Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)

Transkript

1 Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng) Studieplan for arkiv og dokumentbehandling (60 studiepoeng)...1 Innleiing...1 Opptakskrav suttrykk...3 Pensum...3 Presentasjon av emna...3 Arkiv og samfunn (15 studiepoeng)...3 Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving (15 studiepoeng)...4 Arkivbevaring, utvalsteori og metodikk (15 studiepoeng)...4 Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing (15 studiepoeng)...5 Innleiing Arkivstudiet er eit årsstudium (60 studiepoeng) som gjennomførast på deltid over to år. Studiet er delt i fire emne, der emnet Arkiv og samfunn blir handsama i første semester, emnet Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving i andre semester, emnet Arkivbevaring, utvalsteori og -metode i tredje semester og emnet Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing i fjerde semester. Studiet er profesjonsretta og kvalifiserer for leiande arkivstillingar i offentleg og privat verksemd. Undervisinga er lagt opp som vekesamlingar, normalt med fem samlingar i semesteret. I emnet Arkivbevaring, utvalsteori og metode skal studentane gjennomføre ein praksisperiode i ei arkivskapande verksemd der to studentar i samarbeid skal utføre eit praksisprosjekt. Arkiv er eit naudsynt grunnlag for at eit moderne samfunn skal fungere. Privatpersonar, verksemder og organisasjonar skaper arkiv for å dokumentere handlingar, transaksjonar, rettar og plikter. Tilgang til arkiv er eit naudsynt vilkår for innsyn og demokratisk kontroll av styremaktene, og for einskildmenneskets rettstryggleik. Arkiv er også ein føresetnad for dokumentert kunnskap om fortida. Arkiv er prosessbunden informasjon, skapt og forma i bestemte sosiale, forretningsmessige eller administrative samanhengar. Arkivdokumentet er unikt fordi det er spor etter ei spesifikk hending eller transaksjon, og det gir meining berre sett i samanheng med den opphavelege konteksten og andre dokument skapt i same prosessen. Arkiv må dokumenterast på ein slik måte at både dokumenta og kontekstinformasjonen blir bevart. Den generelle arkivteorien har utvikla prinsipp for korleis dette kan gjerast, og det er utvikla norske standardar og verktøy for arkivdokumentasjon og arkivskildring. 1

2 Arkiv som har gått ut av administrativ bruk kan framleis ha stor samfunnsmessig verdi. Bevaring av arkiv skal difor sikre framtidig bruk ved å sikre arkiva mot fysisk og logisk nedbryting. Framvoksteren av elektroniske arkiv har gjort denne oppgåva særleg utfordrande. Dei digitale strategiane for bevaring går ut på å bevare arkivinformasjonen uavhengig av opphavleg programvare og informasjonsberar. Funksjonsbasert utvalsteori dannar eit godt grunnlag for å utvikle samordna planar for arkivdanning og -bevaring som kan sikre at alle vesentlege transaksjonar i ei verksemd blir dokumenterte på ein tilfredsstillande måte. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse. Det er også mogeleg å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Gjennom studiet i arkiv og dokumentbehandling skal studentane tileigne seg grunnleggande kunnskap om korleis arkiv blir danna, ordna og oppbevart. Studiet skal gi naudsynt kompetanse for arbeid innanfor dokumentbehandling, dokumentasjon og arkiv. Dette inneber at studentane tileignar seg kunnskap, dugleik og haldningar slik at dei har: forståing for fagets grunnprinsipp og eigenart, og for koplinga til andre relevante fagdisiplinar innsikt i og dugleik i arkivfunksjonen i offentleg og privat verksemd som skapar arkiv forståing for arkiva sin funksjon etter at dei er gått ut av bruk. Dette inneber forståing for arkiva som verksemdene og samfunnet sitt minne, og som naudsynt føresetnad for historisk funderte undersøkingar og forsking, og for rettsleg dokumentasjon forståing for IT-relaterte problemstillingar som elektronisk saksbehandling og arkivering av digitale dokument Studiet er sett saman av fire emne: Arkiv og samfunn, Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving, Arkivbevaring, utvalsteori og -metode i tillegg til Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing. Arkiv og samfunn omfattar arkivteoretisk forståing av arkivet sine funksjonar, føresetnader for arkivdanning og arkivbruk både i privat og offentleg sektor, arkivhistorie, det sentrale lovverket og arkivhandtering i norsk offentleg forvaltning, samt arkivinstitusjonar sin funksjon som samfunnsinstitusjonar. Arkivteori, arkivsystem og arkivskildring omfattar arkivteori, standardar for arkivdanning og - bevaring, arkiv- og sakssystem, databasar og elektroniske verktøy. Arkivbevaring, utvalsteori og metode omfattar strategiar for bevaring av analoge og elektroniske arkiv, utvalsteori og metodikk, funksjonsanalyse og arkivplan. Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing omfattar regelverk for tilgang og innsyn, kjeldekunnskap, arkivpedagogikk og formidling, fagetiske prinsipp og retningsliner. Studiet er inndelt i emne. Arbeidsmåtane vekslar mellom førelesingar, diskusjonar, sjølvstudium, studiebesøk, øvingar og oppgåver. Som deltidsstudium vil emna bli fordelt på følgjande måte: Emne 1. semester Arkiv og samfunn (15 stp) Skriftleg individuell 6 timars eksamen 2

3 2. semester Arkivteori, arkivsystem og arkivskildring (15 stp) 3. semester Arkivbevaring, utvalsteori og metodikk (15 stp) 4. semester Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing (15 stp) Skriftleg individuell 6 timars eksamen Prosjektoppgåve 3 dagars heimeeksamen Kvart emne blir avslutta med godkjente arbeidskrav og skriftleg, individuell eksamen eller heimeeksamen. suttrykk Det blir brukt ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. sform går fram av skildringa av kvart einskild emne. Pensum Liste over pensumlitteratur blir delt ut ved studiestart. All undervisning er pensum. Presentasjon av emna Arkiv og samfunn (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg grunnleggjande innsikt i arkivteoretisk forståing av arkivet sine funksjonar som dokumentasjon av handlingar og transaksjonar, og i dei sosiale, kulturelle, juridiske og teknologiske føresetnadane for arkivdanning og arkivbruk i privat og offentleg sektor gjennom siste hundreåret med særleg vekt på det juridiske rammeverket for saksbehandling og arkivhandtering i norsk offentleg forvaltning. Studenten skal opparbeide seg ein grunnleggjande kunnskap om arkivet sin funksjon som grunnlag for innsyn og demokratisk kontroll av styresmaktene, som rettsdokumentasjon og kjelde for kunnskap og historisk forståing, og om arkivinstitusjonane sin funksjon som samfunnsinstitusjonar. Arkivforståing Grunnleggjande om norsk arkivhistorie Saksbehandling som utgangspunkt for arkiv Elektronisk medborgarskap og kommunikasjon Juridiske rammeverk og internasjonale standardar Arkiv som organisasjonsminne og samfunnsminne Førelesingar, arbeidssamlingar, diskusjon, sjølvstudium og gruppearbeid. Arbeidskrav Ei gruppeoppgåve skal vere levert til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. 3

4 Gruppeoppgåva skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftleg, individuell 6 timars eksamen. Eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av intern sensor. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving (15 studiepoeng) Studenten skal tileigne seg kunnskap om utviklinga av arkivteori frå 1898 og fram til i dag, og sentrale arbeid av viktige arkivteoretikarar. Studenten skal også skaffe seg god innsikt i dei teoretiske og metodiske prinsippa som ligg til grunn for handtering og dokumentasjon av analoge og elektroniske arkiv både i dannings- og bevaringsfasen, kjennskap til den internasjonale ISO standarden for elektronisk arkivdanning, kunnskap om NOARK-systemet for offentleg arkivdanning og til andre verktøy for dokumentasjon av elektroniske arkiv. Studenten skal vidare tileigne seg kunnskap om bruk av ISAD(G) og ASTA til beskriving av avslutta arkiv. Utviklinga av arkivistikken frå hjelpedisiplin til eigen vitskapleg disiplin Proveniensprinsippet Arkiv - arkivskaparrelasjonar Journalsystem og arkivnøklar Lov- og regelverk for arkivdanning Sak-/arkivsystem, fagsystem og databasar Verktøy for dokumentasjon av databaseuttrekk Arkivordning og arkivskildring Førelesingar, gruppearbeid, diskusjon, arbeidssamlingar og sjølvstudium. Arbeidskrav To individuelle oppgåver skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftleg, individuell 6 timars eksamen. Eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av intern sensor. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Arkivbevaring, utvalsteori og metodikk (15 studiepoeng) Studentane skal opparbeide seg innsikt i teori, metodikk og praksis for fysisk og digital bevaring av arkiv. Dei skal òg skaffe seg god kjennskap til digitale standardar og digitale bevaringsstrategiar. Studentane skal vidare opparbeide seg eit oversyn over utviklinga av utvalsteori- og metodikk frå Schellenberg og fram til i dag, med vekt på funksjonsbasert utvalsteori (functional appraisal), og få god innsikt i norsk bevaringstradisjon. Studenten skal tileigne seg tilstrekkeleg kunnskap i funksjonsbasert metodikk til å kunne gjennomføre funksjonsanalyse av ein organisasjon og utarbeide ein dokumentasjonsstrategi, bygd på teori og metode, for arkivplanlegging. 4

5 Bevaring av analogt arkivmateriale Strategiar for bevaring av elektronisk arkiv Digitalisering som bevaringsstrategi og digitale arkivstandardar Utviklinga av utvalsteori Norsk bevarings- og kassasjonsmetodikk og praksis Regelverk for bevaring og kassasjon Arkivplan Studenten skal gjennomføre eit 3 vekers obligatorisk prosjektoppdrag i ei verksemd. I tillegg kjem førelesingar, diskusjon og sjølvstudium. Arbeidskrav Ei individuell oppgåve skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Det blir gjennomført eit obligatorisk prosjektoppdrag der to studentar i samarbeid skal utføre eit prosjekt i ei verksemd. Prosjektoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. Ekstern sensor deltek i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av intern sensor. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. Tilgjengeleggjering og bruk av arkiv. Etikk og rolleforståing (15 studiepoeng) Studentane skal tileigne seg god kunnskap om arkivets funksjon som grunnlag for demokratisk innsyn og kontroll, for personleg rettstryggleik og kunnskap om fortida. Studentane skal tileigne seg utførleg kunnskap om regelverk for tilgang og innsyn, med særleg vekt på korleis retten til lik tilgang til informasjon for alle grupper kan praktiserast og dei konsekvensane dette har for arkiva sine tenester. Studentane skal vidare tileigne seg kunnskap om erfaringane frå nyare formidlingsprosjekt og bli presentert for ei grunnleggjande innføring i arkivpedagogikk og formidlingsmetodikk, med vekt på utvikling av nettbasert tilgang. Studentane skal tileigne seg god kjennskap til fagetiske prinsipp og retningsliner, og med utgangspunkt i arkivarens posisjon mellom brukar og arkiv leggje vekt på å utvikle ei kritisk rolleforståing. Arkiv som grunnlag for innsyn og demokratisk kontroll Arkiv som rettsdokumentasjon Regelverk for tilgang og innsynsvurdering Kjeldekunnskap Arkivpedagogikk Arkivformidling og nettformidling Yrkesetikk Førelesingar, gruppearbeid, diskusjon og sjølvstudium. 5

6 Arbeidskrav To oppgåver (ei gruppeoppgåve og ei individuell oppgåve) skal leverast til fastsett frist og vere godkjent av faglærar. Arbeidskrav skal vere innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftleg, individuell tre dagars heimeeksamen. Eksamensoppgåva blir vurdert etter ein gradert karakterskala med fem trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteria. Alle oppgåvene blir vurdert av intern sensor. Eit tilfeldig utval på 25 prosent av oppgåvene blir også vurdert av ekstern sensor. 6