MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, møterom 241 Møtedato: Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/19 19/9 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg /19 19/414 Plan for svangerskap fødsel og barsel /19 19/415 Boligpolitisk plan 10/19 12/693 Vedtakskontroll utvalg for omsorg - helse og omsorg 11/19 19/14 Åpen post, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Middag kl I starten av møtet vil det bli orientering om «Helseplattformen». Klæbu, utvalgsleder

2 Sak 7/19 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 27

3 Sak 8/19 Plan for svangerskap fødsel og barsel Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar vedlagte temaplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune inkludert handlingsplan og satsingsområder til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Temaplan svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Saksprotokoll fra ungdommens bystyre Saksprotokoll fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksprotokoll fra Trondheim Studentråd Saksprotokoll fra Mangfoldsrådet Saksopplysninger Saken gjelder Saken gjelder revisjon av Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel og har som mål å gi beslutningsgrunnlag til bruk i politiske og administrative prosesser knyttet til utvikling av svangerskaps- og barselomsorgen. Bakgrunn Rådmannen legger med dette fram Plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Planen er en revidering av planen for perioden Planen skal sikre at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune fyller de behov befolkningen har på området, og at tjenestene i omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lover, forskrifter og retningslinjer. Planen skal bidra til at den gravide, hennes partner og øvrige familie opplever den samlede svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som helhetlig og faglig forsvarlig. Planen beskriver måloppnåelse av tiltakene fra forrige plan, dagens status og utfordringsbilde, satsingsområder og prioriterte tiltak angitt i en egen handlingsdel. Endringer av lover, nye nasjonale og lokale føringer og vedtak er innarbeidet. Side 3 av 27

4 Sak 8/19 Prosess Det har vært nedsatt flere arbeidsgrupper knyttet til samarbeidsprosedyre mellom fastlege og jordmor og utarbeiding av bemanningsnorm i jordmortjenesten. I tillegg har det vært møter med fagutviklere i jordmortjenesten, enhets- og avdelingsledere og fagpersoner i ulike deltjenester. Det har vært gjennomført høringsprosess med hovedtillitsvalgte i Den norske legeforening, Den norske jordmorforening, Delta, Fagforbundet og med Norsk sykepleierforbund. Det har videre vært avholdt innspillsmøter med St.Olavs hospital, med brukere av jordmortjenesten og med innvandrergrupper. Måloppnåelse i temaplan Målene beskrevet i planen er i hovedsak oppnådd. Her beskrives kort måloppnåelse relatert til bystyrets vedtak. Tilby god familieplanlegging gjennom å videreføre arbeidet i Helsestasjon for ungdom (HFU) og øvrig prevensjons- og abortveiledning. De fleste jordmødre og helsesykepleiere i HFU har oppnådd sertifisering for rekvirering og innsetting av langtidsvirkende prevensjonsmidler. HFU har supplert utstyr og utvidet åpningstid. Helsesykepleiere og jordmødre for øvrig har fått økt kompetanse til å rekvirere hormonell prevensjon til kvinner i aktuelle aldersgrupper. Helseopplysningsvirksomhet gjennom gruppe- og web-baserte tilbud videreutvikles. Informasjon om fødsel, amming, det nyfødte barnet og barseltiden gjennom tekst, film og linker til kunnskapsbaserte kilder er lagt på hjemmesiden, og er tilgjengelig også på engelsk og arabisk. Alle brosjyrer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rettet mot småbarnsforeldre er samlet på en egen side for helsestasjonene. Helsestasjonen tilbyr gruppekonsultasjoner ved 4 uker, 4 og 8 måneders alder. Utvikle kompetansen på ulike samtalemetoder 10 jordmødre og 39 helsesykepleiere har gjennomført EPDS-kurs, mens henholdsvis åtte jordmødre og åtte helsesykepleiere mangler kompetansehevingen. Veiledning er opprettholdt gjennom kontinuert avtale med Lade behandlingssted. Det er ikke gjennomført kompetansetiltak på TWEAK. Åtte helsesykepleier har gjennomført omfattende kurs i tidlig samspill NBO. Legge til rette for tidlig utskriving etter fødsel gjennom god rutine-, kapasitets- og kompetanseutvikling Tiltaket innebærer tidlig hjemmebesøk av kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel. Omforent barselforløp mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene er godkjent og iverksatt. Det er iverksatt prosjekt i 2018 for gradvis implementering av tidlig hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskriving fra sykehuset. Videreutvikle samhandling internt i kommunen og mellom kommunalt nivå og St. Olavs hospital. Prosedyren for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner/jordmødre er revidert. Samarbeidsarena mellom fastleger og helsestasjonene etableres i På initiativ fra kommunen i 2016/17 ble det utprøvd en overordnet samarbeidsarena med aktuelle avdelinger ved St.Olavs hospital. Det var ikke ønske om videreføring fra St.Olavs hospital. Det var enighet om heller å styrke fagrådene. St.Olavs hospital har fortsatt å arrangerer faglige samarbeidsmøter med jordmødre i alle kommuner i nedslagsfeltet to ganger årlig, og kommunens jordmødre har deltatt i disse. Side 4 av 27

5 Sak 8/19 Bidra til utvikling av og tilrettelegging for felles utvikling av elektronisk samhandling mellom jordmor og helsestasjon, fastlege og St. Olavs hospital Elektronisk kommunikasjon om felles pasienter/brukere etablert mellom alle helsestasjoner inkludert jordmødre, fastleger og St. Olavs hospital og følger avtale mellom Dnlf Trondheim og Trondheim kommune. Tjenesten deltar i utviklingsprosesser knyttet til Helseplattformen. Forbedret bruk av avviksmeldingssystemet Internt avviksmeldingssystem er revidert, det arbeides for økt og riktig bruk i tråd med rutiner og enheters bruk av systemet følges opp årlig gjennom resultatsamtaler. Kommunale enheter melder avvik i samhandlingen med fastlegene via dette systemet. ELS videresender det til legen/legesenteret for uttalelse. Fastlegene kan melde avvik/forbedringsforslag på e-post til ELS legetjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no. Videreføre samarbeidet med Amathea, SMISO, Lade behandlingssenter og andre Samarbeidsavtalene er kontinuert i planperioden. Avtale med Lade behandlingssenter er revidert i Legge til rette for nytenkning og innovasjon for brukermedvirkning Helseopplysningsmetodene er supplert med Web-baserte kurs for fødselsforberedelse og barsel. Brukermøte ble arrangert som del av planarbeidet både i 2015 og Brukerundersøkelse ble utsatt til 2019 pga. mange endringer i tjenesten i 2017/18. Fra februar 2019 sendes brev til brukere via sikker digital postkasse Digipost direkte fra helsestasjonenes fagprogram HsPro. Bidra til at ansatte som er gravide kan fortsette i jobb Arbeidsmiljøenheten/bedriftshelsetjenesten (AME) følger opp gravide og deres ledere som tar kontakt, gjennom dialog og besøk på arbeidsplassen. Det gis råd om tilrettelegging og om forebyggende aktivitet. Sørge for at familier med funksjonshemmede barn og andre grupper med særlige behov får et tilrettelagt tilbud både under svangerskapet og etter fødselen. Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin gir rask tverrfaglig og bred veiledning ved eventuell påvist risiko for eller påvist utviklingsavvik. Det er ikke rutiner for kontakt med kommunehelsetjenesten. Ved informasjon til Trondheim kommune om risiko for/påvist utviklingsavvik i svangerskap/hos barn vil de samlede helse- og habiliteringstjenester tilrettelegge med tjenester og tiltak tilpasset risiko og fødselsutfall, både for barnet, den gravide og familien. Bystyret ønsker at alle som ønsker det skal få tilgang på jordmor i svangerskapsomsorgen, og det er viktig at tjenesten organiseres slik at dette tilstrebes. Dette betyr at antall jordmor konsultasjoner per gravid må vurderes. Arbeidet med vurdering av oppgaver og endring av organisering i kommunen startet i 2017 og er supplert med arbeid knyttet til bemanningsnorm høsten Venteliste hos jordmor ble avviklet i desember Arbeidet beskrives nærmere under utfordringer og i handlingsdelen i planen. Bystyret mener arbeidet med ammekyndige helsestasjoner er viktig, og at dette arbeidet må videreføres. Det er viktig med et godt samarbeid med frivillige organisasjoner som ammehjelpen m.m, og særlig når de fødende utskrives tidligere. Side 5 av 27

6 Sak 8/19 Trondheim kommune ble i 2015 sertifisert som Ammekyndig helsestasjon av Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA). Informasjon om Ammehjelpen gis i svangerskap og ved hjemmebesøk, og ligger på våre nettsider. Sikre at alle i svangerskapsoppfølging enten det er hos jordmor eller hos fastlege blir stilt spørsmål om vold i nære relasjoner. Sikre god opplæring om vold i nære relasjoner til alt helsepersonell som jobber med svangerskapsomsorg og barsel. Retningslinjen for svangerskap har sterk anbefaling om at helsepersonell spør alle gravide om vold, både nåværende og tidligere erfaringer og gir praktisk veiledning for hvordan dette kan gjøres. Veileder til helsekortet omhandler kjønnslemlestelse. Trondheim kommune har utviklet og tilbudt et lokalt kurs for fastleger og jordmødre på avdekking og håndtering av rus/vold i svangerskapsomsorgen. Fastlegene har mottatt et honorar/stipendium for å delta, som delvis dekning av kostnader i praksis. Tredve leger og 16 jordmødre deltok i Rutiner og prosedyrer utviklet for leger/jordmødre er implementert hos jordmødre. En av bydelene har gjennomført kurset Bryt voldsarven. Utfordringer i kommende planperiode og forslag til tiltak Fylkesmannens tilsyn med svangerskaps- og barselomsorgen i 2018 viste at kommunen hadde utfordringer knyttet til manglende mulighet for oppfølging ved jordmor, manglende identifisering av prioriterte grupper, mangelfull barselomsorg fra jordmor og manglende oppfølging av samhandling mellom jordmor og fastlege. Dette utgjør en del av utfordringsbildet beskrevet under og i handlingsdelen. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2018 vektlegger fokus på levevaner for den gravide og tidlig livsstilssamtale, medvirkning, vold/rus/alkohol i svangerskapet og rask konsultasjon etter kontakt med helsetjenesten, noe som både helsestasjonene og fastlegene må innfri. Høyere alder for fødende, høyere forekomst av livsstilssykdommer, større mangfold med multietnisitet og -kulturell bakgrunn og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten etter fødsel krever mer og tettere oppfølging fra primærhelsetjenesten. I dette ligger også muligheter for utjevning av sosiale forskjeller i helse og reduksjon i overføring av levekårsutfordringer. For å tilby god kvalitet i svangerskap- og barseltid er god samhandling mellom aktørene på kommunalt nivå og mellom kommunale aktører, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner/stiftelser viktig. Prosedyre for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner med jordmødre vil være et viktig instrument, og må implementeres og følges blant annet gjennom møtearena mellom aktørene. Elektronisk kommunikasjon mellom aktører er etablert, og i planperioden må det arbeides for videreutvikling frem mot avklaring av og eventuelt etablering av Helseplattformen. For samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er fagrådsstrukturen som er etablert det viktigste instrumentet på systemnivå. Brukermedvirkning og innflytelse på oppfølgingen vil både være en metode og et mål, og vil representere en utfordring som må møtes med både økt kunnskap og trening. Medvirkning på systemnivå i helsetjenester i kommunal sektor er i liten grad implementert og bør utprøves. Side 6 av 27

7 Sak 8/19 Tjenestenes relevans for og aktive bidrag til barn, kvinner og familiers utvikling er avhengig av gode relasjoner og kommunikasjonsformer som er tilpasset både risiko og utfordringer knyttet til helsemessig og sosial situasjon, kunnskapsnivå, språklig og kulturell bakgrunn mm. Det må derfor kunne tilbys ulike samtaleteknikker og helsepedagogiske metoder. Det vil også kreve aktiv og kunnskapsbasert bruk av tolk. Arbeidet overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukende foreldre er omorganisert og det er behov for å konsolidere dette i kommende planperiode både gjennom kommunikasjons-, kartleggings- og intervensjonsmetoder. Tjenestene bør også være oppmerksomme på andre utsatte grupper som kan ha behov for lignende sammensatte tilbud. Arbeidet er kompetanse- og ressurskrevende og vil bli fulgt med nødvendige tiltak. Gravides rett til å velge kontroller og oppfølging hos fastlege og/eller jordmor vil bli fulgt opp med informasjon og rask tilgang til tjenestene. Hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel er iverksatt og vil bli trappet opp. Tilbudet kvalitetssikres gjennom kompetansepåfyll, omforente rutiner og prosedyrer og god samhandling mellom aktørene. Dette inngår også i arbeidet med Ammekyndig helsestasjon, som har egen tiltaksplan knyttet spesielt til kompetansepåfyll. Fra nasjonalt hold forutsettes det at kommunen har god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn og vurderer og utformer tjenestene etter dette. Journalbasert informasjon anses å være en viktig kilde til dette og det vil i planperioden vurderes hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og aborter foregår på ulike arenaer for ulike aldersgrupper, og flere yrkesgrupper er involvert. Helsestasjon for ungdom står sammen med skolehelsetjenesten sentralt i arbeidet i de yngre aldersklasser, mens fastleger tilbyr tjenester for voksne. Det er initiert et samarbeid med Studentsamskipnaden med tanke på samarbeid opp til alder 24 år. I planperioden vil dette initiativet følges opp og andre aktører også bli inkludert for å finne hensiktsmessig ansvars- og arbeidsfordeling. Handlingsdel Planen bygger på periodemål for OU i handlings- og økonomiplan På bakgrunn av disse og utfordringsbildet er de følgende tiltaksområdene vektlagt, med tiltak hvor ansvarlige og tidsperspektiv for gjennomføring er gitt i planen. God samhandling mellom aktørene i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere Implementere prosedyre for samarbeid fastlege helsestasjon/jordmødre Følge opp implementering av rutiner/prosedyrer for oppfølging av brukere gjennom ressursteam Utvikle og implementere rutiner/prosedyrer for samarbeid jordmødre helsesykepleiere i helsestasjon 0-5 Gjennomføre felles kompetansetiltak jordmødre, helsesykepleiere, helsesekretærer og fastleger Sikre kontinuitet og kvalitet for den gravide/barselkvinnen, gjennom elektronisk og øvrig kommunikasjon Bidra til hensiktsmessig bruk av Fagrådene Bidra til utvikling og implementering av nye, felles bruker/pasient/pakkeforløp Bruke avviks/forbedringsmeldingssystemene Side 7 av 27

8 Sak 8/19 Kontinuere samarbeidet med Amathea og SMISO Kontinuere avtale med Lade behandlingssenter Gravide og barselkvinner kan ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølging Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelse Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Kompetansetiltak knyttet til Ammekyndig helsestasjon (se eget pkt) Teste ut brukerråd i helsestasjon 0-5 år Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Helsetjenesten benytter ulike helsepedagogiske metoder i svangerskapsomsorgen De webbaserte tilbudene revideres og suppleres. Gruppebaserte tilbud i svangerskap utredes med tanke på spesielle grupper Jordmødre, fastleger og helsesykepleiere deltar på kompetansehevende kurs i og tar i bruk metoder som motiverende intervju, EPDS, TWEAK, NBO, gruppebasert pedagogikk, bruk av digitale verktøy i helseopplysning, konsultasjonsteknikk, inkludert den vanskelige samtalen Rus og vold i graviditet og barseltid avdekkes og følges opp Kontinuere kurstilbud til fastleger og andre ansatte i BFT omkring avdekking og tiltak i forhold til rus og vold Utsatte grupper av gravide, barselkvinner og deres barn og familier får utvidet tilbud tilpasset behov Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Rutine for plassering i oppfølgingsgruppe utvikles og implementeres Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Kontinuere bruk av EPDS Prosedyrer for samarbeid og samhandling implementeres Kartleggingsverktøyet EPDS brukes i graviditet og barsel og evalueres Metoden brukes etter vedtatte rutiner/prosedyrer Avklare metoden for og gjennomføre evaluering av bruken av EPDS Gravide kan velge om kontroller og oppfølging skal foregå hos jordmor, fastlege eller i en kombinasjon av disse Sørge for at gravide tilbys konsultasjon innen en uke etter henvendelse Revisjon av felles webside for fire bydelers helsestasjon 0-5 år, med informasjon om både svangerskap- og barseltid. Alle barselkvinner tilbys ett hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning Opptrapping hjemmebesøk Kompetansepåfyll, faglige rutiner og prosedyrer utvikles og revideres fortløpende og implementeres. Trondheim kommune fortsetter å ha Ammekyndige helsestasjoner Nødvendige kurs for sertifisering gjøres tilgjengelig for jordmødre, helsesykepleiere og helsesekretærer Side 8 av 27

9 Sak 8/19 Helsetjenesten har på befolkningsnivå god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn Journalprogrammet Hspro s statistikkmodul benyttes Indikatorer for tjenesten (på individ og systemnivå) utvikles og implementeres innenfor de rammer som HsPro gir Analyse av og oppfølging av indikatorer for tjenesten Deltagelse i arbeidet med Helseplattformen TK tilbyr god familieplanlegging til alle aldersgrupper og reduserer antall uønskede svangerskap og aborter HFU kontinuerer god prevensjons/abortveiledning, med god tilgjengelighet Det iverksettes en utredning hvor skolehelsetjenesten og andre aktørers arbeid med familieplanlegging / prevensjons/abortveiledning i alle aldre kartlegges og vurderes i forhold til målsettingene, med anbefalinger for fremtidig fordeling av oppgaver TK tilrettelegger for at gravide kan fortsette i jobb Ledere tilrettelegger arbeidet slik at gravide kan fortsette i jobb Uttalelser fra rådene Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel har vært behandlet i Ungdommens bystyre, Studentrådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Mangfoldsrådet. Ungdommens bystyre er enig i rådmannens forslag, og synes det er positivt at det er lagt til rette for dialogmøter. Trondheim Studentråd støtter forslaget om å utvide målgruppen til Helsestasjon for Ungdom slik at også studenter kan benytte seg av tilbudet. En utvidelse for studenter opp til 24 år er spesielt viktig, og noe Studentrådet håper vil bli prioritert i denne planperioden. Studenter er en risikogruppe for seksuell uhelse, og det å få muligheten til å benytte deg av helsestasjon for ungdom vil være et godt tiltak. Studentrådet oppfordrer til at samarbeidet med Sit intensiveres, og at det utarbeides en finansieringsmodell slik at tilbudet utvides. For eksempel kan man se på om studenter kan benytte seg av andre helsestasjoner i byen. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne tar planen til orientering og understreker viktigheten av å støtte opp og utvikle gode tilbud for foreldre med nedsatt funksjonsevne og forutgående svangerskap. Mangfoldsrådet støtter rådmannens innstilling i saken. Saken er satt opp til behandling i Fellesnemnda for Klæbu og Trondheim kommuner Protokollen fra behandlingen vil bli ettersendt til bystyrets behandling av saken. Økonomiske konsekvenser for kommunen De økonomiske konsekvensene av planen dekkes dels av eksisterende økonomiske ramme. Kostnader ut over dagens ramme forventes dekket ved eksterne prosjektmidler. Dersom det viser seg at eksterne prosjektmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke overskytende kostnad, vil Side 9 av 27

10 Sak 8/19 rådmannen komme tilbake til dette i arbeidet med handlings- og økonomiplanen for Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken antas ikke å ha konsekvenser for klima og det ytre miljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Tiltakene vurderes å ha stor positiv betydning for arbeidsmiljøet ved økt satsing på rekruttering, kompetanse, samhandling og fagutvikling. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen mener at innspillene fra råd og utvalg er ivaretatt i forslaget til ny temaplan for svangerskap, fødsel og barsel utover at man ikke har innarbeidet spesifikke tiltak i svangerskap og barsel for foreldre med nedsatt funksjonsevne. Rådmannen mener at det allerede er en rekke tiltak på plass overfor enkelte grupper av foreldre med nedsatt funksjonsevne, men vil i planperioden søke å avklare ytterligere tiltak. Rådmannen mener at foreliggende plandokument vil sikre faglige og forsvarlige tjenester for målgruppene og tilrår bystyret å gi sin tilslutning til foreliggende plandokument med konkret handlingsdel. Side 10 av 27

11 Sak 9/19 Boligpolitisk plan Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Utvalg for omsorg tar Boligpolitisk plan 2019 med fem vedlegg til orientering. 2. Utvalg for omsorg slutter seg til at boligpolitisk plan skal være Trondheim kommunens strategiske plandokument for den generelle og sosiale boligpolitikken til orientering. Planen rulleres i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan: utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligbygging i markedet (jf strategi 1-3) program for kommunalt disponerte utleieboliger som har som formål å være en anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger (jf strategi 5-4). Handlingsdelene rullerer hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 3. Utvalg for omsorg slutter seg til følgende mål og strategier som retningsgivende for den generelle og sosiale boligpolitikken i nye Trondheim kommune fra : 1. MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. STRATEGIER: 1-1 Prognostisering av boligbehov Boligbyggebehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen relativt lik de 10 siste års vekst. Måltall for årlig boligproduksjon innarbeides i det foreslåtte utbyggingsprogrammet (jf vedtak 1 og 1-3). 1-2 Familieboliger Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal det drøftes ulike tiltak som skal sikre bygging av gode familieboliger som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. 1-3 Utbyggingsprogram Det skal utarbeides et utbyggingsprogram (jf vedtak 2, kulepunkt 1). Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av Side 11 av 27

12 Sak 9/19 kommunal teknisk og sosial infrastruktur. 1-4 Kommunen kartlegger behovet for offentlige investeringer Ved behandling av reguleringsplaner skal kommunen ta en aktiv rolle med å kartlegge behovet for kommunale, regionale eller statlige investeringer, der dette fremstår som uavklart. 1-5 Prioritering av kommunale ressurser for å nå miljømål Trondheim kommune skal gjennom sine planressurser, økonomiske prioriteringer og gjennomføringspolitikk bidra til at måltallet for boligproduksjonen nås. Innsatsen skal særlig innrettes mot områder av byen som bidrar til å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Nullvekstmålet skal da vektlegges. 1-6 Forskuttering av infrastruktur I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes dersom dette er nødvendig for å utløse ønsket boligbygging i transformasjonsområder. 2. MÅL FOR KVALITET I BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. STRATEGIER: 2-1 Tilgjengelige boenheter Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å sørge for at bygningsreglene skjerpes slik at det stilles krav om flere tilgjengelige boenheter og at det åpnes for å registrere informasjon i matrikkelen om hvilke boliger som er en tilgjengelig boenhet. Trondheim kommune skal innenfor rammen av plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter fortsatt arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boligenheter i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side 2-2 Aktuelle drøftingstema i ny Kommuneplanens arealdel Ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel skal følgende problemstillinger drøftes særlig og vurderes inntatt: utfordringer som følger av en stadig tettere by, herunder skal erfaring fra områdeløftarbeidet bringes inn i et forebyggende perspektiv minstestørrelser for boliger, eventuelt avgrenset til visse områder avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser. 3. MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. STRATEGIER: 3-1 Skatt på bolig Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt bidra til et større profesjonelt leiemarked. Side 12 av 27

13 Sak 9/ Grunnlån til profesjonelle utleiere Formannskapets vedtak av om å tilby Husbankens grunnlån for å fremme profesjonell privat utleie skal iverksettes. Ordningen skal prioriteres i nye utbyggingsområder og inngå i program for kommunalt disponerte utleieboliger. 3-3 Startlån Startlån skal brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe egen bolig gjennom å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen. 3-4 Leietakers kjøp av kommunal bolig Ordningen der leietaker i kommunal utleiebolig i borettslag eller seksjonssameie kan kjøpe sin bolig til takstpris videreføres, uten gjeldende rabattordning på kroner. 3-5 Husbankens bostøtte Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om at boutgiftstaket for bostøtten heves slik at det aksepteres boutgifter som er bedre i samsvar med prisene i markedet. 3-6 Studentboliger Trondheim kommune skal støtte Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning ved å: dokumentere og formidle behov for tilskudd til Sit overfor staten og anmode om forbedringer i tilskuddsordningen for studentboliger benytte kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Sit når Sit ønsker dette praktisere lempninger fra enkelte kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger 3-7 Beboereide omsorgsboliger Beboereide omsorgsboliger som er finansiert med investeringstilskudd fra Husbanken skal ha en tidsubegrenset prisregulering og tilvisningsrett, slik at tilskuddet kommer til gode for fremtidige kjøpere. 3-8 Kommunal boligrådgivning Trondheim kommune skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved kjøp av bolig. 4. MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning. STRATEGIER: 4-1 Leilighetsfordelingsnorm Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det vurderes å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Det skal vurderes om normen skal særlig hensynta behovet for sentrumsnære familieboliger og at en gitt andel av disse skal ligge på bakkeplan. 4-2 Sentrumsnære studentboliger Side 13 av 27

14 Sak 9/19 Trondheim kommune skal medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger. 4-3 Områdemetodikk i studentområder Trondheim kommune ønsker at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Kommunen skal prøve ut «områdemetodikk» som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. 4-4 Lokalisering av kommunale utleieboliger Trondheim kommune sin anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger skal i sterkere grad enn før ivareta levekårshensyn og en bedre spredning av boligmassen. 4-5 Forkjøpsrett for boligsosiale formål Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis en forkjøpsrett. 5. MÅL FOR BOLIGSØKERE MED SÆRLIG BEHOV OG KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. STRATEGIER: 5-1 Midlertidig botilbud Midlertidig botilbud skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slikt opphold skal ikke vare lenger enn tre måneder. Slik det videre følger av Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan , skal: gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud maksimum være 20 dager. den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer i gjennomsnitt ikke overstige en måned. 5-2 Etablering av et vurderingsverktøy Det skal utarbeides et vurderingsverktøy for vurdering av kommunens boligmasse og det skal avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Tilvisningsboliger skal inngå som en del av planleggingen for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. 5-3 Gjennomgang av de kommunale utleieboligene Rådmannen skal foreta en gjennomgang av den kommunale disponerte boligmassen for å vurdere boligenes egnethet og lokalisering. 5-4 Program for kommunale utleieboliger Det skal utarbeides et Program for kommunalt disponerte utleieboliger (jf vedtak 2, kulepunkt 2). Dette skal angi et samlet måltall og skal i tillegg gi en fremstilling av hvilke typer boliger som skal anskaffes (størrelse, utforming, beliggenhet eierform m.v.) SAKSUTREDNING Side 14 av 27

15 Sak 9/19 Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til Boligpolitisk plan 2019 Vedlegg 2: Evaluering av Trondheim kommunes Boligprogram Vedlegg 3: Notat om levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv Vedlegg 4: Rådmannens vurdering av høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 5: Høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 6: Protokoller fra rådsbehandlinger om Boligpolitisk plan 2019 *Navnet er nå endret til Boligpolitisk plan Saken gjelder Rådmannen i Trondheim kommune har utarbeidet forslag til Boligpolitisk plan 2019 (vedlegg 1). Boligpolitisk plan er et strategidokument for den generelle og sosiale boligpolitikken. Planen inneholder fakta og drøftinger innenfor et bredt spekter av boligpolitikken. Det er planens mål og strategier som foreslås vedtatt i forbindelse med denne saken. Etter behandling i bystyret vil Rådmannen gjøre tilpasninger i planens drøftinger i tråd med vedtakene. 2. Bakgrunn Foreliggende forslag til Boligpolitisk plan 2019 har bakgrunn i Planstrategi for Trondheim kommune (bystyresak 175/16, vedtatt ). Boligpolitisk plan 2019 erstatter tidligere Boligprogram Vedtakene fra forrige boligprogram gjelder fremdeles i den utstrekning nye politiske vedtak ikke gir endrede føringer. Arbeidet med boligpolitisk plan har vært et samarbeid mellom flere sektorer i kommunen, og det er gjennomført en bred intern høring. I anledning utarbeidelse av planen har det vært gjennomført oppstartsmøte med deltakelse fra politikere og aktører fra bygge- og utleienæringen, presentasjon i formannskapets onsdagsmøte og deltakelse i storbrukermøtet mellom Rådmannen og aktører i byggenæringen. Boligpolitisk plan har vært ute på høring og offentlig ettersyn. Det er mottatt høringsinnspill fra ni ulike aktører. Høringsuttalelsene og rådmannens merknader følger vedlagt saken (vedlegg 4 og 5). Innkomne merknader har resultert i at nye tema er inntatt i planen og at drøftingene har fått en større dybde. Rådmannen oppfatter at høringsprosessen har gitt planen vesentlig merverdi. En viktig rettesnor for arbeidet har vært foreliggende politiske styringssignaler for boligpolitikken fra statlig, regionalt og lokalt nivå. Videre har det har vært fanget opp politiske signaler underveis. Etter at planen ble sendt på høring, vedtok bystyret at Rådmannen i boligpolitisk plan skulle utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke en større andel av boutgiftene for enkelte grupper (bystyresak 62/18, vedtatt ). Bakgrunnen for vedtaket er at mange husstander har høye boutgifter, selv etter å ha mottatt Husbankens bostøtte. I boligpolitisk plan har Rådmannen vist de økonomiske konsekvensene av å etablere en kommunal bostøtteordning som kompenserer for svakhetene i Husbankens bostøtte. Rådmannen vil imidlertid ikke tilrå en kommunal bostøtteordning siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Videre ble ved Bystyrets behandling av kommunens budsjett for 2019 fattet verbalvedtak som også har betydning for boligpolitikken (bystyresak 5/19, vedtatt ). I verbalvedtak nr. 31 ber bystyret Rådmannen om å fremme en sak for bystyret som viser hvordan tomgangstapet i kommunale utleieboliger kan reduseres ved blant annet å la flere bo i leilighetene. Side 15 av 27

16 Sak 9/19 I verbalvedtak nr. 52, punkt 1, mener bystyret at kommunale utleieboliger ikke skal forbeholdes såkalte vanskeligstilte, men også være et tilbud for personer som ikke ønsker å kjøpe egen bolig. I Verbalvedtak nr. 52, punkt 2, bes Rådmannen om å utrede hvordan kommunen kan etablere eller bidra til å etablere en boligsektor for rimelige utleieboliger med nøktern standard, som kan være et alternativ til det kommersielle boligmarkedet. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert om verbalvedtakene bør ivaretas gjennom boligpolitisk plan, siden disse reiser prinsipielle spørsmål som naturlig kan avklares i et slikt strategidokument for boligpolitikken. Verbalvedtak 52 om å ikke forbeholde kommunale utleieboliger til vanskeligstilte bryter med gjeldende politikk. Det kan derfor være problematisk å ikke se hen til dette i boligpolitisk plan. Rådmannen har likevel valgt å ikke innarbeide disse vedtakene i boligpolitisk plan ut fra summen av tre momenter. For det første har planen vært på høring og offentlig ettersyn uten at disse til dels prinsipielt viktige temaene er berørt. Det kan derfor fremstå som uryddig å innarbeide dette nå. For det andre krever problemstillingene til dels inngående drøftinger som Rådmannen vil behøve noe tid på å utrede og som i sitt omfang fordrer egne saksfremlegg. For det tredje har bystyret ikke bedt om at verbalvedtakene skal svares ut gjennom boligpolitisk plan. Rådmannen vil høsten 2019 fremlegge saker for politisk behandling som svarer ut ovennevnte verbalvedtak. Etter at boligpolitisk plan ble lagt ut på høring i Trondheim kommune har Rådmannen involvert Klæbu kommune i arbeidet med boligpolitisk plan, slik vedtak fra formannskapet om høringen anviser. Dette har blitt ivaretatt gjennom at en administrativ representant fra Klæbu har fulgt arbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Boligpolitisk plan er sendt ut til Klæbu kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet, i tillegg til at den legges fram for utvalg for omsorg. Rådmannen i Trondheim kommune har mottatt uttalelser om boligpolitisk plan fra ulike kommunale råd. Protokoller fra rådene følger vedlagt saken (vedlegg 6). Mangfoldsrådet har uttalt seg både til rådmannens høringsutkast og til det planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. De øvrige rådene har uttalt seg bare til planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. Nedenfor gis det et sammendrag av rådenes uttalelser til boligpolitisk plan og rådmannens vurderinger av disse. I den grad rådenes uttalelser er tråd med boligpolitisk plan, er disse som hovedregel ikke gjengitt. Fremstillingen er gjort summarisk for hvert råd. KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (Trondheim kommune) Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sin uttalelse legger vekt på viktigheten av at boligpolitikken sikrer alle, uansett funksjonsnedsettelse, skal ha retten til å velge boform og -sted (sak 20/19, vedtatt , vedlegg 6.1). Rådmannen er enig i dette. Videre anser rådet det som viktig at personer med nedsatt funksjonsevne med varige behov for bolig har tidsubegrensede leiekontrakter. Rådmannen presiserer at dette er gjeldende praksis for personer med utviklingshemming. Rådet mener også at fastsettelse av husleie bør beregnes slik at vedlikeholdskostnadene holdes innenfor de ulike boligkategoriene. Rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å operere med ulike nivåer for husleie basert på forventede vedlikeholdskostnader. Ulike brukergrupper Side 16 av 27

17 Sak 9/19 for kommunalt disponerte utleieboliger har ulike behovs- og bruksmønster, og dette gjør det krevende å gjennomføre en slik husleiemodell i praksis. En slik finmasket husleiemodell kan også slå uheldig ut, da husleien i en liten portefølje i større grad påvirkes av brukerne og enkelthendelser. Rådet er opptatt av at det ikke samles for mange boenheter for personer med nedsatt funksjonsevne på en plass, og ønsker derfor å begrense dette til maksimalt 5-6 boenheter samlet. Rådmannen i Trondheim kommune viser til bystyresak 144/05 hvor vedtakspunkt 3 omtaler at nye bofellesskap maksimalt kan inneholde 9 leiligheter. I tillegg sier vedtakspunkt 4 i bystyresak 168/10 at antallet leiligheter i bofellesskap må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra behov som til enhver tid er gjeldende, og at de skal ivareta både brukere og ansattes behov for trygghet og stabilitet. Rådet ber om at boligtilskuddene fortsatt prioriteres til målgruppene i kommunens økonomiplan. Videre bemerker rådet at kommende budsjett må prioritere tilskudd til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Rådmannen er enig i at tilskuddene må prioriteres de med størst behov. Rådet ber også om statusoppdatering for kommunens arbeid vedrørende behovskartlegging og planlegging samt inkorporering i planer og budsjett. Rådmannen vil vise til at boligpolitisk plan foreslår et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger, men disse er ikke utarbeidet ennå. Tiltak foreslått i disse programmene vil eventuelt bli innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan. Rådmannen oppfatter at rådet også ønsker en orientering om hvordan Rådmannen kan redusere FDV-kostnader gjennom anbudsprosessen. Rådmannen vil opplyse om at kommunen etterstreber blant annet et materialvalg med lang levetid for å redusere vedlikeholdskostnadene. MANGFOLDSRÅDET (Trondheim kommune) Mangfoldsrådet sin første uttalelse gjelder høringsutkastet (sak 10/18, vedtatt , vedlegg 6.2). Det har blitt foretatt en del omarbeidelse av planen som en følge høringen, men rådets uttalelse er også relevant etter dette. Mangfoldsrådet mener at det er positivt at Trondheim kommune tar grep om boligutviklingen i byen for å sikre tilstrekkelige nye boliger, god variasjon i boligtyper en god sosial profil. Rådet vektlegger en stabil boligbygging og at det bygges flere boliger per år. Rådmannen i Trondheim kommune mener behovet for boligbygging bør utledes av befolkningsprognoser (jf strategi 1-1). Videre peker rådet på et riktig boligtilbud til alle grupper, både i eie og leiemarkedet. Rådmannen påpeker i planens pkt svakheter i det private leiemarkedet og foreslår skattemessige tiltak (jf strategi 3-1) og Husbankens grunnlån til profesjonelle utleieaktører (jf strategi 3.2). Rådet peker på en god boligmiks og integrering. Rådmannen vil bemerke at boligpolitisk plan gjennom flere strategier legger til rette for en slik politikk. Eksempelvis foreslås det en leilighetsfordelingsnorm for å styre boligsammensetning (jf strategi 4-1), at lokalisering av kommunale utleieboliger i større grad skal ivareta levekårshensyn (jf strategi 4-4) og forkjøpsrett til boligsosiale formål (jf strategi 4-5). Rådet foreslår at kommunen skaffer seg rett til inntil 15 prosent av boligene i nye utbyggingsområder. Rådmannen mener dette er forhold som først bør vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel. Side 17 av 27

18 Sak 9/19 Mangfoldssrådets andre uttalelse gjelder planforslaget etter utarbeidelse av høringsuttalelser (sak 18/19, vedtatt , vedlegg 6.3). Rådet anfører at gjeldende leie-til-eie-modell fungerer godt og må styrkes. Rådmannen legger til grunn at alle beboere i kommunalt disponerte borettslags- og eierseksjonsboliger som hovedregel kan få kjøpe den boligen de leier. Dette er implementert som gjeldende praksis og det er vanskelig å se hvordan ordningen kan styrkes utover dette siden kommunen kun styrer tilbudet. TRONDHEIM ELDRERÅD Trondheim eldreråd viser til at Trondheim kommune er medlem i FN-prosjektet Aldersvennlige byer, men at dette ikke er omtalt i planen (sak 23/19, vedtatt , vedlegg 6.4). Rådmannen vil opplyse om at aldersvennlig by i dette programmet er definert som et inkluderende og urbant miljø som fremmer aktiv aldring. Det er skissert et rammeverk til bruk i vurderingen av en bys aldersvennlighet. Dette omfatter: utendørsområder, bebyggelse, transport, bolig, respekt og sosial inkludering, deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, kommunikasjon og informasjon, samt sosial og helsetjenester. Etter Rådmannens syn er det viktig at de hensyn som programmet skal ivareta implementeres i den løpende bolig- og byutviklingen. Rådmannen i Trondheim kommune ser derfor, i likhet med eldrerådet, at programmet er relevant tema for boligpolitisk plan og vil omtale dette i planen. TRONDHEIM STUDENTRÅD Trondheim studentråd ønsker med sin uttalelse å foreslå tiltak som støtter arbeidet med studentboligbygging lettere, spesielt i nærheten av Gløshaugen (sak 10/19, vedtatt , vedlegg 6.5). Studentrådet verdsetter kommunens ønske om å bidra til at Studentsamskipnaden (Sit) når sitt mål om dekningsgrad for studentboliger på 20 %, men er kritisk til at boligpolitisk plan er tilbakeholden med å bruke verktøyene som rådet mener kommunen har for å støtte opp om nye studentboliger. Studentrådet mener at kommunen burde gi Sit tomtestøtte og fritak for eiendomsskatt. Rådmannen har drøftet dette under planens pkt , men vil ikke anbefale slik støtte. Dette er først og fremst fordi det er ønskelig at slik type støtte er transparent og lett å identifisere. Fritak for eiendomsskatt krever en endring av kommunens retningslinjer for eiendomsskatt. En slik endring av retningslinjene vil åpne opp for at flere grupper skal ha fritak for eiendomsskatt. Rådmannens drøfting kommer frem til at et slikt fritak ikke vil bidra til flere studentboliger. Rådmannen i Trondheim kommune vurderer dessuten på generell basis at det i så fall er mer hensiktsmessig å gi målrettede tilskudd, i form av for pengestøtte, fremfor å etablere en praksis som maskerer de reelle kostnadene for kommunen. UNGDOMMENS BYSTYRE Ungdommens bystyre sin uttalelse stiller seg positiv til det de omtaler som en meget bra plan (sak 11/19, vedtatt , vedlegg 6.6). Ungdommens bystyre er opptatt av gode uterom, tilgang til grøntarealer og godt tilrettelagte familieboliger, og synes at fokuset på sentrumsnære og flere studentboliger er bra. Ungdommens bystyre er også opptatt av god klimapolitikk og at kommunal planlegging ivaretar nullvekstmålet og etterlyser en vurdering av om dette er ivaretatt gjennom tilrettelegging for nye boliger langs kollektivnett. Rådmannen presiserer at boligpolitisk plan ikke er en arealplan. Det er derfor ikke gjort inngående vurderinger av tema som tilhører kommuneplanens arealdel. Planen bestiller utarbeidelse av handlingsdeler, hvorav et Side 18 av 27

19 Sak 9/19 utbyggingsprogram som skal gå nærmere inn på behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til nye boligområder. Det er naturlig å legge til grunn god klimapolitikk og nullvekstmålet ved prioriteringer som gjøres i utbyggingsprogrammet. Ungdommens bystyre er særlig opptatt av at det legges til rette for at flere unge kan kjøpe sin første bolig i Trondheim. Rådmannen mener at kommunen har begrenset med verktøy for å dempe prisveksten og legge til rette for flere unge kjøpere. Dette er avhengig av tilgang på flere og riktig type boliger. Volumet av nye boliger er i stor grad avhengig av markedet, men kommunen kan gjennom reguleringsplaner være en pådriver for riktig type bolig på riktig sted. Vurdering av hva som er riktig minstestørrelse på boenheter kan være en viktig faktor i denne sammenhengen. Dette drøftes under kvalitetskrav til boliger, bo- og nærmiljø, i planens pkt Fakta 3.1 FORANKRING TIL ANDRE PLANER OG EMPIRISK GRUNNLAG Forslag til boligpolitisk plan viderefører mål om å skape et godt boligtilbud som ivaretar innbyggernes behov og som gir samfunnsmessig gode løsninger. Viktige innfallsvinkler for Rådmannens arbeid med boligpolitisk plan er følgende: Politiske føringer for boligpolitikken fra lokalt, regionalt og statlig nivå. På lokalt nivå er kommuneplanens samfunnsdel sentral. Det er den samme samfunnsdel som gjelder nå som ved forrige boligprogram. Kommuneplanens arealdel (KPA) er også viktig og boligpolitisk plan har ambisjoner både om å bidra til målene i arealdel og gi innspill til kommende arealdel. Det er også tatt hensyn til en rekke temaplaner, handlings- og økonomiplan og enkeltstående politiske vedtak med betydning for boligpolitikken. På regionalt nivå er det vist til felles fylkesplan og interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. På statlig nivå er det vist til statsbudsjettet og meldinger, utredninger, strategier med betydning for boligpolitikken. Evaluering av forrige boligprogram er gjort for å kartlegge oppnåelse av målene. Resultatene viser at det kan være krevende å utøve en boligpolitikk innenfor et markedsstyrt boligmarked. Videre legger staten økonomiske og lovmessige rammebetingelser som ikke nødvendigvis er forenlige med lokalpolitiske mål. Kommunens egen økonomi har også vesentlig betydning. Boligpolitisk plan gir en skjematisk fremstilling av hvordan vedtakene fra forrige boligprogram er fulgt opp i planen. Situasjonen i boligmarkedet, demografi, og sosioøkonomiske ulikheter er kartlagt på et detaljert geografisk nivå og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for planen. Boligpolitisk plan byr på et stort tilfang av statistikk. I mangel av en oppdatert levekårsundersøkelse er det laget et eget notat som viser levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv (vedlegg 3). 3.2 PLANENS NAVN, FUNKSJON OG VARIGHET Trondheim kommune har en 50-årig tradisjon med å utarbeide planer for boligpolitikken. Frem til midten av 1980-tallet omfattet planen bare den generelle boligpolitikken, og kommunen hadde da en sterk styring gjennom plansystemet og som en betydelig aktør i tomtemarkedet. Disse planene het først boligbyggeprogram og senere boligprogram. I takt med kommunenes reduserte markedspåvirkning på den generelle boligforsyningen, økte kommunenes ansvar innenfor den sosiale boligpolitikken. Fra midten av 1990-tallet utøvde ikke Trondheim boligprogrammering i streng forstand, og boligprogrammene fikk mer karakter av å være generelle boligpolitiske strategidokumenter. Side 19 av 27

20 Sak 9/19 For å reflektere at planen nå skal være et mål- og strategidokument for boligpolitikken, foreslår Rådmannen i Trondheim kommune å gi planen navnet Boligpolitisk plan. Planen har vært på høring som Boligpolitisk plan 2018, men siden sluttbehandling forventes i år er planen navngitt Boligpolitisk plan Boligprogram har siden 1980-tallet hatt fire års varighet. De overordnede linjene i boligpolitikken er langsiktige, og planen må forankres til kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Rullering avboligpolitisk plan er en ressurskrevende oppgave. Rådmannen i Tronheim kommune tilrår derfor at planen ikke gis en fast tidsbegrensning, men at det vurderes å rullere boligpolitisk plan i etterkant av at KPS vedtas. 3.3 HANDLINGSDELER TIL PLANEN I tråd med kommunens plansystem foreslår Rådmannen at boligpolitisk plan gis en handlingsdel som rulleres minst hvert fjerde år, representert ved henholdsvis et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Disse vil i større grad samsvare med planene som tidligere ble omtalt som boligprogram. Utbyggingsprogram skal angi hvor utbygging til boliger er forventet gjennomført, til hvilket tidspunkt og med hvilket volum. Behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur for de ulike boligutbyggingsområdene vil bli vurdert. Program for kommunalt disponerte utleieboliger skal angi behov, omfang, kostnad og tidfesting av kommunens egne boligsosiale tiltak knyttet til kommunale utleieboliger, der økonomiske konsekvenser av tiltakene rulleres i handlings- og økonomiplanene. Utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger følger ikke til vedtak parallelt med boligpolitisk plan, men vil bli utarbeidet og forelagt politisk behandling dersom bystyret velger å etablere disse handlingsdelene. 3.4 BEGRUNNELSER FOR PLANENS MÅL OG STRATEGIER Tematisk foreslår Rådmannen fem hovedmål med tilhørende strategier for kommunens boligpolitikk. Disse målene er knyttet til: 1) boligproduksjonens størrelse og lokalisering, 2) kvalitet i bolig, bo- og nærmiljø, 3) boligmarkedene og boligetablering, 4) geografisk fordeling av levekår og integrering, samt 5) boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger. Mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Det er i praksis ikke mulig å bestemme hvor mange boliger som skal bygges i et markedsstyrt boligmarked. Et måltall for boligbyggingen er likevel nødvendig for å dimensjonere hvor mye areal som skal avsettes til boligbygging og som grunnlag for kommunens budsjetter for infrastruktur. Rådmannen i Trondheim kommune tilrår å videreføre praksis med å beregne boligbyggebehovet med grunnlag i befolkningsprognoser der Trondheim tar sin relative del av Side 20 av 27

21 Sak 9/19 veksten i Trondheimsregionen. Måltallet forutsettes innarbeidet i det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Innenfor en fortettingsstrategi kan det være utfordrende å legge til rette for barnefamilier. Dersom personer med arbeidssted i Trondheim velger å bosette seg utenfor kommunen for å finneegnet bosted, gir dette konsekvenser i form av økt pendling. Rådmannen i Trondheim kommune mener at neste kommuneplans arealdel må drøfte ulike tiltak som sikre bygging av gode boliger som barnefamilier oppfatter som attraktiv. Rådmannen i Trondheim kommune mener at det i kommuneplanens arealdel er avsatt rikelig med areal til boligbygging. Imidlertid kan det være en utfordring å sikre at boligbygging først og fremst skjer på steder som underbygger kommunens fortettingspolitikk og miljømålene. Det er også viktig at kommunen har en gjennomføringspolitikk som sikrer forutsigbarhet. Dette foreslås ivaretatt gjennom å utarbeide et utbyggingsprogram, som en handlingsdel for utbyggingspolitikken. Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlaget for kommunens økonomiske prioriteringer for sosial og teknisk infrastruktur. I utbyggingssaker er det initiativtaker som har det overordnede ansvaret for å opplyse om alle forhold i en reguleringsplan. Rådmannen i Trondheim kommune mener likevel at kommunen har et bedre grunnlag enn utbygger til å kartlegge aktuelle spørsmål om teknisk infrastruktur overfor de statlige og regionale forvaltningsnivåene i de tilfeller dette fremstår som uavklart. Kommunen bør derfor ha en aktiv rolle i dette. Trondheim kommune har gjennom byvekstavtalen med staten og fylket et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Videre har kommunen gjennom Miljøpakken og Energi- og klimaplanen ambisjoner om reduserte klimagassutslipp. Dette gir sterke føringer for hvor boliger bør lokaliseres. Rådmannen vurderer at gjeldende kommuneplans arealdel avsetter rikelig areal til boligbygging, men ikke alle områdene er legger opp til å innfri klimamålene i samme grad. Rådmannen i Trondheim kommune mener derfor at kommunen bør prioritere sine ressurser mot områder som i størst grad ivaretar disse miljømålene. Bygging i eksisterende by kan være komplisert der flere eiere er involvert. Ofte kan utbyggingen i slike områder være forbundet med kostnader til teknisk infrastruktur. I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes i slike områder. Mål for kvalitet i boliger, bo- og nærmiljø: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. Det finnes ingen oppdatert oversikt som viser hvor mange tilgjengelige boenheter som finnes i dag og hvor disse er lokalisert. Siden dette er viktige styringsdata i boligpolitikken mener Rådmannen at Trondheim kommune bør påvirke statlige myndigheter til å legge til rette for at dette blir registrert i matrikkelen. Rådmannen mener at hensynet til tilgjengelighet har sterke individ- og samfunnsøkonomiske begrunnelser. Rådmannen mener derfor at staten bør skjerpe sine krav om tilgjengelighet slik at flere tilgjengelige boenheter blir bygget. Samtidig vil Rådmannen, innenfor rammen av bygningsreglene, arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boliger i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om kvalitet på boliger og uterom. Disse blir vurdert ved rullering av arealdelen. Boligpolitisk plan går ikke nærmere inn på veivalg her, men det vises til Plan for friluftsliv og grønne områder og kommunens erfaringer med områdeløftarbeidet. Side 21 av 27

22 Sak 9/19 Sanering av småboliger har vært en viktig oppgave etter krigen, men det bygges fremdeles en del småboliger, særlig i sentrale områder av byen. Oslo, Bergen og Stavanger har krav til minstestørrelser for boliger. Rådmannen mener at det i ny KPA bør vurderes en tilsvarende bestemmelse. Ved utbygging i eksisterende bebyggelse kan det være behov for en overordnet avklaring av gateroms-, byroms- og bebyggelsesstrukturen, og behovet for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Rådmannen mener derfor at det i forbindelse med utarbeidelse av ny KPA bør vurderes å innføre hensynssoner med krav om felles planlegging slik Plan- og bygningsloven gir adgang til. Mål for boligmarkedene og boligetablering: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Et leiemarked der ikke-profesjonelle utleiere utgjør hovedtyngden har utfordringer knyttet til diskriminering, manglende forutsigbarhet og dårlig kunnskap om rettigheter og plikter. Leieboliger er også oftere av en dårligere kvalitet enn eide boliger. Rådmannen mener at statlige myndigheter bør vurdere skattemessige tiltak som kan bidra til et større profesjonelt leiemarked. Videre mener Rådmannen i Trondheim kommune at staten også bør vurdere skattemessige tiltak som gir bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig. Rådmannen i Trondheim kommune mener at Husbankens ordning der kommunen kan tilby grunnlån til profesjonelle aktører som bygger utleieboliger kan bidra til et bedre leiemarked. Siden kommunen skal kunne bestemme hvem som skal bo i inntil 40 prosent av boligene, vil dette også være et middel for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. En slik ordning er allerede politisk vedtatt i Trondheim og vil bli fulgt opp av Rådmannen. Startlån er etter Rådmannens oppfatning et viktig virkemiddel for å fremme selveie for personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har mulighet til å spare for å oppnå egenkapital. Rådmannen mener at det er viktig å utnytte det potensialet som til enhver tid ligger i startlånsordningen slik at flere kan eie bolig. I dag kommer dette til uttrykk gjennom en nedbetalingstid på opp til 50 år, bruk av fastrente, tilskudd og fleksibel bruk av SIFOsatsene. Rådmannen mener at ordningen der kommunale leietakere får kjøpe sin bolig fungerer etter sin hensikt i den forstand at de aller fleste blir boende i boligen og ikke kommer tilbake som kommunale leietakere. Det foreslås derfor at ordningen videreføres, men uten rabatten der det fratrekkes kroner fra takstpris. Årsaken til at rabattordningen foreslås avviklet er at det ikke kan dokumenteres at den gir flere salg. I tillegg er rabatten prinsipielt uheldig siden den tærer på boligkapitalen, og dette gir høyere husleier for leietakere i kommunale utleieboliger. Husbankens bostøtte gir under visse vilkår dekning av en andel av boutgiftene. Når boutgiftene øker over en viss grense (boutgiftstaket), gis det ikke dekning for den overskytende delen. Dette boutgiftstaket ligger betydelig under husleienivået i markedet. Dette gjelder spesielt for de største boligene og rammer særlig barnefamilier. Rådmannen mener derfor at staten bør anmodes om å heve boutgiftstaket for bostøtten. For å bøte for det lave boutgiftstaket har Rådmannen også vurdert en egen kommunal bostøtteordning. En kommunal Side 22 av 27

23 Sak 9/19 bostøtte tilrås ikke, siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Kommunen bør medvirke til at det bygges studentboliger for å bidra til målet om å være Nordens beste studieby, dempe presset i leiemarkedet og for å sikre egnet lokalisering av studentboligene i et miljø/-transportperspektiv. Virkemidler for å oppnå dette er blant annet å lempe på visse krav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger og gjøre bruk av kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Studentsamskipnaden. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert tomtestøtte, men vil ikke tilrå dette siden finansiering av studentboliger er et statlig ansvar. Beboereide omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for eldre med et omsorgsbehov. Rådmannen i Trondheim kommune vil fremme forslag om vedtektsendringer i de borettslag hvor tilvisningsretten og prisreguleringen opphører. I de nye omsorgsboligene som bygges i tilknytning et helse- og velferdssenter vil tilvisningsretten og prisreguleringen ikke være tidsbegrenset. Rådmannen mener at personer med utviklingshemming også skal gis mulighet til å eie bolig, og prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig. Derfor mener Rådmannen at det bør etableres en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Mål for geografisk fordeling av levekår og integrering: Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning og godt bomiljø. Rådmannen legger til grunn at det er en bred oppslutning om tiltak som motvirker demografisk og sosioøkonomisk segregasjon. Et vektig argument for en slik politikk er at oppvekstmiljøet har betydning for barns senere livssjanser. Data som er innhentet for Trondheim viser blant annet store inntektsforskjeller i ulike deler av byen, at innvandrere med flyktningbakgrunn er overrepresentert i enkelte områder og at barn utgjør en svært liten andel i sentrum. Videre er det stedvis sterkt varierende boligpriser og kommunale utleieboliger er ujevnt fordelt innenfor de ulike delene av byen (vedlegg 3). Gjeldende bestemmelse i kommuneplanens arealdel om en variert boligstruktur og varierte boligstørrelser er rundt formulert og krevende å håndheve. Det foreslås derfor å drøfte etablering av en leilighetsfordelingsnorm i forbindelse med rullering av kommende kommuneplanens arealdel. En slik norm finnes i Oslo. Som en del av slik norm kan det også vurderes inntatt et vilkår om at en viss andel av de større boligene plasseres på bakkeplan for å være egnet til familier. Samlokaliseringen av NTNU til et campus vil påvirke studentbosettingen ved at flere studenter trekker mot Gløshaugen. Rådmannen mener derfor at det bør bygges sentrumsnære studentboliger for å dempe hyblifisering. Videre foreslår Rådmannen å prøve ut metoden som er utviklet i forbindelse med områdeløftarbeidet Saupstad-Kolstad i et område med særlig høy andel studenter. Det er uheldig at kommunale utleieboliger ofte finnes i levekårssoner der inntektene er lave. Spesielt uheldig er det at kommunen til dels har familieboliger i områder som kan være Side 23 av 27

24 Sak 9/19 levekårsutsatte og bosetter flyktninger der gruppen er høyt representert fra før. Rådmannen i Trondheim kommune vil derfor ha en gjennomgang av boligmassen med hensyn til levekårsog bomiljø og boligenes fordeling i byen. Plan- og bygningsloven gir hjemmel til at kommunen kan avmerke i kommuneplanen hvor den ønsker å kjøpe seg inn i utbyggingsprosjekter. Eventuelt kjøp skjer til markedspris. Valg av områder må baseres på levekårsdata, slik at kommunale oppkjøp skjer i områder der levekårene er gode. Bruk av utpekingsretten i arealdelen må sees på bakgrunn av kommunens boligsosiale ansvar og mål om jevn sosiodemografisk fordeling innenfor kommunen. Mål for boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkerens behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier Trondheim hadde i den siste kartleggingen i 2016 lavest bostedsløshet blant de fire storbyene. Arbeidet med å motvirke bostedsløshet bør fortsatt være en prioritert oppgave. Rådmannen i Trondheim kommune mener at innsatsen må særlig rettes mot de som bor i midlertidig botilbud og spesielt der barnefamilier er involvert. Midlertidig botilbud bør etter Rådmannens syn unntaksvis benyttes av barn og unge, og gjennomsnittlig botid bør maksimum være 20 dager. Kommunal utleiebolig er det fremste virkemiddelet mot bostedsløshet. Rådmannen mener at den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer, skal i gjennomsnitt ikke overstige en måned. Trondheim kommune disponerte per i alt utleieboliger som er forbeholdt husstander som er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette utgjør 3,9 prosent av alle boliger i Trondheim. Dersom andelen kommunale utleieboliger eksempelvis skulle holdes konstant, tilsier prognosene for boligbygging i markedet at det må anskaffes 55 kommunalt disponerte utleieboliger i året frem til Rådmannen vil komme nærmere tilbake til et nærere anslag forhvor mange boliger og hvilke boliger som trengs i foreslått Program for kommunalt disponerteutleieboliger. Rådmannen mener at de kommunale boligene er til dels geografisk segregert, og ikke alle er tilpasset fremtidens behov. Det er derfor et behov for en gjennomgang av de kommunalt disponerte utleieboligene. I forbindelse med denne gjennomgangen vil Rådmannen utarbeide et vurderingsverktøy som grunnlag for beslutninger for hvilke boliger som skal avhendes og anskaffes. Ved utarbeidelse av program for kommunalt disponerte utleieboliger vil Rådmannen utvikle et vurderingsverktøy for å vurdere en omstrukturering av den kommunalt disponerte boligmassen. 4. Økonomiske konsekvenser for kommunen Boligpolitisk plan er først og fremst et policydokument og utløser i seg selv ingen direkte kostnader. Administrativt vil det kreve personalressurser å utarbeide et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Økonomiske konsekvenser av de tiltak utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger foreslår vil bli vurdert innarbeidet i fremtidige handlings- og økonomiplaner Side 24 av 27

25 Sak 9/19 5. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Trondheim bystyre vedtok den Byvekstavtale for Trondheimsområdet. Partene i avtalen er staten, Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal. Et viktig mål for avtalen er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Boligpolitisk plan bygger prinsipielt opp om disse målene og foreslår tiltak som bygger opp om avtalens mål. Herunder vil det foreslåtte utbyggingsprogrammet bli et viktig verktøy for å medvirke at boligbygging først og fremst skjer på de plasser dette er mest ønskelig ut fra klima og miljøhensyn. 6. Rådmannens vurdering og konklusjon Boligpolitikken har store velferdsmessige, miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. De valg som tas får betydning for individ og samfunn, også ut over programperioden. Rådmannen i Klæbu anser at de aktuelle boligpolitiske tema som bør belyses er inntatt i planen. De anbefalte mål og strategier vil bidra til økt boligvelferd for den enkelte og til en miljømessig god utvikling av byen. På denne bakgrunn anbefaler Rådmannen at utvalg for omsorg i Klæbu kommune tar de boligpolitiske mål og strategier slik de fremkommer i dette saksfremlegget til orientering og at de vil være gjeldende for nye Trondheim kommune fra Side 25 av 27

26 Sak 10/19 Vedtakskontroll utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for omsorg, for perioden I perioden har utvalget behandlet 19 saker hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 26 av 27

27 Sak 11/19 Åpen post, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Ombygging av rådhuset rådmannen orienterer om evt. ny informasjon siden sist. Side 27 av 27

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/9-5 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

29 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ RÅD/RÅD/SLI U /19 Coop Midt-Norge avd. 98 Exstra Klæbu Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /19 Bunnpris Klæbu AS Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /19 Moen gård / Vaaganhuset Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /19 Sagoddden Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /19 Strøket La Vida Cafebar Restaurant AS Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /19 Milano Klæbu restaurant AS Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i 2019

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Arkiv: G60 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/414-1 Plan for svangerskap fødsel og barsel Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar vedlagte temaplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune inkludert handlingsplan og satsingsområder til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Temaplan svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Saksprotokoll fra ungdommens bystyre Saksprotokoll fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksprotokoll fra Trondheim Studentråd Saksprotokoll fra Mangfoldsrådet Saksopplysninger Saken gjelder Saken gjelder revisjon av Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel og har som mål å gi beslutningsgrunnlag til bruk i politiske og administrative prosesser knyttet til utvikling av svangerskaps- og barselomsorgen. Bakgrunn Rådmannen legger med dette fram Plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Planen er en revidering av planen for perioden Planen skal sikre at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune fyller de behov befolkningen har på området, og at tjenestene i omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lover, forskrifter og retningslinjer. Planen skal bidra til at den gravide, hennes partner og øvrige familie opplever den samlede svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som helhetlig og faglig forsvarlig. Planen beskriver måloppnåelse av tiltakene fra forrige plan, dagens status og utfordringsbilde, satsingsområder og prioriterte tiltak angitt i en egen handlingsdel. Endringer av lover, nye nasjonale og lokale føringer og vedtak er innarbeidet. Prosess Det har vært nedsatt flere arbeidsgrupper knyttet til samarbeidsprosedyre mellom fastlege og jordmor og utarbeiding av bemanningsnorm i jordmortjenesten. I tillegg har det vært møter med fagutviklere i jordmortjenesten, enhets- og avdelingsledere og fagpersoner i ulike deltjenester. Det har vært gjennomført høringsprosess med hovedtillitsvalgte i Den norske legeforening, Den norske jordmorforening, Delta, Fagforbundet og med Norsk sykepleierforbund. Det har videre vært avholdt innspillsmøter med St.Olavs hospital, med brukere av jordmortjenesten og med innvandrergrupper.

31 Måloppnåelse i temaplan Målene beskrevet i planen er i hovedsak oppnådd. Her beskrives kort måloppnåelse relatert til bystyrets vedtak. Tilby god familieplanlegging gjennom å videreføre arbeidet i Helsestasjon for ungdom (HFU) og øvrig prevensjons- og abortveiledning. De fleste jordmødre og helsesykepleiere i HFU har oppnådd sertifisering for rekvirering og innsetting av langtidsvirkende prevensjonsmidler. HFU har supplert utstyr og utvidet åpningstid. Helsesykepleiere og jordmødre for øvrig har fått økt kompetanse til å rekvirere hormonell prevensjon til kvinner i aktuelle aldersgrupper. Helseopplysningsvirksomhet gjennom gruppe- og web-baserte tilbud videreutvikles. Informasjon om fødsel, amming, det nyfødte barnet og barseltiden gjennom tekst, film og linker til kunnskapsbaserte kilder er lagt på hjemmesiden, og er tilgjengelig også på engelsk og arabisk. Alle brosjyrer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rettet mot småbarnsforeldre er samlet på en egen side for helsestasjonene. Helsestasjonen tilbyr gruppekonsultasjoner ved 4 uker, 4 og 8 måneders alder. Utvikle kompetansen på ulike samtalemetoder 10 jordmødre og 39 helsesykepleiere har gjennomført EPDS-kurs, mens henholdsvis åtte jordmødre og åtte helsesykepleiere mangler kompetansehevingen. Veiledning er opprettholdt gjennom kontinuert avtale med Lade behandlingssted. Det er ikke gjennomført kompetansetiltak på TWEAK. Åtte helsesykepleier har gjennomført omfattende kurs i tidlig samspill NBO. Legge til rette for tidlig utskriving etter fødsel gjennom god rutine-, kapasitets- og kompetanseutvikling Tiltaket innebærer tidlig hjemmebesøk av kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel. Omforent barselforløp mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene er godkjent og iverksatt. Det er iverksatt prosjekt i 2018 for gradvis implementering av tidlig hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskriving fra sykehuset. Videreutvikle samhandling internt i kommunen og mellom kommunalt nivå og St. Olavs hospital. Prosedyren for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner/jordmødre er revidert. Samarbeidsarena mellom fastleger og helsestasjonene etableres i På initiativ fra kommunen i 2016/17 ble det utprøvd en overordnet samarbeidsarena med aktuelle avdelinger ved St.Olavs hospital. Det var ikke ønske om videreføring fra St.Olavs hospital. Det var enighet om heller å styrke fagrådene. St.Olavs hospital har fortsatt å arrangerer faglige samarbeidsmøter med jordmødre i alle kommuner i nedslagsfeltet to ganger årlig, og kommunens jordmødre har deltatt i disse. Bidra til utvikling av og tilrettelegging for felles utvikling av elektronisk samhandling mellom jordmor og helsestasjon, fastlege og St. Olavs hospital Elektronisk kommunikasjon om felles pasienter/brukere etablert mellom alle helsestasjoner inkludert jordmødre, fastleger og St. Olavs hospital og følger avtale mellom Dnlf Trondheim og Trondheim kommune. Tjenesten deltar i utviklingsprosesser knyttet til Helseplattformen. Forbedret bruk av avviksmeldingssystemet Internt avviksmeldingssystem er revidert, det arbeides for økt og riktig bruk i tråd med rutiner og enheters bruk av systemet følges opp årlig gjennom resultatsamtaler. Kommunale

32 enheter melder avvik i samhandlingen med fastlegene via dette systemet. ELS videresender det til legen/legesenteret for uttalelse. Fastlegene kan melde avvik/forbedringsforslag på e- post til ELS legetjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no. Videreføre samarbeidet med Amathea, SMISO, Lade behandlingssenter og andre Samarbeidsavtalene er kontinuert i planperioden. Avtale med Lade behandlingssenter er revidert i Legge til rette for nytenkning og innovasjon for brukermedvirkning Helseopplysningsmetodene er supplert med Web-baserte kurs for fødselsforberedelse og barsel. Brukermøte ble arrangert som del av planarbeidet både i 2015 og Brukerundersøkelse ble utsatt til 2019 pga. mange endringer i tjenesten i 2017/18. Fra februar 2019 sendes brev til brukere via sikker digital postkasse Digipost direkte fra helsestasjonenes fagprogram HsPro. Bidra til at ansatte som er gravide kan fortsette i jobb Arbeidsmiljøenheten/bedriftshelsetjenesten (AME) følger opp gravide og deres ledere som tar kontakt, gjennom dialog og besøk på arbeidsplassen. Det gis råd om tilrettelegging og om forebyggende aktivitet. Sørge for at familier med funksjonshemmede barn og andre grupper med særlige behov får et tilrettelagt tilbud både under svangerskapet og etter fødselen. Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin gir rask tverrfaglig og bred veiledning ved eventuell påvist risiko for eller påvist utviklingsavvik. Det er ikke rutiner for kontakt med kommunehelsetjenesten. Ved informasjon til Trondheim kommune om risiko for/påvist utviklingsavvik i svangerskap/hos barn vil de samlede helse- og habiliteringstjenester tilrettelegge med tjenester og tiltak tilpasset risiko og fødselsutfall, både for barnet, den gravide og familien. Bystyret ønsker at alle som ønsker det skal få tilgang på jordmor i svangerskapsomsorgen, og det er viktig at tjenesten organiseres slik at dette tilstrebes. Dette betyr at antall jordmor konsultasjoner per gravid må vurderes. Arbeidet med vurdering av oppgaver og endring av organisering i kommunen startet i 2017 og er supplert med arbeid knyttet til bemanningsnorm høsten Venteliste hos jordmor ble avviklet i desember Arbeidet beskrives nærmere under utfordringer og i handlingsdelen i planen. Bystyret mener arbeidet med ammekyndige helsestasjoner er viktig, og at dette arbeidet må videreføres. Det er viktig med et godt samarbeid med frivillige organisasjoner som ammehjelpen m.m, og særlig når de fødende utskrives tidligere. Trondheim kommune ble i 2015 sertifisert som Ammekyndig helsestasjon av Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA). Informasjon om Ammehjelpen gis i svangerskap og ved hjemmebesøk, og ligger på våre nettsider.

33 Sikre at alle i svangerskapsoppfølging enten det er hos jordmor eller hos fastlege blir stilt spørsmål om vold i nære relasjoner. Sikre god opplæring om vold i nære relasjoner til alt helsepersonell som jobber med svangerskapsomsorg og barsel. Retningslinjen for svangerskap har sterk anbefaling om at helsepersonell spør alle gravide om vold, både nåværende og tidligere erfaringer og gir praktisk veiledning for hvordan dette kan gjøres. Veileder til helsekortet omhandler kjønnslemlestelse. Trondheim kommune har utviklet og tilbudt et lokalt kurs for fastleger og jordmødre på avdekking og håndtering av rus/vold i svangerskapsomsorgen. Fastlegene har mottatt et honorar/stipendium for å delta, som delvis dekning av kostnader i praksis. Tredve leger og 16 jordmødre deltok i Rutiner og prosedyrer utviklet for leger/jordmødre er implementert hos jordmødre. En av bydelene har gjennomført kurset Bryt voldsarven. Utfordringer i kommende planperiode og forslag til tiltak Fylkesmannens tilsyn med svangerskaps- og barselomsorgen i 2018 viste at kommunen hadde utfordringer knyttet til manglende mulighet for oppfølging ved jordmor, manglende identifisering av prioriterte grupper, mangelfull barselomsorg fra jordmor og manglende oppfølging av samhandling mellom jordmor og fastlege. Dette utgjør en del av utfordringsbildet beskrevet under og i handlingsdelen. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2018 vektlegger fokus på levevaner for den gravide og tidlig livsstilssamtale, medvirkning, vold/rus/alkohol i svangerskapet og rask konsultasjon etter kontakt med helsetjenesten, noe som både helsestasjonene og fastlegene må innfri. Høyere alder for fødende, høyere forekomst av livsstilssykdommer, større mangfold med multietnisitet og -kulturell bakgrunn og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten etter fødsel krever mer og tettere oppfølging fra primærhelsetjenesten. I dette ligger også muligheter for utjevning av sosiale forskjeller i helse og reduksjon i overføring av levekårsutfordringer. For å tilby god kvalitet i svangerskap- og barseltid er god samhandling mellom aktørene på kommunalt nivå og mellom kommunale aktører, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner/stiftelser viktig. Prosedyre for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner med jordmødre vil være et viktig instrument, og må implementeres og følges blant annet gjennom møtearena mellom aktørene. Elektronisk kommunikasjon mellom aktører er etablert, og i planperioden må det arbeides for videreutvikling frem mot avklaring av og eventuelt etablering av Helseplattformen. For samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er fagrådsstrukturen som er etablert det viktigste instrumentet på systemnivå. Brukermedvirkning og innflytelse på oppfølgingen vil både være en metode og et mål, og vil representere en utfordring som må møtes med både økt kunnskap og trening. Medvirkning på systemnivå i helsetjenester i kommunal sektor er i liten grad implementert og bør utprøves. Tjenestenes relevans for og aktive bidrag til barn, kvinner og familiers utvikling er avhengig av gode relasjoner og kommunikasjonsformer som er tilpasset både risiko og utfordringer knyttet til helsemessig og sosial situasjon, kunnskapsnivå, språklig og kulturell bakgrunn mm. Det må derfor kunne tilbys ulike samtaleteknikker og helsepedagogiske metoder. Det vil også kreve aktiv og kunnskapsbasert bruk av tolk.

34 Arbeidet overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukende foreldre er omorganisert og det er behov for å konsolidere dette i kommende planperiode både gjennom kommunikasjons-, kartleggings- og intervensjonsmetoder. Tjenestene bør også være oppmerksomme på andre utsatte grupper som kan ha behov for lignende sammensatte tilbud. Arbeidet er kompetanse- og ressurskrevende og vil bli fulgt med nødvendige tiltak. Gravides rett til å velge kontroller og oppfølging hos fastlege og/eller jordmor vil bli fulgt opp med informasjon og rask tilgang til tjenestene. Hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel er iverksatt og vil bli trappet opp. Tilbudet kvalitetssikres gjennom kompetansepåfyll, omforente rutiner og prosedyrer og god samhandling mellom aktørene. Dette inngår også i arbeidet med Ammekyndig helsestasjon, som har egen tiltaksplan knyttet spesielt til kompetansepåfyll. Fra nasjonalt hold forutsettes det at kommunen har god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn og vurderer og utformer tjenestene etter dette. Journalbasert informasjon anses å være en viktig kilde til dette og det vil i planperioden vurderes hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og aborter foregår på ulike arenaer for ulike aldersgrupper, og flere yrkesgrupper er involvert. Helsestasjon for ungdom står sammen med skolehelsetjenesten sentralt i arbeidet i de yngre aldersklasser, mens fastleger tilbyr tjenester for voksne. Det er initiert et samarbeid med Studentsamskipnaden med tanke på samarbeid opp til alder 24 år. I planperioden vil dette initiativet følges opp og andre aktører også bli inkludert for å finne hensiktsmessig ansvars- og arbeidsfordeling. Handlingsdel Planen bygger på periodemål for OU i handlings- og økonomiplan På bakgrunn av disse og utfordringsbildet er de følgende tiltaksområdene vektlagt, med tiltak hvor ansvarlige og tidsperspektiv for gjennomføring er gitt i planen. God samhandling mellom aktørene i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere Implementere prosedyre for samarbeid fastlege helsestasjon/jordmødre Følge opp implementering av rutiner/prosedyrer for oppfølging av brukere gjennom ressursteam Utvikle og implementere rutiner/prosedyrer for samarbeid jordmødre helsesykepleiere i helsestasjon 0-5 Gjennomføre felles kompetansetiltak jordmødre, helsesykepleiere, helsesekretærer og fastleger Sikre kontinuitet og kvalitet for den gravide/barselkvinnen, gjennom elektronisk og øvrig kommunikasjon Bidra til hensiktsmessig bruk av Fagrådene Bidra til utvikling og implementering av nye, felles bruker/pasient/pakkeforløp Bruke avviks/forbedringsmeldingssystemene Kontinuere samarbeidet med Amathea og SMISO Kontinuere avtale med Lade behandlingssenter Gravide og barselkvinner kan ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølging Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelse

35 Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Kompetansetiltak knyttet til Ammekyndig helsestasjon (se eget pkt) Teste ut brukerråd i helsestasjon 0-5 år Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Helsetjenesten benytter ulike helsepedagogiske metoder i svangerskapsomsorgen De webbaserte tilbudene revideres og suppleres. Gruppebaserte tilbud i svangerskap utredes med tanke på spesielle grupper Jordmødre, fastleger og helsesykepleiere deltar på kompetansehevende kurs i og tar i bruk metoder som motiverende intervju, EPDS, TWEAK, NBO, gruppebasert pedagogikk, bruk av digitale verktøy i helseopplysning, konsultasjonsteknikk, inkludert den vanskelige samtalen Rus og vold i graviditet og barseltid avdekkes og følges opp Kontinuere kurstilbud til fastleger og andre ansatte i BFT omkring avdekking og tiltak i forhold til rus og vold Utsatte grupper av gravide, barselkvinner og deres barn og familier får utvidet tilbud tilpasset behov Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Rutine for plassering i oppfølgingsgruppe utvikles og implementeres Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Kontinuere bruk av EPDS Prosedyrer for samarbeid og samhandling implementeres Kartleggingsverktøyet EPDS brukes i graviditet og barsel og evalueres Metoden brukes etter vedtatte rutiner/prosedyrer Avklare metoden for og gjennomføre evaluering av bruken av EPDS Gravide kan velge om kontroller og oppfølging skal foregå hos jordmor, fastlege eller i en kombinasjon av disse Sørge for at gravide tilbys konsultasjon innen en uke etter henvendelse Revisjon av felles webside for fire bydelers helsestasjon 0-5 år, med informasjon om både svangerskap- og barseltid. Alle barselkvinner tilbys ett hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning Opptrapping hjemmebesøk Kompetansepåfyll, faglige rutiner og prosedyrer utvikles og revideres fortløpende og implementeres. Trondheim kommune fortsetter å ha Ammekyndige helsestasjoner Nødvendige kurs for sertifisering gjøres tilgjengelig for jordmødre, helsesykepleiere og helsesekretærer Helsetjenesten har på befolkningsnivå god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn Journalprogrammet Hspro s statistikkmodul benyttes

36 Indikatorer for tjenesten (på individ og systemnivå) utvikles og implementeres innenfor de rammer som HsPro gir Analyse av og oppfølging av indikatorer for tjenesten Deltagelse i arbeidet med Helseplattformen TK tilbyr god familieplanlegging til alle aldersgrupper og reduserer antall uønskede svangerskap og aborter HFU kontinuerer god prevensjons/abortveiledning, med god tilgjengelighet Det iverksettes en utredning hvor skolehelsetjenesten og andre aktørers arbeid med familieplanlegging / prevensjons/abortveiledning i alle aldre kartlegges og vurderes i forhold til målsettingene, med anbefalinger for fremtidig fordeling av oppgaver TK tilrettelegger for at gravide kan fortsette i jobb Ledere tilrettelegger arbeidet slik at gravide kan fortsette i jobb Uttalelser fra rådene Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel har vært behandlet i Ungdommens bystyre, Studentrådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Mangfoldsrådet. Ungdommens bystyre er enig i rådmannens forslag, og synes det er positivt at det er lagt til rette for dialogmøter. Trondheim Studentråd støtter forslaget om å utvide målgruppen til Helsestasjon for Ungdom slik at også studenter kan benytte seg av tilbudet. En utvidelse for studenter opp til 24 år er spesielt viktig, og noe Studentrådet håper vil bli prioritert i denne planperioden. Studenter er en risikogruppe for seksuell uhelse, og det å få muligheten til å benytte deg av helsestasjon for ungdom vil være et godt tiltak. Studentrådet oppfordrer til at samarbeidet med Sit intensiveres, og at det utarbeides en finansieringsmodell slik at tilbudet utvides. For eksempel kan man se på om studenter kan benytte seg av andre helsestasjoner i byen. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne tar planen til orientering og understreker viktigheten av å støtte opp og utvikle gode tilbud for foreldre med nedsatt funksjonsevne og forutgående svangerskap. Mangfoldsrådet støtter rådmannens innstilling i saken. Saken er satt opp til behandling i Fellesnemnda for Klæbu og Trondheim kommuner Protokollen fra behandlingen vil bli ettersendt til bystyrets behandling av saken. Økonomiske konsekvenser for kommunen De økonomiske konsekvensene av planen dekkes dels av eksisterende økonomiske ramme. Kostnader ut over dagens ramme forventes dekket ved eksterne prosjektmidler. Dersom det viser seg at eksterne prosjektmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke overskytende kostnad, vil rådmannen komme tilbake til dette i arbeidet med handlings- og økonomiplanen for Konsekvenser for klima og det ytre miljø

37 Saken antas ikke å ha konsekvenser for klima og det ytre miljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Tiltakene vurderes å ha stor positiv betydning for arbeidsmiljøet ved økt satsing på rekruttering, kompetanse, samhandling og fagutvikling. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen mener at innspillene fra råd og utvalg er ivaretatt i forslaget til ny temaplan for svangerskap, fødsel og barsel utover at man ikke har innarbeidet spesifikke tiltak i svangerskap og barsel for foreldre med nedsatt funksjonsevne. Rådmannen mener at det allerede er en rekke tiltak på plass overfor enkelte grupper av foreldre med nedsatt funksjonsevne, men vil i planperioden søke å avklare ytterligere tiltak. Rådmannen mener at foreliggende plandokument vil sikre faglige og forsvarlige tjenester for målgruppene og tilrår bystyret å gi sin tilslutning til foreliggende plandokument med konkret handlingsdel.

38 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune TEMAPLAN Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune

39 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Innhold 1 Innledning Målsetting Lovverk, retningslinjer og avtaler som regulerer svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen4 4 Svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen i Trondheim Organisering Omfang og kapasitet Innholdet i tjenesten Ansvar og samarbeid, faglig kvalitet Utredning, behandling og samarbeid ved spesiell risiko Individuell plan og koordinerende enhet Svangerskap og arbeidsliv Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Status måloppnåelse i plan Utfordringer i planperioden Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen fra Reduserte fødselstall, økende alder ved fødsel og mer kompliserte svangerskap/barselforløp Samhandling Helsefremmende innsats Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og aborter Hjemmebesøk ved kommunejordmor Gravides valgfrihet til tjenestene Brukermedvirkning Stabilisere og utvide arbeidet overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukere Ammekyndig helsestasjon Handlingsdel Økonomiske konsekvenser i planperioden Distribusjon, vedlikehold og revisjon av planen Vedlegg 1 Lovverk, retningslinjer og avtaler som regulerer svangerskapsomsorgen Vedlegg 2 Faglige rutiner og prosedyrer ved noen tilstander/forhold med forhøyet risiko Vedlegg 3 Spesielle tilbud etablert i kommunen Vedlegg 4 Møte med brukere

40 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Innledning Svangerskaps, fødsels og barselomsorgen har en lang og sterk tradisjon i Norge og er et viktig folkehelsetiltak. Den har bidratt til lav mor- og barnedødelighet, bidrar til en god start på livet for barnet og den nye familien og bedrer fremtidig helse for mor og barn. De fleste gravide benytter den. Innsatsen utføres av flere profesjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har både et sykdomsforebyggende og et helsefremmende perspektiv, og omfatter helsefaglige undersøkelser, rådgivning og veiledning. Et fullverdig tilbud omfatter både tilbud i svangerskapet, forberedelse til fødselen, forberedelse til tiden etter fødsel og det å være foreldre. De fleste tiltak er individrettede, men tiltakene kan også være grupperettede. Denne planen er en revidering av Svangerskapsplan for Trondheim kommune Planen beskriver hvordan behovene til våre brukere i svangerskap, fødsel og barseltid skal dekkes. Den beskriver status i forhold til forrige planperiode, organisering og tjenestetilbudet per i dag, utfordringene for tjenestene og hvordan vi skal møte disse utfordringene. Planen er utarbeidet i samarbeid med fagutviklingsjordmødre, etter møter med og innspill fra avdelingsledere og enhetsledere i Barne- og familietjenesten, brukere, representanter fra St.Olavs hospital og hovedtillitsvalgte fra Den norske legeforening, Den norske jordmorforening, Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta. 2 Målsetting Planen skal bidra til at den gravide, hennes partner og øvrige familie i Trondheim kommunes samlede svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg opplever tilbudet som helhetlig og trygt får et faglig forsvarlig tilbud får riktige prioriteringer opplever mindre uønsket variasjon Tjenesten skal være kunnskapsbasert og fremme helse og mestring, identifisere og forebygge smittsomme sykdommer og avdekke og kompensere svangerskaps- og fødselsrelaterte komplikasjoner. Den skal slik bidra til en helsefremmende livsstil og redusert sykelighet og barne- og mødredødelighet gjennom tidlig innsats for å øke beskyttelsesfaktorer og svekke risikofaktorer. Gravide med økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel skal identifiseres og gis tilgang til riktig og ekstra kompetanse uansett fase. Tjenesten utformes og arbeidsoppgavene skal utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter, nasjonale faglige retningslinjer og veiledere for svangerskap, fødsel og barseltid, og for helsestasjonsvirksomhet. Trondheim kommunes organisering av tjenesten skal gi likeverdige tjenester uavhengig av bydel og sikre god samhandling internt og eksternt og god ressursutnyttelse. 3

41 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Lovverk, retningslinjer og avtaler som regulerer svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen Gravide har en lovfestet rett til nødvendig helsehjelp, og kommunen har plikt til å tilby forsvarlig hjelp. Sammen med spesialisthelsetjenesten skal kommunen tilby sammenhengende og helhetlige tilbud. Hva som menes med forsvarlig helsehjelp i forhold til gravide og barselkvinner er nærmere beskrevet i nasjonale faglige retningslinjer for henholdsvis graviditet og barsel. Et omfattende nasjonalt juridisk og faglig rammeverk definerer både målsettinger, fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver og regulerer relasjoner mellom aktørene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. De mest sentrale lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som er basis for arbeidet er redegjort for i vedlegg 1. 4 Svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen i Trondheim Fastleger, jordmødre og helsesykepleiere er de største yrkesgruppene som er involvert i kommunens svangerskaps-, fødsels og barselomsorg, men også andre bidrar. Det er derfor behov for gjensidig oversikt over tjenestene og god samhandling. Tjenesten omfatter både individuelle konsultasjoner i graviditet hos fastlege og jordmor, tverrfaglig samarbeid i kommunen og med spesialisthelsetjenesten, web-baserte informasjonstilbud, hjemmebesøk etter fødsel ved kommunejordmor og helsesykepleier, kontroll etter fødselen og grupper i barselperioden (helsesykepleier og fysioterapeut). En del av den helhetlige omsorgen er også familieplanlegging, og fastlegene, helsestasjonene, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bidrar i forhold til forebygging av uønskede svangerskap og aborter. St. Olavs hospital har ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av fødsler og for de første faser av barselomsorgen for Trondheim kommunes befolkning. Det finnes privatpraktiserende privatpraktiserende gynekologer/obstetrikere og jordmødre i kommunen, som tilbyr tjenester i svangerskap og hjemmefødsel uten avtaler med og uten avtalt rolle i kommunens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. 4.1 Organisering Fastlegene er privatpraktiserende, selvstendig næringsdrivende leger med kontrakt med kommunen, ved Enhet for legetjenester og smittevern (ELS). Fastlegene mottar og vurderer alle typer henvendelser fra innbyggerne på sin liste i legesenterets åpningstid. Legetjenesten er beskrevet i større detalj i Temaplan for legetjenester Trondheim kommune Tilgjengelighet - kompetanse - kvalitet - samhandling. Det er utarbeidet en omforent prosedyre for samarbeid (link når ferdig) mellom fastleger og helsestasjon om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Elektronisk meldingsutveksling er nå en mulighet for rask og bedre kommunikasjon mellom fastleger og helsestasjon/jordmødre. Jordmødre er organisert bydelsvis under etat for oppvekst og utdanning, i Barne- og Familietjenesten (BFT). Her er de integrert i helsestasjon for 0-5 år sammen med 4

42 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune helsesykepleiere og helsesekretærer, med avdelingsleder for helsestasjon som nærmeste leder, se figur 1 under. De er lokalisert til den største helsestasjonen i hver bydel, kalt Familiesenter, der det er et bredt tverrfaglig miljø. Når disse familiesentrene er innflytningsklare er tilpassede kontorarealene tilstrekkelig til dagens jordmorressurs. Figur 1. Organisering av BFT, Trondheim kommune, fra Omfang og kapasitet I Trondheim kommune har fødselstallene falt over noe tid, som ellers i landet. I 2016 ble 2330, i og i barn født i kommunen. Den gravide har rett til å velge om svangerskapskontrollene skal foregå hos fastlege, jordmor eller i en kombinasjon av begge. Det er svært få som ikke ønsker å gjennomføre slike kontroller enten hos fastlege eller jordmor, evt. i kombinasjon. I Trondheim kommune er det per legesentre, med 169 fastleger og to leger i spesialistutdanning nivå 1 (tidligere turnusleger ). I tillegg kommer Klæbu kommune med ett legesenter med fem leger. Disse inngår i samarbeidet med helsestasjon med jordmor etter at Klæbu sin helsestasjons- og jordmortjeneste fra er integrert i Trondheim kommune. Trondheim kommune tilstreber å gi alle gravide som ønsker det tilbud om jordmor i svangerskapet. De siste tilgjengelige tall, - fra den byomfattende jordmortjenesten, viste at det i 2016 var 1695 gravide (72%) som hadde oppfølging hos jordmor, mens de fleste andre hadde all sin oppfølging hos fastleger. Det totale antall konsultasjoner hos jordmor var 6925 (inkludert ekstrakonsultasjoner), noe som ga et snitt på 4 konsultasjoner pr. gravid. Disse tallene samsvarer med tall fra 2014 og Dette betyr at mange gravide valgte å gå både hos jordmor og fastlege. Det har vært en ressursøkning på jordmorstillinger, og alle som ønsker å gå hos jordmor får time. Helsestasjonene i Trondheim kommune hadde per ,8 årsverk for jordmødre, fordelt på ulike oppgaver. I tillegg til konsultasjoner i graviditet og hjemmebesøk i barseltid dekker de oppgaver i flyktninghelsetjenesten, i ressursteam for gravide rusmisbrukere, arbeider med sexologisk rådgivning, som fagutviklere og i utviklingsarbeid. Det har vært noe utfordrende rekruttering til vikariater, vakanser og nye stillinger en periode, men dette synes å være i bedring. 5

43 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Alle yrkesgruppene har ansvar for å prioritere ressursbruken slik at alle gravide og barselkvinner får helsefremmende og forebyggende tjenester og sikre at de med størst behov får nok hjelp. Dette krever prioritering av ressursene. I dette ligger at de skal bidra til blant annet å unngå overforbruk av helsetjenester ved å tilse at kvinner ikke går til både jordmor og lege til de samme fastsatte konsultasjoner. 4.3 Innholdet i tjenesten Nasjonal faglig retningslinje for svangerskap uttrykker at den gravide bør få tilbud om et basisprogram med åtte konsultasjoner inkludert ultralydundersøkelse. Ved behov bør gravide få tilbud om ekstra oppfølging utover basisprogrammet. Retningslinjen inneholder også en oversikt over anbefalte undersøkelser og innhold i konsultasjonen, og vektlegger å gi den gravide reell mulighet til å ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet. Et ordinært svangerskapstilbud innebærer rutinemessige kliniske vurderinger, faste rutiner på laboratorieprøver og vurdering av målbare utviklingstrekk ved svangerskapet. Kontrollene omfatter også samtale om kvinnens helse, generelle situasjon og levevaner, tidligere erfaringer og opplevelser, forventninger, fødsels- og ammeforberedelse. Dette vil kunne identifisere risiko med behov for ekstra oppfølging med tverrfaglig samarbeid. Spesielt er første konsultasjon pekt som viktig for en strukturert samtale om levevaner, inkludert alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler. Trondheim kommune har ingen tjenester knyttet til fødsel utover fødselsforberedelse. St.Olavs hospital gir alle tjenester knyttet til fødsel. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omfatter anbefalinger om tiltak og effekten av disse for friske barselkvinner og barn født til termin. For kvinner og/eller nyfødte med komplikasjoner og tegn på risikoforhold vil det være behov for henvisning, oppfølging og behandling utover det som beskrives i retningslinjen, og følger supplerende faglige veiledere (se pkt. 4. 5). Barseltiden regnes frem til seks uker etter fødsel. Trondheim kommune følger et standardisert helhetlig pasientforløp for barselkvinner og deres nyfødte utviklet i et samarbeid med St.Olavs hospital. Kommunen startet i 2018 implementering av hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning, og er i en opptrapping av tilbudet. Det utføres hjemmebesøk ved helsesykepleier senere i barselforløpet. Etterkontroll 4-6 uker etter fødselen er rettet inn mot kvinnens fysiske og psykiske helse og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon. Den kan foregå både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten avhengig av forløp og risiko. I Trondheim kommune foregår denne i all hovedsak hos fastlege. Noen kvinner vil ha behov for tidligere kontroll hos fastlege, ved for eksempel ved svangerskapsdiabetes, forhøyet blodtrykk, infeksjon, depresjon, kronisk sykdom eller andre tilstander som er kjent fra svangerskapet hvor fastlege har fulgt opp alene eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Innholdet i tilbudet som gis ved helsestasjonene i Trondheim er beskrevet i rutiner og prosedyrer i kommunens eget kvalitetssystem, basert på prinsipper for internkontroll og på de faglige retningslinjer. Samarbeidet med fastleger er beskrevet gjennom egen prosedyre. 6

44 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Ansvar og samarbeid, faglig kvalitet Under de rammer som er redegjort for ovenfor, tar jordmor og lege selvstendige faglige beslutninger om undersøkelse og behandling i, og samarbeider når det er behov for det. Både jordmor og lege skal kunne identifisere gravide med risiko og i tverrfaglig samarbeid følge disse ekstra nøye, og de har ansvar for å henvise til andre instanser ved behov. Jordmor sitt ansvarsområde er det normale svangerskap, fødsel og barseltid, og har en viktig rolle i rådgivning, veiledning og undervisning av kvinnen og familien og i lokalsamfunnet. Jordmor er ofte den første kontakten mellom familien og BFT, noe som gir jordmortjenesten en unik mulighet til å komme tidlig inn med hjelp til de familiene som har behov for det. Jordmor har tett flerfaglig samarbeid med andre ansatte i BFT og kan dermed bistå den gravide og hennes familie i å få rett hjelp til rett tid. Jordmor samarbeider med fastlegen og skal henvise til fastlege og/eller 2.linjetjenesten ved komplikasjoner og behov for medisinsk hjelp. Fastlege har ansvar for medisinsk oppfølging når det foreligger sykdom med betydning for svangerskapet og ved medisinske problemer som ligger utenfor jordmors ansvarsområde. Fastlegen har på basis av en oversikt over kvinnens øvrige helse og sykehistorie en nøkkelrolle ved behov for henvisning til alle deler av spesialisthelsetjenesten. For den enkelte kvinne skal fastlegen være en helhetlig og kontinuerlig helsetjenesteyter. Det er i prosedyre for samarbeid mellom fastlege og helsestasjon/jordmødre avtalt hvordan takle øyeblikkelig hjelp/akutt-time for gravid/barselkvinne på legekontoret på dagtid, meldt fra helsestasjon/jordmor. Utenom arbeidstid dekkes øyeblikkelig hjelp ved Legevakta. Det foreligger ingen klager eller tilbakemeldinger på svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen i helsestasjon eller hos fastlege knyttet til fagutøvelse. Samarbeidsprosedyrer mellom jordmødre og helsesykepleiere internt i helsestasjon er i utvikling og legges i Kvaliteket. 4.5 Utredning, behandling og samarbeid ved spesiell risiko Leges og jordmors oppgaver i tilfeller med forhøyet risiko er å kartlegge og samordne kunnskap om den gravide og barselkvinnen og barnets situasjon og behov, bidra med god behandling og å motivere til både å ta vare på seg selv og å ta imot hjelp. Begge yrkesgruppers perspektiver er til nytte for den gravide, barnet og familien. En vurdering om den gravide har forhøyet risiko er ikke en engangsvurdering, men en kontinuerlig prosess gjennom hele svangerskapet og fødsel- og barseltiden. Den kan føre til beslutning om å henvise kvinnen til en annen faginstans i kommunen eller et annet omsorgsnivå, for eksempel spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende at det etableres et tett samarbeid mellom jordmor og lege når det gjelder oppfølging av disse kvinnene, uavhengig av hvem som har hoveddelen av oppfølgingen. Fastlege og jordmor er derfor hver for seg ansvarlig for å involvere hverandre hvis det kommer fram forhold som gir en økt medisinsk eller sosial risiko i forbindelse med svangerskapet eller barseltiden. 7

45 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Faglige rutiner og prosedyrer ved forhøyet risiko i svangerskapet og barseltiden er i stor grad beskrevet gjennom nasjonale retningslinjer eller veiledninger (vedlegg 1) og implementert gjennom rutiner og prosedyrer i Kvaliteket. I vedlegg 2 er noen risikoer beskrevet i en slik lokal kontekst. Ved behov for annen fagkompetanse innen BFT, vil gravide og barselkvinner i risiko prioriteres. Alle bydeler har tilgang til tverrfaglig kompetanse som skal forsterke helsestasjonens lavterskeltilbud, for eksempel psykolog, familieterapeut eller andre hjelpere i tillegg til helsesykepleier. Fastlegene er en viktig del av den kommunale helsetjenesten, skal ha åpen mulighet for direkte kontakt med alle yrkesgruppene i BFT, og skal innkalles til tverrfaglig samarbeid. Trondheim kommune har utviklet noen spesielle tilbud til ulike grupper av gravide og barselkvinner, nærmere beskrevet i vedlegg 3. Dette er Forsterket helsestasjon Tilbud til gravide rusmiddelavhengige Familieavdelinger 4.6 Individuell plan og koordinerende enhet Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester, har tjenestemottaker rett til å få utarbeidet individuell plan. Alle tjenesteytere har ansvar for å informere tjenestemottakere om retten til Individuell Plan. Arbeidet skal startes av den tjenesteyter som blir oppmerksom på behovet først. For gravide som er på noe risiko og har behov for støtte fra flere tjenester, skal det vurderes å utarbeide en individuell plan. Helse og Velferdskontoret er koordinerende enhet for voksne, og oppnevner koordinator. Jordmor og fastlege skal være aktive deltakere i arbeidet, eventuelt også øvrige ansatte i BFT. Den gravide skal samtykke til arbeidet, har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning den gravide og pårørende ønsker det. For barn er det avdeling Habilitering/helse og omsorg 0-18 år i BFT som er koordinerende enhet, og som oppnevner koordinator. 4.7 Svangerskap og arbeidsliv Det er en målsetting at gravide står i arbeid lengst mulig. Noen trenger tilrettelegging på arbeidsplassen for å kunne greie det. Hovedansvar for å finne gode tiltak ligger hos arbeidsgiver, og tiltakene skal utarbeides i samarbeid med den gravide arbeidstakeren. NAV kan også bidra i dette. Fastlegen skal vurdere om arbeid og tiltak er forsvarlig for barnet og kvinnens helse. Dersom tiltak ikke gjør tilstanden forenlig med å være i arbeid like mye som før, skriver fastlegen sykmelding i rimelig gradering og følger opp om dette blir hensiktsmessig framover. Ved arbeid som kan gi risiko for det ufødte barnets helse, skal tilrettelegging eller omplassering forsøkes. Lege eller jordmor skal veilede arbeidstaker og arbeidsgiver i dette. Dersom tiltak ikke kan sikre situasjonen i svangerskapet tilfredsstillende og den gravide må ut av arbeidet, skal kvinnen søke svangerskapspenger i stedet for sykepenger. Hun beholder da sykepengerettigheter lengre, noe som er en fordel i tilfelle senere sykdom. 8

46 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Kommunens arbeidsgiverpolitikk skal sørge for tilrettelegging for gravide arbeidstakere, med det mål å redusere sykefraværet for denne gruppen. Dette er i tråd med forslag i sak nr 05/10, Sykefravær, som ble vedtatt i bystyret Helsepersonell må tidlig ta opp arbeidsliv som tema, både for å avklare og bearbeide forventninger og for å vurdere behov for tilrettelegging på arbeidsplassen i løpet av svangerskapet. Sentralt virkemiddel vil være samarbeid med arbeidsgiver og målet bør være korrekt bruk av velferdsordningene. 4.8 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Når det oppdages risiko for utvikling av eller er identifisert komplikasjoner eller andre behov for spesialisthelsetjenester henvises den gravide til vurdering og eventuelt oppfølging ved St. Olavs hospital. Samhandlingen med St.Olavs hospital er viktig for kommunale aktører og reguleres av ulike nasjonale, regionale og kommunale avtaler. Samhandlingen går oftest bra, og det arbeides på overordnet nivå med tilrettelegging gjennom retningslinjer, omforente pasientforløp og andre avtaler om prosedyrer/rutiner, gjennom og på oppdrag fra ulike Fagråd. Det er inngått ny samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital i 2018 omkring arbeidet med gravide rusmisbrukere. Det planlegges to samarbeidsmøter i året. 5 Status måloppnåelse i plan Målene beskrevet i handlingsdelen av planen er i hovedsak oppnådd. Her beskrives kort måloppnåelse relatert til bystyrets vedtak : Mål / tiltak Status Tilby god familieplanlegging gjennom å videreføre arbeidet i Helsestasjon for ungdom og øvrig prevensjons og abortveiledning De fleste jordmødre og helsesykepleiere i HFU har oppnådd sertifisering for rekvirering og innsetting av langtidsvirkende prevensjonsmidler. HFU har supplert utstyr og utvidet åpningstid. Helsesykepleiere og jordmødre for øvrig har fått økt kompetanse til å rekvirere hormonell prevensjon til kvinner i aktuelle aldersgrupper. 9

47 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Helseopplysningsvirksomhet gjennom gruppe- og webbaserte tilbud videreutvikles. Informasjon om fødsel, amming, det nyfødte barnet og barseltiden gjennom tekst, film og linker til kunnskapsbaserte kilder er lagt på hjemmesiden, og er tilgjengelig også på engelsk og arabisk. (Sett 5230 ganger i tiden ). Alle brosjyrer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rettet mot småbarnsforeldre er samlet på en egen side for helsestasjonene. Helsestasjonen tilbyr gruppekonsultasjoner ved 4 uker, 4 og 8 måneders alder. Dette gir nettverksbygging og helseopplysning. Nybakte mødre/fedre møtes i grupper med barnet, sammen med helsesykepleier og fysioterapeut. Etterhvert blir gruppen selvdreven. Utvikle kompetansen på ulike samtalemetoder 10 jordmødre og 39 helsesykepleiere har gjennomført EPDS-kurs (se link og vedlegg 2), mens henholdsvis 8 og 8 mangler slikt. Veiledning opprettholdt gjennom kontinuert avtale med Lade behandlingssted. Det har ikke vært gjennomført kompetansetiltak på TWEAK. Åtte helsesykepleier har gjennomført omfattende kurs i tidlig samspill NBO. Legge til rette for tidlig utskriving etter fødsel gjennom god rutine, kapasitets- og kompetanseutvikling Videreutvikle samhandling internt i kommunen og mellom kommunalt nivå og St. Olavs hospital Tiltakspunktet har vært fortolket som tilrettelegging for tidlig hjemmebesøk av kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel. Omforent barselforløp mellom St.Olavs Hospital og samarbeidskommunene er godkjent og iverksatt. Iverksatt prosjekt for gradvis implementering av tidlig hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskriving fra Prosedyren for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner/jordmødre revidert. Samarbeidsarena mellom fastleger og helsestasjonene etableres. På initiativ fra kommunen i 2016/17 utprøvd en overordnet samarbeidsarena med aktuelle avdelinger ved St.Olavs hospital. Ikke ønske om videreføring fra St.Olavs hospital. Enighet om heller å styrke fagrådene. St.Olavs hospital fortsetter å arrangerer faglige samarbeidsmøter med jordmødre i alle kommuner i nedslagsfeltet to ganger årlig. 10

48 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Bidra til utvikling av og tilrettelegging for felles utvikling av elektronisk samhandling mellom jordmor og helsestasjon, fastlege og St. Olavs hospital Elektronisk kommunikasjon om felles pasienter/brukere etablert mellom alle helsestasjoner inkludert jordmødre, fastleger og St.Olavs hospital og følger avtale mellom Dnlf Trondheim og Trondheim kommune. Tjenesten deltar i utviklingsprosesser knyttet til Helseplattformen. Forbedret bruk av avviksmeldingssystemet Videreføre samarbeidet med Amathea, SMISO, Lade behandlingssenter og andre Internt avviksmeldingssystem revidert, det arbeides for økt og riktig bruk i tråd med rutiner. Kommunale enheter melder avvik i samhandlingen med fastlegene via dette systemet. ELS videresender det til legen/legesenteret for uttalelse. Fastlegene kan melde avvik/forbedringsforslag på e-post til ELS legetjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no Det meldes om få avviksmeldinger mellom kommunen og St.Olav s hospital på dette feltet, og at de behandles og resultatet kommuniseres tilfredsstillende for begge parter. Samarbeidsavtalene er kontinuert i planperioden. Avtale med Lade behandlingssenter er revidert i Legge til rette for nytenkning og innovasjon for brukermedvirkning Helseopplysningsmetodene supplert med Web-baserte kurs for fødselsforberedelse og barsel. Brukermøte arrangert som del av planarbeidet både i 2015 og Brukerundersøkelse utsatt til 2019 pga. mange endringer i tjenesten i 2017/18. Fra februar 2019 sendes brev til brukere via sikker digital postkasse Digipost direkte fra helsestasjonenes fagprogram HsPro. Bidra til at ansatte som er gravide kan fortsette i jobb Arbeidsmiljøenheten/bedriftshelsetjenesten (AME) følger opp gravide og deres ledere som tar kontakt, gjennom dialog og besøk på arbeidsplass. Råd om tilrettelegging og om forebyggende aktivitet. 11

49 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Sørge for at familier med funksjonshemmede barn og andre grupper med særlige behov får et tilrettelagt tilbud både under svangerskapet og etter fødselen. Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin gir raskt tverrfaglig og bred veiledning ved eventuell påvist risiko for eller påvist utviklingsavvik. Ikke rutiner for kontakt med kommunehelsetjenesten. Ved informasjon til Trondheim kommune om risiko for/påvist avviklingsavvik i svangerskap/hos barn vil de samlede helse- og habiliteringstjenester tilrettelegge med tjenester og tiltak tilpasset risiko og fødselsutfall, både for barnet, den gravide og familien. Bystyret ønsker at alle som ønsker det skal få tilgang på jordmor i svangerskapsomsorgen, og det er viktig at tjenesten organiseres slik at dette tilstrebes. Dette betyr at antall jordmor konsultasjoner per gravid må vurderes. Arbeidet med oppgaver og organisering i kommunen startet i 2017 og er supplert med arbeid knyttet til bemanningsnorm høsten Arbeidet beskrives nærmere under utfordringer og i handlingsdelen. Bystyret mener arbeidet med ammekyndige helsestasjoner er viktig, og at dette arbeidet må videreføres. Det er viktig med et godt samarbeid med frivillige organisasjoner som ammehjelpen m.m, og særlig når de fødende utskrives tidligere. Sikre at gravide og barselkvinner blir stilt spørsmål om vold i nære relasjoner, enten det er hos jordmor, fastlege eller helsesykepleier. Sikre god opplæring om vold i nære relasjoner til alt helsepersonell som jobber med svangerskapsomsorg og barsel. Trondheim kommune ble i 2015 sertifisert som Ammekyndig helsestasjon av Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA). Ingen signaler om resertifiseringsprosess. Informasjon om Ammehjelpen gis i svangerskap og ved hjemmebesøk, og ligger på våre nettsider. Ingen skriftlig samarbeidsavtale. Retningslinjen for svangerskap har sterk anbefaling om at helsepersonell spør alle gravide om vold, både nåværende og tidligere erfaringer og gir praktisk veiledning for hvordan dette kan gjøres. Veileder til helsekortet omhandler kjønnslemlestelse. Trondheim kommune har utviklet og tilbudt et lokalt kurs for fastleger og jordmødre på avdekking og håndtering av rus/vold i svangerskapsomsorgen. Stipendieringsordning for fastleger. 30 leger og 16 jordmødre deltatt i Rutiner og prosedyrer utviklet for leger/jordmødre, - implementert hos jordmødre. En av bydelene har gjennomført kurset Bryt voldsarven. 12

50 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Utfordringer i planperioden I det følgende gjennomgås de fremste utfordringer og muligheter som vi ser foran oss i kommende planperiode. De oppsummeres og konkretiseres i handlingsdelen. 6.1 Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2018 Retningslinjen er mindre detaljert enn tidligere retningslinje og har færre anbefalinger. Det er større oppmerksomhet på levevaner hos gravide, gjennom bl.a. anbefaling omkring tidlig livsstilssamtale (i uke 6-12) og måling av langtidsblodsukker tidlig i svangerskapet, evt. med oppfølgende supplerende undersøkelse. Gravide bør får tilbud om første konsultasjon så snart som mulig og senest en uke etter at hun henvender seg til fastlege eller jordmor for å avtale time. Det anbefales forsterket innsats på vold/rus/alkohol i svangerskap. Det er i Trondheim kommune iverksatt nye rutiner som er i overensstemmelse med kravet om time innen en uke etter kontakt om time hos jordmor. I planperioden må det vurderes om dette innfris. Gjennom prosedyren for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner med jordmødre er det avklart at oppfølging etter påvist unormalt langtidsblodsukker skal skje hos fastlege. De øvrige utfordringer omtales under. 6.2 Reduserte fødselstall, økende alder ved fødsel og mer kompliserte svangerskap/barselforløp Samlet fruktbarhetstall (SFT) har gått ned hvert år siden 2009, og ligger nå på 1,56 barn per kvinne det laveste som er målt i Norge noen gang. Innvandrere har i gjennomsnitt høyere fruktbarhetstall, med høyeste tall for kvinner med afrikansk landbakgrunn. Lavt SFT er ikke gunstig i forhold til befolkningsutviklingen og årsakene utredes på nasjonalt hold. Høyere alder for førstegangsfødende og ved fødsel generelt, at flere kvinner med sykdommer som tidligere ikke var forenlig med svangerskap blir gravide og økt forekomst av livsstilssykdommer blant kvinner i fertil alder, herunder diabetes, overvekt, rusmiddelbruk og psykiske lidelser, øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette krever mer og tettere oppfølging fra primærhelsetjenesten i bydelene. Redusert liggetid i spesialisthelsetjenesten gir også større utfordringer for primærhelsetjenesten. Sosioøkonomisk bakgrunn, kulturelle og språklige forskjeller bidrar til risiko i forbindelse med svangerskap og fødsel. Kvinner med lite kunnskap om egen kropp og seksualitet, med svake norskkunnskaper, med mange forsørgeroppgaver og risiko for gjentatte og uønskede svangerskap er ekstra sårbare. Det er behov for tilpasninger av tjenestene ut fra slike ulike forutsetninger for å kunne gi likeverdige tjenester. En god, tverrfaglig svangerskapsomsorg kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse og redusere overføring av levekårsutfordringer mellom generasjoner. Kommunen må derfor tilby god familieplanlegging med prevensjons/abortveiledning i alle aktuelle aldersgrupper, sammen med en tilgjengelig, tverrfaglig svangerskaps- og barselomsorg som står i god samhandling med aktuelle samarbeidspartnere. 13

51 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Samhandling For å kunne tilby høy kvalitet i svangerskaps- og barselomsorgen står god tverrfaglig samhandling mellom fastleger og helsestasjoner med jordmødre sentralt. Samarbeidsprosedyre mellom disse aktørene er revidert og gjennom dette er samarbeidstema og kommunikasjonslinjene tydeliggjort. Prosedyren må i planperioden implementeres og følges for å sikre at de ansatte får utført sine oppgaver på en hensiktsmessig og effektiv måte og resultatet for brukerne blir best mulig. Det er avtalt etablering av møtearena med årlige møter for å evaluere arbeidet og finne felles forbedringsmuligheter. Gjennom organisering av jordmortjenesten integrert i bydelene kan det tverrfaglige samarbeidet i helsestasjonene og med det øvrige BFT ytterligere forbedres i kommende planperiode. Felles rutiner for overganger i pasientforløpene, og deling av kompetanse på overlappende fagområder mellom helsestasjonenes jordmødre og helsesykepleiere, leger og helsesekretærer er viktig å få på plass. Med samlokalisering i familiesentrene gis det bedre muligheter til kompetansedeling og utvikling av rutiner for samarbeid og overganger også med sosialfaglige og andre aktører i BFT. Dette vil igjen kunne sikre raskere og bredere innsats for risikogravide og -familier. Retningslinjer for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten revideres gjennom fagråd etablert for samarbeidet mellom St.Olavs hospital og primærhelsetjenesten. Det vil bli nødvendig med videre samarbeid omkring kommende pakkeforløp og andre pasientforløp i planperioden. Dette vil bli ivaretatt på omforent måte, basert i hovedsak på fagråd og underliggende arbeidsgrupper som måtte etableres. Allerede vedtatte forløp må implementeres og nytteverdi evalueres blant annet gjennom brukerundersøkelse. Felles kompetansetiltak kontinueres. Brukerundersøkelse er under pilotering og gjennomføres i løpet av 2019, og vil gi informasjon også om samhandlingen mellom aktørene. Helseplattformen vil kunne gi alle aktører tilgang til samme opplysninger til en hver tid. Det vil gi bedre oversikt over tilbudet og behovet for helsehjelp til den gravide. Èn journal vil bidra til kortere vei for tverrfaglig samarbeid. Prosjektorganisert deltagelse fra alle yrkesgruppene, inkludert helsesekretærer, i utviklingen av Helseplattformen vil bidra til målrettet innsats også fra aktører i svangerskaps, - fødsels og barselomsorgen. 6.4 Helsefremmende innsats Helsefremmende arbeid er de prosesser som gjør folk i stand til å bedre og bevare helsen og bidrar til styrking av de positive helsekrefter i individ, gruppe og samfunn. I sin kjerne er svangerskapsomsorgen et betydelig helsefremmende tiltak, og er avgjørende for barnedødelighet, - en av de grunnleggende, viktigste og komplekse indikatorene på folkehelsearbeidet. Nyere forskning viser også at å ha fokus på den gravide og fosteret allerede i mors liv, bidrar til et positivt samspill og tilknytning mellom mor og barn, noe som er positivt etter fødselen. Det er i dag dokumentert at god helseopplysning og god livskvalitet er viktig for vekst og utvikling av fosteret i løpet av svangerskapet. Ved å bidra til at mor og familien utvikler sunne relasjoner og forberedes på nye roller vil barnet kunne utvikle seg best mulig i forhold til sitt potensial og mestre sitt liv. De helsefremmende tiltak 14

52 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune svangerskapsomsorgen rår over må tilpasses samfunnsutviklingen, helsemessige utfordringer og mulige påvirkningsmuligheter. Det er viktig at tjenestene bruker samtalemetoder som anerkjenner brukerens kunnskap og ressurser og samtidig bidrar til økt kunnskap og motivasjon for endring av levevaner der det er aktuelt. Trondheim kommune vil i planperioden måtte utvikle kompetansen på ulike samtaleteknikker for helsefremming og forebygging, og videreføre igangsatt bruk og vurdere iverksetting av nye kartleggingsverktøy for å sikre tidlige og målrettede tiltak. Dette er nødvendig for å videreutvikle og kvalitetssikre arbeidet som legges ned, for eksempel i første konsultasjonen i graviditet, også kalt Tidlig livsstilsamtale, med fokus på levevaner, alkohol, rus og tobakk. En metode vil være Motiverende intervju. Det er utviklet rutiner/samarbeid og gjennomført kurs om vold i nære relasjoner, alkohol og andre rusmidler i graviditet for fastleger og jordmødre, med fokus på økt avdekking og tidlig intervensjon. Kurstilbudet planlegges kontinuert inntil alle fastleger i kommunen har fått tilbud. Erfaringene vil også benyttes i kompetanseheving i det tverrfaglige arbeidet som gjøres overfor barn og familier der vold, alkohol og rus er risikofaktorer. I det videre utviklingsarbeid må det gis rom for kombinasjoner av internett- og samlingsbasert tilbud for alle grupper, der unges og far/medmors perspektiv og ulike språkgrupper spesielt bør hensyntas. I utviklingsarbeidet vil derfor gruppevirksomhet til fremmedspråklige og familier med spesielle behov bli spesielt vurdert. Rekruttering til tilbudene må styrkes og rutine for bruk av tolk tilpasses grupper. Barselgruppene ved 4 uker styrkes, gjennom at helsesøster og fysioterapeut bidrar ved oppstart, det søkes samme deltagere også ved 4 og 8 måneders gruppekonsultasjon men gruppenes preg av selvdrevne nettverksgrupper beholdes. 6.5 Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og aborter Familieplanlegging har et bredt perspektiv, fra regulering av fødsler i forhold til tidspunkt, antall og perioder mellom hvert barn, begrensning i antall svangerskap, hjelp ved utfordringer med å få barn, genetisk veiledning og veiledning for forebygging av fosterskader og råd, veiledning og eventuell behandling av seksuelle samlivsvansker. Det er et viktig forebyggende tiltak mot uønskede svangerskap og aborter. Gjennom primærhelsetjenesten er fastleger, jordmødre og helsesykepleiere involvert i forhold til ulike aldersgrupper og faser før, i og etter graviditet, og spesialisthelsetjenesten bidrar i andre faser. Antall svangerskapsavbrudd er nedadgående i Norge. Dette skyldes nedgang i uønskede svangerskap i aldersgruppene under 25 år. Det ble utført svangerskapsavbrudd i Norge i Raten gikk ned for alle aldersgrupper; fra 10,6 per 1000 kvinner (15 49 år) i 2017 til 10,3 i Aldersgruppen år har overtatt som den aldersgruppen som har den høyeste abortraten på 17,6. Trøndelag og Trondheim skiller seg ikke vesentlig ut fra landet for øvrig. I Trondheim gjøres det mye godt forebyggende arbeid på feltet. Det er behov for å konsolidere og utvikle dette videre. Skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom, jordmødre og fastleger må fortsatt bidra med å øke kunnskapen om kropp og seksualitet og bedre tilgangen til de tjenestene som er nødvendige for å ha et godt og trygt seksualliv. Amathea - veiledningstjeneste for gravide bidrar også. Det må inngå undervisning om kropp 15

53 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune og seksualitet, lett tilgang til prevensjon, subsidiert prevensjon for de yngste, reseptfri nødprevensjon, og informasjon om at jordmødre og helsesykepleiere i tillegg til fastleger har forskrivningsrett. For at helsesykepleiere og jordmødre sin utvidede rekvireringsrett for samtlige prevensjonsmidler til alle kvinner over 16 år skal realiseres må både spesiell kursing og sertifisering iverksettes for de tjenester dette anses aktuelt for. Det må lages nødvendig underlag for beslutninger om bruk av kommunale ressurser på feltet, gjennom å kartlegge samlet innsats for alle aldersgrupper og avklare arbeidsfordeling mellom tjenestene og yrkesgruppene. Samarbeidet med Studentsamskipnaden med tanke på eventuell utvidelse av målgrupper for HFU til en høyere aldersgruppe må kontinueres. Deler av dette arbeidet vil inngå i utredning av en Helsestasjon for kjønn og seksualitet (PS 0155/18, arkivsak 18/21659). 6.6 Hjemmebesøk ved kommunejordmor Gjennom redusert liggetid i sykehus er barselomsorgen i økende grad forskjøvet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Fra 1999 til 2017 har liggetiden gått ned med 38 prosent (fra 3,9 til 2,4 døgn) for flergangsfødende og med 29 prosent (fra 4,5 til 3,2 døgn) for førstegangsfødende. Gjennomsnittlig liggetid etter fødsel var på 2,8 døgn i 2018, noe som har vært ganske stabil de siste fem årene. Nasjonal retningslinje for barselomsorgen fra 2014 anbefalte at kvinner og nyfødte skulle få ett hjemmebesøk av jordmor innen første tredje døgn etter hjemreisen. Trondheim kommune er fra 2018 i gang med tilrettelegging for og gjennomføring av slike hjemmebesøk ved kommunejordmor. Dette etter at spesialisthelsetjenesten og kommunene er kommet til enighet om et omforent barselforløp og kommunikasjonsrutiner og etter utvikling av interne rutiner, prosedyrer og kompetanseutvikling. Dette arbeidet kontinueres i Det planlegges en intern evaluering av tiltaket, gjennom kartlegging ved jordmødre og ved at spørsmål omkring tilbudet inkluderes i brukerundersøkelse i Gravides valgfrihet til tjenestene Gravides rett til å kunne velge oppfølging hos jordmor, fastlege eller i en kombinasjon av disse skal sikres i Trondheim kommune. For at dette skal kunne realiseres må kvinner få informasjon om det samlede tilbud hos fastleger og i helsestasjoner i Trondheim. I planperioden vil derfor kommunens websider for de fire bydelers helsestasjon 0-5 år bli oppdatert med informasjon om både svangerskap- og barseltid, med omforent informasjon og eventuelle linker om tilbudet også hos fastleger. Det er gjennom en medvirkningsbasert prosess med tillitsvalgte utviklet en opptrappingsplan for oppgaver og bemanning for jordmødre. Det er beregnet 147 gravide/barselkvinner per 100% jordmorstilling. Planen skal implementeres opp til full drift i alle stillinger høsten 2019, samtidig som kriteriefordeling av jordmorressurs mellom bydelene skal være på plass. For budsjett for 2020 utarbeides en kriteriemodell også for helsesekretærene, og eventuell styrking vurderes i forhold til Handlings- og økonomiplan Det gjennomføres et 16

54 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune statusmøte tidlig høst 2019 og avholdes halvårlige evalueringsmøter med ledere og tillitsvalgte. 6.8 Brukermedvirkning Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen beskriver at helsepersonell skal sikre at kvinnen har forstått informasjonen som blir gitt, og at gravide bør få kunnskapsbasert informasjon, få en reell mulighet å ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet. Slik kan delaktighet, medvirkning, medbestemmelse og samvalg sikres. Det må også settes av tilstrekkelig tid med kvalifisert tolk for kvinner med begrensede kunnskaper i norsk språk. For å innfri dette vil det i planperioden legges vekt på kompetanseheving på ulike helsepedagogiske metoder inkludert konsultasjonsteknikk, der involvering av brukeren understrekes og der det tas utgangspunkt i vedkommendes kunnskap, ressurser, behov og mål. Dette er viktig for å bygge opp et grunnlag for tillit og felles forståelse mellom tjenesteyter og bruker. Dette vil også være grunnlaget i tverrfaglig samarbeid omkring brukeren. I svangerskapsomsorgen, der den gravide og partner representerer både seg selv, barn og familie, er dette spesielt viktig fordi grunnlaget for den helsemessige og sosiale utviklingen for både barn og familie legges i denne perioden. Det siktes mot en god balanse mellom respekt for det brukeren bringer med seg og videreutvikling av dette rettet mot nye roller og oppgaver. Det vil bli gitt opplæring i rutiner for bruk av tolk og praktisk bruk av tolk. Det er i liten grad etablert systemer for tilbakemelding fra brukere om erfaringer med svangerskapsomsorgen. I planperioden vil man blant annet vurdere og teste ut brukerråd i helsestasjon 0-5 år. Det skal i 2019 gjennomføres en brukerundersøkelse blant kvinner som har født, med fokus på tjenester i svangerskap og barsel. Denne søkes utformet med brukermedvirkning. 6.9 Stabilisere og utvide arbeidet overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukere Trondheim kommune omorganiserte i 2018 arbeidet rettet mot gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukende foreldre, fra en byomfattende modell til at de fire bydelene skal ihendeta alle tiltak i Familiesentrene. Dette skiftet har krevd kompetanseheving, tverrfaglig kapasitetsøkning og rutine- og prosedyreutvikling i helsestasjonene. Det vil i 2019 fortsatt være behov for kompetanseheving i det tverrfaglige miljøet som er bygget opp, både på kommunikasjons-, kartleggings- og intervensjonsmetoder. Dette arbeidet omfatter både helsestasjon, familietiltak og barnevernet og er således omfattende tiltak. Utsatte barn i familier med utfordringer knyttet til vold, alkohol og rus trenger særskilt oppmerksomhet og tverrfaglige, samhandlende tjenester. For å sikre god oppfølging av disse barna etter at de født er det behov for å utvikle samarbeidet mellom helsestasjonene og barnehagene. Med medvirkning fra brukere vil man i planperioden søke å iverksette et 17

55 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune utviklingsarbeid hvor det utprøves samarbeidsformer og tiltak som kan understøtte det sammensatte arbeidet som ytes for disse barna Ammekyndig helsestasjon For å opprettholde kommunes sertifisering som Ammekyndig helsestasjon må nødvendige kompetansetiltak for jordmødre og helsesykepleiere opprettholdes i planperioden og rutiner/prosedyrer oppdateres og implementeres som forutsatt. 7 Handlingsdel Arbeidet i planperioden tar utgangspunkt i de beskrevne utfordringene og mulighetene og i bystyrets vedtatte overordnede mål for 4 årsperioden Barn og unge har fremragende ferdigheter sosialt, språklig og faglig Barn og unges oppvekstmiljø er alle voksnes ansvar Barn og unge er unike og hører til i samme fellesskap Vi er ett felles lag som møter barn og unge med kompetanse, respekt og kjærlighet BFT har ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel: 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker dem i møtet med framtidas utfordringer 3.1: I 2020 opplever barn og unge i Trondheim trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid 3.6: I 2020 er sosiale forskjeller i Trondheim redusert 4.4: I 2020 skal Trondheim kommune og kommunens innbyggere ha en felles forståelse av hvilke forventninger en kan ha til kommunens tjenester Nr. Tiltaksområde Tiltak Involverte/ ansvarlig Tid 1 God samhandling mellom aktørene i kommunen - Implementere prosedyre for samarbeid fastlege helsestasjon/jordmødre - Følge opp implementering av rutiner/prosedyrer for oppfølging av brukere gjennom ressursteam - Utvikle og implementere rutiner/prosedyrer for samarbeid jordmødre helsesykepleiere i helsestasjon Gjennomføre felles kompetansetiltak jordmødre, helsesykepleiere, helsesekretærer og fastleger BFT ved helsestasjonstjenesten, familietiltak og øvrig BFT, fastlegene

56 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune God samhandling med St.Olavs hospital - Sikre kontinuitet og kvalitet for den gravide/barselkvinnen, gjennom elektronisk og øvrig kommunikasjon - Bidra til hensiktsmessig bruk av Fagrådene - Bidra til utvikling og implementering av nye, felles bruker/pasient/pakkeforløp - Bruke avviks/ forbedringsmeldingssystemene Rådmannen, BFT, fastlegene, St.Olavs hospital God samhandling med frivillige organisasjoner og stiftelser - Kontinuere samarbeidet med Amathea og SMISO - Kontinuere avtale med Lade behandlingssenter BFT Gravide og barselkvinner kan ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølging - Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelse - Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) - Kompetansetiltak knyttet til Ammekyndig helsestasjon (se eget pkt) - Teste ut brukerråd i helsestasjon 0-5 år - Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Rådmannen BFT, Fagenheten og fastlegene Helsetjenesten benytter ulike helsepedagogiske metoder i svangerskapsomsorgen De webbaserte tilbudene revideres og suppleres. Gruppebaserte tilbud i svangerskap utredes mtp spesielle grupper. Jordmødre, fastleger og helsesykepleiere deltar på kompetansehevende kurs i - Ta i bruk metoder som motiverende intervju, EPDS, TWEAK, NBO, gruppebasert pedagogikk, bruk av digitale verktøy i helseopplysning - konsultasjonsteknikk, inkludert den vanskelige samtalen BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene Rus og vold i graviditet og barseltid avdekkes og følges opp - Kontinuere kurstilbud til fastleger og andre ansatte i BFT omkring avdekking og tiltak i forhold til rus og vold BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene 2019 og videre Utsatte grupper av gravide, barselkvinner og deres barn og familier får utvidet tilbud tilpasset behov - Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) - Rutine for plassering i oppfølgingsgruppe utvikles og implementeres - Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk - Kontinuere bruk av EPDS - Prosedyrer for samarbeid og samhandling implementeres BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene

57 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Kartleggingsverktøyet EPDS brukes i graviditet og barsel og evalueres - Metoden brukes etter vedtatte rutiner/prosedyrer - Avklare metoden for og gjennomføre evaluering av bruken av EPDS BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene Fagenheten, forskningsmiljøer Gravide kan velge om kontroller og oppfølging skal foregå hos jordmor, fastlege eller i en kombinasjon av disse - Sørge for at gravide tilbys konsultasjon innen en uke etter henvendelse - Revisjon av felles webside for fire bydelers helsestasjon 0-5 år, med informasjon om både svangerskap- og barseltid. Rådmannen, BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene Hele planperio den 4 Alle barselkvinner tilbys ett hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning Opptrapping i antall/ hjemmebesøk, Kompetansepåfyll, faglige rutiner og prosedyrer utvikles og revideres fortløpende og implementeres. Rådmannen BFT ved helsestasjonstjenesten, fastlegene 2019 til 2020? Trondheim kommune fortsetter å ha Ammekyndige helsestasjoner - Nødvendige kurs for sertifisering gjøres tilgjengelig for jordmødre, helsesykepleiere og helsesekretærer BFT ved helsestasjonstjenesten Hele planperio den 5 Helsetjenesten har på befolkningsnivå god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn - Journalprogrammet Hspro s statistikkmodul benyttes - Indikatorer for tjenesten (på individ og systemnivå) utvikles og implementeres innenfor de rammer som HsPro gir - Analyse av og oppfølging av indikatorer for tjenesten - Deltagelse i arbeidet med Helseplattformen BFT ved helsestasjonstjeneste n, Fagenheten, Rådmannen TK tilbyr god familieplanlegging til alle aldersgrupper og reduserer antall uønskede svangerskap og aborter - HFU kontinuerer god prevensjons/abortveiledning, med god tilgjengelighet - Det iverksettes en utredning hvor skolehelsetjenesten og andre aktørers arbeid med familieplanlegging / prevensjons/abortveiledning i alle aldre kartlegges og vurderes i forhold til målsettingene, med anbefalinger for fremtidig fordeling av oppgaver BFT ved HFU BFT ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten og HFU, fastlegene

58 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune TK tilrettelegger for at gravide kan fortsette i jobb. Ledere tilrettelegger arbeidet slik at gravide kan fortsette i jobb. Rådmannen, Arbeidsmiljøenheten, enhetene Hele planperiod en 8. Økonomiske konsekvenser i planperioden Handlingsdelen i planen innebærer tiltak som hver for seg kan innebære økte kostnader. Kostnader for hvert enkelt tiltak konkretiseres og vurderes ved det årlige arbeidet med handlings- og økonomiplanplan og årlige budsjettbehandlinger. 9. Distribusjon, vedlikehold og revisjon av planen Planen distribueres på kommunens intranett og på kommunens hjemmeside. Videre sendes planen ut til samtlige enheter i helse- og velferd og barne- og familietjenesten og gjøres tilgjengelig for kommunens fastleger. Planen revideres hvert 4. år. Vesentlige endringer som berører planen i planperioden skrives inn i planen med et innledende oppdateringsskriv i elektronisk versjon. Det må vurderes om endringer er så omfattende at det krever full revisjon av planen innen ordinært revisjonstidspunkt. Feil eller endringsbehov meldes fortløpende til kommuneoverlege på oppvekst- og utdanningsområdet. 21

59 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Vedlegg 1 Lovverk, retningslinjer og avtaler som regulerer svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 Lov om folkehelsearbeid (2011) Forskrift nr 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av (trådt i kraft ) Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsedirektoratet (sist oppdatert 16.august 2018) Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet (IS-2735), (sist oppdatert 5.juli 2018) Helsekort for gravide med veiledning for utfylling (helsedirektoratet.no) Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Helsedirektoratet (IS-2057). Forskrift nr 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer inngått mellom St. Olavs Hospital og kommuner i Trøndelag, samt samarbeidende kommuner, for perioden Retningslinje for barn og unge (nr 9) og Retningslinje for tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg (nr 10) spesielt sentrale. Prosedyre for samarbeid mellom fastleger og helsestasjonenes jordmødre og helsesøstre i Trondheim kommune. Tidlig samtale om alkohol og levevaner Veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen Rekvireringsrett for helsesøstre og jordmødre refusjonsordning på prevensjon Nasjonal retningslinje for gravide i LAR. (Helsedirektoratet, 2010) Helsedirektoratets kostråd Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes 22

60 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Vedlegg 2 Faglige rutiner og prosedyrer ved noen tilstander/forhold med forhøyet risiko I det følgende gjennomgås kort rutiner og prosedyrer for noen grupper med forhøyet risiko i svangerskap, fødsel og barseltid. Det er faglig ikke uttømmende, og omtaler i hovedsak hovedtiltak og samhandling. Prosedyre for samhandling mellom fastleger og helsestasjon/jordmødre i Trondheim kommune omhandler også dette og det vises til andre faglige kilder for mer utfyllende omtale. Rådgivning ved tvil om svangerskap skal avbrytes Et slikt dilemma og endelig avgjørelse kan være vanskelig å takle uten hjelpetiltak. Derfor skal gravide som ytrer ønske om å ta abort tilbys kvalifisert veiledning så tidlig som mulig. Målsettingen med denne innsatsen er at kvinnene får ta et informert og selvstendig valg. Slik rådgivning kan gis av fastlege eller jordmor, eller annen behandler med riktig kompetanse, for eksempel ved Amathea - veiledningstjeneste for gravide ( eller Familievernkontoret. Unge mødre Svangerskap blant tenåringer trenger særlig tett tverrfaglig oppfølging for å sikre stabile og sunne oppvekstkår for barnet og øke mestring av foreldrerollen. Miljøet rundt de ungdomsgravide er ofte ustabile, noe som kan medføre rus- og psykiske problem. Den gravide er ofte enslig, og har ofte få ressurser å støtte seg til. Eventuell skolesituasjon kan være spesielt krevende men kan også representere en trygg ramme, gitt at hjelpeapparatet fungerer. Det er viktig at jordmor/helsesykepleier/hfu i kommunen fanger opp de unge gravide jentene og kommer inn med hjelp, veiledning og støtte tidlig i graviditeten. For å nå målsettingene må det ofte brukes alternative arbeidsmetoder, stor fleksibilitet i kontakten og kanskje egne gruppetilbud. Viktig å kartlegge hvilken familiesituasjon de er i og hvilket forhold hun har til barnefar. Hjelpepersoner må bidra til at den gravide får egnet bosted og kontakt med NAV (stønad). Psykologhjelp trengs ofte. Barnevernet er også ofte involvert i slike tilfeller. Det er viktig å få alt dette på plass i god tid før fødsel. Flere har fødselsangst, og det vil være viktig å skape trygghet med grundig informasjon om det som skal skje. Tenåringsgravide har betydelig økt risiko for sectio, placenta previa, hypertoni, preeklampsi, preterm fødsel og anemi. Helsesykepleier må tidlig inkluderes i prosessen, for å sørge for forebyggende arbeid etter fødsel, eventuelt også gjennom skolehelsetjenesten. Rådgivning ved samlivsproblemer, familiekonflikter og andre utfordringer i livssituasjonen Livssituasjonen og tidligere erfaringer kan påvirke den gravide og hennes familie i 23

61 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune svangerskapet. Derfor vil det i svangerskapsomsorgen være sentralt å bruke tid på psykososiale tema i samtalen. I noen tilfeller vil det være aktuelt å motivere paret til å kontakte BFT for familieveiledning evt. Familievernkontoret for veiledning. Helse- og velferdskontorene i kommunen er også viktige samarbeidspartnere hva angår blant annet økonomi. Det finnes også private aktører. For kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan kontakt med Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, SMISO være nyttig ( For kvinner utsatt for vold, se eget punkt. Kronisk syke gravide Kronisk somatisk eller psykiatrisk sykdom, psykososiale problemer med bruk av medikamenter eller komplikasjoner kan påvirke svangerskapet. Det er viktig tidlig å kartlegge dette, og sammen med kvinnen og eventuelt familien legge en plan for arbeidet med dette gjennom svangerskapet, fødsel og barseltid. Det er spesielt viktig med god samhandling og tett dialog mellom jordmor og fastlege. De må for hver enkelt kvinne vurdere risiko og koordinere tiltak for en sikrest mulig utvikling for barnet og kvinnen, og henvise de som trenger det til spesialisthelsetjenesten. Kartlegging av nedstemthet med EPDS For å få en indikasjon på nedstemthet hos kvinnen kan man bruke kartleggingsverktøyet EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale). I Trondheim kommune er testen etablert som rutine i svangerskap og barsel blant jordmødre og helsesykepleiere ved 24 uker graviditet og ved 6. uke i barseltid. Testen er i Trondheim utformet slik at kvinnen etter å ha fylt ut selvrapporterings- skjemaet, gjennomgår dette like etterpå i samtale med jordmor/helsesykepleier. Dersom skåren på skjemaet er over en terskelverdi, tilbys den gravide støttesamtaler med jordmor/helsesykepleier. Dersom skåren er høyere kontakter jordmor/helsesykepleier fastlege for vurdering av behov for videre hjelp. Det er gode erfaringer med bruk av metoden, blant annet gjennom at den gir et godt substrat for målrettet kommunikasjon med kvinnen/familien. Imidlertid er det i siste planperiode kommet innspill på at testen sjelden gir ekstra informasjon, at det sjelden kommer til henvisning til fastlege/andre fordi de som skårer over terskelverdi allerede er i behandlingsforløp hos fastlege/andre aktører. Helsepersonell som skal bruke testen må ha god opplæring og motta veiledning. Alle jordmødre og helsesøstre i Trondheim kommune har fått opplæring i administrering av EPDS, samt i å drive støttesamtaler i ettertid. De mottar også veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Videre har kommunen utarbeidet detaljerte rutiner for administrering, skåring og oppfølging av testen. Ut fra nasjonale anbefalinger og føringer vil vi kontinuere bruken, men i planperioden gjøre intern evaluering av bruk og effekter av bruk for å kunne gjøre en vurdering om fortsatt bruk. I denne evalueringen vil det være viktig å samarbeide med fastlegene. Kartlegging av rus og vold i svangerskapet og etter fødsel Det er i kommunen laget prosedyrer på kartlegging av rus og vold i svangerskapet og etter fødsel. 24

62 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Rus Forskning viser at selv små mengder alkohol og rusmidler i svangerskapet kan være svært skadelig for fosteret. Sentrale helsemyndigheter anbefaler derfor totalavhold i svangerskapet. Dersom den gravide bruker rusmidler er det svært viktig å gi mor hjelp til å stoppe dette så tidlig som mulig i svangerskapet. I Trondheim kommune har alle jordmødre fått opplæring i å bruke TWEAK, som er et verktøy for kartlegging av alkoholvaner i svangerskapet. Opplæringen omfattet også bruk av metoden Motiverende Intervju (MI) som kan brukes i samtalen med den gravide. Jordmødrene mottar også veiledning fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten. Det er ønskelig at bruk av dette verktøyet tas i bruk i tidlig livsstilssamtale. Det er viktig med felles rutiner og kompetansetiltak i helsestasjoner og blant fastleger og det tas sikte på å videreføre kurs utviklet for dette tema også i kommende planperiode. Vold i svangerskapet Å være gravid og bli utsatt for vold og trusler i hjemmet er en stor belastning, både for helse og livskvalitet hos den gravide og det ufødte barnet. Kvinner som opplever vold i hjemmet har økt risiko for nedsatt livskvalitet, skader og død. Undersøkelser viser at ca 4% av alle gravide i Norge har opplevd dette i svangerskapet. I tillegg vet vi at det er mange flere som er utsatt for psykisk vold. Vold bør derfor tematiseres så tidlig som mulig i svangerskapet, for å forebygge de skadene vold medfører. Vold i nære relasjoner skal håndteres tilsvarende som andre temaområder helsepersonell rutinemessig inviterer gravide til å snakke om. Det er tidligere gjennomført kompetanseheving for jordmødre og andre ansatte gjennom Tidlig inn og utviklet et kurs for fastleger og jordmødre fokusert på avdekking av vold i nære relasjoner og rus. Felles rutiner for hva jordmor og fastleger gjør etter avdekking av disse situasjonene er i implementering. I 2018 gjennomførte 16 jordmødre og 30 fastleger kurset. Det ble etablert en stipendordning for fastlegene for at de skulle kunne delta. Utviklet prosedyre i kvalitetssystemet på håndtering av avdekking av vold hos gravide: YIM86BQ/edit Helsepersonell må vurdere hvilke samarbeidspartnere som er nødvendig for oppfølging gjennom tverrfaglig samarbeid når det avdekkes at kvinnen blir eller har blitt utsatt for vold. Aktuelle instanser i samarbeidet i Trondheim er fastleger, BFT ved jordmor, helsesykepleier og øvrige tjenester, gynekolog, psykolog, politiet, Krisesenter, familievernkontor, Alternativ til vold, landsforeningen for voldsofre og Støttesenter for fornærmede i straffesaker. Gravide rusmisbrukere Denne sammensatte gruppen gravide har med seg kompleks problematikk og trenger langvarig og koordinert hjelp og oppfølging, både helsemessig, sosialt og i forhold til foreldrefunksjon. Målsettingen for arbeidet med gruppen er å sikre tidlig, tverrfaglig og koordinert innsats for å nå målene med svangerskapsomsorgen både i forhold til barnet, mor og familie. Mulighetene for å bidra til en positiv endring i de aktuelle familiene er større jo tidligere i svangerskapet hjelp settes inn. Tjenestene til denne gruppen gravide er fra organisert til en helsestasjon i hver bydel, tilhørende bydelenes familiesenter. Ivaretagelse av målgruppen sikres gjennom 25

63 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune flerfaglige team rundt familien i bydelen og nærmiljøet de bor i. Teamene kan opparbeide tillit og ivaretar målgruppens behov for helsemessig og sosial omsorg, støtte og veiledning i svangerskapet, gjennom første leveår, til barnehage og på skole. Ressursteamene på bydel består av helsesykepleiere, jordmødre, helsesekretær, sosialfaglig ressurs fra barnevern, fysioterapeut og lege og det samarbeides med ansatte fra Helse og velferdskontoret (HVK) og Enhet for psykisk helse og rus ved behov. HVK oppretter ansvarsgruppe rundt den gravide. For dette arbeidet er det utviklet egne rutiner og prosedyrer som ligger i Kvaliteket og er delt med fastleger. Teamene samarbeider med Lade behandlingssenter, barnehagene, Barnas stasjon, Bufetat, St. Olavs Hospital m.fl. for å koordinere og yte helhetlig hjelp til kvinner i denne målgruppen. Barnas stasjon Dette er et gratis lavterskeltilbud for småbarnsfamilier i Trondheim som er i sårbare livssituasjoner med minst ett barn under åtte år. Tilbudet gis også til gravide. Familiene har ulike utfordringer relatert til rus og/eller psykisk helse som påvirker dem i foreldrerollen og /eller i samspillet med egne barn. De fleste tar kontakt etter anbefaling fra helsesøster, barneverntjenesten, ansatte i barnehagen eller på skolen evt. andre i kommunens førstelinjetjeneste. Barnas stasjon drives av Blå Kors Norge, og har samarbeidsavtale med Trondheim kommune. Gravide asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente En stor gruppe gravide har dårlige norskkunnskaper og trenger særlig oppfølging. De løper en risiko for å gå med uoppdagede medisinske problemer, og har gjerne mangelfull tilgjengelighet til og valgmulighet innen tjenestetilbudet. Det kan være av avgjørende betydning at tolk benyttes. Bruken av helsestasjon og legekontor faller ikke naturlig for alle ut fra kunnskap og tradisjon i opprinnelsesland, og informasjonsarbeidet er svært viktig. Alle som befinner seg i kommunen har rett på svangerskapskontroll ved graviditet. Bosatte som foreløpig er uten norsk personnummer har mangelfulle rettigheter ift. mange tjenester, men har krav på nødvendig helsehjelp, og har rett til svangerskapskontroll uten unødige forsinkelser. Deres tilknytning til bosted, helsevesen og offentlige tjenester antas ikke å være etablert, og det utgjør en sosial risiko. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid har i samråd med fastlegene utarbeidet prosedyre for å sikre kvinnene uten rettigheter svangerskapskontroll hos lege. I veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inngår veiledning for oppfølging av gravide. I Trondheim kommune er Flyktninghelsetjenesten styrket med jordmortjeneste som skal ivareta gravide asylsøkere som tilhører Trondheim mottakssenter og gravide som er papirløse. Dette arbeidet organiseres i Flyktninghelseteamet (FHT) på følgende måte: 1. Svangerskapsomsorg til gravide asylsøkere som tilhører Trondheim mottakssenter. 2. Koordinering til BFT av nyankomne gravide som er familiegjenforent og flyktninger som blir bosatt. Det kan bli fortsatt oppfølging på FHT for dem som kommer sent i svangerskapet og ikke rekker å få fastlege. 3. Oppfølging av gravide som er papirløse men som henvender seg til FHT. 4. Samarbeid med andre faggrupper. 26

64 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Undervisning om kvinnehelse og prevensjon på Trondheim mottakssenter. Asylsøkere og flyktninger som ikke har fastlege henvender seg til FHT. Det er ikke tilgang til lege alle dager på FHT. Ved akutt henvendelse og lege ikke er tilgjengelig skal den gravide henvises Legevakta. Ved graviditetsrelaterte problemstillinger henvises det til Svangerskapspoliklinikken alt. Fødeavdeling ved St.Olav, som normalt. Hvis den gravide har fått tildelt fastlege samarbeider FHT og legesenteret. Jordmor avtaler samarbeidsmøte med Føde- og barselavd. en gang i året. Da inviteres alle avd.lederne på St.Olavs hospital, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere fra FHT. Problemstillinger som spesielt berører flyktninger og asylsøkere drøftes. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Det stilles store krav til tjenesteytere for å komme i nødvendig tillitsfull kontakt når det gjelder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Svangerskapskontrollen er en egnet arena for samtaler med kvinner som kjenner til kjønnslemlestelse fra egen kultur. Kvinner som har fått eller tror de har fått gjort inngrep, og der helsepersonell mistenker at det har vært gjort inngrep skal henvises til St. Olavs Hospital tidligst mulig. Trondheim kommune arbeider forebyggende mot kvinnelig omskjæring og tvangsekteskap, med følgende målsettinger: Ingen jenter i Trondheim skal utsettes for kjønnslemlestelse. Kvinner som allerede er omskåret skal få god informasjon og oppfølging. Ingen som bor i Trondheim skal utsettes for tvangsekteskap. Alle som opplever tvang, begrensning av frihet eller trusler om dette skal få god hjelp av offentlige tjenester. Ved bekymring for fare for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet følges rutiner i Kvaliteket. Det er viktig å ha lav terskel for å ta kontakt med "Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse" på tel Teamet har nasjonalt ansvar for oppdatert informasjon og ekspertise, gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. De kan også bistå dersom det er barn og ungdom som er etterlatt i utlandet mot sin vilje eller er utsatt for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse og er i utlandet. Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress har også nyttig informasjon. Trondheim kommune har egen minoritetskonsulent som koordinerer innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Vedkommende er ansatt på BFT Heimdal med byomfattende ansvar. Her kan man ta kontakt for spørsmål om rutiner, kompetanseheving etc. Svangerskap og arbeidsliv, sykemelding og svangerskapspenger i svangerskapet Det er en målsetting at gravide står i arbeid lengst mulig. Det er viktig tidlig å samtale om forventninger til arbeidslivsaktivitet, forventede effekter av svangerskapet og om eventuell tilrettelegging eller omplassering. Fastlegen skal vurdere om arbeid og tiltak er forsvarlig for barnet og kvinnens helse. 27

65 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune I de tilfeller det er behov for tilrettelegging eller omplassering på arbeidsplassen har arbeidstaker selv og arbeidsgiver hovedansvar for å finne gode tiltak. NAV kan også bidra i dette. Lege eller jordmor skal veilede arbeidstaker og arbeidsgiver i dette. Dersom tiltak ikke gjør tilstanden forenlig med å være i arbeid like mye som før, skriver fastlegen sykmelding i rimelig gradering og følger dette opp. Ved arbeid som kan gi risiko for det ufødte barnets helse, skal tilrettelegging eller omplassering forsøkes. Dersom tiltak ikke kan sikre situasjonen i svangerskapet tilfredsstillende og den gravide må ut av arbeidet, skal kvinnen søke svangerskapspenger i stedet for sykepenger. Hun beholder da sykepengerettigheter lengre, noe som er en fordel i tilfelle senere sykdom. I tråd med Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk skal kommunen i større grad sørge for tilrettelegging for gravide arbeidstakere, med det mål å redusere sykefraværet for denne gruppen. 28

66 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Vedlegg 3 Spesielle tilbud etablert i kommunen Forsterket helsestasjon i hver bydel. Dette driftes i et eller flere flerfaglige team der ulike saker og problemstillinger drøftes. Målsettingen er å drive helhetlig forebyggende innsats for barn og familie. Det tilstrebes lave terskler mellom de ulike yrkesgruppene. Jordmødrene er sammen med de andre ansatte i BFT en viktig aktør i dette arbeidet. Familieavdelingene (én i hver bydel) er et gruppebasert tilbud for barn i alderen 0-1 år (med noen få unntak opp til 3 år) og deres foreldre, der foreldre har behov for tett oppfølging og veiledning. Formålet er å yte hjelp til barn og deres foreldre for å sikre god utvikling hos barnet og hindre tilknytningsforstyrrelser eller annen negativ utvikling (emosjonelle vansker). Familieavdelingen skal ha omfattende og spesifikk kompetanse på tidlig intervensjon for å fremme foreldrenes engasjement, hjelpe foreldrene til bedre selvinnsikt og øke motivasjon for endringsarbeid med tanke på å øke foreldrekompetansen og bidra til at foreldrene har fokus på det som sikrer barna en god nok omsorg og utvikling. Det tilbys individuell veiledning i tillegg til gruppetilbudet. Behovet for videre bistand vurderes når barnet er 1 år. Familieavdelingen har til enhver tid plass for 8 familier som har tilbud på avdelingen 4 timer 2 ganger per uke, og følges opp utover dette etter behov. Det er noe ulikt mellom bydelene om familiene deltar begge dagene. Henvisning (fra involverte aktører) skjer til BFT som vurderer om familieavdeling er det best egnede tilbudet for familien. Ammekyndig helsestasjon Retningslinjene tar utgangspunkt i Mor-barn-vennlige initiativ og WHO/UNICEFs 10 trinn for vellykket amming og er tilpasset forholdene i helsestasjonstjenesten. Retningslinjene består av seks punkter som samlet utgjør en kvalitetsstandard for ammeveiledning. Helsestasjoner som arbeider i samsvar med denne kvalitetsstandarden vil bli sertifisert som Ammekyndig helsestasjon. Alle helsestasjonene i Trondheim kommune ble godkjent som ammekyndige helsestasjoner fra Hver bydel har en jordmor eller helsesøster som er ammefaglig ansvarlig og det er etablert et byomfattende ammefagnettverk, som har ansvar for lokal opplæring og årlig fagdag. Sertifisering forutsetter at den enkelte helsestasjon utarbeider skriftlig prosedyre som konkret beskriver hvordan faglige retningslinjer for ammeveiledning skal iverksettes. I Trondheim kommune finnes omfattende prosedyrer for amming, - Retningslinjer for ammeveiledning på helsestasjonene i Trondheim kommune. Evalueringen av helsestasjonene fokuserer på at de faglige retningslinjene følges og at man i praksis viser kunnskapsbasert ammeveiledning. Sertifisering forutsetter videre at ansatte ved helsestasjonen har oppdaterte kunnskaper om ammeveiledning gjennom dokumentert 12 timer ammefaglig opplæring og 3 timer veiledet opplæring for alle jordmødre og helsesykepleiere. Per desember 2018 hadde bydelene 2-5 helsesykepleiere/jordmødre med anbefalt videreutdanning og det er behov for å øke dette. 29

67 TEMAPLAN - Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Med hjemmebesøk ved kommunejordmødre etter utskrivning etter fødsel blir ammearbeidet styrket. Jordmødre må derfor ytterligere fokuseres i arbeidet med med ammekyndig helsestasjon. Reduksjon i St.Olavs Hospitals ammepoliklinikk til kun å gjelde for de første 2 ukene etter fødsel kan representere økt ansvar og arbeidsmengde for de kommunale helsestasjonene og må følges. Plan for oppfølging av ammekyndig helsestasjon omfatter på denne bakgrunn forslag til plan for gjennomføring av de større kursene Ammetrinn 1-4 i regi av NKA, arrangert årlig i Oslo (alternativt deltagelse for helsesykepleiere i undervisning i amming i regi av NTNU sammen helsesykepleierstudenter), veiledet opplæring og fagdager. Det avholdes årlig en obligatorisk ammefagdag, av det byomfattende ammefagnettverket. Ammefagnettverk har hvert år deltatt på nasjonal ammekonferanse i regi av ammehjelpen. Jordmødre informerer i svangerskapet om Ammehjelpen og helsesykepleiere informerer om ammehjelpen på hjemmebesøk, og det ligger informasjon om dem også på nettsider. Det finnes ingen skriftlig samarbeidsavtale. Ammehjelpen er en mor til mor hjelp, og ikke en erstatning for ammeveiledning utført av helsepersonell. Vedlegg 4 Møte med brukere Det er gjennomført møte med brukere av jordmortjenesten, med brukere av Bymisjonens Mammagruppe og med en større gruppe ikke-etnisk norske kvinner som representerte ulike organisasjoner og nettverk, invitert via Dialogsenteret. Resultatene fra møtene er søkt inkorporert i planen. Referater fra møtene kan gjøres tilgjengelig fra fellesområde. 30

68 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Mangfoldsrådet Møtedato: Sak: 22/19 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Plan for svangerskap fødsel og barsel Resultat: Behandlet Arkivsak: 19/12507 Vedtak: Mangfoldsrådet støtter rådmannens innstilling i saken. Behandling: Betty Johanne Pettersen rådmannens fagstab orienterte kort om saken. Rådets medlemmer fikk anledning til å stille spørsmål. Mangfoldsrådet støtter rådmannens innstilling i saken. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Mangfoldsrådet

69 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Trondheim Studentråd Møtedato: Sak: 13/19 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Plan for svangerskap fødsel og barsel Resultat: Behandlet Arkivsak: 19/12507 Vedtak: Trondheim studentråd gir følgende Uttalelse: Trondheim Studentråd støtter forslaget om å utvide målgruppen til Helsestasjon for Ungdom slik at også studenter kan benytte seg av tilbudet. En utvidelse for studenter opp til 24 år er spesielt viktig, og noe Studentrådet håper vil bli prioritert i denne planperioden. Studenter er en risikogruppe for seksuell uhelse, og det å få muligheten til å benytte deg av helsestasjon for ungdom vil være et godt tiltak. Studentrådet oppfordrer til at samarbeidet med Sit intensiveres, og at det utarbeides en finansieringsmodell slik at tilbudet utvides. For eksempel kan man se på om studenter kan benytte seg av andre helsestasjoner i byen. Behandling: Ragnhild Karlsen Dalslåen fremmet følgende fellesforslag: Trondheim Studentråd støtter forslaget om å utvide målgruppen til Helsestasjon for Ungdom slik at også studenter kan benytte seg av tilbudet. En utvidelse for studenter opp til 24 år er spesielt viktig, og noe Studentrådet håper vil bli prioritert i denne planperioden. Studenter er en risikogruppe for seksuell uhelse, og det å få muligheten til å benytte deg av helsestasjon for ungdom vil være et godt tiltak. Studentrådet oppfordrer til at samarbeidet med Sit intensiveres, og at det utarbeides en finansieringsmodell slik at tilbudet utvides. For eksempel kan man se på om studenter kan benytte seg av andre helsestasjoner i byen. Votering: Et enstemmig Trondheim studentråd vedtok fellesforslag fremmet av Karlsen Dalslåen. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Trondheim Studentråd

70 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Sak: 23/19 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Plan for svangerskap fødsel og barsel Resultat: Behandlet Arkivsak: 19/12507 Vedtak: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne avgir følgende UTTALELSE: Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne tar planen til orientering og understreker viktigheten av å støtte opp og utvikle gode tilbud for foreldre med med nedsatt funksjonsevne og forutgående svangerskap. Behandling: Følgende fellesforslag ble fremmet: Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne tar planen til orientering og understreker viktigheten av å støtte opp og utvikle gode tilbud for foreldre med med nedsatt funksjonsevne og forutgående svangerskap. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

71 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Ungdommens bystyre Møtedato: Sak: 15/19 Tittel: Saksprotokoll - Til uttalelse: Plan for svangerskap fødsel og barsel Resultat: Behandlet Arkivsak: 19/12507 VEDTAK: Ungdommens bystyre gir følgende uttalelse: Ungdommens bystyre er enig i rådmannens forslag, og synes det er positivt at det er lagt til rette for dialogmøter. Behandling: Kommuneoverlege Betty Pettersen presenterte planen. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Ungdommens bystyre

72 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Arkiv: F17 &10 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/415-1 Boligpolitisk plan Rådmannens innstilling 1. Utvalg for omsorg tar Boligpolitisk plan 2019 med fem vedlegg til orientering. 2. Utvalg for omsorg slutter seg til at boligpolitisk plan skal være Trondheim kommunens strategiske plandokument for den generelle og sosiale boligpolitikken til orientering. Planen rulleres i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan: utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligbygging i markedet (jf strategi 1-3) program for kommunalt disponerte utleieboliger som har som formål å være en anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger (jf strategi 5-4). Handlingsdelene rullerer hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 3. Utvalg for omsorg slutter seg til følgende mål og strategier som retningsgivende for den generelle og sosiale boligpolitikken i nye Trondheim kommune fra : 1. MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. STRATEGIER: 1-1 Prognostisering av boligbehov Boligbyggebehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen relativt lik de 10 siste års vekst. Måltall for årlig boligproduksjon innarbeides i det foreslåtte utbyggingsprogrammet (jf vedtak 1 og 1-3). 1-2 Familieboliger Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal det drøftes ulike tiltak som skal sikre bygging av gode familieboliger som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. 1-3 Utbyggingsprogram Det skal utarbeides et utbyggingsprogram (jf vedtak 2, kulepunkt 1). Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av kommunal teknisk og sosial infrastruktur. 1-4 Kommunen kartlegger behovet for offentlige investeringer Ved behandling av reguleringsplaner skal kommunen ta en aktiv rolle med å kartlegge behovet for kommunale, regionale eller statlige investeringer, der dette fremstår som uavklart. 1-5 Prioritering av kommunale ressurser for å nå miljømål

73 Trondheim kommune skal gjennom sine planressurser, økonomiske prioriteringer og gjennomføringspolitikk bidra til at måltallet for boligproduksjonen nås. Innsatsen skal særlig innrettes mot områder av byen som bidrar til å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Nullvekstmålet skal da vektlegges. 1-6 Forskuttering av infrastruktur I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes dersom dette er nødvendig for å utløse ønsket boligbygging i transformasjonsområder. 2. MÅL FOR KVALITET I BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. STRATEGIER: 2-1 Tilgjengelige boenheter Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å sørge for at bygningsreglene skjerpes slik at det stilles krav om flere tilgjengelige boenheter og at det åpnes for å registrere informasjon i matrikkelen om hvilke boliger som er en tilgjengelig boenhet. Trondheim kommune skal innenfor rammen av plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter fortsatt arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boligenheter i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side 2-2 Aktuelle drøftingstema i ny Kommuneplanens arealdel Ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel skal følgende problemstillinger drøftes særlig og vurderes inntatt: utfordringer som følger av en stadig tettere by, herunder skal erfaring fra områdeløftarbeidet bringes inn i et forebyggende perspektiv minstestørrelser for boliger, eventuelt avgrenset til visse områder avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser. 3. MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. STRATEGIER: 3-1 Skatt på bolig Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt bidra til et større profesjonelt leiemarked. 3-2 Grunnlån til profesjonelle utleiere Formannskapets vedtak av om å tilby Husbankens grunnlån for å fremme profesjonell privat utleie skal iverksettes. Ordningen skal prioriteres i nye utbyggingsområder og inngå i program for kommunalt disponerte utleieboliger. 3-3 Startlån Startlån skal brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe egen bolig gjennom å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen.

74 3-4 Leietakers kjøp av kommunal bolig Ordningen der leietaker i kommunal utleiebolig i borettslag eller seksjonssameie kan kjøpe sin bolig til takstpris videreføres, uten gjeldende rabattordning på kroner. 3-5 Husbankens bostøtte Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om at boutgiftstaket for bostøtten heves slik at det aksepteres boutgifter som er bedre i samsvar med prisene i markedet. 3-6 Studentboliger Trondheim kommune skal støtte Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning ved å: dokumentere og formidle behov for tilskudd til Sit overfor staten og anmode om forbedringer i tilskuddsordningen for studentboliger benytte kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Sit når Sit ønsker dette praktisere lempninger fra enkelte kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger 3-7 Beboereide omsorgsboliger Beboereide omsorgsboliger som er finansiert med investeringstilskudd fra Husbanken skal ha en tidsubegrenset prisregulering og tilvisningsrett, slik at tilskuddet kommer til gode for fremtidige kjøpere. 3-8 Kommunal boligrådgivning Trondheim kommune skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved kjøp av bolig. 4. MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning. STRATEGIER: 4-1 Leilighetsfordelingsnorm Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det vurderes å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Det skal vurderes om normen skal særlig hensynta behovet for sentrumsnære familieboliger og at en gitt andel av disse skal ligge på bakkeplan. 4-2 Sentrumsnære studentboliger Trondheim kommune skal medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger. 4-3 Områdemetodikk i studentområder Trondheim kommune ønsker at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Kommunen skal prøve ut «områdemetodikk» som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. 4-4 Lokalisering av kommunale utleieboliger Trondheim kommune sin anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger skal i sterkere grad enn før ivareta levekårshensyn og en bedre spredning av boligmassen.

75 4-5 Forkjøpsrett for boligsosiale formål Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis en forkjøpsrett. 5. MÅL FOR BOLIGSØKERE MED SÆRLIG BEHOV OG KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. STRATEGIER: 5-1 Midlertidig botilbud Midlertidig botilbud skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slikt opphold skal ikke vare lenger enn tre måneder. Slik det videre følger av Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan , skal: gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud maksimum være 20 dager. den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer i gjennomsnitt ikke overstige en måned. 5-2 Etablering av et vurderingsverktøy Det skal utarbeides et vurderingsverktøy for vurdering av kommunens boligmasse og det skal avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Tilvisningsboliger skal inngå som en del av planleggingen for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. 5-3 Gjennomgang av de kommunale utleieboligene Rådmannen skal foreta en gjennomgang av den kommunale disponerte boligmassen for å vurdere boligenes egnethet og lokalisering. 5-4 Program for kommunale utleieboliger Det skal utarbeides et Program for kommunalt disponerte utleieboliger (jf vedtak 2, kulepunkt 2). Dette skal angi et samlet måltall og skal i tillegg gi en fremstilling av hvilke typer boliger som skal anskaffes (størrelse, utforming, beliggenhet eierform m.v.) SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til Boligpolitisk plan 2019 Vedlegg 2: Evaluering av Trondheim kommunes Boligprogram Vedlegg 3: Notat om levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv Vedlegg 4: Rådmannens vurdering av høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 5: Høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 6: Protokoller fra rådsbehandlinger om Boligpolitisk plan 2019 *Navnet er nå endret til Boligpolitisk plan Saken gjelder

76 Rådmannen i Trondheim kommune har utarbeidet forslag til Boligpolitisk plan 2019 (vedlegg 1). Boligpolitisk plan er et strategidokument for den generelle og sosiale boligpolitikken. Planen inneholder fakta og drøftinger innenfor et bredt spekter av boligpolitikken. Det er planens mål og strategier som foreslås vedtatt i forbindelse med denne saken. Etter behandling i bystyret vil Rådmannen gjøre tilpasninger i planens drøftinger i tråd med vedtakene. 2. Bakgrunn Foreliggende forslag til Boligpolitisk plan 2019 har bakgrunn i Planstrategi for Trondheim kommune (bystyresak 175/16, vedtatt ). Boligpolitisk plan 2019 erstatter tidligere Boligprogram Vedtakene fra forrige boligprogram gjelder fremdeles i den utstrekning nye politiske vedtak ikke gir endrede føringer. Arbeidet med boligpolitisk plan har vært et samarbeid mellom flere sektorer i kommunen, og det er gjennomført en bred intern høring. I anledning utarbeidelse av planen har det vært gjennomført oppstartsmøte med deltakelse fra politikere og aktører fra bygge- og utleienæringen, presentasjon i formannskapets onsdagsmøte og deltakelse i storbrukermøtet mellom Rådmannen og aktører i byggenæringen. Boligpolitisk plan har vært ute på høring og offentlig ettersyn. Det er mottatt høringsinnspill fra ni ulike aktører. Høringsuttalelsene og rådmannens merknader følger vedlagt saken (vedlegg 4 og 5). Innkomne merknader har resultert i at nye tema er inntatt i planen og at drøftingene har fått en større dybde. Rådmannen oppfatter at høringsprosessen har gitt planen vesentlig merverdi. En viktig rettesnor for arbeidet har vært foreliggende politiske styringssignaler for boligpolitikken fra statlig, regionalt og lokalt nivå. Videre har det har vært fanget opp politiske signaler underveis. Etter at planen ble sendt på høring, vedtok bystyret at Rådmannen i boligpolitisk plan skulle utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke en større andel av boutgiftene for enkelte grupper (bystyresak 62/18, vedtatt ). Bakgrunnen for vedtaket er at mange husstander har høye boutgifter, selv etter å ha mottatt Husbankens bostøtte. I boligpolitisk plan har Rådmannen vist de økonomiske konsekvensene av å etablere en kommunal bostøtteordning som kompenserer for svakhetene i Husbankens bostøtte. Rådmannen vil imidlertid ikke tilrå en kommunal bostøtteordning siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Videre ble ved Bystyrets behandling av kommunens budsjett for 2019 fattet verbalvedtak som også har betydning for boligpolitikken (bystyresak 5/19, vedtatt ). I verbalvedtak nr. 31 ber bystyret Rådmannen om å fremme en sak for bystyret som viser hvordan tomgangstapet i kommunale utleieboliger kan reduseres ved blant annet å la flere bo i leilighetene. I verbalvedtak nr. 52, punkt 1, mener bystyret at kommunale utleieboliger ikke skal forbeholdes såkalte vanskeligstilte, men også være et tilbud for personer som ikke ønsker å kjøpe egen bolig. I Verbalvedtak nr. 52, punkt 2, bes Rådmannen om å utrede hvordan kommunen kan etablere eller bidra til å etablere en boligsektor for rimelige utleieboliger med nøktern standard, som kan være et alternativ til det kommersielle boligmarkedet. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert om verbalvedtakene bør ivaretas gjennom boligpolitisk plan, siden disse reiser prinsipielle spørsmål som naturlig kan avklares i et slikt strategidokument for boligpolitikken. Verbalvedtak 52 om å ikke forbeholde kommunale utleieboliger til vanskeligstilte bryter med gjeldende politikk. Det kan derfor være problematisk å ikke se hen til dette i boligpolitisk plan.

77 Rådmannen har likevel valgt å ikke innarbeide disse vedtakene i boligpolitisk plan ut fra summen av tre momenter. For det første har planen vært på høring og offentlig ettersyn uten at disse til dels prinsipielt viktige temaene er berørt. Det kan derfor fremstå som uryddig å innarbeide dette nå. For det andre krever problemstillingene til dels inngående drøftinger som Rådmannen vil behøve noe tid på å utrede og som i sitt omfang fordrer egne saksfremlegg. For det tredje har bystyret ikke bedt om at verbalvedtakene skal svares ut gjennom boligpolitisk plan. Rådmannen vil høsten 2019 fremlegge saker for politisk behandling som svarer ut ovennevnte verbalvedtak. Etter at boligpolitisk plan ble lagt ut på høring i Trondheim kommune har Rådmannen involvert Klæbu kommune i arbeidet med boligpolitisk plan, slik vedtak fra formannskapet om høringen anviser. Dette har blitt ivaretatt gjennom at en administrativ representant fra Klæbu har fulgt arbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Boligpolitisk plan er sendt ut til Klæbu kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet, i tillegg til at den legges fram for utvalg for omsorg. Rådmannen i Trondheim kommune har mottatt uttalelser om boligpolitisk plan fra ulike kommunale råd. Protokoller fra rådene følger vedlagt saken (vedlegg 6). Mangfoldsrådet har uttalt seg både til rådmannens høringsutkast og til det planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. De øvrige rådene har uttalt seg bare til planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. Nedenfor gis det et sammendrag av rådenes uttalelser til boligpolitisk plan og rådmannens vurderinger av disse. I den grad rådenes uttalelser er tråd med boligpolitisk plan, er disse som hovedregel ikke gjengitt. Fremstillingen er gjort summarisk for hvert råd. KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (Trondheim kommune) Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sin uttalelse legger vekt på viktigheten av at boligpolitikken sikrer alle, uansett funksjonsnedsettelse, skal ha retten til å velge boform og -sted (sak 20/19, vedtatt , vedlegg 6.1). Rådmannen er enig i dette. Videre anser rådet det som viktig at personer med nedsatt funksjonsevne med varige behov for bolig har tidsubegrensede leiekontrakter. Rådmannen presiserer at dette er gjeldende praksis for personer med utviklingshemming. Rådet mener også at fastsettelse av husleie bør beregnes slik at vedlikeholdskostnadene holdes innenfor de ulike boligkategoriene. Rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å operere med ulike nivåer for husleie basert på forventede vedlikeholdskostnader. Ulike brukergrupper for kommunalt disponerte utleieboliger har ulike behovs- og bruksmønster, og dette gjør det krevende å gjennomføre en slik husleiemodell i praksis. En slik finmasket husleiemodell kan også slå uheldig ut, da husleien i en liten portefølje i større grad påvirkes av brukerne og enkelthendelser. Rådet er opptatt av at det ikke samles for mange boenheter for personer med nedsatt funksjonsevne på en plass, og ønsker derfor å begrense dette til maksimalt 5-6 boenheter samlet. Rådmannen i Trondheim kommune viser til bystyresak 144/05 hvor vedtakspunkt 3 omtaler at nye bofellesskap maksimalt kan inneholde 9 leiligheter. I tillegg sier vedtakspunkt 4 i bystyresak 168/10 at antallet leiligheter i bofellesskap må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra behov som til enhver tid er gjeldende, og at de skal ivareta både brukere og ansattes behov for trygghet og stabilitet.

78 Rådet ber om at boligtilskuddene fortsatt prioriteres til målgruppene i kommunens økonomiplan. Videre bemerker rådet at kommende budsjett må prioritere tilskudd til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Rådmannen er enig i at tilskuddene må prioriteres de med størst behov. Rådet ber også om statusoppdatering for kommunens arbeid vedrørende behovskartlegging og planlegging samt inkorporering i planer og budsjett. Rådmannen vil vise til at boligpolitisk plan foreslår et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger, men disse er ikke utarbeidet ennå. Tiltak foreslått i disse programmene vil eventuelt bli innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan. Rådmannen oppfatter at rådet også ønsker en orientering om hvordan Rådmannen kan redusere FDV-kostnader gjennom anbudsprosessen. Rådmannen vil opplyse om at kommunen etterstreber blant annet et materialvalg med lang levetid for å redusere vedlikeholdskostnadene. MANGFOLDSRÅDET (Trondheim kommune) Mangfoldsrådet sin første uttalelse gjelder høringsutkastet (sak 10/18, vedtatt , vedlegg 6.2). Det har blitt foretatt en del omarbeidelse av planen som en følge høringen, men rådets uttalelse er også relevant etter dette. Mangfoldsrådet mener at det er positivt at Trondheim kommune tar grep om boligutviklingen i byen for å sikre tilstrekkelige nye boliger, god variasjon i boligtyper en god sosial profil. Rådet vektlegger en stabil boligbygging og at det bygges flere boliger per år. Rådmannen i Trondheim kommune mener behovet for boligbygging bør utledes av befolkningsprognoser (jf strategi 1-1). Videre peker rådet på et riktig boligtilbud til alle grupper, både i eie og leiemarkedet. Rådmannen påpeker i planens pkt svakheter i det private leiemarkedet og foreslår skattemessige tiltak (jf strategi 3-1) og Husbankens grunnlån til profesjonelle utleieaktører (jf strategi 3.2). Rådet peker på en god boligmiks og integrering. Rådmannen vil bemerke at boligpolitisk plan gjennom flere strategier legger til rette for en slik politikk. Eksempelvis foreslås det en leilighetsfordelingsnorm for å styre boligsammensetning (jf strategi 4-1), at lokalisering av kommunale utleieboliger i større grad skal ivareta levekårshensyn (jf strategi 4-4) og forkjøpsrett til boligsosiale formål (jf strategi 4-5). Rådet foreslår at kommunen skaffer seg rett til inntil 15 prosent av boligene i nye utbyggingsområder. Rådmannen mener dette er forhold som først bør vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel. Mangfoldssrådets andre uttalelse gjelder planforslaget etter utarbeidelse av høringsuttalelser (sak 18/19, vedtatt , vedlegg 6.3). Rådet anfører at gjeldende leie-til-eie-modell fungerer godt og må styrkes. Rådmannen legger til grunn at alle beboere i kommunalt disponerte borettslags- og eierseksjonsboliger som hovedregel kan få kjøpe den boligen de leier. Dette er implementert som gjeldende praksis og det er vanskelig å se hvordan ordningen kan styrkes utover dette siden kommunen kun styrer tilbudet. TRONDHEIM ELDRERÅD Trondheim eldreråd viser til at Trondheim kommune er medlem i FN-prosjektet Aldersvennlige byer, men at dette ikke er omtalt i planen (sak 23/19, vedtatt , vedlegg 6.4). Rådmannen vil opplyse om at aldersvennlig by i dette programmet er definert som et inkluderende og urbant miljø som fremmer aktiv aldring. Det er skissert et rammeverk til bruk i vurderingen av en bys aldersvennlighet. Dette omfatter:

79 utendørsområder, bebyggelse, transport, bolig, respekt og sosial inkludering, deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, kommunikasjon og informasjon, samt sosial og helsetjenester. Etter Rådmannens syn er det viktig at de hensyn som programmet skal ivareta implementeres i den løpende bolig- og byutviklingen. Rådmannen i Trondheim kommune ser derfor, i likhet med eldrerådet, at programmet er relevant tema for boligpolitisk plan og vil omtale dette i planen. TRONDHEIM STUDENTRÅD Trondheim studentråd ønsker med sin uttalelse å foreslå tiltak som støtter arbeidet med studentboligbygging lettere, spesielt i nærheten av Gløshaugen (sak 10/19, vedtatt , vedlegg 6.5). Studentrådet verdsetter kommunens ønske om å bidra til at Studentsamskipnaden (Sit) når sitt mål om dekningsgrad for studentboliger på 20 %, men er kritisk til at boligpolitisk plan er tilbakeholden med å bruke verktøyene som rådet mener kommunen har for å støtte opp om nye studentboliger. Studentrådet mener at kommunen burde gi Sit tomtestøtte og fritak for eiendomsskatt. Rådmannen har drøftet dette under planens pkt , men vil ikke anbefale slik støtte. Dette er først og fremst fordi det er ønskelig at slik type støtte er transparent og lett å identifisere. Fritak for eiendomsskatt krever en endring av kommunens retningslinjer for eiendomsskatt. En slik endring av retningslinjene vil åpne opp for at flere grupper skal ha fritak for eiendomsskatt. Rådmannens drøfting kommer frem til at et slikt fritak ikke vil bidra til flere studentboliger. Rådmannen i Trondheim kommune vurderer dessuten på generell basis at det i så fall er mer hensiktsmessig å gi målrettede tilskudd, i form av for pengestøtte, fremfor å etablere en praksis som maskerer de reelle kostnadene for kommunen. UNGDOMMENS BYSTYRE Ungdommens bystyre sin uttalelse stiller seg positiv til det de omtaler som en meget bra plan (sak 11/19, vedtatt , vedlegg 6.6). Ungdommens bystyre er opptatt av gode uterom, tilgang til grøntarealer og godt tilrettelagte familieboliger, og synes at fokuset på sentrumsnære og flere studentboliger er bra. Ungdommens bystyre er også opptatt av god klimapolitikk og at kommunal planlegging ivaretar nullvekstmålet og etterlyser en vurdering av om dette er ivaretatt gjennom tilrettelegging for nye boliger langs kollektivnett. Rådmannen presiserer at boligpolitisk plan ikke er en arealplan. Det er derfor ikke gjort inngående vurderinger av tema som tilhører kommuneplanens arealdel. Planen bestiller utarbeidelse av handlingsdeler, hvorav et utbyggingsprogram som skal gå nærmere inn på behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til nye boligområder. Det er naturlig å legge til grunn god klimapolitikk og nullvekstmålet ved prioriteringer som gjøres i utbyggingsprogrammet. Ungdommens bystyre er særlig opptatt av at det legges til rette for at flere unge kan kjøpe sin første bolig i Trondheim. Rådmannen mener at kommunen har begrenset med verktøy for å dempe prisveksten og legge til rette for flere unge kjøpere. Dette er avhengig av tilgang på flere og riktig type boliger. Volumet av nye boliger er i stor grad avhengig av markedet, men kommunen kan gjennom reguleringsplaner være en pådriver for riktig type bolig på riktig sted. Vurdering av hva som er riktig minstestørrelse på boenheter kan være en viktig faktor i denne sammenhengen. Dette drøftes under kvalitetskrav til boliger, bo- og nærmiljø, i planens pkt Fakta 3.1 FORANKRING TIL ANDRE PLANER OG EMPIRISK GRUNNLAG

80 Forslag til boligpolitisk plan viderefører mål om å skape et godt boligtilbud som ivaretar innbyggernes behov og som gir samfunnsmessig gode løsninger. Viktige innfallsvinkler for Rådmannens arbeid med boligpolitisk plan er følgende: Politiske føringer for boligpolitikken fra lokalt, regionalt og statlig nivå. På lokalt nivå er kommuneplanens samfunnsdel sentral. Det er den samme samfunnsdel som gjelder nå som ved forrige boligprogram. Kommuneplanens arealdel (KPA) er også viktig og boligpolitisk plan har ambisjoner både om å bidra til målene i arealdel og gi innspill til kommende arealdel. Det er også tatt hensyn til en rekke temaplaner, handlings- og økonomiplan og enkeltstående politiske vedtak med betydning for boligpolitikken. På regionalt nivå er det vist til felles fylkesplan og interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. På statlig nivå er det vist til statsbudsjettet og meldinger, utredninger, strategier med betydning for boligpolitikken. Evaluering av forrige boligprogram er gjort for å kartlegge oppnåelse av målene. Resultatene viser at det kan være krevende å utøve en boligpolitikk innenfor et markedsstyrt boligmarked. Videre legger staten økonomiske og lovmessige rammebetingelser som ikke nødvendigvis er forenlige med lokalpolitiske mål. Kommunens egen økonomi har også vesentlig betydning. Boligpolitisk plan gir en skjematisk fremstilling av hvordan vedtakene fra forrige boligprogram er fulgt opp i planen. Situasjonen i boligmarkedet, demografi, og sosioøkonomiske ulikheter er kartlagt på et detaljert geografisk nivå og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for planen. Boligpolitisk plan byr på et stort tilfang av statistikk. I mangel av en oppdatert levekårsundersøkelse er det laget et eget notat som viser levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv (vedlegg 3). 3.2 PLANENS NAVN, FUNKSJON OG VARIGHET Trondheim kommune har en 50-årig tradisjon med å utarbeide planer for boligpolitikken. Frem til midten av 1980-tallet omfattet planen bare den generelle boligpolitikken, og kommunen hadde da en sterk styring gjennom plansystemet og som en betydelig aktør i tomtemarkedet. Disse planene het først boligbyggeprogram og senere boligprogram. I takt med kommunenes reduserte markedspåvirkning på den generelle boligforsyningen, økte kommunenes ansvar innenfor den sosiale boligpolitikken. Fra midten av 1990-tallet utøvde ikke Trondheim boligprogrammering i streng forstand, og boligprogrammene fikk mer karakter av å være generelle boligpolitiske strategidokumenter. For å reflektere at planen nå skal være et mål- og strategidokument for boligpolitikken, foreslår Rådmannen i Trondheim kommune å gi planen navnet Boligpolitisk plan. Planen har vært på høring som Boligpolitisk plan 2018, men siden sluttbehandling forventes i år er planen navngitt Boligpolitisk plan Boligprogram har siden 1980-tallet hatt fire års varighet. De overordnede linjene i boligpolitikken er langsiktige, og planen må forankres til kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Rullering avboligpolitisk plan er en ressurskrevende oppgave. Rådmannen i Tronheim kommune tilrår derfor at planen ikke gis en fast tidsbegrensning, men at det vurderes å rullere boligpolitisk plan i etterkant av at KPS vedtas. 3.3 HANDLINGSDELER TIL PLANEN I tråd med kommunens plansystem foreslår Rådmannen at boligpolitisk plan gis en handlingsdel som rulleres minst hvert fjerde år, representert ved henholdsvis et

81 utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Disse vil i større grad samsvare med planene som tidligere ble omtalt som boligprogram. Utbyggingsprogram skal angi hvor utbygging til boliger er forventet gjennomført, til hvilket tidspunkt og med hvilket volum. Behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur for de ulike boligutbyggingsområdene vil bli vurdert. Program for kommunalt disponerte utleieboliger skal angi behov, omfang, kostnad og tidfesting av kommunens egne boligsosiale tiltak knyttet til kommunale utleieboliger, der økonomiske konsekvenser av tiltakene rulleres i handlings- og økonomiplanene. Utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger følger ikke til vedtak parallelt med boligpolitisk plan, men vil bli utarbeidet og forelagt politisk behandling dersom bystyret velger å etablere disse handlingsdelene. 3.4 BEGRUNNELSER FOR PLANENS MÅL OG STRATEGIER Tematisk foreslår Rådmannen fem hovedmål med tilhørende strategier for kommunens boligpolitikk. Disse målene er knyttet til: 1) boligproduksjonens størrelse og lokalisering, 2) kvalitet i bolig, bo- og nærmiljø, 3) boligmarkedene og boligetablering, 4) geografisk fordeling av levekår og integrering, samt 5) boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger. Mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Det er i praksis ikke mulig å bestemme hvor mange boliger som skal bygges i et markedsstyrt boligmarked. Et måltall for boligbyggingen er likevel nødvendig for å dimensjonere hvor mye areal som skal avsettes til boligbygging og som grunnlag for kommunens budsjetter for infrastruktur. Rådmannen i Trondheim kommune tilrår å videreføre praksis med å beregne boligbyggebehovet med grunnlag i befolkningsprognoser der Trondheim tar sin relative del av veksten i Trondheimsregionen. Måltallet forutsettes innarbeidet i det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Innenfor en fortettingsstrategi kan det være utfordrende å legge til rette for barnefamilier. Dersom personer med arbeidssted i Trondheim velger å bosette seg utenfor kommunen for å finneegnet bosted, gir dette konsekvenser i form av økt pendling. Rådmannen i Trondheim kommune mener at neste kommuneplans arealdel må drøfte ulike tiltak som sikre bygging av gode boliger som barnefamilier oppfatter som attraktiv. Rådmannen i Trondheim kommune mener at det i kommuneplanens arealdel er avsatt rikelig med areal til boligbygging. Imidlertid kan det være en utfordring å sikre at boligbygging først og fremst skjer på steder som underbygger kommunens fortettingspolitikk og miljømålene. Det er også viktig at kommunen har en gjennomføringspolitikk som sikrer forutsigbarhet. Dette foreslås ivaretatt gjennom å utarbeide et utbyggingsprogram, som en

82 handlingsdel for utbyggingspolitikken. Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlaget for kommunens økonomiske prioriteringer for sosial og teknisk infrastruktur. I utbyggingssaker er det initiativtaker som har det overordnede ansvaret for å opplyse om alle forhold i en reguleringsplan. Rådmannen i Trondheim kommune mener likevel at kommunen har et bedre grunnlag enn utbygger til å kartlegge aktuelle spørsmål om teknisk infrastruktur overfor de statlige og regionale forvaltningsnivåene i de tilfeller dette fremstår som uavklart. Kommunen bør derfor ha en aktiv rolle i dette. Trondheim kommune har gjennom byvekstavtalen med staten og fylket et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Videre har kommunen gjennom Miljøpakken og Energi- og klimaplanen ambisjoner om reduserte klimagassutslipp. Dette gir sterke føringer for hvor boliger bør lokaliseres. Rådmannen vurderer at gjeldende kommuneplans arealdel avsetter rikelig areal til boligbygging, men ikke alle områdene er legger opp til å innfri klimamålene i samme grad. Rådmannen i Trondheim kommune mener derfor at kommunen bør prioritere sine ressurser mot områder som i størst grad ivaretar disse miljømålene. Bygging i eksisterende by kan være komplisert der flere eiere er involvert. Ofte kan utbyggingen i slike områder være forbundet med kostnader til teknisk infrastruktur. I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes i slike områder. Mål for kvalitet i boliger, bo- og nærmiljø: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. Det finnes ingen oppdatert oversikt som viser hvor mange tilgjengelige boenheter som finnes i dag og hvor disse er lokalisert. Siden dette er viktige styringsdata i boligpolitikken mener Rådmannen at Trondheim kommune bør påvirke statlige myndigheter til å legge til rette for at dette blir registrert i matrikkelen. Rådmannen mener at hensynet til tilgjengelighet har sterke individ- og samfunnsøkonomiske begrunnelser. Rådmannen mener derfor at staten bør skjerpe sine krav om tilgjengelighet slik at flere tilgjengelige boenheter blir bygget. Samtidig vil Rådmannen, innenfor rammen av bygningsreglene, arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boliger i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om kvalitet på boliger og uterom. Disse blir vurdert ved rullering av arealdelen. Boligpolitisk plan går ikke nærmere inn på veivalg her, men det vises til Plan for friluftsliv og grønne områder og kommunens erfaringer med områdeløftarbeidet. Sanering av småboliger har vært en viktig oppgave etter krigen, men det bygges fremdeles en del småboliger, særlig i sentrale områder av byen. Oslo, Bergen og Stavanger har krav til minstestørrelser for boliger. Rådmannen mener at det i ny KPA bør vurderes en tilsvarende bestemmelse. Ved utbygging i eksisterende bebyggelse kan det være behov for en overordnet avklaring av gateroms-, byroms- og bebyggelsesstrukturen, og behovet for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Rådmannen mener derfor at det i forbindelse med utarbeidelse av ny KPA bør vurderes å innføre hensynssoner med krav om felles planlegging slik Plan- og bygningsloven gir adgang til. Mål for boligmarkedene og boligetablering: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha

83 mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Et leiemarked der ikke-profesjonelle utleiere utgjør hovedtyngden har utfordringer knyttet til diskriminering, manglende forutsigbarhet og dårlig kunnskap om rettigheter og plikter. Leieboliger er også oftere av en dårligere kvalitet enn eide boliger. Rådmannen mener at statlige myndigheter bør vurdere skattemessige tiltak som kan bidra til et større profesjonelt leiemarked. Videre mener Rådmannen i Trondheim kommune at staten også bør vurdere skattemessige tiltak som gir bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig. Rådmannen i Trondheim kommune mener at Husbankens ordning der kommunen kan tilby grunnlån til profesjonelle aktører som bygger utleieboliger kan bidra til et bedre leiemarked. Siden kommunen skal kunne bestemme hvem som skal bo i inntil 40 prosent av boligene, vil dette også være et middel for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. En slik ordning er allerede politisk vedtatt i Trondheim og vil bli fulgt opp av Rådmannen. Startlån er etter Rådmannens oppfatning et viktig virkemiddel for å fremme selveie for personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har mulighet til å spare for å oppnå egenkapital. Rådmannen mener at det er viktig å utnytte det potensialet som til enhver tid ligger i startlånsordningen slik at flere kan eie bolig. I dag kommer dette til uttrykk gjennom en nedbetalingstid på opp til 50 år, bruk av fastrente, tilskudd og fleksibel bruk av SIFOsatsene. Rådmannen mener at ordningen der kommunale leietakere får kjøpe sin bolig fungerer etter sin hensikt i den forstand at de aller fleste blir boende i boligen og ikke kommer tilbake som kommunale leietakere. Det foreslås derfor at ordningen videreføres, men uten rabatten der det fratrekkes kroner fra takstpris. Årsaken til at rabattordningen foreslås avviklet er at det ikke kan dokumenteres at den gir flere salg. I tillegg er rabatten prinsipielt uheldig siden den tærer på boligkapitalen, og dette gir høyere husleier for leietakere i kommunale utleieboliger. Husbankens bostøtte gir under visse vilkår dekning av en andel av boutgiftene. Når boutgiftene øker over en viss grense (boutgiftstaket), gis det ikke dekning for den overskytende delen. Dette boutgiftstaket ligger betydelig under husleienivået i markedet. Dette gjelder spesielt for de største boligene og rammer særlig barnefamilier. Rådmannen mener derfor at staten bør anmodes om å heve boutgiftstaket for bostøtten. For å bøte for det lave boutgiftstaket har Rådmannen også vurdert en egen kommunal bostøtteordning. En kommunal bostøtte tilrås ikke, siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Kommunen bør medvirke til at det bygges studentboliger for å bidra til målet om å være Nordens beste studieby, dempe presset i leiemarkedet og for å sikre egnet lokalisering av studentboligene i et miljø/-transportperspektiv. Virkemidler for å oppnå dette er blant annet å lempe på visse krav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger og gjøre bruk av kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Studentsamskipnaden. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert tomtestøtte, men vil ikke tilrå dette siden finansiering av studentboliger er et statlig ansvar. Beboereide omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for eldre med et omsorgsbehov. Rådmannen i Trondheim kommune vil fremme forslag om vedtektsendringer i de borettslag hvor tilvisningsretten og prisreguleringen opphører. I de nye omsorgsboligene som bygges i

84 tilknytning et helse- og velferdssenter vil tilvisningsretten og prisreguleringen ikke være tidsbegrenset. Rådmannen mener at personer med utviklingshemming også skal gis mulighet til å eie bolig, og prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig. Derfor mener Rådmannen at det bør etableres en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Mål for geografisk fordeling av levekår og integrering: Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning og godt bomiljø. Rådmannen legger til grunn at det er en bred oppslutning om tiltak som motvirker demografisk og sosioøkonomisk segregasjon. Et vektig argument for en slik politikk er at oppvekstmiljøet har betydning for barns senere livssjanser. Data som er innhentet for Trondheim viser blant annet store inntektsforskjeller i ulike deler av byen, at innvandrere med flyktningbakgrunn er overrepresentert i enkelte områder og at barn utgjør en svært liten andel i sentrum. Videre er det stedvis sterkt varierende boligpriser og kommunale utleieboliger er ujevnt fordelt innenfor de ulike delene av byen (vedlegg 3). Gjeldende bestemmelse i kommuneplanens arealdel om en variert boligstruktur og varierte boligstørrelser er rundt formulert og krevende å håndheve. Det foreslås derfor å drøfte etablering av en leilighetsfordelingsnorm i forbindelse med rullering av kommende kommuneplanens arealdel. En slik norm finnes i Oslo. Som en del av slik norm kan det også vurderes inntatt et vilkår om at en viss andel av de større boligene plasseres på bakkeplan for å være egnet til familier. Samlokaliseringen av NTNU til et campus vil påvirke studentbosettingen ved at flere studenter trekker mot Gløshaugen. Rådmannen mener derfor at det bør bygges sentrumsnære studentboliger for å dempe hyblifisering. Videre foreslår Rådmannen å prøve ut metoden som er utviklet i forbindelse med områdeløftarbeidet Saupstad-Kolstad i et område med særlig høy andel studenter. Det er uheldig at kommunale utleieboliger ofte finnes i levekårssoner der inntektene er lave. Spesielt uheldig er det at kommunen til dels har familieboliger i områder som kan være levekårsutsatte og bosetter flyktninger der gruppen er høyt representert fra før. Rådmannen i Trondheim kommune vil derfor ha en gjennomgang av boligmassen med hensyn til levekårsog bomiljø og boligenes fordeling i byen. Plan- og bygningsloven gir hjemmel til at kommunen kan avmerke i kommuneplanen hvor den ønsker å kjøpe seg inn i utbyggingsprosjekter. Eventuelt kjøp skjer til markedspris. Valg av områder må baseres på levekårsdata, slik at kommunale oppkjøp skjer i områder der levekårene er gode. Bruk av utpekingsretten i arealdelen må sees på bakgrunn av kommunens boligsosiale ansvar og mål om jevn sosiodemografisk fordeling innenfor kommunen. Mål for boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkerens behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier Trondheim hadde i den siste kartleggingen i 2016 lavest bostedsløshet blant de fire storbyene. Arbeidet med å motvirke bostedsløshet bør fortsatt være en prioritert oppgave.

85 Rådmannen i Trondheim kommune mener at innsatsen må særlig rettes mot de som bor i midlertidig botilbud og spesielt der barnefamilier er involvert. Midlertidig botilbud bør etter Rådmannens syn unntaksvis benyttes av barn og unge, og gjennomsnittlig botid bør maksimum være 20 dager. Kommunal utleiebolig er det fremste virkemiddelet mot bostedsløshet. Rådmannen mener at den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer, skal i gjennomsnitt ikke overstige en måned. Trondheim kommune disponerte per i alt utleieboliger som er forbeholdt husstander som er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette utgjør 3,9 prosent av alle boliger i Trondheim. Dersom andelen kommunale utleieboliger eksempelvis skulle holdes konstant, tilsier prognosene for boligbygging i markedet at det må anskaffes 55 kommunalt disponerte utleieboliger i året frem til Rådmannen vil komme nærmere tilbake til et nærere anslag forhvor mange boliger og hvilke boliger som trengs i foreslått Program for kommunalt disponerteutleieboliger. Rådmannen mener at de kommunale boligene er til dels geografisk segregert, og ikke alle er tilpasset fremtidens behov. Det er derfor et behov for en gjennomgang av de kommunalt disponerte utleieboligene. I forbindelse med denne gjennomgangen vil Rådmannen utarbeide et vurderingsverktøy som grunnlag for beslutninger for hvilke boliger som skal avhendes og anskaffes. Ved utarbeidelse av program for kommunalt disponerte utleieboliger vil Rådmannen utvikle et vurderingsverktøy for å vurdere en omstrukturering av den kommunalt disponerte boligmassen. 4. Økonomiske konsekvenser for kommunen Boligpolitisk plan er først og fremst et policydokument og utløser i seg selv ingen direkte kostnader. Administrativt vil det kreve personalressurser å utarbeide et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Økonomiske konsekvenser av de tiltak utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger foreslår vil bli vurdert innarbeidet i fremtidige handlings- og økonomiplaner 5. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Trondheim bystyre vedtok den Byvekstavtale for Trondheimsområdet. Partene i avtalen er staten, Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal. Et viktig mål for avtalen er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Boligpolitisk plan bygger prinsipielt opp om disse målene og foreslår tiltak som bygger opp om avtalens mål. Herunder vil det foreslåtte utbyggingsprogrammet bli et viktig verktøy for å medvirke at boligbygging først og fremst skjer på de plasser dette er mest ønskelig ut fra klima og miljøhensyn. 6. Rådmannens vurdering og konklusjon Boligpolitikken har store velferdsmessige, miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. De valg som tas får betydning for individ og samfunn, også ut over programperioden. Rådmannen i Klæbu anser at de aktuelle boligpolitiske tema som bør belyses er inntatt i planen. De anbefalte mål og strategier vil bidra til økt boligvelferd for den enkelte og til en miljømessig god utvikling av byen. På denne bakgrunn anbefaler Rådmannen at utvalg for omsorg i Klæbu kommune tar de boligpolitiske mål og strategier slik de fremkommer i dette saksfremlegget til orientering og at de vil være gjeldende for nye Trondheim kommune fra

86

87 VEDLEGG 1 Rådmannens forslag til Boligpolitisk plan

88 Innhold SAMMENDRAG 5 1 KOMMUNENS BOLIGPOLITIKK BOLIGPOLITISK PLAN BAKGRUNN OG FORMÅL LOKAL BOLIGPOLITIKK RAMMEBETINGELSER OG ROLLEFORDELING PLASSERING AV BOLIGPOLITISK PLAN I PLANSYSTEMET GJELDENDE FØRINGER FOR BOLIGPOLITIKKEN BÆREKRAFT EN RØD TRÅD I BOLIGPOLITIKKEN STYRINGSSIGNALER STATLIGE STYRINGSSIGNALER REGIONALE STYRINGSSIGNALER KOMMUNALE STYRINGSSIGNALER SISTE BOLIGPROGRAM ( ) EN EVALUERING TEMA OG HOVEDGREP BLE BOLIGPROGRAMMET GJENNOMFØRT? GENERELLE BETRAKTNINGER OM MÅLOPPNÅELSEN DRØFTING OM BOLIGPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER BOLIGPRODUKSJONEN OG LOKALISERING BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN BOLIGBYGGEBEHOV AREAL FOR EN TILSTREKKELIG BOLIGBYGGING BOLIGBYGGING FOR UTVIKLING AV EN KLIMAVENNLIG BY GJENNOMFØRINGSPOLITIKK SOM SIKRER FORUTSIGBARHET TRONDHEIM EN DEL AV TRONDHEIMSREGIONEN SAMMENDRAG OG MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN KVALITET I BOLIG, BO- OG NÆRMILJØ TILGJENGELIG BOENHET KVALITETSUTFORDRINGER VED FORTETTING KVALITETSKRAV TIL BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ SAMMENDRAG OG MÅL FOR KVALITETER I BOLIG, BO OG NÆRMILJØ BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING BOLIGENES DISPOSISJONSFORM (EIE / LEIE) EIEMARKEDET I TRONDHEIM TILBUD OG ETTERSPØRSEL DET PRIVATE LEIEMARKEDET BYGGING AV STUDENTBOLIGER BEBOEREIDE OMSORGSBOLIGER PRIVATE BOLIGLØSNINGER FOR PERSONER MED TJENESTEBEHOV GRUNNLÅN FOR Å FREMME PROFESJONELL UTLEIE STARTLÅN OG TILSKUDD BEBOERKJØP AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG STATLIG BOSTØTTE OG KOMMUNAL SOSIALHJELP

89 SOSIALHJELP SOM HUSLEIESTØTTE KOMMUNAL BOLIGRÅDGIVNING SAMMENDRAG OG MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING BEGRUNNELSER FOR EN SOSIAL MIKS-POLITIKK GEOGRAFISKE ULIKHETER I DEMOGRAFI OG LEVEKÅR I TRONDHEIM SOSIAL BÆREKRAFT OG BOLIGKVALITETER BOLIGER OG BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ET SAMLET NTNU-CAMPUS OG STUDENTBOSETTING LOKALISERING OG BRUK AV KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER SAMMENDRAG OG MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING BOLIGSØKERE MED SÆRLIGE BEHOV OG KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER MÅLGRUPPER OG BOLIGTYPEBEHOV BOSTEDSLØSHET SOM POSISJON PÅ BOLIGMARKEDET BEGRUNNELSER FOR AT KOMMUNEN SKAL DISPONERE UTLEIEBOLIGER HVOR MANGE KOMMUNALE BOLIGER ER NØDVENDIG? HVEM SKAL EIE DE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGENE? OMSTRUKTURERING AV DEN KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGMASSEN HUSLEIEMODELLEN SAMMENDRAG OG MÅL FOR KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER LITTERATURLISTE SLUTTNOTER VEDLEGG: 2. Evaluering av Trondheim kommunes Boligprogram Notat om levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv 4. Rådmannens vurdering av høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* 5. Høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* *Navnet er nå endret til Boligpolitisk plan Leseveiledning Forslag til mål og strategier i grå bokser fremkommer i punktene og Forslag til vedtak er sammenstilt og nummerert i kapittel 5. Litteraturlisten er en oversikt over faglitteratur som planen viser til. Offentlige planer, utredninger, budsjett m.v. som det vises til, er vist med fullstendig henvisning i teksten og ikke vist i litteraturliste. 3

90 Sammendrag Foreliggende høringsutkast til boligpolitisk plan erstatter tidligere boligprogram For å reflektere at planen er et strategidokument for boligpolitikken, er navnet endret fra Boligprogram til Boligpolitisk plan. Planen ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden til , navngitt som Boligpolitisk plan Siden planen sluttbehandles i 2019 er denne nå gitt navnet Boligpolitisk plan Boligpolitisk plan 2019 er et strategisk plandokument for den generelle og den sosiale boligpolitikken. Den generelle boligpolitikken dreier seg om å skaffe boliger til folk flest skal, mens den sosiale boligpolitikken retter seg mot vanskeligstilte på boligmarkedet som trenger hjelp av det offentlige for å skaffe eller beholde bolig. Kapittel 1 fremstiller hvordan oppgavene i boligpolitikken er fordelt mellom stat, kommune og private aktører. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for boligbygging generelt og for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. I dette kapittelet presenters forslag til et nytt opplegg for Trondheim kommunes boligplaner. De overordnede linjene i boligpolitikken er langsiktige, og kommunens overordnede boligpolitikk må forankres til Kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Det legges derfor opp til at Boligpolitisk plan skal ved behov rulleres etter hver ny KPS, og ikke hvert fjerde år som tidligere. I tillegg skal det utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan som skal rulleres minst hvert fjerde år. Utbyggingsprogram skal angi hvor utbygging til boliger er forventet gjennomført, til hvilket tidspunkt og med hvilket volum. Behovet for kommunale investeringer til sosial og teknisk infrastruktur for de ulike boligutbyggingsområdene vil bli vurdert, tidfestet og budsjettert. Program for kommunalt disponerte boliger skal angi behov, omfang, kostnad og tidfesting av kommunens egne boligsosiale tiltak knyttet til kommunale utleieboliger, der økonomiske konsekvenser av tiltakene rulleres i handlings- og økonomiplanene. Kapittel 2 gir en oversikt over gjeldende føringer for boligpolitikken som er gitt av statlige, regionale og kommunale myndigheter. Bærekraft er en rød tråd i boligpolitikken, og dette er knyttet til klima og levekår. Kapittel 3 oppsummerer måloppnåelsen av det forrige boligprogrammet Hensikten med en slik evaluering er å gi en samlet rapportering til politisk nivå. Evalueringen er inndelt i tre grupper, etter om målene er helt-, delvis-, eller ikke realisert. I tillegg er det skjematisk vist hvordan vedtak fra forrige boligprogram danner grunnlag for ny boligpolitisk plan. Kapittel 4 tar utgangspunkt i boligpolitiske mål og strategier. Disse målene er knyttet til: 1) boligproduksjonens størrelse og lokalisering, 2) kvalitet i bolig, bo- og nærmiljø, 3) boligmarkedene og boligetablering, 4) geografisk fordeling av levekår og 5)boligsøkere med særlige behov og kommunalt disponerte utleieboliger. 1. Mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål 4

91 Rådmannen mener at Kommuneplanens arealdel avsetter rikelig med areal til boligbygging. Imidlertid kan det være en utfordring å sikre at boligbygging først og fremst skjer på steder som underbygger kommunens fortettingspolitikk og miljømålene. Det er også viktig at kommunen har en gjennomføringspolitikk som sikrer forutsigbarhet. Disse målene foreslås ivaretatt gjennom å etablere et utbyggingsprogram, som en handlingsdel for utbyggingspolitikken. Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlaget for kommunens økonomiske prioriteringer for sosial og teknisk infrastruktur. I enkelte tilfeller kan kommunal forskuttering av teknisk infrastruktur vurderes. Det er i praksis ikke mulig å bestemme hvor mange boliger som skal bygges i et markedsstyrt boligmarked. Et måltall for boligbyggingen er likevel nødvendig for å dimensjonere hvor mye areal som skal avsettes til boligbygging og som grunnlag for kommunens budsjetter for infrastruktur. Rådmannen tilrår å videreføre praksis med å beregne boligbyggebehovet på grunnlag av befolkningsprognoser der Trondheim tar sin relative del av veksten i Trondheimsregionen. Måltallet forutsettes innarbeidet i det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Det kan være en målkonflikt mellom det å holde strengt fast ved en fortettingspolitikk og det å unngå økt pendling inn til Trondheim. Tall viser at barnefamilier ofte bor i småhusområder, og et slikt ønske kan innebære flytting til en av byens omegnskommuner. Det er derfor viktig å skape attraktive områder for barnefamilier i de områder byen skal utvikles. I utbyggingssaker er det initiativtaker som har det overordnede ansvaret for å opplyse om alle forhold i en reguleringsplan. Rådmannen mener likevel at kommunen har et bedre grunnlag enn utbygger til å kartlegge spørsmål som gjelder bygging, finansiering av rekkefølgekrav om teknisk infrastruktur ovenfor de statlige og regionale forvaltningsnivåene der dette fremstår som uavklart. Kommunen bør derfor her ha en aktiv rolle i å kartlegge aktuelle problemstillinger. 2. Mål for kvalitet i boliger, bo- og nærmiljø: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. Kommuneplanens arealdel (KPA) har bestemmelser om kvalitet på boliger og uterom, og disse blir vurdert ved rullering av arealdelen. Boligpolitisk plan går ikke nærmere inn på veivalg her, men det vises til Plan for friluftsliv og grønne områder og kommunens erfaringer med områdeløftarbeidet. Sanering av småboliger har vært en viktig oppgave etter krigen, men det bygges fremdeles en del småboliger, særlig i sentrale områder av byen. Oslo, Bergen og Stavanger har krav knyttet til størrelser for boliger. Rådmannen mener at det i ny KPA bør vurderes tilsvarende bestemmelser. Ved utbygging i eksisterende bebyggelse kan det være behov for en overordnet avklaring av gateroms-, byroms- og bebyggelsesstrukturen, og behovet for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Rådmannen mener derfor at det i forbindelse med utarbeidelse av ny KPA bør vurderes å innføre hensynssoner med krav om felles planlegging på tvers av eiendomsgrenser slik Plan- og bygningsloven gir adgang til. Urbant jordskifte er et virkemiddel som kan også vurderes. Forutsetningen for bruk av urbant jordskifte er at kommunen har fastsatt en geografisk avgrensning for dette i reguleringsplanen. Ordningen innebærer at jordskifteretten fordeler netto planskapte verdiøkninger mellom eiendommer, ved å dele ut utbyggingsretter som kan ligge utenfor egen tomt. Ordningen kan gi en fremdriftsoptmal og økonomisk rettferdig løsning, men griper inn i eiendomsretten. Rådmannen vil vurdere denne ordningen nærmere. 3. Mål for boligmarkedene og boligetablering: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha 5

92 mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Startlånet er etter rådmannens oppfatning et viktig virkemiddel for å fremme selveie for personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har mulighet til å spare for å oppnå egenkapital. Rådmannen mener at det er viktig å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen. I dag kommer dette til uttrykk gjennom lang nedbetalingstid, fastrente, skjønnsmessig bruk av SIFOsatsene og bruk av tilskudd. Rådmannen mener at ordningen der kommunale leietakere får kjøpe sin leiebolig fungerer etter sin hensikt i den forstand at de aller fleste blir boende i boligen og ikke kommer tilbake som kommunale leietakere. Det foreslås derfor at kjøpsordningen videreføres, men uten gjeldende rabatt som innebærer at det fratrekkes kroner fra takstpris. Et leiemarked der ikke-profesjonelle utleiere utgjør hovedtyngden har utfordringer knyttet til diskriminering, manglende forutsigbarhet og dårlig kunnskap om rettigheter og plikter. Leieboliger er også oftere av en dårligere kvalitet enn eide boliger. Rådmannen mener at Trondheim kommune bør påvirke statlige myndigheter til å vurdere skattesystemet som i dag favoriserer eiere fremfor leietakere og ikke-profesjonell utleie fremfor profesjonell utleie. Videre mener rådmannen at Husbankens ordning der kommunen kan tilby grunnlån til profesjonelle aktører som bygger utleieboliger kan bidra til et bedre leiemarked. Siden kommunen kan bestemme hvem som skal bo i inntil 40 prosent av boligene, vil dette også være et middel for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. En slik ordning er allerede politisk vedtatt i Trondheim og vil bli fulgt opp av rådmannen. Husbankens bostøtte gir under visse vilkår dekning av en andel av boutgiftene. Når boutgiftene øker over en viss grense (boutgiftstaket), gis det ikke dekning for den overskytende delen. Dette boutgiftstaket ligger betydelig under husleienivået i markedet. Dette gjelder spesielt for de største boligene og rammer særlig barnefamilier. Rådmannen mener derfor at staten bør anmodes om å heve boutgiftstaket for bostøtten. En kommunal bostøtte er vurdert, men rådmannen vil ikke anbefale dette. Bygging av studentboliger har både stor velferdsmessig betydning for studentene samtidig som dette bidrar til å dempe presset i leiemarkedet. Rådmannen mener at kommunen fortsatt bør dokumentere og formidle et behov for tilskudd overfor statlige myndigheter, og i tillegg anmode statlige myndigheter til å heve den øvre grensen for aksepterte prosjektkostnader slik at disse samsvarer med det faktiske kostnadsbildet. Videre mener rådmannen at Studentsamskipnaden fortsatt skal få kunne kjøpe leiegårder på forkjøpsrett (etter leiegårdsloven) og at det for studentboliger skal gis lempninger for visse kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel. Beboereide omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for eldre med et omsorgsbehov. I de borettslag hvor tilvisningsretten og prisreguleringen utløper på tid, vil rådmannen fortsette arbeidet med å fremme forslag om vedtektsendringer om forlengelse av disse vilkårene. I de nye omsorgsboligene som bygges i tilknytning et helse- og velferdssenter, vil tilvisningsretten og prisreguleringen ikke være tidsbegrenset. Rådmannen mener at personer med utviklingshemming også skal gis mulighet til å eie bolig og prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Det foreslås opprettet en tverrfaglig boligrådgivning, slik at personer med funksjonsnedsettelse kan få tilgang til byggteknisk kompetanse for å sikre en bolig som er tilpasset brukerens funksjonsnivå. 4. Mål for geografisk fordeling av levekår og integrering: Boligpolitikken skal være et viktig redskap for geografisk levekårsutjevning og gode bymiljø. 6

93 Rådmannen legger til grunn at det er en bred oppslutning om tiltak som motvirker demografisk og sosioøkonomisk segregasjon. Oppvekstmiljøet har betydning for barns senere livssjanser og hensynet til bomiljø gir vektige argumenter for en slik politikk. Data som er innhentet for Trondheim viser at det er til dels store inntektsforskjeller i ulike deler av byen, at innvandrere med flyktningbakgrunn er overrepresentert i enkelte områder og at barn utgjør en svært liten andel i sentrum. Gjeldende bestemmelse i kommuneplanens arealdel om en variert boligstruktur og varierte boligstørrelser er rundt formulert og krevende å håndheve. Det foreslås derfor å drøfte etablering av en overordnet leilighetsfordelingsnorm i forbindelse med rullering av kommende KPA. Som del av en slik norm kan det også vurderes inntatt et vilkår om at en viss andel av de større boligene plasseres på bakkeplan for være egnet for familier. Samlokaliseringen av NTNU til ett campus vil påvirke student-bosettingen ved at flere studenter trekker mot Gløshaugen. Rådmannen mener derfor at det bør bygges sentrumsnære studentboliger for å dempe hyblifisering. Videre ønsker rådmannen at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Rådmannen vil i den forbindelse prøve ut områdemetodikken som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. Det er uheldig at kommunale utleieboliger ofte finnes i levekårssoner der inntektene er lave. Spesielt uheldig er det at kommunen til dels har familieboliger i områder som kan være levekårsutsatte. Videre ser man at flyktninger i dag bosettes i områder der gruppen er sterk representert fra før. Rådmannen bør derfor ha en gjennomgang av boligmassen med hensyn til levekårs- og bomiljø og boligenes fordeling i byen. 5. Mål for boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte boliger Det skal være et riktig antall kommunale utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunale utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. Trondheim kommune har relativt få bostedsløse målt opp mot sammenliknbare kommuner. Opphold i midlertidig botilbud regnes som en form for bostedsløshet og rådmannen vil prioritere å redusere botiden i disse botilbudene. Ingen bør bo i midlertidig botilbud mer enn tre måneder og skal bare unntaksvis benyttes av barn og unge. Kommunal utleiebolig er det fremste virkemiddelet mot bostedsløshet og den gjennomsnittlige ventetiden tiden det tar fra ordinær bolig innvilges til at innflytting skjer skal ikke overstige en måned. Trondheim kommune hadde ved utgangen av 2018 i alt boliger. Det er ingen eksakt vitenskap å beregne det fremtidige behovet for kommunale utleieboliger. Dersom kommunale utleieboliger fremdeles skal utgjøre 3,9 prosent av alle boliger som i 2018, tilsvarer dette en årlig nettoøkning på 55 boliger i perioden frem til Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av boligbehovet i foreslått Program for kommunalt disponerte utleieboliger. I den forbindelse vil det bli utarbeidet et vurderingsverktøy som skal danne grunnlag for gjennomgang av den kommunale boligmassen. Når det avdekkes avvik mellom behov for kommunale utleieboliger og boligporteføljen er det viktig å iverksette hurtig respons. Rådmannen mener at privat eide tilvisningsboliger der kommunen kan bestemme hvem som skal leie, kan skape en dynamikk på boligsiden. Rådmannen oppfatter at Trondheim kommunes utgiftsdekkende husleiemodell fungerer etter hensikten. Kommunen tjener ikke penger på de vanskeligstilte, men har heller ikke utgifter knyttet til boligdriften. Modellen gir en god utnyttelse av Husbankens bostøtte og gir et potensial til å øke boligmassen uten å belaste bykassen, dersom flere boliger blir nødvendig. Per i dag er kommunen heller ikke prisledende i leiemarkedet. 7

94 Kapittel 5 oppsummerer forslag til mål og strategier for kommunens boligpolitikk og det er disse som foreslås vedtatt. 8

95 1 Kommunens boligpolitikk 1.1 Boligpolitisk plan bakgrunn og formål Boligpolitisk plan 2019 har bakgrunn i Planstrategi for Trondheim kommune (bystyret PS 0175/16, vedtatt ). Planen heter der Boligprogram, men rådmannen har ved rulleringen valgt å foreslå navnet Boligpolitisk plan for bedre å reflektere at dette er en mål- og strategiplan. Planen føyer seg inn i en 50-årig tradisjon som en plan for boligpolitikken 1. Boligpolitisk plan skal utdype ambisjonene i kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) og bidra med politikkutforming som skal legges til grunn ved neste rullering av kommuneplanen. bolig- og utbygningspolitikk Klæbu kommune inngår ikke boligpolitisk plan, men vil bli en del av handlingsdelene som vil etterfølge planen. Planen skal fastsette kommunens ambisjoner på det bolig- og utbyggingspolitiske området i den grad disse ikke ivaretas i overordnede planer. Planen vil også samle de vesentligste boligpolitiske føringer som fremkommer som deltema i andre temaplaner. Boligpolitikken er i vesentlig grad sammenvevd med både areal- og velferdspolitikken. Boligpolitisk plan tar grep på tvers av den generelle og sosiale boligpolitikken. I forlengelse av sluttbehandling av kommuneplanens arealdel vedtok formannskapet at kommunen skal være aktiv og forutsigbar i boligbyggingen for å bidra til realisering av boligbygging i fortettings- og byomformingsområder. Dessuten ble det vedtatt at utbyggingspolitiske virkemidler skal gjennomgås i den boligpolitiske planen. (formannskapet PS 254/14, vedtatt ) 1.2 Lokal boligpolitikk rammebetingelser og rollefordeling I motsetning til mange andre samfunnsområder er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert. Unntaket er forhold som reguleres etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, helse og omsorgstjenesteloven samt plan- og bygningsloven. Statens styringsverktøy er følgelig basert på lovgivning, økonomiske virkemidler og informasjon. Kommunens boligpolitiske oppgaver og ansvar er utelukkende beskrevet i Stortingsmeldinger og rundskriv m.v. 9

96 Boligpolitikk på et lokalt nivå skjer innenfor de rammebetingelsene som til enhver tid finnes på statlig, regionalt, og lokalt nivå. Boligpolitikk og boligplanlegging har skiftet i de siste tiårene i tråd med den statlige politikken og rollefordelingen i boligmarkedet. Gjeldende rollefordeling i boligpolitikken er beskrevet slik i Stortingsmelding nr 23 ( ), Om boligpolitikken: Rollefordelingen i norsk boligpolitikk er i hovedtrekk at staten fastsetter boligpolitiske mål og juridiske rammevilkår, tilbyr økonomisk bistand til spesielle formål og bidrar med kompetansetiltak, at kommunene planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger og boligområder og har ansvar for at også vanskeligstilte har et boligtilbud og at private eier, bygger og forvalter boligmassen. Skjematisk fremstilling av dagens rollefordeling i boligpolitikken: Staten Kommunen Private aktører - utforme sentrale mål - fastsette lover - finansiering og støtteordninger - kompetanseutvikling - plan- og bygningsmyndighet - boliger for vanskeligstilte - tomte- og boligforsyning (som grunneier) - bygge - forvalte - eie - omsette - finansiere mange boligmarkeder Selv om denne hovedstrukturen har ligget fast i hele etterkrigstiden, har det skjedd vesentlige endringer i forholdet mellom det offentliges rolle og markedet, og i forholdet mellom stat og kommune. Endringene er knyttet til deregulering av kredittmarkedet, økt vekt på markedsaktører, overføring av boligpolitiske oppgaver fra stat til kommune med hensyn til å tilrettelegge for boligbygging generelt og for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. Kommunene har fått et vesentlig ansvar i å implementere de statlige virkemidlene innenfor boligpolitikken. (Myrvoll m.fl. 2002, s ) I dagligspråket brukes ofte begrepet boligmarkedet. I praksis er det en lang rekke markeder som utgjør boligmarkedet, oppfattet som de markedene som bidrar til produksjon og fordeling av boliger. Boligeiere og leietakere er markedsaktører i et boligmarked som samhandler med et byggemarked med utbyggere/byggherrer, som igjen opererer innenfor en byggenæring med fagkonsulenter og entreprenører, og som møter grunneiere i tomtemarkedet. Alle parter er i større og mindre grad i samhandling med finansmarkedet. Dette er markeder som hver for seg har egenskaper som ikke nødvendigvis er enkle og overskuelige. Involverte parter er avhengige av at markedene fungerer godt og med forutsigbarhet. For det offentlige blir det et særlig ansvar å sørge for at de ulike delmarkedene som utgjør boligmarkedet sees og styres i sammenheng innenfor de rammevilkårene som til enhver tid finnes, 10

97 slik at innbyggernes totale boligbehov dekkes. Kommunens grep innenfor både areal-, bolig- og utbyggingspolitikken må sees på denne bakgrunn. 1.3 Plassering av boligpolitisk plan i plansystemet underlagt KPS Boligpolitisk plan er en temaplan under kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og skal sammen med andre relevante planer bidra til å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Rådmannen foreslår at det legges opp til å rullere boligpolitisk plan i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel. I tråd med kommunens plansystem gis Boligpolitisk plan en operativ handlingsdel som utarbeides etter at Boligpolitisk plan er sluttbehandlet og rulleres hvert fjerde år. Rådmannen foreslår at handlingsdelen til den boligpolitiske planen inndeles henholdsvis i et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. utbyggingsprogram Utbyggingsprogrammet skal angi hvor utbygging til boliger er forventet gjennomført, til hvilket tidspunkt og med hvilket volum. Behovet for kommunale investeringer til sosial og teknisk infrastruktur for de ulike boligutbyggingsområdene vil bli vurdert, tidfestet og budsjettert. Gjeldende administrative boligfeltbase, som viser vedtatte og igangsatte boligreguleringsplaner, vil bli innholdsmessig utvidet og bidra til en større forutsigbarhet om boligutbyggingsområdene i vedtatt arealdel. Ved rulleringer av utbyggingsprogrammet vil grunneiere/utbyggere bli invitert til å gi innspill om status og forventet fremdrift for sine egne utbyggingsområder. Utbyggingsprogrammet kan bli et styringsredskap både for kommunen og for grunneiere/private utbyggere fordi det vil gi innspill til og forutsetninger for alle parter om oppstart av boligutbygging. program for kommunalt disponerte utleieboliger Program for kommunalt disponerte utleieboliger skal angi behov, omfang, kostnad og tidfesting knyttet til kommunale utleieboliger, der økonomiske konsekvenser av tiltakene rulleres i handlings- og økonomiplanen. Fysiske, boligsosiale tiltak vil reflekteres i utbyggingsprogrammet der dette er nødvendig. Plassering i plansystemet av boligpolitisk plan med handlingsdeler er vist i figur 1 under. 11

98 Figur 1: Boligpolitisk plan sin plassering i plansystemet Forslag til vedtak: System for boligpolitisk plan: Boligpolitisk plan skal være kommunens strategiske plandokument for den generelle og sosiale boligpolitikken og rulleres i etterkant av samfunnsdelen til kommuneplanen. Det skal utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan: - utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligbygging i markedet - program for kommunalt disponerte utleieboliger som har som formål å være en anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger Handlingsdelene rullerer hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 12

99 2 Gjeldende føringer for boligpolitikken I det følgende gis en kort omtale av de mest sentrale statlige, regionale og lokale føringene for boligpolitikken. 2.1 Bærekraft en rød tråd i boligpolitikken I dagens klimadebatt er boligpolitikken nært knyttet sammen med transport- og arealpolitikken både med hensyn til lokalisering av nye boliger og til miljøkvaliteter i boligbyggingen. Nasjonale og regionale styringssignal, samt kommunens overordnede plandokumenter, angir at samfunns- og boligplanlegging skal skje i et helhetlig perspektiv der bærekraft og folkehelse er sentrale prinsipp. En bærekraftig utvikling betyr at kommunen må ta både sosiale, miljømessige og økonomiske hensyn når det gjelder planlegging, drift og prioriteringer. klima sosial bærekraft levekår Bærekraftsbegrepet er knyttet til miljø- og klimautfordringer. Bystyret vedtok i 2017 Kommunedelplan for energi og klima og inngått bymiljøavtale, og senere byvekstavtale med staten. Nullvekst i personbiltransporten er fastsatt som ett av klimamålene for Trondheim. Målet innebærer blant annet tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange. For å bygge opp under målene må befolkningsgrunnlaget styrkes langs sentrale trafikkårer. Ny boligbygging må derfor hovedsakelig lokaliseres i de sentrumsnære områdene - med god dekning av offentlig og privat service, og ikke som byspredning. Videre er bærekraftsbegrepet knyttet til den sosiale dimensjonen med fokus på bo- og nærmiljøet. Begrepet sosial bærekraft har ingen gjengs definisjon, men kan knyttes til en politikk som bidrar til at hele befolkningen kan ta del i byens ulike boområder. I boligplanleggingen vil sentrale element i en sosial bærekraft være fysiske løsninger som stimulerer til sosial kontakt, deltakelse, tilhørighet og som bidrar til stabilitet, trygghet og sikkerhet i nærmiljøet. Innenfor tematikken om sosial bærekraft inngår også ambisjonen om variert bolig- og befolkningssammensetning. Målet er en god levekårsutvikling på geografisk områdenivå. Innenfor rammen av en helhetlig boligpolitikk er det åpenbart at boligsosiale hensyn må ivaretas i sammenheng med den generelle boligplanleggingen: dels må boligsosiale utfordringer finne sin løsning innenfor den generelle nybyggingen, og dels må det generelle boligmarkedet suppleres med kommunens egne boligsosiale tiltak. 13

100 2.2 Styringssignaler STATLIGE STYRINGSSIGNALER Statsbudsjettet 2019 Det nasjonale målet for boligpolitikken er: Alle skal bo godt og trygt. For programkategorien for Bolig, bomiljø og bygg fastsetter statsbudsjettet 2019 slike mål: 1. Sikre miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg. 2. Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen. 3. Boliglover som fremmer trygge boforhold. 4. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. For programkategorien for Planlegging, byutvikling og geodata fastsetter statsbudsjettet 2019 slike mål: 1. Planlegging skal fremme bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk. 2. Byer, byregioner og tettsteder skal være attraktive og bærekraftige. 3. Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eiendomsinformasjon skal gi grunnlag for verdiskapning. Fornyet strategi for boligmarkedet føringer om utbyggingsrekkefølge fra MD Regjeringen la i 2015 frem en strategi for boligmarkedet som het Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Denne vektla raskere prosesser for bolig, næring og samferdsel. Strategien ble i 2018 fulgt opp med en oppdatering og revidering gjennom Fornyet strategi for boligmarkedet. Denne prioriterer tiltak for økt trygghet i bolighandelen, fortsatt forenkling av regelverket for planog byggeprosessen og et bedre og mer rettferdig regelverk for kommunale gebyrer og avgifter. I forbindelse med at Miljødepartementet (MD) i 2013 behandlet innsigelser til flere nye boligområder som var tatt inn i Trondheim kommunes arealdel (KPA) , anførte departementet at det er viktig at kommunen styrer utbyggingsrekkefølgen for nye boligområder for å nå målsettingen om fortetting og høy boligbygging. 14

101 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd - er det førende statlige dokumentet for den sosiale boligpolitikken. Strategien har slike mål: Mål Prioriterte innsatsområder 1 Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe egnet bolig 2 Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet - forhindre utkastelser - gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3 Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og innovasjon - planlegge for gode bomiljøer Strategien tematiserer barnefamilier spesielt. Det er formulert som mål at utleieboliger for gruppen skal være av god kvalitet. Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres. Folkehelsemeldingen Rusplan På lik linje Folkehelsemeldingen, Meld.St. 19 ( ) skisserer en rekke tiltak som støtter opp under visjonen om at alle skal bo godt og trygt. Forsterket innsats overfor barn og unge som ikke bor bra og behovet for boliger som er gode å bli gamle i, blir vektlagt. Det påpekes videre at det ligger samfunnsgevinster i å bygge et samfunn som gjør det lettere å bevege seg til fots og på sykkel. Samtidig vektlegges det å forebygge at det utvikles bomiljøer som forsterker sosiale forskjeller. I Opptrappingsplan for rusfeltet (Prop 15 S) vises det til at personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser er overrepresentert blant bostedsløse, og at mange brukere trekker frem en stabil og trygg bolig som det viktigste første skrittet i en rehabiliteringsprosess. Utredningen På lik linje (NOU 2016: 17) omhandler grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Den foreslår konkrete tiltak for å innfri nasjonale, politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering for mennesker med utviklingshemming. I utredningen blir det anbefalt at kommunenes boligplanlegging reflekterer at utviklingshemmede skal ha selvbestemmelse i boligspørsmål, mulighet til å eie bolig og tilgang til utleieboliger for dem som ikke kan eie REGIONALE STYRINGSSIGNALER Felles fylkesplan Felles fylkesplan 2009 for Nord- og Sør-Trøndelag og Trondheim kommune tar opp dilemmaet mellom sikring av naturressurser og 15

102 produksjonsgrunnlag og ivaretakelse av et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggingsmønster. Fylkestingene for henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag vedtok i 2016 planprogram for felles fylkesplan for perioden Aktuelle tema som skal behandles, og som er relevante i boligpolitisk sammenheng, er klima, balansert utvikling, folkehelse og kultur, integrering og universell utforming. IKAP Trondheimsregionen er et interkommunalt samarbeid som involverer ni kommuner 2. I regi av Trondheimsregionen er det utarbeidet en Interkommunal arealplan for regionen, IKAP2, vedtatt i IKAP2 inneholder mål, strategier og retningslinjer for boligutvikling i regionen. Målet er at Trondheimsregionen skal være en attraktiv region å bo i med felles boligpolitikk og variert tilbud med god bokvalitet. Det er utviklet retningslinjer når det gjelder dimensjonering av boligbyggingen, effektiv arealutnyttelse, variert boligsammensetning og attraktive bomiljøer (jfr. IKAP2, kap Bolig). Kommunene er enige om å legge dette til grunn for sitt videre planarbeid, blant annet gjennom kommuneplanens arealdel KOMMUNALE STYRINGSSIGNALER Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Kommunens mål innenfor boligpolitikken kommer først og fremst til uttrykk gjennom kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt og inneholder følgende strategier med betydning for boligpolitikken: Punkt Hovedgrep 1 Mål En av kommunens hovedoppgaver i årene fremover vil være å legge forholdene til rette slik at flest mulig av innbyggerne har mulighet til å mestre livets utfordringer og klare seg selv Legge til rette for mestring og læringslyst og bidra til at voksne tilegner seg tilstrekkelig kompetanse for å mestre arbeidslivet og livet generelt Arbeide for bedre ankomstservice, flere studentboliger og mer norskopplæring for utenlandske studenter og forskere Gjennomføre en offensiv forvaltningspraksis der passivhus og miljøvennlig materialbruk blir standard ved nybygging og rehabilitering Bidra til at bruk av fossile energikilder til oppvarming og kjøling av bygninger, anlegg og industri i Trondheim blir faset ut Fortette, redusere transportbehov og lokalisere arbeidsintensiv virksomhet i sentrum og langs viktige kollektivårer Fortette slik at bomiljø sikres ren luft, gode solforhold, lave støynivåer, trygge og trivelige byrom og møteplasser, og lett adkomst til parker og friområder Bidra til minsket transportbehov i regionen ved rett lokalisering både av boliger, arealkrevende virksomheter og arbeids- og besøksintensive virksomheter. 16

103 3.5-1 Tilrettelegge nye boområder for mennesker i ulike aldersgrupper, inntektsgrupper, med ulikt funksjonsnivå og med ulik kulturbakgrunn og motvirke ensidige bomiljø Gi et godt helse- og omsorgstilbud til eldre som har behov for tjenester Legge til rette for et mangfoldig botilbud Motivere og hjelpe barnefamilier i kommunale utleieboliger til å få bolig i det ordinære boligmarkedet Integrere studentene i utviklingen av bysamfunnet Bidra aktivt på nasjonale arenaer for å påvirke politikk og rammebetingelser for kommunens innsats som tjenesteprodusent, forvalter og samfunnsutvikler. Kommuneplanens arealdel (KPA) Kommuneplanens arealdel (KPA) avklarer hvor i kommunen boligbyggingen skal lokaliseres og hvilke bomiljøkvaliteter som skal vektlegges i boligproduksjonen. Gjeldende arealdel er basert på en fortettingsstrategi samtidig som det er lagt til rette for noe boligbygging i utkanten av byområdet. Det stilles krav om reguleringsplan når det bygges boligbygg med flere enn fire boenheter. Fortettingsstrategien innebærer høyere tetthet av boliger i sentrale sentrumspområder, knutepunkt og langs kollektivårer enn utenfor. I sentrumsområdene er det lagt til rette for ytterligere høy boligtetthet. Gjeldende KPA ble vedtatt i 2013 (bystyret PS 36/13, vedtatt ). Ved rulleringer av kommuneplanens arealdel skal de til enhver tid gjeldende nasjonale, regionale og kommunale føringene for arealpolitikken legges til grunn. Av kommunale føringer kan nevnes Kommuneplanmelding om byutvikling - langsiktig vern av jordbruksareal og økologiske korridorer som ble vedtatt i Kommuneplanmeldingen har et langsiktig perspektiv hvor det blant annet forutsettes at man planlegger byvekst for boliger i hovedsak gjennom sentral fortetting, utvikling av havneområdene og en sammenhengende boligkorridor østover fra Midtbyen mot Malvik. Konsekvensen av kommuneplanmeldingen er at ved kommende rullering av arealdelen vil behovet for nytt boligareal bli vurdert og løst i tråd med vedtaket av meldingen. KPA sikrer også bolig- og bomiljøkvaliteter. Det er gitt anvisninger for normering av størrelsen på uterom, og boligene skal ikke være ensidig belyst fra øst eller nord. Av bestemmelsene følger det at all planlegging skal sikre at støyforholdene og luftkvaliteten både innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Etablering av boliger i områder med mye støy (rød sone) kan bare vurderes i sentrale byområder og andre viktige fortettingsområder langs kollektivakser, forutsatt at boenheten har en stille side og at uterommet er på denne siden. I soner med høy luftforurensning (rød sone) kan 17

104 arealbruk som er følsom for luftforurensning bare skje i sentrale byområder og etter en helsefaglig vurdering. Videre gir KPA føringer for energibruk, avfallshåndtering og tilgjengelighet. Under gitte vilkår kreves tilknytning til fjernvarme. Ved alle planforslag og søknader om byggetiltak skal det legges ved en plan for oppsamling og tømming av avfall. For å sikre tilgjengelighet i småhusbebyggelsen skal det stilles krav om dette i reguleringsplaner for 30 prosent av boligene. Plan for areal til til offentlige tjenester Bymiljøavtale - Byvekstavtale Miljøpakken Energi og klimaplan Plan for areal til offentlige tjenester er et grunnlag for kommunens arbeid med arealplanlegging og langsiktig økonomiplanlegging for å sørge for at kommunen kan levere offentlige tjenester (bystyret PS 160/17, vedtatt ). Planen inneholder en handlingsplan for tomtesøk, regulering og erverv, retningslinjer for videre arbeid og to illustrasjonskart. Ett kart viser identifiserte tomter til offentlige tjenester og idrett som er sikret gjennom kommunalt eierskap eller arealplan (KPA eller reguleringsplanarbeid). Det andre kartet viser hvor kommunen mangler tomter. Planen gjør også rede for behovet for arealerverv, når det bør skje og forventet kostnad. Trondheim kommune underskrev i 2016 en bymiljøavtale med staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Avtalens ambisjon var å bidra til nullvekst i personbiltransporten gjennom blant annet investeringer i infrastrukturtiltak som gang- og sykkelveger og utbedringer av kollektivtilbudet. Bymiljøavtalen ble fornyet gjennom inngåelse av en byvekstavtale i 2019 som gjelder frem til Avtalen omfatter kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal. Miljø- og energiutfordringene har fått en stadig økt betydning innenfor mange samfunnsområder og har stor relevans for boligpolitikken. Miljøpakken, ble først vedtatt av bystyret i 2008 og med oppfølging i 2012 og 2016 (bystyret PS 96/16, vedtatt ). Miljøpakken fastsetter mål om reduksjon av CO2- utslippene fra transport. Som en følge av dette må blant annet tilveksten av nye boliger skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning, og målet er at 80 % av ny boligbygging skal skje innenfor den utbygde byen. Kommunedelplan (KDP) for energi og klima fastsetter ambisjoner og mål for kommunens klima- og energipolitikk, herunder mål for reduserte klimagassutslipp innenfor sektorene areal/transport og bygg/anlegg (bystyret PS 76/17, vedtatt ). Handlingsdelen viser til at det som følge av planstrategien skal utarbeides en byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse, og at kommunen gjennom den boligpolitiske planen skal ivareta klimavennlig areal- og boligutvikling. Videre omtaler handlingsdelen at det skal fastsettes bindende utbyggingsrekkefølge for boligutbygging, alle lokalsenter skal tilrettelegges for vekst, 2-4 sentra prioriteres særskilt, og dagens 18

105 bystruktur skal være utgangspunkt for kollektivtrafikkens rutestruktur. Kommunens egne bygg skal ifølge klimaplanen være klimavennlige, og kommunen vil tilstrebe utslippsfrie anleggsplasser (for egne tiltak). Plan for friluftsliv og grønne områder Eldreplanen Plan for psykisk helse og rus Plan for utviklingshemmede Plan for friluftsliv og grønne områder omfatter hele grønnstrukturen i Trondheim kommune og trekker opp mål og strategier for forvaltning og videreutvikling av de grønne områdene(bystyret PS 146/17, vedtatt ). Planens overordnede visjon er: Trondheim skal være en grønn by med variert natur - med lett tilgjengelige, attraktive uteområder for lek, rekreasjon og friluftsliv. Hovedmålene kan kort oppsummeres til at Trondheim kommune skal ha nok grønne områder med god kvalitet nært der vi bor, områdene skal være varierte og det skal være gode sammenhenger mellom dem. Eldreplanen omhandler ikke bolig, men vedtar satsingsområde og prosesser som vil ha betydning for utvikling og praktisering av kommunale botilbud (bystyret PS 174/16, vedtatt ). Planen peker på at de fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og vi må ha fleksible hjemmetjenester. I flertallsmerknad til vedtaket sies det at en god strategi vil være å øke antall omsorgsboliger i og i nærheten av kommunens helse- og velferdssentre. Det vil gi kortere tid for hjelp og økt trygghet for brukeren, samt at hjemmetjenesten/basen når flere brukere på kortere tid. Økt nærhet til helse- og velferdssenter gir også brukeren lettere tilgang til sosial omgang samt til å delta på aktiviteter. Temaplan psykisk helse og rus omhandler hovedsakelig behovet og strategier for mestringstiltak og tjenesteytende tiltak fra kommunens side (bystyret PS sak 20/17, vedtatt ). For den boligpolitiske planen har det betydning at det i handlingsdelen til planen sies at strategien Housing first skal benyttes, og at det skal bosettes minimum 10 bostedsløse per år i planperioden. Videre er det i planen opplyst at det innenfor samme periode skal etableres ni nye småhus. Strategisk plan for utviklingshemmede har som mål at ventetid for å bli tildelt kommunal bolig fra 2017 maksimum skal være seks måneder (bystyret PS 86/15 vedtatt ). Videre skal det ved valg av bolig legges vekt på brukerens ønsker, og det skal legges til rette for boligkarrierer ut fra brukers funksjonsevner. Ny plan for gruppen forventes ferdigstilt i Handlingsplan for Kommunens Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger 2016 flyktningbosetting skisserer en rekke strategier for å sette kommunen i stand til å imøtekomme mottaket av flyktninger; disse strategiene retter seg både mot bruk av det private leiemarkedet og anskaffelse av flere utleieboliger (bystyret PS 66/16, vedtatt ). Det er etter 2016 vedtatt enkeltvise saker som omhandler kvalifisering og økonomi for flyktninger. 19

106 Helhetlig studentpolitikk Strategi for helhetlig studentpolitikk har som målsetting at Trondheim skal være Nordens beste studieby. Videre ble det vedtatt at det skal legges til rette for en tilstrekkelig tilgang til rimelige studentboliger i Trondheim (bystyret PS 149/17, vedtatt ) Felles masterplan for Formannskapet tok i 2014 Felles masterplan for Trondheim bycampus Trondheim bycampus til orientering (formannskapet FO 0049/14, vedtatt ). Masterplanen er et resultat av et langsiktig arbeid i plangruppa for helhetlig campus- og byutvikling der NTNU, HiST, Trondheim kommune, SINTEF, Studentsamskipnaden i Trondheim, Sør-Trøndelag fylkeskommune og studentene møtes. Planen er riktignok ikke en del av det kommunale planhierarkiet, men formannskapet vedtok blant annet at rapporten skal brukes som en veileder og inspirasjonskilde for den videre utvikling i området. Planen legger til grunn at studentboliger på og i nærheten av bycampus bidrar til å skape byliv og aktiviteter på flere tidspunkter av uka og i døgnet. Studentboliger kan integreres med møteplasser, byrom og andre funksjoner. Herunder pekes det på at sørområdet er en naturlig innfallsport til kunnskapsbyen og teknologihovedstaden Trondheim. Områdeprogram for Saupstad-Kolstad Områdeprogram for Saupstads-Kolstad ble vedtatt i 2013 (bystyret PS 0071/13, vedtatt ). Saupstad-Kolstad har en ensartet og homogen boligsammensetning. Studier har påvist at levekårsmessige, fysiske og boligstrukturelle forhold kan påvirke hverandre gjensidig negativt. Den fysiske boligpolitikken har betydning for fordeling av levekår. Ulike bygningstyper og områdekvaliteter tiltrekker seg husstander av forskjellig størrelse og med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. En mer sammensatt og mangfoldig boligstruktur i Saupstad-Kolstad kan øke bredden i befolkningssammensetningen. Arbeidet med Saupstad-Kolstad gir erfaringer og danner grunnlag for en metodikk som også kan benyttes i andre deler av byen. Dette gjelder så vel å styrke eksisterende områder som det å forebygge levekårsutfordringer når områder planlegges. 20

107 3 Siste boligprogram ( ) en evaluering 3.1 Tema og hovedgrep Boligprogram hadde mål om å skape et godt boligtilbud som ivaretar innbyggernes behov og gir samfunnsmessige gode løsninger. Boligprogrammet var i sine ambisjoner relativt nøkternt og tilpasset kommunens stramme økonomi. levekårsperspektivet styring gjennom plan Levekårsperspektivet ble vektlagt i større grad enn tidligere med hensyn til geografisk fordeling av de kommunale utleieboligene og ordninger for å hjelpe flest mulig vanskeligstilte til bosetting i det ordinære boligmarkedet. Samtidig ble det erkjent et behov for økt satsing på utleieboliger. Innenfor den generelle boligpolitikken skulle styringsmuligheter som ligger i kommunens planmyndighet utnyttes bedre. Blant annet skulle økte krav i reguleringsplaner medvirke til en mer variert boligsammensetning. Boligprogrammet inneholdt 18 delmål med tilhørende strategier som retningsgivende for planlegging og tilrettelegging av boligbygging og ivaretakelse av kommunens boligsosiale oppgaver. Disse beskrev dels konkrete handlinger som skulle gjennomføres, og dels spørsmål som skulle utredes nærmere. Disse vedtakene har rådmannen vurdert og oppsummert under punkt 3.2. En mer detaljert gjengivelse av evalueringen følger som vedlegg Ble boligprogrammet gjennomført? Boligprogrammet vedtok mål og konkrete strategier for boligpolitikken. Nedenfor gis en kortfattet omtale av gjennomføringen av de mest sentrale temaene. Så langt det har vært mulig, er graden av måloppnåelse illustrert gjennom tallfesting. Boligprogrammet har ikke blitt avløst av en ny plan for boligpolitikken før nå. Det legges derfor til grunn at vedtakene fra forrige boligprogram fremdeles gjelder i den utstrekning nye politiske vedtak gir endrede føringer. Resultatene som gjengis i denne evalueringen er således ikke avgrenset til programperioden , men strekker seg til dels utover dette tidsrommet. 21

108 Generelt gir vedtaksoppfølgingen et blandet bilde på om kommunen har lyktes i å gjennomføre strategiene i henhold til vedtakene. De mest sentrale delene av boligprogrammets tiltak/ vedtaksoppfølgingen er opplistet nedenfor, og er inndelt i tre grupper etter graden av innfrielse/måloppnåelse. Det er inndelt etter om målene og strategiene i sin helhet er - realisert, - delvis realisert eller - ikke realisert (grå felt). Referanse til vedtakspunktet/tiltaket er oppgitt i venstre kolonne (BP). En slik rubrisering blir i en del tilfeller skjønnsmessig. Videre er det angitt under hvert punkt hvordan disse vedtakene er videre behandlet i Boligpolitisk plan (hvite felt) (BPP). REALISERTE VEDTAK BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: Vedtak i BP Behandlet i BPP pkt nr: Vedtak i BP Behandlet i BPP pkt nr: Vedtak i BP Behandlet i BPP pkt nr: Vedtak i BP Behandlet i BPP pkt nr: 4.4.6, Vedlegg 2, pkt 3.9 Vedtak i BP Årlig boligproduksjon i markedet har i gjennomsnitt ligget på ca som er svært nært måltallet på boliger. Gjeldende metode for å prognostisere boligbehovet opprettholdes. Denne innebærer i korte trekk at boligbehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen, relativt lik de 10 siste års vekst. Kommunen har i plansaker i flere tilfeller akseptert reduserte krav til blant annet uterom og parkering for boliger som fremstår egnet som studentboliger. I forbindelse med temaet om bygging av studentboliger vises det til at det etter bygningsrådets vedtak i 2014 er mulig å fravike fra visse kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel. I kommunens byggesaksbehandling er det foretatt lempninger for å få flere utleieboliger i eksisterende boliger. Fra 2016 ble det fra statens side gjort forenklinger fra flere tekniske krav for å bygge om eller leie ut egen bolig. Utbudet av leieboliger synes å være tilfredsstillende, men husleieprisene øker fremdeles. Boligpolitisk plan viser til at utleieboliger oftere er i dårlig forfatning, og at den profesjonelle leiesektoren er liten. Planen legger opp til å påvirke statlige myndigheter til å se på skattesystemet som favoriserer eiere fremfor leietakere og ikke-profesjonell utleie fremfor profesjonell utleie. Videre vektlegger planen bygging av profesjonelle utleieboliger via grunnlån fra Husbanken. Det ble utarbeidet nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger i 2011 og terskelen for å bli tildelt kommunal utleiebolig har blitt hevet. Praktisering av retningslinjene er beskrevet i egen veileder. Veilederen ble revidert i 2015 og ny revidering foretas i Det gis i hovedsak tidsbestemte leiekontrakter med unntak for utviklingshemmede. Leietakere uten kvalifisert behov har blitt sagt opp, og rådgivning mot det private boligmarkedet har blitt styrket. Boligpolitisk plan konstaterer at skjerpede retningslinjer har fungert etter hensikten. Større målretting demper behovet for flere kommunale utleieboliger, men forutsetter andre typer boliger enn dem kommunen har i dag. Tildelingskriteriene for de kommunale boligene drøftes ikke nærmere. Andelen kommunale utleieboliger har ikke blitt økt i områder der dette er uønsket ut fra levekårshensyn, eller ut fra hensynet til nærhet til infrastruktur og servicefunksjoner. Boligpolitisk plan vektlegger levekårsperspektivet enda mer enn forrige boligprogram med en grundigere analyse av implikasjoner ved lokaliseringsvalg. Lokalisering av kommunale utleieboliger er en direkte måte å påvirke den geografiske fordelingen av levekårsammensettingen på. Slike hensyn må vektlegges når kommunen utarbeider Program for kommunalt disponerte utleieboliger. Andelen kommunalt disponerte borettslagsboliger har som forutsatt ikke blitt vesentlig økt. 22

109 3.3.3 Behandlet i BPP pkt nr: 1.3 Dette er ikke tematisert, men vil være et opplagt tema i foreslått Programmet for kommunalt disponerte utleieboliger. DELVIS REALISERTE VEDTAK BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: 4.1.4, BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Miljøpakkens målsetting om at 80 % av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning ble innfridd i 2012, 2015, 2016, men ikke i 2013 og Det vises til at den kommende byutviklingsstrategien skal vise hvordan Trondheim kan videreutvikles til en klimavennlig og attraktiv by for innbyggere og næringsliv. Boligpolitisk plan foreslår et utbyggingsprogram som kan medvirke til at kommunen gjennom sin budsjettering av infrastruktur medvirker til at boligbyggingen skjer på de steder som underbygger klimamålene. Andelen studentboliger har økt fra 5 prosent til 6 prosent av den totale boligmassen. Studentsamskipnadens dekningsgrad har økt fra 13,2 prosent i 2010 til 15,2 prosent i 2015, men ligger fremdeles en del under målsettingen på 20 prosent. Boligpolitisk plan opprettholder målet med å bidra til at Studentsamskipnaden oppnår en dekningsgrad på 20 prosent og det skisseres ulike virkemidler for å oppnå dette. Programmering av behov for areal til offentlige tjenester har blitt forbedret gjennom kommunedelplan Trondheim arealbehov og investeringsbehov for kommunens tjenester (Fm 152/12) og Plan for areal til offentlige tjenester, del 1 - status og videre arbeid (Fm 7/16). De arealene som er avsatt til offentlige formål i kommuneplanens arealdel er ikke tilstrekkelig til å dekke det langsiktige behovet, men 31.2 i bestemmelsene til arealdelen stiller krav om at behovet for areal til offentlige tjenester og idrett alltid skal vurderes ved regulering av arealer vist som boligbebyggelse eller sentrumsformål (3.1.2). Foreslått utbyggingsprogram forutsettes å bygge opp under Plan for offentlige tjenester. Det har ikke blitt innført områdebaserte krav til boligstørrelser i de ulike delene av byen. Boligbyggingen etter 2011 har trekk som peker både i retning av en mer variert og mindre variert sammensetning av boligstørrelser innenfor de forskjellige områdene av byen. Boligpolitisk plan opprettholder at en leilighetsfordelingsnorm kan være et hensiktsmessig verktøy for å påvirke bolig- og derved befolkningssammensettingen i de ulike delene av byen. I tilknytning til dette foreslås det å vurdere krav om at sentrumsnære større boliger (familieboliger) skal ligge på bakkeplan. Leiemarkedet synes mer velfungerende enn før i den forstand at flere vanskeligstilte boligsøkere kan oppnå bolig her. Utbudet av leieboliger synes å være tilfredsstillende. Boligpolitisk plan har derfor dreid fokus mot at utleieleieboliger oftere er i dårlig forfatning og at den profesjonelle leiesektoren er liten. Planen vektlegger betydningen av å fremme bygging av profesjonelle utleieboliger via grunnlån fra Husbanken. Videre foreslås det å oppfordre statlige myndigheter om å se på innrettingen av skatt for øke omfanget profesjonell utleie. Det har blitt gjort endringer i den statlige bostøtteordningen slik at den likebehandler husstander i private boliger med kommunale leietakere, men dekningsgraden er satt til 73,3 prosent for alle og ikke 80 prosent som ønsket. Behandlet i BPP pkt nr: Svakheten i bostøtteordningen synes nå først og fremst å være at boutgiftstaket er for lavt i forhold til det faktiske leienivået i markedet. Dette gir i mange tilfeller en uforholdsmessig høy boutgift for den enkelte og avhengighet av kommunens sosialhjelp. Sosialhjelp til dekning av husleie og husleierestanser har økt fra Det foreslås å anmode statlige myndigheter til å øke boutgiftstaket. En kommunal bostøtteordning drøftes, men det foreslås ikke at dette etableres. 23

110 BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: - BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: 4.5.2, 4.5.3, BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: Ved nybygging av kommunale boliger blir det vurdert om boligene skal ha strengere energikrav enn forskriftskravet, men i praksis har slik bygging bare skjedd ved ett tilfelle. (3.4.2) Det ble innført skjerpede energikrav i Byggteknisk forskrift i Temaet er ikke videre drøftet i boligpolitisk plan. Det har blitt 152 flere kommunale utleieboliger i perioden. Dette er en god del lavere enn målsettingen om en nettotilvekst på 260 boliger og skyldes at det i planleggingen ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til salg av boliger. Effekten av en mer målrettet bruk av de kommunale utleieboliger i kombinasjon med en bedret situasjon i leiemarkedet har redusert etterspørselen etter de kommunale utleieboligene. Boligpolitisk plan antyder at tidligere planlagt veksttakt kan reduseres om dagens dekningsgrad skal opprettholdes. Videre vektlegges behovet for mer egnede boliger. Dette skal ivaretas gjennom det foreslåtte programmet for kommunale utleieboliger. Antall leietakere i kommunalt eide borettslagsboliger og eierseksjoner som har kjøpt sin bolig har vært jevnt over høyt perioden, og historisk høyt i Trondheim kommune er over tid blant de fremste i landet når det gjelder salg av kommunal bolig til leietakere. Dagens kjøpsordning fungerer etter rådmannens vurdering godt og foreslås videreført, men uten den gjeldende rabattordningen på kroner. Det er innarbeidet rutiner for at personer med kjente adferdsmessige problemer ikke skal bosettes i borettslag, sameier og ordinære kommunale leiegårder. Både antall husstander som det klages på, og antall klager har holdt seg stabilt, men med en økning for borettslag/eierseksjoner og en reduksjon for kommunale bygg. Program for kommunale utleieboliger må sørge for at det bli fremskaffet boliger tilpasset alle brukergrupper. IKKE REALISERTE VEDTAK BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: - BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: - Leieboerforeningen ble etablert med et eget lokalkontor i Trondheim i 2013, men kontoret ble avviklet etter 2014, begrunnet i at kommunen ikke videreførte økonomisk støtte. Rådmannen er ikke kjent med nye planer om ny etablering i Trondheim. Det er heller ikke varselt noen statlig satsing på dette. Forholdet er derfor ikke tematisert. Det har ikke blitt bygget non-profit utleieboliger i perioden. Det er fremdeles ingen finansielle statlige virkemidler for å fremme non-profit utleieboliger. Som en alternativ løsning, vedtok formannskapet i 2017 en modell for å fremskaffe private, profesjonelle utleieboliger gjennom bruk av Husbankens grunnlån og tilvisningsavtale mellom kommunen og eier/utleier. Dette følges opp i boligpolitisk plan. Utviklingshemmede skal som hovedregel ha tidsubestemt kontrakt, men tidsbestemte leiekontrakter har i en viss utstrekning blitt benyttet. Rådmannen har endret sin praksis slik at vedtaket nå følges opp. Det har ikke vært behov for å drøfte dette nærmere i boligpolitisk plan BP-vedtak nr: Behandlet BPP pkt nr: , Boligkøen for utviklingshemmede er ikke helt avviklet, men er redusert. Målgruppen er en prioritert for tildeling av bolig. Det arbeides også med alternative boligløsninger. Boligpolitisk plan vektlegger betydningen av å gi gruppen mulighet til å eie egen bolig. 24

111 4.3.6, BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: BP-vedtak nr: Behandlet i BPP pkt nr: Antall startlånsmottakere har ikke økt, men er redusert, hvilket skyldes at kommunen har fulgt opp innskjerpinger i de statlige retningslinjene for startlånsordningen. (3.2.10) Trondheim kommune følger den statlige forskrift for startlånsordningen der hovedformålet med lånet er å bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig. Herunder vektlegger boligpolitisk plan at potensialet i startlånsordningen utnyttes. For tiden innebærer dette å kunne gi lån med lang løpetid, rentebinding, en fleksibel bruk av SIFO-satsene og tilskudd. Det er betydelig reduksjon i antall utbetalte prosjekteringstilskudd fra Husbanken for å utrede tilpasning av privat bolig på grunn av funksjonsnedsettelse. Det er likevel usikkert om flere innbyggere har forblitt boende i eget hjem, men heller har flyttet til mer egnet bolig når funksjonsnedsettelse har oppstått. Husbankens tilskuddsramme er styrende for bruk av ordningen og forholdet er ikke tematisert. Det imidlertid foreslått en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe for personer med funksjonsnedsettelser. 3.3 Generelle betraktninger om måloppnåelsen Effekten av boligpolitikken kan måles etter innbyggernes boforhold og de miljømessige konsekvensene som følger av boligbygging, boligproduksjon og lokalisering av boliger. Med dette som utgangspunkt påpekte boligprogram utfordringer i boligmarkedet og skisserte en rekke strategier for å imøtekomme målene for boligpolitikken. Mange av de utfordringene som ble trukket frem i forrige boligprogram, er fremdeles aktuelle. Dette henger sammen med at utøvelse av boligpolitikk er en kontinuerlig prosess innenfor boligpolitikkens lange linjer. I tilknytning til denne evalueringen kan det nevnes at kommunerevisjonen gjennomførte forvaltningsrevisjon av boligsosialt arbeid i 2016 (bystyret PS 0032/16, vedtatt ). Ved behandling av revisjonsrapporten var bystyret kritisk til at kommunens mål om en nettotilvekst på 260 utleieboliger i perioden 2010 til 2016 ikke var nådd. Videre understreket bystyret viktigheten av å skaffe boliger for rusmiddelavhengige og personer med psykiske lidelser og av å vurdere behovet for oppfølgingstjenester som forutsetning for å leie kommunal bolig. Lang saksbehandlingstid for søknader om startlån ble oppfattet å være uheldig. Det er grunn til å revurdere noen av ambisjonene og virkemidler i ny boligpolitisk plan. Dette skyldes endringer i marked og statlige føringer, eller endrede forventninger til kommunens rolle i boligpolitikken, men også kommunens egne ambisjoner. Eksempelvis vil den økte målrettingen av kommunale utleieboliger mot de mest vanskeligstilte legge føringer på hvilke typer utleieboliger kommunen må anskaffe fremover. Videre vil ambisjonene når det gjelder attraktiv og klimavennlig by betinge bedre tilrettelegging for fortetting og transformasjon. 25

112 Ved en samlet vurdering av strategiene/ tiltakene i boligprogrammet avtegner det seg et mønster av hvor sterkt gjennomslag boligprogrammet har hatt på forskjellige områder, og dette gir en mulighet til å identifisere kritiske suksessfaktorer i kommunens utøvelse av boligpolitikk. Dette gjelder faktorene: markedsbetingelser statlige rammebetingelser kommunens økonomi markedsbetingelser statlige rammebetingelser kommunens økonomi Det er utfordrende å utøve boligpolitikk innenfor et markedsstyrt boligmarked. Det politisk vedtatte måltallet for årlig boligbygging er riktig nok nådd, men det er store årvise variasjoner. Dette må sees i sammenheng med at omfanget av boligbygging ikke kan bestemmes gjennom politiske vedtak. Selv om det er en forutsetning at kommunen tilrettelegger areal til boligbygging og avsetter ressurser til behandling av plan- og byggesøknader, er det markedet som til syvende og sist bestemmer hvor mye som faktisk blir bygget, i alle fall så lenge kommunen selv ikke er en nevneverdig aktør i boligforsyningen. Kommunen kan legge til rette for, og være pådriver for boligbygging gjennom arealer og infrastruktur, men aldri kreve at boliger skal bygges. Staten legger rammebetingelser gjennom sine økonomiske virkemidler og lovgivning. Eksempelvis har kommunens målsetting om en økt bruk av startlån ikke vært forenlig med Husbankens innsnevring av ordningen. Likeledes er det heller ikke mulig å etablere non-profit utleieboliger, slik som vedtatt i boligprogrammet, uten statlig finansiering. Kommunens målsetting om å stimulere til flere utleieboliger har imidlertid blitt underbygget gjennom at staten har foretatt forenklinger i bygningsreglene ved bygging av utleieboliger i eksisterende bebyggelse. Kommunens økonomi kan bidra til en lavere eller forsinket måloppnåelse i forhold til hva politiske vedtak tilsier. Tiltak som skal iverksettes må skje innenfor de til enhver tid gjeldende, økonomiske rammene og prioriteringene; at kommunen ikke gir støtte til leieboerforeningen eller reduserer sin arbeidsinnsats med rådgivning for personer som trenger å bygge om sin bolig, er eksempler på dette. 26

113 4 Drøfting om boligpolitiske mål og strategier 4.1 Boligproduksjonen og lokalisering BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN årlige befolkningsprognoser Kommunen utarbeider årlig befolkningsprognoser. Prognosene viser forventet utvikling for kommunen som helhet og for bydeler og skolekretser og benyttes i kommunens planarbeid. Befolkningsprognoser er publisert på Trondheimsregionens nettsted (trondheimsregionen.no). I Trondheimsregionens prognoser blir den forventede veksten i regionen i hovedsak fordelt mellom kommunene slik den har vært fordelt de siste ti årene, men det tas hensyn til at enkelte kommuner er inne i vekstperioder som antas å fortsette noen år. Samlet fruktbarhetstall har vært svært lavt i Trondheim de siste årene sammenlignet med tidligere år, men også sammenlignet med landet som helhet. Det er ikke forventet at fruktbarheten vil fortsette på samme lave nivå som i dag, men heller stige litt fra dagens nivå. I befolkningsprognosen er det derfor forutsatt en svak økning i fruktbarhet de nærmeste årene. Samtidig øker antallet kvinner i fruktbar alder. Sammen bidrar dette til at antall fødte i prognosen øker fra dagens nivå på ca per år til ca per år i 2021 og ca i Dette bidrar til økende fødselsoverskudd i de nærmeste årene. relativt få eldre over 80 år Det er relativt få eldre over 80 år i Trondheim i dag. På grunn av alderssammensetningen i befolkningen vil antallet begynne å øke. Med flere eldre vil også antallet døde øke. Dette vil bidra til at fødselsoverskuddet blir lavere igjen etter 2025, og etter hvert vil dette også bidra til at befolkningsveksten vil avta. befolkningsvekst drevet av En viktig del av befolkningsveksten i Trondheim har de siste årene flytteoverskudd vært flytteoverskuddet. Det har vært et stort flytteoverskudd i , delvis på grunn av asyltilstrømmingen til Norge i 2015 og bosetting av flyktninger. Det er ventet at flytteoverskuddet avtar gradvis, og at fødselsoverskuddet blir den viktigste faktoren i befolkningsveksten. 27

114 Figur 2: Forventet befolkningsutvikling for Trondheim basert på Trondheimsregionens prognose TR2017M (middelalternativet) Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimsregionen TR2017M BOLIGBYGGEBEHOV Kommunens gjeldende politikk er at boligbyggebehovet som er reflektert i kommuneplanens arealdel skal utledes fra den fremtidige befolkningsveksten i planperioden. Kommunens anslåtte boligbehov er et mål for hvor mange boliger som bør bygges og er et signal til rådmannen om omfanget av tilrettelegging av utbyggingsområder, men også av infrastruktur. metode for å beregne boligbygebehovet Per utgjorde Trondheims folkeregistrerte befolkning ca personer, og disse fordeler seg på ca boliger. Et sentralt element i beregning av boligbyggebehovet er forventet boligkonsum uttrykt ved hvor mange personer ett stk bolig huser. Med basis i gjeldende boligkonsum, forventet sammensetting av boligtyper og forventet boligavgang er det mulig å beregne hvor mange boliger som må bygges for å imøtekomme en forventet befolkningsvekst 3. Som figur 3 under viser, vil det være nødvendig å bygge knappe boliger for å imøtekomme en forventet befolkningsøkning på personer i perioden frem til Figur 3: Boligbyggebehov basert på befolkningsvekst Snitt Sum Befolkningsvekst Boligbyggebehov Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimsregionen TR2017M En fare ved bruk av slike modeller er at resultatene i tabellen over, med eksakte tallverdier, kan skape et overdrevent inntrykk av presisjon. Det er viktig å merke seg at modellen baserer seg både på forenklinger og usikre forutsetninger 4. 28

115 Videre finnes det en betydelig fleksibilitet i boligmassens kapasitet. På individnivå er det godt dokumentert at folk flest øker sitt boligkonsum når inntektene øker. Av dette følger at også samfunnet som helhet innretter sitt boligkonsum etter omstendighetene. Knapphet på boliger og høye boligpriser vil redusere husstandenes boligkonsum og vice versa. Høye priser i leiemarkedet vil dessuten medvirke til et økt tilbud i det ikke-profesjonelle leiemarkedet ved at flere velger å leie ut tilleggsareal, eksempelvis sokkelboliger, fremfor å la dette stå ledig. En prediksjon av boligbyggebehovet er heller ikke helt uproblematisk siden befolkningsveksten i sin tur kan påvirkes av hvor mange boliger som finnes i kommunens boligmarked. Endringer i innbyggertallet prognostiseres blant annet på basis av erfaringsbaserte flytterater, og det er sannsynlig at til- og fraflytting påvirkes av kommunens boligmarked. måltall eller forventet boligbygging? boligbygging kan ikke politisk bestemmes Av ovennevnte følger at et måltall for boligbygging ikke alene kan utledes gjennom en matematisk modell basert på befolkningsprognoser. Også politiske ambisjoner om vekst og det økonomiske handlingsrommet for bygging av offentlig infrastruktur vil være avgjørende. Kommunene har ulik politikk for boligbyggingen. En kommune kan tilstrebe vekst og benytte boligbygging som virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Et overbud av boliger kan bidra til kjøpers marked. Trondheim kommune har som nevnt i forrige kapittel en tilnærming der boligbyggingen baseres på befolkningsprognoser. I figur 3 over er det utledet årlig boligbehov på basis av befolkningsprognoser og forventet boligkonsum. Generelt har kommunene i stor grad trukket seg ut av boligproduksjonen, noe som betyr at de fleste kommuner i dag spiller en underordnet rolle i utbyggingspolitikken (Myrvoll m.fl. 2002, s. 209). Innenfor et slik markedsstyrt boligmarked er det ikke mulig politisk å bestemme hvor mange boliger som skal bygges. Riktignok kan kommunen gjennom sin arealdisponering og avsetting av ressurser til infrastruktur legge til rette for boligbygging i henhold til mål om mengde og lokalisering, men det er de private aktørene som til syvende og sist kan bestemme å iverksette bygging. Slike beslutninger baseres blant annet på boligetterspørsel, kredittilgang, arealtilgang og kapasitet i byggenæringen. Videre tar det tid fra beslutning om bygging skjer til boligen er innflyttingsklar. Figur 4 under viser for perioden faktisk boligbygging (blå søyler) og faktiske folketilvekst (rød heltrukket linje). Videre er folketilvekstens boligkonsekvens utledet ved å anta at hver bolig rommer 1,9 personer (rød stiplet linje). Figuren viser at det historisk ikke er en fullstendig sammenheng i tid mellom befolkningsøkning og boligbygging. Boligmassen er til dels elastisk i den forstand at befolkningsvekst kan absorberes ved at det bor flere personer per bolig. I et lengre løp er imidlertid boligbygging en 29

116 forutsetning for en befolkningsvekst, en sammenheng figuren synes å understøtte. Figur 4: Boligbygging, befolkningsvekst og befolkningsvekstens boligkonsekvens Kilde: Lokal matrikkel per og folkeregisteret. ingen praksis for å styre på et makronivå..men ambisjonen om variasjon opprettholdes Selv om kommunens boligprogram anviser en sammensetning av boligstørrelser som dekker innbyggernes behov, har kommunen ingen tradisjon for å beregne og påvirke boligforsyningens sammensetting på et overordnet arealplannivå. Vurderinger om boligtyper skjer sjeldent, og vurdering av boligstørrelser skjer i forbindelse med detaljreguleringsplaner og med hensikt å motvirke en ensidig boligsammensetning innenfor et definert område. Rådmannen mener allikevel at det bør være ambisjon at kommunen medvirker til at det bygges boliger med en tilstrekkelig variasjon med hensyn til størrelse, og utforming slik at hele befolkningen kan finne en egnet bolig AREAL FOR EN TILSTREKKELIG BOLIGBYGGING boligfeltbasen boligpotensiale i nye felt Boligfeltbasen er kommunens oversikt over kjente boligprosjekt og arealer avsatt til boligformål. Basen oppdateres årlig. Den består av boligfelt med vedtatte eller igangsatte detaljreguleringsplaner, områdeplaner og kommunedelplaner, samt arealer avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. I utgangspunktet registreres planer med potensial for 10 boliger eller mer. Boligfeltbasen blir sammenholdt med kommunens plan for areal til offentlige tjenester fordi boligutbygging innvirker på behovet for ulike kommunale tjenester. Til sammen er det i kjente boligfelt for de neste 30 årene et 30

117 på boliger boligpotensial på drøye boliger fordelt på ulike plantyper som vist i figur 5 under. Innenfor dette antallet er boligpotensialet i allerede vedtatte detaljplaner ca boliger. I tillegg er det ca boliger i igangsatte reguleringsplaner, og et potensial i kommunedelplaner for Nyhavna, Dragvoll og Lade-Leangen på ca boliger. + fortetting boliger Rådmannen har vurdert at fortettingspotensialet i eksisterende by er ca boliger; det bygges hvert år mellom boliger i fortettingsprosjekt som er mindre enn 10 boliger, og disse er ikke registrert i boligfeltbasen. Boligpotensialet i arealdelen fordeler seg over hele kommunen, og potensialet er større enn det vurderte boligbehovet. Figur 5: Kartlagt boligpotensial i kjente felt (boligfeltbasen) - per Planstatus Boligantall Vedtatt detaljplan Igangsatt detaljplan Vedtatt områdeplan Igangsatt områdeplan KPA/vedtatt kommunedelplan, ikke igangsatt detaljplanarbeid Sum boligfeltbasen Kilde: Boligfeltbasen men rekkefølgekrav kan begrense realisering mangler rekkefølge på utbyggingsområdene i KPA anleggsbidragsmodellen Ved utbygging av boliger kan eksisterende infrastruktur utnyttes, eller ny infrastruktur må bygges. På grunn av rekkefølgekrav i reguleringsplaner om opparbeidelse av teknisk, grønn og sosial infrastruktur kan det ta tid før boligutbygging skjer selv om utbyggingsområder er arealmessig planavklart. Tekniske infrastrukturtiltak som følger av rekkefølgekrav skal dels finansieres og realiseres av utbygger, dels samfinansieres av utbygger og det offentlige, mens sosial infrastruktur må finansieres av kommunen. For kommunens del må tiltak budsjetteres og finansieres gjennom kommunens handlings- og økonomiplan. Av hensyn til forutsigbarhet i boligbyggingen er det en ulempe at kommunen ikke har en samlet oversikt over kapasiteten i eksisterende tekniske infrastrukturanlegg og behov for nye anlegg i ulike bydeler og nye byggeområder. Kommunen har heller ingen systematisk prioritering av hvilke utbyggingsområder som ut fra overordnede byutviklings- og klimamål bør utvikles først og sist, med tilhørende behov for kommunale investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Anleggsbidragsmodellen er en del av kommunens gjennomføringspolitikk. Offentlig infrastrukturtiltak som bygges av private utbyggere i medhold av en utbyggingsavtale blir behandlet på lik linje med kommunens øvrige investeringsprosjekter. Kommunen påtar seg her 31

118 Med anleggsbidragsmodellen menes at kommunen står som formell byggherre for de kommunale anleggene som inngår i en utbyggingsavtale. Med denne modellen slipper utbygger å betale merverdiavgift på å opparbeide de kommunaltekniske anlegg ettersom kommunen er fritatt for dette. kommunen som aktør i tomtemarkedet byggherreansvaret og utbygger må dermed å betale merverdiavgiften som per tiden utgjør 25 prosent. Imidlertid må kommunen beregne seg ca. 3-4 prosent i påslag på entreprisekostnaden for å dekke sine administrative kostnader. Rådmannen orienterte i formannskapssak den om at slike avtaler innebærer en risiko for kommunen knyttet til etterberegning av merverdiavgift og det ansvar som følger av det å være byggherre. Det ble således i nevnte formannskapssak varslet at rådmannen ser et behov for å styrke sin oppfølging ytterligere og at kostnader for dette må dekkes inn via økt påslag til utbygger. (formannskapet PS 138/17, vedtatt ) Anleggsbidragsmodellen ble etablert av bystyret i 2010, og per 2018 er det inngått ca. 25 slike utbyggingsavtaler. I 2017 ga ordningen ca. 14 millioner kroner i redusert merverdiavgift for utbyggerne 5. Intensjonen med ordningen er at utbyggers besparelser skal gi rimeligere boliger. Ordningen har imidlertid ingen mekanismer som ivaretar at de reduserte momskostnadene faktisk kommer boligkjøperne til gode gjennom lavere boligpriser. I beste fall er det mulig at ordningen kan føre til at flere boliger blir bygget, slik at det generelle boligprisnivået drives nedover. En kommune kan påvirke boligforsyningen ved å kjøpe og opparbeide areal for å selge dette videre for boligutbygging. Trondheim kommune har ikke en slik praksis, men erverver areal for offentlige tjenester/anlegg som kan være en forutsetning for boligbygging. Kommunen erverver arealer i markedet som er vist som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel. En del utbyggere sikrer seg landbruksareal til fremtidige utbyggingsområder ved å inngå opsjons-/intensjonsavtaler med grunneier. Trondheim kommune benytter ikke denne fremgangsmåten blant annet fordi dette gir en uheldig sammenblanding av kommunens rolle som planmyndighet og grunneier BOLIGBYGGING FOR UTVIKLING AV EN KLIMAVENNLIG BY I 1905 bodde det nesten innbyggere i Trondheim. Trondheim hadde da et kompakt sentrum som bestod av Midtbyen, Ila og Bakklandet. Siden da har Trondheim vokst med nesten innbyggere. Utvidelsen av byen har først og fremst foregått som forstadsutbygging. Den kompakte byen utvidet seg litt mot Lade og Elgeseter, men har ikke blitt særlig større siden da. Figur 6 under viser i grove trekk hvordan utviklingen av Trondheim har foregått de siste hundre årene. I dag huser byen rundt innbyggere. 32

119 Figur 6: Byggemønsteret i Trondheim Bare en liten del av Trondheim består av områder hvor arealene er utnyttet med mer enn 100 % bruksareal (BRA) eller hvor det er over 10 boliger pr dekar. Disse områdene er i hovedtrekk lokalisert fra Ila i vest gjennom Midtbyen og mot Lademoen i øst. Sør for Midtbyen finner vi slike områder rundt Elgeseter. Trondheim har lavere tetthet enn Oslo. Byspredningen tok fart på 60-tallet. Bygningstyper i Trondheim og andre ASSS-kommuner ASSS er en forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Nettverket består av de ti største kommunene: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Figur 7 under viser hvilke bygningstyper (blokk, enebolig m.v.) som husstander i ASSS-kommunene er bosatt i. Dette er kommuner/byer som har til dels ulik funksjon som arbeidssted og bosted. Som tabellen viser, er Trondheim (41 %) ikke i nærheten av å ha en så høy andel husstander i blokkbebyggelse som Oslo (73 %), som i norsk sammenheng og skiller seg klart ut. Dette er ikke uventet siden hovedstaden har en helt annen karakter enn trebyen Trondheim. Men også Bergen (45 %) har en noe større andel blokkbebyggelse enn Trondheim. I den andre enden med lav andel blokker finner vi Fredrikstad (15 %), Sandnes (19) og Tromsø (25 %). Figur 7: Husstander etter bygningstyper (i prosent) i ASSS-kommunene

120 Statistisk sentralbyrå: folkeregisteret og Matrikkelen 2019 byutviklingsstrategien Den planlagte byutviklingsstrategien skal vise hvordan Trondheim kan videreutvikles til en klimavennlig og attraktiv by for næringsliv og innbyggere. Siden bruk av personbil avhenger av hvor befolkningen bor, spille det en stor rolle hvor det legges til rette for boligutvikling. I Kommuneplanens arealdel er det vist boligutbyggingsområder både innenfor den bebygde byen og i ytre områder. Ikke alle utbyggingsområdene bygger like mye opp under vedtatte klima- og fortettingsmål, og rådmannen skal utarbeide en metode for å måle i hvilken grad de ulike utbyggingsområdene bygger opp under nullvekstmålet som er satt for personbiltrafikken. Kommuneplanens arealdel definerer hovedkollektivårer, knutepunkt for kollektivtrafikken, lokalsentre og sentrumsområder med høy tetthet. I Kommuneplanens arealdel er det derfor lagt til rette for boligutvikling med en høyere tetthet i disse områdene. Kommunens energi- og klimaplan omtaler klimamålene som lokaliseringskriterier for ny boligbygging. miljøpakken Bystyret ble i 2018 forelagt en evaluering av miljøpakkens 10 mål for Status for årene ble vist med en tallverdi 1-6 der 6 er best og 1 er dårligst. Evalueringen viste en gjennomsnittlig måloppnåelse på 4,3 som er en nedgang fra 4,7 i Dårlig måloppnåelse i 2017 skyldes at utviklingen har stagnert for tre viktige mål; CO 2 -utslipp, helhetlig gang og sykkelvegnett og klimagassutslipp fra egen virksomhet. Når det gjelder lavt score for CO 2 -utslipp vises det til økt bilbruk i årene (bystyret PS 0002/17, vedtatt ) GJENNOMFØRINGSPOLITIKK SOM SIKRER FORUTSIGBARHET fra forutsigbarhet til vilkår om rekkefølge Kommuneplanens arealdel gir ingen anvisning om utbyggingsrekkefølge for utbyggingsområdene. Imidlertid vedtok Bystyret i 2014 i sak om oppdatering etter sluttbehandling av KPA at rådmannen skulle komme tilbake med en sak der det gjøres nærmere rede for hvordan kommunen kan sikre forutsigbarhet i boligbyggingen, og bidra aktivt til at utbygging i fortettings- og transformasjonsområder blir realisert. Videre fulgte det av vedtaket at utvikling av nye områder må vurderes i henhold til målsettingen om at all trafikkvekst skal skje med miljøvennlig transport, jamfør belønningsavtalen i Miljøpakken. (bystyret PS 59/14, vedtatt ) Spørsmålet om forutsigbarhet ble på nytt behandlet da formannskapet i 2017 vedtok at rådmannen skulle legge frem en sak angående krav om rekkefølge på utbygging av områder i kommuneplanens arealdel. Vedtaket må forstås som et signal om at det er ønskelig å vurdere økt politisk styring av boligbyggingens lokalisering (formannskapet PS 144/17, vedtatt ). I forbindelse med sak om byutviklingsstrategi for kommunen som vil 34

121 bli fremlagt i 2019 vil det bli sett på konsekvensene av ulike vekstretninger. Videre ble rådmannen gjennom formannskapsvedtak i 2018 bedt om å belyse alternativer til en utbyggingsrekkefølge i forbindelse med det pågående arbeidet med Byutviklingsstrategien (formannskapet PS 0259/18, vedtatt den ). foreslår et utbyggingsprogram For å bidra til større forutsigbarhet i boligbyggingen foreslås det i boligpolitisk plan å etablere et utbyggingsprogram som en egen handlingsdel for utbyggingspolitikken. Programmet skal rulleres minimum hvert fjerde år i samarbeid med private aktører. Formålet med et utbyggingsprogram er i større grad å bidra til å prioritere kommunale investeringer knyttet til ulike offentlige tjenester, slik at disse i større grad koordineres med den private aktiviteten. Utbyggingsprogrammet vil gi en bedre kommunal koordinering mellom planer og tiltak og kan bidra til at budsjetteringen skjer med større presisjon enn i dag og at boligbygging skjer der dette er politisk ønskelig. Dersom bystyret gir sin tilslutning til å etablere et utbyggingsprogram, vil rådmannen kartlegge infrastrukturbehovet i ubebygde boligfelt i alle bydeler. Kartleggingen vil være et nyttig kunnskapsgrunnlag for et eventuelt utbyggingsprogram. Basert på de eksisterende målene innenfor bolig- og byutviklingspolitikken mener rådmannen det er viktig at Trondheim kommune prioriterer egne planressurser og investeringsmidler til utbygging som bidrar til god boligforsyning i sentrumsområder, i definerte lokalsentra og knutepunkt og langs kollektivårer. overordnet infrastruktur Kommunen kan på eget initiativ etablere samfunnsfunksjoner, veier og annen opprusting for å gjøre steder attraktive for fremtidige boområder. I en rekke tilfelle vil realisering av teknisk infrastruktur ikke nødvendigvis avhenge av kommunen, men av statlige, eventuelt regionale myndigheter. Dette kan gjelde både i reguleringsplaner initiert av private og av kommunen. I utgangspunktet har private planinitiativtakere ansvar for å opplyse alle forhold i en reguleringsplan. I følge Asplan sin rapport om evaluering av planprosesser fra 2015 har overordnede myndigheter innenfor statog fylkesektoren ulik praksis når det kommer til direkte kontakt med forslagsstiller (Asplan Viak 2015, s. 68). Rådmannen er av den oppfatning at kommunen er nærmere enn private utbyggere til å kartlegge spørsmål om bygging og finansiering av rekkefølgekrav om teknisk infrastruktur overfor de statlige og regionale forvaltningsnivåene der dette fremstår som uavklart. Rådmannen mener derfor at kommunen skal bistå aktivt med å kartlegge slike forhold - uavhengig av om planinitiativet er kommunalt eller privatog at kommunen bidrar med informasjonen inn i planprosessene. 35

122 4.1.6 TRONDHEIM EN DEL AV TRONDHEIMSREGIONEN IKAP (interkommunal arealplanlegging) er det felles verktøyet for planlegging av areal og transport i Trondheimsregionen. I dette samarbeidet inngår Trondheim, Rissa, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal arbeidsreiser til Trondheim Interkommunal arealplan (IKAP) er ingen juridisk bindende plan, men gir likevel føringer for arealdisponering i Trondheimsregionen, fordi kommunene i regionen har sluttet seg til planen. Kommunene som inngår utgjør et felles arbeids- og boligmarked, og dette får konsekvenser for jobbbreiser og annen transport. Per var det innbyggere i regionen og blant disse bodde 67 prosent i Trondheim. Til samme tid var det personer som jobbpendlet inn til Trondheim fra Trondheimsregionen, mens personer jobbpendlet fra Trondheim og ut til andre kommuner i Trondheimsregionen. Årsaken til at Trondheim har et innpendlingsoverskudd er at byen har mange arbeidsplasser, og sånn sett er en motor i regionens vekst. Slik det fremkommer av punkt 4.4.2, bor barnefamilier i Trondheim i størst grad på steder der det er eneboliger og rekkehus og, ikke i områder med blokkbebyggelse. I pkt 4.3 kan det imidlertid synes som at Trondheim har en markedsmessig mangel på eneboliger og rekkehus, til en pris som yngre etablerere har råd til å betale. Bosetting i en av Trondheims omegnskommuner og arbeidspendling inn til byen blir da et alternativ. Basert på boligbygge- og pendlingsstatistikk for kan det utledes at bygging av eksempelvis 100 boliger i omegnskommunene gir 46 nye pendlere (sysselsatte) inn til Trondheim. Figur 8 viser sammenhengen mellom boligbygging i Trondheimregionen og innpendling til Trondheim. Det er særlig bygging i Melhus, Malvik, Skaun og Klæbu som gir sterk pendlingseffekt per bygde bolig. Figur 8: Boligbygging i Trondheim kommunes omegnskommuner og endringer i innpendling til Trondheim - samlet for perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå, matrikkelen

123 fortetting og boligpriser I litteraturen har det blitt anført at prisene øker sentralt i en by når en by vokser via byspredning. Denne tankegangen baseres på den såkalte monosentriske prisdannelsesteorien som hviler på en rekke teoretiske forutsetninger. Innbyggerne innenfor modellen reiser mot et tydelig senter, har samme inntekt, har et likt konsum på annet forbruk enn husleie og transport inn til sentrum og bor i like boliger med like stort tomteareal. I randsonen av et storbyområde er det god tilgang på arealer, og byggekostnadene der vil være et viktig referansepunkt for prisen på nye boliger bygget i randsonen. Tomtekostnader kan fastsettes ut fra en alternativverdi, eksempelvis som jordbruksland. Forenklet kan det antas at de som bor i sentrum ikke har reisekostnader, mens de som bor i randsonen har reisekostnader som tilsvarer den neddiskonterte 6 verdien av alle fremtidige reisekostnader fra randsonen til sentrum. De som bor sentralt har ikke reisekostnader og kan bruke denne summen til å kjøpe seg en sentralt beliggende bolig. Boligprisene i sentrum vil derved få et pristillegg som tilsvarer de sparte reisekostnadene. (Barlindhaug og Nordahl 2011, s ) Figur 9: Modell over sammenhengen mellom byspredning og prisdannelse i pressområder Figuren en hentet fra Barlindhaug og Nordahl 2011, s 102 Mekanismen er interessant som en inngang til å forstå priskonsekvenser av utbygging i kommunens randsone og i omegnskommunene. Teorien kan også kaste lys over sammenhengen mellom boligmarked og infrastruktur. Det kan blant annet utledes at reduserte reisekostnader vil redusere boligprisen i hele området mellom sentrum og randsonen, mens boligprisen i selve randsonen vil bli uendret. Motsatt vil eksempelvis en økning i tog- og busspriser eller bomveipriser gi høyere boligpriser sentralt, i alle fall på kort sikt. Det kan utledes av den monosentriske prisdannelsesteorien at 37

124 Trondheims fortettingspolitikk isolert sett bidrar til å dempe boligprisene. Fortetting innebærer gjerne etablering av en tyngre bebyggelse som blokker og liknende. Barnefamilier og andre har ofte et ønske om å bo i småhusbebyggelse. Dersom folk som arbeider i Trondheim responderer på kommunens fortettingspolitikk ved å bosette seg i omegnskommunene for å realisere rekkehusdrømmen, får disse en lengre pendelavstand, noe som trekker Trondheims boligpriser oppover. Gjeldende krav i kommuneplanens arealdel anviser at det i byggeområder i randsonen skal bygges minimum 6 boliger per dekar. Dersom kravet om utnyttelsesgrad reduseres, kan det medvirke til at flere familier finner attraktiv boligløsning i Trondheim. Dette er et forhold som kan drøftes i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Videre mener rådmannen at en leilighetsfordelingsnorm og krav om at det blir bygget større boliger på bakkeplan også vil bidra til at familier bosetter seg i Trondheim (jf pkt 4.4.4) SAMMENDRAG OG MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN måltall for boligproduksjonen utbyggingsprogram kommunen må kartlegge felles planlegging Det er i praksis ikke mulig for en kommune politisk å bestemme hvor mange boliger som skal bygges i et markedsstyrt boligmarked. Like fullt er et måltall for boligbyggingen nødvendig for å dimensjonere hvor mye areal som skal avsettes til boligbygging i kommuneplanens arealdel og som grunnlag for å dimensjonere kommunens saksbehandlingskapasitet. Videre mener rådmannen at kommunen må ha en ambisjon om å påvirke til at det bygges boliger av ulike typer slik at hele befolkningens boligbehov ivaretas og at boligers lokalisering underbygger kommunens klimamål. Rådmannen mener at det er i kommuneplanens arealdel avsatt rikelig med areal til boligbygging. Rådmannen foreslår et utbyggingsprogram hvor blant annet en kartlegging av behovet for offentlig infrastruktur inngår. Dette vil også gi mer eksakt kunnskap om den faktiske muligheten til å bygge boliger. I en rekke tilfelle vil realisering av teknisk infrastruktur ikke nødvendigvis avhenge av kommunen, men av statlige, eventuelt regionale myndigheter. Dette kan gjelde både i reguleringsplaner som er initiert av private og av kommunen. Rådmannen mener at kommunen er nærmest til å kartlegge slike forhold der dette fremstår som uavklart- uavhengig av om planinitiativet er kommunalt eller privat- og at kommunen skal bidra med informasjonen inn i planprosessene. En forutsetning for å realisere måltallet for boligbygging og samtidig ivareta miljøhensyn er at transformasjonsområdene blir utbygd. Bygging i eksisterende by kan være komplisert der flere eiere er involvert. Kommunens gjennomføringspolitikk kan være avgjørende enten dette skjer som pådriver, samarbeidspart eller i ytterste konsekvens via forskuttering av teknisk infrastruktur. 38

125 innpendling til Trondheim Boligbehovet som fremkommer av punkt er basert på at Trondheim tar sin del av befolkningsveksten innad i Trondheimsregionen slik den har vært fordelt mellom kommunene i de siste ti årene. I et rent klimaperspektiv hadde det vært ønskelig at Trondheim tok en større andel av veksten siden innpendlingen til Trondheim er større enn utpendlingen. En fortsatt stor boligbygging i omegnskommunene kan dessuten medvirke til økte boligpriser i Trondheim. I tillegg går kommunen glipp av skatteinntekter. Rådmannen konstaterer at det kan være en målkonflikt mellom det å holde strengt fast ved en fortettingspolitikk i Trondheim og det å unngå økt pendling inn til Trondheim, og derved vekst i personbiltrafikken. Det foreligger imidlertid ingen politiske signaler på at Trondheim skal ta en økt vekstandel innad i Trondheimsregionen og boligpolitisk plan fremmer her ingen forslag til tiltak, men rådmannen foreslår at det ved rullering av kommuneplanens arealdel skal drøftes ulike tiltak for å dempe utviklingen av arbeidsreiser inn til Trondheim. Forslag til vedtak: Mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Strategier: Boligbyggebehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen relativt lik de 10 siste års vekst. Måltall for årlig boligproduksjon innarbeides i det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal det drøftes ulike tiltak som skal sikre bygging av gode familieboliger som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. Det skal utarbeides et utbyggingsprogram. Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av kommunal teknisk og sosial infrastruktur. Ved behandling av reguleringsplaner skal kommunen ta en aktiv rolle med å kartlegge behovet for kommunale-, regionale- eller statlige investeringer, der dette fremstår som uavklart. Trondheim kommune skal gjennom sine planressurser, økonomiske prioriteringer og gjennomføringspolitikk bidra til at måltallet for boligproduksjonen nås. Innsatsen skal særlig innrettes mot områder av byen som bidrar til å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Nullvekstmålet skal da vektlegges. I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes dersom dette er nødvendig for å utløse ønsket boligbygging i bytransformeringsområder. 39

126 4.2 Kvalitet i bolig, bo- og nærmiljø Tilgjengelig boenhet Bolig med trinnfri adkomst til inngangsparti med alle hovedfunksjoner som entré, stue, kjøkken, bad og minst et soverom på inngangsplan. Det skal være nødvendig plass for betjeningsareal med snusirkel på 1,5 meter foran toalett. Det skal også gis plass for å betjene dører i boenheten. Det skal gis plass til bruk og betjening av rullestol i de ulike rom. mangelfulle data om antall tilgjengelige boenheter TILGJENGELIG BOENHET Folke- og boligtellingen i 2001 (FOB2001) indikerte at ca. 7 prosent av alle boligene i Trondheim var en tilgjengelig boenhet. FOB2001 var en spørreundersøkelse der hele Norges befolkning ble spurt om bolig- og boforhold. Rådmannen mener at tall på hvor mange tilgjengelige boenheter som finnes og hvor disse er lokalisert er viktige styringsdata for boligpolitikken. Følgelig bør det være en prioritert oppgave for statlige myndigheter å sørge for at det legges til rette for registrering av informasjon om tilgjengelig boenhet i matrikkelen. Dette vil kreve systemendringer og formodentlig endringer i lovverket. Etter rådmannens oppfatning kan informasjon om tilgjengelig boenhet ikke uten videre kreves innlevert i forbindelse med byggesøknader. Et arbeid med å legge til rette for en slik registrering kan etter rådmannens syn være et naturlig ledd i statens pågående arbeidet med å digitalisere byggesøknader. Inntil dette er på plass vil rådmannen utrede mulighetene til å registrere informasjon om tilgjengelig boenhet på eget initiativ i lokal matrikkel. tilgjengelige boenheter Med basis i tall fra folke- og boligtellingen i 2001 og med bakgrunn i : 7 % teknisk forskrifts varierende krav om tilgjengelig boenhet i perioden -2018: 13 % etter dette, har rådmannen foretatt en beregning av hvor stor andel av alle boligene i Trondheim som i dag er en tilgjengelig boenhet. Beregningen viser en økning fra 7 prosent i 2001 til 13 prosent i Det hefter imidlertid stor usikkerhet til disse tallene 7. individ og samfunnsmessige begrunnelser fremskrivning av eldre og tilgjengelige boenheter Målet om tilgjengelige boenheter bygger i norsk boligpolitikk på en anerkjennelse av at personer med nedsatt funksjonsevne har rettigheter som innebærer likebehandling når det gjelder valg av bolig. Målgruppen for tilgjengelige boliger er ikke bare personer som behøver rullestol for å bevege seg. Også store grupper av eldre kan klare seg med en bolig som oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet. Prioritering av tilgjengelighet er noe som potensielt sett kommer brede samfunnsgrupper til gode. Når flere personer kan være selvstendige fremfor å bo på institusjon, har satsingen på tilgjengelige boliger også samfunnsøkonomiske begrunnelser (Halvorsen og Sandlie 2012, s.11-12, 76). Velferdsteknologi vil sette flere i stand til å bo lengre hjemme. Tilgjengelig boenhet er en viktig forutsetning for å kunne mestre og bruke velferdsteknologi. For å kunne gi en pekepinn på om hvordan antallet tilgjengelige boenheter vil utvikle seg i forhold til behovet, har rådmannen gjort en fremskrivning som vist i figur 10 under. Eldre utgjør en stor gruppe som er aktuell for slike boliger. Tall fra Folke- og boligtellingen 2001 viser at eldre faktisk i større grad bor i en tilgjengelig boenhet 8. Samtidig er det viktig å være klar over at mange over 67 år fint kan 40

127 klare seg uten en tilgjengelig boenhet og vice versa vil noen under 67 år behøve en slik bolig....viser økt dekning av I figur 10 under viser de grønne søylene utviklingen av personer på 67 tilgjengelige boenheter år og eldre. Videre viser blå søyler forventet utvikling av tilgjengelige boenheter, men det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene. Dekningsprosent fremkommer av linjen i diagram og viser hvor stor prosentandel disse boenhetene vil utgjør av personer på 67 år og eldre. Dekningsprosenten for tilgjengelige boenheter vil øke fra 55 prosent i 2019 og til 67 prosent i Figur 10: Utviklingen tilgjengelige boenheter og personer fra 67 år (venstre akse) og dekningsprosent (høyre akse) for perioden Kilde: Lokal matrikkel 2018 og SSB statistikkbanken ideelt sett burde det vært flere staten bestemmer Andelen tilgjengelige boenheter har økt betydelig og utviklingen fremover tegner i retning av en økt andel slike boliger. Like fullt er det et spørsmål om denne utviklingen går hurtig nok. Et viktig perspektiv her er at spørsmålet om denne type boliger ikke bare er avgrenset til å gjelde den som skal bo i boligen, men gjelder også muligheten til å dra på besøk i andres hjem. Mange ulike grupper kan ha behov for en tilgjengelig boenhet, og slike boliger gir en fleksibilitet i boligmarkedet. Det er teknisk forskrift (TEK17) som bestemmer når det skal stilles krav om tilgjengelig boenhet i nye boenheter og hvilke fysiske krav som da skal innfris. I korte trekk kreves TEK at følgende nye boenheter skal utformes som tilgjengelig boenhet: Boenheter i bygninger med krav om heis, altså bygninger med tre etasjer eller flere. For boliger under 50 m 2 BRA er det likevel tilstrekkelig at 50 prosent av boligene er tilgjengelige. Boenheter på bygningers inngangsplan og med alle hovedfunksjoner som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett på inngangsplanet...men kommunen kan påvirke Lempningene i kravet om tilgjengelig boenhet i bygninger med heis for boliger under 50 m2 ble innført i 2014 (jf. kulepunkt 1, 2. ledd). Begrunnelsen var å fremskaffe rimelige boliger. Rådmannen mener at 41

128 merkostnaden for tilgjengelighet kan forsvares ut fra både individ og samfunnsmessige hensyn. Da denne unntaksbestemmelsen var på høring vedtok Trondheim formannskap i 2014 en anbefaling om å redusere departementets foreslåtte terskel for unntak fra tilgjengelighetskravet, fra 50 m2 BRA til m2 BRA (formannskapet PS 163/14, vedtatt ). Dette ut fra et hensyn om at også en bolig mindre enn 50 m2 BRA med enkle grep kan utformes slik at den ivaretar hensynet til tilgjengelighet. Rådmannen vil foreslå at Trondheim opprettholder sin anbefaling overfor statlige myndigheter om en reduksjon av arealgrensen for nevnte unntaksbestemmelse. Også småhusbebyggelse bør sikres tilgjengelig boenheter. Kravet om tilgjengelighet kommer som nevnt over også til anvendelse når alle hovedfunksjoner ligger på inngangsplanet (jf kulepunkt 2). For å sikre tilgjengelighet i småhusbebyggelsen er det i kommuneplanens arealdel 28.1 stilt krav ved behandling av reguleringsplaner av småhus at minimum 30 prosent av boligene skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Gjennom dette inntreffer kravet om tilgjengelig boenhet. Rådmannen mener det er vektige grunner for å videreføre denne bestemmelse i kommende kommuneplanens arealdel og vil drøfte dette i forbindelse med rullering av denne KVALITETSUTFORDRINGER VED FORTETTING kommunens spillerom Fortetting: Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens utbygde områder som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse (jfr Stortingsmelding nr 31 ( ). Plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift skal sikre at det generelt bygges boliger med god kvalitet. Som planmyndighet kan kommunen fremme kvalitet i bolig-, bo og nærmiljø gjennom blant annet krav til arealutnyttelse, boligstørrelser, minimumsstørrelse på uterom og kvalitetskrav knyttet til disse. Mye av dagens boligbygging skjer gjennom fortetting, og erfaring tilsier at kvalitet kan bli utfordret ved fortetting. I boligpolitisk plan har rådmannen derfor valgt å nevne de særlige kvalitetsutfordringer som kan oppstå ved fortetting. Norske og europeiske strategier for fortettingstenking bygger på økt funksjonsblanding (bo, næring, velferd), og utbygging av varierte bomiljø og boenheter som bidrar til sosialt mangfold og inkludering (Millstein og Hofstad 2017, s. 23) Det kan trekkes frem tre problemstillinger ved fortetting (Hofstad m.fl. 2016, s ): Hvordan påvirker fortetting helseforskjeller? Dette dreier seg blant annet om økonomiske drivkrefter, inkludering/ekskludering, tilgjengelige helsetjenester. Hvordan påvirker fortetting nærmiljøkvaliteter som er viktige for folks helse og trivsel? Dette har både en fysisk dimensjon ( eksempelvis tilgjengelighet og sammenkoblinger gjennom byen for gange og sykling og tilgang til grønne arealer) og en sosial dimensjon (eksempelvis stedsidentitet og tilhørighet: nettverk, 42

129 støtte, opplevelse av mening, trygghet, stabilitet, sosial kapital, arenaer for aktiviteter) Hvordan påvirker fortetting ytre miljøfaktorer som kan påvirke helsen? Dette gjelder særlig spørsmål om støy, luftforurensning, tilgjengelige grønne arealer (blågrønne strukturer) som kan ha betydning for fysisk og mental helse. Transportøkonomisk institutt har i et diskusjonsutkast fra 2017 samlet et kunnskapsgrunnlag for Areal- og transportutvikling i klimavennlige og attraktive byer (Tennøy m. fl. 2017). Her fremgår det at kvaliteter som innbyggerne setter pris på ved selve boligene, og som ofte trekkes frem, er god planløsning og funksjonalitet, lys og luft, variasjon i boligstørrelse og gode utearealer tilknyttet boligen, dette med henvisning til Guttu og Schmidt 2008 og Thoren Når det gjelder bomiljø i indre byområder, handler det om et godt kollektivtilbud, trivelige gater og plasser, tilgang på butikker og tjenester. De største ulempene er trafikk, støy fra næringsvirksomhet og for få friarealer. Funnene om bolig- og bomiljøkvaliteter som gjengis i kunnskapsgrunnlaget er etter rådmannens oppfatning relevante også for Trondheim KVALITETSKRAV TIL BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ Staten stiller krav til boligers kvalitet gjennom teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven. I gjeldende forskrift, TEK 17 (fra juli 2017), er det lagt vekt på å forenkle og modernisere, for dermed å stimulere til økt boligbygging. Endringene innebærer at noen tidligere kvalitetskrav er tatt ut, og at ansvaret for boligkvalitet i større grad overføres til boligbyggeren. arealutnyttelse fysiske kvaliteter under press KPA angir ingen øvre grense for tillatt arealutnytting, men reguleringsbestemmelsene stiller krav til boligkvalitet og til størrelse og kvalitet på uterom. I praksis setter dette grenser for hvor høy utnyttingen kan bli. Boligstørrelser, lysforhold og utearealer er eksempler på boligkvaliteter som er under press med dagens forventninger til tetthet i boligbyggingen i storbyer. Forventningene finnes både hos private utbyggere og i kommunen. Arealdelens norm for hva som er tilfredsstillende støyforhold og luftkvalitet innendørs og utendørs kan også bli utfordret i sentrale byområder og langs kollektivtraseer. Plan for friluftsliv og grønne områder viser områder som i dag har underdekning på leke- og rekreasjonsområder. Det er gitt anbefalinger for maksimumsavstander fra bolig til leke- og rekreasjonsområder og grønne overordnede områder eller turveier 10. Sammenhenger i og mellom områder for rekreasjon og friluftsliv skal ivaretas og/eller styrkes. Planen peker på betydningen av variasjon i tilbud og opplevelseskvaliteter, god tilgjengelighet og trygghet. Lokale bolig- og bomiljøkvalitetskrav i reguleringssaker må vurderes jevnlig i takt med utviklingen i samfunnet og kommunens 43

130 målsettinger. Ved rullering av Kommuneplanens arealdel, må dette drøftes nærmere. småboliger Etter krigen var det lenge mål å avvikle små og overfylte leiligheter. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom byfornyelsens sanering av småboliger. I 1974 uttalte en stortingskomité at to rom og kjøkken er et rimelig krav til bolig for enslige voksne (Innst. S. nr ). Uttalelsen må sees på bakgrunn av at mange enslige bodde i hybler eller ett-roms boliger, og at det var en alminnelig oppfatning at dette var en for dårlig standard som permanent bolig (Gulbrandsen m.fl. 1978, s. 5). Det bygges fremdeles en del småboliger. I perioden var 7 prosent av alle nybygde i byens blokkbebyggelse under 40 m2, hvorav 3 prosent var under 35 m2. Av alle boliger var 5 prosent ettromsboliger. Studentboliger er her ikke medregnet. Småboliger som kan ha en misjon som rimelige førstegangsboliger, men som også kan føre til gjennomtrekk og ustabile bomiljøer. I den grad folk blir varig bosatt i svært små boliger, er det høyst diskutabelt om dette er en fullverdig boligløsning. Bygging av småboliger aktualiserer om det er nødvendig at kommunen som planmyndighet setter en nedre grense på antall rom (ett-roms) eller areal. I Trondheim finnes eksempler på nye toroms boliger på 28 m 2 BRA. Dersom det er aktuelt å sette slike begrensninger, må det vurderes om det er hensiktsmessig å differensiere lokaliseringen av ettroms boliger mellom sentrumsnære bydeler og ytre bydeler. Både Oslo, Bergen og Stavanger kommune har krav til minstestørrelse, dels som generell bestemmelse for kommunen, dels som bydelstilpasset boligstørrelse. Minstestørrelser i disse kommunene er 35 og 40 m2 BRA. Noen kommuner tillater ikke bygging av ett-roms boliger. Hensynet til en differensiert beboersammensetning i levekårsperspektiv kan dessuten aktualisere en aktiv kommunal styring av boligtypesammensetningen generelt eller innenfor gitte geografiske områder, og dette omtales nærmere i pkt betenkeligheter verdifull erfaring fra arbeidet med områdeløft Som nevnt ovenfor kan småboliger ha en misjon som rimelige førstegangsboliger. Det er viktig at en norm om minstestørrelser ikke fratar etablerere muligheten til kjøp av egen bolig. Ved vurdering av en slik norm må det derfor sees på sammenhengen mellom størrelse og pris på boliger. Områdeløft Saupstad-Kolstad har vist behovet for at gode offentlige rom og sosiale møteplasser er viktige fysiske elementer i større utbyggingsområder. Behovet for tilgjengelighet i boliger, i offentlige rom og mellom områder og samfunnsfunksjoner blir ikke mindre, både som samfunnsverdi i seg selv og sett på bakgrunn av demografisk utvikling og miljømessige mål. Det er viktig at kommunen trekker sin erfaring fra områdeløftarbeidet inn i planlegging av nye områder, i et forebyggende perspektiv, slik at reparasjon i ettertid ikke blir nødvendig. Områdeprogrammets 44

131 erfaring med innbyggermedvirkning kan også gi en mulig ny dimensjon til boligpolitikken. På Saupstad-Kolstad har kommunen hatt en koordinerende rolle i gjennomføringen av områdeløftet. Samarbeidet med blant annet borettslag, organisasjoner og næringsliv har utløst en felles innsats for at bydelen skal bli et enda bedre boområde. En slik koordinerende rolle kan tenkes også i andre bydeler for å løse utfordringer for et gitt område. aldersvennlige byer En aldersvennlig by er et tilgjengelig og urbant miljø som fremmer aktiv aldring. WHO hensynssoner for en helhetlig god planlegging I Kommuneplanens arealdel skal hensynssoner i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken. Blant annet kan det fastsettes hensynssoner med krav om særlige samarbeids- eller eierformer, (pbl 11-8 e, 12-7 nr 13) Urbant jordskifte innebærer at jordskifteretten fordeler planskapte netto verdieøkninger mellom eiendommer. For at utbant jordskifte skal kunne iverksettes, må kommunen i reguleringsplanen ha fastsatt den geografiske avgrensningen av området for fordeling Det er ikke penger som fordeles, men utbyggingsrettigheter. Når en part har fått tildelt en utbyggingsrett som ligger utenfor eiendommen, følger eiendomsretten den tomten som utbyggingsretten gjelder for. (jf Jordskiftelovens ) Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. Trondheim kommune deltar i WHOs program som er et nettverk av aldersvennlige byer. Programmet skisserer et rammeverk til bruk i vurderingen av en bys aldersvennlighet og dette omfatter: utendørsområder og bebyggelse, transport, bolig, respekt og sosial inkludering, deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, kommunikasjon og informasjon, samt sosial- og helsetjenester. Etter rådmannens syn er det viktig at de hensyn som følger av programmet, blir implementert i den løpende bolig- og byutviklingen. Rådmannen vil vurdere hvordan dette kan gjøres. En løsning kan være å ivareta dette gjennom å innta disse hensynene ved rullering av kommuneplanens arealdel. I områder som skal gis en ny og annen bruk og få en mer intensiv utnyttelse enn tidligere, stilles det store krav til planleggingen for å sikre gode fysiske bolig- og områdekvaliteter. Ved slik utbygging er det gjerne behov for at det på overordnet nivå avklares en gjennomgående arealbruk for gateroms-, byroms- og bebyggelsesstrukturen, samt for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Dette er forhold som ikke bestandig kan avklares innenfor enkeltprosjekters avgrensning, men som tidvis krever områdevis planlegging. Strengt tatt er det ikke nødvendig å fastsette hensynssoner i kommuneplanens arealdel siden dette gjøres direkte i reguleringsplan. Når rådmannen likevel foreslår å innarbeide hensynssoner i kommuneplanens arealdel, er dette for å medvirke til en bedre forutsigbarhet vedrørende bruk av dette virkemiddelet og vil sikre likebehandling fra sak til sak. Fremgangsmåten med hensynssoner om samarbeids- eller eierformer kan være et alternativ til at kommunen selv erverver arealer for å initiere eller ha en hånd over utviklingen, eller være alternativ til kommunens katalysatorrolle for å oppnå frivillige avtaler mellom de berørte partene, noe som det kan være vanskelig å få til. Rådmannen mener at bruk av urbant jordskifte også kan vurderes. Virkemiddelet kan være aktuelt i transformasjonsområder med mange grunneiere. En slik ordning kan naturlig være en av flere samarbeidsformer på basis av hensynssone angitt i kommuneplanens arealdel. Eksemplet i figur 11 under viser en løsning der man innenfor tre eiendommer har valgt en tenkt planoptimal løsning med en overordnet løsning for fellesfunksjoner, fremfor en fragmentert løsning innenfor hver enkelt tomt. Ved fordeling etter jordskifteloven vil utbyggingsrettene som er lagt til Gnr 2 bli fordelt etter verdien til de tre eiendommene etter verdien til den enkelte eiendommen før reguleringsplanen. 45

132 Figur 11: Til venstre vises en eiendomssituasjon før reguleringsplan. Til høyre vises den godkjente reguleringsplanen. Eksempelet er hentet fra Ot.prp. nr 78 ( ), s. 21 Ordningen er lite brukt og det er følgelig vanskelig å si om ordningen fungerer (Hauge m. fl. 2017, s ). Rådmannen kan se argumenter for at ordningen kan sikre både en fremdriftsoptimal løsning og en økonomisk rettferdig fordeling av planskapte verdier. Dette må imidlertid veies opp mot at dette griper inn i grunneierrettighetene. Grunneiere som er fornøyd med gjeldende situasjon kan oppleve fordeling av planskapte verdier som utilbørlig inngripen i eiendomsretten, da det gir grunnlag for tvang for gjennomføring av en plan uten at den trenger å være forankret med et flertall av berørte grunneiere. Plangjennomføring kan eksempelvis gå på bekostning av godt fungerende eksisterende virksomhet. Rådmannen har i forbindelse med kommunedelplan for Sluppen igangsatt arbeid med å vurdere ulike gjennomførings-modeller for å sikre intensjonene i reguleringsplaner. Fordeling av planskapte verdier er en av modellene som vurderes i dette arbeidet. Resultatet av arbeidet kan gi svar på om dette er en modell som er ønskelig å benytte, og hvilke retningslinjer og begrensninger som skal være førende for bruke av fordeling av planskapte verdier. Bruk av urbant jordskifte er sterkt politisk betont og krever en inngående drøfting der involverte parter høres. Rådmannen vil på basis av erfaringene med arbeidet med kommunedelplan for Sluppen, eventuelt komme til om dette skal innarbeides som i kommuneplanens arealdel som en gjennomføringsmodell innenfor bestemmelsesområder om felles planlegging fortetting behov for overordnet grep Kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i 2013 la opp til økt byomforming og fortetting langs kollektivårer, i lokale sentrum og sentralt i sentrum. Kartet under viser hvor det har blitt bygget boliger i perioden Totalt er det bygget boliger. Blant disse er 46 prosent av boligene bygd langs kollektivårer, i lokale sentra og sentrumsområder slik de er definert i kommuneplanens arealdel, mens 54 prosent ligger utenfor disse strukturene. Dette er vist under i kart

133 Kart 12: Boliger tatt i bruk (vist i rosa) Kilde: Trondheim kommune, lokal Matrikkel Kommunen har nå flere strategiske planer under utarbeidelse. Dette er byutviklingsstrategi, plan for lokale sentra og plan for sentrumsområdene. Formålet med arbeidet er å se nærmere på hvordan byen bør utvikles videre, blant annet med tanke på boligutviklingens rolle i å bidra til gode bomiljø og en attraktiv og inkluderende by også frem mot SAMMENDRAG OG MÅL FOR KVALITETER I BOLIG, BO OG NÆRMILJØ Det finnes ingen oppdatert oversikt som viser hvor mange tilgjengelige boenheter som finnes i dag og hvor disse er lokalisert. Siden dette er viktige styringsdata i boligpolitikken mener rådmannen at Trondheim bør påvirke statlige myndigheter til å legge til rette for at dette blir registrert i matrikkelen. I boliger med krav om heis er det krav om at boenhetene er tilgjengelige, men for boliger under 50 m 2 47

134 er det gjort fritak for 50 prosent av boligene. Rådmannen mener at bolig godt under 50 m 2 med enkle grep kan gjøres tilgjengelig. Følgelig vil rådmannen anbefale at Trondheim oppfordrer statlige myndigheter til å senke arealgrensen for unntak ned til ca m 2. Rådmannen mener at det er viktig å sikre tilgjengelighet i ny småhusbebyggelse, og mener at gjeldende bestemmelse 28.1 i kommuneplanens arealdel bør vurderes videreført ved rullering. Gjeldende fortettingspolitikk kan utfordre hensynene til kvalitet i bolig-, bo- og nærmiljø. Det er i kommuneplanens arealdel (KPA) at kommunens føringer som omhandler slike kvaliteter kan hjemles. Dette må i så fall skje gjennom egne bestemmelser knyttet til arealutnyttelse, boligstørrelser, tilrettelegging av uterom m.v. Rådmannen har allerede gjennom Kommunal planstrategi varslet behov for å evaluere bestemmelsene til arealdelen i forkant av neste rullering, herunder å evaluere parkeringskravene (bystyret PS 0175/16, vedtatt ). Fortettingen bringer nye problemstillinger med seg og det bør vurderes nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel som ivaretar de nye problemstillingene. Å sikre det gode livet mellom husene må skje i samspill med fysisk utforming og det er her viktig å trekke på kommunens erfaringer fra områdeløftarbeidet. Boligpolitisk plan går ikke nærmere inn på aktuelle veivalg her, men det vises til at Plan for friluftsliv og grønne områder er førende i kommunens arbeid. Sanering av småboliger har vært en viktig oppgave etter krigen, men det bygges fremdeles en del småboliger, særlig i sentrale områder av byen. I kommende kommuneplans arealdel (KPA) bør det derfor vurderes en bestemmelse som anviser minstestørrelser for en bolig. For å unngå etableringsbarrierer må det her vurderes sammenhengen mellom størrelse og priser på boliger. Krav om minstestørrelser bør sees i sammenheng med en ønsket sosiodemografisk fordeling. Muligens bør eventuelle krav om minstestørrelser avgrenses til visse områder. For å sikre en god områdevis planlegging, ubundet av eiendomsgrenser, bør det særlig i transformasjonsområder vurderes å avsette hensynssoner i KPA med krav om særlige samarbeids- eller eierformer, samt krav om omforming og fornyelse. Urbant jordskifte er en ordning som innebærer at jordskifteretten fordeler netto planskapte verdiøkninger mellom eiendommer, ved å dele ut utbyggingsretter som kan ligge utenfor egen tomt. Ordningen kan gi en fremdriftsoptmal og økonomisk rettferdig løsning, men griper inn i eiendomsretten. Rådmannen må vurdere denne ordningen nærmere. 48

135 Forslag til vedtak: Mål for kvalitet i boliger, bo- og nærmiljø: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. Strategier: Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter å sørge for at bygningsreglene skjerpes slik at det stilles krav om flere tilgjengelige boenheter og at det åpnes for å registrere informasjon i matrikkelen om hvilke boliger som er en tilgjengelig boenhet. Trondheim kommune skal innenfor rammen av plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter fortsatt arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boligenheter i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side Ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel skal følgende problemstillinger drøftes særlig og vurderes inntatt: - utfordringer som følger av en stadig tettere by, herunder skal erfaring fra områdeløftarbeidet bringes inn i et forebyggende perspektiv - minstestørrelser for boliger, eventuelt avgrenset til visse områder -avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser 4.3 Boligmarkedene og boligetablering BOLIGENES DISPOSISJONSFORM (EIE / LEIE) selveie i Norge høy andel men med lokale variasjoner politisk begrunnet I Norge eier 83 prosent av alle husstander sin egen bolig. I Eu-landene er selveie mindre utbredt og utgjør i gjennomsnitt 69 prosent blant medlemslandene 11. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2015 viser at 68 prosent av husstandene i Trondheim eier sin egen bolig. Dette er omtrent på nivå med Oslo (70 prosent) og Bergen (71 prosent). Mindre byer og tettsteder har gjerne en høyere eierandel. Blant dem som eier egen bolig i Trondheim bor 65 prosent i en selveid bolig (egen eller sameie), mens 35 prosent bor i borettslag. Siden SSB fortløpende har endret metode for sin dataproduksjon når det gjelder eie- og leieandel, er det ikke mulig å gi en nøyaktig beskrivelse av utviklingen. Basert på foreliggende statistikk er det imidlertid ikke grunnlag for å hevde at fordelingen mellom eie og leie har endret seg vesentlig i Trondheim i de siste 15 årene. Etter krigen ble det etter hvert en tilnærmet tverrpolitisk enighet om å fremme selveie (Kiøsterud 2005, s. 28 / Sørvoll 2017, s. 204). Selveie har blitt sett på både som et ideologisk mål og som et middel for å oppnå velferd. Det er forutsatt at selveie bidrar til trygghet og 49

136 innflytelse for den enkelte, og at den som eier sin egen bolig forvalter og vedlikeholder bygninger og nærmiljøet på en måte som også gagner samfunnet som helhet. Imidlertid har det historisk vært ulike synspunkt om hvordan selveie skal oppnås og hvilken organisering eiersektoren skal ha. flere skal kunne eie Videre har det vokst frem en erkjennelse om at ulike grupper som tidligere var henvist til livslangt leie, i stedet kan eie sin egen bolig. Det er gjort flere studier for å beregne eierskapspotensialet for vanskeligstilte og husstander med lav inntekt. I 2011 fant Årland at blant mottakere av bostøtte kunne en svært høy andel som bodde i leieboliger ha økonomisk mulighet til å bli boligeiere 12 (Årland 2011, s ). Trondheim kommune har en ordning som gir leietakere i kommunale boliger mulighet til å kjøpe den boligen de bor i. Kommunens satsing på rådgivning inn mot det private boligmarkedet bygger nettopp på en slik tankegang. I NOU På lik linje) som omhandler grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, blir det anbefalt at gruppen skal kunne ha mulighet til å eie sin egen bolig (NOU 2016: 17) EIEMARKEDET I TRONDHEIM TILBUD OG ETTERSPØRSEL fordoblede boligpriser Boligprisene har steget mye de siste årene og langt mer enn den alminnelige prisstigningen, med en drøy fordobling i perioden I følge meglerbransjen har Trondheim per tiden et velfungerende boligmarked 14. Som det fremkommer av vedlegg 3, er det en betydelig lokal variasjon i boligprisene i Trondheim. Boligmarkedet preges ved inngangen av 2019 av et høyt antall boliger som ligger til salgs. Det er ikke uventet at prisveksten går ned etter en periode med høy vekst. Boligproduksjonen er høy, og dette kan bidra til en moderat prisutvikling. Norges bank og en del private finansinstitusjoner har utviklet ulike matematiske modeller for å forutsi den fremtidige boligprisutviklingen. I slike modeller inngår en lang rekke faktorer. Her kan det skilles mellom såkalte fundamentale faktorer som husholdningenes samlede inntekt, realrente, arbeidsledighet, totalbefolkningen, boligmassens størrelse m.v. og såkalte psykologiske faktorer der blant annet forventninger til husstandenes og landets økonomi får betydning. (Jacobsen og Naug 2004, s ) pris- og gjeldsspiral boligbygging har betydning Det er påvist at stigende gjeld og økende boligpriser påvirker hverandre gjensidig og kan gi grunnlag for en pris- og gjeldsspiral som fører til prisøkninger utover det som følger av de fundamentale faktorene 15. Ifølge finanstilsynet er husholdningenes gjeld i forhold til inntekt historisk høy 16, og dette er grunnen til at Finanstilsynet i 2015 ga forskrift som skjerpet kravene til utlån med pant i bolig 17. Kommunen har som reguleringsmyndighet mulighet til å påvirke 50

137 for boligprisene størst prisstigning for eneboliger og rekkehus boligprisene gjennom hvor stort areal som reguleres til boligbygging. Ifølge Norges banks prismodell (Jacobsen og Naug 2004), og som senere er benyttet av Barlindhaug og Nordahl (2011, s ), vil boligprisene eksempelvis avta med 3,5 prosent dersom boligmengden økes med 2 prosent. Sammenhengen illustrerer at kommunens arealpolitikk, har boligprismessige begrunnelser. Som det fremkommer av figur 13, synes det i perioden å ha vært visse variasjoner i prisutvikling for henholdsvis eneboliger, rekkehus og leiligheter i Trondheim. Prisen for leiligheter har ikke økt fullt så mye som for rekkehus og eneboliger. I perioden økte prisen på eneboliger i gjennomsnitt fra 2,65 millioner kroner til 5,62 millioner kroner, det vil si 112 prosent. Rekkehus økte fra 1,94 millioner kroner til 4,12 millioner kroner, også 112 prosent. Leiligheter økte fra 1,49 millioner kroner til 2,89 mill, det vil si 94 prosent. Den relative sterkere veksten på eneboliger og rekkehus, kan indikere at Trondheim har et markedsmessig underskudd av disse boligtypene. Figur 13: Gjennomsnittlige priser for omsatte boliger i Trondheim ( ) Kilde: Eiendomsverdi.no, bearbeidet av Trondheim kommune boutgiftsbelastning: fra en boligpolitisk rettesnor Boligprisen er først relevant når den sammenlignes med hvor mye husholdningene har råd til å betale. Fra 1945 til slutten av 1980-tallet var det en nasjonal målsetting om å skaffe hele befolkningen såkalte høvelige boliger der boutgiftene stod i et rimelig forhold til folks inntekter. Denne målsettingen ble gjennom offentlige dokumenter konkretisert som at husholdningenes boutgifter ikke skulle overstige 20 prosent av en industriarbeiders gjennomsnittlige årsinntekt. (Boligplankomiteens innstilling (1945) og Stortingsmelding nr 76 ( ), Om boligspørsmål). - til et vurderingsverktøy Ambisjonen om politisk styrt utjevning av boutgifter er forlatt i dag. Begrepet boutgiftsbelastning, eller boutgiftsandel som det også 51

138 kalles, er like fullt sentralt når boligpolitikk skal drøftes i lys av husholdningenes økonomi. I nasjonal og internasjonal sammenheng synes å være vanlig at høy boutgiftsandel regnes å ligge et sted mellom 25 og 40 prosent av inntekten (Normann 2017, s. 37). Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse legger til grunn at dersom samlede boutgifter i form av husleie, renter og avdrag utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt etter skatt, er boutgiftsbelastningen høy. Boutgiftsbelastning under 10 prosent regnes som lav. (SSB, Levekårsundersøkelsen 2018, definisjoner). leietakere, unge og aleneboende har høy boutgiftsbelastning historisk sett en moderat boutgiftsbelastning i dag Det finnes ingen offisiell statistikk for boutgiftsbelastning for husstander i Trondheim. Tall fra Statistisk sentralbyrå sin nasjonale levekårsundersøkelse fra 2018 viser imidlertid at det å være leietaker, ung eller aleneboende disponerer for høy boutgiftsbelastning 18. Med bakgrunn i de siste års betydelige boligprisøkning er det nærliggende å anta at det også har blitt dyrere å bo. Isolert sett støtter boligprisutviklingen i de siste drøye 20 år og reallønnsutviklingen en slik tese, men den historiske lave renten endrer dette bildet. Figur 14 under indikerer at boutgiftsandelen (blå linje) i den senere tid ikke har vært spesielt høy. I følge Norges Bank sine prognoser vil styringsrenten øke frem til 2022 (Norges Bank 1-19). Husholdningenes boutgiftsbelastning vil med dette øke. Figur 14: Gjennomsnittlige boligpriser (leiligheter 50 m2 Trondheim), årslønn, lånerenter og boutgiftsandel ( ) Kilder: Eiendomsverdi.no, bearbeidet av Trondheim kommune (boligpriser), Statistisk sentralbyrå (årslønn og lånerente) Ettersom skatteeffekten her ikke er hensyntatt, gir ikke sammenstillingen i figur 14 over et begrepsmessig korrekt bilde av den eksakte boutgiftsandelen. Dette er imidlertid av noe mindre betydning her, siden poenget er å få en pekepinn om de relative endringene over tid. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at de 52

139 aller færreste har gjennomsnittsinntekter eller kjøper bolig til gjennomsnittspris. Dessuten har husstandene et ulikt utgangspunkt når det gjelder formue, via bankinnskudd eller eksisterende bolig. etableringsterskler Figur 15 under viser hvor stor andel av single 25 år, par år og single på 60 år som har råd til å kjøpe en bolig til en gitt pris og gjennomsnittspriser på omsatte bruktboliger innenfor visse størrelser. Figuren viser at det særlig er én-personshusholdninger som sliter med å skaffe seg bolig, men også mange to-persons husholdninger kan ha utfordringer med å skaffe en bolig som står i et høvelig forhold til husstandens størrelse. Figur 15: Kjøpsevne (gjennomsnitt) blant ulike type husstander i Trondheim (2017) og boligpriser (gjennomsnitt) i Trondheim for et utvalg boligstørrelser (2016). Kilde: Kjøpsevne: eiendomsmegler1 / Boligpriser: eiendomsverdi.no. økonomsk hjelp fra familie I følge tall som SSB har utarbeidet for Storebrand har andelen unge - skaper klasseskiller som eier sin egen bolig økt fra 2004 til Mens 34 prosent av nordmenn i alderen 25 til 30 år eide sin bolig i 2004, var andelen økt til 42 prosent i Kravet om økt egenkapital har imidlertid skapt etableringsbarrierer og gjort flere unge avhengig av økonomisk bistand fra familien for å kjøpe bolig. I følge Finans Norge sin husholdningsundersøkelse har andelen under 40 år som sier de har fått økonomisk bistand til kjøp av bolig økt i perioden fra 29 prosent til 37 prosent (Finans Norge 2018). Avhengighet av familie for å kunne kjøpe seg egen bolig kan bidra til å reprodusere sosial ulikhet og til et klasseskille i boligmarkedet...som kan gå i arv i flere Galster og Wessel har dokumentert gjennom en undersøkelse fra generasjoner Norge boligens avgjørende betydning i å opprettholde sosiale ulikheter over flere generasjoner. Disse fant at det er selve overføringen av boligkapitalen som har betydning, og ikke sosialisering inn i boligrelaterte normer. Påvirkning av inntekt og utdanning har også betydning 19. (Galster og Wessel 2019, s ) 53

140 4.3.3 DET PRIVATE LEIEMARKEDET Av Statistisk sentralbyrå sin leiemarkedsundersøkelse fremkommer det hvem som eier utleieboligene, og fordelingen for Trondheim i 2012 er som vist i figur 16 under. Tabell 16: Utleieboliger fordelt på eier HVEM SOM EIER LEIEBOLIGENE 2012 Annen privat person Slekt/venner/ arbeidsgiver Privat eier/gårdselskap Kommunen Studentsamskipnad/ studentboligstiftelse 49,4 % 7,6 % 25,1 % 6,8 % 11,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Leiemarkedsundersøkelsen 2014 (utvalgsundersøkelse profesjonell utleie Det finnes ikke noe klart skille på profesjonelt og ikke-profesjonelt leiemarked. Det kan legges til grunn at Boliger eid av Annen privatperson og Slekt/venner/arbeidsgiver kan kategoriseres som en del av det ikke-profesjonelle leiemarkedet. Til sammen utgjør disse ca. 44 prosent. I tillegg kan nok en del av boligene eid av Privat eier/gårdselskap også kategoriseres som ikke-profesjonelle i den forstand at disse ikke har en profesjonell administrasjon eller et nevneverdig omfang på boligdriften. Et fragmentert småskala leiemarked kan ha noen ulemper i forhold til profesjonelle markeder sett fra leietakers ståsted: Et fragmentert småskalapreget utleiemarked kan resultere i begrenset forutsigbarhet om hvor lenge leietakeren kan leie boligen og utleierne kan ha mindre kunnskap om de rettigheter og plikter som gjelder (Medby m.fl. s.2012, s. 45). Det er sannsynlig at utvelgelse og diskriminering er sterkere blant småutleiere enn blant profesjonelle utleiere (NOU 2011:15, s 71). Herunder fant Sørholt og Astrup at det å like leietakeren er meget viktig for mange småskalautleiere (Sørholt og Astrup 2009, s. 73, 120). Rådmannen mener at en større profesjonell utleiesektor kan ha stor betydning særlig for husstander der leid bolig utgjør en varig løsning. kan påvirkes gjennom skatt Leiemarkedet i Norge er relativt lite og består i stor grad av et mylder av små ikke-profesjonelle aktører. Dette beror på rekke historiske årsaker 20. Det er i dag ikke skattenøytralitet mellom ulike eierformer, og dette legger sterke føringer på boligmarkedets sammensetting. Generelt sett favoriseres eier av egen bolig siden denne slipper å betale fordelsbeskatning for boligen. Innenfor leiemarkedet favoriseres småskalautleiere (typisk sokkelboligutleiere) siden disse under visse vilkår oppnår skattefri leieinntekt. Når det gjelder profesjonell utleie, innrømmes det skattemessig saldoavskrivning ved utleie av næringsbygg, som kjøpesenter m.v., men ikke for boligbygg. Temaet om skattemessig avskrivning har ved ulike anledninger vært vurdert fra statens side, men har blitt avvist blant annet med begrunnelse av at boligbygg ikke har et faktisk verdifall av en viss 54

141 størrelse, og at en slik endring vil komplisere skattesystemet (Statsbudsjettet , Prop. LS, s ). Rådmannen har merket seg at Barlindhaug m.fl. peker på at det kreves større skattemessig likebehandling av investering i næringseiendom, boligeiendom og egen primærbolig før en kan forvente store endringer på tilbudssiden med et større innslag av profesjonelle utleiere (Barlindhaug m.fl. 2018, s. 162). Samtidig er dette et tema der det er krevende å forutsi effekten av tiltak. En gunstigere beskatning for profesjonelle utleiere kan bidra til en vekst i utleiesektoren, som i sin tur kan underminere eierlinjen. Videre vil en dreining mot mer profesjonell utleie fordele husleieinntektene til færre eiere, fremfor til et bredere lag av befolkningen som i dag. Temaet har betydelige politikkimplikasjoner. Rådmannen mener at statlige myndigheter bør foreta en bred gjennomgang av boligbeskatningen for å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt å bidra til et større profesjonelt leiemarked. Saldoavskrivning kan være ett av flere tiltak. dårligere bokvalitet blant leietakere I følge statistisk sentralbyrå sin undersøkelse fra 2018 om bolig og boforhold for befolkningen og utsatte grupper bor leietakere trangere og er mer plaget av fukt og råte og kald bolig enn eiere. De har klart mindre tilgang på tur- og rekreasjonsområde, mer kriminalitet i nærområdet og mangler i oftere hage, terrasse eller lignende. Til dels kan slike ulemper knyttes til at leietakere oftere bor i by hvor slike problemer er mer fremtredende, men undersøkelsen dokumenterer også at slike forhold er knyttet til leiesektoren som sådan. (Revold m.fl. 2018, s 90-98) : økte husleier Som figur 18 under viser har det vært en realøkning i gjengs leie i siden Siden gjengs leie er basert på alle løpende leieforhold - og utgjør en blanding av både tidligere inngåtte og nye kontrakter - gir gjengs leie ikke et bilde på hva som kan oppnås i markedet ved ny utleie (markedsleie). De heltrukne linjene viser utviklingen i nominelle husleier. De stiplede linjene viser utviklingen i husleiene når konsumprisindeksen (kpi) er fratrukket og utgjør mellom prosent for de ulike boligstørrelsene. Det er imidlertid store geografiske forskjeller innad i Trondheim når det gjelder husleiepriser (jf vedlegg 3, tabell 21). større tilbud..men prisresponsen uteblir Rådmannen har gjennom sin praksis med å bosette vanskeligstilte boligsøkere i det private leiemarkedet et inntrykk av at leiemarkedet siden høsten 2015 har endret seg i leietakers favør, i den forstand at det er lette å få leid bolig. Tilbudet av leieboliger synes større og det er flere utleiere som rapporterer om en økt andel tomme boliger. I lys av dette fremstår det som noe uforklarlig at husleiene ikke har flatet ut. På den annen side er det ikke usannsynlig at økt konkurranse om leietakerne fører til at utleiere foretar oppgraderinger av sine utleieboliger for å få leid ut. I så fall vil prisøkningen også være et uttrykk for kvalitetsheving i utleiesektoren. 55

142 Figur 18: Utviklingen i gjengs leie i perioden (heltrukken linje) og en tenkt utvikling i gjengs leie (stiplet linje) dersom denne hadde utviklet etter konsumprisindeksen med basis i Kilde: Statistisk sentralbyrå: Statistisk sentralbyrå, Leiemarkedsundersøkelsen, predikert månedlig husleie for hele Trondheim 2018, bearbeidet av Trondheim kommune BYGGING AV STUDENTBOLIGER Med studentboliger menes her boliger bygget av studentsamskipnad, boliger med lån fra Husbanken for studentboliger, boliger som offentlig organ har klausulert som studentbolig eller boliger i et visst omfang som markedsføres mot studenter. (Utdyping av denne definisjonen er gitt i sluttnote nr 16) Trondheim har per ca studenter. Det er beregnet at studentene utgjør et tillegg til det offisielle folketallet på ca personer. Trondheim har en høy andel tilflyttede studenter, blant annet fordi NTNU har et nasjonalt ansvar for studier innenfor teknologi. Det kan nevnes fire hovedargumenter for at kommunen bør bry seg om bygging og lokalisering av studentboliger: Det er et mål at Trondheim skal være Nordens beste studieby. Studenter kan etter fullførte studier bli kompetente arbeidstakere i Trondheim. Studentene er også et verdifullt kulturelt bidrag til byen. Dersom boligmarkedet er utfordrende for studenter, er dette en trussel både for omdømmet og kvaliteten for studiebyen, noe som kan ha betydning for hvor mange som velger Trondheim som studiested. Studenters boligetterspørsel har stor betydning for andre grupper i boligmarkedet. Jo flere studentboliger som bygges, jo lettere blir det for andre grupper å skaffe seg bolig. I områder med en høy andel studenter er det viktig å skape løsninger som kan forene studenters behov for gode boliger og gode bomiljø. I et transport- og miljøperspektiv er det hensiktsmessig at studenter bosetter seg i nærheten av lærestedet. 56

143 Studentboliger er ikke et entydig begrep 21. Ei heller er studentboliger et særskilt reguleringsformål i arealplaner. Det er derfor ikke opplagt å definere hva som er en studentbolig. Staten gir under visse vilkår tilskudd for å bygge studentboliger. Videre kan private aktører rette seg mot studenter som forretningsområde uavhengig av tilskudd. I løpet av de siste 35 årene har det vært en betydelig økning i antall studenter, men for perioden som helhet har det blitt fulgt opp med en beskjeden satsing på tilskudd til studentboliger. Dette har ført til en relativt begrenset bygging av studentboliger i regi av Studentsamskipnaden (Sit). Riktignok har det vært en svak positiv utvikling siden Sit har over tid hatt en ambisjon om en studentboligdekning på 20 prosent, noe rådmannen støttet blant annet i siste boligprogram. Figur 18 under viser at dekningsgraden for perioden var høyest i 1984 med ca. 30 prosent, mens den i 2018 utgjorde 16,3 prosent. Det er fire større byggeprosjekter som har gjort seg gjeldende i det siste 10-året: riving og bygging av Nye Berg studentby i , bygging av Teknobyen studentboliger på Elgeseter i 2011, bygging av Lerkendal studentby i 2014 og bygging via fortetting på Moholt i Dette har resultert i en viss økning i dekningsprosenten til tross for at det har blitt flere studenter. Figur 18: Utviklingen i studenter og studentboliger (Sit) for perioden Kilde: Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet utviklingen i studentantallet frem til 2060 på nasjonalt nivå. Forutsatt at Trondheim opprettholder dagens andel av det samlede studenttallet i Norge, kan det utledes av denne fremskrivningen en økning på studenter i Trondheim i løpet av de neste 40 år, som vist i figur 19 under. Disse fremskrivningene bygger på flere usikre antagelser og resultatene må derfor tolkes med den største varsomhet. 57

144 Per 2018 hadde Studentsamskipnaden (Sit) boliger til å bosette studenter. Holdt opp mot et studentantall på utgjorde dette 16,3 prosent. Dersom ambisjonen om 20 prosent dekningsgrad skulle vært oppnådd, måtte Sit hatt flere boliger. Av figur 19 under fremkommer det at en studentutvikling som fremskrevet gir en nevneverdig økning i boligbehov for både Sit og resten av markedet i tiden fremover. Tabell 19: Beregnet økning i antall studenter i Trondheim og nødvendig økning i Sit-boliger og resten av markedet, med basis i 2018, forutsatt at Sit opprettholder andel (16,3 %) som i Basis Økning (akkumulert) Studenter Sit boliger Kilde: Statistisk sentralbyrå(fremskrivning av studentantall), rollefordelingen i studentboligforsyningen tiltak som anbefales: Studentboliger i offentlig regi er først og fremst et utdanningspolitisk tiltak for å bidra til å sikre lik tilgang på høyere utdanning uavhengig av alder, kjønn, geografiske, økonomiske og sosiale forhold. Den formelle rollefordelingen i å fremskaffe studentboliger kan beskrives slik: Staten gir tilskudd til bygging av studentboliger basert på søknader. Studentsamskipnaden har et operativt ansvar for selve byggingen og driften av studentboliger. Kommunen har som reguleringsmyndighet et ansvar for å legge til rette for tomter. (Pöyry 2010, s. 25) Som det følger av innledningen har bygging av studentboliger betydning for bolig- og byutvikling, næringsutvikling, samt transport /miljø. I et slikt perspektiv mener rådmannen at det lønner seg for Trondheim som vertskommune å aktivt medvirke til at det bygges studentboliger og at disse kommer på hensiktsmessige steder. Rådmannen vil tilrå at kommunen medvirker til dette via sin reguleringsmyndighet, ved å dokumentere behov for tilskudd overfor staten og gjennom bruk av kommunal forkjøpsrett av leiegårder. - kommunen som Kommunen sin formelle rolle i studentboligbyggingen er å regulere reguleringsmyndighet tomter til formålet. For å medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger vedtok Bygningsrådet i 2014 at kommunens boligkrav i kommuneplanens arealdel kan fravikes for sentralt lokaliserte studentboliger etter en konkret vurdering av studentboligprosjektets samlede kvaliteter (bygningsrådet PS 0103/14, vedtatt ) 22. I forbindelse med samlokaliseringen til et NTNU-campus får dette hensynet en økt aktualitet, og rådmannen mener at prinsippene som følger av bygningsrådets vedtak må vektlegges i tiden fremover. - dokumentere og formidle Studentsamskipnader og i særlig tilfeller studentboligstiftelser kan 58

145 behov for tilskudd motta statlig tilskudd for bygging av studentboliger. Tilskudd fordeles mellom stedene på basis av bolig- og studentsituasjonen og det stilles krav om at søker avgir sine vurderinger rundt dette 23. I forbindelse med Studentsamskipnaden (Sit) sin søknad om tilskudd har Trondheim kommune brukt å skrive et støttebrev for å underbygge søknad om tilskudd. Rådmannen ønsker å videreføre denne praksisen. For at tilskudd skal kunne gis, er det for 2019 satt en øvre kostnadsramme per hybelenhet på kroner. Rådmannen oppfatter at Sit opplever at det er krevende å holde seg innenfor kostnadsrammen og vil anmode statlige myndigheter til å øke kostnadsrammen. - kommunal forkjøpsrett Kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven er en rettighet som utløses ved salg av en leiegård med fem eller flere boliger. Det er kommunen som avgjør om forkjøpsretten skal benyttes. Trondheim formannskap uttrykte 2017 i en uttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet at leiegårdsloven er viktig (formannskapet FO 149/17, vedtatt ). Primært er loven basert på hensynet om at leietakerne skal få kjøpe sin bolig, men den åpner også for at kommune eller studentsamskipnad kan overta. Rådmannen mener at så lenge Trondheim praktiserer forkjøpsrett, bør denne fortsatt også gjelde for studentsamskipnaden. Studentsamskipnaden har ervervet to leiegårder via ordningen, sist gang i tiltak som ikke anbefales: -tomtestøtte Rådmannen også vurdert kommunal tomtestøtte og fritak for eiendomsskatt, men vil ikke anbefale dette. Det er Husbankens vilkår for tilskudd til studentboliger som aktualiserer problemstillingen om kommunal tomtestøtte. Dersom prosjektkostnaden per hybelenhet overstiger kroner gis det ikke tilskudd. I en rapport fra et arbeidsutvalg nedsatt at Kunnskapsdepartementet er det anbefalt en prisjustert økning av både kostnadsrammen og tilskuddsbeløpet og at tomtekostnaden skal kunne holdes helt eller delvis utenfor kostnadsrammen. (Studentboliger i Norge 2018, s. 74). Studentsamskipnaden har ved flere anledninger anført at det er krevende og kostbart og bygge sentrumsnære studentboliger og har bedt kommunen vurdere konkrete tiltak/støtteordninger, eksempelvis tomtestøtte. Siden tomtekostnaden skal tas med beregningen av prosjektkostnaden, kan en billig tomt fra kommunen bidra til at bygging skjer innenfor kostnadsrammen, slik at statlig tilskudd utløses. Trondheim kommune sitt forrige boligprogram hadde en strategi om å stille tomter til disposisjon for Studentsamskipnaden til under markedspris, men med klausul om tilbakekjøp ved bruksendring. Etter at boligprogrammet ble vedtatt har Studentsamskipnaden imidlertid bygget via fortetting på Berg og Moholt. Trondheim kommune har i dag ikke tilgjengelige arealer i de områdene som aktuelle for studentboliger, i tilknytning til Gløshaugen. Dersom kommunen skal kjøpe tomt for videresalg til Studentsamskipnaden, må kjøpet skje til markedspris. Rådmannen 59

146 kan ikke se at kommunal støtte i form av subsidiert tomt gir noen tilleggsgevinster fremfor å gi kontantbidrag. Rådmannen finner det imidlertid både praktisk og prinsipielt problematisk å anbefale økonomisk støtte til et formål som er et statlig ansvar. Økonomisk støtte til studentboliger vil komme i konkurranse med kommunens basisoppgaver og i tillegg maskere svakheter i Husbankens tilskuddordning for studentboliger. - fritak for eiendomsskatt Studentsamskipnaden søkte i 2016 om fritak for eiendomsskatt, men bystyret avslo dette under henvisning til at vilkårene for fritak ikke var til stede 24. Det er fullt mulig å gi Studentsamskipnaden fritak for eiendomsskatt dersom dette er lokalpolitisk ønskelig. I så fall mener rådmannen at kommunens egne retningslinjer for eiendomsskatt først må endres gjennom politisk vedtak. Ut fra prinsippet om likebehandling vil da også andre aktører innrømmes tilsvarende fritak. Et grovt anslag indikerer at en slik endring vil gi kommunen tapte skatteinntekter på ca. 15 millioner kroner, hvorav boligene til Studentsamskipnaden utgjør drøye 5 millioner kroner. I motsetning til de ovennevnte tiltakene som her er drøftet, oppfatter ikke rådmannen at fritak for eiendomsskatt er et tiltak som svarer på utfordringen med å skaffe flere studentboliger i regi av Studentsamskipnaden. Eiendomsskatt er en løpende driftsutgift og et eventuelt fritak fra denne avhjelper ikke utfordringene som følger av at tilskuddsordningen for studentboliger har en øvre kostnadsramme BEBOEREIDE OMSORGSBOLIGER Beboereid omsorgsbolig er boliger som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov og hvor kommunen har mottatt investeringstilskudd fra Husbanken. Boligene er prisregulert. Det er kommunen som bestemmer hvem som får kjøpe boligene (tilvisningsplikt). Per fantes det 535 beboereide omsorgsboliger i Trondheim. De fleste av disse er tilknyttet et helse- og velferdssenter, og boligene er organisert som borettslag. I tillegg eier Trondheim kommune også 194 omsorgsboliger boliger i disse borettslagene. Målgruppe for omsorgsboliger er personer med behov for helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet. Kommunens tilvisningsplikt og prisregulering er vilkår basert på at Husbanken har ytt investeringstilskudd. Vilkårene er vedtektsfestet i de enkelte borettslagene. Tilskuddet avskrives over tid, og lengden avskrivningstiden har vært varierende 25. Tidligere ble omsorgsboliger bygget med vilkår om at tilvisningsplikten og prisreguleringen skulle ha samme varighet som tilskuddets avskrivningstid. Kommunens tilvisningsplikt og prisreguleringen vil derfor opphøre i løpet av de neste årene i flere borettslag. Bystyret vedtok således i 2017 at rådmannen skal fremme forslag på generalforsamling i disse borettslagene om fortsatt tilvisning og prisregulering (bystyret PS 00151/17, vedtatt ). Når det gjelder etablering av nye borettslag med omsorgsboliger, følger det av formannskapssak fra 2016 at kommunen praktiserer et vilkår om varig tilvisning og prisregulering, ubundet av avskrivningsperioden. (formannskapet PS 134/16, vedtatt ). 60

147 En varig tilvisningsplikt og prisreguleringen for både nye og allerede etablerte omsorgsboliger skal sørge for at det er beboer som har størst behov for denne type bolig som får kjøpe og ikke de som er villige til å betale mest. Trondheim kommune planlegger nye omsorgsboliger i tilknytning til både nye og eksisterende helse- og velferdssentre, og frem til 2035 er det planlagt ca nye omsorgsboliger. Bystyret vedtok i 2017 at kommunen skal ha som målsetting å kjøpe opp de andelene som vedtektene tillater i borettslag tilknyttet helse- og velferdssenter som er særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester (bystyret PS 151/17, vedtatt ). Disse boligene må hensyntas i planleggingen av anskaffelse av kommunale utleieboliger, jf pkt PRIVATE BOLIGLØSNINGER FOR PERSONER MED TJENESTEBEHOV normalisering og likeverd ulike grupper som kan eie Det rådende normaliserings- og integreringsprinsippet bygger på at flest mulig skal kunne bo i ordinære boliger og ta del i vanlige bomiljø. Kommunal utleiebolig skal ikke være et førstevalg for vanskeligstilte på boligmarkedet. Privat leid bolig kan være et alternativ for noen. Det at grupper som tidligere var henvist til livslangt leie, i stedet kan eie sin egen bolig står dessuten sentralt innenfor en tankegang om normalisering og likeverd (jf pkt 4.3.1). Trondheim kommunes Eldreplan ( ) peker på at de fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette gjelder også for beboere med helse- og funksjonssvikt. I Plan for utviklingshemmende legges det vekt på å legge til rette for boligkarriere ut fra funksjonsevne. For øvrig er personer med ulike funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser og rusproblematikk også grupper som er aktuell for kjøp av egen bolig. Innad i disse gruppene har noen behov for omsorgstjenester, mens andre klarer seg fint på egen hånd. I NOU På lik linje påpekes det at mens eierandelen hos den norske befolkningen er på 80 prosent, utgjør den bare 10 prosent blant utviklingshemmede (NOU 2016:17, s. 149). Flere personer med utviklingshemming har i de senere årene kjøpt egne leiligheter i borettslag og kommunen har kjøpt leilighet til personalbase. Andre har kjøpt eller leier bolig i nærheten av en personalbase og får tjenester fra denne. For personer med omfattende tjenestebehov kan kommunalt bofellesskap være en hensiktsmessig løsning. selvbyggerinitiativ er positivt Trondheim kommune opplever fra tid til annen henvendelse fra ulike grupperinger som i fellesskap ønsker å bygge selv. Slike henvendelser kan berøre kommunen som planmyndighet, tomteeier, forvalter av tilskudd og som produsent av helsetjenester. Slike selvbyggerinitiativ kan sees i sammenheng med ideen om kommune 3.0 der kommunen oppfattes som et politisk ledet lokalsamfunn av aktive og 61

148 ansvarsbevisste innbyggere som er en viktig ressurs i kommunes arbeid. Et eksempel kan være seniorboliger for personer som ønsker fellesskap med venner og likesinnede 26. Et annet eksempel er utviklingshemmede som ønsker å bygge selv...men medfører noen dilemma fellesskapskløsninger Imidlertid kan kommunal medvirkning til slik privat bygging innebære noen dilemma. Dersom kommunen oppretter tjenestebase i tilknytning til selvbygde boliganlegg, kan det skje at tjenester ikke først og fremst ytes til de med størst behov. Fellesskapsløsninger vil kunne dempe behovet for omsorg i hjemmet og sykehjemsplasser. En undersøkelse fra Trondheim viser at aleneboende har omlag 50 prosent større behov for bistand fra kommunen enn de som bor sammen med andre (Døhl m.fl. 2014). Videre viser en nordamerikansk metaundersøkelse at det å være aleneboende gir en betydelig større sjanse for å havne på sykehjem. ( Nursing Home ) (Gaugler m.fl. 2007). Ulike former for seniorkollektiv vil kunne forebygge ensomhet, både for aleneboende, men også for par. NIBR skisserer her to hovedtyper av fremtidige boligløsninger: Boliger med felleslokaler og ansatt person med mulighet for å kjøpe tjenester (servicemodell). Boliger med felleslokaler, der beboerne samhandler om felles aktiviteter (samvirkemodell). Schmidt m.fl. vurderer at det kan se ut som at tendensen går i retning av servicemodeller, siden flere ønsker større frihet og muligheter for å reise bort og har god økonomi (Schmidt m.fl 2013 s. 8) GRUNNLÅN FOR Å FREMME PROFESJONELL UTLEIE Ordningen med grunnlån for privat utleie innebærer at privat utbygger kan tildeles grunnlån fra Husbanken for å bygge utleieboliger der kommunen får bestemme (tilvise) hvem som skal bo i inntil 40 % av boligene. Kommunen bestemmer til enhver tid hvor stor andel av tilvisningsboligene den ønsker å benytte. Kommunen er ikke part i leieforholdet. Husbanken etablerte i 2016 en ordning som innebærer at private aktører som bygger utleieboliger kan bli tildelt grunnlån. Oslo kommune har vært en pioner gjennom utvikling og bruk av ordningen. I tillegg er det blitt bygget slike boliger i Bergen, Tromsø, Bodø, Asker og Ringsaker. Siden 2016 har Husbanken til sammen finansiert bygging av boliger, hvorav kommunene har tilvisningsrett til 40 prosent. Motivasjonen for private utbyggere for å tiltre en slik ordning er at grunnlånet har rimelig rente og lang nedbetalingstid. Innenfor de knappe marginer som gjelder for bygging og drift av utleieboliger kan ordningen bidra til å gjøre nye utleieboliger lønnsomme. Slik rådmannen ser det er det mulig å oppnå ulike boligpolitiske gevinster via denne ordningen. Ordningen kan medvirke til at det bygges utleieboliger som drives i profesjonell regi. Som nevnt i punkt mener rådmannen at det er boligpolitisk ønskelig å få reist en profesjonell utleiesektor. Som det også er påpekt er utleieboliger ofte av dårlig kvalitet. Dersom det bygges nye utleieboliger vil dette heve 62

149 standarden i leiemarkedet. Leieboerforeningen støtter denne ordningen. Siden kommunen kan bestemme hvor disse boligene skal bygges, er det mulig å lokalisere disse der det er ønskelig ut fra demografiske - og levekårshensyn. Rådmannen mener at det er naturlig å integrere ordningen som en del av kommunens strategi for anskaffelse av kommunale utleieboliger. Formannskapet vedtok i 2017 at det skal etableres en ordning for etablering av private utleieboliger med kommunal tilvisningsrett. Vedtaket gir nærmere anvisninger for hvordan ordningen skal praktiseres. (formannskapet PS 0029/17, vedtatt den ) Ordningen har hittil ikke blitt etablert på grunn av manglende kapasitet hos rådmannen og i en situasjon med mange tomme kommunale utleieboliger har det ikke vært maktpåliggende å prioritere oppgaven. Rådmannen mener at prinsippene i saken fremdeles er gyldige og rådmannen vil se ordningen i sammenheng med plan for anskaffelse av kommunale boliger STARTLÅN OG TILSKUDD Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Mange ønsker å kjøpe egen bolig. Norge har et boligmarked med få leieboliger og mange selveierboliger. Det er derfor naturlig at vanskeligstilte også ser mot selveide boliger for å skaffe seg en egnet bolig. Startlån og tilskudd til etablering skal bidra til at personer som ikke får lån i private banker får en mulighet til å kjøpe egen bolig. Det er kommunen som forvalter ordningen med startlån og tilskudd. Siden disse midlene søkes årlig ut fra Husbanken det er viktig at kommunen har gode prognoser. Husbanken har begrensede midler, så kommunen må prioritere ut fra gjeldende målsettinger. Som figur 20 under viser ble det i 2018 gitt 2013 lån på 305 millioner kroner og dette tilsvarer et gjennomsnitt på drøye 1,5 millioner kroner pr låntaker. Prioriterte grupper for startlånet er søkere med funksjonshemming eller familier med funksjonshemmede barn, barnefamilier med barn i barnehage- og grunnskolealder, uføretyygdede og alderspensjonister.. (Retningslinjer vedtatt av Trondheim bystyre den ) Ordningen er et viktig supplement til det ordinære kredittmarkedet der startlån enten gis i samarbeid med bankene eller som finansiering av hele boligen. Det kreves ikke egenkapital for å få startlån, som kanskje er den viktigste forskjellen fra andre banker. I tillegg kan det gis fastrente og nedbetalingstid inntil 50 år, noe som gir låntaker bedre likviditet. Figur 20: - utbetalt (i mill kr) - antall mottakere Startlån utbetalt og antall mottakere i perioden Kilde: Husbanken 63

150 Startlån er aktuelt for søkere som har relativt lave inntekter eller betydelig grad av forsørgerbyrde. Det er Husbanken som setter de nasjonale føringene for ordningene, men kommunen har laget egne retningslinjer for hvordan lånemidlene prioriteres. Kommunen opererer med øvre inntektsgrenser. Samtidig må søker være i stand til å betjene lånet. utnytte potensialet i startlånsordningen For å sette grupper med særlig lave inntekter, og dertil lav betjeningsevne i stand til å kjøpe bolig via startlån, mener rådmannen det er viktig at kommunen utnytter potensialet som til en hver tid ligger i startlånsordningen. For å oppnå dette har det fra høsten 2018 blitt vektlagt følgende fire virkemidler: En utvidelse av nedbetalingstiden på år gir husstander med lav inntekt mulighet til å betale mindre avdrag og dermed en høyere kjøpsramme. Et fastrentelån med 5 års binding gi mulighet for å benytte en lavere kalkulasjonsrente og dermed mindre risikopåslag i forhold til renteøkning. Dette gir også en høyere kjøpsramme. Trondheim kommune har tidligere tilbudt lån med 10 års fastrente. Bruk av opptil 20 års fastrente har vært vurdert, men rådmannen vil ikke anbefale mer enn 5 års binding siden dette kan bli uforholdsmessig kostbart for leietaker, målt opp mot en flytende rente 27. Det kan gjøres en skjønnsmessig vurdering i forhold til SIFO satsene 28. Det kan vurderes tilskudd og dette er særlig aktuelt for barnefamilier med trygdeytelser. For personer med funksjonsnedsettelse kan tilskudd til tilpasning av bolig være særlig aktuelt BEBOERKJØP AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Ordningen med beboerkjøp innebærer at leietaker i kommunalt eid bolig i borettslag eller sameie kan kjøpe den boligen de leier. kommunen. kr i rabatt Trondheim kommune etablerte i 2009 en ordning der leietakere i kommunale boliger får kjøpe den boligen de leier. Forutsetningen er at boligen er en borettslagsbolig eller eierseksjon i et sameie. Salg forutsetter også at kommunen selv ikke ser et spesielt behov for å beholde akkurat den angjeldende boligen. Kommunen ønsker av praktiske årsaker imidlertid ikke å selge deler av kommunalt heleide bygg. I forrige boligprogram ble det i pkt åpnet for at leietakere som bor i kommunal leiegård skal gis mulighet til å kjøpe sin bolig når eiendommen selges. Denne ordningen har hittil ikke blitt benyttet. Som en ekstra stimulans for kommunale leietakere til å kjøpe den boligen de bor i ble det i forrige boligprogram opprettet en ordning som innebærer salg av kommunale boliger med en prisreduksjon på kroner i forhold til takstpris. 64

151 Tabell 21: Salg av kommunale boliger til leietaker Som figur 21 under viser har det i perioden blitt gjennomført salg av 229 boliger til leietakere i kommunale boliger. Trondheim er den kommunen som over tid har hatt flest slike leietakersalg. 2009* Total Antall boliger *2009 Gjelder ikke hele kalenderåret, men fra høsten. Kilde: ; SSB; Kostra, 2018 Trondheim kommune Ordningen med beboerkjøp bygger opp under selveiermålsetningen og gir som en ekstra gevinst at leietaker kan bo videre i eget hjem. Spesielt stor betydning har dette for barn som slipper å bytte skole eller bytte vennekrets. Å bo i kommunal bolig skal for de fleste ikke være en varig tilstand, og som tidligere nevnt er det i flere sammenhenger identifisert et eierpotensiale blant dem som regnes som vanskeligstilt på boligmarkedet. Rådmannen har gjennomgått samtlige gjennomførte beboerkjøp for perioden og ser at kun fire av de 203 kjøperne som på nytt har søkt om kommunal bolig. Ordningen har derved bidratt til at disse boligkjøperne har blitt selvhjulpne. Videre har rådmannen sett på om boligkjøperne har blitt boende i den boligen de kjøpte av kommunen. Problemstillingen er relevant siden en viktig intensjon med ordningen er at beboeren skal kunne fortsette å bo i eget hjem. Dersom leietakere spekulerer i å kjøpe med tanke på videresalg, vil dette svekke ordningens legitimitet. Gjennomgangen viser at ca. 1 / 3 av de som kjøpt bolig siden 2009 ikke lenger bor på samme adresse per april Herunder hadde ca. 7 prosent fraflyttet samme året eller året etter at de kjøpte. Et visst omløp i boligene er påregnelig. Rådmannen har derfor ikke noe inntrykk av at det spekuleres i ordningen i den forstand at beboer kjøper med tanke på videresalg. Beboerkjøp innebærer imidlertid en utgift for kommunen. For det første er det slik at kommunen oppnår en lavere pris for de boligene som selges til leietaker, enn hva kommunen må betale for de boligene som gjenanskaffes. Dette henger sammen med at det ofte er gamle borettslagsboliger som selges, mens det gjerne gjenanskaffes nye og mer kostbare boliger. For perioden utgjør dette i 2017-kroner en anslått utgift på 121,8 millioner kroner 29. Dette er strengt tatt ikke en kostnad siden kommunen gjenkjøper en bedre bolig som formodentlig vil ha lavere vedlikeholdsutgifter. Det stiller seg imidlertid noe annerledes for rabatten på kroner. Dette blir en ren kostnad for kommunen, og fra 2012 da rabatten ble fullt implementert utgjør dette 7,2 millioner kroner 30. En prinsipiell uheldig side ved rabattordningen er at denne finansieres av de øvrige kommunale leietakerne via økte husleier. Rabatten ble innført i 2011 og rådmannen har et inntrykk av at denne ikke har vært avgjørende for leietakerens beslutning om 65

152 kjøp av bolig. Mer viktig er råd og veiledning. Rådmannen foreslår derfor at rabatten avvikles STATLIG BOSTØTTE OG KOMMUNAL SOSIALHJELP Husbankens bostøtte skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe seg en bedre bolig. boutgiftstaket er for lavt..og rammer særlig barnefamilier Statlig bostøtte er en behovsprøvd støtteordning for husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Kommunen administrerer ordningen og Husbanken fatter vedtak. Det kan søkes om bostøtte både for leietakere og for de som eier bolig. For å komme i betraktning må husstanden ha relativt lav inntekt og relativt lav nettoformue 31. Godkjent boutgift er en kritisk faktor i dagens ordning. Når de faktiske husleiene i markedet overstiger de grenser Husbanken har satt, gir dette en systematisk underdekning i ordningen. Eksempelvis vil en enslig forsørger med to barn og uføretrygd måtte betale kroner selv av en husleie på kroner 32. Figur 22 under viser at denne underdekningen mellom godkjent boutgift og husleier i markedet øker med boligens størrelse. Rådmannen konstaterer at dette spesielt rammer barnefamilier siden disse følgelig behøver en større bolig. Figur 22: Husbankens bostøtte godkjent boutgift, gjennomsnittlig husleie og underdekning 2017 Typisk boligbehov Godkjent boutgift Husbanken Antall husstandsmedlemmer Gjennomsnittlig husleie Underdekning 1 person 1-roms personer 2-roms personer 3-roms personer + 4-roms i5-roms 5-roms Kilde: - Godkjent boutgift Husbankens satser pr Husleie, Statistisk sentralbyrå. Leiemarkedsundersøkelse, 4. kvartal 2017 Bostøttemottakere med faktiske boutgifter over godkjent boutgift har hatt en årlig økning i perioden Mens 66 prosent hadde en faktisk boutgift som oversteg boutgiftstaket i 2014, hadde dette steget til 77 prosent i Den statlige bostøtteordningen er per i dag ikke et godt nok supplement til husstander som har lave inntekter og høye boutgifter. For en storby som Trondheim må denne ordningen forbedres hvis målet er å sikre familier, og særlig barnefamilier, med lav inntekt tilstrekkelige midler til livsopphold. I dag er løsningen å holde levekostnadene under normene for sosialhjelp eller søke om 66

153 økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelp for dekning av husleierestanser har vært økende de siste årene og utgjorde i millioner kroner 33. Det er ikke ønskelig at flere mottar økonomisk sosialhjelp. Rådmannen mener at Trondheim kommune bør anmode statlige myndigheter om å heve grensene for godkjente boutgifter slik at de kommer i et bedre samsvar med de faktiske husleiene i leiemarkedet SOSIALHJELP SOM HUSLEIESTØTTE sosialhjelp kompenserer for svakheter i bostøtten Økonomisk sosialhjelp er en ordning for de som ikke greier å forsørge seg selv. Ordningen skal først og fremst være en midlertidig ytelse, og meningen er at den som søker hjelp, skal bli i stand til å hjelpe seg selv etter hvert. I punkt over er det vist at Husbankens bostøtte har svakheter. Konsekvensen av et lavt boutgiftstak kan være at husstanden blir avhengig av sosialhjelp for å dekke boutgifter. Bruk av sosialhjelp til dekning av boutgifter blir således et uttrykk for at Husbankens bostøtte ikke gir tilstrekkelig dekning målt opp mot det kommunen anser som nødvendige utgifter til et anstendig boforhold. Tildeling av sosialhjelp til dekning av husleie skjer med hjemmel i Lov om sosiale tjenester og etter en behovsprøving. Det utbetales sosialhjelp både til beboere i kommunal og privat leiebolig. Figur 23 under viser utbetalinger i sosialhjelp til husleiestøtte og husbankens bostøtte for perioden Figur 23: Støttebeløp (avrundet til nærmeste mill kr) og antall mottakere for hhv Husbankens bostøtte og sosialhjelp for til husleie perioden Husbankens bostøtte - beløp - antall mottakere Sosialhjelp til dekning av husleie - beløp - antall mottakere Kilde: Husbanken (bostøtte) og Trondheim kommune (sosialhjelp) Bystyret vedtar øvre grenser for boutgifter som det kan innvilges sosialhjelp til. Satsene varierer etter husstandsstørrelse. Det gis som hovedregel ikke sosialhjelp i leieforhold der husleien overstiger den angitte satsen. I særlige tilfeller kan husleie ut over maksimumsbeløpet dekkes ut fra helse og sosiale forhold. Når kommunen fastsetter satsene for sosialhjelp, er følgende momenter relevante: Sosialhjelpen må være tilstrekkelig til å sikre en egnet bolig. Sosialhjelpen må ikke virke prisdrivende i markedet. Sosialhjelpens betydning for kommunens budsjett. sikre en egnet bolig Vanskeligstilte på boligmarkedet kan tidvis oppleve diskriminering fra utleiere. Dette kan gi seg utslag i at disse blir bortvalgt som leietakere eller at de blir konfrontert med høy husleie av ulike årsaker. I et vedlegg til boligutredningen Rom for alle (NOU 2011:15) 67

154 fremkommer det at personer med husleie betalt av kommunen betalte en høyere husleie enn andre (Røed Larsen m.fl. 2011, tabell 1). Dersom sosialhjelpens boutgiftgrenser er lave i forhold til gjengse markedspriser, kan dette gjøre det vanskeligere for gruppen å skaffe og beholde en bolig. Figur 24 under gir sammenstilling av sosialhjelpssatser og gjennomsnittlige husleier i markedet (gjengs leie) for private leieboliger slik de fremkommer av Statistisk sentralbyrå sin leiemarkedsundersøkelse (LMU). Kommunale utleieboliger er ikke en del av denne statistikken. Tabellen viser at husleiene i markedet er i gjennomsnitt ca prosent høyere enn de øvre grenser som følger av sosialhjelpssatsene. Figur 24: Sosialhjelpssatser (høyeste godkjente boutgift) og gjennomsnittlig husleie Sosialhjelps satser Husleie gj.snitt Hybel eller kollektiv (Enslige under 25 år uten barn) 1-roms leilighet (Enslige over 25 år / par under 25 år uten barn) 2-roms leilighet (Husstander med 1 barn / par over 25 uten barn) 3-roms leilighet (Husstander med 2 små eller 1 større barn) 4-roms leilighet (Husstander med 3-4 barn) Kilde: Trondheim kommunes satser for sosialhjelp pr og Statistisk sentralbyrå Leiemarkedsundersøkelsen 2017 (husleie) kommunal bostøtte vurdert Trondheim hadde frem til 2015 en ordning med kommunal bostøtte. Denne ordningen ble avviklet på grunn av lite bruk og mye administrasjon. Dersom forbedringer i den statlige bostøtten uteblir slik at vanskeligstilte blir varig avhengig av sosialhjelp til å dekke husleien, aktualiserer det spørsmålet om å reetablere en kommunal bostøtteordning. Bystyret vedtok i 2018 at rådmannen skal utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke en større andel av boutgiftene for enkelte grupper (bystyret PS 0062/18, vedtatt ). En kommunal bostøtteordning kan tenkes bygd på Husbankens bostøtte og innrettes slik at den kompenserer for manglene i denne. I tråd med diskusjonen over er det nærliggende å fokusere på boutgiftstaket. Figur 25 under viser den økonomiske konsekvensen av et tenkt tilfelle der boutgiftstaket i sin helhet avikles. Her fremkommer at hele av av mottakerne har boutgifter over taket. Dette utgjør hele 78 prosent, og til sammenlikning utgjorde dette 66 prosent i Dersom boutgiftstaket skal fjernes for alle disse, utgjør det 48,8 millioner kroner per år. På den annen 68

155 side vil en kommunal bostøtte gi reduksjoner i kommunens utbetalinger av sosialhjelp. Rådmannen mener at en eventuell kommunal bostøtteordning bør avgrenses til utvalgte grupper, og aktuelle målgrupper fremkommer av tabellen under. Videre kan det være aktuelt å avgrense en slik ordning til visse eieformer. Ulike utvalg er fremstilt i figur 25 under. Figur 25: Årlige utgifter (i mill kr) for å fjerne boutgiftstaket for visse målgrupper av bostøttemottakere i Trondheim Målgruppe (delvis overlappende) Totalt - eid bolig - kommunal leiebolig - privat leiebolig Barnefamilier, alle - eid bolig - kommunal leiebolig - privat leiebolig Barnefamilier, enslig forsørger - eid bolig - kommunal leiebolig - privat leiebolig Enslige - eid bolig - kommunal leiebolig - privat leiebolig Ufør i ung alder, husstand med én person - eid bolig - kommunal leiebolig - privat leiebolig Antall mottakere Antall over tak Utgift fjerne tak (mill kr) 48,8 7,0 23,5 18,4 16,2 2,1 7,8 9,3 11,2 1,6 2,4 7,2 30,4 4,8 17,8 7,8 7,5 2,4 4,7 0,4 Kilde: Husbanken, egne kjøringer på oppdrag fra Trondheim kommune. Basis er vedtaket for august 2018 med utgifter omregnet til årseffekt. En rettighetsfestet kommunal bostøtte med løpende varighet og med en bedre utmåling enn sosialhjelpen vil utvilsomt medvirke til en økt økonomisk trygghet for mottakerne. Som figuren over indikerer vil en slik ordning imidlertid medføre betydelige kostnader for kommunen. Videre vil en avgrensning av en kommunal bostøtte reise en del prinsipielle og praktiske problemstillinger. Dersom ordningen blir bred og innrettes mot alle eieformer, innebærer det privat formuesoppbygning med kommunale midler. Motsatt vil en smal ordning innrettet mot kommunale utleieboliger bidra til at flere ønsker å bo kommunalt, fremfor å søke en privat boligkarriere. anbefales ikke En fullstendig avvikling av boutgiftstaket i Husbankens bostøtteordning er verken realistisk eller ønskelig siden støtten skal benyttes til en nøktern bolig. Dersom bostøttetaket fjernes, er det ikke usannsynlig at mottakerne vil etterspørre dyrere boliger enn i dag, og dette vil virke kostnadsdrivende. Beregningen gir like fullt en pekepinn på den faktiske underdekningen gitt mottakernes faktiske bokostnader. Rådmannen vil ikke tilrå at kommunen etablerer en 69

156 egen bostøtteordning. En kommunal bostøtte vil maskere behovet for statlige midler. Rådmannen mener at kommunen først og fremst bør anmode statlige myndigheter om å forbedre bostøtteordningen i Husbanken KOMMUNAL BOLIGRÅDGIVNING Boligrådgivning innebærer råd, veiledning og praktisk bistand til å skaffe seg egen bolig. NAV-kontorene helse- og velferdskontorene rådgivning i botiltakene tverrfaglig boligrådgivning Både kommunens helse og velferdskontor og NAV kontorene har et spesielt ansvar for boligrådgivning, og dette arbeidet skal også prioriteres i tiden fremover. Målgruppen er de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er personer som er uten bolig, bor med utrygg leieavtale, står i fare for å miste bolig og har utilfredsstillende boforhold. Andre aktuelle grupper er kommunale leietakere som har behov for bistand i deres videre boligkarriere og personer som ikke tilfredsstiller krav til kommunal utleiebolig, men som trenger hjelp og støtte for å bli selvhjulpen i det ordinære boligmarkedet. NAV kontorene har ansvaret for midlertidig botilbud, og møter dem som er uten bolig. NAV har i tillegg ansvaret for informasjon om alle boligvirkemidler, det private boligmarkedet, kommunal utleiebolig, depositumsordning, startlånsordningen og bostøtteordningen. NAV bistår med utfylling av søknader, yter råd og veiledning til å finne bolig på det private boligmarkedet og til bruk av internett for å selvstendiggjøre boligsøker. Helse og velferdskontorene som har ansvaret for behandling av søknader om kommunale boliger gir boligrådgivning i kontakt med boligsøkere, både nye søkere, de som søker om bytte av bolig og de som søker om forlengelse av leieforhold. Dette er nødvendig fordi andre boligvirkemidler skal vurderes før innvilgelse av kommunal utleiebolig, jf vedtatte retningslinjene for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig (bystyret PS 0175/11, vedtatt og revidert i PS 0105/18, vedtatt ). Ved avslag gis det i avslagsbrevet informasjon om private utleiere ved egen liste over utleiere eller ved henvisning til internettadresser, søknad om depositum, startlån og bostøtte. I de kommunale botiltakene med tjenester for de ulike målgruppene gis det råd og veiledning. Målet er å selvstendiggjøre beboerne. Her kan utflytting til egen bolig være en løsning ved hjelp av startlån og tilskudd. For folk flest er kjøp av bolig det største enkeltkjøpet i livet og boligformue utgjør størstedelen av formuen. Boligkjøp innebærer en økonomisk risiko, særlig når husstanden må sette seg i gjeld og derved blir utsatt for renteendringer. Når kommunen er lånegiver gjennom startlånsordningen, gjør kommunen vurderinger om forsvarlig lånemengde på basis av husstandens betjeningsevne. For mennesker med funksjonsnedsettelser er det spesielt viktig at bolig som kjøpes er tilpasset beboerens funksjonsnivå eller at boligen kan 70

157 tilpasses behovet uten alt for kostbare tiltak. Det er kommunens ergoterapitjeneste som i dag bistår med råd og veiledning ved tilrettelegging av bolig. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig. Derfor mener rådmannen at det bør etableres en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe som skal bistå personer med funksjonsnedsettelser og deres pårørende som ønsker å etablere egen eid bolig SAMMENDRAG OG MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING status i eiemarkedet startlånet beboerkjøp viderføres, men uten rabatt status i leiemakedet I Trondheim eier 68 prosent av alle husstander egen bolig. Rådmannen mener at selveie er en målsetting i norsk boligpolitikk til gunst både for samfunnet som helhet og for den enkelte. Det er viktig at selveie ikke bare blir forbeholdt de mest kjøpesterke, men at også vanskeligstilte skal kunne eie sin egen bolig. Det er derfor bekymringsfullt at stadig flere unge blir avhengig av økonomisk bistand fra familien for å kunne kjøpe egen bolig. Et annet urovekkende forhold har vært den sterkt økende boligpris- og gjeldsveksten, men denne synes nå å avta. Boligprisveksten har vært størst for eneboliger og rekkehus. På grunn av lav rente ser det ut til at husstander som har klart å komme seg innenfor eiermarkedet i dag ikke har spesielt høye boutgifter. Startlånet er etter rådmannens syn et viktig virkemiddel for å fremme selveie for personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har mulighet for å spare for å oppnå egenkapital. Reglene for tildeling ble fra statens side spisset mot det å hjelpe de aller mest vanskeligstilte og ordningen er ikke lenger en bred ordning for førstegangsetablerere på boligmarkedet slik den var tidligere. Rådmannen mener at det er viktig å utnytte det potensialet som ligger i startlånsordningen for å sette flere i stand til å eie egen bolig. I dag kommer dette til uttrykk gjennom en nedbetalingstid på opp til 50 år, bruk av fastrente og fleksibel bruk av SIFO-satsene. For barnefamilier med trygdeytelser kan tilskudd være særlig aktuelt. Rådmannen mener at beboerkjøp av kommunal utleiebolig av er ett av flere egnede virkemidler for å oppnå selveie som i tillegg gir kommunen en mulighet til å gjøre endringer i den kommunale boligporteføljen. Ordningen fungerer etter sin hensikt i den forstand at de som kjøper sin bolig blir boende og ytterst få kommer tilbake som kommunale leietakere. Rådmannen foreslår derfor at ordningen videreføres. Imidlertid kan det oppfattes som prinsipielt uheldig at kostnaden med rabatten på kroner veltes over på alle leietakere i kommunale utleieboliger. Det kan ikke dokumenteres at rabatten gir effekt i form av flere salg. Rådmannen foreslår derfor at rabatten avvikles. Omfanget av leieboliger i markedet synes som godt, men det er fremdeles en viss realvekst i leieprisene. Det er sannsynlig at studentsamskipnadens boligbygging i de senere årene har medvirket 71

158 til bedring i tilbudet av utleieboliger generelt. Utfordringene i leiemarkedet er primært knyttet til at utleieboliger generelt sett er i en dårligere tilstand og at den profesjonelle utleiesektoren er liten. Rådmannen mener at statlige myndigheter bør foreta en bred gjennomgang av skatt for å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt å bidra til et større profesjonelt leiemarked. Saldoavskrivning bør vurderes som ett av flere tiltak. profesjonell utleie Husbankens bostøtte studentboliger boliger for eldre boliger for personer med Husbanken etablerte i 2016 en ordning der grunnlån kan tildeles til aktører som bygger for utleie. Med denne ordningen er det mulig å fremme nye utleieboliger i profesjonell regi. Videre kan kommunen på denne måten oppnå at utleieboliger blir etablert i nye boligprosjekter. Siden kommunen skal kunne bestemme hvem som skal bo i inntil 40 prosent av boligene må disse også inngå i plan for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Formannskapet vedtok i 2017 at en slik ordning skal etableres i Trondheim og at ordningen skal sees i sammenheng med kommunens planlegging av anskaffelse av kommunalt disponerte boliger Mens Husbankens bostøtte er rettet både mot selveiere og leietakere, gis kommunens sosialhjelp i hovedsak til de som leier bolig. Hensikten med bostøtten er at den skal kunne fungere som en varig ytelse i motsetning til sosialhjelpen som er å regne som en knapp kortidsnorm. Det er derfor uhensiktsmessig at bostøtten aksepterer lavere boutgifter (husleie) enn det sosialhjelpen gjør. Andelen bostøttemottakere med boutgifter over boutgiftstaket har økt vesentlig de tre siste årene. Dette gjelder særlig for de største boligene og følgelig rammer dette særlig barnefamilier, herunder enslige forsørgere. Rådmannen mener derfor at staten bør anmodes om å heve boutgiftstaket slik at dette står i bedre samsvar med de faktiske husleiene i markedet. Kommunen bør medvirke til at det bygges studentboliger for å bidra til målsettingen om å være Nordens beste studieby, dempe presset i leiemarkedet og for å sikre en egnet lokalisering av studentboligene i et miljø/-transportperspektiv. Virkemidler for å oppnå dette er blant annet å lempe på visse krav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger og gjøre bruk av kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Studentsamskipnaden. Beboereide omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for bosetting av eldre med et omsorgsbehov. Rådmannen vil prioritere formannskapets vedtak fra 2017 om å fremme videreføring av kommunens tilvisningsrett i tilfeller der denne utløper på tid. Når kommunen initierer bygging av nye omsorgsboliger skal tilvisningsretten være varig. Omsorgsbolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester er et godt supplement til sykehjem og tjenestetilbudet gis på tilsvarende nivå. Selvbestemmelse i valg av bosted og muligheten til å ta del i den 72

159 utviklingshemming kommunal boligrådgivning kapitalvekst som følger med det å eie egen bolig, er en selvfølge for de fleste. Rådmannen mener at personer med utviklingshemming også skal gis mulighet til å eie bolig. Gruppen prioriteres derfor både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Både kommunens helse og velferdskontor og NAV kontorene har et spesielt ansvar for boligrådgivning, og dette arbeidet skal også prioriteres i tiden fremover. Videre skjer rådgivning også i botiltakene med tjenester for målgruppene utviklingshemmede, rus og psykisk helse. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig. Derfor mener rådmannen at det bør etableres en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Forslag til vedtak: Mål for boligmarkedene og boligetablering: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Strategier: Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt bidra til et større profesjonelt leiemarked. Formannskapets vedtak av om å tilby Husbankens grunnlån for å fremme profesjonell privat utleie skal iverksettes. Ordningen skal prioriteres i nye utbyggingsområder og inngå i program for kommunalt disponerte utleieboliger. Startlån skal brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe egen bolig gjennom å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen. Ordningen der leietaker i kommunal utleiebolig i borettslag eller seksjonssameie kan kjøpe sin bolig til takstpris videreføres, men uten gjeldende rabattordning på kroner. Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om at boutgiftstaket for bostøtten heves slik at det aksepteres boutgifter som er bedre i samsvar med prisene i markedet. Trondheim kommune skal støtte Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning ved å: - dokumentere og formidle behov for tilskudd til Sit overfor staten og anmode om forbedringer i tilskuddsordningen for studentboliger - benytte kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Sit når Sit ønsker dette - praktisere lempninger fra enkelte kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger Beboereide omsorgsboliger som er finansiert med investeringstilskudd fra Husbanken skal ha en tidsubegrenset prisregulering og tilvisningsrett, slik at tilskuddet kommer til gode for fremtidige kjøpere. Trondheim kommune skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved kjøp av bolig. 73

160 4.4 Geografisk fordeling av levekår og integrering Levekårene sier noe om hvordan vi har det. Levekårsbegrepet som benyttes i norske og nordiske levekårsundersøkelser tar utgangspunkt i de sidene ved enkeltindividers liv som kan måles kvantitativt, eksempelvis inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. sterke hensyn for en sosial miks-politikk nabolagseffekter Integrering er det motsatte av segregering. Med segregering menes i denne sammenhengen at at grupper av mennesker med økonomiske, demografiske, etniske, kulturelle eller sosiale kjennetegn bor adskilt. Rådmannen har laget et eget notat som gjengir ulike bolig- og levekårsdata og som samtidig omhandler sammenhengen mellom byutvikling og levekår (vedlegg 3). Innholdet i dette kapittel er i noen grad basert på dette vedlegget og her vises det også til tabeller i samme vedlegg BEGRUNNELSER FOR EN SOSIAL MIKS-POLITIKK Generelt synes det å være en bred oppslutning om en politikk som medvirker til at ulike grupper av mennesker kan integreres i samme bomiljø. Et beboermangfold oppfattes gjerne som en verdifull kvalitet i et boligområde. Blandede nabolag kan gi lavinntektshushold større tilgang på sosial og kulturell kapital. I sin ytterste form dreier levekårsutjevning seg om å unngå opphopning av levekårsproblemer som fører til at beboere opplever seg utsatt for vold, innbrudd eller andre kriminelle handlinger. En ensidig demografisk sammensetting kan skape ulike bomiljøutfordringer. Eksempelvis kan mange unge på ett sted føre til at området får stor gjennomtrekk og ustabilt bomiljø. For nyankomne flyktninger kan et sammensatt nabolag utgjøre en viktig arena for integreringen. Rettferdighetsargumenter tilsier også at befolkningen skal ha en mulighet til å påvirke valg av bosted, uten at økonomi, funksjonsnivå eller andre kjennetegn skal være avgjørende. Begrepet nabolagseffekter står sentralt i levekårsforskningen og synes å gi et visst grunnlag for områdestrategier i byer. Teorien om nabolagseffekter er fundert på at det er en sammenheng mellom nabolagets oppvekstmiljø og individets livssjanser senere i livsløpet. Det er her antatt at fattigdom og lav bostabilitet kan føre til mangel på felles normer og derav svak sosial kontroll. Forskning fra USA dokumenterer at oppvekstvilkårene i nabolagene kan ha betydning for individets senere rusatferd, kriminalitet, skolegang, skoleprestasjoner, utdanningsløp, yrkeskarriere, mentale problemer, fysisk helse og dødelighet. Europeiske forskningsresultater viser imidlertid at disse sammenhengene er små til moderate. I norsk sammenheng er det påvist at nabolagseffektene har en viss betydning som uavhengig faktor, også når det kontrolleres for familiebakgrunn (Wessel 2013, s ). Det et finnes dessuten forskning på området som tyder på at nabolagseffekter er relevante først når levekårsproblemer i nabolaget når visse terskler (Galster 2010, s 19-43). Selv om den gjennomsnittlige negative effekten av nabolaget for det enkelte individ er relativt liten eller moderat, men fordi dette omfatter mange barn er samfunnseffekten betydelig (Brattbakk og Andersen, 2017, s. vi). 74

161 innvendinger bolig- og byutviklingen har betydning..men også lokalisering av bolig- og tjenestetilbud teller mangler oppdaterte levekårsdata Det finnes en del innvendinger mot at det offentlige skal drive med geografisk basert levekårsutjevning. Chesire avviser ikke at naboeffekter eksisterer, men er kritisk til om bruk av offentlige midler gir noe særlig effekt. Etter hans syn trekker en sosial miks politikk fokus bort fra problemets virkelige årsak som er inntektsulikheter blant folk. Fattige kjøper boliger i billige områder og vice versa. (Chesire, 2012, s ). Et annet argument mot geografisk levekårsutjevning er knyttet til fremmedgjøring. Luttmer fant i sin undersøkelse at selvopplevd lykke synker med relativ økende inntekt i nabolaget (Luttmer 2005, s ). I tråd med argumentene over kan det hevdes at så lenge det er sosiale ulikheter i et samfunn, boliger tildeles gjennom markedsmekanisme, og det finnes en felles oppfatning om hvor det er bra å bo, vil det være et visst nivå av sosial ulikhet på et geografisk nivå. Faktorer som boligpriser, boligtyper, eieformer og beliggenhet er bestemmende for flytteprosessene og får dermed betydning for dannelsen av demografiske, etniske og sosioøkonomiske segregasjonsmønstre. Rådmannen mener at kommunen har som planmyndighet en nøkkelrolle gjennom å påvike boligstørrelser og boligtyper, noe som i sin tur får betydning for hvor ulike grupper velger å bosette seg (jf pkt 4.4.4). Det er også antatt at opprusting av et område eller etablering av positive attraksjoner kan tiltrekke seg ressurssterke mennesker. Kommunen kan utøve en mer direkte påvirkning gjennom lokalisering av kommunale utleieboliger, skjønt disse boligene utgjør en relativt liten andel av den samlede boligmassen (jf pkt 4.4.6). Også etablering av skoler og andre tjenestetilbud kan få betydning for folks flyttemønstre. Trondheim kommune mangler oppdaterte levekårsdata om byens befolkning. Den siste levekårsundersøkelsen gjelder for 2011 og var en oppfølger av en tidligere undersøkelse fra år Rådmannen planlegger å utarbeide en ny levekårsundersøkelse i løpet av 2019 og vil innrette denne slik at den også får relevans for bolig- og byutviklingspolitikken. Rådmannen oppfatter at den teoretiske og empiriske kunnskapen om sammenhengen mellom byutvikling og levekår er ufullkommen. Som en del av den nasjonale strategien Bolig for velferd har Husbanken etablert et storbysamarbeid der ett av formålene er å fremskaffe kunnskap om hvordan kommunene kan bidra til en sosial miks. Rådmannen vil prioritere deltakelse i dette prosjektet. 75

162 4.4.2 GEOGRAFISKE ULIKHETER I DEMOGRAFI OG LEVEKÅR I TRONDHEIM Rådmannen ønsker å løfte levekårsperspektivet i Boligpolitiske plan. I mangel av oppdaterte data har rådmannen derfor innhentet noen data om bolig- og levekår og samtidig sett på noen sammenhenger mellom byutvikling og levekår (jf vedlegg 3). ulikheter innenfor ulike nivå inntekt er et robust mål på levekår Fordelingen av levekår i Trondheim ble i kommunens forutgående levekårsundersøkelser (i 2000 og 2011) beskrevet som et lappeteppe innenfor 49 levekårssoner; det innebærer at mindre områder som kommer ut med såkalte gode og dårlige verdier på ulike levekårsindikatorer, ligger side om side. Tidligere undersøkelser har vist at inntekt er en viktig levekårsindikator siden den er grunnlag for å skaffe seg materielle goder, den henger sterkt sterkt med andre levekårsindikatorer. I byutviklingssammenheng er inntekt relevant siden denne er bestemmende for hvor folk har råd til å kjøpe bolig. store inntektsforskjeller Figur 26 under viser et stort spenn i personinntekt i inntektsåret 2015 for menn år. Det er særlig sentrumsområdene som har lave inntekter. Et bekymringsmessig trekk er at sentrumsområdene i de siste 10 år har vist en negativ tendens i forhold til de andre områdene (jf vedlegg 3, tabell 6). Lave inntekter i sentrum kan i utgangspunktet synes som et paradoks siden boligprisene og husleieprisene her ligger på et høyt nivå (jf vedlegg 3, tabell 17 og 20). Lave inntekter i sentrum må nok forklares ut fra at sentrum har et stort innslag av utleieboliger generelt, kommunale utleieboliger, små boligstørrelser og mange husstander med flyktningbakgrunn (jf vedlegg 3, tabell 15, 25, 2 og 10). 76

163 Tabell 26: Personinntekt (i kr per år) blant menn år for inntektsåret 2015 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 9 Lademoen Heimdal Nyborg Sverresborg Stavset Midtbyen Risvollan Fossegrenda Strindheim Ham brg-troll Saupstad Rye Lade Bromst -Lean Åsva -Angeltr Øya-Elgeseter Brundalen Nypvang Ranheim Rosenborg Ila Oth br -Vestlia Stubban Havste -Stavn N. Charlottenl Kattem Bra brg -Jonsv Tiller sør Kystad Ø. Charlottenl Bakkl Møllenb Nardo Tiller nord Reppe-Vikås Stokkan Romolslia Moholt Munkv Hoem Ugla Singsaker Hallset Flatåsen Sjetne Okstad N Elvehavn Berg-Tyholt Breidablikk Spongdal Nidarvoll Åshe -Lundås 461 Trondheim: 414 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2015, Antall: Innvandrere med flyktningbakgrunn Innvandrere med flyktningbakgrunn er svært ulikt representert blant levekårssonene. Tall fra 2011 viser at Saupstad har høyest andel med 29,1 prosent mot 6,8 prosent for hele Trondheim (jf vedlegg 3, tabell 10). Også på overordnet nivå er det ulikheter; områdene som er beskrevet i vedlegget som Utvidet sentrum og Syd har omtrent dobbelt så stor andel innvandrere med flyktningbakgrunn som området Vest/Øst, men et interessant trekk er at sistnevnte har økt relativt mest i perioden (jf vedlegg 3, tabell 13). I denne perioden har det generelt blitt en relativt jevnere fordeling av innvandrere med flyktningbakgrunn. Egenskaper ved bolig- og leiemarkedet har innvirkning på hvor innvandrere med flyktningbakgrunn bosetter seg. Herunder har kommunens valg av lokalisering ved bosetting av flyktninger en ikke ubetydelig medvirkning. Det at mennesker fra samme opprinnelsesland finner sammen i enkelte bydeler tyder dessuten på at gruppens egne preferanser også teller (jf vedlegg 3, tabell 11). 77

164 mindre andel barn i sentrum boligpriser boligbygging Større barn (6-18 år) utgjør en liten andel i det området som i vedlegg 3 er benevnt Utvidet sentrum (4,7 % mot snittet 13,2 %), og andelen har vært synkende her i de siste 10 årene, fra 5,9 prosent i 2007 til 4,7 prosent i 2017 (jf vedlegg 3, tabell 8). Tall for levekårssonene viser tydelig at barnefamilier heller bosetter seg i levekårsområder med småhusbebyggelse i stedet for i blokkområder (jf vedlegg 3, tabell 9). Det er et stort spenn i boligprisene blant levekårssonene; en bolig på Nedre elvehavn er nesten dobbelt så dyr som en tilsvarende bolig i Romolslia. I perioden har rangeringen av levekårssoner holdt seg bemerkelsesverdig stabil (jf vedlegg 3, tabell 18 og 19). Noe uventet er det bare en viss positiv sammenheng mellom boligpriser blant levekårssoner og hva folk i sonene tjener (vedlegg 3, tabell 20). Årsaken til at sammenhengen ikke er sterkere er sannsynligvis at boliger i levekårssoner med høye boligpriser (typisk ved sentrum) ofte er en leiebolig, og disse bebos gjerne av mindre bemidlede husstander (jf vedlegg 3, tabell 18, 15, 4) Boligbygging har i perioden vært størst i østområdene. Det er ikke holdepunkter for å hevde en sterk sammenheng mellom høye priser på bruktboliger og grad av nybygging, selv om det intuitivt kanskje skulle være slik. Viktigere faktorer er nok arealhensyn og modenhet på tomta med tanke på infrastruktur. Det er imidlertid mulig at svært lave boligpriser i enkelte områder kan være en begrensning på nybygging. I så fall er dette bekymringsfullt siden tilførsel av nye boliger kan bidra til oppturer i levekårsutsatte områder SOSIAL BÆREKRAFT OG BOLIGKVALITETER fortetting sosial ulikhet Sosial bærekraft handler om løsninger som er tilgjengelige for alle, som fremmer trivsel og helse og gir rom for gode opplevelser både inne og ute. sosial boligbygging Sosial boligbygging kan forstås som en nybyggingspolitikk med en sosial profil viser til en boligbyggingspolitikk som sørger for at en andel av de nybygde boligene tilbys til priser/husleier som er lavere enn i tilsvarende, omkringliggende boliger. (NIBR, 2014) Bygging av ulike typer leiligheter i nye boligområder vurderes på generelt grunnlag å bidra til et sosialt mangfold (jf pkt 4.4.4). I litteraturen blir det imidlertid påpekt at fortetting kan bidra til å reprodusere sosial ulikhet i den grad at mindre kjøpesterke grupper presses ut av bydeler som skal bli nye og attraktive gjennom fortetting og transformasjon (Millstein 2017, s. 34, 52). Nye boliger i fortettingsprosjekt og ved knutepunktsutvikling gir dyre boliger fordi det er press på eiendomsprisene; dette ser man allerede i dag, også i Trondheim. Boligene kan bli utilgjengelige for sosiale grupper som ikke har råd til å kjøpe de nye boligene. Utbyggingsmønsteret kan bidra til å forsterke segregasjon og opphopning av sosiale problem i andre og mindre attraktive deler av byen. Utviklingen aktualiserer spørsmålet om Trondheim kommune kan tilby boliger i det generelle markedet til en overkommelig pris for mindre kjøpesterke grupper i befolkningen gjennom en såkalt sosial boligbygging. I dag finnes det imidlertid ikke juridiske eller økonomiske ordninger som kommunen kan benytte for å oppnå rimeligere eierboliger, og Trondheim kommune kan vanskelig ha 78

165 ambisjoner om å bidra til dette for egen regning. I dagens planlegging er det økende fokus på at boligbyggingen skal ha sosial bærekraft og være helsefremmende. Det pekes på at ønsket om høy tetthet kan komme i konflikt med mål knyttet til sosial bærekraft og folkehelse. bolig-, bo og nærmiljøkvaliteter tilvisningsavtaler Rådmannen vurderer at det er behov for å definere og implementere kvalitetskrav som ytterligere kan bidra til gode og inkluderende boog nærmiljø og hindre sterke sosiale skillelinjer i byen. Kvalitetskrav som er nedfelt i kommuneplanens arealdel er stadig gjenstand for vurdering, sett i lys av samfunnsutviklingen. Det kan være aktuelt med skjerpede krav til grøntarealer som egner seg for fysisk aktivitet og gir tilgang på sosiale møteplasser, offentlige rom, belysning som bidrar til trygghet og sikkerhet, fellesskapsløsninger for boligområder. En aldrende befolkning gir behov for å regulere fellesfunksjoner tilknyttet boliger eller områdekvaliteter som ikke er vanlig i dag. Private utleieboliger er særlig et sentrumsfenomen og utgjør ca. halvparten eller mer i levekårssonene Midtbyen, Øya-Elgester, Bakklandet-Møllenberg og Lademoen, men også i randsonen rundt disse områdene utgjør leieboligene typisk en tredjedel av alle boliger (jf vedlegg 3, tabell 15). Kommunen har selv mange utleieboliger i samme områder. Leieboliger er oftere gamle hus og er gjerne i dårligere forfatning enn eide boliger. Rådmannen foreslår i punkt bruk av grunnlån for å medvirke til bygging av utleieboliger i profesjonell regi. Rådmannen mener at dette også kan være et effektivt virkemiddel for å bringe leietakere inn i nye boligområder der utleie i dag er lite utbredt. Samtidig bør kommunen som hovedregel være tilbakeholden med å initiere utleie i områder der det finnes mange utleieboliger fra før BOLIGER OG BEFOLKNINGSSAMMENSETNING politisk vilje til å styre gjennom arealplaner KPA ( ) Bestemmelse til arealformål 29.1: Det skal vektlegges varierte bygningstyper og boligstørrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligstruktur. Befolknings- og levekårsdata skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning. -mangler overordnet føringer Som nevnt i punkt er faktorer som boligpriser, boligtyper, eieformer og beliggenhet bestemmende for flytteprosessene og får betydning for dannelsen av demografiske, etniske og sosioøkonomiske segregasjonsmønstre. Kommunen kan som planmyndighet i arealplaner bestemme hvilke boligstørrelser og boligtyper som skal bygges i de ulike delene av byen. Kommuneplanens arealdel ( ) bestemmelse 29.1 skal prinsipielt sett skal ivareta dette hensynet. Rådmannens utgangspunkt er at bestemmelsen hviler på en politisk vilje om å styre den sosialdemografiske fordelingen i Trondheim gjennom boligbygging. Etter rådmannens syn er det imidlertid noen utfordringer med å praktisere denne bestemmelsen. Etter rådmannens syn er det uavklart hvilken overordnet målsetting det skal styres mot. Dette er i bunn og grunn et spørsmål om hvor lik fordelingen av boliger og bygningstyper skal være i de ulike områder av byen. Det er neppe et mål å tilstrebe at alle områder av byen skal få lik karakter. Under enhver omstendighet må eventuelle krav også harmoniseres med arealdelens krav til utnytting i de ulike delene av 79

166 byen. Det ligger som en forutsetning at befolknings- og levekårsdata skal legges til grunn. En praktisk problemstilling er at Trondheim sin levekårsundersøkelse fra 2011 begynner å bli utdatert, særlig tatt i betraktning at byen siden den tid har hatt en stor vekst i antall boliger og befolkning. En mer prinsipiell problemstilling er hvilke type data som skal vektlegges og på hvilken måte. leilighetsfordelingsnorm I Trondheim kommunes siste boligprogram ble det i delmål vedtatt å innføre områdebaserte krav til boligstørrelser innenfor de forskjellige områdene av byen. Vedtaket sa at det særlig skulle vurderes å ikke tillate flere småleiligheter i sentrumsområdene. Etter vedtaket skulle krav til boligstørrelser tas inn i kommuneplanens arealdel. Slike områdebaserte krav er imidlertid ikke innført. I følge evalueringen av boligprogrammet har det ikke blitt større andel småboliger i Midtbyen, mens andelen har økt i sentrumssonen som omkranser Midtbyen (jf vedlegg 2, pkt 3.1.3)...gode erfaringer fra Oslo familievennlige boliger på bakkeplan innvendinger Til sammenlikning har Oslo kommune siden 2007 hatt en leielighetsfordelingsnorm som har som særlig hensikt å fremme større leiligheter egnet for barnefamilier i de mest sentrumsnære bydelene. Ordningen ble evaluert i 2016, og det ble konkludert med at normen er et egnet styringsverktøy i kommunens plan- og byggesaksbehandling. Herunder ble det blant annet bekreftet en økning i barnefamilier i virkeområdet til leilighetsfordelingsnormen i forhold til de øvrige delene av byen. Etter rådmannens syn virker en slik overordnet norm mer hensiktsmessig enn å måtte foreta individuelle avklaringer fra sak til sak slik som i dag. Det foreslås at Trondheim kommune vurderer å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Gjeldende arealdel har i tilknytning til bestemmelsen om variert boligsammensetting en retningslinje som sier at det bør planlegges for noen større og familievennlige boliger på bakkeplan i alle større utbygginger. Rådmannen erfarer at dette i liten grad skjer. I boligblokker med heis, øker er kvadratmeterprisen dess lenger opp i bygget boligen er plassert når en sammenliknerellers like boliger. Samtidig er det slik at kvadratmeterprisen synker med økende boligstørrelse. For en utbygger som blir konfrontert med et krav om å bygge en viss andel større boliger kan det være økonomisk rasjonelt å plassere de største boligene øverst for å oppnå høyest mulig kvadrameterpris for de store boligene. Dersom det er et politisk ønske om å bygge sentrumsnære familieboliger, mener rådmannen at kommuneplanens arealdel (KPA) ved kommende rullering bør vurdere en bestemmelse i tilknytning til den foreslåtte leilighetsfordelingsnormen som angir hvor stor andel av familieboligene som skal ligge på bakkeplan. I dagens KPA er det bare gitt en anbefaling om dette i retningslinjene til bestemmelsene. Områdebasert styring av boligstørrelser og krav om familievennlige boliger på bakkeplan er ikke uproblematisk: 80

167 Krav om bestemte boligstørrelser på angitte steder kan komme i motstrid med mønsteret i boligetterspørselen. Dersom det blir stilt krav om å bygge andre boliger enn hva kjøpesterke hustander ønsker, kan dette føre til at færre boliger blir bygget. Rådmannen foreslår å hjemle bestemmelsene om regulering i kommuneplanens arealdel (KPA). Siden KPA har et såpass langt tidsperspektiv kan slike reguleringer på grunn av endringer i boligmarkedet etter hvert bli utdaterte og gi uheldige føringer. Regulering av boligstørrelser kan gi utilsiktede konsekvenser. Eksempelvis kan krav om bygging av store boliger i sentrum medføre for høye kostnader for familier. Store sentrumsboliger kan derfor bli bebodd av veletablerte, små husholdninger, noe som i sin tur kan gir et høyt boligkonsum per person. Alternativt kan det også skje at store familieboliger blir benyttet til hybelkollektiver. Rådmannen vil i sin vurdering av slike bestemmelser skissere løsninger som ikke demper forsyningen av nye boliger og som løpende kan ivareta dette hensynet. Videre vil rådmannen særskilt drøfte hvilke tilsiktede og utilsiktede konsekvenser en slik regulering kan ha. Som et grunnlag vil det være aktuelt å undersøke hvilke grupper som flytter inn i nye utbyggingsområder og i hvilken grad boligstørrelser har betydning ET SAMLET NTNU-CAMPUS OG STUDENTBOSETTING behov for nye data om student bosetting hvor bor studentene? En hensiktsmessig lokalisering av studentene i nærhet av campus har stor betydning for så vel studentene selv, byen som helhet og for miljøet. I planleggingsøyemed er det viktig å ha kunnskap om studentenes bosted. Den siste undersøkelsen som stedfester hvor studenter bor i Trondheim er Asplan Viak sin undersøkelse for 2013 (Asplan Viak 2013). Særlig med henblikk på den pågående samlingen til ett NTNU-campus, mener rådmannen at det bør være en prioritert oppgave å på nytt innhente informasjon om hvor studentene bor. Dette kan skje både via studentbysamarbeidet Study Trondheim og i kommunens egen regi. På basis av bearbeidede rådata fra Asplan Viak sin undersøkelse fra 2013 har rådmannen gjort et anslag på hvor stor andel studentene utgjør av den totale befolkningen innenfor de ulike levekårssonene og dette er fremstilt i figur 27 under: 81

168 Figur 27: Studenter som andel av befolkningen blant levekårssoner LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone %r Nr Sone % Nr Sone % 48 Spongdal 1,1 39 Flatåsen 3,2 32 Ugla 5,6 31 Sverresborg 8,1 1 Nardo 23,5 47 Rye 1,5 43 Åshe.-Lundås. 3,7 25 Fossegrenda 5,7 14 Ø. Charlottenl. 8,1 22 Ila 23,6 49 Nypvang 2,2 38 Romolslia 3,8 27 Risvollan 6,0 23 Nidarvoll 11,2 5 Singsaker 24,3 44 Kattem 2,2 37 Sjetne.-Okstad 3,8 30 Nyborg 6,0 21 Stokkan 12,3 8 N. Elvehavn 26,8 28 Bra.brg.-Jonsv. 2,6 34 Stavset 4,1 13 N. Charlottenl. 6,5 29 Havste.-Stavn. 12,9 18 Berg-Tyholt 29,4 40 Saupstad 2,7 16 Ranheim 4,2 33 Munkv.-Hoem 6,5 11 Strindheim 16,0 19 Moholt 32,6 45T iller nord 2,8 35 Kystad 4,5 24 Stubban 6,9 7 Rosenborg 17,8 6 Bakkl. Møllenb. 33,9 41 Breidablikk 3,0 36 Hallset 4,6 10 Lade 7,4 20 Åsva.-Angeltr 18,2 3 Midtbyen 35,0 42 Heimdal 3,1 17 Reppe-Vikås. 4,6 12 Bromst.-Lean. 7,7 26 Oth.br.-Vestlia 19,2 4 Øya-Elgeseter 47,7 46 Tiller sør 3,1 15 Brundalen 5,2 2 Ham.brg.-Trol. 8,0 9 Lademoen 22,7 Trondheim:15 Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk, pr Kilde: Studenter: Asplan Viak, stedfestelse av studenters bosted 2013 Antall befolkning: Antall studenter: et samlet campus på Gløshaugen..vil påvirke studentbosettingen Regjeringen besluttet i 2018 at NTNU skal utvikles videre som et helhetlig og sammenhengende prosjekt med tverrfaglige samlinger av fagmiljøer rundt Gløshaugen. Staten skal blant annet finansiere nybygg på m² brutto og ombygging av m² brutto av eksisterende arealer på NTNU. Det er utarbeidet forslag til planprogram som forventes fastsatt 2019, samtidig med Veiledende plan for offentlige rom og forbindelser i bycampus Elgeseter. Samlokaliseringen av NTNU vil påvirke studentenes geografiske bosettingsmønster. I følge Fjærli og Relling er det ønskelig for studentene å bo nært campus og å bo i sentrum, men at det kun er de som studerer sentrumsnært som har mulighet til å kombinere disse kravene (Fjærli og Relling 2006:26). Samme undersøkelse viser at ønsket om å bo nært studiestedet er betydelig svakere for Dragvoll-studenter enn for Gløshaugen-studenter. Det er derfor rimelig å anta at samlokaliseringen vil øke Gløshaugen som gravitasjonskraft for studentbosetting 82

169 ..med en enda sterkere gravitasjon mot Gløshaugen bomiljøkonsekvenser studentboliger ut fra sentrum neppe aktuelt områdeløft mot hyblifisering Områdeløftmetodikk består i utvikling og styrking av nabolag gjennom koordinert og lokalt forankret innsats. Det gis rom for utprøving av tiltak og samarbeidsformer. I et områdeprogram kan kommunen bidra med prosessledelse, men lokale aktører som eiendomsbesittere, lokale institusjoner, næringsliv og beboere må drive frem og drifte egne prosjekter. Samarbeidsformen er ment å skape sosiale bånd og eierskap til egen bydel. På basis av Asplan Viak sin studentundersøkelse fra 2013 har rådmannen simulert flyttekonsekvenser dersom studentene på Dragvoll, Tunga og Rotvoll skulle anta samme bosettingsmønster som Gløshaugen-studentene (jf vedlegg 3, tabell 17). En slik simulering er riktignok høyst teoretisk siden flytteønsker må imøtekommes av et boligtilbud dersom flytting faktisk skal kunne realiseres. En forutsetning er i så fall at det bygges nye studentboliger, eller at studentene fortrenger de øvrige beboerne som bor i eksisterende boliger i området. Resultatene fra denne simuleringen viser at levekårssonen Øya-Elgester vil få den største tilflyttingen med studenter i tillegg til de som bor der fra før. Men også Moholt, Berg- Tyholt, Nardo og Singsaker får til sammen 1699 flere studenter. I følge kommuneplanens samfunnsdel , pkt skal studenter integreres i utviklingen av bysamfunnet. I siste boligprogram uttrykte delmål at kommunen skulle bidra til økt andel studentboliger og utvikling av studentboligområder som studentene opplever som attraktive og som understøtter en god byutvikling. Denne sentrumsorienteringen av studentene kan komme i motstrid med øvrige innbyggeres ønske om stabile boområder. Slik rådmannen ser det, er den tilbakevendende problemstillingen om hyblifisering et symptom på at byen mangler regulære studentboliger. Det bør derfor være en prioritert oppgave for kommunen å medvirke til at det bygges studentboliger nært Gløshaugen i regi av Studentsamskipnaden eller andre profesjonelle aktører. Konkret kan aksen Gløshaugen/Grensen og Sorgenfri/Tempe være aktuelle for slik utbygging. I siste boligpolitiske plan ble det vedtatt at det skulle utredes studentboliger lenger vekk fra byen. Rådmannen oppfatter at det ikke har vært aktuelt for studentsamskipnaden å bygge lenger ut fra byen, og det er nok tvilsomt om også andre aktører vil satse på perifert beliggende studentboliger. Oslo kommune har nylig lansert en områdepolitikk, som skal sikre en systematisk oppfølging av utsatte lokalområder i byen med særlig behov for en helhetlig og samordnet innsats. I Trondheim har vi erfaringer med områderettet innsats gjennom Områdeløft Saupstad- Kolstad, som er et samarbeid mellom kommune, stat (Husbanken) og lokalsamfunn. Rådmannen foreslår at områdeløftmetodikk for utvikling av gode lokalmiljø bør utprøves som en pilot i områder med særlig høy andel studenter. Prosjektets formål bør være å teste ut denne metodikken som virkemiddel i arbeidet med å utvikle gode, mangfoldige bomiljø og for å motvirke uheldige konsekvenser ved hyblifisering. Erfaringer fra pilotprosjektet kan så overføres til andre områder av byen. Områder som Bakklandet-Møllenberg og Øya-Elgester kan eksempelvis være aktuelle for en slik utprøving. 83

170 4.4.6 LOKALISERING OG BRUK AV KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER kommunale utleieboliger Segregering av kommunale utleieboliger kan skje på ulike nivå, blant annet innenfor: - levekårssone - grunnkrets - bygg Forekomsten av kommunale utleieboliger er meget relevant i levekårssammenheng, både fordi boligene huser personer med varierende grad av levekårsproblemer og fordi dette er den mest direkte måten kommunen har for å styre hvilke husholdninger som skal bosettes i de forskjellige delene av byen. Som det fremkommer av figur 28 under er det en stor variasjon mellom andelen kommunalt disponerte utleieboliger blant de ulike levekårssonene. De kommunalt disponerte utleieboligene er spesielt konsentrert til sentrumsområder og i drabantbyene i sør. Figur 28: Kommunalt disponerte utleieboliger som andel av alle boliger LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 8 N elvehavn 0 26 Oth br -Vestlia 1,0 39 Flatåsen 2,2 3 Midtbyen 4,2 10 Lade 6,0 28 Bra brg -Jonsv 0 25 Fossegrenda 1,1 20 Åsva -Angeltr 2,3 42 Heimdal 4,2 44 Kattem 6,3 47 Rye 0,1 37 Sjetne -Okstad 1,2 30 Nyborg 3,0 38 Romolslia 4,6 1 Ila 7,1 49 Nypvang 0,4 17 Reppe-Vikås 1,5 22 Nardo 3,1 11 Strindheim 4,6 6 Bakkl Møllen 7,1 7 Rosenborg 0,4 14 Ø Charlottenl 1,5 41 Breidablikk 3,2 31 Sverresborg 4,6 4 Øya-Elgeseter 7,6 2 Ham brg -Trol 0,5 19 Moholt 1,6 46 Tiller sør 3,4 36 Hallset 5,1 33 Munkv -Hoem 7,9 5 Singsaker 0,6 32 Ugla 1,7 29 Havste -Stavn 3,4 16 Ranheim 5,4 15 Brundalen 9,5 43 Åshe -Lundås 0,6 21 Stokkan 1,8 23 Nidarvoll 3,5 45 Tiller nord 5,4 40 Saupstad 9,9 24 Stubban 0,8 13 N Charlottenl 1,8 48 Spongdal 3,6 12 Bromst -Lean 5,6 9 Lademoen 11,7 18 Berg-Tyholt 0,9 34 Stavset 2,1 35 Kystad 3,7 27 Risvollan 6,0 Trondheim 4,1 Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Kilde kommunalt disponerte boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet

171 levekårssoner tilslører lokale variasjoner I siste boligprogram ble det ut fra levekårshensyn vedtatt ikke å øke andelen kommunalt disponerte utleieboliger i skolekretsene Kolstad, Kattem og Saupstad. En inndeling i levekårssoner eller skolekretser (disse er omtrent like store) kan imidlertid tilsløre uheldige opphopninger på et lavere geografisk nivå, som innenfor en - grunnkretsnivå grunnkrets eller et kvartal. En fremstilling av andelen kommunale boliger fordelt på grunnkrets viser at kommunale utleieboliger utgjør 20 prosent eller mer i 11 grunnkretser. Dernest er det relevant å studere hvor mange boliger det er i de 360 leilighetsbyggene som -store leielighetskompleks kommunen disponerer. Det er særlig boligbygg eid av Boligstiftelsen for trygdeboliger som har de store kompleksene og disse har 9 bygg med 40 eller flere boliger (jf vedlegg 3, tabell 27). Trondheim kommune eier en del mellomstore bygg (10-29 boliger). Halvparten av disse er førkrigsbebyggelse og mange ligger i sentrumsområdene. inntekt boligpriser kommunale familieboliger Familiebolig er i denne sammenhengen en leilighet med 3 eller flere rom i tillegg til kjøkken. For å oppnå sosial miks er det hensiktsmessig å lokalisere kommunalt disponerte utleieboliger i områder som ikke kommer dårlig ut på sosioøkonomiske variabler som inntekt. Dess flere kommunalt disponerte utleieboliger det er i en levekårssone, dess lavere er folks inntekter. En økning i andelen kommunalt disponerte utleieboliger blant levekårssonene fra 1 til 10 prosent gir en reduksjon i årlig personinntekt for menn år på kroner (jf vedlegg 3, tabell 27). Nærværet av de kommunale leietakerne har også direkte innvirkning på resultatet. Boligprisene i markedet har betydning for hvor kommunen kan kjøpe utleieboliger. Det er et stort spenn i byens boligpriser. Som ytterpunkter kan Romolslia og Nedre elvehavn nevnes, der kvadrameterprisen for en bolig på m 2 varierer fra kroner til kroner (vedlegg 3, tabell 18). Ser vi alle kommunalt disponerte utleieboliger under ett, finner vi en svak tendens til at boligprisene blir lavere dess flere kommunalt disponerte boliger det er i området (vedlegg 3, figur 28). Kommunalt disponerte utleieboliger utgjør en høy andel i sentrumsområdene der prisene er høye, men i motsatt retning trekker de kommunalt disponerte utleieboligene i sør der prisene er lave. Den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd ( ) fremhever barnefamilier spesielt. I punkt er det vist til at området som barn vokser opp i kan få betydning for senere livssjanser gjennom såkalte nabolagseffekter. Rådmannen har kartlagt hvor de kommunale familieboligene (3 rom eller flere) er lokalisert i de ulike delene av byene. Andelsmessig utgjør disse en størst andel i sentrumsnære områder og i drabantbyene særlig i sør (jf vedlegg 3, tabell 29). Dette er områder der folks inntekter er lave. Områder med familieboliger der inntektene er høyere er gjerne preget av villabebyggelse, og disse er ikke egnet for en rasjonell kommunal drift. Sånn sett kan fortetting bidra til en sosial miks gjennom å muliggjøre kommunalt eierskap i områder der dette tidligere ikke var hensiktsmessig. 85

172 flyktningbosetting Flyktning regnes som en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. utpekingsrett til arealer fastsatt i KPA Innvandrere fra land som Afrika, Asia m.v er temmelig ulikt fordelt mellom de ulike levekårssonene. Gruppen er typisk representert i sentrumsområdene og i drabantbyene rundt byen, og særlig i sør. I integreringssammenheng er det hensiktsmessig at nyankomne flyktninger bor i nabolag der de eksponeres for norsk språk og kultur. En god fordeling av innvandrere mellom levekårssonene bidrar dessuten positivt med å skape et mangfold. Gjennom kommunens lokalisering av utleieboliger har kommunen en direkte påvirkning på hvor flyktninger bosettes. En gjennomgang av kommunale leietakere med flyktningbakgrunn viser at disse bor i kommunalt disponerte boliger der gruppen allerede er høyt representert (jf vedlegg 3, tabell 32). Kommunens bosettingspraksis har med dette en viss etnisk segregerende effekt. Oslo byråd vedtok i 2017 en strategi for bosetting av flyktninger med kriterier som blant annet innebærer at bydeler som har en lav andel innvandrere skal får et større ansvar for å bosette nyankomne flyktninger (byrådssak 5/17, vedtatt ). Rådmannen vil vurdere tilsvarende prinsipper også for Trondheim. Riktignok etterstreber kommunen allerede en spredt bosetting av flyktninger, men dette begrenses av de boliger som til enhver tid er ledige. Denne problemstillingen må løses ved at kommunen anskaffer boliger som er lokalisert det gruppen er lavt representert fra før. Kommunen kan over tid ha vekslende mulighet til å fremskaffe areal til boligsosiale forhold, herunder til kommunalt disponerte utleieboliger. Plan- og bygningsloven gir hjemmel til at kommunen kan avmerke i kommuneplanen hvor den ønsker å kjøpe seg inn i utbyggingsprosjekter. Eventuelt kjøp skjer til markedspris. Valg av områder må baseres på levekårsdata, slik at kommunale oppkjøp skjer i områder der levekårene er gode. Bruk av utpekingsretten i arealdelen må sees på bakgrunn av kommunens boligsosiale ansvar og mål om jevn sosiodemografisk fordeling innenfor kommunen SAMMENDRAG OG MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING vektige argumenter for sosial miks Det synes å være en bred oppslutning om tiltak som motvirker demografisk og sosioøkonomisk segregasjon. Teorien om nabolagseffekter, integrering og hensynet til bomiljø gir vektige argumenter for en slik politikk. Ulike bymiljøer der ulike områder bebos av forskjellige grupper kan imidlertid ha funksjonelle begrunnelser og bidra til en by med ulike særpreg som byr på ulike opplevelser. Innenfor rammen av kommunens arealplan er det samspillet mellom utbyggere og kjøpesterke husstanders preferanser som avgjør. Det blir således et politisk betont spørsmål om hvor mye ressurser det offentlige skal bruke på en sosial mikspolitikk og hvor langt myndighetene skal gå for å påvirke markedet og individers bosettingsmønster. Levekårsdata er en viktig premiss for kommunens boligpolitikk og ny levekårsundersøkelse for Trondheim er planlagt 86

173 utarbeidet i Når ny levekårsundersøkelse foreligger skal boligpolitikken være et viktig redskap for geografisk levekårsutjevning. leilighetsfordelingsnorm studentbosetting kommunalt disponerte utleieboliger utpekingsrett Gjeldende bestemmelse i kommuneplanens arealdel om en variert boligstruktur og varierte boligstørrelser har etter rådmannens syn sin svakhet i at den er rundt formulert. Rådmannen foreslår derfor at det foretas en drøfting i forbindelse med kommende rullering av kommuneplanens arealdel om en leilighetsfordelingsnorm Som en del av slik norm kan det også vurderes inntatt et vilkår om at en viss andel av de større boligene plasseres på bakkeplan for være egnet til familier. Rådmannen vil i sin vurdering av slike bestemmelser skissere løsninger som ikke demper forsyningen av nye boliger og som løpende kan ivaretar dette hensynet. Videre vil rådmannen særskilt drøfte hvilke utilsiktede konsekvenser en slik regulering kan medføre. Samlokaliseringen av NTNU til ett campus vil påvirke studentbosettingen ved at flere studenter trekker mot Gløshaugen. I felles Masterplan for bycampus er det et mål om et attraktivt og levende bycampus der boliger for studenter inngår. Med dette som premiss er det viktig å skape løsninger som kan forene studenters og andre husholdningers boligbehov. Rådmannen mener at dette best kan skje ved å legge opp til attraktive sentrumsnære studentboliger i profesjonell regi. Etter rådmannens syn er dette det sterkeste virkemiddelet for å demme opp mot uønsket hyblifisering. Videre foreslår rådmannen at områdeløftmetodikk som kommunen har utviklet, utprøves i områder med særlig høy andel studenter. Ettersom leietakere i kommunale boliger ofte har ulike levekårsutfordringer har lokaliseringen av kommunalt disponerte utleieboliger en stor betydning. Det er derfor uheldig at kommunalt disponerte utleieboliger ofte finnes i levekårssoner der inntektene er lave. Spesielt uheldig er det at kommunen til dels har familieboliger i områder som kan være levekårsutsatte. Rådmannen vil ha en gjennomgang av boligmassen med hensyn til levekårs- og bomiljømessige implikasjoner av boligenes fordeling i byen. Videre fremkommer det at kommunen bosetter flyktninger i områder der gruppen er relativt høyt representert fra før. Rådmannen bør i stedet etterstrebe å bosette flyktninger på steder der disse er andelsmessig lavt representert Siden lokalisering av de kommunalt disponerte boligene legger føringer for bosettingen, må levekårshensyn vektlegges når kommunen anskaffer og avhender boliger. Rådmannen anser at muligheten til å fremskaffe areal til boligsosiale formål kan ha en viktig funksjon for å etablere utleieboliger eller andre boligsosiale tiltak i områder der dette er levekårsmessig gunstig. Rådmannen vil derfor anbefale at det ved neste rullering av kommuneplanens arealdel vurderes innarbeides en hjemmel til å utpeke arealer for boligsosiale formål. 87

174 Forslag til vedtak: Mål for geografisk fordeling av levekår og integrering Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning. Strategier: Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det vurderes å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Det skal vurderes om normen skal særlig hensynta behovet for sentrumsnære familieboliger og at en gitt andel av disse skal ligge på bakkeplan. Trondheim kommune skal medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger. Trondheim kommune ønsker at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Kommunen skal prøve ut områdemetodikk som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. Trondheim kommune sin anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger skal i sterkere grad enn før ivareta levekårshensyn og en bedre spredning av boligmassen. Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis en forkjøpsrett. 4.5 Boligsøkere med særlige behov og kommunalt disponerte utleieboliger MÅLGRUPPER OG BOLIGTYPEBEHOV boligsøkere generelt Hustander som innvilges kommunal utleiebolig er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette omfatter kommunens innbyggere med lav inntekt, særskilte boligbehov, helseutfordringer og flyktninger. Arbeidsinnvandrere anses ikke som vanskeligstilte på boligmarkedet og fyller ikke kravet om opphold i landet og vil derfor ikke bli prioritert for kommunal bolig. Bystyret vedtok den nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig (bystyret PS 0175, vedtatt revidert i PS 0105/15, vedtatt ). Retningslinjene hevet terskelen for å bli innvilget utleiebolig, til å gjelde de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Hustander som kan dra nytte av andre boligvirkemidler, eksempelvis startlån eller leie på det private boligmarkedet, gis avslag på søknad på kommunal bolig. I tillegg har det vært en satsing på råd og veiledning om det private boligmarkedet, både leie og kjøp samt andre boligvirkemidler som statlig bostøtte og startlån. Dette bidrar til større antall utflyttinger fra kommunal bolig og større sirkulasjon i boligmassen. 88

175 Når kommunen planlegger sine boliganskaffelser tas det hensyn til hvor store husholdninger som innvilges kommunal bolig. Figur 29 under viser at enslige utgjør den dominerende andelen, men at husstander med barn også utgjør en viss andel. Figur 29: Husholdningstyper som har fått innvilget søknad om kommunal bolig - andelsmessig prosentuert i parentes 2018 Husholdninger 2018 enslige 365 (80 %) enslig med barn 44 (10 %) Par 10 (2 %) par med barn 36 (8 %) Totalt 446 (100 %) Kilde: Trondheim kommune Husstander med innvilget søknad tildeles en bolig med en nøktern størrelse ut fra antall husstandsmedlemmer. I veileder til retningslinjene gis det anvisninger om hvordan dette skal utøves 34. Kommunens boligmasse og tilgjengelige boliger på tildelingstidspunktet legger forutsetninger for hvilken bolig som tildeles. Bosetting av flyktninger med inntil 10 familiemedlemmer har vært utfordrende da kommunen disponerer et begrenset antall 5 og 6- roms boliger. I tillegg har flere familier helseutfordringer og har behov for en tilgjengelig eller universelt utformet boenhet. Figur 30 under viser hvordan rådmannen har vurdert boligbehovet til søkere med innvilget boligsøknad. Dette betyr ikke nødvendigvis at slik bolig tildeles. Hele 80 prosent er vurdert å ha behov for en ett eller to-roms bolig og dette gjenspeiler figur 29 over som viser at de aller fleste er enslige. Figur 30: Vurdert boligbehov for husstander som har fått innvilget søknad om kommunal bolig i Leilighetstyper roms 93 (21 %) 2-roms 264 (59 %) 3-roms 41 (9 %) 4-roms 16 (4 %) 5-roms + 3 (1 %) Ikke oppgitt 29 (1 %) Totalt 446 (100 %) Kilde: Boei, Trondheim kommunes bolig og eiendomsregister Kilde: Trondheim kommune bostedsløse Bostedsløse er ikke en målgruppe i den forstand at det viser kjennetegn ved en gruppe, men beskriver en posisjon utenfor boligmarkedet. Bostedsløshet er nærmere beskrevet nedenfor i punkt Bostedsløshet kan forkomme blant alle målgruppene som er beskrevet under, men personer med rus og/eller psykiske lidelser er overrepresentert. For bostedsløse der privat boligløsning ikke er et alternativ, er det viktig at kommunal bolig tildeles så snart 89

176 som mulig. Rådmannen mener derfor at det skal være en målsetting at det ikke tar lenger tid enn en måned fra søknad om kommunal bolig innvilges til innflytting i bolig skjer. oppfølging i boligen barnefamilier flyktninger Selvbosetting betyr at flyktningen selv finner bolig som er godkjent som leieobjekt med en akseptabel husleie og at leiekontrakten har akseptable vilkår. personer med utviklingshemming Enkelte beboere i kommunalt disponerte boliger har behov for oppfølging i bosituasjonen. I tråd med retningslinjene for søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte boliger skal det stilles vilkår om oppfølging i boligen som en forutsetning for innvilgelse av kommunal bolig, når det er kjente utfordringer/problemer. For barnefamilier er det viktig med boliger integrert i ordinære boligområder med gode bomiljø. Med større mottak av flyktninger har antallet som har kommet på grunn av familiegjenforeninger også økt. Ut fra hensynet til en trygg oppvekst og nabolagseffekter mener rådmannen at barnefamilier skal tilbys boliger i områder der det ikke er kjent bomiljøproblematikk. For noen år tilbake var det å være nyankommen flyktning i Trondheim ensbetydende med det å bo i kommunal utleiebolig. Kommunens satsing på selvbosetting, videreformidling og rådgivning mot det private boligmarkedet har medvirket til at antallet flyktninger i kommunalt disponerte utleieboliger har vært moderat i forhold til økningen antall nybosatte 35 Rådmannen erfarer at disse virkemidlene treffer målgruppen godt og mener arbeidet må prioriteres fremover. I forbindelse med bosetting av enslige mindreårige har kommunen prøvd ut ulike boformer hvor enslige mindreårige og voksne flyktninger bosettes i samme hus. Erfaringer viser at en boligmodell med fellesareal i huset og uteområdet bidro til å legge til rette for felles aktiviteter og dugnader. Personer med utviklingshemming har ulike behov. Mange har behov for tjenester gjennom hele døgnet mens andre klarer seg selv eller med delvis hjelp. Som nevnt i punkt har personer med utviklingshemming i dag begrensninger i å kunne bestemme selv hvor de skal bo, og nasjonale føringer vektlegger selveie for målgruppen. Rådmannen mener at kommunen skal bistå utviklingshemmede til å kjøpe egen bolig og sørge for å gi nødvendig bistand. Ved kjøp kan boligene finansieres av startlån og etableringstilskudd fra Husbanken og egenkapital. Ved etablering av boliger i det private boligmarkedet må dette sees i sammenheng med kommunens driftsbudsjett dersom det skal etableres nye tjenestebaser. For utviklingshemmede som trenger omfattende tjenester kan kommunale bofellesskap med heldøgns omsorgstjenester være det beste tilbudet. Bofellesskap skal etableres i ordinære bomiljø. Rådmannen mener at nye bofellesskap bør planlegges ut fra demografisk vekst og tildeles de med størst tjenestebehov. 90

177 Ved søknad om kommunal bolig og ved behov for tjenester skal boligsøker og eventuelt pårørende bli informert om både kommunens strategi om bofellesskap og kjøp av egen bolig. personer med rus- og/eller psykiske problemer Trondheim kommune sin temaplan for psykisk helse og rus anbefaler økt satsning på forebyggende tiltak og tidlig innsats både for barn og voksne. I kommunens Brukerplanundersøkelse 2017 ble det kartlagt personer med slik problematikk 36. Hovedproblemet er ikke alltid bolig, men mangel på tjenester. Det gis tilbud om ordinær bolig i ordinært bomiljø og i spesielle boligtiltak øremerket målgruppen. For rusmisbrukere med spesielle varige helseproblemer er tilrettelagte kommunalt disponerte utleieboliger i egne botiltak med helsefaglig kompetanse et aktuelt tilbud. Det er utfordrende å skaffe boliger til personer med sammensatte behov. Tjenesteapparatet opplever spesielt utfordringer knyttet til ungdom med rus og psykiske problemer og personer med både rus, psykiske lidelser og voldsproblematikk. Dette er personer som har behov for tett oppfølging og samtidig behov for skjerming fra andre beboere på grunn atferd og voldsproblematikk. Personer med rusmiddelavhengighet og atferdsutfordringer, krever både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester for å møte deres behov. I mangel på boliger for ungdom med aktivt rusproblem gis det boligtilbud i botiltak sammen med eldre rusmiddelavhengige. Dette gjør det enda vanskeligere å motivere ungdommen til å bryte ut av rusmisbruket. For de som profiterer på en ordinær bolig gis slikt tilbud, men med begrenset oppfølging i boligen er det mange som mislykkes og opplever bomiljøproblemer og tap av bolig. Det er under etablering et eget bolig- og tjenestetilbud til denne gruppen. Personer med rusproblemer og psykiske lidelser kan nyttegjøre seg boliger i den ordinære boligmassen med ambulerende tjenester, eller boliger med stasjonære tjenester. eldre I følge Trondheim kommunes eldreplan ( ) er det et mål at flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Dette gjelder også beboere med betydelig helse- og funksjonssvikt. Plan- og bygningsloven krav om tilgjengelige boliger og private omsorgsboliger bidrar til å legge de fysiske rammene for at folk skal kunne bo hjemme med betydelig helse- og funksjonssvikt. Videre har Trondheim kommune tatt velferdsteknologi systematisk i bruk slik at innbyggerne kan bo hjemme så lenge som mulig. En kommunal utleiebolig skal derfor ikke være førstevalget for eldre. Utviklingen tyder på at flere vil velge bolig med muligheter for tjenester gjennom hele døgnet som alternativ til dagens sykehjem. - Bystyret vedtok i 2017 en lokal forskrift hvor formålet er å 91

178 tydeliggjøre retten til sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester (bystyret PS 0151/17, vedtatt ) Rådmannen mener at omsorgsbolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester vil være et godt supplement til sykehjem. overordnet bomiljøarbeid De ulike målgruppene i kommunalt disponerte boliger har ulik grad av oppfølgingsbehov på individuell basis. Samtidig mener rådmannen at systemrettet bomiljøarbeid er viktig og virkningsfullt for å motvirke bomiljøproblemer BOSTEDSLØSHET SOM POSISJON PÅ BOLIGMARKEDET Som bostedssløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige botilbud, bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, er i institusjon eller kriminalomsorgen og skal løslates/utskrives innen to måneder uten å ha egen bolig, samt personer som sover ute / ikke har et sted å sove. Personer som bor varig hos nære pårørende eller i fremleid bolig regnes ikke som bostedsløse. (Dyb m.fl. 2017, s. 13) Trondheim lavest av de fire storbyene..og omtrent på landsgjennomsnittet Det er gjennomført seks nasjonale kartlegginger av bostedsløse i Norge. Den første undersøkelsen var i 1996, mens den siste ble gjennomført i 2016 (Dyb m.fl. 2017, s. 15). Kartleggingene inngår i en tidsserie der metode og innhold for kartleggingen er uendret, slik at det er mulig å sammenligne over de 20 årene som undersøkelsene spenner over 37. Definisjonen for bostedsløshet har følgelig vært uendret (jf. gul boks til venstre). Kartleggingene viser at antall bostedsløse i Trondheim har blitt redusert fra 350 personer i 2012 til 146 personer i Rådmannen mener at både bedringen i det generelle boligmarkedet og en målrettet bruk av de boligsosiale virkemidlene er årsak til denne nedgangen. For å gi et bilde av det relative antallet bostedsløse for sammenlikning over tid og mellom kommuner, er det i figur 31 under oppgitt andel bostedsløse per innbyggere. Tabellen viser at i 2016 hadde Trondheim 0,78 bostedsløse pr innbyggere, og dette er lavest blant de fire storbyene. Blant storbyene var det på samme tid 1,35 bostedsløse pr innbyggere. Snittet for hele Norge lå i 2016 på 0,78 bostedsløse per innbyggere (ikke vist i tabellen). Figur 31: Bostedsløse i landets fem største byer Kommuner Bostedsløse pr innbyggere Oslo 5,14 2,45 2,35 2,68 2,24 1,44 Bergen 3,38 3,03 3,22 2,66 2,34 1,75 Trondheim 2,27 2,45 1,62 1,32 2,00 0,78 Stavanger 2,43 2,04 1,65 1,77 2,31 0,84 Alle 4,01 2,56 2,42 2,36 2,23 1,35 Kilde: Dyb m.fl. 2017, tabell 3.2 nullvisjon for bostedsløshet vurdert Bostedsløshet er den mest utsatte posisjon en person kan ha på boligmarkedet. De bostedsløse er svært svakstilt ofte med et sammensatt behov. Rådmannen mener at det fortsatt bør være en 92

179 prioritert oppgave å motvirke bostedsløshet. Rådmannen har videre vurdert muligheten for en nullvisjon for bostedsløse i Trondheim, alternativt avgrenset til barnefamilier...ikke realistisk etter gjeldende definisjon Bostedsløshet er imidlertid et mangesidig fenomen slik begrepet er definert i Norge (jf gul boks over). Mens begrepet i søreuropeiske og i stor grad i de sentral- og østeuropeiske landene er synonymt med og avgrenset til uteligger ( rough sleeper ), har den norske definisjonen et bredere innhold. På basis av den gjeldende definisjonen av bostedsløshet mener rådmannen at en nullvisjon ligger et godt stykke fra hva som er realistisk. Rådmannen har gått nærmere inn i de fem ulike typer bostedsløshet slik tallene fremkommer for Trondheim i 2016, her vist i figur 32 under Figur 32: Typer av bostedsløshet i Trondheim 2016 Situasjoner som konstituerer bostedsløshet Totalt Situasjon 1. Mangler tak over hodet for kommende natt, sover ute.. Situasjon 2. Midlertidig botilbud, natthjem, hospits, hotell m.v. 53 Situasjon 3. I fengsel uten bolig 2 mnd før løslatelse.. Situasjon 4. Institusjon uten bolig 2 mnd før utskriving 22 Situasjon 5. Midlertidig hos venner, kjente eller slektninger 49 Annet (befinner seg i situasjon 1-5 over, men uviss hvilken) 12 Totalt (Alle bostedsløse) 146 Situasjon 1-5 er her gjengitt i kortform. For en fullstendig beskrivelse, se NIBR 2017:3, s. 33! Kategorier med færre enn fem personer er på grunn av personvernhensyn vist slik i tabellen:.. Kilde: NIBR /Oslo Met egne kjøringer for Trondheim kommune på basis av bostedsløshetsundersøkelsen 2016 Tabellen over viser, utgjør tallet for personer uten tak over hodet (situasjon 1) er færre enn fem personer. Etter sosialtjenesteloven er kommunen pliktig til å skaffe folk tak over hodet, slik at ingen skal ufrivillig behøve å sove ute. Når det gjelder personer i midlertidig botilbud (situasjon 2), er dette hjemlet etter i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Innenfor dette tilbudet arbeider NAV aktivt med å begrense lengden av oppholdet. Staten har etablert en målsetting om at midlertidig botilbud bare unntaksvis skal benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn 3 måneder (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid , Bolig for velferd). Denne målsettingen er implementert i Trondheim. Rådmannen mener det bør være en prioritert oppgave å redusere gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud som i 2017 utgjorde 40 dager. I Trondheim kommune sin Handlings- og økonomiplan er det målsetting at opphold i midlertidig botilbud i gjennomsnitt skal være maksimalt 20 dager. Videre følger det av handlings- og økonomiplanen at gjennomsnittlig ventetid fra søknad om ordinær kommunal bolig innvilges til at bolig tildeles ikke skal overstige en måned. Disse målsettingene innarbeides i boligpolitisk plan. 93

180 Personer i fengsel og institusjon (situasjon 3 og 4) regnes også som bostedsløse dersom disse er uten bolig to måneder før løslatelse. De fleste av disse oppnår bolig før løslatelse/utskriving skjer, slik at antall personer som faktisk mangler bolig er reelt sett lavere BEGRUNNELSER FOR AT KOMMUNEN SKAL DISPONERE UTLEIEBOLIGER Kommunalt disponerte utleieboliger er boliger som kommunen disponerer for utleie til sine innbyggere. begrunnelser for å skaffe kommunale utleieboliger Kommunalt disponerte utleieboliger tildeles til særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet etter forvaltningsvedtak basert på retningslinjer vedtatt av Bystyret i 2011 (bystyret PS 0175, vedtatt , revidert i PS 0105/15, vedtatt ). Trondheim kommune disponerte per i alt kommunalt disponerte utleieboliger. Dette utgjør 3,9 prosent av alle boliger i Trondheim. For en kommune kan det være ulike begrunnelser for å skaffe kommunalt disponerte utleieboliger: Noen beboere trenger spesialtilpassede boliger som ikke finnes i markedet. Noen beboere kan ha behov for omsorgstjenester i et omfang som tilsier nærhet til en personalbase. Samlokalisering kan da sikre en mer kvalitetsmessig og rimeligere drift av tjenester. Noen av beboerne vil ikke klare å etablere eller opprettholde et leieforhold med en privat utleier på grunn av helse-, økonomi eller atferdsmessige årsaker. Med kommunalt disponerte boliger er det mulig å oppnå en annen geografisk spredning av beboerne enn dersom beboeren selv skulle finne frem til et leieforhold. I tillegg har kommunen mulighet til å påvirke bomiljøet i huset gjennom å bestemme beboersammensettingen. Vanskeligstilte leietakere i det private leiemarkedet kan bli konfrontert med et betydelig leiepristillegg som kanskje blir veltet over på kommunen dersom vedkommende er avhengig av økonomisk hjelp til husleie. Staten gir under visse vilkår tilskudd gjennom Husbanken og momskompensasjon til anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Boliger har historisk sett hatt god prisutvikling og er en gunstig investering for kommunen, men dette får først relevans dersom kommunen foretar et nedsalg av sine boliger. (Opplistingen er blant annet basert på Barlindhaug m.fl. 2018, s ) HVOR MANGE KOMMUNALE BOLIGER ER NØDVENDIG? metode for å beregne Det finnes ulike måter for å beregne det fremtidige behovet for 94

181 boligbehovet basert på boligbygging Dekningsgraden for kommunalt disponerte utleieboliger er et mål på hvor stor andel de kommunalt disponerte utleieboligene utgjør av den totale boligmassen. kommunalt disponerte utleieboliger. Rambøll har på vegne av Husbanken i 2016 og på vegne av Kommunal og moderniseringsdepartementet i 2017 forsøkt å lage en modell for å beregne det nasjonale behovet for kommunalt disponerte boliger, men har konkludert med at det ikke er mulig å utvikle en fullstendig modell basert på eksisterende data. (Rambøll 2017, s ) Trondheim kommune sine prognoser for kommunalt disponerte utleieboliger har vært basert på forventet boligbygging i markedet. Til dels samsvarer dette med modellen til Rambøll 38. I forrige boligprogram var målsettingen å skaffe 65 boliger årlig slik at dagjeldende dekningsgrad på 4,5 prosent skulle opprettholdes. I dag har dekningsgraden sunket til 3,9 prosent og dersom denne skal opprettholdes frem til 2030 betinger dette at kommunen i gjennomsnitt anskaffer 55 boliger per år som figur 33 under viser. Figur 33: Beregnet boligbyggebehov i markedet og nødvendig tilvekst av kommunalt disponerte utleieboliger dersom andelen av disse i forhold til marked skal være uendret År Snitt Sum Boligbyggbehov i markedet Behov kom. Bolig (3,9 %) Det er lagt til grunn kommunalt disponerte utleieboliger (Kilde KOSTRA 2017), boliger totalt (Kilde: Matrikkelen 2017) og befolkningsprognoser for Trondheim. måltallet er lite robust Rådmannen mener at det hensiktsmessig å basere prognostisering av kommunalt disponerte boliger på forventet boligbygging. En premiss for modellen er at den forutsetter at gjeldende dekningsgrad (utgangsverdien) er korrekt og at andel personer med behov for kommunal utleiebolig forblir konstant. Mange faktorer kan imidlertid rokke ved disse forutsetningene. Et nærliggende eksempel er mottak av flyktninger som kan være svært variabelt slik figur 34 under viser. En reduksjon fra 934 flyktninger i 2017 til 269 flyktninger i 2018 har derfor hatt stor betydning for behovet for kommunal bolig. 95

182 Figur 34: Mottak av flyktninger og familiegjenforente (i antall personer) for perioden Kilde: Trondheim kommune..og løpende vurderinger er nødvendig Siden behovet for kommunalt disponerte utleieboliger er varierende, er det nødvendig løpende å vurdere om det måltallet som er fastsatt er korrekt. Omfanget av henholdsvis hustander på venteliste til kommunal bolig og tomme boliger kan gi en pekepinn på om boligmengden er i samsvar med behovet. Mange søkere (med positivt vedtak om bolig) på venteliste indikerer for få boliger. Mange tomme boliger indikerer for mange boliger. Mange boligsøkere på venteliste og mange tomme boliger til samme tid kan indikere feil boliger. Siste kulepunkt kan også være relatert til forhold som ikke er direkte relater til selve boligene. Eksempelvis finnes det søkere som venter på omfattende tjenester i botiltak/bokollektiv før innflytting kan skje. I så fall vil det være mer relevant å omtale disse som i en tjenestekø. Et annet moment er at det alltid vil ta noe tid før en ledig bolig blir innflyttet på grunn av administrative prosessene knyttet til det gi tilbud om boligen, visning og kontraktsskriving. Figur 35 under viser som forventet at mange søkere på venteliste er assosiert med få tomme boliger og vice versa. 96

183 Fig 35: Antall husstander på venteliste (rød strek) og ledige tomme boliger (blå strek i perioden ) Kilde: Trondheim kommune Rådmannen mener at etablering av en viss en dynamikk på bolig- og søkersiden kan gjøre boligdriften bedre rustet til å imøtegå variasjoner i etterspørselen av kommunalt disponerte utleieboliger. tilvisningsboliger vil gi gi dynamikk differensierte kontraktslengder Når det avdekkes et avvik mellom behov og boligmasse er det viktig å kunne iverksette hurtig respons på boligsiden. Dette betyr ikke nødvendigvis at enhver ubalanse skal resultere i kjøp eller salg. Rådmannen mener at de planlagte tilvisningsboligene her kan spille en sentral rolle i å skape en dynamikk i den kommunalt disponerte boligmassen. Når kommunen etablerer en tilvisningsavtale med privat utleier har kommunen rett, men ingen plikt til å tilvise til disse boligene. Disse boligene vil kunne trekkes inn og ut av kommunens bruk etter behov. I tilknytning til problemstillingen vedrørende tomme boliger har rådmannen også vurdert bruk av lengre kontrakter enn tre år, slik hovedregelen i dag. Hensynet til botrygghet tilsier at lengre kontrakter kan være hensiktsmessig, spesielt for barnefamilier (Elvegård og Svendsen 2017, s og Barlindhaug m.fl. 2018, s. 65). Rådmannen vil vurdere økt bruk av differensierte kontraktlengder, men dette er basert på rene velferdsmessige hensyn. Kontraktslengder er et lite egnet instrument for å justere beleggsraten i de kommunalt disponerte boligene. Eksempelvis vil bruk av 5-årig leiekontrakter i stedet for 3-årig, først gi effekt etter det tredje året. 97

184 4.5.5 HVEM SKAL EIE DE KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGENE? Kommunalt disponerte utleieboliger: - Eid av kommunen selv. - Leid inn til fremleie. - Privat eid, der kommunen bestemmer hvem som får leie. En kommunalt disponert utleiebolig trenger ikke nødvendigvis å være eid av kommunen selv. Det må imidlertid legges til grunn for slike boliger at kommunen kan bestemme hvem som skal få leie. I Kommune Stat Rapportering (KOSTRA) skilles det mellom følgende tre eierformer for de kommunalt disponerte utleieboligene: 1. Boliger eid av kommunen selv. Dette kan være både heleide bygg eller enkeltstående boliger i borettslag og sameier. 2. Boliger kommunen har leid inn til fremleie. Dette er boliger innleid fra selskap og stiftelser, eksempelvis opprettet av kommunen. 3. Privat eide boliger, men der kommunen regulerer hvem som får leie boliger (tilvisningsboliger). Vesentlig i denne sammenhengen er at kommunen selv ikke står som utleier i leieforholdet. Figur 36 under viser utviklingen i antall kommunalt disponerte utleieboliger for perioden fordelt på eierskap til boligene. Siden 2009 har det vært en reduksjon i totalantallet på 15 boliger. Figur 36: Kommunalt disponerte utleieboliger i Trondheim, fordelt på eierform og inndelt etter KOSTRA sine definisjoner Boligenes eierskap Eid av kommunen selv Innleid av kommunen til fremleie (stiftelser m.v.) Privat kommunen regulerer hvem som leie (tilvisning) Sum Kilde: Trondheim kommune Formannskapet vedtok i 2016 å legge til rette for økt boligforsyning i regi av Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim kommune, i tillegg til anskaffelser av Trondheim kommune (formannskapet PS 0158/16, vedtatt ). Videre vedtok formannskapet året etter at Trondheim skal etablere en ordning for etablering av private utleieboliger med kommunal tilvisningsrett (formannskapet PS 0029/17, vedtatt ). Rådmannen legger til grunn at det skal anskaffelses boliger innenfor alle tre disposisjonsformene som vist i tabell 36 over. innleide boliger private tilvisningsboliger Rådmannen anbefaler at boliger bare bør innleies fra Boligstiftelsen og andre ideelle aktører. Som påpekt i forrige boligprogram erfarer kommunen at kommersielle utleier har forventninger om høyere husleie når kommunen er involvert. Boligstiftelsen for trygdeboliger er allerede i gang med å vurdere en omstrukturering av sin boligmasse. I den forbindelse er det viktig at kommunen er tydelig i å beskrive sitt behov. Trondheim kommune disponerer i dag bare et lite knippe tilvisingsboliger og kommunens rett til å peke ut leietaker hviler i de 98

185 fleste tilfeller på statlig finansiering. Når det skaffes tilvisingsboliger via grunnlån, innebærer det at kommunen sitt behov for å eie boliger selv reduseres. Tilvisningsboliger vil være ordinære boliger integrert i vanlige bomiljø og derfor være egnet til å fylle samme funksjon som kommunens innskutte boliger i borettslag og sameier. Strategiene som er beskrevet over vil bli beskrevet nærmere når rådmannen fremlegger sin anskaffelsesstrategi som del av Program for kommunalt disponerte utleieboliger OMSTRUKTURERING AV DEN KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGMASSEN tid for omstrukturering vurderingsverktøy Som påpekt i punkt er de kommunalt disponerte boligene til dels geografisk segregert. Ikke alle er tilpasset fremtidens behov. Siden etterspørsel etter kommunalt disponerte utleieboliger er ganske moderat, ligger det til rette for å foreta eventuelle omstruktureringer av boligmassen. Salg, riving eller ombygging er prosesser som krever at beboerne må flyttes over til en annen utleiebolig, eventuelt til egen eid bolig. Kommunen må her ha en god prosess og ta tiden til hjelp. Dette er en aktivitet som i seg selv krever betydelige ressurser. Når kommunalt disponerte utleieboliger anskaffes, er det viktig at disse blant annet: - er tilpasset søkernes behov (størrelse, utforming, sentralitet osv) - er i områder med gode levekår - er egnet for en god og rasjonell bygningsdrift Målene innebærer til dels kryssende hensyn og må vektes ulikt og i sum danner dette et bilde av en ønsket boligmasse. Rådmannen vil etablere et verktøy som kan anvendes for å vurdere eksisterende boligmasse. I sammenheng med dette må det avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. ulike strategier Figur 37 under viser en prinsippskisse for vurdering kommunalt disponerte utleieboligene. 99

186 Figur 37: Prinsippskisse for vurdering kommunalt disponerte utleieboliger Strategiene som beskrevet over vil bli beskrevet nærmere når rådmannen fremlegger sin anskaffelsesstrategi som del av Plan for kommunalt disponerte boliger HUSLEIEMODELLEN alternative husleiemodeller Medby og Langsether trekker frem fem hovedprinsipper som kan benyttes for fastsettelsen av husleien i kommunalt disponerte utleieboliger: 1. Kostnadsdekkende husleie dekker drifts, og vedlikeholdskostnader og gir samme avkastning på kapital bundet opp i en kommunal leieboligmasse som en alternativavkastning ville ha gitt. Modellen skal hensynta boligenes verdiendringer. 2. Utgiftsdekkende husleie dekker driftsutgifter, vedlikeholdsutgifter, rentekostnader og avdrag. 3. Husleie basert på vurderinger av betalingsevne har som hensikt å bistå husholdningene med å oppnå et tilfredsstillende nivå på boligkonsumet, basert på beboerens betalingsevne. 4. Historisk betingede husleier har en mindre klar begrunnelse og kan relatere seg til leienivået i et bestemt år, med oppjusteringer etterpå og påplusninger som følge av betydelig rehabilitering. 5. Markedsbaserte leieprinsipper i form av markedsleie ved ny utleie og gjengs leie ved justering av husleien i løpende leieforhold. Markedsleie ved ny utleie avspeiler mer kortsiktige svingninger, mens gjengs leie avspeiler mer langsiktige tendenser. (Medby og Langseter 2006, s ) 100

187 Trondheim har utgiftsdekkende husleie bakgrunn for gjeldende modell Husleien i de kommunalt disponerte utleieboligene i Trondheim fastsettes i dag etter prinsippene om utgiftsdekkende husleie (modell 2 over), slik det er vedtatt av bystyret 2009 og implementert i 2010 (bystyret PS 0151, vedtatt ). Trondheim hadde frem til 2009 en kostnadsdekkende husleie (modell 1 over). Bakgrunnen for at den kostnadsdekkende husleien ble avviklet var at husleiene ble svært lave siden modellen forutsatte at verdiøkninger i boligmassen skulle komme til fratrekk i husleien. Husleien var ikke tilstrekkelig for å dekke kommunens løpende utgifter til boligene. I 2009 måtte bykassen tilføre ca. 43 millioner kroner til boligdriften. Lave husleier ga dessuten et årlig mindreforbruk av Husbankens bostøtte på ca. 21 millioner kroner og bidro til innelåsingseffekter i kommunalt disponerte boliger. Gjeldende utgiftsdekkende husleiemodell innebærer at kommunen verken har inntekter eller utgifter knyttet til de kommunalt disponerte utleieboligene. Riktignok bidrar leietakerne til formuesoppbygning på kommunens hånd siden modellen også dekker avdrag, men denne formuesoppbygningen er bare relevant dersom kommunen skal selge ned sin boligportefølje. Husleie for hver bolig justeres individuelt slik at kvaliteter som størrelse, tilstand og beliggenhet får betydning for husleiefastsettelsen. husleien i kommunale vs private boliger Markedsleie er det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Gjengs leie er det som betales for liknende husrom på liknende avtalevilkår for alle løpende leieforhold (nye og tidligere inngåtte). Husleiestatistikken i figur 38 under viser en økning i leieprisene i kommunalt disponerte utleieboliger (blå strek) etter at utgiftsdekkende husleie ble implementert i Det er særlig økte finanskostnader som resultat av store boligoppkjøp som har vært driver i kommunens husleie. Samtidig har et stort utbud private leieboliger bremset prisveksten for disse. Bostøttesøkere i kommunal utleiebolig betaler faktisk nå en husleie som er litt høyere enn bostøttesøkere i privat leiebolig (rød strek). Når kommunen skal fastsette husleien i en ny leiekontrakt, kan leien etter husleieloven ikke være urimelig høy i forhold til markedsleie. Ved endring av husleie i løpende leiekontrakt legger loven til grunn gjengs leie. Figur 38 under viser husleier for to-roms boliger i ulike markeder. Sammenliknet med gjengse husleier som betales generelt i markedet (grønn strek) og markedsleie (lilla strek), ligger kommunens husleie ca 20 prosent lavere. Kommunen har derfor et spillerom til lovlig sett å øke husleien i en viss grad. Det kan oppfattes som betenkelig at kommunale bostøttemottakere betaler mer husleie enn private bostøttemottakere. Verdien av en slik sammenlikning av privat og kommunal leiesektor må imidlertid ikke overdrives siden det kan være systematiske forskjeller knyttet til vedlikehold, standard og beliggenhet som tilsier at leieverdien er ulik i de to sektorene. 101

188 Figur 38: Husleie for 2-roms bolig i ulike leiemarkeder Kilde: Husbanken (bostøttesøkere), SSB (gjengs leie) og Hybel.no (markedsleie). husleie og kommunal bostøtte boliganskaffelser og husleie I tidligere tider var det vanlig å yte støtte til leietakere gjennom subsidierte husleier (modell 3 over). Leietakere kan imidlertid ha et periodevis vekslende behov for husleiestøtte. Det er i dag allment erkjent at direktesubsidierte husleie er en lite målrettet og en lite fleksibel form for støtte, siden husleieloven stiller strenge krav for når husleien kan reguleres. Husleien kan ikke uten videre økes dersom leietakers økonomiske situasjon bedrer seg. Da ville det i så fall være mer hensiktsmessig med en egen kommunal bostøtteordning som løpende kunne justeres i henhold til beboernes betalingsevne. Av pkt fremkommer det imidlertid at rådmannen ikke vil anbefale en egen kommunal bostøtteordning. Når kommunen øker antallet utleieboliger stiger utgiftene mer enn husleieinntektene ettersom hver nye bolig har høye finanskostnader. I et kortidsperspektiv bringer de nye boligene med seg en utgift som må dekkes inn ved å øke husleiene i alle boliger. Anslag rådmannen har foretatt viser at det innenfor et kortidsperspektiv er mulig å anskaffe knappe 800 boliger før husleien overstiger gjengs leie 39. Innenfor et lengre perspektiv er det mulig å anskaffe flere boliger i takt med at lånene blir nedbetalt uten at dette gir høyere husleie SAMMENDRAG OG MÅL FOR KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER målgrupper bostedsløse Kommunalt disponerte utleieboliger et viktig boligsosialt virkemiddel og aktuelle målgrupper er flyktninger, utviklingshemmede, personer med rus- og/eller psykiske problemer, eldre og sosialt og økonomiske vanskeligstilte. I følge den nasjonale kartleggingen har bostedsløshet i Trondheim blitt betydelig redusert fra 2012 til Trondheim hadde i

189 lavest bostedsløshet blant de fire storbyene. Rådmannen mener at både bedringen i det generelle boligmarkedet og en målrettet bruk av de boligsosiale virkemidlene er årsak til denne nedgangen. Arbeidet med å motvirke bostedsløshet bør fortsatt være en prioritert oppgave og rådmannen mener at innsatse må særlig rettes mot de som bor i midlertidig botilbud og spesielt der barnefamilier er involvert. Rådmannen er enig i statens målsetting om at ingen barnefamilier bør bo i midlertidig botilbud i mer enn tre måneder og mener at dette må innarbeides i Boligpolitisk plan. I kommunens Handlings- og økonomiplan er det videre etablert en målsetting om at gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud skal reduseres til å gjennomsnittlig være maksimum 20 dager. Det er også satt et mål om at tiden fra søknad om ordinær kommunal utleiebolig innvilges til innflytting skjer i gjennomsnitt ikke skal overstiger en måned. Rådmannen foreslår at disse målsettingene også innarbeides i boligpolitisk plan boliger Trondheim kommune disponerte per i alt utleieboliger som er forbeholdt husstander som er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette utgjør 3,9 prosent av alle boliger i Trondheim. Antallet kommunalt disponerte utleieboliger har vært temmelig uendret i de senere årene. Kommunens politikk med å vektlegge andre boligvirkemidler har medvirket til at ventelisten til kommunalt disponerte utleieboliger er blitt betydelig redusert siden forrige boligprogram ble vedtatt. beregning av boligbehovet fleksibel boligmasse eierskapet til boligene vurderingsverktøy Det er ingen eksakt vitenskap å beregne behovet for kommunalt disponerte boliger. Rådmannen vil beregne behovet for kommunalt disponerte utleieboliger på basis av på befolkningsprognoser og forventet boligbygging i markedet. Slike beregninger tilsier et årlig behov på 55 boliger frem til Rådmannen vil komme tilbake til med et nærmere anslag for dette i Program for kommunalt disponerte utleieboliger. Når det avdekkes avvik mellom behov og boligmasse er det viktig å iverksette hurtig respons. På boligsiden kan kjøp eller salg være alternativer. Samtidig vil tilvisningsboliger som kan trekkes inn og ut av kommunens bruk være alternativer som kan skape en fleksibilitet i boligmassen. Kommunalt disponerte utleieboliger kan være eid av kommunen, innleid (i hovedsak fra Boligstiftelsen) eller at kommunen har avtale om å bestemme hvem som skal få leie (tilvisingsboliger). Rådmannen legger til grunn at det skal anskaffes boliger innenfor alle de tre disposisjonsformene. Rådmannen mener at de kommunale boligene er til dels geografisk segregert, og ikke alle er tilpasset fremtidens behov. Det er behov for å vurdere en omstrukturering av den kommunalt disponerte boligmassen. Rådmannen vil etablere et vurderingsverktøy som kan 103

190 anvendes for å vurdere eksisterende boligmasse. I sammenheng med dette må det avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Boligtypebehovet innarbeides i Program for kommunalt disponerte utleieboliger. husleiemodell Det finnes ulike prinsipper for fastsettelse av husleie i kommunalt disponerte utleieboliger. Trondheim kommune har siden 2010 benyttet en utgiftsdekkende husleiemodell der de samlede husleiene dekker kommunens løpende utgifter med boligdriften. Rådmannen mener at modellen virker etter sin hensikt. Med utgiftsdekkende husleie er kommunen ikke prisledende. Kommunen tjener ikke penger på de vanskeligstilte, mens boligdriften heller ikke taper på penger på boligene. Modellen gir en god utnyttelse av Husbankens bostøtte og gir et potensial til å øke boligmassen uten å belaste bykassen, dersom det blir nødvendig. Forslag til vedtak: Mål for boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. Strategier: Midlertidig botilbud skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slikt opphold skal ikke vare lenger enn tre måneder. Slik det videre følger av Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan skal: - gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud skal maksimum være 20 dager. - den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer skal i gjennomsnitt ikke overstige en måned. Det skal utarbeides et vurderingsverktøy for vurdering av kommunens boligmasse og det skal avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Tilvisningsboliger skal inngå som en del av planleggingen for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Rådmannen skal foreta en gjennomgang av den kommunale disponerte boligmassen for å vurdere boligenes egnethet og lokalisering. Det skal utarbeides et Program for kommunalt disponerte utleieboliger. Dette skal angi et samlet måltall og skal i tillegg gi en fremstilling av hvilke typer boliger som skal anskaffes (størrelse, utforming, beliggenhet eierform m.v.) 104

191 5 Litteraturliste Asplan Viak (2013). Stedfesting av studenters bosted i Trondheim kommune Utgave 2 (endelig utgave) Asplan Viak (2015). Evaluering av planprosesser i Trondheimsregionen. Utgave 1, Barlindhaug, R., Nordahl, B. (2011). Boligbyggingens prisrespons. For mange hensyn eller for lite tilrettelegging? NIBR-rapport 2011:31 Barlindhaug, R., Holm, A., Lied, C., Ruud, M. E., Sommervoll, D. E. og Rørholt, S. (2018). Storbyenes praksis for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. NIBR-rapport 2018:12. Brattbakk, I. og Andersen, B. (2017. Oppvekststedenes betydning for barn og unge. Nabolaget som ressurs og utfordring. AFI Rapport 02:2017 Cheshire, P. (2012). Are mixed community policies evidence based? A review of the research on neighbourhood effects. I Neighbourhood effects research: New perspectives Dyb, E., Lid, S. (2017). Bostedsløshet i Norge en kartlegging. NIBR-rapport 2017:13 Elvegård, K. og Svendsen, S. (2017). Gjennomstrømning eller bostabilitet? Barnefamilier I kommunale boliger. NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering. Døhl, Ø., Garåsen, H. og Magnussen, J. (2014). Factors associated with the amount of public home care received by elderly and intellectually disabled individuals in a large Norwegian municipality. Artikkel i Health and Social Care in the Community (2016) 24(3) Finans Norge (2018). Husholdningsundersøkelsen Fjærli, B. og Relling, S.A. (2006). Studentbosetting I Trondheim Kommune. Analyse av eksisterende datamateriale om, studenters og ungdoms bosituasjon. NTNU Samfunnsforskning Galster, G. (2007). Neighbourhood social mix as a goal of housing policy: a theoretical analysis. European Journal of Housing Policy 7, issue 1 Galster, G. (2019). Reproduction of social inequality through housing: A three-generational study from Norway. I Social Science Research. Volum 78. Februar Gaugler, J.E., Duval, S., Anderson, K.A. og Kane, R.L. (2007). Predicting nursing home admission in the U.S: a meta-analysis. Artikkel i BMC Geriatrics :13. Gulbrandsen, O. og Hansen, T. (1978). Små boliger og trangboddhet. NBI arbeidsrapport 17. Halvorsen, R., Sandlie, H.C. (2012). Universell utforming og tilgjengelighet i norsk boligpolitikk. Sosial regulering, institusjonelle rammer og lokal iverksetting. NOVA notat 5/12. Hauge, K.B., Holth, F. og Sky, P.K. (2017). Jordskiftelovens bestemmelser om fordeling av planskapte verdier - fungerer de? I Tidsskrift for eiendomsrett 2-17 årgang

192 Hofstad, H., Raanes, R.K., Nordh, H., Aamodt, G. og Hjellseth, V.T (2016). Helsefremmende lokalsamfunn hva sier forskningen? I Plan Volum 47 Jacobsen, D.H. og Naug, B.E. (2004). Hva driver boligprisene? Norges Bank, Penger og kreditt 4/04. Luttmer, E.F.P. (2005). Neighbours as negatives: relative earnings and well-being. The Quarterly Journal of Economics, August Medby, P., Holm, A. og Astrup, K. (2013). Modeller for utleie med sosiale formål. NIBR-rapport 2012:18 Revold, M.K, Sandvik, L. og With, M.L. (2018). Bolig- og boforhold for befolkningen og utsatte grupper. Statistisk sentralbyrå, Rapport 2018/13 Kiøsterud, T.W.( 2005). Hvordan ble målene nådd. Hovedlinjer og erfaringer i norsk boligpolitikk. Nova Temahefte 1/05 Kunnskapsdepartementet (2018). Studentboliger i Norge. Gjennomgang av tilskuddsordningen for studentboliger. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet 19. desember Medby, P. og Langsether, Å. (2006). Det kommunale leiemarkedet. Et bakgrunnsnotat for en empirisk undersøkelse av husleiefastsettelse i kommunale utleieboliger. Byggforsk og NOVA Skriftsserie 3/06 Millstein, M. og Hofstad, H., (2017). Fortetting og folkehelse hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen. NIBR-rapport 2017:2. Myrvoll, T., Strand, A., Holm, A. og Hansen, T. (2002). Kommunal boligpolitikk fragmenter og reaktiv. NIBR-rapport 2002:5. Normann, T.M. (2017). Hvordan måle boutgiftsbelastning? En diskusjon av forholdet mellom inntekter og utgifter til bolig. Statistisk sentralbyrå, Notater 2017/06 Nordvik, V. (2015) Boligbehov og ubalanse i storbyer. En synteserapport. NOVA notat 3/15. Norges Bank (2019). Pengepolitisk rapport. Med vurdering av stabilitet Pöyry (2010). Storbyene og kunnskapsinstitusjonene. R Rambøll (2016). Behov for kommunalt disponerte boliger. Beregnet til Husbanken. Sluttrapport Desember 2016 Rambøll (2016). Behov for kommunalt disponerte boliger. Beregnet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Desember 2017 Røed Larsen, E. og Sommervoll, D. E. (2011). Prisdannelsen i det norske leiemarkedet: en teoretisk og empirisk analyse av hovedmekanismer generelt og vanskeligstilte spesielt. Utrykt vedlegg til NOU 2011:

193 Smit, L., Holm, A., Kvinge, T. og Nørve, S. (2013). BOLIG+, Nye boligløsninger for eldre og folk flest. NIBR 2013:19 Sørholt, S. og Astrup, K. (2009). Etniske minoriteter og forskjellsbehandling i leiemarkedet. NIBRrapport 2009:2 Tennøy, A., Øksenholt, K.V., Tønnesen, A. og Hagen, O.H. (2017). Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer. Transportøkonomisk institutt. Diskusjonsutkast april Wessel, T. (2013). Hvilken betydning har nabolaget for barns utvikling og livssjanser? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Oppvekstrapporten 2013 Aarland, K. (2011). Effekten av boligsosiale virkemidler på individnivå fokus på eieretablering. En studie av eierskapspotensialet over tid basert på bostøtteregisteret. NOVA 107

194 6 Sluttnoter 1 Trondheim kommune har en 50-årig tradisjon med å utarbeide planer for boligpolitikken. Kommunale boligbyggeprogram ble innført av Kommunaldepartementet i 1965 som en frivillig standard for statistikk som viste kommunale kjøp, opparbeiding og salg av tomter. Rapportering av tall innenfor dette opplegget dannet grunnlag for statlig finansiering. Trondheim kommunes boligbyggeprogram, senere kalt boligprogram, har hatt vekslende tematisk innhold i tråd med kommunens endrede ansvarsområde, handlingsrom og ambisjoner for boligpolitikken. Frekvensen på rullering har dessuten variert fra ett til fire år. De første planene ble kalt boligbyggeprogram, i 1986 ble navnet endret til boligprogram, og som nå foreslås benevnt boligpolitisk plan. Frem til midten av 1980-tallet omfattet boligbyggeprogrammet bare den generelle boligbyggingen. I boligbyggeprogrammet ble planlagt boligbygging oppstilt etter kommunaldepartementets mal der hvert enkelt felt fremkom (boligfelt del). En sterk grad av kommunal styring var mulig av flere grunner. For det første anviste planloven frem til 1986 at det var kommunene som skulle utarbeide reguleringsplaner. Riktignok kunne det tidligere skje at private aktører utarbeidet reguleringsplaner, men da som et samarbeidsprosjekt med kommunen. For det annet ervervet kommunen i en ikke ubetydelig grad tomter som ble stykket opp i boligtomter. Disse tomtene ble i stor grad solgt til kooperativer, og disse hadde kommunen et nært samarbeid med. For det tredje sto kommunen for bygging av teknisk infrastruktur og til dels opparbeidelse av grunnen. For det fjerde ble boligbygging i en viss grad gjennomført av kommunale eller halvkommunale selskap. Og for det det femte var en vesentlig andel av prosjektene husbankfinansiert, og tilsagn om lån forutsatte kommunens anbefaling. Byfornyelsen ble en vesentlig del av kommunens boligprogram fra starten av 1980-tallet og frem til tusenårsskiftet, med egen lov og statlige finansieringsordninger for byfornyelsestiltak i Oslo, Bergen og Trondheim. Den sosiale boligpolitikken bringes inn i boligprogrammet i midten av 1980-tallet med programmering av kommunale utleieboliger. Ansvarsreformen for utviklingshemmede (HVPU-reformen) på slutten av 1980-tallet innebar at tilbudet til personer med utviklingshemming ble overført fra fylkeskommunen til kommunene med nedbygging av institusjoner og opprettelse av botilbud i kommunene. Kommunen fikk dessuten flere boligsosiale oppgaver ettersom den offentlige boligpolitikken gradvis fikk fokusskifte fra generell til sosial boligpolitikk. Kommunens boligprogram får i takt med denne utviklingen et gradvis større boligsosialt preg, særlig fra 2005 og enda mer i Parallelt med styrkingen av boligprogrammets boligsosiale del, reduseres den generelle boligprogrammeringen. Utover 1990-tallet erkjennes kommunens reduserte markedspåvirkning i boligbyggingen. I boligprogram tematiseres utbyggingskostnader, og utbyggingsområdene klassifiseres etter grad av utbyggingskostnader. I dette og påfølgende boligprogram listes det opp en oversikt over de områdene (boligfelt) som vil bli prioritert fra kommunens side med hensyn til planbehandling og annen saksbehandling. Det er altså ikke snakk om programmering av boligbygging i streng forstand, slik det var i de tidligere boligprogrammene. I boligprogram blir boligfeltdelen tonet ytterligere ned og gir et uttrykk for hva som forventes utbygd i perioden, basert på utbyggerønsker og innkomne søknader. I boligprogram er boligfeltdelen tatt ut siden den ikke lenger ble vurdert å ha en praktisk funksjon. (Fremstillingen over er basert på et utvalg av Trondheim kommunes tidligere boligbyggeprogram og boligprogram.) 2 De ni kommunene som inngår i IKAP-samarbeidet er Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal og Indre Fosen. 3 Følgende metode er benyttet for å beregne boligbyggebehovet (a-c): a) Forventet befolkningsvekst for hvert år divideres med forventet antall person per bolig. Sistnevnte varierer med boligtypesammensetting i boligmengden. I praksis benyttes det 1,86 i 2017, som faller til 1,81 i b) Til boligbyggebehovet legges det til ca. 100 boliger per år (0,1 %) av boligmengden som erstatning for boligavgang som skjer gjennom riving, brann eller omdisponering. c) Til slutt blir det gjort justering av boligbygging for å avpasse modellen. For perioden er det beregnet et boligbyggebehov på Forenklinger er nødvendig for å oppnå en modell som håndteres praktisk. Eksempelvis hensyntar ikke modellen at det er et ulikt boligkonsum blant ulike aldersgrupper og at endringer i alderssammensettingen vil ha betydning for boligbehovet. En annen faktor er at modellen heller ikke tar høyde for at innvandrere fra Afrika, Asia m.v. i større grad er trangbodd, og dertil effekten av en vedvarende innvandring fra disse områdene. Et åpent spørsmål i forhold til disse to faktorene er om boligkonsumet vil endre seg innenfor de ulike alderskohortene og om det her vil skje en boligmessig assimilering blant innvandrere ettersom disse får lengre botid i Norge. (Nordvik 2015, s. 25) 5 For 2017 er det bygget infrastruktur for ca. 64 millioner kroner gjennom anleggsbidragsmodellen. Moms utgjør per tiden kr 25 prosent. Påslaget som skal dekke kommunens administrative kostnader varierer fra prosjekt til prosjekt og er i dette regnestykket anslått til 3,5 prosent. Utbyggernes besparelser fremkommer derved slik: Kr 64 mill (25 % mva 3,5 % påslag) kr 14 mill 6 Med en neddiskontering omregnes de fremtidige verdiene til en nåverdi. 7 Folke- og boligtellingen 2001 stilte to spørsmål om boligen har tilgjengelighet for rullestol. For det første ble det spurt om man kan komme inn i boligen med en rullestol. For det andre ble det spurt om man kan benytte alle viktige rom som baderom, toalett, kjøkken stue og minst ett soverom. Dersom respondenten svarte positivt på begge spørsmålene er det lagt til grunn at boenheten er tilgjengelig. En svakhet ved denne registreringen er at denne beror på en uautorisert registrering av beboeren selv, samt at det ikke er spurt om snusirkeler og betjeningsareal. Det er således ikke opplagt at disse kan regnes som tilgjengelig boenhet i forskriftens forstand. For å forsøksvis beregne antall tilgjengelig boenhet for boliger bygget etter FOB2001 har rådmannen lagt til grunn de ulike regler om dette i 108

195 teknisk forskrift. Frem til 2010 ble det ikke stilt konkrete krav om tilgjengelighet. Fra 2011 kom reglene slik vi i hovedtrekk kjenner dem i dag med krav om tilgjengelig boenhet i bygninger med heis og for boliger med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Fra 2014 ble det imidlertid gitt unntak for kravet om tilgjengelighet i boliger med heis for 50 % av boligene under 50 m 2 BRA. For studentboliger har det vært tilstrekkelig at 20 % av boligene er tilgjengelig. I rådmannens beregninger er de ulike kravene i bygningsforskriftene blitt holdt opp mot de bygningstyper som faktisk har blitt bygget i perioden, for å vurdere hvilke boliger kravene har blitt gjort gjeldende for. 8 Folke- og boligtellingen 2001 viser at 14 prosent av personer fra 67 år bor i en tilgjengelig boenhet, mens 17 prosent av personer fra 80 år bodde en tilgjengelig boenhet. Til sammenlikning utgjorde tilgjengelige boenheter 7 prosent av den totale boligmassen. (SSB Fob01, kommunehefte for Trondheim, tabell 27) 9 Funnene fra diskusjonutkastet er resultat av en spørreundersøkelse i syv norske byer. Kunnskapsgrunnlaget er gjennomført i et prosjektsamarbeid mellom seks fylkeskommuner, to fylkesmenn, fem kommuner, tre regionale vegkontor, Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniserings- departementet, samarbeidsalliansen Oslofjordregionen og Transportøkonomisk institutt (TØI. 10 Plan for friluftsliv og grønne områder har retningslinjer som legger til grunn avstandsanbefalinger som skal ligge til grunn for utvikling og forvaltning av nye områder og anlegg. Av disse følger det at ingen skal ha mer enn 200 meter til et leke- og rekreasjonsområde og at ingen skal ha mer enn 500 meter til de overordnede grønne områdene eller turvei fra sin bolig. 11 Til sammenlikning utgjør eieandelen i Sverige 65 prosent, mens den i Danmark utgjør 62 prosent. Lavest er eierandelen i Tyskland med 52 prosent. Blant landene med spesielt høy eierandel finner vi de Østeuropeiske landene som Romania, Litauen, Kroatia og Slovakia der 90 prosent eller mer eier sin egen bolig. (Eurostat 2016) 12 Undersøkelsen beregnet eierpotensial for bostøttemottakere i leid bolig i første termin i henholdsvis 2006, 2007, 2008 og Dernest fulgte undersøkelsen husholdningene som kunne bli eiere frem til siste termin Den estimerte sannsynligheten for å kunne forbli eier i hele analyseperioden lå på % for alle fire kohortene. Når et utgiftssjokk på kroner ble introdusert ble sjansen for å forbli eier i hele perioden redusert til 70 % for og 2009-kohortene, 45 prosent for kohorten og 35 prosent for 2006-kohorten. (Åarland 2011, s ) 13 I følge statistisk sentralbyrå sin boligprisindeks har boligprisene i Trondheim nesten fordoblet seg i løpet av perioden , og den prosentvise økningen har vært på 104 % og dette er noe under landsgjennomsnittet (108 %). Økningen har vært noe høyere enn i Bergen (88 %) og en god del lavere enn i Oslo (140 %). 14 Eiendomsmegler 1 er det den megleren som formidler flest boligsalg i Trondheim. Meglerforetaket vurderer at Trondheim per var pr 2017 den storbyen som har det mest velfungerende boligmarkedet for boligkjøper og -selger, med en forutsigbar prisutvikling, stabil omsetningshastighet og en hensiktsmessig balanse mellom boligkjøpere som vil selge før eller etter at ny bolig er kjøpt. 15 Høyere boligpriser øker lånebehovet ved boligkjøp. Når en husholdning søker lån, vurderer bankene husholdningenes inntekt og panteverdien av boligen. Panteverdien - og dermed lånemulighetene - øker når boligprisen går opp. I tillegg vil høyere boligpriser redusere risikoen knyttet til bankenes eksisterende boliglånsmasse. Dette kan stimulere bankene til raskere ekspansjon i form av nye boliglån. Når utlånene øker, setter det husholdningene i stand til å by opp prisen på boliger. Dette danner grunnlaget for en gjelds- og prisspiral. 16 I 2016 var gjeldsgraden 323 prosent for låntakere som tok opp lån med pant i egen bolig, mot 250 prosent i Blant låntakere under 35 år hadde ca. 20 prosent en gjeldsgrad over 500 prosent. 17 Bankene skal etter forskriften blant annet beregne kundens evne til å betjene boliglånet ut fra inntekt og alle relevante utgifter, og ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nedbetalingslån med pant i bolig skal ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, mens rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi. Disse kravene kan oppfylles med tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller selvskyldnerkausjon eller -garanti. For boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi stilles det krav om avdragsbetaling. 18 Av SSBs nasjonale levekårsundersøkelse 2018 fremkommer det at 39 prosent av alle husstander har lav boutgiftsandel, mens 27 prosent har høy boutgiftsandel. Når det gjelder disposisjonsform, er det i gruppen av selveiere det finnes færrest med høy boutgiftsandel (11 %), fulgt av andelseiere (34 %). I andre enden av skalaen finner vi leietakere der flest har høy boutgiftsandel (59 %). (SSB, tabell 09776) Videre disponerer ung alder og det å bo alene for høy en boutgiftsandel. Blant aleneboende år er spesielt mange med høy boutgiftsandel (62 %), men andelen reduseres betydelig for gruppen år (34 %), og reduseres ytterligere for gruppen 67 år og eldre (14 %). Par er generelt bedre stilt. 19 Galster og Wessel fant i sin undersøkelse at de som hadde besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, hadde en mye høyere sannsynlighet for å eie et hjem i Blant de som eide boliger var boligverdien for disse vesentlig høyere enn for de som hadde besteforeldre som leide eller som ikke bodde i byer. 20 Forholdene i dagens leiemarked bygger på en rekke historiske betingelser. Etter krigen ble leiegårdeiernæringen marginalisert som et resultat av en langsiktig politisk linje, der den endelige målsettingen har vært selveie for flest mulige. Kommunal forkjøpsrett, seksjonering og husleiereguleringer var viktige virkemidler for å avvikle leiegårder som gjengs boform i byene. Skattefritak for småskalautleie og stor bygging av sokkelboliger har dessuten medvirket til en dreining fra profesjonell utleie til mer småskalautleie. Dette har resultert i et relativt lite leiemarked preget av små ikke-profesjonelle aktører. 109

196 21 Studentboliger kan kjennetegnes ved de fire kulepunktene under: Boliger bygget av en studentsamskipnad, siden denne etter studentsamskipnadsloven skal tilby tjenetser til studenter. Boliger bygget med grunnlån fra Husbanken eller tildskudd fra Kunnskapsdepartementet. Grunnlån kan gis til både private utbyggere og studentsamskipnader, mens tilskuddet er forbeholdt studentsamskipnader og studentstiftelser. Det følger her vilkår om at boligene skal brukes for studenter. Boliger som offentlig organ har klausulert som elev- og studentboliger. Slik klausulering gir blant annet unntak fra husleielovens bestemmelser om minimum 3 års varighet på leiekontraktene for å sikre at disse boligene til enhver tid leies ut til elever/studenter. Boliger som bygget med slik utforming og/eller at disse markedsføres for studenter. For at disse skal regnes som studentboliger er det naturlig å forutsette at antall enheter som er samlet utgjør et visst omfang. 22 Bygningsrådet vedtok i 2014 at kommunens boligkrav i kommuneplanens arealdel kan fravikes for sentralt lokaliserte studentboliger etter en konkret vurdering av studentboligprosjektets samlede kvaliteter). I saksfremlegget som ligger til grunn for vedtaket blir det anført at det kan lempes på krav knyttet til orientering/utsyn, støy, uterom og parkering for slike boliger (bygningsrådet PS 0103/14, vedtatt ). 23 Tilsagn om tilskudd fordeles blant annet basert på dekningsgraden for studentboliger på studiestedet, situasjonen på det private hybelmarkedet, antallet utenlandsstudenter og tilflyttede studenter ved studiestedet, samt andre særskilte faktorer knyttet til studiestedet (Retningslinjer for tilskudd til studentboliger fra Husbanken, HB 8. B 15, ). I kunnskapsdepartementets invitasjon til å søke om tilskudd for studentboligbygging for 2019 er det i tillegg bedt om en vurdering av: forventede endringer i studentpopulasjonens størrelse og sammensetning behovet for studentboliger for utenlandsstudenter vurdering av situasjonen på det private leiemarkedet (tilgang, pris etc.) på studiestedet det søkes om tilsagn til tomme hybelenheter ved studentsamskipnadenes boliger utdanningsinstitusjonens utviklingsplaner vurdering av behovet for hybelenheter tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne og besøksstandard på studiestedet som det søkes tilsagn til (Brev fra Kunnskapsdepartementet, den , ref 18/5571) 24 Studentsamskipnaden (Sit) har søkt om fritak fra eiendomsskatt. I henhold til eiendomsskattelovens 7 og kommunens retningslinjer kan det innvilges fritak etter følgende kriterier: Virksomheten er ikke-kommersiell og gagner kommunen eller det offentlige. Virksomheten arbeider innenfor livssyn, helse, sosialt arbeid, oppvekst, idrett og kultur I saksutredningen ble det vurdert at Sit ikke utfører en oppgave som gagner kommunen eller det offentlige i den forstand at de ikke leverer en tjeneste som er tillagt det offentlige. Det ble videre vist til at det ikke gis fritak for tilsvarende boliger og at et fritak for Sit ville bryte med likebehandlingsprinsippet. Bystyret avslo søknaden om fritak (bystyret PS 182/16, vedtatt ) 25 For investeringstilskuddet er det praktisert slik nedskrivningstid: før 1997: 8 år, : 20 år, : ingen ordning, : 20 år og etter 2011: 30 år. 26 Eksempelvis mottok Trondheim kommune i 2008 en henvendelse fra interessenter som ønsket å bygge seniorboligboliger på en kommunal tomt ved sjøen i et LNF-område i Trolla. Tomta ble i 2011 regulert til boligformål. I 2017 ble tomta solgt til Munkaunet vest borettslag til vanlig markedspris og det hefter ingen klausuler på eiendommen som regulerer hvem som kan bo i disse boligene. Borettslaget har bygget 27 boliger på tomta. 27 Fordelen med lengre binding er større forutsigbarhet i månedlige utgifter og at kalkulasjonsrenten kan reduseres. Ulempen er beregning av overkurs ved salg av bolig som ved lange bindingsperioder kan gi låntaker en ekstrautgift på flere hundre tusen kroner. Låntaker får heller ikke glede av eventuelle rentenedganger i tider med lavkonjunktur. Fastrente er i tillegg noe dyrere enn flytende rente og låntaker vil betale noe mer i renter over bindingsperioden. 28 Når det skal regnes hvor mye låneutgifter lånetaker tåler, benyttes SIFOs Referansebudsjett (tidligere standardbudsjettet). SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr m.v. 29 De boligene Trondheim kommune kjøpte i 2017 hadde en gjennomsnittspris på kr , mens de boligene som ble solgt til leietaker hadde en gjennomsnittlig salgspris på kr , dvs. en differanse på kr I perioden ble det solgt 203 boliger. Den samlede utgiften fremkommer slik: (kr kr ) 203 boliger = kr (i 2017-kroner) 30 Trondheim kommune solgte i perioden i alt 144 boliger med et prisavslag på kroner i forhold til takstpris. Den samlede kostnaden fremkommer slik: kr boliger = kr En enslig kan eksempelvis få bostøtte dersom årsinntekten er under kroner, mens en enslig forsørger med to barn kan få bostøtte med en årsinntekt på under kroner. Inntektsgrensene er noe høyere for unge uføre. 110

197 32 Figuren under viser et eksempel for beregning av bostøtte for en enslig forsørger med to barn. Vedkommende mottar en årlig inntekt, typisk på nivå med uføretrygd, kroner. Husleien er satt til gjennomsnittspris for 3-roms boliger etter Statistisk sentralbyrås sin leieprisstatistikk. Beregningen viser at av en husleie på kroner, dekker bostøtten 887 kroner. Det resterende kroner, må dekkes av husstanden selv, eventuelt via sosialhjelp fra kommunen. 33 SOSIALHJELP TIL DEKNING AV HUSLEIERESTANSER Utbetalt sosialhjelp til husleierestanser (i mill kr) 8,8 8,7 9,2 12, I praksis innebærer en nøktern normering av boligstørrelser eksempelvis at en 2- roms leilighet kan benyttes til inntil tre personer, 3- roms leilighet kan benyttes til familie på fire og 4-roms leilighet til en familie med seks husstandsmedlemmer. Leilighetenes størrelse i kvadratmeter vil også være avgjørende for antall husstandsmedlemmer. 35 I 2010 bodde var det husstander i kommunale utleieboliger som hadde flyktningbakgrunn og i 2017 hadde dette økt til husstander. 36 Trondheim kommune har siden 2013 årlig deltatt i Brukerplanundersøkelsen. Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruket. Siste kartleggingen ble foretatt i Det ble kartlagt totalt 1488 personer (752 brukere med kun psykiske helseproblem og 737 med rus og psykiske problem) Av disse utgjorde ungdom i aldersgruppen år 455 personer. 37 I alle de nasjonale kartleggingene av bostedsløshet har tidsvinduet vært satt til månedsskifte november / desember, vanligvis uke 48. Kartleggingen gjennomføres av ansatte i kommunale tjenester, NAV, helseforeta, fengsler, samt frivillige organisasjoner og andre private som yter tjenester til bostedsløse. Studien omfatter derfor bostedsløse i kontakt med eller som er kjent av hjelpeapparatet. (Dyb m.fl. 2017) 38 Rambøll har laget fire behovsindikatorer (1-4) og en samleindikator (5) for å si noe om behovet for kommunal bolig. Beregningene av behovene er gjort for hver enkelt kommune og så summert til nasjonalt nivå. 1. Forventet endring i antall boliger basert på historisk utvikling av kommunale utleieboliger. 2. Forventet endring basert på befolkningsfremskrivninger. 3. Dekningsgrad av kommunale utleieboliger sammenliknet med andre kommuner. 4. Beboermasse og ventelist (utleide boliger antall boliger + søkere på venteliste = behov) 5. Vektet behovsvariabel bestående av faktor 1-4 over. (Vektene fremkommer slik: Behov 1: 35 %, / Behov 2: 35 % / Behov 3: 25 % / Behov 4: 5 %) 39 Antall boliger som er mulig å skaffe på kartidsbasis innenfor gjeldende utgiftsdekkende husleiemodell er utledet på basis av avrundede gjennomsnittsverdier slik: - Hver nye bolig bringer med seg en slik utgift: Husleie: kr FDV: kr Finans: kr = kr

198 - Merinntekt ved gjengs leie: Gjengs leie: kr 460 mill Dagens husleie: kr 390 mill = kr 70 mill - Mulig økning av boligmassen: Merinntekt ved gjengs leie: kr 70 mill / Utgift for hver ny bolig: kr = boliger Det er her lagt til grunn at husleien i de kommunale utleieboligene utgjør ca. 85 % av gjengs leie. Finansutgifter gjelder lån (kjøpspris tilskudd på kr 2,2 mill) og avdrag for 3,5 % rente og 30 års nedbetalingstid. 112

199 VEDLEGG 2 Evaluering av Boligprogram

200 Bystyret vedtok den visjon, mål og strategier som retningsgivende for den generelle og sosiale boligpolitikken for perioden Nærværende dokument evaluerer i hovedsak måloppnåelsen av boligprogrammet per tredje kvartal I den skjematiske oppstillingen nedenfor er boligprogrammets visjon og hovedmålene gjengitt i mørk grå rammer, delmål i lys grå rammer, mens status som følger av evalueringen er vist i hvite rammer. VISJON FOR TRONDHEIM KOMMUNE SIN BOLIGPOLITIKK Alle skal kunne bo trygt og godt HOVEDMÅL 1: Trondheim sin boligpolitikk skal medvirke til - god boligforsyning og godt fungerende boligmarked DELMÅL OG STRATEGIER: Delmål 3.1.1: Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn. Strategi: Målet for boligproduksjon settes til boliger årlig i boligprogramperioden. Status: Gjennom kommuneplanens arealdel legger kommunen til rette for at det er tilstrekkelig med areal for boligbygging. Kommuneplanens arealdel , kommunedelplaner og beregnet fortettingspotensial tilsier ca boliger, noe som grovt anslått kan dekke boligbehovet år frem i tid. Av dette er ca boliger i vedtatte og igangsatte reguleringsplaner, ca boliger er avsatt til boligformål i KPA uten igansgsatt planarbeid, ca boliger i kommunedelplanen for Lade-Leangen (ikke vedtatt). Ca av boligene er beregnet fortettingspotensial innenfor dagens bybebyggelse. Som tabellen under viser, har boligproduksjonen i årene i gjennomsnitt ligget på boliger, og dette tilsvarer det vedtatte måltallet på boliger per år. For hele perioden har det blitt produsert boliger. Boliger tatt i bruk Gj.snitt Måltall Antall boliger tatt i bruk Kilde: Lokal matrikkel Boliger tatt i bruk. Inkludert boliger i tilbygg, påbygg og ombygging av eksisterende bygg. Dersom det skal vurderes om boligproduksjonen har vært tilstrekkelig til å imøtekomme den forventede veksten i befolkningen, er det viktig å merke seg at befolkningsvekst og boligbygging ikke alltid går i takt. Både økonomiske forhold og demografiske endringer kan påvirke etterspørselen etter nye boliger. Sånn sett gir det begrenset mening å vurdere boligproduksjon og befolkningsøkning isolert sett innenfor boligprogramperiodens korte tidsspenn på fire år. Tabellen under viser sammenhengen mellom befolkningsvekst og boligbygging for perioden

201 Boligbygging og befolkningsvekst I dag er forholdstallet mellom registrert befolkning og antall boliger 1,9. I gjennomsnitt bor det altså 1,9 personer per bolig. I tillegg kommer uregistrert befolkning, slik at det reelle forholdstallet trolig er nærmere 2,1. Til tross for svingninger i befolkningsvekst og boligbygging har dette tallet vært svært stabilt de siste 30 årene. Befolkningsveksten økte etter Årene kjennetegnes av høyt fødselsoverskudd og vesentlig større innvandring enn tidligere, spesielt arbeidsinnvandring. Tilflyttingen fra andre deler av Norge var også høy i deler av denne perioden. I årene etter finanskrisen ( ) ble både den innenlandske tilflyttingen og boligbyggingen sterkt redusert. Deretter ble innvandringen lavere samtidig som innenlandsk tilflytting og boligbyggingen igjen økte. I hele perioden etter 2005 har den innenlandske tilflyttingen samvariert sterkt med boligbyggingen. Sammenhengen mellom arbeidsinnvadring og boligbygging har vært svakere. Personer per bolig og befolkningsvekst per nybygd bolig Når det gjelder vurdering av oppnåelse av miljøhensyn i boligproduksjonen, er det i evalueringen sett hen til Miljøpakkens målsetting nr 7, om at 80 % av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning (Arkivsak 01/23491 og Bystyresak 70/08). Tabellen under viser andel boliger bygget siden 2008 da Miljøpakken ble vedtatt. Som tabellen viser, har andelen boliger bygget innenfor nevnte tettstedsavgrensning ligget over måltallet på 80 prosent siden 2008, med unntak av årene 2013 og 2014.

202 Boligbygging etter innenfor definert tettstedsområde per * Andel boliger innenfor tettsted 91 % 95 % 93 % 90 % 82 % 79 % 75 % 80 % 82 % Kilde: Lokal matrikkel Boliger tatt i bruk. Inkludert boliger i tilbygg, påbygg og ombygging av eksisterende bygg. Tettstedsavgrensning per (SSB). *Tallene for 2016 gjelder frem til 1.6. Styring av boligbyggingen gjennom bl.a. rekkefølgebestemmelser har vært et tema. I forbindelse med behandling av gjeldende kommuneplanens arealdel ( ) ble bruk av utbyggingsrekkefølge drøftet, men fikk ikke politisk oppslutning. Siden den gang har kommunen inngått en bymiljøavtale med staten hvor kommunen har forpliktet seg til å følge opp med arealbruk og arealutvikling som styrker miljømål om nullutslipp. Med et stort potensial for boliger i gjeldende arealdel er det vanskelig for kommunen å forutsi hvor og når boligbyggingen kommer. Boligbyggingen medfører behov for skoler og barnehager, veg, vann og avløp, i enkelte tilfeller nye kollektivtraseer. Det er utfordrende å planlegge for dette når det er usikkerhet rundt når og hvor veksten kommer. Delmål 3.1.2: Areal- og tomtepolitikken skal innfri innbyggernes behov og offentlige formål Strategi: Mulighetene for styring av boligmarkedet gjennom kommuneplanens arealdel og reguleringsbestemmelser skal utnyttes så langt det er mulig for å oppnå en ønsket boligbygging og tilrettelegging for offentlige behov. Programmering av offentlige boligbehov forbedres og gjøres mer langsiktig for å kunne sikres i arealplansammenheng. Eksisterende, kommunalt tomteareal som er egnet til offentlige boligformål beholdes til den tid at kommunen kan realisere prioriterte boliginvesterings- og driftstiltak. Rammen for grunnerverv opprettholdes på kr 20 mill. Status: Vedtatte bestemmelse 27.2 til arealdelen øker minstekravet til tetthet i områder avsatt til boligbebyggelse og sentrumsformål. I lokalsentra og langs kollektivårer er det krav om minimum 6 boliger per dekar, mens i sentrumsområdene er minimumskravet 10 boliger per dekar. Arealdelens bestemmelse 28.1 setter krav til reguleringsplaner med småhus om at minimum 30 % av boenhetene skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og universelt utformet uteareal, jfr. pkt Begrepet variert boligsammensetning er i arealdelens bestemmelse 29.1 knyttet til bygningstyper og boligstørrelser og skal sees i sammenheng med tilliggende områders boligstruktur samt befolknings- og levekårsdata. Rådmannen arbeider med å operasjonalisere relevante statistiske data som verktøy i fysisk planutforming, jfr. pkt Langsiktig behov for offentlige arealer ble utredet gjennom prosjektet Trondheim Arbeidet med å avklare arealbehov videreføres nå gjennom Plan for areal til offentlige tjenester. Her er planhorisonten forlenget til 2050, og arealbehovet til offentlige tjenester vurderes i et perspektiv der hele boligpotensialet i kommuneplanens arealdel utnyttes. Formannskapet ble orientert om Plan for areal til offentlige tjenester i sak 07/16. De arealene som er satt av til offentlig tjenesteyting i kommuneplanens arealdel er ikke tilstrekkelige til å dekke det langsiktige behovet. Behovet for areal til offentlige tjenester og idrett skal derfor alltid vurderes ved regulering av arealer vist som boligbebyggelse eller sentrumsformål i arealdelen. Det er gjort nærmere rede for dette i bestemmelser og retningslinjer til arealdelen ( 31.2). Bystyresak 130/13, Erverv og finansiering av tomteareal til kommunens tjenester , redegjør for arealbehov og finansiering. Vedtaket anviser blant annet at kommunen skal erverve tomtearealer på et tidlig tidspunkt for å etablere nødvendig tomteberedskap. Trondheim kommune benytter seg ikke av en aktiv tomtepolitikk for å oppnå boligpolitiske gevinster. Det kjøpes ikke tomtegrunn for boligbygging med tanke på foredling og videresalg. De arealer kommunen erverver, er ment å dekke behovet for kommunens sosiale og tekniske infrastruktur og behovet for kommunale utleieboliger på kort og lang sikt. Det vil si at kommunen ikke kjøper areal primært fordi det kan brukes som boligtomter, men eksempelvis kjøper et areal til offentlige formål der det overskytende kan skilles ut og selges som boligtomter for å skaffe inntekter til kommunen. Dette vil hovedsakelig være mindre arealer som ikke kan sies å påvirke boligmarkedet i nevneverdig grad. Det er kun gjennomført ett erverv mellom 2012 og 2016 hvor det meste av arealet skal disponeres til boligtomter, og det er et kjøp av et tomteareal på Brundalen fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune i 2013 (Bystyresak 11/13). Her er om

203 lag 70 % av arealet tenkt disponert til boligtomter. Delmål 3.1.3: Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segregasjon Strategi: Områdebaserte krav til boligstørrelser innføres for å medvirke til en mer variert sammensetting av boligstørrelser innenfor de forskjellige områdene av byen. Det vurderes særlig å ikke tillate flere småleiligheter i sentrumsområdet. Det skal legges til grunn at kommunens boligproduksjon skal samsvare med føringene i Interkommunal plan for Trondheimsregionen (IKAP). Kravene til boligstørrelser tas inn i kommuneplanens arealdel. Ungdomsboligplanen, vedtatt i 2001, som gir føringer på bygging av små boliger, avvikles med umiddelbar virkning. Status: Kommuneplanens arealdel sin bestemmelse 29.1 ivaretar boligprogramvedtaket på overordnet arealplanmessig nivå, gjennom en bestemmelse om å sikre variert boligsammensetning i boligtyper og størrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligstruktur, befolknings- og levekårsdata. Disse hensynene videreføres på detaljplannivå i den enkelte reguleringssak. Vi har lagt bak oss en periode med sterk vekst blant unge voksne i 20-årene. Den store byggingen av små boliger de siste årene kan ses i sammenheng med denne veksten. Det har ikke blitt innført særskilte begrensninger på bygging av småleiligheter i sentrumsområdet. Som påpekt i pkt vil det imidlertid gå en stund før boligprogrammets vedtak om boligbygging gir en effekt, slik at boligbyggingen i boligprogramperioden også må tilskrives føringer og planer vedtatt lenger tilbake i tid enn vedtaket om gjeldende boligprogram. Uansett, hovedpoenget her er å utlede om den gjeldende boligproduksjonen svarer til målsettingene i boligprogrammet om mer variert sammensetting av boligstørrelser innenfor de forskjellige områdene av byen. Boligvariasjonen i boligbyggingen kan illustreres gjennom å sammenstille en geografisk fordeling av boligstørrelser (målt i antall rom) på det tidspunkt boligprogrammet ble vedtatt, med de boliger som har blitt bygget etter den tid. Byen er her inndelt i 13 soner basert på skolekretser. Det er ikke naturlig å sette studentboliger inn i analyse av sosial segregasjon, slik at disse er holdt utenfor. Tabellen under viser at boligbyggingen etter 2011 har trekk som peker både i retning av mer variert og mindre variert sammensetting av boligstørrelser innenfor de forskjellige områdene av byen. Et interessant trekk er at i sonen Midtbyen, som fra før har mange småboliger (64 %), har byggingen av småboliger vært på omtrent samme nivå (66 %), slik at situasjonen er omtrent uendret. Sonen Sentrum u/midtbyen, som også hadde relativt mange småboliger (44 %), har imidlertid fått et relativt større innslag av småboliger gjennom bygging (52 %). Begge disse sonene har imidlertid hatt en lav andel store boliger, Midtbyen (7 %) og Sentrum u/midtbyen (14 %). Her har boligbyggingen forsterket lavt innslag av store boliger, Midtbyen (2 %) og Sentrum u/midtbyen (5 %).

204 Det finnes imidlertid eksempler på at bygging av mange småboliger har gitt en mer variert boligsammensetting. Eksempelvis hadde sonen Indre vest relativt få småboliger (22 %), mens det har vært bygget relativt mange småboliger (46 %). Andre eksempler på soner der bygging av små boliger har gitt en mer variert boligsammensetting er Ytre sørøst, Ytre vest og Byneset. Antall Etablert boligmengde per Unntatt studentboliger Boligbygging i løpet av 2012, 2013, 2014, 2015 og første halvår Unntatt studentboliger 5.r. + (store) Herav andel i prosent Antall Herav andel i prosent 1-2 r. (små) 3-4 r. (mellom- 5.r. + (store) 1-2 r. (små) 3-4 r. (mellom- store) store) Midtbyen % 29 % 7 % % 33 % 2 % Sentrum u/midtbyen % 43 % 14 % % 43 % 5 % Indre øst % 49 % 23 % % 64 % 6 % Indre sørøst % 49 % 21 % % 36 % 17 % Indre vest % 50 % 28 % % 36 % 18 % Ytre øst % 47 % 35 % % 67 % 10 % Ytre sørøst % 49 % 29 % % 57 % 10 % Ytre vest % 45 % 35 % % 57 % 18 % Sørbyen øst % 57 % 33 % % 63 % 2 % Sørbyen vest % 53 % 27 % % 77 % 2 % Sørbyen sør % 47 % 39 % % 65 % 17 % Bratsberg % 43 % 47 % 8 0 % 13 % 88 % Byneset % 41 % 50 % % 42 % 39 % Total Gjennomsnitt 27 % 47 % 26 % Uoppgitt Totalt sum % 59 % 12 % 1. Kilde boligmengde: Boligmengde (Kompas) og registrert boligbygging 2012 (Lokal matrikkel Inkludert boliger i tilbygg, påbygg og eksisterende bygg. 2. Kilde boligbygging: (boliger tatt i bruk): Lokal matrikkel Inkludert boliger i tilbygg, påbygg og eksisterende bygg Studentboliger er trukket ut gjennom å avgrense mot boliger kjente studentboligområder. Ungdomsboligplanen er avviklet gjennom vedtaket i Boligprogrammet og er ikke lenger førende for boligstørrelser.

205 Delmål 3.1.4: Leiemarkedet skal være velfungerende med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier Strategi: Trondheim kommune skal stimulere til at flere private boliger leies ut. Ikke-profesjonelle utleiere skal mobiliseres gjennom kampanjer og rettledes gjennom veiledningsmateriell. Det vurderes å opprette et eget tilskudd for etablering av utleieboliger. Opplegget for en slik kampanje og fastsettelse av et eventuelt tilskudd og vilkår for tildeling, vedtas i egen sak som fremlegges i løpet av Ordningen finansieres eventuelt i budsjett 2012 og i økonomiplan. FLERTALLSMERKNAD KrF, Ap, H, FrP, SV, Sp, MDG, DEM, PP, V: Bystyret ber rådmannen opprettholde tidsplanen for sak om utleietilskudd og -kampanjer nevnt i delmål slik at bystyret kan ta stilling til finansieringen av dette allerede i budsjettet for I saken bes rådmannen vurdere muligheten for å gi utleietilskudd kun i de tilfeller hvor huseier selv bor i samme bolig. Bystyret vil etablere en gruppe som i samarbeide med Studieby1 ved hjelp av oppsøkende virksomhet og praktisk bistand skal øke antall utleieboliger i eksisterende boligmasse. Trondheim kommune skal innenfor rammen av tilgjengelige ressurser bistå Leieboerforeningen med opprettelse av et eget lokallag i Trondheim. Dersom en slik etablering betinger at det bevilges kommunale ressurser, skal rådmannen komme tilbake til dette i en egen sak. For å stimulere til økt bygging av utleieboliger for personer med et kortvarig behov, spesielt studenter og utsatte målgrupper, kan det etter en konkret vurdering dispenseres fra gjeldende norm for utomhusområde og parkeringsdekning. Det må i så fall være visshet om at boligene forblir benyttet til slikt formål. Trondheim kommune søker å etablere samarbeid med ideelle aktører i den hensikt å starte opp prosjekter for å bygge non-profitt utleieboliger. Rådmannen må se forslaget i sammenheng med kommende arealplan når den skal behandles, slik at egne tomter for dette kan sikres. Formannskapet har allerede vedtatt at rådmannen skal legge frem en sak til politisk behandling med formål om å forenkle regelverket mht utleieboliger i eksisterende boligmasse. Bystyret ber derfor om at saken kommer til snarlig behandling. Status: Rådmannen har indikasjoner på at leiemarkedet har endret seg i de siste årene i favør av leietaker. Det har blitt enklere å bosette vanskeligstilte boligsøkere i det private leiemarkedet. Følgelig har presset på kommunale utleieboliger avtatt. Private utleiere synes ikke lenger å være så selektive i valg av leietakere som før. Formodentlig skyldes dette at det har blitt en større konkurranse blant utleiere. Det finnes husleiestatistikk som kan gi en pekepinn på prisutviklingen i leiemarkedet. I leieprissammenheng er det vanlig å skille mellom henholdsvis markedsleie som er den prisen som kan oppnås ved ny utleie, og gjengs leie som er et gjennomsnitt av alle løpende leieforhold både nylige inngåtte og eldre. I et marked der leiepriser øker over tid, vil gjengs leie være lavere enn markedsleie, mens gjengs leie kan være høyere enn markedsleie når leieprisene synker. Markedsleie fremkommer av Eiendom Norge sin prisstatistikk og er basert på annonser under til leie på FINN.no. Som grafen under viser, fremkommer tydelige sesongvariasjoner. Markedsleien er generelt høyest i årets 2. kvartal. Grafen viser en kraftig oppgang fra 2011 frem til 2013, med en påfølgende nedgang frem til I tiden etter at boligprogrammet ble vedtatt høsten 2011 har imidlertid økningen i husleieprisene i perioden vært omtrent dobbelt så høy som den generelle prisøkningen (kpi).

206 Prisutvikling for utleieboliger i Trondheim i annonsemarkedet (FINN.no) Prisindeksen over starter 2. kvartal 2010, som satt til 1, og det er gjennom perioden fulgt et utvalg like boligtyper for å få frem prisvariasjoner over tid. Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS Gjengs leie fremkommer av Statistisk sentralbyrå (SSB) sin leiemarkedsundersøkelse (LMU) som er en spørreundersøkelse blant hustander som leier LMU har ingen slik prisoversikt samlet for alle boligstørrelser. Som eksempel er det her derfor trukket ut en 2-roms bolig på 50 kvm i sonen Midtbyen, Østbyen og Nedre Elvehavn. For hele perioden har slike boliger økt med gjennomsnittlig 5 prosent per år. En slik bolig kostet per 4. kvartal kr i 2012, kr i 2013, kr i 2014, kr i 2015 og i Tallene fra FINN.no og LMU ikke direkte sammenliknbare. LMU viser gjennomsnittspriser for alle løpende leieforhold (gjengs leie) og fanger således ikke opp konjunkturendringene så raskt som tall fra FINN.no gjør gjennom sin registrering av leiekrav. FINN.no fanger dessuten bare opp annonsemarkedet. Dette er dessuten en sammenlikning mellom ulike boligstørrelser og områder. Som en konklusjon kan det uansett antas et det er en mer dempet prisutvikling i leie- enn i kjøpsmarkedet. I perioden samarbeidet Trondheim kommune tett med SiT, NTNU, Velferdstinget og StudiebyEN om studentbosetting og en bedring av utleiemarkedet for studentene. Samarbeidet resulterte i Boidéer - en statusrapport og handlingsplan utgitt årlig i denne perioden. I 2012 ble det bevilget et engangs utleietilskudd på kr som ble benyttet i dette arbeidet. Gjennom samarbeidet ble tiltak vurdert, prioritert og utført: - flere tiltak for å øke antall utleieboliger, - informasjonskampanjer om boligmarkedet, - mediakampanjer ( gi rom til en student og fremlei hybelen din og #ledigsofa ), - bedre tilrettelagt informasjon om reglene for utleie, -tilrettelegging av korttidsboliger til internasjonale studenter, - boligveiledningtjenester for utleiere og leietakere. Leieboerforeningen, med hovedkontor i Oslo, etablerte et eget lokallag i Trondheim den gjennom statlig støtte til nasjonal leieboerorganisering som kom i etterkant av statens boligutredning Rom for alle (jfr Arkivsak 11/39963 og Formannskapssak: 317/11). Trondheim kommune påvirket statlige myndigheter til å bidra økonomisk gjennom høringsuttalelse til boligutredningen Rom for alle). Dessuten innvilget formannskapet kr i støtte til opprettelsen av lokallaget i Trondheim (Arkivsak 12/42454 og Formannskapssak: 220/12). Rådmannen var også representert i et rådgivende organ for Leieboerforeningen i Trondheim. Leieboerforeningen la ned lokalavdelingen i Trondheim på nyåret 2015 og opplyser på sin hjemmeside at årsaken til nedleggelsen var at Trondheim kommune ikke videreførte sin driftsstøtte. For å stimulere gjennom plansaker til økt bygging av utleieboliger for personer med et kortvarig boligbehov, er det i kommuneplanens arealdel gitt en retningslinje til bestemmelsen i om parkering: uterom til opphold skal prioriteres dersom det ikke er tilstrekkelig areal til å oppfylle kravene til både parkering og uterom. Når det gjelder byggesaksbehandlingen, la rådmannen frem for Bygningsrådet den en sak om forenklinger i byggesaksbehandlingen med formål å få flere utleieboliger i eksisterende boliger (Arkivsak 12/36712 og Bygningsrådssak: 72/12). Det ble vedtatt lemping på krav og teknisk standard på mindre boenheter i eksisterende

207 bebyggelse i typiske utleieboliger egnet for studenter med midlertidig bosetting. Videre ble det vedtatt at det kan dispenseres ytterligere fra tekniske krav i enkeltsaker der det er truffet kompenserende tiltak. Bygningsrådet ba om at det etter seks måneder skulle fremlegges en evaluering av de dispensasjonssøknadene som var avslått fra administrasjonen. I en konkret klagesak som bygningsrådet behandlet i 2013 kom det frem at rådmannen hadde vært strengere enn bygningsrådet i sin vurdering av lys- og utsynsforhold (bygningsrådssak 23/13). I samme sak presiserte bygningsrådet viktigheten av at kommunen gjennom mild fortolkning av skjønnsbestemte regler i bygningslovgivningen legger til rette for å ha et tilstrekkelig antall hybler for studenter og andre, men at det aldri skal lempes på sikkerhet med hensyn til brannsikkerhet, rømning og lignende. Kommunen har særlig praktisert en mild fortolkning innenfor de skjønnsmessige reglene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift ved vurdering av utsyn og lysforhold. Rådmannen vurderer at de lempninger som er gjort har medvirket til at det har blitt godkjent og oppført flere nye boenheter innenfor eksisterende bebyggelse, men det er vanskelig å anslå hvor mange flere boliger dette har gitt. På hjemmesiden til Trondheim kommune har det blitt informert om lempninger i bygningsreglene. Antageligvis har en slik bekjentgjøring medvirket til at flere har søkt om å etablere utleieboliger i eksisterende bebyggelse. Som en oppfølging til bygningsrådssak 72/12 fremmet rådmannen den sin evaluering av dispensasjonssaker som var blitt avslått av administrasjonen (sak 143/13). Fra statlig hold ble det fra den innført en rekke forenklinger i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift vedrørende tiltak i eksisterende bygg. Når det gjelder den fysiske utformingen, er det gjort lempninger knyttet til tilgjengelighet, bodplass, radonsperre, energikrav, krav til romhøyde, ventilasjon, utsyn og tilgang på dagslys. De statlige bestemmelsene har gjort kommunens lokale lempninger mindre relevante. På hjemmesiden til Trondheim kommune er det også blitt informert om statlige forenklinger i bygningsreglene for eksisterende bebyggelse. Bystyret fastslo i vedtak den at det finnes få aktører i boligmarkedet med samfunnsoppdrag å realisere non-profit utleieboliger, og at gjeldende lovgivning og finansielle rammer ikke legger til rette for å etablere en nonprofit utleiesektor (sak og arkivsak 15/1615). Det ble vedtatt at Trondheim kommune gjennom bruk av Husbankens grunnlån vil medvirke til etablering av profesjonelle utleieprosjekter der kommunen gjennom tilvisingsavtaler bestemmer hvem som skal få bo i en angitt andel av boligene. Et helhetlig konsept er under utarbeidelse i samarbeid med Husbanken, og rådmannen vil fremme en egen sak for formannskapet om prinsipper for modellen. HOVEDMÅL 2: Trondheim sin boligpolitikk skal medvirke til - sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte DELMÅL OG STRATEGIER: Delmål 3.2.2: Flere vanskeligstilte skal bli selvhjulpne og bosatt i det ordinære boligmarkedet Strategi: Kommunens boligrådgivning styrkes innenfor rammene av dagens organisering, med målsetting om økt bosetting av vanskeligstilte boligsøkere i det private markedet. En økt satsing på boligrådgivning betinger økte ressurser, og dette innarbeides eventuelt i kommunens budsjett for 2012 og i økonomiplanen. Status: Boligrådgivning er et innarbeidet område i det boligsosiale arbeidet som utføres ved helse- og velferdskontorene og NAV kontorene. NAV har fått midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til prosjektet Stabil i bolig for perioden

208 Hovedmål for prosjektet er å utvikle en metodikk som sikrer økt livskvalitet og bostabilitet for personer som er utsatt for bostedsløshet i Trondheim, med fokus på ungdom. Dette har blant annet gitt en reduksjon i bruk av midlertidig bolig. Delmål 3.2.3: Kommunale utleieboliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte på boligmarkedet Strategi: Kommunale utleieboliger skal i enda større grad tildeles prioriterte målgrupper, og dette skal oppnås gjennom følgende tiltak: a) Rådmannen legger frem en egen sak med revidering av retningslinjene for søknadsbehandling og tildeling av kommunal bolig i 2011, der det legges opp til å heve terskelen for tildeling av kommunal utleiebolig for å spisse tilbudet mot de mest vanskeligstilte. Tidsbestemte kontrakter skal benyttes i større grad. Retningslinjene skal angi kriterier for når henholdsvis tidsbestemte og tidsubestemte kontrakter skal benyttes. b) For boligsøkere på ventelisten for kommunal bolig iverksettes veiledning med mål om å oppnå eller beholde privat eid/leid bolig. c) Det etableres et eget prosjekt med målsetting om å få kommunale leietakere med tidsubestemte leiekontrakter over i andre boforhold. d) Det åpnes for å si opp leietakere med tidsubestemt leiekontrakt i tilfeller der behovet for kommunal bolig har opphørt og der lovgrunnlaget vurderes å være til stede. e) I løpet av 2011 skal det fremmes en sak om valg og strategier for bolig- og tjenestetilbud til personer med omfattende rusproblemer. f) Ungbotiltaket og bruk av ungdomsboligene i Innherredsveien 51 evalueres. Status: a) Nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig ble politisk behandlet i bystyret (Arkivsak: 11/ og Bystyresak: 175/11). Retningslinjene trådde i kraft fra Nye retningslinjer innebærer en innskjerpet praksis, slik at kommunale boliger i enda større grad tildeles de som har størst behov. I følge de nye retningslinjenes nr 5.1 skal det hovedsakelig benyttes tidsbestemte leiekontrakter. En leiekontrakt er tidsbestemt når opphørstidspunktet er fastsatt i leieavtalen, mens en tidsubestemt avtale opphører først ved oppsigelse fra en av partene. For psykisk utviklingshemmede er det angitt som hovedregel at disse skal ha tidsubestemt (oppsigelig) leiekontrakt. Blant kommunale leietakere som tegnet leiekontrakt i 2011, fikk 6 % en oppsigelig leiekontrakt. Etter den tid har andelen ligget på 2-3 %. Som tabellen under viser, har antall husstander på ventelisten til kommunal utleiebolig blitt betydelig redusert i programperioden, fra 460 husstander per til 255 per Den reduserte etterspørselen etter kommunale boliger kan imidlertid ikke alene tilskrives en strengere tildelingspraksis og en styrket veiledning. Et større utbud i det private leiemarkedet har nok vel så stor betydning. Venteliste til kommunal utleiebolig Antall husstander på venteliste (per ) Kilde: : SSB, Kostra, tabell 04695, 2016: Trondheim kommune. b) Venteliste for kommunal utleiebolig gjennomgås månedlig av helse og velferdskontorene. Det kontrolleres at de som står på venteliste fortsatt er aktuelle, og om det til enhver tid er foretatt en riktig prioritering av søkerne. Det er laget egne rutiner for dette. c) Prosjektet med målsetting om å få kommunale leietakere med tidsubestemte leiekontrakter over i andre boforhold ble gjennomført i Prosjektet omfattet i alt 440 leietakere med tidsubestemte leiekontrakter. 179 leietakere fikk beholde samme kontrakt - i hovedsak på grunn av helseproblem, 170 fikk ny tidsbestemt leiekontrakt, 41 ble tilbudt annen bolig - i hovedsak på grunn av at de bodde i for stor bolig, 30 ble oppsagt, 9 kjøpte seg bolig og 11 døde i prosjektperioden. Det var tett dialog mellom leietaker og kommunen i prosessen. Som en følge av en omlegging til å gi tidsbestemte leiekontrakter (pkt a) og prosjektet med å få kommunale

209 leietakere i kommunale boliger med tidsubestemt kontrakt over til tidsbestemt kontrakt (pkt b), har andelen blant beboere i kommunal utleiebolig med tidsbestemt leiekontrakt blitt mer enn halvert siden 2011 og utgjør nå ca 15 %. d) 30 leietakere er blitt oppsagt i programperioden i tilfeller der behovet for kommunal bolig har blitt ansett som opphørt. e) Det er i programperioden blitt fremmet flere saker for politisk behandling som omhandler bolig og tjenestetilbudet for personer med omfattende rusproblemer. Strategier og tiltak er omtalt i Handlingsog økonomiplan. f) Det er foretatt en vurdering av dagens Ungbo-tilbud og tilbudet i Innherredsveien 51. Egen rapport om dette foreligger; Ung og bolig- rapport om ungdom med behov for bistand i boligmarkedet i Trondheim, januar Boligene som disponeres av Ungobtiltaket er et knapphetsgode på lik linje med andre kommunale utleieboliger. Husleiene i ungbokollektiv er subsidiert i henhold til vedtatte satser for husleiebetaling. Bystyret vedtok den nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig. (sak 175/11) Disse retningslinjene gjelder også for Ungbo, og det legges derfor vekt på sosiale og helsemessige kriterier ved tildeling av bolig i Ungbo. Det er nå i gang et arbeid med å omdanne hybelkollektiver til en form som er mer egnet for de mest vanskeligstilte beboerne. Delmål 3.2.4: Det skal være et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger for prioriterte målgrupper Strategi: Trondheim kommune skal oppnå en nettotilvekst på 260 kommunale utleieboliger innenfor programperioden. Behovet for økte investeringsrammer tas opp ved de årlige budsjettbehandlingene. En eventuell reduksjon i tilskuddsutmålingen fra staten skal reflekteres i en tilsvarende økning i kommunens låneopptak, slik at investeringsrammens størrelse ligger fast. I tillegg opprettholdes et eget budsjett for anskaffelse av bokollektiver for enslige mindreårige flyktninger (institusjon) med kr 8 mill for Trondheim kommune ber staten om at tilskuddet for omsorgsboliger (investeringstilskudd) gis en større utmåling. Dette bør gjøres gjennom å øke satsen for aksepterte anleggskostnader til et nivå som gjenspeiler de faktiske byggekostnadene. Status: Siden gjeldende boligprogram ble vedtatt såpass sent på året som den , ble det ikke rom for å innarbeide økte investeringsrammer i budsjett for I budsjett for 2013 (side ) ble det derfor varslet at det ikke lot seg gjøre å innfri vedtaket om 260 nye boliger i boligprogramperioden Økonomiplanen tok derfor høyde for å realisere 260 boliger innenfor perioden Forut for boligprogramperioden var det årlige investeringsbudsjettet på mill. For å oppnå den planlagte økningen ble investeringsbudsjettet trappet opp til henholdsvis kr 103 mill i 2013, kr 166 mill i 2014, kr 211 i 2015 og kr 188 mill i I de siste ti år har antallet kommunale utleieboliger hatt en svak oppgang, tilsvarende 110 stk boliger. For den justerte programperioden ( ) gjaldt det et mål om en nettovekst på 260 boliger, mens den faktiske økningen var på 152 boliger. Måltallet for kommunale boliger er i gjeldende boligprogram knyttet til nettovekst og ikke til anskaffelser som sådan. Dette innebærer at anskaffelser for å øke boligantallet også må kompensere for boliger som kommunen avhender. I perioden har kommunen avhendet 214 utleieboliger. Manglende måloppnåelse i netto økning av boliger kan i stor grad tilskrives at rådmannen i sin planlegging ikke har tatt tilstrekkelig høyde for salg av boliger.

210 Antall kommunalt disponerte utleieboliger i perioden og planlagt måltall for boliger i 2016, sammenholdt med den årlige investeringsrammen. Husbanken gir i dag 45 % investeringstilskudd til omsorgsboliger med en øvre grense for byggekostnader på kr 3,4 mill. I Trondheim kommune er byggekostnadene høyere, og med maksimalt investeringstilskudd fra Husbanken på kr 1, 5 mill per bolig utgjør tilskuddet i praksis ca 35 % av byggekostnadene. Til sammenlikning utgjorde tilskuddet ca % av byggekostnadene i Den prosentvise utmålingen har således økt i programperioden. Rådmannen har lagt inn investeringsmidler i økonomiplanen for enslige mindreårige i alle økonomiplanene siden Midlene er satt av hvert år siden 2012 i økonomiplanen, men rådmannen har funnet gode løsninger i leiemarkedet for boliger til enslige mindreårige, slik at det ikke har vært nødvendig å bruke investeringsmidlene frem til nå. Det er behandlet flere politiske saker om bosetting av enslige mindreårige, jf sak 305/15 Bosetting av 160 enslige mindreårige i 2016, sak 115/16 Orientering om planlagt tiltakshus i Elgeseter gate 47 samt bystyresak 66/16 Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger i Disse sakene beskriver nødvendige tiltak og ressursbehov for å legge til rette for bosetting og kvalifisering av enslige mindreårige som har økt betydelig i 2015 og Delmål 3.2.6: Flere leietakere i kommunalt eide borettslagsboliger og eierseksjoner skal gis mulighet til å kjøpe sin bolig Strategi: Leietakere i kommunalt eide andeler i borettslag og kommunalt eide eierseksjoner skal gjennom en ny ordning få mulighet til å kjøpe den boligen de leier til takstpris minus kr Det stilles krav om at husstandens inntekt er innenfor de inntektsgrenser som til enhver tid gjelder for startlånsordningen. Den årlige rammen fastsettes til kr 2,5 mill per år, tilsvarende 50 boliger. Leietakerkjøp forutsetter at kommunen finner det hensiktsmessig å selge boligen. Prisreduksjonen på kr gis ikke når leietaker bor i eiendom som kommunen seksjonerer og der leietaker får tilbud om å kjøpe sin bolig til en redusert pris (jf. vedtak 3.3.5).

211 Status: Boligprogrammets vedtak gir leietakere i kommunalt eide andeler i borettslag og kommunalt eide eierseksjoner mulighet til å kjøpe den boligen de leier til takstpris minus kr Dette er ment både som en motiverende faktor for kjøp av egen bolig og som et bidrag for å kunne realisere selve kjøpet. Ordningen med redusert salgspris ble iverksatt med virkning fra boligprogramvedtaket den Tabellen under viser at antall boliger solgt til leietaker har vært varierende. Det lave antallet i 2015 (13 boliger) skyldes at Trondheim fulgte opp regelendringer fra Husbanken om innskjerpninger i hvilke målgrupper som kunne motta startlån, jf. tabell i som viser en kraftig reduksjon i antall mottakere av startlån dette året. Dette resulterte i at flere leietakere i kommunal bolig ikke fikk startlån, samtidig som de heller ikke fikk lån i privat bank. Husbankens retningslinjer for startlån gir rom for et visst skjønn i bruken av ordningen. Etter 2015 har Trondheim kommune utnyttet skjønnet til å praktisere en lempeligere praksis for tildeling av startlån til kommunale leietakere, og dette har resultert i at salg av kommunal utleiebolig til leietaker har tatt seg opp i Videre vurderer rådmannen at omfanget av salg av boliger til leietaker også henger sammen med hvor mye trykk det legges på ordningen gjennom henvendelser til leietaker. Slik rådmannen ser det, er det vanskelig å isolere effekten av rabattordningen, og det kan derfor ikke dokumenteres at prisavslag fører til flere leietakersalg. Salg av kommunale utleieboliger til leietakere i perioden Antall boliger Kilde: ; SSB;, Kostra, tabell 04695, 2016 Trondheim kommune Trondheim er den kommunen i landet som i årene har solgt flest boliger til leietakere regnet i absolutt antall. Blant landets større kommuner er det bare Drammen som har solgt flere boliger regnet i forhold til antall kommunale boliger. Prosjektet Fra kommunal til privat bolig - med bistand til videre boligkarriere for kommunale leietakere ved tilbud om kjøp av kommunal borettslagsleilighet/eierseksjon eller annen bolig - har gitt gode resultater. Tiltaket er i dag en del av ordinær drift ved Helse og velferdskontor Midtbyen, som tilbyr bistand til alle kommunale leietakere uavhengig av hvilket helse og velferdskontor de tilhører. Delmål 3.2.7: Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode kommunale bolig- og tjenestetilbud Strategi: Det skal prioriteres å skaffe egnede boliger i kommunalt eierskap for personer med behov for bolig og omfattende tjenester. Tredje sektor skal etter en konkret vurdering kunne anbefales for statlig tilskudd fra Husbanken. Bystyret holder fast på at køen for boliger til psykisk utviklingshemmede skal være avviklet i løpet av neste bystyreperiode. Målet for bygging av slike boliger må justeres slik at dette kan innfris. Bystyret mener psykisk utviklingshemmede og andre personer med omfattende hjelpebehov ikke skal ha tidsbestemte leiekontrakter. Status: I tillegg til kommunal bygging er det flere som har kjøpt bolig i det private boligmarked med statlig tilskudd til etablering via kommunen. Kommunen har i ett tilfelle kjøpt en leilighet som benyttes til personalbase for å kunne yte heldøgns tjenester til de som bor i leiligheter i nærheten av personalbasen. Tredje sektor har ikke etablert boliger til personer med behov for boliger og omfattende tjenester. Kommunen har ikke nådd målet med å avvikle boligkøen for personer med behov for omfattende tjenester. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede, viser tabellen under at boligkøen for denne gruppen har blitt noe redusert, men er hittil ikke blitt avviklet innenfor bystyreperioden oktober 2015 oktober 2019, slik målsetningen var.

212 Antall personer med utviklingshemming på venteliste til kommunal bolig per * *Gjelder frem til Kilde: KOSTRA Tabellen omfatter både aktive og passive boligsøkere med utviklingshemming, i tillegg til personer med omfattende tjenestebehov, men uten kognitiv svikt. Blant de 48 som per står på venteliste, er 27 aktive søkere. Med aktive søkere menes de som står på venteliste og har et behov for bolig i dag. De resterende 21 regnes som passive søkere; disse har et fremtidig boligbehov der det er uavklart når de ønsker å flytte til egen bolig. Når det gjelder inngåelse av leiekontrakter med utviklingshemmede, ble nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig behandlet i Bystyret , jf pkt (Arkivsak: 11/ og Sak 175/11). Retningslinjens punkt 5.1. lyder: Det fattes kun vedtak om tidsbestemte leiekontrakter. For psykisk utviklingshemmede skal det likevel som hovedregel ikke gis tidsbestemte leiekontrakt. Rådmannen har gjennomgått de leiekontraktene som fra 2011 er inngått med gruppen utviklingshemmede, og det fremkommer at enkelte utviklingshemmede med omfattende hjelpebehov har blitt gitt tidsbestemt leiekontrakt. Rådmannen skjerper nå inn sin egen praksis, slik at disse heretter får tegnet tidsubestemt leiekontrakt, slik vedtaket anviser. Delmål : Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig Strategi: Trondheim kommune skal fortsatt ha en aktiv bruk av startlån for å bidra til at både førstegangsetablerere og varig vanskeligstilte skal kunne kjøpe og bli boende i egen eid bolig. Retningslinjer for startlån revideres i 2011 med sikte på å gjøre ordningen bedre kjent og innlemme flere i ordningen. Trondheim kommune utarbeider dokumentasjon og fremmer overfor staten et behov for økte rammer for boligtilskudd, og dette settes i sammenheng med den foreslåtte strategien der kommunale leietakere bør kjøpe sin egen bolig. Trondheim kommune fremmer forslag overfor Kommunal- og regionaldepartementet om at nedskrivningen av boligtilskuddet for enkeltpersoner avvikles i sin helhet, slik at de samme tilskuddsmidlene kan benyttes flere ganger og at flere vanskeligstilte får hjelp. Trondheim kommune skal gå i dialog med Husbanken om å opprette en leie-før-eie-ordning som finansieres ved en kombinasjon av dagens låne- og tilskuddsordninger. Regjeringen har gått inn for en modell som innebærer at kommunen kjøper boligen i år en ved hjelp av grunnlån og boligtilskudd til utleieboliger. Når leietaker etter noen år skal kjøpe boligen, får husholdningen startlån og boligtilskudd til etablering. Boligtilskudd og lån skal måles ut fra husholdningens økonomiske situasjon. Et eventuelt kommunalt bidrag til denne ordningen avklares gjennom budsjett og økonomiplan. Status: Kommunens retningslinjer for startlån ble revidert i 2014 og bygger på forskrift om startlån fra Husbanken. Ny forskrift om startlån fra Husbanken trådte i kraft fra 1. april Forskriften er ment i større grad å målrette startlånsordningen mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Forskriften er derfor blitt mer tydelig med hensyn til hvem som kan få og ikke kan få lån. Den vesentligste endringen er at søker må ha benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske rammene som inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Startlån og tilskudd til etablering skal bidra til at personer som ikke får lån i vanlige banker, får en mulighet til å kjøpe egen bolig. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving og er rettet mot de mest vanskeligstilte. Husstander med barn eller som har særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil

213 bosituasjon, prioriteres av Trondheim kommune. Dessuten prioriteres kommunale leietakere i tilfeller der lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. Informasjon om startlånsordningen inngår i råd og veiledningsarbeidet på alle helse- og velferdskontorene og NAV kontorene. Som tabellen under viser har antall mottakere av startlån blitt betydelig redusert siden 2011 og særlig etter endringene i retningslinjene i Det har altså ikke blitt innlemmet flere i ordningen, slik strategien la opp til. Startlånsmottakere i Trondheim Antall mottakere herav med fullfinansiering Samlet beløp (i mill kr) Kilde: Husbanken, statistikkbanken Trondheim kommune har i dialog med og i søknader til Husbanken påpekt behov for økt tilskudd til etablering. Videre foreslo kommunen i høringsuttalelse til NOU 2011:15 Rom for alle en avvikling av nedskriving av boligtilskuddet til enkeltpersoner, slik at de samme tilskuddsmidlene kan benyttes flere ganger, og flere vanskeligstilte får hjelp (Arkivsak: 11/39963 og formannskapssak 317/11). Avvikling av nedskrivning av boligstilskuddet ble drøftet i Stortingsmelding nr 17 ( ) Byggje bu leve, men konklusjonen av stortingsbehandlingen ble at nedskrivning av boligtilskuddet over 20 år fortsatt opprettholdes. Boligtilskudd omtales i dag som tilskudd til etablering. Delmål : Bidra til en styrket statlig bostøtteordning som likebehandler bostøttemottakere som leier privat bolig med bostøttemottakere som leier kommunal bolig Strategi: Trondheim kommune anmoder overfor Husbanken at boutgiftsgrensene økes. Videre anmodes det om at dekningsprosenten for de som leier privat bolig økes til 80 prosent, slik at privat bosatte oppnår lik utmåling av bostøtte som personer som bor i kommunal bolig. Status: Trondheim kommune har i felles uttalelse fra Kommunenes sentralforbund i 2011, 2012 og 2013 gitt innspill om Husbankens bostøtte til kommunalministeren. Husbanken har gjennom en gradvis justering harmonisert dekningsgraden for henholdsvis kommunale utleieboliger og private boliger. Forenklet sagt er dekningsgrad den andelen av husleien som bostøtten skal dekke etter at mottaker har bidratt med sin andel. I 2014 var det 80 prosent dekningsgrad for kommunale boliger og 70 prosent for andre. I 2015 var dekningsprosenten 76,8 prosent for kommunale boliger, og 71,9 prosent for andre boliger. Fra 2016 har alle boliger lik dekningsgrad med 73,3 prosent av godkjente boutgifter. Delmål : Bidra til økt andel studentboliger og utvikling av studentboligområder som studentene opplever som attraktive og som understøtter en god byutvikling. Strategi: Trondheim kommune støtter prinsipielt Studentsamskipnaden (SiT) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning. Kommunen mener at finansiering av studentboliger er et statlig ansvar og vil medvirke til at SiT oppnår statlig finansiering gjennom å dokumentere og formidle et behov for tilskudd overfor statlige myndigheter. Trondheim kommune vil medvirke til at egnede områder i Trondheim som blant annet Gløshaugen/Grensen og Sorgenfri/Tempe kan utbygges med studentboliger. Bystyret ber om at det også blir utredet studentbyer lengre vekk fra sentrum. Såkalt hyblifisering av enkelte bydeler er uheldig fordi det kan virke negativt inn både på bo- og bymiljø, blant annet gjennom mindre attraktivitet for barnefamilier, økt forsøpling og dårligere vedlikehold av bygningsmasse. Bystyret ønsker en aktiv bruk av Veilederen, som var ment som et verktøy for å begrense disse problemene. Det er viktig at det utøves et godt skjønn i hvert foreliggende tilfelle av hyblifisering som blir innrapportert til kommunen, og det er også viktig at saker av prinsipiell karakter kan bli overprøvet av Bygningsrådet. Bystyret ønsker økt fokus på ulovlighetsoppfølging fra kommunens side. Bystyret vil legge til rette for bygging av flere studentboliger ved å stille tomter til disposisjon for Studentsamskipnaden til under markedspris, men med klausul om tilbakekjøp hvis det skjer bruksendring.

214 Bystyret vil be rådmannen utrede hvordan kommunen kan etablere et partnerskap med private utbyggere, Studentsamskipnaden og andre med henblikk på å utløse byggeprosjekter som kan gi langt flere studentboliger i Trondheim. Status: Det har i programperioden blitt bygget relativt mange studentboliger. Disse har hovedsakelig blitt bygget av studentsamskipnaden, men det har også blitt bygget noen studentboliger i regi av andre aktører. Pr utgjorde studentboliger 5 % av alle boliger. I perioden til utgjorde studentboliger drøye 17 % av alle bygde boliger. Pr utgjorde studentboligandelen 6 % av alle boliger, og dette utgjør en økning på ett prosentpoeng i boligprogramperioden. Beholdning Bygget Beholdning Studentboliger (5,0 %) (17,3 %) (6,0 %) Andre boliger (95,0 %) (82,7 %) (94,0 %) Sum (100 %) (100 %) (100 %) Kilde: SSB, matrikkelen, studentboliger er identifisert av Trondheim kommune. Trondheim kommune støtter studentsamskipnadens årvisse søknader om tilskudd til studentboliger, herunder samskipnaden sin ambisjon om å kunne tilby bolig til 20 % av studentene (studentboligdekning). Staten har i løpet av programperioden økt studentboligfinansieringen generelt, og studentsamskipnaden har tatt del i denne økningen. For perioden har studentsamskipnaden mottatt tilskudd for bygging av hybelenheter. Per utgjorde studentsamskipnadens dekningsgrad 13,2 %, og frem til hadde denne økt til 15,2 %. Hva gjelder spørsmålet om studentboliger på Tempe/Sorgenfri, har utviklingen av området ikke kommet langt nok til at temaet er aktualisert ennå. Området Gløshaugen/Grensen er del av diskusjonen om potensielt utbyggingsareal for samlokalisert campus for NTNU, og en avklaring forventes i løpet av de nærmeste par årene. Bystyret ber i boligprogrammet også om at det utredes etablering av studentboliger lengre vekk fra sentrum; Studentsamskipnaden har imidlertid ikke lagt opp til en mer perifer lokalisering av studentboliger. Trondheim kommune har fortløpende dialog med studentsamskipnaden om egnede tomter for studentboliger. Gjennom slik dialog er det avklart at studentsamskipnaden har fortettingspotensial på egne områder, og kommunen har medvirket til tilrettelegging for bygging. Det har i programperioden derfor ikke vært aktualisert å stille kommunale tomter til under markedspris til disposisjon for Studentsamskipnaden. Kommunens mulighet til å gripe inn ved såkalt hyblifisering er begrenset til saker der det gjøres bygningsmessige endringer av en art som byggemeldes. I den grad kommunen får rapportert, eller avdekker tilfeller av ulovligheter, følges dette opp etter plan- og bygningsloven. Ulovlighetsoppfølging i bygningsmessige forhold har vært forsterket gjennom et særskilt prosjekt i deler av planperioden, men er nå implementert som del av byggesakskontorets ordinære drift. Rådmannen oppfatter samtidig at ulovligheter etter plan- og bygningsloven kan avverges dersom andre kommunale virksomheter også bringer ulovlighetsoppfølging inn som del av sin saksbehandling. Byggesakskontoret tilbyr derfor juridisk støtte til Trøndelag brann- og redningstjeneste/feiervesen (TBRT), Miljøenheten og Kart- og oppmålingskontoret etter deres respektive lovverk. Rådmannen erfarer at antall ulovlighetssaker har sunket i løpet av planperioden: i 2011 ble det påstartet 304 ulovlighetssaker mens det per midten av september 2016 har blitt startet oppfølging av 169 mulige ulovlige tiltak etter plan- og bygningsloven. I tillegg kommer oppfølging av mulige ulovlighetssaker fra andre kommunale virksomheter. Det er i planperioden ikke utredet partnerskapsprosjekt mellom kommune, studentsamskipnad og private utbyggere for å utløse byggeprosjekt med studentboliger. Tilgangen på studentboliger i perioden, både i regi av studentsamskipnaden og private aktører, har imidlertid vært god også uten partnerskapsprosjekt. Foruten studentboliger bygget av studentsamskipnaden, har det i tillegg vært bygget boliger, klausulert for studenter, i privat regi i Weidemanns veg 41, Voll studentby, Persaunvegen 53 og Falkenborg studentby. Småboliger som bygges i privat regi, og som gjerne omtales som studentboliger, men ikke klausuleres for slik bruk etter plan- og bygningsloven eller etter husleieloven, kategoriseres av rådmannen som ordinære boliger, ikke som studentboliger.

215 HOVEDMÅL 3: Trondheim sin boligpolitikk skal medvirke til - god kvalitet, trygge boliger og bomiljø og tilgjengelige boliger DELMÅL OG STRATEGIER: Delmål 3.3.1: Øke antall tilgjengelige boenheter i ny småhusbebyggelse Strategi: Gjennom aktiv bruk av reguleringsbestemmelsene skal det legge opp til at flere boliger blir tilgjengelig, enn hva som følger av lovens minimumskrav. Det innføres krav om at reguleringsbestemmelsene for boligområder skal angi at minst 30 prosent av nye småhus - herunder eneboliger, to - til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus - skal ha alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom bad og toalett) på inngangsplanet og dermed bli tilgjengelige boenheter i samsvar med TEK10. Planforslaget skal i kart og beskrivelse angi hvilke boliger som skal være tilgjengelige. Det kan gjøres unntak fra kravet om tilgjengelige boenheter i småhus der topografien gjør det vanskelig. Status: Boligprogrammets vedtak i pkt er videreført i kommuneplanens arealdel , bestemmelse 28.1, og gir dermed den nødvendige forutsigbarhet for markedet med hensyn til kommunens krav til småhusbebyggelsen. Parallelt pågår det på statlig hold et arbeid med å presisere kravene til tilgjengelighet for boliger som bygges i bratt terreng. Dette har ennå ikke kommet til uttrykk i teknisk forskrift. Småhusprosjekter rommer som oftest et lavt antall boliger. KPA sin bestemmelse 3-1 legger til på visse vilkår til grunn at det normalt ikke skal kreves reguleringsplan når det bygges inntil fire nye boenheter. Videre blir det heller ikke praktikabelt å stille krav til 30 % av boligene, når antallet i prosjektet er færre enn 4. Bestemmelse har derved hatt begrenset effekt på fremme tilgjengelighet. Delmål 3.3.2: Sette flere i stand til å forbli boende i eget hjem gjennom fysisk tilpassing av boligen når funksjonsnedsettelse oppstår Strategi: Trondheim kommune inviterer Husbanken til samarbeid om å utrede effekten av Husbankens prosjekteringstilskudd i Trondheim. Dette som et grunnlag for en eventuell sterkere kommunisering og bruk av ordningen. Status: Det har i perioden blitt utbetalt prosjekteringstilskudd direkte fra Husbanken til 92 husstander i Trondheim kommune. Som tabellen under viser, har det siden 2010 vært en jevn reduksjon i har bruken av ordningen. Som det fremkommer av tabellen, er bruken av prosjekteringstilskudd synkende. Det har ikke vært endringer i ordningen eller befolkningens behov som tilsier en nedgang. Selv om det har tilkommet flere boliger med livsløpsstandard gjennom nybygging, kan dette heller ikke forklare den betydelige nedgangen. Antall husstander som har fått prosjekteringstilskudd for utbedring av egen bolig * *Gjelder frem til

216 Delmål 3.3.3: Kommunale utleieboliger skal tilbys i alle deler av byen. Bydelsvise opphopninger av kommunale utleieboliger skal unngås. Kommunens strategi for boliganskaffelser og tildelingspraksis skal fremme trygghet for kommunale leietakere og for omgivelsene. Vanskeligstilte husstander skal så langt det er mulig tilbys en ordinær bolig. Strategi: I følgende skolekretser skal andelen kommunale boliger ut fra et levekårsperspektiv ikke økes: Kolstad, Kattem og Saupstad. I følgende områder er det begrensede servicefunksjoner/infrastruktur, og kjøp skal bare skje i særlige tilfeller: Nypvang, Spongdal, Rye og Solbakken. Borettslagsboliger skal fortsatt være en vesentlig del av kommunens boligtilbud for å fremme integrering. Andelen borettslagsboliger blant kommunale boliger skal imidlertid ikke økes vesentlig ut over dagens nivå. Dette innebærer at kommunen om nødvendig bygger ordinære utleieboliger i egen regi, selv om dette medfører en større investeringskostnad. Borettslagsboliger og ordinære kommunale leiegårder skal i all hovedsak fortsatt benyttes til personer uten kjente adferdsmessige problemer som klart vil være til en belastning for omgivelsene. Personer med kjente adferdsmessige problem bosettes primært i heleide kommunale bygg med en bygningsstruktur, lokalisering og et tjenestetilbud som er tilpasset målgruppen. Personer med ulik problematikk skal imidlertid fremdeles kunne bosettes i borettslagsbolig eller ordinær kommunal leiegård når slikt tilbud ansees som tilrådelig, og det gis tilstrekkelig individuell booppfølging (jf. vedtak 3.3.4). Kommunale utleieboliger skal tilbys i alle deler av byen. For å sikre trygghet og trivsel for leietakerne, bør rådmannen se på muligheten for å opprette en visevertstilling/tilsyn som raskt kan rapportere om uregelmessigheter i bofellesskapet. Dette praktiseres allerede i en del hybelhus i byen, med et godt resultat. Status: Etter 2011 har det vært en betydelig utskifting av den kommunale boligmassen. I de angitte områdene med levekårsutfordringer har andelen kommunale utleieboliger ikke blitt økt. Som en følge av anskaffelse og avhending har boligantallet blitt redusert med 2 boliger på Kolstad, 9 boliger på Kattem, mens antallet er uendret i Saupstad skolekrets. Når det gjelder områder med begrenset infrastruktur, er det anskaffet 2 boliger på Nypvang, men samtidig er det solgt 4 boliger. I skolekretsene Nypvang, Spongdal, Rye og Solbakken har det ikke blitt anskaffet kommunale utleieboliger. Vekst av kommunale utleieboliger har i stor grad skjedd i byens østområder, nærmere bestemt i skolekretsene Brundalen, Charlottenlund, Eberg, Lade og i tillegg Utleira. Andelen borettslagsboliger og eierseksjonsboliger er omtrent uendret siden boligprogrammet ble vedtatt i 2011 og utgjør fremdeles ca 30 %. Rådmannen har utarbeidet en veileder til retningslinjene for kommunale utleieboliger til bruk for kommunens saksbehandlere. I veilederen er bystyrets vedtak om bruk av borettslagsboligene inntatt, slik at gjeldende prinsipp om at borettslagsboliger/selveierseksjoner ikke skal benyttes til å bosette personer med kjente, adferdsmessige problemer skal være godt kjent for saksbehandlere som tildeler bolig. Eventuell adferdsproblematikk er imidlertid ikke alltid kjent for tjenesteapparatet på tildelingstidspunktet. Borettslagsleiligheter brukes også gjerne til personer som er ferdigbehandlet i rus - og psykiatriomsorgen. Rus og psykiatriproblematikk er ikke ensbetydende med adferdsproblemer. I tillegg brukes borettslagsleiligheter til personer som deltar i et prosjekt etter modellen Housing First som er delfinansiert med midler fra Helsedirektoratet, Arbeids og velferdsdirektoratet og Husbanken. Modellen forutsetter bolig i ordinært bomiljø, og der oppfølging i utgangspunktet skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet. I dette prosjektet har de fleste beboerne rus- eller psykiske problem, og det stilles vilkår om oppfølging i boligen. Trondheim kommune mottar løpende klager på leietakere som bor i kommunale utleieboliger. Kommunen har en egen bomiljøtjeneste som mottar og følger opp disse klagene. Utviklingen i antall kommunale leietakere som det klages på, og antall klager kan sees på som et uttrykk for hvordan beboerne fungerer i sitt bomiljø. Like fullt kan det ikke utelukkes at endringer i antall klager kan skyldes andre forhold, eksempelvis hvor tilgjengelig bomiljøtjenesten oppfattes å være. En proaktiv bomiljøtjeneste vil formodentlig disponere for at flere tar kontakt med kommunen for å fremme en klage rettet mot kommunal beboer. Tabellen under viser at totalt sett har både antall husstander som det klages på, og antall klager holdt seg bemerkelsesverdig stabilt i perioden. Innenfor eiertypene er også antall husstander som det klages på, noenlunde stabilt. Imidlertid har det vært en nevneverdig økning i antall klager i

217 borettslag og sameier, mens det har vært en nedgang i antall klager tilknyttet kommunalt egen- eide boliger/ boligstiftelsens boliger. Antall husstander i kommunal bolig som det er klaget på i perioden , fordelt på eiertype. Antall klager i parentes Borettslag/sameie 45 (128) 39 (120) 43 (157) 50 (156) 39 (180) Egen og boligstiftelsen for trygdeboliger 90 (299) 101 (307) 73 (278) 87 (255) 82 (248) Private stiftelser 2 (3) 3 (8) 2 (6) 0 (4) 2 (2) Total 137 (430) 143 (435) 118 (441) 137 (415) 123 (430) Det er etablert visevertordning i to områder med hybelhus. Rådmannen har ikke funnet det hensiktsmessig å etablere en generell visevertordning i andre kommunalt eide boligbygg. Ordningen krever bl.a. at godtgjøring i form av redusert husleie rapporteres til skattemyndighetene. Driftsoperatører (vaktmester) i kommunens boligdrift har et arbeidsopplegg som innebærer at de skal være til stede på en gitt adresse i et bestemt tidspunkt. Dette er gjort kjent for leietakerne. De kan i tillegg henvende seg til driftsoperatørbasen i sitt geografiske område når det gjelder forhold ved boligen/bygningen de bor i. Oppfølging av det boligsosiale miljøet gjøres av bomiljøtjenesten. Delmål 3.3.4: Kommunale leietakere skal i størst mulig grad bli selvhjulpne. Leietakere skal ved behov få bistand til å mestre boforholdet. Strategi: Ved revidering av retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal bolig tilrår rådmannen, der søkeren vurderes å ha behov for oppfølging, at bolig tildeles hvis søker inngår et forpliktende samarbeid med tjenesteapparatet. Kravet til oppfølging innskjerpes. Booppfølgingen styrkes særlig med henblikk på å utvikle kommunale leietakeres boferdigheter. Metodeutvikling med fokus på hverdagsmestring i hjemmet innarbeides i oppfølgingstjenestene. Økt bruk av oppfølgingstjenester og bomiljøtiltak vil betinge økte ressurser, og dette innarbeides eventuelt i kommunens budsjett for 2012 og økonomiplanen. Det skal arbeides for å reetablere ordningen med trygdetrekk slik at de leietakere som ønsker det, skal kunne be om at kommunen trekker husleien for kommunale utleieboliger direkte fra trygden. Status: I tråd med nye retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal bolig kan det stilles vilkår om oppfølging som forutsetning for tildeling av kommunal bolig. Dette gjøres der man er kjent med problemer knyttet til det å bo. Booppfølgingen er styrket ved utprøving av oppfølgingsmetoder som Housing First, jfr. beskrivelse i pkt I tillegg er det satt i gang et kvinneprosjekt der det er fokus på å styrke beboerne med aktiv oppfølging/opplæring mens de bor i tiltak, i overgangsfasen og i egen bolig, slik at forutsetningen for å mestre et ordinært boforhold bedres. Det er laget rutiner, og en ordning basert på frivillig trekk i trygd for betaling av husleie er etablert. Delmål 3.3.5: Flere leietakere som bor i kommunal leiegård skal gis mulighet til å kjøpe sin bolig når eiendommen selges Strategi: Det innføres en ny ordning der kommunen ved leiegårdssalg kan foreta seksjonering og tilby seksjonene for kjøp til eiendommens leietakere, slik at leietakerne i tråd med eierseksjonsloven får kjøpe sin bolig til 80 % av boligens verdi. Når leiegårder seksjoneres for salg, innrømmes kjøpsrett også til de leietakere i eiendommen som ikke oppnår kjøpsrett etter eierseksjonsloven. Eiendommens samlede verdi skal legges til grunn for om politisk vedtak skal kreves i henhold til kommunens investeringsreglement. Som en følge av at eventuelt salg til leietakere i kommunal leiegård skal skje gjennom seksjonering, strykes punkt 6 i de gjeldende retningslinjene for behandling av forkjøpssaker som gir leietakere i fellesskap mulighet til forkjøp av hel leiegård når kommunal leiegård skal selges. Retningslinjenes punkt 6 har følgende ordlyd: Kommunale leietakere i leiegårder som selges av kommunen, kan gis forkjøpsrett. Retningslinjene og lovens regler for forkjøpsrett brukes tilsvarende så langt de passer,

218 og slik at 4-månedersfristen begynner å løpe fra det tidspunkt kjøper av leiegården undertegner leiekontrakt Status: Det har ikke blitt solgt hele kommunale leiegårder i tiden etter at boligprogrammet ble vedtatt. Strategien har ennå ikke hatt relevans. HOVEDMÅL 4: Trondheim sin boligpolitikk skal medvirke til - miljø og ressursvennlige boliger DELMÅL OG STRATEGIER: Delmål 3.4.2: Kommunale utleieboliger skal være miljøvennlige, og nye kommunale boliger skal fortrinnsvis ha en høyere miljøstandard enn det som følger av statens minimumskrav Strategi: a) I nybygging av kommunale utleieboliger skal det fortsatt vurderes om boligene skal bygges med strengere energikrav enn forskriftskravet. b) Kommunale utleieboliger skal fremdeles være nøkterne og arealeffektive som grunnlag for lav energibruk, men dette hensynet skal avveies mot behovet for rimelige boliger og for areal ut over nøkternt nivå for å møte særlige brukskrav. c) Eksisterende kommunale boliger skal gjennomgås med henblikk på energiøkonomisering for å gi grunnlag for valg av strategier og tiltak til energireduserende tiltak. d) Ved kjøp av brukte boliger skal forskriftskrav for energi på byggetidspunktet legges til grunn. e) Trondheim kommune iverksetter en kunnskaps- og holdningskampanje rettet mot kommunale leietakere om energisparing og miljømessig god bruk av boliger. Arbeidet gjøres i sammenheng med kommunens bomiljøarbeid fra Trondheim eiendom, en tjeneste som generelt foreslås styrket (jf. pkt ) a) Trondheim kommune har i programperioden bygget kommunale utleieboliger både med energiløsning i henhold til gjeldende teknisk forskrift (TEK 10) og med bedre energiløsning enn TEK 10, slik det følger av kommunens miljø- og klimahandlingsplan. Når TEK 10 er valgt, har det blitt gjort etter en økonomisk avveining der energiløsning har vært ett av flere forhold. b) I ett tilfelle har kommunen bygget kommunale boliger på passivhusnivå; dette gjelder et bofellesskap i Ranheimsveien 149. Fra er det innført nye energikrav til bygg i Plan- og bygningsloven der kravet er at alle bygg skal bygges som nesten passivhus ; kommunen har ikke oppført boliger etter denne endringen. c) Det er gjennomført et utredningsprosjekt i Arilds gate 6a som ledd i et pilotprosjekt, primært med sikte på energiøkonomisering. Bystyret vedtok imidlertid å ikke rehabilitere bygningen på grunn av kostnadsnivået, og det finnes dermed ingen referanser for valg av strategier og tiltak eller kostnader knyttet til energiøkonomisering av kommunens eldre bygårdsbebyggelse. d) Brukte boliger som kommunen kjøper oppfyller forskriftskrav for energi på byggetidspunktet.

219 e) Trondheim kommune har utarbeidet informasjonsmateriell energisparetips som deles ut til kommunale beboere når nye leiekontrakter inngås. Tilsvarende informasjonsark settes også opp i boliger ved klargjøring for nye leietakere. Trondheim eiendom vurderer om slik energiinformasjon også skal sendes eksisterende leietakere.

220 SKOLEKRETSBASERT BYDELSINNDELING BASERT PÅ AVSTAND FRA SENTRUM OG KOMMUNIKASJONSSEKTOR Sone Midtbyen Sentrum u/midtbyen Indre øst Indre sørøst Indre vest Ytre øst Ytre sørøst Ytre vest Sørbyen øst Sørbyen vest Sørbyen sør Bratsberg Byneset Tilhørende skolekrets Kalvskinnet Bispehaugen, Ila Lilleby, Singsaker Lade, Strindheim Berg, Eberg, Nardo Nyborg, Åsveien Brundalen, Carlottenlund, Ranheim, Solbakken, Vikåsen Nidarvoll, Steindal, Utleira, Åsvang Byåsen, Dalgård, Hallset, Stavset Hårstad, Okstad, Sjetne, Tonstad Flatåsen, Kolstad, Romoslia, Saupstad Breidablikk, Kattem, Stabbursboen, Åsheim Bratsberg Nypvang, Rye, Spongdal

221 VEDLEGG 3 Notat om levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv

222 1 FORMÅL MED NOTATET OG TEORI Formålet med utredningen Hva menes med levekår? Begrunnelser for geografisk levekårsutjevning Byutvikling som verktøy i levekårsarbeidet Geografisk inndeling og kart Statistiske begrep brukt i notatet Kartfremstillinger 7 2 BOLIG- OG BEFOLKNINGSDATA Befolkningenes alderssammensetting Boligstørrelser (antall rom) Bygningstyper småhus og blokk 12 3 LEVEKÅRSDATA OG DRØFTINGER Personinntekt (menn år) Større barn (6-17 år) Innvandrere med flyktningbakgrunn Leietakere Studenter Boligpriser Priser i leiemarkedet (husleie) Boligbygging Kommunale utleieboliger 37 4 KONKLUSJONER 46 5 Sluttnoter 49 1

223 1 FORMÅL MED NOTATET OG TEORI 1.1 Formålet med utredningen Hovedhensikten med dette notatet er å beskrive hvilken betydning karakteristika ved boligmassen, som størrelse, boligtypologi (blokk, rekkehus og enebolig), boligpris og eierform har for geografisk fordeling av levekår i Trondheim. Befolkningens flyttemønstre her helt sammenheng i denne sammenhengen. Så lenge det er sosial ulikhet i et samfunn og at boliger tildeles gjennom markedsmekanismen, vil det alltid være sosial ulikhet basert på et geografisk nivå innenfor kommunen. Som et grunnlag for disse vurderingene er det gjort en kartlegging av relevante data om befolkning og bolig. Geografisk deles Trondheim inn i 49 levekårssoner slik det også ble gjort i Trondheim kommune sin siste levekårsundersøkelse i Tallene sammenstilles på et sonenivå og ikke på et individnivå. Sentrale problemstillinger som utredningen forsøker å besvare er: Hvordan er den geografiske fordelingen av inntekt, demografi, folks landbakgrunn, boligpriser og kommunale boliger i dag, og hvordan har dette utviklet seg i det siste tiåret? Tidligere undersøkelser har beskrevet at levekår i Trondheim fordeler seg som i et lappeteppemønster, men kan det allikevel gjenfinnes overordnede strukturer? Er det en sammenheng mellom bygningstruktur og barnefamiliers valg av bosted og blir det færre barn som bor i byen? Er det slik at folk med innvandrerbakgrunn bosetter seg i områder der prisene er lave og inntektene er lave, og/eller har gruppens egne preferanser betydning? Er boligprisene en drivkraft i boligbyggingen - bygges det mest der boligprisene er høye? Er det flest kommunale utleieboliger i områder med lave inntekter og rimelige boliger? Trondheim kommune har tidligere gjennomført to levekårsundersøkelser som studerer levekår på et detaljert geografisk nivå, såkalte levekårssoner. Den første undersøkelsen Stabilitet eller endring ble utgitt i 2000 og beskriver levekårsutviklingen på 1990-tallet med basis i 46 geografiske soner. Den siste undersøkelsen var Levekår Denne belyser også utviklingen i det forutgående tiåret innenfor 49 geografiske soner. Ettersom det har gått noe tid siden siste levekårsundersøkelse, har det i forbindelse med boligpolitisk plan vært hensiktsmessig å benytte nyere data, men noe data er ut fra kostnadsmessige hensyn gjenbrukt fra siste undersøkelse. Det er viktig å presisere at dette notatet ikke er en fullstendig levekårsundersøkelse, men at det her skisseres noen sammenhenger ved levekår i et byutviklingsperspektiv. Som levekårsindikator er det bare benyttet inntektsdata, som sannsynligvis er det mest relevante parameteret i levekårssammenheng. For det første utgjør inntekt en forutsetning for å skaffe seg materielle goder som har betydning for ens levekår. For det andre samvarierer inntekt med mange andre levekårsvariabler; eksempelvis er det en åpenbar sammenheng mellom lav inntekt på den ene siden 2

224 og sosialhjelp, arbeidsledighet eller uføretrygd på den andre siden. I undersøkelsen Levekår 2011 ble det vist at lavinntekt også var den av variablene som sto i sterkest sammenheng med høy dødelighet. For det tredje bestemmer inntekten hvor folk kan kjøpe bolig, noe som kan bidra til å opprettholde en geografisk segregering av levekår, og dette forholdet er en særlig relevant problemstilling i boligpolitisk plan. 1.2 Hva menes med levekår? Levekårene sier noe om hvordan vi har det og er viktige forutsetninger for den enkeltes velferd. Hva som vektlegges ved levekårene og hva som oppfattes som gode eller dårlige levekår vil kunne variere over tid og mellom forskjellige kulturer. Verdibaserte oppfatninger av hva et godt liv er vil være avgjørende for det levekårsbildet en velger å vise. Levekårsbegrepet som benyttes i norske og nordiske levekårsundersøkelser tar utgangspunkt i de sidene ved enkeltindividers liv som kan måles kvantitativt, eksempelvis inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. Dette kalles ofte ressurstilnærmingen eller den sosialstatistiske tradisjonen for levekårsundersøkelser. Verdier som det er bred enighet om i samfunnet, legges til grunn, eksempelvis er det bedre med høy enn lav inntekt, bedre å være i arbeid enn uten arbeid, og god helse er bedre enn dårlig helse o.s.v. I dette notatet er bare inntekt lagt til grunn siden inntekt vurderes å være den mest sentrale levekårsvariabelen. Det har blitt reist en del innvendinger mot ressurstilnærmingen i levekårsundersøkelser. For det første er det ikke nødvendigvis et samsvar mellom hvordan befolkningen selv opplever sine levekår og det bildet de statistiske analysene gir. For det andre er registerstatistikken mer egnet til å beskrive levekårsproblemer enn å vise de gode levekårene. For det tredje er det langt fra opplagt hvordan de enkelte komponentene som måles skal oppsummeres for å gi et samlet bilde av levekårene. 1.3 Begrunnelser for geografisk levekårsutjevning Arbeidet med levekårsutjevning har som mål å fremme integrering. Det motsatte av integrering er segregering. Segregering betyr som regel at to eller flere grupper av mennesker med kulturelle, sosiale, økonomiske, demografiske eller etniske kjennetegn, bor atskilt; eksempelvis er en jevn fordeling av personer med minoritetsbakgrunn hensiktsmessig for å fremme integrering. I ytterste konsekvens handler levekårsarbeid om å skape bomiljøer der beboere ikke opplever seg utsatt for vold, innbrudd eller andre kriminelle handlinger. Det er bred enighet om å motvirke segregering av ulike grupper, og mål om geografisk levekårsutjevning finnes i en rekke offentlige dokumenter. Stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt Meld. St. 18 ( ) påpeker at enkelte områder har mange beboere med dårlige levekår. Meldingen sier at oppveksttjenester, sysselsettingstjenester og nærmiljøkvaliteter må styrkes til samme tid. Områdesatsinger blir fremhevet, og Saupstad-Kolstad nevnes. Videre sier meldingen at det er viktig 3

225 at kommunen tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Dette kan skje ved å stille krav til boligstørrelser, nærområder, sikre geografisk spredning av kommunale utleieboliger. Bystyret i Trondheim vedtok den en egen sak om levekårsutjevning i Trondheim. Av vedtak i saken følger blant annet at boligbygging i levekårssoner med ensartet boligsammensetning og ugunstige levekår skal tilrettelegges slik at den supplerer boligtilbudet, og at Saupstad-Kolstad prioriteres for langsiktig, sosialt og fysisk områdeløft. Kunnskap fra forskningen kan også begrunne levekårsutjevning. I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (BUFDIR) oppvekstrapport 2013 blir det drøftet hvilken betydning nabolagene har for barns utvikling og livssjanser. Rapporten peker på at det i USA er dokumentert såkalte nabolagseffekter på rus, kriminalitet, manglende skolegang, skoleprestasjoner, utdanningsløp, yrkeskarrierer, mentale problemer, nedsatt fysisk helse og dødelighet. Det er antatt at fattigdom og lav bostabilitet kan føre til mangel på felles normer og derav svak sosial kontroll. I slike områder kan barn utvikle problemadferd uten at voksne griper inn. I europeisk forskning har det mange ganger vist seg at nabolagseffekter er spuriøse 1 de forsvinner ved kontroll for sosial bakgrunn, demografi og livshendelser. Likevel tegner det seg et bilde av små til moderate effekter, og at effektene avtar gjennom livsløpet. Rapporten konkluderer med at studiet av nabolagseffekter synes å gi et visst grunnlag for områdestrategier i byene. Det er således temmelig uavklart om: like barn er like, fordi de leker sammen eller om barn som er like, leker sammen fordi de er like. Disse to ulike oppfatningene har forskjellige politikkimplikasjoner. Fra faglig hold har det blitt stilt spørsmål om hvorfor man skal bry seg om den geografiske fordelingen av fattigdom. Paul Cheshire skriver at det er selvsagt mulig, eller til og med plausibelt, at geografisk konsentrert fattigdom er et større sosialt onde enn konsentrert fattigdom. Hans kritikk mot en social-mix - politikk bygger på at den er dyr. (Et eksempel til hjemlige forhold er kjøp av kommunale utleieboliger. Spørsmålet blir da hvorfor kommunens eksempelvis skal kjøpe fire stk boliger på Nedre Charlottenlund, når omtrent den samme prisen kan gi seks boliger på Romolslia 2.) Cheshire presiserer at dette ikke er et spørsmål om større eller mindre ulikheter blant folk, men om det er hensiktsmessig å innrette tiltakene på et geografisk nivå (Cheshire, 2012). En annen forfatter, Gallester, mener man bør konsentrere seg om å se om det finnes mekanismer som produserer nabolagseffekter over noen terskler, det vil si på en ikke-lineær måte. (Galester, 2010) Et slikt syn kan implisere at totalt sosialt geografisk sosioøkonomisk likhet ikke er et mål, men at myndighetene bør heller gripe inn når, eller helst før, forskjellene blir alt for store. 1.4 Byutvikling som verktøy i levekårsarbeidet Bostedssegregasjon har ulike årsaker, og NIBR-rapporten Byplangrep og bostedssegregasjon (2012:11) peker på fire årsaksforhold: Et segmentert boligmarked med hensyn til boligers størrelse, kvalitet og tilknytningsform eller disposisjonsform (eie/leie), slik at ulike grupper er lokalisert i ulike deler av boligmarkedet. 4

226 Systematiske forskjeller i boligpriser mellom bydeler og nabolag, slik at ulike sosioøkonomiske grupper bosetter seg ulike steder. Individuelle forhold/ preferanser - uavhengig av boligtilbud og pris - som medfører at noen ønsker å bo i bestemte nabolag, for eksempel der en er vokst opp, eller man ønsker å bo sammen med folk med samme bakgrunn. Noen grupper kan være diskriminert i boligmarkedet og må bosette seg der de blir tilbudt bolig. Både pris og individuelle forhold/ preferanser henger delvis sammen med områdekvaliteter. Bolig- og byutviklingspolitikken kan oppfattes som egnet virkemiddel for å motvirke geografisk segregering av befolkningsgrupper, selv om dette, som anført over, er diskutabelt. I Fafo-rapport 2007:5 påpekes det at nøkkelen i levekårsarbeidet blant annet ligger i å påvirke folks flyttemønster. Kommunens arealpolitikk, boligpolitikk og næringspolitikk er derfor sentrale elementer i en aktiv levekårspolitikk. Av BUFDIR sin oppvekstrapport 2013 fremkommer det at en prioritering av noen områder på bekostning andre må være basert på at befolkningen i disse områdene har større behov enn i andre områder. Videre kan det legges til at lokalisering av kommunens botilbud for vanskeligstilte sannsynligvis er blant de mest direkte virkemidlene kommunen har for å påvirke den geografiske levekårssammensettingen, skjønt effekten er begrenset siden de kommunale utleieboligene er relativt få. Trondheim kommune utøver levekårsarbeid innenfor et geografisk nivå på ulike vis og her nevnes et par eksempler: Områdeløftet på Saupstad-Kolstad er statens og Trondheim kommunes felles satsing i en bydel i Trondheim. Satsingen har en velferdspolitisk begrunnelse, og skal bidra til å løse denne bydelens spesielle utfordringer. De største utfordringene er knyttet til levekårsmessige forhold, læringsmiljø og læringsresultater ved skolene, demografi og sosiale og fysiske forhold. Områdesatsinger og områdeløft er godt kjente og utprøvde virkemiddel innrettet mot utsatte boområder i storbyer. Slike satsinger er gjennomført - og pågår - i Norden og i en rekke andre steder og betraktes ofte som samtidens innovasjon i byplanlegging. Arbeid med levekår på områdenivå er en annen måte å jobbe på en individrettet innsats, slik mange av kommunens tjenester er innrettet. Metoden er ikke egnet til å løse overordnede segregasjonsutfordringer på boligmarkedet, men kan fungere kompenserende. Områdeløft kan bidra til at alle steder i kommunen har kvaliteter som gjør dem til gode steder å bo og vokse opp. Budsjettfordeling mellom grunnskolene ivaretar også levekårsshensyn. Foruten opplagte faktorer som elevantall har budsjettet også en egen post for levekårsutjevning som etter visse kriterier fordeles mellom skolene Geografisk inndeling og kart Grunnkretser er de minste geografiske enheter hvor det finnes offentlig statistikk om befolkningen. Det finnes 433 grunnkretser. Trondheim kommunes to forutgående levekårsundersøkelser delte byen inn i levekårssoner basert på grunnkretser. I levekårsundersøkelsen fra 2000 var det 46 slike 5

227 soner, men som en følge av den bolig- og byutvikling som hadde skjedd siden den første undersøkelsen, ble det i forbindelse med undersøkelsen i 2011 foretatt noen grensejusteringer og tilføyd 3 soner. Opprettelsen av sonene var basert på at sonene skulle: ha et folketall på helst personer utgjøre områder som naturlig henger sammen via kommunikasjonsårer oppfattes som tydelige avgrensede steder der befolkningen føler en tilhørighet ha et enhetlig strøkspreg med mest mulig homogene bygningstyper og bomiljø baseres på graden av jorbruksdrift i utkantstrøk inndeles slik at sonene kunne slås sammen til de statistiske delområdene og dernest til de dagjeldende seks administrative bydelene (gjaldt første undersøkelse), og samtidig følge skolekretsene mest mulig. Undersøkelsene fra 2000 og 2011 hadde både som utgangspunkt og konklusjon at Trondheim kan beskrives som et lappeteppe der mindre områder som kommer ut med gode og dårlige verdier på ulike indikatorer, ligger side om side. I den første undersøkelsen ble det ikke påvist større homogene soner med gode eller dårlige levekår, slik man eksempelvis finner i Oslo med sin markerte øst/vest dimensjon. Det var derfor ønskelig å presentere data på et lavt nivå for å kunne fange opp områdevise forskjeller for levekår. I dette notatet benyttes 49 levekårssoner med identisk avgrensning som i I tillegg er de 49 stk levekårssonene enkelte steder slått sammen til fem større områder for å identifisere ulikheter mellom større områder. Ved bruk av sammenslåtte levekårssoner dokumenterer notatet også ulikheter på et mer overordnet nivå. Det er slett ikke opplagt at inndelingen i relativt små levekårssoner er den mest hensiktsmessige angrepsvinkelen for å forstå ulike problemstillinger knyttet til bomiljø og nabolagseffekter. Kommunale utleieboliger konsentrert til et kvartal kan representere et bomiljøproblem, selv om andelen slike boliger er lav i selve levekårssonen levekårssonen blir rett og slett for stor. I nabolagsforskningen fant Brattbakk (2014) uventet nok, at et større bydelsnivå kan være mer relevant for å beskrive barns senere utdanningsvalg levekårssonen er for liten Statistiske begrep brukt i notatet Gjennomsnitt: Gjennomsnitt er et mål for sentraltendens og regnes ut ved å summere alle verdiene og dividere på antallet verdier. Median: Median er også et sentralitetsmål og defineres som verdien til det tallet som deler et utvalg i to deler slik at hver del har like mange elementer. Medianen er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende (eller stigende) rekkefølge. Fordelen ved å bruke median i forhold til gjennomsnitt er at median er mer stabil overfor ekstremverdier blant observasjonene. 6

228 Variasjonskoeffisient: Variasjonskoeffisient er et spredningsmål på den relative variasjonen i et datasett. Variasjonskoeffisienten utledes ved å dividere standardavviket på gjennomsnittsverdien. Standardavviket er verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet. Sagt på en annen måte; hvor tett dataene er pakket rundt gjennomsnittet. 1.7 Kartfremstillinger Innenfor de temaene som behandles i rapporten benyttes det tre ulike måter å presentere data på: Vanlige tabeller: Tallfremstillinger i form av vanlige tabeller slik som i punkt 2 om bolig- og befolkningsdata. Tabeller med kartillustrasjon I punkt 3 benyttes det vanlige tabeller i kombinasjon med kartillustrasjon der fargesetting innenfor hver levekårssone indikerer utbredelsen (hyppigheten) av de tema som beskrives. Fargene får sterkere metning/kulør dess høyere forekomst/verdi det er innenfor det fenomenet som skal belyses; Eksempelvis går inntekt fra lysegul som lav, og over til mørkebrun som høy. I tabellen som følger kartillustrasjonen blir det oppgitt et nummer i første kolonne som identifiserer den aktuelle levekårssonens plassering i kartet. I tabellene rangeres levekårssonene etter utbredelsen av de forhold som belyses og kategoriseres i fem grupper som er like store, så langt det lar seg gjøre. Fullstendig lik fordeling innenfor de fem kategoriene er i utgangspunktet ikke mulig siden 49 soner ikke er delelig på fem kategorier. I en del tilfeller medfører frafall av data at det rapporteres innenfor færre soner, men det er bare unntaksvis at soneantallet går opp i de fem kategoriene. De fem kategoriene har tilhørende farger i kartet, og farge settes bare i områder med en viss konsentrasjon av befolkning og bebyggelse 5. I noen få tilfeller kan enkelte soner med tilsynelatende lik verdi bli plassert i ulike kategorier. Dette skyldes at tallverdiene i tabellene ikke alltid oppgis med tilstrekkelige desimaler, noe som kan tilsløre små ulikheter i tallgrunnlaget. 7

229 Veiledning for å lese tabell med kart: 5 stk tilnærmet like stor gruppe av levekårssoner rangert etter hvor fremtredene det belyste fenomenet er Levekårssonen har tilhørende nummer (1-49) slik at den kan gjenfinnes i tabellen. Grupppene vises med tilnærmet lik farge både i tabell og i kart. Antall som inngår i datagrunnlaget. Spredningsdiagram I punkt 3 benyttes også såkalte spredningsdiagram for å vise sammenhengen mellom to variabler. Her blir hver levekårssone representert ved ett blått punkt i diagrammet. Her er det den generelle sammenhengen mellom to variabler som skal belyses, og det kan ikke leses direkte ut av tabellen hvilke levekårssoner de respektive punktene representerer. Det er imidlertid mulig å utlede dette ved å konferere de to tabellene som ligger til grunn for spredningsdiagrammet. I noen grad blir utypiske verdier tilkjennegitt og kommentert. Opphopningen av punkter hvordan disse er spredt i diagrammet - røper hvordan de to variablene henger sammen. For å tydeliggjøre sammenhengen er det satt inn en trendlinje som skal illustrere den gjennomsnittlige sammenhengen mellom de to variablene 6. 8

230 Veiledning for å lese spredningsdiagram: Eksempel: I denne levekårssonen utgjør barn ca 2,5 % av befolkningen og boliger i småhus ca 13 % av alle boliger. TABELL 9: BOLIGER I SMÅHUS OG BARN Kilde: Kilde boliger: Kompass, , Kilde bygg: Lokal matrikkel, Med småhus regnes her frittliggende enebolig/våningshus, hus i kjede, rekkehus, terrassehus, og andre boliger inntil 2 etasjer Trendlinje: Viser den gjennomsnittlige sammenhengen mellom de to variablene basert på alle observasjoner. Eksempelvis ser vi at dersom andelen småboliger øker fra 20 % til 50 %, så øker andelen barn typisk fra ca 7 til 12 %. Utypisk verdi slenger Ligger langt fra trendlinjen. 9

231 2 BOLIG- OG BEFOLKNINGSDATA 2.1 Befolkningenes alderssammensetting Trondheims folkeregistrerte befolkning har økt med personer fra til og utgjør nå Byens studenter som ikke er folkeregistrert utgjør løst antatt ca , slik at det reelle folketallet antas å ligge i overkant av innbyggere. TABELL 1: ANTALL INNBYGGERE I LEVEKÅRSSONENE OG ALDERSFORDELING (I PROSENT) Levekårssoner Antall 0-17 år år år 67 år + Levekårssoner Antall 0-17 år år år 67 år + Bakkl. Mølle Nypvang Berg-Tyholt Oth.br.-Vestlia Bra.brg.-Jonsv Ranheim Breidablikk Reppe-Vikås Bromst.-Lean Risvollan Brundalen Romolslia Flatåsen Rosenborg Fossegrenda Rye Hallset Saupstad Ham.brg-Trolla Singsaker Havste.-Stavn Sjetne.-Okstad Heimdal Spongdal Ila Stavset Kattem Stokkan Kystad Strindheim Lade Stubban Lademoen Sverresborg Midtbyen Tiller nord Moholt Tiller sør Munkv.-Hoem Ugla N. Charlottenl Ø. Charlottenl N. Elvehavn Øya-Elgeseter Nardo Åshe.-Lundås Nidarvoll Åsva.-Angeltr Nyborg Uoppgitt Trondheim Kilde: Kompas, Trondheim kommune, Tabell 1 over viser at aldersfordelingen varierer mellom levekårssonene. I områdene i og nært sentrum er det få barn (0-17 år), men en stor andel unge (18-34 år). Det er vanskelig å peke på hva som kjennetegner områder med mange eldre, da disse gjenfinnes både i villabeltet rundt byene, drabantbyene og bygdeområdene. I levekårssammenheng er alderssammensetting sentralt. Dersom en gitt aldersgruppe utgjør en uforholdsmessig stor andel i et område, eller at enkelte aldersgrupper uteblir, regnes dette som en form for segregering. 10

232 2.2 Boligstørrelser (antall rom) Kvaliteten på datakildene som danner grunnlag for statistikk om antall rom er beheftet med usikkerhet. Tallene i tabell 2 under må derfor tolkes med varsomhet. Videre mangler det opplysninger om antall rom for åtte prosent av alle boliger. I de levekårssonene der det mangler opplysninger for antall rom for en relativt stor andel, må en være ekstra varsom med å tolke prosentfordelingen av antall rom som et uttrykk for hvordan romfordelingen faktisk er i levekårssonen 7. TABELL 2: FORDELING AV BOLIGSTØRRELSER I ANTALL ROM (PROSENTFORDELT) Levekårssoner Antall boliger 1-2 % Antall rom prosentfordelt 3-4 % 5-6 % Ant. rom ikke oppgitt Levekårssoner Antall boliger Antall rom prosentfordelt 1-2 % 3-4 % 5-6 % Ant. rom ikke oppgitt Bakkl. Mølle Nypvang Berg-Tyholt Oth.br.-Vestlia Bra.brg.-Jonsv Ranheim Breidablikk Reppe-Vikås Bromst.-Lean Risvollan Brundalen Romolslia Flatåsen Rosenborg Fossegrenda Rye Hallset Saupstad Ham.brg-Trolla Singsaker Havste.-Stavn Sjetne.-Okstad Heimdal Spongdal Ila Stavset Kattem Stokkan Kystad Strindheim Lade Stubban Lademoen Sverresborg Midtbyen Tiller nord Moholt Tiller sør Munkv.-Hoem Ugla Nedre Charlottenl Ø. Charlottenl Nedre Elvehavn Øya-Elgeseter Nardo Åshe.-Lundås Nidarvoll Åsva.-Angeltr Nyborg Trondheim Kilder: Antall boliger: Matrikkelen , Antall rom: Kompas, Tabell 2 over viser at sentrum og sentrumsområdene preges av småboliger. Dersom studentboligområdene holdes utenfor, fremkommer Midtbyen, Lademoen, Nedre Elvehavn og Ila som de eneste levekårssonene der boliger på 1-2 rom utgjør over halvparten av alle boliger. I Midtbyen utgjør småboligene faktisk to tredjedeler av alle boliger. Omvendt er det et høyt innslag av de største boligene på bygdeområdene Spongdal og Nypvang, i eneboligområdene Åsheim- Lundåsen, Stavset og Kystad, men også på Flatåsen der det er en mer blandet bebyggelse. 11

233 2.3 Bygningstyper småhus og blokk I matrikkelen finnes det opplysninger om bygningstyper. Ut fra dette kan det utledes i hvilken type bygg boligene ligger. I dette notatet er de ulike kategoriene i Matrikkelen slått sammen til to hovedgrupper; småhus og blokkbebyggelse 8. I byene var nok bygningstype langt mer bestemmende for sosial tilhørighet i tidligere tider enn i dag. Ved forrige århundreskiftet bodde gjerne arbeiderklassen i større leiekaserner, og disse ble gjerne omtalt som arbeiderboliger. Boliger i mindre boligbygg ble typisk forbeholdt funksjonærer, mens de mest velstående bodde i eneboliger. Med dagens urbanisme er trenden sentrumsnære og lettstelte boliger, gjerne med parkeringskjeller, og et bredt spekter av tilbud i umiddelbar nærhet. Dette er ofte kostbare boliger. Bygningstype har nok i dag en begrenset betydning for geografiske fordeling av sosial ulikhet. Som omtalt i punkt 3.2 kan bygningstype ha betydning for hvor barn blir bosatt. TABELL 3: FORDELING AV BYGNINGSTYPE SMÅHUS OG BLOKK (PROSENTFORDELT) Antall boliger Andel i Småhus % Andel i Blokk % Antall boliger Andel i Småhus % Bakklandet Møllenberg Nypvang Berg-Tyholt Othillienborg.-Vestlia Bratsberg -Jonsv Ranheim Breidablikk Reppe-Vikåsen Bromstad-Leangen Risvollan Brundalen Romolslia Flatåsen Rosenborg Fossegrenda Rye Hallset Saupstad Hammersborg-Trolla Singsaker Havste -Stavne Sjetne -Okstad Heimdal Spongdal Ila Stavset Kattem Stokkan Kystad Strindheim Lade Stubban Lademoen Sverresborg Midtbyen Tiller nord Moholt Tiller sør Munkv -Hoem Ugla Nedre Charlottenlund Øvre Charlottenlund Nedre Elvehavn Øya-Elgeseter Nardo Åshe -Lundåsen Nidarvoll Åsvang-Angeltrøa Nyborg Kilder: Lokal matrikkel Andel i Blokk % Trondheim Generelt fremkommer en sentrum-periferi-dimensjon med blokker i sentrum og i sentrumsområdene, og at dette avtar med avstand fra bysentrum. Blokkbebyggelse finnes riktignok i drabantbybebyggelsen rundt byen. Gjeldende fortettingspolitikk medvirker til at områder som tidligere har vært dominert av småhus, oppnår en større andel blokkbebyggelse. 12

234 3 LEVEKÅRSDATA OG DRØFTINGER 3.1 Personinntekt (menn år) I dette notatet bare benyttet inntekt for å påvise geografisk ulikhet i levekår. Inntekt er en robust levekårsindikator siden den er grunnlag for å skaffe seg materielle goder, den samvarierer med andre levekårsindikatorer og bestemmer hvor folk har råd til å kjøpe bolig. I mange sammenhenger, og som i undersøkelsen Levekår 2011, blir inntekt regnet som årlig medianinntekt per forbruksenhet med basis i hele husholdningen 9 Medianinntekt per forbruksenhet er imidlertid et konstruert mål, og geografiske ulikheter i husstandsstørrelse kan påvirke resultatet. Det er derfor benyttet personinntekt i dette notatet. Inntekt varierer imidlertid etter alder og kjønn. For å motvirke utilsiktede effekter av dette, er utvalget avgrenset til personinntekt for menn i alderen år. En av ulempene ved denne metoden er at den bare favner en begrenset andel av hele befolkningen. TABELL 4: PERSONINNTEKT (I KR PER ÅR) BLANT MENN ÅR LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 9 Lademoen Heimdal Nyborg Sverresborg Stavset Midtbyen Risvollan Fossegrenda Strindheim Ham brg-troll Saupstad Rye Lade Bromst -Lean Åsva -Angeltr Øya-Elgeseter Brundalen Nypvang Ranheim Rosenborg Ila Oth br -Vestlia Stubban Havste -Stavn N. Charlottenl Kattem Bra brg -Jonsv Tiller sør Kystad Ø. Charlottenl Bakkl Møllenb Nardo Tiller nord Reppe-Vikås Stokkan Romolslia Moholt Munkv -Hoem Ugla Singsaker Hallset Flatåsen Sjetne -Okstad N Elvehavn Berg-Tyholt Breidablikk Spongdal Nidarvoll Åshe -Lundås 461 Trondheim: 414 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2015, Antall:

235 Tabell 4 over viser et stort spenn blant levekårssoner med henholdsvis lavest og høyest inntekt; fra Lademoen på bunn med en årlig medianinntekt på kr , til Berg-Tyholt på topp med kr Tabell 5 under viser tilsvarende inntektsdata fra Sammenlikning av 2005 og 2015 viser at rangeringen har holdt seg temmelig stabil. Variasjonskoeffisienten er et mye brukt mål for å utlede endringer i ulikhet. Sammenlikning mellom 2005 og 2015 viser en moderat økning i forskjellene mellom levekårssonene fra 10,1 prosent til 11,3 prosent TABELL 5: PERSONINNTEKT(I KR PER ÅR) BLANT MENN ÅR LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 9 Lademoen Ila Rye Strindheim Reppe-Vikås Saupstad Moholt Oth br -Vestlia Munkv -Hoem Rosenborg Øya-Elgeseter Bra brg -Jonsv Lade Stubban Ø Charlottenl Romolslia Breidablikk Sverresborg Fossegrenda Havste -Stavn Kattem Brundalen Ranheim Nidarvoll Åshe -Lundås Hallset Nardo Ham brg-troll Kystad Berg-Tyholt Risvollan Nypvang N Charlottenl Stavset Stokkan Midtbyen Nyborg Tiller sør Bromst -Lean Singsaker Heimdal Flatåsen Tiller nord Åsva -Angeltr N Elvehavn Bakkl Møllen Spongdal Sjetne -Okstad Ugla 291 Trondheim: 274 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2005, Antall: I søk etter ulikheter i inntekt på et mer overordnet geografisk nivå er byen delt inn i fire soner i tabell 6 under. Det trer da frem et tydelig mønster av at området Utvidet sentrum ligger betydelig lavere i inntekt enn de øvrige områdene. Verdt å merke seg er det også at sentrum er det eneste området 14

236 som har forverret sin relative posisjon fra 2005 til 2015, i den forstand at gjennomsnittsinntektens andel av gjennomsnittsinntekten for hele Trondheim sank i perioden, fra 88 prosent til 83 prosent. TABELL 6: PERSONINNTEKT BLANT MENN ÅR (I KR) I ULIKE OMRÅDER OG HVOR STOR ANDEL DENNE UTGJØR AV GJENNOMSNITTET FOR TRONDHEIM (I PROSENT) OG 2015 Utvidet sentrum Bakklandet-Møllenberg, Ila, Lademoen, Midtbyen, Nedre Elvehavn, Øya-Elgeseter Vest- og øst Berg-Tyholt, Bromstad, Leangen, Brundalen, Fossegrenda, Hallset, Hammersborg-Trolla, Havsten-Stavne, Kystad, Lade, Nardo, Nyborg, Othilienborg-Vestlia, Ranheim, Reppe-Vikåsen, Risvollan, Rosenborg, Singsaker, Stavset, Stokkan, Strindheim, Stubban, Sverresborg, Ugla, Øvre Charlottenlund, Åsvang-Angeltrøa Syd Breidablikk, Flatåsen, Heimdal, Kattem, Moholt, Munkvoll-Hoem, Nedre Charlottenlund, Nidarvoll, Romolslia, Saupstad, Sjetnemarka-Okstad, Tiller nord, Tiller sør, Åsheim-Lundåsen Bygdene Bratsberg-Jonsvatnet-Leira, Nypvang, Rye, Spongdal (88 %) (104 %) (96 %) (97 %) Trondheim (100 %) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2005 og (83 %) (106 %) (96 %) (97 %) (100 %) Konsentrasjonen av lavinntektshusstander i sentrum kan synes paradoksal siden området har så høye priser både for leie og for kjøp av bolig. Alle levekårssonene i Utvidet sentrum har høyere boligpriser enn gjennomsnittet (jf tabell 18). Tilsvarene ligger også leieprisene høyere her (jf tabell 21). Dette burde isolert sett kanalisere mer kjøpesterke husstander til området. På den andre siden har Utvidet sentrum en del egenskaper som disponerer for lav inntekt hos innbyggerne: For det første har området et høyt innslag av leieboliger i forhold til resten av Trondheim (jf tabell 12). Det er dokumentert i flere sammenhenger at leietakere har jevnt over lavere og mer usikre inntekter. Det er sannsynlig at man finner større innslag av et profesjonelt leiemarked i sentrum enn rundt byen, der utleier gjerne bor i samme hus som leietakeren. Flere undersøkelser dokumenterer at diskriminering er mindre utbredt i det profesjonelle utleiemarkedet. Sånn sett er det ikke unaturlig at ressurssvake søker inn mot sentrum. For det andre har alle levekårssonene i sentrum en betydelig større andel småboliger enn resten av Trondheim (jf tabell 2). Et par av levekårssonene har faktisk omtrent det dobbelte av gjennomsnittet for byen som helhet. Levekårssonen Nedre Elvehavn er interessant for å belyse sammenhengen mellom boligstruktur og innbyggernes inntekt. Nedre Elvehavn var i 2005 den levekårssonen som hadde høyest inntekt. I 2015 hadde levekårssonen falt flere plasser nedover. Området har blitt bygd ut etappevis, og boligene som har kommet til mellom 2005 og 2015 er jevnt over av mindre størrelse enn det som ble bygget før den tid. Basert på søk under til leie på annonsestedet FINN.no synes det som det er et ganske utbredt leiemarked på området, men dette gjelder ikke for de større boligene fra det første byggetrinnet i

237 For det tredje har alle levekårssonene som inngår i Utvidet sentrum samlet sett et innslag av kommunale utleieboliger som ligger godt over gjennomsnittet for Trondheim. Nedre Elvehavn utgjør her et unntak siden levekårsområdet ikke har noen kommunale utleieboliger. For det fjerde er det også i sonen Utvidet sentrum vi finner et stort innslag av innvandrere fra Afrika, Asia m v (jf tabell 10). Noen av levekårssonene som inngår har en andel innvandrere på det dobbelte av gjennomsnittet for Trondheim. Dette er personer som ofte kommer til landet som flyktninger og som gjerne har lavere inntekter enn gjennomsnittsbefolkningen. En av svakhetene ved å generalisere ut fra inntekt hos menn i alderen år er at personer i denne aldersgruppen utgjør en begrenset andel av befolkningen. På den annen side ser vi at inntektsdata som her er benyttet stemmer temmelig godt overens med husholdningsinntekter som ble innhentet i Trondheim kommunes levekårsundersøkelse Også denne undersøkelsen tegner et generelt bilde av lavinntekt i sentrum og sentrumsområdene (Trondheim kommune, Levekår 2011, s. 22). 16

238 3.2 Større barn (6-17 år) Det finnes ikke lokalpolitiske mål i Trondheim om at det skal bo en viss andel barn i byen, i betydning sentrumsområdene. Imidlertid kan det synes som at dette er et mål det er oppslutning om. Kommuneplanens arealdel ( ) har i alle fall bestemmelser og retningslinjer som understøtter en boligproduksjon som legger opp til at barnefamilier også skal kunne bo i byen 10. Temaet barn i by gis derfor en egen behandling i notatet. Levekårsundersøkelsen 2011 belyste utviklingen i andel barnefamilier per levekårssone. Her ble barnefamilier definert som par med barn i alderen 0-17 år. Det ble konkludert med at andelen barn i midtbysonen og i de sentrumsnære sonene har blitt noe redusert det siste tiåret. Når det gjelder småbarnsforeldre som bor i midtby- og sentrumssonene, er det påvist at mange velger å flytte før barna begynner på skolen fordi andre områder oppfattes som mer egnet. I dette notatet er det derfor valgt å se på den tallmessige utviklingen av barn i alderen 6-17 år. TABELL 7: BARN (6-17 ÅR) SOM ANDEL AV HELE BEFOLKNINGEN (I PROSENT) LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 8 N Elvehavn 1,8 10 Lade 11,1 23 Nidarvoll 13,7 29 Havste -Stavn 15,3 37 Sjetne -Okstad 17,1 3 Midtbyen 2,3 15 Brundalen 11,6 31 Sverresborg 13,7 20 Åsva -Angeltr 15,5 16 Ranheim 17,2 6 Bakkl Møllenb 5,1 22 Nardo 11,7 30 Nyborg 13,8 24 Stubban 15,6 32 Ugla 17,3 9 Lademoen 5,2 36 Hallset 11,7 42 Heimdal 14,0 45 Tiller nord 15,7 46 Tiller sør 18,2 1 Ila 5,7 27 Risvollan 12,4 12 Bromst -Lean 14,0 28 Bra brg -Jonsv 16,5 48 Spongdal 18,2 4 Øya-Elgeseter 6,6 21 Stokkan 12,6 18 Berg-Tyholt 14,1 39 Flatåsen 16,5 49 Nypvang 18,5 19 Moholt 7,3 7 Rosenborg 12,7 38 Romolslia 14,5 2 Ham brg-trolla 16,5 14 Ø Charlottenl 18,8 26 Oth br -Vestlia 9,4 5 Singsaker 12,9 47 Rye 14,7 44 Kattem 16,6 17 Reppe-Vikås 19,1 11 Strindheim 11,0 40 Saupstad 13,2 33 Munkv -Hoem 14,7 35 Kystad 16,7 34 Stavset 19,6 25 Fossegrenda 11,0 41 Breidablikk 13,5 13 N Charlottenl 15,0 43 Åshe -Lundås 16,9 Trondheim: 13,2 Kilde: Kompass,

239 Tabell 7 viser et stort spenn i andel barn blant de ulike levekårssonene, fra Nedre Elvehavn der barn nesten er fraværende til Stavset det barna utgjør en femtedel av befolkningen. Det fremkommer ganske tydelig at småhusbebyggelse i levekårsonene disponerer for stor andel barn. For å finne overordnede strukturer deles byen inn i fire soner, tilsvarende som i punkt 2.1. om inntekt. Det kan diskuteres hvorvidt det er hensiktmessig å inkludere midtbyen i en slik måling. For det første er det usikkert om foreldre og barn vil leve såpass urbant. Dernest kommer det faktum at midtbyen allerede er utbygd, og at eksempelvis en sammenslåing til færre store boliger neppe er realistisk. Tabell 8 under viser at bygdene har størst andel barn (17,0 %), fulgt av Syd (15,8 %) og Vest- og øst (13,9 %). Utvidet sentrum har en spesielt lav andel barn (4,7 %). Utviklingen fra 2007 till 2017 viser at alle områdene har fått redusert sin andel, og den relative nedgangen er særlig merkbar i Utvidet sentrum. For barn er det viktig å kunne leke med jevnaldrende, og her spiller fysisk avstand en vesentlig rolle. Et relevant mål i så måte kunne ha vært å telle antall barn per dekar. Dette er imidlertid ikke gjort. TABELL 8: BARN 6-17 ÅR (I ANTALL OG HVOR MANGE PROSENT DISSE UTGJØR AV BEFOLKNINGEN) (PR 1.1.) Utvidet sentrum Bakklandet-Møllenberg, Ila, Lademoen, Midtbyen, Nedre Elvehavn, Øya-Elgeseter Vest og øst Berg-Tyholt, Bromstad, Leangen, Brundalen, Fossegrenda, Hallset, Hammersborg-Trolla, Havsten- Stavne, Kystad, Lade, Moholt, Nardo, Nyborg, Othilienborg-Vestlia, Ranheim, Reppe-Vikåsen, Risvollan, Rosenborg, Singsaker, Stavset, Stokkan, Strindheim, Stubban, Sverresborg, Ugla, Øvre Charlottenlund, Åsvang-Angeltrøa Byplan (5,9 %) (15,3 %) (4,7 %) (13,9 %) Syd Breidablikk, Flatåsen, Heimdal, Kattem, Munkvoll-Hoem, Nedre Charlottenlund, Nidarvoll, Romolslia, Saupstad, Sjetnemarka-Okstad, Tiller nord, Tiller sør, Åsheim-Lundåsen (17,5 %) (15,8 %) Bygdene Bratsberg-Jonsvatnet-Leira, Nypvang, Rye, Spongdal (19,0 %) (17,0 %) Trondheim (14,8 %) (13,2 %) Kilde: Kompas, Det er viktig med kunnskap om hvilke kvaliteter foreldre og barn verdsetter i bolig- og bomiljø. Dette aktualiseres gjennom den gjeldende fortettingspolitikken. Fortetting kan komme på bekostning av uteområdene til barn. Det kan også hevdes at drabantbyene fra 60- og 70-tallet med sine romslige uteområder har en mer barnevennlig utforming enn det som bygges i dag av større boligprosjekter. Det er ikke bare uterommets størrelse og utforming som er av betydning, men også tilgangen til disse. Derfor har gjeldende KPA en retningslinje om at det bør planlegges for noen større familievennlige boliger på bakkeplan i alle større utbygginger. 18

240 Det motsatte av å bo i blokk, er å bo i småhus. Disse har gjerne både en trygg lekesone rundt huset og en utgang i eller nært bakkeplan. Dette er i overensstemmelse med foreldres typiske preferanser. I tabell 9 under er det vist sammenhengen mellom hvor stor andel boliger i småhus som finnes i en levekårssone, og hvor stor andel barn det er i sonen. Tabellen viser som forventet en sterk sammenheng mellom småhus og barn. Dess flere boliger i småhus i levekårssonen, dess større andel utgjør barna av befolkningen. TABELL 9: BOLIGER I SMÅHUS OG BARN Fossegrenda Saupstad Kilde: Kilde boliger: Kompass, , Kilde bygg: Lokal matrikkel, Med småhus regnes her frittliggende enebolig/våningshus, hus i kjede, rekkehus, terrassehus, og andre boliger inntil 2 etasjer I diagrammet er det navngitt et par plott som avviker noe fra trenden. Dette gjelder blant annet Saupstad med 11 prosent småhus, men som allikevel har en barneandel omtrent ved snittet på 13 prosent. I andre enden er Fossegrenda som har en barneandel noe under snittet 11 prosent selv om småhusandelen ligger på hele 82 prosent. Det er her vanskelig å peke på årsaker. For Saupstad sin del kan det henge sammen med økonomiske innelåsningseffekter, beboernes preferanser for å bo i området eller at området rett og slett er barnevennlig. 19

241 3.3 Innvandrere med flyktningbakgrunn Levekår varierer systematisk etter landbakgrunn, og det er derfor nødvendig å skille mellom ulike grupper av innvandrere i en levekårsanalyse. Tidligere var termen ikke-vestlige innvandrere mye brukt og inngikk i offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Denne termen fikk imidlertid redusert relevans i og med EU sin utvidelse østover. SBB lanserte i 2008 en ny inndeling som erstatter det tidligere skillet vestlig og ikke-vestlig, og denne kalles alternativ landinndeling. Inndelingen tar utgangspunkt i verdensdeler, men gjør en del unntak. Denne definisjonen kategoriserer innvandrere som personer født i utland og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS. Med den nye landinndelingen fra 2008 var hensikten å fange opp de som kommer til Norge som flyktninger, og skille disse fra arbeidsinnvandrere. Denne forskjellen har betydning på mange områder når det gjelder tilpasning til det norske samfunnet, og SSB har gitt en begrunnelse for dette 11. Det er flyktninggruppen det fremstilles data for her, og for enkelhets hensyn omtales disse som innvandrere fra Afrika, Asia m.v. TABELL 10: INNVANDRERE FRA AFRIKA, ASIA M.V. SOM ANDEL AV BEFOLKNINGEN 2011 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 47 Rye 0,6 14 Ø Charlottenl 3,0 35 Kystad 36 Kystad 6,2 6 Bakkl Mølle 8,6 28 Bra brg -Jonsv 1,3 37 Sjetne -Okstad 3,0 20 Åsva -Angeltr 41 Åsva -Angeltr 6,4 38 Romolslia 10,4 48 Spongdal 1,6 25 Fossegrenda 3,1 5 Singsaker 3 Midtbyen 6,5 45 Tiller nord 11,4 49 Nypvang 1,8 21 Stokkan 3,3 24 Stubban 15 Brundalen 6,6 4 Øya-Elgeset 13,1 13 N Charlottenl 1,9 43 Åshe -Lundås 3,7 18 Berg-Tyholt 1 Ila 6,7 9 Lademoen 13,1 17 Reppe-Vikås 2,0 33 Munkv -Hoem 3,4 30 Nyborg 39 Flatåsen 6,9 46 Tiller sør 13,5 7 Rosenborg 2,1 12 Bromst -Lean 3,4 29 Havste -Stavn 27 Risvollan 7,2 44 Kattem 14,8 34 Stavset 2,3 32 Ugla 3,6 23 Nidarvoll 8 N Elvehavn 7,5 19 Moholt 21,1 2 Ham brg-trol 2,7 10 Lade 3,6 11 Strindheim 26 Oth br -Vestlia 7,6 40 Saupstad 29,1 16 Ranheim 2,8 31 Sverresborg 3,6 42 Heimdal 22 Nardo 7,8 Trondheim: 6,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk pr

242 Tabell 10 over er en gjengivelse av statistikk fra Trondheim sin levekårsundersøkelse Tabellen viser at Saupstad er i en særstilling når det gjelder andel innvandrere fra de aktuelle landene med 29,1 prosent, noe som er over det firedobbelte av gjennomsnittet for hele Trondheim. Dernest følger Moholt, noe som henger sammen med utenlandske studenter som bor på Moholt studentby. Det er generelt sentrumsområdene og drabantbyene i syd som har en høy andel innvandrere. Tabell 11 under viser opprinnelsesland blant innvandrere i de ni sonene med høyest andel innvandrere fra Asia, Afrika m.v. Det er til dels et mønster i landbakgrunn blant levekårsoner med høy andel innvandrere. Tyrkere utgjør særlig høy andel på Saupstad, kinesere på Moholt, vietnamesere på Kattem, Tiller nord og Tiller sør. I levekårssonene Lademoen, Øya-Elgeseter, Romolslia og Bakklandet-Møllenberg er bildet mer sammensatt TABELL 11: 5 AV DE VANLIGSTE OPPRINNELSESLANDENE (OPPGITT SOM ANDEL AV HELE BEFOLKNING INNENFOR SONENE) BLANT SONER MED HØY ANDEL FRA AFRIKA, ASIA M.V Levekårssone Vanligst Nest vanligst 3. vanligst 4.vanligst 5. vanligst Saupstad Tyrkia (14,7 %) Irak (2,9 %) Afghanistan (1,6 %) Iran (1,1 %) Bosnia (0,8 %) Moholt Kina (2,9 %) Iran (2,0 %) Etiopia (1,6 %) Pakistan (1,5 %) Ghana (1,3 %) Tiller Sør Vietnam (3,6 %) Irak (1,4 %) Kosovo (0,8 %) Afghanistan (0,8 %) Bosnia (0,7 %) Kattem Vietnam (2,9 %) Irak (1,6 %) Tyrkia (1,5 %) Somalia (1,2 %) Kosovo (1,0 %) Tiller nord Vietnam (3,6 %) Irak (1,4 %) Kosovo (0,8 %) Afghanistan (0,8 %) Bosnia (0,7 %) Lademoen Irak (1,5 %) Bosnia (1,3 %) Somalia (1,3 %) Russland (0,8 %) Afghanistan (0,6 %) Øya-Elgeseter Irak (1,4 %) Kina (1,0 %) Somalia (1,0 %) Iran (1,0 %) Russland (0,8 %) Romolslia India (0,8 %) Kosovo (0,7 %) Afghanistan (0,7 %) Russland (0,6 %) Irak (0,6 %) Bakklandet-Møllenberg Irak (1,1 %) Somalia (0,9 %) Afghanistan (0,5 %) Bosnia (0,4 %) Iran (0,4 %) Innvandrere fra utvalgte land regnes her som personer født i utland og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS. Kilde: SSB, befolkningsstatistikk, pr Det er både naturlig og forventet at personer med lik kulturell bakgrunn og landbakgrunn søker sammen nå de reiser til et nytt land. Dette kalles intendert segregering. Med basis i tabell 11 over kan det antas at den høye konsentrasjonen av tyrkere på Saupstad er uttrykk for deres bostedspreferanser. Bostedspreferanser er sannsynligvis også medvirkende til en høyere andel vietnamesere på Tiller sør, Tiller nord og Kattem. I tillegg vil andre faktorer som boligpriser og eierformer på den ene siden og sysselsettingsgrad for personer med ulik landbakgrunn være avgjørende. I følge Statistisk sentralbyrå har omtrent åtte av ti personer med vietnamesisk bakgrunn inntektsgivende arbeid, og dette er omtrent på linje med etnisk norske. Personer med tyrkisk bakgrunn har noe lavere sysselsettingsgrad. Undersøkelsen peker på at forskjeller i sysselsettingsandeler mellom innvandrere fra ulike land blant annet henger sammen med ulik botid, innvandringsgrunn og utdanningsnivå. (Statistisk sentralbyrå, Levekår blant innvandrere i Norge 2016:104). Høy grad av inntektsgivende arbeid for vietnamesere og til dels tyrkere og relative lave kjøpspriser i drabantbyene i sør, muliggjør at disse gruppene kan kjøpe egen bolig nettopp her. En sammenlikning mellom tabell 11 og tabell 12 under viser at andelen innvandrere fra de utvalgte landene har økt i perioden fra 3,0 til 6,8 prosent, altså godt og vel en fordobling. Rangeringen av levekårsoner etter andel innvandrer fra de utvalgte landene er temmelig uendret siden Saupstad har imidlertid hatt både en absolutt og relativt større økning innvandrere enn 21

243 de øvrige soner som fra før av hadde stor andel av gruppen og befester sonens posisjon med svært høy andel innvandrere. Samtidig har det vært betydelige økninger i soner som tradisjonelt har hatt lav andel innvandrere. Utviklingen i variasjonskoeffisienten viser faktisk at denne har gått noe ned, fra 118 % i 1998 til 84 % i Dette innebærer at den relative forskjellen i andel innvandrerbefolkning blant alle levekårssonene har blitt noe mindre. TABELL 12: INNVANDRERE FRA AFRIKA, ASIA M.V. SOM ANDEL AV BEFOLKNINGEN 1998 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 47 Rye 0,2 13 N Charlottenl 2 Ham brg-trol 1,1 15 Brundalen 1,8 1 Ila 3,8 28 Bra brg -Jonsv 0,3 17 Reppe-Vikås 0,8 22 Nardo 1,2 30 Nyborg 2,5 36 Hallset 3,9 33 Munkv -Hoem 0,3 14 Ø Charlottenl 0,8 11 Strindheim 1,2 42 Heimdal 2,6 46 Tiller sør 4,6 7 Rosenborg 0,3 34 Stavset 0,8 25 Fossegrenda 1,2 26 Oth br -Vestlia 2,6 45 Tiller nord 7,9 24 Stubban 0,4 20 Åsva -Angeltr 0,9 5 Singsaker 1,3 27 Risvollan 2,8 9 Lademoen 8,1 21 Stokkan 0,5 37 Sjetne -Okstad 1,0 35 Kystad 1,3 39 Flatåsen 3,0 8 N Elvehavn 8,9 10 Lade 0,6 32 Ugla 1,1 29 Havste -Stavn 1,3 38 Romolslia 3,3 44 Kattem 11,1 48 Spongdal 0,6 23 Nidarvoll 1,1 16 Ranheim 1,4 6 Bakkl Mølle 3,3 40 Saupstad 11,9 43 Åshe -Lundås 0,7 31 Sverresborg 1,1 41 Breidablikk 1,4 3 Midtbyen 3,6 19 Moholt 13,3 49 Nypvang 0,7 18 Berg-Tyholt 1,1 12 Bromst -Lean 1,4 4 Øya-Elgeseter 3,8 Trondheim: 3,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk, pr Tabell 13 deler byen inn i fire soner. Det trer da et tydelig mønster av at i 2011 ligger områdene Syd og Utvidet sentrum betydelig lavere enn de øvrige områdene. I Bygdene er innvandrere nesten fraværende, mens Vest og øst ligger i en mellomposisjon. Et interessant trekk er at Vest og øst har økt sin andel relativt mest i perioden og gitt en jevnere fordeling av innvandrerbefolkningen. 22

244 TABELL 13: INNVANDRERE AFRIKA, ASISA M.V. SOM ANDEL AV BEFOLKNINGEN (I PROSENT) OG 2011 Utvidet sentrum Bakklandet-Møllenberg, Ila, Lademoen, Midtbyen, Nedre Elvehavn, Øya-Elgeseter Vest og øst Berg-Tyholt, Bromstad, Leangen, Brundalen, Fossegrenda, Hallset, Hammersborg-Trolla, Havsten-Stavne, Kystad, Lade, Moholt, Munkvoll-Hoem, Nardo, Nedre Charlottenlund, Nidarvoll, Nyborg, Othilienborg-Vestlia, Ranheim, Reppe-Vikåsen, Risvollan, Rosenborg, Singsaker, Stavset, Stokkan, Strindheim, Stubban, Sverresborg, Ugla, Øvre Charlottenlund, Åsvang-Angeltrøa Syd Breidablikk, Flatåsen, Heimdal, Kattem, Romolslia, Saupstad, Sjetnemarka-Okstad, Tiller nord, Tiller sør, Åsheim- Lundåsen Bygdene Bratsberg-Jonsvatnet-Leira, Nypvang, Rye, Spongdal ,7 9,6 % 1,4 5,1 % 5,1 10,4 % 0,4 1,4 % Trondheim 3,0 % 6,8 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk, pr og Faktorer som gruppen ikke selv råder over kan også ha betydning for innvandreres valg av bosted. I Statistisk sentralbyrå sin forbruksundersøkelse utgjør boutgiftene nærmere en tredjedel av husholdningenes utgifter og er den største utgiftsposten (SSB 2013). I undersøkelse Levekår blant innvandrere 2016 er det vist at innvandrere i Norge generelt har lavere inntekter enn snittet av befolkningen. Dette vil være medvirkende for valg av bosted. Tabell 14 under viser at andelen innvandrere er høyere dess lavere boligprisene er. Selv om det er ulikt måletidspunkt for henholdsvis innvandrere og boligpriser, gir disse tallene allikevel en pekepinn. TABELL 14: INNVANDRERE FRA AFRIKA, ASIA M.V OG BOLIGPRISER 2016 Kilde innvandrere: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk pr Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune I undersøkelse Levekår blant innvandrere 2016 er det vist at innvandrere i Norge eier bolig i mindre grad enn det som er tilfellet i hele befolkningen. Dette kan forklare den store andelen innvandrere i sentrum og i sentrumsområdene der andelen leieboliger er høy (jf tabell 15). Videre finner vi en høyere andel innvandrere i levekårssoner der kommunen har lokalisert sine flyktningboliger (jf tabell 32) 23

245 3.4 Leietakere Statistisk sentralbyrå utleder eierforhold til boligen via registerdata. Når ingen av de bosatte i en bolig står som eier av boligen, blir husstanden regnet som å ha et leieforhold til boligen. Dette innebærer at også personer som bor i kårboliger også blir medregnet i denne statistikken og forklarer hvorfor levekårssonene i bygdeområdene Nypvang, Bratsberg-Jonsvatnet, Spongdal og Rye har en større andel leieboliger enn det er grunn til å forvente. Tabell 15 under viser andel husstander i leid bolig og innbefatter alle typer utleiere, som kommunen, studentsamskipnad, større - og mindre private utleieaktører m.v. Som forventet er det i sentrumsområdene og i noen grad områdene øst for disse at leieandelen er høy. I levekårssonene Lademoen, Nardo, Bakklandet- Møllenberg, Øya-Elgeseter, Moholt og Midtbyen utgjør husstander i leid bolig ca halvparten eller mer. Sammenholdt med kartet i tabell 16 nedenfor ser man at læresteder for høyere utdanning utgjør gravitasjonsområder for leieboliger. Videre har mønsteret også historiske årsaker med leiegårder i sentrum og lokalisering av studentbyer. TABELL 15: ANDEL HUSSTANDER MED LEID BOLIG (I PROSENT) 2016 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone %r Nr Sone % Nr Sone % 45 Tiller nord 9,4 46 Tiller sør 15,2 36 Hallset 19,7 28 Bra.brg.-Jonsv. 23,5 8 N. Elvehavn 36,2 39 Flatåsen 10,2 13 N. Charlottenl. 15,8 42 Heimdal 20,6 26 Oth.br.-Vestlia 23,5 18 Berg-Tyholt 39,1 30 Nyborg 10,9 25 Fossegrenda 16,3 16 Ranheim 20,8 20 Åsva.-Angeltr 24,9 1 Ila 39,3 38 Romolslia 11,7 14 Ø. Charlottenl. 17,1 35 Kystad 21,2 10 Lade 26,4 9 Lademoen 49,3 44 Kattem 12,8 12 Bromst.-Lean. 17,8 21 Stokkan 21,5 48 Spongdal 27,5 22 Nardo 50,7 37 Sjetne.-Okstad 12,9 31 Sverresborg 17,8 15 Brundalen 21,8 47 Rye 28,1 6 Bakkl. Møllenb. 52,0 40 Saupstad 14,0 32 Ugla 18,7 23 Nidarvoll 21,8 29 Havste.-Stavn. 28,2 4 Øya-Elgeseter 53,1 27 Risvollan 14,0 43 Åshe.-Lundås. 18,8 49 Nypvang 22,3 11 Strindheim 28,6 19 Moholt 53,2 17 Reppe-Vikås. 14,8 2 Ham.brg.-Trol. 19,1 33 Munkv.-Hoem 22,5 7 Rosenborg 32,7 3 Midtbyen 62,4 34 Stavset 14,9 41 Breidablikk 19,3 24 Stubban 23,2 5 Singsaker 34,4 Trondheim: 31,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolknings og husholdningsdata pr

246 3.5 Studenter I 2016 var det studenter i høyere utdanning Trondheim, men det finnes ikke oppdatert informasjon om hvor disse bor. Den seneste undersøkelsen som stedfester studenter i Trondheim sitt bosted er Asplan Viak sin undersøkelse for I følge undersøkelsen var det per august 2013 registrert totalt studenter ved NTNU, HIST, BI, DMMH og Folkeuniversitetet. Undersøkelsen viste også studentenes fordeling på 11 studiesteder, der de definitivt største lærestedene var henholdsvis Gløshaugen (12 688) og Dragvoll (10 346) 12. Blant de studentene hadde studieadresse i Trondheim. På basis av bearbeidede rådata fra undersøkelsen, er de studentene i tabell 16 under vist som en estimert andel av den totale (folkeregistrerte) befolkningen og fordelt på levekårssoner 13. TABELL 16: STUDENTER SOM ESTIMERT ANDEL AV FOLKEREGISTRERT BEFOLKNINGER (I PROSENT) 2013 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone %r Nr Sone % Nr Sone % 48 Spongdal 1,1 39 Flatåsen 3,2 32 Ugla 5,6 31 Sverresborg 8,1 1 Nardo 23,5 47 Rye 1,5 43 Åshe.-Lundås. 3,7 25 Fossegrenda 5,7 14 Ø. Charlottenl. 8,1 22 Ila 23,6 49 Nypvang 2,2 38 Romolslia 3,8 27 Risvollan 6,0 23 Nidarvoll 11,2 5 Singsaker 24,3 44 Kattem 2,2 37 Sjetne.-Okstad 3,8 30 Nyborg 6,0 21 Stokkan 12,3 8 N. Elvehavn 26,8 28 Bra.brg.-Jonsv. 2,6 34 Stavset 4,1 13 N. Charlottenl. 6,5 29 Havste.-Stavn. 12,9 18 Berg-Tyholt 29,4 40 Saupstad 2,7 16 Ranheim 4,2 33 Munkv.-Hoem 6,5 11 Strindheim 16,0 19 Moholt 32,6 45 T iller nord 2,8 35 Kystad 4,5 24 Stubban 6,9 7 Rosenborg 17,8 6 Bakkl. Møllenb. 33,9 41 Breidablikk 3,0 36 Hallset 4,6 10 Lade 7,4 20 Åsva.-Angeltr 18,2 3 Midtbyen 35,0 42 Heimdal 3,1 17 Reppe-Vikås. 4,6 12 Bromst.-Lean. 7,7 26 Oth.br.-Vestlia 19,2 4 Øya-Elgeseter 47,7 46 Tiller sør 3,1 15 Brundalen 5,2 2 Ham.brg.-Trol. 8,0 9 Lademoen 22,7 Trondheim:15 Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk, pr Kilde: Studenter: Asplan Viak, stedfestelse av studenters bosted 2013 Antall befolkning: Antall studenter: I følge NTNU samfunnsforskning sin undersøkelse Studentbosetting i Trondheim kommune fra 2006 fremkommer det at det er ønskelig for studentene å bo nært campus og å bo i sentrum, men at 25

247 det er kun de som studerer sentrumsnært som har mulighet til å kombinere disse kravene (NTNU 2006:26). I tabell 17 under er det vist i hvilke levekårssoner studentene ved Dragvoll, Tunga og Gløshaugen bor per 2013 (kolonne: Situasjon 2013) og hvordan disse studentene vil fordele seg dersom disse antar det samme bosettingsmønsteret som studentene på Gløshaugen (kolonne: Simulert samlokalisert). Av tabellen siste kolonne, Simulert endring at endringen skal gi flere studenter på Elgeseter. Selv om en slik tilnærmelse er høyst teoretisk, innevarsler resultatene at Gløshaugen også faktisk kommer til å øke sin gravitasjonskraft når det gjelder studentbosetting. Tabell 17: Simulert bosetting for studenter ved Dragvoll, Tunga og Rotvoll forutsatt at disse antar det samme bosettingsmønsteret som studentene ved Gløshaugen Levakårssone Situasjon 2013 Simulert - samlokalisert Simulert endring Lademoen Stokkan Åsvang-Angelltrøa Strindheim Bakklandet-Møllenberg Lade Midtbyen Øvre Charlottenlund Nedre Charlottenlund Ranheim Ugla Bromstad-Leangen Reppe-Vikåsen Flatåsen Ila Hallset Sjetnemarka-Okstad Saupstad Sverresborg Risvollan Kystad Brundalen Rosenborg Munkvoll-Hoem Åsheim-Lundåsen Tiller nord Kattem Hammersborg-Trolla Nyborg Breidablikk Tiller sør Stavset Romulslia Stubban Heimdal Nedre elvehavn Bratsberg-Jonsvatnet-Leira Nypvang Fossegrenda Rye Spongdal Othilienborg-Vestlia Havstein-Stavne Nidarvoll Singsaker Nardo Berg-Tyholt Moholt Øya-Elgeseter Total Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk, pr Kilde: Studenter: Asplan Viak, stedfestelse av studenters bosted 2013 Antall befolkning: Antall studenter:

248 3.6 Boligpriser Boligpriser har stor betydning for hvordan levekår fordeler seg geografisk. Utgangspunktet for en slik tankegang er at det finnes en felles oppfatning om hvor det er bra å bo, både ut fra områdets stedskvaliteter og omdømme. Innenfor et boligmarked med fri prisdannelse er det de husstandene som har best økonomi som når opp i priskonkurransen, og som derved kan bosette seg i de mest attraktive områdene. Dette kan få en selvforsterkende effekt både ved at høyt prisnivå i seg selv kan fremme stedets omdømme, og ved at ressurssterke husstander søker sammen til disse områdene for å få tilgang til sosial kapital. Videre er det vanlig å legge til grunn at det er en betydelig treghet i endringen i grensene av sosiale skiller. Et ofte brukt eksempel på slik treghet er øst-vest-skillet som finnes i en del europeiske storbyer. I mange av Europas storbyer blåser oftest vinden fra vest mot øst. Industrirøyken blåser mot øst og gir renere luft i vest. Dette fremholdes tidvis som en forklaring på hvordan øst vestskillene oppsto. At disse skillene til dels er intakte selv lenge etter at fabrikkene er nedlagt kan vitne om at det kan ta lang tid å endre sosiale skiller i bymønstrene. Tabell 18 under viser kvadratmeterpriser for omsatte bruktboliger med størrelse kvm. Årsaken til at det er foretatt en avgrensning på størrelse, er at kvadratmeterprisen synker med økende boligstørrelse, og at boligstørrelser varierer mellom levekårssonene. Ideelt sett hadde det vært ønskelig med et trangere intervall (eksempelvis kvm), men da hadde utvalget blitt svært lavt. Selv innenfor det valgte intervallet har noen levekårssoner falt ut på grunn av lavt utvalg. Et viktig moment er at prisen på bolig ikke bare gjenspeiler hvor attraktivt strøket er, men også kvaliteter ved boligene. Noen levekårssoner vil ha nyere og mer kvalitetsmessige boliger og av den grunn komme ut med høyere pris. Selv om statistikken gjelder brukte boliger, vil resalg av nye ubrukte boliger også inngå her. I større boligprosjekt er det ikke uvanlig at en vesentlig del av boligene selges til investorer på tegningsstadiet, og at disse selger boligene når de er ferdig oppført. Resultatmessig viser tabell 18 under et betydelig spenn i boligprisene fra Romolslia som ligger helt nederst med kr per kvm til Nedre Elvehavn som ligger øverst med kr per kvm. Sagt på en annen måte koster boliger i den rimeligste levekårssonen bare drøyt halvparten av hva de koster i den dyreste sonen. Kartet viser generelt høyest priser i og rundt sentrum, og lavest priser i de sydlige områdene. Høye priser i sentrum kan virke noe paradoksalt, siden folks inntekter her er lavest. Dette forholdet blir drøftet lenger ned i dette punktet. 27

249 TABELL 18: PRISER FOR OMSATTE BRUKTE LEILIGHETER PÅ M2 I 2016 (I TUSEN KR PR M2) LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 38 Romolslia 29 Havst -Stavne 41 Breidablikk 40 Saupstad 35 Kystad 44 Kattem 45 Tiller nord 39 Flatåsen Othilib. -Vestl Ø Charlottenl Sjetne -Okstad Nyborg Nidarvoll Fossegrenda Hallset Reppe-Vikåsen Sverresborg Åsvang-Angelt Stubban Brundalen Moholt Nardo Berg-Tyholt Risvollan Stokkan Ugla Broms -Leang Ham br -Trolla Ranheim Strindheim Lademoen Munkv Hoem Lade Ila 3 Midtbyen 4 Øya-Elgeseter 6 Bakkl -Møllenb 13 Nedre Ch lund 7 Rosenborg 5 Singsaker 8 Nedre Elveh Trondheim: 46 Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune Levekårssoner med færre enn 5 solgte boliger er utelatt i oversikten for enkeltvise soner men inngår i tallgrunnlaget for Tro ndheim som helhet. Dette gjelder Bratsberg-Jonsvatnet, Heimdal,, Nypvang, Rye- og Åsheim-Lundåsen, Spongdal, Stavset og Tiller sør I kartet er disse er vist med grå farge Antall: Gjennom en sammenlikning mellom tabell 18 over og tabell 19 under er det mulig å se hvordan prisutviklingen har vært blant levekårssonene fra En slik sammenlikning viser at rangeringen av levekårssonene etter pris har holdt seg temmelig stabilt i perioden. Basert på disse to datasettene er det også grunnlag for å si at spredningen i boligprisene har blitt noe mindre. I 2006 var variasjonskoeffisienten på 15 prosent, mens den i 2016 hadde blitt redusert til 13 prosent. Eller sett fra en annen innfallsvinkel: i 2006 kostet boliger i den rimeligste sonen 74 prosent av prisen til gjennomsnittsboligen i Trondheim, mens dette i 2016 hadde økt til 76 prosent. 28

250 TABELL 19 : PRISER FOR OMSATTE BRUKTE LEILIGHETER PÅ M2 I 2006 (I TUSEN KR PR M2) LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 44 Kattem Tiller nord Reppe-Vikås Berg-Tyholt Lade Breidablikk Oth br -Vestlia Sverresborg Nardo 27 6 Bakkl Møllen Sjetne -Okstad Flatåsen Brundalen Strindheim 27 1 Ila Romolslia Ø Charlottenl Nidarvoll 25 9 Lademoen 28 7 Rosenborg Saupstad Havste -Stavn Fossegrenda Moholt 28 3 Midtbyen Nyborg Risvollan Åsva -Angeltr 26 4 Øya-Elgeseter 28 5 Singsaker Kystad Hallset Bromst -Lean Stokkan 28 8 N Elvehavn 39 Trondheim 27 Kilde: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune Levekårssoner med færre enn 5 solgte boliger er utelatt i oversikten for enkeltvise soner men inngår i tallgrunnlaget for Tro ndheim som helhet Dette gjelder Bratsberg-Jonsvatnet, Hammersborg-Trolla, Heimdal, Munkvoll-Hoem, Nedre Charlottenlund, Nypvang, Ranheim, Rye, Spongdal, Stavset, Stubban, Tiller sør, Ugla og Åsheim-Lundåsen. I kartet er disse er vist med grå farge Antall: Basert på de sammenhengene som ble skissert innledningsvis i notatet er det rimelig å anta at boligprisene øker med folks inntekter. Tabell 20 under illustrerer nettopp at det er en viss sammenheng mellom boligpriser og inntekter. Dersom inntekten øker fra ca kr til kr , er det forventet at kvadratmeterprisen øker med drøye kr Grunnen til at sammenhengen ikke er sterkere, er blant annet knyttet til leiemarkedet som utgjør en knapp tredjedel av alle boliger. En stor andel av byens leieboliger er lokalisert i og ved sentrumsområdene der folk har lavere inntekter. I de samme områdene er det også et større innslag av mindre boliger, slik at selv om kvadratmeterprisen er relativt høy, så trenger ikke dette å gjenspeile seg i totalprisen for en bolig. 29

251 TABELL 20: BOLIGPRISER 2016 OG INNTEKT 2015 Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune Kilde: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, utvalg menn år,

252 3.7 Priser i leiemarkedet (husleie) Det finnes i dag ingen offisiell statistikk som viser leiepriser (husleie) på et detaljert geografisk nivå for Trondheim. Statistisk sentralbyrå har riktig nok siden 2006 årlig produsert den årlige Leiemarkedsundersøkelsen (LMU), men denne deler Trondheim inn i to områder basert på en sammenslåing av kommunens administrative bydeler 14. For å få et bilde av husleie på et mer detaljert geografisk nivå er det i tabell 21 under vist hvor mye husleie Husbankens bostøttesøkere i private leieboliger betaler. For å oppnå sammenlignbare tall er det kvadratmeterprisen for 2-roms boliger multiplisert med (kvm) 50 som utgjør gjennomsnittstørrelsen for 2-roms boliger i utvalget. TABELL 21: BETALT HUSLEIE BLANT SØKERE TIL BOSTØTTE I PRIVATE 2-ROMS LEIEBOLIGER GITT EN BOLIG PÅ 50 KVM BOSTØTTEVEDTAKET FOR JUNI 2015 LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr Nr Sone Kr 44 Kattem Øya-Elgese Lademoen Rosenborg Midtbyen Moholt Oth br -Vestl Stavset Stubban Lade Hallset Nyborg Stokkan Munkv -Hoem Nardo Reppe-Vikåsen Flatåsen Heimdal Åshe -Lundå Singsaker Havste -Stavn Sverresborg Åsva -Angeltr N Charlotten Bakkl Møll Sjetne -Okstad Ranheim Ø Charlottenl Ugla Ila Berg-Tyholt Strindheim Kystad Fossegrenda N Elvehavn Trondheim 7833 Kilde: Husbanken, bostøtteregisteret, vedtak for juni 2015 Levekårssoner med færre enn 5 boliger med bostøttemottakere er utelatt. Dette gjelder Bratsberg-Jonsvatnet-Leira, Breidablikk, Bromstad-Leangen, Brundalen, Hammersborg-Trolla, Nidarvoll, Risvollan, Romolslia, Rye, Saupstad, Spongdal, Tiller nord og Tiller sør kartet er disse er vist med grå farge Antall: 649 I Husleiene som fremkommer i tabell 21 over må tolkes med stor varsomhet. For det første utgjør bostøttemottakere i private leieboliger en svært begrenset andel av alle leietakere. Videre er det meget mulig at både det generelle prisnivået og de lokale variasjonene blant bostøttemottakere 31

253 avviker systematisk fra husleiene i leiemarkedet ellers. For Trondheim som helhet utgjør gjennomsnittlig husleie for bostøttemottakere som leier privat 2-roms bolig på 50 kvm kr Til sammenlikning koster en slik bolig i følge Statistisk sentralbyrå sin Leiemarkedsundersøkelse 2015 ca kr per måned. Det er noe uventet at bostøttemottakere betaler mindre husleie siden tidligere forskning i flere sammenhenger har pekt på at leietakere som mottar offentlig støtte ofte betaler høyere husleie 15. På den annen side kan lavere husleie blant bostøttesøkerne sees på som et uttrykk for at gruppen har lave inntekter og tilpasser sine boutgifter deretter. At Husbanken bare utmåler bostøtte begrenset oppad til enn viss husleiestørrelse (boutgiftstak) vi også medvirke til at bostøttesøkere etterspør rimeligere boliger. Tabell 21 over viser et stort spenn i husleiene, fra Kattem som ligger lavest med en månedlig husleie på kr til Nedre Elvehavn med kr Sentrum og sentrumsområdene har som forventet de høyeste husleiene. Moholt og Berg-Tyholt kommer uventet lavt ut i forhold til hva som kunne forventes ut fra boligpriser, sentralitet og nærhet til lærested. Sammenhengen her er nok innslaget av mange studentboliger i regi av Studentsamskipnaden. Disse boligene er subsidierte og formodentlig lavere priset enn boliger det private leiemarkedet. Det er mulig for studenter å motta bostøtte dersom de har barn; dette er grunnen til at noen studenthusholdninger blir en del av denne statistikken. Det er naturlig at områder som oppfattes som attraktive å kjøpe også fremstår som attraktive på leiemarkedet, men avvik i relative prisnivåer mellom disse to markedene kan forekomme. Studenter utgjør en stor del av byens leietakere. I følge Undersøkelsen Boidéer 2010, gjennomført av Studentsamskipnaden i Trondheim og tidligere Studieby en, er det å bo nært utdanningsstedet og det å bo nært sentrum viktige faktorer ved valg av bolig. TABELL 22: BETALT HUSLEIE BLANT BOSTØTTEMOTTAKERE I PRIVATE BOLIGER OG BOLIGPRISER - 2-ROMS BOLIGER PÅ 50 KVM 2015 Kilde: Husbanken, bostøtteregisteret, vedtak for juni 2015 og Eiendomsverdi.no, tall for 2016 Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune Levekårssoner med færre enn 5 boliger med bostøttemottakere og eller færre enn 5 solgte boliger er utelatt. Dette gjelder Bratsberg- Jonsvatnet-Leira, Breidablikk, Bromstad-Leangen, Brundalen, Hammersborg-Trolla, Heimdal, Nidarvoll, Nypvang, Risvollan, Romolslia, Rye, Saupstad, Spongdal, Tiller nord, Tiller sør og Åsheim-Lundåsen. I kartet er disse vist med grå farge. 32

254 Tabell 22 over viser sammenhengen mellom boligpriser og husleie. Som forventet blir husleien høyere når boligprisene øker. En leiebolig er ikke fysisk forskjellig fra en eiebolig. Med unntak av borettslagsboliger er det i utgangspunktet ikke gitt begrensninger på å leie ut boliger. En bolig kan derfor skifte mellom det å være en eiebolig og utleiebolig. I områder der det er populært å leie vil boliginvestorer etterspørre eieboliger, og dette vil følgelig virke prisdrivende i eiemarkedet. 33

255 3.8 Boligbygging Tabell 23 under viser hvor mange boliger som har blitt bygget i perioden innenfor levekårsområdene. Det trer tydelig frem at nybygging i perioden har vært størst i øst-områdene. Mange nybygde boliger i levekårssonen Moholt gjelder Studentsamskipnadens studentboliger. TABELL 23: BOLIGBYGGING LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone Ant Nr Sone Ant Nr Sone Ant Nr Sone Ant Nr Sone Ant 38 Romolslia 0 2 Ham brg-trolla Rye Sjetne -Okstad Munkv -Hoem Oth br -Vestlia Spongdal Flatåsen Stokkan Ila Nyborg Tiller sør Berg-Tyholt Bromst -Lean Strindheim Singsaker 16 9 Lademoen Ø Charlottenl 96 7 Rosenborg Brundalen Bra brg -Jonsv Havste -Stavn Kystad 99 3 Midtbyen Lade Hallset Stubban Heimdal Fossegrenda Ranheim Stavset 26 6 Bakkl Møllenb Ugla Åsva -Angeltr Nardo Saupstad Kattem Breidablikk Tiller nord Moholt Sverresborg 30 8 N Elvehavn Reppe-Vikås Risvollan N Charlottenl Nidarvoll Nypvang 65 4 Øya-Elgeseter Åshe -Lundås 311 Trondheim Kilde: Kilde bygg: Lokal matrikkel,

256 For boligkjøperen er alternativet til å kjøpe en ny bolig å kjøpe en brukt bolig. Derfor er betalingsviljen for nye bli påvirket av prisene på tilsvarende brukte boliger som utgjør den dominerende andelen i markedet. Siden nye boliger har et mindre vedlikeholdsbehov, vil de ha et høyere prisnivå enn tilsvarende brukte boliger. Forenklet sagt består utbyggers kostnader av tomteog byggekostnader. Tomtekostnadene inkluderer kjøp av råtomt og opparbeiding og utvikling av denne, herunder det å innfri rekkefølge-bestemmelser om teknisk infrastruktur. Denne sammenhengen kan oppsummeres slik: salgsinntekter (byggekostnader + tomtekostnader) = utbyggers fortjeneste Som vist i tabell 19 er det en betydelig variasjon i boligprisene for brukte boliger blant levekårssonene. Når det gjelder byggekostnadene, vil disse være noenlunde like innenfor hele kommunen. Isolert sett er disse to faktorer incentiver for å bygge boliger i områder der boligprisene er høye. Dette er i overensstemmelse med en intuitiv tanke om at det er lønnsomt å bygge boliger der prisene er høye og boliger er lette å omsette. Tomteprisene kan imidlertid bidra til balansere dette forholdet. I prinsippet fastsettes tomteprisene etter en tankegang om en slags residualmodell. I følge residualmodellen regner utbygger bakover, fra forventede salgsinntekter fratrukket kostnader til å regulere og bygge ut området for å finne ut hva de kan betale for en tomt (NIBR :46). Sammenhengene her er imidlertid komplekse, og det finnes ingen offisiell prisstatistikk på byggetomter. For større tomtearealer er opsjoner utbredt, og tomteprisen kan være mer eller mindre bundet langt tilbake i tid. I tabell 24 nedenfor er det gjort en sammenstilling mellom gjennomsnittlige priser for brukte boliger i 2016 og hvor mange boliger som har blitt bygget i perioden Trendlinjen i tabellen viser en viss positiv sammenheng. Som bemerket i punkt 3.5 vil resalg av nye, ubrukte boliger også inngå her, selv om statistikken gjelder brukte boliger. (I større boligprosjekt er det ikke uvanlig at en vesentlig del av boligene selges til investorer på tegningsstadiet, som igjen selger boligene når disse er ferdig oppført.) Sånn sett kan årsakssammenhengen til en grad være omvendt av det som var forutsatt nemlig at boligprisene er høye i enkelte levekårssoner fordi mange av de omsatte boligene der er nybygde og derved dyre. Tabell 24 viser uansett at det ikke er noen sterk sammenheng mellom boligpriser i levekårssone og nybygging. Sannsynligvis finnes det også andre viktige drivkrefter i nybyggingen. En opplagt føring for nybygging er kommuneplanens arealdel og hvilke områder som der er avsatt til boligbygging. Et annet forhold som innvirker på nybygging kan være at utbygger må vente med bygging til det offentlige besørger offentlig infrastruktur som følge av rekkefølgekrav. Det er mulig at spesielt lave boligpriser i enkelte områder kan være en begrensning på nybygging. Ut fra residualmodellen kan det sågar tenkes at selv i områder der boligprisene er høye, så er de ikke høye nok til å forsvare nybygging. Dette kan tenkes å gjelde transformasjonsprosjekter der den beregnede verdien som boligtomt blir lavere enn verdien for eksisterende virksomhet/bruk. 35

257 TABELL 24: PRISER FOR BRUKTE BOLIGER 2016 OG BOLIGBYGGING Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune Kilde boligbygging: Lokal matrikkel, , bearbeidet av Trondheim kommune

258 3.9 Kommunale utleieboliger Som kommunal utleiebolig regnes i denne sammenhengen bolig som disponeres av kommunen for utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. En kommunal utleiebolig trenger ikke nødvendigvis å eies av kommunen, men det er kommunen som bestemmer hvem som skal bo i denne og som administrerer leieforholdet 16. Innenfor den sosiale boligpolitikken er tildeling av kommunal utleiebolig den mest direkte måten å styre hvilke husholdninger som skal bosettes i de forskjellige områdene av byen. Husholdninger som får tildelt kommunal utleiebolig har generelt lav inntekt, og de fleste har også utfordringer utover svak økonomi. Lokalisering av kommunale utleieboliger er meget relevant i levekårssammenheng, både fordi boligene huser personer med varierende grad av levekårsproblemer og fordi kommunen selv bestemmer hvor disse boligene skal ligge. TABELL 25: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER SOM ANDEL AV ALLE BOLIGER LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 8 N elvehavn 0 26 Oth br -Vestlia 1,0 39 Flatåsen 2,2 3 Midtbyen 4,2 10 Lade 6,0 28 Bra brg -Jonsv 0 25 Fossegrenda 1,1 20 Åsva -Angeltr 2,3 42 Heimdal 4,2 44 Kattem 6,3 47 Rye 0,1 37 Sjetne -Okstad 1,2 30 Nyborg 3,0 38 Romolslia 4,6 1 Ila 7,1 49 Nypvang 0,4 17 Reppe-Vikås 1,5 22 Nardo 3,1 11 Strindheim 4,6 6 Bakkl Møllen 7,1 7 Rosenborg 0,4 14 Ø Charlottenl 1,5 41 Breidablikk 3,2 31 Sverresborg 4,6 4 Øya-Elgeseter 7,6 2 Ham brg -Trol 0,5 19 Moholt 1,6 46 Tiller sør 3,4 36 Hallset 5,1 33 Munkv -Hoem 7,9 5 Singsaker 0,6 32 Ugla 1,7 29 Havste -Stavn 3,4 16 Ranheim 5,4 15 Brundalen 9,5 43 Åshe -Lundås 0,6 21 Stokkan 1,8 23 Nidarvoll 3,5 45 Tiller nord 5,4 40 Saupstad 9,9 24 Stubban 0,8 13 N Charlottenl 1,8 48 Spongdal 3,6 12 Bromst -Lean 5,6 9 Lademoen 11,7 18 Berg-Tyholt 0,9 34 Stavset 2,1 35 Kystad 3,7 27 Risvollan 6,0 Trondheim 4,1 Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet

259 Som tabell 25 over viser, er kommunale utleieboliger spesielt konsentrert til sentrumsområdene og i drabantbyene i sør. Trondheim kommune sitt eierskap til større leiegårder i sentrumsområdene er historisk begrunnet ved at leiegårder generelt sett var lokalisert i sentrumsområdene. Fra slutten av 1960-tallet begynte kommunen å kjøpe innskutte boliger i borettslag, til å begynne med for pensjonister. Fra 1980-tallet ble de kommunale utleieboligene stadig mer rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. I tråd med en integreringstankegang anskaffet kommunen etter hvert mange boliger i borettslag, og da gjerne i de sydlige bydelene der boligene var og er lavere priset. Ca 1/3 av alle kommunens ordinære borettslagsboliger finnes i dag i de sydlige bydelene. I boligprogram ble relativt mange sentrumsboliger ansett som uproblematisk siden disse områdene ble oppfattet som attraktive med høye boligpriser. Det ble særlig vist til den positive byutviklingen i Østbyen, der kommunen eier en stor andel av boligene. Derimot ble det vedtatt at andelen kommunale utleieboliger ikke skulle økes i skolekretsene Kattem, Kolstad og Saupstad. Dette har vært førende for kommunens senere oppkjøp av boliger. En inndeling i levekårssoner som vist over i tabell 25 over kan imidlertid tilsløre opphopninger på et lavere geografisk nivå. I figur 26 under er det derfor vist en fremstilling av andelen kommunale utleieboliger fordelt på byens 416 grunnkretser med bebyggelse. Soner der det totale boligantallet er færre enn 100 er ikke medregnet (grå markering i kart). Kartet viser 11 grunnkretser der andelen kommunale utleieboliger er 20 prosent eller mer (mørkebrun markering i kart og i tillegg omkranset med rød ring). I disse 11 grunnkretsene ligger det 923 boliger og dette utgjør knappe fjerdedelen av de kommunale utleieboligene. TABELL 26: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER SOM ANDEL AV ALLE BOLIGER ,0 % 0,1-4,9 % 5,0-9,9 % 10,0-19,9 % 20 % og mer Ikke medregnet* Trondheim 4,1 Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet *Grunnkretser med færre enn 100 boliger totalt er ikke medregnet. 38

260 Videre kan det også være relevant å belyse opphopningen av kommunale utleieboliger innenfor hvert bygg. Trondheim kommune eier boliger i borettslag og sameier. De øvrige boligene er lokalisert i bygg som eies av henholdsvis kommunen selv, Boligstiftelsen for trygdeboliger eller private stiftelser. Tabell 27 gir en pekepinn på hvor store boligkompleksene er og hvem som eier disse. Tabellen er basert på adresser og tilslører det faktum at noen bygg kan ligge skulder til skulder og sånn sett utgjøre en konsentrasjon uten at dette fremkommer her. Noen bygg kan dessuten ha ulike adresser per oppgang og da vil hver oppgang bli regnet som bygg her. Resultatmessig viser tabellen at det er særlig boligstiftelsen som har de store boligkompleksene og dette gjelder de såkalte trygdeboligene som opprinnelig rommet eldre og der det største boligkomplekset har 96 boliger. Det største boligkomplekset til Trondheim kommune har 44 boliger og er et tilbud for bostedsløse. Blant de mellomstore (10-19 boliger) byggene til Trondheim kommune er drøye halvparten førkrigsbebyggelse og mange av disse husene ligger i sentrumsområdet. TABELL 27: ANNTAL KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER PER BYGG KATEGORISERT OG FORDELT PÅ EIERTPE Antall boliger i bygget Kommunen Boligstiftelsen Private stiftelser Totalt Totalt Kilde: Trondheim kommune sitt boligforvaltningssystem BOEI. I siste boligprogram ble det sett på sammenhengen mellom gjennomsnittlig inntekt, og andelen kommunale utleieboliger blant skolekretsene. Det ble påvist en tydelig sammenheng mellom lave inntekter og høy andel kommunale utleieboliger. Tabell 28 under påviser også en slik sammenheng innenfor levekårssoner. I et levekårsperspektiv generelt, og i et integreringsperspektiv (for kommunale leietakere) spesielt, er dette neppe særlig heldig. De fleste kommunale leietakerne har ikke bil. Av den grunn er det hensiktsmessig at kommunale boliger ligger i nærhet til servicefunksjoner og/eller kollektivdekning. For mange av leietakerne vil det derfor representere et gode å bo i sentrum. 39

261 TABELL 28: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG INNTEKT Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Kilde inntekt: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, utvalg menn år, 2015 Tabell 29 viser en helt marginal trend i retning av at kommunale utleieboliger utgjør en større andel i levekårsonene dess lavere boligprisen er. Her er det områder som trekker i motsatt retning av hverandre. Som kjent utgjør kommunale utleieboliger en høy andel i sentrumsområdene der prisene er høye, samtidig som at de kommunale utleieboligene også utgjør en høy andel i drabantbyene i syd der prisene er lave. TABELL 29: KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG BOLIGPRISER Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Kilde boligpriser: Eiendomsverdi.no, 2016, bearbeidet av Trondheim kommune

262 I den senere tiden har barns oppvekstvilkår blitt særlig fremhevet i offentlige styringsdokumenter. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd ( ) tar til orde for å forsterke innsatsen ovenfor barn og unge, og har som et av flere nasjonale resultatmål at utleieboliger for barnefamilier skal være av god kvalitet i et trygt bomiljø. Av strategien fremkommer det at Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i gjennomsnitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy og fukt, trekk og kulde, og dårligere materiell standard. Nesten dobbelt så mange er trangbodde sammenlignet med andre lavinntektsfamilier. Det er også en del barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger med bomiljøer som oppleves som utrygge for barn. (Bolig for velferd : s. 11) I et levekårsperspektiv er det relevant å påvise lokaliseringen av kommunale utleieboliger der det bor barn. Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI) gir ingen fullgod oversikt over alle husstandsmedlemmer for kommunale leietakere. I mangel av denne informasjonen er det i tabell 30 nedenfor tatt utgangspunkt i kommunale utleieboliger med tre rom eller flere under en antagelse om at det bor barn i disse boligene. I tabellen er det oppgitt hvor stor andel disse boligene utgjør av alle boliger i levekårssonen som har tre rom eller flere. Dette omtales som familieboliger her. Tabell 30 under viser at Lademoen er i en særstilling der kommunale familieboliger utgjør hele 6,1 prosent av alle familieboliger i levekårsonen. Dernest følger Bakklandet (4 %) og Øya-Elgeseter (3,9 %). Lokaliseringen av kommunale utleieboliger i sentrumsområdene bidrar riktignok til barn i byen, men kan ha levekårsmessige implikasjoner. Også på Kattem utgjør de kommunale familieboligene en relativt høy andel (3,6 %). 41

263 TABELL 30: KOMMUNALE FAMILIEBOLIGER* FOR UTLEIE SOM ANDEL AV ALLE FAMILIEBOLIGER (OPPGITT I PROSENT) LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 28 Bra.brg.-Jonsv Oth.br.-Vestlia 0,3 34 Stavset 0,6 16 Ranheim 0,9 1 Ila 2,1 2 Ham.brg.-Trol N. Charlottenl. 0,3 17 Reppe-Vikås. 0,7 46 Tiller sør 1,0 12 Bromst.-Lean. 2,1 8 N. Elvehavn 0 37 Sjetne.-Okstad 0,3 11 Strindheim 0,7 3 Midtbyen 1,2 23 Nidarvoll 2,1 7 Rosenborg 0 20 Åsva.-Angeltr 0,3 38 Romolslia 0,7 29 Havste.-Stavn. 1,2 27 Risvollan 2,4 43 Åshe.-Lundås Berg-Tyholt 0,4 10 Lade 0,7 15 Brundalen 1,3 40 Saupstad 2,6 31 Sverresborg 0,2 5 Singsaker 0,5 25 Fossegrenda 0,7 36 Hallset 1,4 44 Kattem 3,6 49 Nypvang 0,2 21 Stokkan 0,5 19 Moholt 0,8 48 Spongdal 1,4 4 Øya-Elgeseter 3,9 47 Rye 0,2 32 Ugla 0,6 41 Breidablikk 0,8 30 Nyborg 1,5 6 Bakkl. Møllen. 4,0 14 Ø. Charlottenl. 0,2 33 Munkv.-Hoem 0,6 35 Kystad 0,9 39 Flatåsen 1,9 9 Lademoen 6,1 24 Stubban 0,3 22 Nardo 0,6 42 Heimdal 0,9 45 Tiller nord 2,0 Trondheim: 1,4 Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet Kilde alle boliger: Lokal matrikkel, Kompas bearbeidet *Med familieboliger menes her boliger som har 3 eller flere rom. Selv om termen integrering har relevans for bosetting av mange ulike grupper i samfunnet, vil nok folk flest helst assosiere uttrykket med flyktningers deltakelse i arbeid og lokalmiljø. En flyktning regnes som en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. Kommuner som mottar flyktninger, mottar fra staten et såkalt integreringstilskudd som skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Integreringstilskuddet utmåles per mottatt flyktning i til sammen fem år regnet fra og med bosettingsåret. Tabell 31 under viser flyktninger bosatt i kommunale boliger, og som kommunen mottar integreringstilskudd for. Tabellen viser at det i perioden har vært en 42

264 årviss økning. Antall flyktninger som kommunen mottar integreringstilskudd for utgjorde 792 husstander ved utgangen av Boligene som disse bor i omtales som flyktningboliger. TABELL 31: FLYKTNINGER I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Kilde: Trondheim kommune sin rapportering til beregningsutvalget for flyktninger 2009 (gjennomføres av Statistisk sentralbyrå) Tallene gjelder per Flyktning i relasjon til integreringstilskuddet er imidlertid en administrativ term som ikke favner innvandrerbegrepet slik det har sin relevans i sammenheng med integrering. Selv om selve integreringstilskuddet utløper etter fem år, er like fullt den det gjelder en innvandrer, typisk fra Afrika eller Asia. I Trondheim kommune sitt boligforvaltningsregister er det ikke opplysninger om leietakernes landbakgrunn. Det er derfor forsøkt å fastslå beboernes landbakgrunn ut fra etternavn. Tilnærmelsen er basert på uttrekk av husstander, der hovedleietaker har navn som indikerer bakgrunn fra Afrika og Asia slik at dette samstemmer mest mulig med statistisk sentralbyrå sin alternative landinndeling som ble benyttet i punkt 3.3. Tilnærmelsen innebærer imidlertid en viss risiko for tolknings- og registreringsfeil, samt at det ikke blir gjort avgrensninger etter andre genrerasjons innvandrere slik SSB gjør. En slik opplisting viser at det per var husstander med landbakgrunn fra Afrika eller Asia. Dette utgjør ca 1,5 % av alle boliger i Trondheim. Tabell 32 under viser hvordan kommunale boliger med hovedleietaker fra Afrika og Asia m.v. fordeler seg andelsmessig i forhold til alle boliger i levekårssonene. Som med barnefamilier vist over, kommer Lademoen også ut med en spesielt høy andel (4,6 %). Også sentrumssonene har høy andel: Øya-Elgeseter (3,6 %), Bakklandet-Møllenberg (3,6 %) og Ila (2,7 %), samt drabantbyområdene: Saupstad (3,5 %), Brundalen (2,8 %), Romolslia (2,8 ), Risvollan (2,8 %) og Kattem (2,8 %). 43

265 TABELL 32: KOMMUNALE BOLIGER MED BEBOERE FRA AFRIKA, ASIA M.V. SOM ANDEL AV ALLE BOLIGER 2017 (OPPGITT I PROSENT) LAVEST NEST LAVEST MIDDELS NEST HØYEST HØYEST Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % Nr Sone % 28 Bra.brg.-Jonsv. 0 2 Ham brg -Trol 0,3 13 N Charlottenl 0,7 12 Bromst -Lean 1,4 1 Ila 2,7 8 N. elvehavn 0 21 Stokkan 0,4 19 Moholt 0,8 10 Lade 1,4 44 Kattem 2,8 7 Rosenborg 0 17 Reppe-Vikås 0,4 14 Ø. Charlottenl. 0,8 30 Nyborg 1,6 27 Risvollan 2,8 49 Nypvang 0,1 24 Stubban 0,4 29 Havste -Stavn 0,8 23 Nidarvoll 1,6 38 Romolslia 2,8 47 Rye 0,1 25 Fossegrenda 0,5 3 Midtbyen 1,0 11 Strindheim 1,7 15 Brundalen 2,8 43 Åshe -Lundås 0,2 26 Oth br -Vestlia 0,5 42 Heimdal 1,0 31 Sverresborg 1,7 40 Saupstad 3,5 5 Singsaker 0,3 34 Stavset 0,5 33 Munkv -Hoem 1,1 45 Tiller nord 1,7 6 Bakkl Møllen 3,6 37 Sjetne -Okstad 0,3 18 Berg-Tyholt 0,5 39 Flatåsen 1,2 36 Hallset 1,9 4 Øya-Elgeseter 3,6 22 Nardo 0,3 32 Ugla 0,7 46 Tiller sør 1,2 16 Ranheim 1,9 9 Lademoen 4,6 48 Spongdal 0,3 20 Åsva -Angeltr 0,7 41 Breidablikk 1,2 35 Kystad 2,1 Trondheim: 1,5 Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet Kilde alle boliger: Lokal matrikkel , bearbeidet av Trondheim kommune Det ble innledningsvis anført at kommunale boliger er meget relevant tema i levekårssammenheng, både fordi boligene huser personer med varierende grad av levekårsproblemer, og fordi kommunen selv bestemmer hvor disse boligene skal ligge. Siden kommunen har ulike målgrupper den skal bosette, har den en viss fleksibilitet i valg av bosted for disse. Riktig nok er kommunen avhengig av å finne bolig som passer med hensyn til størrelse og eventuelt tjenestetilbud. De aller fleste beboerne med innvandrerbakgrunn bor blant kommunens ordinære boliger, og i mindre grad i de omsorgsboligene. Spørsmålet blir da om kommunen gjennom sin lokalisering av utleieboliger og derved tildelingspraksis, bidrar til en segregering ved å bosette personer med innvandrerbakgrunn i områder der gruppen er høyt representert fra før Tabell 33 nedenfor viser sammenhengen mellom hvor stor andel innvandrere utgjør i levekårssonene, og hvor stor andel av boligene som er kommunale boliger bosatt med personer som har innvandrerbakgrunn. Tabellen viser tydelig at dess flere innvandrere det er i sonen, jo større 44

266 andel utgjør kommunale boliger bosatt av innvandrere. Blant levekårssonene fremkommer det at dersom andelen kommunale boliger med innvandrere dobles fra 1,2 til 2,4 prosent, så tredobles typisk andelen innvandrere fra 5 til 15 prosent. TABELL 33: KOMMUNALE BOLIGER BOSATT AV PERSONER FRA AFRIKA, ASIA M.V. OG * INNVANDRERGRUPPENS ANDEL I SONEN Kilde kommunale boliger: Trondheim kommunes boligforvaltningssystem (BOEI), , bearbeidet Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk pr Til en viss grad er det en innlysende sammenheng mellom andel innvandrere i levekårssonen og kommunale utleieboliger bosatt med person som har innvandrerbakgrunn. Som en forenkling kan det antas at størrelsen på husstandene i de aktuelle kommunale boligene er like stor som for husstander ellers i levekårssonen. Gitt en slik premiss, blir forholdet mellom personer og boliger 1:1. Lademoen kan her tjene som et eksempel. I denne levekårssonen utgjør andel innvandrere 13,1 prosent, mens kommunale utleieboliger bosatt med husstander med innvandrerbakgrunn utgjør 4,6 prosent. Dersom kommunen ikke hadde bosatt husstander med innvandrerbakgrunn på Lademoen, ville innvandrere utgjort 8,5 prosent i denne levekårssonen (13,1 4,6 = 8,5). Dette regnestykket illustrerer at kommunens lokalisering av boliger for målgruppen har en nevneverdig segregerende effekt. I tillegg er det ikke usannsynlig at når kommunen bosetter i et område og særlig barnefamilier vil mange av disse også om mulig velge det samme området som bosted etter endt botid i kommunal utleiebolig. Dette kan bidra ytterligere til en segregering. 45

267 4 KONKLUSJONER Notat er ikke en fullstendig levekårsundersøkelse, men gjør noen riss på kryss og tvers innenfor utvalgte tema om byutvikling, demografi og levekår, og hvordan disse henger sammen. Notatet underbygger at faktorer som boligpriser, boligtyper og beliggenhet trolig er viktige for å forstå de selektive flytteprosessene og graden av demografisk, etnisk og sosioøkonomisk segregasjon, i Trondheim som i andre byer. Det presiseres at både den teoretiske, metodiske og empiriske kunnskapen for å forstå sammenhengen mellom byutvikling og levekår er ufullkommen. Notatet gir beskrivelser innenfor et valgt perspektiv, og konklusjonene representerer ikke den eneste sannhet. En rekke av valgene er høyst diskutable, og andre tilnærmelser kan gi andre svar. Den geografiske inndelingen av Trondheim i 49 levekårssoner er et godt eksempel: Som anført i punkt 1.5 er en av de seks kriteriene for avgrensning av sonen at den har et har et enhetlig strøksprek med mest mulig homogene bygningstyper og bomiljø. Som man roper i skogen får man svar! Når grensen trekkes ved å snirkle pennen mellom henholdsvis småhus- og blokkbebyggelse, blir det også til dels betydelige kontraster mellom levekårssonene. Valg av geografisk nivå må uansett gjøres ut fra problemstillingen som skal belyses. Bomiljøproblemer kan kanskje utspille seg i oppganger, hus og kvartaler, mens barn og unge formes innenfor større geografiske områder, avhengig av alder og dertil aksjonsradius. Begrepet nabolagseffekter står sentralt i den geografisk baserte levekårsforskningen og er en begrunnelse for å drive med områderettede tiltak. Teorien om nabolagseffekter er fundert på at det er en sammenheng mellom nabolagets oppvekstmiljø og individets livssjanser senere i livsløpet. Det har blitt innvendt at nabolagseffekten er liten. Det har også blitt tatt til orde for at det i høyden er tale om terskelverdier, der disse nabolagseffektene først får betydning når levekårsulempene når en viss terskelverdi. Et slikt syn ser ut til å ha vært førende for politikken i norsk sammenheng. Det har ikke vært et uttalt mål at alle områder skal ha like levekår, men områdesatsninger har blitt iverksatt der problemene har vært størst. Oppsummeringsvis har notatet har skissert slike funn for Trondheim om bolig, demografi og levekår, og sammenhengen mellom disse: Fordelingen av levekår i Trondheim ble i kommunens forutgående levekårsundersøkelser (2000 og i 2011) beskrevet som et lappeteppe innenfor 49 soner. I dette notatet er det vist at geografiske mønstre i levekårsulikheter også gjenfinnes på et mer overordnet nivå som når byen deles inn i fire soner. (jf kulepunkt under). Årlig personinntekt blant menn (35-60 år) varierer mellom levekårssonene, der Lademoen har lavest ( ) og Berg-Tyholt har høyest ( ) inntekt. Rangeringen mellom levekårssonene har vært temmelig stabil i perioden , men de totale forskjellene har økt litt. Et interessant trekk er Nedre Elvehavn som har falt mange plasser nedover, og som illustrerer at en tilførsel av mindre boliger får betydning for inntektsnivået i sonen. Årlig personinntekten blant menn (35-60 år) er høyest i Vest- og øst ( ), fulgt av Bygdene ( ) og Syd ( ). Lavest ligger Utvidet sentrum ( ) som er det eneste området som har vist en relativ nedgang i løpet av de siste 10 år i forhold til Trondheim som helhet. 46

268 Lave inntekter i Utvidet sentrum er intuitivt et paradoks siden bolig- og husleiene her er høyest. Forklaringen henger sannsynligvis sammen med at sentrum har et stort innslag av (profesjonelle) utleieboliger, kommunale utleieboliger, små boliger og hustander med flyktningbakgrunn. Større barn (6-18 år) utgjør en liten andel i Utvidet sentrum (4,7 % mot snittet 13,2 %), og andelen har vært særlig synkende her de siste 10 årene. Det er tydelig at barnefamilier heller bosetter seg i levekårsområder med småhusbebyggelse i stedet for i blokkområder. Innvandrere med flyktningbakgrunn er svært ulikt representert blant levekårssonene, fra Rye der gruppen utgjør 0,6 prosent av befolkningen, til Saupstad der disse utgjør 29,1 prosent. Saupstad skiller seg ut som en sone med stor vekst i gruppen for perioden På et overordnet nivå er det Syd (10,4 %) og Utvidet sentrum (9,6 %) som har høyest andel, fulgt av Vest- og øst (5,1 %). På bygdene er gruppen nesten fraværende(1,4 %). Et interessant trekk er at Vest- og øst har økt sin andel relativt mest i perioden Egenskaper ved bolig- og leiemarkedet har innvirkning på hvor innvandrere med flyktningbakgrunn bosetter seg. Gruppens egne preferanser har trolig også betydning. Det at vietnamesere bosetter seg på Tiller og Kattem og tyrkere på Saupstad, kan sees på som et uttrykk for at bosted er aktivt valgt, og at boligprisene der er rimelige. Kanskje spiller egne preferanser mindre rolle for de mange innvandrere med flyktningbakgrunn som er bosatt i sentrum og sentrumsnært, siden disse kommer fra mange ulike land. Et stort innslag av (profesjonelle) utleieboliger og kommunale utleieboliger kan være viktige lokaliseringsfaktorer for denne gruppen. Det er et stort spenn i boligprisene blant levekårssonene; en bolig på Nedre Elvehavn er nesten dobbelt så dyr som en tilsvarende bolig i Romolslia. I perioden har rangeringen av levekårssoner hold seg bemerkelsesverdig stabil. Forskjellene har imidlertid blitt litt mindre. Det er en viss positiv sammenheng mellom boligpriser og inntekt. Årsaken til at sammenhengen ikke er sterkere er sannsynligvis at boliger i levekårssoner med høye boligpriser (typisk ved sentrum) ofte er en leiebolig, og disse bebos gjerne av mindre bemidlede husstander. Det finnes ingen offisiell statistikk som viser husleie på et detaljert nivå i Trondheim. Tall for betalt husleie blant Husbankens bostøttemottakere i 2-roms boliger viser imidlertid et stort spenn mellom levekårssonene. Rimeligst er husleien på Kattem (kr 6 344), mens det er dyrest på Nedre Elvehavn (kr ). Alle levekårssonene ved sentrum ligger i toppsjiktet hva angår husleier. Byens studenter utgjør en stor gruppe som etterspør leiebolig og er derfor toneangivende for prisdannelsen i leiemarkedet. Leieprismønsteret samstemmer med studentenes bostedspreferanser om å bo nært sentrum og lærested. Videre er det en sterk sammenheng mellom boligpriser og husleie. Boligbygging har i den valgte perioden hatt sin hovedvekt i østområdene. Det er ikke holdepunkter for å hevde en sterk sammenheng mellom høye bruktboligpriser og grad av nybygging, selv om det intuitivt kanskje skulle være slik. Viktigere faktorer er nok arealhensyn og modenhet på tomta med tanke på infrastruktur. Det er imidlertid mulig at svært lave boligpriser i enkelte områder kan være en begrensning på nybygging. 47

269 Kommunale utleieboliger er relevant i levekårssammenheng, både fordi boligene huser personer med varierende grad av levekårsproblemer og fordi dette er den mest direkte måten kommunen har for å styre hvilke husholdninger som skal bosettes i de forskjellige delene av byen. Av historiske årsaker finnes det mange kommunale utleieboliger i heleide leiegårder i sentrumsområdene og særlig i østbyen, samt som borettslagsboliger ofte i syd. Anskaffelser og salg av kommunale utleieboliger må også hensynta konsentrasjonen av disse boligene på et lavere nivå enn levekårssoner og størrelsen av hvert enkelt prosjekt har også betydning. Det er en klar sammenheng mellom høy andel kommunale utleieboliger og lave inntekter i levekårssonen. Videre finnes det ulike konsentrasjoner av kommunale familieboliger og kommunale boliger der det bor husstander med flyktningbakgrunn. Det fremkommer klart at kommunen bosetter husstander med flyktningbakgrunn i områder der det er mange med flyktningbakgrunn fra før. 48

270 5 Sluttnoter 1 En spuriøs sammenheng eller spuriøs korrelasjon er korrelasjon mellom variabler som seg i mellom ikke korrelerer, men likevel korrelerer fordi det finnes en bakenforliggende variabel som påvirker begge variablene eller selv er korrelert med en av variablene og påvirker den andre. Man kan da bli forledet til å anta at det finnes en årsakssammenheng uten at dette er tilfellet. 2 Regnestykket er basert på gjennomsnittspriser for omsatte brukte boliger innenfor levekårssonene i Regnestykket under viser at det koster omtrent like mye å kjøpe 6 boliger i Romolslia som det å kjøpe 4 boliger på Nedre Charlottenlund. - Romolslia, bolig 60 kvm, stk-pris kr 2,1 mill 6 boliger = kr 12.6 mill - Nedre Charlottenlund bolig 60 kvm, stk-pris kr mill 4 boliger = kr mill (Kilde: Eiendom.no, bearbeidet av Trondheim kommune) 3 Bystyret vedtok den prinsipper for fordeling av ressurser mellom grunnskolene (sak 99/11). I følge rådmannens saksfremlegg ble en operasjonalisering for fordeling av levekårsmidler fremstilt slik: - 25 % av rammen fordeles mellom skolene iht. andel elever - 20 % iht. andel elever lavinntektsindeks - 20 % iht. andel elever utflyttingsindeks - 20 % iht. andel barn med enslige forsørgere lavinntektsindeks - 15 % iht. andel barn med enslige forsørgere utflyttingsindeks Formålet er å få en mer lik fordeling av ressursene mellom bydelene i kommunen. Eksempelvis mottok Berg skole i 2016 rundt kr kr pr elev i levekår ressurs, mens Saupstad skole fikk rundt kr pr elev. 4 Ingar Brattbakk (2014) har gjort en undersøkelse av barnas utdanningsvalg senere i livet basert på hvilket nabolag de vokser opp i. Det ble der gjort en inndeling i henholdsvis kvartaler, barneskolekretser og bydeler. Et overraskende funn var at det var sosioøkonomiske forhold i bydelen som hadde størsts betydning. (Brattbakk, I. (2014). Block, neighborhood or district? The importance of geographical scale for area effects on education attainment. Geografiske Annaler. Series B. Human Geography. Vol. 96. Doi: /geob.12040) 5 Det er her benyttet Statistisk sentralbyrå sin tettstedsdefinisjon. I følge denne skal en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Definisjonen gir også nærmere anvisninger om hvordan dette skal måles. 6 Trendlinjen er utledet ved å bruke "minste kvadraters" metode som er best tilpasset dataene. Metoden er basert på at linjen tilpasses slik at summen av kvadratene av vertikalavstanden fra punktene (over og under linjen) til linjen blir minst mulig. 7 Opplysninger om antall rom per bolig finnes i Norges offisielle eiendomsregister Matrikkelen. Imidlertid er Matrikkelen beheftet med manglende data for mange av boligene og dette gjelder spesielt de eldste byggene. Opplysninger om antall rom finnes bare for 48 prosent av alle boliger i Trondheim. For å bøte på dette er det i tabell 2 supplert med data fra Statistisk sentralbyrå sin folke- og boligtelling for de boliger der data fra Matrikkelen mangler. Folke- og boligtellingen baserer seg på befolkningens egenregistrering og feil kan forekomme. Når data fra Matrikkelen suppleres med data fra Folke- og boligtellingen, øker opplysninger om antall rom fra 48 prosent til 92 prosent. 8 Matrikkelen skiller på bygningstype. Notatets rubrisering av henholdsvis småhus og blokk bygger på Matrikkelens inndeling slik: Småhus: Blokk: 1) Frittliggende enebolig/våningshus ( ) 2) Hus i kjede/rekkehus/terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig (121, 123, ) 3) Horisontaldelt tomannsbolig eller annen boligbygning med mindre enn 3 etasjer (122, 124, 136, 141, 144) 4) Blokk/leiegård eller annen boligbygning med tre etasjer eller mer (142, 143, 145, 146) 5) Forretningsbygg m.v. eller bygg for felleshusholdning ((151+) 49

271 9 Medianinntekt per forbruksenhet hensyntar at større husstander trenger høyere inntekter, samtidig som de oppnår stordriftsfordeler. Husstandens samlede inntekt deles på en såkalt ekvivalentvekt. Ekvivalentvekter utledes etter EUskalaen, der første voksen husstandsmedlem skal ha vekt lik 1,0, neste voksne 0,5 og barn vektes likt til 0,3. 10 Kommuneplanens arealdels har i bestemmelse 29.1 føringer om variert boligsammensetting. I følge tilhørende retningslinje bør det planlegges for noen større familievennlige boliger på bakkeplan i alle større utbygginger. Slik dette er formulert, må dette også forstås å omfatte sentrumsområdene. Videre stiller arealplanen i krav til uterom, selv om arealkravet er mindre i det som planen omtaler som Midtbyen og indre sone. Herunder stilles det også under visse vilkår krav om opparbeidelse av lekeplasser. 11 Statistisk sentralbyrå (SSB) har lansert en ny inndeling som erstatter det tidligere skillet vestlig og ikke-vestlig, og denne kalles alternativ landinndeling. Inndelingen tar utgangspunkt i verdensdeler, men gjør en del unntak. SSB gir følgende begrunnelse for en slik inndeling: I Europa er det et viktig skille mellom EU- og EØS-land på den ene siden, og Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova og tidligere Jugoslavia på den andre. Innvandrere fra EU- og EØS-land kommer til Norge på grunn av arbeidsmarkedet. De fleste innvandrere fra landene lenger øst og fra tidligere Jugoslavia har kommet som flyktninger. Også i Amerika og Oseania er det et lignende skille. En viktig forskjell mellom de to gruppene er at arbeidsinnvandrerne gjerne flytter inn og ut av landet alt etter som det passer seg. Flyktninger blir i langt større grad boende, da mange ikke har noe å flytte tilbake til, og de kan heller ikke regne med å få flytte tilbake til Norge hvis de først forlater landet. Denne forskjellen har betydning på mange områder når det gjelder tilpasning til det norske samfunnet. Arbeidsinnvandrere og flyktninger er rett og slett så forskjelllige at de bør plasseres i to forskjellige grupper. Derfor er det i visse sammenhenger behov for en gruppering av land på tvers av verdensdelene. Japan kunne vært gruppert sammen med USA og Australia, men er for enkelhets skyld plassert i samme gruppe som resten av Asia, da innvandringen fra Japan er liten, og utgjør en svært liten del av innvandringen fra Asia. Kilde SSB, Even Høydal, Innvandrerbegreper i statistikken, 2008, 12 Asplan Viak sin undersøkelse Stedfesting av studenters bosted i Trondheim 2013 gjør en slik kategorisering av læresteder i Trondheim basert på geografisk beliggenhet: Studiested Studier Antall studenter Dragvoll NTNU Historisk- filosofiske studier NTNU Integrert 5-årig lærerprogram NTNU - Praktisk pedagogisk utdanning NTNU Psykologi NTNU Samfunnsvitenskap NTNU Yrkesfaglærerutdanning Gløshaugen NTNU Arkitektur NTNU Integrert 5-årig lærerprogram NTNU Kunstutdanning NTNU Matematisk- og naturvitenskapelige fag NTNU Teknologi Midtbyen Folkeuniversitetene Jusstudiene 345 Øya HiST Avdeling for teknologi HiST Avdeling for informatikk og e-læring NTNU Utøvende musikkutdanning NTNU Helsefag (DMF) NTNU Medisin HiST Avdeling for teknologi HiST Avdeling for sykepleie Industribygget i Innherredsveien NTNU Kunstutdanning 58 Dronning Mauds minne Førskolelærerutdanning ved DMMH BI Piren Økonomistudiet ved BI Rotvoll HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Moholt HiST Handelshøyskolen i Trondheim * Tunga HiST Avdeling for teknologi HiST Avdeling for helse og sosial Tyholt NTNU Marinteknologi

272 Noen studier er oppført med delt studiested, men hver student er bare knyttet til ett studiested. *Flyttet til Elgeseter etter undersøkelsen, i Siden en betydelig andel av studentene ikke er folkeregistrert i Trondheim, blir disse heller ikke regnet i totalbefolkningen og det er derfor ikke rett frem å regne ut studenter som en andel av den totale befolkningen. Rådmannen har derfor utledet et slikt estimat for dette basert to ulike anslag på den reelle befolkningsmengden i de ulike levekårssonene, der det ene anslaget forutsetter at alle studenter med hjemsted Trondheim er folkeregistrert i det sone som er oppgitt til lærestedet, mens det andre anslaget forutsetter at ingen studenter er folkeregistrert i levekårssonen. Vi kan ganske sikkert anta at befolkningsmengden ligger et sted mellom disse minimums- og maksimumsanslagene, men vi vet ikke hvor. Som et beste estimat antar vi at folkemengden ligge plassert midt mellom. 14 Statistisk sentralbyrå deler leieprisstatistikk for Trondheim inn i to soner. Den ene sonen i består av Lerkendal og Heimdal, mens den andre sonen består av Midtbyen og Østbyen. 15 Se blant annet: Uttrykt vedlegg til NOU 2011:11, Rom for alle, Prisdannelsen i det norske leiemarkedet: en teoretisk og empirisk analyse av hovedmekanismer generelt og utsatte grupper spesielt av Erling Røed Larsen og Dag Einar Sommervoll, Handelshøyskolen BI, Institutt for samfunnsøkonomi 16 Av de utleieboligene som kommunen disponerte per , ble eid av kommunen selv, 909 av den kommunalt opprettede boligstiftelsen, mens 106 ble eid av private stiftelser. Av de boliger som kommunen eide, var lokalisert i heleide kommunale bygg, mens fantes i borettslag eller som eierseksjoner. (For øvrig disponerte kommunen også 27 tilvisningsboliger der kommunen kan bestemme hvem som får flytte inn, men disse er ikke del av denne statistikken.) 51

273 VEDLEGG 4 Rådmannens vurdering av innspill til Boligpolitisk plan

274 Dokumentets innhold og struktur: Rådmannens forslag til Boligpolitisk plan har vært på høring i perioden Nærværende dokument oppsummerer innspillene som har blitt gitt under høringen. Dokumentet er i det følgende inndelt i fem hoveddeler (referanse til punkt i høringsforslaget er satt i parentes): 1. Generelt om planen (3.1.) 2. Boligproduksjonen og lokalisering (4.1) 3. Kvalitet i bolig- bo- og nærmiljø, (4.2) 4. Boligmarkedene og boligetablering (4.3) 5. Geografisk fordeling av levekår og integrering (4.4) 6. Kommunalt disponerte utleieboliger og boligsøkere med særlige behov (4.5) Behandlingen av innspillene er organisert slik innenfor de fem hoveddelene: - Grått felt: Oppsummerer Boligpolitisk plan innenfor de tema som det har kommet innspill til. - Hvitt felt: Gjengir i kortform de innspillene som høringsinstansene har gitt og gir rådmannens vurdering av innspillene. I de tilfeller innspillene fører til endringer eller tilføyelser Boligpolitisk plan som går, fremkommer eventuelt dette under overskrift endring med fet skrift. 1. GENERELT OM PLANEN Plassering av boligpolitisk plan i plansystemet Boligpolitisk plan skal være et strategisk plandokument for den generelle og den sosiale boligpolitikken. Boligpolitisk plan gis to handlingsdeler som utarbeides etter at Boligpolitisk plan er sluttbehandlet. Et utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer (sosial og teknisk infrastruktur til boligbygging i markedet, og et program for kommunale utleieboliger som en anskaffelsesstrategi for kommunale utleieboliger. Husbanken Region Midt (Husbanken) Husbanken gir honnør og støtte til Trondheim kommune for å ha utviklet en boligpolitisk plan som tar grep på tvers av den generelle og den sosiale boligpolitikken. Husbanken mener at at en godt fungerende boligpolitikk er svært viktig grunnlag for en velfungerende boligsosial politikk. Heimdal Eiendom AS Heimdal Eiendom AS Eiendom AS vurderer det som positivt at Trondheim har en boligpolitisk plan som setter fokus på ulike hovedområder knyttet til blant annet boligproduksjon, bokvalitet, boligmarked, boligetablering, geografisk fordeling av levekår og kommunale utleieboliger. Heimdal Eiendom AS mener imidlertid at selv om det argumenteres for at en slik temaplan er nødvendig, er det høyst usikkert hvordan innholdet skal håndheves. Det vises til at boligpolitisk plan berører områder som nødvendig skal håndteres gjennom kommuneplanens arealdel (KPA), 1

275 og at en revidering av KPA er den prosessen som best ivaretar en slik diskusjon. Heimdal Eiendom AS Eiendom AS mener at planen bør avgrenses til boligsosiale forhold. Heimdal Eiendom AS viser til at disse har i andre anledninger påpekt behovet for å revidere KPA nå, og finner det underlig at Trondheim kommune ikke deler dette synet i lys av Boligpolitisk plan viser til ulike bestemmelser som bør vurderes endret. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) NiT oppfatter at Boligpolitisk plan har ambisjon om å bidra til å styre boligbyggingen i byen i større grad, men har vanskeligheter med å se hvordan dette kan oppnås siden kommuneplanens arealdel er den juridiske bindende planen for boligbyggingen. Rådmannens vurdering Rådmannen ser at det kan være krevende å orientere seg innenfor et plandokument som skal favne om hele boligpolitikken. Rådmannen er således enig i Heimdal Eiendom AS sin anførsel om at Boligpolitisk plan er sammensatt og mangefasettert, men slik er også boligpolitikkens vesen. Under planarbeidet har rådmannen vurdert en alternativ løsning med å avgrense boligpolitisk plan til å bare gjelde den sosiale boligpolitikken slik Heimdal Eiendom AS foreslår. Når rådmannen likevel innstiller på en helhetlig tilnærmelse til boligpolitikken, er dette basert på en oppfatning av at det er hensiktsmessig å utforme tiltak innenfor den generelle og den sosiale boligpolitikken i sammenheng. Som Husbanken påpeker er en godt fungerende boligpolitikk et svært viktig grunnlag for en velfungerende boligsosial politikk. Dersom bolig skal være et universelt velferdsgod for hele befolkningen, vil dette etter rådmannens syn betinge et samspill mellom kommunens arealpolitikk, utbyggingspolitikk og sosial boligpolitikk. Rådmannen mener derfor at det vil bli for fragmentert og for smalt å løse dette hver for seg innenfor henholdsvis kommuneplanens arealdel og en boligsosial plan. Bolig utgjør sammen med helse og arbeid et av de tre grunnleggende elementene i velferdssamfunnet. Rådmannen oppfatter at det en stor lokalpolitisk oppmerksomhet mot bolig som eget politikkområde og antar at boligpolitisk plan kan danne grunnlag for nyttige politiske diskusjoner og legge til rette for helhetlige strategier innenfor boligpolitikken. Videre er rådmannen innforstått med at boligpolitisk plan drøfter en del forhold som må håndteres gjennom kommuneplanens arealdel (KPA), slik Heimdal Eiendom AS og NiT er inne på. I boligpolitisk plan er det derfor anvist, både i drøftingene og i vedtaks form, at slike spørsmål må behandles i forbindelse med rullering av KPA. Tilsvarende må også tiltak av økonomisk karakter innarbeides i kommunens Handlings- og økonomiplan. Rådmannen er ikke enig med Heimdal Eiendom AS om at boligpolitisk plan sin anbefalinger om å vurdere gitte bestemmelser i KPA ved neste rullering, innebærer at revidering må skje nå. Innenfor rammen av en samfunnsdynamikk vil premissene for plan, avhengig av hvor generell planen er, kunne endre seg ganske raskt etter at planen er vedtatt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er hensiktsmessig å endre planen. Når det gjelder rullering av KPA ble behovet for en rullering vurdert i Kommunal planstrategi da bystyret behandlet denne i Da ble det besluttet at det ikke var behov for rullering av KPA i bystyreperioden Rådmannen vurderer behovet for rullering på nytt i forbindelse med at ny Kommunal planstrategi skal legges fram for bystyret tidlig i

276 Tallmateriale Boligpolitisk plan inneholder et betydelig tallmateriale blant annet knyttet til boliger, boligtyper, boligbygging, kommunale utleieboliger, boligpriser, husleiepriser, demografi/husholdningstyper, studentbosetting, pendling, inntektsdata m.v. Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit bemerker at flere av de tabeller og statistikker som det vises til i høringsforslaget er flere år gamle og det kan derfor kanskje være hensiktsmessig å få frem ferskere tall. Rådmannen Rådmannen er enig med Sit i at det kunne være hensiktsmessig å benytte mer oppdaterte tall i høringsutkastet til Boligpolitisk plan. Når dette ikke er gjort henger dette i hovedsak sammen med tre forhold. 1. Tall som er innhentet fra tidligere undersøkelser og der nye data ikke kan innhentes uten kostnader. Særlig relevant for Sit her er datasettet for stedfesting av studenters bosted som er fra 2013 og der kilden er en undersøkelse som i sin tid ble bestilt fra rådmannen og som krevde en omfattende arbeidsinnsats med dertil kostnad. 2. Tall som først være tilgjengelig først en god stund etter den perioden de gjelder for. Eksempelvis frigir Statistisk sentralbyrå inntektsdata først i fjerde kvartal, ett år etter det aktuelle inntektsåret. 3. Arbeidet med boligpolitisk plan tatt noe tid og ny egenproduksjon av data vil kreve ytterligere ressursbruk. Data for kommunale utleieboliger og boliger generelt er eksempler på slike data. Ad. nr. 1: Rådmannen at det i tiden fremover vil være et behov for å innhente bedre og mer oppdatert data om byens studenters generelt og studenters bosted spesielt. Rådmannen mener derfor at det bør være en prioritert oppgave fremover å innhente statistikk om byens studentbefolkning og mener at dette kan skje både via studiebysamarbeidet Study Trondheim og i kommunens egen regi. Ad. nr. 3: Når det gjelder egenproduserte data og data som finnes offentlig tilgjengelig, vil rådmannen oppdatere en hel del av tallene i Boligpolitisk plan. Endring Det innarbeides i planen som en prioritert oppgave å skaffe data om Trondheimsstudentenes bosted. Det gjøres oppdatering av en del av tallgrunnlaget i planen. Rullering av handlingsdelene Boligpolitisk plan gir følgende formulering for vedtak for strategi om rullering av handlingsdelene: Handlingsdelene rulleres minst hvert fjerde år eller så ofte det er behov for dette Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit foreslår en slik språklig omformulering av vedtaket: Handlingsdelene rulleres hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. Rådmannen Rådmannen mener at det i Sit sitt forslag til vedtakstekst om rullering av handlingsdelene er enklere formulert og vil velge denne teksten. 3

277 Endring: Vedtak om rullering av handlingsdelene til boligpolitisk plan omformuleres slik: Handlingsdelene rulleres hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 2. BOLIGPRODUKSJONEN OG LOKALISERING (Punkt 4.1 i høringsforslaget) Mål for boligproduksjonen Boligpolitisk plan gir følgende formulering for vedtak mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit foreslår at diversitet inkorporeres, slik at målsettingen blir slik: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og diversitet, og med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Rådmannen Rådmannen antar at diversitet i denne sammenheng henspeiler på boligenes størrelse, utforming og bygningstyper. Forrige boligprogram hadde også en noenlunde tilsvarende ambisjon. Her var det formulert at Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke innbyggernes behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segregasjon I praksis har imidlertid Trondheim kommunen beregnet og påvirket boligproduksjonen på et overordnet arealplannivå. Riktignok gir gjeldende kommuneplans arealdel sin bestemmelse til arealformål 29.1 ansvisninger om å vektlegge varierte bygningstyper og boligstørrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligstruktur, men dette har som hensikt å motvirke en ensidig boligsammensetning innenfor et definert område. Likeledes mener rådmannen at begrepet variasjon kan knyttes opp mot boliger som også imøtekommer behovet personer med nedsatt funksjonsevne eller behovet til ulike grupper av befolkningen. Rådmannen ser således at det kan være ønskelig å opprettholde en ambisjon om en diversitet i boligbyggingen som ivaretar hele befolkningens ulike boligbehov, og vil innarbeide Sit sitt forslag om diversitet, uttrykt som variasjon. Endring: Vedtak om boligproduksjonen omformuleres slik: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon og med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Beregning av boligbyggebehov Boligpolitisk plan har som forslag til vedtak: Boligbyggerbehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen lik de 10 års siste vekst Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit mener at behovet for studentboliger her bør tas med og innarbeides eksempelvis slik: Boligbyggerbehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen lik de 10 års siste vekst og justert for studentantallet Rådmannen Metoden som ligger til grunn for å beregne boligbyggebehovets hensyn tar hele befolkningen der studenter også utgjør en andel. Rådmannen mener derfor at det ikke er grunn til å gjøre egne beregninger for studenter i denne sammenhengen. 4

278 Utarbeidelse av et utbyggingsprogram Boligpolitisk plan foreslår at det etableres et eget utbyggingsprogram som en egen handlingsdel for utbyggingspolitikken. Programmet skal baseres på en kartlegging av infrastrukturbehovet i ubebygde boligfelt i alle bydeler. Formålet med programmet skal være å kunne prioritere kommunale investeringer knyttet til offentlige tjenester, slik at disse i større grad skal kunne koordineres med den private aktiviteten og underbygge politiske vedtatte mål for boliglokalisering. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS oppfatter det som positivt med et utbyggingsprogram som skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av infrastruktur, siden dette vil gi bedre forutsigbarhet i planer som går over tid. Heimdal Eiendom AS Heimdal Eiendom AS anfører at dersom det det er slik at et utbyggingsprogram skal følge opp Boligpolitisk plan, og at det er i dette programmet hvor grunnlaget for utbyggingsrekkefølgen skal avklares, synes avklaringene å komme på feil sted i forhold til hva en boligpolitisk plan bør handle om. Heimdal Eiendom AS bemerker forøvrig at kommunen praktiserer full kostnadsoverveltning på utbygger, når det inngås utbyggingsavtaler etter vedtatte reguleringsplaner. Videre anføres Heimdal Eiendom AS at de infrastrukturtiltak som for øvrig prioriteres, synes å være prosjekter i regi av Miljøpakken, for å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Heimdal Eiendom AS mener at det følgelig er krevende å se sammenhengen mellom kommunens budsjettering av infrastruktur og boligpolitikk. Næringsforeningen i Trondheimsregionen NiT mener at Boligpolitisk plan ikke vil løse kommunens utfordring med å få på plass sosial og teknisk infrastruktur og støtter ikke etablering av utbyggingsprogram. Denne viser til at det trengs politisk vilje til å prioritere slike investeringer i kamp med andre kommunale innsatsområder. NiT mener at det er positivt at det settes fokus på hvordan få i gang bygging av teknisk og sosial infrastruktur og at det er viktig at kommunen blir langsiktig og tydelig på sine planer. NiT peker på at at justeringer i kommuneplanens arealdel er nødvendig dersom kommunen ønsker rask utbygging av boliger sentrumsnært og langs de store kollektivaksene. En dialog mellom utbyggere og kommunen er etter merknadsstillerens mening gjennomføres i forbindelse med rullering av KPA. Rådmannen Rådmannen oppfatter at Heimdal Eiendom AS etterlyser at Boligpolitisk plan gjør de nødvendige avklaringer som et grunnlag for det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Til dette vil rådmannen anføre at Boligpolitisk plan riktignok har ingen egne målsettinger for boliglokalisering, men viser til de føringer som allerede eksisterer. Herunder nevnes målsettinger som fremkommer av Bymiljøavtalen, Miljøpakken og Kommunedelplan for klima og miljø. Videre skal den kommende Byklingsstrategien gi konkrete føringere for byutvikling fram mot Det vil derfor være prematurt å avklare retningen på byutviklingen allerede i Boligpolitisk plan. I lys av Heimdal Eiendom AS sitt innspill, ser rådmannen at det kan problematiseres om hvorvidt utbyggingsprogrammet bør i plansammenheng stå som en operativ del av boligpolitisk plan, eller om dette i kan stå løsrevet fra Boligpolitisk plan, men rådmannen vil innstille på foreslåtte løsning. Når det gjelder Heimdal Eiendom AS sin anførsel om at kommunen praktiserer full kostnadsoverveltning på utbygger, kan det for ordens skyld nevnes at et utbyggingsprogram ikke tematisere infrastruktur som skal bekostes av utbygger selv, men kun de tiltak der utbygger må 5

279 vente på at det offentlige imøtekommer nødvendige rekkefølgekrav (eksempelvis bygger en skole) før at boligbygging kan skje. Næringsforeningens støtter ikke et utbyggingsprogram og anfører at en dialog mellom utbygger og kommunen bør skje i forbindelse med rullering av KPA. Til dette vil rådmannen bemerke at forslaget om et utbyggingsprogram har sitt utgangspunkt i at det i KPA er avsatt rikelig med areal til boligbygging. Et utbyggingsprogram skal bidra til målene for byutviklingen slik de vil fremkomme i den kommende byutviklingsstrategien og kommuneplanens arealdel. Trondheim - en del av Trondheimsregionen Boligpolitisk plan peker på at Trondheim har et innpendlingsoverskudd og at bygging i omegnskommunene gir økt innpendling til byen. Planen viser til at barnefamilier i Trondheim bor i størst grad i områder der det er eneboliger og rekkehus og ikke i blokkområder. Med basis i boligprisstatistikk uttrykker planen at det kan synes som at det er et markedsmessig underskudd av eneboliger og rekkehus til en pris som yngre etablerere har råd til å betale. Boligpolitisk plan konstaterer at det kan være en målkonflikt mellom det å holde strengt på en fortettingspolitikk i Trondheim og det å unngå økt pendling inn til byen, og derved vekst i personbiltrafikken. Det foreligger imidlertid ingen politiske signaler på at Trondheim skal ta en økt vekstandel innad i Trondheimsregionen og boligpolitisk plan fremmer her ingen forslag til tiltak om å ta en økt vekstandel. Frost Eiendom Frost Eiendom mener at det i dag er mangel på gode eneboliger/rekkehus til riktig pris, noe som medfører at mange familier flytter til randkommunene som igjen genererer flere kjørte kilometer enn hvis de bosatte seg i Trondheim. Denne påpeker at størsteparten av de som stifter en familie ønsker en bolig på bakkenivå og viser at også i de fleste andre større byer er det vanskelig å selge leiligheter til familier. Frost Eiendom mener at mangelen på familieboliger har slått ut i en fortetting i eksisterende småhusområder som er svært omstridt og som generere betydelig ulemper for naboer. Etter Frost Eiendom sitt syn bør Trondheim legge til rette for gode familieboligprosjekter i større grad enn i dag og at dette kan skje ved å akseptere færre enn 6 boliger per dekar i randsonen. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS har ikke uttalt seg direkte til problemstillingen om boligtyper og innpendlingskonsekvenser, men beskriver i forbindelse med temaet leilighetsfordelingsnorm sammenhenger som også er relevant her. Denne viser til at de senere års forsøk på å bygge sentrumsnære boliger på bakkeplan har vist at disse boligene blir såpass dyre at familier i stedet blir randsoneflyktning og heller etterspør boliger lenger fra sentrum som også har flere aktuelle kvaliteter (hage, parkering, flere rom m.v.). Veidekke Eiendom AS viser imidlertid til at det er en viss urbanisering på gang blant barnefamilier, men langt i fra på samme nivå som i deler av Oslo og i større europeiske byer ellers. Rådmannen Rådmannen har i boligpolitisk plan problematisert at det kan være en målkonflikt mellom en fortettingspolitikk i Trondheim og å unngå økt pendling inn til Trondheim. Rådmannen ser i likhet med Frost Eiendom at det kan være utfordrende å bygge boliger i Trondheim som barnefamilier oppfatter attraktive og rimelige. Etter rådmannens syn er det ønskelig å stimulere til urbaniseringtendensen blant familier som Veidekke Eiendom AS viser til. Dette vil i så fall fordre at nærmiljøkvaliteter vektlegges ytterligere. Den foreslåtte leilighetsfordelingsnormen er et annet virkemiddel. Dersom bosetting av familier i Trondheims randsone er et mål, kan lemping av krav til boligtetthet slik Frost Eiendom foreslår være et virkemiddel. Dette er forhold som etter 6

280 rådmannens syn kan vurderes i forbindelse med rullering av den kommende kommuneplanens arealdel sammen andre ulike tiltak. Endring Boligpolitisk plan foreslår at ny kommuneplans arealdel skal det drøftes ulike tiltak som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. Utbygging av områdene Tempe og Sorgenfri Boligpolitisk foretar ingen egne drøftinger om på hvilke steder det bør bygges boliger i Trondheim. Dette vil bli behandlet i den kommende byutviklingsstrategien og kommuneplanens arealdel. Imidlertid har boligpolitisk plan en føring på at kommunen bør medvirke til at det bygges studentboliger som er sentrumsnære, og i drøftingen blir det pekt Gløshaugen/Grensen og Sorgenfri/Tempe som aktuelle områder. Planen gir imidlertid ingen anvisninger for hvordan kommunen kan medvirke til at bygging av studentboliger skjer nettopp i disse områdene. Frost Eiendom Frost Eiendom eiendom anfører at Tempe og Sorgenfri har et stort potensiale for fortetting på et område som er svært gunstig område i Trondheim transportmessig. Denne savner en plan og prosess for de offentlige eide busstomta på Sorgenfri og bydrift sitt område på Valøya. Frost Eiendom mener at utvikling av disse områdene vil være i tråd med NTNU sine planer og i tråd med premissene for bymiljøavtalen. Rådmannen Bygningsrådet vedtok i 2012 at det skulle utarbeides en områdeplan for Tempe, Valøya og Sluppen. Planforslag ble lagt ut på høring i 2014, og har siden ligget ute på begrenset høring i 2015 etter mindre endringer i planen. Det er ikke tatt stilling til når planforslaget sendes til sluttbehandling. Rådmannen har ikke hatt kapasitet til å arbeide med planen i Trondheim kommune som grunneier av Sorgenfritomta avventer sluttbehandling av områdeplanen. Leiekontrakten med Trøndelag fylkeskommune for videreføring av bussdepot er forlenget ut Utvikling av denne tomta er utsatt ut denne perioden, ev til det er funnet erstatningstomt for bussdepotet. Rådmannen har fokus på å bistå i arbeidet med å avklare ny plassering av bussdepot, og legge til rette for utvikling av Tempe, Valøya og Sluppen. 3. KVALITET I BOLIG- BO OG NÆRMILJØ (Punkt 4.2 i høringsforslaget) Hensynssoner om helhetlig planlegging Boligpolitisk plan foreslår at det ved neste rullering av kommuneplanens arealdel skal vurderes inntatt avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser. Boligpolitisk viser til at det for områder som gis en ny og intensiv bruk, stilles det store krav til planleggingen. Plan og bygningslovens åpner for at kommunen kan vedta en bestemmelse om hensynssoner i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner, blant annet hensynssone om særlige samarbeids- eller eierformer, samt om omforming og fornyelse. Boligpolitisk plan uttrykker at fremgangsmåten med hensynssoner om samarbeids- eller eierformer kan være et alternativ til at kommunen enten erverver arealer selg eller inntar en katalysatorrolle for at partene skal inngå frivillige avtaler. Heimdal Eiendom AS 7

281 Heimdal Eiendom AS viser til plan- og bygningsloven allerede hjemler mulighet for å kreve felles planlegging og at det er definert egne plantyper for å ivareta dette formålet. Heimdal Eiendom AS stiller seg undrende til at hensynssoner i Kommuneplanens arealdel skal bidra til bedre kvalitet i boligområder når det gjennomføres, reguleringsprosesser med rekkefølgekrav, etterfølgende utbyggingsavtaler, byggesaksbehandling og teknisk plangodkjenning. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS mener at intensjonen bak forslaget er god, men at dette kan bli et forstyrrende og fordyrende element i planprosessen der ulike parter har ulike interesser. Etter merknadstillerens syn bør en beskrivelse av denne prosessen lages slik at den forplikter (og likebehandler) alle aktører. Veidekke Eiendom AS mener at prinsippene som eksempelvis følger av urbant jordskifte kan regulere dette på en mest mulig fremdriftsoptimal måte, hvorpå både planskapte verdier og kostnader fordeles mellom eiendommene på en mest mulig rettferdig måte. Rådmannen Det er i dag mulig, slik Heimdal Eiendom AS anfører, å kreves felles planlegging uten at det aktuelle området er avmerket som hensynssone i kommuneplanens arealdel (KPA). Når rådmannen vurderer å innarbeide en hensynssone om felles planlegging med tilhørende bestemmelser i KPA, er dette for å medvirke til en forutsigbarhet i planleggingen. Dersom slike føringer ikke er markert i KPA eller synliggjort på annen måte i forkant, kan dette skape utfordringer for utbyggerne siden disse kan ha ulike ønsker for utvikling av området og ulike fremdriftsplaner. Rådmannen vil tydeliggjøre dette forholdet i boligpolitisk plan. Veidekke Eiendom AS uttrykker at alle aktører bør likebehandles i planprosesser. Rådmannen mener at en avklaring om felles planlegging på et KPA-nivå basert på prinsipielle forutsetninger i større grad vil bidra til likebehandling, enn om dette skal vurderes individuelt for hver detaljreguleringsplan. Veidekke Eiendom AS uttrykker videre at prinsippene som følger av urbant jordskifte regulere planprosessen på en mest mulig fremdriftsoptimal måte. Rådmannen vil vise til at det i 2006 ble det innført bestemmelser i jordskifteloven om fordeling av planskapte verdier som gir grunnlag for fordeling av verdier og kostnader ved gjennomføring av arealplaner. Bruk av disse bestemmelsene i byområder ble tidligere betegnet som urbant jordskifte. Plan- og bygningsloven gir grunnlag for å benytte disse bestemmelsene dersom planmyndigheten tar inn bestemmelser om at jordskifteretten skal bidra til gjennomføring av planen. Fordeling av planskapt verdi er lite utprøvd, og det er derfor lite dokumentasjon på erfaringer fra dette plangrepet. Fordeling av planskapte verdier gir planmyndigheten utvidede virkemidler for gjennomføring av arealplaner gjennom at hele planområdet sees under ett og kan utvikles samtidig på tvers av eksisterende virksomheter og tomtegrenser. Grepet skal også gi en rettferdig fordeling av verdier og kostnader og dermed være med på å sikre finansiering av offentlig teknisk infrastruktur. Dette er med på å sikre en fremdriftsoptimal planprosess og gjennomføring av plan. Dette går imidlertid på bekostning av rettighetene til hver enkelt grunneier. Grunneiere som er fornøyd med dagens situasjon kan oppleve fordeling av planskapt verdi som utilbørlig inngripen i eiendomsretten, da det gir grunnlag for tvang for gjennomføring av plan uten at det trenger å være forankret med et flertall av berørte grunneiere. Plangjennomføring kan da gå på bekostning av godt fungerende eksisterende virksomhet. Rådmannen har i forbindelse med kommunedelplan for Sluppen igangsatt arbeid med å vurdere ulike gjennomføringsmodeller for å sikre intensjonene i reguleringsplaner. Fordeling av 8

282 planskapte verdier er en av modellene som vurderes i dette arbeidet. Resultatet av arbeidet kan gi svar på om dette er en modell som er ønskelig å benytte, og hvilke retningslinjer og begrensninger som skal være førende for bruke av fordeling av planskapte verdier. Endring: I forbindelse med drøfting av krav om felles planlegging skal det fremheves at en hjemling av felles planlegging via hensynssoner i kommuneplanens skal fremme forutsigbarhet og likebehandling. Urbant jordskifte drøftes i boligpolitisk plan. Minstestørrelser for boliger Boligpolitisk plan viser til at det etter krigen lenge var et mål å avvikle små og overfylte leiligheter, men at det i den senere tid har blitt bygget en del småboliger. Disse boligene kan ha en misjon som rimelige førstegangsboliger, men at de også kan føre til gjennomtrekk og ustabile bomiljøer. I den grad folk blir varig bosatt i småboliger er det høyst diskutabelt om dette er en fullverdig boligløsning. Krav om minstestørrelser for bolig praktiseres i Oslo, Bergen og Stavanger. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS ser flere utfordringer med å legge for stramme formkrav på utforming av nye boliger. En av disse er at et slikt hensyn vil gjøre det dyrt for mange etablerere å komme inn i markedet. Et annet hensyn tar utgangspunkt i at boligmarkedet er i løpende endring. I et KPAperspektiv vil en så stram bestemmelse etter merknadsstillerens syn i for stor grad bidra til å bremse dynamikken et velfungerende boligmarked vil ha. Veidekke Eiendom AS mener at dersom et slikt krav skal innføres, så er det avgjørende med ordlyd og konsekvens i håndteringen, slik at alle planer og utbyggingsprosjekter behandles likt. Rådmannen Rådmannen ser i likhet med Veidekke Eiendom AS AS at det er en sammenheng mellom de formkrav som stilles ved utforming av nye boliger og boligpriser. I boligpolitisk plan er det derfor anført at småboliger kan ha en misjon som førstegangsbolig. Samtidig ser rådmannen betenkeligheter ved om boligene blir så små at det går utover livskvaliteten til de som bor i slike boliger. Det er viktig å fremheve at Boligpolitisk plan ikke foreslår å forby småboliger, men planen problematiserer om det finnes en grense for hvor liten en bolig kan være. Herunder vises det til at Oslo, Bergen og Stavanger har krav om at en bolig ikke kan være mindre enn 35 og 40 m2 BRA. Rådmannen vil omtale spørsmålet om boligstørrelser og pris ytterligere i boligpolitisk plan. Rådmannen mener at er ikke enig i at et KPA-krav om minstestørrelser vil begrense dynamikken i et boligmarked som er i stadig endring. Rådmannen mener imidlertid at denne problemstillingen er mer aktuell det gjelder etablering av en leilighetsfordelingsnorm som er behandlet lenger ned. Rådmannen mener at et krav til minstestørrelse for boliger, definert ved antall kvadratmeter eller antall rom som er hjemlet i KPA, legger opp til en forutsigbarhet slik det oppfattes at Veidekke Eiendom AS etterspør, men kan ikke se hvordan et slikt krav vil hemme dynamikken i boligmarkedet. Endring I forbindelse med drøftingen av krav til minstestørrelser for boliger i neste kommuneplans arealdel, skal forholdet mellom størrelse og pris på boliger drøftes. Tilgjengelig boenhet 9

283 Boligpolitisk plan anfører at staten stiller krav til boligers kvalitet gjennom Byggtekniske forskrift (TEK). Videre følger at det i gjeldende forskrift, TEK 17 (fra juli 2017), er lagt vekt på å forenkle og modernisere, for dermed å stimulere til økt boligbygging. Boligpolitisk plan behandler ikke forhold knyttet til tilgjengelighet i boliger. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - Trøndelag (FFO) FFO anfører at en en liten del av den norske boligmassen er tilgjengelig. FFO mener derfor at valgfriheten for personer med funksjonsnedsettelse er begrenset. Likeså begrenser dette muligheten til å besøke andre og ha et sosialt liv. FFO Trøndelag anbefaler Trondheim kommune å gå utover minimumsanbefalingene ved nybygg tilrettelagt for alle - inklusive bevegelseshemmede. Videre anfører denne at det er viktig å få god dialog med utbygger, slik at boliger blir universelt utformet, ikke bare i forhold til bevegelseshemmede, men også i forhold til eksempelvis syn- og hørselsproblematikk. Rådmannens vurderinger Rådmannen oppfatter FFOs anførsler slik at det er for få tilgjengelige boenheter og at kravene som gjelder for tilgjengelig boenhet i større grad bør ivareta behovet til personer med andre funksjonsnedsettelser enn bevegelseshemmede. Det finnes ikke oppdatert offisielle tall som viser antallet tilgjengelige boenheter. Rådmannen mener at data om tilgjengelighet i boligmassen er viktige styringsdata for boligpolitikken. Følgelig mener rådmannen at det bør være en prioritert oppgave for statlige myndigheter å få denne informasjonen på plass i matrikkelen og vil yte påvirkning om dette. Inntil en nasjonal løsning eventuelt er på plass vil rådmannen vurdere om dette fra kommunens side kan legges inn i lokal matrikkel. Beregninger rådmannen har foretattëtter høringen viser at tilgjengelige boenheter lå på ca 13 % i 2018 av den totale boligmassen. Målt opp mot behovet til en sterkt økende aldrende befolkning og sett hen til hensynet om at flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig, deler rådmannen FFO sin oppfatning om at andelen av tilgjengelige boliger er liten. Slik rådmannen ser det er tilleggskostnaden forbundet med tilgjengelighetskravene lave målt opp mot samfunnsgevinstene. Det er teknisk forskrift (TEK) som bestemmer når kravet om tilgjengelig boenhet skal slå inn. Tilgjengelig boenhet kreves forenklet sagt dersom bygningen har krav om heis (flerleilighetsbygg med 3 etasjer eller flere) eller dersom alle hovedfunksjoner ligger på inngangsplanet. Når kravet om tilgjengelighet er basert på heiskravet, gjelder det imidlertid et unntak for boliger på 50 m2 BRA eller mindre. Her er tilstrekkelig at inntil 50 % av boligene fyller tilgjengelighetskravet. Rådmannen ser at det kan være begrunnelser for et slikt unntak dersom dette avgrenses til de aller minste boligene som gjerne tjener som etablere- /gjennomgangsboliger, siden dette kan redusere byggekostnadene. Når det gjelder de noe større boligene som skal tjene til mer varig beboelse, mener imidlertid rådmannen at bygningsreglene bør sikre tilgjengelighet. Da denne unntaksbestemmelsen var på høring vedtok Trondheim formannskap den en anbefaling om å redusere departementets foreslåtte terskel for unntak fra tilgjengelighetskravet, fra 50 m2 BRA til m2 BRA (formannskapet PS 163/14, vedtatt ). Rådmannen vil i oppfordre statlige myndigheter til en slik reduksjon av arealgrensen for nevnte unntaksbestemmelse. Innenfor et lokalpolitisk handlingsrom er det riktignok teoretisk mulig å kreve at ingen bolig i flerleilighetsbygg med 3 eller flere etasjer skal være under 50 m2 BRA slik at ingen av disse blir fritatt tilgjengelighetskravet. En slik arealgrense kan tenkes fastsettes i forbindelse med krav til minstestørrelser som foreslås i boligpolitisk plan. 10

284 Rådmannen vil sterkt imidlertid fraråde en slik nedre arealgrense på 50 m2 BRA med bakgrunn i behovet for boliger som er mindre enn 50 kvm BRA. Kravet om tilgjengelighet kommer som nevnt over også til anvendelse når alle hovedfunksjoner ligger på inngangsplanet. For å sikre tilgjengelighet i småhusbebyggelsen er det i kommuneplanens arealdel 28.1 stilt krav ved behandling av reguleringsplaner av småhus at minimum 30 % av boligene skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Rådmannen mener det er vektige grunner for å videreføre denne bestemmelse i ny KPA og vil drøfte dette i forbindelse med rullering av denne. FFO anfører at det er viktig at boliger blir universelt utformet slik at disse også ivaretar behovet for personer med syns- og hørselsproblematikk. Til dette vil rådmannen bemerke at kommunen har som plan- og bygningsmyndighet ikke hjemmel til å stille strengere krav enn det som allerede følger av teknisk forskrift. Kravene om universell utforming strekker seg riktignok lenger enn for tilgjengelig boenhet, men kan bare gjøres gjeldende for publikumsbygg og arbeidsbygninger. Kommunen har følgelig ikke hjemmel til å kreve at boliger blir universelt utformet. Endring Behovet for tilgjengelige boenheter tematiseres i boligpolitisk plan i et eget punkt. Det foreslås om å anmode statlige myndigheter om å innarbeide informasjon om tilgjengelig boenhet i matrikkelen og at rådmannen i påvente av dette vurderer å etablere slik informasjon i lokal matrikkel. Videre foreslås vedtatt å anmode statlige myndigheter om skjerpe bygningsreglene slik at flere tilgjengelige boliger bygges. 4. BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING (Punkt 4.3 i høringsforslaget) Bostedsløse Boligpolitisk plan tematiserer bostedsløshet under punktet om kommunalt disponerte boliger og boligsøkere med særlig behov. En kartlegging fra 2016 viser at antall bostedsløse har gått ned i de fire største byene i Norge og utgjorde 146 personer i Trondheim. Planen peker på kommunens innsats for målgruppen og bedring av det private leiemarkedet, bl.a. gjennom bygging av studentboliger som årsaker til dette. Boligpolitisk plan formulerer ingen egen målsetting for gruppen, men viser til Plan for psykisk helse og rus ( ) som sier at strategien Housing first skal benyttes og at det skal minimum bosettes 10 bostedsløse per år. Husbanken - Region Midt (Husbanken) Husbanken peker på at de bostedsløse er de svakeste av de svake, ofte med et sammensatt behov. Denne ønsker derfor å spille inn og oppfordre kommunen til å vurdere en nullvisjon for bostedsløshet, enten i Kommuneplanens samfunnsdel eller i boligpolitisk plan. Etter Husbankens syn er det særlig viktig at familier med barn ikke ender opp som bostedsløse, hvorpå en nullvisjon for barnefamilier fremmes som en alternativ ambisjon. Rådmannens vurderinger Gjennom de seks landsomfattende kartleggingene av bostedsløshet i Norge er det etablert en nasjonal definisjon på bostedsløshet. Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig. Den siste nasjonale kartleggingen som ble gjennomført i 2016 viser at det er 146 personer i Trondheim som fyller en av de fem situasjonene for å bli regnet som bostedsløs. Det er By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) og Høyskolen i Oslo og Akershus som gjennomførte denne kartleggingen. Med basis i denne kartleggingen har NIBR / Oslo Met bistått Trondheim kommune med å lage en egen fremstilling som viser bostedsløse i Trondheim i

285 fordelt de fem situasjonene som konstituerer bostedsløshet: BOSTEDSLØSE I TRONDHEIM 2016 FORDELT PÅ TYPE BOSTEDSLØSHET (ANTALL PERSONER) Totalt Situasjon 1. Mangler tak over hodet for kommende natt, sover ute.. Situasjon 2. Midlertidig botilbud, natthjem, hospits, hotell m.v. 53 Situasjon 3. I fengsel uten bolig 2 mnd før løslatelse.. Situasjon 4. Institusjon uten bolig 2 mnd før utskriving 22 Situasjon 5. Midlertidig hos venner, kjente eller slektninger 49 Annet (befinner seg i situasjon 1-5 over, men uviss hvilken) 12 Totalt (Alle bostedsløse) 146 Situasjon 1-5 er her gjengitt i kortform. For en fullstendig beskrivelse, se NIBR 2017:3, s. 33! Kategorier med færre enn fem personer er på grunn av personvernhensyn vist slik i tabellen:.. Kilde: NIBR /Oslo Met , egne kjøringer for Trondheim kommune Situasjon 1 Den ytterste formen for bostedsløshet er personer som mangler tak over hodet kommende natt. Det er disse som på folkemunnet gjerne omtales som uteliggere. Situasjon 2 Behov for midlertidig botilbud kan oppstå på grunn av brann, bygningsskade, renovasjon, utkastelse m.v. Dette er hendelser som det til dels er vanskelig å verge seg mot og midlertidig botilbud blir en nødvendighet. I noen tilfeller er målet å flytte tilbake til opprinnelig bolig etter utbedringer, mens i andre tilfeller kan det være behov for bistand til å skaffe annen bolig evnt en kommunalt disponerte utleiebolig. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Kommunen har et spesielt fokus på husstander med barn både ved å gi et midlertidig botilbud som spesielt ivaretar barns behov, og med en målsetting om kort botid. Tabellen under viser at det i 2018 var det 22 husstander som bodde lenger enn tre måneder i midlertidig botilbud, men ingen av disse var barnefamilier. OPPHOLD I MIDLERTIDIG BOLIG I TRONDHEIM (ANTALL HUSSTANDER OG ETTER VARIGHET) Totalt Varte lengre enn 3 mnd Opphold i midlertidig bolig herav med barn boende i det midlertidige botilbudet Kilde: SSB, KOSTRA 2015, 2016, 2017 og Trondheim kommune for Situasjon 3-4 Personer i fengsel og institusjon regnes som bostedsløse dersom disse er uten bolig to måneder før løslatelse/utskriving. De fleste av disse oppnår bolig før løslatelse/utskriving skjer, slik at antall personer som har faktisk blir stående uten bolig ved løslatelse/utskriving reelt sett er lavere. Situasjon 5 Personer som bor midlertidig blant venner og kjente utgjør en høy andel. Det er her verdt å merke seg at denne situasjonen ikke rommer løsninger der man bor varig, men at boforholdet er ment som en midlertidighet. Som det fremgår av gjennomgangen av situasjon 1-5 over er bostedsløshet et mangefasettert fenomen. Mens og begrepet i søreuropeiske og i stor grad i de sentral- og østeuropeiske landene er avgrenset til er synonymt med og avgrenset til uteligger ( rough sleeper ) (situasjon 1), har den norske definisjonen et bredere innhold. 12

286 Basert på den gjeldende definisjonen av bostedsløshet er rådmannen kritisk til en nullvisjon for bostedsløshet, endog om denne avgrenses til barnefamilier. Etter sosialtjenesteloven er kommunen pliktig til å skaffe folk tak over hodet slik at ingen skal ufrivillig behøve å sove ute. Når det gjelder de som tilbys midlertidig botilbud, arbeider NAV aktivt med å begrense lengden av oppholdet. For de som er avhengig av et kommunalt boligtilbud gis det rask bistand. Staten har etablert en målsetting om at midlertidig botilbud bare skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn 3 måneder (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ). Denne målsettingen er implementert i Trondheim. Rådmannen mener det er viktig å se på gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud som i 2017 utgjorde 40 dager. Rådmannen har mål om at denne skal halveres til 20 dager noe som er forankret i Trondheims handlings- og økonomiplan Videre mener rådmannen at ventetid fra søknad om kommunal bolig innvilges til at bolig tildeles ikke skal overstige en måned. Endring Bostedsløshet tematiseres som eget punkt i planen. Det etableres en målsetting om at barnefamilier unntaksvis skal bo i midlertidig botilbud og at ingen skal bo lenger enn enn 3 måneder. Gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbus skal ikke overstige 20 dager. Ingen skal vente lenger enn en måned fra at søknad om ordinær kommunal bolig innvilges til at tildeling skjer. Flere skal kunne eie bolig Boligpolitisk plan peker på en erkjennelse om at ulike grupper som tidligere var henvist til livslangt leie, i stedet kan eie sin egen bolig. Videre vises det til NOU Åtte løft (NOU 2016:17) som omhandler grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, der det blir anbefalt at gruppen skal kunne ha mulighet til å eie egen bolig. Boligpolitisk plan viser videre til kommunens Eldreplan ( ) som peker på at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og Plan for utviklingshemmede ( ) som legger vekt på å legge til rette for en en boligkarriere ut fra funksjonsevne. For øvrig påpeker boligpolitisk plan at personer med ulike funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser og rusproblematikk også er aktuelle for kjøp av egen bolig. Videre uttrykker planen at utviklingshemmede må prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Som forslag til mål er det formulert følgende: Flest mulig av de som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. Som strategi er det foreslått en aktiv bruk av startlånet samt en videreføring av ordningen med beboerkjøp av kommunal utleiebolig. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - Trøndelag (FFO) FFO uttrykker at personer med utviklingshemming er nevnt spesielt når det gjelder at de skal gis muligheten til å eie bolig og prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. FFO støtter en slik prioritering fullt og helt, men viser til at dette behovet også gjelder personer med andre typer funksjonsnedsettelser, eksempelvis bevegelseshemmede eller personer med store psykiske lidelser. FFO Trøndelag ber om at fokus også settes på grupper med andre typer funksjonsnedsettelse og mener at den individuelle retten til en god bolig må styrkes. Videre mener denne at ordningen der leietakere i kommunale boliger får kjøpt den boligen de leier er en god løsning. Rådmannens vurderinger Boligpolitisk plan peker på at det er ulike grupper som bør gis mulighet for å kjøpe egen bolig. Uavhengig av hvilke utfordringer man har skal de som har behov for rådgivning og økonomisk bistand til kjøp gis slik hjelp. Startlånet skal bidra til å skaffe og sikre varige og egnede boliger for langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunens retningslinjene for startlån vil være styrende for hvem som gis finansiering til kjøp eller ikke. Hovedgruppen er søkere med varig lave 13

287 inntekter (f.eks. trygdeinntekter), husstander med særskilte sosiale eller helsemessige utfordringer og barnefamilier/ enslige forsørgere. Rådmannen mener at dagens retningslinjer dekker behovet for rådgivning og finansielle virkemidler for alle grupper med nedsatt funksjonsnedsettelser. Boligrådgivning Boligpolitisk plan omtaler hvilke grupper boligrådgivningen skal innrettes mot, men det drøfter ikke hvordan hvordan denne skal innrettes/organiseres. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon - Trøndelag (FFO) FFO anbefaler at Trondheim kommune oppretter en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe bestående av personer fra teknisk og pleie/omsorg, noen som kan gi veiledning om Husbankens ordninger osv. I fellesskap med brukeren kan denne gruppen finne frem til den beste boligløsningen for den enkelte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede - Trøndelag fylkeslag (NFU) NFU mener at den kommunale rådgivningen skal være rådgivende og ikke styrende. Denne mener at dersom reelle valg skal kunne tas, må utgangspunktet være godt beskrevet både mulige alternative løsninger, rådgivning og finansiering. Rådmannen Kommunens helse- og velferdskontor og NAV-kontorene har i flere år hatt fokus på boligrådgivning. Målgruppen er de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet. NAV-kontorene har ansvaret for midlertidig botilbud og møter de uten bolig. I tillegg har NAV ansvar for å informere om kommunens boligvirkemidler (kommunal utleiebolig, startlån og tilskudd til kjøp av bolig, Husbankens bostøtteordning, sosialhjelp til bistand til dekning av husleie) og bistår søker med utfylling av søknader og praktisk hjelp. Helse- og velferdskontorene har ansvar for behandling av søknader om kommunal bolig og gir rådgivning i forbindelse med søknadsbehandlingen. NAV behandler søknad om startlån, tilskudd, bostøtte og sosialhjelp. Videre er det i de ulike kommunale botiltakene med tjenester for målgruppene utviklingshemmede, rus og psykisk helse fokus på selvstendiggjøre beboeren. Her kan utflytting til egen bolig være en løsning ved hjelp av hvor startlån og tilskudd. For folk flest er kjøp av bolig det største enkeltkjøpet i livet og boligformue utgjør størstedelen av formuen. Foruten økonomiske vurderinger vil det for mennesker med funksjonsnedsettelser vil det også spesielt viktig at bolig som kjøpes er tilpasset beboerens nåværende og fremtidig funksjonsnivå. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig og er enig med FFO om å opprette en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. En slik gruppe kan etter rådmannens syn være godt rustet til skissere alternative løsninger slik også NFU etterspør. Endring Boligrådgivning skal tematiseres i Boligpolitisk plan som et eget punkt. Det foreslås vedtatt i planen opprettelsen av en en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Grunnlån for å fremme profesjonell utleie med tilvisningsavtaler og saldomessig avskriving for utleieboliger Boligpolitisk plan viser til at Husbanken etablerte i 2016 en ordning der grunnlån kan tildeles til aktører som bygger for utleie, og at formannskapet vedtok i 2017 at ordningen skal iverksettes i Trondheim. Ordningen skal styrke det profesjonelle boligmarkedet og samtidig være en måte for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger, siden kommunen gjennom tilvisningsavtale 14

288 kan bestemme hvem som skal få leie inntil 40 prosent av disse boligene. Husbanken - Region Midt (Husbanken) Husbanken støtter Trondheim kommunes strategiske vurdering om bruk av tilvisningsavtaler (samarbeid med privat utleieaktør) og går gjerne i et utvidet samarbeid med kommunen om dette. Frost Eiendom Frost eiendom støtter bruk av grunnlån for å styrke det profesjonelle utleiemarkedet, men mener at skattemessige saldoavskrivninger som et mer effektivt tiltak for å etablere en større profesjonell utleiesektor enn tiltaket med grunnlån med tilvisningsavtaler nevnt over. Etter merknadsstillerens syn stimulerer dagens skattesystem til etablering av kjøpesenter og hoteller fremfor boligutleie. Frost Eiendom anbefaler at det på politisk nivå arbeides aktivt med denne problemstillingen mot Finansdepartementet. Rådmannens vurderinger Rådmannen drøfter bare temaet om skattemessig saldoavskrivning her. Bygninger som brukes i økonomisk aktivitet kan som hovedregel avskrives. Bygninger som brukes til boligformål, enten av eieren selv eller ved utleie til andre, er i praksis unntatt. Spørsmålet om avskrivning av boligbygg har vært vurdert ved ulike anledninger. Både Aarebakkeutvalget (NOU 2014:13) og Skatteutvalget (NOU 2014:13) har foretatt helhetlige gjennomgangen av avskrivningssystemet. Utvalgene fant ikke grunnlag for å foreslå å åpne for skattemessig avskrivninger av boliger. I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2018 vedtok Stortinget å be regjeringen om å vurdere en utvidelse av avskrivningsreglene for næringsutleie til også å gjelde profesjonell boligutleie. Finansdepartementet drøftet således denne problemstillingen i sin proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2019 (Prop. 1 LS, s ). Finansdepartementet fraråder her å innføre avskrivninger på boligbygg. Finansdepartementet viser til prinsippet om at skattemessige avskrivninger bør samsvare med økonomisk verdifall, og at det ikke foreligger informasjon som gir grunnlag for å fastslå at boligbygninger har et verdifall av en viss størrelse. Videre pekes det på at det er uklart hva som menes med profesjonell utleie og at å innrømme skattefradrag basert på kjennetegn ved en skattyter vil kunne gi opphav til forskjellsbehandling mellom boligutleiere og annen type virksomhet som eier bolig, for eksempel boligutviklere. Det anføres også at en slik ordning vil være administrativt krevende og vil komplisere skattereglene. Finansdepartementet konkluderer med at å åpne for avskrivninger er en regelendring med potensielt store konsekvenser og at saken bør utredes grundig og med en høring dersom en velger å gå videre med forslaget. Rådmannen har merket seg at Leieboerforeningen har tatt til orde for avskrivningsregler for boligutleie, slik det i dag er for næringsutleie. I en felles aviskronikk med Eiendom Norge og Selvaag Realkapital poengteres det at skatteprovenyet med en slik ordning ikke blir lavere, men kun utsettes i tid. (Dagens Næringsliv den ). (Rådmannens anmerkning: Sammenhengen her er at ved skattemessig avskriving reduseres eiers skattemessige inngangsverdi slik at en eventuell skattbar gevinst ved salg øker.). Rådmannen har også merket seg at Barlindhaug i NIBR 2017 peker på at det kreves større skattemessig likebehandling av investering i næringseiendom, boligeiendom og egen primærbolig før en kan forvente store endringer på tilbudssiden med et større innslag av profesjonelle utleiere (NIBR, Storbyenes praksis på å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. 2018:12, s. 162). Rådmannen har videre merket seg at Finansdepartementet legger til grunn at at det ikke foreligger informasjon som gir grunnlag for å fastslå at boligbygninger har et verdifall av en viss 15

289 størrelse og at en saldomesssig avskrivning vil komplisere skattereglene. Departementet viser til Statistisk sentralbyrå sin undersøkelse Avskrivning på boliger (2017/20). Undersøkelsen søker å utlede verdifallet på ved å anvende en matematisk modell på basis av prisinformasjon for omsatte boliger. Nevnte analyse skiller imidlertid ikke boligbygningen fra tomta og tar heller ikke hensyn til moderniserings- eller renoveringsinvesteringer i boligen. Etter rådmannens syn gir derfor undersøkelsen en begrenset verdi i forhold til å kartlegge forringelse av boligbygninger. Rådmannen oppfatter at skattleggingen av boliger har stor betydning for utforming av boligmarkedet og at skatt tradisjonelt blitt brukt til å oppnå boligpolitiske mål. Selv om det finnes argumenter om at det er rent skatteteknisk uheldig å innrømme saldoavskrivning for boligbygg, må dette etter rådmannens syn veies opp mot et tungtveiende ønske om en profesjonell boligutleie. I Trondheim kommunes uttalelse til den siste boligmeldingen Rom for alle (NOU 2011:15) ble etterlyst skattemessige tiltak. Her ble det pekt på at skattesystemet favoriserer eiere fremfor leietakere og bidrar til boligprisvekst. (formannskapet PS 317/11, vedtatt ). Forslaget til Frost Eiendom favner imidlertid om komplekse problemstillinger som rådmannen fullt ut ikke overskuer. Rådmannen har således ikke et faglig grunnlag for å støtte det konkrete forslaget. Like fullt mener rådmannen at det er gode grunner for at staten vurdere skatt bredt i relasjon til boligpolitikken og mener at avskrivning av boligbygninger kan være ett av flere tema som må vurderes. Endring Skatt av bolig tematiseres i boligpolitisk plan og det foreslås som vedtak at Trondheim kommune oppfordrer statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt å bidra til et større profesjonelt leiemarked. Økonomiske boligvirkemidler - prioritering av målgrupper Boligpolitisk plan viser til at Trondheim bystyre har vedtatt egne retningslinjer for Husbankens startlån, der prioriterte grupper er søkere med funksjonshemming eller familier med funksjonshemmede barn, barnefamilier med barn i barnehage- og grunnskolealder, uføretrygdede og alderspensjonister. I forslag til vedtak er det formulert følgende mål: De økonomiske boligvirkemidlene skal sørge for at alle skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Videre drøfter boligpolitisk plan Husbankens bostøtte, og peker på at ordningen har et lavt boutgiftstak som spesielt rammer barnefamilier, hvorpå det foreslås som strategi: Startlånet skal brukes aktivt for å hjelpe flere vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Husbanken - Region Midt (Husbanken) Med basis i statistikk om inntekt, boutgiftsbelastning og eierform, peker Husbanken på at antall barn som lever i fattigdom har økt og at situasjonen for disse har forverret seg. Videre viser denne til at det fra statlig hold gjelder en føring om at minst 50 % av startlån og boligtilskudd skal gå til barnefamilier. Videre viser Husbanken til at Kommuneplanens samfunnsdel har som strategi å motivere og hjelpe barnefamilier i kommunale boliger til å få bolig i det ordinære boligmarkedet. Husbanken foreslår således at dette følges opp ved å tydeliggjøre en prioritering av barnefamilier når det gjelder bruk av de økonomiske virkemidlene og at dette også skal gjelde vanskeligstilte som leier privat. Når det gjelder håndtering av startlånsordningen peker Husbanken på at utredninger viser at eierpotensialet er betydelig for vanskeligstilte barnefamilier dersom kommunene utnytter potensialet i ordningen fullt ut med fastrente på 20 år og nedbetaling på 50 år, men at Trondheim 16

290 praktiserer en begrensning på 5 års fastrente. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon -Trøndelag (FFO) I likhet med Husbanken peker FFO på adgangen til å gi startlånet en nedbetalingstid på 50 år, og mener at dette bør gis til gruppen av unge uføre. Rådmannen Rådmannen oppfatter at dagens ordning med Startlån og tilskudd fungerer godt, men det vil være behov for en økning i låne og tilskuddsmidler fremover for å møte behovet. Et velfungerende boligmarked med stabile priser gjør kjøp av bolig for denne gruppen enda mer aktuelt og det er viktig og sikre tilstrekkelig med låne og tilskuddsmidler fremover. Rådmannen har et betydelig fokus på barnefamilier i dagens ordning med Startlån og tilskudd. I 2016 var 34 prosent av husstandene barnefamilier. Dette økte til 38 prosent i I siste halvdel av 2018 har hele 46 prosent av husstandene vært barnefamilier. I dag kan en barnefamilie normalt sett få en kjøpsramme på mellom 2,6-2,9 millioner kroner innenfor startlånsordningen. Det benyttes i dag ulike virkemidler for å oppnå denne kjøpsrammen: Utvide nedbetalingstiden mellom år Fastrentelån Vurdering av SIFO Tilskudd til etablering En utvidelse av nedbetalingstiden gir husstander med lav inntekt mulighet til å betale mindre avdrag og dermed høyere kjøpsramme. Et fastrentelån med 5 års fastrente gir mulighet for å benytte en lavere kalkulasjonsrente og dermed risikopåslag i forhold til renteøkning. Dette gir også en høyere kjøpsramme. I tillegg kan det gjøres en vurdering av SIFO satsene og justering av disse hvis husstanden mener den ligger under nivået til disse satsene. Det blir også vurdert tilskudd til familier. Et tilskudd på feks kr vil øker kjøpsrammen tilsvarende. Trondheim kommune har tidligere tilbudt lån med 10 års fastrente og 20 års fastrente har vært vurdert. Fordelen med lengre binding er større forutsigbarhet i månedlige utgifter og at kalkulasjonsrenten kan reduseres. Ulempen er beregning av overkurs ved salg av bolig som ved lange bindingsperioder kan gi låntaker en ekstrautgift på flere hundre tusen kroner. Låntaker får heller ikke glede av eventuelle rentenedganger i lavkonjukturtider. Fastrente er i tillegg noe dyrere enn flytende rente og låntaker vil betale noe mer i renter over bindingsperioden. Rådmannen er således kritisk til å binde låntakers rente utover 5 år. I tillegg kan de gis tilskudd til tilpasning av bolig med funksjonshemmede i husstanden. Dagens ordning gjør at det er gode muligheter for kjøp av boliger til barnefamilier. Endring Potensialet i startlånsordningen skal aktivt utnyttes innenfor til enhver tids gjeldende regler. Per tiden innebærer dette nedbetalingstid opp til 50 år, 5 års fastrente, samt en fleksibel bruk av SIFO-satsene. Bygging av studentboliger i regi av Studentsamskipnaden Boligpolitisk plan foreslår at Trondheim kommune viderefører sin støtte til Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20% studentboligdekning. Rabattert salg av kommunal grunn til Sit og fritak 17

291 for eiendomsskatt for sit blir drøftet, men disse tiltakene blir ikke anbefalt. Planen foreslår imidlertid å fortsatt dokumentere og formidle et behov for tilskudd til studentboliger overfor statlige myndigheter. Velferdstinget i Trondheim (Velferdstinget) Velferdstinget mener det er svært viktig å støtte oppunder ambisjonen til samskipnaden om 20% studentboligdekning. Denne mener at det er flott at Trondheim kommune skal dokumentere og formidle et behov for denne målsettingen overfor statlige myndigheter, men at kommunen også bør ta et ansvar ved å tilstrebe tomtestøtte til Sit. Denne mener at det er gledelig at Trondheim kommune ønsker at studentboligene ligger i nærheten av sentrert campus på Gløshaugen, men mener at dersom Sit skal ha mulighet å bygge i disse områdene, forutsetter dette at kommunen sørger for tomtestøtte. Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit mener det er er viktig at Trondheim kommune dokumenterer og formidler behov for tilskudd overfor statlige myndigheter. Denne savner imidlertid forslag til konkrete tiltak i planen. Sit viser til at det at bygging av sentrumsnære studentboliger er krevende og kostbart, og mener kommunen bør vurdere konkrete tiltak/støtteordninger, eksempelvis tomtestøtte. Videre ber Sit om at det gjøres en ny vurdering vedrørende fritak av eiendomsskatt for disse, og varsler egen søknad om dette. Herunder viser denne til at stadig flere kommuner har valgt å gi Sit fritak for eiendomsskatt. Sit mener også at reguleringsplaner for studentboliger skal gis en særskilt vurdering for å begrense hyblifiseringen og at Trondheim kommune skal legge til rette for etablering av nye studentboliger gjennom gode planprosesser og samarbeid med Sit. Rådmannens vurderinger Rådmannen oppfatter at innspillene fra Velferdstinget og Sit baserer seg på fire tiltak som drøftes summarisk nedenfor: Velferdstinget og Sit mener at det er flott at Trondheim kommune skal dokumentere og formidle et behov overfor statlige myndigheter slik at Sit når ambisjonen om om 20% studentboligdekning. Som det fremkommer ovenfor i dette dokumentet at Sit har anført at Boligpolitisk plan viser til et tallgrunnlag som er til dels flere år gamle. Eksempelvis er datasettet for stedfesting av studenters bosted fra Rådmannen har således foreslått som en prioritert oppgave fremover å innhente bedre og nyere data om studenter. Etter rådmannens syn vil dette både kunne styrke Trondheims grunnlag for å argumentere for tilskudd til studentboliger og bidra til god lokal planlegging. Velferdstinget og Sit peker begge på at dersom Sit skal bygge sentrumsnære studentboliger, er tomtestøtte en nødvendig forutsetning. Rådmannen legger til grunn at det er staten som har ansvaret for å finansiere studentboliger. Dersom den statlige tilskuddsordningen ikke er tilstrekkelig, vil tilleggsstøtte fra kommunen bidra til å maskere svakheter i tilskuddsordningen. Rådmannen mener at det er en mer farbar vei å påvirke statlige myndigheter til å styrke ordningen, og vil anmode staten om dette. Rådmannen finner det både praktisk og prinsipielt problematisk å anbefale støtte til et tiltak som er et uttalt statlig ansvar, siden dette kommer i konkurranse med kommunens (lovpålagte) basisoppgaver og vil bidra til å maskere svakheter i tilskuddsordningen for studentboliger. Sit mener at reguleringsplaner for studentboliger skal gis en særskilt vurdering. Rådmannen vil i den forbindelse vise til at Trondheim bygningsråd vedtok i 2014 at kommunens boligkrav i kommuneplanens arealdel kan fravikes for sentralt lokaliserte studentboliger etter en konkret vurdering av studentboligprosjektets samlede kvaliteter (sak 103/14, arkivsak 14/29624). I saksfremlegget som ligger til grunn for vedtaket blir det anført at det kan lempes på krav knyttet 18

292 til orientering/utsyn, støy, uterom og parkering for slike boliger. Rådmannen vil omtale dette nærmere i boligpolitisk plan. Sit ønsker å bli fritatt for betaling av eiendomsskatt. Det er fullt ut mulig å gi Sit fritak for eiendomsskatt dersom dette er lokalpolitisk ønskelig. I så fall mener rådmannen at kommunens egne retningslinjer for eiendomsskatt må endres gjennom politisk vedtak. Ut fra likebehandlingsprinsippet vil da også andre aktører innrømmes tilsvarende fritak. Et grovt anslag indikerer at en slik endring vil gi kommunen tapte skatteinntekter på ca kr 15 mill, hvorav boligene til Sit utgjør drøye kr 5 mill. I motsetning til de tre ovennevnte tiltakene, oppfatter ikke rådmannen at fritak for eiendomsskatt er et tiltak som svarer på utfordringen med å skaffe flere studentboliger i regi av Sit. Eiendomsskatt er en løpende driftsutgift og et eventuelt fritak fra denne avhjelper ikke utfordringene som følger av at tilskuddsordningen for studentboliger har en øvre grense for prosjektkostnader. Dersom man kommer frem til at det er ønskelig å gi Sit finansiell støtte, mener rådmannen imidlertid at kontantbidrag som fleksibelt kan utmåles etter behov er mer egnet. En slik støtte kunne ha blitt aktualisert dersom husleiene i Sits boliger var spesielt høye, noe som ikke tilfellet. Endring Det gis en avklaring av den formelle rollefordelingen for bygging av studentboliger. Videre gis det en omtale av vedtatte prinsipper for behandling reguleringsplaner for sentrumsnære studentboliger. Ytterligere gis det en klargjøring av at hverken fritak for eiendomsskatt eller driftsstøtte ikke avhjelper utfordringene som følger av at tilskuddsordningen for studentboliger har en øvre grense for prosjektkostnader. 5. GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING (Tilsvarer punkt 4.4 i høringsforslaget) Virkemidler for å oppnå sosial miks Boligpolitisk plan foreslår som målsetting: Boligpolitikken skal være et viktig redskap for geografisk levekårsutjevning. Som strategier for å oppnå dette er det foreslått etablering av områdebaserte krav til boligstørrelser ved nybygging (leilighetsfordelingsnorm), medvirkning til bygging av sentrumsnære studentboliger, en mer levekårsbasert anskaffelses- og tildelingsstrategi for kommunale utleieboliger og søkere, samt å vurdere kommunal forkjøpsrett gjennom å avmerke arealer i kommuneplanens arealdel til boligsosiale formål. Videre er det som strategi foreslått at bruk av Husbankens grunnlån for utleieboliger skal prioriteres i nye transformasjonsområder, og derigjennom etablere storskalautleie i nye boligområder. Husbanken - Region Midt (Husbanken) Husbanken viser til at boligpolitisk plan behandler temaet sosial miks og mener at det med fordel kan utdypes hvilke virkemidler som tenkes brukt for å oppnå dette (økonomiske, juridiske). Videre mener denne at det også bør evalueres om sosial miks oppnås i utbyggingsområder. Rådmannen Boligpolitisk plan drøftet aktuelle geografiske levekårsutjevnende tiltak som rådmannen har kjennskap til og fremmer forslag om flere tiltak, som spredt oppkjøp av kommunale utleieboliger, leilighetsfordelingsnorm m.v. Rådmannen mener således at Husbankens anbefaling om en utdyping av virkemidler som her tenkes brukt er allerede ivaretatt. Når det gjelder Husbankens forslag om å evaluere om sosial miks oppnås i utbyggingsområder, mener rådmannen at dette bør 19

293 følges opp. Slik rådmannen ser det foreligger det begrenset kunnskap om hvilke grupper som tilflytter nye utbyggingsområder. Slik kunnskap er etter rådmannens syn relevant både som grunnlag for vurdere nødvendigheten av og vurdere effekten av særskilte tiltak i utbyggingsområder. Eksempelvis kan det være relevant å belyse om barnefamilier tilflytter nye store sentrumsnære (familie)boliger, eller om disse blir bebodd av andre husstandstyper. Rådmannen mener at evalueringen som Husbanken etterspør naturlig kan innpasses med å utarbeide en leilighetsfordelingsnorm og vil tematisere dette nærmere i boligpolitisk plan. Endring: I forbindelse med boligpolitisk plans drøfting av en leilighetsfordelingsnorm, skal det innarbeides behovet for en evaluering som belyser hvilke grupper som flytter inn utbyggingsområder. Hensynssone om boligsosiale formål Boligpolitisk plan viser til at Plan- og bygningsloven gir kommunene hjemmel til å avmerke i kommuneplanens arealdel (KPA) områder der den ønsker å kjøpe seg inn i utbyggingsprosjekt. Det foreslås at det ved kommende rullering av KPA skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis forkjøpsrett. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS stiller spørsmål til hvilken metodikk og parameter kommunen skal legge til grunn ved vurdering og rangering av gode levekår, og om dette kan gi urettferdige (for utbygger) utfall. Husbanken - Region Midt (Husbanken) Husbanken mener at ordningen med hensynssone gir kommunen et utvidet handlingsrom til å sikre god spredning av utleieboliger til ulike målgrupper. Husbanken uttrykker at erfaringer fra andre kommuner er at et slikt forutsigbarhetsvedtak om at kommunen ønsker å kjøpe seg inn i nye utbyggingsområder har gitt en tidlig dialog med utbygger. Dette handlingsrommet mener Husbanken bør bli grundigere belyst og Husbanken ønsker å bistå med erfaringsoverføring fra andre kommuner som har tatt dette virkemiddelet i bruk. Rådmannen Rådmannen mener at Veidekke Eiendom AS påpeker en viktig problemstilling ved å stille spørsmål om hvilken metodikk og parameter kommunen skal legge til grunn ved vurdering og rangering av gode levekår. Innledningsvis vil rådmannen anføre at utbygger ikke skal komme dårligere ut ved en slik ordning, da kommunen ved bruk av forkjøpsrett må tiltre til markedspris. Trondheim kommunes siste levekårsundersøkelsen er fra Undersøkelsen presenterer sosioøkonomiske data (inntekt, dødelighet, m.v.) for befolkningen i Trondheim fordelt på 49 geografiske områder. Etter rådmannens syn er det slett ikke opplagt hvordan levekår skal summeres for å rangere levekårene i de ulike områdene. Rådmannen har iverksatt arbeid med ny levekårsundersøkelse og denne forventes å bli ferdigstilt i løpet Undersøkelsen vil bli innrettet slik at den blir et nyttig verktøy blant annet for byutviklingsformål. Det er boligpolitisk plan anført at at Trondheim kommune sammen Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen deltar i Husbankens storbyprogram, der etablering av levekårsdata og bruk av denne i byutvikling er et sentralt tema. Rådmannen oppfatter at Husbankens anførsel om at forutsigbarhetsvedtak har gitt kommuner en tidlig dialog med utbygger som interessant. Rådmannen etablerer dialog med Husbanken om dette for å oppnå mer kunnskap og temaet omtales i boligpolitisk plan. Endring: 20

294 Rådmannen går i dialog med Husbanken for å innhente kunnskap andre kommuners erfaringer med bruk av hensynssoner for boligsosiale forhold og dette innarbeides også i planen. Leilighetsfordelingsnorm Boligpolitisk plan legger til grunn at det allerede foreligger en politisk vilje til å styre den sosiodemografiske fordelingen i Trondheim gjennom å styre boligbyggingen. Herunder anviser Kommuneplanens arealdel i bestemmelse om arealformål 29.1 at det skal vektlegges varierte bygningstyper og boligstørrelser ut fra vurdering av tilliggende områders boligstruktur og at befolknings- og levekårsdata skal legges til grunn. Imidlertid anfører planen at det er uklart hvilke overordnede målsettinger det skal styres mot og at en overordnet norm er virker mer hensiktsmessig enn å måtte foreta individuelle avklaringer fra sak til sak som i dag. I tilknytning til den foreslåtte leilighetsfordelingsnormen foreslår Boligpolitisk plan at det må vurderes krav om at en viss andel av større boliger (familieboliger) skal ligge på bakkeplan. Næringsforeningen i Trøndelagsregionen (NiT) NiT uttrykker skepsis til å etablere en leilighetsfordelingsnorm ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel. Denne mener at problemstillingen ikke løses på dette nivået, men gjennom senere reguleringer. Veidekke Eiendom AS Veidekke Eiendom AS ser at intensjonen er god, men samsvarer lite med dynamikken i dagens boligmarked. Merknadsstiller viser til at flere i de senere årene har forsøkt å bygge større sentrumsnære leiligheter på bakkeplan, men at disse blir svært ofte så dyre at at familiene i stedet blir randsoneflyktninger. Disse familiene kan få kjøpt boliger med tilleggskvaliteter til samme pris eller billigere lenger unna sentrum, og med påfølgende behov for bil. Mernadsstiller viser til at det er en viss urbanisering på gang også i dette segmentet, men langt ifra som i Oslo og i større byer ellers. Dersom tiltaket likevel skal gjøres gjeldende, er det avgjørende med ordlyd og konsekvens i håndteringen slik at alle planer og utbyggingsprosjekter behandles likt. Rådmannen Som det fremkommer av drøftingene finnes det i Trondheim allerede vedtatt føringer om å styre leilighetsfordeling. Slik rådmannen ser det, vil en konkretisering av målsettinger om fordeling av boligstørrelser gjennom en leilighetsfordelingsnorm bidra til forutsigbarhet i kommunen behandling av reguleringsplaner. Rådmannen er således uenig i Næringsforeningens mening om at dette bør løses i reguleringssaken, og mener at en overordnet norm kan bidra til konsekvens i håndteringen av alle planer slik Veidekke Eiendom AS oppfattes å etterspørre. Videre har rådmannen merket seg Veidekke Eiendom AS sin anførsel lengre opp om minstestørrelser, om at KPA har et såpass langt tidsperspektiv som kan kan begrense dynamikken i et boligmarked som er i stadig endring. Det vil derfor kunne oppstå et behov for justere en slik norm. Rådmannen mener at dette eksempelvis kan løses ved å gi KPA en formålsrettet formulering,som følges opp med en egen veileder som kan endres av Bystyret uavhengig av KPA. Endring: I forbindelse med drøftingen om å etablere en leilighetsfordelingsnorm for boliger i ny KPA, skal det problematiseres om et slikt krav kan hemme dynamikken i boligmarkedet og hvordan dette kan unngås. 21

295 Områdeløftmetodikk i studentområder Boligpolitisk plan viser til at Trondheim har erfaringer med områderettet arbeid gjennom Områdeløft Saupstad-Kolstad som er et samarbeid mellom mellom kommune, stat (Husbanken) og lokalsamfunn. I planen foreslås det at områdeløftmetodikken bør utprøves i områder med særlig høy andel studenter og benytte ett område som pilot. Formålet skal være å motvirke uheldige konsekvenser av hyblifisering. Velferdstinget i Trondheim (Velferdstinget) Velferdstinget ser på det som spennende å velge ut ett område med stor andel studenter som et prøveprosjekt for områdemetodikken, og gleder seg til å følge dette arbeidet videre. Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Sit viser til at boligpolitisk plan anfører at områdeløftmetodikken bør prøves ut i områder med særlig høy studentandel, hvorpå Sit foreslår Kalvskinnet eller Møllenberg som aktuelle områder. Rådmannen Rådmannen er enig med Sit om at Kalvskinnet eller Møllenberg kan være aktuelle for en områdesatsing for studentbosetting, men mener at det er for tidlig å binde seg til et valg nå. Andre aktuelle områder kan etter rådmannens syn eksempelvis være Øya-Elgeseter og Ila. Dette vil være naturlig å vurdere mer inngående etter eventuelt vedtak om dette. Det kan likevel være opplysende at boligpolitisk plan angir hva som er de aktuelle områdene og rådmannen vil innarbeidet dette i planens drøftinger. Endring: Det skal i boligpolitisk plan eksemplifiserer hvilke studentområder som kan være aktuelle for områderettet innsats. 6. KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER OG BOLIGSØKERE MED SÆRLIGE BEHOV (Tilsvarer punkt 4.5 i høringsforslaget) Anskaffelsesstrategier Boligpolitisk plan skisserer anskaffelse av kommunale utleieboliger innenfor de tre eierformene: kommunalt eid, leid inn til fremleie og der kommunen får bestemme hvem som får leie (tilvisningsboliger). Når det gjelder boliger leid inn til fremleie legger planen til grunn at slik innleie bare skal skje fra Boligstiftelsen for trygdeboliger og andre ideelle aktører. Boligpolitisk plan tilrår ikke å leie inn boliger fra det private leiemarkedet siden rådmannen erfarer at utleier har forventninger om høyere husleie når kommunen er involvert. Næringsforeningen Næringsforeningen mener at det kan oppnås en spredning både geografisk og av boligtyper slik Trondheim kommune ønsker dersom kommunen definerer behov i dialog med utbygger og inngår langsiktige avtaler om leie. Rådmannen Som anført ovenfor vil ikke rådmannen tilrå at boliger leies inn fra det private leiemarkedet for å fremleies til søkere av kommunal utleieboliger siden disse ofte blir kostbare. En slik organisasjonsform blir dessuten mer komplisert enn når kommunen eier boligene selv siden dette forutsetter et trepartsforhold, mellom eier (utleier), kommune (fremleier) og leietaker (fremleietaker). Boliger til personer med utviklingshemming Boligpolitisk plan anfører personer med utviklingshemming har et sammensatt behov og det 22

296 konstateres det foreligger begrensninger for disse i å kunne bestemme hvor de skal bo. Planen uttrykker at kommunens hovedstrategi skal være å bistå utviklingshemmede til å kjøpe egen bolig og sørge for å gi nødvendig bistand slik at flere leiligheter kan anskaffes i samme boligområde. Boligpolitisk plan viser til at det planlegges nye omsorgsboliger i tilknytning til både nye og eldre velferdssentre. Planen uttrykker at etablering av boliger i det private boligmarkedet må sees i sammenheng med kommunens driftsbudsjett dersom det skal etableres nye tjenestebaser. Boligpolitisk plan anfører at for utviklingshemmede som trenger omfattende tjenester kan kommunale bofellesskap med heldøgns tjenester være det beste tilbudet. Rådmannens anmerkning: Innspillet under berører de ulike punktene Boligmarkedene og boligetablering, Geografisk fordeling av levekår og integrering samt Kommunalt disponerte utleieboliger og boligsøkere med særlig behov, men har for helhetens del valgt å plassere innspillet under sistnevnte punkt. Forbund for Utviklingshemmede - Trøndelag fylkeslag (NFU) NFU anfører at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som er ratifisert i Norge kan danne et godt utgangspunkt og rettesnor for planlegging av boligløsninger for personer med utviklingshemming og for individuelt tilpassede løsninger. NFU henviser til konvensjonens artikkel 19 der det blant annet følger: anledning til å velge bosted på lik linje med andre og ikke i en bestemt boform, tilgang til støttetjenester i eget hjem, personlig bistand for å hindre isolasjon og segregering (Se NFUs uttalelse for fullstendig gjengivelse!). Merknadsstilleren oppfatter det som positivt når det planlegges nye borettslag som organiseres og drives på en slik måte at innbyggere med svak økonomi skal kunne eie egen leilighet i borettslag i såkalte beboereide omsorgsboliger. Men når det planlegges nye borettslag i tilknytning til helse- og velferdssentre er det imidlertid uønsket for mennesker med utviklingshemming. En slik løsning vil etter dennes syn bidra til å forsterke institusjonaliseringen med opphopning av innbyggere med bistandsbehov. NFU mener mennesker med nedsatt funksjonsevne fritt skal kunne velge bosted og har ingen forståelse for at leiligheter skal måtte anskaffes i et bestemt boligområde som utgangspunkt for å kunne motta kommunale tjenester. Herunder viser NFU til at CRPD artikkel 19 tydelig formulerer rettigheter til kommunale tjenester skal ytes uavhengig av bosted. NFU har i høyeste grad forståelse for at de av forskjellige årsaker kan være behov for å samlokalisere beboere i bofellesskap, men ikke som den første valgte løsning. Den eneste noenlunde akseptable løsningen for en grad av samling i bofellesskap er når dette ønskes av personen det gjelder og for å kunne ha felles tilsyn og bistand på natt. Det må i slike tilfeller velges små enheter med inntil 4-6 boliger. Bofellesskap med større antall samlokaliserte leiligheter har en sterk tendens til å få institusjonspreg, og dette forsterkes når bofellesskapene lokaliseres i samme område og i nærheten av helse- og velferdssentre. Rådmannens vurderinger: Rådmannen er enig med NFU at også mennesker med utviklingshemming fritt skal kunne velge bosted. Videre er rådmannen enig med NFU om å unngå ghettofisering, og når kommunen etablerer nye kommunale bofellesskap til de med størst hjelpebehov, vil disse bli etablert i ordinære boområder. Endring: Det presiseres i boligpolitisk plan at bofellesskap for utviklingshemmede skal etableres i ordinære bomiljø. 23

297

298

299

300

301

302

303

304

305

306

307

308

309

310

311

312

313

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324

325

326

327

328

329

330

331

332

333

334

335

336

337

338

339

340

341