Delutredning for naturmangfold

Transkript

1 RAPPORT: 50-X-RAP-552 Oslo kommune, vann- og avløpsetaten 20. september 2019 / rev. 3.1

2 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE 50-X-RAP-552 EMNE TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Lars Hem UTARBEIDET AV Vegard Meland Forside: Inntørket dam i Husebyskogen (foto: Multiconsult) Bilder og illustrasjoner: Multiconsult om annet ikke er oppgitt Revidert etter offentlig ettersyn II Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Revidert etter offentlig ettersyn Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Supplert med tverrslagstunnel Sollerud Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til kommunene Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til VAV Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Tiltaket Metode... 6 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune... 6 Steinshøgda, Bærum kommune Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune... 7 Huseby, Oslo kommune Ullevål, Oslo kommune... 9 Mølleparken, Oslo kommune Tunnelsoner Avbøtende tiltak... 9 Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Planforslag og saksgang Tiltaket Avgrensning Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Steinshøgda i Bærum Variant Drill & Blast Variant TBM Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa Sollerud Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Variant B1 (Huseby nord) Variant B2 (Huseby sør) Variant B3 (Husebyplatået) Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Tverrslag Ullevål Atkomsttunnel Mølleparken Metode Definisjon Tematisk avgrensning Registeringskategorier Verdi Omfang Konsekvens Innhenting av informasjon Planprogram Referansealternativ Influensområdet Vefsrud Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvens Sammenstilling Tunnelsone Vefsrud Lommedalen Områdebeskrivelse Omfang og konsekvenser av tiltaket Steinshøgda/Steinskogen Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvens av tiltaket X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 3 av 109

4 Innholdsfortegnelse Sammenstilling Tunnelsone Lommedalen Huseby Områdebeskrivelse Omfang og konsekvenser av tiltaket Lysakerelva ved Røa og Sollerud Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvens Sammenstilling Huseby Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvens Sammenstilling Tunnelsone Huseby Mølleparken Områdebeskrivelse Omfang og konsekvenser av tiltaket Ullevål Områdebeskrivelse Inndeling i delområde og verdivurdering Omfang og konsekvens Sammenstilling Mølleparken Områdebeskrivelse Inndeling i delområde og verdivurdering Omfang og konsekvens Sammenstilling Samlet vurdering Forholdet til naturmangfoldloven Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 4 av 109

5 1 Sammendrag 1 Sammendrag 1.1 Innledning Det planlegges ny vannforsyning til Oslo. Det er besluttet at Holsfjorden blir ny vannkilde. I den forbindelse utarbeides detaljreguleringsplaner med konsekvensutredning. Dette er konsekvensutredning for tema naturmangfold. Planforslaget med konsekvensutredning har ligget ute til offentlig ettersyn i alle de fire berørte kommunene (Lier, Hole, Bærum og Oslo). Etter offentlig ettersyn er planmaterialet revidert. For tema naturmangfold har disse endringene liten betydning, men noen av konsekvensvurderingene er justert grunnet endringer i tiltaket. 1.2 Tiltaket Råvann hentes fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en råvannstunnel gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommune til Huseby. På Huseby bygges et vannbehandlingsanlegg i fjell. Videre bygges en rentvannstunnel fra Huseby mot Sagene der det tilknyttes en ny forbindelse mot Disen og Oset vannbehandlingsanlegg. Denne forbindelsen er ikke en del av dette planarbeidet. Det meste av anlegget er under bakken, og blir ikke synlig. Varige inngrep i dagen begrenser seg til: Tunnelportal på Vefsrud og atkomstvei ned til portalen. Det foreligger to varianter på Steinshøgda. Variant Drill & Blast har tverrslag fra Franzefoss steinbrudd ned til råvannstunnelen og uttransport av masser til steinbruddet. Varianten TBM er basert på tunnelboremaskin. Da blir det ingen inngrep i dagen på Steinshøgda. Det er nødvendig å slippe ut Holsfjordvann fra vannbehandlingsanlegget i en prøve-/ testperiode og ved hendelser der anlegget må tømmes. Det foreligger to varianter: - Lysakerelva ved Røa. Utslippsledning med en enkel kum ved Lysakerelva ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. - Sollerud. Tverrslaggstunnel fra Sollerud til vannbehandlingsanlegget. Vann ledes til VEAS overløpstunnel med utløp på ca. 30 meters dyp i Lysakerfjorden. På Huseby etableres driftsbygg, atkomstveier og tunnelportaler. Her er det tre varianter: - Variant B1 har driftsbygg på et grøntareal («Husebyjordet», også kalt «Blomsterjordet») like ved Sørkedalsveien vis-à-vis Huseby skole. Her bygges tunnel som blir atkomst til vannbehandlingsanlegget. I tillegg blir det en atkomststunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen. - Variant B2 har også atkomsttunnel fra Husebyjordet, men driftsbygget legges i Husebyskogen sør for Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»). Atkomst til driftsbygget blir via atkomsttunnelen. Her må det etableres en vaktbu. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir tilsvarende som variant B1. - Variant B3 har driftsbygg og atkomsttunnel ved Statnetts gamle hovedbygg på Husebyplatået. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir som for B1 og B2. Det blir ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen. Som B1 og B2 blir det atkomsttunnel fra Husebyjordet, men denne atkomsten stenges og terrenget tilbakeføres etter anleggsfasen slik at det ikke blir permanente inngrep her. Ved Ullevål sykehus er det behov for tverrslag for å drive tunnelen. I permanent situasjon blir inngrepet her begrenset til en tunnelportal med port. I Mølleparken ved Akerselva anlegges en atkomsttunnel i tilknytning til fremføring av hovedledning. Inngrepet her blir begrenset til en utgang for tunnelen (dør) med støttemur. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 5 av 109

6 1 Sammendrag Tiltaket genererer et stort masseoverskudd fra tunneler og haller. De største mengdene skal ut fra vannbehandlingsanlegget på Huseby. Videre avhending av disse massene er ikke klarlagt, men det er behov for oppfylling i Drammen havn. En mulighet er å levere dit. 1.3 Metode Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav stilt i fastsatt planprogram. Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712. Den går i korthet ut på at berørte området kartlegges og verdisettes. Så vurderes omfang av tiltaket. Konsekvens fremkommer så som en funksjon av verdi og omfang. Skalaen som benyttes går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 1.4 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet for tiltaket er stort siden vannuttak i Holsfjorden kan påvirke hele Tyrifjorden med utløpselv (Drammenselva). Tyrifjorden og utløpselva ned til Geithusfoss er gitt stor verdi. Dette siden øvre del av elva er gyte- og oppvekstområder for storørret i Tyrifjorden og elvemusling finnes. Tyrifjorden har et rikt fiskesamfunn, bestand av edelkreps og innsjøen har svært viktige områder for fugl. På land er det avgrenset fem delområder med stor og middels verdi i lia ned mot Holsfjorden. Vegetasjonstypene er rike, i hovedsak edelløvskog av ulike utforminger eller blandingsskoger hvor mange treslag er representert. Flere steder er det grove, storvokste lindetrær. I tillegg inngår gammel ask, alm, eik, spisslønn og selje. Mange rødlistede insekter er funnet. Konsekvenser Vannuttaket er så lite at det ikke vil ha betydning for naturverdier knyttet til Tyrifjorden og utløpselv selv i tørre somre. Inngrep i verdisatte delområder på Vefsrud og Fjulsrud er lite. Det blir noen små inngrep i naturverdier grunnet utvidelse av veien og riggområde, men ingen av de registrerte naturverdiene blir ødelagt. Områder for varig lagring av masser er lagt i områder uten spesielle naturverdier, men det medfører inngrep og endringer her. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens på Vefsrud Steinshøgda, Bærum kommune Områdebeskrivelse og verdi Størstedelen av området består av steinbruddet til Franzefoss. Dette har naturlig nok ingen verdi for naturmangfoldet. Like nord og øst for steinbruddet er det registrert to rike kilde- og sumpskoger, Vintermyrene med middels til stor verdi og Steinshøgda nord med middels verdi. Området rundt pukkverket består ellers av produksjonsskog uten registrerte verdier. Verdien er liten. Lomma er også inkludert i influensområdet siden den kan påvirkes gjennom avrenning fra anleggsområdet og drivevann fra tunnelen. Elva er en viktig blågrønn korridor i et ellers oppdyrket eller nedbygd landskap. Vassdraget har elvemusling. Verdien er stor. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 6 av 109

7 1 Sammendrag Konsekvenser Variant Drill & Blast har område for mellomlagring av masser på naturtypen Steinshøgda nord og den vil ødelegges totalt. Vintermyrene berøres ikke. Det forutsettes at alt vann fra tunnelen renses før utslipp til resipient slik at tiltaket ikke påvirker Lomma. Lagring av masser bedømmes ikke å kunne medføre forurensning til vassdraget som gir en varig påvirkning. Varianten har liten negativ konsekvens på Steinshøgda. Variant TBM har ikke tverrslag opp til steinbruddet eller riggområde her, og konsekvensen er ubetydelig Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Variant Lysakerelva Varianten har utslippsledning fra vannbehandlingsanlegget via råvannstunnelen til Lysakerelva. Her vil det slippes ut vann fra anlegget i en testperiode og ved hendelser. Dette vannet vil ha en temperatur på mellom 4 og 8 C gjennom hele året. Hele Lysakerelva med kantsone er en viktig økologisk korridor i et sterkt nedbygd område. Flere naturtyper, også med den høyeste verdien, inngår. Den nedre deler av elva (1,4 km til Granfoss) er laks- og sjøørretførende. Lysakerelva gis stor verdi for tema naturmangfold. Variant Sollerud Området består av strand og fjord på Sollerud. Her vil det kun bli inngrep i anleggsperioden, og det i et område uten spesielle naturverdier (liten verdi). Lysakerfjorden blir resipient. Den er gitt middels verdi. Konsekvenser Variant Lysakerelva Etablering av vannledning gir noe inngrep i vegetasjonen langs elva, men den vil raskt reetableres med stedegne arter. Utslipp av råvann fra Holsfjorden kan innebære en risiko for spredning av arter og sykdommer. Spredningsfaren for fisk og av plantearter som vasspest gjennom et vannbehandlingsanlegg med filter og desinfisering anses å ikke være tilstede. Det er i dag ikke påvist fiskesykdommer i Tyrifjorden, men både lakseparasitten Gyrodactylus salaris og furunkulose har forekommet tidligere. Sjansen for å ta inn gyro i et vanninntak dypt nede i Holsfjorden ansees som svært liten. Det er svært god beskyttelse i vannbehandlingsprosessen med koagulering, filtrering osv. Under prøvedrift er sjansene noe større. Det planlegges derfor overvåking med MiljøDNA. Dette vil detektere DNA-spor som alle vannlevende organismer legger igjen i vannet. Skulle et utbrudd av parasitten inntreffe i Holsfjorden, kan flere tiltak være aktuelle for å hindre spredning. Furunkulose ble registrert i Randselva i Siden dette forårsakes av en bakterieinfeksjon er vannbehandlingsprosesser effektive tiltak for å drepe bakterien. Ved utslipp av vann fra Holsfjorden kan dette ha en annen temperatur enn vanntemperaturen i Lysakerelva. Denne effekten vil være størst om sommeren siden temperaturforskjellen da er størst mellom vann i elva og tilført vann, samtidig som vannføringen ofte er liten. Det er vanskelig å anslå effekten av dette siden en ikke har data for når dette vil inntreffe, varighet og vannmengder. Generelt vil tilførsel av kaldt vann med en viss varighet om sommeren medføre endringer knyttet til 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 7 av 109

8 1 Sammendrag utviklingstid f.eks. hos vannlevende insekter. Dette kan resultere i endringer i mengdeforholdet mellom arter i bunndyrsamfunnet. Så lenge dette er snakk om begrensede tidsrom vil det ikke medføre varige endringer i bunndyrsamfunnet eller påvirkning av fisk. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens. Det er knyttet til mindre inngrep ved Lysakerelva og temperatureffekt av tilført kaldt vann. Variant Sollerud Variant Sollerud er bedømt å være uten konsekvens. Det gir ingen varige inngrep på overflaten. Eksisterende overløpstunnel benyttes for å lede vann fra vannbehandlingsanlegget til Lysakerfjorden ved hendelser. Fjorden vil ikke påvirkes av tilførsel av rent ferskvann, og konsekvensen er ubetydelig Huseby, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Husebyskogen, Mærradalen og Makrellbekken utgjør et stort grøntområde mellom Ring 3 og Røa. Det er gjort en rekke naturfaglige undersøkelser i dette området, og det er avdekket store verdier. Husebyskogen fungerer som en grønn øy i bylandskapet, som har forbindelser videre med Makrellbekken og Mærradalen. Vassdragene med kantsoner utgjør viktige landskapsøkologiske sammenhenger, men vannkvaliteten er dårlig. Gjennom dette arbeidet er det avgrenset og verdisatt åtte delområder. Mærradals- og Makrellbekken er gitt stor verdi, sumpskog og dammer i Husebyskogen er gitt middels til stor verdi. De to avgrensede naturtypene Torjusbakken og Nordre Huseby (begge rik edelløvskog) er gitt middels verdi. Resterende areal i Husebyskogen er gitt liten til middels verdi, mens brakklagt jorde ved Sørkedalsveien er gitt liten verdi. Konsekvenser Variant B1 (Huseby nord) Driftsbygg med atkomsttunnel er lagt på et engareal. Det er ikke registrert naturverdier her, men omlagt/utvidet gang- og sykkelvei vil påvirke utkanten av en nyregistrert naturtype (NM16). Jordet har også en viss betydning som en buffersone mellom de registrerte naturverdiene i området og bebyggelse/infrastruktur, men den er begrenset. Atkomsttunnel ved Makrellbekken vil også gi inngrep i naturtype. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens. Planforslaget (variant B2 - Huseby sør) Varianten har de samme konsekvenser som B1, men driftsbygget har inngrep i delområde NM17 (naturtypen Torjusbakken), og naturtypen vil forringes. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens. Variant B3 (Husebyplatået) På Husebyjordet har varianten påvirkning knyttet til atkomsttunnel tilsvarende B1. Ellers er der ingen inngrep her. Tunnelpåhugg ved Makrellbekken blir som B1 og B2. Driftsbygg på Husebyplatået bedømmes å være uten konsekvens for naturmangfold, og dette er den beste varianten. Konsekvensen er liten negativ. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 8 av 109

9 1 Sammendrag Ullevål, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Området består av et grøntområde (plen) omgitt av veier og bygninger. I nord er det en liten skrent med naturlig vegetasjon. Her er et stort asketre og en lund med almetrær avgrenset som et delområde med middels verdi. Resten av området er en grønn lunge i by. Det gis liten verdi. Konsekvenser Atkomstportalen til fjellanlegget gir et lite inngrep i almelunden. Det store asketreet ligger i så stor avstand fra tunnelen at det mest sannsynlig ikke vil påvirkes. Konsekvensen blir liten negativ Mølleparken, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Det er kartlagt og verdisatt tre delområder innenfor influensområdet Mølleparken. Det er Akerselva som har stor verdi som et viktig bekkedrag og blågrønn korridor i byen. Et stort almetre ved Thorvald Meyers gate er gitt middels verdi. Parkområdet ellers består stort sett av et skjøttet parkareal. Det gis liten verdi for dette temaet. Konsekvenser Ingen naturverdier berøres direkte. Atkomsttunnelen etableres ved en parkeringsgarasjenedkjøring, i et område uten spesielle verdier. Tiltaket får ubetydelig konsekvens Tunnelsoner Tunneler kan føre til grunnvannslekkasje og uttørking av vegetasjon på overflaten hvis tunnelen punkterer og drenerer ut vannførende sprekker som har forbindelse med vegetasjon og vannforekomster. En senket grunnvannstand vil få mest markert effekt i områder hvor vegetasjonen har kontakt med grunnvannsspeilet, i tillegg til vannforekomster. Slike områder vil innen influensområdet i hovedsak være myr og vegetasjon i tilknytning til dammer, bekker, tjern og kilder. Områder med små nedbørsfelt vil ha større sårbarhet for uttørking enn områder med større felt. Av hensyn til råvannskvaliteten vil det settes så strenge krav til innlekkasje til tunnelen at faren for varig skade på sårbare lokaliteter er liten. Det er definert sårbarhet langs tunnelen basert på geologiske forhold. Det vil settes akseptansekrav til innlekkasje som styrer injiseringsmengden og grunnvannstanden vil overvåkes i et nett av overvåkingsbrønner. Med dette som bakgrunn bedømmes konsekvensen å være ubetydelig. 1.5 Avbøtende tiltak Det er det ikke funnet gode avbøtende tiltak for dette temaet. Utslipp av vann i anleggsfasen direkte til fjorden istedenfor Lysakerelva er et godt avbøtende tiltak, noe som Sollerudvarianten sikrer. 1.6 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være nødvendig med oppfølgende undersøkelser for dette temaet. Utslipp til vann i anleggsfasen må følges opp, og det er nødvendig å undersøke resipientene i forbindelse med utslippssøknad. Kontroll av drenering til tunnel og bergrom og tetting vil foregå gjennom tunneldrivingen. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 9 av 109

10 1 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Oslo kommune må styrke sin overordnede vannforsyning med en bedre reserve- og beredskapsvannforsyning, samt tilrettelegge for å møte en befolkningsvekst i byen i årene som kommer. Mattilsynet har gitt Oslo kommune pålegg om etablering av en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar Vann- og avløpsetaten (VAV) har i konseptvalgutredningen (KVU) Ny vannforsyning Oslo anbefalt Holsfjorden som ny råvannskilde [2]. Det er nå satt i gang et reguleringsarbeid som skal legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. I lov om forebyggende sikkerhetstjeneste er det i 17 beskrevet at det er hvert enkelt departement (i dette tilfellet Helse- og omsorgsdepartementet) som utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objektet Ny vannforsyning til Oslo skal beskyttes mot såkalte tilsiktede uønskede hendelser, og informasjon om plassering av ulike anleggsdeler er derfor gradert, jf. sikkerhetslovens 11. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Tiltaket berører kommune Lier, Hole, Bærum og Oslo, og det utarbeides reguleringsplaner for anlegget i disse kommunene. Planen faller inn under tiltak som skal konsekvensutredes. Det er derfor utarbeidet konsekvensutredninger for planen. 2.2 Planforslag og saksgang Planforslagene har ligget ute til offentlig ettersyn, og reguleringsplanene i Lier og Hole er vedtatt. Planforslaget i Bærum ble andregangsbehandlet av planutvalget i juni, og det er forventet kommunestyrebehandling i oktober. I Oslo forventes behandling i byutviklingskomiteen i oktober og i bystyret i november. Basert på mottatte bemerkninger, politisk behandling og noen mindre tekniske endringer er det gjort noen endringer i prosjektet. Det gjelder i hovedsak: I Lier er områder for lagring av overskuddsmasser tatt ut. Råvannstunnelen vil mest sannsynlig bli drevet med tunnelboremaskin (TBM), men reguleringsplanen i Bærum er basert på et konsept med tradisjonell boring og sprengning (drill & blast). Med TBM vil tverrslagstunnel fra Steinshøgda og rigg-/lagerområde her utgå. Planforslaget har nå driftsbygg (tidligere kalt administrasjonsbygg) B1 (på Husebyjordet). I opprinnelig planforslag lå B2 inne (i Husebyskogen). Plasseringen av bygget i B1 er samtidig justert noe. Kulvert for gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien utgår. Her blir det kryssing i plan. Ventilasjonstårn tilknyttet B1 er flyttet østover i Husebyskogen, mens eksosavkast legges i tilknytting til driftsbygget. Variant B3 har ikke tilstrekkelig riggområde ved selve tomta for driftsbygget. Riggområdet ved Husebyjordet må derfor benyttes. Dette blir tilsvarende som B1 og B2, med 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 10 av 109

11 2 Innledning atkomsttunnel ned til vannbehandlingsanlegget. Denne tunnelen kan stenges etter anleggsfasen. Atkomsttunnel ved Makrellbekken er flyttet noe. Anleggs- og riggområde er tilsvarende endret (utvidet). Erstatningstiltak i form av ny kunstgressbane i Husebyskogen er tatt ut. Atkomsttunnel i Mølleparken er flyttet østover slik at den blir liggende i større avstand fra Akerselva og friområde. Basert på disse endringene er denne delutredningen revidert. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 11 av 109

12 3 Tiltaket 3 Tiltaket 3.1 Avgrensning Det meste av anlegget er under bakken, men det vil også være inngrep i dagen. Det skal tas vann fra Holsfjorden. Inntaket blir på dypet utenfor Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en tunnel for overføring av råvann til Huseby. Tunnelen går gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner. På Huseby anlegges et nytt vannbehandlingsanlegg. Renset vann ledes videre i en rentvannstunnel som tilknyttes hovedledningsnettet i Oslo. Figur 3-1 viser er prinsippskisse for anlegget, mens figur 3-2 viser planavgrensning med områder der det blir anleggsarbeid i dagen. Figur 3-1: Overordnet prinsippskisse for ny vannforsyning til Oslo Figur 3-2: Oversiktskart over planforslagets planområde. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken 3.2 Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Tiltaket omfatter etablering av vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud. Dette legges dypt under vannoverflaten. I permanent situasjon vil anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til vanninntak i fjell (inntaksstasjon) med et tilhørende utendørs snuplass og atkomstvei, se figur X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 12 av 109

13 3 Tiltaket Eksisterende atkomstvei, Fjulsrudveien, fra fv. 285 (Ringeriksveien) benyttes som atkomst til Vefsrud. Den oppgraderes i inntil fire meters bredde og det bygges møteplasser etter behov. Den nedre delen av veien legges i ny trasé for å få tilfredsstillende stigningsforhold. Ny trasé blir ca. 850 meter lang. I anleggsfasen blir det behov for et rigg- og anleggsområde ved tunnelpåhugget. Her vil terrenget formes og istandsettes med stedegen vegetasjon etter anleggsfasen, slik at det fremstår som en naturlig del av området etter en tid. Figur 3-3: Tunnelportal, atkomstvei og områder for varig lagring av masser (terrengregulering) ved Vefsrud. Områdene for terrengregulering ble tatt ut ved politisk behandling av planforslaget. Massene vil ikke lagres her, men transporteres bort fra området. Det meste av det nordre området markert "terrengregulering" vil bli riggområde 3.3 Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Det skal bygges en råvannstunnel mellom Vefsrud og Huseby. Tunnelen blir regulert som en ca. 500 meter bred hensynssone. Nøyaktig lokalisering er gradert informasjon. Tunnelen går imidlertid dypt, og er lagt i fjell. Lengde er ca. 19 km og tverrprofil blir 25 m² og 32 m 2 (ved drivelengde over 5 km) ved konvensjonell driving (boring og sprengning). Ved bruk av tunnelboremaskin reduseres tverrsnittet til noe under 20 m 2. Råvannstunnelen går fra Vefsrud i Lier, under Marka i Hole og Bærum, før den går under bebygd område ved kryssing av Lommedalen og mellom Eiksmarka og nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 13 av 109

14 3.4 3 Tiltaket Steinshøgda i Bærum Opprinnelig planforslag hadde tverrslag fra pukkverket på Steinshøgda ned til råvannstunnelen slik at massene kunne tas opp og videreforedles i pukkverket. Ved bruk av tunnelboremaskin er dette mindre aktuelt, men opprinnelig løsning er fortsatt regulert i Bærum. Her blir det dermed to varianter Variant Drill & Blast Det drives en tverrslagstunnel ned, og råvannstunnelen drives så i begge retninger herfra. Massene som tas ut lagres på et området rett nord for pukkverket (se figur 3-4). Disse vil inngå i produksjonen til Franzefoss. I varig situasjon vil den synlige delen av tiltaket kun bestå av en tunnelportal til tverrslagstunnelen på/ved pukkverket. Figur 3-4: Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket på Steinshøgda nord for dagens uttaksgrense. Brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling Variant TBM Ved bruk av tunnelboremaskin blir det ingen aktivitet i dette området. 3.5 Lysakerelva og Sollerud Det er nødvendig å slippe ut renset vann fra vannbehandlingsanlegget i testkjøringsperioden. I tillegg er det aktuelt å slippe ut vann i forbindelse med driftsstans som følge av uforutsette hendelser. Det foreligger to varianter for å slippe ut vann fra vannbehandlingsanlegget, Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa I permanent situasjon vil varianten bestå av en kum med utslipp under eksisterende turveibru, ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. Figur 3-5 viser området som blir berørt i anleggsfasen. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 14 av 109

15 3 Tiltaket Figur 3-5: Område som blir berørt i anleggsfasen ved variant Lysakerelva Sollerud Som et alternativ til å slippe vann til Lysakerelva er det lansert en løsning der dette slippes til VEAS overløpstunnel som munner ut i Lysakerfjorden. Dette overløpet benyttes når vannføringen i VEAStunnelen blir større enn det renseanlegget kan ta unna, dvs. i situasjoner med mye nedbør. Fra utløpet av Lysakerelva og utover i Lysakerfjorden er det en renne hvor dybdene øker jevnlig til meter. Overløpstunnelen munner ut i denne rennen ca. 300 meter sør for utløpet av Lysakerelva, på ca meters dyp. Eksisterende tunnelpåhugg til VEAS-anlegget på Sollerud benyttes (se figur 3-6) slik at det ikke blir varige ny inngrep på Sollerud. Det etableres en tunnel mellom Sollerud og vannbehandlingsanlegget. Den blir ca. 3,3 km lang med tunneltverrsnitt på 25 m2. I fjellet etableres forbindelse til VEAS-tunnelen slik at vann fra vannbehandlingsanlegget ledes til VEAS-tunnelens overløp. Denne tunnelen gir mulighet til å ta ut store deler av bergmassene fra vannbehandlingsanlegget. En mulighet er transportbånd og lekter. Lekter transporterer så massene til mottak sjøveien. Figur 3-6: Eksisterende tunnelpåhugg til Det blir det ingen synlige inngrep i permanent VEAS-tunnelen på Sollerud situasjon. Tunnelen vil bare bli sporadisk brukt ved ettersyn og vedlikehold. I anleggsfasen etableres riggområde på Sollerudstranda, fra tunnelpåhugget og videre ut på flytende molo, se figur X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 15 av 109

16 3 Tiltaket Figur 3-7: Transportbånd, molo og lekter på Sollerudstranda 3.6 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Det nye vannbehandlingsanlegget skal ligge på Huseby. Det bygges i fjell, og blir ikke synlig utover driftsbygg og atkomstvei i dagen. Det foreligger tre varianter for dagsoneanlegg (B1, B2 og B3), der selve vannbehandlingsanlegget i prinsippet er identisk for alle variantene, med unntak av tilkoblingspunkter til anlegg på terreng. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vannbehandlingsanlegget er skjermingsverdig informasjon, og beskrives ikke nærmere. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 16 av 109

17 3 Tiltaket Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 har tre anlegg i dagen, se figur 3-8. Figur 3-8: Permanent anlegg for variant B1. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyjordet ved Sørkedalsveien, atkomststunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen Driftsbygg på Husebyjordet I permanent situasjon vil det være et driftsbygg som legges på tidligere dyrket jord på Huseby («Husebyjordet»), like ved Sørkedalsveien. Synlig grunnflate vil være ca. 500 m 2, men under bakken vil det både være parkeringskjeller og et stort reservestrømanlegg som går utover dette. I byggefasen vil man derfor se en vesentlig større byggegrop. Reservestrømanlegget vil ha inntil seks piper som stikker noe over tak. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygget sikres med gjerde for å underlette sikring og overvåking. Totalt areal innenfor gjerdet blir ca. 2 dekar. Rundt gjerdet skal det være fritt for trær i et belte på 4 meter på hver side. Utelatelse av gjerdet er mulig, men vil da medføre kontinuerlig overvåking av offentlig tilgjengelig friområde. Atkomstvei til driftsbygg og vannbehandlingsanlegg anlegges som direkte avkjørsel fra fv. 168 (Sørkedalsveien). Atkomstveien vil bli ca. 75 meter lang og 7 meter bred, utførelse med asfalt. Gangog sykkelveien forskyves over en strekning på ca. 250 meter for å få plass til avkjøringsfelt mot vannbehandlingsanlegget. Gang- og sykkelveien krysser avkjørselen til driftsbygget i plan. Atkomstportal vil bli ca. 6 meter høy og 4 meter bred og vil fremstå som en del av driftsbygget. Det vil gå en atkomsttunnel mellom driftsbygget og vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen. Kraftledningen over Husebyjordet vil legges i bakken. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 17 av 109

18 3 Tiltaket Figur 3-9: Driftsbygg på Husebyjordet ved Sørkedalsveien for variant B1 Ventilasjonstårn i Husebyskogen Det underjordiske vannbehandlingsanlegget har behov for mye luft. Branntekniske og sikkerhetsmessige hensyn gjør at dette vanskelig kan legges i atkomsttunnelen. Det er derfor foreslått en sjakt rett opp fra anlegget sentralt i Husebyskogen. Ventilasjonstårn er foreslått øst for den markerte ryggen i Husebyskogen, nær kraftledningen, se figur Grunnflaten blir ca. 5 x 5 m² og høyde ca. 8 meter. Tårnet foreslås sikret med gjerde og vil være overvåket. Inngjerdet areal blir ca. 17 x 17 meter. Det er ikke behov for permanent kjøreatkomst til ventilasjonstårnet. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Vannbehandlingsanlegget krever flere atkomster i byggeperioden, blant annet for å holde byggetiden nede. Det foreslås derfor også en tunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og inn til vannbehandlingsanlegget, se figur Tunnelen vil opprettholdes i driftsfasen, blant annet som mulig atkomst for senere utvidelser. Atkomstportal bygges i betong og vil bli ca. 6 meter høy og 5 meter bred. Som en del av portalen vil det bygges et lagerbygg til Sportsklubben Njård. Eksisterende turvei langs Makrellbekken vil gi atkomst til anlegget fra Smestad gjenvinningsstasjon. I prinsippet vil Ny vannforsyning i anleggsfasen overta det anlegget Statnett nå har for driving av sin tunnel samme sted. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 18 av 109

19 3 Tiltaket Figur 3-10: Ventilasjonstårn i Husebyskogen for variant B1 (og B3). Dimensjoner er riktige, men annen farge og materialer kan velges for bedre tilpasning til omgivelsene. Øvre del kan også lages sirkulær Figur 3-11: Atkomsttunnel ved Makrellbekken. Denne løsningen er identisk for alle varianter. Nytt teknisk bygg for Njårds snøproduksjonsanlegg er ikke vist i figuren 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 19 av 109

20 3 Tiltaket Anlegg- og riggområder I Husebyområdet er det behov for to og anlegg- og riggområder for bygging av fjellanleggene. Hovedriggområdet er på Husebyjordet grunnet god tilgjengelighet til veinett, samt at det er vurdert å være begrensede arealkonflikter her. Hele Husebyjordet vil bli brukt som riggområde i anleggsperioden på ca. 7 år. Stien mellom Sørkedalsveien og «FO-bygget», over Husebyjordet, vil bli lagt om i anleggsfasen. Ved ferdig anlegg vil man kunne gå som i dag. Gang- og sykkelveien langs Sørkedalsveien vil opprettholdes i hele anleggsfasen. I tillegg er det behov for et anlegg- og riggområde ved Makrellbekken. Ved skiparken har Statnett SF i dag et anlegg- og riggområde i forbindelse med etablering av kabelforbindelse Smestad Sogn, og det er forutsatt en størst mulig gjenbruk av de midlertidige anleggene som der er etablert. Hovedprinsippet for anleggstransport (leveranse av betong og borttransport av berg) blir trolig at trafikk inn til anlegget blir via Sørkedalsveien og Husebyjordet, mens biler kjører ut via Makrellbekken. Dette så snart man har fått bygd en gjennomgående tunnel. For å redusere belastningen rundt Smestadlokket, foreslås at det bygges en midlertidig, direkte utkjøring på Ring 3. Dette inngår ikke i planforslaget, men håndteres som en separat sak. I tillegg blir det behov for et mindre riggområde i Husebyskogen for å etablere ventilasjonstårn. Eksiterende veier benyttes som atkomst Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har også anlegg i dagen på tre steder, se figur Atkomsttunnel fra Husebyjordet Variant B2 har, som B1, atkomst til fjellanlegget og driftsbygg fra ny avkjørsel på Sørkedalsveien. Avkjørsel og tunnelportal blir lik som i alternativ B1, men siden det ikke bygges driftsbygg på jordet må det etableres med vaktfunksjon ved tunnelen se figur X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 20 av 109

21 3 Tiltaket Figur 3-12: Permanent anlegg for variant B2. Atkomstvei og -tunnel ved Sørkedalsveien, driftsbygg i Husebyskogen og atkomsttunnel ved Makrellbekken Figur 3-13: Atkomsttunnel med permanent vakt på Husebyjordet 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 21 av 109

22 3 Tiltaket Driftsbygg i Husebyskogen Driftsbygget legges i denne varianten sør for «FO-bygget» mellom fotballbanen og bueskytterbanen. Det vil ha grunnflate ca. 500 m² (11 x 46 meter) og høyde ca. 9 meter (se figur 3-14). Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. I B2 vil avstanden inn til reservestrømanlegget tillate at eksosen slippes ut bak bygget. Tilsvarende gir fjellanlegget muligheter til at også inntak og utslipp av luft kan legges til motsatt ende av bygget. Pipehøyder er noen meter over tak. B2 har derfor ikke behov for eget ventilasjonstårn i Husebyskogen. Driftsbygg med utomhusareal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på ca m 2. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon i en 4 meter bred sone. Innenfor gjerdet blir det utomhusareal med uteopphold og beplantning. Parkering for driftspersonell og besøkende vil ligge i fjellanlegget. Driftsbygget legges delvis innenfor bueskytterbanen, denne må derfor legges om. Det vil også bli atkomst til driftsbygget via vei i dagen. Atkomst til «FO-bygget» benyttes, og videre på eksisterende grusvei forbi kunstgressbanen. Denne atkomsten begrenses til trafikk for ytre vedlikehold og utrykningskjøretøyer ved ev. hendelser. I forhold til dagens situasjon vil det medføre brøyting, men for øvrig ubetydelig trafikk. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Anlegg i dagen vil bestå av en tunnel ved Makrellbekken, identisk med variant B1 (se figur 3-11). Anlegg- og riggområder Som for B1 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. Bygging av driftsbygg medfører i tillegg et riggområde i Husebyskogen. Eksisterende veier benyttes som atkomst hit. Transport til og fra anlegget under bygging blir som for B1. Figur 3-14: Variant B2 har driftsbygg i Husebyskogen 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 22 av 109

23 3 Tiltaket Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har inngrep i dagen i Husebyskogen, på Husebyjordet, på Husebyplatået og ved Makrellbekken, se figur Figur 3-15: Prinsippskisse av variant B3. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyplatået, anleggstunnel på Husebyjordet, driftstunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen Makrellbekken Ved Makrellbekken er løsningen identisk med B1 og B2. Driftsbygg på Husebyplatået Variant B3 har atkomstportal og driftsbygg på Husebyplatået ved Statnetts tidligere hovedkontor, se figur Driftsbygget vil ha grunnflate ca. 500 m 2 og høyde ca. 9 meter. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på m 2 uten parkering. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon eller bygg i en 4 meter bred sone. 15 parkeringsplasser for driftspersonell og besøkende er illustrert utendørs, men kan også legges under bakken. Eksisterende vei (Husebybakken) benyttes som atkomstvei for mindre biler til driftsbygget. Det går en sti over parkarealet og videre opp til veien Husebybakken der den er lagt under T-banen. Den flyttes til sørvestsiden av tiltaksområdet. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 23 av 109

24 3 Tiltaket Figur 3-16: Variant B3 har driftsbygg på Husebyplatået. Her vist med kledning med fasadeplater og treverk, men med ambisjon om plusshus kan gi platekledning med solceller Husebyskogen B3 vil, av samme grunner som B1, kreve et ventilasjonstårn i Husebyskogen. Reservestrømanlegget kan lokaliseres nærmere driftsbygget, men eksosutslipp midt i boligområdet er trolig ikke ønsket. Eksosavkast er derfor plassert i Husebyskogen i nærheten av ventilasjonstårnet. Anlegg- og riggområder Som for B1 og B2 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. I permanent situasjon kan atkomsten på Husebyjordet stenges slik at det ikke blir varige inngrep her. Transport til og fra anlegget blir i hovedsak som for B1, men bygging av driftsbygg med atkomsttunnel gir behov for riggområde på Husebyplatået og anleggstrafikk dit. 3.7 Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Fra Huseby bygges rentvannstunnel til Oslo sentrum. Som for råvannstunnelen oppgis det ikke om nøyaktig plassering, men tunnelen drives i fjell. 3.8 Tverrslag Ullevål Det etableres et tverrslag i et lite grøntområde ved Ullevål sykehus, se figur 3-17 og figur Atkomst i permanent situasjon blir via hovedavkjøringen til sykehusområdet fra Kirkeveien, mens det i anleggsfasen blir transport via Sognsveien. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 24 av 109

25 3 Tiltaket Figur Tverrslag Ullevål. Grønn skravur markerer et grøntområde som skal benyttes til rigg- og anleggsvirksomhet ved bygging av tunnel Figur 3-18: Tunnelportal ved Ullevål sykehus 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 25 av 109

26 3 Tiltaket 3.9 Atkomsttunnel Mølleparken Rentvannstunnelen skal tilknyttes hovednettet i Sannergata. Denne tilkoblingen legges i turveien langs Akerselva i Mølleparken. Dette kombineres med nødvendig atkomsttunnel fra rentvannstunnelen. Ferdig anlegg i dagen vil bestå av en dør med støttemur i betong, se figur Døren legges ved nedkjøringen til garasjeanlegget til Fossheim borettslag (Thorvald Meyers gate 5). Figur 3-19: Illustrasjon av dør til atkomsttunnel i Mølleparken 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 26 av 109

27 4 Metode 4 Metode I denne konsekvensutredningen benyttes metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser [3]. Det kom en revidert utgave av håndboka i februar 2018, men her benyttes utgaven fra Hovedårsaken til det er at fastsatt planprogram er basert på utgaven fra Den nye håndboka har endringer i utredningsmetodikken, og ved å benytte denne ville det ikke ha blitt samsvar mellom utredningskrav i fastsatt planprogram og konsekvensutredningen. I tillegg var ny håndbok ikke ferdigstilt da arbeidet med konsekvensutredningen startet. 4.1 Definisjon Håndbok V712 definerer naturmangfold slik [3] : Temaet omhandler naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer, inkludert livsbetingelser (vannmiljø, jordmiljø) knyttet til disse. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven (nml) som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Virkninger for landskapsmangfold i en konsekvensanalyse behandles under landskapstemaet, for øvrig dekker naturmangfoldtemaet lovens begreper. 4.2 Tematisk avgrensning I mange tilfeller vil naturmangfold ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturmangfold definert følgende avgrensinger: Naturmangfold avgrenses til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet og visuelle forhold behandles under fagtema landskapsbilde, mens rekreasjon i naturen under tema nærmiljø og friluftsliv. Naturen som livsmiljø for planter og dyr samt spesielle geologiske forekomster behandles under temaet naturmangfold, mens naturressursaspektet (ressurser for mennesker) som vilt, fisk, bær, vannmengde og vannkvalitet, berggrunn og løsmasser behandles under fagtema naturressurser. I den grad luft, vann og grunn forurenses er betydningen av dette for biologiske mangfoldet vurderes under naturmangfold. 4.3 Registeringskategorier Kartlegging av naturmangfold kan knyttes til tre nivåer: landskapsnivå lokalitetsnivå enkeltforekomster I det første nivået inngår større områder, systemer av områder og sammenhenger (grøntstruktur, landskapsøkologi) mellom dem. Det gjelder for eksempel villrein, elg, store rovdyr, samt en rekke fuglearter. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 27 av 109

28 4 Metode På lokalitetsnivå avgrenses delområder. Den viktigste biologiske kartleggingsenhet er naturtyper. De er definert i DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold [12]. De kartlagte lokalitetene er videre verdsatt etter DN sitt system som deler lokalitetene i: svært viktige (A) viktige (B) områder med lokal betydning (C) Alle naturtyper er videre vurdert i en egen rødliste fra 2011 [16]. Den har de samme rødlistekategorier som rødlista for arter, se tabell 4-1. Viltområder inngår også på lokalitetsnivå. Det er leveområder og trekkveger for vilt av forvaltningsmessig betydning, inkluderer amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr. Ved viltkartlegging etter DN-håndbok 11 gis de kartlagte enhetene (funksjonsområder) vekt etter hvor viktige de er [13]. Skalaen er femdelt der 1 er den laveste verdien og 5 den høyeste. Enkeltforekomster kan være rødlisteart, prioritert art uten økologisk funksjonsområde, ansvarsart, fredet art eller art i utkantbestand. Rødlistearter er arter som er oppført på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge fra 2015 [14]. Rødlistekategoriene er vist i tabell 4-1. For alle rødlistede arter som er omtalt her er rødlistekategorien tatt med i parentes etter artsnavnet. Tabell 4-1: Rødlistekategoriene [14] Kategori Rødliste 2015 EX Utdødd En art er utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd EW RE CR EN Utdødd i vill tilstand Lokalt utryddet Kritisk truet Sterkt truet Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd. For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år 1800 En art er kritisk truet når ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing En art er sterkt truet når ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing VU Sårbar En art er sårbar når ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing NT Nær truet En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid DD Datamangel En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med livskraftig (LC) Kriteriene som benyttes er: A-populasjonsreduksjon, B-utbredelsesområde, C-liten populasjon og pågående bestandsreduksjon, D-svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon og E-kvantitativ analyse 4.4 Verdi Registreringskategoriene danner utgangspunkt for inndeling i områder. Alle områder som blir berørt av det aktuelle tiltaket er så gitt verdi. Tabell 4-2 viser kriteriene for å bedømme verdi. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 28 av 109

29 4 Metode Tabell 4-2: Kriterier for verdisetting naturmangfold. Utdrag fra tabell 6-13 i Håndbok V712 [3] Landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper på land og i ferskvann Viltområder Vannmiljø/ miljøtilstand Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Artsforekomster Geologiske forekomster Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder uten landskapsøkologisk betydning - Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype - Ikke vurderte områder (verdi C) - Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 - Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig. - Sterkt modifiserte forekomster - Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter - Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter - Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon - Arealer med noe sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) - Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå - Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C - Viltområder og vilttrekk med viltvekt Viktige viltområder (verdi B) - Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/ lite påvirket av inngrep - Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye harr m.fl. Forekomst av ål - Vassdrag med gytebestandsmål / årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg - Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR) - Viktig omrade for arter i kategoriene sårbar (VU) og nær truet (NT) - Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste - Fredete arter (ikke rødlistet) - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter - Prioriteringsgruppe 2 og 3 for kvartærgeologi - Områder med nasjonal landskapsøkologisk funksjon - Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) - Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå - Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A - Viltområder og vilttrekk med viltvekt Svært viktige viltområder (verdi A) - Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god - Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr - Nasjonale laksevassdrag - Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg - Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR) - Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar (VU), sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR) - Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. - Prioriteringsgruppe 1 for kvartærgeologi 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 29 av 109

30 4 Metode 4.5 Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og vurderes i forhold til nullalternativet etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Figuren nedenfor viser skalaen for omfang. Den nederste pilen viser graden av påvirkningen på delområdet. 4.6 Konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenholdes verdien av et område/forekomst med omfanget av inngrepet. Som det framgår av figur 4-1 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig konsekvens. 4.7 Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet: egne befaringer rapporter som omhandler temaet naturinformasjon tilgjengelig via kartløsninger på Internett (f.eks. Naturbase og Artskart) egne kartlegginger i regi av BioFokus i områder der det planlegges inngrep i dagen Figur 4-1: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens håndbok V X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 30 av 109

31 4 Metode 4.8 Planprogram Planprogrammet har følgende utredningskrav [1] : Beskrivelse Utredningsomfang Grunnlag og spesifisering Temaet omhandler naturmangfold knyttet til land og vann, inkludert livsbetingelser knyttet til disse. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning Vurdering av konsekvenser for naturmangfold på land, i sjø og vassdrag (bestand, utbredelse og tilstand), inkludert overføring/utlekking av vann til naturmiljø. Vurdering av hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldlovens 8-12 er ivaretatt Som grunnlag for vurdering av konsekvenser benyttes foreliggende informasjon om naturmangfold fra nasjonale registre (eksempelvis Naturbase, Artsdatabanken), kartleggingsrapporter etc. Det skal gjennomføres supplerende registrering av naturmangfold i og ved planlagte dagsoneanlegg på Vefsrud, Huseby og Lommedalen. Det vil ikke bli gjennomført ny kartlegging av tunnelsonen. Videre prosjekterings- og utredningsarbeid vil avklare inngrep i vann/vassdrag og fare for overføring av organismer mellom vassdrag 4.9 Referansealternativ Alternativ 0 (nullalternativet, referansealternativet) er sammenligningsgrunnlag for vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene. I nullalternativet tas det utgangspunkt i forventet tidspunkt for driftsåpning av anlegget (2028). I praksis vil bety at det ikke vil foretas endringer/gjennomføres tiltak utover de tiltakene som allerede er godkjent. Dvs. at det ikke gjennomføres noen utbyggingstiltak og at dagens vannforsyning og arealbruk innenfor planområdet videreføres som i dag. Det er igangsatt planarbeid med å utvikle «FO-bygget» og området rundt til boliger. Det samme er tilfelle med Statnetts gamle områder på Husebyplatået. Siden dette er planer som ikke er vedtatt, er de ikke tatt med i vurderingene av alternativ Influensområdet Influensområdet er det området som kan forventes å bli berørt av det planlagte tiltaket. Det varierer med tema, og vil i dette arbeidet variere mye fra sted til sted. Det aller meste av tiltaket er tunneler. I tunnelsonene vil grunnvannstanden påvirkes, og en kan tenke seg at naturverdier (typisk våtmarker) kan dreneres, og dermed påvirkes. Tunnelsonene inngår derfor i influensområdet. Her er det ikke gjort egne naturfaglige undersøkelser, vurderingene er basert på foreliggende kunnskap og hydrogeologiske vurderinger. For naturmangfold er denne sonen definert å være 2 km bred. Dette siden sprekker og svakhetssoner i berget kan være lange, også i horisontalplanet. Influensområdet er definert under hvert delområde i neste kapittel. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 31 av 109

32 5.1 Vefsrud Områdebeskrivelse Influensområde I første rekke er influensområdet begrenset til de arealer som blir direkte påvirket. I dette inngår dagens vei ned forbi Fjulsrud, ny vei videre ned til Vefsrud og arealer nede ved Vefsrud til anlegget. I tillegg er hele Tyrifjorden inkludert i influensområdet. Dette siden uttak av vann ved Vefsrud i teorien kan påvirke hele innsjøen. På samme måte er den øvre deler av utløpselva (Drammenselva) inkludert. Uttak av vann kan gi mindre vannføring her, og kan dermed påvirke biologiske verdier i vassdraget. Her er influensområdet begrenset til å omfatte strekningen fra utløpet av Bergsjøen til samløpet med Hallingdalsvassdraget (Snarumselva) rett nedstrøms Gravfoss. Her tilføres Drammensvassdraget så mye vann fra Hallingdal at et vannuttak til Oslo ikke vil være merkbart nedstrøms samløpet. Generell beskrivelse og landskapsøkologiske sammenhenger Holsfjordskråningen er en sørvestvendt li ned mot Holsfjorden. Berggrunnen består av den vulkanske bergarten rombeporfyr som i vekslende grad er overdekt med marine strandavsetninger, forvitringsjord eller skredmateriale. Relativt store forskjeller i topografi og bergartenes horisontale lagdeling gir en veksling mellom tørkeutsatte områder og fuktsig/bekkefar. Sørvestvendt beliggenhet i en klimatisk gunstig region gjør at området fungerer som en del av et større «hot spot»-område for biologisk mangfold med forekomster av mange kravfulle arter. I Krokskogstupene er kvalitetene på naturtypenivå særlig knyttet til gammel og rik edelløvskog, kalklindeskog, varme og tørre rike rasmarker og bergvegger, gammel og rik lavlandsblandingsskog (gran i blanding med mye lauvtrær) og lavlandsgranskog, i noe mindre grad kalkgranskog (stedvis velutviklet, men begrenset areal), og svakere utviklet lågurt-kalk-furuskog. Disse danner et tett nettverk av lokaliteter med stort biologisk mangfold og stor variasjonsbredde som til sammen dekker store arealer. (Beskrivelse hentet fra BioFokus [6].) Naturtyper på land og i ferskvann Det er ingen registreringer ved Fjulsrud og Vefsrud i naturbasen [8]. Det ble gjennomført kartlegging i forbindelse med dette prosjektet høsten 2017 [6]. Det ble da påvist naturverdier, og det ble klart at det var behov for mer utførende undersøkelser på sommerstid. Det ble derfor utført nye undersøkelser i mai og juni 2018 [48]. Området mellom fv. 285 (Ringeriksveien), Fjulsrud og ned til Vefsrud bærer preg av gammel kulturpåvirkning, sannsynligvis beitepåvirkning. Dette kan forklare at skogen har et todelt tresjikt med noen svært gamle av edelløvtrær og en yngre gjengroingssuksesjon, primært av hassel og lind. Det finnes få spor av hogstinngrep i skogen med unntak av noe gran som er tatt ut i nyere tid. Bortsett fra en gammel gårdsvei og noen gjengrodde traktorveier, er området lite påvirket av menneskelig inngripen i nyere tid. Tidligere har området vært mer intensivt benyttet til landbruksvirksomhet, inkludert dyrket jord ved Vefsrud. Vegetasjonstypene er rike, i hovedsak edelløvskog av ulike utforminger eller blandingsskoger hvor mange treslag er representert. Hassel, lind, alm og gråor er stort sett de dominerende artene i 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 32 av 109

33 tresjiktet mens feltsjiktet ofte har flere kalkindikatorarter som bredflangre, myske, blåveis, svarterteknapp og trollbær. Flere steder i undersøkelsesområdet ble det funnet et stort antall gamle, grove, storvokste lindetrær i tillegg til noe gammel ask, alm, spisslønn og selje. Med grove trær menes trær med stammediameter > 40 cm. Mange av trærne har tydelige råteskader eller åpne hulrom med varierende mengder vedmuld. Flere av trærne har spor av gammel styving, og mye av området er sannsynligvis gammel kulturmark hvor de gamle trærne tidligere har vært overstandere i et mer åpent kulturlandskap. Man kan anta at området har blitt brukt til beite og at det i tillegg foregikk høsting av tresjiktet. Etter at hevden opphørte, sannsynligvis for år siden, har de gamle trærne blitt omsluttet av yngre løvoppslag. Tettheten av gamle trær er størst rundt Vefsrud, men også i nord, øst for Fjulsrud, finnes det en del gamle edelløvtrær. Figur 5-2 viser kartlagte naturtyper, mens tabell 5-1 oppsummerer disse. De gamle edelløvtrærne medfører et betydelig potensial for interessante artsforekomster av insekter knyttet til død ved og hule edelløvtrær med vedmuld. Det er stort potensiale for jordboende sopp som danner sopprot (mykorrhiza) med lind og hassel. Tabell 5-1: Naturtyper i området kartlagt av BioFokus i 2017 og 2018 [6],[48] Nr. og navn Type Beskrivelse Verdi 1 Fjulsrud Store gamle trær, eik To eiker ved låven på Fjulsrud (se figur 5-1). Omkrets på 320 cm og 285 cm. Begge trærne har sprekkebark på over 2 cm, men ingen råteskader eller synlige hulheter. Ingen funn av rødlistede arter, men signalarten eikehårskål finnes på begge trærne B 2. Fjulsrud SV Rik edellauvskog, alm-lindeskog Liten kolle avgrenset av grusvei på vestsiden og dyrket mark på østsiden. Halvgammel, flersjiktet edelløvskog med innslag av gamle hasselkratt og enkelte svært gamle, hule, styvede asketrær, inkludert en svært grov og gammel, styvet ask med omkrets på 480 cm (se figur 5-1). Treet har et stort hulrom hvor deler er fylt med tørr vedmuld. Ask (VU) og alm (VU) er vanlige arter i tresjiktet, skrukkeøre (NT) ble funnet. Sort artspotensial av arter knyttet til hulheter og død ved. Kombinasjonen hassel og lind på baserik grunn grunnlag for interessante artsforekomster av jordboende sopp B 3. Vefsrud NØ Rik edellauvskog, alm-lindeskog Tresjiktet er dominert av lind, hassel og spisslønn. Enkelte av lindetrærne er svært storvokste og gamle, og bærer preg av gammel styving. Noen av trærne har åpne hulrom med vedmuld. Sort artspotensialet av arter knyttet til hulheter og død ved til gamle grove edelløvtrær (biller og andre insekter). Kombinasjonen hassel og lind på baserik grunn grunnlag for interessante artsforekomster av jordboende sopp B 4. Vefsrud V Rik edellauvskog, alm-lindeskog Rik edelløvskog med mange treslag. Lind, hassel, spisslønn og osp er dominerende arter, i tillegg finnes noe alm, ask, bjørk, rogn, furu og gran spredt. Mange (70-100) gamle, grove lindetrær. Flere bærer preg av gammel styving hvor en god del har åpne hulrom med vedmuld. Det finnes også enkelte gamle hule trær av andre edelløvtrær. Villeple (VU) funnet. Som for nr. 3 er det er stort artspotensialet av arter knyttet til hulheter og død ved og jordboende sopp B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 33 av 109

34 Nr. og navn Type Beskrivelse Verdi 5. Fjulsrud Ø Store gamle trær, lind Gammelt grovt og hult lindetre (omkrets 300 cm). Treet står i en sørvest - vendt skrent øst for Fjulsrud gård. Treet vurderes å ha et høyt potensial for arter. Særlig gjelder dette vedlevende insekter generelt og biller knyttet til vedmuld og hulheter spesielt A 6. Fjulsrud NØ Rik edellauvskog, alm-lindeskog Flere gamle, grove edelløvtrær (ask og alm (begge VU), spisslønn og lind), dels med betydelige hulheter, ble registrert. Skrukkeøre (NT) og bleikdoggnål (NT) ble funnet. Som for nr. 3 og 4 er det er stort artspotensialet av arter knyttet til hulheter og død ved og jordboende sopp A 7. Vefsrud S I Rik edellauvskog Avgrensningen omfatter en rik edelløvskog med tresjikt dominert av lind, spisslønn og ask. I tillegg finnes en god del alm, gran, gråor, bjørk og hassel i tresjiktet. Feltsjiktet er rikt på basekrevende arter som trollbær, sanikel, skogsalat og blåveis. I skogen finnes en god del gamle trær av ask og lind. Flere av de eldste trærne har åpne hulrom og omfattende råteskader. Det er lite død ved i skogen, og det meste er av små dimensjoner og som regel lite nedbrutt. Bortsett fra ask (VU) og alm (VU) ble det ikke funnet noen rødlistede arter på lokaliteten. Potensialet for artsforekomster av spesielle arter basekrevende sopp og vedlevende insekter regnes som relativt stort B 8. Vefsrud S II Gammel barskog, gammel lavlandsgranskog Vegetasjonen er av lågurttypen med overganger mot kalklågurtskog. Skogen er gammel og har et lysåpent preg. Gran dominerer i tresjiktet. I tillegg finnes en god del lind, osp, furu, bjørk og hassel. I feltsjiktet finnes rikhetsindikatorer som trollbær, sanikel, linjekonvall, skogsalat og blåveis. Skogen er ganske gammel og har mye liggende død ved av gran i alle nedbrytningsstadier. I tillegg finnes noe død ved av osp og bjørk. Det er ingen synlige spor av hogst eller andre inngrep. Meget rikt med vedsopp. Det ble funnet prikkporekjuke (EN), rosenjodskinn (EN), sjokoladekjuke (VU), svartsonekjuke (NT) og rosenkjuke (NT) i tillegg til en rekke andre signalarter på død ved av gran. Potensialet for flere artsforekomster av krevende vedboende sopp vurderes som stort A Figur 5-1: Hult asketre innenfor naturtype nr. 2 og to store eiketrær på Vefsrud (naturtype nr. 1) 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 34 av 109

35 Figur 5-2. Registrerte naturtyper ved Vefsrud og Fjulsrud 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 35 av 109

36 Viltområder Viltarter i området er ikke kartlagt. Det er ingen registrerte funksjonsområder for arter i de to kommunene i naturbasen. Vestmarka, Krokskogen og Nordmarka har generelt en rik bestand av hjortevilt, først og fremst elg. De vestvendte liene mot Holsfjorden og de lavereliggende partiene i Vestmarka er viktige vinterbeiter. Gjennom konsekvensutredningen for ny E16 over Sollihøgda ble det registrert et vilttrekk over E16 rett øst for Fjulsrud, samt at dette skogsområdet på begge sider av E16 og ned til Holsfjorden ble gitt middels verdi [36]. Vegetasjonen er rik, og med få inngrep kan man forvente at det må være bestander av vanlige arter. Hare er registrert i artskart, og det er kjent at det jaktes både på stor- og småvilt i området. Av rødlistearter er dette trolig bare gaupe (VU), hare (NT) og rødlistede flaggermus som forekommer regelmessig i Krokskogsskråningene. Vidt utbredte småviltarter som ekorn, mår, rev, grevling og hare opptrer naturlig nok. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Tyrifjorden Tyrifjorden er en artsrik innsjø, i alt 17 fiskearter er registrert. Av disse er ål rødlistet som sårbar (VU). Innsjøen har to storørretbestander [4]. Disse gyter hhv. i Randselva og Drammenselva. Det finnes tynne elvemuslingbestander i innløpselvene til Tyrifjorden (Sogna, Begna og Randselva) og i øvre deler av utløpselva [5]. Det er edelkreps (EN) i innsjøen, der spesielt Steinsfjorden har gode bestander. Tyrifjorden har en interessant vannvegetasjon. I vegetasjonsrike viker, rike kulturlandskapssjøer og i starrsumper er det en velutviklet flora med kortskudds vannplanter og sumparter. Den kalkrike berggrunnen ved Nordre Tyrifjorden gir grunnlag for en kalkkrevende vegetasjon. En rekke sjeldne arter er påvist. Generelt er miljøverdiene sør i Holsfjorden langt mindre enn grunnere og mer kalk- og næringsrike områder knyttet til innløpselver og Steinsfjorden. Drammenselva Laks i Drammenselva kan ikke ta seg opp til influensområdet. Den kan vandre opp til Døvikfossen sør for Åmot sentrum. Storørret i Tyrifjorden gyter hovedsakelig ved Vikersund bru, men kan også gå ned til Bergsjøen. Denne bestanden er en av få gjenværende utløpsgytende storørret og anses for å være truet. Det er også funnet en tynn elvemusligbestand i de øvre deler av elva ved Vikersund [37]. Vannmiljø/miljøtilstand Tyrifjorden er vannforekomst L. I Vann-Nett er den økologiske tilstanden antatt god, og den oppfyller allerede miljømål [28]. Drammenselva fra Bergsjø til Gravfoss er vannforekomst R. Grunnet kraftutbygging er dette definert som en sterkt modifisert vannforekomst [29]. Dagens økologisk tilstand er «antatt moderat». Negative påvirkninger er uttak av vann til kraftproduksjon og avrenning fra diffuse kilder kraftproduksjon. Vefsrudbekken og Damtjernbekken krysses av dagens og ny vei ned til Vefsrud. De inngår i vannforekomst R «Holsfjorden - Tyrifjorden bekkefelt øst». Økologisk tilstand i disse bekkene karakteriseres som god, og miljømålet er nådd [33]. Utslippet fra Sollihøgda kloakkrenseanlegg går til Vefsrudbekken. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 36 av 109

37 Artsforekomster Det er registrert en rekke rødlistede arter tilknyttet Tyrifjorden. Den er spesielt kjent for å ha viktige områder for fugl, bl.a. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem som også er Ramsar-område. I selve tiltaksområdet på land har BioFokus registrert noen rødlistearter. Alm og ask er vanlige treslag. Villeple finnes også. I Tyrifjorden er det kjent rødlistearter som ål og edelkreps. Det kan også være rødlisteartet knyttet til plankton og bunndyr (insekter), men det er ikke undersøkt. Hvorvidt det finnes kreps ved Vefsrud er ikke kjent. Strandsonen har egnet krepsehabitat, men det blir raskt dypt, slik at potensielt leveområde er lite. Tabell 5-2 oppsummerer registrerte rødlistearter i området. Insektundersøkelser Det ble samlet insekter ved Fjulsrud og Vefsrud mai-juli Alle funn er ikke artsbestemt, det ble lagt vekt på å få artsbestemt billene. Totalt er noe over 1000 biller artsbestemt med funn av 259 forskjellige arter. Totalt ble det påvist 13 billearter oppført på rødlista samt én rødlistet sommerfugl, én rødlistet blomsterflue og én rødlistet veps (se tabell 5-2). Det mest interessante funnet var den sterkt truede broddbillen Mordellaria aurofasciata som fra før av kun er kjent fra Oslo, Bærum og Asker i Norge. Undersøkelsen gir et godt innblikk i potensialet for rødlistearter i området. Det ble påvist flest interessante/rødlistede arter ved Fjulsrud, til tross for færre feller i dette området. Hovedårsaken er at de undersøkte trærne ved Fjulsrud er eldre, har mer og bedre utviklede dødvedpartier og står mer soleksponert plassert enn trærne ved Vefsrud. Tabell 5-2: Registrerte rødlistearter i området. Hentet fra Artskart [7] [6], [48] og BioFokus Sted Reg. år Alm Ulmus glabra VU Vanlig i hele Holsfjordskråningen 2018 Ask Fraxinus excelsior VU Vanlig i hele Holsfjordskråningen 2018 Villeple Malus sylvestris VU Langs Holsfjorden, Vefsrud 2017 Skrukkeøre Auricularia mesenterica NT Flere steder i området ved Fjulsrud 2017 Bleikdoggnål Sclerophora pallida NT Rett nord for Fjulsrud 2017 Almelav Gyalecta ulmi NT Rett nord for Fjulsrud 2017 Fagerkjuke Ceriporia excelsa NT Vefsrud 2017 Rosenjodskinn Amylocorticium subincarnatum EN Sør for Vefsrud 2018 Prikkporekjuke Skeletocutis jelicii EN Sør for Vefsrud 2018 Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens VU Vefsrud (sør) 2018 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus NT Vefsrud (sør) 2018 Rosenkjuke Fomitopsis rosea NT Vefsrud (sør) 2018 Bleikfiol Viola persicifolia VU Vefsrud. Bredden av Tyrifjorden 1990 Vårveronika Veronica verna NT Fjulsrud 1935 Nikkesmelle Silene nutans NT Fjulsrud. Stranda nord for Vefsrud 1994 Art Vitenskapelig navn Rødlistekategori Drøbakbakkestjerne Erigeron acris droebachiensis NT Bekkedal/rygg NØ for Vefsrud porfyrberg nedenfor veien Stolt Henrik Blitum bonus-henricus NT Fjulsrud eng og tråkk rundt fjøset. Stranda nord for Vefsrud, strandgrus X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 37 av 109

38 Art Vitenskapelig navn Rødlistekategori Enghaukeskjegg Crepis praemorsa NT Vefsrud 1935 Bille Mordellaria aurofasciata EN Fjulsrud 2018 Bille Leioderes kollari VU Fjulsrud 2018 Båndvedsoppbille Mycetophagus fulvicollis NT Fjulsrud, Vefsrud 2018 Ospevedsoppbille Mycetophagus populi NT Fjulsrud 2018 Praktgullbasse Gnorimus nobilis NT Fjulsrud-Vefsrud 2018 Korssmeller Selatosomus cruciatus NT Fjulsrud 2018 Huldresmeller Diacanthous undulatus NT Vefsrud 2018 Osspeblodsmeller Ampedus nigroflavus NT Fjulsrud 2018 Kjølråtevedbille Hylis cariniceps NT Fjulsrud 2018 Løvråtevedbille Microrhagus lepidus NT Fjulsrud 2018 Bille Malthinus seriepunctatus NT Fjulsrud 2018 Bille Quedius microps NT Fjulsrud 2018 Bille Choragus sheppardi NT Vefsrud 2018 Knuskkjukemøll Scardia boletella EN Fjulsrud 2018 Tovinge Xylophagus kowarzi NT Vefsrud 2018 Bjørketregraver Pemphredon flavistigma NT Fjulsrud 2018 Keisergullveps Chrysis longula NT Nord for Vefsrud 2015 Hare Lepus timidus NT Fjulsrud og Vefsrud 2014 Slettsnok Coronella austriaca NT Fjulsrud 2012 Ål Anguilla anguilla VU Tyrifjorden 1998 Edelkreps Astacus astacus EN Steinsfjorden, Tyrifjorden 2017 Gaupe Lynx lynx EN Vefsrud 2005 Sted Reg. år Geologiske forekomster Det er ingen registrerte spesielle geologiske forekomster, men Holsfjordskråningen inngår i Oslofeltet som har en meget interessant geologi Inndeling i delområder og verdivurdering Delområde NM1 Drammenselva (øvre del) Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Utløpet av Tyrifjorden inklusive Bergsjøen til Geithusfoss er ikke lakseførende, men er gyte- og oppvekstområder for storørret i Tyrifjorden. Elvemusling finnes også her. Strekningen er påvirket av mange arealinngrep ved Vikersund og vassdragsregulering. Verdien er likevel stor. Delområde NM2 Tyrifjorden Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 38 av 109

39 Delområdet omfatter hele Tyrifjorden. Det er en stor innsjø med et rikt fiskesamfunn, bl.a. to storørretbestander. I tilknytting til innsjøen finnes svært viktig områder for fugl. Steinsfjorden er Norges beste krepselokalitet. Verdien er stor. Delområde NM3 Vefsrud vest Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet omfatter naturtype 4, rik edelløvskog, ved Vefsrud. Det er funnet flere rødlisterater i området, og potensialet for at det finnes flere er stort. Delområdet gis middels til stor verdi. Delområde NM4 Vefsrud øst Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet omfatter naturtype 3, rik edelløvskog ved Vefsrud. Det er funnet rødlisterater i området, og potensialet for at det finnes flere er stort. Delområdet gis middels til stor verdi. Delområde NM5 Vefsrud sør Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet omfatter naturtype nr. 7 og 8 sør for Vefsrud, rik edelløvskog og gammel granskog. Forekomst av rødlistearter. Delområdet er gitt stor verdi. Delområde NM6 Fjulsrud vest Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet består av naturtype nr. 2, en alm-lindeskog. Forekomster av rødlistearter. Delområdet gis middels til stor verdi. Delområde NM7 Fjulsrud Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet omfatter naturtyper langs atkomstveien til Fjulsrud. Det er naturtype nr. 1, to eiker ved låven, og nr. 6 rik edelløvskog. Naturtypene er gitt verdi A og B. Det er funnet flere rødlistearter i området, og potensialet for at det finnes flere er stort. Delområdet gis stor verdi. Delområde NM8 Fjulsrud-Vefsrud Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Delområdet omfatter arealer som er definert å ligge innenfor influensområdet som ikke er kartlagt med naturverdier. Området består av skog. Verdien er liten. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 39 av 109

40 Figur 5-3: Verdikart naturmangfold Vefsrud. Hele Tyrifjorden og øvre del av utløpselva inngår også, men vises ikke på kartet 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 40 av 109

41 5.1.3 Omfang og konsekvens Delområde NM1 Drammenselva (øvre del) Den laveste observerte vannføringen i utløpselva i perioden var 35 m 3 /s. Slukeevnen til Geithusfoss kraftstasjon er 153 m 3 /s. Gjeldende konsesjon stiller ikke krav til minstevannføring. I praksis er Kattfoss/Geithusfoss tørrlagt det meste av året. Det søkes om konsesjon for uttak knyttet til maksimum scenarium for årsforbruket i Det er ca. 179 mill. m 3 /år eller 5,7 m 3 /s. En så liten vannmengde har ingen betydning for alminnelig vannføring i vassdraget nedstrøms. Hallingdalsvassdraget med et nedbørfelt på noe over km 2 renner inn i Drammenselva noen få hundre meter nedstrøms utløpet av Bergsjø/Tyrifjorden. NIVA har estimert at en maksimal utnytting av Holsfjorden kan medføre et uttak av vann på 12 m 3 /s [10]. I dette ligger 6 m 3 /s til Oslo, uttak til Lierelva (jordbruksvanning) økes til 3 m 3 /s, uttak til Asker og Bærum vannverk på 1,5 m 3 /s og framtidig drikkevann til Drammensregionen på 1,5 m 3 /s. Om alle disse prosjektene gjennomføres (noe som ikke er sannsynlig) vil det i en situasjon med maksimalt vannuttak og en tørke med 200 års gjentaksintervall kunne oppleve nesten en halvering av vannføringen ut av Bergsjø. Siden overføring av vann fra Holsfjorden er basert på pumping, og overføring av vann fra Maridalsvannet (Oset vannbehandlingsanlegg) går ved gravitasjon, er det ut fra økonomiske hensyn ønskelig å minimere uttaket fra Holsfjorden for å redusere energibruk og dermed driftskostnader. Holsfjorden må likevel ha en viss produksjon grunnet at det skal kunne overta full forsyning til Oslo i løpet av noen timer. Det antas at anlegget vil produsere under 1 m 3 /s i jevn drift så lenge Oset vannbehandlingsanlegg har normal produksjon. Et uttak til Oslo på nærmere 6 m 3 /s vil kun opptre i unntakstilfeller, det vil si når det ikke benyttes vann fra Maridalen grunnet driftsstans ved Oset vannbehandlingsanlegg og planlagte anlegg er utvidet med et nytt byggetrinn for å ta forbruket i Uttaket vil ikke ha konsekvenser for storørret, elvemusling eller andre sårbare arter i Drammenselva. Omfanget er intet. Verdien er stor og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM2 Tyrifjorden Det blir noen fysiske inngrep i vassdraget i form av legging av rør og etablering av tunnel. Området som blir berørt er svært lite sammenlignet med størrelsen på innsjøen, og det er ikke registrert spesielle verdier her. Ved uttak av vann vil en få en strømning mot inntaksledningene. NIVA utførte matematiske strøm- og spredningssimuleringer under ulike værforhold av et maksimalt vannuttak på 12 m 3 /s. Disse undersøkelsene viste at strømningsforholdene i fjorden ikke ble merkbart endret som en følge av vannuttaket [10]. Uttak av de begrensede vannmengder det er snakk om vil ikke påvirke det akvatiske miljøet i Holsfjorden/Tyrifjorden. Det er en liten risiko for at fisk eller andre dyr kan komme inn i vanninntaket siden dette legges på dypt vann (ca. 100 meter), og plasserer i god avstand over bunnen. Om fisk likevel svømmer inn i inntaket vil de ha mulighet til å snu og svømme ut igjen. Ål er en art som kan oppsøke denne typen rør. En kan ikke utelukke at fisk kan omkomme i inntaket, men sjansene er små. Det vil uansett dreie seg som så få eksemplarer at det ikke vil ha bestandsmessig betydning. Omfanget bedømmes derfor å være intet. Verdien er stor og konsekvensen ubetydelig (0). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 41 av 109

42 Delområde NM3 Vefsrud vest Anleggs- og riggområdet nordvest for bebyggelsen på Vefsrud legges inntil naturtype nr. 4, se figur 5-4. Atkomstvei til tunnelen krysser naturtypen. Tiltaket er planlagt for i størst mulig grad ta vare på den registrerte naturtypen, og bare et meget begrenset areal berøres. Etter anleggsfasen vil naturlige arter reetablere seg, og naturverdier rundt etablere seg. Omfanget er lite negativt. Området har middels til stor verdi, og konsekvensen blir liten negativ ( ). Figur 5-4: Skisse som viser planlagte inngrep ved Vefsrud og registrerte naturtyper (røde flater). De to store grønne flatene er områder planlagt for lagring av overskuddsmasser. Disse er tatt ut av planen, og vil ikke bli benyttet. Arealet nord for tunnelpåhugget vil imidlertid bli brukt til rigg- og anleggsområde. Som det går fram av figuren er det kun atkomstvei som er i berøring med naturtyper Delområde NM4 Vefsrud øst Atkomstveien legges i kanten til naturtype nr. 3. Dette gir noen inngrep i denne, men den vil bestå som en naturtype i framtida uten betydelig forringelse. Omfanget er lite negativt. Området har middels til stor verdi, og konsekvensen blir liten negativ ( ). Delområde NM5 Vefsrud sør Delområdet omfatter to nykartlagte naturtyper, der den søndre har størst verdi. Naturtypen påvirkes ikke. Området har stor verdi, og konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde NM6 Fjulsrud vest Fjulsrudveien avgrenser i dag delområdet. Utvidelse av denne gir inngrep i utkanten av delområdet, og med det et lite arealbeslag. Det hule asketreet berøres ikke, og røtter vil heller ikke skades. Området vil bestå som en naturtype i framtida uten betydelig forringelse. Omfanget er lite negativt. Området har middels til stor verdi, og konsekvensen blir liten negativ ( ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 42 av 109

43 Delområde NM7 Fjulsrud Delområdet består av to store eiketrær ved Fjulsrud gård og en naturtype i lia over gården. Utvidelse av Fjulsrudveien gir et lite inngrep i naturtypen nede ved gårdsbebyggelsen. Eikene berøres ikke direkte, men den ene står kloss inntil veien. Det kan bli nødvendig å kappe den nedre store greina for at store biler skal kunne passere, men «frihøyden» her ser ut til å være så stor at det ikke bør være nødvendig (se figur 5-5). Høyden er ikke målt, men ut fra bildet anslås den til minimum seks meter. Det har for øvrig blitt fjernet greiner fra treet tidligere, trolig for å unngå greiner i veien. Utbedring av veien forbi eika må gjøres skånsomt slik at røtter ikke skades. Eik har pælerot, men siden treet står så nær veien er det trolig røtter grunt under veien. Dyp masseutskifting på unngås, ev. gjøres svært skånsomt for å unngå skade på røtter. Trafikk på veien meg tunge anleggsmaskiner/biler (betongbiler, ev. lastebiler med steinmasser) vil neppe påvirke røtter i særlig grad. Omfanget av tiltaket vurderes å være intet til lite negativt. Området har stor verdi, og konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Figur 5-5: De to store eiketrærne ved Fjulsrud. Den største står tett inntil gårdsveien Delområde NM8 Fjulsrud Vefsrud Delområdet består av skogsvegetasjon innenfor influensområdet som ikke er skilt ut som naturtyper. Tiltaket medfører varig arealbeslag i delområdet knyttet til utvidelse og nybygging av atkomstveien og atkomstsone/tunnelpåhugg. Dette dreier seg om små arealer, men det vil likefult være et negativt inngrep. Vefsrudbekken krysses på bru. Dette er en bedre løsning for naturmangfoldet enn lukking med rør. Skog som avvirkes i anleggsfasen for midlertidige tiltak reetableres etter endt anleggsfase. Omfanget er lite negativt. Verdien er liten og konsekvensen blir liten negativ ( ) Sammenstilling Kartlegg utført av BioFokus avdekket flere lokaliteter med store naturverdier mellom Fjulsrud og Vefsrud. Disse verdiene er forsøkt hensyntatt, men området for tunnelpåhugg og varig lagring av masser kommer så vidt i berøring med en naturtype med stor verdi. Utvidelse/nybygging av Fjulsrudveien berører utkanten av noen naturtyper. Samlet sett gis planforslaget liten negativ konsekvens ( ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 43 av 109

44 Tabell 5-3: Oppsummering av konsekvens for Vefsrud Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NM1 Drammenselva Stor Intet Ingen (0) Lite negativt Ubetydelig (0) NM2 Tyrifjorden Stor Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) NM3 Vefsrud vest Stor Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NM4 Vefsrud øst Middels til stor Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NM5 Vefsrud sør Stor Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) NM6 Fjulsrud vest Middels til stor Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NM7 Fjulsrud Stor Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) NM8 Fjulsrud Vefsrud Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) Rangering Tunnelsone Vefsrud Lommedalen Områdebeskrivelse Fuktighetsavhengige naturtyper Mellom Vefsrud og Lommedalen er tunneltraseen lagt under skogsområder. Her inngår Tjernslitjernene og Ålevann, flere bekker der de største er Isielva og flere myrer over tunnelsonen. Området inngår i Marka og verneplan for vassdrag. Flere registrerte naturtyper tilknyttet vann ligger innenfor den varslede planavgrensningen, se tabell 5-4 og figur 5-6. Figur 5-6 viser også vann, tjern, bekker og myrer som ikke er registrert som naturtyper. Tabell 5-4: Fuktighetsavhengige naturtyper i tunnelsonen mellom Vefsrud og Lommedalen [8] Id og navn Type Beskrivelse Verdi T1. Sakseveien Rik sump- og kildeskog Den rikere sumpskogen ligger mellom fattigere myr i vest og skarpt avsatt brattkant i øst. Biotopen har en treslagsfordeling mellom gran, bjørk, gråor og svartor hvor gran er det dominerende treslaget. Det er lite død ved av gran, spredt med død ved av lauvtrær. Det finnes en del svartor med noe utviklede sokler B T2. Kollen nord II Rik sump- og kildeskog, boreal kildeskog Gran dominerer, men i de fuktigste partiene er det et en del løvinnslag i form av gråor, hegg, bjørk og noe svartor. Stedvis en god del død ved i flere nedbrytningsfaser, samt flere glenner. I selve sumpen er skogen dårlig utviklet, men enkelte læger ligger ut i sumpen. Vegetasjonen er noe vekslende med tanke på næringsrikhet, men hovedsakelig rik. Boreal kildeskog er rødlistet som sårbar (VU, grankildeskog) B T3. Lillevangsmyra vest Rik sump- og kildeskog, varmekjær kildelauvskog Mindre, men forholdsvis hardt utnyttet rikt sumpskogsparti med skavgras B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 44 av 109

45 Id og navn Type Beskrivelse Verdi T4. Lillevangsmyr nordøst Rik sump- og kildeskog, rik sumpskog Biotopen er dominert av gran, men med forholdsvis stort innslag av svartor. Det er også innslag av andre treslag, bl. a. to større almer. Sumpskogen er ugrøftet B T5. Nordre Kjaglia nord I Rik sump- og kildeskog, rikere gransumpskog Tresjikt dominert av gran og gråor, med noe innslag av svartor. Rik sumpskog i store deler av arealet og høgstaudegranskog og lågurtgranskog i kantene mot tørrere mark. Et lite fuktdrag renner gjennom biotopen, og marka er meget vasstrukken. Innslaget av nøkkelelementer som liggende død ved i alle nedbrytningsfaser, gadd, høgstubber, og forholdsvis gamle trær er bra. Mosen grønnsko (NT), og soppene rosenkjuke (NT) og rynkeskinn (NT) er funnet A T6. Engadalen Gråorheggeskog, liskog og raviner Mindre fuktskog med gråor og ask, forholdsvis rik karplanteflora B T7. Høgbrenna Rik sump- og kildeskog, boreal kildeskog Tresjiktet er dominert av gran, men gråor utgjør flere steder et betydelig innslag. Bjørk forekommer spredt. Sør i lokaliteten er det noe innslag av forholdsvis grov svartor med velutviklede sokler. Skogen er i sen aldersfase, og det er stedvis en god del ved i flere nedbrytningsfaser. Tidligere hogstpåvirkning er stort sett synlig gjennom en generell underdekning av ordentlig grove trær og grov død ved i sene nedbrytningsfaser. Rik vegetasjon med sumpskogsarter A T8. Jonsrudtjern Rikmyr, åpen intermediær og rikmyr Kartlagt gjennom myrreservatplanen i 1970, og ble da foreslått vernet. De viktigste verneverdiene ligger i forekomsten av rikmyrarter som ikke er vanlige i vårt land eller i denne del av landet [52] B T9. Dromåsen nord Rik sump- og kildeskog, rik sumpskog Sumpskog med gran og svartor. Relativt grove og gamle trær, endel død ved og gadd av gran og løvtrær. Relativt rikt med høgstauder. Skogen har inntakt grunnvannsstand og er ikke grøftet. Mange trær med velutviklet sokkelbygning. Inngår i Isi naturreservat B T10. Tretteråsen vest Rikmyr, åpen intermediær og rikmyr Rikmyr som ikke har de største kvalitetene med tanke på å huse en rik vegetasjon. I kanten og langs bekken, som stedvis går under torva, er det halvgammel gråor-vierskog. Gråor er dominerende treslag der det finnes trær, noe læger av gråor i alle nedbrytningsstadier B T11. Granbakken vest Rik sump- og kildeskog Rik boreal kildeskog uten gammel skog. Skogen er i midtre deler dominert av gråor og gran, og med et godt innslag av bjørk, samt noe selje, rogn og et par svartor. Mot kantene domineres skogen av gran. Skogen er forholdsvis ung med få innslag av eldre trær. Det var antydning til sokkeldannelse på de to svartortrærne B T12. Lomma øvre Viktig bekkedrag Se beskrivelse i kap. 5.3 Steinshøgda/Steinskogen A T13. Nedre Jonsrud SØ Gråorheggeskog, flommarksskog Mindre ravine med liten bekk ned mot Lomma. Velutviklet gråorheggeskog. Produktiviteten er trolig svært høy. Det er store mengder død ved i lokaliteten, både læger og gadd av gråor. Rust- og orekjuke ble funnet på gråor. Trolig god kontinuitet i dødt trevirke A T14. Lomma V for Hellerud Gråorheggeskog, liskog og raviner Kantsonen danner en mosaikk av rike vegetasjonstyper som gråorheggeskog, høgstaudeskog, rik sumpskog, storbregneskog og lågurtskog. Feltsjiktet er rikt. Skogen er ikke særlig grovvokst og det er lite død ved B T15. Muserud S Gråorheggeskog, flommarksskog Halvøy i Lomma. Skogen er gråor-heggeskog, med innslag av enkelte bjørker, et par asker enkelte graner, samt noe vierkratt. Skogen virker forholdsvis ung, med små dimensjoner. Det er svært mye død ved på lokaliteten (drivved). Området er preget av oversvømmelse B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 45 av 109

46 Verneområder Råvannstunnelen passer også under to verneområder, Djuplidalen og Kjaglidalen naturreservat og Isi naturreservat. Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat Reservatet ble opprettet i Formålet med vernet er å bevare et område som utgjør en spesiell geologisk forkastning med bergarten rombeporfyr, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Området er den største og best bevarte forkastningsdalen i Oslofeltet. Verneområdets lange utstrekning fra lavereliggende og rike naturtyper, som rik barskog, sumpskog og edelløvskog, og til høyereliggende og mer fattige barskogsområder, gir området en spesielt stor og egenartet variasjon. Artsmangfoldet er variert og rikt, spesielt blant vedboende sopp. Isi naturreservat Reservatet ble opprettet i Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med stor variasjon i naturgrunnlag og vegetasjonstyper, med høy andel rike skogtyper og stort innhold av død ved. Reservatet omfatter i hovedsak en sørvestvendt kupert li med rombeporfyr og basalt i berggrunnen. Skogbildet er variert og heterogent, med stor treslagsvariasjon og sjiktning. Området har meget stor økologisk variasjon, mosaikk i vegetasjonssamfunn og forekomster av flere truete vegetasjonstyper. Mange rike vegetasjonstyper er i relativt upåvirket tilstand. Naturreservatet huser også et variert og rikt biologisk mangfold innen flere artsgrupper og innehar stor tetthet av viktige nøkkelelementer, strukturer og skogtyper for biologisk mangfold. Karplantefloraen er rik og variert. Flere rødlistede arter finnes. Geologiske forhold Det er utarbeidet en egen rapport om hydrogeologiske forhold i tunneltraseen [50]. Hovedtrekk fra denne når det gjelder hydrogeologiske forhold er tatt med her siden dette har betydning for ev. påvirkning av vegetasjon på overflaten. Mellom Vefsrud og Lommedalen består berggrunnen av permiske bergarter. De består både av dypbergarter og dagbergarter. Dagbergartene, i hovedsak rombeporfyr, opptrer som mer eller mindre horisontale lavastrømmer med tynne sedimentære og forvitrede lag mellom lavastrømmene. Bergartene er kjent som gode vanngivere for grunnvannsforsyning, og det forekommer vanninntrengning som gir problemer for tunnelbygging. De svake lagene på strømningstoppene har dårlig stabilitet og vannlekkasjer, og man kan risikere at disse lagene kan følge tunneltraseen over lengre strekninger. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 46 av 109

47 Figur 5-6: Naturverdier i tunnelsonen mellom Vefsrud og Lommedalen 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 47 av 109

48 5.2.2 Omfang og konsekvenser av tiltaket Tunneler kan føre til grunnvannslekkasje og uttørking av vegetasjon på overflaten hvis tunnelen punkterer og drenerer ut vannførende sprekker som har forbindelse med vegetasjon og vannforekomster. En senket grunnvannstand vil få mest markert effekt i områder hvor vegetasjonen har kontakt med grunnvannsspeilet, i tillegg til vannforekomster. Slike områder vil innen influensområdet i hovedsak være myr og vegetasjon i tilknytning til dammer, bekker, tjern og kilder. Områder med små nedbørsfelt vil ha større sårbarhet for uttørking enn områder med større felt. Skade på natur som følge av drenering til tunneler skjer primært over øvre marine grense, der jordartene ofte er mer porøse enn under marin grense. Jordsmonnet her er derfor mer tørkesvakt. Ved en drenering til en tunnel vil myrer og mindre vann kunne dreneres helt eller delvis, og vegetasjonen endres til mindre fuktkrevende arter. Den planlagte råvannstunnelen går gjennom permiske bergarter, dels dagbergarter og dels dyperuptiver. Det er flere geologiske svakhetssoner, og disse sammen med bergartsgrenser har størst fare for å drenere ut vann. Grunnet den tilnærmet horisontale «lagdelingen» av dagbergartene på traseen, og flere forkastninger hvor disse lagene er forskjøvet vertikalt i forhold til hverandre, er det vanskelig å bestemme nøyaktig hvilke bergartstyper traseen går i, samt hvilke områder på overflata som kan bli drenert, dersom det oppstår store lekkasjer i tunnelen. Selv om ytterligere undersøkelser blir utført, og det blir innhentet mer informasjon om geologien mot dypet, vil det neppe være mulig å få et fullstendig og pålitelig bilde av forholdene. Utførte lekkasjetester i prøvebrønner tyder på at man stedvis har hengende grunnvannsspeil, dvs. at myrer kan ha kontakt med grunnvannet selv om et lag under er drenert. Den horisontale lagdelingen av bergartene gjør dette mulig. NINA gjorde på slutten av 1990-tallet et vurdering av naturens sårbarhet over mulige tunneltraseer for ny vannforsyning fra Holsfjorden [38],[39]. Sårbarhetsanalysen vurderte områder med markslagstyper som sannsynligvis er betinget av varig høy grunnvannstand. Det ble benyttet to ulike GIS-modeller, nedbørsfelt- og konkavitetsmodell. Nedbørsfeltmodell identifiserte nedbørsfelt til vann og myr. Jo mindre nedbørsfelt, jo større påvirkning vil en grunnvannslekkasje kunne få. Konkavitetsmodellen identifiserer forsenkninger i terrenget der det kan forventes naturtyper som er avhengig av et høyt og stabilt grunnvannsnivå. Basert på analysene ble det definert fem sårbarhetsklasser: Sårbarhetsklasse 1: myrer/vann med nedbørfelt mindre enn 0,5 km 2 Sårbarhetsklasse 2: myrer/vann med nedbørfelt mellom 0,5 og 1,0 km 2 Sårbarhetsklasse 3: myrer/vann med nedbørfelt mellom 1,0 og 2,0 km 2 Sårbarhetsklasse 4: myrer/vann med nedbørfelt mellom 2,0 og 5 km 2 Sårbarhetsklasse 5: vann tilhørende vassdrag som renner gjennom modellområdet. Betydelig nedbørfelt og liten sårbarhet. Klasse 1 og 2 er utsatt for mulige skadevirkninger, samt også klasse 3 for små vann og myrsystemer. Rapporten peker på at det er mange små tjern og myrer i klasse 1 som ligger på toppen av åser og platåer på Krokskogen og øvre del av Bærumsmarka. Dette er områder som ikke vil påvirkes av tunnelen som utredes nå, den ligger lenger sør. Utover dette nevnes og Øyervann og Kringletjern (begge ligger sør for Burudvann i Bærummarka) som sårbare. Øyervann er nok imidlertid mindre utsatt grunnet trykk fra Brunkollplatået. Større vann som Tjernslitjern, Niskinnvann, Burudvann og Østernvann har mindre sårbarhet (klasse 4). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 48 av 109

49 Vann og myrsystemene som er knyttet til større vassdrag har mindre sårbarhet (klasse 5). Disse vassdragene omfatter Holsfjorden/Tyrifjorden, Lommedalen med Aurevann og Lomma, Sørkedalen med Bogstadvann og Lysakerelva og Akerselva. Resultater fra NINAs undersøkelser, natur sårbar for grunnvannssenking vist tabell 5-4 og figur 5-6 er sammen med nye hydrogeologiske vurderinger blitt brukt til å identifisere områder der tunneldriving kan skade naturmangfoldet grunnet påvirkning av grunnvannet. Tabell 5-5 viser dette. Som det går fram av tabellen er det flere området langs tunneltraseen som har stor sårbarhet, der det er behov for omfattende forinjeksjon. De geologiske forholdene er ikke fult ut kjent. Detaljer rundt tetting må derfor avklares fortløpende under tunneldrivearbeidet. Det er fullt mulig å bygge råvannstunnelen uten å påvirke naturverdier på bakken vesentlig over tunnelsonen. Dette krever imidlertid god tetting der tunnelen drives gjennom områder som er sårbare. Det vil settes akseptansekrav til innlekkasje som styrer injiseringsmengden og grunnvannstanden vil overvåkes i et nett av overvåkingsbrønner. Med dette som bakgrunn bedømmes konsekvensen å være ubetydelig (0). Tabell 5-5: Grov oversikt over antatte sårbarhet og tettebehov ved boring/sprengning langs traseen Vefsrud-Lommedalen. Hentet fra ingeniør-/hydrogeologisk rapport [50] Km fra/til Liten sårbarhet [m] Middels sårbarhet [m] Stor sårbarhet [m] Sårbarhetsvurdering Injeksjonsbehov ved boring/ sprengning 0 1, Antatt liten sårbarhet / ikke sårbart område, dypt til grunnvannsspeilet i skråninga mot Holsfjorden Sporadisk forinjeksjon 1,4 1,7 1,65 2,0 2,0 2,6 2,6 3,3 3,3 3,8 3,8 4,0 4,0 5,0 5,0 5,6 5,6 5,8 5,8 6,2 300 Mulig stor sårbarhet, Tjernslitjernet og myr sør for traseen. Markert sone som krysser traseen 350 Antatt lite sårbart, kolle 600 Antatt middels sårbarhet, dalgang, tunnelen krysser to markerte soner samt passerer over noen mindre myrer. 700 Antatt lite sårbart, kolle 500 Middels sårbarhet. Tunnelen krysser tre soner samt en intrusivgang 200 Antatt lite sårbart, kolle 1000 Antatt stor sårbarhet, tunnelen krysser flere soner i og nær Kjaglidalen. Nærhet til viktige, fuktkrevende naturområder 600 Antatt lite sårbart, kolle Antatt stor sårbarhet, forkastning og sone med kontakt med Jonsrudtjern Lite sårbart. Ingen markerte soner eller naturområder Omfattende systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Omfattende systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Omfattende systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon 6,2 900 Middels sårbarhet, krysser flere mindre Systematisk 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 49 av 109

50 Km fra/til Liten sårbarhet [m] Middels sårbarhet [m] Stor sårbarhet [m] Sårbarhetsvurdering 7,1 soner, inkl. sone med mulig kontakt med Jonsrudtjern. Nærliggende fuktkrevende vegetasjon og myr/kilde 7,1 8,0 900 Lite sårbart. Kun to mindre markerte soner og ingen naturområder Injeksjonsbehov ved boring/ sprengning forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon 8,0 8,5 500 Middels sårbarhet. Boligområde med mange energi- og noen drikkevannsbrønner Systematisk forinjeksjon 8,5 9, Antatt stor sårbarhet. Under marin grense, bløte masser i dalbunnen ved Lomma. Ringgangen. Flere store og kryssende soner. Noen brønner (mest energi). Boliger, skoler, industri m.m. Omfattende systematisk forinjeksjon 5.3 Steinshøgda/Steinskogen Områdebeskrivelse Influensområde For Steinshøgda inngår de områdene med direkte inngrep i og ved steinbruddet når det gjelder flora. For dyr er det mye større siden mange arter unngår områder med støy og forstyrrelser. En sone utenfor inngrepsområdet derfor inkludert i influensområdet. I sør utgjør fv. 168 (Gamle Ringeriksvei) avgrensning for influensområdet. Avrenning fra steinbruddet renses i dag før det ledes til Lomma via veigrøft/bekkedrag ned til Lomma ved Bærums Verk. Elva kan påvirkes gjennom avrenning fra anleggsområdet, samt at elva kan bli resipient for renset drivevann fra tunnelen. Lomma nedstrøms Bærum verk helt til samløpet med Isielva ved Vøyen er derfor inkludert siden den kan bli påvirket av anleggsaktivitet. Steinstjernet inngår Generell beskrivelse og landskapsøkologiske sammenhenger Steinskogen/Steinshøgda Steinskogen er preget av pukkverket til Franzefoss. Rundt dette er det barskog, bortsett fra i sør der fv. 168 avgrenser Marka. Gardlaushøgda naturreservat ligger i nærheten. Vestre grense for reservatet ligger ca. 400 meter øst fra bruddkanten i pukkverket. Det ble opprettet i 2015 for å bevare et rikt skogområde med truet, sjelden og sårbar natur. Sør for fv. 168 ligger Kolsås/Dælivann landskapsvernområde. Området inngår i Marka. Naturtyper på land og i ferskvann Steinskogen/Steinshøgda I naturbasen er det registrert en rik edellauvskog, utforming alm-lindeskog ca. 200 meter øst for pukkverket [8]. Her er også hele Lomma med kantsoner nedstrøms Guribysaga (inklusive Veslelva fra Bruløkka til samløpet med Lomma) kartlagt som naturtyper [8]. Den øvre delen av elva til Glitteruddammen (ligger rett nedstrøms Bærums Verk) er skilt ut som naturtypen viktig bekkedrag, utforming bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap med verdi A. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 50 av 109

51 Lomma med sideelver er registrert som et viktig viltområde gjennom viltkartlegging, bl.a. hekker fossekall og vintererle flere steder. Gjennom viltkartlegging er elva også registrert som viktig for spurve- og andefugl. Som en del av foreliggende planforslag har BioFokus kartlagt to nye naturtyper, rik kilde- og sumpskog [48]. Tabell 5-6 oppsummerer naturtypene, og de er vist i figur 5-7. Tabell 5-6: Registrerte naturtyper. Hentet fra kartlegging av BioFokus i 2018 og fra naturbasen [8] Nr. og navn Type Beskrivelse Verdi 1. Steinshøgda nord 2. Vintermyrene Rik sumpog kildeskog Rik kildeog sumpskog 3. Stein Rik edelløvskog, utforming almlindeskog 6. Lomma Viktig bekkedrag, bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap Lokaliteten grenser mot annen grandominert skog og steinbruddet til Franzefoss. I øst grenser lokaliteten mot en traktorvei der det er etablert en foringsplass for hjortevilt. Tresjiktet utgjøres for det meste av gran, svartor og selje. Skogen er imidlertid forholdsvis ung og dimensjonene på trærne er dermed lave. Lite død ved forekommer. Flere av trærne står imidlertid på sokler. Noen storbregner og mjødurt forekommer spredt, men vegetasjonen i feltsjiktet er generelt lite utviklet. Det er ikke registrert interessante artsforekomster innenfor avgrensningen, men rike sumpskoger har generelt et høyt artsmangfold, spesielt av tovinger (fluer og mygg). Lokaliteten vurderes til en lokalt viktig (C) naturtype. Skogens relativt unge alder samt noe begrensete størrelse og mangel på funn av interessante artsforekomster trekker verdien ned Lokaliteten ligger i tilknytning til Vintermyrene. Den grenser ellers mot annen vesentlig grandominert skog. Tresjiktet består av gran, svartor, gråor, bjørk, selje og svartvier (i kantsonen). Skogen kan karakteriseres som middels gammel. Noe død ved forekommer, og flere nedbrytningsstadier ble registrert. Flere av trærne står på sokler. Partier med storbregner, mjødurt og enghumleblom forekommer og stedvis også innslag av mer krevende arter som skogsvinerot og vendelrot. Noe bekkeblom ble registrert mot en bekk i sørøstlige deler av lokaliteten. Det ble registrert enkelte interessante artsforekomster innenfor avgrensningen. Generelt har rikere sump- og kildeskoger et stort mangfold av krevende karplanter som ellers er sjeldne i skoglandskapet. Lokaliteten vurderes til en viktig (B) naturtype. Mangel på funn av interessante artsforekomster spesifikt knyttet til denne type miljøer trekker verdien noe ned Sørvendt, rik og velutviklet alm-lindeskog. Generelt ikke veldig gammel skog, men enkelte eldre trær finnes, bl.a. en grov eik som målte 250 cm i omkrets. Spredt med læger av mange ulike treslag i alle faser av nedbrytning. Skogen er flersjiktet med god spredning, dominerende treslag er lønn, lind, ask og alm. Det finnes også en del hassel, selje og osp. Enkelte eik, lønn, ask og alm hadde grov sprekkebark. Noen gamle hogstspor ble registrert. Det er stedvis en del foryngelse av gran Lomma er en viktig landskapsøkologisk korridor i et intensivt drevet kulturlandskap. Sammen med Sandvikselva/Isielva danner Lomma en sammenhengende korridor fra sjøen til marka. Inngrep som fragmenterer grøntkorridoren må unngås. Arealer som ligger i tilknytning til andre registrerte lokaliteter er særlig viktige. Funn av elvemusling, sterke viltinteresser og en generelt rik ferskvannsfauna tilsier høy verdi C B B A 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 51 av 109

52 Figur 5-7: Naturtyper og verneområder ved Steinskogen/Steinshøgda 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 52 av 109

53 Viltområder Steinskogen/Steinshøgda Steinbruddet har naturlig nok meget begrenset betydning for vilt. I skogsområdene rundt opptrer vanlige hjorteviltarter som elg og rådyr, en rekke fugler og småpattedyr. I området er det etablert en fôringsplass for hjortevilt. Ved befaring ble det observert ei jerpe med kyllinger. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Lomma Lomma er den østre hovedgrenen i Sandviksvassdraget. Lomma har et stort nedbørfelt, og får tilsig fra flere vann. Lomma ovenfor Guribysaga ligger i et lite påvirket barskogområde hvor vannkvaliteten er god. I Lomma nedenfor Guribysaga endrer elva karakter og renner gjennom jordbruksland, boligområder og industri. Her er det både roligflytende partier med sand- og grusbunn og hurtigrennende partier med steinbunn. Et kort parti i nedre delen av Lomma har anadrom fisk (laks og sjøørret), men det settes ut laks og sjøørret lenger opp for å styrke bestanden. Det er utført flere undersøkelser av fisk og bunndyr i Lomma. Undersøkelser av bunndyrfaunaen viser at den var preget av stor artsrikdom, noe som indikerer en god vannkvalitet. Tetthet av ørret er imidlertid mindre enn forventet [22], [23]. Det er kjent at Lomma har en bestand av elvemusling. Undersøkelser i 2014 undersøkte tre stasjoner, og musling ble kun funnet vest for Muserud, på oversiden av brua hvor Sollerudveien krysser elva [24]. Rapporten konkluderer med at dagens bestand av elvemusling i Lomma sannsynligvis kun er en liten rest av en større og mer sammenhengende utbredelse i tidligere tider. Bestanden anslås til å romme færre enn 500 individer. Bestanden er forgubbet, og muslingene står i fare for å dø. Det er også nylig funnet noen få individer musling i den anadrome sonen ned mot Isielva [25]. Lomma må betegnes som en rik lokalitet med tanke på å huse ferskvannstilknyttede insekter og andre virvelløse dyr. Vannmiljø/miljøtilstand Lomma med tilførselsbekker er vannforekomst R. I Vann-Nett er den økologiske tilstanden klassifisert som moderat [30]. Påvirkningskilder er utslipp fra punktkilder (middels grad) og avrenning fra diffuse kilder (stor grad). Det er en risiko for at miljømål ikke nås innen Bærum elveforum har foretatt en detaljert kartlegging av elvemiljøet langs Lomma fra Guribysaga og ned til samløpet med Isielva [40]. Her er negative og uheldige påvirkningsfaktorer i elvemiljøet definert og registrert. Artsforekomster Det er en noen få registrereringer av rødlistearter i og ved influensområdet på Steinshøgda i Artskart [7]. Gjennom undersøkelser i 2018 ble rødmaurblomsterflue Microdon myrmicae funnet innenfor naturtype nr. 2 Vintermyrene [48]. Denne arten er vurdert som truet (VU). Bladvepsen Nematus princeps ble funnet i et edderkoppnett i kantsonen. Arten er svært sjelden, og funnet utgjør det andre kjente funn av denne arten i Norge. Registrerte rødlistearter er oppsummert i tabellen nedenfor. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 53 av 109

54 Tabell 5-7: Registrerte rødlistearter ved Steinskogen/Steinshøgda. Hentet fra Artskart og BioFokus [7],[48] Sted År Alm Ulmus glabra VU Vintermyrene, Steinshøgda 2018 Ask Fraxinus excelsior VU Vintermyrene, Steinshøgda 2018 Korallpiggsopp Hericium coralloides NT Steinsmarka. Stor geografisk unøyaktighet 1953 Gulspurv Emberiza citrinella NT I steinbruddet 2016 Hønsehauk Accipiter gentilis NT Vintermyrene, Steinshøgda 2014 «Kjukeborer» Cis quadridens NT Garlaushøgda 2005 Navn Artsnavn Rødlistekategori Rødmaurblomsterflue Microdon myrmicae VU Vintermyrene 2018 Geologiske forekomster Det er ingen spesielle geologiske verneverdige forekomster i området Inndeling i delområder og verdivurdering Steinbruddet til Franzefoss er skilt ut siden det ikke har verdi for dette temaet. Delområde NM9 Steinshøgda nord Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Delområde omfatter naturtypen med samme navn. Det er en rik kilde- og sumpskog. Lokaliteten er liten, og er gitt den laveste naturtypeverdien (C). Her gis den middels verdi. Delområde NM10 Vintermyrene Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Delområde omfatter naturtypen med samme navn. Det er også en rik kilde- og sumpskog, men er noe større enn den forrige. Den er gitt naturtypeverdi (B). Her gis den middels til stor verdi. Figur 5-8: Naturtypene Steinshøgda nord og Vintermyrene. Vanligvis vil det stå en del vann i forsenkninger i disse, men lite nedbør sommeren 2018 ga tørre forhold (bilder tatt ) 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 54 av 109

55 Delområde NM11 Steinshøgda Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Området består av barskog rundt pukkverket. Det er ingen registrerte verdier her. Verdien er liten. Delområde NM12 Lomma Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter, Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Lomma med kantvegetasjon en viktig blågrønn korridor i et ellers oppdyrket eller nedbygd landskap. Flere naturtyper med høy verdi inngår. Vassdraget har elvemusling. Verdien er stor. Figur 5-9: Verdikart 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 55 av 109

56 5.3.3 Omfang og konsekvens av tiltaket Delområde NM9 Steinshøgda nord Variant Drill & Blast Området for mellomlagring av masser ved pukkverket er lagt på naturtypen (se figur 5-10), og den vil ødelegges totalt. Omfanget er stort negativ. Verdien er middels, og konsekvensen er stor negativ ( ). Naturtypen ligger utenfor dagens avgrensning av pukkverket, men ved en sannsynlig framtidig utvidelse står den uansett i fare for å bli ødelagt. Figur 5-10: Plan for anleggsfasen på Steinshøgda. De to naturtypene ved steinbruddet er vist i rødt, mens området med mellomlager er vist med grå skravur. Den ene naturtypen vil ødelegges av tiltaket om det etableres uttransport til Steinshøgda Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM10 Vintermyrene Variant Drill & Blast 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 56 av 109

57 Området for mellomlagring av masser ved pukkverket er lagt i god avstand fra delområdet (noe over 100 meter), og det berøres ikke. Omfanget er intet. Verdien er middels til stor, og konsekvensen er ubetydelig (0). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM11 Steinshøgda Variant Drill & Blast Område for mellomlagring og bearbeiding av overskuddsmasser er lagt innenfor delområdet. Det gir beslag av barskog. Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til delområdet, men det er leveområde for ulike arter. Området skal imidlertid revegeteres etter anleggsfasen, slik at skog reetableres. Basert på dette bedømmes omfanget som lite negativt. Verdien en liten, og konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM12 Lomma Variant Drill & Blast Tiltaket ligger i god avstand fra Lomma. I anleggsfasen kan elva likevel påvirkes negativt av drivevann fra tunnelen. En slik hendelse kan ha virkning i lang tid, også utover den begrensede anleggsfasen. Det forutsettes at alt vann fra tunnelen renses før utslipp til resipient. Dette kan gjøres med en containerløsning der finstoff sammen med ev. forurensningsstoffer knyttet til partikler (tungmetaller) sedimenterer. Ved å lede vannet via en oljeutskiller vil også oljerester holdes igjen. Bruk av sprøytebetong og betong til injisering kan gi høy ph i drivevannet. Dette kan nøytraliseres i rensetrinnet. Detaljer rundt utslipp i anleggsfasen er ikke kjent. Det må innhentes tillatelse iht. forurensingsforskriften for utslipp til Lomma. Det vil trolig bli stilt strenge utslippskrav til elva, som må karakteriseres som svært sårbar. Lagring av masser bedømmes ikke å kunne medføre forurensning til vassdraget som skader dette permanent. De vil som i dag lagres i bruddet, og håndtere som annen masse i steinbruddet med rens av overvannet i anlegget. Gitt at anleggsfasen ikke medfører forurensning som skader vassdraget permanent er omfanget av tiltaket intet. Verdien er stor, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0) Sammenstilling Tabell 5-8 oppsummeringer konsekvenser for Steinskogen/Steinshøgda. Varianten med aktivitet på Steinshøgda medfører at en nyregistrert naturtype blir totalt ødelagt, og mellomlageret av sprengstein påvirker noe skog med begrensede verdier. Naturtypen det er snakk om er liten og har 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 57 av 109

58 den laveste verdien (C). Den ligger utsatt til like ved/på grensen for uttaksområdet for pukk. Det er også en viss mulighet for negativ påvirkning av Lomma, men sjansen for det er liten. Varianten gis liten negativ konsekvens ( ). Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep på Steinshøgda. Omfanget av denne varianten blir derfor blir intet og konsekvensen ubetydelig for alle delområder og samlet. Tabell 5-8: Oppsummering av konsekvens for Steinskogen/Steinshøgda Delområde Verdi Alt. 0 Variant Drill & Blast Variant TBM Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NM9 Steinshøgda nord Middels Intet Ingen (0) Stort negativt Stor negativ ( ) Intet Ubetydelig (0) NM10 Vintermyrene Middels til stor Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) NM11 Steinshøgda Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Intet Ubetydelig (0) NM12 Lomma Stor Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) Ubetydelig (0) Rangering Tunnelsone Lommedalen Huseby Områdebeskrivelse Fuktighetsavhengig vegetasjon Tabell 5-9 viser fuktighetsavhengige naturtyper mellom Lommedalen og Huseby. Av naturtyper tilknyttet vann inngår deler av Burudbekken, skog langs Sæterbekken, Østernbekken Skutebekken/ Ilabekken med kantskog, Lysakerelva og Mærradalen. Tunnelen legges under flere bekker. De største er Burudelva, Sæterbekken, Ilabekken, Østernbekken, Lysakerelva og Mærredalsbekken. Nordøst for Steinshøgda finnes noen myrer. Det er noen få tjern (Fiskelaus, Kringla, Øyevann, Burudvann) i området. Vensåsmyra naturreservat inngår i sonen. Formålet med vernet er å bevare ei av de få gjenværende rikmyrer i indre del av Oslofjorden. Myra ligger i Lommedalen, ved foten av Vensåskollene. I vest grenser lokaliteten mot dyrket mark. Rundt myra er det rike fuktskoger. Flatmyr med mellomrik og rik fastmattevegetasjon dominerer. Naturreservatet er en av de største gjenværende rikmyrer i indre deler av Oslofjordområdet, og myra fungerer som typeområde for denne naturtypen i regionen. Geologiske forhold Ved starten av Lommedalen krysser traseen en ringgang av kvartssyenittporfyr og fortsetter østover inn i Bærumskalderaen. Toppen av Bærumskalderaen består av basalt med mellomliggende sedimentære lag. Det er usikkert om berget tunnelen vil gå i er hovedsakelig basalt eller rombeporfyr. Traséen går i Bærumskalderaen fram mot Griniveien der den krysser ringgangen på nytt. Fra 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 58 av 109

59 Griniveien kommer de kambrosiluriske bergartene inn. Det er bygget en rekke tunnelanlegg i bergarten, og erfaringen er at de er forholdsvis tette og gir lite innlekkasje av grunnvann. Unntaket er områder der det kommer inn permiske intrusiver. De er stivere og har mer åpne sprekker. Særlig overgangen mellom sedimentærbergartene og intrusivene kan være lekkasjeveier [50]. Det er markante svakhetssoner under Mærradalen. I det siste partiet inn mot Huseby kan det også påtreffes dypbergarter som gabbro og monzodioritt. Tabell 5-9: Fuktighetsavhengige naturtyper i tunnelsonen mellom Lommedalen og Huseby [8] Nr. og navn Type Beskrivelse Verdi T16. Fontenedammen T17. Hellerud Ø T18. Blunkerudveien Ø T19. Sleaskjulet V T20. Buruddammen T21. Sleaskjulet N T22. Burudbekken T23. Grorudenga V Dam Dam Dam Dam Dam Dam Viktig bekkedrag, bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap Dam T24. Nygard Rik sump- og kildeskog T25. Sæternbekken Gråorheggeskog Dammen med fontene gravd ut i forbindelse etablering av golfbanen. Det er leirbunn i dammen, som dessuten preges av mye grønnalger. Småsalamander finnes trolig, samt vanlig frosk Inngjerdet dam, gravd ut i forbindelse med at golfbanen ble anlagt. Ett rumpetroll av småsalamander er funnet, samt mange rumpetroll av vanlig frosk Dammen ble gravd ut i forbindelse med at golfbanen ble anlagt. Den er nesten gjengrodd med brei dunkjevle og det er mye grønske i dammen. Funn av mange rumpetroll av småsalamander Det har tidligere vært et sumpområde på stedet og i forbindelse med anlegging av golfbane er området gravd ut. I dammen er det funnet mange rumpetroll av småsalamander. En del øyenstikkere er observert, men ingen funn av sjeldne eller trua øyenstikkere Denne dammen er den dypeste av de fire dammene i området. Rumpetroll av småsalamander og vanlig frosk er observert Dammen ble gravd ut i forbindelse med at golfbanen ble anlagt. Den har forholdsvis mye åpent vannspeil. Småsalamander og egg av samme art er, samt rumpetroll av vanlig frosk, er observert Bekkedrag i mosaikk med gråor-heggeskog og viersump i lavlandet. Vegetasjonen er dels karakteristisk for sump/kildeskog, dels for flommarkskog. Kantsonene heller noe ned mot bekken, som ligger på leirgrunn. Flere laksefisker ble observert i bekken i 2007 Inngjerdet kunstige dam vest for Burudenga, forholdsvis rikt utformet. Småsalamander finnes Trolig ugrøftet sumpskog med mest svartor, men noen fattigere med gran, bjørk og furu i midtre deler. Mange svartorer er gamle og grove, men det er lite utvikling av sokler. Skogen er flersjiktet med god spredning, gran og svartor er dominerende treslag. Noen få bergvegger inngår Svært fuktig, rik skog i to kløfter på marine sedimenter. Mye sumpskog og rik høgstaudeskog/gråor-heggeskog med høyt innslag av løvtrær. Dominerende treslag er gran, gråor og ask (VU), men med spredte innslag av osp, bjørk, rogn og selje. Strutseving, trollurt, skogsvinerot, sumphaukeskjegg, olavsstake, storkonvall og skogstjerneblom finnes. Det er en del innslag av bergvegger i nord, rasmark og blokkmark øst for bekken i sør og til dels mye død ved av gran og løvtrær i partier på østsiden av Sæternbekken. Det finnes gadd av gran bjørk og gråor, litt rasmark, og noe hengelav på enkelte trær. Forholdsvis intakte bekkedaler som dette som ikke er grøftet og gjenplantet er sjeldent i regionen B B B B B C B B B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 59 av 109

60 Nr. og navn Type Beskrivelse Verdi T26. Ila fengsel NV T28. Enga Ø T29. Ilabekken T30. Øverlandselva, Haga-Ilabekken Rik sump- og kildeskog, varmekjær kildelauvskog T27. Skutebekken Gråor-heggeskog, flommarksskog Rik sump- og kildeskog, viersump i lavlandet Viktig bekkedrag, bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap Viktig bekkedrag, bekk i intensivt drevne jordbrukslandskap T31. Østern Viktig bekkedrag, parti som binder sammen andre naturmiljøer T33. Øvrevoll V T34. Lysakerelva T35. Mærradalsbekken Store areal med typisk kildevegetasjon (rødlistede naturtyper grankildeskog (VU) og varmekjær kildeløvskog (VU)). Kildevann presses opp på kantene av lokaliteten og samles i en bekk som renner sørøstover. Tresjiktet domineres av gran, gråor og svartor og feltsjiktet er svært frodig. Veikstarr (NT) er funnet. Lokaliteten har intakt grunnvannstilførsel og er veldig våt. Trærne er ikke gamle og det er relativ små mengder død ved, men både gadd, læger og rotvelt finnes spredt Gråor-heggeskog langs meandrerende bekk. Gråor er dominerende treslag, med innslag av andre treslag som ask (VU), svartor, selje, osp, rogn og bjørk. Det finnes en del død ved Riksump, muligens i en gjenvokst dam med lav vannstand. Blærestarr (VU) er sammen med skogsivaks dominerende arter. Rikstarrsumpen omgis av svært ung gråorskog Bekkedal på marin leire omgitt av dyrket mark, har intakte flommarkspartier. Skogen er gråor-heggeskog med innslag av andre treslag. Enkelte almer (VU) inngår. Karplantefloraen i feltsjiktet er forholdsvis rik, blærestarr (VU) forekommer. Det er godt innslag av død ved, til dels grov, med en del sterkt nedbrutte læger Denne delen av Øverlandselva er sterkt påvirket av golfbanen og mye av de tidligere kantsonene er borte. Det har imidlertid kommet til en del våtmarksarealer som ikke fantes her tidligere. Området er en viktig del av viltområde, men noe av korridorfunksjonene er kanskje borte etter at tresjiktet langs elva ble redusert Bekkekløft på marin leire, omgitt av dyrket mark. Rikt innslag av edle løvtrær som alm (VU), lønn, ask (VU), hassel og svartor, samt boreale løvtrær som hegg, bjørk, selje, rogn, gråor og osp. Blærestarr (VU) vokser flere steder langs bekken. Pelsblæremose (VU) er funnet på flere trær. Faunaen i er artsrik, området er trolig viktig for småfugler Dam Gårdsdam. Syv larver av storsalamander (VU) rapportert i 1993 A T32. Listuveien Gråorheggeskog Viktig bekkedrag Viktig bekkedrag Til dels godt utviklet gråor-heggeskog med mye død ved, viktige viltverdier og funn av gullvokspigg (NT) Se beskrivelse under kap. 5.5 Lysakerelva ved Røa Se beskrivelsen under kap. 5.6 Huseby A C A A B A B A A 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 60 av 109

61 Figur 5-11: Naturverdier i tunnelsonen mellom Lommedalen og Huseby 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 61 av 109

62 5.4.2 Omfang og konsekvenser av tiltaket Mellom Lommedalen og Griniveien består berggrunnen av permiske bergarter. Utfordringer knyttet til dette er beskrevet i kap. 5.2 Tunnelsone Vefsrud Lommedalen. Den tilnærmet horisontale «lagdelingen» av dagbergartene, og flere forkastninger hvor disse lagene er forskjøvet vertikalt i forhold til hverandre, vil det være vanskelig å bestemme nøyaktig hvilke bergartstyper traseen vil gå i, samt hvilke områder på overflata som kan bli drenert. Som beskrevet i kap. 5.2 Tunnelsone Vefsrud Lommedalen kan tunneldriving påvirke naturverdier negativt ved drenering. Mange av de sårbare naturtyper i denne tunnelstrekningen ligger i områder med leire, og vil ikke påvirkes av tunnel (eksempelvis dammer på golfbanen i Lommedalen). Tabell 5-10 gir en oversikt over sårbare området. Det vil iverksettes tiltak for å unngå skade på naturen, se kap Basert på dette vurderes konsekvensen å være ubetydelig (0). Tabell 5-10: Grov oversikt over antatte sårbarhet og tettebehov ved boring/sprengning langs traseen Lommedalen Huseby. Hentet fra ingeniør-/hydrogeologisk rapport [50] Strekning (km fra/til) Liten sårbarhet [m] Middels sårbarhet [m] Stor sårbarhet [m] Sårbarhetsvurdering Injeksjonsbehov ved boring/ sprengning 8,5 9, Antatt stor sårbarhet. Under marin grense, bløte masser i dalbunnen ved Lomma. Ringgangen. Flere store og kryssende soner. Noen brønner (mest energi). Boliger, skoler, industri m.m. Omfattende systematisk forinjeksjon 9,6 10, ,15 10,25 10,25 10,5 250 Liten sårbarhet. Kun mindre soner. Få fuktkrevende naturområder 100 Middels sårbarhet. Krysser markert sone Liten sårbarhet. Ingen soner eller naturområder 10,5 10,6 100 Middels sårbarhet. Krysser markert sone 10,6 12, Liten sårbarhet. Få og mindre soner. Ingen fuktkrevende naturområder Sporadisk forinjeksjon Systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon 12,15 12,9 750 Mulig middels sårbarhet. Flere markerte soner. Krysser bekkedrag Systematisk forinjeksjon 12,9 14, Liten sårbarhet. Få og mindre soner. Ingen fuktkrevende naturområder Sporadisk forinjeksjon 14,15 14,25 14,25 16, ,3 19, Mulig middels sårbarhet. Krysser mindre sone som kan kommunisere med naturområde med fuktkrevende vegetasjon. Antatt lite sårbart område. Ila Landsfengsel antakelig fundamentert på berg. Fuktkrevende natur og bekkedrag under marin grense Antatt middels til stor sårbarhet. Sannsynligvis leire under marin grense i boligområder, men stedvis begrenset dyp til berg. Systematisk forinjeksjon Sporadisk forinjeksjon Systematisk og omfattende systematisk forinjeksjon 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 62 av 109

63 5.5 Lysakerelva ved Røa og Sollerud Områdebeskrivelse Som beskrevet foreligger det to varianter for utslipp av vann fra vannbehandlingsanlegget, Lysakerelva ved Røa og Lysakerfjorden ved Sollerud. BioFokus har ikke foretatt egne naturfaglige undersøkelser i disse områdene. Lysakerelva er allerede grundig kartlagt, samt at tiltaket er meget begrenset. Siden det på Sollerud kun planlegges inngrep (rigg- og anleggsområde) i et skjøttet parkområde ble det ikke ansett å være nødvendig med spesielle undersøkelser. Influensområde Ved variant Lysakerelva etableres utslippsledning fra vannbehandlingsanlegget via råvannstunnelen til elva. Et lite område ved elva vil derfor berøres. Dette omfatter utbedring/forsterkning av eksisterende turvei ned til Lysakerelva fra Harald Løvenskiolds vei og elvebredden/kantsonene på Oslosiden i dette området. Videre vil leding av vann til elva kunne påvirke denne fra påslippspunktet og helt ned til fjorden. Influensområdet omfatter derfor også hele elva nedstrøms utslippsledningen. Variant Sollerud legger opp til å koble seg på VEAS utslippstunnel i Lysakerfjorden. Fjorden inngår derfor i influensområdet. Samtidig vil det bli anleggs- og riggområde på Sollerudstranda som også inngår i influensområdet. Tverrslagstunnelen opp til Huseby inngår også i influensområdet. Bortsett fra Mærradalsbekken er det ingen registrerte naturverdier knyttet til vann/grunnvann her. Det forutsettes tilstrekkelig tetting av tunnelen, og tunneltraseen beskrives derfor ikke nærmere. Naturtyper på land og i ferskvann Det er registrert et tjuetalls naturtyper langs Lysakerelva fra Grinidammen og ned til fjorden [8]. I det definerte influensområdet er det tre naturtyper, se tabell Det er to naturtyper knyttet til selve elva med kantsone, og området ved Holtet sag som er en rik blandingsskog. De avgrensede naturtypene er del av et langstrakt (men smalt) sammenhengende grøntbelte mellom Marka og fjorden. Området består av elva med tilhørende kantsoner, bekkekløft og skogmiljøer. Totalt sett har området svært store verdier og utgjør et stort og viktig helhetlig landskap. Figur 5-12 viser naturtyper og funksjonsområde for vilt. Ved Sollerud er det ingen naturtyper, men like øst for planområdet ligger tre naturtyper (kalkskog og parklandskap), se tabell 5-11 og figur Langs veien ned til Sollerudstranda ved skolen står det noen større lauvtrær, bl.a. ei stor eik. Den er ikke nærmere undersøkt, men er over 200 cm i omkrets, og omfattes derfor av forskrift om utvalgte naturtyper. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 63 av 109

64 Tabell 5-11: Naturtyper i influensområdet i og ved Lysakerelva og Sollerud. Hentet fra Naturbasen [8] (utdrag) Id og navn Type Beskrivelse Verdi Grinidammen Jarfyllingen Viktig bekkedrag, parti som binder sammen andre naturmiljøer Vegetasjonen langs breddene varierer mye på til dels korte strekninger. Det finnes kalkrike bergvegger med rikt mose- og lavvegetasjon, små grusbanker, gråor-heggeskog og gråoraskeskog, alm lindeskog og lågurtskog A Holtet sag Rik blandingsskog i lavlandet, boreonemoral blandingsskog Rik barskog med tendenser til kalkskog og med innslag av edelløvtrær. Lokaliteten er en viktig del av et større svært viktig område. Bra potensial for å huse markboende sopp knyttet til rik vegetasjon med lind, gran og hassel B Jarfyllingen Fåbrofossen Viktig bekkedrag, parti som binder sammen andre naturmiljøer Elva med kantsone fra Bærumsveien helt ned til fjorden (vises ikke på figur 5-12). Vassdrag med kantsoner som har viktige kvaliteter for fugl, sopp, moser, insekter og lav. Viktig del av større helhetlig lokalitet mellom fjorden og Marka. Kantsonene til elva er godt utviklet med en rekke ulike treslag. Det er gamle trær, gadd og læger i kantsonen flere steder B Lysakerelva Viktig bekkedrag (gytebekk), parti som binder sammen andre naturmiljøer Lysakerelva nedstrøms Fåbrofallet. Alle kantsoner med vegetasjon er tatt med i lokaliteten. Både laks og sjøørret går opp i vassdraget. Områdene nedstrøms for Fåbrufallet ca. 100 m er betegnet som produktive og meget gode for anadrom laksefisk. Havniøye registrert. Kantsonene er viktige for en del fuglearter. Lokalitetens beliggenhet som en del av et større sammenhengende vegetasjonsbelte mellom fjorden og marka, samt viktige viltverdier i hele dette området gjør verdien større enn den verdien lokaliteten har isolert B Vækerøodden vest Tørr kalkfuruskog Rik kalkskog på og rundt kolle ned mot sjøen. Furu dominerende treslag, ellers finnes hassel, lønn, lind, ask (VU), rogn og gran. Skogen er forholdsvis grovvokst, men det er lite grove trær eller liggende og stående død ved. Det er registrert markboende sopp som i all hovedsak er knyttet til rik og eller lågurtpreget furuskog (f.eks. besk kastanjemusserong (VU)). I skogen syd i området vokser lakrismjelt. De strandnære arealene har en rik kalkflora med funn av smånøkkel (NT) B Vækerøodden øst I Tørr kalkfuruskog Rik kalkskog på og rundt kolle ned mot sjøen. Svært stor tetthet av blåveis. Rik treslagsblanding med furu som dominerende treslag, ellers finnes hassel, lønn, lind, ask (VU), rogn og gran. Enkelte furutrær er svært grove og det finnes noe død ved og gadd av furu. Potensielt viktig lokalitet for markboende sopp knyttet til rike kalkskoger. De strandnære arealene har en rik kalkflora på kalktørrenger. Her er de artene eplerose (NT) og smaltimotei (VU) funnet A Vækerøodden øst II Parklandskap Lokaliteten inneholder en del større gamle furuer (80 cm i diameter) i overgangen mellom park og kalkskog. Store, gamle og eksponerte furutrær er viktige habitater for sjeldne insektarter C 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 64 av 109

65 Viltområder Som et frodig grøntområde i tettbebyggelsen er Lysakerelva med kantsoner viktig for mange arter. Vanlige viltarter som ekorn, grevling, rev, rådyr og elg har elva som leveområde. BioFokus lister opp observasjoner av 65 fuglearter i sin rapport fra 2006, men det reelle tallet er nok høyere [47]. Strandområdene mellom Lysakerelva og Bestumkilen er registret for leveområde for lomvi i Naturbasen [8]. Dette har nok sin forklaring i at det har vært flere «høstinvasjoner» av lomvi i Oslofjorden. Arten har siden 1980-tallet overvintret i Oslofjorden [54]. Naturbasen og Artskart har også registrert en rekke fuglearter på Sollerud, flere av disse er rødlistet. Funksjonsområde for fiske og andre ferskvannsarter Det er påvist 13 fiskearter i Lysakerelva. Mange av disse har ikke fast bestand i elva, men har tilknytning til sjøen eller Bogstadvannet [42]. Arter som opptrer i elva i influensområdet er laks, ørret (også sjøørret), ørekyt, skrubbe og ål. I Lysakerelva kan anadrom fisk (laks og sjøørret) gå opp til Granfossen, en strekning på ca. 600 meter. Øvre del ble tilgjengelig fra 1991 da det ble bygd laksetrapp i Møllefossen. Vassdraget har også elvemusling. Den tette bestanden i Sørkedalselva oppstrøms Bogstadvannet har vært god kjent i lang tid, men det er også musling i nedre deler av vassdraget. Tetthet ble undersøkt i 2013, der musling også ble påvist på anadrom strekning [43]. Det beskrives at elvemuslingen i Lysakerelva har svak rekruttering, og at det er vanskelig å fastslå utviklingen i bestanden. Det kan være en svak bestand som sliter med rekruttering eller en bestand i vekst som har fått bedre forhold pga. bedret vannkvalitet [44]. De grunne sjøområdene i Indre Oslofjord domineres av bunn med hardt substrat og organismer knyttet til dette. Ved Sollerudstranda er det gruntvannsområder med bløtt bunnsubstrat. Slike områder er næringsrike, og er dermed viktige gyte-, oppvekst- og leveområde for mange marine dyregrupper og fugl, og for en rekke planter og alger. Slike bløtbunnsområder er stedvis sterkt redusert som følge av inngrep. Det er også tilfelle ved Sollerud, her er det etablert småbåthavn og det har tidligere vært fylt ut masser i området. Lysakerfjorden har bestander av de vanlige fiskearter som opptrer i indre Oslofjord. Utenfor Lysakerelva er det fastsatt fredningssone for å beskytte laks og sjøørret [55]. Vannmiljø/miljøtilstand Lysakerelva Tilstanden for fisk og bunndyr ble undersøkt i elva i 2014 [19]. Det ble da konkludert med at vannkvaliteten er «god» og den økologiske tilstanden er generelt «god» eller «svært god». Vannkvaliteten variere imidlertid både mellom år, gjennom året og på de ulike prøvestasjonene i elva. Oslo kommune har i sin statistikkbank oversikt over de åtte hovedvassdragene i kommunen [44]. Det benyttes en økologisk kvalitetskvotient (EQR Ecological Quality Ratio). En EQR er kvotienten mellom en observert verdi for en parameter for et kvalitetselement, og verdien for naturtilstanden for samme parameter. Enklere kan man si at vassdragets EQR beskriver vannkvaliteten gjennom året etter denne tilstandsklassifisering: Svært god: God: Moderat: Dårlig: Svært dårlig: >0,98 EQR 0,86-0,98 EQR 0,74-0,86 EQR 0,62-0,74 EQR <0,62 EQR 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 65 av 109

66 Av vassdragene i Oslo er det ingen som kan klassifiseres med «svært god» vannkvalitet. Nærmest er Lysakerelva som samlet klassifiseres med «god» vannkvalitet. Som en ser av tabell 5-12 er vannkvaliteten svært god i øvre del av vassdraget, men blir noe dårligere nedover. Tabell 5-12: Vannkvalitet i Lysakerelvvassdraget i 2011 og 2014 (Oslo kommunes statistikkbank [44] ) Målestasjon Langlielva Svært god (EQR 1,01) Svært god (EQR 0,98) Heggelielva Svært god (EQR 0,98) Svært god (EQR 1,00) Zinoberbru Svært god (EQR 1,01) Svært god (EQR 0,98) Fossum God (EQR 0,89) God (EQR 0,86) Grini mølle Moderat (EQR 0,83) Moderat (EQR 0,82) Lyseskrenten Moderat (EQR 0,85) God (EQR 0,88) Lysaker God (EQR 0,90) God (EQR 0,94) Lysakerfjorden I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonen i de grunnere områder (10-40 m dyp) blitt tydelig bedre siden 2000 og i de dypere deler siden ca Tilstanden i overflatelaget ble i 2014 klassifisert som svært god for totalt nitrogen og god for totalt fosfor [11]. Generelt har siktedypet i fjorden forbedret seg fra 1970-tallet frem til i dag. Størst forbedring finner man i Lysakerfjorden, Oslo Indre havn og Bunnefjorden [56]. Det rapporteres ofte om høyt bakterieinnhold på Sollerud, og tid om annet frarådes bading. Hovedårsaken til dette er mest sannsynlig overløp VEAS avløpsledning [57]. Artsforekomster Det er registrert en rekke rødlistearter i og ved Lysakerelva. «Vanlige» rødlistearter som alm og ask (begge VU) er vanlige arter i kantsonen. Av arter som er direkte knyttet til vann er elvemusling (VU) og ål (VU) allerede nevnt. Død edelkreps (EN) ble påvist i Lysakerelva i 1998 [45]. Dette var ikke en kjent lokalitet for edelkreps, og det er trolig ikke kreps i vassdraget i dag. Undersøkelser gjort i 2006 ved Veterinærinstituttet fastslo at det var krepsepest som var dødsårsaken [46]. Mosene striglekrypmose Hygroamblystegium varium (NT), pelsblæremose Frullania bolanderi (VU), stammesigd (NT), oreblæremose Frullania oakesiana (EN) og svøpfellmose Neckera pennata (VU) er registrert tilknyttet vassdraget. Flere rødlistede fuglearter er også observert, og blærestarr (VU) inngår. På Sollerudstranda er det funnet noen rødlistearter knyttet til registrerte naturtyper. Her er det bl.a. funnet rødlisteartene besk kastanjemusserong (VU), smånøkkel (NT), eplerose (NT), sølvasal (NT), alm (VU), ask (VU) smaltimotei (NT) og drøbakbakkestjerne (NT). En rekke rødlistede fuglearter er også observert. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 66 av 109

67 Figur 5-12: Naturverdier langs Lysakerelva (rødt punkt er planlagt utslippspunkt for vann) 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 67 av 109

68 Figur 5-13: Naturverdier ved Sollerud Lysakerelva (blått punkt er utslippspunkt for VEAS-tunnelen) 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 68 av 109

69 5.5.2 Inndeling i delområder og verdivurdering Delområde NM13A Lysakerelva Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter, Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Hele Lysakerelva med kantsone fra Holtet bru og ned til fjorden skilles ut som ett delområde. Dette er en viktig økologisk korridor i et sterkt nedbygd område. Flere naturtyper, også med den høyeste verdien, inngår. En rekke rødlistearter er funnet. Den nedre deler av elva (0,5 km til Lysaker Mølle med fisketrapp og 1,4 km til Granfoss) er anadrom (laks- og sjøørretførende), og det finnes elvemusling i vassdraget. Lysakerelva gis stor verdi for tema naturmangfold. Figur 5-14: Fra kantvegetasjonen ved Lysakerelva Delområde NM13B Sollerudstranda Delområdet består av området som blir berørt på land til midlertidig riggområdet. Arealet er tidligere oppfylt, og har i dag parkpreg. I øst grenser delområder til registrerte naturtyper. Det er ingen registrerte naturverdier i delområdet. Det gis liten verdi. Figur 5-15: Sollerudstranda i venstre bilde. Kalkfuruskog ses i bakgrunnen. Bildet til høyre viser stor eik ved Sollerudstranda skole 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 69 av 109

70 Delområde NM13C Lysakerfjorden Delområdet omfatter Lysakerfjorden. Det er en del av Oslofjorden som avgrenses innerst av Bestumkilen og strekker seg utover mot Vestfjorden og Bunnefjorden. De største ferskvannstilførselene kommer via Lysakerelva, Mærradalsbekken og Hoffsbekken. Det er viktig for vanlige fiskearter, laks og sjøørret, og fugl tilknyttet sjø/strand. Det er ikke registrert spesielt viktige leveområder eller forekomster. Verdien er middels. Figur 5-16: Verdikart Lysakerelva. Influensområdet fortsetter utenfor kartutsnittet helt til fjorden 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 70 av 109

71 Figur 5-17: Verdikart Sollerud 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 71 av 109

72 5.5.3 Omfang og konsekvens Delområde NM13A Lysakerelva Det er kun variant «Lysakerelva» som berører dette delområdet. Variant «Sollerud» påvirker ikke elva, og har intet omfang og ubetydelig konsekvens. Arealinngrep Etablering av vannledning fra råvannstunnelen medfører anleggsarbeid ved Lysakerelva. Dette gir inngrep i kantvegetasjonen, og felling av noen trær. Vegetasjonen vil imidlertid raskt reetableres med stedegne arter. Omfanget er så begrenset at dette ikke vil gi varig påvirkning av naturverdiene, og det vil reetableres skog og vegetasjon raskt. Spredning av fremmede arter Det er behov for slippe ut vann fra anlegget. Dette betyr at vann fra Holsfjorden slippes ut i Lysakerelva. Dette kan innebære en risiko for spredning av arter og sykdommer. Dette er behandlet i en egen rapport, se denne [9]. Et sammendrag følger her. Rapporten vurderer risiko knyttet til lakseparasitten Gyrodactylus salaris, furunkulose (forårsaket av bakterien Aeromonas salmonicida), krepsepest, vasspest og ulike fiskearter. Spredningsfaren for fisk gjennom et fungerende vannbehandlingsanlegg med filter og desinfisering er ikke tilstede, og prosjektet innebærer ingen risiko for spredning av fiskearter. Filtrering med desinfeksjonstrinn etter filtrering vil også hindre spredning av vasspest. Det har aldri vært utbrudd av krepsepest i Tyrifjorden, men krepsing er utstrakt i Steinsfjorden, og smitte kan spres fra andre vassdrag ved utstyr. Siden smitte ikke er registrert i Tyrifjorden, samt at det ikke er kreps i Lysakerelva vurderes tiltak i mindre grad å være påkrevd. Oppdrettsanlegg for laks og/eller sjøørret i Tyrifjorden medførte mest sannsynlig innførsel av Gyrodactylus salaris til Tyrifjorden. Parasitten er ikke observert siden 1980-tallet, og oppdrettsanlegg er lagt ned. I Drammensvassdraget opp til Embretsfoss finnes imidlertid gyro. Granfoss og Geithusfoss er videre vandringshindre og dermed barrierer for oppstrøms spredning. Gyro finnes også i Lierelva. Sjansen for å ta inn Gyrodactylus salaris i et vanninntak i de frie vannmassene dypt nede i Holsfjorden må ansees som svært liten. Dette gjelder både frie individer av parasitten og infisert fisk. I tillegg vil vannbehandlingen med filtrering og koagulering ytterligere begrense faren for spredning. I prøveperioden er mulighetene for spredning av denne typen arter noe større siden vannbehandlingen ikke vil være i full drift. Tidligere forekomst og nærliggende infiserte vassdrag gjør at videre overvåking planlegges i tråd med en føre-var-tankegang. Det planlegges å gjennomføre en overvåkning med MiljøDNA, noe som vil detektere DNA-spor som alle vannlevende organismer legger igjen i vannet. Skulle et utbrudd av parasitten inntreffe i Holsfjorden under prøvedriften av anlegget, kan flere tiltak være aktuelle. Det kan være installasjon av mikrosiler i råvannspumpestasjonen, felling med aluminium, økt UV-dose, økt klordose og overvåking av vannkvalitet i rentvannsbasseng før utslipp. Dette er tiltak som ikke inngår i forprosjektet. Furunkulose ble registrert i Randselva i Siden furunkulose forårsakes av en bakterieinfeksjon er vannbehandlingsprosesser effektive tiltak for å drepe bakterien. Furunkulosebakterien antas å ikke overleve to fungerende desinfeksjonstrinn. UV-behandling, klorering og senking av ph er relevant. Temperaturforskjeller Ved utslipp av vann fra Holsfjorden vil dette ha en temperatur på mellom 4 og 8 o C gjennom hele året. Vanntemperaturen i Lysakerelva varierer mellom 0 og noe over 20 o C gjennom året. Ved utslipp 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 72 av 109

73 av store vannmengder vil dette føre til endringer i vanntemperaturen i Lysakerelva. Denne effekten vil være størst om sommeren. Da er temperaturforskjellen størst mellom vann i elva og tilført vann, samtidig som vannføringen ofte er liten, noe som gir sen fortynning av tilført vann. Alminnelig minstevannføring i elva er 0,75 m 3 /s, mens middelvannføringen er 3,9 m 3 /s. Utslipp fra anlegget kan bli 1 m 3 /s. I testperioden til anlegget kan det bli langvarig tilførsel av vann. Dette er beskrevet i rapporten konsekvenser i anleggsfasen [53]. I en driftssituasjon vil tilførselen av vann bli langt mindre. Det er vanskelig å anslå effekten av dette siden en ikke har data for når dette vil inntreffe, varighet og vannmengder. Generelt vil tilførsel av kaldt vann med en viss varighet om sommeren medføre endringer knyttet til utviklingstid f.eks. hos vannlevende insekter. Dette kan resultere i endringer i mengdeforholdet mellom arter i bunndyrsamfunnet. Så lenge dette er snakk om begrensede tidsrom vil det ikke medføre varige endringer i bunndyrsamfunnet eller påvirkning av fisk. Vann fra Holsfjorden vil også bety en fortynning mht. konsentrasjonene av f.eks. fosfor, nitrogen og organisk stoff i elva. Ved lav vannføring kan det være et bidrag i positiv retning sett i forhold til miljømålene for vassdraget. Omfang og konsekvens Samlet sett gis variant liten negativt omfang og liten negativ konsekvens ( ) for delområdet. Dette knyttet til negativ temperatureffekt av tilført kaldt vann til elva. Delområde NM13B Sollerudstranda Variant Lysakerelva Varianten har ingen inngrep eller påvirkning av Sollerudstranda. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant Sollerud Varianten har ingen varige inngrep på Sollerud. I anleggsfasen beslaglegges en del av parkområdet til midlertidig rigg- og anleggsområde. Det er ingen spesielle naturverdier her, slik at dette ikke medfører varig skade på naturmangfoldet. Nærliggende naturtyper og hul eik vil ikke påvirkes. Omfanget bli intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM13C Lysakerfjorden Variant Lysakerelva Varianten har ingen inngrep eller påvirkning av Lysakerfjorden. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant Sollerud Varianten har ingen varige inngrep i fjorden. Eksisterende avløpstunnel vil lede vann ned på meters dyp i Lysakerfjorden. Her er det en renne hvor dybdene øker jevnlig til meter. Rørledningen har en diameter på 3 meter. Dette overløpet benyttes i dag når vannføringen i VEAStunnelen blir høyere enn det renseanlegget kan ta unna, dvs. i situasjoner med mye nedbør. I femårsperioden skjedde det i snitt 13 ganger per år. Ev. uønskete arter eller sykdomsorganismer som kommer fra Holsfjorden vil ikke overleve i saltvann, og faren for spredning ved denne varianten er så godt som ikke tilstede. Fjorden har også en langt større tåleevne for å takle temperaturendringen enn Lysakerelva. Ferskvann er lettere enn sjøvann, og vil stige oppover og legge seg som et overflatelag som raskt tynnes ut. Dette påvirkes av vind, 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 73 av 109

74 tidevannsstrømmer og ferskvannstilførsel fra Lysakerelva. Vannvolumet er meget lite sammenlignet med volumet i fjorden, og det vi raskt fortynnes, og vil ikke påvirke dyre eller planteliv i fjorden. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0) Sammenstilling Samlet sett gis variant Lysakerelva liten negativ konsekvens. Det er i hovedsak knyttet temperatureffekt av tilført kaldt vann i Lysakerelva. Risikoen for spredning av uønskete arter og sykdommer anses som svært liten, men det kan i teorien skje. Variant Sollerud er bedømt å være uten konsekvens. Det gir ingen varige inngrep på overflaten. Eksisterende overløpstunnel benyttes for å lede vann fra vannbehandlingsanlegget til Lysakerfjorden. Fjorden vil ikke påvirkes av tilførsel av rent ferskvann. Faren for spredning av uønskete arter eller sykdomsorganismer fra Holsfjorden er så godt som ikke-eksisterende. Konsekvensen er ubetydelig (0). Tabell 5-13: Oppsummering av konsekvens for Lysakerelva/Sollerud. Alternativ 0 er ikke vist i tabellen av plasshensyn. Det har ingen konsekvens (0) og er rangert som nr. 1 Delområde Verdi Variant Lysakerelva Variant Sollerud Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NM13A Lysakerelva Stor Intet til lite negativt Liten negativ ( ) Intet Ubetydelig (0) NM13B Sollerudstranda Liten Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) NM13C Lysakerfjorden Middels Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Samlet konsekvens Liten negativ ( ) Ubetydelig (0) Rangering Huseby Områdebeskrivelse Influensområde Det foreligger tre varianter av tiltaket i Husebyområdet. Influensområdet omfatter de arealene som kan bli berørt av tiltaket ved Huseby leir, i Husebyskogen sør for «FO-bygget» og ved Makrellbekken. I tillegg er Mærradalsbekken fra Sørkedalsveien og ned til fjorden tatt med i influensområdet. Dette siden anleggsaktivitet kan medføre avrenning og forurensning av vassdraget. Makrellbekken mellom tiltaksområdet og samløpet med Hoffselva nedstrøms Smestaddammen er av samme årsak også tatt med i influensområdet. Generell beskrivelse og landskapsøkologiske sammenhenger Husebyskogen, Mærradalen og Makrellbekken utgjør et stort grøntområde mellom Ring 3 og Røa. Det er gjort en rekke naturfaglige undersøkelser i dette området, og det er avdekket store verdier. Husebyskogen fungerer som en grønn øy i bylandskapet, som har forbindelser videre med Makrellbekken og Mærradalen. Vassdragene med kantsone utgjør viktige landskapsøkologiske sammenhenger. En overordnet beskrivelse av Mærradalen med Huseby hentet fra BioFokus følger her: Vegetasjonen preges av den kalkrike berggrunnen og de gunstige lokalklimatiske forholdene i de lavereliggende områdene rundt indre Oslofjord. Området er kartlagt flere ganger, og det finnes kilder 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 74 av 109

75 fra langt tilbake. I området inngår følgende vegetasjonstyper: gråor-heggeskog, lågurtskog, edelløvskog, kalktørreng og knaus- og bergveggsvegetasjon Gråor-heggeskog Gråor-heggeskog finnes nærmest Mærradalsbekken i nesten hele dalens lengde. Det er stort innslag av edelløvtrær, særlig alm og ask, og et feltsjikt med stedvis dominans av strutseving. Arter som tyrihjelm, storklokke, springfrø, firblad, kranskonvall og skogstjerneblom setter også preg på vegetasjonen. Mer sjeldent forekommer storrapp. Lågurtskog Lenger vekk fra Mærradalsbekken går skogen over i lågurtgranskog med høyt innslag av hassel. Artssammensetningen i feltsjiktet varierer med fuktighetsforholdene, lystilgangen og stabilitet på substratet, men snerprørkvein, fingerstarr, liljekonvall, hengeaks og firblad er vanlige arter. Edelløvskog Edelløvskog forekommer i mosaikk med lågurtskog og hasselkratt. Alm og ask dominerer på de beste bonitetene, mens lind/hasselskog er vanligere i bratt og eksponert skredmark. Lønn forekommer spredt. Feltsjiktet har mange arter felles med både lågurtskog og gråorheggeskog, med bl.a. trollbær, storklokke, lundkarse, tysbast, kratthumleblom, firblad, storkonvall og skogsvinerot. Kalktørreng I området rett vest for Husebyleiren finnes artsrik kalktørreng-vegetasjon. Denne vegetasjonstypen er ofte nærings- og varmekrevende og tørketolerant. Karakteristiske arter her er bl.a. vårstarr, gulmaure, rødknapp, smaltimotei, trådrapp, sølvmure, krattsoleie og bakketimian. Knaus- og bergveggsvegetasjon Flere steder i Mærradalen stikker bergknauser fram. I den midtre delen av området får dalen preg av elvegjel med stupbratte bergvegger. I disse partiene finnes en karakteristisk knaus- og bergveggsvegetasjon der jordsmonnet er grunnlendt, og vegetasjonstypen er særlig tørketolerant og åpen. Artene er ofte ett- og to-årige, som vårskrinneblom, sandarve, oslosildre (NT) og stemorsblom. I tillegg inngår arter som bergskrinneblom, sølvmure og smørbukk. I sprekker på loddrette flater finnes små bregner som olavsskjegg, svartburkne, grønnburkne, sisselrot, fjell-lodnebregne og lodnebregne Figur 5-18: Naturtype nr ved bueskytterbanen til venstre og nyregistrert naturtype ved Sørkedalsveien til høyre 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 75 av 109

76 Figur 5-19: Skuldbakken med slåttemark til venstre. Mærradalen med turvei og kraftledning til høyre Figur 5-20: Makrellbekken og Mærradalsbekken Naturtyper Det er registrert en rekke naturtyper i Husebyområdet. Disse er oppsummert i naturbasen [8]. Det ble gjort oppfølgende undersøkelser i området i 2018, og det ble da avdekket en ny naturtype (Nordre Huseby). Figur 5-2 viser kartlagte naturtyper, mens tabell 5-14 oppsummerer disse. Tabell 5-14: Naturtyper i området Mærradalen Huseby Makrellbekken. Hentet fra Naturbasen [8] og BioFokus [48] Id og navn Type Beskrivelse Verdi 4466 Mærradalen N Gråor-heggeskog, flommarksskog Lokaliteten er en viktig del av større viltområde ved å ha høyproduktiv og fuktig vegetasjon som trolig har stor produksjon av insekter. Pelsblæremose (VU), blærestarr (VU), grønnsko (NT) og alm (VU) er funnet A 4465 Huseby leir V Rik edellauvskog, almlindeskog Verdien av lokaliteten er knyttet til rik vegetasjon, gamle hasselkratt og soleksponert løvskog. Skogen er ikke gammel og heller dårlig utviklet. Det er ikke påvist rødlistede arter. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B verdi) for bevaring av biologisk mangfold B 4463 Huseby Slåttemark, kalkslåtteeng Lokaliteten er tidligere kartlagt i flere sammenhenger, og det finnes B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 76 av 109

77 Id og navn leir NV 4462 Huseby leir S 4470 Mærradalen 4469 Torjusbakken 4471 Husebyskogen V 3661 Husebyskogen Nordre Huseby (kartlagt 2018) 4177 Makrellbekken - Ring Husebybakken 4178 Huseby bakken II Type Beskrivelse Verdi Hagemark Gammel barskog, gammel granskog Rik edellauvskog, almlindeskog Dam Rik sump- og kildeskog, rikere løvsumpskog Rik edellauvskog, almlindeskog Gråor-heggeskog, liskog og raviner Rik edellauvskog, lågurthasselkratt Slåttemark, rik slåtteeng artsfunn fra 100 år tilbake i tid. Flere uvanlige planter kan ha vokst i dette området tidligere, men lokaliteten er under gjengroing. Smaltimotei (VU) finnes. Skjøtselsplan er utarbeidet [49]. Naturtypen slåtteeng er sterkt truet (EN) [16], og er også en utvalgt naturtype Lokaliteten skiller seg ut fra lignende naturtyper ved å være noe rikere, og den er rimelig godt arrondert. Det er potensial for marklevende sopp knyttet til skjøttet natureng Lokaliteten er mangfoldig med rødlistearter som grønnsko (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Som gammel barskog mangler imidlertid lokaliteten lang kontinuitet i død ved og en del andre gammelskogsstrukturer. Området må betegnes som et større forholdsvis sammenhengende naturskogsområde i Indre Oslofjord Løvskogen utgjør en rimelig stor enhet med variert løvskog på til dels rik grunn. Skogen begynner å bli noe storvokst. Potensialet for biologisk mangfold knyttet til rik og frodig løvskog vurderes som stort Dam som muligens har hatt storsalamander tidligere. Småsalamander rapportert i Restaureringstiltak ble gjennomført i 2005 Forsenkning i terrenget med forsumpet mark. Tresjiktet er variert, men dominert av svartor i de sentrale deler. Ask og bjørk utgjør et betydelig innslag, samt noe innslag av gråor og hegg, samt oppslag av ung gran. I kantene er det noe tørrere med noe selje, rogn og hassel. Svartora i de sentrale deler er forholdsvis grov, og har ofte grove sokler. Det er sparsomt med død ved Parti med rik edelløvskog på kalkrik mark med utforming alm-lindeskog. Skogen er forholdsvis ung, tett og påvirket. Ask, alm, spisslønn, hegg, selje, rogn, bjørk og osp dominerer tresjiktet. De fleste trærne har mindre dimensjoner, men enkelte halvgrove almetrær forekommer. Feltsjiktet er generelt lite utviklet grunnet lite sollys. Utover ask og alm er det ikke observert rødlistearter, med det er kjent flere rødlistede og kravfulle arter i regionen, bl.a. sommerfugler, som kan forekomme her Bekkedrag med kantvegetasjon av gråor-heggeskog ispedd ask og lønn, samt gran og hassel i vestvendt skråning vis-à-vis hoppbakken. Den vestvendte grandominerte skråningen er rik, og det vokser her en del forekomster av breiflangre. Mye kjempebjørnekjeks langs bekken Suksesjonsstadie med mye hassel og spredte innslag av ask, gråor og selje. Skogen er trolig kommet som en følge av opphørt beiting for en del år siden. Det finnes spredt med breiflangre i hele området. Lokaliteten er i dag hverken skog eller kulturlandskap, men kan på sikt føres tilbake til opprinnelig beitelandskap med større verdier Lokaliteten er en del av «hot spot»-elementet knyttet til tørre, kalkrike enger og åpen kalkmark i Indre Oslofjord, med en rik og unik flora og fauna av varmekjære og kalkkrevende kulturmarksarter. Rødlistertene knollmjødurt (NT) og bittervokssopp (NT) er funnet. Naturtypen slåtteeng er kategorisert som sterkt truet (EN) [16], og er en utvalgt naturtype. Det er utarbeidet en egen skjøtselsplan for området [17] C A C B B C B B B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 77 av 109

78 Figur 5-21: Naturtyper og funksjonsområder Huseby/Makrellbekken 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 78 av 109

79 Viltområder I følge informasjonstavle i Mærradalen er det av de større pattedyrene observert både elg, rev, hare (NT), rådyr, grevling (inkl. grevlinghi) og røyskatt i dalen. Videre heter det at det er observert mer enn 65 ulike fuglearter. Norsk ornitologisk forening har undersøkt fuglefaunaen i Husebyskogen [21]. De oppgir 99 arter, hvorav 14 rødlistede. Rødlisten er revidert, og av de 99 registrerte artene er nå 13 rødlistet (bøksanger, dvergspett, konglebit og steinskvett er tatt ut av rødlista for 2015, mens taksvale, fiskemåke og bergirisk (alle NT) har kommet inn [21]. De aller fleste av disse er overflygende eller på næringssøk. Kun stær oppgis som hekkende. Makrellbekken med kantsoner er registrert som et yngleområde vår/sommer for fugleartene kattugle, grønnspett, vintererle, fossekall, gulsanger stjertmeis og stillits i Naturbasen. Verdien varierer mellom B og C. Mærradalen er registrert som en yngleområde vår/sommer og leveområde for fugleartene kattugle, skogdue, grønnspett, svartspett, dvergspett, vintererle, duetrost, bøksanger, stillits og kjernebiter i Naturbasen. Verdien er C for alle arter med unntak av stjertmeis, som er gitt B-verdi. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Mærradalsbekken Mærradalsbekken dannes av mindre bekker fra Voksenlia. Fra Bogstad Camping renner den gjennom et skogsområde ned til Hovseter. Under utbyggingen av Hovseterområdet på begynnelsen av tallet ble bekken lagt i rør i Hovseterdalen, en strekning på ca. 900 meter. På sørsiden av Sørkedalsveien blir bekken igjen åpen, og renner i sitt opprinnelige løp gjennom skogen helt til Ring 3 ved Radiumhospitalet. Mellom Ring 3 og jernbanen oppstrøms Bestumkilen renner bekken også åpent. For det meste i sitt naturlige leie, men her har den bebyggelsen tett innpå seg. Den er også lukket under flere vei- og banekryssinger. «Gulvet» i kulvert under E18 er så stort at det ofte er for grunt til at fisken skal kunne passere. Det er bygd fisketrapp i kulverten under Ring 3 [34]. De øvre delene av Mærradalsbekken er fisketomme, men nedstrøms lukkingen på Hovseter (fra og med Mærradalen og ned til fjorden) finnes selvrekrutterende ørret [18],[19]. Bekken har vært fisketom, og dagens stamme har trolig sitt opphav i ørret satt ut høsten 2003 [51]. Det ble da satt ut fisk ved Huseby og Ullernchausseen. Det har imidlertid mest sannsynlig vært en stedegen bestand av ørret tidligere, men den døde trolig ut grunnet forurensning. I nedre del av bekken er det sjøørret og muligens en og annen laks. Makrellbekken Makrellbekken mellom Sørkedalsveien og Ring 3 er omgitt av gråor-heggeskog, ispedd ask og lønn, samt gran og hassel. Det er bebyggelse på begge sider, men bekk med kantvegetasjon er et viktig grøntdrag i området. På vestsiden av bekken kommer edelløvskogen inn. Her er det mye hassel og spredte innslag av ask, gråor og selje. Skogen er trolig kommet som en følge av opphørt beiting for en del år siden. Det finnes spredt med orkideen breiflangre i hele området som er avgrenset. I en oversikt utarbeidet av Oslo Elveforum og Oslofjorden Friluftsråd heter det at bekken har et nedbørfelt på 5,3 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring på 90 l/s [51]. Det er gjort undersøkelser på en stasjon rett oppstrøms samløpet med Hoffselva (rett nedenfor Ring 3). Her finnes ørret [20]. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 79 av 109

80 Dammer En dam med småsalamander er allerede beskrevet som en egen naturtype. Her er det også satt opp en informasjonstavle om dammen. I tillegg ble det ifølge Artskart [7] observert salamander i dammen som ligger ca. 60 meter sør for denne i mai I juni 2018 var den nordre dammen helt uttørket, mens det var et lite vannspeil i den søndre, se figur Senere på sommeren var den helt tørr. Det går en sti gjennom den, og er nok en del av en løype forsvaret bruker under trening. Salamanderdam (naturtype) Salamander observert Figur 5-22: To små dammer i Husebyskogen vises i kartgrunnlaget. Nederst til venstre: bilde av informasjonstavlen ved den nordre dammen Figur 5-23: Den nordre salamanderdammen var helt uttørret sommeren Den søndre hadde et lite vannspeil. Bilder tatt X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 80 av 109

81 Vannmiljø/miljøtilstand Mærradalsbekken Mærradalsbekken er vannforekomst R. I Vann-Nett er den økologiske tilstanden klassifisert som moderat [32]. Påvirkningskilder er utslipp fra punktkilder (stor grad) og avrenning fra diffuse kilder (stor grad). Det er en risiko for at miljømål ikke nås innen Avløpsledningen langs vestsiden av bekken ble rehabilitert i 2017 og dette antas å ha redusert diffuse utslipp. Bunndyrundersøkelser viser at bekken har dårlig eller moderat tilstand. Det har imidlertid vært en bedring fra 1993 til Det biologiske mangfoldet målt som EPT har vært og er fremdeles dårlig [19]. Tabell 5-15 viser data fra kommune statistikkbank (se beskrivelse under kap. 5.5 Lysakerelva ved Røa). Her er vannkvaliteten i Mærradalsbekken klassifisert som moderat [44]. Tabell 5-15: Vannkvalitet i Mærradalsbekken i 2011 og Hentet fra Oslo kommunes statistikkbank [44] Målestasjon Voksen kirke Moderat (EQR 0,76) Moderat (EQR 0,79) Huseby Dårlig (EQR 0,71) Moderat (EQR 0,78) Radiumshospitalet Moderat (EQR 0,79) Moderat (EQR 0,81) Bestum Moderat (EQR 0,75) Moderat (EQR 0,75) Makrellbekken Makrellbekken inngår i vannforekomst Nedre del av Hoffselva (nr R). I Vann-Nett er den økologiske tilstanden klassifisert som moderat [31]. Påvirkningskilder er avrenning fra diffuse kilder (middels grad), fremmede arter (stor grad), morfologiske endringer (stor grad) og annen påvirkning (stor grad). Det er en risiko for at miljømål ikke nås innen Tabell 5-16 viser data fra kommune statistikkbank (se beskrivelse under kap. 5.5 Lysakerelva ved Røa) [44]. Her er vannkvaliteten i Makrellbekken klassifisert som svært dårlig. Tabell 5-16: Vannkvalitet i Makrellbekken/Hoffselva i 2012 og Hentet fra Oslo kommunes statistikkbank [44] Målestasjon Midtstuen God (EQR 0,93) God (EQR 0,96) Oppstrøms Holmendammen Moderat (EQR 0,85) God (EQR 0,87) Nedstrøms Smedstaddammene Dårlig (EQR 0,68) Dårlig (EQR 0,70) Makrellbekken Svært dårlig (EQR 0,55) Svært dårlig (EQR 0,60) Skøyen Svært dårlig (EQR 0,55) Dårlig (EQR 0,74) Basert på tetthet av ørret gis Hoffselva god økologisk tilstand. Basert på bunndyr er tilstanden langt dårligere, med dårlig om høsten og svært dårlig om våren [20]. Makrellbekken bidrar med å påvirke Hoffselva negativt. Tilstanden i Hoffselva er dårligere nedstrøms samløpet med Makrellbekken enn oppstrøms dette. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 81 av 109

82 Artsforekomster Det er registeret forholdsvis få arter i området i artskart. Tabell 5-17 og tabell 5-18 oppsummerer rødlistearter. Tabell 5-17: Registrerte rødlistearter i Husebyområdet (minus fugl). Hentet fra Artskart [7] Navn Vitenskapelig navn Rødlistekategori Sted År Alm Ulmus glabra VU Øvre Mærradalen 2016 Ask Fraxinus excelsior VU Huseby leir, Husebybakken 2016 Barlind Taxus baccata VU Husebyskogen 2015 Blærestarr Carex rhynchophysa VU Øvre Mærradalen 2005 Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens VU Huseby 1913 Smaltiomtei Phleum phleoides VU Mærradalen, nesten oppe ved Sørkedalsveien, Huseby NV. Husebybakken II 1993 Oreblæremose Frullania oakesiana EN Mærradalen, midtre del 1985 Lodnefiol Viola hirta EN Huseby 1913 Buesøtgras Glyceria declinata VU Huseby 1967 *Bille* Licinus depressus NT Husebybakken 2002 Tabell 5-18: Rødlistede fuglearter i Husebyskogen. Fra kartlegging av NOF [21] Art Vitenskapelig navn Rødlistekategori Kommentar Vepsevåk Pernis apivorus NT Fåtallig trekkfugl, overflyvende Hønsehauk Accipiter gentilis NT Ikke-hekkende gjest Makrellterne Sterna hirundo EN Overflyvende Tyrkerdue Streptopelia decaocto NT Ikke-hekkende gjest Svartrødstjert Phoenicurus ochruros VU Sjelden gjest Fiskeørn Pandion haliaetus NT Fåtallig trekkfugl, overflyvende Storspove Numenius arquata VU Fåtallig trekkfugl, overflyvende Hettemåke Chroicocephalus ridibundus VU Ikke-hekkende gjest Fiskemåke Larus canus NT Overflyvende Sanglerke Alauda arvensis VU Fåtallig trekkfugl, overflyvende Taksvale Delichon urbicum NT Overflyvende i sommerhalvåret (hekker i nærheten) Stær Sturnus vulgaris NT Hekkefugl Bergirisk Linaria flavirostris NT Observert på vårtrekk Geologiske forekomster Husebyåsen har også uvanlige bergarter som er størknet i vulkanrør. Disse er benevnt som "Osloessexitt". Oslo-essexitt er en mørk, gabbroid magmatisk bergart fra permtiden i Oslofeltet. Osloessexitt opptrer som sirkulære intrusjoner, som ofte er tydelig markert i landskapet. Bergarten er sjelden, men forekommer også på Brandbukampen og i Ullernåsen. Lokalitetene i Husebyåsen benyttes i undervisning og forskning, er beskrevet som unike av Naturhistorisk museum [35]. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 82 av 109

83 5.6.2 Inndeling i delområder og verdivurdering Delområde NM14 Mærradalen Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter, Naturtyper på land og i ferskvann & Artsforekomster Delområdet omfatter Mærradalen mellom Sørkedalsveien og Ring 3. Dette er et forholdsvis stort, sammenhengende naturskogsområde med rødlistearter. Naturtype nr. 4466, 4470, 4465, 4463, 4462, 4467 og 4468 inngår. De har varierende verdi fra lavest (C) til høyest (A), men de fleste tilhører sistnevnte kategori. Mærradalsbekken utgjør vestre avgrensning siden tiltaket ikke vil påvirke natur vest for bekken. Bekken videre ned til Frognerkilen er også inkludert i delområdet. Dette siden anleggsaktivitet på Huseby kan påvirke bekken negativt ved avrenning. Verdien settes til stor. Delområde NM15 Husebyjordet Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Delområdet omfatter brakklagt dyrket jord sør for Sørkedalsveien. Det er ikke registrert spesielle naturverdier her, men området er åpent og ubebygd, og har en viss verdi som en del av grøntdraget knyttet til Husebyskogen og Mærradalen. Verdien er liten. Figur 5-24: Husebyjordet med Huseby skole bak Delområde NM16 Nordre Huseby Nyregistrert naturtype. Ingen spesiell arter er observert, men den har potensiale for rødlistearter. Verdien settes til middels. Delområde NM17 Torjusbakken Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Lokaliteten omfatter naturtype nr Det er en rik edelløvskog med den laveste verdien (C). Området gis middels verdi. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 83 av 109

84 Figur 5-25: Naturtypen Torjusbakken inngår i skrenten bak i bildet Delområde NM18 Dammer i Husebyskogen Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Delområdet omfatter naturtype nr som er en dam med småsalamander og en dam ca. 60 meter sør for denne. Tidligere har det også trolig vært storsalamander i dammen. Det ble gjennomført restaureringstiltak i dammen i Dammen ble gravd ut til dobbel størrelse, dreneringsgrøft ble tettet med leirmasser fra dammen [8]. Dam sør for denne er også inkludert i delområdet. Her ble det observert salamander i Begge disse dammene er imidlertid i en sørgelig forfatning i dag. Den restaurerte dammen var helt tørrlagt sommeren 2018, og det sto litt gjørmevann i den søndre. Vår og sommer 2018 var svært tørr, og det var neppe vellykket salamanderyngling da. På eldre orienteringskart er dammene vist som myr, de har nok vært tørre år om annet tidligere også. Salamander ble observert av Forsvarsbygg i området i Naturtypelokaliteten er gitt middels naturtypeverdi (B). Iht. til metodikken skal området da ha middels til stor eller stor verdi. Det kan virke noe høyt med tanke på dammens tilstand, men delområdet gis likevel middels til stor verdi. Delområde NM19 Sumpskog i Husebyskogen Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Delområdet omfatter naturtype nr som er en rik sump- og kildeskog. Lokaliteten har middels naturtypeverdi (B). Her gis den middels til stor verdi. Delområde NM20 Husebyskogen Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Delområde omfatter de sentral og østlige deler av Husebyskogen. Det er ikke registrert spesielle naturverdier her, men dette er en del av grøntstrukturen i området som binder sammen Mærradalen og Makrellbekken. Forekomsten av Oslo-essexitt inngår i delområdet. Området gis liten til middels verdi. Delområde NM21 Makrellbekken Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter & Naturtyper på land og i ferskvann Delområdet består av tre registrerte naturtyper ved Makrellbekken og selve bekken ned til samløpet med Hoffselva på Smestad. Bekken nedstrøms tiltaksområdet er inkludert i influensområdet siden anleggsaktivitet kan påvirke bekken negativt ved avrenning. Verdien settes til stor. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 84 av 109

85 Figur 5-26: Verdikart Huseby/Makrellbekken 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 85 av 109

86 5.6.3 Omfang og konsekvens Delområde NM14 Mærradalsbekken Variant B1 (Huseby nord) Varianten har ikke inngrep i delområdet. All aktivitet i anleggsfasen på Husebyjordet skjer øst for turveien som avgrenser delområdet. I permanent situasjon vil atkomstsone og driftsbygg ikke påvirke naturtypen. I anleggsperioden kan drivevann fra tunnel forurense vassdraget. En slik hendelse kan ha virkning i lang tid, også utover den begrensede anleggsfasen. Det forutsettes at alt vann fra tunnelen renses før utslipp til resipient. Dette kan gjøres med en containerløsning der finstoff sammen med ev. forurensningsstoffer knyttet til partikler (tungmetaller) sedimenterer. Ved å lede vannet via en oljeutskiller vil også oljerester holdes igjen. Bruk av sprøytebetong og betong til injisering kan gi høy ph i drivevannet. Dette kan nøytraliseres i rensetrinnet. Detaljer rundt utslipp i anleggsfasen er ikke kjent. Det må innhentes tillatelse iht. forurensingsforskriften for utslipp i vassdraget. Det vil trolig bli stilt strenge utslippskrav til denne bekken, som må karakteriseres som svært sårbar. Gitt at anleggsfasen ikke medføre forurensning av vassdraget er omfanget av tiltaket intet. Verdien er stor, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant B2 (Huseby sør) Vurderingene blir tilsvarende som B1, se denne. Gitt at anleggsfasen ikke medføre forurensning av vassdraget er omfanget av tiltaket intet og konsekvensen ubetydelig (0). Variant B3 (Husebyplatået) Variant B3 vil også ha riggområde på Husebyjordet og utslipp av tunneldrivevann til Makrellbekken. Vurderingene blir tilsvarende som B1, se denne. Gitt at anleggsfasen ikke medføre forurensning av vassdraget er omfanget av tiltaket intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM15 Husebyjordet Variant B1 (Huseby nord) Tunnelpåhugg, atkomstvei og driftsbygg legges innenfor delområdet. En del av grøntstrukturen knyttet til Husebyskogen blir bygd ned. Dette er en mindre viktig del av grøntstrukturen. Den består av en åpen gresslette uten trær, og ligger tett på bebyggelse og vei. I anleggsfasen tas en større del av jordet til bruk som rigg- og anleggsområde. Det er fare for at uønskete arter etablerer seg etter anleggsfasen siden det finnes mye av det i området og trolig i grunnen som frøbank. Tiltak skal iverksettes for å begrense faren for dette. Omfanget for delområdet blir middels til stort negativt grunnet arealbeslag i området. Verdien er liten og konsekvensen blir middels negativ ( ). Variant B2 (Huseby sør) Inngrepet i delområdet er begrenset til tunnelpåhugg og atkomstvei med snuplass. Det gir et varig beslag av noe av grøntstrukturen, men påvirkningen bli mindre enn for variant B1. Omfanget er lite negativt. Verdien er liten, og konsekvensen blir liten negativ ( ). Variant B3 (Husebyplatået) Vurderingen blir tilsvarende som B2, men tunnelen stenges etter anleggsfasen og terrenget reetableres. Dette vil gi noen varige spor, og omfanget er ubetydelig til lite negativt. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ (0/ ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 86 av 109

87 Delområde NM16 Nordre Huseby Variant B1 (Huseby nord) Breddeutvidet gang- og sykkelvei er lagt like i nærheten av naturtypen, men den gir ingen direkte inngrep. Det er en fjellskrent her, så det er heller ikke forventet at bygging av gang- og sykkelveien vil skade røtter. Anlegg- og riggområdet er også lagt like i nærheten av naturtypen, men det planlegges ingen inngrep som kan påvirke den. Til tross for at naturtypen ligger utenfor planområdet bedømmes omfanget som lite negativt. Årsaken til det er at det vil være langvarig anleggsvirksomhet i nærheten av naturtypen i lang tid. Den kan den påvirkes av skygge, endrede grunnvannsforhold og arealinngrep i nærheten. Dette er en konservativ «føre-var»-vurdering. Verdien er middels og konsekvensen bli liten negativ ( ). Variant B2 (Huseby sør) Varianten har ikke driftsbygg på Husebyjordet, men anleggsvirksomhet gir inngrep som kan påvirke naturtypen på samme måte i anleggsfasen variant B1, se denne. Omfanget er lite negativt. Verdien er middels og konsekvensen bli liten negativ ( ). Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har ikke varige inngrep i eller ved delområdet. Siden det ikke skal etableres varige funksjoner på Husebyjordet for varianten er det forutsatt at anlegg- og riggområdet kan skrenkes noe inn slik at inngrepene legges i større avstand fra naturtypen. Omfanget av tiltaket er lite negativt og konsekvensen ubetydelig til liten negativ (0/ ). Delområde NM17 Torjusbakken Variant B1 (Huseby nord) Varianten har ikke inngrep i delområdet. Omfanget er intet og konsekvensen ubetydelig (0). Variant B2 (Huseby sør) Driftsbygget beslaglegger den nordre delen av naturtypen. Bygg samt vegetasjonsfri sone utenfor gjerde vil beslaglegge ca. 1 dekar av den 8 dekar store naturtypen. I anleggsfasen vil i tillegg 1 dekar beslaglegges. Selv om det sistnevnt kun er midlertidig, vil det nok føre til varig eller veldig langvarig ødeleggelse av de deler av naturtyper som omfatter den bratte skrenten og flaten nedenfor (se figur 5-27). Arealer på platået som ligger høyere vil ikke påvirkes. Avgrensningen av naturtypen er noe unøyaktig. Den omfatter også noe av bueskytterbanen her. Den nordre delen som omfatter slette til bueskytterbanen er nok ikke den mest verdifulle delen av naturtypen, men varianten gir store inngrep i den bratte skrenten som er en viktig del av delområdet. Skygge fra det driftsbygget vil også endre mikroklima og solforhold i naturtypen. Naturtypen vil bli mindre enn i dag, og med det mindre robust og mer sårbar. Omfanget er middels negativt. Verdien er middels og konsekvensen blir middels negativ ( ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 87 av 109

88 Figur 5-27: Rigg- og anleggsområder for variant B2 med naturtype vist med rød stipling Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har ikke inngrep i delområdet. Omfanget er intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM18 Dammer i Husebyskogen Alle varianter Ingen av variantene har direkte inngrep i dammene, men vannbehandlingsanlegget er lagt i fjellet i dette området for alle. Utsprengning av bergrom vil føre til endringer i grunnvannet, og kan drenere dammer. Begge disse dammene her mest sannsynlig leire i bunnen. Ved restaurering av den nordre dammen heter det at det ble tatt leire fra bunnen for å tette dreneringsgrøft. Det betyr at de bare i liten grad kommuniserer med grunnvannet. Stor variasjon i vannstand underbygger dette. I juni 2018 var begge dammene mer eller mindre tørre. På bakgrunn av dette bedømmes omfanget å være intet. Verdien er middels til stor og konsekvensen er ubetydelig (0). Delområde NM19 Sumpskog i Husebyskogen Alle varianter Sumpskog er sårbar for grunnvannsendringer. Slik vannbehandlingsanlegget er planlagt ligger ikke naturtypen spesielt utsatt til for grunnvannssenking, men det kan skje. Om det er leire over berg vil det gi tilstrekkelig tetting. Det foreslås å sette ned grunnvannsbrønn for å overvåke naturtypen i anleggsfasen. Om det viser seg at utsprengning av fjellanlegget medfører senking av grunnvann her, kan tiltak i form av ekstra tetting utføres. Med den forutsetning for overvåkning og tiltak, bedømmes omfanget å være intet. Verdien er middels til stor, og konsekvensen er ubetydelig (0). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 88 av 109

89 Delområde NM20 Husebyskogen Variant B1 (Huseby nord) Ventilasjonstårn ligger innenfor delområdet, men det er ingen spesielle verdier her utover at det er et større grøntområde. Etter anleggsfasen vil det ikke være behov for biltransport fram til ventilasjonstårnet bortsett fra sporadisk ettersyn og vedlikehold. Dette bedømmes ikke å ha vesentlig betydning for dyreliv i skogen. Annen virksomhet knyttet til turgåing, trening, Forsvaret og skoler/barnehager er langt mer forstyrrende. Inngrep i Oslo-essexitt bedømmes å være uten særlig konflikt. Forekomsten vil fortsatt være tilgjengelig for forskning og undervisning. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Verdien er liten til middels og konsekvensen er liten negativ ( ). Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har noe større inngrep i delområdet siden det etableres driftsbygg, men det er kun inngrep i utkanten av området. Siden trafikken til driftsbygget går via tunnelen vil tiltaket ikke skape trafikk i skogen utover brøyting om vinteren, samt ansatte som går eller sykler til jobb. Omfanget bedømmes å være middels negativt. Verdien er liten til middels og konsekvensen er liten til middels negativ ( / ). Variant B3 (Husebyplatået) Ventilasjonstårn og eksosavkast for vannbehandlingsanlegget er i prinsippet tilsvarende som for B1, se denne. Konsekvensen er liten negativ ( ). Delområde NM21 Makrellbekken Alle varianter Det skal drives tunnel i delområde Makrellbekken. Tunnelpåhugget gir varig beslag i naturtype nr (rik edelløvskog), samt at den deles i to. Konstruksjonen medfører at 450 m 2 av naturtypen reguleres til vannforsyningsformål. Naturtypen er i alt 19 dekar stor. Her er det imidlertid et større rigg- og anleggsområde. Det er nødvendig å rense berget og fjerne vegetasjon utover det som blir varig beslaglagt. I alt er 2,4 dekar av naturtypen ligger innenfor regulert riggområde. Hele dette området kommet ikke til å bli berørt, gravegrop er vist i figur 5-28, men inngrepet blir uansett større enn det som beslaglegges til portalkonstruksjonen. Området vil revegeteres, men tiltaket gir varige inngrep i naturtypen. Naturverdier tilknyttet naturtypen vil fortsatt opprettholdes, men tiltaket gir negative inngrep i den. Rigg- og anleggsområde har arealbeslag i nedre del av hoppbakken. Slik området er planlagt i dag vil det ikke påvirke naturtyper, men det er kort avstand fra anleggsområde til naturtyper, og det er viktig at inngrepene her begrenses. Midlertidig omlegging av lysløype legges i nærheten av en slåttemark (naturtype nr. 4178). Det er lagd skjøtselsplan for dette området, og deler er inngjerdet med tanke på beitedyr. Slåttemarka er meget liten, og må sikres i anleggsfasen slik at den ikke påvirkes negativt i vanvare. Som beskrevet under Mærradalsbekken kan tunneldriving forurense vassdrag. Det samme er tilfelle med Makrellbekken. Det er en sårbar vannforekomst med svært dårlig vannkvalitet. Det er her forutsatt at vann renses for utslipp slik at tunneldriving ikke påvirker vannforekomsten negativt. Varianten har inngrep i en naturtype. Omfanget er lite til middels negativt. Området er samlet sett gitt stor verdi. Konsekvensen blir middels negativ ( ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 89 av 109

90 Figur 5-28: Anleggsfasen ved Makrellbekken for alle varianter. Naturtyper vise med grønt Sammenstilling Alle varianter har negative konsekvenser for dette temaet, se tabell Variant B1 (Huseby nord) Driftsbygg med atkomsttunnel er lagt på et brakklagt jorde. Det er ikke registrert naturverdier her. Området har nok en viss betydning som en buffersone mellom de registrerte naturverdiene i området og bebyggelse/infrastruktur, men den er begrenset. Utvidelse av gang- og sykkelvei kan gi inngrep i nyregistrert naturtype her. Atkomsttunnel ved Makrellbekken vil også gi varig inngrep i naturtype, og forringe denne. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens ( / ). Variant B2 (Huseby sør) Varianten har de samme konsekvenser som B1, men har større inngrep i delområde NM17 knyttet til driftsbygg, og naturtypen vil forringes kraftig. Samlet sett er varianten gitt liten til middels negativ konsekvens ( / ). Variant B3 (Husebyplatået) På Huseby har varianten påvirkning knyttet til ventilasjonstårn tilsvarende B1. Ellers er der ingen inngrep her. Tunnelpåhugg ved Makrellbekken blir som B1 og B2. Driftsbygg på Montebello bedømmes å være uten konsekvens for naturmangfold, og dette er den beste varianten for tema naturmangfold. Konsekvensen er liten negativ ( ). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 90 av 109

91 Tabell 5-19: Oppsummering av konsekvens for Huseby. Alternativ 0 er ikke vist i tabellen av plasshensyn. Det har ingen konsekvens (0) og er rangert som nr. 1 Delområde Verdi Variant B1 Variant B2 Variant B3 Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NM14 Mærradalsbekken Stor Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) NM15 Husebyjordet Liten Stort negativt Middels negativ ( ) Lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativ Ubetyd. til liten negativ (0/ ) NM16 Nordre Huseby Middels Lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativt Ubetyd. til liten negativ (0/ ) NM17 Torjusbakken Middels Intet Ubetydelig (0) Middels negativt Middels negativ ( ) Intet Ubetydelig (0) NM18 Dam i Husebyskogen Middels/ stor Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) NM19 Sumpskog Huseby Stor Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) NM20 Husebyskogen Liten/ middels Lite negativt Liten negativ ( ) Middels negativt Liten til middels negativ ( / ) Lite negativt Liten negativ ( ) NM21 Makrellbekken Stor Lite til midd. negativt Middels negativ ( ) Lite til midd. negativt Middels negativ ( ) Lite til midd. negativt Middels negativ ( ) Samlet konsekvens Liten til middels negativ ( / ) Liten til middels negativ ( / ) Liten negativ ( ) Rangering Tunnelsone Huseby Mølleparken Områdebeskrivelse Området mellom Huseby og Mølleparken er bebygd, og det er dermed få registrerte naturtyper her. Flere bekker inngår imidlertid, samt en god del dammer. Tabell 5-20 oppsummerer registrerte naturtyper avhengig av vann/fukt, og disse er vist i figur Berggrunnen består av vekslende kambrosiluriske sedimentære bergarter, hovedsakelig skifer, kalkstein, knollekalk og sandstein. Stedvis finnes gangbergarter. Tabell 5-20: Fuktighetsavhengige naturtyper i tunnelsonen mellom Huseby og Akerselva. Kilde: naturbasen [8] Nr. navn Type Beskrivelse Verdi T36. Mærradalen midtre T37. Husebyskogen V T38. Husebyskogen Gråorheggeskog Frodig gråor-heggeskog med rik karplanteflora og funn av en direkte truet moseart Dam Dam i Husebyskogen, se beskrivelse i kap. 5.6 Huseby B Rik sump- og kildeskog Sumpskog i Husebyskogen, se beskrivelse i kap. 5.6 Huseby A B 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 91 av 109

92 Nr. navn Type Beskrivelse Verdi T39. Makrellbekken T40. Holmendammen terrasse 7 T41. Holmendammen T42. Smestaddammen (øvre) T43. Smestaddammen sør T44. Smestaddammen (nedre) T45. Tuengen allé 1E T46. Borgenv. 20b T47. Sognsvannsbekken T48. Vindernfossen T49. Vindernfossen sør Viktig bekkedrag Dam Dam Dam Viktig bekkedrag Dam Dam Makrellbekken, se beskrivelse i kap. 5.6 Huseby Liten hagedam, ca. 3x3 meter. Dammen er omringet av tett vegetasjon på alle kanter Sammen med Holmenbekken og tilgrensende kantsoner er Holmendammen er en viktig del av et relativt intakt ferskvannsøkosystem. Viktig for fugl Næringsrik dam. I bekken ovenfor dammen er det funnet ørret, og nedenfor dammen er det funnet ørekyt og abbor. Dammen er en meget rik fuglebiotop, med bl.a. hekkende hettemåke (VU), sothøne (VU), sivhøne (VU) og toppand og ulike ender som raster i trekktiden. Dammen ble restaurert i 2000 Forholdsvis grov edelløvskog på begge sider av Hoffselva. Ask, alm og lønn dominerer. Nede i kløfta ligger det en del død ved av alm. Her er det funnet to rødlistede sopparter: ferskenpote (EN) og almeskinn (VU) Dam undersøkt for amfibier uten funn (1994). Funn av ørret og ørekyt Ca. 50 år gammel hagedam. Forekomst av salamander oppdaget etter rensing Dam Privat dam med småsalamander B Viktig bekkedrag Rik sump- og kildeskog Viktig bekkedrag Bekkedrag med en kantsone fra 0-15 meter på begge sider av bekken. Stedvis går den meget nær veier eller bebyggelse. Delvis parkifisert tresetting, delvis noe mer naturlig vegetasjon. Til dels grove trær av ulike treslag. Potensial for arter som er knyttet til gamle trær i fuktig miljø Skyggefullt bekkedelta med et lite fossefall. Vegetasjonen rundt består av alm-lindeskog. I selve deltaet forekommer fragmenter av svartorsumpskog. Tresjiktet er dominert av gamle almetrær. På sørvestsiden finnes litt ask. Flere kraftige sommereiker står i kanten av vest- og nordvestsiden. Noe svartor, mange er svært grove. Feltsjiktet er svært frodig i den søndre halvdelen Bekkedrag med en kantsone fra 0-15 meter på begge sider av bekken. Delvis parkpreg, delvis noe mer naturlig vegetasjon. Til dels grove trær av ulike treslag. Mange grove svartortrær spredt. Potensial for arter som er knyttet til gamle trær i fuktig miljø T50. Bergslia 3 Dam Liten dam med begrenset mangfold. Småsalamander finnes C T51. Møllesvingen 20 Dam T52. Akerselva Viktig bekkedrag T53. Drammensv. 251 Dam Hage med dam som inneholder både små- og storsalamander, samt den hensynskrevende arten stor andemat. Meget viktig lokalitet for bevaring av biologisk mangfold Akerselva representerer en viktig korridor for vilt og kan være et mulig levested for arter knyttet til gamle grove trær. Hele Akerselva er karakterisert som viktig bekkedrag. Langs elva finnes flere delområder som kan karakteriseres som egne naturtyper som rik edelløvskog, svartorsumpskog og parklandskap med gamle trær Privat dam som er undersøkt for amfibier i 1996, men det ble ikke funnet noen. Dette er likevel en potensiell amfibielokalitet A B B B A C C C A C A C C 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 92 av 109

93 Figur 5-29: Naturverdier i tunnelsonen mellom Huseby og Sagene 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 93 av 109

94 5.7.2 Omfang og konsekvenser av tiltaket Tunnelen går under viktige bekkedrag som Makrellbekken, Hoffselva, Sognsvannsbekken og Akerselva. I tillegg vil utslippstunnel ned til Sollerud krysse under Mærradalsbekken. Overdekningen varierer, og det kan bli behov for ekstra tetting for å unngå drenering av disse bekkene. Området ligger i sin helhet under marin grense, med store forekomster av marin leire. Leiren har meget god tetteegenskaper og å holde på fuktighet. Dammer innenfor plangrensene ligger mest sannsynlig i løsmasser, og det er trolig tettende leire mellom vann og geologiske svakhetssoner. Det vil iverksettes tiltak for å unngå skade på naturen, se kap Hele rentvannstunnelen vil gå under bebygd område der det er viktig å unngå setninger. Hele strekningen vil derfor få høye tetthetskrav. Dette vil følges opp med overvåking av grunnvannstand og setningsmåling på bygninger langs traseen. Hele området må regnes som svært sårbart av hensyn til verdien av bygningsmassen over. Med det som forutsetning vurderes konsekvensen for naturmiljø å være ubetydelig (0). 5.8 Ullevål Områdebeskrivelse Influensområdet tilsvarer i dette tilfelle inngrepssonen. Det avgrenses av veier Kirkeveien (Ring 2) / Sognsveien og bebyggelse. Området består av et grøntområde (plen) omgitt av veier og bygninger, se figur I nord er det en liten skrent med naturlig vegetasjon. Langs Ring 2 er det hogd fire større lauvtrær (trolig lind). Høystubber står igjen slik at disse kan fungere som leveområder for bl.a. sopp. Artskart har noen registreringer av kjuker på disse høystubbene, men ingen er rødlistet [15]. Figur 5-30: Området består av en skjøttet plen. Mot ring 2 er det hogd fire løvtrær der høystubber er satt igjen Naturbasen har ingen registreringer av naturtyper i influensområdet [8]. Lindealleen langs Ullevålsalléen og parklandskapet rundt Vestre Aker kirke er registrert som naturtyper med verdi C, se figur X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 94 av 109

95 BioFokus utførte undersøkelser her i mai 2018[48]. De kartla da en ny naturtype, et stort asketre ble avgrenset som naturtypen store gamle trær. En eldre almelund ble også avgrenset som hensynssone, da denne kan spille en rolle som funksjonsområde for fugl i området. Figur 5-31: Til venstre stort asketre og til høyre almelund. Foto BioFokus Artskart[15] har registrert en rekke fuglearter med lokalitet «Ullevål sykehus», herunder rødlisteartene hettemåke (VU), stær (NT), lerkefalk (NT) og fiskemåke (NT). Figur 5-32: Naturtyper ved Ullevål. Hentet fra naturbasen[8] og ny kartlegging av BioFokus[48] 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 95 av 109

96 5.8.2 Inndeling i delområde og verdivurdering NM22 Ullevål større trær Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Området består av en stor gammel ask (naturtype) og en lund med almetrær. Området gis middels verdi. NM24 Ullevål park Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Området er en grønn lunge i by. Mesteparten av arealet er skjøttet, men det inngår noen større trær og høystubber. Området gis liten verdi. Figur 5-33: Verdikart naturmangfold Ullevål Omfang og konsekvens NM22 Ullevål større trær Atkomstportal til fjellanlegget gir et varig inngrep i almelunden. Portal med omkringliggende rigg- og anleggsområdet gir et inngrep på ca. 250 m 2 av det 1500 m 2 meter store avgrensede området. De største verdiene her er knyttet til et store asketre som er kartlagt som en egen naturtype. Det ligger ca. 30 meter fra tunnelpåhugget, og vil ikke påvirkes. Resten av dette området har ikke så store naturverdier at det klassifiserer som en egen naturtype, men inngrep i et grøntområde med løvtrær har uansett et negativt omfang. Omtrent fem litt større trær må avvirkes. En må også regne med at trær som står i nærheten av gravgrop for tunnelpåhugget kan påvirkes ved at røttene skades eller grunnvannstanden endres lokalt. Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør arten robust i forhold til nærliggende inngrep. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 96 av 109

97 Omfanget er middels negativt grunnet avvirkning av almetrær. Verdien er middels, og konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). NM23 Ullevål park Langs nordre side av atkomstveien bygges en støttemur. Den vil fjernes etter anleggsfasen, men vil likevel påvirke vegetasjonen i skråningen med avvirkning av mindre trær, herunder rødlistearter som alm og ask. Omfanget er lite til middels negativt. Verdien er liten til middels, og konsekvensen blir liten negativ ( ). Figur 5-34: Atkomstvei til tunnelen legges langs denne vegetasjonssonen Sammenstilling Inngrepene ved Ullevål er samlet sett små. Tabell 5-21 oppsummerer omfang og konsekvens, planforslaget gis liten negativ konsekvens ( ). Tabell 5-21: Oppsummering av konsekvens for Ullevål Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NM22 Ullevål større trær NM23 Ullevål park Middels Intet Ingen (0) Middels negativt Liten Intet Ingen (0) Lite til middels negativt Lite til middels negativ ( / ) Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) Rangering Mølleparken Områdebeskrivelse Influensområde Influensområdet begrenses til områder med inngrep, det vil si Mølleparken. Arbeidene som skal skje her er begrenset til graving av grøft, boring ned til rentvannstunnelen og etablering av dør for 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 97 av 109

98 atkomst. Det vil ikke gi avrenning til elva eller annen påvirkning av den. Elva nedstrøms området er derfor ikke inkludert i influensområdet. Naturverdier Området består av et parkområde med skjøttet plen og mye brukt tursti, samt den smale kantsonen til Akerselva. I øst ligger et større boligkompleks, og det er også fotballbane og skatepark her. Akerselva er registrert som naturtypen Viktig bekkedrag med verdi C i naturbasen [8]. I beskrivelsen heter det: Akerselva representerer en viktig korridor for vilt og kan være et mulig levested for arter knyttet til gamle grove trær. Kantsonen til Akerselva er svært smal langs Akerselva i dette området, og består av enkelte trerekker med pil og asketrær. Artskart [15] har registrert en rekke fuglearter med lokalitet «Sannergata, Møllefossen, Mølleparken»», herunder rødlisteartene hettemåke (VU), stær (NT), hønsehauk (NT), fiskeørn (NT), lerkefalk (NT) og fiskemåke (NT). Mer elve-/bekketilknyttet arter som fossekall og vintererle (påvist hekking) er også observert. Alm (NT) finnes også langs elva. BioFokus utførte undersøkelser her i mai 2018 [48]. De kartla en ny naturtype, alm i Biermanns gate. I verdivurderingen av den heter det: Relativt stort almetre uten dødvedkvaliteter eller synlige hulldannelser. Sprekkebarken er halvgrov. Ingen funn av rødlistede arter og potensialet for artsforekomster av kravfulle arter vurderes som lavt. Treet er noe beskåret i nedre kronehalvdel, men er ellers intakt og lite påvirket av andre menneskelige inngrep. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). I tillegg ble det det avgrenset en almelund i bakken opp mot Hønse-Lovisas hus som hensynssone. Den består av den del halvgamle almetrær og enkelte asketrær. Lunden kan fungere som funksjonsområde for fugl og som habitat for vedlevende insekter. En del av denne lunden er allerede innenfor naturtypen Akerselva, men tre almer som vokser på østsiden ligger utenfor. Figur 5-35: Kantsonene til Akerselva er fraværende i tiltaksområder. Den nykartlagte naturtypen, stor alm, ses litt til høyre for midten av bildet 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 98 av 109

99 Figur 5-36: Naturverdier ved Mølleparken. Her inngår to naturtyper med den laveste verdien (C) og en hensynsone Figur 5-37: Akerselva og Mølleparken. Bilde tatt tidlig i mai 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 99 av 109

100 Figur 5-38: Tre almer øst for turveien gjennom Mølleparken og stor gammel alm (NM25) Inndeling i delområde og verdivurdering Det er kartlagt og verdisatt tre delområder innenfor influensområdet, se figur Delområde NM24 Akerselva Kategori: Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter & Naturtyper på land og i ferskvann Akerselva er registrert som en naturtype med den laveste verdien. Kantvegetasjon er mange steder smal, samt at det også er en god del fremmede arter langs elva. Den er imidlertid et viktig leveområde for edelkreps, samt anadrom laksefisk nedstrøms Øvre Foss. Løvtrær med store dimensjoner finnes også. Elva danner en blågrønn økologisk korridor i byen. Området gis stor verdi. Delområde NM25 Alm Kategori: Naturtyper på land og i ferskvann Delområdet består av en stor gammel alm som er kartlagt som en naturtype med verdi. Lokaliteten gis middels verdi. Delområde NM26 Mølleparken Kategori: Naturområde som ikke faller inn under registreringskategoriene Delområdet omfatter skjøttet plen og plantet buskvegetasjon øst for Møllefossen. Noen trær (inklusive alm og ask) finnes mot bebyggelsen i øst. Verdien er begrenset, men grønne soner mellom bebyggelsen har en viss betydning for naturmiljøet, og området gis liten verdi. 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 100 av 109

101 Figur 5-39: Verdikart naturmangfold Mølleparken Omfang og konsekvens Delområde NM24 Akerselva Atkomsttunnelen ligger i god avstand fra delområdet, og påvirker det ikke. I anleggsfasen blir det store terrengarbeider tett inntil delområdet, men såfremt det ikke skader røtter til almetrær i området vil det ikke gi varige negative konsekvenser. Verdien er stor, og konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde NM25 Alm Almetreet ligger i god avstand fra tiltaksområdet. Arbeidet gir ikke direkte påvirkning på treet, og heller ikke arbeider i grunnen som kan skade røtter. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde NM26 Mølleparken Atkomsttunnelen legges innenfor delområdet ved en garasjenedkjøring. Ingen naturverdier berøres, men ei litt større furu må kanskje fjernes. Tiltaket får ubetydelig konsekvens (0). 50-X-RAP-552 cowi.no multiconsult.no Side 101 av 109