Generasjonsoverføring. rusproblemer

Transkript

1 Eli Marie Wiig Sykepleier i 10 år Lærer og skoleleder < 20 år Master i pedagogikk, UiO 2006 PhD i rus og avhengighet 2018 Teamleder ved KoRus Sør, Borgestadklinikken

2 Generasjonsoverføring av rusproblemer

3 Disposisjon Bakgrunn Generasjonsoverføring mor Beskyttende faktorer Forståelse av foreldrerollen Hva betyr sosial støtte? Behandlingsperspektivet barn

4 Ekstra sårbarhet når mødre er rusavhengige (Banwell & Bammer 2006, Boris 2009, Greenfield et al. 2007, UNODC World Drug Report 2016, United Kingdom 2010, Guerrero et al. 2014, Rhodes et al. 2010, Trulsson 2003)

5 PhD-prosjekt: Rusavhengige mødre oppvokst i familier med rusproblemer - en kvalitativ studie av generasjonsoverføring av avhengighet.

6 8,3% alkohol Omfang + andre rusmidler/legemidler

7 Risiko Problemer - Fysisk - Akademisk - Sosialt - Emosjonelt

8 Generasjonsoverføring mor barn Ruspasienter: > 50% vokst opp med alkohol Akoholproblemer over generasjonene 1. fosterpåvirkning 2. genetikk 3. miljø

9 Genetikk og ruspåvirkning i fosterlivet Tvillingstudier: Genetisk sårbarhet Mulig å gripe inn før barnet blir født

10 Risiko i oppvekstmiljøet Risikofaktorer i miljøet størst betydning Vanskelige barndomserfaringer: økt risiko for psykiske vansker (ACE-studien)

11 «Jeg kan ta som eksempel, da: Verten, som eide huset vi bodde i - og pappa bare stod og så på og gjorde ingenting så kvelte han henne (mamma). Så hentet han dattera si og mamma hentet en hagle og satt seg på verandaen og skøyt etter han. Jeg ble veldig redd. Jeg skjønte jo ingenting for jeg pleide jo å leke med ho dattera hans, og plutselig kom han bare og og hentet henne, og det var helt vilt. Det var veldig utrygt. Og at pappa ikke hjalp mamma, og at hun datt på golvet. Nei, det var mye sånn. Sånn skal ikke mitt barn oppleve.»

12 Risiko når mor er rusavhengig Ingen rusfri partner Skam skjuler seg (Trulsson; Beard; Virokannas) Mindre sosial støtte Rusavhengige kvinner har større belastninger

13 Beskyttende faktorer Lett temperament Selvtillit/godt selvbilde Intellektuell kapasitet Evne til å løse problemer Sosial støtte i miljøet Regler og struktur Rutiner og ritualer Følelse av kontroll Stabile relasjoner Omsorgsfulle venner/voksne God økonomi Fravær av sykdom Tidlig intervensjon

14 Foreldrerollen hos mødrene Indre arbeidsmodell lært i oppveksten Mangler stabil partner Vansker med å være sensitive Ny moderskapsidentitet?

15 Foreldrestil Autoritativ Autoritær Ettergivende Forsømmende Overføres mellom generasjonene Rusbruk forstyrrer foreldrefunksjonene «Du burde ikke ruse deg når du er sammen med barn. Da er du ikke i stand til å ta vare på dem.»

16 Hva betyr sosial støtte? Sosial tilhørighet Har det bedre følelsesmessig Bedre i stand til å være sensitiv Hjelp til å fylle omsorgsrollen Bedre psykososial tilpasning hos barna Sosial kontroll Rollemodeller Kontakt med andre Mestring i morsrollen «En globus, alle menneskene i hele verden gikk rundt i alle regnbuens farger. Jeg hang helt på kanten med bare ett bein på jordkloden, og jeg var helt grå.»

17 Behandlingsperspektivet Svangerskap en korsvei i livet Mødrene kan være sensitive/omsorgsfulle Refleksjon over egen oppvekst Helhetlig, systemisk tilnærming Rusavhengigheten og foreldrerollen

18 Samspillstrening Trene på mentaliseringsevne

19 Terapeutene Mødrene større håp enn terapeutene

20 Et liv på kanten av samfunnet Hovedfunn Rusbruk som en selvfølge Traumatiske erfaringer

21 Et liv på kanten av samfunnet «En globus, alle menneskene i hele verden gikk rundt i alle regnbuens farger. Jeg hang helt på kanten med bare ett bein på jordkloden, og jeg var helt grå.»

22 Traumatiske erfaringer «Verten, som eide huset vi bodde i kom for å få husleia, så tok han kvelertak på mamma. - Og pappa bare stod og så på og gjorde ingenting. Så hentet han dattera si og mamma hentet en hagle og satte seg på verandaen og skøyt etter han. Jeg ble veldig redd. Jeg skjønte jo ingenting for jeg pleide jo å leke med ho dattera hans, og plutselig kom han bare og hentet henne, og det var helt vilt. Det var veldig utrygt. Og at pappa ikke hjalp mamma, og at hun datt på golvet. Nei, det var mye sånn. Sånn skal ikke mitt barn oppleve.»

23 5 utfordringer: 1. Bli rusfri 2. Bearbeide traumer 3. Bli en god mor 4. Bygge et sosialt nettverk 5. Bli en del av samfunnet

24 2. Delstudie Rekruttering, utvalg, metode: * Mor pekte i 1. delstudie ut sin nærmeste støtteperson for livet etter innleggelsen (2 partnere). * Forsker kontaktet mor på nytt etter ca ett år for å få kontaktinfo til støttepersonen (en mor sa nei) * Forsker kontaktet støttepersonene per tlf. (Alle sa ja) * Støttepersonene intervjuet om relasjonen til mor barn. Ca 90 min, lydopptak (hjemme hos) * Transkribering * Analysert sammen med mødreintervjuene (STC)

25 Hovedfunn: Trygge, sterke bånd til støttepersonene Litt ensidige forhold Støttepersonene har store belastninger selv Internalisert stigma Viktig å bygge på de relasjonene som er der

26 Trygge, sterke bånd til støttepersonene Litt ensidige forhold Jeg sa det jo til henne, og. Til og med da jeg henta henne - og gudene vet hvor jeg dro henne med meg fra - jeg er jo glad i henne. Og selv om hun ruste seg, så vil jeg jo fortsatt være glad i henne. Og selv om det var sårt å se at det gikk ut over ungen, så er hun jo min søster.

27 Støttepersonene har store belastninger selv Jeg sliter veldig. At i hvert fall det her med pårørende, der er jeg. For jeg har nå ikke mindre enn 4 stykker i familien min som har vært her på rusklinikken. Jeg har hatt en følelse av å ha sittet på en vulkan hele mitt liv. Jeg har egentlig ikke noen støtteperson selv, og det er lenge siden jeg skjønte at det burde jeg hatt.

28 Internalisert stigma Hun kan jo enda få venner gjennom barnehagen og ungene sine, men hun skyver de vekk. Hun synes det er ekkelt: «Hun vet om min bakgrunn. Jeg vet ikke hva vi skal snakke om.». Viktig å bygge på de relasjonene som finnes

29 3. Delstudie Rekruttering, utvalg, metode: Terapeutene ved enheten der mor-barn har vært innlagt. Info om studien på personalmøter Forsker kontaktet enhetsleder for å avtale praktisk tilrettelegging Skriftlig info distribuert via enhetsleder Intervjuene ble avholdt til ordinære møtetider på institusjonen 3 fokusgruppeintervjuer á 90 min. (15 av 16 sa ja: 2 grupper med miljøterapeuter, 1 gruppe med behandlerne)

30 Hvordan beskriver terapeutene sitt arbeid og sine roller? To ulike tilnærminger: Rescue the child (Den nye tid?) Treat the adult (Tradisjonen?) Og kanskje bryte litt med tradisjonene? Vi må prioritere barnas behov! For å få tilgang til barna, er det nødvendig å få kontakt med foreldrene Det fungerer ikke i praksis. Ny følelse av mislykkethet. Foreldrene kan ikke hjelpe barna sine før de er i stand til å hjelpe seg selv.

31 Her-og-nå situasjoner Utnyttes til å: - bygge allianse - skape struktur - styrke impulskontroll - fremme mentaliseringsevne Foreldrene har problemer med å kontrollere impulsene sine. Plutselig føler de seg fristet (til å ruse seg), og vi må hale dem inn igjen: Husk målet ditt. Tenk på hvorfor du er her. Hvilke konsekvenser vil dette kunne få? Tenk deg om! Hvordan vil dette kjennes i morgen?

32 Å bygge innenforskap To ulike veier å gå: 1. Endre samfunnets syn på rusavhengige 2. Endre foreldrenes syn på seg selv

33 Det som foregår i behandlingstimene bør videreføres til miljøterapeutene slik at vi kan fortsette arbeidet her. Utfordringer med holdninger og samarbeid? Jeg hadde ikke ønske om å jobbe i rusfeltet Det er krevende å holde seg selv følelsesmessig balansert Det har vært viktig for oss å få forståelse for at behandlerne trenger å samarbeide mer

34 Hva bør vi gjøre? Trygghetssirkelen Marte Meo-metodikk Husstell, økonomi Praktiske foreldreferdigheter Fosterhjem for mor-barn? The Nurse Family Partnership Programme Home Start Familiekontakten The NSPCC UK Minding the baby home-visiting programme Selvhjelpsgrupper likemannsarbeid Hjelp til å delta på sosiale arenaer for barnefamilier Støtte til utdanning og jobb.

35 Barna trenger: Beskyttelse vha trygge og stabile forhold Profesjonelle med kunnskap om - Foreldreskap og rus - Familiens betydning for identitet og tilhørighet Mindre stigma og skam Sosial tilhørighet Profesjonelle som griper inn og støtter dem til å bearbeide vanskelige erfaringer, regulere følelser og bearbeide stressende tanker og bekymringer