Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune. Sluttrapport

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune Sluttrapport Rapport nr

2 Frode Bye Miljørådgivning Tittel: Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune. Sluttrapport. Referanse: Bye, F Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune. Sluttrapport. Rapport nr s. Emneord: Røyken kommune, biologisk mangfold, naturtyper, vilt, rødlistearter, verdisetting. Adresse: Telefon/e-post Nesveien, 3060 Svelvik / Org.nummer: MVA f-bye@online.no Sammendrag: Naturtyper, vilt og rødlistearter er kartlagt i Røyken i perioden I alt 178 viktige lokaliteter for biologisk mangfold er registrert, fordelt på 76 ulike naturtypelokaliteter og 102 viltlokaliteter. Av de 76 naturtypelokalitetene er 12 vurdert som svært viktig (A), 38 som viktig (B) og 25 som lokalt viktig (C). Av de 102 viltlokalitetene er 3 vurdert som svært viktig (A), 64 som viktig (B) og 35 som lokalt viktig (C). Totalt 35 viltarter er registrert i kommunens viltkart, men et stort antall vanlig forekommende viltarter er utelatt. Det viktigste områdene for biologisk mangfold er trolig knyttet til de kalkrike områdene rundt Slemmestad. Innsamlede biologiske data er sammenstilt i en egen database og framstilt på digitale kart. Materialet vil bli innarbeidet som et verktøy til bruk i kommunens arealforvaltning, og vil også være tilgjengelig på internett. Den gjennomførte kartleggingen er ingen fullstendig kartlegging av biologisk mangfold i Røyken, men må regnes som en første fase som bør følges opp med nye registreringer av dårlig kartlagte områder og artsgrupper, samt oppdateringer. 2

3 3

4 Innhold Innhold... 4 Innledning... 5 Metodikk... 5 Innhenting og gjennomgang av eksisterende materiale... 5 Feltregistreringer... 5 Bearbeiding av materiale og kartfesting... 6 Resultater... 8 Naturtyper... 8 Rødlistearter Viltregisteringer Videreføring av kartleggingsprosjektet Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1. Viltregistreringer i Røyken kommune Vedlegg 2: Rødlistede karplanter i Røyken Vedlegg 3: Rødlistede sopp i Røyken Forsidebilde: Kantkonvall i kalkfuruskog ved Fossum i Røyken (Foto: Frode N. Bye). 4

5 Innledning Denne rapporten er en sluttrapport for kartleggingsprosjektet for biologisk mangfold i Røyken kommune. Prosjektet, som delvis er gjennomført som et samarbeidsprosjekt med Hurum kommune, ble startet opp i 2004 og har vært videreført i Det har vært finansiert gjennom tilskudd fra fylkesmannens miljøvernavdeling i tillegg til egne bevilgninger fra Røyken kommune. I tillegg har det vært bevilget tilskudd fra Viltfondet til kartleggingsprosjekter på utvalgte viltarter i Røyken og Hurum kommuner, som et tillegg til det ordinære kartleggingsarbeidet. Kartleggingsprosjektet har vært et ledd i den statlige satsingen på kartlegging og forvaltning av biologisk mangfold. Samtlige norske kommuner skal etter planen ha gjennomført en slik kartlegging. Biolog Frode Nordang Bye har stått for det meste av kartleggings- og bearbeidingsarbeidet, med Landbrukskontoret i Røyken og Hurum som oppdragsgiver. Kartleggingen er gjennomført etter vedtak fattet. Informasjon om kartleggingen har vært gitt gjennom lokalpresse, åpent informasjonsmøte, informasjon gitt på møte i Røyken Grunneierlag, samt i direkte kontakt med lokale organisasjoner og enkeltpersoner. Metodikk Det biologisk mangfoldet er kartlagt med utgangspunkt i håndbok for kartlegging av naturtyper (DN-håndbok nr ). Denne håndboka beskriver naturtyper som er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet, og som derfor skal kartlegges (se definisjon nedenfor). Kartleggingsarbeidet som har vært gjennomført kan inndeles i fire hovedfaser: Oppstart, innhenting og gjennomgang av eksisterende materiale Feltregistreringer Bearbeiding av materiale, kartfesting Rapportering Innhenting og gjennomgang av eksisterende materiale Følgende kilder for eksisterende informasjon om biologisk mangfold har vært benyttet: Datautskrifter, kart og rapporter fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (Startpakken), Rapporter og utredninger om biologisk mangfold som Røyken kommune har fått utarbeidet Vedtatte reguleringsplaner for kommunalt vernede områder (Spesialområde vern) Internettbaserte databaser over sopp og lav ved Botanisk Museum i Oslo Informasjon fra lokalkjente personer Opplysninger fra lokalkjente personer Det innsamlede materialet har vært gjennomgått og dannet grunnlag for nye feltregistreringer. Feltregistreringer Innsamlede opplysninger som har vært gamle og utdaterte og/eller upresise har så langt mulig vært undersøkt i felt. I tillegg er det gjort nye registreringer av aktuelle naturtyper i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings håndbok for naturtypekartlegging. Det har også vært gjennomført systematisk kartlegging av utvalgte viltarter (fiskeørn, hønsehauk, åkerrikse og nattravn). 5

6 Bearbeiding av materiale og kartfesting Bearbeiding av innsamlet materiale omfatter kvalitetssikring av dataene, verdivurdering og kartfesting. Tilrettelegging for framstilling på digitale kart har vært en viktig del av dette. Sårbar artsinformasjon (eks info om hekkende rovfugler, storfuglleiker etc) skjermes i henhold til gjeldene retningslinjer. Det innsamlede materiale er delt i 4 kategorier i henhold DN-håndbok (se ovenfor): Naturtyper: Definert som en ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter planteog dyreliv og miljøfaktorer. Eksempel på naturtyper kan være dam med salamander, bekk med tilhørende kantvegetasjon eller et stort, gammelt eiketre. Omfatter også naturtyper i ferskvann. Rødlistearter: Arter sp, er oppført på den nasjonale lista over truete arter i Norge (Rødlista). Vilt: Alle viltlevende landpattedyr, fugler amfibier og krypdyr (Viltloven). Verdiklassifisering Håndboka i naturtypekartlegging (DN-håndbok ) definerer to verdiklasser for biologisk mangfold; Svært viktig (A) og viktig (B). I tillegg benyttes gjerne ytterligere en kategori for å fange opp områder med mer lokal verdi; lokalt viktig (C). Ved verdiklassifiseringen er det lagt vekt på områdets (naturtypens) sjeldenhet, størrelse, grad av urørthet, artsrikdom og forekomst av sjeldne og truete arter (rødlistearter) eller forekomst av viktige viltarter. Ved forekomst av rødlistede arter eller viktige viltarter i en naturtypelokalitet, legges den aktuelle artens rødlistestatus eller viltvekt til grunn for verdisettingen i henhold til DNhåndbok nr (se tabell 1). Hvis flere kategorier er aktuelle for en lokalitet, eks en viktig naturtype hvor det også finnes en eller flere rødlistearter, vil den kategorien som gir høyest verdi være bestemmende for lokalitetens totale verdi. Tabell 1. Sammenhengen mellom verdisetting av naturtyper og rødlistestatus/viltvekt. Verdikategori Naturtyper Rødlistearter 1 Vilt 2 Svært viktig, A Svært viktig, A Direkte truet Sjelden Sårbar Viktig, B Viktig, B Hensynskrevende Bør overvåkes Viltvekt 4-5 Viltvekt 2-3 Lokalt viktig, C Lokalt viktig, C Viltvekt 1 Selv om verdivurderingene som er gjort til dels er basert på objektive kriterier (rødlister, viltvekter, naturtypebeskrivelser), er det også foretatt skjønnsmessige vurderinger. Her er det gjort vurderinger av naturtypens eller artens sjeldenhet lokalt og regionalt, størrelse, grad av ødeleggelse etc. I noen tilfeller vil da den endelige verdivurderingen gi høyere verdi enn de objektive kriteriene, i andre tilfeller omvendt. Det siste har blant annet vært tilfelle for del viltregistreringer. 1 Rødlistekategorier jfr. Rapport , Direktoratet for naturforvaltning 2 Vektingskategorier jfr. Håndbok , Viltkartlegging, Direktoratet for naturforvaltning 6

7 Datatilrettelegging Det innsamlete materiale er lagt inn i databaseprogrammet Natur2000 (NINA Naturdata AS) som er spesialutviklet for registrering av biologisk mangfold og kobling mot digitale kart. I programmet kan det legges inn geografiske opplysninger om den enkelte lokalitet, naturtype, tilstand, evt. trusselbilde og behov for skjøtsel, kilde for opplysninger, kvalitet på opplysningene samt eventuelle opplysninger om vegetasjon og dyreliv. Programmet kan eksportere egenskapstabeller som kobles til digitale kart, og skrive ut ulike typer tabeller og rapporter. Utarbeidelse av kart Alle registreringer av biologisk mangfold er framstilt på digitale kart. Digitalisering og innlegging av egenskapsdata er gjennomført parallelt og løpende etter hvert som dataene er samlet inn. Kartene vil bli brukt av Røyken kommune som et verktøy i forbindelse med den generelle arealforvaltningen og vil også være tilgjengelig på internett via Direktoratet for naturforvaltning (med unntak av sårbar artsinformasjon). Naturforholdene i Røyken Røyken har en til dels spesiell geologi. Områdene rundt Slemmestad er en del av Oslofeltet. som ble dannet i slutten av jordens oldtid, for ca. 280 millioner år siden. På denne tiden førte vulkansk aktivitet til jordskjelv, og det ble dannet store synkeforkastninger. På grunn av disse, er det bevart smeltebergarter og avsetningsbergarter som kalkstein, skifer og sandstein. Disse danner grunnlag for flere av de artsrike naturtypene man finner her, eksempelvis kalkfuruskog, rikmyrer, kalkrike edellauvskoger og rike strandberg og holmer. Resten av kommunen er dominert av granitt (Røykengranitt), som også er en vulkansk bergart som ble dannet under Oslofeltets tilblivelse. Dette er en surere bergart som danner grunnlag for en gjennomgående fattigere vegetasjon enn mer kalkrike bergarter. Dette er også tilfelle i Røyken, selv om en også finner områder med rik vegetasjon og rikt artsmangfold i områdene med granitt (Kilde: Geologisenteret i Røyken, internettsidene og NGU, geologikart på nett). Røyken er dominert av tre hovednaturtyper: kulturlandskap, skog og havstrand-kyst. Kulturlandskapet skjøttes stort etter dagens driftsmetoder og det er lite igjen av det opprinnelige kulturlandskapet med slåtteenger og beitemark. Rike naturtyper knyttet til kulturlandskapet finnes likevel fortsatt, slik som dammer, kalkrike åkerholmer med stort artsmangfold av karplanter og beiteraviner. Skogen er også gjennomgående hardt drevet, men fortsatt finnes lommer med gammelskog som er lite preget av hogst i nyere tid. Disse har potensial for mange arter vedlevende sopp og lav, og er også leveområde for viltarter som hønsehauk og storfugl. Røyken har også rike bestander av elg og rådyr. Frodig edellauvskog, som denne ved Dalebråten, er en vanlig naturtype i Røyken (Foto: Frode N. Bye). 7

8 Kystlinja er også preget av mange tekniske inngrep, men inneholder fortsatt mange viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Flere av holmene i Røyken er fredet som naturreservater på grunn av hekkende sjøfugl og det rike plantelivet. Resultater Det er registrert i alt 178 lokaliteter som er viktig for biologisk mangfold i Røyken (tabell 2). Av disse er 76 naturtypelokaliteter og 102 viltlokaliteter. Noen naturtype- og viltlokaliteter er mer eller mindre overlappende, siden en lokalitet kan være både en naturtype og en viltlokalitet, men disse er i kart og databaser holdt fra hverandre. Tabell 2. Antall naturtype- og viltlokaliteter fordelt på ulike verdikategorier. Svært viktig A Viktig B Lokalt viktig C Totalt Naturtyper Viltlokaliteter Sum Naturtyper Det er registrert i alt 76 naturtypelokaliteter i Røyken kommune, dvs områder med naturtyper som skal registreres i henhold til håndbok i naturtypekartlegging (Håndbok , Direktoratet for naturforvaltning). Naturtypelokalitetene fordeler seg på 19 ulike naturtyper (tabell 3). Av de 76 naturtypelokalitetene er 3 gitt verdien svært viktig (A) for biologisk mangfold, mens henholdsvis 64 og 35 lokaliteter er gitt verdien viktig (B) og lokalt viktig (C) (Tabell 2). Oversikt over samtlige naturtypelokaliteter med tilhørende naturtype og verdi finnes i tabell 3. Tabell 3. Registrerte naturtyper i Røyken kommune i henhold til DN-håndbok Hovednaturtype Naturtype Antall av naturtypen Ferskvann/våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 2 Viktige bekkedrag 2 Dammer 23 Kulturlandskap Naturbeitemark 1 Hagemark 1 Fuktenger 1 Småbiotoper 1 Store gamle trær 2 Kyst og havstrand Strandeng og strandsump 2 Brakkvannsdeltaer 1 Myr Rikmyr 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker 7 Skog Rik edellauvskog 13 Gammel edellauvskog 1 Kalkskog 5 Gråor-heggeskog 4 Rikere sumpskog 3 Gammel lauvskog 2 Urskog/gammelskog 4 8

9 Både antallet viktige lokaliteter for biologisk mangfold totalt sett og antallet naturtype - lokaliteter i Røyken er sannsynligvis vesentlig høyere enn det denne rapporten kan tyde på. Det skyldes dels at det er umulig å detaljkartlegge alle kommunens arealer innenfor de gitte rammer, og at naturtypekartlegging i skog har vært nedprioritert til fordel for kartlegging i kulturlandskapet, i ferskvann/ våtmark og i strandsonene. Med utgangspunkt i de registrerte naturtypene er de antallsmessig viktigste naturtypene i Røyken er dammer (23), rike edellauvskoger (13) og sørvendteberg og rasmarker (7). De kvalitativt viktigste områdene antas å være de kalkrike områdene rundt Slemmestad og Bø- Fossum (kalkskog og sørvendte berg og rasmarker). Disse områdene har både et generelt stort artsmangfold, i tillegg til et stort antall sjeldne og truete planter knyttet til seg. Dammer er den mest tallrike av de registrerte naturtypene i Røyken. Denne dammen ved Slettvold i Hyggen er den eneste kjente lokaliteten for stor salamander i kommunen (Foto: Frode N. Bye). 9

10 Tabell 3. Oversikt over registrerte naturtyper i Røyken kommune Lokalitetsnummer Lokalitetsnavn Naturtype Status Verdi for biologisk mangfold Slettevold, Hyggen Dammer Intakt A Slemmestadodden sør Kalkskog Intakt A Slemmestadåsen Kalkskog Intakt A Lillelien Sørvendte berg og rasmarker Intakt A Skithegga Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Delvis intakt Bårdsrudmarka Gammel lauvskog Intakt A Kinnartangen Gråor-heggeskog Delvis intakt A Kinnartangen Sørvendte berg og rasmarker Intakt A Fagervika vest Rik edellauvskog Intakt A Hov Kalkskog Ukjent A Nordmarka Kalkskog Intakt A Slemmestadåsen Sørvendte berg og rasmarker Intakt A Dalebråten Rik edellauvskog Ukjent B Bryn Rik edellauvskog Ukjent B Fossum sørvest Rik edellauvskog Ukjent B Morberg Vestre Dammer Intakt B Ramtondammene Dammer Intakt B Ramtonholmen Strandeng og strandsump Ukjent B Grauteruddalen Urskog/gammelskog Ukjent B Vardeåsen vest Sørvendte berg og rasmarker Intakt B Hyggen nord Dammer Intakt B Nærsnes Nordre Dammer Intakt B Nærsnes Nordre 2 Dammer Intakt B Nærsnes søndre Dammer Intakt B Nærsnes Rik edellauvskog Intakt B Nærsnestangen Dammer Intakt B Høvikvollen nord Dammer Intakt B Høvikvollen sør Dammer Intakt B Sundby Dammer Intakt B Klemmetsrud Dammer Intakt B Huseby Dammer Intakt B Åroselva v/frøtvet Rik edellauvskog Intakt B Åroselva v/lingsom Rik edellauvskog Intakt B Åroselva v/vearsaga Viktige bekkedrag Intakt B Åroselva v/åros Gråor-heggeskog Intakt B Ytre Fiskebukt Rikere sumpskog Intakt B Helgåsen Gammel edellauvskog Intakt B A 10

11 17150 Fagervika-Helgåsen Rik edellauvskog Intakt B Torvøya Strandeng og strandsump Intakt B Grodalselva v/brynsholmen Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Delvis intakt Grimsrud Rikere sumpskog Intakt B Askestad Gråor-heggeskog Intakt B Åroselva, utløpet Brakkvannsdeltaer Intakt B Nordmarka Rikere sumpskog Intakt B Høvik Fuktenger Delvis intakt B Bårsrud Rik edellauvskog B Svartdalen Sørvendte berg og rasmarker Ukjent B Bårsrud Store gamle trær Intakt B Gråøya Urskog/gammelskog Intakt B Labråtan Kalkskog Ukjent B Torget Viktige bekkedrag Ukjent B Lahellholmen Gammel lauvskog Intakt C Haug Rik edellauvskog Ukjent C Plassen Rik edellauvskog Ukjent C Bø gård Rikmyr Intakt C Jerdal Dammer Intakt C Bølskog sørøst Dammer Intakt C Bølskog Dammer Intakt C Nærsnes Søndre 1 Dammer Intakt C Bråtaløkka Dammer Intakt C Stordammen, Åros Dammer Intakt C Beston Dammer Intakt C Beston 2 Rik edellauvskog Intakt C Beston 3 Hagemark Intakt C Beston 4 Dammer Intakt C Bestondammen Dammer Intakt C Åroselva v/dalebråten Sørvendte berg og rasmarker Intakt C Åroselva v/hotvet Sørvendte berg og rasmarker Intakt C Åroselva v/vearsaga Rik edellauvskog Intakt C Jerdal Dammer Intakt C Jerdal Gråor-heggeskog Intakt C Askestad Naturbeitemark Intakt C Bryn Store gamle trær Intakt C Morberg Småbiotoper Intakt C Bestondammen øst Urskog/gammelskog Intakt C Frøtvetåsen Urskog/gammelskog Ukjent C B 11

12 Rødlistearter Tabell 4 viser en oversikt over rødlistearter som er registrert i Røyken, og som er lagt inn i kommunens databasesystem. Det reelle antall rødlistearter registrert er betydelig høyere, men mange av observasjonene er gamle og utdatert, og tildels dårlig kartfestet, slik at de egner seg dårlig til framstilling på kart og bruk i arealforvaltningen. En samlet oversikt over registrerte, rødlistede karplanter og sopp i Røyken er vist i vedlegg 2 og 3. En del arter av fugl og flaggermus som er observert tilfeldig på trekk eller næringssøk, men som ikke kan knyttes direkte til lokaliteten der de er registrert er heller ikke tatt med i oversikten nedenfor og er heller ikke lagt inn i kommunens database. Potensialet for å finne rødlistede arter som ikke tidligere er registrert i Røyken er stor, særlig i tilknytning til områdene med kalkrik berggrunn. Tabell 4. Oversikt over rødlistede arter registrert i Røyken. Gruppe Vitenskapelig navn Art Rødliste status Sopp Hydnellum scrobiculatum Rynkebrunpigg Direkte truet (E) Cantharellus melanoxeros Svartnende kantarell Sårbar (V) Sarcodon fennicus Gallestorpigg Sårbar (V) Hydnellum mirabile Børstebrunpigg Hensynskrevende (DC) Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke Hensynskrevende (DC) Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg Hensynskrevende (DC) Busk- og bladlav Collema multipartitum Vifteglye Sjelden (R) Dekkfrøete planter - Magnoliophytina Vicia pisiformis Ertevikke Sårbar (V) Lemna trisulca Korsandemat Hensynskrevende (DC) Ophrys insectifera Flueblom Hensynskrevende (DC) Carex pseudocyperus Dronningstarr Hensynskrevende (DC) Padder - Amphibia Triturus cristatus Stor salamander Direkte truet (E) Triturus vulgaris Liten salamander Sårbar (V) Fugler - Aves Accipiter gentilis Hønsehauk Sårbar (V) Columba oenas Skogdue Sårbar (V) Bubo bubo Hubro Sårbar (V) Dendrocopos leucotos Hvitryggspett Sårbar (V) Pandion haliaetus Fiskeørn Sjelden (R) Pernis apivorus Vepsevåk Hensynskrevende (DC) Gavia arctica Storlom Hensynskrevende (DC) Dendrocopos minor Dvergspett Hensynskrevende (DC) Grus grus Trane Bør overvåkes (DM) Caprimulgus europaeus Nattravn Bør overvåkes (DM) Pattedyr - Mammalia Erinaceus europaeus Piggsvin Bør overvåkes (DM) Myotis sp. Myotis sp. Bør overvåkes (DM) Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Bør overvåkes (DM) 12

13 Viltregistreringer Antall viltregistreringer i Røyken kommunes viltkart er 199 fordelt på 102 lokaliteter og 35 arter. Et stort antall vanlig forekommende arter i kommunen er ikke lagt inn i viltkartverket. Av viltlokalitetene er henholdsvis 3 vurdert som svært viktig, 64 som viktig og 35 som lokalt viktig. I forbindelse med viltregistreringene er det tatt utgangspunkt i viltkartverket hos Fylkesmannens miljøvernavdeling, og eldre opplysninger herfra er så langt mulig oppdatert gjennom nye feltregistreringer og kontakt med lokalkjente personer. Det oppdaterte viltkartverket inneholder også en betydelig andel nye viltregistreringer. I egenskapsdatabasen er det også opprettet to lokaliteter, Røyken og Røyken småviltdata, hvor eldre, utdaterte viltopplysninger er lagret. Disse er ikke kartfestet, men er opprettet for å ta vare på viltdata. Vedlegg 1 viser en oversikt over viltregistreringer gjort i Røyken kommune med blant annet informasjon om art, funksjonsområde (hekkeområde, beiteområde etc.) og lokalitet. Sundbyholmene er vernet som naturreservat på grunn av det store antallet hekkende sjøfugl (Foto: Frode N. Bye). 13

14 Tabell 5. Liste over viltarter som registrert i Røyken kommunes viltkart. Gruppe Art Vitenskapelig navn Antall registrerte lokaliteter Padder - Amphibia Stor salamander Triturus cristatus 1 Liten salamander Triturus vulgaris 11 Fugler - Aves Storlom Gavia arctica 1 Gråhegre Ardea cinerea 1 Andefugler Anseriformes 10 Knoppsvane Cygnus olor 1 Grågås Anser anser 3 Stokkand Anas platyrhynchos 1 Ærfugl Somateria mollissima 8 Vepsevåk Pernis apivorus 1 Hønsehauk Accipiter gentilis 12 Spurvehauk Accipiter nisus 2 Musvåk Buteo buteo 3 Fiskeørn Pandion haliaetus 2 Jerpe Bonasa bonasia 4 Orrfugl Tetrao tetrix 12 Storfugl Tetrao urogallus 11 Sivhøne Gallinula chloropus 3 Trane Grus grus 1 Hettemåke Larus ridibundus 5 Fiskemåke Larus canus 6 Sildemåke Larus fuscus 6 Gråmåke Larus argentatus 8 Svartbak Larus marinus 4 Makrellterne Sterna hirundo 4 Skogdue Columba oenas 1 Hubro Bubo bubo 1 Kattugle Strix aluco 1 Hornugle Asio otus 1 Perleugle Aegolius funereus 2 Nattravn Caprimulgus europaeus 3 Spettefugler Piciformes 3 Hvitryggspett Dendrocopos leucotos 1 Dvergspett Dendrocopos minor 1 Spurvefugler Passeriformes 4 Vintererle Motacilla cinerea 1 Fossekall Cinclus cinclus 1 Myrsanger Acrocephalus palustris 2 Gulsanger Hippolais icterina 1 Bøksanger Phylloscopus sibilatrix 3 Nøttekråke Nucifraga caryocatactes 1 Ravn Corvus corax 1 Pattedyr - Mammalia Piggsvin Erinaceus europaeus 2 Myotis sp. Myotis sp. 4 Nordflaggermus Eptesicus nilssonii 1 Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus 7 Elg Alces alces 39 Rådyr Capreolus 26 14

15 Videreføring av kartleggingsprosjektet Integrering av materiale om biologisk mangfold som en del av kunnskapsgrunnlaget i kommunal saksbehandling For å sikre at det innsamlede og tilrettelagte materialet blir brukt som en del av grunnlagsmateriale av kommunale saksbehandlere er det viktig med opplæring. Opplæringen bør omfatte bruk av (innsyn i) egenskapsdatabasen og bruk av temakartene på linje med andre tema-/plankart. Informasjon Det er viktig å drive informasjon det biologiske mangfoldet i kommunen, spesielt i forhold til barn og unge. De digitale kartene og egenskapsdatabasen bør benyttes til å framstille informasjonsmateriale om biologisk mangfold, spesielt for internett. Oppdatering av egenskapsdatabasen Etter hvert som nye opplysninger om det biologiske mangfoldet blir innhentet må databasen og kartverket oppdateres. Det anbefales at dette gjøres som en fast rutine med jevne mellomrom, eks én gang i året, og med klar ansvarsplassering. Det innsamlete materialet gjennomgås samlet og legges inn i databasen samtidig som kartene oppdateres. Dette for å unngå usikkerhet om hvorvidt noen opplysninger er lagt inn og om kartene er oppdatert. Videreføre kartlegging på utvalgte artsgrupper og områder Den foreliggende kartleggingen er kun en første fase i kartleggingsarbeidet for biologisk mangfold. Det bør følges opp med en videre kartlegging på utvalgte artsgrupper og områder. Høyest prioritert bør være en nærmere kartlegging av karplanter og sopp i kalkområdene ved Slemmestad. Det er her både utbyggingsinteressene og potensialet for å finne truete og sårbare arter er størst. Utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner En del områder er avhengige av skjøtsel for å beholde sine naturfaglige kvaliteter. Dette gjelder blant annet de kulturlandskapstilknyttede naturtypene som beitemarker, åkerholmer og store gamle trær, som får redusert sin verdi for biologisk mangfold hvis områdene gror igjen med busk og kratt og ikke blir slått eller beitet. I naturtyper i skog kan det være aktuelt å lage planer for en skånsom host som i varetar naturinteressene, eks. la stor gamle lauvtrær få stå igjen, mens grana tas ut. I begge tilfeller bør kommunen vurdere et initiativ over grunneier med tanke på få til planer for videre drift av området. 15

16 Referanseliste Bolghaug, C. og Dolmen D Dammer og småtjern rundt Oslofjorden; fauna, flora og verneverdi. Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie : Botanisk museum, udatert. Oversikt over funn av rødlistete plantearter i Røyken kommune. Tabell utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Bredesen, B Skrenten nord for Nærsnes, Røyken kommune. Upublisert notat. 2s. + kart Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN håndbok Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok Fylkesmannen i Buskerud a. Utkast til verneplan for edellauvskog i Buskerud fylke. 44 s. Fylkesmannen i Buskerud b. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Delplan for Buskerud fylke. Høringsutkast februar Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud. Rapport nr Geoteam Vernekatalogen Hanssen, E.W Verneplan for Oslofjorden. Supplerende botaniske undersøkelser av tre områder i Lier, Røyken og Hurum. Notat Hanssen, E.W Verneplan for Oslofjorden. Supplerende botanisk-mykologiske undersøkelser av Åroselva i Røyken kommune. Oppdragsrapport til Fylkesmannen i Buskerud. Rapport 003. HB - Naturforvaltning Even W. Hanssen. Hanssen, O. og Hansen L.O Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. NINA Oppdragsmelding 546: NN Landsplan for edelløvskogsreservater. Naturvernrådet. Norsk Lavdatabase. Botanisk Museum, Universitetet i Oslo. Norsk Soppdatabase. Botanisk Museum, Universitetet i Oslo. Often, A. og Stabbetorp, O Botaniske registreringer langs kysten av Buskerud. I: Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Botaniske registreringer langs kysten av Buskerud "Oslofk\jordverneplanen". Rapport nr Strand, Leif Åge Amfibier i Røyken kommune. Rapport 12s. Strand, L.Å Amfibieforekomster i seks kulturlandskapsdammer i Hurum og Røyken. Notat til fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. 4 s. Vedlegg Vedlegg 1: Viltregistreringer i Røyken kommune. Vedlegg 2: Rødlistede karplanter i Røyken Vedlegg 3: Rødlistede sopp i Røyken 16

17 Vedlegg 1. Viltregistreringer i Røyken kommune Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Andefugler Anseriformes Stordammen Hekke- 5 Stordammen. Det hekker både stokkand og kvinand her. Totalt 5 kull i Andefugler Anseriformes Lahellholmen Rasteområde Overvintringsområde for sangsvane. Mer brukt tidligere. Viktig område for også andre våtmarksarter (kvinand, siland, stokkand etc. Knoppsvane hekker her) Andefugler Anseriformes Nærsnes søndre Hekke- Hekker: toppand, kvinand, stokkand. Trane raster på trekk Andefugler Anseriformes Åroselva, utløpet Overvintringsområde Stokkand, toppand, kvinand, laksand, gråhegre finnes dersom det er isfritt. Et stort antall arter i trekktidene. Isfugl sees Andefugler Anseriformes Sundbyholmene Hekke Andefugler Anseriformes Høvik, isdammer sør Andefugler Anseriformes Høvik, isdammer nord Hekke- Hekke Andefugler Anseriformes Høvikskjæra Hekke Andefugler Anseriformes Morberg Vestre Hekke Andefugler Anseriformes Åroselva, nedre del Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Bøksanger Phylloscopus sibilatrix Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Nærsnes vest Fagervika- Helgåsen Bårsrudmarka Høvik, isdammer sør Hekke Hekke-? Hekke Hekke-? Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) 12 Tellinger MVA Sundbyholmene sjøfuglreservat. Hekker gravand, 3par stokkand, 2p ærfugl, toppand trolig grågås, kanadagås Isdammer ved Høvik. Hekkende stokkand, kvinand. Sivhøne kan også hekke. Isdammer ved Høvik. Hekkende stokkand, kvinand. Sivhøne kan også hekke. Fugletellinger MVA Gravand, stokkand, ærfugl (egenregistrering), toppand har hekket. Kunstige isdammer. Stokkand hekker trolig hvert år, kvinand oftest med 3 par. Åroselva mellom Åros og Elveenga: Kvinand, stokkand, strandsnipe. 1 Minst 1 ind. registrert syngende i egnet hekkeområde. 1 Rik, tildels gammel edelløsvskog med stor tetthet av hekkende spurvefugl (troster, sangere etc.) 2 Rikt skogområde med blandingsskog av grov eik, osp, og gran. Minst 2 ind.hørt syngende. Over tjern m. mye vannplanter. Sos.lyder registrert.

18 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus Dvergspett Dendrocopos minor Høvik, isdammer nord Jerdal Nærsnes kirke Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Hekke Hekke Bør overvåkes (DM) 1 Bør overvåkes (DM) Bårsrudtjernet Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Høvikvollen Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Åroselva, nedre del Nærsnes vest Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Hekke- 1 Hensynskrevende (DC) Over tjern m. mye vannplanter. Ynglekoloni i hus. 1 ind. sett fly inn i g.hus. En del møkk rundt pipa tyder på flere dyr i kolonien tidligere år. Observert jaktende i kantsone mot vannet i nordøst. Viktig jaktområde for flere arter av flaggermus (vannog dvergflaggermus, og muligens skjegg-/ brantflaggermus). Observert flere steder i den nederste kilometeren av Åroselva. 1 ind. registrert i ferd med å hakke ut reirhull i død gråor Elg Alces alces Bryn Søndre Trekkvei Elgtrekk N\ forbi Villingstad gård. Også utveksling med Gunnerudåsen Elg Alces alces Dalebråten nord Trekkvei Trekkveier for elg over Åroselva og rv. 165 hele året. Krysser på en strekning på meter Elg Alces alces Daueruddalen Trekkvei Elgtrekk over rv. 23. Usikkert om trekkvegen eksisterer i dag. Kilde: Naturbase. Sjekk!! Elg Alces alces Bødalen vest Trekkvei Trekkveg som krysser Rv Elg Alces alces Frøtvedtmosen- Kongens Dal Trekkvei Tradisjonell trekkveg for elg mellom Frødtvdtmosen- Kongensdal-Oremyr (Hurum), som sannsynligvis fortsatt er i bruk. Videre mot Kalvetjern er forbindelsen brutt av rv. 23. Henger sannsynligvis sammen med kryssingpunktet ved Follestad (Kilde: Naturbase) Elg Alces alces Torget Trekkvei Kryssingspunkt under rv. 23 ved Torget (Follestad) Elg Alces alces Bjørnstad vest Trekkvei Trekkveg som krysser Rv Elg Alces alces Bjørnstaddalen Trekkvei Trekkveg som krysser Rv Elg Alces alces Tjuvekollen Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Trekket henger sannsynligvis sammen med kryssingspunkt over rv. 165 ved Villingstad Elg Alces alces Villingstad Trekkvei Trekkveg som krysser Rv Trolig sammenhengene med trekk som krysser rv. 23 ved

19 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Bjørnstadddalen og Tjuvekollen Elg Alces alces Kleiver Trekkvei Sesongtrekk til og fra kjekstadmarka som krysser Spikkestadbanen Elg Alces alces Hov Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien Elg Alces alces Nærsnes Nordre Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad også elg Elg Alces alces Morberg sør Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad også elg Elg Alces alces Engen Trekkvei Mye brukt elgtrekk Elg Alces alces Auvi Trekkvei Mye brukt elgtrekk Elg Alces alces Grini Østre Trekkvei Elgtrekk som krysser jernbanen og Skithegga. Brukt i forbindelse med sesongvandringer mellom Kjekstadmarka og Hyggen Elg Alces alces Åsåker Trekkvei Sesongmessig trekk mellom Kjekstadmarka og Hyggen som passerer jernbanen, Skithegga og rv Mindre utpreget enn før Elg Alces alces Daueruddalen øvre Trekkvei Elgtrekk til og fra kjekstadmarka. Usikkert om trekkvegen eksisterer i dag. Kilde: Naturbase. Sjekk!! Elg Alces alces Bråset Trekkvei Elgtrekk vår og høst. Det har skjedd flere kollisjoner på motorveien. Usikkert om trekkvegen eksisterer i dag pga utbygging i området. Sjekk!! Hekke Hekke Hekke Viktig sommer- og høstomr. for elg og opptil 20 rådyr. Kalv- ingspl. for begge arter. Frodige grasbakker ves. med lauvskog. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Fast kalvingsplass for elg. Sørøstre del er tatt i bruk de siste årene. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Fast kalvingsplass for elg. Det ble videre observert 7 dyr her under vinter-flytelling Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 5 Sammenfallende med rådyrområde 17. Begge arter trekker stadig over veien øst for jordet ved Hov.

20 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 3 Mye beiteskader på furu. Oppr. lok.nr Koord. Ikke oppgitt Beite- /jaktområde 3 Vintertellinger fra 1984 og 1985 viste to dyr begge år. Utveksling med område 40. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 5 Ingen obs. på vintertellingene 1984 og Noe skader på furuforyngelse. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 3 Nesten alltid en familie her. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 3 Sto 2-3 elg her under vintertellingene både i 1984 og Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 3 Sto 2-3 elg her under vintertellingene både i 1984 og Også kalvingsområde for elg og rådyr. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 5 Vinterbeiteområde tross mye forstyrrelser her. Sto 5 elg i her under vintertellinger både i 1985 og Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Hekke- 20 Kalvingsområder for elg. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 6 Buktevarden. Beiteområde for elg med 6-7 dyr normalvintre. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Hekke- Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde Vinterområde for 6-7 elg, det meste av arealet i Lier.

21 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Fiskemåke Larus canus Sundbyholmene Hekke Fiskemåke Larus canus Geitungsholmen Hekke Fiskemåke Larus canus Ramtonholmen Hekke Fiskemåke Larus canus Flåskjæra Hekke Fiskemåke Larus canus Hjelpeskjær Østre Hekke Fiskemåke Larus canus Demmekilskjæra Hekke Fiskeørn Pandion haliaetus Vikervollåsen 21 Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde Kuven. Vinterbeiteområde for elg med fra 2 til 6 dyr. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde Høst- og vinterbeiteområde nord i kommunen. Vanskelig å få opp furuforyngeløse. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde Nesten isolert skogteig hvor elg står vinter og vår. Beiter til dels på formargkål o.l. på jordene rundt. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde Beiteområde for elg om vinteren. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Hekke- 3 Viktig sjøfugllokalitet i Røyken. Vernet som sjøfuglreservat. S. Sundbyholmen 2001: 3 par 2003: 0 par 46 Viktigste hekkelokaliteten for hettemåke og fiskemåke i Røyken. 2001: 46 par 2003: 26 par : 19 par 2003: 6 par : 1 par : 1 par 2003: 0 par : 5 par 2003: 4 par Bergan og Andersen (2004). 1 Sjelden (R) Siste registrerte hekking i Ikke hekking de siste to år.

22 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Fossekall Cinclus cinclus Åroselva, nedre del Hekke Grågås Anser anser Sundbyholmene Hekke Grågås Anser anser Dyna Hekke Grågås Anser anser Fagertun Hekke Gråmåke Larus argentatus Gråmåke Larus argentatus Gråmåke Larus argentatus Gråmåke Larus argentatus Gråmåke Larus argentatus Gråmåke Larus argentatus Sundbyholmene Høvikskjæra Skarven Geitungsholmen Ramtonholmen Hekke Hekke Hekke Hekke Hekke- Hjelpeskjær Østre Hekke- Åroselva mellom Åros og Elveenga. Manglende dokumentasjon. 2 Viktig sjøfugllokalitet i Røyken. Vernet som sjøfuglreservat. S. Sundbyholmen 2001: 1 par 2003: 0 par N. Sundbyholmen 2001: 1 par 2003: 0 par : 0 par 2003: 2 par Bukt ved Båtstø. Både grågås og kanadagås har hekket her i flere år. 220 Viktig sjøfugllokalitet i Røyken. Vernet som sjøfuglreservat. S. Sundbyholmen 2001: 141 par 2003: 117 par M. Sundbyholmen 2001: 7 par 2003: 5 par N. Sundbyholmen 2001: 72 par 2003: 42 par : 90 par 2003: 48 par : 5 par 2003: 10 par : 7 par 2003: 3 par : 1par 2003: 0 par : 1 par 2003: 0 par Gråmåke Larus Dyna Hekke : 8 par 22

23 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Gråmåke Larus argentatus Gulsanger Hippolais icterina Hettemåke Larus ridibundus Hettemåke Larus ridibundus Hettemåke Larus ridibundus Hettemåke Larus ridibundus Hettemåke Larus ridibundus argentatus 2003: 3 par Demmekilskjæra Askestad Sundbyholmene Geitungsholmen Hekke Hekke-? Hekke Hekke- Hjelpeskjær Østre Hekke- Dyna Demmekilskjæra Hekke Hekke : 1 par 2003: 1 par Bergan og Andersen (2004). 1 Et syngende individ i passende hekkehabitat. 435 Tidligere stor hettemåkekoloni. Tellinger MVA 1982 viste 435 par hettemåke. Senere forsvunnet som hekkefugl på holmene. 299 Viktigste hekkelokaliteten for hettemåke og fiskemåke i Røyken. 2001: 299 par 2003: 87 par : 189 par 2003: 0 par 290 Tidligere større hettemåkekoloni (Fylkesmannens miljøvernavdeling. Ikke hekket på skjæret de senere år. Demmekilskjæret ved Høvikvollen. Ca 15 par hettemåke Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Vardåsen Skånevann sørvest Villingstadåsen Grimsrud Hekke-? Hekke Hekke-? Hekke-? Aukeåsen sørvest Hekke-? 23 Ingen hekking de senere år (Bergan og Andersen 2004). 1 Sårbar (V) Reir som var påpyntet i 2005, men ingen hekking. Reiret var trolig i bruk i 2004, da det ble hørt ungetigging i området. 1 Sårbar (V) Reir med unger påvist i Reiret tomt i Sårbar (V) 2005: Skogbildet skulle tilsi at det fortsatt hekker hønsehauk i området. 1 Sårbar (V) Hønsehauk har hekket her i flere år. Også i : Reiret er trolig hogd, men hønsehauken kan fortsatt hekke i tilliggende områder. 1 Sårbar (V) Hekking i stor kløftet gran. Skal hekke her nesten årvisst. Alernative reir er og : Hekking ikke påvist, men hønsehauken kan

24 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar fortsatt hekke i området Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Hønsehauk Accipiter gentilis Jerpe Bonasa bonasia Jerpe Bonasa bonasia Jerpe Bonasa bonasia Jerpe Bonasa bonasia Igletjernsåsen Skiåsen Aukeåsen nord Mastedalen Hotvedt sør Hekke-? Hekke-? Hekke-? Hekke-? Hekke-? Knoppsvane Cygnus olor Hjelpeskjær Østre Hekke Liten salamander Triturus vulgaris 1 Sårbar (V) Hønsehauk hekket her i unger. Trolig fast hekkested. 2005: Status uviss. 2 voksne ind. observert i området tidlig i hekketida. Hekker sannsynligvis fortsatt i området. 1 Sårbar (V) Reir i gran, alternativ reirplass til og Ikke kontrollert de siste årene. 2005: Hekking ikke påvist, men observasjoner av hønsehaukunger i 2004 indikrerer hekking i området. 1 Sårbar (V) Reir i gran, alternativ reirplass til og Ikke kontrollert de siste årene. 2005: Hekking ikke påvist, men hønsehauken kan fortsatt hekke i området. 1 Sårbar (V) Skal fortsatt være i området til tross for hogst. Usikker lokalisering. 2005: Reiret intakt, men ikke i bruk. 1 Sårbar (V) Skal hekke fast i området. Unøyaktig lokalisering. Svartvann Leveområde 5 Leveområde for jerpe, trolig med minst to par. Status usikker i dag (2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikke sjekket i felt. Berntsås, nord Leveområde 4 Del av et større område som er god biotop for alle tre skogshønsarter. Oppgang for jerpe Status usikker i dag (2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikke sjekket i felt. Svartedike vest Leveområde 2 Manglende opplysninger. Status usikker i dag (2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikke sjekket i felt. Botnemyra, sør Leveområde 2 Manglende opplysninger. Status usikker i dag (2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikke sjekket i felt : 1 par 2003: 1 par Nærsnes Nordre Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger Liten Triturus Nærsnestangen Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. 24

25 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander Liten salamander vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Triturus vulgaris Sundby Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. Klemmetsrud Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. Huseby Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. Kjekstad golfbane Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. Slettevold, Hyggen Leveområde Sårbar (V) Strand (2004): Dammen ble undersøkt i forbindelse med amfibiekartlegginger i Røyken i Den var da relativt nyanlagt og lite tilgrodd, med basisk og ionerikt vann. Nå er dammen mer tilgrodd, med høyere verdier for ph og konduktivitet. Både liten salamander T. Vulgaris og stor salamander T. cristatus ble den gang funnet, og begge ble gjenfunnet nå. Ti håvsveip ga seks larver av den lille arten og tre av den store. Dammen tappes ned hver høst, dette påvirker ikke salamanderne så lenge det ikke skjer for tidlig. Nedtapping bør ikke skje før et stykke ut i oktober måned. Hyggen nord Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger. Nærsnes Nordre Leveområde Sårbar (V) Leveområde for liten salamander. Lokaliteten er også rik på invertebrater (insekter og andre smådyr) og godt egnet til undervisning. Sannsynlig hekkeområde for bla. stokkand og sivhøne. Kjekstad gård Leveområde Sårbar (V) Makrellterne Sterna hirundo Geitungsholmen Hekke Makrellterne Sterna hirundo Flåskjæra Hekke Makrellterne Sterna hirundo Hjelpeskjær Østre Hekke- Morberg Vestre Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger : 26 par 2003: 13 par : 6 par : 6 par 2003: 6 par 25

26 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Makrellterne Sterna hirundo Demmekilskjæra Hekke Musvåk Buteo buteo Hotvet Hekke Myotis sp. Myotis sp. Nærsnes kirke Hekke : 8 par 2003: 14 par Bergan og Andersen (2004). 1 Reir med 1 voksent ind. 20 Bør overvåkes (DM) Myotis sp. Myotis sp. Bårsrudtjernet Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Myotis sp. Myotis sp. Høvikvollen Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Myotis sp. Myotis sp. Åroselva, nedre del Myrsanger Acrocephalus palustris Myrsanger Acrocephalus palustris Nattravn Caprimulgus europaeus Nattravn Caprimulgus europaeus Nattravn Caprimulgus europaeus Nordflaggermus Eptesicus nilssonii Nøttekråke Nucifraga caryocatactes Helgeroa Tronstad Bølskog Jerdal Høgåsen Holmen Almedalen, sør Beite- /jaktområde Bør overvåkes (DM) Hekke-? Hekke-? Hekke-? Hekke-? Hekke-? Hekke Hekke- Sverming over kirketak. Gikk inn ved antenne på loft på sørsida. Observert jaktende i kantsone mot vannet på flere steder langs vannet. Også nord- og vannflaggermus ble observert flere steder langs vannet. Viktig jaktområde for flere arter av flaggermus (vann-, dverg og nordflaggermus). Ved stille elv i skog. Mulig vannflmus. Hørt kort to ganger 1 Et syngende individ i passende hekkehabitat. 1 Et syngende individ i passende hekkehabitat. 1 Bør overvåkes (DM) 1 Bør overvåkes (DM) 1 Bør overvåkes (DM) 1 spillende ind. hørt. 1 spillende ind. hørt. 1 spillende ind. hørt. 17 Minst 17 ind. sett krypende innunder blikktak. 1 Hekkeområde oppdaget 1984, brukt hvert år etter det. God til- gang på hasselnøtter i åsene i sør/vest Orrfugl Tetrao tetrix Langemyr Spill-/paringsområde 13 Kan spille over store deler av myra. Mye besøkt av folk. Beste orrleiken i Kjekstadmarka ved siden av Fuglemyr Orrfugl Tetrao tetrix Bertelsmyr Spill-/paringsområde 3 Sjekket mars Ingen spor funnet. Skal ha spilt 1-5 fugler her i Orrfugl Tetrao tetrix Storvomma Spill-/paringsområde 10 Relativt ny leik som muligens har tatt over for tidl. leik ved golfbanen. Ca 10 haner i

27 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Orrfugl Tetrao tetrix Herstadheia Spill-/paringsområde 5 Fast orrfuglleik med ca 5 fugl i Omfatter også den mindre myra i vest Piggsvin Erinaceus europaeus Piggsvin Erinaceus europaeus Heggum søndre Leveområde 1 Bør overvåkes (DM) Frøtvedtåsen Leveområde 1 Bør overvåkes (DM) Ravn Corvus corax Bødalen Hekke Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus 27 Par med 4 unger registrert. Alle ungene omkom av uviss grunn (funnet døde) (T. Berg). 1 ind. registrert (K. Å. Bergerud) 1 Nyetablering, med vellykket hekking Gammel lokalitet for vandrefalk. Linnerud Trekkvei Trekket ved Linnerud mye brukt. Henger sammen med kryssingspunktet ved Bryn. Dalebråten nord Trekkvei Trekkveier for rådyr over Åroselva og rv. 165 hele året. Krysser på en strekning på meter. Bødalen vest Trekkvei Rådyrene trekker over veien (rv. 165) på hver side av jordet. Bjørnstad vest Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Åros store Trekkvei Trekkveg som krysser Åroselva og rv Bjørnstaddalen Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Tjuvekollen Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Trekket henger sannsynligvis sammen med kryssingspunkt over rv. 165 ved Villingstad. Villingstad Trekkvei Trekkveg som krysser Rv Trolig sammenhengene med trekk som krysser rv. 23 ved Bjørnstadddalen og Tjuvekollen. Kleiver Trekkvei Sesongtrekk til og fra kjekstadmarka som krysser Spikkestadbanen Hyggen Vestre Trekkvei Rådyrtrekk som krysser rv Helgåsen, Hyggen Trekkvei Rådyrtrekk som krysser rv Hov Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. Høvik Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien Rådyr Capreolus Ulaåsen Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad også

28 Lokalitetsnr Art Vitenskapelig navn Lokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Rådyr Capreolus Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Røyken, Beite- /jaktområde 5 Helårsområde for rådyr med minst 5 dyr. Sørkant av området vil bli bygd ut med minst 300 boenheter fra Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Hekke Hekke- 28 elg. 3 Fast kalvingsplass for rådyr. Sørøstre del er tatt i bruk de siste årene. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Fast kalvingsplass for rådyr. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 10 Rådyra fristes også av foring ved Skryset. Noe elg står også i lia mot vannet om sommeren. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 10 Vinterområde for rådyr, økt til ca 10 dyr pr Stammen bruker også områdene nord for hovedveien. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 10 Område med tett rådyrbestand hele året. Dyra står helt ned mot veien, hvor det er lite snø og bra med lauvskog. Opptil 10 dyr. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 20 Vinterområde for rådyr med dyr. Lite snø og bra med løvskog. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 7 Noe foring vinteren 1986 (7 dyr). Om vinteren står dyra spesielt i S\.deler mot Beston. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Beite- /jaktområde 5 Vinterbeiteområde for opptil 5 rådyr. Oppr. lok.nr Koord. (Euref89) 32 V NM Rådyr Capreolus Røyken, Beite- /jaktområde 4 Oppr. lok.nr