NATURVERNFORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO)

Transkript

1 NATURVERNFORBUNDET I OPPEGÅRD (NiO) Postboks 291, 1411 Kolbotn Oppegård kommune Seksjon for samfunnsutvikling Kolbotn 14.november2006 Kommentarer til høringsutkastet for Kommuneplan Naturvernforbundet i Oppegård (NiO) vil gjerne komme med kommentarer og innspill til forslaget til kommuneplan for Generelt vil vi først si at planen er ryddigere og mer strukturert en tidligere kommuneplaner. Den er lett å lese og lett å få oversikt over. Dette er bra. Dernest vil vi påpeke det uheldige i at kommunen trekker viktige områder ut i temaplaner. Temaplanene er ikke gjenstand for samme offentlige diskusjon som kommuneplanen, og befolkningen har ikke samme mulighet til å innvirke på disse. Ved å flytte viktige områder ut i temaplaner blir kommuneplanen veldig generell. Vi mener det er viktig at kommuneplanen er et verktøy både for planlegging og oppfølging, til det trengs konkrete mål. Et eksempel er rensingen av Kolbotnvannet. I kommuneplans kapittel 4.5 er målet Bedre vannkvalitet i Kolbotnvannet. Dette målet kan det verken planlegges ut fra eller følges opp på. Bedre mål vil for eksempel være fangdammer/rensepark skal være etablert innen 2010, ledningsnettet som belaster Kolbotnvannet, skal være oppjustert/rehabilitert innen Ved kommuneplanrulleringene bør verneinteresser være like viktig som utbyggingsinteresser. Vi ser med beklagelse at det ikke er tilfelle, spesielt når et av kommunens fokusområder nettopp er å ta vare på jorda. Flere forslag til vern, og omregulering til friluftsområde, er ikke tatt inn i kommuneplanen. Dette er det samme vi påpekte i innspillet til planarbeid i 2005, der kommunen kun oppfordret innbyggerne til å komme med utbyggingsforlag, ikke forslag til vern. Utbygging av Svartskog ligger fortsatt inne i kommuneplanen. Rapport om biologisk mangfold, rapporten Kulturlandskap i Follo og Verneplan for Indre Oslofjord viser at Svartskog har kvaliteter som bør føre til at utbyggingsplanene nå tas ut. Folloområdet regnes som et kjerneområde for amfibier i nasjonal sammenheng, og undersøkelser som hittil er gjort i Oppegård, bekrefter at det finnes et stort potensial for amfibieforekomster også her. Se notat om Amfibier i Oppegård øst (vedlegg 1) og amfibier på Svartskog (vedlegg 2). 1

2 Arealstrategi I innspill til planprogrammet kom NiO med bemerkning om at det er vanskelig å få god oversikt over kommunens arealbruk, og at det i planen ikke er samspill mellom utbygging og vern. Det samme må vi dessverre si om høringsutkastet. Følgende temaer og grenser som har stor betydning for arelaplanleggingen mangler: RPR for Oslofjorden er ikke tegnet inn på plankartet Plankartet viser ikke områder med vernestatus eller områder med verneplaner under arbeid Det er ikke temakart for grøntstruktur. Planen gir derfor ingen helhetlig oversikt over kommunens natur- og friluftsområder Viktige meldinger for kommuneplanleggingen er heller ikke tatt med: Stortingsmelding 39( ): Friluftsmeldingen Stortingsmelding 42( ) Biologisk mangfold. Sektoransvarlig og samordning Akershus fylkeskommune Kulturlandskap i Follo Fylkesplan for miljøvern/regional agenda 21. Akershus fylkeskommune Viltkartlegging Kommunen må snarest ta initiativ til et viltkartleggingsprosjekt. Kartlegging av vilt innenfor kommunegrensene er en viktig forutsetning for å tilegne seg kunnskap om biologisk mangfold og derav en forutsetning for en forsvarlig naturforvaltning og arealplanlegging i årene som kommer. Trenden i norsk naturforvaltningspolitikk de siste årene har vært en styrking av det lokale ansvar og myndighetsområdet. For at kommunene skal kunne være kapable til å forvalte naturen på en forsvarlig og bærekraftig måte kreves solid kunnskap som grunnlag for de beslutninger som tas. Kartlegging etter DN-håndbok 11 Viltkartlegging, som angir en standardmetode for kartlegging i kommunene, er ikke utført i Oppegård. Den kunnskap som foreligger om viltet i kommunen, er svært mangelfull og skriver seg fra undersøkelser gjort i DN-håndbok 11 anbefaler en totalrevisjon av viltkartet hvert fjerde år, og da gjerne i forbindelse med rullering av kommuneplanen. I tillegg anbefales at kommunens viltorgan eller annet oppnevnt ansvarlig organ diskuterer viltkartet årlig slik at nye opplysninger om artsforekomster m.m kan innarbeides. DN-håndbok 11 presiserer også at det i kommuner med mange og store utbyggingsprosjekter og omfattende arealdisponeringer vil være behov for hyppigere ajourhold enn i distriktskommuner med lite press og beskjeden arealbruk. Som del av viltkartleggingsprosjektet, eller som eget prosjekt, må det også snarest settes i gang kartlegging av amfibier i kommunen. Undersøkelser som hittil er gjort, bekrefter at det finnes et stort potensial for amfibieforekomster i kommunen (se vedlegg 1 og 2). Grundig og geografisk representativ kunnskap om dette er i dag svært mangelfull. Folloområdet regnes som et kjerneområde for amfibier i nasjonal sammenheng, hvilket tilsier at det samme området har et særskilt ansvar for å ivareta denne dyregruppen. Amfibier er i global sammenheng blant de mest sårbare og utsatte av alle virveldyr, og ødeleggelse av leveområder, miljøgifter og innføring av fremmede arter er blant de største truslene mot denne dyregruppen. Alle amfibier er i Norge fredet etter Viltloven, og av Norges seks amfibiearter er fire oppført på listen over truete arter. Amfibiene omfattes også av Bernkonvensjonen som forplikter medlemslandene til å frede artene og sikre deres leveområder. 2

3 Det viktigste tiltak man kan gjøre for amfibiene er å verne om deres levesteder, men dette krever solid kunnskap som bare kan erverves gjennom systematiske undersøkelser. Da Oppegård kommune verken har utført viltkartlegging etter DN-håndbok 11, eller utført revisjon/oppdatering av undersøkelsene gjort i 96-97, mener vi det er svært viktig at slik kartlegging igangsettes nå. Dette vil være en forutsetning for at kommunen skal kunne oppfylle sine forpliktelser innen en kunnskapskrevende naturforvaltning, der hensynet til både nasjonale målsetninger og internasjonale konvensjoner inngår. Biologisk mangfold Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Oppegård kommune i mai Rapporten NIJOS 08/05 viser at kommunen har områder med store naturverdier. Det er kartlagt 155 lokaliteter, identifisert 21 ulike naturtyper og nevnt 50 rødlistearter i rapporten. I en supplerende undersøkelse på Svarskog er det gjort funn av flere rødlistearter av sopp og vegetasjon., Den truede arten stor salamander er registrert flere steder i kommunen. Ved Gjersjøli, lokalitet 119, er det høsten 2006 funnet store naturverdier med et tosifret antall rødlistearter der hele 7 av disse artene er nye for kommunen. Oppegård kommune har gjennom LA-21 og Fredrikstaderklæringen forpliktet seg til bærekraftig utvikling og bevaring av biologisk mangfold. Samtidig sier Stortingsmelding 42( ) Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning at kunnskapsbasert forvaltning skal brukes i arealforvaltningen. For å oppfylle disse forpliktelsene ber vi Oppegård kommune ta ut de planlagte byggeområdene på Svartskog. Vi minner om de mange innspillene til endret arealbruk, der høyt biologisk mangfold var en av begrunnelsene for å endre fra bolig/næring til friområder. Verneplaner er en kjerne for bevaring av biologisk mangfold, og vi ber kommunen vurdere på nytt det anbefalte grenseforslag fra NINA for vern av Delingsdalen/Revedalen. I verneplan for Indre Oslofjord ønsket Oppegård kommune å endre grensene for Svartskog Landskapsvernområde i forhold til utbyggingsplaner. Dette er svært beklagelig da området er en sentral og viktig del av det verdifulle kulturlandskapet på Svartskog med rik edelløvskog, 220 registrerte sopparter og flere rødlistearter. Kommunen må også her vurdere de faglige anbefalinger på nytt. Lokalitet 119 Nordre Gjersjøli På temakart for idrett og friluftsliv er det avmerket en sti sydover langs Gjersjøen gjennom lokalitet 119 Nordre Gjersjøli (NIJOS 08/05). Lokaliteten ble vektet som lokalt viktig, verdi C i 2005, men MIS-registreringen av dette området i 2004, samt supplerende undersøkelser i 2006 har vist og kan dokumentere at dette er et svært verdifullt naturområde. Det omfatter gammelskog, et høyt antall nøkkelelementer, og et stort biologisk mangfold der det blant annet inngår et tosifret antall rødlistearter, se notatet Siste Sjanse-notat (vedlegg 3) der lokaliteten er gitt verdi A, nasjonalt viktig. I et område som dette med blant annet rike og fuktige skogtyper, vil ethvert inngrep samt økt ferdsel kunne sette et negativt preg på skogbildet og ha negative konsekvenser for biomangfoldet. Dette henger blant annet sammen med slike skogtypers slitasjesvakhet, forstyrrelser for dyrelivet (det er blant annet registrert hekkende jerpe i området) samt inngrep som rydding av vindfall/død ved i tilknytning til eventuell fremførelse av en sti, som både er et negativt visuelt element i en naturskog samt den mulige uheldige virkning dette kan ha på substrat for rødlistede arter. Høsten 2006 ble det foretatt slik rydding i området, i regi av Myrvoll Vel, der svære vindfall av gran og annet dødt trevirke er kappet opp. Dette fremstår i dag som svært uheldig for 3

4 skogbildet, og det foreligger også et eksempel på at en stokk med den rødlistede arten granrustkjuke er kappet opp og slengt tilside. Dette inngrepet fant sted før dokumentasjonen på naturverdiene i Nordre Gjersjøli forelå, det forventes at slike inngrep unngås i framtiden når dokumentasjon nå foreligger. Et stiprosjekt gjennom området som vil innebære overnevnte inngrep, økt ferdsel og derav forstyrrelser, tråkkslitasje og forsøpling må derfor skrinlegges. Oppegård kommune bør også ta initiativ til å igangsette en verneprosess for hele det området som er inventert i undersøkelsene i 2006, men i særdeleshet for lokalitet 119. Dette fordi foreliggende dokumentasjon viser at dette er et svært verdifullt og verneverdig skogsområde i Follo-sammenheng, fullt på høyde med, og delvis mer verdifullt enn andre registrerte og delvis vernede skoglokaliteter i regionen (vedlegg 3). Friluftsområder Bærekraftige Follo har kommet med et innspill til Markaplan for Follo, for å sikre friluftsområder i et 100 års perspektiv. Et viktig område i markaplanen er Svartskog. Det er beklagelig at kommunen ikke vil behandle forslaget nå når det er felles kommuneplanrullering i Follokommunene. Vi viser til egen høringsuttalelse fra Bærekraftig Follo som vi støtter fullt ut. Det er også beklagelig at eneste mål for bevaring av større grøntområder er store, sammenhengende grøntområder og grøntkorridorer i byggesonen (vår utheving). I et folkehelseperspektiv er det svært uheldig at ikke kommunen har som mål å sikre store sammenhengende grøntområder til friluftsområder. Det kan ikke være riktig å skyve ansvar for at kommunens innbyggere skal ha tilgang til større turområder over på nabokommunene. Strandsonen Befolkningen i Oslo og Follo kan takke Oslo Kommune for at strandsonen i Oppegård er relativt uberørt av utbygging. Vi ser fram til at planene om kyststi blir tatt opp på nytt. NiO står fortsatt på opparbeidelse av kyststi mest mulig i strandkanten, men med begrenset inngrep i terrenget. Vi viser til våre kommentarer til begge strandsoneplanene fra begynnelsen av 90 tallet Utbyggingsområder Utbyggingsfelt Østre Ekornrud (N4) Oppegård kommune anbefaler et forslag til utvidet næringsområde på den gamle trelasttomten. Utvidelsen omfatter et våtmarksområde, dvs. en langstrakt tjern/dam, som grenser inn mot en bratt kolle i øst. Arealet av våtmarker har blitt kraftig redusert i løpet av de siste 150 år, og det er særlig områder i de lavtliggende delene av landet som har vært og er utsatt. Her blir disse ofte drenert ut eller fylt igjen og omdannet til jorder, boligområder eller industrifelt. Våtmarker er biologisk rike biotoper, og ca. 12% av artene på den norske listen over truete arter er tilknyttet denne naturtypen. Det er innen dagens forskning og forvaltning et stort fokus på bevaring av resterende våtmarksarealer. Naturvernforbundet i Oppegård forutsetter derfor, ved gjennomføring av dette forslaget, at hele våtmarksområdet og dets biologiske mangfold bevares intakt, og at en bestemmelse om dette nedfelles i planteksten. Det forventes at naturfaglige undersøkelser av det biologiske mangfoldet i og i tilknytning til våtmarksområdet gjennomføres før omdisponering av arealet igangsettes. Da det er gjort rike 4

5 funn av truete og fredete amfibier, deriblant den direkte truede stor salamander(e), på flere lokaliteter i nærheten er det overveiende sannsynlig at også dette våtmarksområdet utgjør et viktig levested for disse artene (se vedlegg 1). Det forventes videre at en eventuell restaurering av våtmarksområdet gjennomføres på et biologifaglig grunnlag slik at restaureringsprosessen ivaretar og/eller forbedrer forholdene for de arter som naturlig tilhører biotopen. Omvendt bør tiltak som forringer forholdene for de arter som naturlig tilhører biotopen ikke tillates. Utbyggingsfelt Vestre Ekornrud (B3) Felt avsatt til offentlige bygninger grenser i øst til en bekk som danner en grunn ravine i kanten av tidligere innmark. Bekken med tilhørende miljø er et viktig nøkkelelement i landskapet, og her finnes gråseljekratt (VU-noe truet), eldre løvtrær og edelløvtrær, samt en rik flora. Bekkemiljøet og det gjenvoksende kulturlandskap rundt bekken er også viktig for det rike fuglelivet i området. Her observeres det jevnlig rådyr, sannsynligvis har arten en av sine trekkveier her. Det finnes også et grevlinghi rett vest for bekken, grensende inn mot næringsområdet i sør. Østgrensen på utbyggingsfelt må tilpasses slik at dette viktige naturmiljøet ivaretas. Det innebærer at hele den østvendte lia som grenser ned til bekken i vest, bør avsettes som buffersone mot utbyggingsfeltet. Dette vil være viktig både for dyrelivet i området, og for å unngå økt solinnstråling og uttørking av bekkemiljøet med tilhørende flora. Vi vil også presiseres at vannressursloven 11, som inneholder en bestemmelse om bevaring av kantvegetasjon, også gjelder bekkeløp med årssikker vannføring. Utbyggingsfelt Ødegården skog (OB5/B6) Planlagt utbyggingsfelt ligger på sørsiden av Tverrveien, og er definert som annet byggeområde/bolig. En utbygging her vil komme i konflikt med et våtmarksområdet som i dag ligger i sydenden av en fylling. Her ble det sommeren 2006 funnet tre rødlistede og fredete amfibier, samt den rødlistede planten dronningstarr (DC), se vedlegg 1. Våtmarksområdet har opprinnelig vært vesentlig større, men har vært gjenstand for gjenfylling. Ut fra amfibienes status i nasjonal og global sammenheng er det av største viktighet at resterende våtmarksareal ivaretas. Utbyggingsfeltet Ødegården skog bør derfor tas ut av kommuneplanen, eller tilpasses slik at våtmarksområdet bevares. Det må også tas initiativ til restaurering, ved at våtmarksareal som i dag er gjenfylt tilbakeføres til opprinnelig stand. Det må videre vurderes andre tiltak for å bedre forholdene for amfibier i området. I tillegg til Lille Kolbotntjern som ligger på nordsiden av Tverrveien, er det også grunn til å anta at tjernet/dammen på den gamle trelasttomten også utgjør et viktig levested for amfibier. Alle disse lokalitetene må ut fra amfibienes levemåte og habitatkrav sees i sammenheng. Det bør vurderes i hvor stor grad trafikken på Tverrveien utgjør en trussel for disse artene, og om det bør etableres amfibiepassasjer under veien for å avhjelpe situasjonen. Samferdsel I dag er det forbundet med stor fare å sykle fra Kolbotn sentrum til badestrendene på Svarskog. Der er et stort savn for mange å ikke kunne bruke sykkel på denne strekningen. Å tilrettelegge for dette bør være en prioritert oppgave for kommunen, i samarbeid med fylket og veimyndigheter. Målet må være at barn og ungdom kan sykle til strandområdene og ikke må kjøres av foreldrene. 5

6 Planbestemmelser Generelt må alle planbestemmelser som gjelder vassdrag i tillegg til å forholde seg til plan og bygningsloven også forholde seg til vannressursloven. Dette er viktig spesielt i forhold til bevaring av kantvegetasjon. Planbestemmelse 2. I høringsutkastet til kommuneplanen er det innarbeidet en planbestemmelse der tiltak som er nødvendig for utvikling av Kolbotn som kommunesenter fritas fra forbudet mot arbeide og tiltak i 20-meters beltet rundt Kolbotnvannet. Naturvernforbundet i Oppegård sendte i april 2006 en klage på utført fjerning av kantvegetasjon i Veslebukta, da vi mener at dette inngrepet er i strid med Vannressursloven 11 og andre sterke føringer knyttet til bevaring av slike vegetasjonsbelter. Det er Fylkesmannen som er rette forvaltningsmyndighet for Vannressursloven 11, og kommunene har etter samme lov kun mulighet til å fastsette bredden på vegetasjonsbelter langs vann og vassdrag, men ikke å fastsette bredden til null. Så vidt vi vet forelå det ingen dispensasjon fra Fylkesmannen før Oppegård kommune gjennomførte hogst av kantvegetasjonen i Veslebukta. Vår klage er nå til behandling hos Fylkesmannen, og vi forventer derfor at kommunen avventer avklaring i saken før en bestemmelse om fritak, slik dette er formulert i planbestemmelsene 2 i kommuneplanens høringsutkast, kan nedfelles i kommuneplanen. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Oppegård v/ Gunnar Larssen, leder (sign) Kopi: Bærekraftige Follo, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen, Oslo og Omland Friluftsråd. Vedlegg 1: Sandaas, K. (2006) Amfibier i Oppegård kommune 2006, et notat Vedlegg 2: Sandaas, K. (2006) Kartlegging av amfibier i Svartskog Vedlegg 3: Hofton, T.H (2006) Biologiske verdier i Gjersjølia, Oppegård kommune. Siste Sjanse - Notat