Møteinnkalling. Utvalg: Opplæringsutvalget Møtested: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 11:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Opplæringsutvalget Møtested: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Torunn Høyland, e-post:. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Jarle Nilsen leder Torunn Høyland utvalgssekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. PS 41/2019 PS 42/2019 PS 43/2019 PS 44/2019 PS 45/2019 PS 46/2019 Tittel Godkjenning av protokoll fra møte i opplæringsutvalget den Rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. Organisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring Sommerskolen orientering om gjennomføring Oppfølging av elever som bor på hybel Tilleggsbevilgning NDLA - budsjett 2020 og langtidsbudsjett PS 47/2019 Årsoversikt for Fagopplæring 2018 PS 48/2019 Saksfremlegg strategiplan Yrkesopplæringsnemnda PS 49/2019 PS 50/2019 PS 51/2019 Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Rogaland Kranskole Utviklingstrekk og langsiktige satsingsområder - regional planstrategi UOFF (Lukket) 2

3 Side 1 av 1 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Torunn Høyland Avdeling: Utvalgssekretariat Godkjenning av protokoll fra møte i opplæringsutvalget den Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 41/ Opplæringsutvalget Vedlegg: 1 OU protokoll Fylkesrådmannens innstilling Protokoll fra møte i opplæringsutvalget den godkjennes. Jarle Nilsen leder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 Side 1 av 7 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ståle A Wold Avdeling: OPPLÆRING Rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 42/ Opplæringsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Vedlegg: 1 Rom- og funksjonsprogram - Godalen videregående skole Sammendrag Politisk sak «Rullering av skolebruksplanen 2018» ble behandlet av fylkestinget i FT-sak 144/18. Her ble det vedtatt at Godalen vgs. renoveres og bygges om for å gi plass til 180 flere elever innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektro og service og samferdsel. I etterkant har fylkesrådmannen påpekt behovet for flere elevplasser innenfor bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon ved skolen, og at det ikke utvides innenfor elektro og service og samferdsel. I utarbeidelsen av forslag til rom- og funksjonsprogram (rom- og funksjonsprogrammet følger saken som vedlegg) ble det etablert en overordnet brukergruppe som har fungert som styringsgruppe for programmeringsarbeidet. Etter utbygging og renovering som er planlagt å være ferdig til oppstart av skoleåret 2023/2024 må skolen framstå som en funksjonell, arealeffektiv og framtidsrettet skole. Dette vil slik fylkesrådmannen ser det kunne oppnås ved at det rom- og funksjonsprogram som følger saken vedtas slik det foreligger. Fylkesrådmannens innstilling 1. Forslag til rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. vedtas slik det her foreligger. 2. Det utarbeides et forprosjekt på bakgrunn av utarbeidet rom- og funksjonsprogram med detaljerte kalkyler. Sensitivity: Internal 22

23 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 7 Inge Smith Dokken rådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 23

24 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 7 1. Bakgrunn for saken: Fylkesrådmannen har i FT-sak 144/18 «Rullering av skolebruksplanen 2018» beskrevet at det fra 2023 vil være behov for drøyt 800 flere permanente elevplasser ved de fylkeskommunale videregående skolene. I tillegg må det i noen år leies lokaler til flere elevplasser for å ta unna toppen. I skolebruksplanen 2018 har fylkesrådmannen forklart hvordan en skal ta høyde for de store elevkullene som kommer. Det ble vedtatt å bygge om og renovere 5 av skolene for å gi plass til drøyt 800 flere elever. Godalen vgs. er en av disse fem skolene. I økonomiplan for er det vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på 376 mill. kroner. Rom- og funksjonsprogrammet for skolen beskriver hvordan fylkesrådmannen ønsker å løse dette. 2. Problemstilling: Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til rom- og funksjonsprogram for Godalen vgs. Elever, ansatte, organisasjonene og ledere ved skolen har vært inkludert i prosessen. Rom- og funksjonsprogrammet inneholder overordnede mål og føringer som har betydning for utvidelsen av skolen. Det er videre en beskrivelse av de funksjoner som omfattes av byggingen med beskrivelse av de arealer som etableres på nytt, de som må endres og de som utvides. Parallelt med planleggingen av utvidelsen ved skolen har det pågått en prosess med å avklare mulighetene for å etablere nytt areal for kroppsøving ved skolen. En ny idrettshall i samarbeid med Stavanger kommune var sett på som et samfunnsnyttig prosjekt. For at idrettshallen skal kunne bygges må kommunen frigi areal som de hadde tiltenkt ny barnehage. Alternativet da ville vært at fylkeskommunen bygger idrettshall, og kommunen bygger barnehage på takflaten. Tomten er svært begrenset, og det ville vært krevende å bygge begge deler. I den forbindelse var det møter mellom representanter fra Stavanger kommune og fylkeskommunen for å se på mulighetene. Tilbakemeldingene den gang var at en sambygging av idrettshall og barnehage ville utsatt ferdigstilling av barnehagen, og derfor ikke var noe Stavanger kommune ville prioritere. I løpet av prosessen er det derfor bestemt at den planlagte idrettshallen tas ut av prosjektet. Det er i prosjektet funnet gode løsninger for å utvide dagens arealer for kroppsøving uten ny idrettshall. En ny idrettshall ville frigjort nåværende gymarealer ved skolen som da kunne vært brukt til å utvide og forbedre skolens fellesarealer. I prosjektet foreslår en derfor å utvide både fellesarealer og eksisterende gymarealer for å tilfredsstille skolens behov. I ettertid har Stavanger bystyre i sak 57/19 som ble behandlet og gjelder forslag til fagplan idrett vedtatt at «Bystyret ber rådmannen gå i dialog med Rogaland fylkeskommune rundt utbyggingsbehov ved Godalen vgs. med mål om å få realisert en idrettshall i dette området, og finne løsninger som ivaretar begge parters interesser og behov. Det legges frem egen sak om dette.» Prosjektet «Godalen vgs. Rehabilitering og nybygg økt kapasitet» er allerede forsinket, og det haster med å komme i gang dersom skolen skal stå klar med 180 nye Sensitivity: Internal 24

25 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 7 elevplasser høsten Det betyr at fylkesrådmannen ikke kan vente med byggearbeidene for å se om bygging av ny idrettshall kan realiseres. En ny idrettshall utløser i tillegg en reguleringsprosess som tar tid. I forslag til rom- og funksjonsprogram som her legges frem, er det derfor ikke tatt høyde for ny idrettshall fordi det det vil forsinke prosjektet så mye at skolen ikke vil være klar høsten Slik fylkesrådmannen ser det kan skolens behov løses på en god måte uten ny idrettshall. Vedlegget gir også en beskrivelse av de funksjonene som i utgangspunktet ikke omfattes av byggingen, men som bør vurderes når det ikke bygges ny idrettshall. Skisseprosjektet vil vise hvordan vedtatt investeringsbudsjett best kan brukes for å finne de beste løsningene for Godalen vgs FEF-arealmodell: Rogaland fylkeskommune benytter Fylkeskommunalt Eiendomsforums arealmodell (FEF-modellen) som grunnlag for dimensjonering av nye skolebygg. Modellen brukes i alle prosjekter for å definere en øvre ramme for det totale nettoarealet til skolen. For hvert utdanningsprogram definerer modellen funksjoner og arealstørrelser. Det er disse størrelsene som beskrives i fylkesrådmannens forslag til rom- og funksjonsprogram. Prosjekt «Godalen vgs. Rehabilitering og nybygg økt kapasitet» omfatter nybygg og ombygging av et begrenset antall funksjoner. Mange av funksjonene videreføres ved skolen, og disse arealene kan ligge under eller over arealet som vises i FEF-modellen. Det er viktig å presisere at dette ikke går på bekostning av det å få til en velfungerende og god skole. 3. Saksopplysninger: I vedlegget til saken som gjelder «Godalen videregående skole Rehabilitering og nybygg økt kapasitet» og som på bestilling er utarbeidet av Norconsult AS, beskrives det grundig hvordan rom- og funksjonsprogrammet er foreslått løst. Fylkesrådmannen vil derfor under kort redegjøre for noe av dette Mål og intensjoner for skolen: Kapasiteten innenfor de «tunge yrkesfagene» bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon skal utvides og gi plass til flere elever. Det må derfor etableres nye arealer for disse to utdanningsprogrammene. Det legges til rette for en utbygging der nåværende verkstedfløy renoveres og hvor anlegget utvides. Nøyaktig fordeling mellom nybygg og ombygging vil bli beskrevet i skisseprosjektet En helhetlig læringsarena og pedagogisk funksjonalitet: Skolen bør være egnet til opplæringsvirksomhet og legge til rette for at skolen kan drive undervisning i tråd med sin gjeldende plattform. Arealene må inspirere til læring, sosialisering og personlig utvikling for både elever og lærere. For skolen er det viktig at følgende elementer blir ivaretatt for å nå ønsket organisering. Det bør etableres læringsarenaer rundt elevgruppene ved at lærere og ledelse er plassert tett på elevene. Videre ønsker skolens ledelse at legges til rette for en helhetlig læringsarena hvor teori og praksis «jobber» sammen. Sensitivity: Internal 25

26 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 7 Skolen må preges av åpenhet og fleksibilitet. Forutsetningene i eksisterende bygningsmasse setter noen begrensninger i hvor stor grad en kan oppnå denne organiseringen for hele skolen. Men dersom dagens funksjoner f.eks klasserom må tas i bruk til andre funksjoner er det ønskelig at reetableringen forsøker å følge prinsippet om nærhet mellom verksteder og teorirom Digital: I skolen må det legges til rette for digitale og mobile elever med fleksible rom og god infrastruktur. Mye av utdanningstilbudene og undervisningsoppleggene foregår på nett Samlokalisering, flerbruk og sambruk: Rom og arealer bør utformes slik at de enkelt kan benyttes til flere typer aktiviteter utenom skolens åpningstid. Det bør legges til rette for at det kan arrangeres kurs, konferanser, konserter med mer. Videre bør det legges til rette for sambruk gjennom en god soneinndeling av bygget Universell utforming: Den «nye» skolen skal utformes i tråd med gjeldende nasjonale lover og forskrifter og de fylkeskommunale retningslinjene som finnes Generalitet, fleksibilitet og elastisitet: Antallet elever ved de enkelte programområdene vil variere fra år til år. Det er derfor viktig å bygge med størst mulig grad av fleksibilitet slik at tilbudsstrukturen ved skolen enkelt kan justeres når søkingen er kjent. Fleksibilitet er ønskelig både mellom utdanningsprogram og mellom programområder i den grad det er mulig. F. eks store verksteder, uavhengig av programområde tilhørighet, utformes slik at de ved enkle grep kan benyttes til andre funksjoner Åpenhet og transparens: Skolen ønsker at alle arenaene ved skolen preges av åpenhet. Dette gjør at også lærere og skolens ledelse oppleves som mer tilgjengelig for elevene. Åpenhet er også uttrykk for en ønsket delingskultur ved skolen. Læringsarbeidet er et samarbeidsprosjekt, og det er ønskelig at minst mulig av «læringsarbeidet» skjer bak lukkede dører i ett klasserom med en lærer Sikkerhet og beredskap: Her legges fylkeskommunens kravspesifikasjoner til grunn for tiltakene som skal være med Miljøambisjoner i byggeprosjektet: Det vil bli laget et overordnet miljøprogram for nybygget og rehabiliteringen av skolen, og det vil derfor bli engasjert en miljørådgiver i prosjektet Funksjonsbeskrivelser ved skolen: Skolens funksjoner vil i hovedtrekk kunne deles inn i: skitne verksteder/undervisningsareal rene verksteder/undervisningsareal teoriareal kontor lærerarbeidsplasser kontor for skolens administrasjon og ledelse Sensitivity: Internal 26

27 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 7 bibliotek og IT tjenester elevtjenester driftsfunksjoner felles oppholdsareal Vedlegget beskriver grundig hovedprinsippene for sammenhengen mellom de ulike funksjonene ved skolen. Alle funksjonene er ivaretatt. Det er en grundig forklaring knyttet til alle funksjonene som beskrives over pluss arealbruken innenfor de ulike programområdene, men også plasseringen av verksteder og funksjoner i forhold til hverandre. Rom- og funksjonsprogrammet inneholder ett kapittel om funksjonaliteten og funksjoner for de deler av skolen som ikke omfattes av ombyggingen. Utvidelsen ved Godalen vgs. omfatter nybygg av et begrenset antall funksjoner. Etablering av nye avdelingsarealer for store fagmiljøer som bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon vil også kunne medføre en del endringer og flytting av etablerte funksjoner i eksisterende bygg. Her vil et overbærende prinsipp for endringer i eksisterende bygg være at disse planlegges og gjennomføres i tråd med overordnede prinsipper for et helhetlig og funksjonelt skoleanlegg. Gjennom brukermedvirkning har det kommet frem en rekke behov og utfordringer knyttet til arealer og funksjoner som ikke er omfattet av utbyggingsprosjektet. Dette er omtalt i vedlegget Rom- og arealprogram: Arealbruken som beskrives i vedlegget er veiledende. Det betyr at en i det ferdige prosjektet vil kunne finne større eller mindre avvik fra arealprogrammet. Erfaring fra andre prosjekter viser at avvikene kan bli størst for funksjoner som er i bygningsdeler som rehabiliteres, og at avvikene ofte er mindre i nybygg. Det er i prosjektet satt av følgende programmert areal: Administrasjon, kontor, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner: 465 m2 Uformelle møteplasser: 160 m2 Teorirom: 165 m2 Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk: m2 Utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon: m2 SUM nettoareal: m2 Kroppsøving: Kjemilab: SUM nettoareal inklusive kroppsøving og kjemilab 611 m2 393 m m2 Det betyr at det er lagt inn nettoarealer på til sammen m2. Med en B/Nfaktor på 1,4 utgjør dette et bruttoareal på m Brukermedvirkning: Planleggingen har foregått i flere omganger. Ekstern rådgiver Norconsult AS har sammen med skolen hatt gode prosesser og flere møter. Rambøll har vært engasjert som ansvarlig arkitekt for prosjektet. Elever, ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere ved skolen har vært inkludert i prosessen der totalt 21 brukergrupper og en overordnet brukergruppe har vært i funksjon. Brukergruppene representerte ulike avgrensede funksjoner i skolebygget. Hver gruppe har hatt mandat til å representere alle brukere når det gjelder den aktuelle Sensitivity: Internal 27

28 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 7 funksjonen. Slik ble alle brukerne hørt og har hatt mulighet til å komme med innspill. Skolen har en brukerkoordinator som har deltatt i alle møtene. I oppstarten ble det avholdt et allmannamøte hvor alle ansatte ble informert om prosjektet og brukermedvirkningen. Det har også vært avholdt informasjonsmøter for fylkeskommunens hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten Staminagroup. 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen har i rullering av skolebruksplanen 2018 pluss i møter med politisk styringsgruppe orientert om elevtallsveksten som kommer. Det vil i eksisterende fylkeskommunale skolebygg ikke være fysisk plass til elevveksten fra Det betyr at skoler som er vedtatt skal bygges ut må være ferdige slik det er beskrevet i investeringsbudsjettet. Fylkesrådmannen ser det derfor som svært viktig at rom- og funksjonsprogram vedtas slik at hoveddelen av arbeidene ved skolen står ferdig som planlagt til oppstart av skoleåret 2023/2024. Med det forslaget til rom- og funksjonsprogram for «Godalen vgs. Rehabilitering og nybygg økt kapasitet» som nå legges fram vil det gi plass til 180 flere elever ved skolen innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Videre vil de deler av skolen som må renoveres/pusses opp gi skolen et løft slik at skolen kan stå fram som en topp moderne videregående skole med de fasiliteter dette innebærer. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 28

29 Rogaland fylkeskommune Utvidelse av Godalen videregående skole Rehab. og nybygg / økt kapasitet Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.2 Dato:

30 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 2 av 51

31 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Edeltraud Munding Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Harald Høgh Fagansvarlig: Harald Høgh Andre nøkkelpersoner: Espen Storstrand Rom- og funksjonsprogram for utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram for utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram for utvidelse av Godalen videregående skole Espen Storstrand Harald Høgh Espen Storstrand Harald Høgh Espen Storstrand Harald Høgh Harald Høgh Harald Høgh Harald Høgh Harald Høgh Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 3 av 51 31

32 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Innhold 1 Innledning Generell informasjon om prosjektet Om rom- og funksjonsprogrammet 6 2 Overordnede mål og føringer Henvisninger FEF-arealmodell Dimensjoneringsgrunnlag Mål og intensjoner for skoleanlegget Miljøambisjoner i prosjektet 16 3 Fase1: Funksjonsbeskrivelser Godalen videregående skole Hovedprinsipp for sammenhengen mellom de ulike funksjonene i skoleanlegget Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Generelle undervisningsrom Lærerarbeidsplasser, avdelingsledere og møterom Elevtjenester Fellesareal, kantine, møteplasser Kroppsøving Uteområdet 38 4 Fase 2: Presentasjon av funksjonalitet og funksjoner som ikke omfattes av ombyggingen Butikk Elektrofag (EL) Service og samferdsel (SS) Design og håndverk (DH) Påbygg til generell studiekompetanse, VG VG3 i skole Tilpasset opplæring (TO) Innføringsklasser og kombinasjonsklasser Lærlingeskolen Kantine, realfagsrom og fellesareal inne Bibliotek, servicesenter og IT-tjenester Ledelse og administrasjon Lærerarbeidsplasser, personalgarderober og personalrom Innovasjonssenter /UB-hub Drift og renhold 48 5 Rom- og arealprogram 49 \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 4 av 51 32

33 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Innledning 1.1 Generell informasjon om prosjektet Bakgrunn og politiske vedtak I politisk sak om rullering av skolebruksplanen 2017 skrev fylkesrådmannen at det i region «midt» vil være et behov for flere elevplasser i forhold til dagens kapasitet. Fylkesrådmannen sitt forslag var da å renovere og påbygge ved forskjellige skoler, slik at kapasiteten kan økes. Godalen vgs. er en av de skolene som skal utvides for å fange opp elevveksten. Godalen vgs. har et sterkt yrkesfaglig miljø og for å sikre og styrke dette er det naturlig å tenke en utvidelse her. I tillegg til å være en av de største «yrkesskolene», ligger Godalen vgs. sentralt i Stavanger og nær der økningen av elever vil komme. Fylkesrådmannen har foretatt en vurdering av hvilke tiltak det er mest behov for, for å fange opp elevveksten og har foreslått i skolebruksplanen at 180 flere elever plasseres på Godalen. De 180 ny elevplassene fordeles på følgende tilbudsstruktur: 45 elever Bygg- og anleggsteknikk 45 elever Servise og samferdsel 45 elever Bygg- og anleggsteknikk 45 elever Teknikk og industriell produksjon 45 elever Elektrofag Denne fordelingen er grunnlaget til saken. Utdrag av RULLERING AV SKOLEBRUKSPLANEN Godalen vgs- Rehabilitering og nybygg for økt kapasitet I tråd med skolebruksplanen tilrår fylkesrådmannen å rehabilitere deler av eksisterende bygningsmasse i tillegg til å føre opp et nybygg for å øke kapasiteten ved skolen. Som følge av prosjektet vil elevkapasiteten ved skolen økes med 180 plasser innenfor hovedsakelig «tunge» yrkesfag. Gymsalkapasiteten er dårlig i dag, og blir enda dårligere med 180 nye elever. Det er i kostnadsrammen følgelig inkludert oppføring av en ny idrettshall. Stavanger kommune har i møter med fylkesrådmannen kommunisert at de kan være interessert i å leie på kveldstid ettersom det er stort behov for idrettsarealer for lag og organisasjoner i området. Prosjekteringsstart er planlagt 2019 med oppstart byggearbeider i Bygget er planlagt innflyttingsklart til skolestart 2023/2024. Det er innarbeidet en kostnadsramme for prosjektet på 376 mill. kroner i perioden Det er i kostnadsrammen inkludert en usikkerhetsmargin på 43 mill. kroner som utgjør omlag 14% av prosjektkostnaden. Byggets beliggenhet og tomteforhold er utfordrende og tilsier at det bør legges til grunn økt usikkerhetsavsetning. Området må sannsynligvis omreguleres og eventuelle merkostnader og utfordringer knyttet til dette er uavklart. Rehabiliteringsdelen er generelt forbundet med høyere kostnadsrisiko enn nybygg. Rehabilitering må gjennomføres parallelt med driften på skolen, og medfører risiko for avbrytelser og lengre byggetid. Det er ikke tatt høyde for potensielle endringer i markedssituasjonen. Kostnadsrammen tilsier en byggekost på om lag 2,08 mill. kroner pr nye elevplass. Etablering av verksteder til «tunge» yrkesfag er betydelig mer arealkrevende enn for «lette» yrkesfag eller studieforberedende utdanningsprogram, og derav mer kostnadskrevende. Utstyr, som dreiebenker, sveiseutstyr etc, til de «tunge» yrkesfagene er kostbart. Rehabilitering og ombygging av 3900 m2 i eksisterende skolebygning \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 5 av 51 33

34 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 bidrar også til økte investeringskostnader, men dette må sees i sammenheng med reduserte forvaltnings, drifts- og vedlikeholdskostnader på sikt og mer arealeffektive lokaler. Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Sak: 144/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 18/18096 Tittel: SAKSPROTOKOLL - RULLERING AV SKOLEBRUKSPLANEN Tilføyelse: Etter et møte i RFK/byggavdeling har opplæringsavdelingen ved Ståle Wold og skolens ledelse ved rektor Øyvind Sørhus påpekt behovet for flere tunge verkstedsplasser. Dette skal realiseres på bekostning av flere plasser på Servise og samferdsel og Elektrofag. Opplæringsavdelingen har dermed tilpasset tilbudsstrukturen, og de 180 nye elevplassene fordeles på følgendeutdanningsprogram i revidert tilbudsstruktur: 45 elever Bygg- og anleggsteknikk 135 elever Teknikk og industriell produksjon Reviderte fordelingen er grunnlaget til utarbeidet rom- og funksjonsprogram. Eventuelle resulterende merkostnader vurderes i forprosjekt. En kalkyle følger forprosjektet. 1.2 Om rom- og funksjonsprogrammet Organisering og gjennomføring av programmeringsprosessen Programmeringen av utvidelsen ved Godalen videregående skole er gjennomført i perioden desember 2018 april 2019, med omfattende brukerprosesser i perioden januar mars 2019 og avsluttende runde med skolen i april I utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet har Rogaland fylkeskommune etablert en overordnet brukergruppe bestående av: Edeltraud Munding, prosjektleder ROGFK Eiendomsavdeling Helene Bjotveit, ROGFK Eiendomsavdeling Solbjørg Sandve, Rambøll Øyvind Sørhus, rektor Godalen videregående skole Alf Tore Tostensen, avdelingsleder Godalen videregående skole Anders Haga, avdelingsleder Godalen videregående skole Stig Granlund, Godalen videregående skole Otto Alvestad, verneombud Svein Eide, driftsansvarlig Vibeke Loe Dyrnes, tillitsvalgt Overordnet brukergruppe har fungert som styringsgruppe for programmeringsarbeidet. Utvalget har hatt 3 møter i perioden. Brukermedvirkning: \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 6 av 51 34

35 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Elever, ansatte og ledere ved Godalen videregående skole, har vært inkludert i prosessen der totalt 21 brukergrupper og en overordnet brukergruppe har vært i funksjon. Brukergruppene representerte ulike avgrensede funksjoner i skoleanlegget. Hver gruppe har hatt mandat til å representere alle brukere hva gjelder den aktuelle funksjonen. Følgende brukergrupper har vært involvert: Ledelse og merkantil, ekspedisjon Servicesenter, Bibliotek og IKT Drift og renhold VG4 Påbygg Lærerarbeidsplasser, personalgarderober og personalrom Kroppsøving BA: VG1 Bygg- og anleggsteknikk, VG2 tømrer, VG2 betong og mur, VG2 overflateteknikk, VG2 treteknikk, VO Realfagsrom SSR: VG1 Salg, service og reiseliv, VG2 salg og reiseliv, VG2 service og sikkerhet, VO Kantine og fellesareal inne EL: VG1 Elektrofag, VG2 elenergi og ekom, VG2 automatisering, VG2 ventilasjon- og kuldeteknikk, VG3 automatisering, VO DT: VG1 Design og tradisjonshåndverk, VG2 Søm og tekstilhåndverk FBI: VG1 Frisør, blomster og interiørdesign, VG2 blomsterdekoratør, VG2 frisør TIP: VG1 Teknikk og industriell produksjon, VG2 industriteknologi Tilrettelagt opplæring - Sjøhuset++ Innføringsklasser og kombinasjonsklasser Uteareal og fellesfunksjoner utomhus Elevgruppe Elev-tjenester: miljøarbeidere, helsesøster, psykolog, rådgivere Lærlingeskolen VG3 i skole Overordnet brukergruppe Det har vært gjennomført 1 til 3 møter med de fleste gruppene, og 3 møter med skolens overordnede brukergruppe. I andre runde ble gruppene for bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon det i mindre grupper etter verkstedstype. Programutkast og referater har vært gjort tilgjengelig for kommentarer og innspill fra alle ansatte på Microsoft Teams. Programmeringsarkitekt: Solbjørg Sandve fra Rambøll har vært engasjert som ansvarlig arkitekt for prosjektet. Norconsult har vært engasjert som programmeringsarkitekt, og har planlagt og ledet møtene i brukergrupper og brukerutvalg, og ført rom- og funksjonsprogrammet i pennen. Espen Storstrand og Harald Høgh har utført arbeidet for Norconsult. Prosjektleder Edeltraud Munding har vært Norconsult sin kontakt i Rogaland fylkeskommune, og avdelingsleder Alf Tore Tostensen har vært brukerkoordinator ved skolen. Tostensen har deltatt i alle brukermøtene sammen med programmeringsteamet fra Norconsult. Arealer i programmet Arealer i romprogrammet er nettoarealer. Romprogrammet inneholder derfor ikke: Trafikkarealer, som korridorer, trapper og heiser Konstruksjonsareal, som veggtykkelser mm Tekniske rom og føringsveier for VVS, elektroteknikk, tele og data \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 7 av 51 35

36 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Disse arealene inngår i brutto-/nettofaktoren (bruttoareal dividert på nettoareal). Der det er lagt inn areal til uformelle møteplasser bør disse komme som et tillegg til nødvendige trafikkarealer og kan f. eks. på grunn av ønsket møblering, ikke være en del av en rømningsvei. Det er et overordnet ønske i størst mulig grad å unngå rene trafikkarealer/korridorer i anlegget. Trafikkarealer bør integreres i funksjonsarealene og slik bidra til luftighet og økt følelse av volum i bygget. Der trafikksonene i stor grad er gjennomgangstrafikk, vil det ofte også være stor personbelastning, og disse arealene bør skilles fra rom for undervisning. Samtidig kan slike arealer være godt egnet for etablering av uformelle møtesteder eller individuelle lagringssoner (f.eks. låsbare elevskap) og på den måten omdannes til funksjonelle vrimlearealer og transportarealer med «aktivitetslommer» til gruppearbeid og sosialisering. Deler av trafikkarealene kan med fordel utformes/innredes til elevaktive soner så lenge det tas hensyn til rømningsveier og effektiv rengjøring. Struktur Rom- og funksjonsprogrammet har følgende struktur: Del 1) Innledning, dette kapittelet. Del 2) Overordnede mål og føringer som har betydning for utvidelsen av skoleanlegget. Del 3) Fase 1: Beskrivelse av de funksjoner som omfattes av byggingen. I kapittelet beskrives de arealer som etableres på nytt, endres eller utvides. Funksjoner som utvides, endres eller etableres på nytt er: Verksteder for bygg- og anleggsteknikk Verksteder for teknikk og industriell produksjon Uteareal og fellesfunksjoner utomhus Generelle teorirom Elevtjenester Lærerarbeidsplasser Fellesareal, kantine, møteplasser Kroppsøving * *) Parallelt med planleggingen av utvidelsen ved Godalen videregående skole har det pågått en prosess med å avklare mulighetene for å etablere nytt areal for kroppsøving ved skolen. En idrettshall var tenkt som et samfunnsprosjekt i samarbeid med Stavanger kommune. I løpet av prosessen har forutsetninger endret seg og det ble derfor bestemt i et styringsmøte ( ) at den planlagte idrettshallen tas ut av prosjektet. En ny idrettshall ville frigjort de eksiterende gymsalarealene, som da kunne vært brukt til å utvide og forbedre skolens fellesarealer. Forslaget nå er å fortsette å bruke eksisterende gymsal og i tillegg utvide med en salenhet, samt utvide og supplere fellesarealene. Del 4) Fase 2: Beskrivelse av de funksjoner som i utgangspunktet ikke omfattes av byggingen. I kapittelet beskrives de arealer som ikke etableres på nytt, endres eller utvides. Kostnader til idrettshallen som er omtalt under fase 1 er inkludert i prosjektbudsjettet, og en del av midlene som er satt av vil brukes til å supplere fellesarealer og idrettsarealet. Prosjektgruppen foreslår at de resterende midlene innenfor budsjettet kommer Godalen til gode og brukes til andre viktige formål. I dette kapittelet beskrives skolens ønsker, behov og funksjoner som i utgangspunktet ikke berøres av prosjektet. Prosjektgruppen foreslår at det i et forprosjekt utarbeides en prioriteringsplan for hvilke funksjoner som skal være med i prosjektet. Prioriteringen skal tas i en overordnet gruppe hvor representanter fra brukerne, opplæringsavdelingen og byggavdelingen deltar. Listen under er ikke uttømmende, men viser hvilke funksjoner dette kan gjelde. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 8 av 51 36

37 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Realfagsrom Butikk som arena for opplæring Elektrofag Ledelse og merkantil, ekspedisjon Servicesenter, bibliotek og IKT Drift og renhold VG4 Påbygg Personalgarderober og personalrom VG1 Salg, service og reiseliv, VG2 salg og reiseliv, VG2 service og sikkerhet Kantine og fellesareal inne VG2 automatisering, VG2 ventilasjon- og kuldeteknikk, VG3 automatisering VG1 Design og tradisjonshåndverk, VG2 Søm og tekstilhåndverk VG1 Frisør, blomster og interiørdesign, VG2 blomsterdekoratør, VG2 frisør Tilrettelagt opplæring - Sjøhuset Innføringsklasser og kombinasjonsklasser Lærlingeskolen VG3 i skole Innovasjonssenter/UB-hub. Del 5) Rom- og arealprogram. Presentert i tabellform er en oversikt over de rom og funksjoner som omtales i del 3 presentert med et veiledende arealprogram. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 9 av 51 37

38 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Overordnede mål og føringer 2.1 Henvisninger Fylkeskommunale dokumenter Fylkeskommunale dokumenter som har vært benyttet som grunnlag for prosjektet i programmeringsfasen: Rullering av skolebruksplanen 2018 Økonomiplan Rogaland fylkeskommune Mulighetsstudie Godalen VGS 2018 utarbeidet av Rambøll Godalen vgs. Areal- og funksjonsanalyse utarbeidet av Norconsult i FEF-arealmodell Rogaland fylkeskommune benytter Fylkeskommunalt Eiendomsforums arealmodell (FEF-modellen) som grunnlag for dimensjonering av nye skolebygg. Modellen skal brukes i alle prosjekter for å definere en øvre ramme for det totale nettoarealet til skolen. Modellen brukes også i prosessen med brukerne. For hvert utdanningsprogram definerer modellen funksjoner og arealstørrelser. Dette brukes som en kontroll i programmeringen i forhold til om brukernes funksjons- og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre nyere skoler i landet. Utvidelsen ved Godalen vgs.omfatter nybygg og ombygging av et begrenset antall funksjoner. Mange av funksjonene videreføres ved skolen, disse arealer kan ligge under eller øver arealet som fremkommer i FEFmodellen. Det er viktig å understreke at dette ikke går på bekostning av det å få til en velfungerende og god skole. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 10 av 51 38

39 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Dimensjoneringsgrunnlag Tabellen nedenfor viser dimensjonerende elev- og klassetall på ulike utdanningstilbud på Godalen videregående skole. Utdanningsprogram/opplæringstilbud Antall elever Antall klasser Bygg og anlegg Teknikk og industriell produksjon Elektro Design og tradisjonshåndverk 30 2 Frisør, blomst og industridesign 90 6 Salg, service og reiseliv Påbygg - VG Innføringsklasser 45 3 Kombinasjonsklasser 30 2 Praksisbrev og Lærlingeskolen 66 2 VG3 i skole - tømmer 15 1 Sjøhuset 40 5 Sum For fordeling av elever og klasser på VG2 og VG3 nivå vises det til omtalen av de enkelte utdanningsprogrammene. For dimensjonering av ansatte er i utgangspunktet tall i FEF arealmodell lagt til grunn. Basert på skolens og skoleeiers vurderinger er dimensjoneringen som framkommer i FEF justert for enkelte funksjoner. Arbeidsområde/funksjon Skolens ledelse (rektor, ass. rektor, administrasjonsleder og avdelingsledere) Antall ansatte Merknad 11 Økt med en person fra dagens ti personer. Pedagogisk personell (lærere og fagarbeidere) 150 Inkluderer eventuelle delte stillinger etc. Merkantilt ansatte 4 Elevtjeneste (rådgivere, skolehelsetjeneste, psykologtjeneste) IT-tjeneste 3 Medregnet lærlinger Bibliotek 1 Kantine 4 Renhold og drift \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 11 av 51 39

40 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Mål og intensjoner for skoleanlegget Innledning Kapasiteten på BA og TIP skal økes og utdanningstilbudet utvides i forhold til dagens tilbud. Gjennom prosjektet «Utvidelse av Godalen videregående skole» skal det etableres nye arealer for BA og TIP. Det legges til rette for en utbygging der dagens verkstedsfløy (C-fløyen) renoveres og hvor anlegget utvides med nybygg. Nøyaktig fordeling av nybygg og ombygging skal skisseprosjektet vise. I A-fløyen og B-fløyen bør ombyggingen være av et så beskjedent omfang som mulig. Intensjonene i dette kapittelet gjelder for nybygg og de arealene som får vesentlig ombygging, og lar seg i mindre grad realisere i de arealer som ikke er omfattet av prosjektet. Etter utbygging bør skoleanlegget framstå som et funksjonelt, arealeffektivt og framtidsrettet skoleanlegg. Arealene bør være godt tilpasset de planlagte utdanningsprogram, men samtidig så fleksible i planløsning, utforming og teknisk tilrettelegging at de lett kan tilpasses endringer i undervisningstilbud og undervisningsmetoder. I tillegg til gode lokaler inne er det også behov for gode uteområder for skolen. Dette gjelder både pausearealer og praksis-/øvingsarealer for verkstedsfagene. I skoleanlegget bør det tilstrebes å få korte avstander internt i anlegget. gode dagslysforhold og generelt gode lysforhold i alle bruksrom. god kontakt mellom bygg og uteområde. gode og sikre løsninger for varelevering, avfallshåndtering og nødvendig transport til og fra verkstedene. Anlegget favner om mange ulike brukere, noen av dem med behov for skjerming, andre med et ønske om å få vise fram sine aktiviteter. Dette setter krav om at de ulike avdelingene, og hver enkelt funksjon innad i en avdeling, plasseres slik at alle får sine behov ivaretatt og flest mulig av sine ønsker innfridd. Når en samler mange elever, lærere og andre ansatte i samme bygg er det ønskelig at alle føler en felles tilhørighet. Det nye anlegget bør vektlegge trivsel og godt arbeids- og læringsmiljø for alle ansatte, elever og andre brukere/besøkende. Bygget bør preges av åpenhet og godt samarbeidsklima. Bygget bør ha en arealeffektiv utforming med innvendige felles sosiale møteplasser for alle brukere. Skolens inngangsparti, kantine og bibliotek bør være skolens sentrum fra hvor det bør være tilgang til skolens resepsjon, undervisningsarealer og elevtjenester. Et fungerende skolesentrum er viktig for å få til et godt fellesskap mellom de ulike aktørene i anlegget. Arealene i sentrumssonen bør tilrettelegges for flerbruk og bør fungere som en tydelig hovedadkomst for både brukere og besøkende. Innomhus bør anlegget ha en klar og tydelig struktur som gjør det enkelt å orientere seg mot de ulike avdelingene. Anlegget bør ha en soneinndeling som legger til rette for at ulike brukere kan få tilgang til avgrensete deler av bygget, også utenom vanlig åpningstid. Fellesarealer bør i størst mulig grad utformes slik at de kan anvendes som arbeids- og oppholdsarealer for elever. Videre bør åpenhet prege de ulike sonene av bygget, hvor luft og innsyn blant annet bør være med på å øke trivselen og hindre mobbing og annen uønsket atferd. Bruk av glass anses å være nødvendig for å kunne få nok dagslys inn i bygget, men omfanget av glass i vegger mellom rom må sees i sammenheng med de funksjonene rommene dekker. Det er viktig at utformingen av anlegget sikrer at støy fra verkstedsområder ikke sprer seg til andre deler av bygget. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 12 av 51 40

41 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Det er ønskelig at en kan kikke inn i og se på de aktiviteter og maskiner som er i verkstedhallene. Slik kan skolen fungere som et «utstillingsvindu» for yrkesfag. En helhetlig læringsarena og pedagogisk funksjonalitet Under dette punktet beskrives skolens ledelses ønsker om pedagogisk funksjonalitet. Bruk av FEF arealmodellen og forutsetningene i eksisterende bygningsmasse setter begrensninger til en omorganisering av skoleanlegget. Skoleanlegget bør være egnet til opplæringsvirksomhet og legge til rette for at skolen kan drive undervisning på grunnlag av sin gjeldende pedagogiske plattform. Anlegget bør ha arealer som inspirerer til læring, sosialisering og personlig utvikling for alle brukergruppene. Elever og lærere tilbringer stadig lengre tid på skolen, og dagene organiseres på ulikt vis ved den enkelte skole og ved det enkelte utdanningsprogram. Ulike pedagogiske metoder benyttes i opplæringen, og en skoledag spenner over aktiviteter med selvstendig arbeid, gruppearbeid, presentasjoner og forelesninger m.m. Aktivitetenes innhold veksler mellom teori- og praksis. Det bør derfor finnes rom med ulik størrelse og ulik funksjon for at læringsarbeidet kan varieres utfra innhold, metode og organisering. Skolebygget bør tilby de rom elevene har behov for i løpet av skolehverdagen. I tillegg til å omfatte læring, omfatter skolehverdagen også sosialisering og møter mellom jevnaldrende. Skolebygget bør legge til rette for samarbeid mellom skole og hjem. For å dekke så ulike behov bør anlegget ha kombinasjoner av lukkede rom og åpne læringsarealer, i tillegg til arenaer for sosialisering. Ved Godalen videregående skole er lærere og miljøarbeidere organisert i tverrfaglige team rundt den enkelte elevgruppe. Det vil si at programfaglærere, fellesfaglærere og miljøarbeidere har hoveddelen av sin undervisning knyttet til en elevgruppe. Teamet er lærernes viktigste arena for samarbeid om elevenes faglige og sosiale læring, og den primære arenaen for samarbeid om utvikling av læringsarbeidet. Denne teamorganiseringen utgjør den grunnleggende organisatoriske strukturen på Godalen. Godalen skoles grunnsyn er at gode relasjoner mellom lærer og elev er en forutsetning for et trygt og godt læringsmiljø, og en viktig faktor for at elevene skal kunne oppleve mestring og læring. For å skape gode relasjoner fordrer det at læreren har tid og mulighet til å bli kjent med eleven. En vesentlig del av lærerens arbeidsoppgaver i tilstedeværelsestiden er å være tilgjengelig for elevene for veiledning, samtaler, spørsmål etc. For å møte dette ønsker skolen at læreren er tilgjengelig for elevene der elevene er. Skolen skal utvikle elevenes helhetlige kompetanse, og fagene er grunnleggende i dette. Ved Godalen er man opptatt av at faglig utvikling ikke kan skilles fra sosial utvikling og læring av sosial kompetanse. Skolen ønsker derfor at læring av f. eks. samarbeidsevne, evne til å lytte, å stå opp for egne meninger, entreprenørskap e.l. ikke skjer i et vakuum. Elevene må få mulighet til å oppleve et større fellesskap enn det organisering i én klasse ett klasserom én lærer kan gi. Derfor er det ved skolen bygd opp et team rundt elevene som skal ha fokus på deres helhetlige kompetanse. Teamet må være tett på elevene og det læringsarbeidet som skjer på de ulike arenaene. Skolen ser det som sterkt ønskelig at teamene kan ha mest mulig råderett over de fasilitetene de trenger det kan være rom, verksteder, ressurser, tid etc. Ved Godalen har avdelingslederne hovedansvaret for drift og utvikling av personal og pedagogikk i sin avdeling. For å utøve et godt lederskap og bidra til profesjonsutvikling i sin avdeling, ønsker skolen å legge til rette for at lederne er tett på det læringsarbeidet som skjer i avdelingen. Det er derfor fra skolens side ønskelig at avdelingslederne har sin primære arbeidsplass nær knyttet til elevenes læringsarenaer og lærernes arbeidsplasser. Skolen peker på følgende elementer som viktige for å nå ønsket organisering: Læringsarenaer organiseres rundt elevgruppene. o Lærere og ledelse er plasserte tett på elevene og opplæringen. o At anlegget utgjør en helhetlig læringsarena med godt samvirke mellom teori og praksis. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 13 av 51 41

42 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 o At skoleanlegget preges av åpenhet. o At skolens funksjoner kan tilpasses opplæringens fremtidige behov. Fleksibilitet i skoleanlegget Gode arbeidsforhold for ansatte og elever. Et viktig punkt for læringsarbeidet som skjer i skolen er at det er relevant for det som møter elevene ute i næringslivet. For skolen er det derfor viktig at opplæringen kan knyttes til praksisfeltet, og de ønsker at læringsarenaene gir lærerne mulighet til å veksle mellom teori og praksis i løpet av en undervisningsøkt. Skolen har utarbeidet organisasjonsskjemaet til venstre som viser hvordan skolen ser for seg at den ideelle organiseringen av læringsarenaene kunne blitt om en hadde etablert et helt nytt skoleanlegg. Forutsetningene i eksisterende bygningsmasse setter begrensninger i hvor stor grad en kan oppnå denne organiseringen i hele skoleanlegget. Men dersom eksisterende funksjoner, så som klasserom, må tas i bruk til andre funksjoner, er det ønskelig at reetableringen forsøker å følge prinsippet om nærhet mellom verksteder og teorirom. Fra Utdanningsforbundet er det kommet innspill om at flertallet av deres medlemmer ikke ser fordelen med desentraliserte lærerarbeidsplasser. De mener at det er viktig for arbeidsmiljøet at lærerarbeidsplassene er samlet slik de er i dag i «lærergangen». Digital I skoleanlegget bør det legges til rette for digitale og mobile elever og ansatte, med fleksible rom og god e- infrastruktur. Den digitale utviklingen har medført nye arbeidsmåter og læringsmiljøer i skolen. Utdanningstilbud og undervisningsopplegg foregår nå også på nett (f.eks. «massive open online course», «flipped classroom» m.m.). I tråd med en slik utvikling kan det bli aktuelt at elever og ansatte ved Godalen videregående skole tidvis vil kunne ha oppholdssted utenfor skoleanlegget. Dette reduserer imidlertid ikke betydningen av funksjonene i den stedlige og fysiske skolen. Det vil fortsatt være behov for at elever og ansatte kan møtes til samtaler om faglig tema og sosiale forhold. Praktiske eksperimenter og forsøk, og utvikling av sosiale ferdigheter bør fortsatt skje i det fysiske skoleanlegget. Gode og inspirerende møteplasser er dermed viktig, samt muligheten for å være bevegelig og kunne koble seg opp med sine egne digitale enheter hvor som helst i skoleanlegget. Samlokalisering, flerbruk og sambruk Skoleanlegget bør bidra til en positiv stedsutvikling og legge til rette for at også andre brukere kan få tilgang til større eller mindre deler av skoleanlegget, både i og utenom skolens åpningstid. Det kan legges til rette for \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 14 av 51 42

43 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 dette ved at det er mulig å arrangere kurs, konferanser, konserter og forestillinger. Rom og arealer bør utformes slik at de ved hjelp av enkel ommøblering kan benyttes til flere typer aktiviteter. Det bør tilrettelegges for sambruk gjennom en god soneinndeling av bygget, samt behovsstyring av tekniske installasjoner, låse- og alarmsystemer, samt garderobeløsninger, lager/utstyrsrom og låsbare skap for ulike brukergrupper. Tidsstyringen av rommene er viktig ved sambruk og det er nødvendig med et godt bookingsystem, også for aktiviteter utenfor timeplanen. Universell utforming Det nye skoleanlegget skal utformes i tråd med gjeldende nasjonale lover og forskrifter på dette feltet. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Klasse- og elevtallet ved de enkelte programområdene vil variere over år. Det er derfor viktig å bygge med størst mulig grad av fleksibilitet for å kunne justere tilbudsstrukturen etter disse svingningene, uten at det er behov for store ombygginger. Først og fremst betyr dette at det må bygges med stor grad av fleksibilitet innenfor de ulike programområdene, og at de ulike opplæringsarenaene i minst mulig grad låses til det ene eller andre programfaget. Det er viktig at utstyr er flyttbart, og at det er en fleksibel infrastruktur som gjør at rommene / verkstedene kan endre funksjon. Videre er det ønskelig at man oppnår en fleksibilitet mellom programområdene. Dette betyr at de tunge verkstedene for TIP og BA fra et år til et annet kan endres til bruk fra det ene til det andre programområdet. Figuren til venstre viser en prinsippskisse for hvordan verkstedene kan «overlappe» hverandre. Anlegget bør utformes så fleksibelt og generelt at det over tid kan tilpasses nye elevgrupper uten at det er behov for å gjøre endringer med store tekniske eller økonomiske konsekvenser. Dette innebærer at: Hovedkonstruksjon og planstruktur bør ha maksimal generalitet og fleksibilitet for å kunne møte eventuelle endringer i utdanningsprogram. Fysisk avgrensing mellom ulike soner bør så langt som mulig være fleksibel med hensyn til avgivelse eller tillegg av arealer til tilgrensende funksjoner. Funksjonene bør ha visuell åpenhet og ikke begrenses av konstruksjonselementer som søyler, bærevegger, våtrom eller tekniske føringsveier. Fleksibilitet i størrelse kan oppnås ved at det velges en brannstrategi med få tekniske begrensninger. Store verksteder, uavhengig av programtilhørighet, tilrettelegges slik at de i framtiden ved enkle grep kan benyttes til andre funksjoner. Åpenhet og transparens Skolen ønsker at alle arenaene på skolen preges av åpenhet. Åpenheten skal bidra til gode læringsmiljøer for alle, og et mer gjennomsiktig og trygt skolemiljø. Et transparent skoleanlegg gjør også at lærere og ledelse oppleves som nærmere og mere tilgjengelig for elevene. Graden av transparens må bestemmes ut fra behovet for å arbeide med sensitive oppgaver, mulighet for å gjennomføre sensitive samtaler og behovet for å minimere visuelle forstyrrelser. Dette betyr at det bør være transparens til de arenaene hvor det ikke er helt spesielle behov for skjerming. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 15 av 51 43

44 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Åpne læringsarenaer gjør også bruken mer fleksibel ved at en kan ha oversikt over flere funksjoner samtidig. Dermed kan lærere ha visuell kontakt med det som skjer i grupperommet ved siden av, evt. i klasserommet hvis man er utenfor i en samtale eller liknende. Åpenhet er også uttrykk for en ønsket delingskultur i organisasjonen. Læringsarbeidet er et samarbeidsprosjekt, og det er ønskelig at minst mulig av læringsarbeidet skjer bak lukkede dører i ett klasserom med én lærer. I ny overordnet del av læreplanverket pålegges det skolene et ansvar for å bygge opp gode profesjonsfelleskap omkring læringen. Sikkerhet og beredskap Rogaland fylkeskommunes kravspesifikasjoner legges til grunn for tiltak på dette området. Aktuelle fysiske sikkerhets- og beredskapstiltak bør vurderes i prosjekteringsfasen og veies opp mot eventuelle sidekonsekvenser slike tiltak vil ha for å finne den rette balansen mellom valgene. 2.5 Miljøambisjoner i prosjektet Det skal lages et overordnet miljøprogram for nybygg og rehabilitering av Godalen vgs., og en miljørådgiver er derfor engasjert i prosjektet. Nybygget skal BREEAM-NOR sertifiseres og miljørådgiver / BREEAM-NOR Akkreditert Profesjonell er engasjert for å bistå prosjektet med å oppnå denne sertifiseringen. Det vil bli laget en pre-analyse i konseptfasen for å sette ambisjonsnivået og fastlegge hvilke BREEAM-emner som skal følges opp for å kunne ivareta blant annet krav om klimagassreduksjon og LCC. Merkostnader knyttet til utarbeidelse av miljøprogram, BREEAM-sertifisering og eventuelle høyere miljøambisjoner vil bli vist i sak om forprosjekt, sammen med virkning på LCC-kostnader. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 16 av 51 44

45 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fase1: Funksjonsbeskrivelser Godalen videregående skole 3.1 Hovedprinsipp for sammenhengen mellom de ulike funksjonene i skoleanlegget Alle brukere og besøkende ved Godalen videregående skole bør føle seg velkommen når de kommer inn i bygget. For å imøtekomme dette bør bygget være lett å orientere seg i, blant annet ved at det er tydelig skilting til skolens ulike funksjoner og avdelinger. For besøkende bør det være lett å finne fram til skolens ekspedisjon. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse av skolens hovedfunksjoner og hvordan disse ønskes plassert i forhold til hverandre. I figuren over er de funksjoner som bygges nye/reetableres markert med mørk farge, mens de funksjonene som får økt kapasitet eller endres er markert med lys farge. Hvite funksjoner skal i utgangspunktet videreføres som i dag. Skolens funksjoner vil i hovedtrekk kunne deles i skitne verksteder/undervisningsareal, rene verksteder/undervisningsareal, teoriareal, kontor for lærerarbeidsplasser, kontor for administrasjon og ledelse, bibliotek og IT-tjenester, elevtjenester, driftsfunksjoner og felles oppholdsareal. Det er ikke satt av areal til at hver klasse får sitt eget teorirom, men det legges opp til at alle teorirom er felles og vil kunne benyttes av alle klasser. Verkstedene bør så langt som mulig organiseres slik at det er relativt kort avstand fra verkstedene til teorirom. Dette innebærer at teorirommene ikke bør samles i en egen del av anlegget, men så langt som mulig fordeles gruppevis rundt i anlegget nær de ulike verkstedssonene. Verkstedene for det enkelte utdanningsprogram bør plasseres samlet, og med innbyrdes nærhet slik figuren over viser. Skolen anser det som viktig at voksne er tilstede i hele anlegget slik at elever kan oppsøke dem ved behov. Det bør vurderes om lærerarbeidskontorene kan fordeles i klynger med nærhet til både teorirom og \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 17 av 51 45

46 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 verkstedsareal. Møterom og uformelle møteplasser for elever og lærere bør fordeles rundt i hele skoleanlegget. 3.2 Bygg- og anleggsteknikk Arealene til bygg og anleggsteknikk dimensjoneres for 11 klasser med tilsammen 165 elever; 6 klasser á 15 elever VG1 Bygg- og anleggsteknikk 2 klasser á 15 elever VG2 Tømrer 1 klasse á 15 elever VG2 Treteknikk 1 klasse á 15 elever VG2 Overflateteknikk 1 klasse á 15 elever VG2 Betong og mur I tillegg til de verkstedsrommene som omtales her har klassene på bygg- og anleggsteknikk tilgang til teorirom og grupperom av forskjellige størrelser (for antall og beskrivelse se romprogram og kap. 3.4). Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk fører fram til 26 ulike fagbrev, men skoleanlegget kan ikke ha spesialiserte praksisareal/verksted tilpasset alle disse fagene. Verkstedene bør derfor være så generelle og flerfunksjonelle at lærerne kan gi opplæring innen flest mulig av fagene, og slik at en ved behov enkelt kan endre VG2-tilbudet ved skolen. I utgangspunktet bør verkstedene dimensjoneres for 15 elever, men det er ikke nødvendig at alle 15 kan benytte samme funksjon samtidig. Følgende verkstedsareal til bygg- og anleggsteknikk etableres: 1. Betong- og murerverksted med støttefunksjoner. 2. Tømrerverksted med støttefunksjoner. 3. Treteknikkverksted med støttefunksjoner. 4. Overflateverksted med støttefunksjoner. 5. VG1-verksteder. 6. Uteverksted. Figuren under viser prinsippene for hvordan en ønsker verksteder og funksjoner plassert i forhold til hverandre. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 18 av 51 46

47 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Generelt om verksteder for byggfag Alle verkstedene til bygg- og anleggsteknikk bør ligge samlet i en skitten sone av anlegget. Det er viktig å etablere et bygningsmessig støyskille mellom verksteder hvor det gjennomføres støyende aktiviteter og teorirom i anlegges rene sone. Garderobene kan ligge i dette fysiske støyskillet. Elevene har sitt private verktøy oppbevart i verktøykasser med størrelse på min. 30 cm * 70 cm * 40 cm (D*L*H). For oppbevaring av disse verktøykassene bør det i hvert verksted være plass til et skap/reol med plass til 16 slike kasser fordelt i to seksjoner som kan låses uavhengig av hverandre. Generelt for verkstedsarealene gjelder: Alle verksteder bør ha godt dagslys og utsyn. Det bør være en teorisone/rom med tavle i/ved verkstedene. Verkstedene bør ha ekstra god belysning. Lysbehovet i verkstedene er større enn det faktiske kravet for belysning sier, og dette bør det tas spesielt hensyn til. Lamper/lysrør bør ha beskyttelse slik at de ikke knuses dersom noen kommer borti dem med lange materialer el. l. Lyskilder bør plasseres slik at en i minst mulig grad kaster skygg på arbeidet. Verkstedsgulv bør være flate gulv, uten fall mot sluk, og en overflate som er slitesterk og lett å rengjøre. I verkstedet for VG2-treteknikk, VG2-tømrer og ett VG1-verksted ønskes det tregulv. Det bør tilrettelegges for miljøsortering av metaller, brennbart materiale, plast, tre/spon, gips osv. fra alle verksteder. Det bør vurderes å montere sentralstøvsuger i verkstedene. Ved alle maskiner og arbeidsstasjoner bør det være standard strømuttak og trykkluftuttak. Ved sponfraskillende maskiner bør det i tillegg etableres godkjent avsug for spon og støv (rent bygg). Kompressor for trykkluft bør plasseres i et eget rom og med rør fram til verkstedene. Rør til trykkluft og sentralstøvsuger bør legges i åpen ringledning rundt i verkstedene. Nedstikk for strøm og trykkluft bør monteres med korte mellomrom slik at det ikke «flyter» med slanger og ledninger på gulvet i verkstedene. Det bør være 400V 3-fase strømanlegg for maskiner. Det bør være stikkontakter for håndverktøy i verkstedene. Alle verksteder bør ha sentralt plasserte strømuttak for elektrisk håndverktøy. Tak og vegger bør ha nødvendig støydemping. Takhøyden i verksteder med behov for økt takhøyde bør være minst 4,5 meter. Transport av varer, ferdige arbeider og maskiner inn og ut fra verkstedene bør gå via verkstedsporter tilpasset høyden i verkstedet. Verksteder og lager bør tilrettelegges for bruk av truck. Det bør være innvendig kommunikasjon mellom skolens verksteder via verkstedsporter/brede dører, gjelder ikke VG2-mur og betongverksted. Mellom verkstedrommene for treteknikk bør det tilrettelegges for elektrisk åpning av dørene. Det bør være brystning nederst på veggene og forsterkede hjørner for å unngå skader ved bruk av truck og pallejekk. Vaskerenne i alle verksteder. Utenfor verkstedene bør det være lukkete containere/eget rom for avfallsfraksjonene metall, tre, gips og betong/stein. Containerne bør ha en plassering slik at det er lett å dumpe større gjenstander i dem, og de bør være plassert slik at renovasjonsselskapet enkelt og trygt kan hente avfallet. Restavfallsdunkene i verkstedene tømmes daglig i skolens avfallsrom. Førstehjelpstasjon skal være tilgjengelig i alle verksteder. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 19 av 51 47

48 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Verksteder for VG1 Verkstedene for VG1 bygg og anleggsteknikk bør være tørre, tempererte og generelle verkstedsrom uten fastmonterte maskiner eller andre installasjoner som hindrer at det er et stort fritt gulvareal. Verkstedene bør ha takhøyde på 4,5 meter. Det bør være tilgang til et teorirom, verkstedkontor, verktøyrom, og kapperom fra verkstedene. Verkstedene bør ha en gulvflate fri for søyler eller fast montert utstyr. Verkstedene bør ha tilkomst utenfra via verkstedsporter, og de bør dimensjoneres slik at det er mulig å flytte større konstruksjoner inn og ut. I verkstedene bør det være et låsbart verktøyrom for fellesverktøy. Rommene bør ha plass til reoler og skap for lagring av ulikt elektrisk håndverktøy. Stikkord for verkstedene til VG1 bygg- og anleggsteknikk: Plass for 15 elever i arbeid. Gulvplass hvor det kan bygges og mellomlagres mindre konstruksjoner/hytter, samlet 8 hytter. Strøm og sponavsug ved maskiner/utstyr, byggsag, kappsag etc. Låsbart klassevis oppbevaring av elevene sitt private verktøy, samlet 32 verktøykasser. Verktøyrom for fellesverktøy. Være tilrettelagt for spyling ved å ha avløpsrist/renne med sandfangskum. Kapperom Fra hvert verksted bør det være tilgang til et kapperom hvor elevene kan kappe og slisse materialer. Rommene bør være så lange at det er mulig å slisse emner på inntil 5 meter. Det bør være sponavsug hvor den enkelte maskin kan kobles til. Hvert rom bør ha plass til byggsag og to kappsager med tilhørende forlengelse-/rullebord. Ved sponavskillende maskiner bør det være strøm og sponavsug. Verktøyrom Til oppbevaring av felles verktøy som elektriske håndverktøy, sager og annet spesialverktøy bør det være et eget verktøyrom. I rommet bør det være mulig å holde verktøy for VG1, VG2 og felles verktøy adskilt. Av hensyn til renhold er det nødvendig at dette er et eget rom, og det bør kunne låses av. Betong- og murerverksted I verkstedet for betong- og murerarbeid benyttes det materialer og gjennomføres arbeid som setter store krav til ventilasjonssystemet. Avtrekk og avsug i verkstedet bør være tilpasset betongstøv og avgasser fra betongherdingsprosessen. Rommet bør også ha fuktspreder/støvbindingsanlegg montert i tak for kunne kontrollere mengden støv som svever i rommet. Verkstedet bør være en tørr og temperert hall med en gulvflate fri for søyler eller fast montert utstyr. Overflater i hele betong- og mur verkstedet bør kunne spyles rene og avløp bør ha sand/slam-fanger. Det bør også være minimalt med overflater som kan fungere som støvdeponi. Verkstedet m/støtterom bør ha enkel tilkomst med truck til og fra kaldtlager for mur og betong. Mur- og betongstøv tærer på overflater som glass og det bør i dette verkstedet derfor være minimalt med slike overflater. Betong- og murerverkstedet bør: Være et eget lukket verksted. Ha plass for 15 elever i arbeid. Plass til 32 elevarbeider. Ha avtrekk, avsug og fuktspreder tilpasset et ekstra skittent/støvete miljø. Ha avsug ved kappe- og slipemaskiner. Ha overflater som tåler mur- og betongstøv og som kan spyles rene. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 20 av 51 48

49 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Ha gulv som er tilrettelagt for spyling ved å ha avløpsrist/renne med sandfangskum. Sandfang for å trampe av sko ved alle utgangene fra verkstedet. Ha full takhøyde som øvrige bygg-verksted. Trykkluft Blande- og spylerom For å redusere støv og støy i betong- og murerverkstedet skal det etableres et eget blande- og spylerom. Det er viktig at det er god kontroll på akustikken i dette rommet og at rommet har et eget ventilasjons- /avtrekksystem. Rommet bør ha vasker/kummer tilpasset rengjøring av verktøy og murerutstyr elevene benytter i undervisningen. Blande- og spylerommet bør plasseres og organisert slik at det er enkel tilkomst fra verkstedet. Et eget silosystem bør etableres slik at det kan tas ut sand og sement i dette rommet. Siloene bør enkelt kunne fylles og helst stå plasser på utsiden av bygget. Blande- og spylerommet bør ha: Sone med vasker/kummer for rengjøring av verktøy. Være tilrettelagt for spyling ved å ha avløpsrist/renne med sandfangskum, men fallet mot sluk bør ikke være for stort. Kapperom Kapperommet brukes til arbeid som er spesielt støyende og/eller støvende. Eksempelvis våtskjæring av stein og tørrskjæring med vinkelsliper. Rommet bør: Ha plass til maskiner for kapping av stein. Ha avløpsrist/renne med sandfangskum. Gulvet bør ikke ha for stort fall mot sluk. Tåle gnistregn fra arbeid med vinkelsliper. Verktøyrom Til oppbevaring av felles verktøy som elektriske håndverktøy, sager og annet spesialverktøy bør det være et eget verktøyrom. I rommet bør det være mulig å holde verktøy for VG1, VG2 og felles verktøy adskilt. Av hensyn til renhold er det nødvendig at dette er et eget rom, og det bør kunne låses av. Temperert lager I verkstedet bør det være plass for lagring av mur- og betongprodukter som sement og andre sementbasert produkter som bør lagres temperert. For dette bør det være mulig å kjøre slike varer inn med palleløfter/truck. Lagerrommet bør også ha plass til maskiner for testing av trykkstyrke og bruddkraft (betonglab). Kaldtlager I et kaldtlager bør det være plass og utstyr til bukking av armering på inntil 6 meters lengde. Videre bør det være reoler for lagring av teglstein, sementstein, armering, forskaling og annet materiale som benyttes i opplæringen. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 21 av 51 49

50 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Tømrerverksted Verkstedet for VG1 tømmer bør være et tørt, temperert og generelt verkstedsrom uten fastmonterte maskiner eller andre installasjoner som hindrer at det er et stort fritt gulvareal. Verkstedet bør ha takhøyde 4,5 meter. Det bør være tilgang til et teorirom, verkstedkontor, verktøyrom, kapperom/maskinrom og lager. Verkstedet bør ha en gulvflate fri for søyler eller fast montert utstyr, og tilkomst utenfra via verkstedsport. Det bør dimensjoneres slik at det er mulig å flytte større konstruksjoner inn og ut. Opplæringen skjer både i hallen og utendørs. Tømmerverkstedet bør derfor ha direkte utgang til arbeidsområde utendørs. I verkstedet bør det være plass til en trelastreol med for byggevarer. Det bør være plass til flyttbar stige/trapp som kan flyttes langs reolen. Det bør være mulig å laste/losse reolen ved hjelp av truck. I reolen er det aktuelt å lagre ulike plater på 2,4 meter og trelast i inntil 6 meters lengder. Stikkord for verkstedet til VG2 tømrer: Plass for 15 elever i arbeid. Gulvplass hvor det kan bygges og mellomlagres mindre konstruksjoner/hytter, samlet 8 hytter. Direkte koblet til arbeidsområde utendørs. Låsbart klassevis oppbevaring av elevene sitt private verktøy, samlet 32 verktøykasser. Verktøyrom for fellesverktøy. Kapperom/maskinrom Det bør være inngang fra verkstedet til et maskinrom hvor elevene kan kappe og slisse materialer. Dette rommet bør være så langt at det er mulig å slisse emner på inntil 5 meter. Maskinrommet bør ha sponavsug hvor den enkelte maskin kan kobles til. Rommet bør ha plass til to byggsager, to kappsager med tilhørende forlengelse-/rullebord. Ved sponavskillende maskiner bør det være strøm og sponavsug. Verktøyrom Til oppbevaring av felles verktøy som elektriske håndverktøy, sager og annet spesialverktøy bør det være et eget verktøyrom. I rommet bør det være hylleplass og mulighet for å lade batteri til verktøyet. Det er ikke nødvendig at dette er et eget rom, men det bør kunne låses av. Hver klasse bør kunne ha sitt eget verktøy avlåst. Treteknikkverksted Verkstedsarealet for treteknikk skal deles i tre verksteder ett monteringsverksted og to maskinverksted. I tillegg bør det være lagerrom, teorirom og verkstedskontor. Tilkomst til verkstedene bør ligge på bakkeplan med direkte tilkomst via verkstedsport for enkel inn-/ut-transportering av varer og maskiner. I monteringsverkstedet skal det være plass til 15 arbeidsbord hvor det er rikelig tilgang til stikk-kontakter, uttak for trykkluft og avsug. I dette verkstedet bør det også være en vask hvor en kan rengjøre limpensler og annet verktøy benyttet i undervisningen. Felles verktøy og forbruksmateriell skal kunne oppbevares i egne skap i dette verkstedet. Monteringsverkstedet skal være et generelt verksted uten fastmontert utstyr. Maskinverksted 1 bør være tilpasset bruk av mindre maskiner og håndverktøy som støyer. Det bør derfor være et godt lydskille til tilstøtende rom. Rommet bør ha arbeidsbenker med strøm og uttak for sponavsug og trykkluft. Samlet bør det i maskinrommet være plass til 4 arbeidsbenker med størrelse på 1,8 * 2,4 meter. Ved hvert bord bør det være uttak for strøm og trykkluft over bordhøyde. Maskinverksted 2 bør være tilpasset bruk av større fastmonterte maskiner som støyer. Det bør derfor være et godt lydskille til tilstøtende rom. Rommet bør ha strøm og uttak for sponavsug og trykkluft. Samlet bør det være plass til 8-10 maskiner i maskinrommet og en CNC maskin. Plasseringen av maskiner og utformingen av rommet bør ta hensyn til inn og utmatingsløp for den enkelte maskin. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 22 av 51 50

51 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Stikkord for verkstedet til VG2 treteknikk: Lager Deles i tre verkstedsrom Plass for 15 elever i arbeid i monteringsverkstedet. Låsbart klassevis oppbevaring av elevene sitt private verktøy, samlet 16 verktøykasser. Skal tilpasses renhold med støvsuger. Ventilasjon tilrettelagt for treteknikk/snekkerverksted. Med inngang fra monteringsverkstedet skal det være et mørkt og oppvarmet lager. I lageret bør det være plass til en trelastreol på 5 meter. Overflateverksted Arealene til overflateverkstedet bør bestå av en generell verkstedhall, sprøyteboks, verktøyrom, teorirom og verkstedskontor. Den generelle verkstedhallen bør ha plass til 16 båser hvor det er både innvendige og utvendige hjørner. Dette for at elevene skal få øvelse i å legge belegg på gulv og vegg i ulike hjørner. Båsene bør ha en størrelse på om lag 2,5 * 2,2 meter. Det er viktig at gulvarealet i båsene ikke er firkantet med fire rette hjørner, og høyden kan være minimum 2,2 meter. I verkstedet for øvrig bør det være fri gulvplass slik at det er bredde til å rulle ut gulvbelegg, plassere tapetbord og ta inn elevarbeider fra VG2-tømmer til overflatebehandling. I verkstedhallen skal det være et materiallager hvor gulvbelegg kan lagres stående og hvor det er hyller til maling, sparkel, tapetruller etc. I verkstedet bør det være plass til et mindre kabinett for sandblåsing. Rengjøring av verktøy I et eget rom ved verkstedet bør det være tilrettelagt for rengjøring av pensler og annet verktøy. Vaskene bør være store og ha avløp som håndterer miljøfarlige stoff. Ved rengjøring er det fare for at eksempelvis løsemidler blir frigjort. For å minimere risikoen for personskade bør avtrekket i rommet være dimensjonert for dette. Avtrekk i overflateverkstedet må være tilpasset at arbeidene til elevene avgir damp og avgasser i tørkeprosessen. Verktøyrom Et låsbart verktøyrom med plass til felles verktøy bør etableres i eller med direkte tilkomst fra verkstedhallen. Sprøyteboks. Til sprøytelakkering og annet overflatearbeid som kan danne løsemiddeldamp bør det være et eget rom tilrettelagt for slikt arbeid. Rommet bør ha plass til en container, og ha avtrekk og varme tilpasset slikt arbeid. I rommet bør det være plass til at tre personer arbeider samtidig, og det bør være mulig å benytte friskluftsmaske ved slikt arbeid. Størrelsen på sprøyteboksen bør være slik at det kan arbeides på en 7 m 3 container. Stikkord for verkstedet til VG2 Overflateteknikk: Plass for 15 elever i arbeid. Plass til at det kan bygges 16 båser. Avtrekk i sprøyteboks tilpasset bruk av løsemidler. Fritt gulvareal for arbeid med bl.a. ruller med gulvbelegg. Låsbart klassevis oppbevaring av elevene sitt private verktøy, samlet 16 verktøykasser. Verktøyrom for fellesverktøy. Tilkomst til sprøyteboks. Være tilrettelagt for spyling ved å ha avløpsrist/renne med sandfangskum. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 23 av 51 51

52 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Uteverksted Det bør opparbeides et uteverksted bestående av et plant område med fast dekke. Skolen ønsker at det stettes av et så stort areal som mulig til dette. En del av området bør være overbygd slik at det er mulig å lagre 8 av hyttene som bygges av tømmerklassene. Det øvrige utearealet vil benyttes til ulike byggeaktiviteter og langs deler av fasaden bør det være mulig å øve på stillasmontasje. Plasseringen av uteverkstedet bør være slik at en kommer til direkte fra tømmerverkstedet, mur- og betongverkstedet og ett av VG1-verkstedene. Dersom det er mulig kan en anlegge en byggegrop hvor det er mulig å sette opp tørrmur, anlegge vei, montere kummer, avløpsrør, el. installasjoner osv. Kaldtlager Ved utearealet for verkstedene til bygg- og anleggsfag bør det være et låsbart kaldtlager. I lageret bør det være mulig å lagre trelast, murermateriell, stillasutstyr og andre byggevarer. Byggevarene bør kunne lagres i høyden og løftes inn og ut ved hjelp av gaffeltruck. Dersom det er mest hensiktsmessig kan det etableres ulike lager for dette. Grupperom Med direkte inngang fra verkstedene bør det være grupperom hvor elever kan arbeide med dokumentasjon av eget arbeid og hvor en kan samle 15 elever til korte presentasjonsøkter. Rommet bør ha plass til bord og stoler for en klasse, gjerne et møtebord hvor alle sitter samlet rundt. Det bør også være en digital visningsflate i rommet. Det bør være en transparent løsning mellom verkstedet og teorirommet slik at lærer har oversikt over begge rommene samtidig. For lengre teoriøkter og gjennomganger skal teorirom beregnet for varig opphold benyttes. Verkstedskontor I verkstedskontorene bør det være plass til en liten kontorpult og hyller/skap for oppbevaring av nødvendig dokumentasjon om maskiner og HMS-rutiner mm. Kontorarbeidsplassene er ikke en fast arbeidsplass og trenger derfor ikke tilfredsstille dagslyskravet, men bør ha innsyn til verkstedet. Kontorene vil også kunne brukes til kortere elevsamtaler. Alle verksteder bør ha et verkstedskontor. Garderober ved verkstedene for BA Elevgarderobene bør fungere som skille mellom ren og skitten sone i bygget. Det bør etablere totalt syv garderober ved bygg-verkstedene, en pr. verksted pluss en for å ivareta kjønnsfordeling. I hver garderobe bør det være skap med plass for elevenes ytter-/arbeidsklær og personlig verneutstyr. Skapene bør helst være integrert i vegg. I romprogrammet er det satt av areal til seks garderober med plass til skap for 30 elever i hver og en garderobe med skap for 20 skap. Garderobene bør plasseres slik at det er tilkomst til samtlige verksteder fra hver av dem. Dette for at elevene skal kunne ha sitt faste skap i én garderobe. Det legges opp til at to og to klasser har sambruk av en garderobe. I hver garderobe bør det være benker og vask. Det er ikke satt av areal til dusjrom, men for de tilfeller hvor en elev har behov for tilgang til dusj skal det gis tilgang til dette ved lærergarderobene. Elevene på byggfag har også en del arbeid utendørs og trenger derfor tilgang til tørkerom med tilfredsstillende varme og avtrekk. Garderober for lærere. Det bør være to lærergarderober med benk, vask og 10 skap til lagring av arbeidstøy og verneutstyr. Ved disse garderobene bør det også være to skifte-/dusjrom. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 24 av 51 52

53 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Det bør være toalett tilgjengelig ved verkstedene og i garderobene. Avfallshåndtering I uteområdet for BA og TIP bør det være egne avfallscontainere for oppsamling av verkstedsavfall (tre, metall, stein/betong, gips, plast), i tillegg bør det innendørs være en godkjent oppsamling/lagring av farlig avfall som oljer, kjølevæsker, lakk etc. Det vil være naturlig at metall, tre, gips og mur/betong fra verkstedene trilles fra verkstedene og tømmes direkte i containere utenfor. Containerne bør derfor være nedsenket slik at de enkelt kan fylles. Det er også viktig for det estetiske inntrykket av anlegget at containere ikke er en synlig. Område hvor containerne er plassert bør være avlåst slik at uvedkommende ikke får til gang. Videre bør containerne enten være under tak, eller ha lokk slik at de ikke fylles med vann. Nærmere beskrivelse og løsning for avfallshåndtering må avklares i samarbeid med renovasjonsselskapet. Leverings-/sorteringsstasjonen bør plasseres slik at det er enkelt å komme til for renovasjonsbiler. Samlet bør det legges til rette for at BA og TIP kan sortere i følgende fraksjoner: Metall Trevirke Gips Stein/betong Kjemisk avfall Papp og plast Restavfall \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 25 av 51 53

54 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Teknikk og industriell produksjon Arealene til teknikk- og industriell produksjon dimensjoneres for til sammen 16 klasser og 240 elever; 8 klasser á 15 elever VG1 Teknikk og industriell produksjon 3 klasser á 15 elever VG2 Industriteknologi 2 klasser á 15 elever VG2 Kjemilab 3 klasser á 15 elever VG2 Kjemilab I tillegg til verkstedsrommene som omtales i dette kapitelet har TIP-klassene tilgang til teorirom og gruppe- /møterom av ulike størrelser (for antall og beskrivelse se romprogram og kap. 3.4). Utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon fører fram til 55 ulike fagbrev hvorav VG2 Industriteknologi alene fører til 29 av dem. Skoleanlegget kan ikke ha spesialiserte praksisareal/verksted tilpasset alle disse fagene, og verkstedene bør derfor være så generelle og flerfunksjonelle at lærerne kan gi opplæring innen flest mulig av fagene, og slik at en ved behov enkelt kan endre VG2-tilbudet ved skolen. I utgangspunktet bør verkstedene dimensjoneres for 15 elever, men det er ikke nødvendig at det er plass 15 elever samtidig ved alle funksjoner. Av verkstedsareal til teknikk og industriell produksjon bør det etableres følgende: 1. 4 monterings-/kombiverksted 2. 1 maskinverksted 3. 1 CNC-verksted 4. 1 Sammenføyningsverksted 5. 3 Teknisk klasserom for hydraulikk og pneumatikk 6. Verksted for kjemilab. Figuren under viser prinsippene for hvordan en ønsker verksteder og funksjoner for VG1 og VG2 industriteknologi plassert i forhold til hverandre. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 26 av 51 54

55 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Generelt om verkstedene for TIP Verkstedene til TIP er skitne arealer hvor elevene benytter eget arbeidstøy og verneutstyr. For å holde skitne arealer fra rene arealer bør elevgarderobene fungere som skille mellom verkstedene og skolens øvrige rene arealer. Det er også viktig å etablere et bygningsmessig støyskille mellom verksteder med støyende aktiviteter og sonen med teorirom. Garderobene kan ligge i dette fysiske støyskillet. Alle verksteder og lager bør være del av den samme sonen slik at en kan bevege seg mellom dem uten å måtte gå utomhus eller via skolens rene sone. Punktene under gjelder for alle verkstedene til TIP: Alle verksteder bør ha godt dagslys og utsyn. Det bør være en teorisone/rom med tavle i/ved verkstedene. Lysbehovet i verkstedene er større enn det kravet for belysning angir, og dette bør det tas spesielt hensyn til. Lyskilder bør plasseres slik at en i minst mulig grad kaster skygg på arbeidet. Det bør være sluk med oljeutskiller i gulv. Kompressor for trykkluft plasseres i et eget rom og med rør fram til verkstedene. Rør til trykkluftuttak bør legges i ringledning rundt i verkstedene. Nedstikk for strøm og trykkluft bør monteres med korte mellomrom slik at det ikke «flyter» med slanger og ledninger på gulvet. Verkstedsgulv bør være meget slitesterke og lett å rengjøre. Det er ønskelig at sluk med oljeutskiller plasseres i midten av verkstedet. Til spyling av gulv bør det være vannuttak og slanger. Dersom det legges til rette kan brannslanger benyttes. Lager bør ha temperatur og fuktighet tilpasset lagring av metall. Ved alle maskiner og arbeidsstasjoner bør det være standard strømuttak og trykkluftuttak. I alle verksteder, foruten CNC-verkstedet, må det være nødstoppbrytere med nøkkel for maskinene. I alle verksteder bør det tilrettelegges for miljøsortering av metaller, brennbart materiale, plast, spon osv. Utvendig bør det være plass til lukket container for metallavfall/skrapjern. Helst plassert sammen med avfallscontainerne for BA. (Se kapittel ) Til avfall av gips og tre bør containerne omtalt under BA-verksteder benyttes. (Se kapittel ) Restavfall bør enkelt kunne fraktes til anleggets felles avfallsrom/avfallsplass. 400V 3-fase strømanlegg for alle maskiner. Det bør være stikkontakter for håndverktøy i verkstedene. Det bør være tilrettelagt for montering av traverskran. Det er viktig at konstruksjon og fundamentering sikrer at lyd fra kran som ruller på traversene ikke forplanter seg til andre deler av bygningsmassen. Støydemping i alle tak og vegger. Verkstededer bør ha 4,5 meter takhøyde og tilkomst via verkstedsport. Det må være tilgang til toalett i fra verkstedene. Verkstedene bør ha en mest mulig generell utforming og teknisk tilrettelegging slik at de kan tilpasses eventuell endret bruk i framtiden. De ulike sonene for gangareal, sikkerhetsavstand og arbeidssoner i verkstedet bør kunne merkes av på gulv. Mulig å flytte maskiner og materiell mellom verkstedene via verkstedsporter/dører. Dette gjelder ikke CNC-verkstedet. Verkstedene bør være tilrettelagt slik at større maskiner kan tas inn og ut. Førstehjelpstasjon skal være tilgjengelig i alle verksteder. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 27 av 51 55

56 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Maskinverksted Maskinverksted bør ha arbeidsplasser for at 15 elever samtidig kan utføre ulikt metall- og maskinarbeid. De 15 arbeidsplassene kan fordels ved de ulike maskinene og ved arbeidsbord. Nødvendig arbeidsinformasjon bør være tilgjengelig på fastmonterte nettbrett ved alle de store maskinene. Fra dreiebenker, søyleboremaskiner, freser, maskinsag og andre større maskiner bør det være tilgang til arbeidsbord og skapplass til spesialverktøy og deler. Ved arbeidsplassene bør det være strategisk plasserte avtakbare skrustikker (store og små). Ved maskinsagen bør det være plass/lagerstativ til stålprofiler på inntil 3 meter lengder. Skolens forslag til maskinpark i maskinverkstedet er: 12 dreiebenker, 4 metallfreser, 4 søyleboremaskiner, 2 arbeidsbenker på 2 meter med skrustikker. Ved arbeidsbordene bør det være uttak for strøm og trykkluft. Monterings-/kombiverkstedene Kombinasjonsverkstedene vil bli brukt til lettere mekanisk konstruksjons- og monteringsarbeid, og montering av motorer, lager, akslinger, gir, sammenføyning med bolter osv. I et monteringsverksted bør det være plass til arbeidsbenker for 15 elever og fritt gulvareal. Rommet utstyres med solide arbeidsbenker, oppbevaringsplass for håndverktøy og monteringsbord. I monteringsverkstedet bør det være: Sone med plass for dreiebenk, fres, maskinsag og søyleboremaskiner*. Takhøyde kan være minimum 350 cm. AV-utstyr som i et standard teorirom. Løfteutstyr Fra et monteringsverksted bør det være en tilgang til et maskinverksted og sammenføyningsverkstedet. *) Dersom flere monteringsverksteder plasseres sammen kan en ha et felles maskinrom med disse funksjonene. Sammenføyningsverksted I plate- og sveiseverkstedet bør være 15 sveisebåser, hver med arbeidsbord som går fra vegg til vegg i båsen. Arbeidsbordet i båsen bør ha en «askeskuffe» under sveiserist/arbeidsflate, være veggmontert og manuelt høyderegulerbart. Sveisebåsene bør ha godt og mye arbeidslys, og godkjent sveiseavsug. Sveiseavsuget bør trekke all gass fra sveisearbeidet ut av lokalet. Inne i alle sveisebåsene bør det være uttak på vegg for gass, 3 fase og 1 fase strøm, samt trykkluftuttak for plasmaskjærer, blåsepistol og annet nødvendig trykkluftverktøy. Det bør vurderes å etablere en gass-sentral for de gassene som benyttes til sveising. HMS-instruks for sveiseverksted pålegger at sikkerhetsutstyr som for eksempel nøddusj, førstehjelpskoffert for brannskade, brannteppe og luftavsug ved sveiseplasser og andre steder i rommet hvor det sveises. Sikkerhetsutstyr må tilfredsstille gjeldende normer og krav. I verkstedet bør det være et stort arbeidsbord med tykkmetallplatetopp for sveising/montering av ulike arbeider. Det bør være avtrekk over bordet og tilstrekkelig arbeidslys. Til platearbeid trengs det maskiner for knekking, bukking og sveising. Dette bør plasseres i en egen sone i verkstedet. Plasmaskjærer trenger tilkobling for trykkluft og avtrekk. En slik maskin kan plasseres i hovedrommet. Lager for materiell, utstyr og verktøy. I verkstedet bør det være et lager med plass for hyller til felles håndverktøy og forbruksmateriell. Lagerrommet bør kunne låses av. Lagring av plater og metallmateriell til bruk i undervisningen skal gjøres i utvendig kaldt lager. Se kapittel under bygg- og anleggsteknikk for nærmer beskrivelse \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 28 av 51 56

57 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Sliperom med plass til båndslipemaskiner og arbeidsbenker bør plasseres med direkte inngang fra sammenføyningsverkstedet. I rommet vil det gjennomføres arbeid med bl.a. vinkelkutter som er støyende og skitten. Rommet bør derfor ha god lydisolering, avsug, avtrekk og tåle gnistregn fra kuttearbeider. CNC-verksted CNC-verkstedet skal deles i to soner en CNC-sone og en sone med PC-stasjoner. I CNC-sonen bør det være plass til syv maskiner i størrelsen 3 10 m 2. Maskinene skal kunne kobles til trykkluft og det må være avtrekk over dem. CNC-maskiner er utstyrt med egne nødstoppbrytere og kan bli skadet om strømmen brytes på annen måte. Det bør derfor ikke være nødstopp på de el-kursene som maskinene er koblet til. I denne sonen bør det være et eget avlukke hvor målemaskiner, 3d-printer o.l. kan plasseres Dette trenger ikke stå i et eget rom, men bør kunne låses av. I PC-sonen bør det være plass til tre runde bord med fem arbeidsplasser. Ved hver arbeidsplass skal det være fastmontert PC med skjerm og tastatur og plass til notatbok. PC ene bør være koblet til nettverket med kabel. Strøm og nettkabler bør organiseres slik at det blir ryddig på gulvet. Videre bør det i denne sonen være plass for en interaktiv digital visningsflate slik at det kan gjennomføres korte teoriøkter i rommet. For at alle elever skal kunne se det lærer demonstrerer på skjerm uten å måtte snu seg, bør det være plass til en ekstra skjerm i denne sonen. Det er ikke behov for teorirom i tilknytning til verkstedet, men det bør være et mindre grupperom tilgjengelig. CNC-verkstedet skal ikke ligge åpent mot andre verksteder, og det er ikke behov for å kunne flytte maskiner eller materiell til andre verksted. Verksteder for hydraulikk og pneumatikk Verkstedsarealet for pneumatikk, elektronikk og hydraulikk deles i tre rom et for arbeid på moduler og to med arbeidsbord. Mellom rommene bør det være store/doble dører slik at av en elevgruppe med en lærer kan benytte alle rommene samtidig. Rom 1 for arbeid med moduler bør ha trykkluft og strømuttak for tilkobling til modulene. Det bør også være vask med øyeskyllestasjon i dette rommet. Eleven står eller sitter på høye krakker når de arbeider på modulene. Rommets størrelse bør være slik at det er plass til at 8 moduler står lagret samtidig som elevene kan arbeide ved 8 andre. Rom 2 og 3 med arbeidsbord bør det være plass til fire arbeidsbord med plass til fire elever. Videre bør det være en arbeidsbenk for 3-4 elever tilrettelagt med avtrekk. Her bør det være mulig å gjennomføre loddearbeid og plass til en 3D-printer. Alle arbeidsplasser bør ha strømuttak tilgjengelig over bordhøyde. Alle de tre rommene skal kunne benyttes til opplæring i elektronikk og data/koding. Dette betyr at elevene må ha tilgang til strøm for egne datamaskiner og komponenter som benyttes i opplæringen. Loddestasjonene i rom 2 og 3 vil være aktuelle arbeidsstasjoner for arbeid med elektronikk. Verkstedene for hydraulikk og pneumatikk bør plasseres slik at de er tilgjengelig for elevene på elektrofag. Rom 1 bør ha: Plass til 16 moduler 8 som lagres og 8 det arbeides ved. Uttak for trykkluft og strøm til modulene. Digital tavleløsning. Rom 2 og 3 bør ha: Plass til bord for arbeid med elektronikk og pneumatikk. Strømuttak ved arbeidsbordene. Arbeidsstasjon for lodding og 3D-print. Digital tavleløsning. Ved rommene bør det også være et grupperom og to verkstedskontor. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 29 av 51 57

58 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Kjemilab Det er i arealprogrammet satt av areal til to verksteder/praksisareal for kjemilab. Ved tidspunkt for ferdigstillelse av dette rom- og funksjonsprogrammet var det ikke klart hvilke funksjoner som skal etableres i dette arealet, annet enn at det ikke er verksteder som trenger ligge i skitten sone av anlegget eller trenger ekstra takhøyde. Funksjonene bør plasseres ved hydraulikk/pneumatikk-verkstedene. Arealet i romprogrammet er derfor samlet areal for funksjonen, og ikke å forstå som eksakte rom. Inndeling i rom må gjøres når innholdet er avklart. Kaldtlager Ved utearealet for verkstedene til teknikk og industriell produksjon bør det være et låsbart kaldtlager. I lageret bør det være mulig å lagre metallplater med størrelse 1 * 2 meter. Plater kan lagres stående. Det bør også være plass til små containere/tobber for lagring av metallkapp som benyttes i undervisningen. Grupperom Med direkte inngang fra verkstedene bør det være grupperom hvor elever kan arbeide med dokumentasjon av eget arbeid og hvor en kan samle 15 elever til korte presentasjonsøkter. Rommet bør ha plass til bord og stoler for en klasse, gjerne et møtebord hvor alle sitter samlet rundt. Det bør også være en digital visningsflate i rommet. Det bør være en transparent løsning mellom verkstedet og teorirommet slik at lærer har oversikt over begge rommene samtidig. For lengre teoriøkter og gjennomganger skal teorirom beregnet for varig opphold benyttes. Verkstedskontor I verkstedskontorene bør det være plass til en liten kontorpult og hyller/skap for oppbevaring av nødvendig dokumentasjon om maskiner og HMS-rutiner mm. Kontorarbeidsplassene er ikke en fast arbeidsplass og trenger derfor ikke tilfredsstille dagslyskravet, men bør ha innsyn til verkstedet. Kontorene vil også kunne brukes til kortere elevsamtaler. Alle tunge verksteder bør ha et verkstedskontor, mens det ved de tre hydraulikk/pneumatikk-rommene bør ha to felles verkstedskontor. Garderober ved verkstedene for TIP Elevgarderobene bør fungere som skille mellom ren og skitten sone i bygget. Det bør etablere totalt syv garderober ved bygg-verkstedene, pluss en for å ivareta kjønnsfordeling. I hver garderobe bør det være skap med plass for elevenes ytter-/arbeidsklær og personlig verneutstyr. Skapene bør helst være integrert i vegg. I romprogrammet er det satt av areal til seks garderober med plass til skap for 30 elever i hver og en garderobe med skap for 20 skap. Garderobene bør plasseres slik at det er tilkomst til samtlige verksteder fra hver av dem. Dette for at elevene skal kunne ha sitt faste skap i én garderobe. Det legges opp til at to og to klasser har sambruk av en garderobe. I hver garderobe bør det være benker og vask. Det er ikke satt av areal til dusjrom, men for de tilfeller hvor en elev har behov for tilgang til dusj skal det gis tilgang til dette ved lærergarderobene. Elevene på byggfag har også en del arbeid utendørs og trenger derfor tilgang til tørkerom med tilfredsstillende varme og avtrekk. Garderober for lærere. Det er bør være to lærergarderober med benk, vask og 10 skap til lagring av arbeidstøy og verneutstyr. Ved disse garderobene bør det også være to skifte-/dusjrom. Det bør være toalett tilgjengelig ved verkstedene og i garderobene. Avfallshåndtering Se kapittel under bygg- og anleggsteknikk. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 30 av 51 58

59 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Generelle undervisningsrom Teorirom Samlet bør det ferdige anlegget ha følgende antall og typer teorirom for fellesfag: 6 ordinære teorirom for 30 elever 42 ordinære teorirom for 15 elever Grupperom for 4-6 elever, grupperom for 6-8 elever og for 15 elever I tillegg til rommene over er også realfagrom og auditoriet mulig å bruke til teoriundervisning. Som hovedregel vil klassene ikke eie sitt eget faste teorirom. Teorirommene bør kunne brukes på tvers av utdanningsprogram, men i utgangspunktet har alle utdanningsprogram/avdelinger et tilstrekkelig antall teoriog grupperom som dekker eget behov. Bruken av teknisk utstyr og plassering av inventar i teorirommene bør være forutsigbart for lærere og elever. Det betyr en tilnærmet identisk utforming og utrustning av rommene uavhengig av størrelsen. Ingen teorirom bør plasseres for seg selv, men det bør være flere sammen i klynger, hvor det også etableres grupperom. Alle teorirom skal ha utsyn og lys- og lydforhold tilpasset tale. Teorirom er beregnet for varig opphold og bør ligge til yttervegg og ha tilfredsstillende solskjerming. Det er ønskelig at det benyttes glass for å lede lys innover i bygget, men ikke i så stort omfang at aktiviteter i naborom virker forstyrrende. Det skal ikke være glass i vegger mellom to teorirom. Følgende punkter gjelder for nye teorirommene i anlegget: Teorirom bør være generelle, og ikke spesialisert for enkeltfag eller enkelte utdanningsprogram. Teorirom med plass til 30 elever bør være ca. 75 m 2. Teorirom med plass til 15 elever bør være 45 m 2. Teorirom må ligge til yttervegg. Dagslys inn i teorirom bør være fra langsiden, og det bør sikres gode dagslysforhold også innerst i rommene. Døren inn til teorirom bør plasseres i fremre del av rommet, men ikke på vegg med tavle. Det bør være glassfelt i veggen ved siden av døren. Det bør være nærhet mellom tavle og elevarbeidsplassene slik at alle elever kan se hele tavlen. Det bør monteres standard tavleløsning iht. fylkeskommunens krav/innkjøpsavtale. Rommene bør ha fullintegrert digital AV-løsning (lys, lyd og bilde) iht. fylkeskommunens krav/innkjøpsavtale. Det bør være mulig å henge opp informasjon m.m. på en oppslagstavle i teorirommene. De akustiske forholdene i teorirommene bør være godt tilpasset tale. Det bør være så liten lydgjennomgang som mulig til naborom (standard tekniske krav til lydgjennomgang i undervisningsrom bør være et minimum). I teorirommene bør det være mulig å lade elevenes elektroniske enheter. Strøm fram til elevbordene bør organiseres slik at det ikke er forstyrrende elementer i tak eller langs gulv. Det er i romprogrammet satt av areal til tre klasserom for 15 elever og to grupperom for 6-8 elever. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 31 av 51 59

60 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Gruppe-/møterom Gruppe-/møterommene bør fordeles rundt i skoleanlegget slik at de kan benyttes både som møterom for ansatte og som grupperom for elever. I undervisningssonene bør rommene plasseres slik at hvert teorirom har nærhet til minst ett gruppe-/møterom. Alle rommene bør ha tilkomst fra fellesareal. Det bør etableres rom med plass til 6, 8 og 12 personer. Flesteparten av rommene bør ha plass til 6 personer, mens ett rom bør dimensjoneres med plass for 12 personer. Alle rom utstyres med standard AVoppsett iht. fylkeskommunale retningslinjer. Gruppe-/møterom trenger i utgangspunktet ikke å ligge til yttervegg. Det bør derfor benyttes glass for å gi innsyn og utsyn fra rommene, men noen av dem bør ha en mer skjermet utforming og bør da ligge til yttervegg. Rom som ikke ligger til yttervegg bør ha minst en glassvegg. Frosting i sittehøyde, gardiner eller tilsvarende løsninger vil kunne hindre/redusere direkte innsyn. Rom som tilfredsstiller dagslys- og utsynskravet for kontorarbeidsplasser bør kunne kables og planlegges slik at de kan gjøres om til kontorarbeidsplasser. Alle rom tilrettelegges med strømuttak og nettilgang iht. fylkeskommunal kravspesifikasjon. Stikkord for gruppe-/møterom: Må være tilgjengelig fra fellesareal og benyttes av både elever og ansatte. Alle rom utstyres med standard AV-utstyr. Ha variasjon i skjerming. Noen rom bør ha mulighet for å kunne skjermes helt for innsyn. Noen møterom bør tilrettelegges med tilstrekkelig dagslys og utsyn slik at de kan fungere som kontorarbeidsplasser. Det er i romprogrammet satt av areal til tre klasserom for 15 elever og to grupperom for 6-8 elever. Garderobe- og bokskap for elever Alle elever bør ha skap til oppbevaring av bøker og eget skolemateriell. Til elevene på BA og TIP skal det i tillegg være garderobeskap i verkstedsgarderobene. Skapene fordels etter dimensjonerende elevtall på utdanningsprogrammene. Alle bok- og garderobeskap bør integreres i vegg i trafikkarealet. Bokskap bør ha en bredde på 40 cm, høyde på 50 cm og en dybde på 50 cm. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 32 av 51 60

61 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Lærerarbeidsplasser, avdelingsledere og møterom Gitt det dimensjonerende elev- og klassetall er det beregnet et behov for ca. 150 kontorarbeidsplasser til lærere på ordinære utdanningsprogram, innføringsklasser kombinasjonsklasser og servicesenteret. Det er da tatt høyde for at det dimensjoneres for en fast kontorplass per lærer i over 50% stilling, mens lærere i lavere stillingsstørrelser, vikarer, fagarbeidere og studenter bør dele på kontorplasser. Arbeidsplasser til lærer og fagarbeidere i Sjøhuset kommer i tillegg (arbeidsplasser for disse bør ligge i avdelingen). Lærerarbeidsplassene bør plasseres i arbeidsrom med åtte kontorplasser som så bør desentraliseres til arealene for utdanningsprogrammene. I løpet av en arbeidsdag veksler lærernes oppgaver mellom undervisning, selvstendig arbeid, og formelle og uformelle møter. For å legge til rette for disse ulike oppgavene skal arbeidsrommene være stille arbeidsrom tilrettelagt for selvstendig arbeid. Det vil si at det i lærerarbeidsrommene ikke skal føres samtaler eller møter. Dermed bør lærerarbeidsrommene ha nærhet til formelle og uformelle møteplasser. Areal til møterom defineres ikke som en del av kontorarbeidsplassarealet for lærere, og det er satt opp eget areal til dette i romprogrammet. Kontor for avdelingsledere Avdelingsledere bør ha kontorarbeidsplasser samlokalisert med lærere i sin egen avdeling. Kontoret bør ha plass til en kontorplass, skap og være tilrettelagt for inntil 2 besøkende. Omorganisering av arealene til ledelsen er ikke en del av prosjektet, og det er derfor ikke lagt inn areal til dette. Dersom en skal realisere nye kontor for ledelsen, må noen av de funksjonene det er satt av areal til i romprogrammet kunne nytte dagens administrasjonsarealer. Kontorklynger for lærere Lærerne har et intensivt arbeidsår med lange arbeidsuker og utstrakt samarbeid dem imellom om opplæringen. Dette krever at lærerne er tilstede på skolen. Det er også blitt normalen at hoveddelen av forog etterarbeidet gjøres på skolen, blant annet fordi også dette krever samarbeid med andre lærere og en samhandling med elevene. Det er derfor viktig med gode arbeidsforhold for alle lærerne. Lærerarbeidsplassene er å anse som faste kontorarbeidsplasser og skal bl. a. tilfredsstille gjeldene krav til dagslys, inneklima og utsyn. Arbeidsrommene bør ligge langs yttervegg. Rom som kan utsettes for direkte sollys bør ha god solavskjerming. Det kan gjerne være glass mot gangsoner inne i bygget. Innspill fra BHT og FHVO > Omfang av glasset skal diskuteres i skissefasen. Skolen har ønske om at lærerarbeidskontorene plasseres slik at kontorene er lett tilgjengelig for elevene og oppleves som en integrert del av undervisningsarealene. En mulig organisering er at flere lærerarbeidskontor (minimum tre) plasseres sammen med nødvendige støttefunksjoner som møte/samtalerom, felles samarbeidssone og kopi/utskriftsmulighet. Hver lærerarbeidsplass utrustes med kontorstol, kontorpult og låsbart uttrekkbart skap. Ved den enkelte arbeidsplass bør det være godt arbeidslys, og strømuttak og nettilgang som angitt i fylkeskommunale kravspesifikasjoner. Kontorpultene bør kunne justeres i høyden. I samarbeidssonen bør det være mulig å sitte ned for å ta uformelle samtaler med kollega, et sted for korte avbrekk og mulighet for å hente varmt og kaldt vann. Til vanlig vil lærerne henge ytterjakkene ved arbeidsrommene, og det bør legges til rette for en slik praksis ved at det er en enkel garderobeløsning i fellesarealet. Fellesarealet eller garderobeløsningen skal være mulig å låse av. I romprogrammet er det lagt inn areal for 36 nye lærerarbeidsplasser. Det forutsettes da at all de rom som i dag benyttes til lærerarbeidsplasser videreføres. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 33 av 51 61

62 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Møte-/grupperom Ved lærerarbeidskontorene bør det være tilgang til møte-/grupperom med plass for 4-6 og 6-8 personer. Rommene må være lett tilgjengelig fra alle lærerarbeidsplasser. Kopi- og utskriftsrom I samarbeidssonen ved kontorklyngene bør det være mulig å plassere en kopimaskin/printer. Stedet hvor en slik multifunksjonsmaskin kan plasseres bør ha plass til beholdere for papirgjenvinning og for papir som skal til makulering, i tillegg til skap/hylle for oppbevaring av forbruksmateriell til maskinen. Ved maskinen bør det være godkjent avtrekk. Det er i romprogrammet ikke satt av eget areal for dette. Innspill fra BHT og FHVO >Ønskelig med et eget avlukket rom til kopi. 3.6 Elevtjenester Elevtjenesten ved Godalen skal være et lavterskeltilbud for elevene og bør være sentralt plassert i skoleanlegget. Tjenesten har oppgaver knyttet til å studie- og yrkesveiledning, og oppfølging av helsemessige eller psykososiale forhold. I framtiden vil tjenesten bemannes av rådgivere, veiledere, miljøterapeuter, og helsesykepleiere. I tillegg vil oppfølgingstjenesten (OT) og psykolog ha behov for kontorplass her. Elevtjenesten bør organiseres som en selvstendig avdeling med en sentral plassering i anlegget. For at elevene ikke skal oppleve det som stigmatiserende å oppsøke tjenestene bør den plasseres slik at man kan komme til den på veien til noe annet. Det er viktig at plassering av elevtjenestene generelt og noen av enkeltfunksjonene sees i sammenheng med overordnet plan for skolen. Plassering av elevtjenestene bør være i tråd med hvordan skolen skal se ut på lang sikt. Det handler om tilgjengelighet og hvilke andre områder disse funksjonene naturlig samhandler med. Disse tjenestene kan for eksempel være naturlig å plassere i nærheten av bibliotek/servicesenter hvor også det faglige styrkingsarbeidet er organisert. Avdelingen bør ha en tilkomst som oppleves som åpen fra fellesarealet, men med en ventesone som er skjermet for innsyn. Utformingen av avdelingen bør være slik at den oppleves som trivelig å komme inn, uten trange korridorer eller et institusjonspreg. Elevtjenesten har ikke behov for en egen ekspedisjon. Besøkende som ikke har avtale eller vet hvem de skal snakke med, kan henvende seg i skolens ekspedisjon, eller til den som måtte være ledig i elevtjenesten. Kontor og hvilerom som er plassert i elevtjenesten bør være skjermet for innsyn. Elevtjenesten ved Godalen består av funksjoner/rom som har ulikt behov for skjerming. Funksjoner med behov for en viss skjerming er: Ventesone HC-toalett Hvilerom 4 sosialrådgiverkontor 2 prosjektrådgiverkontor 2 helsesykepleierkontor 1 minoritetsrådgiverkontor 1 PPT-kontor \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 34 av 51 62

63 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: psykolog-/ot-kontor Møterom til personer Tekjøkken Kopi og utskrift Funksjoner som er mer utadrettede er: 2 yrkes/veileder/karriererådgiverkontor 2 kontor til miljøterapeut og miljøkoordinator En prinsippskisse over plasseringen av funksjonene er vist i figuren innledningsvis i dette kapittelet. Dersom elevtjenesten overtar arealet til andre funksjoner i eksisterende bygg må en påregne et ombyggingsbehov og at de funksjoner som forsvinner reetableres i nytt bygg. Ventesone og HC-toalett Ventesonen ved elevtjenesten må være skjermet for innsyn, men bør ikke oppleves som lukket. Det bør vektlegges at den er mer åpen innover i avdelingen enn det den er ut mot fellesareal. Ventesonen bør være felles for hele elevtjenesten og ha plass til sofa/stoler og bord, plass til lesestoff/ infobrosjyrer og infoskjerm. HC-toalettet, som bør ligge ved helsesykepleierkontorene, bør også være tilgjengelig for dem som venter. Kontor for elevtjenestene Kontorene for rådgivere, veiledere, psykolog osv. bør kunne utstyres med elektrisk hev/senk-arbeidsbord, kontorstol, skap og hyller. I kontorene bør det også være plass til å ta imot to besøkende. Alle kontorarbeidsplassene skal tilfredsstille gjeldene krav til dagslys og utsyn. Alle kontorene bør plasseres slik at de er skjermet for innsyn utenfra. Mange av de samtaler/møter som gjennomføres er av konfidensiell art, og det enkelte kontor bør derfor tilfredsstille minimum de samme lydkrav som et møterom. Yrkesveiledere bør plasseres der elevene kommer inn i elevtjenesten, gjerne før en kommer til ventesonen. Kontorene for miljøterapeut og miljøkoordinator bør ikke være en del av den skjermet sonen, men bør finnes plass til i det sentrale samlingsarealet rundt kantinen. Det er viktig at det er direkte kontakt fra disse to kontorene og ut mot elevarealet. Møterom I eller i umiddelbar nærhet til elevtjenesten bør det være et møterom med plass til personer. Rommet vil benyttes til samtaler av konfidensiell karakter og det bør derfor ha god lydskjerming til naborommene. Ved bruk av glassvegger bør det tilrettelegges slik at møterommet kan skjerme for innsyn. Møterommet bør tilrettelegges med standard digital tavleløsning og strømuttak for brukere. Rommet bør ved behov også kunne brukes av andre enn elevtjenesten, og bør derfor plasseres med enkel tilkomst fra venteområdet. Helsesykepleierkontor Kontorene til helsesykepleier bør ha plass til en ordinær kontorarbeidspult med PC-arbeidsstasjon, benk med vask, skap, skriver og kjøleskap for vaksiner/medisiner. Det bør også være mulig å montere en vegghengt behandlingsbenk i kontoret. Helsesøster har behov for nærhet til toalett for prøvetaking og til ventesonen. Helsesøsterkontorene bør kunne skjermes for innsyn utenifra, og kontorene bør være lydisolert med minimum krav som for møterom. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 35 av 51 63

64 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Hvilerom I elevtjenestesonen bør det være et hvilerom til bruk for elever. I hvilerommet bør det være håndvask, speil, plass til sofa som også kan fungere som seng og ytterligere to sitteplasser. Av hensyn til personer med migreneanfall bør rommet være mulig å blende helt av. Tekjøkken I avdelingen bør det være en tekjøkkenbenk med plass for kaffemaskin, oppvaskmaskin, benkekjøleskap og skuffer/skap. Kjøkkenet kan plasseres åpent i gangarealet men bør ikke være direkte tilgjengelig fra ventesonen. Kopi/utskrift I den skjermet delen av elevtjenesten bør det tilrettelegges for en nisje med plass til multifunksjonsmaskin og nødvendig forbruksmateriell til denne. 3.7 Fellesareal, kantine, møteplasser Skolens kantine ligger på plan tre, med tilkomst fra bakkenivå i A-fløyen. Oppgitt areal for kantine med kjøkken og støttearealer er 836 m 2. Som tilsvarer det FEF-arealmodell beregner for disse funksjonene. Kantinearealene er pusset opp i senere år. I brukermøtene med skolens representanter har det kommet innspill på behov for flere sitteplasser, akustiske tiltak og ønske om en ekstra ryddestasjon i kantinen. Det er i prosjektet planlagt at oppholdsarealet til kantinen utvides, og det er avsatt areal til å etablere sosiale soner i anlegget. I tillegg har skolen flotte lokaler med fin utsikt mot sjøen. Dette området kalles «utsikten». Disse arealene ble tidligere brukt som kantine, og elevene har kommet med ønsker om å få dette område tilbake som sosial møteplass. Fra høsten 2019 vil deler av utsikten bli tatt i bruk til Innovasjonssenter/UB-hub. I kapittel 4.1 er ønskene for en butikk nærmere presentert og i kapittel 4.10 er det punktvis oppsummert de ønsker som er kommet for kantinen og andre fellesarealer. 3.8 Kroppsøving I henhold til FEF-arealmodell vil skolen ha behov for 4 salenheter knyttet til undervisning i kroppsøving, hver dimensjonert for grupper på 15 elever. Eksisterende gymsal kan i dag deles i tre enheter, med funksjonell kapasitet til rundt 15 elever i hver enhet. Det er fire separate garderober med dusjrom i tilknytning til gymsalen. Det er behov for å utvide med en salenhet og tilhørende garderober og lager. Det samlete arealbehovet for en salenhet er beregnet til 491 m 2 netto. I tillegg er det lagt inn areal til et nytt styrketreningsrom på 120 m 2. Det er i romprogrammet satt av areal til å utvide antall salenheter for kroppsøving. Dersom det da etableres nye styrketreningsfasiliteter vil 120 kvm i eksisterende bygg frigis og kunne tas i bruk til andre formål. Det samlete arealbehovet til kroppsøving er beregnet til 120 m m 2 netto. Listen under oppsummerer funksjoner brukeren er opptatt av blir etablert i de nye kroppsøvingsarealenene. Lærergarderober med skap til den enkelte lærer. Samlet er det behov for garderobeplass for 5 lærere. Ett sett med elevgarderober. Gym-/idrettshall tilrettelagt med åpen aktivitetsflate hvor det kan merkes opp øvingsbaner for idretter som håndball, volleyball, basketball etc. Mulighet for å montere basketkurver, ribbevegger, buldrevegg etc. på vegg i salen. Mulighet for å montere utstyr i tak som for eksempel turnapparater, høyttalere etc. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 36 av 51 64

65 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Kroppsøvingsarealene bør være tilrettelagt for basistrening. Mulighet for å etablere en scene for fremføringer. Gjerne noe som kan senkes ned. Det er viktig at det etableres en lett og funksjonell løsning. Gymsalen bør også kunne benyttes av skolen til samlinger/som storstue. Det bør til dette være en tribuneløsning som er enkel og funksjonell å rigge opp/ned, noe løse stoler ikke er. Apparatrom/lager med direkte inngang fra salen. Styrkerom/alltreningsrom med mulighet for undervisning/aktivitet for grupper. Rommet bør kunne ha et fritt gulvareal for aktiviteter som yoga, bevegelsestrening etc. Styrkerom/alltreningsrom med mulighet for å montere speil, ribbevegger etc. på vegg. Styrkerom/alltreningsrom tilpasset bruk av frivekter til styrketrening, kondisjonsapparater og styrketreningsapparater. I både styrkerommet/alltreningsrommet og i salen bør det være mulig å vise øvelser og eksempler på skjerm. I både styrkerommet/alltreningsrommet og i salen bør det være et godt lyd- og lysanlegg. I salen ønskes en integrert løsning som er lett å bruke og som dekker hele salen. I hele kroppsøvingsarealet er det ønskelig med tilgang til skolens trådløse nett. Utomhus er det ønskelig med en «friidrettsbane» på baksiden av kroppsøvingshallen. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 37 av 51 65

66 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Uteområdet Uteområdet ved Godalen videregående skole skal primært dekke tre hovedfunksjoner Tilkomst og drift. Opphold, rekreasjon og fysisk aktivitet. Opplæring. For å skape et uteområde som er trygt for fotgjengere og samtidig funksjonelt og hensiktsmessig for skolensdriftspersonell, bør det etableres et tydelig og godt skille mellom opplæringsområder og fotgjengere, og motorisert ferdsel. Elever, lærere og besøkende kommer til fots eller på sykkel når de kommer til skolen, og dette bør kunne håndteres slik at det ikke kommer i konflikt med de daglige driftsoppgavene. Viktige punkter for utforming og funksjoner i uteområdet er oppsummert nedenfor. I ettertid av brukerprosessen har skolen kommet opp med flere forslag og idéer til hvordan en kan utnytte skolens atrium. Her ser skolen et potensiale til å skape et bedre og mer utnyttet uterom, med idéer som et glassoverbygd atrium med åpning i enden mot fjorden. I det videre arbeidet med å tegne ut rom- og funksjonsprogrammet bør derfor skolen igjen tas med inn i prosessen for å presentere sine idéer. Tilkomst og drift Tilkomst for elever, ansatte og besøkende bør bestå av: Tørr og sikker parkering for sykler, etablert ved skolens innganger. Tydelig skilting til skolens ulike funksjoner, både ved ankomst og ved intern bevegelse i anlegget. Tilkomst for utrykningskjøretøy. Godt skille mellom fotgjengere og person- og varetransport på skoletomten. Gangveier mellom ulike funksjoner bør være så korte som mulig. For å tilrettelegge for en god og effektiv drift av anlegget bør det tilrettelegges for: Å kunne komme rundt bygget med nødvendig snøryddings- og kosteutstyr. Skraperister utenfor alle innganger og matter innenfor. Overbygg over alle innganger. Skjermet og tilbaketrukket varemottak og avfallshåndtering. Samlings-/oppstillingsplass ved brannalarmer etc. Opphold og rekreasjon og fysisk aktivitet For å tilby elever gode oppholdsarenaer i friminutt og fritimer bør det etableres: En god kobling mellom kantinen og uteområdet med plass til bord og benker. Etableres funksjoner som inviterer elever til å være fysisk aktive. Mulighet for enkle ballspill som streetbasket, bordtennis etc. i en egen sone. Apparater for styrke- og balanseøvelser. Sitteplasser som er i le for vind og vær, gjerne med overbygg Belysning av gangveier og oppholdsplasser. Opplæring Uteområdet bør tilrettelegges med funksjoner som kan benyttes i opplæringen, så som: Flatt område hvor BA kan bygge. Montering av stilas (omtalt under BA). Områdene utenfor verkstedene til BA og TIP bør være sikret/lukket. Område med avfallscontainere bør være sikret/lukket. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 38 av 51 66

67 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Fase 2: Presentasjon av funksjonalitet og funksjoner som ikke omfattes av ombyggingen Utvidelsen ved Godalen videregående skole omfatter nybygg av et begrenset antall funksjoner. Etablering av nye avdelingsarealer for store fagmiljøer som BA og TIP vil også kunne medføre en del endringer og flytting av etablerte funksjoner i eksisterende bygg. God funksjonalitet i skoleanlegget vil kreve at funksjoner knyttet til de ulike avdelingene ligger mest mulig samlet i anlegget. Dette vil videre føre til nødvendige tilpasninger i eksisterende bygg. Hvilke endringer og tilpasninger som vil bli realisert i eksisterende bygg vil avhenge av flere forhold, med plassering av nybygg som særlig førende. Et overbærende prinsipp for endringer i eksisterende bygg bør være at disse planlegges og gjennomføres i tråd med overordnete prinsipper for et helhetlig og funksjonelt skoleanlegg. Nærhet mellom avdelingenes verksted- og teoriarealer er sentralt i denne sammenheng. Videre er det viktig at bygningsmessige endringer er i tråd med helhetsplanen for skolen, slik at enkelttiltak ikke er til hinder for større tilpasninger og endringer på et senere tidspunkt. Gjennom brukermedvirkning i programmeringsprosessen har det kommet frem en rekke behov og utfordringer knyttet til arealer og funksjoner som ikke er omfattet utbyggingsprosjektet. Dette er forhold som skolen har sterkt ønske om at det tas hensyn til i den grad det er mulig innenfor prosjektets rammer. Under følger en oversikt over behov og utfordringer som er avdekket i brukermøtene. 4.1 Butikk Skolen ønsker at det etableres et praksisareal for utdanningsprogrammene Salg, service og reiseliv (SSR) og Frisør-, blomst- og interiørdesign (FBI). Verkstedet bør fungere som et kombinert butikk- og undervisningsareal med ulike arbeidsstasjoner. Hovedfokus er å jobbe med kompetansemål innen produktkunnskap, markedsføring, salg og service. I tillegg til å være et ordinært praksisareal for de nevnt utdanningsprogrammene bør verkstedet også kunne brukes som praksisplass for elever fra Sjøhuset, utstillingsarena for elevproduserte produkter og som salgsareal for elevbedrifter. I butikkarealet bør det samlet være plass til en klasse med 15 elever. Butikklokalet bør innredes med: Salgsdisk for non-food-produkter Mobil salgsdisk for «Grab-and-go»-produkter fra kantinen Mulighet for å sette opp kaffebar Produksjonssone for blomsterdesign Vann og avløp Kjølerom/-skap for blomster Butikkinnredning og promoteringsflater I brukerprosessen er det kommet fram mere detaljerte beskrivelser av funksjonaliteten i en slik butikk. Dersom det blir aktuelt å realisere butikken må disse punktene hentes fram. 4.2 Elektrofag (EL) Elektroavdelingen disponerer i dag arealer i flere bygg. De største sammenhengende arealene ligger i første etasje av B-fløyen. I denne etasjen har elektrofag syv kombinerte verksteds-/teorirom med tilhørende støttefunksjoner som grupperom, lager og et lite mekanisk-/loddeverksted. Det samlete arealet for elektrofag i denne etasjen er 815 m 2. I hoveddelen av C-fløyen er det etablert to nye verksteder og tre nye teorirom for elektrofag. Verkstedene er tilrettelagt for opplæring innen automasjon og kulde- og varmepumpeteknikk. Denne verkstedssonen består \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 39 av 51 67

68 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 av teorirom, verksteder og støttefunksjoner med et samlet arealet her på 605 m 2. Samlet sett disponerer EL et langt større areal enn beregnet arealbehov ut fra FEF-arealmodell. I tillegg disponerer elektrofag arealer i midlertidige bygg plassert på nedre del av tomten. Det er fra skolen kommet ønske om at de funksjonene som i dag er plassert her blir ivaretatt/videreført annet sted i skoleanlegget dersom byggene avvikles. Utvalgte innspill fra brukergruppe for Elektrofag: Ønske om samlet lokalisering for avdelingen i skoleanlegget Etterlyser personaltoaletter i tilknytning til verkstedene. De nye klasserommene har blitt store, kunne vært mindre. Det er ikke fordel at man går gjennom verkstedet for å komme til teorirommet. Stor fordel å ha klasserom i tilknytning til verkstedet. Springer nå mellom første og tredje etasje. Behov for bedre tilgang til grupperom. Tilgangen er bra oppe, men ikke nede. Lite lagerplass, dårlig løst i dag. bør ha mer lagerplass. I dag løst med container utenfor. Må lagre en del materiell i klasserom i dag, men det tar plass. Mangler garderober på avdelingen nede. Garderobeforholdene er heller ikke gode på avdelingen oppe. Bør ha plass til verktøy, bøker, sko og arbeidstøy. VG1; - elevene jobber i båser på vegg. Jobber to og to, men bare plass til en om gangen i båsen. Båsene er for små. Trenger tak/himling før øving på oppheng/montering lys i tak. VG2; - Ønsker å erstatte EL-båser med småhus der elevgrupper på 4 kan jobbe sammen. Småhus med yttervegg, innervegg, gulv, tak. 4.3 Service og samferdsel (SS) Dagens areal til service og samferdsel fordeler seg på teorirom og ett verkstedsrom. Verkstedsrommet har et areal på ca. 45 m 2. SS holder til i nyrenoverte arealer i andre etasje i B-fløyen. Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Logistikkfaget og yrkessjåførutdanningen tas ut av SS og overføres til teknikk og industriell produksjon (TIP). SS videreføres som Salg, service og reiseliv. Endringene vil gjelde fra skoleåret Utvalgte innspill fra brukergruppe for Service og samferdsel: Utvidet verkstedsfunksjon. Har et lite sikkerhetsrom, men dette trenger innhold og utstyr. Tilgang til butikk innenfor skoleanlegget, gjerne i samarbeid med andre fagområder. Trenger funksjonell salgsdisk, lager, trådløst nett for kasseterminal. Flyttbare moduler (butikkhyller), tilgang til vann (vask) i butikken. Det er ønskelig at kaffebar med nødvendig utstyr blir en del av butikken. Innrede et av undervisningsrommene som kontorlandskap med flyttbare lettvegger. Kunne vært ønskelig med auditorium med plass for større grupper, minst 30. Mulig å slå sammen klasser og utnytte lærerressursen bedre. 4.4 Design og håndverk (DH) Dagens undervisningsareal for design og håndverk summerer seg til 920 m 2. Avdeling for Design og håndverk er lokalisert i andre etasje av A-fløyen. Arealene fordeler seg på fire kombinerte verksteds/teorirom, to frisørsalonger, ett verksted for blomsterdekoratør og to systuer, samt et lite teorirom. Ved verkstedene er det lager og annet støtteareal. I denne delen av bygget er det også etablert et areal på ca. 70 m 2 over tidligere scene i gymsalen. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 40 av 51 68

69 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. DH blir delt og videreføres som to fagområder: Frisør, blomster og interiørdesign og Design og tradisjonshåndverk. Endringene vil gjelde fra skoleåret Endringen i fagplaner for VG1 og VG2 vil gi behov for funksjoner som i dag ikke er dekket inn. Hvilke funksjoner det er må avklares når fagplanene er klare. Dette vil da også gjelde arealomfang for utdanningsprogrammene. Når dette gjøres er det en fordel om en også ser på lokalene til design og håndverk i en helhetlig sammenheng. Utvalgte innspill fra brukergruppe for Design og håndverk: Frisør, blomster og interiørdesign (FBI) FBI vil ha behov for flere verkstedsrom, har ikke nok rom og arealer i dag. Frisørsalongen er for liten. Vanskelig å hjelpe elevene fordi det er for trangt i salongen. Mer realistisk opplæring krever plass til flere modeller. Ikke plass til 15 elever og 15 modeller samtidig i salongen. Behov for 2 verksteder, ett stort og ett mindre. Dårlige garderobeforhold i tilknytning til frisørsalongen. Har ikke plass til skiftesone og oppbevaring av sko og tøy. Samlet sett er fasilitetene for dårlige i dag. Blomsterfaget har behov for en arena hvor elevene kan selge de varer de produserer. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 41 av 51 69

70 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Design og tradisjonshåndverk Tradisjonshåndverk her behov for et enkelt verksted med plass til kappsag og annet maskinverktøy. Ny organisering av fagområdet er bestemt, men det er ennå ikke helt avklart hvordan programfagene blir satt sammen. Lager- og verkstedsareal etablert over tidligere scene i gymsal mangler utsyn og tilgang til dagslys. Arealene her er derfor ikke egnet til opphold og lengre arbeidsøkter. 4.5 Påbygg til generell studiekompetanse, VG4. Skolen har i dag 3 klasser til VG4 Påbygg. Tilbudet er dimensjonert for totalt 90 elever. Elevene har 24 timer undervisning pr. uke, fordelt på fire ukedager. Det gis bare undervisning i fellesfagene naturfag, matematikk, historie og norsk. Utvalgte innspill fra brukergruppe for VG4 Påbygg til generell studiekompetanse: Behov for tilgang til grupperom, gjerne med transparens. Elevene ønsker skjerm på vegg i grupperommene. Trange klasserom - ikke dimensjonert for fulle klasser med 30 elever. Ønskelig med nærhet til bibliotek, servicesenter, IKT. Elevene går til og fra disse funksjonene og klasserommet. Bedre garderober. Elevene har mye yttertøy som bør henges opp, særlig om vinteren. I dag må elevene ta med yttertøy inn i klasserommene. Naturfag: bør være minst ett rom med kapasitet til 30 elever for Påbygg. Savner bedre mulighet for elevforsøk. Trenger mulighet for oppbevaring av yttertøy utenfor naturfagrom. 4.6 VG3 i skole. For elever som ikke får læreplass er det opprettet tilbud om VG3 i skole. Skolen prøver å legge til rette for at elevene kan benytte ulike verksteder i skolen. Etter hvert er elevene for det meste utplassert i bedrifter. Utvalgte innspill fra brukergruppe for VG3 i skole: VG3 tømrer har praksis ute i bedrift, men bør også ha noe tilknyttet skolen, da fortrinnsvis ute. Det bør sikres bedre garderobeforhold enn i dag. Elevenes verktøy oppbevares i dag i utvendig container, ikke veldig god løsning. VG3 Design og håndverk (søm), får tilbudet gitt ved skolen. De tar også fagbrevet på skolen. Ikke vanlig at man får læreplass til denne gruppen elever. Tallet på elever i gruppen er vanligvis 7-9. EL og TIP har mindre behov for rom på skolen, er bare lite inne på skolen. Inne før fagprøven. 4.7 Tilpasset opplæring (TO) Skolen har tilbud om tilpasset opplæring (TO) innenfor DH, BA, SS, HO og RM. Elevgruppen på RM holder til i hovedbygget. De starter dagen i et teorirom og har resten av undervisningen og praksisen sin i skolens kantine. HO har teorirom i Sjøhuset, mens de øvrige gruppene har både teorirom og verkstedareal i Sjøhuset. Sjøhuset har et samlet areal på 570 m 2. Utvalgte innspill fra brukergruppe Tilpasset opplæring, Sjøhuset: \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 42 av 51 70

71 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Det er behov for byggmessig vedlikeholdsarbeid på Sjøhuset. HO utvidet praksis. Undervisningsarealet er for lite og rommet mangler ventilasjon. Skulle hatt 10 m 2 til. Gjerne et stort klasserom, med håndvask. Gulvplass til å øve førstehjelp, plass til sykeseng. Barne- og ungdomsarbeiderfaget kunne også brukt rommet i forhold til førstehjelp. Dagens løsning med toaletter ute i gangen er ikke god. Elever tør ikke gå på do i pausene fordi det sitter folk utenfor toalettene hele tiden, i fellesareal. Elevene går heller på wc i timene. Trenger et kjøkken godkjent for undervisning. Et vanlig husholdnings-kjøkken, litt mer benkeplass. Ønsker en sosial fellessone i tilknytning til avdelingen. Kunne vært mer knyttet til ordinær SS-avdeling. SS trenger et vanlig klasserom. Kan gi mer plass til annet tilbud i Sjøhuset dersom SS flyttes til hovedbygget. SS-sjøhuset og DH har produkter til salg. Ønsker gjerne å knytte virksomhet opp mot butikk sentralt plassert i skolen. Både for praksis/trening og salg for elver og ansatte. SS skulle gjerne hatt et eget vaskerom. Vasker arbeidstøy for RM. Vanlig husholdningsvask med maskin og tørk. DH ønsker både klasserom og verkstedsrom. Glassfusing skulle gjerne vært i en egen del av et verksted, eller i et eget rom. Savner møterom på Sjøhuset. Gjerne kombinert grupperom. Med booking-system. I dag brukes pauserommet til møter. BA trenger en del funksjoner. Kan ikke ha fellesfunksjoner med ordinær BA pga behov for skjerming. BA trenger egen verkstedsavdeling. Har en del maskiner som er plasskrevende. Disponerer én etasje i Sjøhuset i dag. Har behov for godt med lagerplass. Behov for oppgradering og utvidelse av personalarealer i Sjøhuset. Behov for eget personaltoalet. 4.8 Innføringsklasser og kombinasjonsklasser Godalen vgs har 75 plasser i innførings- og kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige. Skolen har i dag tre innføringsklasser med elever pr. klasse. Til sammen er det 45 elever i de tre innføringsklassene. Det er to kombinasjonsklasser ved skolen, hver med 15 elever. Utvalgte innspill fra brukergruppe Innføringsklasser og kombinasjonsklasser: Ville gjerne hatt mulighet til å slå sammen klassene i større grupper, gjerne foldevegg eller dører mellom klasserommene. Garderobeforhold: I dag henger ytterklær i klasserommet. Dette gir dårlig inneluft, særlig i de små klasserommene. Elevene etterspør bokskap. Ønskelig med tilgang til lesekrok/stillerom/grupperom, mulighet til å kunne trekke seg litt tilbake, finne litt ro. Ønskelig med tilgang til grupperom, mulighet til å dele opp mindre grupper. Ønskelig med nærhet til de ordinære klassene, ikke segregering. Ikke nødvendigvis nærhet mellom kombinasjonsklasserklasser og innføringsklasser, blir litt mange samlet på en plass. Ønskelig at kontaktlærere har arbeidsplasser på samme arbeidsrom. 4.9 Lærlingeskolen På Lærlingeskolen er det i utgangspunktet to klasser på VG1 og én klasse på VG2. En del uforutsigbarhet knyttet til sammensetning og organisering av tilbudet. Noen ganger har reduksjon i elevtallet ført til at man etter hvert har slått sammen klassene på VG1. Utvalgte innspill fra brukergruppe Lærlingeskolen: \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 43 av 51 71

72 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Som regel er elevene på skolen to dager pr uke. Noen elever mangler alle fag, noen mangler bare noen få fag. Setter sammen de elevene som trenger flest fag i samme klasse. Lærlingeskolen trenger tre klasserom to dager i uken. Samme lærere underviser på VG1 og VG2. Setter opp timeplan for klassene i forhold til når lærerne er ledige. Tilbudet for lærlinger utløser ikke mer behov for lærerarbeidsplasser. Har vært etterlyst skapplass til elever. Bokskap. Garderobebehovet løses ved at tøy tas med inn i klassene Kantine, realfagsrom og fellesareal inne Utvalgte innspill fra brukergrupper for kantine, realfag og fellesareal: Kantine: Som omtalt i kapittel 3.7 er det foreslått å utvide arealet til kantinen med ca. 120 m 2. Punktene under viser de innspill som er kommet i brukermøtene og skisseprosjektet bør vurdere hvilke det er mulig å realisere innen det avsatte arealet. Trenger flere sitteplasser. Har ca. 220 sitteplasser i dag, inkl. personaldelen som utgjør ca. 50. Burde hatt en bedre ryddestasjon og vaskemaskin. Dagens vaskestasjon er for liten. Glass og kopper burde vært i en egen ryddestasjon. Produksjonsdelen er ok, men suppekjele bør inn igjen i produksjonsdelen. 150 liter kjele i dag, men bør ta inn igjen kjele med 300 liter kapasitet. Ved utvidelsen av skolen bør kantinen holde åpent lengre, men ellers kapasitet nok for økning i elevtall og flere ansatte Stasjon for medbrakt mat: To microovner. Elevene ønsker seg flere microovner. Ofte kø. Behov for økt kapasitet. Kunne hatt minikjøkken med micro, vann, avfall flere steder i bygget. Renhold en utfordring. Akustikken i spisesone er dårlig. Bør ha inn noen lettvegger. Andre sosiale soner: Som omtalt i kapittel 3.7 er det avsatt areal for å etablereuformelle møteplasser og pauseareal. Punktene under viser de innspill som er kommet i brukermøtene og skisseprosjektet bør vurdere hvilke det er mulig å realisere innen det avsatte arealet. Elevene etterspør flere sosiale soner rundt om i skoleanlegget. Elever etterlyser sosiale soner tilknyttet de enkelte avdelingene. En del trives ikke i store forsamlinger. Men oversiktlighet er viktig. I sonene: vanndispenser i nærheten. Søppelstasjoner rundt om på bygget. Ikke løse bøtter som forbipasserende kan sparke i. Auditorium: Skolens ene auditorium har 119 sitteplasser. Dette er for lite til å få plass til hele skolens personale. Det er også for lite til alle i ledelsen sammen med alle i pedagogiske stillinger. Et noe større auditorium enn det skolen har i dag ville nok vært ønskelig å ha tilgang på Godalen. For å imøtekomme ønsket om et større amfi kan det i skisseprosjektet vises en mulighet hvor det etableres et uttrekkbart amfi med plass for ca. 200 personer i for eksempel dagens gymsal eller i ny gymsal. Realfagsrom: Skolen har to realfagsrom, ett for 15 elever og ett for 30. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 44 av 51 72

73 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Organiseringen av rommene er i dag er ikke god nok, hverken pedagogisk eller i forhold til HMS. Dagens rom oppleves som små. Ikke stort nok for klasser på 30 elever (F.eks. Påbygg-klasser). Realfagsrommene er nyoppusset. Demopult for lærer mangler uttak for strøm og det må i dag brukes skjøteledning. Dette er en dårlig løsning. Ikke avtrekk i undervisningsrommet, men i forberedelsesrommet. Ønsker et rom som er mer tilrettelagt for elevaktiviteter og forsøk. Det andre rommet kan gjerne være mer tilrettelagt for teoretisk arbeid. Savner en jakkegarderobe (yttertøy), og for sekker. Bør ha dette. Skolen påpeker at en fremtidig utvidelse med flere elever og klasser gir behov for utvidet kapasitet. FEF-arealmodell beregner skolens behov for realfagsrom til å være to rom. Det legges da til grunn at klassene på påbygg undervises i grupper på 30, mens klassene på yrkesfag undervises i grupper på 15. Innføringsklassene, kombinasjonsklassene og lærlingenes behov for realfagsrom omfattes ikke av FEF arealmodell Bibliotek, servicesenter og IT-tjenester Skolens bibliotek, servicesenter og it-tjeneste ligger samlet i tredje etasje, i sør-enden av B-fløyen. Biblioteket ligger i en del som binder B-fløyen sammen med det tidligere kantinebygget i sør. Gjennomgangstrafikk i biblioteket gjør at plasseringen ikke er helt god. Biblioteket har et samlet areal på ca. 220 m 2. Men siden rommet også er en naturlig gjennomgang mellom B- fløyen og C-fløyen blir det reelle arealet som kan brukes til bibliotek noe mindre. Ved biblioteket er det etablert et servicesenter som er innredet med fire lærerarbeidsplasser. Dette rommet har et areal på ca. 60 m 2. IT-tjenestens kontor er innredet med tre arbeidsplasser og har et areal på 34 m 2. Sett ut fra et helhetsperspektiv ønsker skolen at tjenester som bibliotek, servicesenter, IT, UB-HUB og skaperverksted kunne utgjort et nav i skolen fra hvor en kan nå øvrige funksjoner og avdelinger. En slik organisering ville gjort disse funksjonene lett tilgjengelig for alle og ivareta den naturlige samhandlingen mellom dem. Utvalgte innspill fra brukergruppe for bibliotek, servicesenter og it-tjenester: Biblioteket Fylkets Strategiplan for bibliotekene er vidløftig! Legger føringer for nye funksjoner lagt til biblioteket. Biblioteket trenger et møterom med gode møteromsfasiliteter. Trenger kursrom, gjerne sambruk med Servicesenter. Ønsker sone med scenefunksjon, gjerne med et lite amfi, fast montert. Ikke plass til 60, men gjerne rundt 30. Ønsker mer soneinndelt miljø i biblioteket. Leserom. Et stillerom der det er behagelig å lese, studere. Kan være soner i et større rom. I dag er biblioteket gjennomgangssone, noe som oppleves forstyrrende. Ønsker utstillingsmulighet skjønnlitteratur. Nyere og mer aktuelle bøker, tematisert. Biblioteket bør være fleksibelt utformet. flere aktiviteter bør kunne foregå samtidig. Tilgang til skjerm for undervisning, presentasjon, kurs ønskelig. Ønsker kontor bibliotekar i tilknytting til biblioteket. Behov for videoredigeringsrom, eller rolig stille kontor hvor en kan prate og samarbeide. Arkiv- og lagerfunksjon med nærhet til biblioteket. Lærebokhåndtering tar stor plass og drøyer for langt ut i tid. Hele biblioteket blir tatt i bruk til dette. Ikke gunstig å ha det i bibliotekområdet, båndlegger biblioteket for mye. Biblioteket bør kunne brukes til primæroppgavene tidligere i skoleåret. I dag går gjerne en hel måned. Kan vurdere å lage til en «happening» for å få ut bøkene tidlig. Trenger ekstra skrankeplass i forhold til lærebokhåndtering. Ekstra PC og scanner vil kunne fungere. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 45 av 51 73

74 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Vurdere om IKT-skranke og bibliotekskranke kan ligge i nærheten. Kan avhjelpe på noen servicefunksjoner, men ikke på hovedfunksjoner. IT-avdeling Har 2 læringer, pluss utplasserte elever/praksiselever. Læringene har det litt trangt. Har en lab et annet sted i bygget (IT-LAB). Læringene trenger et større rom til fagprøven. Bør være et annet rom enn det de har i dag. Ønsker ikke åpen løsning i IKT-avdeling. Behov for å ivareta konfidensialitet i forhold til oppfølging læringer og lignende. Servicesenteret Ansatte på senteret er lærere på skolen, tilleggsressurs. 4 stillinger pr i dag. Blir trolig utvidet. Kan gå inn i klassen, gi elever støtte i klassesituasjon. Kan ta elever ut av klassen. Behov for grupperom i nærheten av klasserommene. Bør kunne lukke en dør. Bedre tilgang til undervisningsrom ville lette arbeidet til servicesenteret. Ønskelig med mulighet for styrking nær verkstedene. For lang avstand mellom verkstedene og servicesenteret. Lettere å ta kortere avbrekk fra praksisøktene i verkstedene. Disponerer ett rom, ønskelig å ha dette, men i noen sammenhenger for langt unna. Ønskelig med grupperom / satellittrom rundt på bygget. Mest effektivt. Store nok grupperom ønskelig. Tavle, skjerm i rommene slik at de fleksibelt kan brukes til undervisning. Undervisning for 5-7 personer. Testing, minoritetsspråklig: LAB med plass til pc-er ønskelig. Trenger lagringsplass til læringskonkreter. Dårlig med lagerplass på servicesenteret Ledelse og administrasjon Arealer for skolens ledelse og administrasjon er lokalisert på plan 4, i andre etasje av A-fløyen. Resepsjonen er lett tilgjengelig fra vestibylen. Det er fire kontorplasser tilknyttet resepsjonen. Her er det også tilgang til nødvendig støtteareal som arkiv og kopirom. I administrasjonsfløyen er det tre møterom, samt ett større og ti mindre kontorer. I sum er det 320 m 2 i administrasjonsfløyen. Utvalgte innspill fra brukergruppe for Ledelse og administrasjon: Det er ikke planlagt endringer i arealer for ekspedisjon/administrasjon, men det blir flere elever ved skolen. Kan bli nødvendig med tilpasninger. Antall avdelingsledere vil trolig øke fra dagens 10 til 11. Arkiv: bør ha mulighet til å oppbevare noe i papirformat. Dagens utforming er ikke i tråd med regelverket. Rullearkiv ønskelig. Møterom: For få møterom på skolen. Viktig med lett tilgang til møterom for ledelsen. Skolen har for få kontorer totalt sett på skolen, dette går utover møterommene. Nok tilgang til kontorer i administrasjonsfløyen. Skolen ønsker avdelingsledere som er tett på opplæringen og de ansatte. Avdelingslederne ønskes derfor desentralisert og tett på sine team, ved å være desentralisere kontorarbeidsplassene deres til avdelingene. Behov for oppgradering av kontorene. Dårlig ventilasjon og trekk i arealene. Ledelsen ønsker også en mer åpen løsning, mer tilgjengelig. Først og fremst mer åpen i forhold til personalet. Personalgarderober: lite i bruk, men behov for oppgradering wc. Ønskelig med plass/sone for å sette seg ned for uformelle korte møter og samtaler, for ledelse og administrasjon. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 46 av 51 74

75 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Auditorium / møterom med plass til å samle hele personalet. Ved oppstart og avslutninger. Gymsalen for tidkrevende å rigge Lærerarbeidsplasser, personalgarderober og personalrom Lærerarbeidspassene ligger i dag delvis desentralisert i tilknytning til avdelingene, men en stor del av arbeidsplassene er sentralisert i nærheten av administrasjonsavdelingen på plan 4. Personalrommet ligger i tilknytning til elevkantinen. Dette har nylig blitt pusset opp. I senere år er det etablert nye garderober med dusjmuligheter for personalet i underetasjen, i sør. Utover dette er det varierende tilgang til toaletter og muligheter for ansatte til å henge fra seg yttertøy. Utvalgte innspill fra brukergruppe for lærerarbeidsplasser, personalgarderober og personalrom: Ønske fra ledelsen om desentralisering av lærerarbeidsplasser (LAP), mens det er delte meninger blant ansatte hvordan de ønsker å organisere arbeidsrommene. Hvis lærerarbeidsplassene desentraliseres bør det legges godt til rette for fellesarealer. Mange ansatte setter pris på fellesfunksjoner. Behov for noen friflytplasser til bl.a. studenter som har praksis ved skolen. Møterom/grupperom. Noen møterom bør kunne brukes til ansvarsgruppemøter. Andre møterom kan være mindre. Det er behov for minst ett møterom for å kunne samle et helt team, personer. Behov for tilgang til stillerom. Ønsker tilgang til samtalerom, mulighet til samtale med enkeltelever. Rommene bør ha plass til 3-4 personer. Personalgarderober. bør ha tørkemuligheter. Det er mange syklister med behov for å kunne henge fra seg vått tøy. Bør ha mulighet til å kunne henge fra seg tørt yttertøy, f.eks. i nisje i fellesareal for personalet. Det bør sikres tilgang til toaletter for personalet, i hele anlegget. Personalrom: Mulighet for sosial fellessamling for hele personalet i kantinen. Hvis det blir mulig å kunne sette seg ned og være sosial i fellesareal avdeling, så er behovet for pauserom dekket i hverdagen Innovasjonssenter /UB-hub Godalen videregående skole vil fra høsten 2019 ta i bruk deler av bygget som omtales som «Utsikten» til å etablere en UB-HUB. Arealet er tenkt benyttet til ulike aktiviteter som elevbedrifter, tverrfaglige prosjekt og som annerledes klasserom/future Classroom Labs. I denne omgang vil skolen begynne å tilpasse arealet med å ta inne elementer av de funksjoner et slikt læringsareal kan ha. Eksempler på funksjoner er: Møtesoner både lukkete og åpne. Formelle og uformelle samarbeidssoner. Kontor for enkelt personer. Mini-auditorium/presentasjonssone. Workshop-areal for grupper. Sosiale soner for rekreasjon/pauser. Kreativ sone. I en slik avdeling må det være godt med ladepunkt for PC, nettbrett, telefoner osv., plass for skjermer både interaktive og for ren presentasjon. I møtesonene, kreativ sone og workshop-arealet er det ønskelig at også veggen kan benyttes som skriveflater og til oppheng av ulikt materiell. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 47 av 51 75

76 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Drift og renhold På bakkeplan i A-fløyen (anleggets tredje etasje) har driftspersonell sine garderober, renholdssentral, verksted, lager og kontorer. Med unntak av kontor for driftsleder er alle rommene uten dagslys. Samlet areal for drift i denne delen av bygget er ca. 360 m 2. Utvalgte innspill fra brukergruppe drift og renhold: Drift: Har tre arbeidsplasser fordelt på to kontor. Driftsleder bemerker at skoleanlegget i stor grad er preget av vedlikeholdsetterslep. Hele verkstedsfløyen utslitt. Avfallssortering: Kildesorteringssystemet bør det gjøres noe med. Bør ha en avfallsstasjon til på nedsiden av bygget. Poeng med nærhet til verkstedene. Anlegget på oppsiden bør forbedres. Bør ha to stasjoner da det blir for tungvint med bare en stasjon. Bygg- og anleggsfag bør ha egen avfallsstasjon nær verkstedene. I dag er det kildesortering i åpne containere. Disse bør komme under tak. Varemottak til drift og til skolen: Varemottak til drift og til skolen bør forbedres. Sikre trygg tilkomst til bygget, og bedre mulighet for videre transportering i bygget. Renhold: Ledende renholder har et kontor, uten vindu. I tillegg en arbeidsplass for andre renholdere. Renholdere har i dag et eget pauserom. Ansatte her utgjør et eget arbeidsmiljø som har en annen arbeidstid enn lærerne. De begynner arbeidsdagen tidligere enn skolens øvrige ansatte. ->Prosjektet skal finne et kontor med vindu til renholdsleder. Garderober for renholdere: Behov for nærhet mellom garderobe og renholdssentral. Trenger to garderober for å ivareta behovet for kjønnsdelte garderober. Ønsker en dusj pr. garderobe. Vaskemaskin til mopper. Bør ha to store maskiner, pluss én til kluter. Alle vaskemaskiner og avløp må ha lofilter. Behov for gode tømme og skylle for elektriske gulvvaskemaskiner. Innspill fra BHT og FHVO >Prosjektet skal finne et kontor med vindu til renholdsleder. ->Ønskelig at renholderne flyttes ut av bomberommet. \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 48 av 51 76

77 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Rom- og arealprogram Oversikten under viser nettoareal for de rom og funksjoner som er omfattet av ombygging og nybygg. Arealene som er satt av til de ulike funksjonene må ses som et ideelt arealoppsett. Det betyr at arealene er veiledende og at en i det ferdige prosjektet vil finn større eller mindre avvik fra arealprogrammet. Erfaring tilsier at avvikene vil bli størst for funksjoner som er i bygningsdeler som rehabiliteres, og at avvikene ofte er mindre i nybygg. Dette fordi en i eksisterende bygg ikke klarer å utnytte arealet like effektivt som i nybygde areal. Funksjonene må tilpasses gitte forutsetninger som byggets konstruksjoner, organisering, plassering og muligheter. Dette er mer arealkrevende, og en vil i forprosjektet vise hvordan arealene kan fordeles. Godalen vgs. Romliste/arealoversikt pr. 19. mars 2019 Funksjon Programmert areal (m2 nta) Administrasjon, kontor, lærerarbeidsplasser og personalfunksjoner 465 m2 Lærerarbeidsplasser Antall Areal 252 m2 Kopi- og utskriftsrom 6 m2 0 m2 Rom til 6 personer 2 36 m2 72 m2 Rom til 8 personer 3 48 m2 144 m2 Møte- og samtalerom ved lærerarbeidskontorene 3 12 m2 36 m2 Elevtjenesten Antall Areal 213 m2 Kontor for rådgivere, koordinatorer, psykolog etc m2 90 m2 Kontor for sosialrådgiver 4 12 m2 48 m2 Kontor til helsesykepleier 2 12 m2 24 m2 Hvilerom 1 10 m2 10 m2 HC-toalett 1 5 m2 5 m2 Møterom med plass til 18 personer 1 20 m2 20 m2 Ventesone 1 10 m2 10 m2 Tekjøkken 1 4 m2 4 m2 Kopi og utskrift 1 2 m2 2 m2 Uformelle møteplasser 160 m2 Uformelle møteplasser Antall Areal 160 m2 Uformelle møteplasser m2 160 m2 Teorirom 165 m2 Teorirom Antall Areal 165 m2 Grupperom for 15 elever 3 45 m2 135 m2 Grupperom for 6-8 elever 2 15 m2 30 m2 \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 49 av 51 77

78 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk, BA m2 Verksteder Antall Areal m2 Mur- og betongverksted inkl. temperert lagerplass m2 225 m2 Mur- og betongverksted, blande og spylerom 1 25 m2 25 m2 Mur- og betongverksted, kapperom 1 15 m2 15 m2 Mur-og betongverksted, verktøyrom 1 20 m2 20 m2 VG1, Bygg- og anleggsteknikk, verksted m2 780 m2 VG1, Bygg- og anleggsteknikk, kapperom 2 30 m2 60 m2 VG1, Bygg- og anleggsteknikk, verktøyrom 3 15 m2 45 m2 Tømrerverksted, verksted m2 260 m2 Tømrerverksted, verktøyrom 1 15 m2 15 m2 Tømrerverksted, kapperom 1 40 m2 40 m2 Overflateteknikk, verksted m2 190 m2 Overflateteknikk, sprøyterom 1 20 m2 20 m2 Overflateteknikk, verktøyrom 1 15 m2 15 m2 Overflateteknikk, rengjøring av verktøy 1 10 m2 10 m2 Treteknikk, monteringsverksted m2 110 m2 Treteknikk, maskinrom m2 60 m2 Treteknikk, maskinrom m2 100 m2 Treteknikk, lager 1 15 m2 15 m2 Grupperom ved verkstedene 7 25 m2 175 m2 Verkstedskontor ved verkstedene 7 8 m2 56 m2 Garderober for 165 elever Antall Areal 201 m2 Elevgarderober og toalett for 15 elever, plass til 30 skap 6 25 m2 150 m2 Elevgarderober og toalett for 10 elever, plass til 20 skap 1 15 m2 15 m2 Dusj-/skifterom 2 4 m2 8 m2 Tørkerom 1 8 m2 8 m2 Lærergarderober med 10 skap 2 10 m2 20 m2 \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 50 av 51 78

79 Utvidelse av Godalen videregående skole Rom- og funksjonsprogram Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 2.1 Utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon, TIP m2 Verksteder Antall Areal m2 Maskinverksted m2 170 m2 Sammenføyningsverksted, plate- og sveis m2 100 m2 Sammenføyningsverksted - sliperom 1 15 m2 15 m2 Plate- og sveiseverksted - lager 1 10 m2 10 m2 Kombinasjons-/monteringsverksted m2 680 m2 CNC-verksted m2 150 m2 CNC-verksted - grupperom 1 15 m2 15 m2 Hydraulikk og pneumatikk - rom m2 50 m2 Hydraulikk og pneumatikk - rom m2 50 m2 Hydraulikk og pneumatikk - rom m2 50 m2 Verkstedskontor 8 8 m2 64 m2 Grupperom ved hydraulikk og pneumatikk 1 15 m2 15 m2 Grupperom ved verksteder 6 25 m2 150 m2 Garderober for VG1 og Industriteknologi 165 elever Antall Areal 193 m2 Elevgarderober og toalett for 15 elever, plass til 30 skap 6 25 m2 150 m2 Elevgarderober og toalett for 10 elever, plass til 20 skap 1 15 m2 15 m2 Dusj-/skifterom 2 4 m2 8 m2 Lærergarderober med 10 skap 2 10 m2 20 m2 SUM nettoareal SUM Bruttoareal med B/N-faktor 1, m m2 Kroppsøving 611 m2 Salenhet m2 375 m2 Garderober/toalett 15 elever 2 20 m2 40 m2 Treningsrom m2 120 m2 Dusj 15 elever 2 15 m2 30 m2 HCWC 1 5 m2 5 m2 Instruktørgarderobe 1 6 m2 6 m2 Lager/materialrom m2 SUM nettoareal inkl. kroppsøving SUM Bruttoareal med B/N-faktor 1, m m2 Kjemilab 393 m2 Kjemilab 1 - verksted m2 100 m2 Kjemilab 1 - forberedelsesrom og lager 1 30 m2 30 m2 Kjemilab 2 (areal fra FEF) m2 263 m2 SUM nettoareal inkl. kroppsøving og kjemilab-tilbud SUM Bruttoareal med B/N-faktor 1, m m2 Utvendige garasjer og kaldtlager 250 m2 Garasje/lager bygningsdrift 0 m2 Kaldtlager, mur- og betong 1 50 m2 50 m2 Kaldtlager, tømmer og metall 1 50 m2 50 m2 Kaldtlager, stillas 1 50 m2 50 m2 Utvendig avfallsstasjon, evt nedgravd? m2 100 m2 \\sr-is-fil-01\isdisk02$\isfelles\rfk\bygg- og kontraktseksjon\bygg\alle skoler\godalen 1225\prosjekter\ godalen økt kapasitet 2023\2- funksjonsprogram\2019_0627innlevert rfp til opplæring\rfp utvidelse av godalen videregående skole aug 2019.docx Side 51 av 51 79

80 Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Organisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg 43/ Opplæringsutvalget Vedlegg: Fylkesutvalget 1 Oppfølgingstjenesten i Rogaland Sammendrag Saken belyser hvor mange ungdom under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring og mulige tiltak for å redusere denne andelen. Mange tiltak er allerede på plass, men fylkesrådmannen anbefaler at disse tiltak skal styrkes slik at alle i denne aldersgruppen får et tilbud om systematisk oppfølging for å kunne fullføre og bestå. I første omgang foreslås at Oppfølgingstjenestens kapasitet til å kartlegge disse ungdommene blir styrket med tre stillinger. Fylkesrådmannens innstilling 1. Ungdom mellom 22 og 24 år i Rogaland som ikke har fullført videregående opplæring, skal tilbys et opplæringstilbud som gir dem mulighet til å oppnå sluttkompetanse. 2. Oppfølgingstjenesten i Rogaland får et utvidet mandat til å kartlegge alle ungdommer fram til og med 24 år, som ikke har fullført videregående opplæring. 3. Den nye ordningen trer i kraft fra januar Fylkesrådmannen følger opp med nødvendige organisatoriske endringer. 4. Fylkesrådmannen foretar en evaluering av tiltakene høsten 2020 for å ta stilling til framtidig dimensjonering av kartlegging og tiltak. 5. Tiltakene forutsetter økonomiske merkostnader anslått til 2,5 millioner kroner. Ressurser vurderes i budsjettet for Sensitivity: Internal 80

81 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 9 Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 81

82 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 9 Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet 30.oktober 2018 sak 108/18 Sluttrapport - forskuttering voksenrett. Det ble fattet følgende vedtak: Vedtak: 1. Statusrapport forskuttering voksenrett tas til orientering. 2. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av utvidelse av oppfølgingstjenesten sin målgruppe utredes. Det legges fram politisk sak våren Det utredes om ungdom som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring, skal få opplæringstilbud som gir dem mulighet til å oppnå sluttkompetanse. I denne saken vil fylkesrådmannen belyse punkt 2 og 3 i vedtaket fra Opplæringsutvalget. Problemstilling Fylkesrådmannen vil drøfte de organisatoriske og økonomiske konsekvenser av en utvidelse av oppfølgingstjenesten målgruppe og utvidet tilbud for ungdom i alderen som ikke har fullført videregående opplæring. Saksopplysninger Målgruppe Antall ungdommer som ikke består videregående opplæring varierer litt fra år til år. Ungdom uten og utenfor videregående opplæring i Rogaland I prosent. Kilde: skoleporten år og verken i eller bestått videregående opplæring 23 år og verken i eller bestått videregående opplæring 24 år og verken i eller bestått videregående opplæring 20,1 20,8 19,4 18,2 16,3 20,9 19,4 20,3 18,2 17,4 19,8 20,8 19,2 19,1 17,7 Med endringen av opplæringsloven fra fikk flere elever som tidligere hadde mistet sin opplæringsrett rett til å fullføre videregående opplæring (utvidet ungdomsrett). Dette gjaldt elever som ikke hadde fullført i løpet av fem år eller hadde gjort ett omvalg. Lovendringen innebar at ungdomsretten ble utvidet til 24 år, mens OT sitt ansvarsområde ikke ble utvidet tilsvarende. Dette er en viktig bakgrunn for denne saken. Ser vi ungdomskullet under ett er det fremdeles noen ungdommer som ikke har fullført, men brukt opp retten til å fullføre sin videregående opplæring før de fyller 25 år. Disse vil kunne få en voksenrett ved fylte 25 år og går og «venter». Dette ble kartlagt og utredet gjennom forsøket med forskuttering av voksenretten. Målgruppen for dette prosjektet var ungdom i alderen år som: Sensitivity: Internal 82

83 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 9 Ikke har fullført Vg1 og/eller Vg2 Ikke startet i lære etter fullført Vg2 Har sluttet undervis i læretiden Har begynt på et studieforberedende programområde uten å fullføre Minoritetsspråklig ungdom under 25 år som hadde tatt videregående opplæring i hjemlandet, men ikke fikk denne godkjent i Norge. Prosjektet med forskuttering av voksenretten innebar at ungdom mellom 22 og 24 år, som blant annet ikke lenger har ungdomsrett, skulle få et tilbud om å fullføre videregående opplæring slik at de slapp å vente til de kunne ta ut voksenretten. Basert på erfaringene fra dette prosjektet er det ønskelig å gi en mulighet for disse elevene slik at videregående opplæring kan gjennomføres uten unødig ventetid. Hvordan blir disse elevene fulgt opp? Tiltakene er langt på vei motivert ut fra oppfatningen at tidlig innsats har størst effekt. I Rogaland er flere typer tiltak i bruk både for å kartlegge og følge opp disse ungdommene. De viktigste er følgende: Tabell 2: Systemiske tiltak for tilrettelagt opplæring Tiltak Utdypning Oppfølgingstjenesten (OT) (Opplæringslova 3-6) Oppfølgingstjenestens tilbud er rettet mot ungdom mellom 16 og 21 år, med rett til videregående opplæring og som: Ikke Har Er er i opplæring eller i arbeid har søkt videregående opplæring har tatt imot elev- eller læreplass avbrutt opplæringen før den er ferdig avbrutt lærekontrakt eller opplæringskontrakt tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning for resten av skoleåret i arbeid, men har fortsatt rett til videregående opplæring. Oppfølgingstjenestens (OT) oppgave er å arbeide for at alle unge som tilhører målgruppen skal få tilbud om opplæring, arbeidstrening eller annet kompetansegivende tiltak. OT samarbeider med flere instanser (kommunale, fylkeskommunale, statlige) og kan koordinere tiltak sammen med dem som også har et ansvar for ungdom i samme målgruppe. Sensitivity: Internal 83

84 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 9 Tiltak Utdypning Voksenopplæringen (VO) Videregående skoler Kvalifiseringssenter Lærekandidatordningen Praksisbrev Private tiltak Voksenopplæringen tilbyr et bredt spekter av kurs primært knyttet til voksenretten. Over halvparten i prosjektet med forskuttert voksenrett fikk sine tilbud gjennom voksenopplæringen. VO kan også tilby kurs til ungdom under 25 år dersom det foreligger særskilte grunner. Virksomheten er regulert gjennom Opplæringslova. I samarbeid med Oppfølgingstjenesten tilrettelegger videregående skoler et opplæringstilbud for elever som ikke har fullført og bestått i et eller flere fag. Det normale er at ungdommene får dette tilbudet ved den skolen hvor de tidligere har vært elev. Kvalifiseringssenteret i Rogaland skal være et fylkeskommunalt opplæringstilbud for ungdom som faller ut av det ordinære opplæringstilbudet. Tiltaket iverksettes fra skoleåret Senteret har som mål å motivere, avklare utdanningsvalg, gi påfyll i grunnleggende ferdigheter og trene sosiale og yrkesfaglige ferdigheter. Rammen for tiltaket er utdanning som gir maksimal fleksibilitet i tilnærmingen for ungdommene. Lærekandidat kan være et alternativ for dem som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Innenfor lærekandidatordningen får de individuelt tilpasset opplæring i utvalgte deler av læreplanen. Lærekandidat er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkeskompetanse. Flertallet av elevene har ikke vedtak om spesialundervisning. Opplæringen innen yrkesfaget skal foregå i bedriften, mens opplæringen innen de av allmennfagene som en må ta, skal foregå på skolen 1 dag i uken. Fellesfagene (allmennfagene) en må ha for å få Praksisbrev er: Norsk, Matematikk og Samfunnsfag. I noen tilfeller vil også deler av den teoretiske opplæringen innen yrkesfaget foregå på skolen. Rogaland fylkeskommune kjøper i noen tilfeller opplæringsplasser ved private institusjoner for oppfølging av elever med særskilte utfordringer. Sensitivity: Internal 84

85 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 9 Hva innebærer utvidelsen av opplæringsretten? I sak til fylkestinget, 108/18, «Sluttrapport forskuttering av voksenrett», ble det drøftet hva endring av ungdomsretten innebærer og de utfordringer som prosjektet «forskuttering av voksenrett» har avdekket. Lovendringen innebærer at ungdomsretten er utvidet til 24 år, mens OT sitt ansvarsområde ikke er utvidet tilsvarende. Det ble grundig redegjort for de endringer som er gjort for å utvide retten til videregående opplæring. Det ble også informert om hvilke grupper av elever som fremdeles faller utenfor. For detaljer vises til sak 108/18, spesielt kapittel 3.6. Ungdomsretten gjelder for ungdom som har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring, disse har lovfestet rett til videregående opplæring. Ungdomsretten gjelder ut det skoleåret som begynner det året en fyller 24 år. Ungdomsretten gjelder også ungdom som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent denne opplæringen i Norge. Voksenretten gir deg rett til å fullføre videregående opplæring mot ønsket sluttkompetanse. En har normalt voksenrett fra og med det året en fyller 25 år, men ungdom med rett kan få opplæring gjennom voksenopplæringen dersom det foreligger særskilte grunner. I tillegg ble det i FT-sak 67/16 vedtatt at fylkeskommunen skal gi opplæringstilbud til voksne uten rett som har fullført, men ikke bestått videregående opplæring. De får opplæring i de fagene de mangler for å oppnå den sluttkompetansen de har valgt. Opplæringen vil foregå på ulike arenaer, men noen av disse ungdommene vil ofte ha behov for en tettere oppfølging for å kunne få et godt utbytte av sin opplæring. Dilemmaet i denne situasjonen er at oppfølgingstjenesten kun har hatt ansvaret for å følge opp ungdom i aldersgruppen år, jfr. Opplæringslova 3-6. Oppfølgingstjenesten er dermed ikke dimensjonert for å følge opp denne nye gruppen av ungdommer. Den har heller ikke kapasitet til å følge unge som har brukt opp ungdomsretten og venter på å kunne bruke voksenretten. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal lovpålagt tjeneste jfr Opplæringslova 3-6, for ungdom mellom år med rett til videregående opplæring. Tjenesten gjelder ungdom som ikke søker, takker nei til eller slutter i videregående opplæring. OT sitt formål er skissert i forskrift til Opplæringslova 13-1, det er å sørge for at ungdom i målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid, eller andre tiltak som på sikt kan gi mulighet for å gå inn i kvalifiserende opplæringsløp. For å ivareta formålet til OT er disse oppgavene skissert i forskriften 13-3 og 13-4: OT skal ha oversikt over målgruppen og aktuelle tilbud til disse. OT skal gi skriftlig informasjon til ungdom i målgruppen og foresatte til ungdom under 18 år. OT skal etablere kontakt med den enkelte ungdom og tilby veiledning og oppfølging. OT skal gi alle i målgruppen tilbud i samsvar med formålet. OT skal følge opp ungdom som har tatt imot tilbud via OT gjennom veiledningssamtaler. OT skal sikre samarbeid mellom ulike instanser med ansvar for målgruppen, og formidle, evt samordne tilbud fra ulike instanser. OT kan bistå i arbeidet med å redusere frafall i videregående opplæring. Hvordan arbeider oppfølgingstjenesten? Sensitivity: Internal 85

86 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 9 OT-Rogaland har i dag 15,7 stillinger, der tre av disse er plassert sentralt i Opplæringsavdelingen og resterende er fordelt på de videregående skolene i fylket. Gjennom et skoleår kartlegger Oppfølgingstjenesten i Rogaland ca 4000 ungdommer som ikke benytter seg av retten til videregående opplæring (vgo) eller som faller ut av vgo i Rogaland. Mange av disse søker ikke vgo, noen slutter på skole eller lære, mens andre er syke, har tiltak i regi av NAV, er i arbeid eller har ansvar for egne barn. Det er mange årsaker til at ungdom ikke benytter seg av retten til vgo OT kartlegger dette gjennom kontakt med ungdommene. OT tilbyr alle i målgruppen veiledning og oppfølging. Hovedmålet til OT er at ungdommene skal fortsette i vgo eller benytte tiden de ikke er i vgo til å forberede seg til fremtidig utdanning. Dette fordrer tett samarbeid med ulike instanser som NAV, kommunen og videregående skoler. OT arbeider med motivasjon og veiledning av den enkelte ungdom som har ulike grunner til å være i «utenforskap» i forhold til vgo. En mer detaljert beskrivelse av oppfølgingstjenestens oppgaver og arbeidsmåter er vedlagt saken, vedlegg 1. Fylkesrådmannens vurderinger En utvidelse av opplæringstilbudet for ungdom inntil 25 år er et spørsmål som inngår i arbeidet til flere nasjonale utvalg. Det overordnede målet er å sikre at flest mulig unge fullfører og består sin videregående opplæring på best mulig måte og uten unødig opphold. Basert på utredningsarbeidet antar fylkesrådmannen at det de neste årene vil komme flere innspill fra statlig hold for å styrke tilbudet for den gruppen som i dag har vanskeligheter med å fullføre og bestå. I lys av dette er det bra at Rogaland ønsker å gå foran og allerede nå vil styrke sitt tilbud. Lied-utvalget, («Kvalifisert, forberedt og motivert», NOU 2018:15) har i sin første utredning beskrevet og vurdert bl.a. de tiltak som er i bruk for å bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Det primære er å redusere frafall, men utredningen ser også på utfordringene knyttet til ungdom som ikke har fullført og hvordan disse kan motiveres til å fullføre sin opplæring. Lied-utvalget vil høsten 2019 legge fram en ny rapport med forslag til strukturendringer for å bedre gjennomføringen i videregående skoler. Utredningen om livslang læring for omstilling og konkurranseevne, NOU 2019:12. omtaler også målgruppen. Denne supplerer arbeidet til Lied-utvalget og i den foreløpige rapporten blir det bl.a. sagt at en ønsker å legge forholdene til rette slik at det blir lettere å «utdanne seg i bredden». Med dette mener en at det skal bli mulig å ta nytt fagbrev, f.eks. også for ungdom som tidligere har oppnådd generell studiekompetanse Ved å utvide ungdomsretten til aldersgruppen år, og samtidig forskuttere voksenretten, er det få ungdommer som ikke har fullført og bestått videregående opplæring som ikke får et tilbud om oppfølging og tilrettelegging av et opplæringstilbud. Fylkesrådmannen anbefaler at Rogaland fylkeskommune skal gi samtlige unge i den aktuelle aldersgruppen et tilbud uavhengig av rettsstatus. Dette må imidlertid være tilpasset den enkelte og det må også stilles krav om aktiv innsats for å få og gjennomføre et slikt tilbud. Tiltak har best effekt når de er kunnskapsbasert og basert på høy kvalitet i arbeidet med å kartlegge og følge opp disse ungdommene. Da er forutsetningene tilstede for å gi et godt og variert tilbud om opplæring tilpasset den enkelte elev. Gjennom vår nåværende Oppfølgingstjeneste har Rogaland fylkeskommune en solid organisasjon med erfaring og Sensitivity: Internal 86

87 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 9 kompetanse til å gjøre et godt oppfølgingsarbeid for alle ungdommer mellom år som ikke har fullført og bestått, og som har rett til videregående opplæring. Fylkesrådmannen foreslår at Oppfølgingstjenesten også får ansvaret for å informere og/eller kartlegge alle unge i den aktuelle gruppen og utforme en plan for oppfølging av den enkelte. Denne planen må ta hensyn til de forhold som innvirker på den enkeltes læringskapasitet og den forutsetter samarbeid med de enkelte instanser som skal bidra til å gjennomføre tiltakene. Hvert år er det ungdommer som av ulike årsaker ikke fullfører eller består sin videregående opplæring. Om lag en tidel av disse tar skolegangen opp igjen og fullfører etter litt lengre tid. Skal vi lykkes med å skape gode og relevante tilbud må disse tilpasses den enkelte elev. Dette blir allerede gjort i dag, men fylkesrådmannen mener det er viktig at vi evaluerer dette tilbudet med bakgrunn i at målgruppen nå blir utvidet. Spennvidden over sluttårsakene til elevene er stor, fra elever som gikk opp til fagprøve, men ikke besto, til elever som startet på VG1, men sluttet underveis. Dette forutsetter at det må være stor variasjon i typen av tilbud som skal gis. Noen trenger hjelp til å få tatt ny eksamen i ett fag, andre vil ha behov for å starte på et nytt treårig løp. Elevenes faglige forutsetninger vil variere, deres livssituasjoner vil også være ulike og kreve ulike tilpasninger. Oppfølgingstjenestens ansvar er å informere om mulige tilbud og kartlegge den enkelte elevs behov for opplæring og tilrettelegging. Gjennomføring av opplæringen må utføres av andre instanser f.eks. videregående skoler, lærebedrifter, kvalifiseringssenteret eller voksenopplæringen. NAV vil også være en viktig samarbeidspartner for å tilrettelegge den enkeltes livssituasjon best mulig. Fylkesrådmannen vet at mye av dette er på plass og at det som nå kreves er en styrking av kapasiteten til Oppfølgingstjenesten. I fortsettelsen kan det også være aktuelt å endre dimensjoneringen av de ulike tiltak. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser Oppfølgingstjenesten er i dag dimensjonert for å følge opp de ca 4000 elever i alderen år som av ulike årsaker faller ut av videregående opplæring. Ved en utvidelse av deres mandat til også å omfatte aldersgruppen fra år, vil det teoretisk være ca 2000 flere ungdommer som skal følges opp. Mange av disse er knyttet til utvidelsen av ungdomsretten i Lovendringen innebar at ungdomsretten ble utvidet til 24 år, mens OT sitt ansvarsområde ikke ble utvidet tilsvarende. I tillegg kommer øvrige unge som ikke har fullført videregående opplæring og som venter på å kunne bruke voksenretten. I prosjektet med forskuttert voksenrett ble disse fulgt opp av en person. Omfanget av en utvidet oppfølging er uavklart, men fylkesrådmannen er opptatt av at kvaliteten på det arbeidet som utføres skal opprettholdes og vil derfor anslå at det er behov for 3 flere veiledere i OT. Gjennom denne endringen av OT vil det også være ønskelig å gjennomgå nåværende rutiner og utforme et styringsdokument som mer detaljert beskriver organisering, rutiner, arbeidsdeling og kjennetegn på kvalitet for det arbeidet som skal utføres. Rogaland fylkeskommune har allerede på plass ulike typer av tiltak som er tilpasset behovene til denne gruppen av ungdommer. Med en økt innsats overfor unge i alderen 22 til 24 år kan det være behov for å øke kapasiteten innenfor enkelte typer av tiltak. Omfanget av dette kan en først vurdere når en ser resultatet av det utvidete kartleggingsarbeidet til Oppfølgingstjenesten. Fylkesrådmannen har som ambisjon å foreta en første vurdering av Sensitivity: Internal 87

88 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 9 behovet for styrkingstiltak i forbindelse med revidert budsjett våren 2020 med iverksetting fra høsten Fylkesrådmannen ønsker å foreta en grundigere evaluering av tiltakene høsten 2020 for å ta stilling til framtidig dimensjonering av kartlegging og tiltak. På det tidspunkt antar fylkesrådmannen at vi også kjenner resultatene av de nasjonale utredninger av framtidig struktur for videregående opplæring. Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at Oppfølgingstjenesten styrkes slik at den får kapasitet til å arbeide med all ungdom under 25 år som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. I utarbeiding og gjennomføring av tiltak forutsettes et nært samarbeid med videregående skoler, næringsliv og andre relevante instanser. Arbeidet med å styrke tilbudet evalueres høsten 2020 bl.a. i lys av nye nasjonale føringer som ventes det neste året. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 88

89 Vedlegg til: Organisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring Oppfølgingstjenesten Rogaland Oppfølgingstjenesten Rogaland (OT) har i dag 15,7 stillinger, der tre av disse er plassert sentralt i Opplæringsavdelingen og resterende er fordelt på de videregående skolene i fylket. OT tilbyr alle i målgruppen veiledning og oppfølging. Hovedmålet til OT er at ungdommene skal fortsette i vgo eller benytte tiden de ikke er i vgo til å forberede seg til fremtidig utdanning. Dette fordrer tett samarbeid med ulike instanser som NAV, kommunen og videregående skoler. OT arbeider med motivasjon og veiledning av den enkelte ungdom som har ulike grunner til å være i «utenforskap» i forhold til vgo. Hovedoppgavene til OT er å: Ha oversikt over målgruppen. Kontakte all ungdom i målgruppen. OT kontakter all ungdom i målgruppen og registrerer dem i eget databasesystem med nasjonale statuskoder. Kontakten skjer via telefon, sms og mail. Det er utviklet rutiner for å etablere kontakt med elever som står i fare for å slutte ved videregående skoler før eleven slutter. I januar hvert år blir det sendt brev med tilbud om hjelp til innsøking for neste skoleår fra Opplæringsavdelingen for alle i OT s målgruppe. Ha oversikt over tilbud til målgruppen OT Rogaland har mulighet for å søke ungdom inn i tiltak via samarbeidspartnere. OT kan benytte seg av studieverkstedene ved flere videregående skoler til sine ungdommer, og fylkeskommunale tilbud som Lærlingeskolen, Nettskolen i Rogaland og Voksenopplæringen. Skriftlig informasjon til ungdom i målgruppen og foresatte til ungdom under 18 år OT s første kontakt med ungdommen skal skje skriftlig (Rundskriv Udir ). De skal få informasjon om sine rettigheter, og foresatte til ungdom under 18 år får den samme informasjonen. Kartlegging, veiledning og oppfølging OT tilbyr all ungdom i målgruppen veiledningssamtaler. Det er utarbeidet mal for kartleggings- og veiledningssamtalenes innhold. Det utarbeides en oppfølgingsplan for videre kontakt ut fra ungdommens planer og ønsker. Det tilbys yrkesveiledning, interessetesting, orientering om tiltak som kan være aktuelle, hjelp med søking til opplæring, og hjelp med henvisning og kontakt med aktuelle instanser. Orientering om privatisteksamen I desember hvert år blir det sendt brev med Informasjon om privatisteksamen til utvalgte ungdommer i Rogaland som har Ikke Vurdering og/ eller stryk i fag fra 89

90 videregående skole. Det blir gitt tilbud om hjelp til oppmelding og gratis faglig hjelp før eksamen. OT har et godt og tett samarbeid med Privatistkontoret i disse sakene. Arbeidstrening med veiledning og oppfølging Oppfølgingstjenesten har en samarbeidsavtale med NAV. Alle NAV- kontor har en OT- kontakt og OT og NAV- kontorene har regelmessige samarbeidsmøter. Ungdom i OT s målgruppe som oppsøker NAV, henvises til OT for veiledning. I ungdommens oppfølgingsplan kan arbeidstrening inngå for å oppnå kompetanse. Ved arbeidstrening gir OT oppfølging under praksisperioden og evaluerer praksis. NAV har det formelle ansvaret for å godkjenne tiltaket, og for utbetaling av tiltakspenger til ungdom. Bedriften kan søke NAV om inkluderingstilskudd. I praksisperioden blir videre løp for ungdommen fortløpende vurdert. Andre tiltak i NAV-regi, evt opplæring eller arbeid kan være aktuelt. OT samarbeider også med NAV om ungdom i NAV-tiltak som ikke har fullført vgo, for å bistå med å utarbeide en plan for hvordan de kan fullføre sin opplæring. Frafallsforebyggende arbeid De videregående skolene har formelt ansvar for elevene inntil de skriver under på avbruddsskjema, eller ikke responderer på brev med spørsmål om elevstatus. Da overtar OT ansvaret for videre oppfølging. OT samarbeider med grunnskoler og videregående skoler for å sikre overganger og deltar i frafallsforebyggende arbeid. Skolene skal kontakte OT ved fare for avbrudd, for å avklare om OT skal delta på avklaringsmøter, og opprette kontakt i forkant av avbruddet. OT tar kontakt innen 2 uker etter at melding om avbruddet når OT, for å tilby veiledning med ungdommen, og foresatte når ungdommen er under 18 år. Samarbeid og samordning Oppfølgingstjenesten har et koordineringsansvar i forhold til målgruppen. NAV, Rogaland fylkeskommune ved de videregående skolene, Seksjon for fag- og yrkesopplæring, PPT, Seksjon for kvalitet, analyse og dimensjonering og Seksjon for opplæring i skole er viktige samarbeidspartnere. Fra august 2018 har OT hatt egne OT- ansvarlige for Fagopplæringen. Nettskolen og Voksenopplæringen er andre samarbeidspartnere. OT samarbeider med Spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester som barnevern og helse- og sosialkontor i enkeltsaker. Glidelåssamarbeidet (fra 2017) mellom Rogaland fylkeskommune og ti kommuner har som formål å bidra til en bedre overgang fra grunnskolen til vgo for noen ungdommer som har levekårsutfordringer, sikre tilpasning i vgo og bedre deres mulighet for å fullføre vgo. Her har OT et utvidet ansvar for å koordinere tiltak og oppfølgingen av elevene fra 10. klasse og i vgo. Alle kommuner har en kontakt i OT som kan bidra med koordinering over i vgo. 61 elever fra 10. klasse er søkt inn i Glidelåsen for skoleåret

91 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: Seksjon for opplæring i skole Sommerskolen orientering om gjennomføring Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg 35/ Yrkesopplæringsnemnda 44/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Sammendrag I denne sak gis en orientering om erfaringene fra sommerskolen Antall deltakere lå på omtrent samme nivå som sist år og resultatene viste samme tendens som tidligere. Til sammen besto 62 elever eksamen i matematikk. Saken vil bli fulgt opp med en politisk sak om organisering av sommerskolen 2020 i november. Fylkesrådmannens innstilling Saken tas til orientering Yrkesopplæringsnemndas behandling av sak 35/2019 i møte den : Behandling Vedtak Sensitivity: Internal 91

92 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 92

93 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken Fylkestinget fattet i sitt møte , sak 54/2019 følgende vedtak: 1. Tilbudet med sommerskole for elever med karakteren 1 utvides til også å omfatte elever i studiespesialiserende utdanningsprogram og elever med ikke vurdering (IV) i begge utdanningsprogram. 2. Tilbudet gjelder for fellesfagene med lokalgitt eksamen, hvor minst 10 elever har karakter 1 eller IV. 3. Tilbudet iverksettes så langt det er mulig fra skoleåret 2018/ Kostnadene spilles inn og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. 2. Problemstilling Gjennom denne saken ønsker fylkesrådmannen å informere om omfang og erfaringer fra årets sommerskole. Organisering og omfang på sommerskolen neste år vil bli lagt fram i en egen sak i november. 3. Saksopplysninger Fylkesrådmannen redegjorde i saken til Fylkestinget for hva en mente var praktisk mulig å tilby ved årets sommerskole. Umiddelbart etter vedtaket i Fylkestinget ble skolene og elevene informert om vedtaket om utvidelsen av sommerskolen. Ved den opprinnelige påmeldingsfristen var antall påmeldte 63, dette økte til 140, men ble redusert til 87 elever etter at flere trakk seg før oppstart. Disse kom fra 17 ulike videregående skoler i Rogaland. Flertallet fra VG1, men også fra andre trinn i tillegg til lærlinger. Noe av årsaken til redusert antall ved oppstart var at elever fikk ståkarakter på eksamen og dermed ikke hadde behov for å gjennomføre sommerskolen for å bestå. Påmeldingen fordelte seg slik: Tabell 1 Fag Elever med IV Sum Matematikk 1P-Y 4 87 Samfunnsfag (SAF1001) 5 Naturfag 6 Basert på påmeldingen ble elevene fordelt i ni grupper med matematikk. Tilbudet i samfunnsfag og naturfag ble ikke iverksatt på grunn av for lav påmelding. Følgende kurs ble gjennomført med resultat i egen kolonne. Tabell 2 Fag Oppmeldte elever Gjennomført eksamen Resultat Karakter-antall Matematikk Jåttå 38 elevar 36 stk 3-3, 2-25, 1-8 Matematikk Bryne 28 elevar 26 stk 4-2, 3-2, 2-13, 1-9 Matematikk Karmsund 21 elevar 19 stk 3-2, 2-15, 1-2 Totalt 87 elever 81 stk 4-2, 3-7, 2-53, 1-19 Sensitivity: Internal 93

94 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Undervisningen ble gjennomført i løpet av 14 dager med to helger mellom. Oppstart var torsdag 20. juni. Kurset ble avsluttet med eksamen onsdag 3. juli. Det var deltakere fra 7 utdanningsprogram. Kostnadene for gjennomføringen av årets sommerskole utgjør til sammen kr Vurdering Tallene for deltakelse og gjennomføring ligger på samme nivå som vi har hatt de siste årene, jmf. tabell 3. Ut fra tallene er det vanskelig å si om utvidelsen av tilbudet hadde en direkte effekt for hvor mange som valgte å delta, men det er interessant å registrere at 4 elever med IV meldte seg på. Disse ville tidligere ikke fått et slikt tilbud. Med de korte fristene og begrenset mulighet til å informere aktuelle elever var det ikke realistisk å forvente en vesentlig økning allerede i år. Tabell 3 Årstall Påmeldte Gjennomført Greidd eksamen eksamen % % % % ,5% Fylkesrådmannen mener at årets gjennomføring bekrefter at vi i Rogaland har en god modell for sommerskolen. Mer enn 60 elever har gjennom en ekstra innsats og et godt tilrettelagt tilbud oppnådd ståkarakter i matematikk. Elevene uttrykker tilfredshet med den måten som kursene er organisert på og den tilrettelegging av opplæringen som skjer. Dette er mulig fordi en har valgt å organisere opplæringen i grupper med elever hvor det i tillegg til faglærer også er en assistent. Det uttrykkes også tilfredshet med læremidlene som er utviklet ved Studiesenteret på Gand vgs. Andelen fremmedspråklige elever med kort opphold i Norge har økt. Erfaringene for disse elevene viser at det er behov for å arbeide ytterligere med deres språklige kompetanse både i ordinær skole og i sommerskolen. Dette viser seg bl.a. i forbindelse med tekst- /oppgaveforståelse. I forbindelse med en utvidelse av tilbudet til neste år vil de administrative rutiner bli gjennomgått og tilpasset et tilbud med større omfang. Dette er blant de tema som vil bli belyst i ny sak til opplæringsutvalget i november. Konklusjon Sommerskolen 2019 ble gjennomført i samme form og omfang som de siste år. Vedtaket om å utvide tilbudet til flere fag og til også gjelde for elever med IV, ga lite utslag i søkningen til sommerskolen. Det er rimelig å anta at dette hadde sammenheng med at vedtaket kom rett før oppstarten av sommerskolen. Sommerskolen 2020 vil utvide tilbudet i tråd med vedtaket i fylkestinget. Organisering og kostnad vil bli drøftet i en egen politisk sak. Sensitivity: Internal 94

95 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 95

96 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Julie Margaret Eliassen Avdeling: Seksjon for opplæring i skole Oppfølging av elever som bor på hybel Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg 45/ Opplæringsutvalget Sammendrag Elever som er hybelboere kan oppleve overgangen fra å bo hjemme til å bo på hybel som utfordrende. Derfor er det viktig at skolene har en oversikt over hvilke elever som tilhører denne gruppen, og har innarbeidede rutiner for å følge disse opp. Denne saken omtaler skolenes arbeid for å følge opp elever som bor på hybel. Fylkesrådmannens innstilling Saken om skolenes oppfølging av elever som bor på hybel tas til orientering. Joar Loland fylkesdirektør Randi Hummervoll seksjonssjef Sensitivity: Internal 96

97 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Bakgrunn for saken fattet Fylkestinget følgende vedtak, jf. sak 17/9095: Skolene skal kartlegge hybelboere, og innarbeide rutiner for oppfølging i skolens handlingsplan for psykisk helse. Opplæringsutvalget får seg forelagt en årlig sak som beskriver kartlegging, tiltak og erfaringer som gjøres i arbeidet ved den enkelte skole iht. elever som bor på hybel. Problemstilling Hvilke rutiner har skolene for å kartlegge og følge opp hybelboere? Saksopplysninger Sak 17/9095 omtaler nødvendigheten av egne tiltak for oppfølging av elever som bor på hybel. Elever som blir hybelboere kan oppleve problemer i overgangen fra å bo hjemme til å bo på hybel. Disse kan være av psykiske, sosiale eller økonomisk art. Da ungdommene på hybel ikke har daglig tilsyn av foresatte, er det behov for at denne gruppen blir kartlagt, og fulgt ekstra godt opp av skolene. I august 2019 sendte opplæringsavdelingen ut en undersøkelse til rektorene ved de offentlige videregående skolene i Rogaland, skolene ble bedt om å gi tilbakemelding på sine erfaringer med hybelboere skoleåret , og tiltak som skulle settes å sette i gang for denne gruppen skoleåret 2019/2020. Nedenfor er en oppsummering av skolenes svar i alfabetisk rekkefølge: Bergeland vgs har få elever som bor så langt vekke at de bor på tradisjonell hybel i uken, og reiser hjem i helgene. Bergeland har imidlertid flere elever som bor alene under hybellignende boforhold. Skolen har et godt ressursteam som følger disse opp, og som vil fortsette med dette skoleåret Skolen ser imidlertid at de har et potensial for å legge forholdene enda bedre til rette for disse elevene. Mulige tiltak er felles måltider og aktiviteter om ettermiddager og kvelder. Dette er noe skolen tror vil ha god effekt for at flere skal fullføre og bestå. Bryne vgs har svært få hybelboere. Dalane vgs På Dalane vgs har oppfølgingen av hybelboere vært en del av kontaktlærerens oppfølging av den enkelte elev. Skolen har kartlagt hvilke elever som er hybelboere skoleåret , nærmere 30 elever. Planen er, sammen med hybelboerne, å utarbeide en plan for tettere oppfølging med for eksempel mer fokus fra rådgivere og avdelingsledere, sosiale arrangement og faddere. I tillegg vil den enkelte hybelboer fortsatt bli fulgt opp av sin kontaktlærer. Sensitivity: Internal 97

98 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Gand vgs har hatt oppmerksomhet rundet temaet inneværende skoleår. Skoleåret hadde skolen cirka 15 hybelboere. På bakgrunn av en evaluering av skoleåret 2018/2019 vil skolen inneværende år se på denne elevgruppen i forhold til skolens plan for psykisk helse. Det er skolens ressursteam som se på tiltak som kan bidra til at hybelboere har et godt læringsmiljø. Godalen vgs kartlegger hybelboere. Videre har skolen samtaler med disse, og arrangerer aktiviteter etter skoletid for å fremme trivsel og tilhørighet. Skolen ønsker å fortsette å arrangere slike aktiviteter for hybelboere, men må vurdere de økonomiske kostnadene av slike arrangementer opp midler de får tildelt for helsefremmende arbeid. Haugaland vgs har et organisert tilbud om kursing i privatøkonomi og hvordan lage rimelig og sunn mat. I tillegg ble hybelboere tilbudt veiledning og oppfølging fra rådgiver i fjor. Hybelboere kunne få med seg overskuddsmat fra kantinen. Skolen opplevde at flere av tiltakene ble lite brukt, og vil derfor involvere elevene mer i planleggingen av egnede tiltak dette skoleåret. Hetland vgs oppgir at de har svært få hybelboere. Disse følges opp av kontaktlærer, sosial rådgiver og trinnleder. Hollenderhaugen har svært få hybelboere, men er med sin elevgruppe spesielt opptatt av hele eleven uansett om de bor på hybel eller ei. Jåttå vgs har få hybelboere. Rådgiverne har fulgt opp hybelboere som har tatt kontakt og som ønsker oppfølging, men ser likevel behov for å kartlegge hybelboere mer systematisk. I tillegg skal de invitere hybelboere til en samling. Karmsund vgs kartlegger hybelboere ved skolestart og organiserer samlinger. I år planlegger de besøk som kan være nyttige for hybelboere, for eksempel helsestasjon for ungdom. Erfaringene fra i fjor tilsier at behovet for egne samlinger for hybelboere avtar i løpet av skoleåret. Kopervik vgs har svært få eller ingen hybelboere og har ikke hatt et eget opplegg for disse. Randaberg vgs har ikke lagt merke til spesielle forhold rundt hybelboere, men mener likevel at skolen kan gjøre mer for å følge disse opp. Sosialrådgiver skal undersøke dette nærmere, og vurdere hva som skal gjøres for hybelboere skoleåret Sandnes vgs Hybelboere blir kartlagt ved skolestart i form av mottakssamtaler (Vg1) og startsamtaler (vg2 og Vg3). Her identifiseres boforhold, hvem som har ansvar for oppfølging, om de er de av Sensitivity: Internal 98

99 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 kommunalt introduksjonsprogram (elever med annen kulturell bakgrunn) m.m. Kontaktlærerne følger opp elevene på vanlig måte om intet spesielt er notert. Dette gjelder de alle fleste av elevene som bor på hybel. Ved behov følger sosialrådgiver opp elevene og vurderer tiltak sammen med rektor. Skolen planlegger å fortsette å følge opp hybelboere på den samme måten skoleåret Sauda vgs har en egen campus med 30 hybler. Hybelboere som bor på skolens hybler blir servert frokost av en miljøarbeider. Elever som sliter med å stå opp blir vekket. Videre har skolen vaktlag, som stort sett er ansatte, og som sjekker at alt er i orden om kvelden. Vaktlaget må holde seg innenfor én times avstand når de har vakt. Skolen følger også elever som bor på private hybler opp og passer på at de kommer seg opp om morgenen. Dersom en hybelboer blir syk, er skolen ekstra oppmerksom. Skolen planlegger å følge opp elever som bor på hybel på samme måten framover. Skeisvang vgs har ca hybelboere hvert år. Kontaktlærer kartlegger disse. Helsesykepleier og rådgivere arrangerer hybelmiddag etter skoletid, der elevene får informasjon om nærmiljøet og tjenester de kan komme til å ha behov for. Helsesykepleier har også en samtale med hybelboere. Hybelboere som har problemer får ekstra oppfølging. Sola vgs På Sola vgs er det på flyfag (landslinje) mange hybelboere. Skolen har hatt lite behov for å følge opp disse, og oppgir at i de få tilfeller der det har vært helsemessige utfordringer, har et samarbeid med helsetjenesten/helsesøster vært uvurderlig. Skolen har ikke ressurser til å følge opp elever utenfor ordinær skoletid. St. Olav vgs skal som i fjor arrangere en sosial samling i høst med fokus på sunn mat og forhold rundt det å bo på hybel. Både rektor, miljølærere og sosialrådgiver er involvert i denne samlingen. St. Svithun vgs har en rutine der kontaktlærer kartlegger hybelboere i sin kontaktgruppe ved skolestart, og melder dette til skoleledelsen som lager en plan for kommende skoleår i samråd med rådgiverne. Skoleåret hadde skolene tre samlinger for hybelboerne. Skolene har gode erfaringer fra disse samlinger, som var på tvers av trinn, og som hjalp skolen å avdekke hybelboernes behov. Stavanger katedralskole har samtaler med hybelboerne og følger opp de som viser seg å ha behov for det. Eksempel på tiltak som ble brukt i fjor for en hybelboer som hadde problemer var å gi eleven en mentor, å hente eleven hjemme og å ha samtale med foresatte. Stavanger Offshore Tekniske skole er spesielt oppmerksom på hybelboere. De organiserer samlinger for disse og legger i tillegg vekt på å ha en god dialog med foresatte. Sosialpedagogisk rådgiver er involvert i dette arbeidet. Sensitivity: Internal 99

100 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Strand vgs har et eget hybelhus for hybelboere. Hver 14. dag organiserer de miljøkvelder, og hver uke er det tilbud om volleyball, innebandy og basket i skolens gymsal. Skolen har en innarbeidet rutine for at kontaktlærer tar opp forhold rundt det å bo på hybel i første kontaktlærersamtale ved skolestart, og organiserer i tillegg et eget møte før skolestart med foresatte. Vardafjell vgs har tradisjonelt ganske få hybelboere. Disse kartlegges og følges opp, spesielt gjennom et oppfølgingsopplegg som helsesykepleier er ansvarlig for. Vågen vgs arrangerte samlinger med flere aktører fra Sandnes kommune i fjor. I tillegg hadde skolekantinen et spesielt tilbud for hybelboere, «Too good to go». Dette året ønsker skolen i større grad å involvere hybelboere selv i planleggingen av opplegget. Ølen vgs: Skolen kartlegger hvem som er hybelboere og organiserer et oppstartsmøte for å kartlegge elevenes behov. Utfra tilbakemeldingene organiserer de 4-5 fellesmøter per år med ulike tema. Åkrehamn vgs har ikke registrert at de har hybelboere dette skoleåret. Fylkesrådmannens vurderinger De fleste skolene i Rogaland fylkeskommune har innarbeidede rutiner for oppfølging av hybelboere. Likevel ser flere skoler at rutinene kan blir bedre. Det er stor variasjon i antall hybelboere på de forskjellige skolene. Svarene i undersøkelsen antyder at det er de skolene som har flest hybelboere, som har de mest omfattende tiltak for denne elevgruppen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 100

101 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Randi Hummervoll Avdeling: Seksjon for opplæring i skole Tilleggsbevilgning NDLA for gjennomføring av fagfornyelsen og langtidsbudsjett Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 46/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Fylkesutvalget Sammendrag I forbindelse med fagfornyelsen vil det innføres nye læreplaner i alle fag for videregående opplæring. Dette medfører store kostnader knyttet til utvikling og anskaffelse av nye læremidler. NDLA vil være en av hovedleverandørene av digitale læremidler. Representantskapet har konkludert med at skal en kunne ivareta den nye utfordringen på en tilfredsstillende måte, krever det tilgang på ekstra ressurser fra eierne (fylkene). Fylkesrådmannens innstilling 1. Rogaland fylkeskommune anbefaler planer og ramme for langtidsbudsjett til NDLA slik det framgår i saksutredningen og vedlegg 2. Rogaland fylkeskommune anbefaler foreslåtte ekstratilskudd på kr. 280 pr. elev i 2020, kr. 230 pr. elev i 2021 og kr 100 pr. elev i 2022 slik det framkommer i tabell 3: inntekter NDLA i saksframlegget. 3. Endelig bevilgning foretas i budsjettbehandlingen og forutsetter samme vedtak i alle fylkeskommuner. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Sensitivity: Internal 101

102 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 102

103 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 Bakgrunn for saken Representantskapet i NDLA behandlet 26. april Sak 07 /2019: Budsjettramme 2020 med langtidsbudsjett Representantskapet gjorde følgende vedtak: 1. Representantskapet anbefaler planer og ramme for langtidsbudsjett slik det framgår i saksutredningen. 2. Representantskapet godkjenner ordinær, indeksregulert økning i pris pr. elev i tidsrommet Representantskapet anbefaler foreslåtte ekstratilskudd på kr. 280,- pr. elev i 2020, kr. 230, pr. elev i 2021 og kr 100 pr. elev i 2022 slik det framkommer i tabell 7: inntekter NDLA i saksframlegget. Representantskapet, har etter vedtektene ansvar for å fastsette rammene for budsjett kommende år innenfor en avtalt pris og indeksregulering (jf andre punkt). En større endring av budsjettet tolkes å ligge utenfor Representantskapets myndighet. Representantskapet valgte derfor enstemmig å anbefale planer og økt ramme for langtidsbudsjett, jf. første og tredje punkt i vedtaket. For å endelig avklare rammen for NDLA s langtidsbudsjett og gjennomføring av fagfornyelsen, er det derfor nødvendig at fylkene tar stilling til anbefalingen om tilleggsbevilgning, innen utgangen av Representantskapsmøtet så det som ønskelig at alle fylkene gjør likelydende vedtak. NDLA foreslår at fylkene gjør vedtak om tilleggsbevilgning med utgangspunkt i punkt en og tre i vedtaket fra representantskapsmøtet. Et vedtak som omfatter hele perioden, vil gi forutsigbarhet og handlingsrom for representantskapet til å følge opp styrets arbeid gjennom hele fagfornyelsen. Problemstilling Saken skal belyse nødvendigheten av ekstra tilskudd til NDLA med bakgrunn i fagfornyelsen. Saksopplysninger Fagfornyelsen LK20 Fra skoleåret 2020 og fram til starten av skoleåret 2022 vil vi få store oppgaver knyttet til innføringen av nye læreplaner for videregående opplæring. I løpet av disse tre årene skal læreplanene i alle fag i videregående opplæring revideres og fornyes. Januar 2020 innføres det også nye krav til universell utforming av digitale læremidler. For NDLA betyr dette et behov for å revidere og ny-utvikle innhold i alle yrkesfag, fellesfag og programfag i studieforberedende studieretning. Denne omfattende omleggingen over en så kort tidsperiode fordrer betydelig økt kapasitet og vil derfor kreve en midlertidig økt ressursbruk. Men ved at NDLA kan tilby nye og oppdaterte ressurser ved oppstart av fagfornyelsen (og ikke senere), slipper skolene å gjøre midlertidige innkjøp av læremidler. Samtidig gir dette skolene og skoleeier en mulighet for å få økt utnyttelse av NDLA. Økt bruk av av digitale læremidler og Sensitivity: Internal 103

104 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 NDLA kan også være et mulig positivt bidrag til utvikling av læring i skolen. En midlertidig økt innsats kan slik sett være en verdifull investering både på kortere og lengre sikt. I Kommuneproposisjonen 2019 varslet regjeringen at de i samarbeid med KS ville innarbeide kompensasjon til skoleeierne for innkjøp av nye læremidler i forbindelsen med innføringen av Fagfornyelsen. Prop. 88 S ( ) - Kommuneproposisjonen 2019: Kapittel Utskifting av læremidler som følge av fagfornyelsen i skolen. Det er vanskelig å fastslå omfanget av kompensasjonen, men basert på erfaringene fra innføringen av Kunnskapsløftet, kan den ventes å bli rundt 400 millioner per år i ekstraordinære midler. Tilleggsbevilgningen som her er anbefalt av representantskapet vil i så fall utgjøre vel 10% av dette beløpet. Hva får vi for ekstrabevilgningen? Med tilslutning til Representantskapets anbefaling fra alle fylkene vil NDLA kunne levere oppdaterte læremidler og nyutviklede læremidler i alle fag vi har idag, tilsammen 104 fag med egen fagkode, samt på de nye fagområdene som er varslet innenfor yrkesfagene og nye tverrfaglige tema. Tabell 2: Antall fag/kurs som etter planen skal revideres/nyutvikles til skolestart i årene Fagområde Fellesfag Yrkesprogram Programfag studieforb Tilsammen Tabell 2 gir en oversikt over antall faglige innganger i NDLA som er omfattet av endringene i LK20 (Fagfornyelsen) Innenfor de tre fagområdene fellesfag, yrkesfag og programfag for studieforberedende, er det langt flere fag/kurs med egen fagkode og karakter på vitnemålet. Særlig gjelder dette yrkesprogram, vg1. Hvordan dette vil bli fra 2020 er imidlertid usikkert, da læreplanene ennå ikke er ferdigstilte. Tabell 3: Inntekter NDLA Sensitivity: Internal 104

105 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 Tabell 3 gir en oversikt over NDLAs beregnede inntekter i perioden NDLAs inntekter kommer fra fylkene, og tabellen gir derfor også et bilde av fylkenes beregnede betalinger per elev i perioden. Med foreslått tilleggsbevilgning vil fylkene i 2020 få tilgang til oppdaterte læremidler i 26 fag for kroner 765 per elev. Til sammenligning koster lærebøkene Grip teksten i Vg1, Vg2 og Vg3, Norsk studieforberedende kr. 715 for hvert års trinn. I tillegg kommer årlige lisenskostnader for digitale tilleggsressurser på kr. 125 for hver elev. Tabellen under viser beregnede fylkesvise tilleggsutgifter i 2019-kroner. Basert på tallene som er anbefalt fra representantskapet. Økning på (280,230 og 100). Tallene er basert på elevtallene for 2018/2019 og pris pr elev. Utgifter vil bli justert i samsvar med faktiske elevtall for hvert år. Tabell 1: Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannen ser at fagfornyelsen med nye læreplaner i alle fag vil kreve betydelig økning i ressurser til både trykte og digitale læremidler. For å sørge for at elevene i Rogaland får god tilgang til digitale læremidler vil fylkesrådmannen anbefale en økning i tilskuddet til NDLA. Økningen for Rogaland fylkeskommune er på ca kr. 4,8 mill og endelig bevilgning må tas i forbindelse med budsjettbehandlingen. Fylkesrådmannens anbefaling bygger på en forutsetning om at alle aktuelle fylkeskommuner fatter samme vedtak. Sensitivity: Internal 105

106 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 106

107 Sak 07 /2019: Budsjettramme 2020 med langtidsbudsjett Vedtak 1. Representantskapet anbefaler planer og ramme for langtidsbudsjett slik det framgår i saksutredningen. 2. Representantskapet godkjenner ordinær, indeksregulert økning i pris pr. elev i tidsrommet Representantskapet anbefaler foreslåtte ekstratilskudd på kr. 280,- pr. elev i 2020, kr. 230, pr. elev i 2021 og kr 100 pr. elev i 2022 slik det framkommer i tabell 7: inntekter NDLA i saksframlegget. Mål og prioritert aktivitet 2020, og i perioden 2021 til 2023 I representantskapsmøtet 17. november 2018 ble det signalisert ønske om å få framlagt langtidsbudsjett for perioden 2021 til 2023 i forbindelse med vedtak om budsjettrammer for Denne perioden faller sammen med perioden for innføringen av Fagfornyelsen i videregående opplæring. Dette er en av de største og mest omfattende endringene i struktur og innhold i videregående opplæring i nyere tid. For NDLA sin del får dette betydning ved at det blir gjennomført læreplanrevisjoner for alle fag i videregående opplæring, og det får innvirkning på hele NDLA sin portefølje av læremidler og læringsressurser. Mål og prioriterte områder NDLAs formål er nedfelt i vedtektenes 2. Formålet er: å utvikle fritt tilgjengelige digitale læringsressurser etter opplæringslovens 3-1, gratis for alle brukere. å videreutvikle innhold og teknologi gjennom aktiv samhandling og deling. All NDLAs planlagte virksomhet og budsjett bygger på de føringer som er gitt i vedtektenes 2. NDLA har gjennom tidligere styrevedtak fastsatt fire målområder som benyttes som struktur i arbeidet frem til foreslått budsjett. Disse er: 1. Økt besøk og trafikk på NDLAs tjenester 2. Forbedret brukertilfredshet og opplevd læringseffekt 107

108 3. Økt tilgjengelighet for NDLAs innhold og tjenester der elever og lærere ønsker at NDLA skal være 4. Mer kostnadseffektiv og kvalitetssikret produksjon NDLA skal prioritere aktivitet som gir styrke til å nå våre mål over tid. Forslaget til ramme for 2020, og langtidsbudsjett vil sikre at vi de kommende årene vil: Revidere og utvikle nytt innhold i samtlige fag i forbindelsen med Fagfornyelsen 2020 som NDLA tilbyr fritt til sine eiere og samfunnet Sikre høy kvalitet på innhold, og bruk av NDLA-innhold Fortsatt ha høy administrativ soliditet og trygg personalbehandling Gjennomføre etterlevelse av lovverk om opplæring, opphavsrett, universell utforming og GDPR Sikre og vedlikeholde ny stabil teknologisk plattform, og bruker- og læringsopplevelse Gjennomføre prosess for, og utarbeide ny virksomhetsstrategi for NDLA Fagfornyelsen et stort og viktig løft for NDLA I årene vil NDLA møte utfordringer knyttet til Fagfornyelsen Som følge av nye læreplaner i alle fag i videregående opplæring, vil det være behov for revisjon og ny-utvikling av innhold i alle yrkesfag, fellesfag og programfag i studieforberedende studieretning. Denne omfattende omleggingen over en så kort tidsperiode fordrer betydelig økt kapasitet og vil kreve en midlertidig økt ressursbruk. Det vil være mulig å revidere fagporteføljen over en lengre periode, uten tilleggsbevilgninger. Men ved NDLA tilbyr nye og oppdaterte ressurser ved oppstart av fagfornyelsen, slipper skolene å gjøre midlertidige innkjøp av læremidler. Samtidig gir dette skolene og skoleeier et gunstig utgangspunkt for å få økt utnyttelse av NDLA, og bidra til økt skoleutvikling. Noe som også er et mål med Fagfornyelsen. En midlertidig økt innsats, kan dermed vise seg å bli en verdifull investering både på kortere og ikke minst lengre sikt. Fagfornyelsen for Fellesfag Tabell 1 viser oversikt over når Fagfornyelsen slår inn for de ulike fellesfagene, mens tabell 2 viser når de ulike programfagene på studieforberedende skal være ferdig revidert. Tabell 3 viser tidsplanen for yrkesfagene. Som det går fram av de ulike tabellene, vil det være et betydelig trykk for å ferdigstille/revidere fag til skolestart Arbeidet med dette har alt startet, men den største aktiviteten vil bli satt i gang høsten 2019, og den store arbeidsinnsatsen og de store innkjøpene vil bli tatt fra tidlig vinteren/våren

109 Tabell 1: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for fellesfag på ndla.no. Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag2022 Engelsk Engelsk VG1 Engelsk yrkesfag VG1 Historie Historie 1 Historie 2 Kroppsøving Kroppsøving VG1 Kroppsøving VG2 Kroppsøving VG3 Matematikk Matematikk 1T Matematikk 1P Matematikk yrkesfag (1P) Matematikk yrkesfag påbygging Naturfag Naturfag VG1 Naturfag yrkesfag VG1 Naturfag yrkesfag påbygging Norsk Norsk VG1 Studieforb. Norsk VG2 Studieforb. Norsk yrkesfag VG2 Norsk VG3 Studieforb. Norsk yrkesfag påbygging Samfunnsfag Samfunnskunnskap VG1 (Samfunnskunnskap YF VG2) Religion og etikk Religion og etikk Fremmedspråk Tysk I og Tysk II Kinesisk I og Kinesisk II Fagfornyelsen for programfag studieforberdende For programfagene på studieforberedende er situasjonen en annen. Her skal fagene være revidert til skolestart For å klare det, må arbeidet starte høsten 2020, mens innkjøpsbehovet vil komme fra vinteren/våren

110 Planleggingen av arbeidet med fagene viser at personalbehovene slår inn høsten 2019 for fellesfagene, og høsten 2020 for programfagene for studieforberdende. Innkjøpsbehovet kommer tilsvarende et halvt år senere for de respektive fagområdene. Disse behovene er det tatt hensyn til i langtidsbudsjettet. Tabell 2: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for programfag for studieforberedende på ndla.no. Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag2022 Biologi - programfag Biologi 1 Engelsk - programfag Kommunikasjon og kultur - programfag Internasjonal engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Samfunnsfaglig engelsk Kommunikasjon og kultur 1 Kommunikasjon og kultur 2 Kommunikasjon og kultur 3 Markedsføring og ledelse - programfag Markedsføring og ledelse 1 Matematikk for realfag - programfag Matematikk R1 Matematikk R2 Matematikk for samfunnsfag - programfag Matematikk S1 Matematikk S2 Medie- og informasjonskunnskap - programfag Medie- og informasjonskunnskap 1 Medie- og informasjonskunnskap 2 Politikk, individ og samfunn - programfag Sosiologi og sosialantropologi Mediesamfunnet Mediesamfunnet 1 Mediesamfunnet 2 Mediesamfunnet 3 Medieuttrykk Medieuttrykk 1 Medieuttrykk 2 Medieuttrykk

111 Fagfornyelsen for yrkesprogram Av tabell 3 ser vi at også i yrkesfagene vil det være et stort aktivitetstrykk inn mot skolestart Personalbehov og innkjøpsbehov vil være som for fellesfagene og programfagene for studieforberedende. For yrkesfagene er læreplanarbeidet kommet kortere enn for fellesfagene og programfagene for studieforberdende. Men de vedtatte strukturendringene løfter derimot fram en annen utfordring. Her vil det skje store endringer i fagområdene Design og tradisjonshåndverk, IKT og medieproduksjon, Salg, service og reiseliv og Frisør-, blomster- og interiørdesign. Tabell 3: Oversikt over når Fagfornyelsen 2020 slår inn for yrkesfag på ndla.no. Yrkesprogram / Læreplan Fag 2020 Fag 2021 Fag 2022 Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk VG1 Elektrofag Elektrofag VG1 (Romteknologi VG3) Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag VG1 Barne- og ungdomsarbeiderfag VG2 Helsearbeiderfag VG2 Naturbruk Naturbruk VG1 Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Vg1 Kokk- og servitørfag VG2 Teknikk- og industriell produksjon Teknikk- og industriell produksjon VG1 Transport og logistikk VG2 (flyttet fra Salg, service ) Design og tradisjonshåndverk (delvis nytt program) Design- og tradisjonshåndverk VG1 (delvis nytt program) IKT og medieproduksjon (nytt program) IKT og medieproduksjon VG1 (nytt program) IKT servicefag VG2 flyttet fra Salg, service ) Salg, service og reiseliv Salg, service og reiseliv VG1 (delvis nytt program) Salg og reiseliv VG2 -- noe nytt? Service og sikkerhet VG2 -Noe nytt? Frisør-, blomsterog interiørdesign (delvis nytt program) Frisør-, blomster- og interiørdesign VG1 (delvis nytt program) 5 111

112 Under planleggingen av Fagfornyelsen har NDLA tatt høyde for å utvikle læremidler innenfor de VG1-områdene der det er varslet endringer. Det er per i dag ikke klart hvor store disse endringene blir, og hvordan kompetansemålene i fagene blir utformet. NDLA har som forutsetning i planleggingen å gjennomføre revisjon og nyutvikling også i de yrkesprogrammene som er omfattet av store endringer i Vg1. Dersom læreplanene når de blir vedtatt viser at omfanget av endringene blir større enn forutsatt, kan tidsplanen bli endret. I det tilfellet vil det bli gitt melding til styret. Nye krav til universell utforming vil komme alle elevene til gode Norge var tidlig ute og innførte krav om universell utforming på nettsteder. Senere har EU kommet etter og utformet internasjonale krav og standarder. I juni 2017 ble det bestemt at skole- og utdanningssektoren skulle være omfattet av regelverket for universell utforming. Kravene gjelder for alle typer nettløsninger rettet mot foreldre, elever og studenter. Regelendringen gjaldt fra fra 1. januar 2018, med en innføringstid på ett år. I løpet av de neste tre årene vil de norske reglene bli harmonisert med EU sine krav til universell utforming, og i løpet av den tiden må alle læremidler tilfredsstille krav til universell utforming. Disse kravene krever i praksis at NDLA: tilfredsstiller nye standarder for visning av nettsider (WCAG 2.0, deretter WCAG 2.1 m.v.) utformer produksjonssystemet i tråd med standarder, for å produsere nettsider som ivaretar krav til universell utforming (ATAG 2.0) innfører kvalitetsrutiner som sikrer at innholdet er i tråd med krav til universell utforming Elever med kognitive utfordringer har et spesielt behov for universell utforming. De to største gruppene er elever med dysleksi, og elever med bakgrunn fra minoritetspråk. Tilrettelegging for disse elevene i form av mer visuelt innhold, fokus på lesestrategier og før-forståelse, korte tekster, meningsbærende overskrifter, korte punktlister, begreps- og forklaringstjeneste med mer, vil føre til et bedre læringsutbytte og komme alle elever til gode. Arbeidet med universell utforming vil merkes på alle nivåer i NDLA. Gjennom vår nye plattform (teknisk løsning for visning av innhold) er organisasjonen godt utrustet til å møte mange krav, men ny utvikling må til for å møte nye krav, særlig med tanke på teknisk løsning for produksjon av læremidler. Under revisjonen av eksisterende læremidler vil kravene til universell utforming bli innarbeidet der de ikke alt er gjennomført. I tillegg vil det bli gjort et stort oppfølgingsarbeid på ressurser som ikke blir direkte påvirket av Fagfornyelsen. Høy faglig kvalitet og opplevd brukskvalitet må ivaretas og videreutvikles for å sikre utnyttelse og opplevd læringseffekt hos elev og lærer Skal NDLA bli brukt i skolen må det være høy pedagogisk og faglig kvalitet på innholdet. Digitale læremidler er fremdeles relativt nytt i norsk skole, og har vært gjenstand for skepsis blant lærere, og noen elever. For å motarbeide denne skepsisen har NDLA arbeidet målrettet for å skape høy brukskvalitet på læremidlene for både elever og lærere

113 Fra oppstarten har NDLA stilt krav om høy faglig og pedagogisk kvalitet. Rett nok ble det helt i begynnelsen publisert en del ressurser som ikke holdt den ønskede kvaliteten. Men kritikken var særlig rettet mot språklig kvalitet, og da særlig ved innhold på nynorsk. Dette var en kritikk NDLA tok på alvor, og alt i 2009 ble det inngått avtaler med profesjonelle språkaktører for å bistå både med språkvasking og oversetting. Fra da av har NDLA helt konsekvent oppfylt kravet om publisering av læremidler på begge målformer til samme tid, og NDLA har fått ros av både Noregs Mållag og Språkrådet. Kritikken mot kvaliteten på språket, førte også til en skjerping av kvalitetskravene til både faglig- og pedagogisk innhold. Alle fagredaksjoner knyttet kontakter mot fagmiljøer på universiteter og høyskoler med tanke på gjennomgang av innhold for å sikre kvaliteten før publisering. Dette er rutiner som også blir fulgt i dag, spesielt når det gjelder utvikling av læremidler i nye fag. Brukerundersøkelser I 2012 gjennomførte NDLA for første en kvalitativ undersøkelse blant lærere som brukte læringsressurser og læremidler fra NDLA i opplæringen. Rundt 25 lærere fra ulike videregående skoler rundt om i landet ble intervjuet Figur 1: Læremiddelundersøkelsen for KS, Norgesbarometeret, februar 2017 om sin bruk av læremidlene, og det ble gitt gode tilbakemeldinger både om hva som var godt og hva som kunne forbedres, både med hensyn til faglig innhold og pedagogisk tilnærming. Nye kvalitative undersøkelser ble gjennomført både i 2014 og 2016, blant annet med tanke på å få et bilde av hvordan vi hadde klart å forbedre innholdet med bakgrunn innspillene fra brukerundersøkelsen

114 Tilbakemeldingene i undersøkelsene var meget positive, både med hensyn til den totale kvaliteten, og de forbedringene som kunne spores. På oppdrag fra KS gjennomførte Norgesbarometeret i 2017 en undersøkelse blant 6719 lærere fra hele landet en omfattende undersøkelse om både bruk av, og syn på kvaliteten i digitale læremidler. Denne undersøkelsen omfattet alle typer digitale læremidler, både i grunnskolen og videregående skole. Bildet av ordskyen gir en indikasjon på hvordan lærerne vurderte kvaliteten på læremidlene. Bare de spesialiserte læremidlene Salaby og Multi fikk høyere poengsum enn NDLA. Blant totalleverandørene i videregående skole ble NDLA vurdert som best. (NDLA er ikke ansvarlig for særskrivingsfeil i overskriften). Brukertesting og brukskvalitet NDLA mener at god språklig, faglig og pedagogisk kvalitet er verdiløs dersom elever og lærere ikke opplever god brukskvalitet. Fra 2016 har NDLA årlig gjennomført et omfattende program for brukertesting av både innhold og nytt design/funksjonalitet som følge av ny teknisk løsning. Brukertestingen har blitt gjennomført blant både elever og lærere i pilotklasser ved videregående skoler rundt om i landet. Innspillene og tilbakemeldingene fra elever og lærere har gitt viktige bidrag til å øke brukskvaliteten både på NDLAs tekniske plattform, og på innholdet vårt. Gjennom denne satsingen har vi utviklet vår forståelse for hvordan vi bedre kan tilrettelegge innholdet for elever. Vi ser det som avgjørende viktig å videreføre arbeidet med brukertesting for å få mer kunnskap for å sikre at NDLA også gjennom fagfonyelsen utvikler innhold som støtter nye arbeidsmåter og læringsmål

115 Budsjettrammer 2020 og langtidsbudsjett Inngangen til langtidsbudsjettperioden 2020 til 2023 viser at NDLA møter en rekke krav knyttet til eksterne vedtak og regler, eksempelvis Fagfornyelsen, ny struktur i yrkesfagene og nye regler knyttet til universell utforming. I tillegg kommer forventinger fra fylkeskommunene og lærerne i videregåene opplæring om at NDLA skal levere oppdaterte læremidler av høy kvalitet i takt med innføringen av Fagformyelsen. Dette er forventninger alle medarbeiderne i NDLA har et sterkt ønske om å oppfylle. Tabell 4 gir en oppsummering av antall fagområder som må oppdateres til skolestart hvert år fra 2020 til Antall fag med fagkode og rett til eksamen/karakter er vesentlig høyere. Mange av fagene, som for eksempel norsk, gir elevene rett til karakter i flere fag med fagkode. Det samme gjelder for yrkesprogrammene. Hver faginngang på yrkesfag vg1 dekker flere fag/kurs. Totalt har NDLA en portefølge av læremidler som dekker 104 kurs/fag med egen fagkode, og som gir rett til standpunktkarakter eller eksamenskarakter. Tabell 4: Antall fag/kurs som etter planen skal revideres/nyutvikles til skolestart i årene Fagområde* Fellesfag Yrkesprogram Programfag studieforb Tilsammen Innenfor de tre fagområdene fellesfag, yrkesfag og programfag for studieforberedende er det langt flere fag/kurs med egen fagkode, og som gir karakter på vitnemålet. Særlig er dette synlig på yrkesprogram, vg1. Her fra to til fire fag/kurs med egen fagkode. Hvordan dette vil bli fra 2020 er usikkert, da læreplanene ennå ikke er ferdigstilte. Den totale portefølgjen i NDLA er per 1. januar fag/kurs. Alle fagene på ndla.no får nye læreplaner, og alle fag må derfor revideres. Erfaringsmessig koster det gjennomsnittlig 2,5 Mill kr. å revidere et fag. I de fleste fagene er det behov for en full revisjon. Læreplanene for yrkesfaglige fellesfag har mye felles med fellesfag på studieforberedende, og ressursbehovet for disse fagene er derfor noe redusert. I disse fagene legges det derfor til grunn et behov for 1 Mill. kr. til revisjonsarbeidet. For å fullføre planene for langtidsperioden, og for å nå målene trenger NDLA ekstra midler utover de ordinære overføringene fra fylkeskommunene. Ekstra ressursbehov er oppsummert i tabell 5. Tabell 5: Oppsummering av behovet for ekstra midler til kjernevirksomheten i NDLA for gjennomføre Fagfornyelse og universell utforming Til sammen kr kr kr kr

116 Langtidsbudsjett Tabell 6 viser forslag til budsjett for langtidsperioden Budsjettet er satt opp i samsvar med hovedposter som er presentert i budsjettet for Det er mulig at det kan bli gjennomført mindre justeringer av kontoplanen i forbindelse med endelig forslag til budsjett for Det vil i så fall bli gjennomført innenfor vedtatt totalramme for budsjettåret. Tabell 6: Forslag til budsjettrammer 2020 og langtidsbudsjett Vedtatt budsjett Forslag til langtidsbudsjett på hovedpostnivå Kostnadstype hovedområde Administrasjon, styring og teknisk utvikling Administrasjon Styring Teknisk drift og utvikling Sum administrasjon, styring og teknisk utvikling Produksjon, støtte og utvikling Kjerne Utforske Bygge og bedre fag Utvikling nye fag Fagovergripende prosjekter Bruke Råd og støtte (ROS) Sum Produksjon, støtte og utvikling Sum totalt budsjett Tabell 6 viser vedtatt budsjett for 2019, og forslag til langtidsbudsjett for Forslag til budsjett slik det er presentert vil sikre at at NDLA kan nå målene som er gjort rede for lenger framme i denne saksframstillingen. Med utgangspunkt i behovet som ble presentert i tabell 5, viser forslaget til langtidsbudsjett at aktiviteten vil være høyest i 2020, og da er også størst ressursbehov. Behovene vil gradvis avta i 2021 og 2022, og i 2023 er det forventet at budsjettet vil være tilbake på ordinært nivå. Da er det heller ikke lenger budsjettert med ekstraordinære tilskudd

117 Kommentarer til budsjettpostene Administrasjon, styring og teknisk utvikling Under dette budsjettavsnittet er det lagt opp til noe økning i perioden. Det er gjort for å imøtekomme ønske om administrative støttetjenester i forbindelse med økt aktivitet og økte innkjøp i perioden. Posten for teknisk drift og utvikling er holdt konstant for perioden. Det er forventet at kostnadene til drift av tjenestene vil bli redusert. Denne reduksjonen er da tenkt å gå med til å øke disponible midler til utvikling. I løpet av perioden er det forventet at kostnadene til utvikling vil bli rettet mot utvikling av produksjonsmiljøet. Produksjon, støtte og utvikling Totalbudsjettet for Produksjon, støtte og utvikling er foreslått økt med 45 millioner kroner fra 2019 til 2020, fra 44,8 millioner kroner til 89,8 millioner kroner. Hovudaktiviteten i forbindelse med Fagfornyelsen vil ligge innenfor denne delen av budsjettet, og derfor er størsteparten av budsjettøkningen lagt her. Alle underposter innenfor dette hovedområdet er økt i budsjettforsalget, fordi det på alle områder er forventet økt aktivitet. Den største økningen er likevel lagt til Bygge og bedre fag, da det er her hovedtyngden av arbeidet med Fagfornyelsen vil ligge. Utvikling av nye fag ligger også i prinsippet her, og det satt til 0 for årene 2020 til 2022, fordi alle ressurser innenfor denne avdelingen vil bli brukt til Fagfornyelsen. I 2023 er det foreslått midler til utvikling av læremidler i nye fag. Utforskingteamet vil også få forventet økt aktivitet under Fagfornyelsen. Det samme gjelder for Bruke, som vil få hovedansvaret for kvalitetsarbeid og brukertesting av ulike ressurser. I postene for begge disse teamene er det forslag til økte rammer. Råd og støtte vil få store oppgaver knyttet til implementeringen av universell utforming. Forslaget til økte ressurser på denne underposten er tenkt for å greie de oppgavene. Koordineringen av arbeidet i forbindelse med arbeidet rundt universell utforming vil også ligge til dette teamet. Finansiering av langtidsbudsjett Forslaget til finansiering av budsjett 2020 bygger på en videreføring av forutsetningene og prinsippene for inntektsberegning i tidligere budsjetter. For planperioden blir det i tillegg foreslått en tilleggsbevilgning per elev per år som skal dekke de ekstraordinære utgiftene i forbindelse med læreplanrevisjonene og krav i lovverk knyttet til universell utforming

118 Læremiddelmarkedet Basert på tidligere erfaringer, og omfanget av endringene i FF2020, kan en forvente at skoleeiers utgifter til nye læremidler i videregående opplæring vil være et sted mellom 2 og 2,5 milliarder kroner for hele landet i perioden 2020 til 2023, fordelt på lærebøker og lisenser på digitale læremidler. Læremiddelforlagene har muligheter til å investere i dette markedet, og tjene investeringene inn på salg i markedet i etterkant. NDLA disponerer ikke investeringsmidler. Skal NDLA kunne levere læremidler og læringsressurser av høy kvalitet, som kan tas i bruk til rett tid, er vi avhengig av få tildelt utviklingsmidler i forkant innføringen av FF2020. Ved den forrige store læreplanrevisjonen, Kunnskapsløftet i , ble det fra sentrale myndigheter gjennom statsbudsjettet gitt økte rammer til innkjøp av læremidler. Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det årlig bevilget ca. 350 millioner kroner til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler i perioden for innfasing. Fylkeskommunene, som eiere av NDLA, la den gang til grunn at NDLA skulle disponere 20 prosent av bevilgningene for å utvikle digitale læremidler. Fra 2011 ble øremerkingen av tilskuddet fjernet i Statsbudsjettet, og det ble innarbeidet i fylkeskommunenes rammeoverføringer. Det ble således en del av fylkenes frie midler. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2011 ble det gjort vedtak om at fylkene skulle betale kr. 400 pr. elev til NDLA. Det tilsvarte anslagsvis 20% av de totale midlene til læremidler. I budsjett 2014 ble det vedtatt å indeksregulere dette beløpet, og dette prinsippet er lagt til grunn for beregning av senere rammer. I forbindelse med arbeidet med Fagfornyelsen 2020 er det varslet at både fylkeskommunene og kommunene gjennom statsbudsjettet vil få ekstraordinære overføringer til innkjøp av læremidler i forbindelse med inneværende læreplanrevisjon. I Kommuneproposisjonen 2019 ble det fra regjeringen varslet om at de i samarbeid med KS ville innarbeidet kompensasjon til skoleeierne for innkjøp av nye læremidler i forbindelsen med innføringen av Fagfornyelsen. Prop. 88 S ( ) - Kommuneproposisjonen 2019: Kapittel Utskifting av læremidler som følge av fagfornyelsen i skolen Signaler fra NDLAs tidligere styre var at en del av disse midlene kunne overføres til NDLA i forbindelse med den forestående revisjonen. Utfordringen er at disse midlene vil tilfalle skoleeier (fylkeskommune) i etterkant, mens NDLA har behov for ressurser i forkant. Modell for finansiering For 2020 er det for NDLA foreslått at fylkene betaler kr.765,- pr. elev. Beløpet er summen av ordinær indeksregulert elevbetaling, og tilleggsbevilgning per elev knyttet til fagfornyelsen og kravene til universell utforming. For årene 2021 vil elevbetalingen per år være som stipulert i tabell 7. I 2023 er det forventet at det ekstra tilskuddet per elev vil falle bort. Tabell 7 viser inntektene for NDLA i perioden Oversikten er beregnet ut fra forutsetningene som er beskrevet i avsnittet ovenfor, og elevtallet i videregående opplæring 2018/2019. En nærmere drøfting av elevtallene blir gjort i kapittlelet Elevtall Den totale elevbetalingen for hvert år i perioden er summen av den ordinære elevbetalingen per år, og en beregnet tilleggsbetaling per elev for å dekke kostnadene ved innføring av FF2020 og kravene til universell utforming

119 Tabell 7: Inntekter NDLA Indeksreguleringen av den ordinære betalingen for hvert år fra 2020 til 2023 er satt til 2,7 prosent per år. Som tidligere forutsetter vi at dette blir regulert i samsvar med signalene gitt i statsbudsjettet for hvert år. Elevtall Beregning av inntektene til budsjettet 2020, og i langtidsbudsjettperioden, tar utgangspunkt i elevtallene for 2018/2019. I og med at elevtallet er holdt konstant for beregningen, vil usikkerheten rundt inntektsestimatet øke utover i perioden, og være størst i Tabell 8: Elevtall i videregående opplæring skoleåret 2018/2019 Tabell 8 viser elevtall i videregående opplæring i 2018/2019. Denne tabellen viser også hvor mye hvert enkelt fylke skal betale basert på betaling per elev. For budsjettåret 2019 er betaling per elev satt til kr. 472, og i tillegg er vist eksempel på utgifter knyttet til elevbetaling på kr. 765 og kr. 611, som representerer forslagene for henholdvis 2020 og

120 Vi har også valgt å vise elevtallene i private videregående skoler i hvert fylke. Våre bakgrunnstall viser at bruken av NDLAs læremidler og læringsressurser er høy i de private videregående skolene. Tabellen viser at elevtallene i private videregående skoler er nesten like stort som elevtallet i de videregående skolene i Oslo. Dersom både Oslo og de private videregående skolene bidrar til NDLA, vil det være et potensiale for en økning i inntektene på rundt 16 millioner kroner på årsbasis basert på elevpris på 472 kr.. Ved tidligere anledninger har det vært reist spørsmål om de private videregående skolene burde bidra til utviklingen av læremidler hos NDLA. Det er er et spørsmål som eventuelt NDLAs styre og representantskap må ta videre. Samlet vil dette gi et ekstra tilskudd til å gjennomføre revisjonen knyttet til fagfornyelsen, og for å oppfylle kravene knyttet til universell utforming, på ca 101 millioner kroner fordelt på årene 2020 til Etter 2022 forventer vi at de ekstraordinære tilskuddene per elev vil falle bort. Prognose elevtall En prognose basert på elevtallene fra grunnskolen viser at det er potensiale for en svak økning i elevtallet i videregående opplæring i perioden. Vi har likevel valgt å ikke bruke en prognose basert på disse elevtallene for beregning av inntekt. Det har sin bakgrunn i det er usikkerhet rundt blant annet hvor mange som går direkte videre til videregående opplæring, hvor mange som går i private videregående skoler, og hvor mange som kommer inn i videregående opplæring etter et opphold i opplæringen. Tabell 9: Prognose for elevtall i videregående opplæring Tabell 9 viser en prognose for elevtallene i de nye regionene basert på elevtall i grunnskolen 2018/2019. Elevtallene for grunnskolen er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank

121 Side 1 av 15 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Hans Petter Ravnås Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Årsoversikt for Fagopplæring 2018 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 26/ Yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådet for funksjonshemmede 47/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Sammendrag Fylkesrådmannen legger hvert år fram en sak over status innen fagopplæring i Rogaland. Her følger et kort sammendrag som blir mer utdypet i saksforelegget. Fagopplæringsåret 2018, har vært et produktivt og positivt år, med god økning i lærlinginntaket. Antallet elever som startet på Alternativ Vg3 for læreplass i 2018 er redusert med nesten to tredjedeler siden Det offentlige har økt sitt lærlinginntak fra 520 kontrakter i 2017 til 579 i Især Sandnes og Eigersund kommuner har lagt ned et godt arbeid her. Antall fag- og svenneprøver er på vei opp igjen, og da særlig på voksne praksiskandidater. Prøver med ikke bestått holder seg rimelig likt år for år, rundt 7-8 %, mens karakteren bestått meget godt blir mye flittigere brukt nå enn i tidligere perioder. Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen, viser at lærlingene er fornøyd med det de lærer i bedriften, trivselen er høy og de aller fleste svarer at de vil anbefale sin bedrift til andre som søker læreplass. Undersøkelsen viser også at bruk av intern plan for opplæring og bruk av obligatorisk halvårssamtale har hatt en fin framgang. Det er lite mobbing og seksuell trakassering, men noen er fortsatt utsatt for dette. Lovverket rundt personvern gjør at vi ikke kan finne fram til hvem det er som blir rammet. Gjennomføringen fra skole til lære, hvor mange som får læreplass og hvor mange som har oppnådd fag- eller svennebrev etter fem år, er indikatorer der Rogaland ligger helt i toppen blant fylkene. Det er også fortsatt få som hever kontraktene ved uenighet mellom bedrift og lærling. De aller fleste hevinger er uproblematiske og veloverveide. Det er stadig enkeltstående bedrifter som søker godkjenning som frittstående lærebedrift, men nå ligger dette antallet veldig lavt i forhold til for 8-10 år siden. Da fikk vi gjerne inn over 100 slike søknader hvert år. I dag velger de fleste å bli godkjent Sensitivity: Internal 121

122 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 15 gjennom medlemskap i et opplæringskontor. Det er derfor stor vekst av bedrifter som velger denne formen for å bli lærebedrift. Vi har derfor laget et nytt konsept for å kurse alle nye instruktører og faglige ledere i både gamle og nye bedrifter. Et stort antall instruktører og faglige ledere ble kurset i Og vi regner med enda større kursaktivitet i 2019 Litt malurt er det imidlertid i begeret. Fylkesrådmannen reagerer på at flere (5) opplæringskontor ikke har svart på lovpålagt Årlig rapportering til fylket. Disse har heller ikke sendt ut undersøkelsen Årlig rapportering til sine medlemsbedrifter, som også skal svare på dette. Fylkesrådmannens innstilling Saken tas til orientering. Yrkesopplæringsnemndas behandling av sak 26/2019 i møte den : Behandling Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken tas til orientering. Inge Smith Dokken Fylkesrådmann Joar Loland Fylkesdirektør Sensitivity: Internal 122

123 Utvalgssakens nummer: Side 3 av Bakgrunn for saken Yrkesopplæringsnemnda i Rogaland har vedtatt at det hvert år skal utgis en årsoversikt som orienterer om status innenfor fagopplæringen i Rogaland. 2. Saksopplysninger I saksforelegget brukes normalt bare formuleringen kontrakter. Det skilles ikke mellom lærekontrakter, opplæringskontrakter og praksisbrevkandidater, med mindre dette er av særs interesse, eller nødvendig. Videre i saken vil vi bruke forkortelser for utdanningsprogram (UP) som følger: BA - Bygg- og anleggsteknikk DH - Design og håndverk EL - Elektrofag HO - Helse- og oppvekstfag MK - Medier og kommunikasjon NA - Naturbruk RM - Restaurant- og matfag SS - Service og samferdsel TP - Teknikk og industriell produksjon Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at enkelte av tallene og tabellene kan endres etter at saksframlegget er ferdigstilt grunnet nye opplysninger fra bedrifter, lærlinger og prøvenemnder. Sammenstillinger med tidligere års tall gjøres ut fra så oppdatert materiell som mulig. Alle tabelloversikter og figurer er framstilt på bakgrunn av tall som er hentet i VigoOpplærings database, Skoleporten, Kostra, SSB og UDIR. 3. Fylkesrådmannens vurderinger 3.1 Søkere og formidling I 2018 var det 2239 søkere som hadde læreplass som førsteønske. Av disse hadde 1805 søkere ungdomsrett. 3.2 Kontrakter i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor tegnet 579 kontrakter, noe som utgjør 21 prosent av totalt antall nye kontrakter i I 2017 var andelen 20 prosent. I privat sektor ble det tegnet 2115 nye kontrakter, 79 prosent av totalen. Tallene i Tabell 1. inneholder også de kontraktene staten, kommunene og fylket har inngått gjennom medlemskap i private og offentlige opplæringskontor og i øvrige kommunale virksomheter, som kraftselskaper, arbeidsmarkedsbedrifter o. l. Barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget står for 69 % av inntaket i offentlig sektor. Resultatet i tabell 2 viser at kommuner og virksomheter har hatt en vekst på 36 kontrakter i forhold til Størst har økningen vært i Sandnes og Eigersund med henholdsvis 16 og 11 kontrakter. Sensitivity: Internal 123

124 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 15 Tabell 1. Nye kontrakter i offentlig sektor Fagnavn Antall Andel Ambulansefaget 15 3 % Anleggsgartnerfaget 4 1 % Automatiseringsfaget 4 1 % Barne- og ungdomsarbeiderfaget % Byggdrifterfaget 10 2 % Dataelektronikerfaget 2 0 % Elektrikerfaget 3 1 % Energimontørfaget 13 2 % Energioperatørfaget 2 0 % Gjenvinningsfaget 1 0 % Helsearbeiderfaget % Hestefaget 1 0 % IKT-servicefaget 32 6 % Industrimekanikerfaget 5 1 % Institusjonskokkfaget 15 3 % Kjemiprosessfaget 18 3 % Kontor- og administrasjonsfaget 28 5 % Kran- og løfteoperasjonsfaget 6 1 % Landbruksmaskinmekanikerfaget 1 0 % Logistikkfaget 7 1 % Malerfaget 1 0 % Portørfaget 3 1 % Renholdsoperatørfaget 1 0 % Salgsfaget 1 0 % Signalmontørfaget 1 0 % Sikkerhetsfaget 2 0 % Telekommunikasjonsmontørfaget 1 0 % Yrkessjåførfaget 4 1 % Totalsum ,00 % Sensitivity: Internal 124

125 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 15 Tabell 2. Nye kontrakter fordelt på kommuner og kommunale virksomheter (sammenslått) i perioden KOMMUNE BJERKREIM 0 2 BOKN 2 0 EIGERSUND 8 19 FINNØY 4 0 FORSAND 1 2 GJESDAL HAUGESUND HJELMELAND 0 4 HÅ KARMØY KLEPP LUND 8 2 RANDABERG 7 9 RENNESØY 3 3 SANDNES SAUDA 6 3 SOKNDAL 2 3 SOLA STAVANGER STRAND 12 9 SULDAL 5 4 TIME TYSVÆR VINDAFJORD 7 12 TOTAL Tabell 3. Nye kontrakter fordelt på sektor Bedriftstype Antall Andel Fylke 39 1 % Stat % Kommune % Privat % 3.3 Nye kontrakter fordelt på kjønn I 2016 var andelen kvinner som tegnet kontrakt 34 prosent. Normalt har andelen ligget på prosent. Dessverre var nok mesteparten av årsaken til veksten at lavkonjunkturen rammet hardest i de mannsdominerte yrkene. Men det var også en liten vekst i helse- og omsorgsfagene. I 2017 gikk andel kvinner på kontrakt ned til 31 prosent, og i 2018 er andelen omtrent tilbake til «normalen» på 28 %. Sensitivity: Internal 125

126 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 15 Tabell 4. Nye kontrakter fordelt på kjønn Kjønn Antall Andel Kvinner % Menn % Total % Tabell 5. Kontrakter fordelt på utdanningsprogram og kjønn UP Kjønn 2017 Andel 2018 Andel BA K 23 5 % 29 6 % M % % DH K % % M 5 6 % 7 10 % EL K 34 9 % 25 6 % M % % HO K % % M 35 9 % % NA K % % M % % RM K % % M % % SS K % % M % % TP K % % M % % MK K 7 78 % Inngår i DH M 2 22 % Total Kontraktsfordeling mellom opplæringskontor og enkeltforetak Fordeling av nye kontrakter mellom opplæringskontor og enkeltforetak er henholdsvis 2035 (76 %) og 659 (24 %) i HO og DH skiller seg mest ut med færrest andel kontrakter tilknyttet et opplæringskontor, mens BA, TP, SS og EL har høyest andel kontrakter i opplæringskontor. 138 frittstående bedrifter og kommuner har tegnet 659 kontrakter i opplæringskontor har tegnet 2035 kontrakter, fordelt på 935 medlemsbedrifter. Tabell 6. Kontrakter fordelt på opplæringskontor og bedrifter Opplærings År kontor Andel Bedrift Andel Total % % % % % % 2230 Sensitivity: Internal 126

127 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 15 Flest nye kontrakter blant frittstående bedrifter ble tegnet av: Sandnes kompetansesenter (Sandnes kommune) 68 Karmøy kommune Rådhuset 43 Helse Stavanger Hf 40 Aibel As 36 Equinor - Kårstø (Team Apprentice) 31 Tabell 8. Kontrakter fordelt på kurskategori og rettstype Rettstype Kurskategori Lærling, full opplæring i bedrift Lærling, full opplæring i bedrift etter Vg Lærling, full opplæring i bedrift etter Vg Med ungdomsrett Uten ungdomsrett Lærekandidat, full opplæring i bedrift etter Vg1 1 1 Lærekandidat, full opplæring bedrift Lærekandidat ordinært Lærling ordinært Praksisbrevkandidat Lærling, verdiskapningsdelen Lærling, full opplæring i bedrift Lærling, full opplæring i bedrift etter Vg Lærling, full opplæring i bedrift etter Vg Lærekandidat ordinært Lærekandidat, full opplæring bedrift 0 1 Lærling, ordinært Lærling, verdiskapningsdelen Total Tabell 9. Kontrakter fordelt på rettstype Rett Andel 2018 Fullføring % Ikke rett % Ungdom % Voksen % Total % 3.6 Kontrakter fordelt på utdanningsprogram I 2018 ble det tegnet 2694 nye kontrakter. Med unntak av DH og RM, økte alle utdanningsprogram inntaket i forhold til Sensitivity: Internal 127

128 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 15 Tabell 10. Kontrakter fordelt på UP UP Andel av total Endring BA ,3 % 9,7 % DH ,6 % -20,5 % EL ,5 % 8,0 % HO ,9 % 17,6 % MK ,0 % Utgår NA ,7 % 0,0 % RM ,3 % -19,3 % SS ,2 % 8,8 % TP ,6 % 2,9 % Total ,0 % 5,8 % Antall kontrakter på alternativt Vg3 har blitt betydelig redusert i I fra 173 kontrakter i 2016 til 61 kontrakter i Kun 29 av kontraktene i 2018 hadde opplæringsrett som ungdom. Tabell 11. Status på Alternativt Vg3 - tilbud, tatt inn, avlagt prøve og sluttet Kontrakter inngått Løpende pr Sluttet annen årsak Brudd på arbeidslivets regler Bestått prøve Fått arbeid Personlige årsaker Økonomiske årsaker UP Fagnavn BA Tømrerfaget DH Blomsterdekoratør EL Elektrikerfaget Barne- og HS ungdomsarbeider HS Helsearbeider RM Bakerfaget RM Kokkfaget SS Salgsfaget TP CNC-maskinering TP Industrimekaniker TP Industrimontør TP Industrirørlegger TP Platearbeider TP Reservedelsfaget TP Sveisefaget Total I løpet av 2018 ble det tegnet kontrakter i 105 fag. Totalt i de siste fem årene har det vært kontrakter i 125 fag. Det har vært en reduksjon i lærlinginntaket i 49 av fagene i 2018 mot 33 fag i fag har samme inntak som i 2017 og 49 fag har økt inntaket. Størst økning har det vært på HO med 17,6 %, BA 9,7 % og SS 8,8 %. Sensitivity: Internal 128

129 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 15 Diagram 1. Aktive/løpende kontrakter den 01 i hver måned i perioden Tabell 12. Nye kontrakter per år og per fag i perioden Fag Endring fra Total 2018 Akvakulturfaget % Aluminiumskonstruksjonsfaget % Ambulansefaget % Anleggsgartnerfaget % Anleggsmaskinførerfaget % Anleggsmaskinmekanikerfaget % Asfaltfaget % Automatiseringsfaget % Avionikerfaget % Bakerfaget % Sensitivity: Internal 129

130 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 15 Barne- og ungdomsarbeiderfaget % Betongfaget % Bilfaget, lette kjøretøy % Bilfaget, tunge kjøretøy % Billakkererfaget % Bilskadefaget % Blomsterdekoratørfaget % Boreoperatørfaget % Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner Brønnfaget, komplettering % Brønnfaget, kveilerøroperasjoner % Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner % Brønnfaget, sementering % Butikkslakterfaget % Byggdrifterfaget % CNC-maskineringsfaget % Dataelektronikerfaget % Dimensjonskontrollfaget % Elektrikerfaget % Elektroreparatørfaget % Energimontørfaget % Energioperatørfaget Fiske og fangst % Fjell- og bergverksfaget % Fjernstyrte undervannsoperasjoner % Flymotormekanikerfaget % Flysystemmekanikerfaget % Frisørfaget % Gjenvinningsfaget % Glasshåndverkerfaget % Grafisk produksjonsteknikk % Heismontørfaget Helsearbeiderfaget % Hestefaget % Hjulutrustningsfaget % IKT-servicefaget % Industriell matproduksjon % Industriell overflatebehandling % Sensitivity: Internal 130

131 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 15 Industrimalerfaget % Industrimekanikerfaget % Industrimontørfaget % Industrioppmålingsfaget % Industrirørleggerfaget % Institusjonskokkfaget % Isolatørfaget % Kjemiprosessfaget % Kokkfaget % Konditorfaget % Kontor- og administrasjonsfaget % Kran- og løfteoperasjonsfaget % Kulde- og varmepumpemontørfaget % Laboratoriefaget % Landbruksmaskinmekanikerfaget % Logistikkfaget % Låsesmedfaget % Malerfaget % Matrosfaget % Mediegrafikerfaget % Motormannfaget % Motormekanikerfaget % Motorsykkelfaget % Murerfaget % NDT-kontrollørfaget % Platearbeiderfaget % Portørfaget % Produksjonselektronikerfaget % Produksjonsteknikkfaget % Profileringsdesignfaget % Reiselivsfaget % Renholdsoperatørfaget % Resepsjonsfaget % Reservedelsfaget % Rørleggerfaget % Salgsfaget % Servitørfaget % Signalmontørfaget % Sikkerhetsfaget % Sjømathandlerfaget % Slakterfaget % Sensitivity: Internal 131

132 Utvalgssakens nummer: Side 12 av 15 Stillasbyggerfaget % Støperifaget % Sveisefaget % Tak- og membrantekkerfaget % Tavlemontørfaget % Telekommunikasjonsmontørfaget % Trelastfaget % Trevare- og bygginnredningsfaget % Tømrerfaget % Urmakerfaget Vei- og anleggsfaget % Ventilasjons- og blikkenslagerfaget % Viklerfaget % Yrkessjåførfaget % Totalt % 3.7 Endringer og heving av læreforhold I løpet av 2018 fikk vi en liten økning med 15 flere hevinger enn i Økningen har i hovedsak vært innen BA. I 2017 sto BA for 21 % av hevingene, mens de for 2018 står for 31 % av hevingene. I 2017 sto kvinner for 46 % av hevingene, selv om de bare sto for 31 % av inngåtte kontrakter. Denne trenden har nå snudd igjen, og andel kvinner som hevet kontrakten i 2018 er nå nede i 35 % av totalt hevede kontrakter. Vi ser også at det er en endring i oppgitt hevingsårsak i Diagram 2, ved at omtrent like mange kvinner som menn oppgir personlige årsaker og flytting som grunn til heving. Flest menn oppgir fortsatt feilvalg, fått annet arbeid og brudd på arbeidslivets regler som hevingsårsak. 197 (66 %) av kontraktene som ble hevet var med ungdomsrett. Diagram 2. Oppgitt årsak til heving fordelt på kjønn Hevingsårsak fordelt på kjønn Økonomiske årsaker Personlige årsaker Manglende oppholdstillatelse Fått arbeid Flyttet Feilvalg Brudd på arbeidslivets regler Annen f.årsak/ikke oppgitt K M Sensitivity: Internal 132

133 Utvalgssakens nummer: Side 13 av 15 Diagram 3. Antall måneder mellom start læretid og heving av kontrakt, viser at 62 prosent av kontraktene heves i løpet av de første 12 månedene i lære. I 2016 var denne andelen 52 prosent. Fylkesrådmannen vil anta at økningen har med et bedret arbeidsmarked å gjøre, og at det derfor er lettere å finne annet arbeid dersom man mistrives eller synes at faget er et feilvalg. Diagram 3. Antall måneder mellom start lære og heving av kontrakt Totalsum Intervall måneder Antall hevinger Diagram 4. Fag med flest hevinger fordelt på kjønn Logistikkfaget Kokkfaget Industrimontørfaget IKT-servicefaget Anleggsgartnerfaget Elektrikerfaget Yrkessjåførfaget Betongfaget Rørleggerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Helsearbeiderfaget Barne- og ungdomsarbeider Salgsfaget Frisørfaget Tømrerfaget 15 Fag med flest hevinger fordelt på kjønn Barne- IKTser og Bilfaget, Tømrerfaget Frisørfaget Salgsfaget ungdo Helsearbeiderfaget lette Rørleggerfaget Betongfaget Yrkessjåførfaget Elektrikerfaget Anleggsgartnerfaget Industrim vice kjøretøy msarb eider Total M K fag et Sensitivity: Internal 133

134 Utvalgssakens nummer: Side 14 av 15 Antall kontrakter som avsluttes uten avlagt prøve viser fortsatt en tilbakegang. I de aller fleste tilfellene er det manglende bestått teori, eller sykdom, som er årsaken til at prøvene ikke avlegges ved læretidsslutt. Svært få lar være å avlegge prøven, med mindre det finnes en god grunn til det. Av totalen som avslutter uten prøve, er snittet fordelt på 24 % av kvinnene og 76 % for menn. Diagram 5. Kontrakter avsluttet med stryk eller ikke avlagt prøve Læretid utløpt uten prøve Kontrakt avsl stryk 2. gang Kontrakt avsl stryk 1. gang 3.8 Prøveavleggelse Fortsatt ser vi en svak nedgang i avlagte prøver for lærlinger og lærekandidater i forhold til tidligere år. Det gir seg utslag i at vi får flere elever som avlegger prøve. Vi merker oss også det store antallet praksiskandidater som har avlagt prøve i Vi må helt tilbake til slutten av nittitallet for å finne tilsvarende antall prøver på praksiskandidater. Den gang var det innføringen av Reform 94 som førte til at så mange avla prøve som praksiskandidater. I dag er det mer arbeidslivets krav om dokumentert formell kompetanse og flerfaglighet som gir seg utslag. I tillegg er det kommet mye større krav fra det offentlige til å ha fagutdannede og lærlinger ansatt når det lyses ut anbud. Og sist, men ikke minst, er lovverket myket opp slik at voksne lettere kan få tatt et fag- eller svennebrev. Det er særlig i utdanningsprogrammene SS, BA, og RM den prosentvise økningen har vært størst, mens HO har hatt en reduksjon på 4,4 %. HO er likevel det utdanningsprogrammet som har flest praksiskandidater, men SS har også økt betraktelig. Her er det særlig logistikk- og yrkessjåførfagene som øker. Litt overraskende er det imidlertid, at TP, som er det største utdanningsprogrammet og har flest fag, har så få praksiskandidater. Prøvenemndenes bruk av karakterskalaen vises i Diagram 6. Resultatene for Rogaland er lik som i 2016 og Ser vi bort fra MK, som kun hadde 6 prøver i 2018, er det DH som utmerker seg med flest prøver bedømt til B og færrest prøver bedømt til BM. I SS har hele 43 prosent fått karakteren BM, og kun 4 prosent har fått IB. 11 fag med minimum 15 prøver avlagt har ingen stryk i det hele tatt. Totalt er det avlagt prøver i 110 Sensitivity: Internal 134

135 Utvalgssakens nummer: Side 15 av 15 fag, hvorav 62 fag er uten stryk, 10 av disse er med bare 1 prøve avlagt. I 24 fag har ikke karakteren BM vært brukt av prøvenemndene. Tabell 13. Antall prøver fordelt på kandidattype i perioden Kandidat Endring Elev % Lærekandidat % Lærling % Praksiskandidat % Total % 4. Konklusjon Fylkesrådmannen mener at lærlinginntaket, og målbare indikatorer for fagopplæringen, viser at konjunkturene i arbeids- og næringsliv peker oppover. Flere har fått læreplass, og flere voksne har avlagt prøver som praksiskandidater. Rogaland skårer høyt på de aller fleste indikatorene som måles av Utdanningsdirektoratet, blant annet gjennomføring av læretida og avslutting av læretida med fag- eller svenneprøve. Rogaland er også det fylket som får flest søkere ut i lære. Det drives en utstrakt kursvirksomhet for faglige ledere og instruktører, som igjen skal føre til bedre kvalitet på opplæringen i bedriftene. Muligens har det allerede gitt resultater, da langt flere lærlinger enn før oppgir at de får gjennomført lovpålagt halvårssamtale og bruker intern plan for opplæringen. Det er fortsatt en vei å gå for å få opplæringskontor og medlemsbedrifter til å respondere på Årlig rapportering. Her må fylkeskommunen og opplæringskontorene sammen finne fram til tiltak som kan forbedre dette. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 135

136 Side 1 av 3 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Kent Terje Ingebretsen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Saksfremlegg strategiplan for YON Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 34/ Yrkesopplæringsnemnda 48/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Sammendrag Fylkeskommunen har som skoleeier for videregående opplæring ansvar for oppfyllelse av unge og voksnes rett til denne opplæringen. Den skal også sørge for dimensjonering av tilbudet som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter slik de er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fag- og yrkesopplæring i Rogaland skal bidra til økt gjennomføring og flere stolte fagarbeidere gjennom aktiv jobbing for et mer inkluderende arbeidsliv. Vi vil jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse må få større anerkjennelse. Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemndas (YON) strategiplan for godkjennes. Det utarbeides en konkret handlingsplan i seksjon for fag- og yrkesopplæring for å sikre målrettet arbeid for å nå de beskrevne målene i strategiplanen. Yrkesopplæringsnemndas behandling av sak 34/2019 i møte den : Behandling Vedtak Inge Smith Dokken fylkesrådmann Sensitivity: Internal 136

137 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 Joar Loland fylkesdirektør Bakgrunn for saken og problemstilling YON har hatt nåværende strategiplan oppe til drøfting og evaluering under strategisamlingen i januar Yrkesopplæringsnemnda har utarbeidet strategiplan for perioden Saksopplysninger Målene i strategiplanen for perioden er lagt til grunn for utarbeidelse av ny strategiplan for perioden Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger Fagopplæring som utdanningsveg Kvalitet i fag og yrkesopplæringen Globalt arbeidsmarked 2. Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine ønsker gjennom fag- og yrkesopplæring Mestring Stolte fagarbeidere Livslang læring Videre er nye satsingsområder som har framkommet i møter i YON under planprosessen, tatt inn i den nye strategiplanen. Tidligere mål som er vurdert å være kommet over i en driftsfase, er følgelig ikke videreført. Strategiplanens overordnede mål er å forplikte skoleeier og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæring i alle relevante bransjer og sektorer, framskaffe flest mulige læreplasser og å sikre bedre gjennomføring. Fylkesrådmannens vurderinger YON sin strategiplan inneholder mål som kan og må løses av YON selv, i samarbeid med den politiske styringsstrukturen i Rogaland og opplæringsavdelingen. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at oppgaver av driftsmessig karakter sees i sammenheng med Rogaland fylkeskommunes årlige budsjettbehandling. Konkrete tiltak knyttet til YON sin strategiplan som innebærer nye faglige og administrative oppgaver og ressurser bør utredes nærmere og sees i en budsjettmessig sammenheng. Strategiplan for perioden skal ikke være et statisk dokument. Eventuelt nye og aktuelle mål som løftes fram i planperioden, politisk og faglig, skal kunne tas inn når det er aktuelt. Sensitivity: Internal 137

138 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Konklusjon For å sikre forankring og måloppnåelse, vil Fylkesrådmannen utarbeide en handlingsplan som konkretiserer arbeidet knyttet til strategiplanen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 138

139 Strategiplan for yrkesopplæringsnemnda i Rogaland MED FAG OG SVENNEBREV LIGGER VERDEN ÅPEN 139

140 140

141 Innhold Fag og yrkesopplæring... 1 Hovedmål 1:... 2 Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger... 2 Fagopplæring som utdanningsvei... 2 Målområde 1: Fagopplæring som utdanningsveg... 3 Kvalitet i fag- og yrkesopplæring... 4 Målområde 2: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen... 5 Globalt opplæringsmarked... 6 Målområde 3: Globalt arbeidsmarked... 6 Hovedmål 2:... 7 Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine mål gjennom fag- og yrkesopplæring... 7 Mestring... 7 Målområde 1: Mestring... 7 Stolte fagarbeidere... 8 Målområde 2: Stolte fagarbeidere... 9 Livslang læring Målområde 3: Livslang læring Begrepsforklaringer

142 Fag og yrkesopplæring Fylkeskommunen har som skoleeier for videregående opplæring ansvar for oppfyllelse av unge og voksnes rett til denne opplæringen. Den skal også sørge for dimensjonering av tilbudet som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter slik de er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fag- og yrkesopplæringen i Rogaland skal bidra til økt gjennomføring og flere stolte fagarbeidere gjennom aktiv jobbing for et mer inkluderende arbeidsliv. Vi må jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse må få større anerkjennelse. Yrkesopplæringsnemnda skal med i dimensjoneringsarbeidet på et så tidlig tidspunkt som mulig. Arbeidsmarkedet i Rogaland har et stort behov for fagarbeidere. Utfordringen blir til enhver tid å skaffe nok yrkesfaglig arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene. Dette krever et nært og forpliktende samarbeid mellom politikere, skole og næringsliv for å skape flere læreplasser og en helhetlig yrkesfaglig utdanning. Jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse, som f.eks. lærekandidatordningen må få økt annerkjennelse. Størrelsen på ungdomskullene øker de neste årene, og den største oppsvingen får vi i Med utgangspunkt i ungdommenes valg av henholdsvis studieforberedende og yrkesfag de siste år, kan vi anta at antallet som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram vil være følgende: Avgangsår Antall Våren Våren Våren Våren Våren Våren Våren Våren

143 Hovedmål 1: Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger Fagopplæring som utdanningsvei Fagopplæring er en utdanningsvei som utvikles i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og det offentlige. Søkingen til videregående opplæring, yrkesfaglig utdanning har i perioden økt. «Y-veien» Målet er å åpne for søking med fag- /svennebrev som kompetanse til flere fagdisipliner ved høgskoler og universiteter Antall avlagte fag og svenneprøver i perioden Årstall Totalt antall Antall Praksiskandidater prøver kandidater * * * * 974 *Avviket mellom «Totalt antall prøver» og «Antall kandidater» skyldes stryk på første forsøk og som har avlagt ny prøve 2 143

144 Dersom vi tar utgangspunkt i en søkning på ca. 51% til yrkesfagene fremover vil det gi følgende utfall: NHO Rogaland sitt kompetansebarometer viser at næringslivet etterspør både flere fagarbeidere og utdanning på fagskolenivå. Overgangen mellom de ulike utdanningsprogrammene må være så smidig at den enkelte har mulighet for å bytte utdanningsprogram i større grad enn i dag. Muligheten for kryssløp etter vg1 studieforberedende til vg2 yrkesfag ble en mulighet i 2019 Inntaksforskrift til høyskoler og universiteter legger til rette for «Y-veien». Det vil si muligheter for søking og opptak med fag-/svennebrev som kompetanse. Dette er realisert ved flere høyskoler og universiteter. YON vil fortsatt satse for å få åpnet for flere fagdisipliner med «Y-veien» som videreutdanning. Med Kunnskapsløftet kom individbasert opplæring enda sterkere i fokus. Dette har bidratt til flere ulike utdannings- modeller og alternative veier som fører fram til fag-/svennebrev. Selv om 2+2-modellen (2 år opplæring i skole og 2 år opplæring i bedrift, der 1 år er verdiskaping) fortsatt står sterkt i Rogaland, må økt bruk og anerkjennelse av eksisterende alternative veier i fokus, i større grad benyttes/tilbys for å sikre økt gjennomføring. Målområde 1: Fagopplæring som utdanningsveg Oppnå samsvar mellom opplæringstilbud og etterspørsel av arbeidskraft innen fag- og yrkesopplæringen Forsterke 2+2-modellen Sikre økt bruk og anerkjennelse av eksisterende alternative veier til sluttkompetanse som fagarbeider Bidra til nye læreplasser hvert år i Rogaland, med økt fokus på nye lærebedrifter og flere læreplasser i offentlig sektor Bidra til at UiS og høyskoler i Rogaland åpner Y-veien for flere nye fagdisipliner 3 144

145 Bidra til styrking av Fagskolen i Rogaland Oppnå intensjonene med samarbeid skole arbeidsliv Sikre at flertallet av våre lærebedrifter er medlemmer av opplæringskontor. Jobbe for å sikre felles kriterier for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) i skole og arbeidsliv da dette er en viktig arena for fremtidig læreplass Flere av de overnevnte punkt samsvarer også med Stoltenberg utvalgets anbefalinger (NOU 2019:3) Kvalitet i fag- og yrkesopplæring Dette handler om et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom hele utdanningsløpet, som tilrettelegger og hjelper elevene til å sette realistiske mål for egen sluttkompetanse i skole og lærebedrift. Opplæringskontorene spiller en sentral rolle som døråpner og pådriver i dette samspillet hvor yrkesfaglig fordypning (YFF), hospitering, instruktør- og prøvenemndskursing er viktige virkemidler. Samarbeid skole - arbeidsliv Målet er å få til et forpliktende samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og arbeidslivet for flere læreplasser, større gjennomføring og flere vaksne som tar fag, svenne- eller kompetansebrev Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen forutsetter også krav til høy kvalitet og kompetanse hos rådgivere og lærere i skolen, og hos instruktører og faglige ledere ute i lærebedriftene. Rogaland fylkeskommune har som mål å videreføre Samfunnskontrakten av gjennom forpliktende samarbeid mellom skoler, opplærings- kontorene og lærebedrifter på flere områder. 14. mars 2016 signerte Regjeringen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt. Målet er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Partene i den nye samfunnskontrakten forplikter seg til å møte årlig for å diskutere status og videre tiltak. I tillegg skal det etableres en nasjonal ressursgruppe. Et annet viktig grep er mer lokal innsats i arbeidet med å skaffe flere læreplasser

146 Målområde 2: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Sikre at skolen tar en mer aktiv rolle i formidlingen og rekruttering av flere lærebedrifter Bidra til kompetanseheving for rådgivere i ungdoms- og videregående skole Delta på ulike samarbeidsarenaer med opplæringskontorene for økt fokus på deres pådriverrolle Sikre økt bruk av hospitering mellom yrkesfaglige skoler og bedrifter. Det skal til enhver tid være lærere fra våre skoler i hospitering Nye prøvenemndsmedlemmer skal gjennomføre obligatorisk kursing Instruktører tilbys egne kurs 5 146

147 Globalt opplæringsmarked Arbeidslivet blir stadig mer internasjonalisert. Dette skjer ved arbeidsinnvandring og ved at bedrifter utfører arbeid i andre land. Utvekslingen av arbeidskraft over landegrensene fortsetter å øke. YON vil stimulere til samarbeid mellom skoler hjemme og ute. Dette gjelder ut- veksling av både elever og lærere. For å få inn internasjonal kompetanse i bedriftene er det viktig å stimulere lærlingene/lærekandidatene til å ta deler av sin opplæring i bedrifter i andre land. Ordningen som gjelder for elever som tar Vg1/Vg2 i utlandet, omfatter nå også yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette vil kunne stimulere flere unge til å ta opplæring i utlandet og hente erfaring fra internasjonalt arbeid. En utfordring blir også å kvalitetssikre den enkeltes fagkompetanse i forhold til arbeidslivets behov, og å kvalifisere arbeidstakerne språkmessig. Det gjelder så vel nordmenn som reiser ut, som utenlands arbeidskraft i Norge. Kommunikasjon mellom lærlinger/ fagarbeidere og lærere på tvers av landegrensene, ved hjelp av interaktive løsninger og ny teknologi, gir store muligheter for kompetanseutvikling. Målområde 3: Globalt arbeidsmarked Legge til rette for kompetanse- utveksling gjennom internasjonalt samarbeid for aktørene innen fag- og yrkesopplæring 6 147

148 Hovedmål 2: Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine mål gjennom fag- og yrkesopplæring Mestring Mestringsfølelse er avgjørende for læring. En viktig forutsetning for å oppnå mestringsfølelse er at elev og lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat får opplæring og oppgaver som er gjennomførbare og mulig å lykkes med ut fra evner og forutsetninger. All opplæring både i skole og lærebedrift skal derfor tilpasses den enkelte. Forutsetning for mestring handler også om å ta utdanningsvalg som er realistiske å fullføre. Alt for mange unge begynner på videregående utdanning som de ikke er motivert for eller har forutsetninger for å gjennomføre. Målet må være så tidlig som mulig å fange opp de som vil slite med å fullføre, og sikre økt gjennomføring ut fra deres egne forutsetninger. I 2018 ble det åpnet for at elever med grunnkompetanse kunne søke læreplass som lærekandidat i Vigo. Fylkeskommunen har en plikt til å la alle med rett til videregående opplæringen få fullføre den opplæringen de har begynt på. Kvalifiserte søkere uten læreplass tilbys alternativ Vg3 fagopplæring i skole. Fylkeskommunen må sette inn nødvendige ressurser til dette arbeidet. Tilbudet skal være praksisnært og i samarbeid med arbeids- og næringsliv. Målområde 1: Mestring Bidra til mer og målrettet rådgivning, kartlegging og veiledning i overgangen fra ungdomsskolen til Vg1 og i løpet av Vg1 Økt fokus på tiltak som bedrer overgangen fra Vg2 til lære Økt bruk av tilrettelegging for ungdom med behov for tilpasset opplæring/sluttkompetanse Økt fokus på de muligheter for tilrettelegging som finnes i eksisterende utdanningssystem Sikre kvalitet i tilbudet alternativ Vg3 fagopplæring i skole 7 148

149 Stolte fagarbeidere Rogaland vil ha et stort behov for fagarbeidere i årene framover. Utfordringen blir til enhver tid å skaffe nok yrkesfaglig arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene. For å lykkes med dette må arbeidet med å høyne status og gjøre yrkesfagene attraktive for både unge og voksne gis høy prioritet. Viktige virkemidler vil være en offensiv mediestrategi og markedsføring av yrkesfagutdanningen, nyheter og resultater på yrkesfaglige områder. Rogaland skal være et foregangsfylke for å skape nye framtidsrettede yrkesfag i tråd med behovene i arbeidslivet

150 Målområde 2: Stolte fagarbeidere Fortsatt satsing på fag, svenne -og kompetansebrevutdelingen Ta i bruk alle typer medier hele året med nytt fra yrkesfaglig område Aktiv markedsføring av yrkesfagene i ungdomsskolen Flere yrkesfagelever skal bruke Ungt entreprenørskap som metode i yrkesfagutdanningen Markedsføre retten til videregående utdanning for voksne og mulighetene til å ta fag, svenne -og kompetansebrev Stimulere til flere deltakere og bedre plasseringer i yrkesfaglige konkurranser nasjonalt og internasjonalt. Markedsføre og etablere nye priser/utmerkelser 9 150

151 Livslang læring Utdanningssystemet vektlegger livslang læring og utdanningsmuligheter for voksne. Det finnes flere alternative veier til fag- og svennebrev for voksne. Etter en prosjektperiode der blant annet Rogaland fylkeskommune var en av pilotene, er nå Fagbrev på jobb innført som en alternativ vei til fag -og svenneprøve Realkompetansevurdering Voksne som, ved hjelp av fagpersonell får vurdert sin realkompetanse (teoretisk/praktisk) med mål om å ta fag, svenne- eller kompetanseprøve Jo flere muligheter, jo flere vil kunne omskolere seg og ta utdanning tilpasset et arbeidsmarked i stadig endring. Utfordringen blir å gjøre folk flest kjent med alle mulighetene, samt retten til videregående opplæring for voksne. I tillegg må man sikre høy kvalitet og oppdatert fag- og arbeidsmarkeds- kompetanse i veiledningstjenesten. YON er opptatt av voksnes rettigheter, men vil fortsatt prioritere ungdom med rett Målområde 3: Livslang læring Bidra til økt kvalitet og kompetanse hos karrieresentrene Aktiv markedsføring av rettigheter og muligheter for voksne i media og på ulike samarbeidsarenaer Bidra til anerkjennelse av nye utdanningsmodeller og realkompetansevurdering

152 Begrepsforklaringer En lærling kombinerer teori og praksis. Normalmodellen for en yrkesfaglig utdannelse er to år i skole og to år i bedrift som lærling, der ett år er opplæring og ett år er verdiskaping. En lærekandidat tegner en opplæringskontrakt med sikte på en kompetanseprøve som er mindre omfattende enn fag- og svenneprøve. Lærekandidater har arbeidsoppgaver innenfor en avgrenset del av læreplanen. Normalt følger lærekandidaten hovedmodellen med 2 år i skole og 2 år i bedrift, men dette kan fravikes. Gjennom læretiden har lærekandidaten samme rettigheter og plikter som lærlinger. Praksiskandidatordningen er for personer som har eller har greid å skaffe seg lang yrkespraksis og som derfor kvalifiser for oppmelding til fag/svenneprøve uten å være elev eller lærling. Fagbrev på jobb er en alternativ vei til fag- og svennebrev for voksne som er i arbeid. Kandidatene skal opp til den samme fag- eller svenneprøven som lærlinger og praksiskandidater. Praksisbrev Målgruppen er elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer og høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Kompetansemålene i læreplanene for praksisbrev skal tilpasses to års opplæring. Opplæringen skal ha en praktisk innretning. Alternativ Vg3 fagopplæring i skole tilbys de kvalifiserte søkere som ikke fikk læreplass. Kandidatene får elevstatus og tegner ikke lærekontrakt. De har ikke rett på lønn under opplæringen. Opplæringen gis i i hovedsak i samarbeid med kommuner, opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter. Elevene får minimum 12 måneders før de går opp til fag, svenneeller kompetanseprøve. De får ikke verdiskapingsåret

153 153

154 Vilje gir vekst Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no

155 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Lilian Helberg Avdeling: FAGOPPLÆRING Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 29/ Yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådet for funksjonshemmede 49/ Opplæringsutvalget Sammendrag Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering Yrkesopplæringsnemndas behandling av sak 29/2019 i møte den : Behandling Vedtak Sensitivity: Internal 155

156 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 156

157 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. Opplæringsloven 3-3 slår fast at «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse». Begrepet grunnkompetanse ble innført av Kunnskapsdepartementet i 2010 for å tydeliggjøre at grunnkompetanse også er en sluttkompetanse og grunnlag for videre påbygging til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling eller lærekandidat (Opplæringslova 1-3). I skoleregi kommer begrepet grunnkompetanse også til anvendelse dersom eleven ikke kan følge ordinære læreplanmål i faget. I tilfeller hvor elever ikke kan følge ordinære læreplanmål og dermed oppnå karakterer i faget, vurderes behovet for spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT, «elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1». Dette danner grunnlag for enkeltvedtak om rett til spesialundervisning fattet av rektor og eleven vil følge en individuell læreplan i faget. Videregående opplæring i bedrift Videregående opplæringen i bedrift skal føre fram til enten yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Lærlingen er den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- og svenneprøve. Målet er full yrkeskompetanse, jf. opplæringsloven 4-1. Opplæringen skal normalt følge fastsatt opplæringsordning for faget. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men er omfattet av det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring, og skal ha samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2. Lærekandidaten er den som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1, hvor målet er grunnkompetanse. Lærekandidatordningen har til formål å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ønsker en lavere kompetanse enn fag- og svennebrev (grunnkompetanse) som sin sluttkompetanse. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å fastsette en opplæringsplan for hver enkelt lærekandidat. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedriften og avsluttes med en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 4-4. I noen tilfeller viser kanskje lærekandidaten større progresjon enn forutsatt. I slike tilfeller kan opplæringskontrakten endres i løpet av kontraktstiden til ordinær lærekontrakt med fag- og svennebrev som mål, jf. opplæringsloven 4-6. Lærekandidater har, som lærlinger, samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2, og av samme paragrafen presiseres det at «Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjelder 5-1». Her er det verdt å legge merke til at dersom lærekandidaten ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de ha rett på spesialundervisning og rett på å få en sakkyndig vurdering (fra PPT). Denne danner grunnlag for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og Sensitivity: Internal 157

158 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 utarbeidelse av individuell opplæringsplan, som ikke er å forveksle med lærekandidatens tilpassede opplæringsplan i faget. Saksopplysninger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Problemstilling og fylkesrådmannens vurderinger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Sensitivity: Internal 158

159 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Konklusjon Fylkesrådmannen mener at praksis må endres ved etablering av opplæringskontrakter og at denne må følge den vanlige praksisen for etablering av lærekontrakter. Lærekontraktene hjemles ikke. Opplæringskontraktene skal heller ikke hjemles når de følger det ordinære opplæringsløpet, men bare i de tilfellene hvor det fattes vedtak om spesialundervisning for den enkelte lærekandidaten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 159

160 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Catrine Utne Pettersen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Rogaland Kranskole Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 30/ Yrkesopplæringsnemnda 50/ Opplæringsutvalget Vedlegg: Notat, vedlegg til saken Kranskolen Notat fra Norsk olje og gass Notat fra Norsk Industri Sammendrag Rogaland Kranskole er en stiftelse. I 1990 ble arbeidsmarkedsopplæringen i kranfaget ved Gand videregående skole lagt ned og Gjesdal kommune overtok utstyret og startet en ny kranskole. I 1991 gjenåpnet stiftelsen Rogaland Kranskole som ny skole på Ålgård. Daglig leder i Rogaland Kranskole og ordfører i Gjesdal kommune kontaktet Rogaland fylkeskommune ved fylkesordfører, og de folkevalgte med spørsmål om hvilket behov fylkeskommunen har for de tjenestene Rogaland Kranskole tilbyr for på denne måten å vurdere mulighetene for et samarbeid. Opplæringen gitt ved Rogaland Kranskole har fram til nå vært til lærlinger i deler av læreplanen på Vg3, opplæring i bedrift, og kurs solgt til det private markedet. De videregående skolene gir opplæring i læreplanene på Vg1 og Vg2 nivå ved egne skoler. I forbindelse med ny tilbudsstruktur foreligger det pr i dag et høringsutkast til ny læreplan i Vg2 transport og logistikk og fylkesrådmannen vurderer det slik at skolene vil kunne dekke læreplanmålene på Vg2 med det utstyret som finnes ved skolene i dag. Fylkesrådmannens innstilling Sak om Rogaland Kranskole tas til orientering Sensitivity: Internal 160

161 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Dersom det er deler av opplæringen på Vg2 nivå som ikke kan gis av våre skoler, kan fylkesrådmannen gå i dialog med Rogaland Kranskole om mulig kjøp av denne opplæringen Rogaland fylkeskommune vil ikke overta ansvar for drift av Rogaland Kranskole Yrkesopplæringsnemndas behandling av sak 30/2019 i møte den : Behandling Vedtak Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 161

162 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken I møte i Yrkesopplæringsnemnda (YON) i mai 2019 orienterte Rogaland Kranskole om virksomheten. I opplæringsutvalgets møte , sak 3/2019, Eventuelt, ga fylkesrådmannen en kort orientering om Rogaland Kranskole (heretter omtalt som kranskolen) i Gjesdal, og informerte om at det i løpet av høsten vil bli lagt fram en sak som belyser virksomheten. Jarle Nilsen (AP), leder av opplæringsutvalget, etterspurte informasjon om saken og fylkesrådmannen har også fått henvendelse fra ordfører i Gjesdal kommune. Problemstilling Kranskolen har vært i kontakt både med fylkesordfører og de folkevalgte med spørsmål om hvilket behov fylkeskommunen har for de tjenestene som kranskolen tilbyr for på denne måten å åpne opp for et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og kranskolen. Saksopplysninger I 1980 startet kranføreropplæringen i Rogaland som Arbeidsmarkedsopplæring (AMO kurs) ved Gand videregående skole i Sandnes. I 1990 ble kranførerlinja lagt ned og Gjesdal kommune overtok utstyret for å starte en ny kranskole. I 1991 gjenåpent stiftelsen Rogaland Kranskole som ny skole på Ålgård og i 1993 ble den så flyttet til nåværende lokaler på Skurve. Etter å ha holdt til i enkle kontor- og undervisningslokaler, ble det i 1998 oppført et nytt bygg med moderne undervisningslokaler. Høsten 2002 ble kranfaget en realitet og Norges første kranfagklasse hadde oppstart. I 2009 ble nybygg med nye kontorer, klasserom og undervisningshall ferdigstilt og tatt i bruk og det første kurset i lastsikring ble gjennomført i oktober samme år. I 2010 starter planleggingen av ny offshorekransimulator og denne blir tatt i bruk i 2012 i tillegg til at utearealet ble utvidet. I 2014 ble kranskolen sertifisert av Norsk Sertifisering (akkreditert sertifiseringsorgan). I 2015 ble 5 mål av utearealet solgt. Resten av tomten inklusive bygninger ble solgt i 2018 og kranskolen leier i dag lokaler og uteområde. Kranskolen har kontrakt på 5 års leie og opsjon på 5 nye år om ønskelig. I møte med fylkesrådmannen informerte daglig leder for kranskolen at dette var helt nødvendig for å sikre skolens økonomi. Fram til 2002 var ulykkesstatistikken knyttet til arbeid med kran, offshore, svært høy. Etter press fra Petroleumstilsynet gikk så flere oljeselskap sammen og utarbeidet nye læreplaner der opplæring i helse, miljø og sikkerhet fikk stor plass. Antall ulykker sank betraktelig etter at den nye læreplanen ble tatt i bruk. Fra 2002 og fram til 2018 har 170 lærlinger fått opplæring ved kranskolen. 54 av dem i kraner på land (mobil og tårnkrane). Lærlingene får opplæring ved kranskolen i ¼ av læretiden. Lærlingene avslutter læretiden i bedrift før de går opp til fagprøve. Opplæringen gitt ved Kranskolen er altså opplæring for lærlinger i deler av læreplanmålene i Vg3 læreplanen, opplæring i bedrift, og ikke for elever. Fylkeskommunen er ansvarlig for opplæring i Vg1 og Vg2, mens opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter gir opplæring i Vg3 læreplanen. Det er denne opplæringen de får bedriftstilskudd for. I møte i OU , sak 51/15, Kvalitetsmelding-2015, spurte representanten Jan Gunnar Mattingsdal (KrF) om det var noe samarbeid mellom Rogaland Kranskole og Sauda vgs, og i tilfelle hva samarbeidet går ut på. Sensitivity: Internal 162

163 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Med bakgrunn i dette la fylkesrådmannen fram et notat som beskriver noe av problemstillingen over (vedlegg 1) I ny tilbudsstruktur er Vg2 transport og logistikk flyttet fra utdanningsprogrammet service og samferdsel til teknikk og industriell produksjon. Etter fullført VG2 transport og logistikk, kan elevene velge blant følgende lærefag på Vg3: Vg3 kran- og løfteoperasjoner med yrkestittel fagoperatør i kran og løfteoperasjoner Vg3 logistikkfaget med yrkestittel logistikkoperatør Vg3 yrkessjåførfaget med yrkestittel yrkessjåfør I dag får lærlingene i kran- og løfteoperasjonsfaget deler av opplæringen ved kranskolen organisert av opplæringskontoret for oljerelaterte fag (OOF) og finansieres delvis av bedriftstilskuddet. Daglig leder ved kranskolen har informert fylkesrådmannen om at den økonomiske situasjonen på et tidspunkt var dårlig. Med bakgrunn i dette tok ordfører i Gjesdal kommune og daglig leder initiativ til et møte med fylkesordfører og administrasjonen i RFK for å se på mulig samarbeid og eventuelt overtagelse. Det er videre avholdt møter mellom daglig leder for OOF, representanter fra fylkeskommunen og kranskolen. Kranskolen har også informert yrkesopplæringsnemnda om situasjonen. Fylkesrådmannen er senere gjort kjent med at den økonomiske situasjonen er forbedret grunnet ytterligere salg av uteareal til Gjesdal kommune. Kranskolen ønsker at fylkesrådmannen ser på muligheten for et tettere samarbeid slik at en del av inntektsgrunnlaget sikres. Høringsutkast for læreplanen for Vg2 transport og logistikk er pr i dag ute på høring og er ikke vedtatt i det dette saksframlegget legges fram. Spørsmålet er om læreplanmålene i Vg2 vil kreve opplæring i utstyr som Rogaland fylkeskommune ikke har, og at fylkesrådmannen derfor kan se fordeler av å kjøpe deler av opplæringen av andre. OOF kjøper i dag deler av opplæringen til lærlingene i sine medlemsbedrifter av kranskolen. På spørsmål fra fylkesrådmannen om opplæringskontoret kan kjøpe denne opplæringen av andre aktører, svarer daglig leder: «Uten kranskolen vil det ikke være mulig å få logistikken til å gå opp når OOF skal administrere opplæringen for lærlingene som er off-shore». Fylkesrådmannens vurderinger Opplæringen gitt ved kranskolen har fram til nå vært opplæring til lærlinger i læreplanmål fra Vg3 læreplanen, opplæring i bedrift, og ikke for elever. De videregående skolene er ansvarlig for opplæring i Vg1 og Vg2, mens opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter er ansvarlig for opplæringen av lærlinger i læreplanmål i Vg3. Det er denne opplæringen de får bedriftstilskudd til. Det har over tid vært en diskusjon mellom ulike bransjer og nasjonale utdanningsmyndigheter om hvem som skal ha ansvar for de ulike delene av opplæringen. Det er mange lærefag som krever kostbar kursing og sertifisering, og fylkeskommunene har ikke mulighet til å finansiere en slik opplæring med dagens rammetilskudd. Fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør er opptatt av at arbeids- og næringsliv får den kompetansen de til enhver tid har behov for. Det er i fylkeskommunens interesse at sterke og viktige kompetansemiljø har gode rammevilkår. Spørsmålet er om det er fylkeskommunens Sensitivity: Internal 163

164 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 oppgave å bidra til finansiering av disse, eller om dette er et ansvar som bransjene selv skal ivareta gjennom finansiering og påtrykk overfor nasjonale utdanningsmyndigheter. Fylkesrådmannen mener at dette er bransjenes oppgave, og ikke fylkeskommunens. To av landsforeningene i NHO, Norsk olje og gass og Norsk industri, har interesse i at kranfaget fortsatt har en plass i videregående opplæring og fylkesrådmannen har mottatt notater i saken fra dem (vedlegg 2 og 3). Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 164

165 165

166 166

167 167