GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK. Årsmeldingen har nye kolonner for mål og resultat i måltabellene

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00111 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer Regnskap og årsmelding 2011 v/ økonomisjef Morten Gausen Svar på spørsmål fra formannskapets behandling av årsmelding og regnskap i møtet v/ rådmann Arne Skogsbakken SAKSLISTE 52/12 12/ Referatsaker til kommunestyremøtet /12 11/ /12 11/ GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK. Årsmeldingen har nye kolonner for mål og resultat i måltabellene Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett /12 11/ Kontrollutvalgets årsrapport for /12 11/ /12 12/ /12 11/ Sykehuset Innlandet høring framtidig sykehusstruktur "Strategisk fokus 2025" Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høring Valg av lagrettemedlemmer, meddommere ved tingretten, jordskiftemeddommere og forslag til skjønnsmenn sluttbehandling 59/12 11/ Utnevning av medlemmer til Gran ungdomsråd for /12 12/ Tilskudd til driftsplan for fisk i Randsfjorden 1

2 61/12 12/ Tynningsfiske i Randsfjorden Søknad om tilskudd for /12 11/ Søknad om støtte til gjennomføring av Elvelangs Vigga 2012 Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 30. april 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 52/12 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter Kontrollutvalget: Innkalling til møte Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Kontrollutvalget: Innkalling til møte Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Innkalling til møte Gran ungdomsråd: Protokoll fra møte Innlandet revisjon IKS: Protokoll fra møte Eldrerådet: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Vedlagt Vedlegg til sak Referatsaker til møte i kommunestyret

4 53/12 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 6/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Morten Gausen Pål Eriksen (Ap) Bjørn Hvaleby (Ap) Anne Hagen Grimsrud (H) Anne Lysenstøen (Gbl) Ordfører Knut Lehre Bjørg Kværn (Ap) Anne Marte Skari (Sp) Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud Anne Lysenstøen (Gbl) la fram følgende forslag: «Rådmannens innstilling pkt 4 kommunestyret vedtar følgende disponering av mindreforbruk i driftsregnskapet. Tiltak: Avsetning til premieavviksfondet kr 10 mill. Rest ubrukte midler til disp.fond kr » Votering Ved votering over forslaget fra Anne Lysenstøen (Gbl), falt forslaget med 3 mot 6 stemmer. Ved votering ble innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret tar rådmannens årsmelding for 2011 til orientering. 2. Kommunestyret tar finansforvaltningsrapport for 2011 til orientering. 3. Kommunestyret vedtar årsregnskapet for Kommunestyret vedtar følgende disponering av mindreforbruk i driftsregnskapet: 4

5 Tiltak Beløp Budsjettjustering Utbedring heis, opprydding etter brann , Matrikkel forbedringsprosjekt , IKT nytt sonedesign , Granavollen prosj. 1. h.å , Miljøfond , Programvare styring/kvalitet , Avsetning til flyktningefond , Avsetning til premieavviksfond , Rest ubrukte midler til disposisjonsfond , Mindreforbruk , Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens årsmelding for 2011 til orientering. 2. Kommunestyret tar finansforvaltningsrapport for 2011 til orientering. 3. Kommunestyret vedtar årsregnskapet for Kommunestyret vedtar følgende disponering av mindreforbruk i driftsregnskapet: Tiltak Beløp Budsjettjustering Utbedring heis, opprydding etter brann , Matrikkel forbedringsprosjekt , IKT nytt sonedesign , Granavollen prosj. 1. h.å , Miljøfond , Programvare styring/kvalitet , Avsetning til flyktningefond , Avsetning til premieavviksfond , Rest ubrukte midler til disposisjonsfond , Mindreforbruk , Saksdokumenter Gran kommunes årsmelding for Finansforvaltningsrapport for 2011 Gran kommunes årsregnskap for Revisjonsberetning 2011 for Gran kommune. Protokoll fra kontrollutvalgets behandling Kommuneloven Forskrift for årsregnskap Kommunale regnskapsstandarder Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap Vedlagt Nei Nei Nei Nei 5

6 Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetning inneholder blant annet frister for behandling av årsregnskap og årsmelding slik; Årsregnskapet skal avlegges innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av administrasjonssjefen uten ugrunnet opphold og senes innen 31. mars. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av Kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og bevilgninger til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold og senest 15. april. Revisjonsberetning skal avgis til Kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskapet og rådmannen. Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal balansere hver for seg. Årsmeldingen inneholder rapportering på vedtatte mål. I tillegg inneholder årsmeldinger vurdering/analyse av kommunens økonomiske situasjon pr Driftsregnskapet for 2011 er avlagt med et mindreforbruk på kr ,03. Investeringsregnskapet for 2011 er avlagt med kr 0, i udekket. Vurdering: For ytterligere vurderinger og analyser vises det til vedlagte dokumenter. 1. Driftsregnskapet. Driftsregnskapet for 2011 er avlagt med et mindreforbruk på kr ,03. I mindreforbruket inngår midler bevilget av Kommunestyret i ordinært årsbudsjett og i egne Kommunestyresaker i løpet av året som ikke er brukt. I tillegg kommer også ubudsjetterte midler. Kommunestyret må gjøre vedtak om noe av disse midlene skal benyttes i I mindreforbruket på kr 23,1 mill inngår blant annet: Ubrukte midler til spesielle formål i fra virksomhetsområdene. Merinntekter fra integreringstilskudd flyktninger med kr 3,9 mill. Merinntekter fra skatt, rammetilskudd med kr 5,1 mill Merinntekter/reduserte utgifter renter/utbytte og avdrag med kr 5,4 mill Barnehage: I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager, gjeldende for 2011, skal 6

7 Kommunen èn gang pr år fatte vedtak om tilskuddssatser til ikke kommunale barnehager. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme år fatte vedtak om etterjustering av tilskuddet til ikke kommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke kommunale barnehager. Etterjustering av tilskuddet det er fattet vedtak om etter prikk punkt 2 skal hensyntas. Etterberegning for 2011 er ikke sluttført i skrivende stund men en forventer ikke ytterligere utbetalinger til private barnehager for Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet inneholder investeringsprosjekter med både mer og mindreforbruk, men er avlagt med kr 0, som udekket. Allikevel har noen investeringsprosjekter merforbruk. I veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap går det fram at såfremt investeringsregnskapet har frie midler til finansiering, skal ikke enkeltprosjekters merforbruk framstå som udekket ved årsavslutningen. Investeringsregnskapet er avsluttet i samsvar med dette og udekket er kr 0, Rebudsjettering av restmidler fra 2011 til budsjett 2012 og endret finansiering som følge av enkeltprosjekters merforbruk blir lagt fram i egen sak. 3. Finansforvaltningsrapport. Gran kommune har i snitt hatt 0,43% høyere avkastning på forvaltningskapitalen hos hovedbankforbindelsen sammenlignet med referanseindeksen. Det er ikke gjort endringer i plassering eller sammensetningen av den ledige likviditeten i Det er tatt opp 3 nye lån i Det er etter rådmannens vurdering ingen vesentlige avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. For ytterligere vurderinger og analyser, se vedlagte dokument. 4. Disponering av mindreforbruk drift. Rådmannen ser behov for å foreslå noen driftsmessige tiltak som ikke er dekket i budsjett 2012 men som det synes viktig å få gjennomført. Tiltakene er i hovedsak ikke varige driftsmessige men enkelttiltak. Utbedring heis, opprydding etter brann. Utbedring av heis på Marka ble ikke sluttført i 2011 på grunn av vanskelig tilgang på deler, i tillegg er det behov for midler til oppryddingen etter brannen på slutten av Forbedringsprosjekt matrikkel. Gran kommune har et gammelt og ufullstendig kartverk. Mål for prosjektet er at alle eiendommer i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet med grenser i henhold til eiendomstype samt at matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. o o Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger 7

8 o o o Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web kartet IKT, nytt sonedesign. I 2011 ble det bevilget midler til ny epost løsning for sikker sone. Det ble i sammen sak varslet mulighet for å endre sonedesign i neste omgang. For å komme i mål med 360 sikker/fullelektronisk arkiv, er det behov for denne modellen, da datatilsynet har forhåndsgodkjent dette designet. Tilgangsstyring med virtuelle klienter vil særlig betydning for ansatte i Pleie og omsorg/helse. Prosjekt Granavollen, 1. halvår Prosjektet er ment å avsluttes 1. halvår 2012, det er behov for tilføring av midler til sluttføringen. Miljøfond. Det var i budsjettet for 2011 avsatt midler til miljøfond. Disse midlene er ikke brukt og foreslås overført til Flyktningefond. Det anbefales å avsette deler av merinntektene knyttet til integreringstilskudd for flyktninger. Programvare styring/kvalitet. Programvaren er kommuneforlagets fagsystem for kvalitetsstyring inkludert HMS, risikostyring og avviksbehandling samt kommuneforlagets fagsystem for delegering. Pensjon/premieavvik: Premieavviket knyttet til pensjon ble noe redusert i 2011 fra kr 31,4 mill til kr 31,2 mill som en følge av at amortiserte avvik (tidligere års premieavvik) er høyere enn årets premieavvik. Premieavviket for 2011 skal fordeles over 10 år. Kr 31,2 mill gjenstår å utgiftsføre i kommende år. Til sammenligning er det avsatt kr 7,6 mill på premieavviksfond til å dekke de framtidige utgiftene. På bakgrunn av ovenstående punkter anbefaler rådmannen følgende disponering: Tiltak Beløp Utbedring heis, opprydding etter brann ,00 Matrikkel forbedringsprosjekt ,00 IKT nytt sonedesign ,00 Granavollen prosj. 1. h.å ,00 Miljøfond ,00 Programvare styring/kvalitet ,00 Avsetning til flyktningefond ,00 Avsetning til premieavviksfond ,00 Rest ubrukte midler til disposisjonsfond ,03 8

9 Vedlegg til sak Revisjonsberetning 2011.pdf Finansforvaltningsra pport 3. tertial 2011.p Årsregnskap 2011.pdf Brev Kontrollutvlage Endelig Årsmelding pdf 9

10 54/12 Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 7/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Pål Eriksen (Ap) Votering Ved votering ble innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar følgende: 1. Netto merforbruk Finansieres slik: Deler av restmidler trafikksikkerhetstiltak dekker merforbruk Kjølvegen ENØK tiltak Biler brann og feier Full elektronisk arkiv Gran idrettshall gulvvaskemaskin Kr finansieres med økt opptak av lån i 2012, kr 425 dekkes av ubrukte lånemidler. 2. Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett for 2012 gjennomføres som vist i vedlegg. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. 10

11 Netto merforbruk Finansieres slik: Deler av restmidler trafikksikkerhetstiltak dekker merforbruk Kjølvegen ENØK tiltak Biler brann og feier Full elektronisk arkiv Gran idrettshall gulvvaskemaskin Kr finansieres med økt opptak av lån i 2012, kr 425 dekkes av ubrukte lånemidler. 2. Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett for 2012 gjennomføres som vist i vedlegg. Saksdokumenter Kommuneloven Forskrift om årsbudsjett Forskrift om årsregnskap Veileder i budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap Detaljert budsjettjustering Vedlagt Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: I K sak 142/11 ble det overført investeringsmidler fra investeringsbudsjettet for 2011 til investeringsbudsjett 2012 med bakgrunn i forventet forbruk i I K sak 26/12 ble restmidler knyttet til enkelte investeringsprosjekter rebudsjettert inn i investeringsbudsjettet for Investeringsregnskapet for 2011 ble gjort opp med et udekket beløp på kr 0, Vurdering: Investeringsregnskapet inneholder investeringsprosjekter med både mer og mindre forbruk, men er for 2011 avlagt med kr 0, i udekket. Allikevel har investeringsprosjekter merforbruk. I følge veilederen til avslutning av investeringsregnskapet skal investeringsregnskapet finansieres med samlet budsjettert finansiering. Det vil si at selv om enkeltprosjekter har merforbruk skal dette finansieres av den totale budsjetterte finansieringen så langt investeringsbudsjettet har frie midler til finansiering. Når investeringsprosjektene nå skal endelig avregnes for 2011 og rebudsjetteres i investeringsbudsjettet for 2012 for videre framdrift medfører dette at investeringsbudsjettet har behov for ny finansiering for å dekke enkeltprosjektenes merforbruk/manglende inntekter i Tilføring av finansiering kan gjennomføres på følgende måte: Omdisponeres fra andre prosjekter Omdisponeres fra prosjekter som er avsluttet Finansiering ved bruk av ubundet investeringsfond 11

12 Finansiering ved bruk av disposisjonsfond Finansiering ved økt opptak av lån Oversikt over prosjekter med merforbruk (forklaring av avvik, se årsberetning): Nytt friidrettsanlegg Brandbu Merforbruk Nytt friidrettsanlegg Brandbu manglende inntekter Mindreinntekt Differanse mel.om mottatte avdrag og betalte Formidlingslån avdrag Finansieres med midler fra prosjekt 672 Kjølvegen ferdigstillelse gang og sykkelv trafikksikkerhetstiltak Boliger psykisk helse Merforbruk Digital kinoteknikk Merforbruk dekkes av tomtesalg jfr. 2. tertial Maskiner nye Brandbu stadioen Merforbruk dekkes av tomtesalg jfr. 2. tertial Visma Enterprise Merforbruk Tilbygg garsje Rosendalsbanen Merforbruk Rosendalsbanen reasfaltering 8215 Merforbruk Kjøp og salg biler og maskiner Merforbruk Adm vedtak barnehageplasser 473 Merforbruk Kjøp av aksjer 124 Merforbruk Manglende refusjon ENOVA Mindre refusjon enn budsjettert Tomtesalg merinntekt Forutsatt å dekke merforbruk som vist ovenfor Overføring fra drift merinntekt Merinntekter mva.komp Netto merforbruk Rådmannen anbefaler følgende: Deler av restmidler trafikksikkerhetstiltak dekker merforbruk Kjølvegen Avsluttede prosjekter m/ mindreforbruk: ENØK tiltak Biler brann og feier Full elektronisk arkiv Gran idrettshall gulvvaskemaskin 26 Rest å finansiere Rest kr anbefales finansiert med låneopptak i 2012, kr 425 dekkes av ubrukte lånemidler. Investeringsprosjekter med restmidler fra 2011 rebudsjetteres i investeringsbudsjettet for 2012 som vist i vedlegg. 12

13 Prosjekt Oppfølging av reguleringsplan Granavollen (640) og Frikjøp parkering (679) rebudsjetteres ikke. Det legges fram egen sak når det er behov for å rebudsjettere disse prosjektene på bakgrunn av konkrete planer. Vedlegg til sak rebudsjettering årsregnskap investeri 13

14 55/12 Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Arne Skogsbakken Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering Saksdokumenter Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 Vedlagt Saksopplysninger: Kontrollutvalget har i møte 30. mars 2012, sak 12/2012, behandlet utvalgets årsrapport for Følgende enstemmige innstilling ble fattet i saken: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering. Årsrapporten inneholder følgende kapitler: 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. Regnskapsrevisjon 6. Forvaltningsrevisjon mv. 7. Selskapskontroll 8. Tilsyn med revisor Vurdering: Rådmannen viser til kontrollutvalgets vedtak i sak 12/2012, og anbefaler at kommunestyret tar årsrapporten til orientering. Vedlegg til sak Årsrapport KU 2011 Gran.pdf 14

15 56/12 Sykehuset Innlandet høring framtidig sykehusstruktur "Strategisk fokus 2025" Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Gran har vurdert høringsdokumentet «Strategisk Fokus 2025» fra Sykehuset Innlandet. Kommunestyret støtter scenario 3A med ett nytt, felles akuttsykehus i Mjøsregionen og avvikling av de fire eksisterende sykehus rundt Mjøsa som grunnlag for det videre arbeidet med ny sykehusstruktur. For Gran kommune er det avgjørende at ett, nytt bygg gir det beste grunnlaget for å få til strukturelle omstillingstiltak som vil gagne pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. Hadelandsregionen har geografisk nærhet til andre spesialisthelsetjenestetilbud som Vestre Viken HF, OUS og Ahus. For planlagt medisinsk behandling kan hadelendinger velge også blant disse. Slik Gran kommune ser det, haster det med et vedtak i SI om å samle høy kompetanse i ett moderne sykehus. Uten et slikt vedtak og en pålitelig og eieravklart framdriftsplan for videre prosjektering og bygging, vil Sykehuset Innlandet raskt kunne bli uinteressant for mange hadelendinger i det kommende og de neste tiårene. Nærhetsbegrepet vil i større grad bli knyttet til det sykehuset som kan gi best behandling, ikke til om sykehuset ligger i nærheten. Særlig for eldre og multisyke med mange diagnoser vil det også være vesentlig at behandlingen kan gis ett sted. Scenario 3A vil likevel, både på kort og lang sikt, kreve stor oppmerksomhet fra SI på en mulig pasientlekkasje fra Hadelandsregionen til andre helseforetak. Dette kan motvirkes om SI tar en sterk og proaktiv rolle i understøttelse av oppbyggingen av kommunehelsetjenesten på Hadeland. Gran kommune forventer at Sykehuset Innlandet legger til rette for gode samhandlingsarenaer med kommunehelsetjenesten, også gjennom bidrag til oppbygging av en mer robust desentralisert spesialisthelsetjeneste i lokale arenaer. Saksdokumenter Høring Strategisk fokus Høringsbrev sendt fra Sykehuset innlandet HF Strategisk fokus 2025 Høringsdokument Strategisk fokus Saksframlegg til styremøte i Sykehuset Innlandet Vedlagt J J N Saksopplysninger: På bakgrunn av dokumentet «Strategisk fokus » og innkomne høringsuttalelser til dette dokumentet, ga styret for Sykehuset Innlandet 1. april 2011 i sak administrerende 15

16 direktør i oppdrag å utrede tre scenarier for en fremtidig somatisk sykehusstruktur i Innlandet. Styret gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. På bakgrunn av en gjennomgang og drøfting av saken i styreseminar 31. mars 2011 vil styret be administrerende direktør igangsette utredning av følgende scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokal sykehus/lms ilbud (lokalmedisinske sentra). 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms tilbud (lokalmedisinske sentra). For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagtakuttfunksjon. Administrerende direktørs utredning skal munne ut i et nytt høringsdokument. 2. Styret vil understreke betydningen av at det parallelt blir arbeidet videre med de utfordringene som Sykehuset Innlandet står overfor på kort og mellomlang sikt slik disse blant annet er beskrevet i administrerende direktør sitt saksforelegg i styresak Styret ber om å bli holdt løpende orientert om den videre prosessen. Styret ber herunder om å få seg forelagt en sak for godkjenning av de sammenligningskriteriene som vil bli lagt til grunn ved utredning av de ulike scenariene. 4. Styret ber styreleder og administrerende direktør sikre at utredningen av scenariene blir bredt forankret og spesielt godt forankret hos eier. Scenario 3 åpner for en ambisjon om å utvikle universitetsfunksjoner eller et eget universitetssykehus. Dette forankres også hos eier. Som en førende premiss for strategiarbeidet har styret vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i omstillingstiltak som vil gi merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. Dette er også i tråd med Helse Sør Øst sin forutsetning om at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenesten. Det er også viktig å etablere en sykehusstruktur som kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik at befolkningen får mest og best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de ressursrammene som Sykehuset Innlandet til enhver tid rår over. Avgrensning Psykisk helsevern og rus skal utredes gjennom et eget prosjekt; «Prosjekt Psykisk helsevern ». Psykisk helsevern er derfor ikke en del av arbeidet med Strategisk fokus 2025 i denne omgang. Strategisk fokus dreier seg i stor grad om å komme frem til en hensiktsmessig somatisk sykehusstruktur for Mjøsområdet (Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer) «opprydding rundt Mjøsa» 16

17 I neste omgang vil en også måtte foreta tilpasning og omstilling av sykehusstrukturen i Fjellregionen og Kongsvingerregionen, og i tillegg fastsette strukturen for fagområdene psykisk helsevern, habilitering og rehabilitering, samt prehospitale tjenester. Det er naturlig at endelig avklaring av fremtidig struktur for disse sykehusene og fagområdene skjer etter at fremtidig somatisk sykehusstruktur for Mjøsområdet er fastsatt. Fra administrerende direktørs vurdering: Fremtidig sykehusstruktur må vurderes i et langsiktig perspektiv. Bruk av betegnelsen Strategisk fokus 2025 uttrykker en ambisjon om når ønsket sykehusstruktur senest skal være etablert. Etter dette skal den nye strukturen virke i flere generasjoner. Når strukturen er fastsatt og tiltak for å realisere den er igangsatt, vil strukturen derfor være bundet for flere tiår fremover. Dette gjelder spesielt når det dreier seg om etablering av nytt sykehusbygg. Beslutning om struktur og nye sykehusbygg vil således være en av de viktigste beslutninger som styret for SI vil stå overfor noen gang. Når Sykehuset Innlandet kommer i posisjon til å finansiere et nytt sykehusbygg, vil det ta mange år før en på nytt vil kunne komme i en tilsvarende posisjon. Scenario 3 A Scenario 3 A går ut på å etablere et nytt sykehus til erstatning for de fire Mjøs sykehusene. Det vil være naturlig å plassere et nytt akuttsykehus nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst eller vestsiden av Mjøsbrua. Dette vil gi en plassering i rimelig nærhet til befolkningstunge områder både på Gjøvik, Lillehammer, Hamar og til dels Elverum. Scenario 3 oppfyller føring fra Helse Sør Øst om samling av akuttsykehus og områdesykehusfunksjoner. Modellen imøtekommer også et entydig ønske fra brukerorganisasjonene om samling av sykehusene til ett hovedsykehus i Mjøsregionen. Alle funksjoner og spesialiteter samles på ett sted, noe som gir stor forutsigbarhet. Scenario 3 er robust, både faglig og økonomisk. Modellen er også fremtidsrettet i forhold til utvikling av grenspesialiserte vaktordninger. Modellen sikrer videre robust akuttberedskap, og gir en optimal fordeling mellom personellressurser til hvilende vakt og til aktiv pasientbehandling. Scenario 3 muliggjør dessuten gode og lovlige vaktordninger, stabile og kompetanseutviklende fagmiljøer, nytt og moderne utstyr og en helt ny og tidsmessig bygningsmasse. Dette virker rekrutterende og bidrar til at Sykehuset Innlandet kan tilby den kompetanse som er nødvendig for å gi pasientene trygge og gode tilbud. Et felles akutt /områdesykehus i Mjøsregionen vil innebære samling av faglig kompetanse som også vil kunne tilføres den desentraliserte spesialisthelsetjenesten ved lokalsykehusene og de lokalmedisinske sentra. Scenario 3 vil således i stor grad være tilrettelagt for å oppfylle Helse Sør Øst sitt mantra om sentralisering av det som må sentraliseres og desentralisering av det som kan desentraliseres. Ved valg av Scenario 3 vil det være naturlig å legge det medisinskfaglige ansvaret for de lokalmedisinske sentrene i Otta og i Valdres og for sykehusene på Tynset og i Kongsvinger til akutt /områdesykehuset. Dette vil kunne bidra til å sikre mest mulig enhetlige behandlingsprosedyrer og gjøre den desentraliserte spesialisthelsetjenesten mer robust. Et nytt akuttsykehus nær Mjøsbrua vil gi større forutsigbarhet i forhold til avstand til sykehus for innbyggerne/pasientene spesielt i Oppland. For innbyggerne i Vest Oppland vil et akuttsykehus ved Mjøsbrua ha en nærmere beliggenhet enn et akuttsykehus på Lillehammer, og tilsvarende vil det for innbyggerne i Gudbrandsdalen være kortere avstand til et akuttsykehus ved Mjøsbrua enn et akuttsykehus på Gjøvik. 17

18 Administrerende direktør finner også å trekke frem at Scenario 3 vil tilføre Innlandet betydelige investeringsmidler og et meget stort byggeprosjekt som vil kunne få en rekke positive ringvirkninger innenfor mange områder i Innlandet. Administrerende direktør vil også vise til at det har vært, og fortsatt legges opp til, en betydelig opprustning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Oslo og nærliggende områder. Herunder ble det for få år siden etablert et nytt Rikshospital i Oslo og et nytt Universitetssykehus i Akershus. Det er også satt i gang bygging av et nytt sykehus i Østfold og det er under planlegging et nytt sykehus i Drammen. I tillegg er det fra Oslo Universitetssykehus uttrykt behov/planer for investeringstiltak for et tosifret milliardbeløp. For å ivareta visjonen om geografisk likeverdige helsetjenester og en rimelig balansert sykehusutvikling mellom by og land, er det viktig at også Innlandet synliggjør og tydeliggjør behovet for et sykehusprosjekt. En ulempe ved Scenario 3 er at det vil gi lenger reiseavstand for en del pasienter, selv om den ikke vil bli vesentlig lengre når en forutsetter lokalisering nær fylkesgrensen ved Mjøsbrua. Fra Mjøsbru området vil en kunne nå ca innbyggere i Hedmark og ca innbyggere i Oppland innenfor en utrykningstid på 30 minutter. Scenario 3 kan også gi økt pasientlekkasje i grenseområder. Herunder tenkes spesielt på deler av Hadelandsregionen med sin nærhet til Ahus og Vestre Viken (Ringerike sykehus) Scenario 3 vil også gi lengre reiseavstand for de fleste ansatte i Sykehuset Innlandet Modellen kan medføre redusert lokalt tilbud for grupper som har behov for hyppige spesialisthelsetjenester. Modellen kan lokalpolitisk oppfattes å ramme lokalmiljøer i forhold til tap av lokale arbeidsplasser når tilbud overføres til et felles sykehus. Ved scenario 3A, vil det være naturlig å se for seg noen elektive funksjoner på det sykehuset som vil få lengst avstand fra det nye sykehuset. Ved lokalisering nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland, på øst eller vestsiden av Mjøsbrua, vil det være naturlig å legge disse funksjonene til Elverum. Ut fra nåverdiberegninger kommer scenario 3 relativt godt ut økonomisk sammenlignet med de øvrige alternativene som er beregnet. Vurdering: Fritt sykehusvalg Hadelandsregionen har nærhet til andre spesialisthelsetjenestetilbud som Vestre Viken HF, Oslo Universitetssykehus HF (OUS) og Akershus Universitetssykehus HF (Ahus). For planlagt medisinsk behandling kan hadelendinger fritt velge også blant disse. Slik Hadelandskommunene ser det, haster det med et vedtak i SI om å samle høy kompetanse i ett moderne sykehus. Uten et slikt vedtak og en pålitelig og eieravklart framdriftsplan for videre prosjektering og bygging, vil Sykehuset Innlandet raskt kunne bli uinteressant for mange hadelendinger i det kommende og de neste tiårene. Vi er altså uenige i at Scenario 3A i større grad enn øvrige scenarier vil kunne gi en større «pasientlekkasje». Se nedenfor under Brukerperspektiv: «nærhetsbegrepet (vil) i større grad bli knyttet til det sykehuset som kan gi best behandling, ikke til om sykehuset ligger i nærheten.» Brukerperspektivet Tilbud og kvalitet må være slik at befolkningen ønsker å bli behandlet ved eget helseforetak. Sykehuset Innlandet må være det foretrukne sykehusvalg for innbyggerne i Hedmark/Oppland 18

19 I årene som kommer vil det bli stadig flere eldre, mange av dem med flere sykdommer samtidig (multidiagnoser). Disse må kunne forvente å bli behandlet på ett sted og med god kvalitet. Det er best for brukeren at det bygges opp store og robuste fagmiljøer med høy kompetanse og som blant annet kan utdanne eget helsepersonell og ikke minst drive forskning på et høyt nivå. Fagmiljøene må ikke brytes opp i mange små, og kanskje sårbare enheter. Spesialisthelsetjenesten vil få en mindre vekst enn tidligere, noe som naturlig vil presse frem en større sentralisering og samtidig gi en større mulighet for spesialisthelsetjenesten til å rendyrke sitt felt. Sykehuset Innlandet har en ineffektiv og kostnadskrevende sykehusstruktur som gir unødig mye dobbeltarbeid. Med dagens teknologi og en godt utbygd ambulansetjeneste, herunder luftambulanse, vil nærhetsbegrepet i større grad bli knyttet til det sykehuset som kan gi best behandling, ikke til om sykehuset ligger i nærheten. En stor satsing på prehospitale tjenester vil være avgjørende for resultat og trygghetsfølelse ved akutt sykdom. Dagens organisering og funksjonsdeling gir unødvendige utfordringer og belastninger for pasienten, ikke minst når det gjelder transport. For å bli mer kostnadseffektivt må antall sykehus med akuttfunksjon reduseres. Ett storsykehus er det beste for brukerne. Det skal være høy kvalitet og god tilgjengelighet, og brukeren vil etter hvert få enda større kunnskap om egen sykdom, ha større forventninger og krav til riktig behandling av høy kvalitet. Gevinster/Samordningsgevinster for kommunene Kommunene, og det gjelder både Tildelingsenhetene og tjenesteområdene/avdelingene, strever med å forholde seg til de mange sykehus og avdelinger. Alene å ha oversikten over hvilke avdelinger og seksjoner som utreder og behandler pasientene er en utfordring. Det ligger en stor gevinst i å slå sammen SI sine ansvarlige enheter for utskriving og for annen samhandling i én, samlet enhet. Utrednings og strategiarbeidet i Strategisk Fokus 2025 er utført med en tilnærming hvor SI og Helse Sør Øst sine styrevedtak, forutsetninger og forventninger, ikke kun er tillagt stor vekt, men tilnærmet den eneste vekt. Kommunenes og øvrige samfunnsområders planer og beslutninger er ikke hensyntatt. Det gjelder også forhold knyttet til kommunehelsetjenesten, bortsett fra at de to lokalmedisinske sentrene på Otta og Fagernes er nevnt. Vi minner om at det arbeides med planer om realisering av Samhandlingsreformen i mange kommuner og regioner i Hedmark og Oppland. Beslutninger og gjennomføring vil i stor grad ha konsekvenser også for spesialisthelsetjenesten. Godt utbygde prehospitale tjenester er avgjørende for både opplevd og reell trygghet. Dette må også ses og planlegges i forhold til kommunale helsetjenester og legevaktsordninger slik disse planlegges for fremtiden. God samhandling mellom de kommunale legevaktene og fastlegekontorene og ambulansetjenesten vil bidra til bedre behandlingsforløp og kompetanseutveksling. Det forventes at lokalmedisinske sentra vil ha en viktig rolle i utviklingen av helsetjenester i samhandlingssjiktet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lokalbaserte spesialisthelsetjenester er en viktig ressursbase for primærhelsetjenesten. Sykehuset Innlandet HF besitter høy kompetanse som kan brukes bedre og mer effektivt overfor befolkningen og primærhelsetjenesten. Kompetansedelingen kan også avlaste sykehusene gjennom færre akuttinnleggelser og en bedre styrt pasientstrøm. 19

20 Særlig ut fra Innlandets geografi vil lokalmedisinske sentra kunne fylle en viktig rolle både innen akuttmedisinsk førstelinje, prehospitale tjenester og lokaliserte spesialisthelsetjenester. Sykehuset Innlandet HF bør belyse hvordan man vil være med å utvikle disse arenaene tydeligere i den endelige planstrategien Vedlegg til sak HØRING - fremtidig sykehusstruktur i Hed Høringsbrev - Strategisk fokus 2025 Strategisk fokus 2025_HØRINGSDOKU Saksfremlegg fra adm. dir. til styret.pd 20

21 57/12 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høring Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 143 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 15/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Wenche Strand (Ap) Rune Meier (H) Anne Margrethe Knarud (Sp) Einar Ellefsrud (Frp) Allan B Andersson (Sv) Terje Aschim (Gbl) Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Øyvind A Sørlie Else Hagen Lyngstad Ole cob Rognstad (Ap) Trygve Rognstad Votering Ved votering ble innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak Gran kommune legger foreliggende forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til offentlig ettersyn. Planen sendes samtidig på høring til Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Oslo og Omland friluftsråd, Gran Idrettsråd, Hadeland Turlag, Ungdomsrådet, Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 8/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Anne Marte Skari (Sp) Pål Eriksen (Ap) Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud Anne Lysenstøen (Gbl) 21

22 Pål Eriksen (Ap) la fram følgende forsag til pkt 7 Tiltak anlegg og områder: «Ny formulering: Etablering av svømmeanlegg utredes i 2012.» Votering Ved votering over forslaget fra Pål Eriksen (Ap) falt forslaget med 3 mot 6 stemmer. Ved votering ble innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak Gran kommune legger foreliggende forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til offentlig ettersyn. Planen sendes samtidig på høring til Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Oslo og Omland friluftsråd, Gran Idrettsråd, Hadeland Turlag, Ungdomsrådet, Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Gran kommune legger foreliggende forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til offentlig ettersyn. Planen sendes samtidig på høring til Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Oslo og Omland friluftsråd, Gran Idrettsråd, Hadeland Turlag, Ungdomsrådet, Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Saksdokumenter Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høringsdokument Samlet oversikt over innspill til planen fra 7 lag/foreninger K.sak 16/12 Vedtak om oppstart, planprosess, framdrift og medvirkning Vedlagt Nei Denne saken fremmes for parallell behandling i Planutvalget og Formannskapet før vedtak om høring foretas av Kommunestyret. De arealmessige vurderingene sorterer under fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K.sak 16/12 oppstart av arbeidet med revisjon av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplanen skal være et politisk og administrativt verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Planen skal dessuten tilfredsstille minstekravene fra Kulturdepartementet i forhold til søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og ikke minst skal den legge vekt på tiltak for opprettholde og øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Kommunedelplanen skal bidra til: Økt fysiske aktivitet i Gran kommune Fremme folkehelsearbeidet i kommunen 22

23 Samordne og koordinere både innad i kommunen og i forhold til andre aktører som lag, foreninger og ulike offentlige etater Legge føringer for å sikre arealer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Avklare oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging, drift og aktiviteter. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. Arealbehov for anlegg og områder som dokumenteres her må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dessuten er det nødvendig at den økonomiske delen av planen innarbeides i budsjett og økonomiplanene. Planen er utarbeidet i samsvar med Plan og bygningslovens bestemmelser og høringsdokumentet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn fra 21. mai til 21. august 2012, med endelig vedtak i Kommunestyret oktober Innhold i «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet » Kap. 2: Innledning Kapittel 2 beskriver bakgrunnen for planen, evaluering av tidligere plan, planprosessen og begreper benyttet i planen. Når det gjelder evaluering av tidligere plan er dette gjort av Gran Idrettsråd og av administrasjonen. Kap. 3: Føringer og utviklingstrekk Kapittel 3 gir en oversikt over hvilke statlige, fylkeskommunale og kommunale føringer (Stortingsmeldinger, lover, planer osv.) som gjelder for området idrett og fysisk aktivitet. Ansvaret for området er dessuten delt på flere departement: Kulturdepartementet idrett Miljøverndepartementet friluftsliv Helse og omsorgsdepartementet helsefremmende og forebyggende arbeid Kunnskapsdepartementet aktivitet i skolen På kommunalt nivå er det først og fremst viktig at planen samordnes med Kommuneplanens arealdel, slik at vedtatte visjoner, mål og strategier gjenspeiles, men også andre kommunale plandokumenter må tas med som grunnlag for arbeidet. Utviklingstrekkene viser at flere er fysisk inaktiv og dette er en av Norges største helseutfordringer, da kun 20 % av den voksne befolkning tilfredsstiller dagens anbefaling om 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. Dagens 15 åringer er dessuten mer stillesittende enn aldersgruppen år. En undersøkelse foretatt av Norsk Monitor i 2009 viser at det er en økende andel av befolkningen som bruker anleggstypene turstier/turløyper, private helsestudio/treningssentre, vekt /styrketreningsrom og lysløyper. Kap. 4: Status og utfordringer Dette kapittelet viser status for fysisk aktivitet, anlegg og områder og økonomi på området idrett og fysisk aktivitet i Gran kommune og utfordringene i den kommende planperioden. KOSTRA tallene for 2011 viser at netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger ligger noe over gjennomsnittet i gruppe 10 og gjennomsnittet i landet utenom Oslo, men under gjennomsnittet i Oppland. I disse tallene ligger imidlertid ekstratilskuddet på 1,2 mill. til Gran IL (anleggsutvikling Gran Idrettspark og tilskudd til turngrop Hadeland videregående skole). 23

24 Den siste fireårsperioden har det vært en god anleggsutvikling i kommunen med bl.a. etableringen av Gran Idrettspark og Brandbu Stadion. Dette gjenspeiler seg i innspillene til planen da det er færre antall planlagte anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet nå enn tidligere, og mange positive kommentarer vedr. anleggssituasjonen for lagene/generelt i kommunen. Aktivitet er det egentlige målet for lagene/foreningene og det er derfor viktig at de har gode rammevilkår for dette. Dagens situasjon er imidlertid at tilskuddspostene til drift av aktivitet og ikke minst i forhold til drift av anlegg, er for små. Store, moderne anlegg er kostbare å eie og drifte og det bør etableres en bedre tilskuddsordningen for eiere av slike anlegg (Gran Idrettspark og Lygna Skisenter). Dette vil også bedre situasjonen for de lag/foreninger som leier anlegg. Ut fra undersøkelsene som viser at en stor del av aktiviteten befolkningen foretar seg er å gå tur, sykle, gå på ski, svømme osv. og at hovedmålet med denne aktiviteten er å holde seg i form bør det satses på sikring av attraktive og tilgjengelige turstier, gang/sykkelstier, skiløypepreparering osv. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er målet, dette gjelder både organisert og egenorganisert og ikke minst er det viktig at dette gjelder for alle. Kap. 5: Mål og strategier Kommunedelplanens hovedmål for planperioden tar utgangspunkt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet samt at det legges vekt på å forankre plandokumentets målsettinger i gjeldende kommuneplan og i sentrale stortingsmeldinger mm. Hovedmålet vil derfor også i denne perioden være: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. I dette ligger at det er aktiviteten som er det endelige målet, at dette gjelder for alle typer form for fysisk aktivitet og at det skal gjelde for alle uansett fysiske forutsetninger. Delmålene Gran kommune skal bidra til økt fysisk aktivitet for innbyggerne i kommunen og Gran kommune skal legge til rette for gode anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv underbygges med strategier. Kap. 6 og 7: Tiltak aktivitet og Tiltak anlegg og områder Foreslåtte tiltak både aktivitetsfremmede og i forbindelse med anlegg og områder er tiltak som både ligger innenfor de økonomiske rammene som finnes i dag og nye tiltak. Alle nye tiltak med økonomiske konsekvenser må evt. innarbeides i kommende budsjett og økonomiplaner. Kap. 8: Handlingsplan Kapittel 8 omfatter prioritert og uprioritert handlingsplan for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg for planperioden. Prioriteringen av innmeldte planer/ønsker om nyanlegg og rehabiliteringer vil bli foretatt i løpet av høringsperioden og derfor er alle innspill for perioden lagt inn i uprioritert handlingsplan. Vurdering: Viktige prinsipper har og bør fortsatt være sterkt fokus på behovsvurderinger kostnader ved etablering og drift sambruk/samlokalisering ved etablering av anlegg Tradisjonelt er det lag/foreninger som har stått for hoveddelen av anleggsutviklingen i kommunen, også dette er et prinsipp som bør videreføres. I den forbindelse bør også ordningen med kommunal 24

25 andel tilsvarende spillemiddelandelen ved investering i anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet og 25 % ved nærmiljøanlegg videreføres. Her er det imidlertid oppstått en stor utfordring for lag/foreninger de siste årene da spillemidlene har opparbeidet et etterslep på 3 5 år. Dette medfører at de enten velger å vente med oppstart til spillemidlene er bevilget eller selv forskutterer for spillemidlene. En bør derfor vurdere om det skal åpnes for kommunal forskuttering av spillemidler ved godkjent søknad ved bygging av store kostnadskrevende anlegg. Når det gjelder store kostnadskrevende anlegg bør det også vurderes økt driftstøtte til disse, store drifts og leiekostnader er en utfordring og kan på sikt gå ut over aktiviteten. En ser det også som viktig å styrke friluftslivet i kommunen, herunder både i forhold til tilrettelegging (UU) og for å sikre og/eller opparbeide grønne korridorer, turstier, skiløyper, gang og sykkelstier mm. I forhold til kommunens innsats for folkehelsearbeidet vil et viktig bidrag kunne være etableringen av et svømmeanlegg og det er derfor foreslått at en slik etablering utredes i planperioden. I tråd med plan og bygningsloven legges forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til høring og offentlig ettersyn. Saken legges deretter fram for kommunestyret for endelig vedtak. Vedlegg til sak Samleskjema innspill.docx Høringsdokument kommunedelplan

26 58/12 Valg av lagrettemedlemmer, meddommere ved tingretten, jordskiftemeddommere og forslag til skjønnsmenn sluttbehandling Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Valgnemnda /12 Kommunestyret /12 Valgnemnda har behandlet saken i møte sak 3/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Ordfører Knut Lehre la fram følgende forslag til vedtak: Kommunestyret velger valgnemndas forslag til meddommere til Eidsivating lagmannsrett, Gjøvik tingrett, Vest Oppland og Sør Gudbrandsdal jordskifterett, samt forslag til skjønnsmenn. Meddommerutvalgene velges for perioden Votering Ved votering ble forslaget fra ordfører Knut Lehre enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret velger valgnemndas forslag til meddommere til Eidsivating lagmannsrett, Gjøvik tingrett, Vest Oppland og Sør Gudbrandsdal jordskifterett, samt forslag til skjønnsmenn. Meddommerutvalgene velges for perioden Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger fremlagt forslag med kandidater til meddommere til Eidsivating lagmannsrett, Gjøvik tingrett, Vest Oppland og Sør Gudbrandsdal jordskifterett, samt forslag til skjønnsmenn. De fremlagte meddommerutvalgene velges for perioden Saksdokumenter Sak 1/12 i Valgnemnda, i møte : Forslag til valg av lagrettemedlemmer, meddommere ved tingretten, jordskiftemeddommere og skjønnsmenn høring Liste over valgbare kandidater Domstolloven av Vedlagt Nei Nei 26

27 Jordskifteloven av Skjønnsprosessloven av Nei Nei Saksopplysninger: I henhold til domstolloven 66 skal medlemmer til utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Jordskiftemeddommere velges i henhold til jordskiftelova 8, og skjønnsmenn foreslås i henhold til skjønnsprosessloven 14. Gran kommunestyre skal velge følgende meddommere for perioden : Gjøvik tingrett: 50 kvinner og 50 menn Eidsivating lagmannsrett: 11 kvinner og 11 menn Vestoppland og Sør Gudbrandsdal jordskifterett: 15 personer Skjønnsmenn forslag: 10 personer Valgnemnda vedtok i møte i sak 1/12 et forslag til kandidater til meddommere til lagretten, tingretten, jordskifteretten og forslag til skjønnsmenn. Oversikt over de foreslåtte kandidatene hat i perioden vært lagt ut til offentlig ettersyn, og forslaget legges nå frem til sluttbehandling i kommunestyret. Valgnemnda har pr mottatt 10 fritakssøknader som blir lagt fram til behandling i møtet i sak 2/12. De foreslåtte utvalgene er kontrollert jf. reglene i domstolloven Vedlegg til sak Tingretten forslag - forslag i VAN Lagretten - vedtak i VAN innstillin Jordskifteretten vedtak i VAN Forslag skjønnsmenn - Vedtak i VAN

28 59/12 Utnevning av medlemmer til Gran ungdomsråd for 2012 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Thomas Petersen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Følgende oppnevnes som medlemmer i Gran ungdomsråd 2012: Niklas Simensen Ingebjørg Kvam Ellen Andrea Berg Johanne Birkelund Torheim Fredrik Øverlier Oscar Sunde Even Alfstad Ole Magne Endrerud Oskar Haraldsen Åshild Barvik Thea Olsby Dæhlen Henrik Jørgensen Andris Kvam Petter Pettersen Saksdokumenter Vedlagt Saksopplysninger: Gran ungdomsråds medlemmer ble utnevnt i kommunestyremøte Meningen den gang var at medlemmene skulle utnevnes for 2011 og Da vedtaket fra sier at medlemmene kun er valgt for , er det nødvendig med nytt vedtak som gjelder for Ungdomsrådet vil kunne ha inntil 14 plasser med følgende sammensetting det første året: 3 representanter fra Gran ungdomsskole 3 representanter fra Brandbu ungdomsskole 3 representanter fra Bjoneroa skole 5 frie plasser utenom elevrådene her ønskes det elever ved Hadeland videregående skole, lærlinger, representanter for ungdomsklubber og andre som ikke er tilknyttet skolene. Nye medlemmer for Gran ungdomsråd blir valgt i løpet av høsten 2012 på skolene. Velges for to år. 28

29 60/12 Tilskudd til driftsplan for fisk i Randsfjorden Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Kjersti Andresen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 11/12 Møtebehandling Anne Marte Skari (SP) stilte spørsmål ved egen habilitet i saken som følge av at hun er medlem av Randsfjorden grunneierforening, jf. fvl 6, 2. ledd. Anne Hagen Grimsrud (H) stilte tilsvarende habilitetsspørsmål. Disse hadde ordet i habilitetssaken: Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud Ved votering ble Anne Marte Skari (Sp) enstemmig erklært habil i saken. Ved votering ble Anne Hagen Grimsrud (H) enstemmig erklært habil i saken. Votering Ved votering ble innstilligen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret innvilger Randsfjorden grunneierforening kr i støtte til utarbeidelse av driftsplan for fisk i Randsfjorden. Det forutsettes at arbeidet gjennomføres og fullfinansieres i tråd med finansieringsplanen i prosjektbeskrivelsen. Midlene bevilges fra bundet driftsfond , «Fiske og viltfond». Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret innvilger Randsfjorden grunneierforening kr i støtte til utarbeidelse av driftsplan for fisk i Randsfjorden. Det forutsettes at arbeidet gjennomføres og fullfinansieres i tråd med finansieringsplanen i prosjektbeskrivelsen. Midlene bevilges fra bundet driftsfond , «Fiske og viltfond». Saksdokumenter Søknad om støtte til gjennomføring av planarbeid Prosjektbeskrivelse og budsjett Vedlagt 29