Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5
|
|
|
- Lukas Kristensen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP)
2 American Psychiatric Association (APA) tilbyr Kulturformuleringsintervjuet (CFI) og Supplerende moduler til Kulturformuleringsintervjuet til anvendelse i videre forskning og klinisk evaluering. Disse kan benyttes i forskning og i kliniske settinger som redskaper for å øke den kliniske forståelsen og bedre grunnlaget for kliniske avgjørelser. Verktøyet bør ikke benyttes som eneste grunnlag for å stille en klinisk diagnose. Tilleggsinformasjon finner man i kapittelet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III. APA oppfordrer klinikere og forskere til å gi tilbakemeldinger om nytteverdien av kulturformuleringsintervjuene ved å følge denne lenken: Instrument: Cultural Formulation Interview (CFI) Rettigheter: Dette materialet kan reproduseres uten tillatelse fra APA av forskere og klinikere til anvendelse på pasienter. Rettighetshaver: American Psychiatric Association Ved spørsmål om tillatelse til å benytte materialet utover det som er stipulert ovenfor, vennligst kontakt Permissions.aspx. NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), 2015 Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Til norsk etter tillatelse fra American Psychiatric Association Norsk utgave utgitt av: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Oversatt til norsk av Kirsti MacDonald Jareg ISBN: Trykk: 07 Media AS Design: 07 Media AS Den norske utgaven kan reproduseres uten tillatelse fra APA, ROP eller NAKMI av forskere og klinikere til anvendelse på pasienter. Ved spørsmål om tillatelse til å benytte materialet i andre sammenhenger, vennligst kontakt NAKMI. Kontaktinformasjon: NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) Oslo Universitetssykehus HF, avd. Ullevål Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo [email protected] Kontaktpersoner: Emine Kale, rådgiver, NAKMI E-post: [email protected] Valerie DeMarinis, ph.d., professor (ROP), Sykehuset Innlandet E-post: [email protected], [email protected]
3 Kulturformuleringsintervjuet (CFI 1 ) Tilleggsmoduler for utdyping av hvert CFI-tema står i parentes. INTERVJUGUIDE Følgende spørsmål har til hensikt å tydeliggjøre viktige sider av det kliniske problemet slik de framstår for personen og andre medlemmer av personens sosiale nettverk (det vil si familie, venner eller andre personer som er involvert i det aktuelle problemet). Dette inkluderer problemets betydning, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. INSTRUKSJONER TIL INTERVJUER STÅR I KURSIV INTRODUKSJON FOR PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg ønsker å forstå hvilke problemer som bringer deg hit, slik at jeg kan hjelpe deg på best mulig måte. Jeg ønsker å sette meg inn i dine erfaringer og hva du tenker. Jeg kommer til å stille noen spørsmål om hva som skjer i livet ditt akkurat nå, og hvordan du håndterer dette. Det er ingen riktige eller gale svar på disse spørsmålene. 1 Cultural Formulation Interview. Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 3
4 KULTURELL PROBLEMBESKRIVELSE (Forklaringsmodell, funksjonsnivå) Få tak i personens syn på hovedproblemer og hovedbekymringer. Konsentrer deg om personens eget syn på sitt eget problem. Bruk ordet, uttrykket eller den korte beskrivelsen fra spørsmål 1 til å navngi problemet i spørsmålene som følger (for eksempel «konflikten med sønnen din»). Spør hvordan personen presenterer problemet til andre i sitt sosiale nettverk. Konsentrer deg om de sidene av problemet som er viktigst for personen. 1. Hva gjør at du kommer hit i dag? OM PERSONEN SIER LITE OM DETTE ELLER BARE NEVNER SYMPTOMER ELLER EN MEDISINSK DIAGNOSE, UTFORSK VIDERE: Folk har ofte sin egen måte å forstå sine problemer på, som kan være like eller forskjellige fra den måten leger beskriver problemet på. Hvordan vil du beskrive problemet ditt? 2. Noen ganger bruker folk ulike måter å beskrive problemet sitt på overfor familie, venner eller andre i miljøet sitt. Hvordan ville du ha beskrevet problemet ditt for dem? 3. Hva plager deg mest når det gjelder problemet ditt? 4 Kulturformuleringsintervjuet (CFI)
5 KULTURELLE OPPFATNINGER AV ÅRSAK, KONTEKST OG STØTTE ÅRSAKER (Forklaringsmodell, sosialt nettverk, eldre voksne) Dette spørsmålet indikerer hvilken mening personen tilskriver tilstanden, som igjen kan være relevant for behandlingen. Merk at personer kan navngi flere årsaker avhengig av hvilket aspekt ved problemet de snakker om. Konsentrer deg om hva slags oppfatninger medlemmer av det sosiale nettverket har. Disse kan sprike og skille seg fra personens eget syn. 4. Hvorfor tror du dette skjer med deg? Hva tror du er årsakene til [PROB- LEMET]? UTFORSK VIDERE HVIS NØDVENDIG: Noen mennesker mener at problemet deres er et resultat av vonde ting som har skjedd i livet deres, problemer i relasjoner med andre eller en fysisk sykdom eller har en åndelig/eksistensiell årsak eller diverse andre grunner. 5. Hva tror andre i familien din, vennene dine eller andre i miljøet ditt er årsaken til [PROBLEMET]? Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 5
6 STRESSORER OG STØTTE (Sosialt nettverk, omsorgspersoner, psykososiale stressorer, religion og åndelighet, immigranter og flyktninger, kulturell identitet, eldre voksne, mestring og hjelpesøkende atferd) Få fram informasjon om hva slags kontekst personen lever i. Konsentrer deg om ressurser, sosial støtte og resiliens. Utforsk eventuelt annen type støtte (for eksempel fra medarbeidere eller ved deltakelse i religiøse eller åndelige sammenhenger). Konsentrer deg om stressende forhold ved miljøet som personen lever i. Utforsk eventuelt for eksempel samlivsproblemer, problemer på arbeidsplassen eller skolen eller diskriminering. 6. Finnes det noen former for støtte som gjør [PROBLEMET] mindre tyngende, som støtte fra familie, venner eller andre? 7. Finnes det belastninger som forverrer [PROBLEMET], som økonomiske problemer eller problemer med familien? 6 Kulturformuleringsintervjuet (CFI)
7 BETYDNINGEN AV KULTURELL IDENTITET (Kulturell identitet, psykososiale stressorer, religion og åndelighet, immigranter og flyktninger, eldre voksne, barn og ungdom) Be personen reflektere over de mest framtredende sidene av hans eller hennes kulturelle identitet. Bruk denne informasjonen til å formulere spørsmål Få fram sider av identiteten som forbedrer eller forverrer problemet. Utforsk etter behov (for eksempel klinisk forverring som følge av diskriminering grunnet migrasjonsstatus, folkeslag/etnisitet eller seksuell legning). Utforsk etter behov (for eksempel migrasjonsrelaterte problemer, generasjonskonflikter eller konflikter knyttet til kjønnsroller). Enkelte ganger kan sider av folks bakgrunn redusere eller forsterke [PROB- LEMET]. Med bakgrunn eller identitet mener jeg for eksempel miljøene du tilhører, språkene du snakker, hvor du eller familien din kommer fra, ditt folkeslag eller din etniske bakgrunn, ditt kjønn eller din seksuelle legning eller din tro, ditt livssyn eller din religion. 8. Hvilke sider av din bakgrunn eller identitet er viktigst for deg? 9. Er det forhold ved din bakgrunn eller identitet som har noen betydning for [PROBLEMET] ditt? 10. Er det sider av din bakgrunn eller identitet som skaper andre bekymringer eller problemer for deg? Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 7
8 KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER EGEN MESTRING OG TIDLIGERE HJELPSØKING EGEN MESTRING (Mestring og hjelpsøking, religion og åndelighet, eldre voksne, omsorgspersoner, psykososiale stressorer) Tydeliggjør hvordan personen mestrer problemet. 11. Folk har ulike måter å håndtere problemer som [PROBLEMET]. Hva har du gjort selv for å prøve å håndtere [PROBLEMET] ditt? TIDLIGERE HJELPSØKING (Mestring og hjelpsøking, religion og åndelighet, eldre voksne, omsorgspersoner, psykososiale stressorer, immigranter og flyktninger, sosialt nettverk, pasient behandler-relasjonen) Få fram ulike muligheter til å få hjelp (for eksempel medisinsk behandling, psykisk helsehjelp, støttegrupper, rådgivning knyttet til arbeidsplassen, folkemedisin, religiøs eller åndelig veiledning, andre typer tradisjonell eller alternativ healing / behandling). Utforsk etter behov (for eksempel «Hva slags andre typer hjelp har du fått?»). Tydeliggjør personens erfaring med og nytte av tidligere hjelp. 12. Det er vanlig at folk søker hjelp fra mange ulike hold, for eksempel ulike typer leger, hjelpere eller healere. Hva slags behandling, hjelp, råd eller healing har du oppsøkt for [PROBLEMET] tidligere? UTFORSK VIDERE NYTTEN AV HJELPEN SOM BLE MOTTATT, HVIS DEN IKKE BESKRIVES: Hvilke former for hjelp eller behandling var mest nyttige? Hvilke var ikke nyttige? 8 Kulturformuleringsintervjuet (CFI)
9 HINDRINGER (Mestring og hjelpsøking, religion og åndelighet, eldre voksne, omsorgspersoner, psykososiale stressorer, immigranter og flyktninger, sosialt nettverk, pasient behandler-relasjonen) Tydeliggjør betydningen sosiale hindringer har når det gjelder hjelpsøking, tilgang til helsetjenester og problemer knyttet til å forplikte seg til tidligere behandling. Utforsk detaljene rundt dette etter behov (for eksempel «Hva kom i veien for å få hjelp?»). 13. Har noe hindret deg i å få den hjelpen du trenger? UTFORSK ETTER BEHOV: For eksempel pengemangel, arbeids- eller familieforpliktelser, stigma eller diskriminering eller tjenestetilbud som ikke forstår språket ditt eller bakgrunnen din? Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 9
10 KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER NÅVÆRENDE HJELPSØKING FORVENTNINGER (Sosialt nettverk, omsorgspersoner, religion og åndelighet, eldre voksne, mestring og hjelpsøking) Tydeliggjør personens opplevde behov for og forventninger til hjelp, bredt definert. Utforsk videre hvis personen nevner bare én type hjelp (for eksempel «Hva slags andre typer hjelp kan være nyttige på det nåværende tidspunkt?»). Konsentrer deg om hvilke synspunkter det sosiale nettverket har på hjelpsøking. La oss snakke litt mer om hjelpen du behøver. 14. Hva slags hjelp tror du vil være mest nyttig akkurat nå når det gjelder [PROBLEMET]? 15. Er det andre former for hjelp som familien din, venner eller andre mener vil være nyttige for deg i din nåværende situasjon? 10 Kulturformuleringsintervjuet (CFI)
11 PASIENT BEHANDLER-RELASJON (Pasient behandler-relasjonen, eldre voksne) Få fram mulige bekymringer for rasistisk behandling, språkbarrierer eller kulturelle forskjeller knyttet til denne poliklinikken/ avdelingen eller behandleren som kan underminere velvilje, kommunikasjon eller levering av tjenester. Utforsk detaljene rundt dette etter behov (for eksempel «På hvilken måte?»). Ta opp mulige hindringer for behandling eller bekymringer knyttet til klinikken/ avdelingen og pasient behandler-relasjonen nevnt tidligere. Noen ganger kan leger og pasienter misforstå hverandre fordi de kommer fra ulike bakgrunner eller har forskjellige forventninger. 16. Har du vært bekymret for dette, og er det noe vi kan gjøre for å gi deg den behandlingen du trenger? Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 11
12 12 Supplerende moduler til CFI
13 Supplerende moduler til Kulturformuleringsintervjuet (CFI) Retningslinjer for implementering av CFIs supplerende moduler Disse modulene supplerer CFI og kan hjelpe klinikere å gjøre en grundigere kulturvurdering. De første åtte supplerende modulene går i dybden når det gjelder å utforske de enkelte områdene i CFI. De neste tre modulene setter søkelyset på populasjoner med spesielle behov, som barn og ungdommer, eldre voksne samt immigranter og flyktninger. Den siste modulen utforsker erfaringer fra og synspunkter hos dem som har omsorgsfunksjoner, for å tydeliggjøre omsorgens form og kulturelle kontekst og den innvirkning disse har på den sosiale støtten i nærmiljøet til personen som mottar omsorgen. I tillegg til disse utfyllende modulene vil en informantversjon av CFI samle komparentopplysninger om CFI-temaer fra familiemedlemmer eller omsorgsgivere. Klinikere kan bruke disse utfyllende modulene på to måter: som tillegg til CFI for å samle mer informasjon om ulike forhold ved lidelser som rammer ulike populasjoner. CFI viser til relevante moduler under hver underoverskrift for å legge til rette for anvendelse av modulene; som et verktøy for en grundig kulturell vurdering uavhengig av CFI. Klinikere kan administrere én eller flere av eller alle modulene avhengig av hvilke områder av personens problemer de ønsker mer kunnskap om. Klinikere bør merke seg at noen få spørsmål i modulene er de samme som i CFI (vist med asterisk [*]) eller i de andre modulene. Slik kan de enkelte modulene administreres uavhengig av hverandre. Klinikere som bruker modulene som tillegg til CFI eller administrerer modulene uavhengig av CFI, kan utelate disse overflødige spørsmålene. Som i CFI kan det være nødvendig med oppfølgingsspørsmål for å tydeliggjøre personens svar. Spørsmål kan reformuleres etter behov. Modulene skal være en guide til kulturell vurdering, og man skal derfor bruke dem fleksibelt for å opprettholde relasjonen og en naturlig flyt i intervjuet. I situasjoner der personen ikke kan svare på spørsmål (for eksempel grunnet kognitiv svikt eller alvorlig psykosetilstand), kan spørsmålene i stedet rettes til omsorgspersonen. Omsorgspersonens synspunkter kan også sikres ved at man bruker modulen for omsorgspersoner. I hver modul finner man instruksjoner til intervjuer i skråskrift. Modulene kan brukes under den første kliniske vurderingen, ved et senere tidspunkt i behandlingen eller ved flere anledninger i behandlingsforløpet. Ved å bruke modulene flere ganger Supplerende moduler til CFI 13
14 kan man få tilleggsinformasjon etter hvert som relasjonen utvikler seg, spesielt om relasjonen mellom pasient og behandler. Vennligst les seksjonen «Outline for Cultural Formulation» i kapittelet «Cultural Formulation» i DSM-5, seksjon III, for å få tilleggsforslag vedrørende denne type intervjuer. 14 Supplerende moduler til CFI
15 1. Forklaringsmodell Knyttet til CFI-spørsmål: 1, 2, 3, 4, 5 Noen av CFI-spørsmålene blir gjentatt nedenfor og er merket med en asterisk (*). CFI-spørsmålet som blir repetert, står i klammer. INTERVJUGUIDE: Denne modulen har til hensikt å tydeliggjøre personens oppfatning av problemet basert på hans eller hennes tanker om årsakssammenhenger (forklaringsmodeller). Videre tydeliggjøres tidligere erfaringer med, eller kjennskap til, noen som har tilsvarende problemer (lidelsesformer). Personen kan forklare problemet som et symptom gjennom å bruke et spesifikt begrep eller uttrykk (for eksempel «nerver», «være på randen») eller som resultat av en situasjon (for eksempel tap av jobb) eller en relasjon (for eksempel konflikter med andre). I eksemplene nedenfor bør personens egne ord benyttes og erstatte «[PROBLEM]». Hvis det dreier seg om flere problemer, kan hvert enkelt relevant problem utforskes. Spørsmålene som følger, kan man benytte til å få fram personens egen forståelse av og erfaring med problemet eller vanskeligheten. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg vil gjerne forstå problemene som bringer deg hit, slik at jeg kan hjelpe deg best mulig. Jeg kommer til å stille deg noen spørsmål for å få vite mer om hva du tenker om årsaken til problemene dine, og hvordan de påvirker hverdagen din. Generell forståelse av problemet 1. * Kan du fortelle meg mer om hvordan du forstår ditt [PROBLEM]? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 1 2.] 2. Hva visste du om ditt [PROBLEM] før det rammet deg? Lidelsesformer 3. Har du tidligere hatt noe som likner ditt nåværende [PROBLEM]? Kan du fortelle meg om dette? 4. Kjenner du andre, eller har hørt om andre, med dette [PROBLEMET]? Hvis dette er tilfellet, kan du beskrive denne personens [PROBLEM] og hvordan det påvirket vedkommende? Tror du det samme vil skje med deg? 5. Har du fått vite noe om ditt [PROBLEM] gjennom TV, radio, blader eller internett? Kan du fortelle hva du fikk vite? Supplerende moduler til CFI 15
16 Årsaksforklaringer 6. *Kan du fortelle meg hva du tror forårsaket [PROBLEMET] ditt? (SPØR MER ETTER BEHOV: Kan det finnes mer enn én årsak?) [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 4.] 7. Har du endret syn på hva som forårsaket [PROBLEMET]? På hvilken måte? Hva var det som gjorde at synet ditt på årsaken endret seg? 8. * Hva tror folk i familien din, venner eller andre rundt deg var årsaken til [PROBLEMET] ditt? (SPØR MER ETTER BEHOV: Har de et annet syn enn deg når det gjelder årsaken? På hvilken måte?) [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 5.] 9. Hvordan tror du [PROBLEMET] ditt påvirker kroppen din? Psyken din (tanker og følelser)? Din åndelige/eksistensielle tilstand? Sykdomsforløp 10. Hvordan pleier det å gå med personer som har dette [PROBLEMET]? Hva tror du vil skje i ditt tilfelle? 11. Betrakter du [PROBLEMET] ditt som alvorlig? Hvorfor det? Hva er det verste som kan skje? 12. Hvor bekymret er andre i din familie, venner eller miljøet ditt når det gjelder ditt [PROBLEM]? Kan du fortelle meg mer om dette? Sykdomsforløp 10. Hvordan pleier det å gå med personer som har dette [PROBLEMET]? Hva tror du vil skje i ditt tilfelle? 11. Betrakter du [PROBLEMET] ditt som alvorlig? Hvorfor det? Hva er det verste som kan skje? 12. Hvor bekymret er andre i din familie, venner eller miljøet ditt når det gjelder ditt [PROBLEM]? Kan du fortelle meg mer om dette? Hjelpsøkning og forventninger til behandling 13. Hva mener du er den beste måten å håndtere dette problemet på? 14. Hva mener din familie, dine venner eller andre i miljøet ditt er den beste måten å håndtere dette problemet på? 16 Supplerende moduler til CFI
17 2. Funksjonsnivå Knyttet til CFI-spørsmål: 3 INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål har til hensikt å tydeliggjøre personens funksjonsnivå sett i relasjon til hva som er viktig for ham eller henne og den kulturelle referansegruppen vedkommende tilhører. Intervjuet starter med et generelt spørsmål om gjøremål som er viktige i personens hverdag. Så følger spørsmål om områder som er viktige for god helse (sosiale relasjoner, arbeid/skole, økonomisk situasjon og resiliens). Spørsmålene bør favne relativt bredt og være relativt åpne for at man skal få fram personens egne prioriteringer og perspektiver. Hvis man ønsker en mer detaljert kartlegging av spesifikke domener innen fungering, kan man benytte et standardinstrument som WHO-DAS II sammen med dette intervjuet. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg vil gjerne vite mer om hvilke gjøremål som er viktigst for deg i hverdagen. Jeg ønsker å forstå bedre hvordan ditt [PROBLEM] har påvirket evnen din til å utføre disse gjøremålene, og hvordan familien din eller andre rundt deg har reagert på dette. 1. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket evnen din til å gjøre ting du må gjøre i hverdagen, det vil si dine daglige gjøremål og oppgaver? 2. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket evnen din til aktivt samvær med familien din og andre personer i livet ditt? 3. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket arbeidsevnen din? 4. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket din økonomiske situasjon? 5. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket din evne til å delta i nærmiljøet ditt og i sosiale aktiviteter? 6. Hvordan har ditt [PROBLEM] påvirket evnen din til å trives i hverdagen? 7. Hvilke av disse problemene bekymrer deg mest? 8. Hvilke av disse problemene skaper mest bekymring hos din familie og andre personer i livet ditt? Supplerende moduler til CFI 17
18 3. Sosialt nettverk Knyttet til CFI-spørsmål: 5, 6, 12, 15 INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål kartlegger hvordan det uformelle sosiale nettverket påvirker personens problem. Uformelt sosialt nettverk betyr familie, venner og andre sosiale kontakter man har gjennom arbeid og steder man samles til bønn/ åndelige seremonier eller andre aktiviteter og forbindelser. Spørsmål nr. 1 kartlegger viktige personer i personens sosiale nettverk, og behandleren bør tilpasse oppfølgingsspørsmålene til svarene. Disse spørsmålene har som mål å få fram hvordan det sosiale nettverket responderer på problemet, hvordan personen mener at responsen innvirker på problemet, og hva slags preferanser personen har når det gjelder å involvere personer i det sosiale nettverket i behandlingen. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg vil gjerne vite mer om hvordan din familie, venner, kolleger, medarbeidere og andre viktige personer i livet ditt har hatt en innvirkning på [PROBLEMET] ditt. Sammensetning av personens sosiale nettverk 1. Hvem er de viktigste personene i livet ditt nå for tiden? 2. Finnes det noen som du kan stole på og snakke med om ditt [PROBLEM]? Hvem? Noen andre? Det sosiale nettverkets forståelse av problemet 3. Hvem i din familie, blant dine venner eller av de andre viktige personene i livet ditt kjenner til ditt [PROBLEM?] 4. Hva slags tanker gjør din familie eller dine venner seg om ditt [PROBLEM]? Hvordan forstår de ditt [PROBLEM]? 5. Er det noen som ikke kjenner til ditt [PROBLEM]? Hvorfor kjenner de ikke til ditt [PROBLEM]? 18 Supplerende moduler til CFI
19 Det sosiale nettverkets respons på problemet 6. Hvilke råd har familiemedlemmer og venner gitt deg vedrørende ditt [PROBLEM]? 7. Behandler familie, venner eller andre personer deg annerledes på grunn av ditt [PROBLEM]? På hvilken måte behandler de deg annerledes? Hvorfor behandler de deg annerledes? 8. HVIS VEDKOMMENDE IKKE HAR FORTALT FAMILIE ELLER VENNER OM PROBLEMET: Kan du fortelle meg mer om hvorfor du har valgt å ikke fortelle familie eller venner om [PROBLEMET]? Hvordan tror du de ville ha reagert hvis de fikk vite om ditt [PROBLEM]? Det sosiale nettverket som stress/buffer 9. Hva har din familie, venner eller andre personer i livet ditt gjort for å bedre eller gjøre det lettere for deg å håndtere ditt [PROBLEM]? (HVIS UKLART: Hvordan har dette hjulpet på ditt [PROBLEM]?) 10. Hva slags hjelp eller støtte forventet du fra familie eller venner? 11. På hvilken måte har din familie, dine venner eller andre personer i livet ditt bidratt til å forverre eller vanskeliggjøre håndteringen av [PROBLEMET] ditt? (HVIS UKLART: Hvordan har dette forverret ditt [PROBLEM]?) Det sosiale nettverket i behandling 12. Har noen familiemedlemmer eller venner hjulpet deg med å få behandling for ditt [PROBLEM]? 13. Hva vil din familie og dine venner synes om at du kommer hit for å få behandling? 14. Kunne du ønske at din familie, dine venner eller andre samarbeidet om behandlingen? I så tilfelle, hvem skulle du ønske ble involvert, og hvordan? 15. Hva ville det å involvere familie og venner bety for behandlingen din? Supplerende moduler til CFI 19
20 4. Psykososiale stressorer Knyttet til CFI-spørsmål: 7, 9, 10, 12 INTERVJUGUIDE: Hensikten med disse spørsmålene er å tydeliggjøre ytterligere stressorer som har forverret problemet eller på annen måte påvirket personens helse. (Stressorer som i utgangspunktet forårsaket problemet, er dekket i modulen om forklaringsmodeller). I eksemplene nedenfor bør personens egne ord brukes og erstatte «[STRESSORENE]». Hvis det er flere stressorer, kan hver enkelt stressor utforskes. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Du har fortalt meg om enkelte ting som forverrer [PROBLEMET] ditt. Jeg vil gjerne høre mer om dem. 1. Er det ting som har forverret ditt [PROBLEM], for eksempel problemer med familien, jobben, penger eller noe annet? Kan du fortelle meg mer om dem? 2. Hvordan blir folk rundt deg påvirket at disse [STRESSORENE]? 3. Hvordan mestrer du disse [STRESSORENE]? 4. Hva foreslår andre når det gjelder å mestre disse [STRESSORENE]? 5. Hva annet kan gjøres med disse [STRESSORENE]? INTERVJUGUIDE: Pasienter kan være motvillige til å drøfte forhold i livet sitt som de anser som sensitive. Disse kan variere fra én kulturell gruppe til en annen. Gjennom å stille spesifikke spørsmål kan man hjelpe pasienten å drøfte stressorene. Sett inn spørsmål om relevante stressorer her, for eksempel følgende: 6. Har du opplevd diskriminering eller blitt dårlig behandlet som resultat av din bakgrunn eller identitet? Med bakgrunn eller identitet mener jeg for eksempel miljøene du tilhører, språkene du snakker, hvor du eller din familie kommer fra, hvilket folkeslag du tilhører, eller din etniske bakgrunn, ditt kjønn eller din seksuelle legning og din tro eller religion. Har disse erfaringene innvirket på [STRESSORENE] eller ditt [PROBLEM]? 20 Supplerende moduler til CFI
21 5. Åndelighet, religion og eksistensielle/ verdibaserte tradisjoner Knyttet til CFI-spørsmål: 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15 INTERVJUGUIDE: Hensikten med følgende spørsmål er å tydeliggjøre hvilken innvirkning åndelighet, religion eller andre verdibaserte eller filosofiske tradisjoner har på personens problemer og tilhørende bekymringer. Folk kan ha flere åndelige, verdibaserte og religiøse tilhørigheter eller praksiser. Hvis personen forteller om spesifikke overbevisninger eller praksiser, spør hvor involvert personen er i denne tradisjonen, og hvilken innvirkning den har på mestring av det kliniske problemet. I eksemplene nedenfor bør personens egne ord brukes for å erstatte «[NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)]». Hvis personen forteller om mer enn én tradisjon, kan hver av disse utforskes. Hvis personen ikke spesifikt navngir en tradisjon, bruk uttrykket «åndelighet, religion eller andre verdibaserte tradisjoner» i stedet for det spesifikke navnet på en tradisjon (som i spørsmål nr. 5, «Hvilken rolle spiller åndelighet, religion eller andre verdibaserte tradisjoner i hverdagslivet ditt?). INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: For å kunne hjelpe deg best mulig vil jeg gjerne stille deg noen spørsmål om hvilken rolle åndelighet, religion eller andre verdibaserte tradisjoner spiller i livet ditt, og hvordan de påvirker din håndtering av problemene som bringer deg hit. Åndelig, religiøs og verdibasert identitet 1. Tilhører du / identifiserer du deg med en spesiell åndelig, religiøs eller verdibasert tradisjon/retning? Kan du fortelle meg mer om dette? 2. Tilhører du en menighet eller et samfunn tilknyttet denne tradisjonen/ retningen? 3. Hva slags åndelig, religiøs eller verdibasert bakgrunn har dine familiemedlemmer? 4. Noen ganger tilhører folk flere retninger/tradisjoner. Finnes det andre åndelige, religiøse eller verdibaserte tradisjoner/retninger som du identifiserer deg med eller deltar i? Supplerende moduler til CFI 21
22 Betydningen av åndelighet, religion og verdibaserte tradisjoner 5. Hvilken betydning har [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] i hverdagslivet ditt? 6. Hvilken betydning har [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] i din familie, for eksempel i familiefeiringer eller når det gjelder valg av ektefelle eller skole? 7. Hvilke aktiviteter knyttet til [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)], for eksempel bønn, meditasjon eller spesifikke regler knyttet til kosthold, foretar du hjemme hos deg selv? Hvor ofte gjør du disse aktivitetene? Hvor viktige er disse aktivitetene i dagliglivet ditt? 8. Hvilke aktiviteter knyttet til [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)], for eksempel deltakelse i seremonier eller besøk i [KIRKE, TEMPEL ELLER MOSKE?], deltar du i utenfor hjemmet? Hvor ofte deltar du? Hvor viktige er disse aktivitetene i livet ditt? Relasjon til [PROBLEMET] 9. Hvordan har [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] hjulpet deg med å mestre ditt [PROBLEM]? 10. Har du snakket med en leder, lærer eller andre i ditt [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] samfunn om ditt [PROBLEM]? På hvilken måte var dette nyttig? 11. Synes du det har vært nyttig å lese eller studere [EN BOK/BØKER FRA SPIRITUELLE, RELIGIØSE ELLER VERDIBASERTE TRADISJONER (FOR EKSEMPEL BIBELEN, KORANEN)] eller høre på programmer på TV, radio, internett eller andre medier (for eksempel DVD) knyttet til [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)]? På hvilken måte? 12. Synes du praksiser knyttet til [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)], som bønn, meditasjon, ritualer eller pilegrimsferder, har vært nyttige for å håndtere ditt [PROBLEM]? På hvilken måte? 22 Supplerende moduler til CFI
23 Potensielle stressmomenter eller konflikter knyttet til åndelige, religiøse og verdibaserte tradisjoner 13. Er det noen sider av [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRA DISJON(ER)] som har bidratt til ditt [PROBLEM]? 14. Har du opplevd personlige utfordringer eller ubehag knyttet til din [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] identitet eller dine praksiser? 15. Har du opplevd noen former for diskriminering grunnet din [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] identitet eller dine praksiser? 16. Har du vært i konflikt med andre når det gjelder åndelige, religiøse eller verdibaserte spørsmål? Supplerende moduler til CFI 23
24 6. Kulturell identitet Knyttet til CFI-spørsmål: 6, 7, 8, 9, 10 Noen av CFI-spørsmålene blir gjentatt nedenfor og er merket med en asterisk (*). CFI-spørsmålet som blir repetert, står i klammer. INTERVJUGUIDE: Denne modulen har til hensikt å tydeliggjøre ytterligere personens kulturelle identitet og hvordan denne har påvirket personens helse og trivsel. De påfølgende spørsmålene utforsker personens kulturelle identitet og hvordan denne kan ha formet hans eller hennes nåværende problem. Vi bruker begrepet kultur i bred forstand det omfatter alle måter personen forstår sin identitet og sine erfaringer på ut fra grupper, samfunn eller andre fellesskap, inkludert nasjonal eller geografisk opprinnelse, etnisk gruppe, folkeslag, kjønn, seksuell legning, sosial klasse, religiøs/åndelig/eksistensiell orientering og språk. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Enkelte ganger påvirker folks bakgrunn eller identitet måten de opplever sin lidelse på, og helsetjenestene de mottar. For å kunne hjelpe deg best mulig vil jeg gjerne vite mer om din bakgrunn eller identitet. Med bakgrunn og identitet mener jeg for eksempel grupper/organisasjoner du tilhører, språkene du snakker, hvor du eller familien din kommer fra, folkeslaget ditt eller din etniske bakgrunn, ditt kjønn eller din seksuelle legning og din tro eller religion. Nasjonal/etnisk opprinnelse 1. Hvor ble du født? 2. Hvor ble foreldrene og besteforeldrene dine født? 3. Hvordan vil du beskrive din families nasjonale eller etniske opprinnelse? 4. Hvordan pleier du å beskrive deg selv når du skal fortelle om din bakgrunn til folk utenfor ditt miljø? Noen ganger beskriver man seg på en litt annen måte overfor personer i sitt eget miljø. Hvordan beskriver du deg overfor dem? 5. Hvilken del av din bakgrunn kjenner du deg nærest? Noen ganger varierer dette med hvilket område av livet man snakker om. Hva med hjemme? Eller på jobb? Eller med venner? 6. Opplever du vanskeligheter knyttet til bakgrunnen din, som at du blir diskriminert, utsatt for stereotyper eller misforstått? 7. * Er det noe ved din bakgrunn som kan ha en innvirkning på ditt [PROBLEM] eller mer generelt på din helse eller helsetjenestene du mottar? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 9.] 24 Supplerende moduler til CFI
25 Språk 8. Hvilke språk snakker du flytende? 9. Hvilke språk snakket du i oppveksten? 10. Hvilke språk snakkes hjemme? Hvilke av dem snakker du? 11. Hvilke språk bruker du på arbeidsplassen eller skolen? 12. Hvilket språk foretrekker du å bruke når du mottar helsetjenester? 13. Hvilke språk leser du? Skriver du? Migrasjon INTERVJUGUIDE: Hvis personen ble født i et annet land, benytt spørsmål 1 7. [For flyktninger, benytt modulen om flykninger og immigranter for å få en mer detaljert migrasjonshistorie.] 14. Når kom du til dette landet? 15. Hvorfor bestemte du deg for å forlate opprinnelseslandet ditt? 16. Hvordan har livet ditt endret seg etter at du kom hit? 17. Hva savner du ved stedet eller samfunnet du kom fra? 18. Hvilke bekymringer har du når det gjelder din egen og din families framtid her? 19. Hva er din nåværende oppholdsstatus i dette landet (for eksempel asylsøker, statsborger, studentvisum, arbeidstillatelse)? Vær oppmerksom på at dette kan være et sensitivt eller konfidensielt tema for personen hvis vedkommende har et usikkert oppholdsgrunnlag. 20. Hvordan har migrasjon påvirket din helse eller din families helse? 21. Finnes det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholdsstatus i dette landet som innebærer en forandring når det gjelder ditt [PROBLEM]? 22. Er det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholdsstatus som innvirker på muligheten din til å få den riktige typen hjelp for ditt [PROBLEM]? Åndelighet, religion og verdibaserte tradisjoner 23. Identifiserer du deg med en eller annen religion eller verdibasert eller åndelig tradisjon? Supplerende moduler til CFI 25
26 INTERVJUGUIDE: I det neste spørsmålet bør personens egne ord erstatte «[NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)]». 24. Hvilken betydning har [NAVN PÅ ÅNDELIG(E), RELIGIØS(E) ELLER VERDIBASERT(E) TRADISJON(ER)] i hverdagslivet ditt? 25. Har dine familiemedlemmer de samme åndelige, religiøse eller verdibaserte tradisjonene som deg? Kan du fortelle meg mer om dette? Kjønnsidentitet INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Noen føler at deres kjønn (det vil si sosiale roller og forventninger knyttet til det å være mann, kvinne, transkjønnet, kjønnsskeiv eller intersex) innvirker på helsen deres og på hva slags helsetjenester de har behov for. INTERVJUGUIDE: I eksemplene nedenfor bør personens egne ord erstatte «[KJØNN]». Intervjueren må kanskje eksemplifisere eller forklare begrepet «KJØNN» med relevante uttrykk (for eksempel «å være en mann», «å være en transkjønnet kvinne»). 26. Synes du at ditt [KJØNN] har påvirket ditt [PROBLEM] eller helsen din i mer generell forstand? 27. Synes du at ditt [KJØNN] har påvirket muligheten din til å få de helsetjenestene du trenger? 28. Synes du at ansatte i helsetjenestene har visse antakelser om eller holdninger til deg eller ditt [PROBLEM] på grunn av ditt [KJØNN]? 26 Supplerende moduler til CFI
27 Seksuell legning og identitet INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Seksuell legning kan også være viktig for mennesker og for hvor lett de synes det er å oppsøke helsetjenester. Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål om din seksuelle legning. Er det i orden for deg å svare på spørsmål om din seksuelle legning? 29. Hvordan vil du beskrive din seksuelle legning (for eksempel heterofil, homofil, lesbisk, skeiv, panfil eller intersex)? 30. Synes du at din seksuelle legning har påvirket ditt [PROBLEM] eller din helse mer generelt? 31. Synes du at din seksuelle legning påvirker muligheten din til å få den type helsetjenester som du trenger for ditt [PROBLEM]? 32. Synes du at helsearbeidere har visse antakelser om eller holdninger til deg eller ditt [PROBLEM] som er knyttet til din seksuelle legning? Oppsummering 33. Du har fortalt meg om ulike sider av din bakgrunn og identitet og hvordan dette har innvirket på helsen og trivselen din. Er det andre sider av din identitet jeg bør kjenne til, slik at jeg bedre forstår hva slags helsetjenester du har behov for? 34. Hvilke sider av din bakgrunn eller identitet er viktigst når det gjelder [PROBLEMET]? Supplerende moduler til CFI 27
28 7. Mestring og hjelpsøking Knyttet til CFI-spørsmål: 6, 11, 12, 14, 15 Noen av CFI-spørsmålene blir gjentatt nedenfor og er merket med en asterisk (*). CFI-spørsmålet som blir repetert, står i klammer. INTERVJUGUIDE: Hensikten med denne modulen er å tydeliggjøre personens måter å mestre det aktuelle problemet på. Personen kan ha forklart problemet som et symptom gjennom å bruke et begrep eller uttrykk (for eksempel «nerver», «å være på randen», åndebesettelse) eller som resultat av en situasjon (for eksempel tap av jobb) eller en relasjon (for eksempel konflikter med andre). I eksemplene nedenfor bør personens egne ord benyttes som erstatning for «[PROBLEM]». Hvis det er flere problemer, kan hvert enkelt av de relevante problemene utforskes. Spørsmålene som følger, kan man benytte for å få mer kunnskap om hvordan personen forstår og erfarer problemet. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg vil gjerne vite mest mulig om problemene som bringer deg hit, så jeg kan hjelpe deg bedre. Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål om hvordan du har forsøkt å mestre problemene dine og få hjelp for dem. Mestring av egne problemer * Kan du fortelle meg mer om hvordan du forsøker å mestre [PROBLEMET] på det nåværende tidspunkt? Har denne måten å mestre det på vært til hjelp? Hvis dette er tilfellet, på hvilken måte? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 11.] 2. * Kan du fortelle meg mer om hvordan du har forsøkt å mestre [PROBLEMET] eller liknende problemer i fortiden? Var den mestringsmåten til hjelp? Hvis det er tilfellet, på hvilken måte? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 11.] 3. Har du prøvd å finne hjelp for ditt [PROBLEM] gjennom å søke på internett, lese bøker, se på TV-programmer eller videoer, høre på lydopptak eller bruke andre kilder? Hvis dette er tilfellet, hvilke av disse benyttet du deg av? Hva lærte du? Var dette til hjelp? 4. Benytter du praksiser knyttet til en åndelig, religiøs eller verdibasert tradisjon, for eksempel bønn, meditasjon eller andre praksiser som du gjør på eget initiativ, som ledd i å mestre ditt [PROBLEM]? 5. Har du forsøkt å avhjelpe ditt [PROBLEM] med naturlegemidler eller legemidler uten resept, som medisiner som selges over disk? Hvis dette er tilfellet, hva slags naturlegemidler eller medisiner? Hjalp disse? 28 Supplerende moduler til CFI
29 Sosialt nettverk 6. * Har du fortalt et familiemedlem om ditt [PROBLEM]? Har familiemedlemmer hjulpet deg å mestre [PROBLEMET]? Hvis dette er tilfellet, på hvilken måte? Hva foreslo de at du skulle gjøre for å mestre [PROBLEMET]? Var det til hjelp? [KNYT- TET TIL CFI-spm. nr. 15.] 7. * Har du fortalt en venn eller kollega om ditt [PROBLEM]? Har venner eller kollegaer hjulpet deg å mestre ditt [PROBLEM]? Hvis dette er tilfellet, på hvilken måte? Hva foreslo de at du skulle gjøre for å mestre ditt [PROBLEM]? Var dette til hjelp? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 15.] Oppsøking av hjelp og behandling utenfor det sosiale nettverket 8. Deltar du i aktiviteter som involverer andre mennesker, og som er relatert til en åndelig, religiøs eller moralsk tradisjon? Deltar du for eksempel i livssynsrelaterte grupper eller religiøse sammenkomster. Snakker du med personer som tilhører eller leder din religiøse- eller livssynsgruppe? i din gruppe eller med gruppens leder? Har noen av disse vært til hjelp når det gjelder å mestre ditt [PROBLEM]? På hvilken måte? 9. Har du noen gang forsøkt å få hjelp fra fastlegen din for ditt [PROBLEM]? Hvis dette er tilfellet, hvem og når? Hvilken behandling fikk du? Var dette til hjelp? 10. Har du noen gang forsøkt å få hjelp for ditt [PROBLEM] fra en psykisk helsearbeider, som en rådgiver, psykolog, sosialarbeider eller psykiater eller noen fra en annen profesjon? Hvis dette er tilfellet, hvem og når? Hva slags behandling ga de? Var dette til hjelp? 11. Har du søkt hjelp fra en eller annen type hjelper bortsett fra en lege for å mestre ditt [PROBLEM], for eksempel en kiropraktor, akupunktør eller homeopat eller en annen type healer? Hva slags behandling anbefalte de for å løse problemet? Var dette til hjelp? Nåværende behandlingsepisode 12. Hva var bakgrunnen for at du kom hit for å få behandling for ditt [PROBLEM]? Var det noen som foreslo at du burde komme hit for å få behandling? Hvis dette er tilfellet, hvem foreslo det, og hvorfor foreslo han eller hun at du skulle komme hit? 13. Hva slags hjelp håper du å få her [på denne avdelingen] for ditt [PROBLEM]? Supplerende moduler til CFI 29
30 8. Pasient behandler-relasjon Knyttet til CFI-spørsmål: 16 Noen av CFI-spørsmålene blir gjentatt nedenfor og er merket med en asterisk (*). CFI-spørsmålet som blir repetert, står i klammer. INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål er rettet mot eventuell kulturell påvirkning i forholdet mellom pasient og behandler i henhold til personens presentasjon av sine bekymringer og behandlerens vurdering av personens vansker. Vi bruker begrepet kultur i bred forstand det omfatter alle måter personen forstår sin identitet og sine erfaringer på ut fra grupper, samfunn eller andre fellesskap, inkludert dem som eksisterer på bakgrunn av nasjonal eller geografisk opprinnelse, etnisk gruppe, folkeslag, kjønn, seksuell legning, sosial klasse, religiøs/åndelig/eksistensiell orientering og språk. Den første bolken med spørsmål kartlegger fire områder i behandler pasient-relasjonen sett fra pasientens synspunkt: erfaringer, forventninger kommunikasjon og muligheter for samarbeid med behandleren. Den andre bolken med spørsmål er rettet mot behandleren i den hensikt å guide refleksjoner rundt hvilken betydning kulturelle faktorer har for behandlingsrelasjonen, den kliniske vurderingen og behandlingsplanleggingen. INTRODUKSJON TIL PASIENTEN: Jeg vil gjerne vite hvordan det har vært for deg å snakke med meg og andre behandlere om ditt [PROBLEM] og om helsen din generelt. Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål om dine synspunkter, bekymringer og forventninger. 30 Supplerende moduler til CFI
31 SPØRSMÅL TIL PASIENTEN: 1. Hva slags erfaringer har du hatt med behandlere tidligere? Hva var mest til hjelp for deg? 2. Har du tidligere hatt problemer med behandlere? Hva syntes du var vanskelig eller til lite hjelp? 3. La oss snakke om hjelpen du ønsker å få her. Noen foretrekker behandlere med en lik bakgrunn (for eksempel alder, folkeslag, religion eller andre karakteristika) fordi de tror det vil være lettere at man forstår hverandre. Har du noen preferanser eller tanker om hva slags behandler som vil forstå deg best? 4. * Noen ganger kan forskjeller mellom pasienter og behandlere gjøre det vanskelig for dem å forstå hverandre. Har du noen bekymringer knyttet til dette? Hvis dette er tilfellet, på hvilken måte? [KNYTTET TIL CFI-spm. nr. 16.] INTERVJUGUIDE: Spørsmål nr. 5 tar for seg utviklingen av pasient behandler-relasjonen under behandlingen. Det får fram pasientens forventninger til behandleren, og man kan anvende det til å starte en samtale om hvordan de to kan samarbeide om helseomsorgen som personen får. 5. Pasientens forventninger til behandleren er viktig. Hvordan kan vi best samarbeide framover når det gjelder behandlingen din? SPØRSMÅL TIL BEHANDLEREN ETTER INTERVJUET: 1. Hvordan opplevde du relasjonen til pasienten? Innvirket kulturelle likheter og forskjeller på relasjonen deres? På hvilken måte? 2. Hvordan opplevde du kommunikasjonen med pasienten? Innvirket kulturelle likheter og forskjeller på kommunikasjonen deres? På hvilken måte? 3. Hvis du brukte en tolk, på hvilken måte påvirket tilstedeværelse av en tolk, eller måten han/hun tolket på, relasjonen til eller kommunikasjonen med pasienten og informasjonen du fikk? 4. På hvilken måte påvirker pasientens kulturelle bakgrunn eller identitet, livssituasjon og/eller sosiale kontekst din forståelse av hans/hennes problem og din diagnostiske vurdering? 5. På hvilken måte påvirker pasientens kulturelle bakgrunn eller identitet, livssituasjon og/eller sosiale kontekst din behandlingsplan eller dine anbefalinger? 6. Opplevde du at intervjuet bekreftet eller rokket ved dine forhåndsantakelser om pasientens kulturelle bakgrunn eller identitet? Hvis dette er tilfellet, på hvilken måte? 7. Er det sider av din egen identitet som kan innvirke på dine holdninger til pasienten? Supplerende moduler til CFI 31
32 9. Barn i skolealder og ungdommer Knyttet til CFI-spørsmål: 8, 9, 10 INTERVJUGUIDE: Dette vedlegget er rettet mot ungdommer og eldre barn i skolealder. Det bør brukes sammen med standard kartleggingsverktøy for barns mentale helse, som kartlegger familierelasjoner (inkludert intergenerasjonelle temaer), vennerelasjoner og skolemiljøet. Hensikten med disse spørsmålene er å identifisere, sett fra barnets eller ungdommens perspektiv, hvilken rolle aldersrelaterte kulturelle forventinger spiller. Spørsmålene skal også identifisere eventuelle kulturelle forskjeller mellom skole, hjem og vennegruppe og kartlegge om disse innvirker på situasjonen eller problemet som førte til at ungdommen kom i behandling. Spørsmålene utforsker på en indirekte måte kulturelle utfordringer, stressorer og resiliens og temaer knyttet til kulturell hybriditet, blandet etnisitet eller tilhørighet til flere etniske grupper. Det å tilhøre en vennegruppe er viktig for barn og ungdommer, og spørsmål som utforsker etnisitet, religiøs identitet, rasisme eller kjønnsforskjeller, bør inkluderes mens man lar barnet lede an i samtalen. Noen barn kan være ute av stand til å svare på alle spørsmålene, så behandlere bør velge ut og tilpasse spørsmålene for å forsikre seg om at disse er tilpasset barnets utviklingsnivå. Barn skal ikke brukes som informanter i den hensikt å få sosiodemografisk informasjon om familien eller en eksplisitt analyse av de kulturelle aspektene ved problemene deres. Et appendiks har en oversikt over kulturelle aspekter ved utvikling og foreldrerollen som kan kartlegges i foreldreintervjuet. INTRODUKSJON TIL BARNET/UNGDOMMEN: Vi har snakket om bekymringene som familien din har. Nå vil jeg gjerne vite mer om hvordan du synes det er å være år gammel. Opplevelse av å være aldersadekvat i ulike sammenhenger 1. Føler du deg som andre barn/ungdommer på din alder? På hvilken måte? 2. Føler du deg noen ganger annerledes enn andre barn/ungdommer på din alder? På hvilken måte? 3. HVIS BARNET/UNGDOMMEN BEKREFTER TIDVIS Å KJENNE SEG ANNERLEDES: Har du denne følelsen av å være annerledes mest når du er hjemme, på skolen, på arbeid og/eller andre steder? 4. Synes du familien din er annerledes enn andre familier? 5. Snakker du flere språk? Med hvem og når? 6. Betyr navnet ditt noe spesielt for deg? For familien din? For mennesker i miljøet rundt deg? 7. Er det noe spesielt ved deg selv som du liker eller er stolt av? 32 Supplerende moduler til CFI
33 Aldersrelatert(e) stressorer og støtte 8. Hva liker du ved det å være et barn / en ungdom når du er hjemme? På skolen? Med venner? 9. Hva liker du ikke ved det å være et barn / en ungdom hjemme? På skolen? Med venner? 10. Hvem støtter deg når du trenger det? Hjemme? På skolen? Blant vennene dine? Aldersrelaterte forventninger INTERVJUGUIDE: Oppfatninger av barndom og aldersadekvat atferd varierer mye på tvers av kulturer. Disse spørsmålene har til hensikt å få fram den/de normative rammen(e) hos barnet/familien og hvordan denne/disse eventuelt skiller seg fra de kulturelle omgivelsene. 11. Hva forventer foreldre eller besteforeldre av et barn / en ungdom på din alder? (UTDYP: For eksempel arbeidsoppgaver, skolearbeid, lek, religiøse aktiviteter.) 12. Hva forventer lærerne dine av et barn / en ungdom på din alder? 13. HVIS PERSONEN HAR SØSKEN: Hva forventer søsknene dine av et barn / en ungdom på din alder? (UTDYP: For eksempel barnevakt, hjelp med lekser, å treffe kjærester, klesvalg.) 14. Hva forventer andre barn/ungdommer på din alder av et barn / en ungdom på din alder? Overgang til voksenlivet/modenhet (KUN FOR UNGDOMMER) 15. Finnes det viktige feiringer eller arrangementer i miljøet ditt som markerer at man har nådd en viss alder, eller at man blir eldre? 16. Når blir en ungdom regnet som en voksen i din familie eller i ditt miljø? 17. Når blir en ungdom regnet som en voksen av skolelærerne dine? 18. Hva er bra eller vanskelig ved å bli en ung kvinne eller en ung mann i din familie? På skolen din? I miljøet ditt? 19. Hva synes du om det å «bli eldre» eller bli voksen? 20. På hvilken måte er livet ditt og pliktene dine forskjellige fra livet og pliktene til foreldrene dine? Supplerende moduler til CFI 33
34 TTILLEGG TIL FORELDREINTERVJU INTERVJUGUIDE: Informasjon om kulturell innvirkning på barns utvikling og foreldrerollen får man best ved å intervjue barnets foreldre eller omsorgspersoner. I tillegg til temaer som er direkte knyttet til problemene som har kommet fram, er det nyttig å forhøre seg om følgende: hvilken posisjon/rolle dette barnet har i familien (for eksempel eldste gutt, eneste jente) prosessen fram mot å gi barnet navn (Hvem valgte navnet? Har det en spesiell betydning? Hvem andre heter det samme?) utviklingsmessige milepæler i morens opprinnelseskultur (og farens): hva som er forventet alder for avvenning av brystmelk og bleier og for å begynne å gå og snakke, hva som anses som normal autonomi/avhengighet, adekvate irettesettelsesmetoder/straff og så videre syn på aldersadekvate atferder (for eksempel på når man kan være alene hjemme, delta i arbeidsoppgaver, religiøse aktiviteter, lek) barn voksen-relasjoner (for eksempel utvising av respekt, øyekontakt, fysisk kontakt) relasjoner mellom kjønn (forventinger til korrekt jente gutt-atferd, kleskode) språk som snakkes hjemme, i barnehage eller liknende, på skolen betydningen av religion, livssyn, åndelighet og miljø for familielivet og konsekvenser for forventninger til barnet 34 Supplerende moduler til CFI
35 10. Eldre voksne Knyttet til CFI-spørsmål: 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 15, 16 INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål rettes til eldre voksne. Målet med spørsmålene er å kartlegge hvilken betydning kulturelle oppfatninger om aldring og aldersrelaterte overganger har når det gjelder sykdomsepisoden. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM BLIR INTERVJUET: Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål for å få vite mer om problemet ditt og hvordan vi kan hjelpe deg med det tatt i betraktning alderen din og spesifikke erfaringer du har hatt. Oppfatninger om aldring og kulturell identitet 1. Hvordan vil du beskrive en person på din alder? 2. Hvordan er dine erfaringer med å bli eldre sammenliknet med erfaringene til venner og slekt på samme alder? 3. Er det noe ved det å være på din alder som hjelper deg å mestre din nåværende livssituasjon? Oppfatninger om aldring sett i relasjon til årsaksforklaring av lidelse og mestring 4. Hvordan påvirker det å være eldre ditt [PROBLEM]? Ville det ha påvirket deg annerledes da du var yngre? 5. Er det noe ved det å være eldre som påvirker hvordan du håndterer ditt [PROBLEM]? Ville du ha håndtert dette annerledes da du var yngre? Påvirkning av andre/komorbide medisinske problemer og behandlinger for lidelser 6. Har du hatt helseproblemer som skyldes alderen din? 7. Hvordan har dine helseplager eller behandlinger for dine helseplager påvirket ditt [PROBLEM]? 8. Er det noen måter dine helseplager eller behandlinger påvirker hvordan du håndterer ditt [PROBLEM]? 9. Er det ting som er viktige for deg å gjøre som du ikke kan på grunn av din helsetilstand eller alder? Supplerende moduler til CFI 35
36 Kjennetegn ved sosial støtte og pleie/omsorg 10. Hvem er det som vanligvis gir deg hjelp eller støtte i dagliglivet ditt? Har dette endret seg nå som du har ditt [PROBLEM]? 11. Har ditt [PROBLEM] påvirket dine relasjoner til familie og venner? 12. Får du det omfanget av og den typen støtte som du forventet? 13. Deler de som hjelper deg, ditt syn på ditt [PROBLEM]? Flere aldersrelaterte endringer 14. Er det andre endringer du gjennomgår som er knyttet til aldring, og som det er viktig at vi kjenner til for å hjelpe deg med ditt [PROBLEM]? Positive og negative holdninger til aldring og behandler pasient-relasjonen 15. Hvordan har din alder innvirket på hvordan helsearbeidere behandler deg? 16. Har noen, inkludert helsearbeidere, diskriminert deg eller behandlet deg dårlig på grunn av alderen din? Kan du fortelle meg mer om dette? Hvordan har denne erfaringen innvirket på ditt [PROBLEM] eller hvordan du håndterer det? 17. HVIS DET ER EN STOR ALDERSFORSKJELL MELLOM HELSEARBEIDER OG PASIENT: Tror du at aldersforskjellen mellom oss vil påvirke samarbeidet vårt på noen måte? Hvis det er tilfellet, på hvilken måte? 36 Supplerende moduler til CFI
37 11. Immigranter og flyktninger Knyttet til CFI-spørsmål: 7, 8, 9, 10, 13 INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål har til hensikt å samle informasjon fra flyktninger og immigranter om deres erfaringer med migrasjon og gjenbosetting. Mange flyktninger har erfart stressende intervjuer med offentlig ansatte eller helsepersonell i sitt eget hjemland, under migrasjonsprosessen (som kan ha innebåret lange opphold i flyktningleirer eller i andre utrygge situasjoner) og i mottakerlandet. Det kan derfor ta lengre tid enn vanlig for den som blir intervjuet, å føle seg bekvem med og stole på intervjuprosessen. Når pasient og behandler ikke snakker samme språk med en høy grad av flyt, er det helt nødvendig med tolk. INTRODUKSJON TIL PERSONEN SOM BLIR INTERVJUET: Det å forlate opprinnelseslandet og bosette seg et nytt sted kan ha en stor innvirkning på folks liv og helse. For bedre å forstå din situasjon vil jeg gjerne stille deg noen spørsmål knyttet til reisen hit fra ditt opprinnelsesland. Bakgrunnsinformasjo 1. Hva er ditt opprinnelsesland? 2. Hvor lenge har du bodd her i (VERTSLAND)? 3. Når og med hvem forlot du (OPPRINNELSESLAND)? 4. Hvorfor forlot du (OPPRINNELSESLAND)? Problemer i forkant av migrasjon 5. Før du kom til (VERTSLAND), var det noen utfordringer i opprinnelseslandet ditt som var spesielt vanskelige for deg eller din familie? 6. Noen mennesker opplever motgang, forfølgelse eller til og med vold før de forlater opprinnelseslandet sitt. Har dette vært tilfellet for deg eller noen i din familie? Vil du fortelle meg noe om erfaringene dine? Migrasjonsrelaterte tap og utfordringer 7. Hvilke viktige/nære personer ble igjen i opprinnelseslandet? 8. Det er vanlig at folk som forlater et land, opplever tap. Har du eller din familie opplevd tap ved å forlate landet? Hvis dette er tilfellet, hva slags tap? 9. Møtte du eller din familie spesielt vanskelige utfordringer på reisen til (VERTSLAND)? 10. Er det noe du eller din familie savner ved livet som dere levde i (OPPRINNELSESLANDET)? Supplerende moduler til CFI 37
38 Pågående relasjon med opprinnelseslandet 11. Bekymrer du deg for gjenværende slektninger i (OPPRINNELSESLANDET)? 12. Har slektninger i (OPPRINNELSESLANDET) noen forventninger til deg? Gjenbosetting og nytt liv 13. Har du eller noen i familien din hatt problemer knyttet til visaene deres, statsborgerskap eller flyktningstatus her i (VERTSLAND)? 14. Møter du eller andre i din familie noen andre utfordringer eller problemer som er knyttet til gjenbosetting her? 15. Har det å komme til (VERTSLAND) hatt noen positive konsekvenser for deg eller din familie? Vil du fortelle meg mer om det? Relasjon til problemet 16. Er det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholdsstatus i dette landet som har betydd noe for ditt [PROBLEM]? 17. Er det noe ved din migrasjonserfaring eller nåværende oppholdsstatus som kan gjøre det lettere eller vanskeligere å få hjelp for ditt [PROBLEM]? Forventninger til framtiden 18. Hva slags håp og planer har du for deg selv og din familie i årene som kommer? 38 Supplerende moduler til CFI
39 12. Omsorgspersoner Knyttet til CFI-spørsmål: 6, 12, 14 INTERVJUGUIDE: Denne modulen er laget for de tilfellene der man skal intervjue dem som er omsorgspersoner for personen som intervjues med CFI. Den har til hensikt å utforske hvilken form og kulturell kontekst omsorgen har. Videre utforskes den sosiale støtten og stressfaktorer i det umiddelbare miljøet til personen som mottar omsorgen, sett fra omsorgspersonens perspektiv. INTRODUKSJON TIL OMSORGSPERSON: Personer som deg, som ivaretar pasientens behov, er svært viktige deltakere i behandlingsprosessen. Jeg vil gjerne vite mer om din relasjon til [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING] og hvordan du hjelper ham/henne med hans/hennes problemer og bekymringer. Med hjelp mener jeg støtte i hjemmet, i nærmiljøet eller på denne avdelingen. Ved å kjenne mer til dette kan vi planlegge hans/hennes behandling på en mer målrettet måte. Type relasjon 1. Hvor lenge har du hatt omsorgen for [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING]? Hvordan startet din rolle i dette? 2. Hva slags relasjon har du til [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING]? Omsorgsoppgaver og kulturelle oppfatninger av omsorg 3. Hvordan hjelper du ham/henne med [PROBLEMET] eller med daglige gjøremål? 4. Hva er mest givende ved å hjelpe ham/henne? 5. Hva er det mest utfordrende ved å hjelpe ham/henne? 6. Hvordan, hvis dette er tilfellet, har hans eller hennes [PROBLEM] endret relasjonen mellom dere? Noen ganger er omsorgen man gir, påvirket av kulturelle tradisjoner for hvordan man hjelper andre. Dette kan være oppfatninger eller praksiser som kommer fra ens egen familie eller ens eget miljø. Med kulturelle tradisjoner mener jeg for eksempel hva man gjør i miljøet du tilhører, på stedet der du eller din familie kommer fra, eller blant dem som snakker samme språk eller er fra samme folk eller av samme etnisitet eller kjønn eller har samme seksuelle legning, tro eller religion som deg. Supplerende moduler til CFI 39
40 7. Er det noen kulturelle tradisjoner som påvirker tilnærmingen din når du hjelper [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING]? 8. Er omfanget av eller typen hjelp du gir ham/henne, på en eller annen måte annerledes enn hva man ville forventet i samfunnet du kommer fra eller han/ hun kommer fra? Er den annerledes enn hva samfunnet her i sin alminnelighet forventer? Omsorgsoppgavenes sosiale kontekst 9. HVIS OMSORGSPERSONEN ER ET FAMILIEMEDLEM: Hvordan håndterer dere som familie dette [PROBLEMET]? 10. Finnes det andre, som familiemedlemmer, venner eller naboer, som også hjelper ham/henne med [PROBLEMET]? Hvis dette er tilfellet, hva gjør de? 11. Hva synes du om omfanget av hjelpen som han/hun får fra andre når det gjelder [PROBLEMET]? Pårørendes rolle 12. Hva tenker du om din egen rolle når det gjelder å bidra med omsorg til [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING] nå og i framtiden? 13. HVIS UKLART: Hva tenker du om din egen rolle i behandlingen som han/hun får ved denne avdelingen? 14. Hvordan kan vi gjøre det lettere for deg å hjelpe [PERSONEN SOM FÅR BEHANDLING] med [PROBLEMET]? 40 Supplerende moduler til CFI
41
Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5
Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5 Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Originalutgave (engelsk): American Psychiatric Association (APA) Norsk utgave: Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI
NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI [email protected] 1 Kultur, kontekst og psykopatologi
Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016
Psykososial Oppfølging av flyktninger og asylsøkere Omsorg og Behandling Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016 Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI [email protected]
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
La din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?
Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Informasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som
Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
INNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
Fagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST
Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt
Hva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
Til deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: [email protected] TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
Telefonrådgivning på legevakt
Telefonrådgivning på legevakt Oslo legevakt 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Bakgrunn 2 millioner henvendelser til legevakter per år i Norge Ca 500 000 henvendelser håndteres
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
- 1 - Foreldreversjon
- 1 - I D. N R K I D S C R E E N - 5 2 Foreldreversjon - 2 - Dato KJÆRE FORELDRE Hvordan er barnet ditt? Hvordan føler hun/han seg? Det er det vi ønsker å få vite av dere. Vennligst svar på disse spørsmålene
12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
Kapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
Fortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: [email protected] TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør
Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter
Virksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene
DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere
Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
Mot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
Verdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg
Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Vil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef [email protected] Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
Drop-In metoden. [email protected]
Drop-In metoden [email protected] En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen
Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak
1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?
Intervjuskjema for foreldre (PCI, Kelman & Nicholas, 2008) Navn: Fødselsdato: Problemstilling Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Dersom det er tilfelle, hva er din/deres
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
To forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: [email protected] TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
Vi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt
Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten
Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier
Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon
Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
