Akkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen."

Transkript

1 1 Øving 1 Oppgave 1.5 (Leie av studentbolig) Et datasett gir oversikt over ledige studentboliger til leie. Opplysninger om boligene er angitt. Hensikten med denne oppgave er å bestemme hva slags type variablene er. Disse variablene er: X 1 = {månedelig leie} X 2 = {Om strøm er inkludert i boligleie eller ikke} X 3 = {Om det er tillat å ha med seg kjæledyr eller ikke} X 4 = {(x, y) der x er antall rom og y er avtstanden til campus} Variabelen X 1 er tydelig kvantitativ. Vi kan tro at variabelen tar verdier i intervallet [0, ) hvor målenheten kan være "norske kroner" eller en annen valuta. X 2 kan ansees som kategorisk "ja" eller "nei" men også numerisk hvis man velger "nei"= 0 og "ja"= 1. Akkurat den samme begrunnelsen som vi brukte med variabelen X 2. X 4 er en kvantitativ variabel som kan bli splittet i to kvantitative variabler. Antall rom x tar verdier i tallmengden {0, 1, 2, 3,... } og avstanden til campus kan ta "diskré" verdier {0, 1, 2, 3, 4, 5,... }, der enheten, for eksempel, er "meter" eller "km" osv. eller den kan ta verdier i [0, ) hvis man vil være mer nøyaktig i målingene. Oppgave 1.22 (Bruk av internett p mobil og i-phone) i-phone brukere ble spurt om å svare på følgende setning "Jeg bruker internett mye mer på i-phone nå enn det jeg gjorde før på mobilen." Svar ble innhentet som en kategorisk variabel med fire mulige svar: Variabelen her er, Svar Prosent (%) Veldig enig 54 Enig 22 Uenig 16 Veldig uenig 8 X = {Enighetsgrad i utsagnet "Jeg bruker internett mye mer..."}

2 2 (a) Lag en "bar" graf (søylediagram) til å vise fordelingen av svaret. Man kan bruke Minitab i alle oppgavene for sikkerhetskyld men her er det ment at oppgaven skal utføres for hånd. I grafen skriver vi variabelen X i vannrette aksen med de fire mulige svarene. Vi skriver frekvensen i Y-aksen i prosent. Ved hjelp av Minitab må vi gjøre følgende: Graph > Bar charts > Velg: Bars represent: values from a table > simple > Velg: Graph var. = Percent & Cat. variable = Response. (b) Lag et "cake" plott (sektordiagram). I sirkelen (dvs 360 o ) ønsker vi å regne hvor mange grader tilsvarer 54% av det hele 100%. Derfor utfører vi Regula de tri. 360 o 100% =? 54%? = = o Vi gjør akkurat det samme med, 22%, 16% og 8%. Vi får, henholdsvis, 79, 2 o, 57, 6 o og 28, 8 o. Hvis dere skal plotte dette for hånd er det nødvendig å bruke transportør. Ved hjelp av Minitab: Graph > Pie Chart > Velg: Chart values from a table >Velg: Categorical Var = Response & Summary variable = Percent

3 3 (c) Vi kan oppsummere informasjonen som 76% av hele utvalget er, i det minste, enige om at de bruker internett mye mer og derfor kan vi konkludere med at det er en økning i internettforbruk på den fancy i-phone. Også er det viktig å understreke at, av alle de som er enige (både enige og veldig enige) så er 71.05% veldig enige. Dette regnes på følgende måte: 54% ut av 76% er lik = 71.05% 76 (d) "Kake"-plottet viser bedre oversikt av flertallet i dette tilfellet hvor vi får responsvariabelen i prosentform. Oppgave 1.33 (Diabetes og Glykose) Et utvalg med diabetiske pasienter ønsker å kontrollere glykosenivået i blodet. Målet er å holde nivået innenfor intervallet [90, 130] mg/dl. Her er det 18 pasienter som er meldt på "diabetes kontroll" kurs. Fem måneder etter kursen er slutt får vi følgende tabell: Vi skal lage stilk-blad-plott, ulempen med datasettet er at det er altfor færre stilker, så vi skal dele opp 100-tall i to mindre grupper, de som går fra 100 til 150 og de fra 150 til 200. Vi kan velge å gjøre det samme med 200-tallene. Vi betegner 1 som tallene med 100 tallet mellom og 1(5) de som går fra 150 til 200. Det anbefales å sette observasjonene i en stigende rekkefølge: Uten å splitte 200-tallene i to:

4 4 Hvis vi, i tillegg, splitter 200-tallene i to: Stem L e a v e s (5) Stem L e a v e s (5) (5) Vi kunne, for eksempel, kutte stilken 1 (tall fra 100 til 150) i to mindre stilker hvis vi ville. Eller gjøre det samme med 0-stilken, kutte den fra 0 til 80, og 80 til 100: Stem L e a v e s 0 7 0(8) (5) (5) Det er vanskelig å se uteliggere, det blir lettere å se det jo flere stilker vi har. For eksempel, 70 og 359 ser ut til å være potensielle uteliggere. Oppsummert, så ser vi at kun 4 av de 18 observasjonene ligger inn i intervallet [90, 130] som tyder på en dårlig oppnåelse av målet. Oppgave 1.34 (Sammenlign mellom gruppe og individuelt kurs) Akkurat som på forrige oppgave, får vi et utvalg med 16 individer. Denne gangen har de fått individuell opplæring. Data er: Stem-and-leaf plott blir:

5 5 Stem L e a v e s (5) (5) 8 Data virker mindre spredt. Nå er det kun 2 observasjoner av 16 som ligger inn i målintervallet, som er et veldig dårlig resultat. (Takker studenten som har funnet feilen, beklager! :) ) Oppgave 1.62 (M) (Alkohol innhold i ølet) Å brygge øl innebærer en lang prosess som kan påvirke alkohol innholdet i ølet. datasett med 86 forskjellige innlandsflasker øl. Vi får et (a) Vi er bare interessert i kolonnen "PercentAlcohol". Vi viser her descriptive statistics tabellen, bilde av histogram og stem-and-leaf plott for å se litt på fordelingen av data og mulige uteliggere. Minitab oppskrift: Stat > Basic statistics > Display descriptive statistics > Velg: Variables: PercentAlcohol i samme vindu kan dere velge "Graphs... > Histogram of data" eller andre grafer. I knappen "Statistics..." i samme vindu kan dere velge å ha med andre statistiske målinger eller fjerne dem. Her ser vi et utvalg med forskellige grafer... disse finner dere i "Graph"-knappen.

6 6 (b) Det er en tydelig uteligger. En uteligger er en observasjon som avviker høyt og ligger langt fra data. Vanligvis, pga. unøyaktighet i målingene eller feil i en prosess. Man kan finne dem ved å se på stem-and-leaf plott (observasjonen som ligger langt fra hoved stilken) eller boksplott, Q-Q plott eller histogram... Boksplott er kanskje lettest, venstreklikk på stjernen i boksplott så finner dere verdien til uteliggeren. I dette tilfellet er det sannsynlig at det lave innholdet av alkohol er forårsaket pga. naturlig eller kunstig feil i prosessen. Oppgave 1.63 (M) (En uteligger for alkohol innhold i ølet) Hensikten med denne oppgaven er å sammenligne de beskrivelig statistiske målingene med de fra oppg ved å utelukke observasjonen 0.4 som er en uteligger. For å fjerne uteliggeren fra datasettet bruker vi stjerne. Ikke erstatt observasjon med 0!! Stjerne betyr at utvalget går ned en observasjon slik at den målingen ikke blir tatt i hensyn. Vi gjør det følgende:

7 7 (i) (Opprett ny variabel) Dobbeltklikk under C6 og skriv inn: "PercentAlcohol*" eller hva du vil. (ii) Høyreklikk på søylen "PercentAlcohol > Copy Cells (iii) Høyreklikk på den nye variabelen "PercentAlcohol*" > Paste Cells (iv) Høyreklikk på den nye variabelen "PercentAlcohol*" > Find, og sett inn uteliggerens verdi: 0,4 og erstatt den med. NB! Minitab legger forskjell mellom "punktum" og "komma", så bruk "komma" for desimale siffere. Utfør en statistisk analyse på begge variablene slik: Stat > Basic statistics > Display Basic Statistics > Dobbeltklikk "PercentAlcohol" og "PercentAlcohol*" > OK

8 8 N er antall individer. N betyr at variabelen inneholder en utelukket observasjon, dvs. en verdi som ikke er tatt i hensyn i regningene. Observér at, ved fjern av uteliggeren, har gjennomsnitt økt (siden uteliggeren var veldig lav), og spredningen blir selvsagt mindre. Til slutt, observerer vi at interkvantil avstanden blir litt mindre. Oppgave 1.69 (Blodproteiner i barn fra Papua New Guinea) Uten å gå dypt i detaljer om tekniske begrep så er vi kun interessert i fordelingen til datasettet. Oppgaven vil at vi skal finne "five-number" oppsummeringen (dvs. kvantilene og gjennomsnitt), boksplott og histogrammet. Vi gjør alt på en gang: Stat > Basic Statistics > Display descriptive statistics > Graphs... > Merk: Histogram of data & Boxplot of data > OK > Velg: variables = CRP > OK Først, ser vi at data er veldig skjev mot høyre noe som medfører at mange observasjoner blir mistenkt for å være uteliggere. Skjevheten kan vi også se på grunn av den lange avstanden mellom medianen og gjennomsnittet. Histogrammet viser bedre oversikt over fordelingen og dens skjevhet.

9 [Oppgave 1.70] (Transformasjon av data) Denne oppgaven er frivillig. Her skal jeg bare gi oppskrift om hvordan man kan endre data via en funksjon. Vi legger 1 enhet til variabelen CRP og anvender logaritmen etterpå: Opprett en ny variabel, f. eks., "CRP+1", i søylen C2. Deretter, (i) Høyreklikk på variabelen > Formulas > Assign formula 9 (ii) Skriv inn i "Expression" vindu: Dobbeltklikk på "CRP" og skriv "+1". CRP +1 inn i vinduet. Du skal se (iii) Klikk OK. Opprett en annen variabel, f. eks., "log(crp+1)" i søylen C3. Deretter, (i) Høyreklikk på variabelen > Formulas > Assign formula (ii) Skriv inn i "Expression" vindu: log( CRP ). (iii) Klikk OK. NB! Legg merke til at du kunne ha gjort alt dette på en gang ved å skrive inn i Expression-vinduet dette: log( CRP + 1). Oppgave 1.73 (Median vs Gjennomsnitt) Forskjellen mellom medianen og gjennomsnitt forteller hvor skjev fordelingen er, jo større avstanden er mellom disse to mlåingene, desto mer skjevhet finnes det. Hvis medianen er mindre enn gjennomsnitt så har vi en fordeling som er skjev mot høyre, ellers blir det omvendt. Av nysgjerrighet, kan avstanden mellom gjennomsnitt og medianen ikke være større enn standard avvik. I oppgaven har vi at medianen er $ og gjennomsnitt $. Her har vi en fordeling som tydelig er skjev mot høyre. Dette betyr at det er flere familier med liten inntekt og noen færre med betraktelig stor inntekt som gjør at, selv om det ikke er vanlig å ha inntekt på $, så er gjennomsnitt såpass stort likevel. Oppgave 1.93 (St. avviks konkurranse) Vi skal velge fire heltall fra mengden {0, 1, 2, 3,..., 19, 20}. (a) Med minst mulig avvik. Det minst mulige avviket er 0. Husk at avvik kan være sett som et gjennomsnitt av alle avstandene mellom observasjonene og det empiriske gjennomsnittet. At avviket er 0 betyr at avstandene mellom observasjonene og det empiriske gjennomsnittet faktisk er 0. Dette er kun mulig hvis alle observasjonene er like: Så hvis vi velger fire like tall og regner st. avvik får vi null.

10 10 (b) For å få størst mulig avvik må vi ha observasjoner som ligger mest mulig langt fra hverandre. I denne oppgaven er dette kun mulig hvis vi velger 0,0 20 og 20. Gjennomsnitt i dette tilfellet er 10. Avstandene fra 0 og 20 til gjennomsnitt 10 er 10, og gjennomsnitt av fire ganger 10 er 10. Så det størte avviket vi kan få er 10. Oppgave (Skissér normale tetthetskurver) Meningen er at dere skal skissere det, men det som teller er at man kan se de viktigste egenskapene ut fra skissen. (a) Tettheten til N(10, 3). Det som er viktig er at gjennomsnittet ligger i midten, der toppen ligger. For å plotte med Minitab gjør vi slik: Graph > Probability Distribution Plot > View Simple Skriv inn Gjennomsnitt Mean = 10, og Standard deviation = st. avvik = 3. Figure 1: Density function of a normal distribution with µ = 10 and σ = 3

11 11 (b) Legg til tetthetskurven til N(20, 3). Kurven blir forskjøvet til høyre men ser likt ut siden spredning er den samme. For å gjøre dette på Minitab: Graph > Probability Distribution Plot > Two distributions Velg fordelingene dere vil sammenligne og skriv inn parameterne som trengs. Figure 2: Density functions of a normal distributions with µ = 10, σ = 3 and µ = 20, σ = 3. (c) Den blir forskjøvet til sidene. Oppgave (Påvirkning ved å endre standard avvik) (a) Se forrige oppgave. (b) Legg til tetthetskurven til N(10, 1). Nøyaktighet av plottet er ikke viktig. Det som teller er at jo mindre avviket er, desto høyere blir toppen av kurven og mindre spredning. Omvendt, jo større blir avviket, desto lavere er høydepunktet og dermed øker spredningen.

12 12 Figure 3: Density function of a normal distribution with µ = 10, σ = 3 and µ = 10, σ = 1 (c) Den vokser opp hvis avviket minker eller "smelter" ned hvis avviket øker. Oppgave (Bli kjent med din tetthetskurve) Tetthetskurvene er alltid positive (dvs. ligger alltid over vannrette aksen) og arealet under grafen er alltid lik 1. (a) (b)

13 13

Kapittel 1: Data og fordelinger

Kapittel 1: Data og fordelinger STK Innføring i anvendt statistikk Mandag 8. august 8 Ingrid K. lad I løpet av dette kurset skal dere bli fortrolig med statistisk tenkemåte forstå teori og metoder som ligger bak knappene/menyene i vanlige

Detaljer

ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte.

ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i Hva som er hensiktsmessig måter å beskrive dataene på en hensiktsmessig måte. Kapittel : Beskrivende statistikk Etter at vi har samlet inn data er en naturlig første ting å gjøre å prøve å oppsummere informasjonen i dataene på en hensiktsmessig måte. Hva som er hensiktsmessig måter

Detaljer

Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger

Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål. Tron Anders Moger Fordelinger, mer om sentralmål og variasjonsmål Tron Anders Moger 20. april 2005 1 Forrige gang: Så på et eksempel med data over medisinerstudenter Lærte hvordan man skulle få oversikt over dataene ved

Detaljer

OPPGAVEHEFTE I STK1000 TIL KAPITTEL Regneoppgaver til kapittel 7. X 1,i, X 2 = 1 n 2. D = X 1 X 2. På onsdagsforelesningen påstod jeg at da må

OPPGAVEHEFTE I STK1000 TIL KAPITTEL Regneoppgaver til kapittel 7. X 1,i, X 2 = 1 n 2. D = X 1 X 2. På onsdagsforelesningen påstod jeg at da må OPPGAVEHEFTE I STK000 TIL KAPITTEL 7 Regneoppgaver til kapittel 7 Oppgave Anta at man har resultatet av et randomisert forsøk med to grupper, og observerer fra gruppe, mens man observerer X,, X,2,, X,n

Detaljer

STK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler

STK1000 Uke 36, Studentene forventes å lese Ch 1.4 ( ) i læreboka (MMC). Tetthetskurver. Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler STK1000 Uke 36, 2016. Studentene forventes å lese Ch 1.4 (+ 3.1-3.3 + 3.5) i læreboka (MMC). Tetthetskurver Eksempel: Drivstofforbruk hos 32 biler Fra histogram til tetthetskurver Anta at vi har kontinuerlige

Detaljer

Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver?

Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Boka (Ch 1.4) motiverer dette ved å gå fra histogrammer til tetthetskurver.

Detaljer

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Har sett på ulike metoder for å plotte eller oppsummere data ved tall Vil nå starte på hvordan beskrive data ved modeller Hovedmetode er tetthetskurver Tetthetskurver

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Øving 1

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Øving 1 ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 1.1. Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle antall observasjoner av hvert antall henvendelser. Siden antall henvendelser på en gitt dag alltid

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR STK1000 KAPITTEL Oppgaver fra Kapittel 1

OPPGAVEHEFTE FOR STK1000 KAPITTEL Oppgaver fra Kapittel 1 OPPGAVEHEFTE FOR STK1000 KAPITTEL 1 OBS: Før du starter, les følgende viktige beskjed: Siden det gis ganske (og noen ganger svært) detaljerte Minitab-beskrivelser er det ikke noe poeng i seg selv å bare

Detaljer

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Observasjoner Histogram Viser fordelingen av faktiske observerte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2008. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Dataens tidsalder. Hvorfor data? Data, data, data. STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Tirsdag 24. august 2010

Dataens tidsalder. Hvorfor data? Data, data, data. STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Tirsdag 24. august 2010 STK1000 Innføring i anvendt statistikk Tirsdag 24. august 2010 Geir Storvik (modifisert etter I. Glad s tidligere presentasjon) 1 Data, data, data Genetiske data World Wide Web Overvåkning Medisinske bilder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 10. oktober 2012. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

Et lite notat om og rundt normalfordelingen.

Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Et lite notat om og rundt normalfordelingen. Anta at vi har kontinuerlige data. Hva er likt og ulikt for histogrammer og fordelingskurver? Observasjoner Histogram Viser fordelingen av faktiske observerte

Detaljer

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen

Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Seksjon 1.3 Tetthetskurver og normalfordelingen Har sett på ulike metoder for å plotte eller oppsummere data Vil nå starte på hvordan beskrive data ved modeller Hovedmetode er tetthetskurver Tetthetskurver

Detaljer

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Oppgave 1 H. Goldstein Januar 2008 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 13. oktober 2010. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

FØRSTE OBLIGATORISKE OPPGAVE STK1000 HØSTEN 2009

FØRSTE OBLIGATORISKE OPPGAVE STK1000 HØSTEN 2009 FØRSTE OBLIGATORISKE OPPGAVE STK1000 HØSTEN 2009 INNLEVERINGSFRIST: 25. SEPTEMBER KL 14.30 Følgende obligatoriske innleveringsoppgave har 3 oppgaver. Oppgave 1 skal leveres håndskrevet, 1 mens oppgave

Detaljer

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 24. november 2017

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 24. november 2017 BEGYNNERKURS I SPSS Anne Schad Bergsaker 24. november 2017 FORRIGE UKE Blitt kjent med de ulike vinduene i SPSS Skrive inn data Import av datafiler Sette samme og dele opp filer og datasett Velge/velge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 2009. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon

Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon Eksempel på data: Karakterer i «Stat class» Introduksjon Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet «label» som av og til brukes for å skille enhetene En variabel er en

Detaljer

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial )

Innføring i Excel. Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) H. Goldstein Revidert 2011 Innføring i Excel Et lite selv-instruksjons kurs ( tutorial ) Den beste og raskeste måten å lære seg et nytt program på er på forhånd å ha en oppgave man ønsker å bruke programmet

Detaljer

Kapittel 3: Studieopplegg

Kapittel 3: Studieopplegg Oversikt over pensum Kapittel 1: Empirisk fordeling for en variabel o Begrepet fordeling o Mål for senter (gj.snitt, median) + persentiler/kvartiler o Mål for spredning (Standardavvik s, IQR) o Outliere

Detaljer

Forslag til endringar

Forslag til endringar Forslag til endringar Bakgrunn: Vi har ingen forelesningar veka etter påske. Eg skal bort 18. og 19. april. Eksamen er 30.mai Forslag til endringar: Ekstra forelesningar onsdag 16.mars og onsdag 30 mars

Detaljer

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer. Utvalgsfordelinger Vi har sett at utvalgsfordelinger til en statistikk (observator) er fordelingen av verdiene statistikken tar ved mange gjenttatte utvalg av samme størrelse fra samme populasjon. Utvalg

Detaljer

ECON Statistikk 1 Forelesning 2: Innledning

ECON Statistikk 1 Forelesning 2: Innledning ECON2130 - Statistikk 1 Forelesning 2: Innledning Data, beskrivende statistikk, visualisering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no 1. Beskrivende statistikk Typer variable Nominelle: Gjensidig utelukkende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt

UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt UNIVERSITETET I OSLO Matematisk Institutt Midtveiseksamen i: STK 1000: Innføring i anvendt statistikk Tid for eksamen: Onsdag 9. oktober 2013, 11:00 13:00 Hjelpemidler: Lærebok, ordliste for STK1000, godkjent

Detaljer

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018

BEGYNNERKURS I SPSS. Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018 BEGYNNERKURS I SPSS Anne Schad Bergsaker 3. mai 2018 FORRIGE UKE Blitt kjent med de ulike vinduene i SPSS Skrive inn data Import av datafiler Sette samme og dele opp filer og datasett Velge/velge bort

Detaljer

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014 Løsningsforslag Øving 1 2.1 Frekvenstabell For å lage en frekvenstabell må vi telle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Fredag 13.10.2006. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 6: Normalfordelingen Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 6: Normalfordelingen Normalfordelingen regnes som den viktigste statistiske fordelingen!

Detaljer

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende bruk av Matlab vises til slides fra basisintroduksjon til Matlab som finnes på kursets hjemmeside. I denne øvingen skal vi analysere

Detaljer

Starthjelp i MINITAB R

Starthjelp i MINITAB R Starthjelp i MINITAB R Versjon 16 for Windows September 2010 Avdeling for Statistikk Matematisk Institutt Universitetet i Oslo Innhold 1 Innledning 1 2 Notasjon 2 3 Inn i og ut av Minitab 3 4 En oversikt

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2. Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.4 denne uken To kryssplott av samme datasett, men med forskjellig skala

Detaljer

Kap. 8: Utvalsfordelingar og databeskrivelse

Kap. 8: Utvalsfordelingar og databeskrivelse Kap. 8: Utvalsfordelingar og databeskrivelse Utvalsfordelingar Utvalsfordeling for gjennomsnitt (med kjent varians) ( X ) Sentralgrenseteoremet (SGT) Utvalsfordeling for varians (normalfordeling) Utvalfordeling

Detaljer

OPPGAVEHEFTE I STK1000 TIL KAPITTEL 5 OG 6. a b

OPPGAVEHEFTE I STK1000 TIL KAPITTEL 5 OG 6. a b OPPGAVEHEFTE I STK1000 TIL KAPITTEL 5 OG 6 1. Regneoppgaver til kapittel 5 6 Oppgave 1. Mange som kommer til STK1000 med dårlige erfaringer fra tidligere mattefag er livredd ulikheter, selv om man har

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 7: Utvalgsfordeling Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Fra kapittel 1: Populasjon Den mengden av individer/objekter som vi ønsker å analysere. Utvalg

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag Situasjonen er som i quiz-eksempelet: n = 4, p = 1/3 ( suksess betyr å gjette riktig alternativ), q = 2/3. Oppgave: Finn

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Relasjoner - eksempler Medisinsk studie: Lave kvinner har oftere hjerteattakk enn høye kvinner Forsikring: Tyngre biler har færre dødsulykker

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende introduksjon til Matlab, se kursets hjemmeside https://wiki.math.ntnu.no/tma4240/2015h/matlab. I denne øvingen skal vi analysere to

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Fra første forelesning: Populasjon Den mengden av individer/objekter som vi ønsker å analysere. Utvalg En delmengde av

Detaljer

Beskrivende statistikk Litt om SPSS

Beskrivende statistikk Litt om SPSS Beskrivende statistikk Litt om SPSS HSTAT1101: 20. aug. 2004 Odd Aalen 1 Introduksjon Kunnskap om verden rundt oss kommer ofte via tall og data, dvs statistikk. Hvaersuntogusunt. Epidemiologi. Hvilke behandlinger

Detaljer

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 18.07.2013 Manual til Excel 2010 For mellomtrinnet Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Husk... 2 1. Det kan bare være tall i cellene som skal brukes i formelen.... 2 2. En

Detaljer

Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave. Pensumoversikt. Forelesninger og øvinger

Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave. Pensumoversikt. Forelesninger og øvinger 2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 3 4 Pensumoversikt Forelesninger og øvinger

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave 3 Pensumoversikt Kap. 2 Beskrivende statistikk,

Detaljer

Tabell 1: Beskrivende statistikker for dataene

Tabell 1: Beskrivende statistikker for dataene Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Øving nummer 7, blokk II Løsningsskisse Oppgave 1 a) Utfør en beskrivende analyse av datasettet % Data for Trondheim: TRD_mean=mean(TRD);

Detaljer

Fra første forelesning:

Fra første forelesning: 2 Fra første forelesning: ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag opulasjon Den mengden av individer/objekter som vi ønsker å analysere. Utvalg En delmengde av populasjonen

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Lærebok Robert Johnson og Patricia Kuby: Elementary Statistics, 10. utgave 3 Pensumoversikt Kap. 2 Beskrivende statistikk,

Detaljer

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer. Utvalgsfordelinger Vi har sett at utvalgsfordelinger til en observator er fordelingen av verdiene observatoren tar ved mange gjenttatte utvalg av samme størrelse fra samme populasjon. Utvalg er en tilfeldig

Detaljer

Data og beskrivende statistikk Introduksjon til SPSS. 7. april 2005 Tron Anders Moger

Data og beskrivende statistikk Introduksjon til SPSS. 7. april 2005 Tron Anders Moger Data og beskrivende statistikk Introduksjon til SPSS 7. april 2005 Tron Anders Moger New England Journal of Medicine, Editorial, Jan. 6, 2000, p. 42-49 The eleven most important developments in medicine

Detaljer

Utvalgsfordelinger; utvalg, populasjon, grafiske metoder, X, S 2, t-fordeling, χ 2 -fordeling

Utvalgsfordelinger; utvalg, populasjon, grafiske metoder, X, S 2, t-fordeling, χ 2 -fordeling Kapittel 8 Utvalgsfordelinger; utvalg, populasjon, grafiske metoder, X, S 2, t-fordeling, χ 2 -fordeling TMA4240 H2006: Eirik Mo 2 Til nå... Definert sannsynlighet og stokastiske variabler (kap. 2 & 3).

Detaljer

Oppgåve: Åpne filen eksempel.prn som ligg på den utdelte disketten. Figur 1 Eit EXCEL rekneark.

Oppgåve: Åpne filen eksempel.prn som ligg på den utdelte disketten. Figur 1 Eit EXCEL rekneark. EXCEL er eit reknearkprogram som kan køyrast på PC under Windows. Ein EXCEL-fil har navn som sluttar på.xls. Ei slik fil, eller rekneark, inneheld fleire ark (sheet) (Figur 1). Arket er delt opp i ruter

Detaljer

Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable

Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable Kapittel 4.4: Forventning og varians til stokastiske variable Forventning og varians til stokastiske variable Histogrammer for observerte data: Sannsynlighets-histogrammer og tetthetskurver for stokastiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30- Statistikk Dato for utlevering: 5.03.06 Dato for innlevering: 05.04.06 innen kl. 5:00 Innleveringssted: Ekspedisjonen i. etasje ES hus

Detaljer

Inferens i fordelinger

Inferens i fordelinger Inferens i fordelinger Modifiserer antagelsen om at standardavviket i populasjonen σ er kjent Mer kompleks systematisk del ( her forventningen i populasjonen). Skal se på en situasjon der populasjonsfordelingen

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andreas Mhre April 15 Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 13 Oppgave 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) E(XY) = - E(X ) X og Z er uavhengige, så

Detaljer

Løsning på Dårlige egg med bruk av Tabell 2 i Appendix B

Løsning på Dårlige egg med bruk av Tabell 2 i Appendix B Situasjonen er som i quiz-eksempelet: n = 4, p = 1/3 ( suksess betyr å gjette riktig alternativ), q = 2/3. Oppgave: Finn P(x), x=0,1,2,3,4 fra den generelle formelen for binomisk sannsynlighetsfordeling

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Variasjonsredden: 6 C ( 6 C) = 6 C+ 6 C= 12 C Gjennomsnittet: 2 C+ 0 C + ( 4 C) + (

Detaljer

GeoGebra-opplæring i 2P-Y

GeoGebra-opplæring i 2P-Y GeoGebra-opplæring i 2P-Y Emne Underkapittel Terningkast 2.1 Valgtre I 2.3 Valgtre II 2.7 Graftegning 3.2 Nullpunkter 3.3 Å finne y- og x-verdier 3.4 Andregradsfunksjoner 3.5 Grafisk løsning 3.5 Tredjegradsfunksjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30 Dato for utlevering: 7.03.04 Dato for innlevering: 07.04.04 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ekspedisjonen, etasje innen kl 5:00 Øvrig informasjon: Denne

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Introduksjon til statistikk og dataanalyse. Arild Brandrud Næss TMA4240 Statistikk NTNU, høsten 2013

Introduksjon til statistikk og dataanalyse. Arild Brandrud Næss TMA4240 Statistikk NTNU, høsten 2013 Introduksjon til statistikk og dataanalyse Arild Brandrud Næss TMA4240 Statistikk NTNU, høsten 2013 Introduksjon til statistikk og dataanalyse Hollywood-filmer fra 2011 135 filmer Samla budsjett: $ 7 166

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel.

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel. Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON2130 våren 2014 av Jonas Schenkel. Det er i flere av oppgavene flere fremgangsmåter. Om din måte var riktig burde komme frem i rettingen. A Både X og Y tilfredsstiller

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Introduksjon til ST0202 Kapittel 1: Statistikk Kapittel 2: Beskrivende analyse og presentasjon av data for én variabel Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag http://wiki.math.ntnu.no/st0202/2012h/start

Detaljer

Histogramprosessering

Histogramprosessering Histogramprosessering Lars Vidar Magnusson January 22, 2018 Delkapittel 3.3 Histogram Processing Histogram i Bildeanalyse Et histogram av et digitalt bilde med intensitet i intervallet [0, L) er en diskret

Detaljer

Grunnleggende kurs i Excel. Langnes skole

Grunnleggende kurs i Excel. Langnes skole Grunnleggende kurs i Excel Langnes skole Noen viktige begreper Kolonne Celler - Alle cellene har egne navn, f.eks A1 Kolonner Rader Arkfaner rad - start hver oppgave i en ny fane - kan velge så ark du

Detaljer

Løsningsforsalg til andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Løsningsforsalg til andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015 Løsningsforsalg til andre sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015 R-kode for alle oppgaver er gitt bakerst. Oppgave 1 (a) Boksplottet antyder at verdiene er høyere for kvinner enn for menn.

Detaljer

Binomisk sannsynlighetsfunksjon

Binomisk sannsynlighetsfunksjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Binomisk sannsynlighetsfunksjon La det være n forsøk, sannsynlighet p for suksess og sannsynlighet q for fiasko. Den tilfeldige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Underveiseksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 28/3, 2007. Tid for eksamen: Kl. 09.00 11.00. Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Fredag 28. oktober 2016 Tid for eksamen: 14.00 16.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

EKSAMEN I FAG TMA4275 LEVETIDSANALYSE Xxxdag xx. juni 2008 Tid: 09:0013:00

EKSAMEN I FAG TMA4275 LEVETIDSANALYSE Xxxdag xx. juni 2008 Tid: 09:0013:00 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: NN EKSAMEN I FAG TMA4275 LEVETIDSANALYSE Xxxdag xx. juni 2008 Tid: 09:0013:00 Tillatte

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Relasjoner - eksempler Medisinsk studie: Lave kvinner har oftere hjerteattakk enn høye kvinner Forsikring: Tyngre biler har færre dødsulykker

Detaljer

Medisinsk statistikk Del I høsten 2009:

Medisinsk statistikk Del I høsten 2009: Medisinsk statistikk Del I høsten 2009: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger Pål Romundstad Beregning av sannsynlighet i en binomisk forsøksrekke generelt Sannsynligheten for at suksess intreffer X

Detaljer

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Trekke utvalg 2. Estimatorer og observatorer som stokastiske variable 3. Egenskapene til en estimator

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Mål på beliggenhet (2.6) Kvartiler: Deler de ordnede dataene inn i fire like store deler: 1. kvartil Q 1 : 25% av dataene

Detaljer

EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK

EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist Tlf. 975 89 418 EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK Onsdag

Detaljer

Forelesning 3. april, 2017

Forelesning 3. april, 2017 Forelesning 3. april, 2017 APPENDIX TIL KAP. 6 Sentralgrenseteoremet AVSNITT 6.3 Anvendelser av sentralgrenseteoremet Histogrammer S-kurver Q-Q-plot Diverse eksempler MGF for følger av uavhengige identisk

Detaljer

Introduksjon. Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet. «label» som av og til brukes for å skille enhetene

Introduksjon. Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet. «label» som av og til brukes for å skille enhetene Introduksjon Viktige begreper for å beskrive data: Enheter som er objektene i datasettet «label» som av og til brukes for å skille enhetene En variabel er en karakteristikk av hver enhet Variablene angis

Detaljer

1 Section 6-2: Standard normalfordelingen. 2 Section 6-3: Anvendelser av normalfordelingen. 3 Section 6-4: Observator fordeling

1 Section 6-2: Standard normalfordelingen. 2 Section 6-3: Anvendelser av normalfordelingen. 3 Section 6-4: Observator fordeling 1 Section 6-2: Standard normalfordelingen 2 Section 6-3: Anvendelser av normalfordelingen 3 Section 6-4: Observator fordeling 4 Section 6-5: Sentralgrenseteoremet Oversikt Kapittel 6 Kontinuerlige tilfeldige

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

STK1000 Obligatorisk oppgave 1 av 2

STK1000 Obligatorisk oppgave 1 av 2 6. september 2017 STK1000 Obligatorisk oppgave 1 av 2 Innleveringsfrist Torsdag 21. september 2017, klokken 14:30 i Devilry (https://devilry.ifi.uio.no). Instruksjoner Du velger selv om du skriver besvarelsen

Detaljer

Statistikk og dataanalyse

Statistikk og dataanalyse Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel

Detaljer

DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y

DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y ZAIN MUSHTAQ 2017 Innhold TRYKK PÅ ET DELKAPITTEL FOR Å GÅ DIT 1 FUNKSJONER... 3 HVORDAN LESE / SE EN FUNKSJONSOPPGAVE?... 3 FINNE X-VERDI NÅR DU VET Y-VERDI... 3 FINNE Y-VERDI

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 1. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. I de fleste tilfeller

Detaljer

Løsning eksamen 2P våren 2008

Løsning eksamen 2P våren 2008 Løsning eksamen 2P våren 2008 Del 2. Oppgaver løst med pc og enkel lommeregner. Noen gode grunner til å lære å utnytte pc-en effektivt på eksamen: I eksamensinformasjonen står det: Der oppgaveteksten ikke

Detaljer

Simulering med Applet fra boken, av z og t basert på en rekke utvalg av en gitt størrelse n fra N(μ,σ). Illustrerer hvordan estimering av variansen

Simulering med Applet fra boken, av z og t basert på en rekke utvalg av en gitt størrelse n fra N(μ,σ). Illustrerer hvordan estimering av variansen Simulering med Applet fra boken, av z og t basert på en rekke utvalg av en gitt størrelse n fra N(μ,σ). Illustrerer hvordan estimering av variansen gir testobservatoren t mer spredning enn testobservatoren

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen: ECON2130 Statistikk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 29.05.2019 Sensur kunngjøres: 19.06.2019 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON2130 Statistikk 1 Dato for utlevering: Mandag 22. mars 2010 Dato for innlevering: Fredag 9. april 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter

Detaljer

ECON2130 Kommentarer til oblig

ECON2130 Kommentarer til oblig ECON2130 Kommentarer til oblig Her har jeg skrevet ganske utfyllende kommentarer til en del oppgaver som mange slet med. Har noen steder gått en del utover det som det strengt tatt ble spurt om i oppgaven,

Detaljer

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P Emne Underkapittel Graftegning 2.1 Linje gjennom to punkter 2.1 Å finne y- og x-verdier 2.1 Lineær regresjon 2.3 Andregradsfunksjoner 2.4 Polynomregresjon 2.4 Eksponential-

Detaljer

Tema: Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data. Av Kathrine Frey Frøslie,

Tema: Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data. Av Kathrine Frey Frøslie, Tema: Deskriptiv statistikk for kontinuerlige data. Av Kathrine Frey Frøslie, www.statistrikk.no Kontinuerlige data er målinger som gjøres langs en skala, for eksempel tid, lengde og vekt. Noen ganger

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4240 Statistikk Høst 2016 TMA4240 Statistikk Høst 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Anbefalt øving 11 Oppgavene i denne øvingen dreier seg om hypotesetesting og sentrale begreper

Detaljer

Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo

Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo MINIMANUAL FOR SPSS Til bruk i metodeundervisningen ved Høyskolen i Oslo Denne minimanualen viser hvordan analyser i metodeundervisningen på masternivå (master i sosialt arbeid, master i familiebehandling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Obligatorisk oppgave: STK 2400 - Elementær innføring i risiko- og pålitelighetsanalyse Innleveringsfrist: Torsdag 10. november 2011, kl.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2011. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer