FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Fana, gnr. 40 bnr. 531 mfl. HJORTEVEGEN. Arealplan-ID 1201_

2 1 Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Nøkkelopplysninger Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget Planprosessen, medvirkning Krav om konsekvensutredning/planprogram Medvirkning Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Fylkesplaner Kommuneplan/ kommunedelplan Reguleringsplaner Temaplaner Rikspolitiske retningslinjer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Avgrensning Tilstøtende arealers bruk/status Eksisterende bebyggelse Topografi/landskapstrekk Solforhold Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Grønne interesser Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Privatrettslige bindinger Konsekvensutredning Beskrivelse av planforslaget Innledning Reguleringsformål Byggeformål Lek/uteoppholdsareal Parkering/garasje Trafikkareal Støytiltak Avfallshåndtering/miljøstasjon Risiko og sårbarhet Annet Virkninger / konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Estetikk Konsekvenser for nabober Trafikk- og parkeringsforhold Kulturminner Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentlige servicetilbud Risiko og sårbarhet Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc ) Konsekvenser for næringsinteresser Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Medvirkning Forslagstillers avsluttende kommentar Side 2 av 84

3 1 Sammendrag 1 SAMMENDRAG Planområdet utgjør 5,4 daa og er lokalisert i Hjortevegen på Skjold, i Fana bydel i Bergen kommune. Området er i gjeldende kommuneplan (KPA 2010) avsatt til bebyggelse og anlegg bolig. I forslag til ny KPA 2018 er området avsatt til sone 2 Byfortettingssone. Området er regulert i gjeldende reguleringsplan (planid ) til boligformål med eneboliger. I planområdet ønsker forslagstiller bygge gode boliger for fortetting. Planforslaget regulerer for et nytt leilighetsbygg på 3 etasjer med parkeringskjeller under og tilhørende uteoppholdsareal. Det tilrettelegges for 15 romslige leiligheter. I oppstartsmøtet ba Bergen kommune om at man regulerer ny gang- og sykkelveg langs Hjortevegen til krysset med Dyrhaugen. I planforslaget reguleres eksisterende veg- og gangareal langs Hjortevegen og ny gang- og sykkelveg. Side 3 av 84

4 2 Nøkkelopplysninger 2 NØKKELOPPLYSNINGER Tabell 2-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Nøkkelinformasjon Bydel/område Fana Gårdsnavn /adresse Hjortevegen 12 og 14 Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 40 bnr. 531 mfl. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Regulert som eneboligtomter i eldre reguleringsplan for Fana gnr. 40 bnr. 7 Skjold (planid: ). Bebyggelse og anlegg i gjeldende kommuneplan. Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Webu 2 AS Webu 2 AS Multiconsult Norge AS i samarbeid med TAG arkitekter Ny plans hovedformål Boligbebyggelse Planområdets areal i daa 5,4 Grad av utnytting 2000 m 2 BRA/ 271%-BRA Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal 15 (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Gang- og sykkelveg, fortetting, uteoppholdsareal, forholdet til nabobebyggelse Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei Side 4 av 84

5 3 Bakgrunn for planarbeidet 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Reguleringsplanen er utarbeidet for forslagsstiller Webu 2 AS for å legge til rette for etablering av en ny, tettere boligbebyggelse i det aktuelle planområdet. Området har en sentral beliggenhet i Fana, like i nærheten av Skjold bybanestopp. Området inngår i Byfortettingssone i forslaget til ny kommuneplanens arealdel Plankonsulent er Multiconsult Norge AS i samarbeid med TAG Arkitekter. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Formålet med planforslaget er å legge til rette for bygging av boliger med tilhørende uteområder innenfor aktuelt planområde i Hjortevegen på Skjold. Planen inneholder også gang- og sykkelveg langs deler av Hjortevegen, etter krav fra Bergen kommune i oppstartsmøtet. Prosjektet skal både ha tilstrekkelig grad av tetthet, gode bokvaliteter og tilpasse seg til eksisterende bebyggelse i området. Det skal være attraktivt å bo sentralt nært bybanestopp ved å bygge romslige leiligheter med private markterrasser og balkonger, felles takterrasse og store felles uteoppholdsareal på bakkeplan. Side 5 av 84

6 4 Planprosessen, medvirkning 4 PLANPROSESSEN, MEDVIRKNING Oppstartsmøte ble avholdt med fagetaten i Bergen kommune Terrengbehandling, uteoppholdsareal og bebyggelse ble trukket fram som viktige tema for planarbeidet. Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt naboer/grunneiere og offentlige og private høringsinstanser og annonsert i Bergens tidende Figur 4-1: Kunngjøringsannonse i BT, Det har vært avholdt nabomøter med de naboene som har eiendom som blir direkte berørt av planforslaget i august 2018, og de naboene som plankonsulent har vurdert blir mest berørt av foreslått utbygging. Referat fra nabomøtene ligger ved plansaken. Prosjektet er vesentlig endret etter at nabomøtene. I løpet av planprosessen har det vært laget ulike skisseprosjekter med ulik utforming av bebyggelsen og type boliger. Til bestillingen av oppstartsmøtet var det utarbeidet et skisseprosjekt med fire boligetasjer og parkeringskjeller. Skisseprosjektet inneholdt 12 familieboliger over utformet som rekkehus og stablede rekkehus med to 2 etasjers leiligheter over hverandre. Side 6 av 84

7 4 Planprosessen, medvirkning Figur 4-2: Illustrasjoner av prosjektet til oppstartsmøtet desember Dette skisseporsjektet lå ute på nettet ved varsling av oppstart. Side 7 av 84

8 4 Planprosessen, medvirkning Kommunens planforum vurderte skissene og fattet følgende konklusjon: «Oppstart anbefales med bakgrunn i: Kort avstand til bybanestopp og skoler Fortettingen er i samsvar med forslag til ny KPA. Planene må bearbeides med sikte på mer moderate terrenginngrep, bedre tilpasning til omgivelser og bygningsmiljø» Etter oppstartsmøtet ble skisseprosjektet bearbeidet ved at tilpasningen i terrenget ble bedret, og utformingen av bygget ble justert for å tilpasses bedre til omgivelser og bygningsmiljø. Hovedgrepet med familieboliger i 2+2 etasjer i kombinasjon med rekkehus ble beholdt. Figur 4-3: Illustrasjoner av prosjektet til undervegsmøtet april I undervegsmøtet var tilbakemeldingen fra kommunen blant annet at foreslått volum er noe høyt/stort for tomten. Etter undervegsmøtet ble prosjektet bearbeidet og levert til kommunen i juni Konseptet med 12 familieboliger i rekkehus og stablede rekkehus (2+2 etasjer) var beholdt. Byggehøyde for prosjektet var kote +74,5 og +71moh. Mot gatetunet i sidevegen til Hjortevegen var det felles gatetun, felles lokale for beboerne og sykkelverksted. På nivået over var det felles uteoppholdsareal. Plasseringen av sykkelverksted og felles lokale var gjort for å gi liv i gaten, og for å trekke de felles løsningene ut mot gaten. Felles lokalet og Side 8 av 84

9 4 Planprosessen, medvirkning sykkelverkstedet var del av planforslaget for sammen med boligløsningen å gjøre prosjektet med attraktivt for familier. Figur 4-4: Illustrasjoner av prosjektet juni 2018 Kommunens tilbakemeldinger etter leveransen var i hovedtrekk at «ut fra uteoppholdsareal samt hensynet til omgivelsene, er at byggehøyder og volum må reduseres for å sikre kvalitet i prosjektet. Planforslaget må i større grad tilpasses den menneskelige skalaen. Utfordringen Side 9 av 84

10 4 Planprosessen, medvirkning her er blant annet at planforslaget viser behov for høye murer som bidrar til å forsterke høydevirkningen av prosjektet.» Det ble også stilt spørsmål ved mengden uteoppholdsareal. På bakgrunn av denne tilbakemeldingen ble prosjektet endret ved at bygget ble plassert lavere i terrenget. Maksimal byggehøyde ble redusert fra kote + 74,5 og 71 m.o.h til +72 og +69,5 m.o.h. En reduksjon på 2,5 meter. Samtidig ble øverste etasje trukket inn og utformet med skråtak for å demple høydevirkningen. Kjelleretasjen ble trukket godt under dagens terreng. Muligheten til å behold toetasjers familieboliger var fortsatt viktig for utformingen av prosjektet. For å få til denne typen leiligheter er fire boligetasjer nødvendig. Figur 4-5: Illustrasjoner av prosjektet desember 2018 Side 10 av 84

11 4 Planprosessen, medvirkning Figur 4-6: Illustrasjoner av prosjektet desember 2018 Figur 4-7: Illustrasjoner av prosjektet desember 2018 Det ble avholdt arbeismøte med Bergen kommune i desember Tilbakemeldingen i møtet var at bygget fortsatt var for høyt og burde reduseres til tre etasjer, og at bygget var for Side 11 av 84

12 4 Planprosessen, medvirkning bredt i forhold tomten slik at byggene på siden bør tas ut. Bebyggelsen ble vurdert å være for massiv for omkringliggende bebyggelse og sett fra Hjortevegen. Fagetaten avholdt et internt møte med Byarkitekten i janur Tilbakemeldingen til fagetaten etter dette møtet var blant annet at «Bebyggelsen bør være på 3 etasjer, eventuelt med 4 etasje i loft.» Det ble også gitt tilbakemeldinger om andre deler av utformingen av byggene. Det ble blant annet anbefalt at bygget formspråk bør forenkles. I notatet er følgende referanseprosjekt trukket fram: Side 12 av 84

13 4 Planprosessen, medvirkning Figur 4-8: Referanseprosjekt trukket fram i notat etter møte med Byarkitekten. Referanseprosjektet viser et treetasjers rekkehus med loft. I etterkant av denne tilbakemeldingen fikk forslagsstiller en klargjøring fra Planetaten om at en løsning med tre etasjer og loft, slik det er vist i referanseprosjektet ikke var en ønsket løsning å jobbe videre med. Side 13 av 84

14 4 Planprosessen, medvirkning På bakgrunn av denne tilbakemeldingen ble prosjektet tegnet om til et tre etasjers leilighetsbygg, med redusert fotavtrykk sammenlignet med løsningen som ble vist kommunen i desember En løsning med rekkehus, som har vært nevnt av Planetaten som en mulig løsning gir svært begrenset økning i utnyttelse sammenlignet med dagens to eneboliger. Forslagstiller vurderer ikke en slik løsning økonomisk gjennomførbar, eller ønskelig i et fortettingsområde så nær bybanen, ut fra signalene i Kommuneplanen. Når kommunen vurderer at bygg med fire etasjer eller tre etasjer og loft blir for høyt i området ble prosjektet tegnet om til et treetasjers bygg med leiligheter. Side 14 av 84

15 4 Planprosessen, medvirkning Figur 4-9: Illustrasjoner som viser planforslaget mars KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING/PLANPROGRAM Fagetaten i Bergen kommune har avklart at planforslaget ikke krever behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. Dette fremgår av notat fra oppstartsmøte datert MEDVIRKNING Det er ikke avholdt et eget folkemøte som en del av planarbeidet. Det er avholdt individuelle nabomøter med naboer som direkte berøres eller som grenser til planen i etterkant av førstegangs innsendelse av planforslaget til Bergen kommune. Hjortevegen velforening ble også invitert til et møte. Planforslaget er bearbeidet etter disse møtene. Side 15 av 84

16 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 FYLKESPLANER Regional areal- og transportplan for bergensområdet ( ) Den regionale areal- og transportplanen for bergensområdet ble vedtatt i juni Planen har som mål å «utvikle eit utbyggingsmønster som legg til rette for vekst i bustader og næringsareal innanfor berekraftige rammer, knytt til kollektivtransport og effektiv vegtransport, og med omsyn til langsiktig grønnstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvalitetar». Regional klimaplan ( ) Målet med klimaplanen å legge til rette for at Hordaland skal utvikle seg til et lavutslippssamfunn. Regional plan for folkehelse ( ) Målet med folkehelsearbeidet er å bidra til et langsiktig og systematisk arbeid som gir flere gode leveår, og som utjevner sosiale helseforskjeller. Planen har særlig fokus på temaområder som omhandler de viktige arenaene for folks hverdagsliv. Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) Målet med planen er at Hordaland skal ha attraktive senter som fremmer livskvalitet, et robust næringsliv og miljøvennlig transport. Sentrene skal tilrettelegge for vekst i hele fylket. 5.2 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, ble vedtatt i Bergen bystyre , sak Planens visjon er en aktiv og attraktiv by, og den legger opp til at utfordringene og veksten frem mot 2030 skal møtes ved å utvikle en tettere, kompakt og mer velfungerende by. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk. Gjeldende kommuneplanens arealdel (KPA) Gjeldende kommuneplanens arealdel (plan-id ) ble vedtatt I planen er det aktuelle planområdet avsatt til formål bebyggelse og anlegg. Til formålet bebyggelse og anlegg er det blant annet satt bestemmelser om at: Side 16 av 84

17 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer - «Bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %-BRA=60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensyntas.» - «Det åpnes for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60% og 200% langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter.» - «Nye boenheter skal som hovedregel ikke være mindre enn 35 m2 BRA+ bodareal.» Figur 5-1: Gjeldende kommuneplanens arealdel Ny kommuneplanens arealdel under arbeid Oppstart av ny kommuneplanens arealdel (KPA 2018) ble kunngjort I planforslaget som har vært behandlet i byrådet er det aktuelle planområdet avsatt til Byfortettingssone- BY. For byfortettingssonene er det blant annet gitt følgende bestemmelser: - « Byfortettingssonen skal videreutvikles som bolig- og næringsområder med innslag av tjenesteyting, handel og kultur» - « Ny boligbebyggelse skal ha variasjon i type og størrelse boliger. Boliger skal ha inngang fra gaten.» - « Minimum 10% av boenhetene skal ha direkte tilgang til uteareal på bakken, og disse skal ha bruksareal på minimum 80m2.» - « Byggehøyde Side 17 av 84

18 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer a. Byggehøyden skal tilpasses stedets særpreg, tilliggende byrom og viktige siktlinjer. Det skal tas hensyn til lokalklimatiske forhold og fjernvirkning, og behov for variasjon i byggehøyder skal vektlegges b. Vurdering av b yggehøyder skal skje med grunnlag i stedsanalyse. c. For søknader om tiltak som er unntatt krav om regulering skal byggehøyden være maksimalt 4 etasjer, og ikke høyere enn 15 meter i forhold til ferdig planert terrengs gjenomsnittsnivå» - «Grad av utnytting gis ut fra krav om byromsstruktur, byggehøyde og uteareal.» Figur 5-2: Forslag til ny kommuneplanens arealdel 5.3 REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplan Det foreligger en eldre reguleringsplan for planområdet, Fana, gnr 40 bnr 7, Skjold (planid: ), som ble vedtatt Reguleringsplanen regulerer eneboliger, rekkehus og et felles lekeområde, samt vegtilkomst. Side 18 av 84

19 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Figur 5-3: Gjeldende reguleringsplan, Fana, gnr 40 bnr 7, Skjold Pågående reguleringsplaner Plan-ID Fana. Gnr. 40, Bnr. 189 m.fl., Fanavegen Plan-ID Fana. Gnr. 40, Bnr. 378 m.fl., Stølsflaten. I planen reguleres det for en boligblokk på gnr. 40 bnr. 378 Hjortevegen 3. Plan-ID Fana. Gnr. 40, Bnr. 530 m.fl., Hjortevegen 5.4 TEMAPLANER Arkitektur- og byformingsprogram, Bergen kommune, 2. mai 2011 Barnehagebruksplan Rett bygg på rett sted til rett tid Forvaltningsplan for byfjellene sør Forvaltningsplan for vassdrag Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, 2016 Kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen kommune Skolebruksplanen for Sykkelstrategi for Bergen Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Side 19 av 84

20 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer 5.5 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Nedenfor er de viktigste overordnede føringene for planarbeidet nevnt. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Målsettingen med retningslinjene er å oppnå en samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Relevante retningslinjer for dette planarbeidet er et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen, legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, ta hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, naturmangfold og estetiske kvaliteter. Disse temaene blir vurdert i planarbeidet, se kap. 6.5, 6.7, 6.8, 6.13, 8.3, 8.4, 9.3, 9.7 og Barn og unge sine interesser Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planleggingen stiller blant annet krav til at barn og unge skal tas hensyn til i plan- og byggesaksbehandling. Videre blir det stilt krav til fysisk utforming, slik at anlegg som skal brukes av barn og unge blir sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Barn og unge sine interesser er vurdert, se kap. 6.8, 8.4 og 9.7. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gir føring om at kommunene gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse skal stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Se kap. 8.5 og 9.5. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) Retningslinjene skal legges til grunn ved planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene anbefaler at anleggseier beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I rød sone skal en unngå støyfølsomme bygninger. I gul sone skal en vurdere hvor nye bygg skal føres opp og sikre avbøtende støytiltak. Støy er vurdert i planarbeidet, se kap og 8.7. Universell utforming Universell utforming er en langsiktig, nasjonal strategi for planlegging og utforming av produkt og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Universell utforming blir definert slik: Universell utforming er utforming av produkt og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Universell utforming er vurdert i planarbeidet, se kap. 8.4 og 8.6. Side 20 av 84

21 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Andre aktuelle bestemmelser/føringer: Samfunnstrygghet: Etter plan- og bygningsloven (pbl) 4-3 skal det gjennomføres risikoog sårbaranalyse for alle planer for utbygging. Formålet er å forebygge risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. ROS-analyse er gjennomført, se kap Se også kap. 8.9 og 9.9. Naturmangfoldloven (nml) 7-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene knyttet til loven skal gå fram av planene. Mål og prinsipper i naturmangfoldloven skal trekkes inn fra starten av planleggingen. Vurderingene etter miljørettsprinsippene er gjort i NML-vurderingen som er vedlagt. Folkehelse: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelse er lagt til grunn i planarbeidet, se kap. 6.6, 6.8, 6.11, 6.16, 8.4 og 8.6. Side 21 av 84

22 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 6.1 BELIGGENHET Planområdet er lokalisert i et eksisterende boligområde i Hjortevegen på Skjold, som ligger ca. 2 km sør for Nesttun sentrum og km sør for Bergen sentrum. I nærheten av planområdet mot vest ligger Fylkesveg 582 Fanavegen og Skjold bybanestopp. Gangavstanden til bybanestoppet er ca. 450 m. Lagunen storsenter ligger ett bybanestopp unna i sørlig retning. NORDÅSVATNET NESTTUN SKJOLD PLANOMRÅDET Lagunen storsenter SMØRÅS PLANOMRÅDET Figur 6-1: Kartene viser planområdets beliggenhet på Skjold. Kilde: kommunekart.no, redigert av Multiconsult Side 22 av 84

23 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.2 AVGRENSNING Nedenfor i Figur 6-2 vises planområdet som ble varslet ved oppstart av planarbeidet. Avgrensningen omfatter i hovedsak gnr 40 bnr 531, 537 og 428. På disse eiendommene planlegges det for nye boliger samt regulering av eksisterende atkomstveg. Varslet plangrense inkluderer også noe areal fra gnr 40 bnr 535, 583, 624, 903, 1818, 530, 533 og 534. Dette ble gjort for å ha tilstrekkelig areal for regulering av gang- og sykkelveg langs Hjortevegen og plassering av frisiktsoner i plankartet. I løpet av planarbeidet er plangrensen justert ned slik at den omfatter noe mindre areal ved kryssene, se Figur 6-3. I tillegg er området justert ved atkomstvegen fra Hjortevegen, slik at planen følger dagens veis avgrensing heller enn eiendomsgrensene som ble lagt til grunn i varselkartet. Figur 6-2: Varslet planområde. Kilde: Multiconsult Figur 6-3: Endelig planområde. Kilde: Multiconsult Ved krysset mellom atkomstsvegen fra Hjortevegen og Hjortevegen er planområdet utvidet i forhold til varsling, ettersom frisiktssonen som er lagt inn er større enn den som ble lagt til grunn ved varsling. Side 23 av 84

24 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Tilgrensende arealer benyttes og er regulert til boliger. Området har en variasjon mellom eneboliger, rekkehus og lavblokker. I nordvest grenser planområdet til næringsbebyggelse med dagligvarebutikk, frisør og en hud-/helseklinikk. NÆRING BOLIGER PLANOMRÅDET BOLIGER Figur 6-4: Skråbildet viser at boliger er den dominerende arealbruken i området rundt planområdet. Kilde: Google Maps, redigert av Multiconsult 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Det er i dag to eneboliger med tilhørende garasjer innenfor planområdet. Bygningene er fra slutten av 1950-tallet. Tilgrensende bebyggelse består i hovedsak av tilsvarende eneboliger bygd på tallet. Det finnes også flere rekkehus på 2 etasjer mot sørøst, mens lenger mot vest, ved dagligvarebutikken, er det to nyere leilighetsbygg på 3-4 etasjer. Figur 6-5: Skråbildet gir et overblikk over eksisterende eneboliger i det aktuelle planområdet samt tilgrensende eneboliger og rekkehus. Kilde: Google Maps Side 24 av 84

25 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-6: Illustrasjonen viser de eksisterende bygningstypologiene i området. Grått er eneboliger, gult er rekkehus, oransje er nyere leilighetsbygg og blått er næringsbygg. I figuren er foreslått ny bebyggelse vist i den røde avgrensningen. Kilde: TAG Arkitekter Figur 6-7: Eksisterende eneboliger med garasjer innenfor planområdet. Kilde: Multiconsult Side 25 av 84

26 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Hjortevegen 8 Hjortevegen 10 Figur 6-8: Nærmeste nabotomter i vest med eneboliger. Kilde: Multiconsult Figur 6-9: Nærmeste nabotomter i sørvest med rekkehus, Hjortevegen 16. Kilde: Multiconsult Side 26 av 84

27 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-10: Rekkehusbebyggelse sørøst for planområdet. Kilde: Google Maps Figur 6-11: Bildene viser skråning i nordøst, bak eksisterende bebyggelse. Området er kupert og tettgrodd. Det er flere murer som bygger opp terrenget. Kilde: Multiconsult Figur 6-12: Leilighetsbygg og næringsbygg i vest. Kilde: Google Maps Side 27 av 84

28 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet fremstår som frodig med en del høye trær i bakkant, og er opparbeidet med hager og noe parkeringsareal. Terrenget er flatt til skrånende opp mot en høydekolle i nordøst. Hellingen ligger mot sørvest, noe som gir gode solforhold. Det er en bratt skrent i øst. For å kunne nyttiggjøre seg av utearealene i den nordøstre delen av planområdet blir landskapstilpasning og forbindelser mellom bygg, sideareal og skrått terreng viktig. Beliggenheten til planområdet nedenfor en høydekolle og tilgrensende til en skrent gir liten synlighet til omgivelsene. Figur 6-13: Illustrasjonen viser høydelagskart for området. Kilde: TAG Arkitekter Figur 6-14: Bildene viser skråning i nordøst, bak eksisterende bebyggelse. Området er kupert og tettgrodd. Det er flere murer som bygger opp terrenget. Kilde: Multiconsult Side 28 av 84

29 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-15: Bildet viser skrent bak bebyggelse i øst. Kilde: Multiconsult Figur 6-16: Bildet viser eksisterende hageareal foran bygg i sør. Kilde: Multiconsult Side 29 av 84

30 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.6 SOLFORHOLD Det er gode solforhold i planområdet. Eksisterende bebyggelse er vendt mot sørvest. Bebyggelsens plassering lengst sør på tomtene gir noe skygge på eksisterende utearealer på kveldstid når solen kommer fra vest. Figur 6-17: Eksisterende sol- og skyggeforhold i området ved vårjevndøgn 21. mars. Kilde: TAG Arkitekter Figur 6-18: Eksisterende sol- og skyggeforhold i området 20. mai, første halvdel av dagen. Kilde: TAG Arkitekter Side 30 av 84

31 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-19: Eksisterende sol- og skyggeforhold i området 20. mai, siste halvdel av dagen. Kilde: TAG Arkitekter Figur 6-20: Eksisterende sol- og skyggeforhold i området ved sommersolverv 21. juni. Kilde: TAG Arkitekter Side 31 av 84

32 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet består av bebygd areal og eksisterende hage/uteareal i sør og mot nordøst. Innenfor området er det er ingen registrerte fredete arter eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse, noe som indikerer at planområdet ikke har spesielle kvaliteter for natur, miljø eller friluftsliv. I nærområdet, ved Hjortevegen 3, er det gjort registreringer av noen fuglearter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse. Ved befaring i planområdet ble det registrert et rikt utvalg av planter i skråning bak eksisterende bebyggelse. Deler av vegetasjonen i skråningen fremstår som kratt på grunn av kraftig vekst og spredning. Tresjiktet består hovedsakelig av selje, bjørk, rogn, selje, kristtorn og hassel. Det er et par stammer etter felte eiketrær, og oppslag av eik vokser rundt disse. I tillegg ble det observert en europalerk og et belte med parkslirekne, artene er i kategorien svært høy risiko (SE) i listen over fremmede arter i Norge (Artsdatabanken, 2012). I bed og øvrig feltsjikt ble det også observert sprikemispel (SE). Mispelarter, og da spesielt bulkemispel, er svært mottagelig for sykdommen pærebrann. Buskvegetasjonen for øvrig preges av einer og oppslag av bulkemispel som er i kategorien svært høy risiko (SI). Vegetasjonen i kantsonen mellom kratt og hage er preget av flere kultiverte arter fra hage. Det er også innslag av markjordbær og blåbærlyng. Hageareal i sør er gresslagt og det vokser en svartor og en bøkehekk langs veien. Det er også flere utgaver av høyrisikoarten syrin (HI), unge platanlønn (SE) og blodbøk i hagen. Oppslag av sprikemispel (SE) ble observert ved garasje. Det vises for øvrig til vedlagt vurdering ihht. Naturmangfoldloven. Planområdet ligger i et område med moderat til lav radonaktsomhet. Figur 6-20: Til venstre: Krattpreget vegetasjon i skråning bak eksisterende bebyggelse. Til høyre: Europalerk i samme skråning. Kilde: Multiconsult Side 32 av 84

33 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-21: Til venstre: Eksisterende bebyggelse sett fra uteareal i nordøst. Til høyre: blåbærlyng og hvitveis preget noe av bunnsjiktet. Kilde: Multiconsult 6.8 GRØNNE INTERESSER Det er ikke registrert spesielle grønne interesser innenfor planområdet. Eksisterende hage/uteareal har potensiale til å bli gode fellesarealer i boligprosjektet. I nærområdet finnes det flere friluftslivområder som er kartlagt av Bergen kommune i regi av Bymiljøetaten. Ca. 400 meter mot nordvest ligger et større grøntområde med lekeplass og grusbane for fotball. Området ligger i tilknytning til Skjoldtun barnehage og er kartlagt som et svært viktig friluftslivområde. Videre finnes det et lignende grøntområde ca. 300 meter i sørøstlig retning; Hjortebanen. Dette området er kartlagt som et viktig friluftslivområde. Andre grønne kvaliteter i nærområdet er lekeplassen ved Skjold skole, ca. 600 m mot nordvest, og områdene rundt Apeltunvannet og Iglavatnet. Figur 6-22: Bildet viser friluftslivområdet ved Skjoltun barnehage som er kartlagt som svært viktig. Kilde: Multiconsult Side 33 av 84

34 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-23: Kartet viser planområdets plassering i forhold til friluftslivområder som er kartlagt av Bergen kommune. Kilde: Naturbase Figur 6-24: Illustrasjonen gir en oversikt over grønne kvaliteter i nærområdet, inkludert de to kartlagte friluftsomådene som er registrert som svært viktig og viktig av Bergen kommune (område 2 og 3). Kilde: TAG Arkitekter Side 34 av 84

35 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.9 KULTURMINNEVERDIER Det er ingen registrerte og/eller fredete kulturminner/kulturmiljø i planområdet. Ca 300 meter utenfor planområdet, mot nordvest, er det registrert en fredet bygning (røykestue fra tallet), som er flyttet dit. Det er ingen SEFRAK-registrerte bygninger i nærheten. Hordaland fylkeskommunes vurdering er at potensialet for kulturminnefunn i planområdet er lavt. Det eksisterende bygningsmiljøet i planområdet består av to eneboliger. Enebolig i Hjortevegen 12 ble oppført i Dette var opprinnelig en toetasjes enebolig med kjeller. Rundt 1969 ble det oppført et tilbygg mot øst, tegnet av arkitekt Jan Markussen. Eneboligen i Hjortevegen 14 ble oppført i 1959 og er av tradisjonell type i 2 etasjer + kjeller. Huset har saltak og en ark mot vest som er bygd på i løpet av 1970-tallet. På 1990-tallet fikk bygget et større påbygg mot øst. Se for øvrig vedlagt kulturminnedokumentasjon. Figur 6-25: Kartet viser automatisk fredete kulturminner (lilla firkanter) i nærheten av planområdet (rød sirkel). Kilde: Arealis, Geo NGU (data fra Riksantikvaren) 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Atkomst til planområdet er fra Kv 4577 Hjortevegen. Hjortevegen er i vest forbundet med Kv 5075 Sætervegen som har avkjørsel fra Fv. 582 Fanavegen. I øst knytter Hjortevegen seg til Fv. 181 Apeltunvegen. Fra fylkesvegkrysset i vest til Hjortevegen har Sætervegen i dag en ÅDT på 5273, mens Hjortevegen har en ÅDT på Noe av grunnen til det forholdsvis høye tallet er at Side 35 av 84

36 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold vegene benyttes til gjennomkjøring mellom de to fylkesvegene. Begge vegene har fartsgrense på 40 km/t. For delen av Hjortevegen som er atkomstveg til den aktuelle utbyggingstomten (Pv31880) finnes det ikke noen data på ÅDT. Adkomstvegen betjener nå boligene markert med oransje i Figur Per dags dato dreier det seg om 25 boliger. Vegbredden på den private vegen (Pv31880) er ca. 5,5 5 meter. Vegen er en blindveg. Hjortevegen benyttes som skoleveg for mange barn og tilkomstveg til bybanen. De eksisterende fortauene er smale. Det er registrert en trafikkulykke i området, en sykkelulykke i krysset Bjørnevegen- Sætervegen. I følge beboere er et annet potensielt konfliktområde mellom ulike trafikkgrupper krysset Hjortevegen-Dyrhaugen ved Spar-butikken, hvor det foregår varelevering og rygging med store kjøretøyer. Figur 6-26: Kartet viser vegforbindelser og trafikkforhold i området. Kilde: TAG Arkitekter Side 36 av 84

37 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-27: Vegkart som viser eiendomsforhold fra STØY Planområdet er ikke utsatt for støy fra vegtrafikk i gul eller rød faresone i følge Statens vegvesens støyvarselkart. Figur 6-28: Støyvarselkart. Planområdet er vist med rød sirkel. Kilde: Statens vegvesen Side 37 av 84

38 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Planområdet har en sentral plassering i forhold til tilgjengelig offentlig transport. Avstanden til nærmeste bybanestopp (Skjold) er ca. 450 meter i nordvestlig retning. Her har bybanen avganger hvert minutt til Bergen sentrum og flyplassen. Sørøst for planområdet er det også bussforbindelser. Nærmeste busstopp ved Apeltunvegen, ca. 500 meter fra planområdet, har bussavganger hver halvtime til time i retning Nesttun terminal og Smørås VANN OG AVLØP Det er utarbeidet en VA-rammeplan som redegjør for dagens situasjon. Denne er vedlagt planforslaget ENERGI Området er utenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Bergen kommune, jf. BKKs nettsider (BKK, 2018) PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Nærmeste barnehage, Skjoldtun barnehage, ligger ca. 400 meter nordvest for det aktuelle utbyggingsområdet. På vestsiden av Fanavegen i en avstand på ca. 1 km ligger to barnehager; Akasia menighetsbarnehage og Skjold barnehage. I følge barnehagebruksplanen for Bergen kommune er dekningsgraden for Fana bydel 89,9 %. Det er noe begrenset kapasitet i de nærmeste barnehagene i området. Videre viser prognosen i Barnehagebruksplanen at barnetallet i bydelen vil øke på lang sikt. Det vil derfor være behov for tiltak etter 2020 for å møte veksten i barnetallet. Planområdet ligger i underkant av 1 km fra barneskolene Skjold, Apeltun og Smørås. Området tilhører Smørås barneskolekrets. Ifølge Skolebruksplanen for Bergen var det 213 elever i skoleåret 2015/2016 på denne skolen, og den har noe kapasitet (250 plasser). Forventet elevtall for 2029/30 er 245 elever. Området er videre knyttet til skolekrets for Rådalslien ungdomsskole i Fana bydel. Ungdomsskolen ligger ca. 2 km sør for planområdet. I følge Skolebruksplan for Bergen har skolen liten kapasitet i første del av planperioden ( av 450 plasser), men det forventes bedre kapasitet fram mot 2030 (409 av 450 plasser). Det er ca. 200 meters gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk fra det aktuelle utbyggingsområdet. Her finnes også en frisør og en hud-/helseklinikk. Andre dagligvarebutikker i nærområdet er Rema 1000 på Skjold ved Mårdalen bybanestopp og Coop Extra ved Apeltun skole. Lagunen storsenter ligger kun et bybanestopp unna i sørlig retning, ca. 1,2 km unna. Skjoldtunet sykehjem ligger langs Fanavegen mot nordvest. Side 38 av 84

39 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Figur 6-29: Kartet viser private og offetnlige servicetilbud i nærområdet. Blå farge viser forretningsområder, mens rød farge viser offentlige tilbud. Kilde: TAG Arkitekter 6.16 RISIKO- OG SÅRBARHET (EKSISTERENDE SITUASJON) I dette kapitlet er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tilknytning til forslag til reguleringsendring. ROS-analysen av tiltaket er gjort ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 2009 og Norsk standard NS5814, 2008). Vurderingen er gjennomført av Multiconsult Norge AS som en del av planarbeidet og er basert på Multiconsults og tiltakshavers kunnskap om planområdet, samt tilgjengelige rapporter og innhentet informasjon fra Bergen kommune. Bergen kommune har i bystyret vedtatt akseptkriterier for risiko og sårbarhet. Akseptkriteriene skal legges til grunn for kommuneplanens arealdel og for reguleringsplaner. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Sannsynlighetsklasse S1: En hendelse oftere enn hvert 20. år Sannsynlighetsklasse S2: En hendelse per år. Sannsynlighetsklasse S3: En hendelse pr år. Sannsynlighetsklasse S4: En hendelse pr år. Sannsynlighetsklasse S5: En hendelse sjeldnere enn 5000 år. For hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering på oversiktsnivå vil det være tilstrekkelig å avdekke om hendelsene vil kunne inntreffe eller ikke. Dette gjelder for eksempel radon og strålefare. Side 39 av 84

40 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Etter at årsaker og sannsynlighet er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en hendelse kan få for: Liv og helse Økonomiske/ materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Hvert av disse konsekvensområdene deles inn etter alvorlighetsgrad i fem konsekvensklasser: Konsekvensklasse K1: Ubetydelig/ufarlig Konsekvensklasse K2: Mindre alvorlig/en viss fare Konsekvensklasse K3: Betydelig/ kritisk Konsekvensklasse K4: Alvorlig/ farlig Konsekvensklasse K5: Svært alvorlig/ katastrofalt KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Liv og helse Økonomiske/ og materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse pr år En hendelse pr år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000år KONSEKVENSER Ubetydelig/ ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare -ubetydelige -Mindre personskader personskade - Ingen fravær - Sykemelding i noen dager -Ubetydelig skade < kr -Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad -Mindre skader mill. kr -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer Betydelig/ kritisk Alvorlig/ farlig Svært alvorlig/ katastrofalt -Betydelige -Svært alvorlig personskader personer alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker -Betydelige skader mill. kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn -Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde -Alvorlige skader mill.kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder -Andre avh. Systemer rammes midlertidig -Alvorlig miljøskade personskade >20 personer alvorlig skadde >10 personer døde -Svært alvorlige skader >500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. -Ubetydelige -Mindre alvorlig, -Betydelig -Svært alvorlig miljøskader men registrerbar miljøskade miljøskade -Mindre utslipp skade -Betydelig utslipp -Stort utslipp -Stort ukontrollert -ikke -Noe uønsket -Restaurerings-tid med behov for utslipp med svært registrerbar i utslipp 1-3år tiltak stort behov for resipient -Restaureringstid<1åtid Restaurerings- tiltak 3-10år -Restaurerings-tid >10år K1 K2 K3 K4 K5 Side 40 av 84

41 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Hendelser i røde felt: Medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat av risikoen. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Kommunen forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Hendelser i grønne felt: Akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabellene på de neste sidene viser en oppstilling av sannsynlighet og konsekvens for de tre hendelsesområdene liv og helse, økonomiske/materielle verdier og miljø (jord, luft og vann). Liv og helse Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig het Risiko for ras Ja En hendelse sjeldnere enn 5000 år Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Betydelig/ kritisk Tomt i planområdet er skrånende med en helning som varierer fra slakt skrånende terreng (<25 ) til bratte bergskjæringer (70-90 ). Geologisk vurdering utført av Multiconsult (datert ) konkluderer med at det ikke er funnet forhold der skred kan utløses fra naturlig terreng. Bratt, naturlig bergskråning i sørøstlig del av planområdet vurderes som stabil. Årlig nominell sannsynlighet for skred er vurdert til <1/5000. Små steinsprang (mindre stein og flak) kan forekomme, men med mindre alvorlige konsekvenser for liv og helse. Flom Nei Planområdet er ikke lokalisert nær elv eller Luftforurensing Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år Ubetydelig/ ufarlig vassdrag. Tomt ligger i et etablert boligområde. Trafikkmengde i veiene som grenser til planområdet er relativt Side 41 av 84

42 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Grunnforurensing Ja Vil kunne intreffe Radon Ja Vil kunne inntreffe Kraftledninger Ja En hendelse per år Nær lager av farlige stoff Nei Side 42 av 84 Ubetydelig/ ufarlig Mindre alvorlig/en viss fare Betydelig/ kritisk lav, og planområdet er ikke i nærheten av annen betydelig kilde til luftforurensning. Planområdet er ikke i luftforurensingssone i KPA Det er ikke kjent at planområdet har vært knyttet til forurensende virksomhet. Det er heller ikke registrert forurenset grunn jf. miljostatus.no. Området er utbygd med boliger i dag. Det er gjort funn av fremmede arter med høy risiko for spredning i hagene i området som ønskes utbygd til bolig. Radongass finnes i Bergensområdet. Bergarten i området er hovedsakelig granittisk gneis, stedvis med basiske bånd og linser, gjennomsatt av granittiske ganger. (Ngu.no). Kart fra miljostatus.no viser moderat til lav radonaktsomhet. TEK17 har retningslinjer for forebygging av radon. Det er kraftledninger innenfor planområdet, både høyspenningskabler med spenning på 132 kv og 12 kv, og lavspenningskabler. Spenningsutløsning kan forekomme og utgjøre en risiko for liv og helse. Langtidseksponering av elektriske og magnetiske felt utgjør en mindre risiko. Planområdet ligger ikke nær lager av farlige stoff. Bombemål Nei Planområdet er ikke i nærheten av

43 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold bombemål. Støy Nei Planområdet ligger utenfor gul og rød Brann Ja En hendelse per år Trafikkulykker Ja En hendelse oftere enn hvert 20. år Betydelig/kritisk Betydelig/kritisk støysone. Brann kan forekomme med kritiske konskevenser for liv og helse. Det er ikke registrert trafikkulykker innenfor planområdet. Nærmeste registrerte trafikkulykke er en sykkelulykke i Bjørnevegen. Smalt fortau i dag langs Hjortevegen gir noe risiko for trafikkulykker. Hjortevegen preges av gjennomgangstrafikk. En trafikkulykke som involverer bil og myke trafikanter vil kunne føre til alvorlig skade på myke trafikanter og vurderes derfor å gi Betydelig/ kritisk konsekvens. Økonomiske/materi elle verdier Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Risiko for ras Ja En hendelse sjeldnere enn 5000 år Mindre alvorlig/ en viss fare Det er svært lav sannsynlighet for ras. Bergskråning i planområdet vurderes som stabil. Små steinsprang (mindre steiner og flak) kan forekomme. Konsekvensene for økonomiske/ materielle verdier vurderes som mindre alvorlig. Flom Nei Planområdet er ikke lokalisert nær elv eller Luftforurensning Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år Ubetydelig/ ufarlig vassdrag. Tomt ligger i et etablert boligområde. Luftforurensning i området vil ikke ha vesentlige konsekvenser for Side 43 av 84

44 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Grunnforurensing Ja Vil kunne inntreffe Radon Ja Vil kunne inntreffe Kraftledninger Ja En hendelse per år Nær lager av farlige stoff Nei Ubetydelig/ ufarlig Ubetydelig/ ufarlig Betydelig/ kritisk økonomiske/materiell e verdier i planområdet. Det er ikke kjent at planområdet har vært knyttet til forurensende virksomhet. Det er gjort funn av fremmede arter med høy risiko for spredning i hagene i området som ønskes utbygd til bolig. Radongass vil ikke ha konsekvenser for økonomiske/materiell e verdier i planområdet. Høyspenningskabel på 132 kv i Hjortevegen har stor betydning for strømforsyningen i søndre del av Bergen. Brudd på kabel utgjør økonomiske konsekvenser. Planområdet ligger ikke nær lager av farlige stoff. Bombemål Nei Planområdet er ikke i nærheten av bombemål. Støy Nei Planområdet ligger utenfor gul og rød Brann Ja En hendelse per år Trafikkulykker Ja En hendelse oftere enn hvert 20. år Mindre alvorlig/en viss fare Mindre alvorlig/en viss fare støysone. Brann kan forekomme og fanges opp av brannvesenets beredskap. Mindre konsekvenser for økonomiske/materiell e verdier. Smalt fortau i dag langs Hjortevegen gir noe risiko for trafikkulykker. Det er større sannsynlighet for ulykker med myke trafikanter enn flere biler. Dette gir noe lavere økonomiske konsekvenser. Side 44 av 84

45 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Miljø Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Risiko for ras Ja En hendelse sjeldnere enn 5000 år Side 45 av 84 Ubetydelig/ ufarlig Det er svært lav sannsynlighet for ras. Bergskråning i planområdet vurderes som stabil. Små steinsprang (mindre steiner og flak) kan forekomme. Ubetydelige skader på miljø. Flom Nei Planområdet er ikke lokalisert nær elv eller Luftforurensing Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år Ubetydelig/ ufarlig Grunnforurensing Ja Kan inntreffe Mindre alvorlig/ en viss fare Radon Ja Vil kunne inntreffe Kraftledninger Ja En hendelse per år Nær lager av farlige stoff Nei Ubetydelig/ ufarlig Ubetydelig/ ufarlig vassdrag. Planområdet er ikke i luftforurensingssone i KPA Luftforurensning i området vil ikke ha særlige konsekvenser for miljø. Det er ikke kjent at planområdet har vært knyttet til forurensende virksomhet. Det er gjort funn av fremmede arter med høy risiko for spredning i hagene i området som ønskes utbygd til bolig. Radongass vil ikke ha konsekvenser for miljøet. Det er kraftledninger innenfor planområdet, to høyspenningskabler og lavspenningskabler. Minimale konsekvenser for miljø. Planområdet ligger ikke nær lager av farlige stoff. Bombemål Nei Planområdet er ikke i nærheten av bombemål. Støy Nei Planområdet ligger utenfor gul og rød Brann Ja En hendelse per år Mindre alvorlig/en viss fare støysone. Brann kan forekomme og gi noe lokal skade på miljø. Terrenget i planområdet er

46 6 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Trafikkulykker Ja En hendelse oftere enn hvert 20. år Mindre alvorlig/en viss fare skrånende og bevokst med en del vegetasjon, noe som gir en viss brannfare. En brann vil fanges opp av brannvesenets beredskap. Trafikkulykker kan medføre utslipp i naturen, og har derfor en viss konsekvens for miljøet PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ikke registrert eksisterende klausuler eller heftelser på eiendommene. Sideveg fra Hjortevegen er privat veg. Side 46 av 84

47 7 Konsekvensutredning 7 KONSEKVENSUTREDNING Ikke aktuelt. Planen regulerer for bolig, og formålet er i tråd med kommuneplanens arealdel. Planen faller dermed ikke inn under forskrift om konsekvensutredning. Spørsmålet om konsekvensutredning ble vurdert av Bergen kommune i oppstartsmøte, og det ble konkludert med at det ikke er krav til konsekvensutredning. Side 47 av 84

48 8 Beskrivelse av planforslaget 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Planområdet utgjør 5,4 daa og er lokalisert i Hjortevegen på Skjold, i Fana bydel i Bergen kommune. Området er i gjeldende kommuneplan (KPA 2010) avsatt til bebyggelse og anlegg bolig. I forslag til ny KPA 2018 er området avsatt til Byfortettingssone. Området er regulert i gjeldende reguleringsplan (planid ) til boligformål med eneboliger. Planens intensjon er å bygge gode boliger for fortetting i tråd med overordnede planer. Planområdet har en sentral plassering i forhold til nærmeste bybanestopp. Det er nærhet til flere skoler og barnehager, og kort vei til dagligvaretilbud. I nærområdet finnes det flere offentlige grøntarealer. Det legges opp til å bygge boliger i et leilighetsbygg på 3 etasjer med parkeringskjeller under i felt BBB. Det skal etableres felles sykkelparkering og parkeringsplasser for bil i parkeringskjeller. Nærhet til bybane gjør at planforslaget ønsker å legge opp til lav parkeringsdekning for bil. Gode felles uteområder har vært viktig i utformingen av planen. Uteoppholdsareal løses med private areal på markterrasser og balkong, felles takterrasse og større, grønne fellesarealer med lekeplass foran bygget i sør. Gatetunet foreslås etablert i dagens fellesveg. Etter krav fra Bergen kommune i oppstartsmøtet reguleres det i planforslaget gang- og sykkelveg langs Hjortevegen til krysset med Dyrhaugen. I den forbindelse er også eksisterende vegareal i Hjortevegen med i planområdet. Bygging av gang- og sykkelvegen følger ikke som et rekkefølgekrav til planen. Rekkefølgekrav knyttet til utbyggingsformål skal vurderes opp mot behovene som utløses av tiltaket, og det skal gjøres en vurdering av rimelighet av rekkefølgekravene. Planforslaget legger til rette for bedring av trafikksikkerhetssituasjonen i Hjortevegen gjennom reguleringen av ny gang- og sykkelveg helt til krysset til Dyrhaugen. Å pålegge rekkefølgekrav på gjennomføring er vurdert som omfattende i forhold til antall boliger. Side 48 av 84

49 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-1: Plankartet 8.2 REGULERINGSFORMÅL Planområdet er delt inn i følgende arealformål: Formål Arealstørrelse (m 2 ) Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse B 584 Boligbebyggelse blokkbebyggelse BBB 740 Renovasjonsanlegg BRE 28 Uteoppholdsareal BUT 1378 Annet uteoppholdsareal BAU 72 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg SV 221 Kjøreveg SKV 991 Fortau SF 403 Gatetun SGT 331 Side 49 av 84

50 8 Beskrivelse av planforslaget Gang-/sykkelveg SGS 366 Annen veggrunn tekniske anlegg SVT 50 Annen veggrunn grøntareal SVG 28 Totalt areal 5391 m 2 = 5,4 daa 8.3 BYGGEFORMÅL Planforslaget legger opp til bygging av 15 leiligheter i et leilighetsbygg på 3 etasjer i felt BBB. Felt BBB har formål blokkbebyggelse. Parkering løses i parkeringskjeller under bygget. Felt B1 og B2 (boligbebyggelse) utgjør eksisterende boligbebyggelse som reguleres i tråd med eksisterende situasjon. Arealet er tatt inn for å sikre areal til midlertidig rigg- og anlegg ved bygging av gang- og sykkelveg langs Hjortevegen og øvrig utbedring av veganlegget. To eneboliger med garasjer må rives for å realisere boligutbyggingen planen legger opp til. Dette gjelder eksisterende bebyggelse på gnr. 40/ bnr. 531 og 537. I tillegg vil bygging av gang- og sykkelveg langs Hjortevegen kreve riving av uthus på gnr. 40/ bnr Byggeformål Type bebyggelse Grad av utnytting Byggehøyder Byggegrense Boligbebyggelse blokkbebyggelse BBB % BRA = 270,2, totalt 2000 m 2 BRA Maks byggehøyder er påført plankart, k + 70 for hoveddel av bygning og k + 74 for heishus/takoppstikk. Gir rom for et bygg på 3 etasjer pluss parkeringskjeller. Påført plankartet. Boligene i felt BBB er plassert inn i terrenget på på en slik måte at den flateste delen av tomta er åpen mot sør og utgjør felles uteoppholdsareal. Baksiden av bygget legges inn mot skråning i nordøst. Her er det også lagt inn uteoppholdsareal. I felt BBB er den gjennombærende ideen god tilgang på lys til leilghetene, flere felles uteoppholdsområder med ulik karakter og terrrengtilpasning ved å spille på lag med dagens terrasseringer og høyder. Alle leiligheter skal ha balkong eller markterrasse, i tillegg til felles takterrasse og utoppholdsareal på terreng. Bygget vil være tre etasjer på og parkeringskjelleren som legges under terreng. I tillegg åpnes for heishus for å gi atkomst til takterrassen. Volumet er tilpasset tomten og omgivelsene, for å hindre at bygget oppleves massivt og ruvende. Side 50 av 84

51 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-2: Snittopprisset mot nordvest viser leilighetsbyggets plassering i terrenget og forholdet mellom inngangsparti, felles uteoppholdsareal og gatetun. Kilde: TAG Arkitekter Det er viktig for prosjektet at nytt bygg oppføres i tre, både for miljøaspektet og for å harmonere med nabobebyggelsen. I bestemmelsene dette satt som et krav for boligene. Det er videre klargjort at ny bebyggelse skal ha høy arkitektonisk kvalitet basert på dagens bygningsteknologi og samtidsarkitektur. Elementer fra strøket skal brukes for å gi lokal karakter og samtidig skal det være et urbant formspråk, f.eks. i materialvalg, proporsjoner og utforming. Utnyttelsesgrad BRA Utnyttelsesgrad er vist på plankartet som %-BRA. Dette tallet setter absolutt begrensning på antall kvadratmeter som kan utnyttes til bebyggelse, inkludert parkeringsanlegg. Planforslaget legger opp til en utnyttelse på 2000 m 2 BRA innenfor felt BBB. All parkering i området er plassert under bakken i BBB og er med i tillatt m 2 BRA i dette feltet. I tråd med forskriften er %-BRA regnet ut på grunnlag av felt BBB m 2 BRA omregnet til % -BRA utgjør 270,2 % BRA. Dette er rundet opp til 271%-BRA på plankartet. Felt BBB har et areal på 740 m 2 og regnestykket for utregning av %-BRA er: 2000/740*100=270,2 %, som rundes opp til 271%. Ettersom planområdet omfatter mye vegareal langs Hjortevegen vurderes ikke %-BRA for hele planområdet å være relevant. Grad av utnytting i % BRA går frem av tabellen under: Felt Tillatt BRA (m 2 ) Feltstørrelse (m 2 ) %BRA BBB ,2 BBB, BUT1-3, BAU, ,2 87,5 BRE og f_sv2 BBB, f_but1-3, og f_bre ,4 93,2 Side 51 av 84

52 8 Beskrivelse av planforslaget Dersom arealet for hele utbyggingsområdet benyttes som utgangspunkt (BBB, f_but1-3, f_bau, f_bre og f_sv2), er utnyttelsesgraden for BBB 87,5 % BRA. Arealformålene utgjør et samlet areal på 2284,2 m 2, noe som gir følgende regnestykke: 2000/2284,2*100=87,5 %. Tallet på % BRA med hele planområdet som utgangspunkt er vurdert som lite relevant, da det utgjør større deler vegareal. For byggeområdet blir utnyttelsesgraden 93,2%-BRA dersom annet uteoppholdsareal f_bau og avkjørselen f_sv2 holdes utenfor (BBB, BUT, BRE 2000/2145,4*100=93,2%). Byggehøyde er satt til maks kote +70 for hoveddel av bygg og kote +74 for mindre del av bygg i felt BBB. Dette åpner for leiligheter opp til 3 etasjer, i tillegg til kjeller med parkeringsareal og boder. Byggegrenser og formålsgrenser er satt for å sikre tiltrekkelig areal til parkeringskjeller og privat uteoppholdsareal. De tydelige grensene sikrer også felles uteoppholdsareal av størrelse. Figur 8-3: Utsnitt av hvordan utnyttingsgrad er regulert i plankartet Side 52 av 84

53 8 Beskrivelse av planforslaget Terrengtilpasning Tomten har et skrånende terreng i dag. Bebyggelsen i felt BBB er plassert inn i dagens terreng, slik at første etasje møter terrenget på forsiden av bygget. Med unntak av innkjøringen til parkeringsgarasjen fylles det etter bygging opp med masser mot kjelleretasjen. Kjelleretasjen ligger under dagens terreng. Plassering i terreng vises på snittene som er tatt inn under. Figur 8-4: Kritiske snitt. Kilde: TAG Arkitekter Side 53 av 84

54 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-5: Terrengsnitt mot nordøst øverst og mot sørøst nederst. Kilde: TAG Arkitekter Side 54 av 84

55 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-6: Illustrasjonsplan. Kilde: TAG Arkitekter Side 55 av 84

56 8 Beskrivelse av planforslaget Universell utforming Bygget vil få universll tilgjengelighet. Leke- og oppholdsarealer har universell tilkomst via rampe/ sti med maks stigning 1:15 fra vei, og med stigning 1:50 fra hovedinngang til prosjektet. Uteareal på takterrasse er sikret universell tilkomst via heis. Universell tilkomst er sikret ved at stigning på gangvei/sti ikke overstiger 1:15. Alle boligene vil få universell tilkomst. Leilighet på bakkeplan mot sør har to trappetrinn mot terreng, men er sikret trinnfri og universell tilkomst til uteareal fra sin private inngang via hovedinngangen på prosjektet som ligger på LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Plankartet er utformet med klare skiller mellom byggeformål (BBB) og felles uteoppholdsareal (BUT). Byggeformålet BBB med nytt leilighetsbygg plasseres mot sørvest på flatere del av tomt. Uteoppholdsarealene (BUT) utgjør eksisterende hageareal mot nordøst og område foran bebyggelse i sørvest. Det er også lagt opp til fellesareal i takterrasse på bygg. Område f_but2-3 er et areal på 212 m 2 som har kvaliteter i at terrenget er flatere og det er gode solforhold. Her ligger forholdende til rette for universell tilgjengelighet. Område f_but1 utgjør et større grøntområde på 1077 m 2 som ligger beskyttet til for lek og som gir mulighet for større beplantningsarealer og samlingsplasser. Terrenget må bearbeides for å skape gode oppholdssteder og utnytte solforholdene best mulig. F_BUT1 gir gode kvaliteter til utbyggingsområdet, men er ikke regnet med for å oppnå minstekrav til uteoppholdsareal. For å sikre kvaliteter i de felles uteoppholdsarealene er det i bestemmelsene satt krav om at arealene f_but1-3 skal gis en parkmessig opparbeiding, og det skal legges til rette for lek for ulike aldersgrupper. Det skal etableres sittegrupper og beplantning samt gjøres nødvendig terrengbehandling, slik at områdene fremstår som tiltalende oppholdssteder. Innenfor f_but2 skal det etableres en trinnfri tilkomst til boligene i BBB. Reguleringsbestemmelsene stiller også krav om opparbeiding og utforming av felles takterrasse. Videre er det i bestemmelsene stilt krav om at det skal etableres en småbarnslekeplass på minimum 100 m 2 som er utstyrt med sittegrupper, sandkasse og flere typer lekeinstallasjoner samt beplantning som fremmer lek. Mulig løsning for dette er vist i retningsgivende illustrasjonsplan. Side 56 av 84

57 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-7: Utsnitt fra illustrasjonsplanen som viser mulig løsning for uteoppholdsareal med lekeplass i forkant av bygg. Kilde: TAG Arkitekter Side 57 av 84

58 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-8: Utsnitt fra illustrasjonsplanen som viser mulig løsning for uteoppholdsareal på felles takterrasse og i bakkant av bygg. Kilde: TAG Arkitekter Figur 8-9: Illustrasjon av felles uteoppholdsareal mot sørvest. Kilde: TAG Arkitekter Side 58 av 84

59 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-10: Illustrasjon av rom mellom fjell og bygg i bakkant. Kilde: TAG Arkitekter Felt f_bau reguleres til annet uteoppholdsareal. Dette er et restareal som står igjen ved etablering av atkomst til BBB. Bestemmelsene stiller krav om at området skal gis en grønn og tiltalende utforming. Like ved arealet er det plassert areal for miljøstasjon (f_bre) med enkel tilgang fra veg ved avfallshenting. Det er satt rekkefølgekrav om at uteoppholdsarealene f_but1-3 inkludert småbarnslekeplassen, takterrasse, f_bau, f_bre og gatetun f_sgt1 skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før det kan gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for utbygging i felt BBB. Gjeldende KPA 2010 stiller krav om minimum 7 m 2 privat uteoppholdsareal pr boenhet for denne typen bebyggelse med 4 eller flere boenheter. For blokkbebyggelse gjelder minimum 30 m 2 felles uteoppholdsareal per boenhet utenfor senterområder. Etter retningslinjene til kommuneplanen skal det også avsettes areal på minst 100 m 2 for småbarnslekeplass. Lekeplassen skal ha universell utforming og skal utstyres og tilrettelegges for allsidige aktiviteter for aldersgruppen 1-7 år. Alle boenheter skal ha tilgang til småbarnslekeplass maksimum 50 m fra byggets hovedadkomst. Prosjektet har 15 boenheter. Det utløser et krav om felles uteoppholdsareal på 450 m 2 i henhold kommuneplanen. I prosjektet er det i formål f_but2 og 3, og innen boligformålet avsatt areal på 212 m 2 felles uteoppholdsareal på terreng som tilfredstiller kvalitetskrav til minste uteoppholdsareal (MUA) dette inkluderer lekeplassen. I tillegg er det avsatt 238 m 2 Side 59 av 84

60 8 Beskrivelse av planforslaget felles takterrasse i BBB. I bestemmelsene er det stilt krav om at det skal opparbeides en småbarnslekeplass på minimum 100 m 2. I tillegg kommer areal i f_but1 (1077m 2 ) med mindre bearbeidet terreng. f_but1 er ikke tatt med i krav til minste uteoppholdsareal. Minst 7m 2 privat uteareal pr. boenhet løses med balkong og markterrasse på bakkeplan. Prosjektet tilfredsstiller tilstrekkelig uteareal jf. gjeldende KPA I forslag til ny KPA 2018 er det stilt krav om at det skal etableres minimum 40 m 2 uteoppholdsareal pr boenhet i byfortettingssonene. Dette utgjør totalt 600 m 2 (for 15 boenheter). KPA2018 stiller krav om at minst 50% skal etableres som felles uteoppholdsareal og maksimum 50% på tak/altan. I planforslaget vil totalt 600 m 2 privat og felles uteoppholdsareal oppfylle MUA-krav, se Figur 8-11 og Figur Planforslaget oppfyller minstekrav til uteoppholdsareal i forslag til ny KPA 2018 med utareal i f_but2-3, takterrasse, balkonger og terrasse. I tillegg til dette arealet kommer 1077m 2 med mindre bearbeidet terreng i f_but1. Side 60 av 84

61 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-11: MUA-planen viser uteoppholdsareal som tilfredsstiller MUA-krav fra Bergen kommune. Til sammen 600 m 2 felles og privat uteoppholdsareal tilfredstiller krav til MUA. Kilde: TAG Arkitekter Side 61 av 84

62 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-12: MUA-tabell for planforslaget tilknyttet MUA-planen. Kilde: TAG Arkitekter Sol- og skyggeforhold Sol- og skyggediagrammene nedenfor viser skyggevirkning med foreslått ny bebyggelse. Bebyggelsens plassering inntil en sørvestvendt skråning gir gode solforhold for uteareal i bakkant om morgenen og midt på dagen, mens det er større skyggevirkning om kvelden når solen kommer fra vest. Dette gir mest utslag de delene av året solen står lavere på himmelen, slik som ved vårjevndøgn vist i de øverste illustrasjonene. Foreslått ny bebyggelse har forholdsvis lik plassering på tomt som eksisterende bygninger, men siden bebyggelsen er høyere blir skyggevirkningen noe større enn i dag. Det er svært gode solforhold på arealene i forkant av bygget. Det er god avstand til omkringliggende nabobebyggelse, slik at det er liten negativ påvirkning av solforhold. Naboeiendom mot nordvest (Hjortevegen 10) vil få noe skyggevirkning om morgenen. Side 62 av 84

63 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-13: Sol- og skyggediagram ved vårjevndøgn 21. mars. Kilde: TAG Arkitekter Side 63 av 84

64 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-14: Sol- og skyggediagram 20. mai og ved sommersolverv 21. juni. Kilde: TAG Arkitekter Side 64 av 84

65 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-15: Figuren viser solforholdminst 4 timer ved vårjevndøgn Kilde: TAG Arkitekter Side 65 av 84

66 8 Beskrivelse av planforslaget 8.5 PARKERING/GARASJE Parkering løses i parkeringskjeller i leilighetsbygget. I bestemmelsene er det stilt krav om maksimum 0,4 parkeringsplasser for bil per 100 m 2 BRA bolig, noe som gir til sammen 5 parkeringsplasser (BRA bolig er estimert til 1212 m 2 ). Av disse skal det være en gjesteparkeringsplass og en handicapparkeringsplass. Til sammenlikning stiller forslag til ny KPA 2018 krav om 0,6-1,2 parkeringsplasser per 100 m 2 bolig i Byfortettingssoner. Gjeldende KPA 2010 stiller krav om 1,4 parkeringsplasser per 100 m 2 bolig i område P4. Planområdet ligger tett opp til bybanen som er et høyverdig kollektivtilbud, og tett på Osbanelinjen som er hovedrute for sykkel. Det vil bli lagt til rette for bruk av sykkel i prosjektet, med mange sykkelparkeringsplasser i parkeringskjeller og felles sykkelverksted. Dette gir mindre behov for høy parkeringsdekning. Det er stilt krav om minimum innendørs parkering for 53 sykler. Dette er basert på total BRA bolig som er estimert til 1490 m 2 og en dekningsgrad på 3,5 plass per 100 m 2 bolig. Parkeringsdekningen for sykkel er over kravet i forslag til ny KPA 2018, som er 2,5 plasser per 100 m 2 bolig. Det ville gitt krav om 38 sykkelparkeringsplasser. Gjeldende KPA 2010 har krav om 2 sykkelparkeringsplasser per 100 m 2 bolig, som ville gitt krav om 30 sykkelplasser. 8.6 TRAFIKKAREAL I tillegg til atkomstvegen til boligprosjektet (sideveg til Hjortevegen) er Hjortevegen fram til krysset med Dyrhaugen med i planområdet. Dette er tatt med i planområdet etter at kommunen i oppstartsmøte stilte krav om regulering av gang- og sykkelveg langs Hjortevegen på denne strekningen. Tilstrekkelig areal til gang- og sykkelveg, kjørevegen og fortausareal er tatt med i planområdet. Deler av dagens sideveg fra Hjortevegen foreslås regulert til gatetun. I gatetun legges myke trafikanters behov til grunn. Veger I planforslaget reguleres eksisterende kjøreveg Hjortevegen (o_skv) til og med kryss ved Dyrhaugen. Eksisterende private tilkomstveg til boligene fra Hjortevegen og fram til foreslått gatetun reguleres til fellesveg f_sv1. Vegen har i dag en tilstrekkelig vegbredde på 5-5,5 m. Snitt av prinsipp for avkjørsel til tilkomstvegen vises i Figur For krysset mellom tilkomstvegen og Hjortevegen er det lagt til grunn en utforming i henhold til krav for uregulert kryss, i tråd med vegens eksisterende status. Det innebærer frisikt på 6x20 m til høyre og 20x20 m til venstre. I vedlagt trafikkvurdering er det anbefalt at Hjortevegen blir forkjørsregulert, da dette vil kreve mindre frisikt i krysset og dermed mindre arealbeslag på eiendommene som berøres. En omgjøring til forkjørsregulering må avgjøres av vegmyndighet, og vil ha betydning for frisikt som må settes av ved krysset. Side 66 av 84

67 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-16: Snitt av avkjørsel til tilkomstveg. Kilde: Multiconsult Gatetun Vegarealet foran ny bebyggelse reguleres til felles gatetun f_sgt1. Dette gjøres for å skape et gaterom som er tilpasset myke trafikanter og som gir rom for opphold og lek. Arealet kan fungere med dette formålet fordi det er tilkomstveg til forholdsvis få boliger (38). Med gatetun oppnås lavere fart og slik sett et tryggere gaterom. Planbestemmelsene stiller krav til utforming av gatetunet for å sikre intensjonene. Gatetunet skal opparbeides med høy romlig og estetisk kvalitet og gis en materialbruk som skiller seg fra tilgrensende veger. I bestemmelsene er det stilt rekkefølgekrav om at gatetunet skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent situasjonsplan før det kan gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for utbygging i felt BBB. Side 67 av 84

68 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-17: Illustrasjon av inngangen til boligene og gatetun. Kilde: TAG Arkitekter Gang- og sykkelveg Det reguleres for ny gang- og sykkelveg på nordsiden av Hjortevegen. Det er avsatt et areal med en bredde på 3,5 meter til gang- og sykkelvegen. I tillegg er det lagt inn et 0,5 meter bredt rekkverksrom mellom gang- og sykkelvegen og kjørevegen, avsatt til annen veggrunn, tekniske anlegg. Løsningen tilsvarer løsning i tilgrensende plan. Løsningen som er tegnet ut til reguleringsplanen viser en løsning med Svelvikelipse som skille mellom veg og gang- og sykkelveg. En slik løsning gir et godt skille mellom biler og myke trafikanter. Løsningen er blant annet valgt for å begrense arealmessige konsekvenser og konsekvenser for naboer av etableringen av ny gang- og sykkelveg. Også andre rekkverksløsninger kan etableres innenfor et rekkverksrom på 0,5 m. Når rekkverksrommet er mellom to vegformål, slik som i denne planen, vurderes 0,5 m å være tilstrekkelig. Gang- og sykkelvegen er lagt slik at den følger parallellt inntil kjørevegen, også i kryssene. Etter N100 er det en anbefaling at gang- og sykkelveger trekkes 5 meter tilbake der de passerer veg/avkjørsel, men det er ikke et krav. På grunn av plassmangel og for ikke å få mer inngrep enn nødvendig på de nærliggende boligtomtene, er det ikke valgt en tilbaketrukket løsning. Eksisterende atkomster til boligeiendommene beholdes og reguleres inn som atkomstpiler i plankartet. Dette gir åpninger i rekkverket. Side 68 av 84

69 8 Beskrivelse av planforslaget Figur 8-18: Snittet viser prinsipp for utforming av gang- og sykkelvegen ved skjæring. Kilde: Multiconsult Figur 8-19: Snittet viser prinsipp for utforming av gang- og sykkelvegen ved fylling. Kilde: Multiconsult Areal for skjæringer og fyllinger i tilknytning til veganlegget avsettes til annen veggrunn, grøntareal. Ved sving mot Dyrhaugen vil det være behov for å sette opp en støttemur innenfor arealet. Støttemuren er avsatt i plankartet med en retningsgivende plassering. I bestemmelsene er det stilt krav om at annen veggrunn skal gis en grønn og tiltalende utforming. Bygging av gang- og sykkelvegen vil kreve noe areal til rigg- og anleggsområde. For arealet gjelder eksisterende arealformål bolig med bestemmelsesområde lagt over. Det er satt bestemmelser om at etter at anlegget er avsluttet skal området i størst mulig grad tilbakeføres til sitt opprinnelige arealformål og i den stand det var i før inngrepet, eller i samsvar med avtale med grunneier. Det skal være ferdigstilt senest 1 år etter at veganlegget er ferdig. Side 69 av 84

70 8 Beskrivelse av planforslaget Fortau Eksisterende fortau o_sf1-4 på vestsiden langs Hjortevegen og Dyrhaugen reguleres i planforslaget med dagens standard. Figur 8-20: Snittet viser prinsipp for utforming av fortau sør for Veg 60000, som er eksisterende fortau. Kilde: Multiconsult 8.7 STØYTILTAK Planområdet ligger utenfor gul og rød støysone, og det vil derfor ikke være nødvendig med støytiltak etter eksisterende situasjon. 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det legges opp til en standard avfallsløsning der det settes opp flyttbare containere. Dunkene trilles ned i kjelleren mellom tømmedager. Dette tilsvarer løsning ellers i nabolaget. Det er avsatt plass til miljøstasjon/avfallscontainere i felt f_bre i plankartet. Nedgravd løsning har vært vurdert, men det er konkludert med at løsningen vil være omfattende sett i forhold til utbyggingen. Hovedproblemstillingen at det kreves en del areal for manøvrering av lastebil med kran, som trengs ved nedgravd løsning. Krysset mot Hjortevegen må utbedres til en radius på minimum 8,5 og det må være mulig for lastebilen å snu/rygge inne i området. I tillegg til dette vil en slik løsning gi en noe overdimensjonert bosstank sett i forhold til behovet (dimensjon på 5000 liter. Behovet for 15 enheter er ca. 6 containere på 660 liter). Tiltakene som ville være nødvendig for en nedgravd løsning vurderes å være unødvendig omfattende og å gi for store inngrep i terreng og på naboeiendommer. Da eksisterende etablerte veinett i boligområdet er for smalt til å romme kjøring og snusituasjon for de større renovasjonsbilene med lengde 12 m, legges det opp til tradisjonell avfallsløsning med flyttbare spann a 660 liter, plassert i underetasje. Side 70 av 84

71 8 Beskrivelse av planforslaget Disse trilles ut på tømmedag til arealet satt av for dette, og som ved andre dager inngår i en naturlig forlengelse av, og med sammeutforming som gatetunet. Den daglige tømmesituasjon er sikret trinnfri og universell tilkomst i areal i p-kjeller tilgjengelig via heis. Det er satt rekkefølgekrav om at renovasjonsteknisk plan skal være forelagt BIR for uttale før igangsettingstillatelse for utbygging i felt BBB kan gis. Avfallsløsningen skal være etablert før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis. 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET Hendelser som er vurdert til gul eller rød risiko, i kapittel 6.16, er gjennomgått under og delt inn i de ulike konsekvensområdene liv og helse, økonomiske/materielle verdier og miljø. For hendelser som er vurdert til rød risiko skal det settes i verk risikoreduserende tiltak. For hendelser som er vurdert til gul risiko bør det vurderes å sette i verk tiltak som reduserer risikoen. 3 hendelser er vurdert til gul risiko for liv og helse; radon, kraftledninger og brann. Trafikkulykker er vurdert til rød risiko for liv og helse. 3 hendelser er vurdert til gul risiko for økonomiske/materielle verdier; kraftledninger, brann og trafikkulykker. 2 hendelser er vurdert til gul risiko for miljø; brann og trafikkulykker. Ras Det er gjennomført en geologisk vurdering av planområdet (Multiconsult, 2017). Denne konkluderer med at snøskred og jordskred ikke er aktuelle skredtyper. Det er ingen registrerte skredhendelser innenfor eller i nærheten av det aktuelle planområdet i skreddatabasen til NVE. Den brattere, naturlige bergskråningen i sørøstlige deler av planområdet vurderes som stabil. Eksisterende risiko for ras er med grunnlag i dette vurdert til grønn risiko for alle konsekvensområdene, dvs. akseptabel risiko. I følge den geologiske vurderingen er det i forbindelse med bygge- og anleggsperioden knyttet noe økt risiko for ulykker. Sprengning i fjell og anleggsvirksomhet vil føre til endrede terrengforhold, noe som kan endre stabilitetsforholdene i området. For å imøtekomme kravene til sikkerhet mot nedfall må skjæringene vurderes med tanke på stabilitet og behov for sikring. Geolog skal følge opp disse arbeidene. Aktuelle sikringstiltak vurderes fortløpende gjennom byggeperioden. De nevnte kravene er sikret i reguleringsbestemmelsene. Radon For hendelsen radon vil risikoen minimeres ved å følge kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) ved gjennomføring av tiltak. Siden dette er sikret gjennom teknisk forskrift er det ikke lagt inn eget krav i reguleringsbestemmelsene om slike tiltak. Side 71 av 84

72 8 Beskrivelse av planforslaget Kraftledninger Forholdet til eksisterende kraftledninger og sikkerhet knyttet til disse er omtalt i merknad fra BKK. Risikoen for skade minimeres ved kabelpåvisning med varsel til BKK før eventuell graving i veggrunn. Dette er satt som krav i reguleringsbestemmelsene. Brann For hendelsen brann vil det alltid være en viss risiko. Risikoen minimeres ved å følge TEK17 med tanke på adkomst for brannpersonell, stigning på adkomstvei, hydranter, slokkeadkomst og ved å følge reglene for brannsikkerhet ved oppføring av bygg. Dette er ivaretatt i skisseprosjekt og plan. Tilstrekkelig slokkevann for planområdet er omhandlet i VArammeplanen. Trafikkulykker Det er ikke registrert trafikkulykker innenfor planområdet. Nærmeste registrerte trafikkulykke er en sykkelulykke i Bjørnevegen. Smalt fortau i dag langs Hjortevegen gir noe risiko for trafikkulykker. Vegen brukes som skoleveg og preges ellers av en del gjennomgangstrafikk. Dette gir en risiko for trafikkulykker. Trafikkulykker med bil og myke trafikanter vurderes å gi en alvorlig konsekvens. I planforslaget minimeres risikoen ved at det planlegges for ny og bred gang- og sykkelveg langs Hjortevegen. Sikt og manøvrering ivaretas i kryss. I trafikkvurderingene og foreslått vegløsning er lav fart og forkjørsveg i Hjortevegen lagt til grunn. Dette er også tiltak som vil føre til mindre sannsynlighet for trafikkulykker, eller mindre alvorlige konskevenser dersom en ulykke skjer ANNET VA-rammeplan er utarbeidet for planforslaget og ligger vedlagt. I bestemmelsene er det stilt rekkefølgekrav om at vann- og avløpsnett skal være i samsvar med godkjent VA-rammeplan før det kan gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for utbygging i felt BBB. Side 72 av 84

73 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget 9 VIRKNINGER / KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen (Bergen 2030) har som visjon at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by, der utfordringene og veksten frem mot 2030 skal møtes ved å utvikle en tettere, kompakt og mer velfungerende by. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkel. Planforslaget er i tråd med samfunnsdelens visjon. Det planlegges for et fortettingsprosjekt nært bybanen. Det legges opp til redusert parkeringsdekning for bil, og tilrettelegges i stedet for gange og sykkel gjennom sykkelparkeringsplasser, sykkelverksted og felles uteområder med gode gangforbindelser. Gang- og sykkelveg langs Hjortevegen bidrar til økt mobilitet og trafikksikkerhet i området. Forholdet til arealdelen av gjeldende kommmuneplan og forslag til ny kommuneplan er omtalt underveis i kap. 10 beskivelse av planforslaget. Oppsummert er forholdet til planene følgende. Gjeldende KPA 2010: I gjeldende arealdel av kommuneplanen ( ) er planområdet vist som bebyggelse og anlegg. Planforslaget er i tråd med kommuneplanens formål og de fleste bestemmelsene. Planforslaget har lavere krav til parkeringsdekning enn kommuneplanen Det er stilt strengere krav til antall sykkelparkeringsplasser, enn kravet i forslag til KPA Planforslaget tilfredsstiller krav til størrelse på uteoppholdsareal og småbarnslekeplass i tråd med KPA. Ny KPA 2018: I forslag til ny arealdel av kommuneplanen (KPA 2018) er planområdet avsatt til Byfortettingssone. Planforslaget er i tråd med dette formålet. Det legges opp til fortetting med kvalitet i nærhet til bybanestoppet på Skjold. Planforslaget er i tråd med bestemmelsene til KPA Planforslaget legger opp til en parkeringsdekning på maksimum 0,4 biler per 100 m 2 BRA bolig, mens KPA 2018 har krav om 0,6-1,2 parkeringsplasser. Det er forslagsstillers vurdering at planområdet tåler en lav parkeringsdekning. Det er nærhet til bybanen, og gang- og sykkelvegnettet i området skal utbedres. Planforslaget fokuserer på å legge forholdende til rette for aktiv transport og bruk av sykkel. Det er stilt krav om 3,5 sykkeparkeringsplasser pr. 100m 2 bolig. Det er strengere enn kravet i kommuneplanen EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Det foreligger en gjeldende reguleringsplan i området, planid: , fra Planen regulerer eneboliger, rekkehus og et felles lekeområde, samt vegtilkomst. Planforslaget vil erstatte denne planen delvis. Spesifikt gjelder det areal som er regulert til eneboliger og vegtilkomst. Planen fortsetter å gjelde for de arealene som ikke berøres av planforslaget. Det pågår tilgrensende reguleringsplanarbeid i området. Grenser mot disse og sammenhengende utforming er ivaretatt. 9.3 ESTETIKK Leilighetsbygget i planforslaget er tenkt oppført i tre. Dette vil harmonere med øvrig trehusbebyggelse i området. Side 73 av 84

74 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Planforslagets fellesbestemmelser setter krav til at bygg skal ha høy arkitektonisk kvalitet basert på dagens bygningsteknologi og samtidsarkitektur. Elementer fra strøket skal brukes for å gi lokal karakter og samtidig skal det være et urbant formspråk, f.eks. i materialvalg, proposjoner og utforming. Ubebygde arealer skal gis en estetisk tiltalende form og behandling. Det settes videre krav til terrengbehandling, skjæringer og fyllinger, jf. bestemmelsene 2.1 og 2.2. Det settes krav til at en utomhusplan, som viser utforming av bebyggelse med videre, skal foreligge før søknad om byggetillatelse kan gis. Bebyggelsen skal utformes som leiligheter i 3 etasjer og med parkeringskjeller under. Topphøyde på bygg vil være lavere enn eksisterende bygg på tomt. Skalaen samsvarer med omkringliggende bebyggelse i området. Skalaen sett i forhold til omgivelsene og fjernvirkning fra Hjortevegen går fram i illustrasjonene nedenfor. Figur 9-1: Fjernvirkning fra Hjortevegen, fra vest mot øst. Kilde: TAG Arkitekter Figur 9-2: Fjernvirkning fra Hjortevegen, fra sørvest mot nordøst. Kilde: TAG Arkitekter Side 74 av 84

75 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Figur 9-3: Fjernvirkning fra Hjortevegen, fra sør mot nord-nordøst. Kilde: TAG Arkitekter 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOBER Planen forventes å ha virkninger for nabolaget ved at det blir flere beboere og noe endrede sol- og utsiktsforhold. Ny bebyggelse er foreslått på tomt med avstand til nabobebyggelse. Nærmeste nabo blir nabo i vest, gnr/bnr 40/536 (Hjortevegen 10). Bygget vil gi en skyggeeffekt på morgenen for Hjortevegen 10. Sammenliknet med eksisterende situasjon kastes det noe mer skygge foran garasje. Bygget får også en nærvirkning på denne naboeiendommen som er illustrert i Figur 9-5. Side 75 av 84

76 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Figur 9-4: Illustrasjonene viser sol- og skyggeforhold ved vårjevndøgn 21. mars, morgen og formiddag. Eksisterende situasjon øverst og planlagt ny situasjon nederst. Kilde: TAG Arkitekter Figur 9-5: Illustrasjon av nærvirkning, sett fra Hjortevegen 10. Kilde: TAG Arkitekter Høydedrag i bakkant av nytt bygg sørger for at det ikke er skyggeffekt på naboeeiendommer i øst. Det er ventet liten fjernvirkning mot øst på grunn av høyden og tett vegetasjon. Figur 9-6: Illustrasjonen viser nytt leilighetsbygg sett fra hage i nordøst (Dyrhaugen 27). Kilde: TAG Arkitekter Side 76 av 84

77 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Figur 9-7: Fjernvirkning fra Hjortevegen 18 i sør. Kilde: TAG Arkitekter Planforslaget forventes å gi liten trafikkøkning. I følge vedlagt trafikkanalyse (Multiconsult 2018) vil en økning på 13 boliger generere en økning på 46 kjt/dag. I planforslaget legges det opp til få bilparkeringsplasser. Dette minimerer trafikkøkningen. Det tilrettelegges i stedet for flere sykkelparkeringsplasser og sykkelverksted i kjelleren. Etter krav fra Bymiljøetaten er det lagt inn siktkrav for uregulert kryss i krysset mellom den private tilkomstvegen og Hjortevegen. Det innebærer krav om frisiktsoner på 6x20 m til høyre og 20x20 m til venstre. Frisiktsonene vil dermed berøre en stor del av arealene til tilgrensende eiendommer. Spesifikt gjelder det gnr/bnr 40/535 og 40/583. Alternativt vil en regulering av Hjortevegen som forkjørsveg kreve mindre areal til frisikt. Innenfor frisiktsonene må det være fri sikt på 0,5 meter over plan på tilgrensende veg, noe som begrenser bruken av arealene. Side 77 av 84

78 9 Virkninger / konsekvenser av planforslaget Figur 9-8: Utsnittet fra plankartet viser der frisiktsonene berører større deler av tilgrensende eiendommer til Hjortevegen. Planforslaget regulerer for ny gang- og sykkelveg langs Hjortevegen. Se kapittel 8.6. Dette vil kreve areal fra tilgrensende boligeiendommer både permanent og midlertidig i byggeperioden. Det er lagt opp til minst mulig inngrep på eiendommene ved at gang- og sykkelvegen er lagt parallelt langs Hjortevegen hele veien. Bygging av gang- og sykkelvegen medfører at et bygg på gnr/bnr 40/533 må rives. Bygget er et uthus som forventes å kunne flyttes til annet sted på eiendommen uten byggesaksbehandling, dersom det er ønskelig. Figur 9-9: Utsnittet fra plankartet som viser området der ny gang- og sykkelveg berører tilgrensende eiendommer til Hjortevegen Side 78 av 84