Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø

Transkript

1 Larvik kommune Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Utgave:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Larvik kommune Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Utgave/dato: / 10. okt Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsleder: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Forsidebilde: Larvik bistand kvikkleire Trygve Steiner Nilsen Hallvard Holtung Rune Solvang www. Silkekjuke på gråor fra Lågens østside ved Gjelstad. Foto: Hallvard Holtung Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 2

3 FORORD Asplan Viak AS er engasjert av Larvik kommune for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning, for gjennomføring av sikkerhetstiltak tilknyttet kvikkleiresikring langs Lågen på strekningen Stubberud/Faret. Denne rapporten omhandler konsekvenser for naturmiljø. Trygve Steiner Nilsen er oppdragsleder for prosjektet, Lars Krugerud er fagansvarlig plan og Hallvard Holtung er fagansvarlig Ytre miljø. Hallvard Holtung har forfattet rapporten og Rune Solvang har vært kvalitetssikrer. Skien, 10/10/2014 Trygve Steiner Nilsen Oppdragsleder Rune Solvang Kvalitetssikrer Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 3

4 INNHOLD Innhold Innledning Tiltaket Metode Datagrunnlag Naturgrunnlag Geologi og løsmasser Generell naturbeskrivelse Vilt Fisk og elvemusling Naturtypelokaliteter Omfang og Konsekvenser av tiltaket Samlet vurdering av konsekvens for tiltaket Forslag til avbøtende tiltak Avbøtende tiltak for lokalitet V1, V2 og V Avbøtende tiltak for lokalitet Ø1 og Ø Andre avbøtende tiltak for naturmiljø Referanser Vedlegg 1 Lokalitetsbeskrivelser Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 4

5 1 INNLEDNING I forbindelse med NVE sitt «program for økt sikkerhet mot leirskred» ble flere områder i Larvik kommune klassifisert med hensyn på faren for kvikkleireskred. Ett av disse områdene er identifisert som faresonen 1255 Stubberud/Faret og omfatter store deler av Nordby industriområde og videre opp mot Hovlandsbanen. Kvikkleiresonen er klassifisert med høy skredfaregrad og konsekvensklasse «meget alvorlig». Kvikkleiresonen går fra elvekanten langs Numedalslågen og sørvestover opp til Hovlandsbanen og er ca. 1,5 km lang og langs Numedalslågen er sonen ca. 1,4 km lang. Bakgrunn for utredningen er etablering av sikringstiltak for å redusere faren for kvikkleireskred i faresonen ved Stubberød, og å tilrettelegge for videre utvikling innenfor denne sonen. Det primære sikringstiltaket vil være etablering av en stabiliserende motfylling langs Numedalslågen over en lengde på ca. 1,4 km. I tillegg blir tilsvarende sone på østsiden av Lågen vurdert. Tiltaket vurderes å ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes dermed av forskrift om konsekvensutredning. Denne temautredningen omfatter tiltakets påvirkning på naturmiljø og biologisk mangfold. 2 TILTAKET Hovedtiltaket som planen skal legge til rette for, er stabilisering av kvikkleiresonen i området. Dette skal gjøres i form av en motfylling av stein og jordmasser. Figur 1 viser planlagt steinfylling (rød skravur) slik den foreligger på forprosjektnivå. Planen skal ta høyde for tiltak som viser seg nødvendige gjennom detaljprosjekteringen. For fyllingen på vestsiden og en eventuell erosjonssikring på østsiden er det krav til hvilke steinfraksjoner som benyttes. Massene må tilfredsstille kriterier for miljø, estetikk, drenering og praktisk håndtering. Fyllingen vil antagelig bestå av masser i fraksjonen mellom 2mm-600mm. I tillegg skal det anlegges vekstlag der det skal revegeteres. Tiltakene som skal iverksettes for å stabilisere kvikkleiresonen i vest medfører permanent nedbygging av strandsonen, og inntil 10 meter ut i elva. Tiltaket vil permanent endre grunnforhold som drenering, vannhusholdning, næringsinnhold m.m. der det fjernes og påføres masser. Vegetasjonen i området endres både som følge av dette og fordi eksisterende vegetasjon må fjernes i områdene der det opparbeides en fylling. Hvilke konsekvenser dette vil få for vegetasjon og fauna, avhenger blant annet av hvilke masser som brukes i fyllingen, hvilke arter som plantes inn/vandrer naturlig inn, og i hvilken grad området følges opp etter tiltaket. I anleggsperioden er det behov for midlertidige anleggsveier for å komme til arealene. I figur 5 er det skissert mulig løsning for anleggsveiene. Det legges opp til to avkjørsler fra Elveveien. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 5

6 Figur 1. Tiltaksområde for motfylling langs Lågens vestside. Fargenyansen angir tykkelse på fyllingen. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 6

7 Figur 2. Areal for mulig erosjonssikring på østsiden av Lågen vist med rød stiplet linje. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 7

8 Figur 3. Skisse av Motfylling (markert i blått) langs hele strekningen på Lågens vestside. Figur 4. Skisse av Motfyllingens midtre del sett fra østbredden. Figur 5 Skisse til løsning for anleggsveier. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 8

9 3 METODE Rapport Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor informasjon om kjente lokaliteter er gjort tilgjengelig. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13 - oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdsettes, etter kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for Bebygde areal fagtemaet Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (HB140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås m. fl. (2010) for informasjon om rødlistekategoriene. Feltarbeid ble gjennomført av biolog Hallvard Holtung i august DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Miljødirektorates Naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( Kunnskapsgrunnlaget for biologisk mangfold i planområdet er godt. Lågens vestside ved Stubberød er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging av Larvik kommune i Lokaliteten består av forholdsvis lang kantsone mot Lågen og ligger i Naturbase som lokalitet BN Bommestad/Yttersø. De sørlige delene av lokaliteten, inkludert områder utenfor planområdet, er kartlagt av Rune Solvang (Asplan Viak) og Tor Harald Melseth i Planområdet er også kartlagt av Agder Naturmuseum i Sistnevnte kartlegging er svært grundig og dekker flere artsgrupper, men følger ikke metodikk for naturtypekartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Den delen av planområdet som ligger på østsiden av Lågen er kartlagt av Solvang og Melseth i 2011 i forbindelse med naturtypekartlegging i Larvik kommune. På grunn av endringer i både metodikk og i naturgrunnlaget er det naturlig at avgrensninger og vurderinger vil fravike noe fra tidligere kartlegging. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 9

10 5 NATURGRUNNLAG Rapport 5.1 Geologi og løsmasser Berggrunnen i området består av larvikitt, en massiv, relativt homogen vulkansk bergart. Løsmassene i området består av en randmorene helt øverst i planområdet (grønt på kartet). Sentralt i området er det marine leiravsetninger (mørk blå på kartet), delvis som kvikkleire. Langs elva er det elveavsetninger i form av sand og grus (gult på kartet). På østsiden er det noe bart fjell inn mot elva (rosa på kartet). 5.2 Generell naturbeskrivelse Den delen av planområdet som ligger på vestsiden av Lågen inneholder tidligere skog- og jordbruksområde som i dag hovedsakelig består av ulike industritomter. I tidligere tider har trolig elvekantene bestått av store ravinesystem som har blitt planert ut for å gi rom til jordbruksareal. I skråningen ned mot elva har et 30 til 150 meter bredt belte med skog og vegetasjon fått stå mer eller mindre urørt som en kantsone mot elva. Slike elvekanter kan ofte være verdifulle naturtyper blant annet fordi de er naturlig rike på næring fra sedimenter fra elva, og fordi det er god vanntilgang. Mange elvekanter er regelmessig utsatt for flom, og mange elvekanter er lite påvirket av hogst og annen Figur 6 Løsmassekart over nedre del av Numedalslågen (geo.ngu.no/kart) arealbruk. Dette er til en viss grad tilfelle innenfor planområdet. Dessverre er den menneskelige påvirkningen av området svært synlig gjennom fyllplasser for søppel, og gjennom det store innholdet av fremmede plantearter som er spredt med hageavfall og fyllmasser. Den delen av planområdet som ligger på østsiden av Lågen består hovedsakelig av jordbruksområder. Også her er det kun et smalt belte av elvekanten som består av skog. På denne siden av elva er elvekanten generelt mindre påvirket av menneskelig aktivitet, det finnes flere intakte raviner, og innslaget av fremmede plantearter er nærmest fraværende. Det er færre fyllplasser langs kanten av Lågen, men i kanten av en av de tilknyttede bekkene ved Gjelstad er det dumpet store mengder husholdningsavfall inkludert flere bilvrak. Naturverdiene er generelt større i denne delen av planområdet selv om en del av elvekantene her består av sandholdige tørre lokaliteter med ung og triviell skog. En del av elvekantene på denne siden av elva bærer fortsatt preg av bruk som husdyrbeite. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 10

11 Figur 7 Gråor-heggeskog på østsida av Lågen. 5.3 Vilt Elvekanter har svært ofte en funksjon som viktige viltkorridorer, dette er også tilfellet innenfor planområdet. På vestsiden av elva viser sportegn at elvekanten brukes av rådyr som trolig både trekker gjennom området, og søker etter mat i elvekanten. På østsiden av Lågen ble det observert mye spor av elg i tillegg til rådyr. Denne elvestrekningen er mye mer skjermet fra bebyggelse og menneskelig aktivitet, og vil trolig føles langt tryggere å ferdes i for viltet. Det ble også funnet sportegn etter mink og grevling, samt store hi etter både grevling og rev. Det ble, noe overraskende, ikke observert sportegn etter bever innenfor planområdet. Fuglelivet innenfor planområdet er trolig rikt på begge sider av Lågen. Fuktig skog med innslag av død ved vil være rik på insekter, og dermed være et godt hekke- og næringsområde for ulike fuglearter. Slike elvekantskoger, spesielt gråor-heggeskoger, er den naturtypen i Norge med høyest tetthet av hekkende fugl pr areal. Tettheten av hekkende fugl i slike naturtyper er faktisk på nivå med tropiske regnskoger. Det ble lyttet etter fugl på begge sider av Lågen ved befaringene vår og høst Med unntak av den rødlistede, men fordholsvis vanlige vadefuglen strandsnipe (NT), ble det ikke registrert spesielt interessante fuglearter under befaringene. Videre er slike kantsoner langs større elver viktige ledekorridor og raste- og næringsområder for fugl på trekk da store dalfører som Numedalen kanaliserer mye trekkende fugl. 5.4 Fisk og elvemusling Lågen er et viktig lakseførende vassdrag, og har også store bestander av elvemusling (VU). Denne tematikken er omtalt under utredningen for vannmiljø, og i tilleggsrapport (Simonsen 2014). Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 11

12 5.5 Naturtypelokaliteter Rapport Det ble registrert seks naturtypelokaliteter innenfor planområdet, dvs. naturområder som er spesielt viktige for biologisk mangfold. I dette delkapittelet beskrives samtlige etter Miljødirektoratets mal. Tabell 1 Verditabell for naturmiljø i planområdet ved Stubberød. Jf. verdikart (figur 8). Lok_id Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Status V1 Stubberød nord Gråor-heggeskog/ Rik edelløvskog (C). Mosaikk av gråor-heggeskog, or- /askeskog og gråor-/almeskog med middels verdi. Noe næringsrik, innslag av dødved, store trær og krevende arter. Middels Oppdatert beskrivelse og avgrensning. V2 Stubberød Gråor-heggeskog/ Rik edelløvskog (B). Mosaikk av gråor-heggeskog, or- /askeskog og gråor-/almeskog med middels til stor verdi. En del store løvtrær og innslag av sjelden vegetasjonstype. Middels til stor Oppdatert beskrivelse og avgrensning. V3 Stubberød ask Store gamle trær (C). Stor ask med omkrets på ca. 250 cm. Frisk, ikke hul. Potensial for rødlistede lavarter. Middels Ny lokalitet V4 Stubberød sør Gråor-heggeskog (C). Tett og fuktig løvskog i elvekant og ravine. Noen næringskrevende arter. Middels Oppdatert beskrivelse og avgrensning. Ø1 Gjelstad Gråor-heggeskog/ Rik edelløvskog (B). Stor sammenhengende lokalitet med ulik løvskog langs elvekant og i ravine. Inkluderer sumpskog rundt et lite flomløp, og en rik og svært lite påvirket ravinedal med et urørt preg og stort innhold av grov, død ved. Middels til stor Oppdatert beskrivelse og avgrensning. Ø2 Gjelstad sør Store gamle trær (A). Unik lokalitet med stor tetthet av store og svært gamle eiketrær. Stort innhold av død eikeved, og forekomst av blant annet eikedynekjuke (VU). Stort potensial for flere rødlistearter. Stor Oppdatert beskrivelse og avgrensning. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 12

13 Figur 8 Verdikart for naturmiljø i planområdet. jf. tabell 1 Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 13

14 6 OMFANG OG KONSEKVENSER AV TILTAKET Lokalitet Omfangsvurdering Omfang Fase Tidsaspekt Konsekvens V1 Lokaliteten blir sterkt berørt av tiltaket. Omfanget vil hovedsakelig bestå av de arealendringene som skjer ifm. motfylling. Omfanget av tiltaket vil hovedsakelig bestå av de arealendringer som skjer ifm. motfylling. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvenser vil være varige, men størst i anleggsfasen da tiltaket også vil kunne inkludere anleggstrafikk i området. Konsekvenser vil være varige, men størst i anleggsfasen da tiltaket også vil kunne inkludere anleggstrafikk i området. Størst endringer i naturmiljø på kort sikt, men trolig også på lang sikt. Dette avhenger av i hvilken grad området reetableres og følges opp. Størst endringer i naturmiljø på kort sikt, men trolig også på lang sikt. Dette avhenger av i hvilken grad området reetableres og følges opp. Middels til stor negativ - - / Middels til stor negativ V2 V3 V4 Ø1 Ø2 Omfanget av tiltaket vil trolig ikke påvirke lokaliteten. Kan ha negativ påvirkning dersom det gjøres inngrep i rotsone. Kan ha positiv påvirkning dersom tiltaket fører til økt solinnstråling Omfanget av tiltaket vil hovedsakelig bestå av de arealendringer som skjer ifm motfylling. Særlig som uttørking av området. Omfanget av tiltaket vil hovedsakelig bestå av de arealendringer som skjer ifm. en eventuell erosjossikring på ø- siden av Lågen. Tiltaket berører kun en svært begrenset del av lokaliteten, og konsekvenser kan unngås ved avbøtende tiltak. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Risiko for skader på rotsystem er knyttet til anleggsfasen Kan ha positive effekter på solinnstråling på kort sikt. - - / Ubetydelig 0 Konsekvenser vil være varige, Størst endringer i naturmiljø på kort men størst i anleggsfasen da sikt, men trolig også på lang sikt. Middels til stor tiltaket også vil kunne inkludere Dette avhenger av i hvilken grad negativ anleggstrafikk i området. området reetableres og følges opp. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvenser vil være varige, men størst i anleggsfasen da tiltaket også vil kunne inkludere anleggstrafikk i området. Størst endringer i naturmiljø på kort sikt, men trolig også på lang sikt. Dette avhenger av i hvilken grad området reetableres og følges opp. - - / Middels til stor negativ - - / Eventuelle konsekvenser vil være Eventuelle konsekvenser vil være varige, men størst i anleggsfasen varige, og vil ikke kunne avbøtes Middels negativ da tiltaket også vil kunne med tiltak. inkludere anleggstrafikk i området. - - Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt

15 6.1 Samlet vurdering av konsekvens for tiltaket Samlet konsekvens for kvikkleiresikring langs Lågens vestside, og en eventuell erosjonssikring på østsiden antas å ha middels til stor negativ konsekvens (- - / - - -) for naturmiljø og biologisk mangfold innenfor planområdet. Alternativet som omfatter erosjonssikring langs Lågens østside vurderes som det alternativet med størst negativ konsekvens for naturmiljø. Selv om konsekvensgraden blir den samme for de to alternativene, vil alternativet med erosjonstiltak på østsiden føre til inngrep i et mye større område. 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Det finnes en rekke gode avbøtende tiltak som kan benyttes for å begrense samlet konsekvensgrad. En godt gjennomført revegetering og oppfølging av området, samt aktiv bekjempelse av uønskede arter i planområdet, vil betydelig redusere samlet konsekvens for naturmiljø innenfor planområdet. 7.1 Avbøtende tiltak for lokalitet V1, V2 og V4. Disse lokalitetene vil hovedsakelig bli berørt av tiltaket gjennom arealendringer som følge av motfylling. Aktuelle avbøtende tiltak vil være: Redusere omfanget av arealinngrep til det minimale i anleggsfasen. Kjøre faste oppmerkede ruter med anleggsmaskiner, og ikke bruke et større transportområde enn høyst nødvendig. Revegetere og gjenskape vegetasjonen i området slik den var før inngrepet. Benytte lokal jord med tilnærmet likt næringsinnhold, frøbank og dreneringsevne. Plante ut nøkkelarter fra tilgrensende områder, bekjempe uønskede fremmede arter, følge opp området. Ta vare på død ved, og stammer av store løvtrær som må felles. Legge ut død ved til nedbryting i området, helst på soleksponert sted. Veden kan mellomlagres i nærheten i anleggsfasen, og fraktes inn i lokalitetene etter gjennomført tiltak. Ha spesielt fokus på bevaring av viktige vertsplanter for rødlistede insekter. Dette gjelder særlig springfrø, rose-busker (ikke rynkerose) og berberis. Fjerne miljøfarlig avfall i elvekantene der dette er hensiktsmessig. Sette opp fuglekasser som kompensasjon for reirtrær som fjernes ved anleggelse av motfylling. Fjerne granplantefelt i øvre del av skråningen mellom lokalitet V1 og bilhoggeri. Plantefeltet består av en unaturlig og innplantet granskog som forringer de stedegne naturverdiene. 7.2 Avbøtende tiltak for lokalitet Ø1 og Ø2 Lokalitetene Ø1 og Ø2 ligger på østsiden av Lågen, og vil kun bli berørt dersom det opprettes en erosjonssikring langs Lågens østside. Aktuelle avbøtende tiltak vil være: Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 15

16 Redusere omfanget av arealinngrep til det minimale i anleggsfasen. Kjøre faste oppmerkede ruter med anleggsmaskiner, og ikke bruke et større transportområde enn høyst nødvendig. Legge adkomstveier i anleggsfasen til områder uten særlig naturverdier. Dette kan være eksisterende veier, jordekanter eller andre sterkt påvirkede områder. Revegetere og gjenskape vegetasjonen i området slik den var før inngrepet. Benytte lokal jord med tilnærmet likt næringsinnhold, frøbank og dreneringsevne. Plante ut nøkkelarter fra tilgrensende områder, bekjempe uønskede arter, følge opp området. Ta vare på død ved, og stammer av store løvtrær som ev. må felles. Legge ut død ved til nedbryting i området, helst på soleksponert sted. Veden kan mellomlagres i nærheten i anleggsfasen, og fraktes inn i lokalitetene etter gjennomført tiltak. Forekomsten av naturlig dødved er særlig stor ved ravina/bekkeutløpet rett vest for gården Gjelstad. Lokalitet Ø2 blir kun marginalt berørt, men er en svært verdifull lokalitet. Ved å flytte sørgrensen for erosjonssikringen 50 meter lenger nord vil man trolig unngå konflikt med disse naturverdiene. Dersom det må gjøres inngrep i nordenden av Ø2 bør de svært store og døde eikelægerne (liggende død ved) flyttes inn i urørt område. Deler av Ø2 er en kulturbetinget beitehage som bør ryddes og fristilles. Skjøtsel av denne lokaliteten vil være et godt avbøtende tiltak for å kompensere for tap av naturmangfold andre steder i området. Et slikt tiltak vil trolig også være positivt for områdets verdi for rekreasjon. 7.3 Andre avbøtende tiltak for naturmiljø Avbøtende tiltak laks og elvemusling er omtalt i egen rapport (Simonsen 2014) og i temarapport for vannmiljø. Avbøtende tiltak rettet mot fremmede arter er omtalt i egen tiltaksplan for bekjempelse og hindret spredning av fremmede arter. Tiltaksplanen er utarbeidet av TNT landskap ved Tore Felin. 8 REFERANSER Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lie, A Biologisk mangfold. Stubberud tiltakssone, Larvik kommune. Agder naturmuseum og botaniske hage. Miljødirektoratet Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN håndbok utgave Samt faktaark utarbeidet i 2012 og Simonsen, L. (2014). Elvemusing i de nære influensområdene i Lågen ifm støttefylling Stubberød- Faret. Norconsult. Solvang, R. (2012). Kartlegging av naturtyper, verdsetting av biologisk mangfold i Larvik kommune. Asplan Viak AS. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok s. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 16

17 VEDLEGG 1 LOKALITETSBESKRIVELSER Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Stubberød nord V1 Naturtype Rik edelløvskog (70%) / Gråor heggeskog (20%) Verdi Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten utgjør en mindre del av en lokalitet som tidligere er kartlagt av Asplan Viak (2012) og Agder naturmuseum (2013). Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av bekkekant med ulik løvskog på vestsiden av Lågen ved Stubberød. Lokaliteten strekker seg fra vannkanten opp til toppen av bekkekanten. Lokaliteten strekker seg fra rett nord for industriområdet til rett sør for ei mindre fiskehytte og et bolighus langs elvekanten. Lokaliteten dekker en elvekant på omtrent 550 meter. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en mosaikk av ulike typer løvskog. I de fuktigste partiene dominerer gråor heggeskog med strutseving-utforming. I tørrere partier forekommer rik edelløvskog der spisslønn er dominerende treslag. Deler av lokaliteten kan karakteriseres som gråoralmeskog, mens andre deler minner om utformingen or-askeskog. Artsmangfold: Gråor og spisslønn er de dominerende treslagene langs elvebredden. Ask, hassel, villmorell og alm er nokså vanlige, mens rogn, eik, bjørk, selje, svartor og gran finnes mer spredt. Floraen varierer med vanntilgangen langs elvekanten. I friske næringsrike partier vokser blant annet strutseving, skogburkne, skogsvinerot, kratthumleblom, humle, vendelrot, engsnelle, slyngsøtvier, mjødurt og sølvbunke. I delene med tørrere edelløvskog finnes hvitveis, liljekonvall, knollerteknapp, berberis og korsved. Skvallerkål er svært vanlig i hele lokaliteten. Ut mot elvekanten vokser blant annet skogsivaks, sverdlilje og fredløs. Orekjuke, seljekjuke, rødrandkjuke og flatkjuke ble funnet på ulike treslag på lokaliteten. Springfrø, som er vertsplante for den rødlistede sommerfuglarten springfrødråpemåler (VU) finnes flere steder i lokaliteten, særlig i nordenden der det er bygd opp en sti med steinfylling ned mot Lågen. Agder naturmuseum registrerte i 2013 over 120 forskjellige sommerfuglarter på lokaliteten ved hjelp av blant annet fellefangst. Av disse ble de tre rødlistede artene springfrødråpemåler (VU), berberisbladvikler (NT) og blek rosevikler (NT) påvist. Førstnevnte er knyttet til springfrø mens de to andre artene er knyttet til hhv. berberis og ulike løvtrær, og rose og ulike mindre busker. At voksne sommerfugler ble påvist på lokaliteten betyr ikke at sommerfuglene utvikler seg innenfor lokaliteten. Artenes vertsplanter finnes imidlertid her, og det sannsynliggjør at en eller flere av artene reproduserer i lokaliteten. Fremmede arter: Spredning av fremmede arter er et stort problem i dette området. Innenfor lokalitetens grenser er det imidlertid bare noen få fremmede arter. Dette er rødhyll som finnes på spredte plasser, og parkslirekne som finnes i øvre deler av elvekanten, særlig i nordre del. Rundt hagen i søndre del av lokaliteten finnes noen få hagerømlinger av syrin og rhododendron. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 17

18 Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer tydelig preg av menneskelig påvirkning, særlig i form av dumping av søppel, og spredning av fremmede arter. Deler av elvestrekningen virker imidlertid nokså urørt, og typisk for naturtypen. Lokaliteten brukes delvis til rekreasjon, det finnes flere fiskeplasser og båtfortøyninger i elvekanten. Dette har neppe særlig negativ innvirkning på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: I all hovedsak bevares lokaliteten best gjennom fri utvikling uten hogst eller nedbygging. Man bør forsøke å bekjempe fremmede arter i området, særlig parkslirekne, samt fjerne søppel. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en lengre elvestrekning med tilsvarende naturtyper. Foruten å være naturtypelokalitet har også lokalitetene viktige landskapsøkologiske funksjoner som kantsone langs et av Norges viktigste vassdrag. Det finnes også verdifulle naturtyper av samme type på andre siden av Lågen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten inkluderer områder med rik og «typisk elvekantskog» med forekomst av sjeldne naturtyper. Det er også registrert sjeldne sommerfuglarter i området. Lokaliteten inneholder i svært varierende grad verdifull natur. Enkelte deler av lokaliteten er nokså påvirket og har få verdifulle karakterer. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig, verdi: C. Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Stubberød V2 Naturtype Gråor-heggeskog (50%) Rik edelløvskog (50%) Verdi Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten utgjør en mindre del av en lokalitet som tidligere er kartlagt av Asplan Viak (2012) og Agder naturmuseum (2013). Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av bekkekant med ulik løvskog på vestsiden av Lågen ved Stubberød. Lokaliteten grenser til lokaliteten Stubberød nord. Lokalitetens sørgrense er der elvestien går ned til elvekanten. Lokaliteten strekker seg fra vannkanten opp til toppen av bekkekanten. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en mosaikk av ulike typer løvskog. I de fuktigste partiene dominerer gråor heggeskog med den relativt sjeldne skavgras-utformingen. I tørrere partier forekommer rik edelløvskog der spisslønn er dominerende treslag. Deler av lokaliteten kan karakteriseres som gråor-almeskog, mens andre deler minner om utformingen or-askeskog. En stor alm inngår i naturtypelokaliteten. Artsmangfold: Spisslønn er det dominerende treslaget langs elvebredden. Gråor, ask, hassel, villmorell og alm er nokså vanlige, mens rogn, eik, bjørk, selje, svartor og gran finnes mer spredt. Floraen varierer med vanntilgangen langs elvekanten. I friske næringsrike partier vokser blant annet skavgras, strutseving, skogburkne, skogsvinerot, kratthumleblom, humle, vendelrot, Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 18

19 engsnelle og slyngsøtvier. Ut mot elvekanten vokser blant annet skogsivaks, sverdlilje og fredløs. Noen steder forekommer springfrø. Agder naturmuseum registrerte i 2013 over 120 forskjellige sommerfuglarter i området rundt lokaliteten ved hjelp av blant annet fellefangst. Av disse ble blant annet springfrødråpemåler (VU) påvist. Larven til denne sommerfuglen utvikles på springfrø, som finnes flere steder på lokaliteten. Det er derfor sannsynlig at sommerfuglen utvikler seg her. Fremmede arter: Spredning av fremmede arter er et stort problem i dette området. Innenfor lokalitetens grenser er det imidlertid bare noen få fremmede arter. Dette er rødhyll som finnes på spredte plasser, og parkslirekne som finnes i øvre deler av elvekanten, særlig i nordre del. Det finnes noe kjempeslirekne rett på sørsiden av lokaliteten, men trolig ikke innenfor lokalitetsgrensene. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer tydelig preg av menneskelig påvirkning, særlig i form av dumping av søppel, og spredning av fremmede arter. Deler av elvestrekningen virker imidlertid nokså urørt, og typisk for naturtypen. Lokaliteten brukes delvis til rekreasjon, og det finnes flere fiskeplasser og båtfortøyninger i elvekanten. Dette har neppe særlig negativ innvirkning på lokaliteten. Det finnes en del store trær i lokaliteten. Mange av spisslønnetrærne i nordre del av lokaliteten er større enn 200 cm i brysthøydeomkrets. I sørenden av lokaliteten står en stor alm med omkrets mellom 250 og 300 cm. Skjøtsel og hensyn: I all hovedsak bevares lokaliteten best gjennom fri utvikling uten hogst eller nedbygging. Man bør forsøke å bekjempe fremmede arter i området, samt fjerne søppel. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en lengre elvestrekning med tilsvarende naturtyper. Foruten å være naturtypelokalitet har også lokalitetene viktige landskapsøkologiske funksjoner som kantsone langs et av Norges viktigste vassdrag. Det finnes også verdifulle naturtyper av samme type på andre siden av Lågen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder i svært varierende grad verdifull natur. Det finnes områder med rik og «typisk elvekantskog» med forekomst av sjeldne naturtyper. Denne strekningen av elvekanten vurderes å ha en litt høyere verdi enn de tilgrensende lokalitetene langs vestsida av Lågen. Det er en stor forekomst av den sjeldne skavgras-utformingen av naturtypen gråor-heggeskog, og det finnes to store trær med verdi i seg selv. Lokaliteten vurderes derfor som viktig (B). Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 19

20 Figur 9. Gråor-heggeskog med skavgras-utforming i lokaliteten Stubberød, V2 Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 20

21 Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Naturtype Verdi Stubberød (ask) V3 Store gamle trær ask B Figur 10 Naturtypelokaliteten (rød sirkel) består av et enkelt asketre øverst i elveskråningen øst for Lågen. Rv40 mot Larvik skimtes nederst i høyre hjørne, vest for lokaliteten. Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Agder naturmuseum (2013). Beliggenhet og avgrensning: En stor ask står i overgang mellom elvekant og industriområde vest for Lågen, øst for Rv40. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen store gamle trær og utformingen ask. Artsmangfold: Det er ikke registrert spesielle arter på treet, men det antas at treet kan være potensielt leveområde for almelav (NT) og bleikdoggnål (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Treet er en stor ask med omkrets på ca. 250cm (målt i brysthøyde). Treet står i kantsone og er relativt godt soleksponert. Treet fremstår som nærmest 100 % vitalt, har få tørre greiner eller skader. Det finnes ingen tydelige spor etter askeskuddsyke på treet. Barken er noe grov til å være ask. Treet har en vid krone og har trolig stått fritt og soleksponert i lang tid. Treet har ingen tegn etter styving. Skjøtsel og hensyn: Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 21

22 Treet bør kun beskjæres dersom dette er uunngåelig for å bevare treet. All død ved fra treet bør behandles som en ressurs for biologisk mangfold, og plasseres på egnet plass i nærheten. Man kan med fordel hogge en del av skogen på treets østside for å gi treet økt solinnstråling. Det kan også ryddes søppel rundt treet. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da det er et forholdsvis stort og velbevart tre med potensial for rødlistede arter. Treet kan ha en viktig rolle som «frøskjerm» når området skal revegeteres etter eventuelle rassikringstiltak langs Lågen. Treet har kort avstand til områder med flere andre store gamle trær og mye død ved på østsiden av Lågen ved Gjelstad. Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Naturtype Verdi Stubberød sør V4 Gråor-heggeskog Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten utgjør en mindre del av en lokalitet som tidligere er kartlagt av Asplan Viak (2012) og Agder naturmuseum (2013). Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av bekkekant med gråor-heggeskog. Lokaliteten ligger noen hundre meter sør for der elvestien går ned til kanten av Lågen. Lokaliteten grenser i sør til åpne områder med stor grad av menneskelig påvirkning, og store mengder fremmede arter. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et flatere parti av elvekanten der det finnes typisk «kaos-preget» gråorheggeskog med noen karakterer fra rik sumpskog. Artsmangfold: Gråor og hegg er de dominerende treslaget i lokaliteten. Det finnes innslag av flere andre trær, særlig svartor. Floraen består blant annet av strutseving, slakkstarr skogburkne, skogsvinerot, kratthumleblom, humle, vendelrot, engsnelle og slyngsøtvier. Fremmede arter: Spredning av fremmede arter er et stort problem i dette området. Innenfor lokalitetsgrensene er det imidlertid bare noen få fremmede arter. Det er rødhyll som finnes på spredte plasser, og parkslirekne som finnes i øvre deler av elvekanten. Lokaliteten grenser til en fyllplass for det finnes svært mange ulike fremmede arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer noe preg av menneskelig påvirkning, særlig i form av dumping av søppel, og spredning av fremmede arter. Lokaliteten brukes delvis til rekreasjon, det går en elvesti gjennom lokaliteten. Dette har neppe særlig negativ innvirkning på lokaliteten. En del av skogen har lite tegn på menneskelig påvirkning. Det finnes rester av en ravinedal i sørvestre del av lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: I all hovedsak bevares lokaliteten best gjennom fri utvikling uten hogst eller nedbygging. Man bør forsøke å bekjempe fremmede arter i området, samt fjerne søppel. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 22

23 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en lengre elvestrekning med lignende naturtype. Det finnes også verdifulle naturtyper av samme type på andre siden av Lågen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder områder med forholdsvis godt bevart og rik gråor-heggeskog. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (B). Figur 11. Den søndre delen av planområdet på vestsiden av Lågen, med lokaliteten Stubberød sør, sett fra elvas østside. Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Gjelstad Ø1 Naturtype Gråor- heggeskog (60%) / Rik edelløvskog (40%) Verdi Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten utgjør en mindre del av en lokalitet som tidligere er kartlagt av Rune Solvang Asplan Viak (2012). Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av bekkekant med ulik løvskog på østsiden av Lågen ved Gjelstad. Lokaliteten strekker seg fra vannkanten opp til toppen av bekkekanten. Lokaliteten følger elvekanten fra rett vest for husene ved Tinghaugen, og strekker seg sør til ravinedalen vest for Gjelstad. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en mosaikk av ulike typer løvskog. I de fuktigste partiene dominerer gråorheggeskog med strutseving-utforming. I tørrere partier forekommer rik edelløvskog der spisslønn og ask er dominerende treslag. Deler av lokaliteten kan karakteriseres som gråor- Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 23

24 almeskog, mens andre deler minner om utformingen or-askeskog. I søndre del av lokaliteten finnes en bratt og velbevart ravine med en del dødved. I nordre del av lokaliteten inngår en liten øy med gråor-heggeskog, på innsida finnes et delvis uttørket flomløp. Artsmangfold: Gråor, spisslønn og ask er de dominerende treslagene langs elvebredden. Eik, hassel og villmorell og selje er nokså vanlige Floraen varierer med vanntilgangen langs elvekanten. I friske næringsrike partier vokser blant annet strutseving, skogburkne, skogsvinerot, kratthumleblom, humle, vendelrot, engsnelle, slyngsøtvier, mjødurt og svært mye fredløs. I delene med tørrere edelløvskog finnes hvitveis, liljekonvall, storkonvall, marianøkleblom, knollerteknapp, berberis og korsved. Ut mot elvekanten vokser blant annet mannasøtgras, skogsivaks og sverdlilje. Orekjuke, seljekjuke, flatkjuke, eikebroddsopp og kullskorpe ble funnet på ulike treslag på lokaliteten. Fremmede arter: Det ble ikke gjort funn av fremmede arter i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer stort sett lite preg av menneskelig påvirkning. Deler av elvestrekningen virker imidlertid nokså urørt, og typisk for velutviklet og naturlig elveskog. Det finnes en del store trær i lokaliteten. Flere asketrær har omkrets over 200 cm i brysthøyde. Det finnes også stor spisslønn og eik. Det finnes en del dødved i lokaliteten særlig i den bratte og urørte ravina i sørenden av lokaliteten. Lokaliteten brukes til rekreasjon, og det finnes flere fiskeplasser langs elvekanten. Nordre del av lokaliteten ser ut til å ha blitt brukt som husdyrbeite. I østre del av lokaliteten, der ravina går forholdsvis nært inntil gården Gjelstad er det dumpet flere gamle bilvrak og gammelt husholdningsavfall. Skjøtsel og hensyn: I all hovedsak bevares lokaliteten best gjennom fri utvikling uten hogst eller nedbygging. Bilvrak og annet forurensende søppel bør fjernes. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av en lengre elvestrekning som trolig inneholder lignende naturtyper. Det finnes også verdifulle naturtyper av samme type på andre siden av Lågen. Verdibegrunnelse: Lokaliteten inneholder forskjellige typer variert og verdifull natur. Det finnes områder med godt bevart gråor-heggeskog, det finnes store edelløvtrær, et flomløp, og ei godt bevart ravine med potensial for arter knyttet til død ved. Lokaliteten vurderes som viktig, verdi: B. Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 24

25 Figur 12. Lite flomløp i nordre del av lokaliteten Gjelstad. Lokalitetsnavn Id-nr. i rapport Naturtype Verdi Gjelstad sør Ø2 Store gamle trær Svært viktig (A) Innledning: Lokaliteten er kartlagt og beskrevet av Hallvard Holtung, Asplan Viak AS i forbindelse med konsekvensutredning av kvikkleire-sikring langs Lågen. Lokaliteten utgjør en del av en lokalitet som tidligere er kartlagt av Rune Solvang Asplan Viak (2012). Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten består av en svært spesiell og verdifull bekkekant med gammel eikeskog og beitemark i området mellom Gjelstad og Heggedal. Lokaliteten strekker seg fra vannkanten opp til toppen av bekkekanten, og inkluderer også et gjengrodd engareal. Lokaliteten følger elvekanten fra nordenden av den lille enga, til rett nord for utløpet av bekken nord for Heggedal. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten kartlegges som naturtypen store gamle trær utforming eik. Noen deler av lokaliteten bærer tydelig preg av å være gammel hagemark/beiteskog, mens søndre del av lokaliteten består av lågurt-eikeskog langs elvekant. Verdiene i lokaliteten er først og fremst knyttet til levende og død ved av eik. Artsmangfold: Foruten eik, vokser det en del gamle hasselkjerr på lokaliteten typisk for gammel hagemark. Feltsjiktet i delen med lågurt-eikeskog består blant annet av liljekonvall, hvitveis, ormetelg, bringebær og storkonvall. Det ble gjort et funn av rødlistearten eikedynekjuke (VU) Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 25

26 som er knyttet til død eikeved. Det ble funnet svært mange forekomster av den mindre vanlige kjuka svovelkjuke. Eikebroddsopp, eikemusling, lungenever, og honningsopp ble funnet på lokaliteten. Lokaliteten har svært stort potensial for rødlistede sopp- lav- og insektarter knyttet til død og levende eikeved. Fremmede arter: Det ble ikke gjort funn av fremmede arter i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av området bærer preg av å ha vært et tidligere beite. Det finnes gamle steinmurer og andre kulturspor på lokaliteten. Det finnes i alt 44 eiker med omkrets mellom 100 og 200 cm i lokaliteten. Det finnes hele 53 eiker med brysthøydeomkrets over 200 cm («forskriftseiker»). Det finnes 4-5 hule eiker. Det finnes 9 store eikelåger innenfor lokaliteten. I nordre del har det de siste årene falt ned fire svært store eiker, som i dag utgjør enorme rotvelt og eikelæger. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten vil ha svært godt av skjøtsel. Det bør ryddes rundt eikene for å sikre solinnstråling. Hegg- og gråorkratt bør fjernes. En del større graner bør hogges og fjernes. Det kan med fordel slippes beitedyr inn i lokaliteten. Den gjengroende enga bør hindres i å gro igjen. Alle grove eiker bør bevares samt yngre eikerekrutter. Død eikeved må for all del ikke fjernes fra lokaliteten. De store rotveltene bør holdes så intakte som mulig. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en helt unik eikeforekomst med svært store naturinteresser. Lokaliteten har svært høy tetthet av grove, gamle eiker og død eikeved og hele 53 forskriftseiker er registrert. Dette er et sjeldent høyt antall innenfor en såpass liten lokalitet. Dette er naturtyper som er sjeldne, og som svært mange rødlistede arter er knyttet til. Området har meget stort potensial for funn av rødlistede arter. Området er svært viktig og gis en soleklar A-verdi. Figur 13 Grove eiker i gjengrodde beiteområder sør for Gjelstad Stubberudfeltet reguleringsplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred konsekvensutredning naturmiljø Side 26