HØRINGSUTTALSE TIL KONSESJONSSØKNAD FRA GLB OM OVERFØRING AV ØVRE FLISA OG ØSTRE ÆRA TIL OSENSJØEN

Transkript

1 NVE v/ Georg Nicholas Nelson Oslo, 1. juli 2016 HØRINGSUTTALSE TIL KONSESJONSSØKNAD FRA GLB OM OVERFØRING AV ØVRE FLISA OG ØSTRE ÆRA TIL OSENSJØEN 1 Innledning Vi viser til konsesjonssøknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) av 2. februar 2015 og GLBs trekking av søknaden vedrørende senking av Osensjøen, samt sluttbefaring 8. juni 2016 hvor NVE v/ George N. Nelson ga anledning til tilleggsuttalelse. Flere av de berørte grunneierne rundt Osensjøen, Håsjøen og Flisavassdraget samarbeidet om utarbeidelse av forrige høringsuttalelse, og denne tilleggsuttalelse inngis på vegne av de samme grunneierne som forrige høringsuttalelse. Grunneierne er opplistet i vedlegg 1. Bilag 1: Grunneiere Etter de berørte grunneiernes oppfatning bør det ikke gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Befaringen har ikke endret på dette, snarere tvert imot. Dersom GLB meddeles konsesjon mener grunneierne subsidiært at konsesjon bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. Som fremholdt i forrige høringsuttalelse medfører reguleringen begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringen har de største skadevirkningene. På bakgrunn av de innsendte høringsuttalelsene ber vi konsesjonsmyndighetene merke seg at det er en meget stor motstand mot konsesjonssøknaden, både fra offentlige etater, interesseorganisasjoner, selskaper og grunneiere. Motstanden gjelder begge overføringene, og ikke bare senkingen av Osensjøen. Områdene rundt Osen og Håsjøene er allerede sterkt berørt av storsamfunnets inngrep. Det vises blant annet til eksisterende regulering av Osensjøen, forsvarets anlegg og skytefelt, Austri Vinds planlagte vindrkraftanlegg i Kjølberget og Raskiftet vindkraftanlegg. 2 Konsekvensutredningsplikt I GLBs merknader til høringsuttalelse skriver GLB følgende:

2 Side 2 av 6 «GLBs søknad ble sendt ut på høring 2. februar 2015, men ble levert NVE for kvalitetssjekk/godkjenning i november Søknaden var dermed godkjent av NVE uten full KU før forskrift 1758 trådte i kraft.» Det følger imidlertid klart av KU-forskriften 15, jf. 14, at det er tidspunktet søknaden blir sendt ut på høring som er avgjørende, ikke når søknaden ble levert NVE. I KU-forskriften 15 heter det: «Tiltak som ikke var omfattet av forskriften av 29. juni 2009 nr. 855 kommer ikke inn under ny forskrift dersom søknaden er sendt på høring før denne forskriftens ikrafttreden» (understreket her). Som det fremgår av KU-forskriften 14 trådte forskriften i kraft fra og med 1. januar Søknaden er således omfattet av KU-forskriften. At søknaden om senking av Osensjøen er trukket, endrer ikke plikten til konsekvensutredning. Som nevnt i høringsuttalelsen side 3 innebærer overføringen av Øvre Flisa i seg selv en utvidelse som overskrider størrelseskriteriene i KU-forskriften vedlegg 1 punkt 3. Overføringen alene innebærer med andre ord KUplikt for tiltaket, jf. KU-forskriften vedlegg I punkt 18. Dessuten kan tiltaket medføre vesentlige virkninger, jf. KU-forskriften vedlegg 2 og 3. Tiltaket innebærer derfor KU-plikt også på dette grunnlag, jf. KU-forskriften 3. 3 Økonomien i prosjektet mv. Under befaringen fikk man inntrykk av at GLB var forberedt på at det ville bli strengere krav til minstevannføring. Vi kan ikke se at GLB i sine kalkyler har tatt høyde for strengere krav til minstevannføring. Vi kan heller ikke se at GLB i sine kalkyler har tatt høyde for eventuell pålegg om kalking i konsesjonsvilkårene. Siden søknaden om økt senking av Osensjøen er trukket tilbake vil prosjektet gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen, jf. også konsesjonssøknaden side 5 hvor det står at overføringene vil «gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen enn med senking». Fordelene med tiltaket er således betydelig mindre ettersom denne delen av søknaden nå er trukket. 4 Skader og ulemper 4.1 Storlom GLB uttalte på befaringen at storlom hekket i Håsjøen, men at Storlom ikke ville bli negativt påvirket av en regulering da den trivdes nær vannet. GLBs uttalelser om innvirkningene på storlommen beror trolig på manglende kunnskap om storlom. Storlom er en fugleart som er svært utsatt for vannstandsreguleringer. Storlom er svært sårbar for vannstandsendringer i perioden fra isen går og til rugetiden er over. Dette på grunn av at reiret plasseres ved vannkanten. Eggene legges fra først i mai til først i juli avhengig av breddegrad, høyde over havet og isgang. Rugetiden er 4 uker. Ungene forlater reiret i løpet av et par døgn, men kan bruke reiret til hvile og varme den første tiden. I rugeperioden og de første dagene etter er arten svært sårbar for både heving og senkning av vannstanden ut over normal variasjon. Videre vil ungene være

3 Side 3 av 6 sårbare for vannreguleringer de første par ukene de er på vannet. En regulering på 0,5 meter vil ha store negative innvirkninger på storlommen. Videre vil dårligere fiskeforhold i vannet ha negativ innvirkning på storlommen da fisk er det viktigste næringsgrunnlaget for storlommen. 4.2 Erosjon og utrasning I GLBs kommentarer skriver GLB at hovedtyngden av grunneiernes merknader til erosjon og utrasningsproblematikk er knyttet til økt senking av Osensjøen og eksisterende regulering av Osensjøen. Som det også fremgår av GLBs kommentarer hadde grunneierne ikke bare merknader til Osensjøen, men hadde også en rekke merknader til erosjon og utrasningsproblematikk vedrørende Håsjøen, vasking sanbanker over til Osensjøen mv., jf. høringsuttalelsen side 5 første og nestsiste avsnitt. GLB skriver at erosjon i Håsjøen vil bli marginale fordi magasinvannstanden vil få svingninger og magasinet vil normalt bli holdt stabilt nær HRV (GLBs kommentarer side 20). GLB uttalte på befaringen at GLB ville holde magasinvannstanden så nært opp til HRV. Det bør i konsesjonsvilkårene inntas bestemmelse om at magasinvannstand skal tilstrebeges å ligge så nær HRV som mulig. Dette kan ikke anses som noe tyngende konsesjonsvilkår da GLBs uttalte intensjon er å holde magasinvannstanden nært opp til HRV hele tiden. Grunneierne er dessuten ikke enig i at erosjonsproblematikken vil bli marginale. Grunneierne er redd for at en etablering av en ny strandsone på 1,7 til 2,7 meter over dagens normalvannstand vil gi en utvaskingseffekt. I en ny strandsone vil nytt vannivå ligge oppe på de skrånende moreneryggsidene og utvasket masse vil lett vaskes ned i sjøen når bindingene i humuslaget er brutt ned. Det er neppe store bølger som skal til for at utvasking vil skje. GLB skriver at inntaksmagasinet ligger godt beskyttet mot vind. Under befaringen opplevde man også sterk vind i dette området, selv om vinden i dette område ikke var like sterk som ved Osensjøen. 4.3 Friluftsliv/reiseliv/brukerinteresser Som GLB bekreftet under befaringen vil ikke den gamle tømmerdammen kunne ses dersom det bygges en sperredam. Ordbruken som «Dette skulle tilsi» og «vil vi tro» i GLBs kommentarer side 21 tyder på GLB ikke har gjort noen undersøkelser knyttet til i hvilken grad stinettet vil bli demmet ned. Dette bør utredes nærmere. Det var et generelt problem på befaringen at GLB ofte ikke visste eller var svært usikre på hvilke områder som ville bli demmet ned. At naturverdiene i området vil svekkes betydelig, og at Storestyggen og Veslestyggen langt på vei vil bli tørrlagt, er ikke kommentert av GLB. GLBs kommentarer til jaktinteresser synes å bero på vage antakelser, og det virker som det ikke er gjort noen undersøkelser i området. Innvirkninger for jaktinteresser bør utredes nærmere. Ved en eventuell konsesjon bør rørgaten fra Kjerringtjønna til Vesle Ossjøen forlenges helt ut. En åpen kanal siste stykke er utrygt for barn og andre turgåere, og som uttalt på befaringen blir stiene i dette området mye brukt av både fastboende og tilreisende.

4 Side 4 av Landskap og inngrepsfrie områder GLB legger på side 22 til grunn at gjengroingshastigheten vil bli høyere enn den er i dag pga. mindre vanngjennomstrømning. Både alternativ A451 og A452 vil medføre neddemming av arealer som er registrert som naturtype av kategorien «Kroksjøer, lomdammer og meandrerende elveparti». 4.5 Akvatisk miljø Etter GLBs oppfatning er fisket allerede ødelagt i Håsjøen. Fiskebestanden i Nordre Håsjøen er vesentlig høyere enn i Søndre Håsjøen. Ved at bassengene blir ett vil dette kunne ha store negative innvirkninger på fiskebestanden i Nordre Håsjøen. Aurebestanden i Flisa kan bedres ved hjelp av habitatforberedende tiltak, slik for eksempel utgraving av kulper. Ved en eventuell konsesjon bør GLB pålegges å bedre aurebestanden ved hjelp av habitatforberedende tiltak, slik som for eksempel utgraving av kulper. På side 27 i GLBs kommentarer finner vi GLBs kommentarer til tiltakets innvirkninger på elvemuslingsbestanden i et sidevassdrag til Flisaelva. Kommentarene tyder på at GLB ikke har gjort noen undersøkelser vedrørende hvilke virkninger tiltaket vil få for elvemuslingsbestanden i dette sidevassdraget. GLB viser til registreringer i Miljødirektoratets Naturbase, noe som tilsier at GLB ikke har gjort egne undersøkelser i sidevassdraget. Ordbruken som for eksempel «indikerer», «kan være», «kunne betraktes», «noen avgjørende trussel» tilsier at GLB er usikre på hvilke virkninger tiltaket vil ha for elvemuslingsbestanden. Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en spesiell ansvarsart for Norge. Elvemuslingen har kategori sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter Elvemusling er gjennom naturmangfoldloven gitt betegnelsen prioritert art, og elvemuslingen har kategori sterkt truet på IUCN sin globale rødliste Det er forringelse og ødeleggelse av leveområdene som er den største trusselen for bestanden av elvemuslingen. En grunn som trekkes frem som årsak til nedgangen av elvemuslingsbestanden er nettopp vassdragsregulering. 2 Dette bør derfor gjøres nærmere undersøkelser av hvilke innvirkninger overføringen av Øvre Flisa vil ha for elvemuslingsbestanden i sidevassdraget til Flisaeleva. 4.6 Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser GLB bekrefter i sine kommentarer at uansett alternativ vil det få negative virkninger for vannkvaliteten mv., jf. GLBs kommentarer side 23: «Uansett alternativ på oppdemmingen vil vannet fra Øvre Flisa være brunfarget og medføre økt forsuring og økt humusinnhold i Vesle Ossjøen. Effekten på søre delen av Osensjøen er vanskelig å kvantifisere.» Grunneierne er videre redde for at forringelsen av vannkvaliteten i Håsjøen kan bli betydelig. GLB erkjenner i sine kommentarer at 1 Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 22 (2011) s Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 22 (2011) s. 2.

5 Side 5 av 6 «lavere utskiftingsgrad på vannet i Håsjøen kan påvirke gjengroingshastigheten på den nye sjøen. Gjengroing er en naturlig prosess og alle sjøene som vil utgjøre det nye inntaksmagasinet har per i dag ulike stadier». I Håsjøen vil betydelige vannvolumer, som allerede i dag er på grensepunktet, bli stående tilnærmet stille uten utskifting, og vi er redd for at dette vil være svært ødeleggende for vannkvaliteten. Vi er glad for at GLB erkjenner at kalking av Håsjøen kan være aktuelt om prosjektet gjennomføres. Vi vil allikevel bemerke at en kalkingsprosess er dyr og vil gi betydelige løpende kostnader på et allerede marginalt prosjekt. Kalkingskostnader bør inkluderes i konsesjonssøknaden. Vi mener at å snu Øvre Flisa og Håsjøbassengene, ca. 15 km av Flisavassdraget, samt Håsjøene på ca. 3,7 km s lengde i et sårbart område, er betydelige naturinngrep og bør frarådes. 4.7 Alternativet A451 og A452 Vi forsto GLBs uttalelser på befaringen dit hen at det var tilnærmet samme for GLB om alternativ A451 eller A452 ble valgt. Dette står i motstrid til konsesjonssøknaden og GLBs kommentarer til høringsuttalelsene hvor «A452 er beskrevet som GLBs primæralternativ» (GLBs kommentarer side 24). Begge alternativene vil påføre vesentlige ulemper og skader. Men A451 vil trolig påføre mindre ulemper og skader enn A452, noe også GLB legger til grunn i sine kommentarer på side 24. Hensynet til kulturminner taler også for alternativ A451 eventuelt velges. Ved oppdemming til A452 må det gjøres inngrep i to kullgruper. 4.8 Andre vassdragsutbygginger Konsesjon til GLB vil vanskeliggjøre andre utbygginger. Dette kan være utbygginger hvor virkningene for miljøet er vesentlig mindre enn tiltakene i denne konsesjonssøknaden. Åsnes kommune har to aktuelle utbygginger i Sønsterudfallet og Valbyfossen i Flisaelva. Vedlagt følger forstudie av Sønsterudfallet og Valbyfossen datert 29. september Bilag 2: Forstudie av Sønsterudfallet og Valbyfossen datert 29. september 2014 Disse prosjektene vil trolig kunne gi en årlig produksjon på totalt 13 GWh. Dersom GLB gis konsesjon vil årlig produksjon i Sønsterudfallet og Valbyfossen trolig bli betydelig mindre. Konsesjon til GLB vil videre medføre redusert produksjon i eksisterende kraftverk. Syversætre Foss Kraftverk ligger nederst i Flisavassdraget og fikk konsesjon 28. oktober Kraftverket vil få redusert vannføring og dermed redusert produksjon dersom GLB gis konsesjon. GLB påpeker at samfunnsøkonomisk er GLBs alternativ bedre. Det kan ikke bare ses på de samfunnsøkonomiske virkningene, men også på de miljømessige konsekvensene av GLBs alternativ kontra Syversætre Foss Kraftverk. 5 Ekspropriasjon Under befaringen uttalte GLB at man ville komme tilbake til ekspropriasjonsspørsmålet og forhandlinger med grunneiere etter at det eventuelt er gitt konsesjon.

6 Side 6 av 6 I søknaden er det imidlertid både søkt om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, jf. konsesjonssøknaden side 3 hvor det etter oreigningsloven bes om tillatelse til erverv av nødvendige arealer og rettigheter dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver. På bakgrunn av uttalelsene under befaringen stilles det nå spørsmål om GLB har trukket ekspropriasjonssøknaden. I oreigningsforskriftene 1 er det bestemt at før det søkes om ekspropriasjon bør «det i alminnelighet være gjort forsøk på å komme til en minnelig ordning». Vi ikke kan se at GLB har forsøkt dette før det ble søkt om ekspropriasjon. For Grunneierne Per hagebakken