få q f f Postboks 5091 Majorstua k

Transkript

1 sia, /, i 020/705/02g-I/O3 få q f f p» -- vi f ~ ut..~ i;.= Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Deres ref.: Telefon: Arkiv: K54 Faks: NVE - Konsesjonsavdelingen o Postboks 5091 Majorstua k ommune.no Dato Endelig høringsuttalelse Åmot kommune - Søknad GLB - Overføring av vann fra Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senkning av Osensjøen - NVE Vedlagt oversendes Særutskrift fra behandling i Formannskapet og Kommunestyret Dette er Åmot kommunes endelige høringsuttalelse i konsesjonssaken. Saken har til orientering tatt en vending fra saksframlegget ble skrevet i medio august og behandlet i Formannskapet 26. august og fram mot Kommunestyrets behandling 9. september. Åmot kommune avholdt et møte med Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB), etter ønske fra Formannskapet. Dette resulterte i en fremforhandlet avtale mellom Åmot kommune og GLB, jfr. punkt 1 og 2 i endelig vedtak. Som en del av avtalen trekkes ytterligere senkning av Osensjøen ut av søknaden. Prosessen mellom Formannskap og Kommunestyre har dermed ført til at det endelige vedtaket i Kommunestyret ble endret fra Formannskapets innstilling. Ytterligere senkning av Osensjøen ble sett på som den mest negative delen av tiltaket for Åmot kommune. Når konsesjonssøknaden begrenses til overføringene og GLB påtar seg de forpliktelser som følger av partenes avtale er det Åmot kommunes vurdering at de samlede fordeler for kommunen overstiger ulempene, slik at konsesjon kan tilrås. Med hilsen ikfélri) Sc:LDrCU(,LL L Mari Solbrekken i Arealplanlegger Kopi til: Glommens og Laagens Brukseierforening Postadresse: Telefon: Bankgiro: Åmot kommune Telefaks: l 92 Uten kid: I Rena E-post: Qostmottakgfgamot.kommuneno Med kid: Org.nr: MVA Skatt:

2 Sektor for samfunnsutvikling/ Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: K54 Dato: KO OO\]O \UI -593 Saksframlegg Endelig høringsuttalelse Åmot kommune - Søknad GLB - Overføring av vann fra Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senkning av Osensjøen - NVE Vedlegg som følger saksframlegget: Høring av søknad om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen Kopi av kunngjøring Informasjonsark om saksbehandling Konsesjonssøknad fra GLB - Overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen Rapport datert Overføring Øvre Flisa og Østre Æra - Multiconsult Notat datert Norsk institutt for vannforskning NINA Minirapport Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA - Notat datert Vurderinger i forbindelse med mulige endringer i reguleringen av Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner Rapport datert Overføring Øvre Flisa og Østre Æra - Multiconsult GLB - Overføring av Østre Æra og Øvre Flisa til Osensjøen og senking av Osensjøen - Hydrologi- og produksjonsutredning NINA rapport - Auren i Søre Osa og Østre Æra, Åmot kommune - 30 år etter driftsstart for Osa kraftverk NINA rapport - Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark - Status i 2013 og endringer siden 1970-åra Felles notat Trysil, Elverum, Våler, Åsnes og Åmot_ FORELØPIG VURDERING AV SØKNAD FRA GLB Delutredning erosj on 1991 Foreløpig vurdering av søknad fra GLB om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen, og økt senkning av Osensjøen - Åmot kommune Rådmannens forslag til innstilling:

3 Behandling Formannskapet : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : BEISCIT på GLB s søknad vil Åmot kommune fraråde at GLB gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Under en hver omstendighet er konsekvensene av det omsøkte tiltaket mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. En nærmere redegjørelse for dette er gitt under eget kapittel om konsekvensutredning i vurderingen og kommunen stiller krav til at følgende utredninger utføres: - Erosjonsfare i Osensjøen - Utredning av påvirkning for kulturminner langs Osensjøen. - Utredninger av virkninger ved ulike flomsituasjoner. Dersom GLB meddeles konsesjon gjør kommunen subsidiært gjeldende at konsesjonen bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. De aktuelle reguleringene medfører begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de største skadevirkningene. Dette er utdypet nærmere nedenfor under kapittelet om naturinngrep og mulige skadevirkninger. Åmot kommune har satt opp en oversikt med krav om konsesjonsvilkår for å avbøte lokale skadevirkninger dersom GLB gis konsesjon: - Krav om høyere minstevannføring i Østre Æra, og vilkår om terskler og utbedring av vandringshinder under brua på Fv Sikre mot erosjonsskader - Sikre kulturminner langs Osensjøen. - Oppdaterte dybdekart i Osensjøen. - Avbøtende tiltak for flom. Behandling Kommunestyret : Tore Haugen spurte om sin habilitet grunnet at han er grunneier i området det er søkt om konsesjon for. Han ble enstemmig erklært habil. Forslag fra AP, H og V V/ Ordfører: 1. Basert på at GLB i fremforhandlet avtale mellom Åmot kommune og GLB trekker sin søknad om ytterligere nedregulering av Osensjøen, slik at konsesjonssøknaden begrenses til å omfatte overføringen fra Øvre Flisa og Østre Æra, stiller Åmot kommune seg positiv til at GLB gis konsesjon. Det anføres at de mest vesentlige skader og ulemper for allmenne og private interesser ikke overstiger de fordeler tiltaket vil medføre. Spesielt siden hovedinnsigelsene med nedregulering av Osensj øen ikke lenger er et tema for konsesjonssøknaden. Kommunen har gjennom sin

4 kommuneplan uttrykt seg positiv til økt produksjon av fornybar energi, i dette tilfellet er det i Åmot kommunes mening at tiltaket fra konsesjonssøker GLB ikke vil få de samme negative virkningene som det ellers ville gitt med en ytterligere nedsenkning av Osensjøen som var skissert i den opprinnelige konsesj onssøknaden. En utredning av erosjonskonsekvensene som GLB forplikter seg til er positivt for å sikre at kulturminner ikke går tapt, samtidig som at GLB forplikter seg til å bidra med erosjonsikrende tiltak som gjør at negative effekter for miljøet knyttet til Osensjøen og turistnæringen vil kunne begrenses ytterligere enn i dag. Åmot kommune er svært positiv til at allerede regulerte vassdrag gir økt produksjon av fomybar energi. 2. Åmot kommune godkjenner fremforhandlet avtale mellom GLB og Åmot kommune. Tilleggsforslag til AP, H og V sitt forslag fra Senterpartiet v/ Ole Gustav Narud: 3. Kommunestyret Viser forøvrig til saksframlegget og de vurderinger som framkommer der. Formannskapets forslag til innstilling ble satt opp imot de innkommende forslag i behandlingen. Forslaget fra AP, H og V med tilleggsforslaget fra Senterpartiet ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : 1. Basert på at GLB i fremforhandlet avtale mellom Åmot kommune og GLB trekker sin søknad om ytterligere nedregulering av Osensjøen, slik at konsesjonssøknaden begrenses til å omfatte overføringen fra Øvre Flisa og Østre Æra, stiller Åmot kommune seg positiv til at GLB gis konsesjon. Det anføres at de mest vesentlige skader og ulemper for allmenne og private interesser ikke overstiger de fordeler tiltaket vil medføre. Spesielt siden hovedinnsigelsene med nedregulering av Osensjøen ikke lenger er et tema for konsesjonssøknaden. Kommunen har gjennom sin kommuneplan uttrykt seg positiv til økt produksjon av fornybar energi, i dette tilfellet er det i Åmot kommunes mening at tiltaket fra konsesjonssøker GLB ikke vil få de samme negative virkningene som det ellers ville gitt med en ytterligere nedsenkning av Osensj øen som var skissert i den opprinnelige konsesjonssøknaden. En utredning av erosjonskonsekvensene som GLB forplikter seg til er positivt for å sikre at kulturminner ikke går tapt, samtidig som at GLB forplikter seg til å bidra med erosjonsikrende tiltak som gjør at negative effekter for miljøet knyttet til Osensjøen og turistnæringen vil kunne begrenses ytterligere enn i dag. Åmot kommune er svært positiv til at allerede regulerte vassdrag gir økt produksjon av fornybar energi. 2. Åmot kommune godkjenner fremforhandlet avtale mellom GLB og Åmot kommune. 3. Kommunestyret viser forøvrig til saksframlegget og de vurderinger som framkommer der.

5 Rådmannens forslag til innstilling: Basert på GLB s søknad vil Åmot kommune fraråde at GLB gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Under en hver omstendighet er konsekvensene av det omsøkte tiltaket mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. En nærmere redegjørelse for dette er gitt under eget kapittel om konsekvensutredning i vurderingen og kommunen stiller krav til at følgende utredninger utføres: - Erosjonsfare i Osensjøen - Utredning av påvirkning for kulturminner langs Osensjøen. - Utredninger av virkninger ved ulike flomsituasjoner. Dersom GLB meddeles konsesjon gjør kommunen subsidiært gjeldende at konsesjonen bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. De aktuelle reguleringene medfører begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de største skadevirkningene. Dette er utdypet nærmere nedenfor under kapittelet om naturinngrep og mulige skadevirkninger. Åmot kommune har satt opp en oversikt med krav om konsesjonsvilkår for å avbøte lokale skadevirkninger dersom GLB gis konsesjon: - Krav om høyere minstevannføring i Østre Æra, og vilkår om terskler og utbedring av vandringshinder under brua på Fv Sikre mot erosjonsskader - Sikre kulturminner langs Osensjøen. - Oppdaterte dybdekart i Osensj øen. - Avbøtende tiltak for flom. Bakgrunn Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) har mottatt søknad fra Glommens og Laagens Biukseierforening (GLB) om tillatelse til ågjennomføre følgende reguleringer og overføringer etter Vassdragsreguleringsloven: Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen (A) inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensjøen (B) - Økt senking av Osensjøen Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Høringsbrevet fra NVE er datert Saken ble journalført hos Åmot kommune 20. februar 2015, med opprinnelig frist for høringsuttalelse 15.mai Åmot kommune, Trysil kommune, Elverum kommune og Våler/Åsnes kommune har av flere årsaker søkt om felles utsettelse av fristen, og fikk innvilget ny høringsfrist til 30.september Alle søknadsdokumenter oversendt fra NVE ligger vedlagt (vedlegg 1-12).

6 Det ble avholdt åpent møte i Søre Osen Samfunnshus 14.april 2015, som et samarbeid mellom Elverum, Trysil og Åmot kommune. Tilstede på møtet var representanter fra administrasjonen/politisk i kommunene, NVE, GLB og NINA. Møtet var informert om på kommunens hjemmesider, i HA og Østlendingen, samt var det sendt ut informasjon til aktuelle lokale lag- og organisasjoner i Åmot. Hensikten var å informere folk flest om det planlagte tiltaket, samt avklare eventuelle spørsmål. Åmot kommune oversendte en foreløpig vurdering av søknadens innhold, for å gi en tilbakemelding til NVE og GLB (vedlegg 15). Denne foreløpige uttalelsen tok ikke stilling til kommunens standpunkt i saken og vurderte ikke konkrete innkomne høringsuttalelser. Uttalelsen var basert på felles notat fra berørte kommuner: Elverum kommune, Trysil kommune, Åsnes kommune, Våler kommune og Åmot kommune. Konklusjonen i denne saken var følgende: Felles notat for Elverum, Trysil, Våler, Åsnes og Åniot kommuner viser at kommunene er samstemt om at det tydelig finnes mangler i søknaden som legger vurderingsgrunnlaget for en senere endelig høringsuttalelse. Tiltaket har innvirkning på store geografiske områder. Vurderingen ovenfor tar for seg de viktigste temaene for Åmot kommune i Osensjøen-området og i forbindelse med forslag om overføring fira Østre Æra. Rådmann mener de mest mangelfulle deler av søknadenfor Åmot omhandler_forholdene rundt erosjonsproblematikken i Osensjøen og de landskapsmessige påvirkníngene av en ytterligere senkning. Deretter synes det mangelfullt hvilke konsekvenser redusert Vannføring i Østre Æra vil gi, í forhold til fisk, naturtyper og firiluftsliv. Åmot kommune trenger også en bedre oversikt i forhold til eventuelle samfunnsmessige positive ringvirkninger tiltaket vil medføre iform av inntekter. 7.august 2015 ble det arrangert møte mellom GLB og alle 5 berørte kommuner der det ble foretatt en gjennomgang av felles notat fra kommunene (vedlegg 13). Advokatfirmaet Lund&Co bistår Åmot kommune i saken. Sammendrag av søknaden fra GLB NVE har mottatt søknad fra Glommen og Laagens Brukseierforening(GBL) om overføring av Øvre Flisa og Øvre Æra til Osensjøen, og økt senkning av Osensjøen. GBL søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommune, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune, til Osensjøen. Det søkes om å øke senkningen av Osensjøen. Det søkes videre om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven for nødvendige tillatelser, dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse, som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Søknaden behandles etter vassdragsreguleringsloven 6. Søknaden er sendt på høring til Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Åsnes, samt andre berørte parter. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommune, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune, til Osensjøen. GLB søker samtidig om tillatelse til å øke senkningen av Osensjøen. Alle de omsøkte tiltakene ligger i Hedmark fylke. Prosjektet vil gi en produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år dersom alle delprosjektene gjennomføres og senkingen av Osensjøen blir 0,9 meter. Om søkeren Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget i hht. Vassdragsreguleringslovens bestemmelse om reguleringsforeninger. GLB ble opprettet i 1918 og har 16 kommunale, fylkeskommunale

7 og private kraftprodusenter som eiere/medlemmer. Eierne har til sammen over 50 kraftstasjoneri vassdraget og det produseres årlig ca. 11 TWh. Dette utgjør ca. 9 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i Norge. GLB har sitt hovedkontor på Lillehammer og forvalter til sammen 26 reguleringer og overføringer i Glommas nedbørfelt. I tillegg drifter GLB meteorologiske og hydrologiske målestasjoner for til enhver tid å ha oversikt over nedbør, snø, vannstand og Vannføring, og utarbeider rutinemessig prognoser for vannføringer i Glommavassdraget for produksjonsplanlegging og til flomvarsling i samarbeid med NVE. Begrunnelse for tiltaket Tiltaket som omsøkes, omfatter overføring av deler av Øvre Flisa sitt nedbørfelt til Osensjøen for magasinering og for utnyttelse i 5 kraftverk i Rena og Glomma mellom Osensjøen og Flisaelvas naturlig samløp med Glomma. Overføringen tenkes gjennomført ved at en tidligere fløtingsdam ved utløpet av Håsjøen tas i bruk som reguleringsdam, og at vannstanden i Håsjøene, Håengsj øen og Kjerringtjønna heves til samme kotehøyde og at tilsiget overføres til Vesle Ossj øen gjennom en kombinasjon av åpen kanal og nedgravd rørgate. Tiltaket med overføring av Øvre Flisa til Osensjøen er tidligere omsøkt av GLB i konsesjonssøknad av 10. mai Søknaden fra 1990 ble lagt på is etter høringsrunden på grunn av kommunal motstand mot prosjektet. GLB fremmer nå en ny søknad som er delvis basert på søknaden fra 1990, og det søkes i tillegg om en økt senkning av Osensjøen med inntil 0,9 m og om inntak av Østre Æra på overførings- og inntakstunnelen til Osa kraftverk. De 3 komponentene kan gjennomføres delvis uavhengig av hverandre, men økt senkning av Osensjøen omsøkes ikke uten samtidig overføring av Øvre Flisa. Søknaden omfatter 3 hovedelementer - Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen (A) inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensj øen (B) Økt senkning av Osensjøen Glommens og Laagens Biukseierforening (GLB) søker om tillatelse etter Vassdragsreguleringsloven til å gjennomføre de nevnte reguleringene og overføringene. Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Alternativer for tekniske løsninger Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved å demme opp Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna til et inntaksmagasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet fører vannet over til Vesle Ossjøen gjennom en nedgravd rørgate. Inntaksmagasinet omsøkes i to alternativer med oppdemming til hhv. kote 452 (A452)og kote 451 (A451). De to alternativene har inntak for rørgate i hhv Kjerringtjønna og Nordre Håsjøen, og gir rørgater med lengde på hhv. 450 m og 750 m. Begge alternativene gir overføring av inntil 8,0 m3/s, og begge alternativene vil ha en reguleringshøyde på magasinet på 0,5 m. A452 gir en oppdemming på inntil 2,7 m i forhold til dagens middelvannstand ved utløpet av Håsjøen, mens A451 gir oppdemming på inntil 1,7 m. Overføringen av Østre Æra gjennomføres ved at det etableres et inntak i Østre Æra med nedgravd rørgate inn på adkomsttunellen til Osa kraftverk. Overføringskapasiteten blir på inntil 5,5 m3/s. Senkningen av Osensjøen omsøkes med 3 alternativer på hhv 0,3, 0,6 og 0,9 m økt senkning. Økt senkning knyttes til overføringen av Øvre Flisa, og det er ikke aktuelt med økt senkning uten samtidig overføringen av Øvre Flisa. Derimot kan både overføringen av Øvre Flisa og Østre Æra gjennomføres uten økt senkning av Osensjøen, men overføringene vil da gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen enn med senkning.

8 Produksjonsakning Prosjektet gir en produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år dersom alle delprosjektene gjennomføres og senkningen av Osensjøen blir på 0,9 m. En overføring av Øvre Flisa vil isolert sett og uten senkning av Osensjøen gi 13 GWh/år, mens en overføring av Østre Æra vil gi 5 GWh/år. Effekter for allmenne interesser De viktigste effektene av de omsøkte tiltakene på allmenne interesser vil være knyttet til etableringen av inntaksmagasinet i Øvre Flisa og til økt senkning av Osensjøen. Neddemte arealer Etableringen av inntaksmagasinet vil medføre neddemming av hhv 534 daa og 337 daa Ved oppdemming til kote 452 og kote 451. Det neddemte arealet vil for begge alternativene bestå hovedsaklig av myrområder. Reguleringssonen mellom HRV og LRV vil utgjøre hhv ca. 100 daa og ca. 75 daa for A452 og A451. T ørrlagte elveløp Vesleflisa nedstrøms Håsjøen får sterkt redusert mistevannføring 0,040 m3/s. Dette er nær tørrlegging. Effekten virker i en lang elvestrekning. Der Vesleflisa renner ut i Ulvåa og danner elva Flisa vil vannføringen være 60% av normaltilstand. Dette gjelder tilsvarende for Østre Æra, der planlagt minstevannføring er m3/s. Naturtyper og rødlistearter Begge alternativene på magasinetablering i Øvre Flisa vil medføre neddemming av arealer som er registrert som naturtype av kategorien Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti i Miljødirektoratets Naturbase. Verdibegrunnelsen for lokaliteten <<Håsj øen N.» er forekomst av viktige elementer som er sjeldne i landskapet og som er viktige for artsmangfoldet i området. Påvirkningen på lokaliteten vil være større for A452 fordi en større del av området demmes ned enn veda451. Det er registrert forekomst av 3 rødlistearter innenfor influensområdet for tiltakene knyttet til overføringen av Øvre Flisa. Storlom og solblom er registrert innenfor naturtypeforekomsten <<Håsjøen N.>>. En dam innenfor naturtypeforekomsten «Kj ennmoen>> rett nord for Rv. 25 er registrert som yngleområde for småsalamander. Denne naturtypelokaliteten ligger nær inntil de foreslåtte alternativene for rørgatetrase mellom inntaksmagasinet i Øvre Flisa og Vesle Ossjøen, men rørgatetraseene er justert slik at de ikke skal medføre skader på salamanderlokaliteten. Fisk I Håsjøen vil abbor, mort og gjedde tåle oppdemmingen uten problemer. Oversvømmelse av myrområder kan imidlertid medføre metylering av kvikksølv og noe høyere konsentrasjon i fisk over en periode på år. I en lang strekning nedstrøms sperredammen i Vesleflisa vil leveforholdene for fisk bli vesentlig redusert i og med at det kun vil være minstevannføringsslippet som bidrar til vannføringen. I Vesle Ossjøen vil forholdene for fisk kunne bli bedre som følge av økt vanngjennomstrømming og bedre oksygenforhold. I Østre Æra nedstrøms overføringspunktet vil forholdene for den stasjonære bekkebestanden av ørret blir dårligere pga. redusert Vannføring. For ørreten i Søre Osa forventes overføringen ikke å få noen målbar effekt i og med at denne ørreten ikke lengre bruker Østre Æra som gytelokalitet. Økt senkning av Osensjøen vil gi større tørrlagte areal ved nedtapping og ha negativ effekt både på bunndyrproduksjon og på evt. rogn som er gytt på høsten på arealet som tørrlegges. Effekten forventes å være størst for siken som gyter på grunt vann, vesentlig i sonen fra 0-10 m. En senkning av LRV med 0,6 m vil tørrlegge ca. 3,5 ha innsjøbunn i Gorvika og ca 4 ha ved innløpet til Valmen. En senkning med 0,3 m vil tørrlegge halvparten av arealet. Ørretens gyteområder i tilløpselvene vil ikke bli påvirket av økt senkning. Det kan spekuleres i om en ytterligere nedgang i lågåsildas størrelse kan gjøre den mer tilgjengelig som føde for ørret og dermed gi mer sto ørret i Osensjøen.

9 Landskap ogfriluftsliv Heving av vannspeilet i Håsjøen /Håengsjøen vil ut fra et visuelt synspunkt vanligvis oppleves som positivt. Myrorriråder blir neddemt og det blir mulighet for å etablere tråkk på fast grunn langsmed magasinet. Dette gir i sin tur økt mulighet for tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter. Inntaksmagasinet vil være fylt opp mot HRV i sommersesongen og reguleringssonen vil være lite synlig som landskapselement. Elvestrekningen rett nedstrøms sperredammen ved utløpet av Håsj øen vil få sterkt redusert Vannføring og oppleves som negativt for landskapsopplevelse og friluftsliv. Inntaket av Østre Æra vil medføre en tilsvarende strekning med sterkt redusert Vannføring nedstrøms inntakspunktet. Økt senkning av Osensjøen vil ha liten betydning for landskapsopplevelse og utøvelse av friluftsliv i og med at tilgangen på mer vann gir omtrent like rask fylling som tidligere. Vannstander under dagens LRV vil kun inntreffe på slutten av nedtappings-perioden i april og i liten grad være synlige utenom islagt periode. Kulturminner En registrert kullgrop på vestsiden av Nordre Håsjøen vil bli demt ned ved A452. Ut over dette vil det kun være den gamle fløtingsdammen ved utløpet av Håsjøen som berøres. Ved bygging av ny sperredam vil GLB ha som intensjon å beholde steinkonstruksjonen i vederlagene på den gamle sperredammen som synlige deler på landsiden av dammen. Eventuell kulturminner etter bosetting rundt Håsjøen er ikke nærmere undersøkt. Erosjon Økt senkning av Osensj øen med inntil 90 cm vil senke erosjonsbasisen når magasinet er nedtappet mot LRV, og gjennom dette kunne medføre masseforflytning i reguleringssonen ved at masser som er sedimentert i nedre del av dagens reguleringssone eroderes og flyttes til et nivå under ny LRV. Det kan ikke utelukkes at slike masseforflytninger på sikt kan få effekt helt opp mot HRV i Osensjøen og at det på enkelte avgrensede områder kan medføre økt erosjon i strandlinjen. Brukerinteresser Hevingen av vannspeilet i inntaksmagasinet i Øvre Flisa kan oppfattes positivt for brukerinteresser som fritidsfiske og andre rekreasjonsaktiviteter som båtbruk. Multeplukkere opplever det negativt! Vannspeileffekten vil være større for A452 enn for A45 l. Redusert Vannføring nedstrøms sperredammen i Øvre Flisa og nedstrøms inntaket i Østre Æra vil være negativt for brukerinteresser som fritidsfiske og annen rekreasjonsbruk på disse elvestrekningene. Økt senking av Osensjøen vil ha liten betydning for brukerinteressene knyttet til innsjøen i og med at fyllingsforholdene på sommeren og høsten vil være tilnærmet lik dagens situasjon. I Vesle Ossj øen kan overføring av mer humusholdig (brunt) vann være en ulempe i forhold til bading, men samtidig kan større vanngj ennomstrømning gjennom Vesle Ossjøen være positivt for vannhygieniske forhold og for utøvelse av fritidsfiske. Samfunnsmessige virkninger Prosjektet gir, tillegg til en økt kraftproduksjon på inntil 25 GWh per år, økte inntekter til berørte kommuner i form av økte skatter (eiendomsskatt og naturressursskatt) og økte konsesjonsavgifter. I tillegg gir utbyggingen grunnlag for økt mengde konsesjonskraft til kommunene. I anleggsperioden gir utbyggingen grunnlag for lokal sysselsetting og ringvirkninger gjennom vareog tj enestekj øp hos bedrifter/virksomheter i kommune rundt tiltaksområdet. Avbøtende tiltak Minstevannføring: Nedstrøms sperredammen i Øvre Flisa foreslås det en minstevannføring tilsvarende 5 persentilen for vannføringen, dvs. 0,04 m3/s gjennom hele året. Nedstrøms inntaket i Østre Æra foreslås også en minstevannføring tilsvarende 5 persentilen, dvs. 0,03 m3/ s gjennom hele året.

10 Istandsetting og revegetering: Istandsetting og revegetering av anleggsområdene ved sperredam, inntak og rørgatetrase vil skje i tråd med prinsipper for økologisk revegetering. Dette innebærer at revegetering skjer ved bruk av stedegent plante- og frømateriale som finnes i områdene som blir berørt av anleggsarbeidet. Hekkende fugl: Første gangs oppfylling av inntaksmagasinet vil bli tilpasset hekketiden for fugl slik at en unngår neddemming av reirområder på myrene langs inntaksmagasinet. Annen bakgrunnsinformasjon Osensjøen har vært regulert siden 1847, først som fløtingsmagasin og fra 1928 (kgl.res. av 5.juli 1928) til kraftproduksjon- og flomdemingsformål. Ny konsesjon, etter 50-års perioden for den opprinnelige konsesjon var utgått, ble meddelt ved kgl. Resolusjon 21.mai Det ble da utført endring i manøvreringsreglementet for å sikre ei bedre strandlinje i Osensjøen: I tiden medio juni til medio august tillates ikke Osensjøen å stige over kote 437,32 uten at det er for å hindre skadeflom i Vassdraget nedenfor. I samme periode senkes ikke vannstanden lavere enn kote 436,62. I 1986 behandlet Åmot kommune to saker som bør nevnes i sammenheng med det som nå er omsøkt. Det er k-sak 43/86 fra 15.mai 1986, <<Utbyggingsskisse for Østre Æra/Osa». Det ble i denne saken vurdert virkningene av en overføring av Østre Æra til driftstunnelen for det eksisterende Osa kraftverk. Samtidig ble det foreslått en økning av magasinvolumet i Osensjøen gjennom en ytterligere senkning på 30 cm. Kommunens vurdering i saken gikk på at dette tiltaket ville føre til slike skader og konsekvenser for naturmilj øet og næringslivet i det berørte omrâdet, at deler av bosettingen kan miste eller i beste fall få betydelig redusert, sitt eksistensgrunnlag. Vedtaket lød som følger: «Åmot kommunestyre viser til rådmannens innstilling og beklager at Fylkesmannen i Hedmark har funnet grunn til å la utarbeide en utbyggingsskisse for Østre Æra/Osa samt en tilleggsregulering av Osensjøen. Åmot kommunesryre anmoder Fylkesmannen om å innstille arbeidene med planen og derved medvirke til å skape tillit til distriktet til at de etablerte reguleringer av Osavassdraget blir de endelig endringer av dette». Viser også til f-sak 27/86 fra 9.desember 1986, «Samlet plan for vassdrag - uttalelse til vassdragrapport for videreføringsprosj ekt Østre Æra/Osa>>. Vedtaket lød som følger: «Under henvisning til den tidligere konsesjonsbehandling vedrørende utbygging av nye Osa kraftverk og kommuneslyresak 98/86 «Utbyggingsskisse Østra Æra» 6. mai 1986, henstiller Åmot formannskap om at det verken må bliforetcttt ytterligere reduksjon av laveste reguleringshøyde i Osensjøen eller overføring av Østre Æra til inntakstunnellen til Osa Kraftverk. Overføring av øvre deler av F lisa-vassdraget til Osensjøen, må bare foretas dersom det kan skje uten biologiske skadevirkninger i Osensjøen». På bakgrunn av disse to sakene vises det at Åmot kommune i tidligere planer om lignende tiltak har hatt en negativ holdning. Vurderinger Gjennomgang og etterfølgende kommentarer (i kursiv) til høringsuttalelser som har tilknytning til Åmot kommune

11 Hedmark Fylkeskommune (Fylkesrådet): Fylkesrådet er positive da de ønsker å satse på mer fomybar energi i Hedmark og mener at samfunnsnytten ved tiltaket er større enn ulempene for allmenne interesser og miljø. De mener kunnskapsgrunnlaget må forbedres på to punkter, derunder utredning og fiskeforholdene i Øvre Flisa, fra dam ved Håsjøen til samløp med Ulvåa og at det må gjøres en vurdering av effektene ved â øke senkning av Osensjøen med 0,9 meter. Fylkesrådet setter som forutsetning at vannfylling om fåren skjer like raskt som etter dagens bestemmelser. De forutsetter videre at det settes vilkår i konsesjonen om biotopforbedrende tiltak i influensområdet, tilretteleggingstiltak for friluftsliv ved det nyetablerte magasinet i Håsjøen og etablering av, eller økt avsetning til, fiskefond til de berørte kommuner. De påpeker også at undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 må oppfylles. Åmot kommune sier seg enig i punktene som berører våre områder, derunder utredning av ytterligere senkning av Osensjøen, og konsesjonsvilkårene. Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen finner begrensa omtale av forhold, miljøverdier eller interesser av nasjonal betydning. Lokale brukerinteresser, friluftsliv og berørte fiskesamfunn følges opp av Fylkeskommunen på regionalt nivå, og de viser videre til deres uttalelse. De slutter seg til krav om ytterligere utredninger der dette mangler. Årnot kommune tar uttalelsen til orientering. Båtforeningen i Osen: Båtforeningens formål er å ivareta båtbrukernes interesser. De peker spesielt på to forhold, deiunder at sjøen fylles opp så tidlig som mulig for å utvide båtsesongen, fra mai eller primo juni og ikke medio juni som i dag. De ønsker også sikring mot erosjonsskader ved brygge i kanalen mellom Vesleosen/Osensjøen ved overføring av Øvre Flisa. Videre ønskes oppmykning av dagens absolutte HRV krav sommerstid for å regulere tettere opp mot kote 437,32 og redusere behovet for buffer for å hindre flomtap. Denne problematikken ble nøye gjennomgått og vurdert i arbeidet med kommuneplan for Osenonirådet som ble vedtatt i Dette er blant annet et eget tema i planbeskrivelsen. Grunnet badestrandas viktighet for kommunen på sommeren vil det være vanskelig å onske noen høyere regulert vannstand (HR V) sommerstid. Når det gjelder å holde vannivået høyest mulig oppunder HRV innenfor sommerperioden, er det jo greit hvis denne kan holdes mest mulig stabil oppunder HRV, men det er jo viktig at høyden ikke overstiges med tanke på badestranda. Når det gjelder å utvide sornmervannstattd til medio mai/primo juni har vi _forståelse for at dette ville være en fordel for å utvide båtsesongen, men dette er et tema som igen vil ha innvirkning på andre aktuelle temaer, blant annet/lom osv. Administrasjonen stiller seg mer positive til å kunne tilpasse bryggene til situasjonenfratnfor åforsøke å endre manøvreringsregletnentet. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Hedmark :FNF Hedmark går imot en overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen, og økt senkning av Osensjøen. Når det gjelder Østre Æra peker de på redusert Vannføring i forhold til den stasjonære bekkebestanden, også i forhold til det som har skjedd i forbindelse med at Osa kraftverk kom. De mener konsekvensene for ørretbestanden i Østre Æra og Søre Osa <<bagatelliseres>>. De peker på viktigheten av småelver for fiske. Når det gjelder Osensjøen uttaler de seg i forhold til tørrlagte areal og påvirkning på fisk. De viser også til påvirkning i forhold til friluftsliv på og ved Osensj øen. De nevner også EU s Vanndirektiv og sumvirkninger av eksisterende reguleringer, forvarets områder, vindkraftprosjektene, Skogsdrift, hytteutbygging, friluftsliv og fragmentering generelt. De mener den samlede belastningen taler mot tiltaket. Åmot kommune viser til flere av de samme momentene i vurderingen nedenfor.

12 Trude Heramb Saanum og Ragnar Saanum, Gnr 62 bnr 2: Vannkilden på deres eiendom er avhengig av den vannstand sjøen har som minimum i dag. Ytterligere nedtapping vil føre til at brønnen ikke lenger kan benyttes. Åmot kommune tar uttalelsen til orientering. Grunneiere og rettighetshavere: Mener ulempene ikke oppveies av den beskjedne kraftpoduksjonsgevinst tiltaket medfører og anbefaler at det ikke gis konsesjon. De peker på at det allerede er flere store energiprosjekter i regionen. De mener utbyggingen bagatelliseres i forhold til negative virkninger blant annet på grunn av tidligere utbygging og at konsekvensene er mangelfullt utredet, med henvisning til KU-forskriften. De mener at dersom GLB tildeles konsesjon bør det subsidiært begrenses til overføringene og ikke en ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. Åmot kommune viser til sin vurdering, som tar opp mange av de samme momentene som grunneierne og rettighetshaverne. Jan Willy Oskal, gnr 28 bnr ll: Meddeler at det ved ytterligere senkning av Osensjøen vil gå utover deres inntak av vann på eiendommen, da det i dag så vidt er vann i brønnen ved laveste vannstand. Åmot kommune tar uttalelsen til orientering. Norsk Maritimt Museum (NMM): Uttaler at lavere vannstand i Osensjøen kan føre til utvasking og skader på organiske kulturminner som følge av eksponering i luft og endret skvalpesone. Osensjøen er spesiell idet sydenden av sjøen langsomt er fylt med vann etter siste istid som følge av vippeefekt og utløp langt nord i sjøen. En følge av dette er at strandlinjene fra den eldre historien er ukjente. Tilsvarende registreringer på tørt land og lav vannstand i andre innsjøer har avdekket ulike fiskeinnretninger, garnsøkker, farkoster og bosetningsspor. Det antas at slike eller deler av slike kulturminner kan bli funnet rundt hele eller store deler av Osensjøen. NMM vil derfor måtte gjennomføre en registrering i Osensjøen for å avklare om tiltakene vil påvirke kulturminner under vann vernet etter kulturminnelovens 4 eller 14 og ber tiltakshaver kontakte NMM for avtale om gjennomføring av registreringen. Åmot kommune tar dette til orientering. Tove Mette og Jørgen Schalm: Uttaler at det ved overføring av vann fra Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen vil bli betydelig økning av vannmengden som går gjennom Osa kraftverk. Som eier på Østsiden av Rena elv, mellom Brannstrømmen og Løpsjøen, vil dette kunne få påvirkning. De viser til at det ikke er nevnt noe om konsekvenser i Rena elv. Deler av deres skogeiendom er flomutsatt i dag. De viser til at dette kan gi skader på skog og økt erosjon langs elvebredden. De mener konsekvenser må vurderes, og at det gis erstatning for tap ved økt Vannføring i Rena elv. I tillegg er de eiere rett nedstrøms samløp mellom Rena elv og Glomma og peker på erosjonsproblematikk og konsekvenser av økt Vannføring. Åmot kommune slutter seg til at dette er inangelfullt i søknaden. Åge Vidar Eriksen: Påpeker at det ikke finnes noe i søknaden om hvordan vannføringen i Glomma sør for Rena vil bli og at vannføringen er et problem allerede i dag. Det har skjedd en oppdemming ved Åsta bru og «stille elva» sør for Rena. Dette er svært merkbart ved stor vannstand i Glomma, noe som fører til Oversvømmelse av dyrket jord. Når Åsta-elva er stor står den og demmer opp for vannføringen i Glomma. Eriksen mener utløpet til Åstaelva burde vært lagt om slik at den ikke

13 kommer 90 grader ut i Glomma. Det var en uttalelse vedrørende dette ved forrige søknadsprosess, men dette er mangelfullt i nåværende søknad. Åmot kommune slutter seg til at dette er :Mangelfullt i søknaden. Konsekvensutredningsplikt I søknaden opplyser GLB at utbyggingen av Osensjøen med tilgrensende vassdrag vil øke kraftgrunnlaget med 4768 naturhestekrefter, jf. søknaden s. 21. Tiltaket er følgelig konsesjonspliktig, jf. vassdragsreguleringsloven 2 første ledd bokstav b. For å få konsesjon til tiltaket må konsesjonssøknaden oppfylle de krav som følger av loven. Etter vassdragsreguleringsloven 5 bokstav c skal søknaden vedlegges konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel 14. Forskrift 19. desember 2014 nr om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover (<<KU-forskriften») gir nærmere bestemmelser om hvilke tiltak som er underlagt konsekvensutredningsplikt, jf. plan- og bygningsloven Forskriften trådte i kraft 1. januar 2015 og gjelder alle tiltak hvor søknad er sendt på høring etter ikrafttredelsestidspunktet, jf. 15. GLBs konsesjonssøknad er datert 2. februar 2015, og forskriften kommer følgelig til anvendelse. GLB har til hensikt å utvide Osenreguleringen ved overføring av Øvre Flisa og Østre Æra, samt ved ytterligere senkning av Osensjøen. Spørsmålet er om denne utvidelsen er underlagt konsekvensutredningsplikt. I KU-forskriften vedlegg I punkt 18 heter det følgende: «Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i Vedlegg I der utvidelsen eller endringen i seg selv overstiger størrelseskriteriene skal behandles i samsvar med 7.» Dersom utvidelsen overstiger størrelseskriteriene i vedlegg I skal den behandles i samsvar med KUforskriften 7. Bestemmelsen inneholder kravene til konsekvensutredning. Med andre ord er utvidelsen underlagt KU-plikt dersom den overstiger størrelseskriteriene i KU-forskriften vedlegg I. Etter vedlegg I punkt 1 omfattes vannkraftanlegg med en årlig produksjon over 40 GWh. GLBs tiltak innebærer en økning på ca. 25 GWh og overstiger derfor ikke denne terskelen, jf. søknaden tabell 2.5. Etter vedlegg I punkt 3 omfattes imidlertid også: «Deinnínger og andre anlegg_ for oppdemming eller varig lagring av vann dersom ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger I 0 inillioner m3.» Innholdet i punkt 3 ble inntatt i forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 nr. 502 (KU-forskrift 1999), og har blitt videreført til senere endringsforskrifter. KU-forskrift 1999 ble blant annet utarbeidet for å gjennomføre rådsdirektiv 97/ 1 1/EF av 3. mars 1997 om endring av direktiv 85/337/EØF om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (VVMdirektivet) i norsk rett. Gjeldende KU-forskrift vedlegg I punkt 3 er en gjengivelse av rådsdirektivet vedlegg l punkt 15, og skal derfor tolkes og forstås på bakgrunn av EØS-rettens kilder. Ifølge EU-kommisjonen er alle tiltak i rådsdirektivet vedlegg I ansett for å påvirke miljøet i betydelig grad. Miljøvirkningene av slike tiltak skal derfor vurderes før de igangsettes, jf. rådsdirektivet artikkel 4. Vurderingen skal skje i henhold til både norsk rett og EØS-retten. KU-forskriften vedlegg I punkt 3 oppstiller to kumulative vilkår for at tiltaket skal underlegges konsekvensutredning etter 7, jf. vedlegg I punkt 18. For det første må tiltaket omfatte en demning 1Jf. legalcontext.htm

14 eller annet anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann. For det andre må ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstige 10 millioner m3. Osensjøen er et reguleringsmagasin, og følgelig et «anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann». Ved økt senking av Osensjøen vil magasinvolumet øke, slik at mengden lagret vann øker med hhv. 10, 20 eller 30 mill. m3, avhengig av om LRV senkes med 0,3, 0,6 eller 0,9 m, jf. søknadens tabell 2.3. Den omsøkte utvidelsen av magasinvolumet vil altså i seg selv overstige størrelseskriteriene i KU-forskriften vedlegg I punkt 3, med den konsekvens at tiltaket må konsekvensutredes etter 7, jf. vedlegg 1 punkt 18. I tillegg søker GLB om å overføre vann fra nedbørsfeltet Øvre Flisa til Osensjøen. På s. 5 i søknaden heter det at: «Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved å demme opp Håsjaene, Håengsjøen og Kjerringtjonna til et inntaksnragasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet forer vannet over til Vesle Ossjøen gjennom en nedgravd rargate.» Tilsvarende heter det på s. 23 i søknaden at den omsøkte overføringen fra Øvre Flisa til Osensjøen «innebærer etablering av reguleringslnagasin ved oppdemming». Ettersom dette vannet ledes over i Vesle Ossjøen og videre over i Osensjøen, må første vilkår anses oppfylt også for denne delen av utbyggingen. Videre framgår det av konsesjonssøknaden tabell 2.2 at årlig tilsig av vann fra Øvre Flisa vil utgjøre 24,7 mill. ms. Tilsvarende følger av notatet fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) datert 20. januar 2014, som er vedlagt søknaden. Overføringen fra Øvre Flisa vil altså supplere mengden oppdemmet vann i Osensjøen med over 10 mill m3, og innebærer i seg selv en utvidelse som overskrider størrelseskriteriene i vedlegg I punkt 3. Overføringen alene innbærer med andre ord KU-plikt for tiltaket, jf. vedlegg I punkt 18. Konsesjonssøknaden skal som følge av dette inneholde en konsekvensutredning som tilfredsstiller kravene i KU-forskriften 7. Det er ikke tilfelle for GLBs søknad. For øvrig kommer blant annet KU-forskriften 8 tredje ledd om tilleggsutredninger til anvendelse. Naturinnszrep og mulige skadevirkninger Åmot kommune har i samarbeid med de andre berørte kommunene Elverum, Trysil, Våler og Åsnes laget et felles notat som gir en foreløpig vurdering av søknaden i alle kommunene (vedlegg 13). Dette viser at det til sammen er et stort område som blir berørt av tiltaket og at den samlede påvirkning blir viktig å vurdere i konsesjonsspørsmålet. På møtet mellom kommunene og GLB 7.august ble det foretatt en gjennomgang av fellesnotatet, der GLB uttalte seg til de ulike problemstillingene. Eventuelle avklaringer og synspunkter som kom fram på dette møtet er i noen tilfeller henvist til i vurderingen. Videre trekker rådmann fram de viktigste momentene for Åmot kommune som hovedsakelig innebærer overføring av Østre Æra og økt senkning av Osensjøen. Oppdemning og overføring av Håsj øene og konsekvenser av dette er ikke nærmere vurdert i denne uttalelsen, da dette er mer aktuelle problemstillinger for Våler, Åsnes, Elverum og Trysil. Det understrekes likevel at Åmot støtter uttalelsene fra de andre kommunene basert på at vi har hatt et samarbeid gjennom utarbeidelse av fellesnotatet (vedlegg 13). Vurderingen belyser positive og negative sider ved tiltaket, og avsluttes med en endelig konklusjon av Åmot kommunes standpunkt i forhold til konsesjonsspørsmålet. Overføring av Østre Æra:

15 Nedstrøms overføringspunktet i Østre Æra vil det i henhold til søknaden være redusert Vannføring. Det foreligger 3 naturtyperegistreringer i nærhet av Østre Æra: - Id: BN00086l56, Områdenavn: Kjølsætra, Naturtype: Naturbeitemark. Verdi C - Id: BN00086l00, Områdenavn: Sumpskog ved Kjølsætra, Naturtype: Rik sump- og kildeskog. Verdi B - Id: BN , Områdenavn: Østre Æra, Naturtype: Rik sump- og kildeskog. Verdi C I søknaden er kun Kjølssætra Naturbeitemark nevnt, men også denne er mangelfullt utredet i søknaden. GLB forklarer 7. august at redusert Vannføring vil opprettholde forekomst av viktig botanisk forekomst <<hårsvever>>, med at gjengroing forsinkes ved tørrere undergrunn. De nærliggende naturtypelokaliteter med rik sump- og kildeskog, vist lengst øst og vest på kartutsnittet nedenfor, mangler omtalt i søknaden. Disse naturtypene eksisterer jo på bakgrunn av det er et fuktig område og det kan dermed tenkes at mindre Vannføring kan få innvirkning. GLB forklarer 7. august at de har vurdert at områdene ikke vil påvirkes grunnet avstand, da reduksjonen ikke vil ha noen betydning for fuktighetsforholdene i forekomstene. Dette anses som for snevert, da dette ikke er nænnere undersøkt. Det er beregnet en minstevannføring på 0,03 m3/s nedstrøms inntaket for Østre Æra ved Rikssenteret for Fallskj ermhopping. Det synes mangelfullt utredet hva dette vil bety for brukerinteressene med hensyn til landskapsopplevelse, fritidsfiske og annet friluftsliv, men elvestrekningen nedstrøms inntaket vil bli mindre attraktiv konstaterer GLB på møtet 7. august. Dette har dermed en negativ effekt på disse interessene. Når det gjelder fiskeforholdene i Østre Æra og dens tilknytningen til Søndre Osa, vises det til at forholdene for fisken (særlig ørreten) i Søndre Osa ble kraftig redusert etter utbyggingen av Nye Osa kraftverk i 1981 og minstevannføringen dette medførte. Dette hadde jo påvirkning på fiskens vandring og gyting. GLB ble oppfordret til å se på muligheten til å avbøte konsekvensene av dette, ved å vurdere den planlagte minstevannføringen i Østre Æra. Åmot kommune oppfatter at GLB ikke virker særlig positive til å øke minstevarmføringen. De nevner muntlig at det kan være aktuelt med terskler nedenfor inntaket i Østre Æra, som avbøtende tiltak. De mener også at kryssingen av Fv. 215 kan være et hinder for fiskevandringen. Økt minstevannføring og vurdering av behov for terskler bør settes om konsesjonsvilkår. Åmot kommunes natur- og kulturleden går igjennom dette området. Dette er ikke nevnt i søknaden. Det er dermed heller ikke vurdert hvilke eventuelle konsekvenser den sterkt reduserte vannføringen gjennom Kj ølsæterområdet vil få for opplevelsen her, og i forhold til vernesonen for kulturminner og biologisk mangfold som er avsatt i reguleringsplanen for Regionfelt Østlandet (vedtatt i 2005).

16 Denne vernesonen henger sammen med naturtypene som er registrert i området, som tidligere nevnt. På møtet 7. august ga GLB uttrykk for at tiltaket vil ha ubetydelig effekt for natur- og kulturleden og at allerede foreliggende registreringer fra etablering av RØ er tilfredsstillende. Rådmann er uenig i dette, da Vannføring har en verdi for opplevelse og naturmangfold. Osensjøen: Erosj on er en kjent problematikk rundt Osensj øen. Dette er blant annet nærmere beskrevet i en tidligere delutredning i 1991 (vedlegg 14). Det er gjort flere erosjonsforbyggende tiltak i senere tid, spesielt i forbindelse med Osmundsand. Fortsatt gjenstår arbeid her, spesielt langs utløpet av Osa. Gjennom innspill til kommuneplanarbeidet for Osenplanen (vedtatt i 201 l) og flere befaringer ble det påvist betydelig erosj onsproblematikk også lenger oppover N. Osa (på arealer som blir påvirket av reguleringen av sjøen). En del av problemene er dermed allerede kjent for Åmot kommune. Når det gjelder erosjonsproblematikken bør det belyses hvilke følger det kan få om reguleringshøyden senkes ytterligere i forhold til dagens nivå. Dette på bakgrunn av at det allerede i dag er en utfordring med erosj on for jordbruksarealene rundt sjøen, i sandområdene i sørenden av sjøen, samt i nordenden av sjøen ved utløpet av Nordre Osa/Osnesset, Skavernodden og Buøyholmen, for å nevne noen kjente områder. Dette temaet synes svært mangelfilllt i søknaden, til tross for at GLB bekrefter at økt senkning kan ha påvirkning i forhold til erosj on. I nåværende søknad fra GLB virker det generelt mangelfullt utredet hvilke effekter økt senkning av Osensjøen på 0,9 meter vil ha for ulike forhold, ikke minst erosjon, landskap og fisk. NINA-notatet «vurderinger i forbindelse med mulige endringer i reguleringen av Osensj øen, Trysil og Åmot kommuner» tar kun for seg konsekvenser for fisk ved senkning av LRV med 0,30 og 0,60. Det virker også mangelfullt i forhold til påvirkning på bunndyr. Det er mangel på fremstilling av hvordan landskapet vil bli seende ut ved ytterligere senkning, blant annet i forhold til hvilke områder som vil blottlegges i deler av året. Det er ikke vist verken visuelt på kart eller beregnet i areal hvor store de blottlagte områdene vil bli. Det er også større fare for sandflukt. GLB uttaler 7.august at økt senkning ikke vil påvirke sandflukt grunnet tiden på året. Når det gjelder blottlagte områder informerer GLB om at dagens datagrunnlag på dybder i Osensjøen for dårlig, og det kan dermed ikke bli fremstilt godt nok. GLB hevder de kan legge fram grove tall på hvor store områder som vil blottlegges, men uten kartframstilling vil det være vanskelig å tenke seg hvordan det kan bli seende ut. Etter rådmannens syn er dette ikke godt nok. Det må framskaffes en kartmessig framstilling. Det anses ikke for å være tilstrekkelig utredet hvilke konsekvenser senkning av LVR vil få for kulturlandskapet, herunder i Nordre Osen - Ena, som er et av de tolv utvalgte kulturlandskapene i Hedmark. Det samme gjelder steinalderboplasser og andre kulturminner langs Osensjøen, som det i dag er stor forekomst av, og som må utredes i forhold til en ytterligere senkning. Det er også kommet innspill i forhold til bekymringer i forhold til drikkevannskilder/brønner til eiendommer rundt Osensjøen, og hvordan eventuelle ytterligere senkning vil påvirke dette. Det er mangel på forslag til avbøtende tiltak på alle de sist nevnte temaene. Glomma: Det er ikke beskrevet hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil få for Glomma, men tanke på Vannføring. Det er blant annet registrerte rødlistearter som ikke er nevnt i søknadsdokumenter, herunder nevnes elvesandjegeren. Det framstår dermed som usikker hvilke konsekvenser økt Vannføring i Glomma får og påvirkning på jordbruksarealene sør for Rena. Det anses også for å være mangelfullt beskrevet hvilken effekt overføringen vil påvirke vannføringen nedover vassdragene i Renaelva og Glomma, med tanke på flomfare.

17 Vurdering av tiltakets økonomiske betydning for kommunen I kommunens interesseavveining er tiltakets økonomiske betydning for kommunen et sentralt moment. Påregnelige skadevirkninger må avveies mot de eventuelle fordeler tiltaket vil medføre lokalt. GLB har beskrevet de økonomiske virkningene for berørte kommuner i konsesj onssøknaden, på s. 100 flg. En svakhet Ved søknaden er imidlertid at den ikke angir hvor stor del av antatte inntekter som vil tilfalle den enkelte kommune. Tiltaket vil som kjent berøre til sammen fem kommuner - Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Åsnes som alle kan ha rett til en andel av skatteinntektene, samt inntekter fra konsesjonskraft- og avgifter. NVE bør følgelig pålegge GLB å redegjøre nærmere for hvordan de ulike inntektene antas å fordele seg mellom kommunene. Uten nærmere informasjon om dette er det vanskelig for kommunestyret å gjøre en tilfredsstillende vurdering av konsesjonssøknaden, herunder den avveining av fordeler og ulemper som konsesjonssystemet legger opp til. Ettersom søknaden mangler en konkret beskrivelse av hvilke inntekter som kan påregnes for den enkelte kommune, må gjennomgangen og våre merknader nedenfor ta utgangspunkt i den generelle fremstillingen som er gitt i konsesjonssøknaden. Naturressursskatt Om antatte skatteinntekter heter det følgende på s. 100 i konsesjonssøknaden: «De omsøkte tiltakene vil øke kraftproduksjonen i nedstrøms kraftverk medfia 5 til 25 GWh avhengig av om en eller begge overføringene gjennomføres, og om det blir økt senking av Osensjøen eller ikke. Økt kraftproduksjon gir økning i beregningsgrunnlagetfor naturressursskatt og eiendomsskatt til ko/nrnunene. Økningen í disse skattene vil være i størrelse fira kr til krfor iiaturressursskatten (ved_ fullt innslag av produksjonsøkningen etter 7 år) og i størrelsesordenfra kr til kr for eiendomsskatten.» Naturressursskatt er en særskatt for kraftselskap. Skatten er overskuddsavhengig og beregnes med utgangspunkt i det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon i Skatteåret og de seks siste årene forut for dette. Ved oppstart vil det altså skje en innfasing av skatten, og kommunen vil først etter syv år ha full skatteinngang. Kommunenes andel av naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kwh. GLB har ved en produksjonsøkning på 25 GWh beregnet den samlede økningen i naturressursskatten for samtlige kommuner til kr ,-. Naturressursskatten inngår imidlertid i det kommunale inntektsutj evningssystemet, slik at økt naturresursskatt vil kunne medføre en reduksjon i statlige overføringer. Den reelle verdien av naturressursskatten vil følgelig kunne bli betydelig lavere enn anslått skatteinngang. Den nærmere fordelingen av naturressursskatten skal skje i henhold til reglene skatteloven 18-7, jf første ledd. GLBs omsøkte utbygging skal øke vassdragets naturlige lavvannføring, blant annet ved hjelp av reguleringsanlegg, slik at dette kan nyttes i kraftverk nedstrøms anleggene. I henhold til 18-2 første ledd skal formuen i kraftanleggene nedstrøms skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen. GLB har ikke gitt noen nærmere redegjørelse for hvordan naturresursskatten vil bli fordelt, men som et gjennomsnitt vil naturressursskatt for den enkelte kommune kunne utgjøre opp mot kr ,- etter syv år med full produksj on. Inntektene fra naturresursskatten vil følgelig være beskjedne også dersom man ser bort fra utjevningen gjennom inntektssystemet. Eiendomsskatt

18 Eiendomsskatten for kraftverk er delvis en overskuddsavhengig skatt, hvor grunnlaget for skatten fastsettes med basis i faktisk produksjon og markedsprisen på kraft. Beregningen foretas i henhold til eiendomsskatteloven 8B-l. Det er satt en minimums- og maksimumsverdi for skattegninnlaget - henholdsvis 0,95 øre/kwh og 2,74 øre/kwh av grunnlaget for naturressursskatten, jf. eiendomsskatteloven 8B-l fjerde ledd. GLB opplyser at de omsøkte tiltakene vil øke kraftproduksjonen i nedstrøms kraftverk med fra 5 til 25 GWh. Dette tilsvarer en total eiendomsskatt for produksjonsintervallet på kr ,- til kr ,- ved minimumsverdi, og kr ,- til kr ,- ved maksimumsverdi. GLB har i søknaden s. 100 angitt en økning i eiendomsskatten på mellom kr ,- og kr ,-. Beregningsgrunnlaget for anslaget må etter kommunens syn opplyses nærmere. I tillegg må GLB redegjøre for hvordan skatteøkningen vil fordele seg mellom kommunene. Uten nærmere avklaring av disse spørsmålene, er det vanskelig for Åmot kommune å gjøre noen tilfredsstillende vurdering. Men kommunen merker seg at det uansett bare er tale om begrensede eiendomsskatteinntekter. Konsesjonsavgift Konsesjonsavgifter skal gi de berørte kommunene erstatning for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiftene skal også - på lik linje med andre økonomiske ytelser - gi kommunene en andel i den verdiskapning som finner sted med utgangspunkt lokale naturressurser. Dersom GLB meddeles konsesjon som omsøkt skal konsesjonsavgiften beregnes med utgangspunkt i økningen i kraftverkenes kraftgrunnlag som skyldes reguleringen, jf. vassdragsreguleringsloven 11. Ifølge GLBs søknad s. 101 tilsier GLBs foreløpige beregning at kraftgrunnlaget vil øke med nat.hk dersom alle deler av prosjektet realiseres. Økningen i kraftgrunnlaget ganges med den avgiftssats som fastsettes av NVE. Avgiftssatsen skal ligge i intervallet kr. 1,- til kr. 30,- pr. nat.hk, jf. forskrift om konsesjonsavgifter m.v. etter vassdragslovgivningen av 4. desember 1987 nr Den årlige konsesjonsavgiften som skal gå til fordeling vil følgelig ligge i intervallet kr ,- til kr ,-. Reguleringsavgiften fordeles mellom kommunene som berøres av reguleringen, herunder 0 Eventuelle overføringskommuner (50 % av kraftgrunnlaget), 0 Magasinkommunene (80 % av kraftgrunnlaget minus evt. overføringsandel) 0 Elvekommunene (20 % av kraftgrunnlaget minus evt. overføringsandel) Gjennomsnittet av maksimal konsesjonsavgift for hver enkelt berørt kommune utgjør kr , dersom NVE fastsetter avgiftssatsen til kr. 30,- pr. nat.hk. Konsesjonskraft GLB skal avstå inntil 10 % av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunene hvor kraftanlegget ligger. Kommunenes uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig elforsyning. Overskytende konsesjonskraftmengde fordeles midlertidig til fylket hvor kraftanlegget ligger. Med et kraftgrunnlag på nat.hk har GLB anslått en økning i tildelt mengde konsesjonskraft med ca. 2,5 GWh. Konsesjonskraften fordeles etter følgende fordelingsnøkkel: 0 48, 5 % til magasinkommunene 0 48, 5 % til fallkommunene/overforingskommunene 0 3 % til kraftverkskommunen

19 Det er grunn til å merke seg at omtrent en sjettedel nat.hk - av økningen i kraftgrunnlaget skjer i kraftverk utenfor de berørte kommunene, jf. søknaden tabell 3.3. Som denne gjennomgangen viser vil heller ikke ytterligere konsesj onskraft representere noen inntektsøkning av særlig betydning for de berørte kommuner. Subsidiært - mulige begrensninger av tiltaket Dersom GLB skal meddeles konsesjon mener kommunen at tillatelsen uansett må begrenses til de deler av prosjektet hvor de negative konsekvensene er minst sammenlignet med eventuell produksjonsgevinst. Kommunen har merket seg at reguleringsmulighetene i inntaksmagasinet og Osensj øen representerer liten produksjonsgevinst, samtidig som naturinngrepene er store. For overføringen av Øvre Flisa søker GLB om 0,5 meter reguleringshøyde for begge oppdemmingsalternativene, både A451 og A452. Hovedhensikten er å kunne spare flomvann. Samlet tilsig til inntaksmagasinet i Øvre Flisa er imidlertid under 8 ms/sek i % av året, hvilket tilsvarer kapasiteten i den planlagte overføringskanalen. Kommunen stiller følgelig spørsmål ved om det er nødvendig med en så vidt betydelig reguleringsmulighet i inntaksmagasinet. Ved en avveiing av fordeler og ulemper må det særlig tas hensyn til at ca. 150 daa vil bli tørrlagt ved LRV, og at det bare er et ubetydelig flomtap som unngås ved reguleringen. Kommunen mener derfor at en slik regulering ikke under noen omstendighet bør tillates. Det nevnes for fullstendighets skyld at kommunen er oppmerksom på at reguleringsmuligheten også har betydning for trykket/overføringshastigheten i kanalen, men dette kan uansett ikke sees å oppveie ulempene. Kommunene mener videre at en eventuell konsesjon uansett bør begrenses til kun å tillate gjennomføring av oppdemmingsalternativ A451. Det vises særlig til at alternativ A452 innebærer neddemming av betydelig større arealer, herunder en kullgrop, noe som kan unngås ved alternativ A451. Endelig mener kommunen at det ikke under noen omstendighet bør gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen. Som det fremgår av konsesjonssøknaden vil overføringene kunne gjennomføres uten at det samtidig gis tillatelse til ytterligere senkning. Det er også slik at den klart største produksjonsgevinsten knytter seg til overføringene og ikke til nedreguleringen. Konklusjon Basert på GLB s søknad vil Åmot kommune fraråde at GLB gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringsloven 8. Under en hver omstendighet er konsekvensene av det omsøkte tiltaket mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. En nærmere redegjørelse for dette er gitt under eget kapittel om konsekvensutredning i vurderingen. Kommunen stiller på bakgrunn av dette krav til at det må gjøres utredninger i forhold til erosjonsfare i Osensjøen, påvirkning for kulturminner langs Osensjøen og virkninger ved ulike flomsituasjoner. Dersom GLB meddeles konsesjon gjør kommunen subsidiært gjeldende at konsesjonen bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. De aktuelle reguleringene medfører begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de