Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata

Transkript

1 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2015/ /2015 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: K54 Dato: Saksframlegg Foreløpig vurdering av søknad fra GLB om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen, og økt senkning av Osensjøen - Åmot kommune Saksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Høring av søknad om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen 2 Kopi av kunngjøring 3 Informasjonsark om saksbehandling 4 Konsesjonssøknad fra GLB - Overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen 5 Rapport datert Overføring Øvre Flisa og Østre Æra - Multiconsult 6 Notat datert Norsk institutt for vannforskning 7 NINA Minirapport Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark 8 NINA - Notat datert Vurderinger i forbindelse med mulige endringer i reguleringen av Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner 9 Rapport datert Overføring Øvre Flisa og Østre Æra - Multiconsult 10 GLB - Overføring av Østre Æra og Øvre Flisa til Osensjøen og senking av Osensjøen - Hydrologi- og produksjonsutredning 11 NINA rapport - Auren i Søre Osa og Østre Æra, Åmot kommune - 30 år etter driftsstart for Osa kraftverk 12 NINA rapport - Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark - Status i 2013 og endringer siden 1970-åra 13 Felles notat Trysil, Elverum, Våler, Åsnes og Åmot_ FORELØPIG VURDERING AV SØKNAD FRA GLB 14 Delutredning erosjon 1991 Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: NVE har oversendt søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) om tillatelse til å gjennomføre følgende reguleringer og overføringer etter Vassdragsreguleringsloven til uttalelse:

2 Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen (A) inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensjøen (B) Økt senkning av Osensjøen. De berørte kommunene Åmot, Elverum, Trysil, Våler og Åsnes har fått utsatt frist for sine endelige uttalelser til 30. september Åmot kommune har etter en foreløpig gjennomgang i samarbeid med nabokommunene, kommet fram til at søknaden er mangelfullt begrunnet på en del områder, slik det framgår av kommunenes felles notat i vedlegg 13. For Åmot kommune gjelder dette spesielt for Osensjøen-området og Østre Æra. Bakgrunn Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) har mottatt søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) om tillatelse til å gjennomføre følgende reguleringer og overføringer etter Vassdragsreguleringsloven: Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen (A) inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensjøen (B) Økt senking av Osensjøen Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Høringsbrevet fra NVE er datert Saken ble journalført hos Åmot kommune 20. februar 2015, med opprinnelig frist for høringsuttalelse 15.mai Åmot kommune, Trysil kommune, Elverum kommune og Våler/Åsnes kommune har av flere årsaker søkt om felles utsettelse av fristen, og fikk innvilget ny høringsfrist til 30.september Alle søknadsdokumenter oversendt fra NVE ligger vedlagt (vedlegg 1-12). Det ble avholdt åpent møte i Søre Osen Samfunnshus 14.april 2015, som et samarbeid mellom Elverum, Trysil og Åmot kommune. Tilstede på møtet var representanter fra administrasjonen/politisk i kommunene, NVE, GLB og NINA. Møtet var informert om på kommunens hjemmesider, i HA og Østlendingen, samt var det sendt ut informasjon til aktuelle lokale lag- og organisasjoner i Åmot. Hensikten var å informere folk flest om det planlagte tiltaket, samt avklare eventuelle spørsmål. Selv om høringsfristen har blitt utvidet ønsker Åmot kommune nå å gjøre en foreløpig vurdering av søknadens innhold, for å gi en tilbakemelding til NVE og GLB. Denne foreløpige uttalelsen tar ikke stilling til kommunens standpunkt i saken og vurderer ikke konkrete innkomne høringsuttalelser. Dette vil vurderes i kommunens endelige høringsuttalelse etter sommeren. Sammendrag av søknaden fra GLB NVE har mottatt søknad fra Glommen og Laagens Brukseierforening(GBL) om overføring av Øvre Flisa og Øvre Æra til Osensjøen, og økt senkning av Osensjøen. GBL søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommune, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune, til Osensjøen. Det søkes om å øke senkningen av Osensjøen. Det søkes videre om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven for nødvendige tillatelser, dersom det ikke oppnås minnelig avtale mellom søker og rettighetshaver. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse, som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Søknaden behandles

3 etter vassdragsreguleringsloven 6. Søknaden er sendt på høring til Åmot, Trysil, Elverum, Våler og Åsnes, samt andre berørte parter. Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) søker om tillatelse til å overføre vann fra Øvre Flisa i Elverum og Trysil kommune, og vann fra Østre Æra i Åmot kommune, til Osensjøen. GLB søker samtidig om tillatelse til å øke senkningen av Osensjøen. Alle de omsøkte tiltakene ligger i Hedmark fylke. Prosjektet vil gi en produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år dersom alle delprosjektene gjennomføres og senkingen av Osensjøen blir 0,9 meter. Om søkeren Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget i hht. Vassdragsreguleringslovens bestemmelse om reguleringsforeninger. GLB ble opprettet i 1918 og har 16 kommunale, fylkeskommunale og private kraftprodusenter som eiere/medlemmer. Eierne har til sammen over 50 kraftstasjoner i vassdraget og det produseres årlig ca. 11 TWh. Dette utgjør ca. 9 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i Norge. GLB har sitt hovedkontor på Lillehammer og forvalter til sammen 26 reguleringer og overføringer i Glommas nedbørfelt. I tillegg drifter GLB meteorologiske og hydrologiske målestasjoner for til enhver tid å ha oversikt over nedbør, snø, vannstand og vannføring, og utarbeider rutinemessig prognoser for vannføringer i Glommavassdraget for produksjonsplanlegging og til flomvarsling i samarbeid med NVE. Begrunnelse for tiltaket Tiltaket som omsøkes, omfatter overføring av deler av Øvre Flisa sitt nedbørfelt til Osensjøen for magasinering og for utnyttelse i 5 kraftverk i Rena og Glomma mellom Osensjøen og Flisaelvas naturlig samløp med Glomma. Overføringen tenkes gjennomført ved at en tidligere fløtingsdam ved utløpet av Håsjøen tas i bruk som reguleringsdam, og at vannstanden i Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna heves til samme kotehøyde og at tilsiget overføres til Vesle Ossjøen gjennom en kombinasjon av åpen kanal og nedgravd rørgate. Tiltaket med overføring av Øvre Flisa til Osensjøen er tidligere omsøkt av GLB i konsesjonssøknad av 10. mai Søknaden fra 1990 ble lagt på is etter høringsrunden på grunn av kommunal motstand mot prosjektet. GLB fremmer nå en ny søknad som er delvis basert på søknaden fra 1990, og det søkes i tillegg om en økt senkning av Osensjøen med inntil 0,9 m og om inntak av Østre Æra på overførings- og inntakstunnelen til Osa kraftverk. De 3 komponentene kan gjennomføres delvis uavhengig av hverandre, men økt senkning av Osensjøen omsøkes ikke uten samtidig overføring av Øvre Flisa. Søknaden omfatter 3 hovedelementer Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen (A) inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensjøen (B) Økt senkning av Osensjøen Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) søker om tillatelse etter Vassdragsreguleringsloven til å gjennomføre de nevnte reguleringene og overføringene. Hensikten med tiltakene er å kunne utnytte vann fra Øvre Flisa og Østre Æra i Osa kraftverk og kraftverkene nedenfor i Rena og Glomma. Alternativer for tekniske løsninger Overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen gjennomføres ved å demme opp Håsjøene, Håengsjøen og Kjerringtjønna til et inntaksmagasin ved å bygge en sperredam ved utløpet av Håsjøen. Et inntak i nordenden av dette magasinet fører vannet over til Vesle Ossjøen gjennom en nedgravd rørgate. Inntaksmagasinet omsøkes i to alternativer med oppdemming til hhv. kote 452 (A452)og kote 451 (A451). De to alternativene har inntak for rørgate i hhv Kjerringtjønna og Nordre Håsjøen, og gir rørgater med lengde på hhv. 450 m og 750 m. Begge alternativene gir overføring av inntil 8,0 m3/s, og begge alternativene vil ha en reguleringshøyde på magasinet på 0,5 m. A452 gir en oppdemming

4 på inntil 2,7 m i forhold til dagens middelvannstand ved utløpet av Håsjøen, mens A451 gir oppdemming på inntil 1,7 m. Overføringen av Østre Æra gjennomføres ved at det etableres et inntak i Østre Æra med nedgravd rørgate inn på adkomsttunellen til Osa kraftverk. Overføringskapasiteten blir på inntil 5,5 m3/s. Senkningen av Osensjøen omsøkes med 3 alternativer på hhv 0,3, 0,6 og 0,9 m økt senkning. Økt senkning knyttes til overføringen av Øvre Flisa, og det er ikke aktuelt med økt senkning uten samtidig overføringen av Øvre Flisa. Derimot kan både overføringen av Øvre Flisa og Østre Æra gjennomføres uten økt senkning av Osensjøen, men overføringene vil da gi en betydelig mindre økning i kraftproduksjonen enn med senkning. Produksjonsøkning Prosjektet gir en produksjonsøkning i Osa kraftverk og kraftverkene nedstrøms i Rena og Glomma på inntil 25 GWh/år dersom alle delprosjektene gjennomføres og senkningen av Osensjøen blir på 0,9 m. En overføring av Øvre Flisa vil isolert sett og uten senkning av Osensjøen gi 13 GWh/år, mens en overføring av Østre Æra vil gi 5 GWh/år. Effekter for allmenne interesser De viktigste effektene av de omsøkte tiltakene på allmenne interesser vil være knyttet til etableringen av inntaksmagasinet i Øvre Flisa og til økt senkning av Osensjøen. Neddemte arealer. Etableringen av inntaksmagasinet vil medføre neddemming av hhv 534 daa og 337 daa ved oppdemming til kote 452 og kote 451. Det neddemte arealet vil for begge alternativene bestå hovedsaklig av myrområder. Reguleringssonen mellom HRV og LRV vil utgjøre hhv ca. 100 daa og ca. 75 daa for A452 og A451. Tørrlagte elveløp. Vesleflisa nedstrøms Håsjøen får sterkt redusert mistevannføring 0,040 m3/s. Dette er nær tørrlegging. Effekten virker i en lang elvestrekning. Der Vesleflisa renner ut i Ulvåa og danner elva Flisa vil vannføringen være 60% av normaltilstand. Dette gjelder tilsvarende for Østre Æra, der planlagt minstevannføring er m3/s. Naturtyper og rødlistearter. Begge alternativene på magasinetablering i Øvre Flisa vil medføre neddemming av arealer som er registrert som naturtype av kategorien Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti i Miljødirektoratets Naturbase. Verdibegrunnelsen for lokaliteten «Håsjøen N.» er forekomst av viktige elementer som er sjeldne i landskapet og som er viktige for artsmangfoldet i området. Påvirkningen på lokaliteten vil være større for A452 fordi en større del av området demmes ned enn veda451. Det er registrert forekomst av 3 rødlistearter innenfor influensområdet for tiltakene knyttet til overføringen av Øvre Flisa. Storlom og solblom er registrert innenfor naturtypeforekomsten «Håsjøen N.». En dam innenfor naturtypeforekomsten «Kjennmoen» rett nord for Rv. 25 er registrert som yngleområde for småsalamander. Denne naturtypelokaliteten ligger nær inntil de foreslåtte alternativene for rørgatetrase mellom inntaksmagasinet i Øvre Flisa og Vesle Ossjøen, men rørgatetraseene er justert slik at de ikke skal medføre skader på salamanderlokaliteten. Fisk. I Håsjøen vil abbor, mort og gjedde tåle oppdemmingen uten problemer. Oversvømmelse av myrområder kan imidlertid medføre metylering av kvikksølv og noe høyere konsentrasjon i fisk over en periode på år. I en lang strekning nedstrøms sperredammen i Vesleflisa vil leveforholdene for fisk bli vesentlig redusert i og med at det kun vil være minstevannføringsslippet som bidrar til vannføringen. I Vesle Ossjøen vil forholdene for fisk kunne bli bedre som følge av økt vanngjennomstrømming og bedre oksygenforhold. I Østre Æra nedstrøms overføringspunktet vil forholdene for den stasjonære bekkebestanden av ørret blir dårligere pga. redusert vannføring. For

5 ørreten i Søre Osa forventes overføringen ikke å få noen målbar effekt i og med at denne ørreten ikke lengre bruker Østre Æra som gytelokalitet. Økt senkning av Osensjøen vil gi større tørrlagte areal ved nedtapping og ha negativ effekt både på bunndyrproduksjon og på evt. rogn som er gytt på høsten på arealet som tørrlegges. Effekten forventes å være størst for siken som gyter på grunt vann, vesentlig i sonen fra 0-10 m. En senkning av LRV med 0,6 m vil tørrlegge ca. 3,5 ha innsjøbunn i Gorvika og ca 4 ha ved innløpet til Valmen. En senkning med 0,3 m vil tørrlegge halvparten av arealet. Ørretens gyteområder i tilløpselvene vil ikke bli påvirket av økt senkning. Det kan spekuleres i om en ytterligere nedgang i lågåsildas størrelse kan gjøre den mer tilgjengelig som føde for ørret og dermed gi mer sto ørret i Osensjøen. Landskap og friluftsliv. Heving av vannspeilet i Håsjøen /Håengsjøen vil ut fra et visuelt synspunkt vanligvis oppleves som positivt. Myrområder blir neddemt og det blir mulighet for å etablere tråkk på fast grunn langsmed magasinet. Dette gir i sin tur økt mulighet for tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter. Inntaksmagasinet vil være fylt opp mot HRV i sommersesongen og reguleringssonen vil være lite synlig som landskapselement. Elvestrekningen rett nedstrøms sperredammen ved utløpet av Håsjøen vil få sterkt redusert vannføring og oppleves som negativt for landskapsopplevelse og friluftsliv. Inntaket av Østre Æra vil medføre en tilsvarende strekning med sterkt redusert vannføring nedstrøms inntakspunktet. Økt senkning av Osensjøen vil ha liten betydning for landskapsopplevelse og utøvelse av friluftsliv i og med at tilgangen på mer vann gir omtrent like rask fylling som tidligere. Vannstander under dagens LRV vil kun inntreffe på slutten av nedtappings-perioden i april og i liten grad være synlige utenom islagt periode. Kulturminner. En registrert kullgrop på vestsiden av Nordre Håsjøen vil bli demt ned ved A452. Ut over dette vil det kun være den gamle fløtingsdammen ved utløpet av Håsjøen som berøres. Ved bygging av ny sperredam vil GLB ha som intensjon å beholde steinkonstruksjonen i vederlagene på den gamle sperredammen som synlige deler på landsiden av dammen. Eventuell kulturminner etter bosetting rundt Håsjøen er ikke nærmere undersøkt. Erosjon. Økt senkning av Osensjøen med inntil 90 cm vil senke erosjonsbasisen når magasinet er nedtappet mot LRV, og gjennom dette kunne medføre masseforflytning i reguleringssonen ved at masser som er sedimentert i nedre del av dagens reguleringssone eroderes og flyttes til et nivå under ny LRV. Det kan ikke utelukkes at slike masseforflytninger på sikt kan få effekt helt opp mot HRV i Osensjøen og at det på enkelte avgrensede områder kan medføre økt erosjon i strandlinjen. Brukerinteresser. Hevingen av vannspeilet i inntaksmagasinet i Øvre Flisa kan oppfattes positivt for brukerinteresser som fritidsfiske og andre rekreasjonsaktiviteter som båtbruk. Multeplukkere opplever det negativt! Vannspeileffekten vil være større for A452 enn for A451. Redusert vannføring nedstrøms sperredammen i Øvre Flisa og nedstrøms inntaket i Østre Æra vil være negativt for brukerinteresser som fritidsfiske og annen rekreasjonsbruk på disse elvestrekningene. Økt senking av Osensjøen vil ha liten betydning for brukerinteressene knyttet til innsjøen i og med at fyllingsforholdene på sommeren og høsten vil være tilnærmet lik dagens situasjon. I Vesle Ossjøen kan overføring av mer humusholdig (brunt) vann være en ulempe i forhold til bading, men samtidig kan større vanngjennomstrømning gjennom Vesle Ossjøen være positivt for vannhygieniske forhold og for utøvelse av fritidsfiske. Samfunnsmessige virkninger. Prosjektet gir, tillegg til en økt kraftproduksjon på inntil 25 GWh per år, økte inntekter til berørte kommuner i form av økte skatter (eiendomsskatt og naturressursskatt) og økte konsesjonsavgifter. I tillegg gir utbyggingen grunnlag for økt mengde konsesjonskraft til kommunene. I anleggsperioden gir utbyggingen grunnlag for lokal sysselsetting og ringvirkninger gjennom vareog tjenestekjøp hos bedrifter/virksomheter i kommune rundt tiltaksområdet.

6 Avbøtende tiltak Minstevannføring: Nedstrøms sperredammen i Øvre Flisa foreslås det en minstevannføring tilsvarende 5 persentilen for vannføringen, dvs. 0,04 m3/s gjennom hele året. Nedstrøms inntaket i Østre Æra foreslås også en minstevannføring tilsvarende 5 persentilen, dvs. 0,03 m3/s gjennom hele året. Istandsetting og revegetering: Istandsetting og revegetering av anleggsområdene ved sperredam, inntak og rørgatetrase vil skje i tråd med prinsipper for økologisk revegetering. Dette innebærer at revegetering skjer ved bruk av stedegent plante- og frømateriale som finnes i områdene som blir berørt av anleggsarbeidet. Hekkende fugl: Første gangs oppfylling av inntaksmagasinet vil bli tilpasset hekketiden for fugl slik at en unngår neddemming av reirområder på myrene langs inntaksmagasinet. Annen bakgrunnsinformasjon Osensjøen har vært regulert siden 1847, først som fløtingsmagasin og fra 1928 (kgl.res. av 5.juli 1928) til kraftproduksjon- og flomdemingsformål. Ny konsesjon, etter 50-års perioden for den opprinnelige konsesjon var utgått, ble meddelt ved kgl. Resolusjon 21.mai Det ble da utført endring i manøvreringsreglementet for å sikre ei bedre strandlinje i Osensjøen: I tiden medio juni til medio august tillates ikke Osensjøen å stige over kote 437,32 uten at det er for å hindre skadeflom i vassdraget nedenfor. I samme periode senkes ikke vannstanden lavere enn kote 436,62. I 1986 behandlet Åmot kommune to saker som bør nevnes i sammenheng med det som nå er omsøkt. Det er k-sak 43/86 fra 15.mai 1986, «Utbyggingsskisse for Østre Æra/Osa». Det ble i denne saken vurdert virkningene av en overføring av Østre Æra til driftstunnelen for det eksisterende Osa kraftverk. Samtidig ble det foreslått en økning av magasinvolumet i Osensjøen gjennom en ytterligere senkning på 30 cm. Kommunens vurdering i saken gikk på at dette tiltaket ville føre til slike skader og konsekvenser for naturmiljøet og næringslivet i det berørte området, at deler av bosettingen kan miste eller i beste fall få betydelig redusert, sitt eksistensgrunnlag. Vedtaket lød som følger: «Åmot kommunestyre viser til rådmannens innstilling og beklager at Fylkesmannen i Hedmark har funnet grunn til å la utarbeide en utbyggingsskisse for Østre Æra/Osa samt en tilleggsregulering av Osensjøen. Åmot kommunestyre anmoder Fylkesmannen om å innstille arbeidene med planen og derved medvirke til å skape tillit til distriktet til at de etablerte reguleringer av Osavassdraget blir de endelig endringer av dette». Viser også til f-sak 27/86 fra 9.desember 1986, «Samlet plan for vassdrag uttalelse til vassdragrapport for videreføringsprosjekt Østre Æra/Osa». Vedtaket lød som følger: «Under hendvisning til den tidligere konsesjonsbehandling vedrørende utbygging av nye Osa kraftverk og kommunestyresak 98/86 «Utbyggingsskisse Østra Æra» 6.mai 1986, henstiller Åmot formannskap om at det verken må bli foretatt ytterligere reduksjon av laveste reguleringshøyde i Osensjøen eller overføring av Østre Æra til inntakstunnellen til Osa Kraftverk. Overføring av øvre deler av Flisa-vassdraget til Osensjøen, må bare foretas dersom det kan skje uten biologiske skadevirkninger i Osensjøen».

7 På bakgrunn av disse to sakene vises det at Åmot kommune i tidligere planer om lignende tiltak har hatt en negativ holdning. Vurderinger Åmot kommune har i samarbeid med de andre berørte kommunene Elverum, Trysil, Våler og Åsnes laget et felles notat som gir en foreløpig vurdering av søknaden i alle kommunene (vedlegg 13). Dette viser at det til sammen er et stort område som blir berørt av tiltaket og at den samlede påvirkning blir viktig å vurdere i konsesjonsspørsmålet. Overføring av Øvre Flisa med oppdemming av Håsjøene er en svært viktig del av søknaden, men får ikke direkte påvirkning for Åmot kommune, og er dermed ikke utdypet ytterligere utover notatet i denne saksfremstillingen. Videre vurdering trekker fram de viktigste momentene for Åmot kommune som hovedsakelig innebærer overføring av Østre Æra og økt senkning av Osensjøen. Overføring av Østre Æra: Det foreligger 3 naturtyperegistreringer i nærhet av Østre Æra: - Id: BN , Områdenavn: Kjølsætra, Naturtype: Naturbeitemark. Verdi C - Id: BN , Områdenavn: Sumpskog ved Kjølsætra, Naturtype: Rik sump- og kildeskog. Verdi B - Id: BN , Områdenavn: Østre Æra, Naturtype: Rik sump- og kildeskog. Verdi C Nedstrøms inntaket på Østre Æra vil det jo bli mindre vannføring, noe som i utgangspunktet kan påvirke naturtypene. I søknaden er kun Kjølssætra Naturbeitemark nevnt, men anses for mangelfullt utredet. Nærliggende naturtypelokaliteter med rik sumpskog er ikke omtalt i det hele tatt. Dette må utredes. Disse naturtypene eksisterer jo på bakgrunn av det er et fuktig område og det kan dermed tenkes at mindre vannføring kan få innvirkning. Det er beregnet en minstevannføring på 0,03 m 3 /s nedstrøms inntaket for Østre Æra ved Rikssenteret for Fallskjermhopping. Det synes mangelfullt utredet hva dette vil bety for brukerinteressene med hensyn til landskapsopplevelse, fritidsfiske og annet friluftsliv. Når det gjelder fiskeforholdene i Østre Æra og dens tilknytningen til Søndre Osa, vises det jo at forholdene for fisken (særlig ørreten) i Søndre Osa ble kraftig redusert etter utbyggingen av Nye Osa kraftverk i 1981 og minstevannføringen dette medførte. Dette hadde jo påvirkning på fiskens vandring og gyting. Det oppfordres til å se på muligheten til å avbøte konsekvensene av dette, ved å vurdere på den planlagte minstevannføringen i Østre Æra.

8 Åmot kommunes natur- og kulturleden går igjennom dette området, og er ikke nevnt i søknaden i forhold til eventuelle konsekvenser den sterkt reduserte vannføringen gjennom Kjølsæterområdet vil få for opplevelsen her, og i forhold til vernesonen for kulturminner og biologisk mangfold som er avsatt i reguleringsplanen for Regionfelt Østlandet (2005). Denne vernesonen henger sammen med naturtypene som er registrert i området, som tidligere nevnt. Osensjøen: Erosjon er en kjent problematikk rundt Osensjøen. Dette er nærmere beskrevet i en tidligere delutredning i 1991 (vedlegg 14). Det er gjort flere erosjonsforbyggende tiltak i senere tid, spesielt i forbindelse med Osmundsand. Fortsatt gjenstår arbeid her, spesielt langs utløpet av Osa. Gjennom innspill til kommuneplanarbeidet for Osenplanen (vedtatt i 2011) og div. befaringer ble det påvist betydelig erosjonsproblematikk også lenger oppover N. Osa (på arealer som blir påvirket av reguleringen av sjøen). En del av problemene er dermed allerede kjent for Åmot kommune. Når det gjelder erosjonsproblematikken bør det belyses hvilke følger det kan få å øke reguleringshøyden ytterligere i forhold til dagens nivå. Dette på bakgrunn av at det allerede i dag er en utfordring med erosjon for jordbruksarealene rundt sjøen, i sandområdene i sørenden av sjøen og i nordenden av sjøen ved utløpet av Nordre Osa/Osnesset, Skavernodden og Buøyholmen, for å nevne noen kjente områder. Dette temaet synes svært mangelfullt i søknaden. I nåværende søknad fra GLB virker det generelt mangelfullt utredet hvilke effekter økt senkning av Osensjøen på 0,9 meter vil ha for ulike forhold, ikke minst erosjon, landskap og fisk. NINA-notatet «vurderinger i forbindelse med mulige endringer i reguleringen av Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner» tar kun for seg konsekvenser for fisk ved senkning av LRV med 0,30 og 0,60. Det virker også mangelfullt i forhold til påvirkning på bunndyr. Det er mangel på fremstilling av hvordan landskapet vil bli seende ut ved ytterligere senkning, blant annet i forhold til hvilke områder som vil blottlegges i deler av året. Det er ikke vist verken visuelt på kart eller beregnet i areal hvor store de blottlagte områdene vil bli. Det er også større fare for sandflukt. Det virker ikke tilstrekkelig utredet hvilke konsekvenser senkning av LVR vil få for kutlurlandskapet, herunder i Nordre Osen Ena, som er et av de tolv utvalgte kulturlandskapene i Hedmark. Det samme gjelder steinnalderboplasser og andre kulturminner langs Osensjøen. Det er også kommet innspill i forhold til bekymringer i forhold til drikkevannskilder/brønner til eiendommer rundt Osensjøen, og hvordan eventuelle ytterligere senkning vil påvirke dette. Det er mangel på forslag til avbøtende tiltak. Glomma: Det er ukjent hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil få for Glomma, men tanke på vannføring. Det er blant annet registrerte rødlistearter som ikke er nevnt i søknadsdokumenter, herunder nevnes elvesandjegeren. Det virker også mangelfullt hvilke konsekvenser økt vannføring i Glomma får og påvirkning på jordbruksarealene sør for Rena. Samfunnsmessige betydninger: Det synes dårlig utredet hvilke positive ringvirkninger den enkelte kommune kan regne med og forvente som følger av omsøkt tiltak. De aktuelle inntektene er her: - Eiendomsskatt - Konsesjonskraft - Konsesjonsavgift - Naturressursskatt - Næringsfond

9 Det er også uklart i forhold til økonomiske kompensasjonsordninger, for eksempel i form av fiskefond, i de kommunene som blir vesentlig berørt. Konklusjon Felles notat for Elverum, Trysil, Våler, Åsnes og Åmot kommuner viser at kommunene er samstemt om at det tydelig finnes mangler i søknaden som legger vurderingsgrunnlaget for en senere endelig høringsuttalelse. Tiltaket har innvirkning på store geografiske områder. Vurderingen ovenfor tar for seg de viktigste temaene for Åmot kommune i Osensjøen-området og i forbindelse med forslag om overføring fra Østre Æra. Rådmann mener de mest mangelfulle deler av søknaden omhandler forholdene rundt erosjonsproblematikken i Osensjøen og de landskapsmessige påvirkningene av en ytterligere senkning. Deretter synes det mangelfullt hvilke konsekvenser redusert vannføring i Østre Æra vil gi, i forhold til fisk, naturtyper og friluftsliv. Åmot kommune trenger også en bedre oversikt i forhold til eventuelle samfunnsmessige positive ringvirkninger tiltaket vil medføre i form av inntekter.