1. Innledning. Offentlige etater

Transkript

1 Notat GLBs kommentarer til høringsuttalelser avgitt til konsesjonssøknad for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen 1. Innledning Glommens og Laagens Brukseierforening søkte i februar 2015 om konsesjon for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen. Søknaden har nå vært på høring med høringsfrist 15. mai. Berørte kommuner og sammenslutninger av grunneiere søkte om forlenget høringsfrist. Det ble innvilget ulike forlengelser slik at siste høringsfrist var 1. oktober NVE har etter dette bedt GLB om å kommentere de innkomne uttalelsene. I tillegg ble det gjennomført en ekstra høringsrunde etter at GLB valgte å trekke den delen av søknaden som dreide seg om økt senking av Osensjøen (se nærmere omtale av dette i kap.2.1). GLB har ut fra dette valgt å kommentere uttalelser fra begge høringsrundene samlet. Det kom inn uttalelser fra til sammen 32 ulike høringsinstanser til konsesjonssøknaden. Noen har avgitt uttalelser i flere trinn (f.eks berørte kommuner gjennom fellesnotat og gjennom endelig uttalelse). Se liste over innkomne uttalelser nedenfor. Offentlige etater Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune, fylkesdirektøren Fylkesmannen i Hedmark Østfold fylkeskommune (vannregionmyndighet for vannregion Glomma) Fellesnotat fra berørte kommuner Åmot kommune Trysil kommune Åsnes kommune Våler kommune Elverum kommune Norsk Maritimt Museum Forsvarsbygg Jernbaneverket Statskog Sammenslutninger av grunneiere/privatpersoner Grunneiernes Arbeidsutvalg på vegne av sammenslutning av grunneiere Interesseorganisasjoner/foreninger / foretak FNF Hedmark Åsnes Jakt og Fiskeforening 1

2 Osen Adventure Opplysningsvesenets fond Osensjøen Båtforening Åmot Elvelag Åsnes kommuneskoger Håsjølia Skog Syversætre Foss Kraftverk Privatpersoner Anne Karin Hammer Bjørg Karin Isaksætre Ellen Uibo og Roger Brenden Gry Schjøll Hansen Åge Vidar Eriksen Jan Willy Oskal Ragnar og Trude Saanum Tove og Jørgen Schjalm Per-Arne Holt-Seeland 2. Overordnede tema 2.1 Endring av innholdet i søknaden GLBs konsesjonssøknad av 2. februar 2015 omfatter 3 hovedelementer: Overføring av Øvre Flisa til Osensjøen inkludert etablering av inntaksmagasin i Øvre Flisa Overføring av Østre Æra til Osensjøen Økt senking av Osensjøen Begge overføringene kan som beskrevet i søknaden gjennomføres uavhengig av økt senking av Osensjøen, men økt senking omsøkes ikke uten samtidig gjennomføring av overføringen av Øvre Flisa eller av begge overføringene. Gjennom høringsprosessen har GLB hatt møter med berørte kommuner, med berørte grunneiere samt et åpent folkemøte for å informere om innholdet i søknaden. På alle disse møtene, samt i høringsuttalelsene som har kommet inn på søknaden fra berørte kommuner og grunneiere, er det tydelig at det er svært sterk motstand mot økt senking av Osensjøen. I dialogen med Åmot kommune i høringsprosessen har det i tillegg kommet klart fram at frafall av den delen av søknaden som omfatter økt senking av Osensjøen er en forutsetning for at kommunen ser fordelene med prosjektet som større enn skadene og ulempene for allmenne og private interesser. På bakgrunn av dette totalbildet har GLB i dialogen med Åmot kommune akseptert å trekke den delen av søknaden som går på økt senking av Osensjøen. Økt senking ville isolert sett stått for en produksjonsøkning på 6,2 GWh pluss omforming av noe sommerkraft til vinterkraft. Ut fra den beskjedne produksjonsgevinsten sett i forhold til motstanden mot senkingsprosjektet og krav fra høringsinstansene om ytterligere utredning av flere fagtema knyttet til senkingen, så GLB ikke lenger noen verdi å opprettholde denne delen av søknaden. 2

3 2.2 Spørsmålet om konsekvensutredningsplikt på tiltakene som omsøkes Høringsuttalelsene fra berørte kommuner og grunneiere argumenterer med at konsesjonssøknaden kommer inn under bestemmelsen om konsekvensutredningsplikt. Tiltakene i søknaden er konsesjonspliktig etter vassdragsreguleringslovens 2 første ledd bokstav b og det framholdes at etter vassdragsreguleringslovens 5 bokstav c skal søknaden da vedlegges konsekvensvurderinger etter Plan og Bygningslovens kapittel 14. Videre pekes det på at forskrift nr 1758 om konsekvensutredninger etter sektorlover (KU-forskriften) gir nærmere bestemmelser om hvilke tiltak som er underlagt KU-plikt. Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2015 og gjelder tiltak hvor søknad er sendt på høring etter ikrafttredelsestidspunktet. GLBs søknad ble sendt ut på høring 2. februar 201,5 men ble levert NVE for kvalitetssjekk/godkjenning i november Søknaden var dermed godkjent av NVE uten full KU før forskrift 1758 trådte i kraft. I høringsuttalelsene trekkes det også fram hvilke av størrelseskriteriene for tiltak nevnt i vedlegg 1 i KU-forskriften som de omsøkte tiltakene må vurderes etter. Det konkluderes med at GLBs tiltak som totalt sett innebærer en årlig produksjonsøkning på 25 GWh ikke kommer inn under KU grensen (som er 40 GWh) på årlig produksjon, men at tiltaket kommer inn under kriteriet om KU-plikt for demninger eller andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann i og med at ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 mill m 3. For senking av Osensjøen øker mengden lagret vann med hhv 10, 20 og 30 mill m 3 for de ulike senkingsalternativene. I og med at GLB trekker den delen av søknaden som går på økt senking, vil dette kriteriet ikke lenger være gyldig uavhengig av om søknaden skulle hatt full KU eller ikke. Det argumenteres videre med at oppdemmingen av Håsjøen som inntaksmagasin for overføringen til Osensjøen også faller inn under bestemmelse om KU-plikt for tiltak som medfører oppdemming og lagring av vann når vannmengden overstiger 10 mill m 3 fordi tilsiget til inntaksmagasinet i Øvre Flisa er på 24,7 mill m 3. Etter GLBs oppfatning er det en helt feil forståelse av kriteriet om oppdemming i KUforskriften å bruke årlig tilsig til magasinet som tall for oppdemt eller lagret vannmengde. Inntaksmagasinet i Håsjøen vil få et oppdemt totalvolum på ca 1,8 mill m 3 (mellom dagens vannstand og HRV for det største oppdemmingsalternativet A452) og et magasinvolum på 0,44 mill m 3 mellom HRV og LRV for A452). Å bruke tilsig som tall for lagret eller oppdemt vannmengde ville medføre at selv svært små oppdemminger/inntak ville kreve KU bare vanngjennomstrømningen i magasinet er stor nok. Etter vår forståelse er kriteriet på oppdemt vannmengde med i KU-forskriften pga de konsekvensene et dambrudd kan gi for ulike brukerinteresser og miljøforhold. Et kriterium på tilsig på årsbasis i stedet for på reell lagret vannmengde vil være meningsløst i denne sammenhengen. Vår hovedkonklusjon ut fra gjennomgangen ovenfor er at konsesjonssøknaden ble godkjent av NVE uten full KU. Selv om det kunne trekkes i tvil om dette var riktig for den opprinnelige søknaden, vil vår korrigerte søknad uten økt senking av Osensjøen ikke komme inn under bestemmelsen om full KU selv etter ny KU-forskrift. Dette betyr etter GLBs oppfatning at omfanget av utredninger som allerede er utført og dokumenterte både i selve søknaden og som vedlegg, står i rimelig forhold til størrelsen på prosjektet. Kravene om ytterligere utredninger tar utgangspunkt i krav som blir stilt til store kraftutbyggingsprosjekter med full KU og gir krav om omfattende undersøkelser og dokumentasjon på tema der tilsvarende dokumentasjonskrav på mindre 3

4 utbyggingsprosjekter kun går på bruk av eksisterende kunnskap som kan hentes fra nasjonale registre. Punktene i de innkomne høringsuttalelsene som angår økt senking av Osensjøen er i de følgende delene av notatet ikke kommentert på annen måte enn at det refereres til at denne delen av søknaden er trukket. 3. Hovedinnholdet i høringsuttalelsene og GLBs kommentarer I de følgende avsnittene er hovedinnholdet i de enkelte høringsuttalelsene referert. Etter gjennomgangen av innholdet i hver høringsuttalelse følger GLBs kommentarer under overskiften «Tiltakshavers kommentarer». 3.1 Offentlige etater Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet fattet i møte 18. mai følgende vedtak: «1. Fylkesrådet ønsker å satse på mer fornybar energi i Hedmark og er av den oppfatning at selv om tiltaket medfører noen negative konsekvenser for allmenne interesser og miljø, er samfunnsnytten av tiltaket større enn ulempene. Fylkesrådet er derfor positivt til at det gis tillatelse til omsøkte tiltak. 2. Fylkesrådet mener at før Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fatter sin beslutning må kunnskapsgrunnlaget forbedres på 2 punkter: * Det må gjøres en utredning om fiskeforholdene i Øvre Flisa, fra dam ved Håsjøen til samløp med Ulvåa. * Det må gjøres en vurdering av effektene ved å øke senking av Osensjøen med 0,9 m 3. Fylkesrådet legger til grunn som en forutsetning at vannfylling om våren skjer like raskt som etter dagens bestemmelser. 4. Dersom det gis konsesjon forutsetter Fylkesrådet at det fastsettes vilkår i konsesjonen om: * Biotopforbedrende tiltak i influensområdet * Tilretteleggingstiltak for friluftsliv ved det nyetablerte magasinet Håsjøen * Etablering av, eller økt avsetning til, fiskefond i de berørte kommuner 5. Fylkesrådet påpeker at undersøkelsesplikten, jf. kulturminnelovens 9 må oppfylles og at en eventuell dispensasjonsbehandling må være gjennomført før tiltak kan iverksettes. Det anbefales at begge deler er gjennomført før NVE fatter sin beslutning» I pkt 2 i vedtaket fra fylkesrådet etterlyses en utredning om fiskeforholdene i Øvre Flisa fra dam Håsjøen til samløpet med Ulvåa. GLB initierte i slutten av august 2015 en fiskeundersøkelse på strekningen fra Håsjødammen til samløpet med Halåa ca 30 km nedstrøms Håsjøen. Feltarbeidet til denne undersøkelsen ble gjennomført av Norsk 4

5 Institutt for Naturforskning (NINA) i månedsskiftet september /oktober og ble ferdig rapportert i november 2015 (Sandlund 2015), se vedlegg 1. Punktet om at det må gjøres en vurdering av effektene av økt senking av Osensjøen faller bort i og med at søknaden om økt senking er trukket. Punkt 3 om like rask vannfylling om våren faller bort i og med at søknaden om økt senking er trukket. Standardvilkår for naturforvaltning i konsesjonen vil gi forvaltningen hjemmel for å pålegge biotopforbedrende tiltak i influensområdet og tilretteleggingstiltak for friluftsliv ved i magasinområdet ved Håsjøen. Inntaksmagasinet i Håsjøen vil ha små vannstandsvariasjoner og GLB ser for seg at relevante tilretteleggingstiltak for friluftsliv i magasinområdet kan være en enkel ilandstigningsanordning/brygge for kajakk/kano og tilrettelegging av en rasteplass på egnet sted ved magasinet. Tilsvarende vil mulig biotopforbedrende tiltak i influensområdet kunne være å samle minstevannføringen fra Håsjømagasinet i en djupål i utvalgte strykområder for å skape mulige gyteplasser for ørret. Den supplerende fiskeundersøkelsen i Vesle Flisa viser imidlertid at det ikke finnes ørret i Vesle Flisa før nedstrøms samløpet med Ulvåa (ca 15 km nedstrøms damstedet). Ut fra dette er det lite aktuelt med biotoptiltak for ørret på denne elvestrekningen. Terskelbygging for å skape vannspeil av landskapsestetiske grunner kan være et alternativt avbøtende tiltak i og med at elvestrekningen per i dag ikke har noen ørretbestand. Evt. vilkår om fiskefond til berørte kommuner fastsettes som vilkår i konsesjonen i den grad det er sannsynliggjort at tiltaket har negativ effekt for fisk og utøvelse av fiske i influensområdet. GLB ga våren 2015 klarsignal til gjennomføring av arkeologisk registrering i tiltaksområdet i Øvre Flisa. Registreringen er gjennomført og ble dokumentert gjennom egen høringsuttalelse fra fylkesdirektøren i Hedmark fylkeskommune, se neste avsnitt. Etter vår forståelse av henvendelsen fra Hedmark fylkeskommune så er undersøkelsesplikten i hht. 9 i kulturminneloven oppfylt for hele det omsøkte prosjektet gjennom denne registreringen, i og med at tiltaksområdet i Østre Æra allerede er godt undersøkt i forbindelse med forsvarets etablering av Regionfelt Østlandet. Hedmark Fylkeskommune, fylkesdirektøren På tross av et særlig fokus på søk etter steinalderlokaliteter ble det ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner under registreringen som ble gjennomført høsten tidligere automatisk fredete kulturminner ble kontrollregistrert, gitt ny geometri og lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Av de kontrollregistrerte kulturminnene er 20 tolket som kullgroper mens ett er tolket som et jernvinneanlegg. Det siste kulturminnet (R19) ble avskrevet på grunn av at det ikke ble gjenfunnet. Av de registrerte kulturminnene ligger kun to innenfor neddemt areal, om alternativ A451, som er den høyeste reguleringshøyden, velges. Dersom NVE stiller seg positiv til konsesjonssøknaden, må det søkes om tillatelse til inngrep i de to kullgropene som kan bli oversvømt. Søknaden sendes til Hedmark fylkeskommune, som skal gi råd til riksantikvaren. Kullgroper er svært vanlig forekommende kulturminner i denne delen av Hedmark og fylkesdirektøren vil kunne anbefale for Riksantikvaren at det gis tillatelse til inngrep i kulturminnene. 5

6 Ut fra kartvedleggene til rapporten fra Hedmark fylkeskommune om kulturminneregistreringene som ble gjort høsten 2015, skal konklusjonen om at kun to av de registrerte kulturminnene vil bli neddemt, være knyttet til A452 og ikke til A451. GLB er tilfredse med at fylkesdirektøren vil kunne anbefale overfor Riksantikvaren at det gis tillatelse til inngrepene i kulturminnene som neddemming medfører. Fylkesmannen i Hedmark FM har gått gjennom konsesjonssøknad og utredninger og finner i begrenset grad omtale av forhold, miljøverdier eller interesser av nasjonal betydning. Lokale brukerinteresser, friluftsliv og berørte fiskesamfunn skal følges opp av fylkeskommunen. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til fylkeskommunens vurderinger i saksframstillingen til møte 11. mai 2015 og slutter seg til krav om ytterligere utredninger der dette mangler. FM vil bidra til fastsetting og oppfølging av naturforvaltningsvilkår i en eventuell konsesjon. Jf. kommentarene til uttalelsen fra Hedmark fylkeskommune når det gjelder forbedring av kunnskapsgrunnlaget. Østfold fylkeskommune (vannregionmyndighet for vannregion Glomma) Østfold fylkeskommune avgir en administrativ uttalelse og har ingen merknader til saken. Fellesnotat fra kommunene Fellesnotatet ble skrevet som et innspill til GLB i forkant av at saken skulle opp til behandling i kommunene. GLB hadde et eget møte med kommunene sammen med kommunenes advokat (Lund&Co) for å gi utfyllende informasjon omkring de punktene der kommunene hadde spørsmål eller innvendinger. Innholdet i fellesnotatet refereres ikke nærmere i vår gjennomgang av høringsuttalelsene og det gis ikke nærmere kommentarer fra GLB på punktene i fellesnotatet i og med at de punktene som fremdeles var aktuelle etter møtet vi hadde med kommunene, er tatt opp i de endelige høringsuttalelsene fra kommunene og blir kommentert av GLB her. Åmot kommune Åmot kommune har avgitt 3 høringsuttalelser på ulike stadier i høringsprosessen. Den første uttalelsen ble avgitt gjennom fellesnotatet fra berørte kommuner før administrasjonen ferdigstilte sin innstilling for politisk behandling. Den andre uttalelsen som ble avgitt (foreløpig uttalelse) var saksframstillingen fra Sektor for samfunnsplanlegging/plan, byggesak og geodata. Den tredje uttalelsen inneholdt endelig høringsuttalelse etter behandling i formannskap og kommunestyre. I denne 6

7 gjennomgangen refereres det endelige vedtaket fra kommunestyrebehandlingen. I tillegg refereres konkrete punkter/krav fra saksframstillingen som vi oppfatter kan inngå i det endelige vedtaket. Endelig vedtak i kommunestyret. Etter dialog mellom Åmot kommune og GLB besluttet GLB å frafalle søknaden om økt senking av Osensjøen, jfr kap. 2.1 om endring av innholdet i søknaden. Etter bortfall av elementet med økt senking fattet Åmot kommune vedtak på at kommunen stiller seg positiv til at GLB gis konsesjon. Det anføres at de mest vesentlige skader og ulemper for allmenne og private interesser ikke overstiger de fordeler tiltaket vil medføre. Spesielt siden hovedinnsigelsen med nedregulering av Osensjøen ikke lengere er et tema for konsesjonssøknaden. Kommunen har gjennom sin kommuneplan uttrykt seg positiv til økt produksjon av fornybar energi. I dette tilfellet er det i Åmot kommunes mening at tiltaket ikke vil få de samme negative virkningene som det ellers ville gitt med en ytterligere nedsenkning av Osensjøen som var skissert i den opprinnelige konsesjonssøknaden. Punkter fra administrasjonens forslag til vedtak. Administrasjonens saksinnstilling konkluderte med at basert på GLBs søknad fraråder Åmot kommune at det gis konsesjon som omsøkt. Videre konkluderte innstillingen med at konsekvensene av de omsøkte tiltakene vurderes som mangelfullt utredet og til å ikke tilfredsstille de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover som trådte i kraft 1. januar Kommunen stiller seg bak krav til at det må gjøres utredninger i forhold til erosjonsfare i Osensjøen, påvirkning av kulturminner langs Osensjøen og virkninger ved ulike flomsituasjoner. Dersom GLB meddeles konsesjon gjør kommunen subsidiært gjeldende at konsesjonen bør begrenses til overføringene slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. De aktuelle reguleringene medfører begrensede fordeler mht økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de største skadevirkningene. Åmot kommune satte i innstillingen opp en oversikt over krav til konsesjonsvilkår for å avbøte lokale skadevirkninger dersom GLB gis konsesjon. Disse kravene omfatter høyere minstevannføring i Østre Æra med vilkår om terskler og utbedring av vandringshinder under brua på Fv 215. Kravene går videre på sikring mot erosjonsskader, på sikring av kulturminner langs Osensjøen, at det må lages og framstilles dybdekart for Osensjøen og at det må settes krav om avbøtende tiltak ved ulike flomsituasjoner nedover vassdragene. Kravene fra Åmot kommune om at det må gjøres utredninger i forhold til erosjonsfare i Osensjøen og påvirkning på kulturminner langs Osensjøen er knyttet til økt senking og faller bort når denne delen av søknaden trekkes. GLB vil for øvrig bemerke at Osensjøen i 2014 ble meldt inn i ordningen med sektoravgift for kulturminnevern ved at GLB betalt inn 3,2 mill kr til dette fondet for fornyelsen av reguleringskonsesjonen for Osensjøen fra Sektoravgiften forutsettes å skulle dekke kostnader til registrering, utgraving og sikring av kulturminner i Osensjøen. Det er vanskelig å tolke hva som menes med kommunens krav om at det må gjøres utredning av virkninger ved ulike flomforhold. Flomforhold er etter GLBs oppfatning grundig behandlet i fagutredningen som er gjennomført på hydrologi og konklusjonene fra fagutredningen er tatt inn i konsesjonssøknaden i kap Flomforhold og flomhyppighet (side 60-65). I dette kap er det redegjort både for historiske flommer og forventede framtidig flomforhold i begge elevene som søkes overført til Osensjøen samt i Osensjøen som mottaker av overført vann. 7

8 Åmot kommune uttaler at de fraråder at det skal gis mulighet for nedregulering av inntaksmagasinet i Håsjøen. I konsesjonssøknaden er det foreslått en reguleringshøyde på 50 cm på inntaksmagasinet. Bakgrunnen for å foreslå en reguleringshøyde på 50 cm i inntaksmagasinet ligger i rent driftstekniske forhold og en erkjennelse av at det er utfordrende å balansere hvor mye vann som overføres nøyaktig slik at magasinvannstanden hele tiden ligger på HRV uten å tape vann ut over det som slippes som minstevannføring. Det vil ikke bli noe kraftverk på fallstrekningen fra Håsjømagasinet til Osensjøen og det vil følgelig ikke være aktuelt å tenke seg bruk av Håsjømagasinet til korttidsregulering. For å få best mulig kapasitet på overføringen fra Håsjømagasinet til Osensjøen vil det være ønskelig at magasinvannstanden ligger konstant så nær opp til HRV som mulig. Det kunne være en mulighet å redusere magasinvannstanden ned mot foreslått LRV i forkant av varslet nedbør for å hindre flomtap, men kapasiteten på overføringen vil være så vidt stor at betydningen av å kunne forhåndstappe vil være beskjeden. GLB vil ikke avvise at LRV i Håsjømagasinet legges mindre enn 50 cm under HRV, dersom dette kan bidra til å redusere negative effekter ved oppdemmingen/overføringen. Åmot kommune ønsker høyere minstevannføring i Østre Æra enn 5-persentilen på 0,03 m 3 /s som er foreslått i søknaden. Etter GLBs oppfatning har den berørte elvestrekningen nedstrøms inntakspunktet i Østre Æra relativt liten verdi biologisk, og bruken av området til fiske og annet friluftsliv er beskjeden. Hensynet til kulturleden som krysser Østre Æra kan ivaretas ved avbøtende tiltak som terskler for å skape vannspeil selv om minstevannføringen ikke økes ut over den foreslåtte 5-persentilen. Dersom avbøtende tiltak i Østre Æra skal gjøres for å fremme fiskebestanden og skape gyte- og oppvekstområder for fisk, vil tradisjonelle terskler som skaper vannspeil ikke være noe optimalt tiltak. Som fisketiltak bør det heller lages djupål på utvalgte strykstrekninger for å samle minstevannføringen. Kommunen foreslår at det skal settes krav om avbøtende tiltak ved ulike flomsituasjoner nedover i vassdragene dersom det gis konsesjon til overføringene til Osensjøen. GLB er igjen usikker på hva som ligger i dette kravet. For Flisaelva vil overføringen redusere flomvannføringen med inntil 8,0 m 3 /s så lenge det er plass i Osensjøen til å ta imot vannet uten å øke flomvannføringen ut av Osensjøen. Hvis reguleringsmagasinet i Osensjøen er fullt og det oppstår fare for å forøke flomvannføringen i Søre Osa ut fra Osensjøen, vil overføringen bli stengt og flomforholdene i Flisa vil være slik de er i dag, med unntak av at flomvannstanden i selve Håsjømagasinet vil blir høyere pga den permanente oppdemmingen. Flomstigningen i Håsjømagasinet på en 50-års flom er beregnet til å bli 24 cm. Ved så store flommer som en 50 års flom vil initialvannstanden i magasinet, dvs om magasinet er fullt eller nedtappet ved flomstart, ikke ha noe betydning for kulminasjonsvannstanden. På mindre flommer vil det imidlertid ha betydning for kulminasjonen på avløpsflommen om magasinet er nedtappet eller ikke ved flomstart fordi overløpskapasiteten på ny sperredam vil være større enn dagens avløpskapasitet i starten av flomepisoden. Hvis magasinet i Osensjøen går fullt og en i en krisesituasjon ikke kan stenge overføringen fra Øvre Flisa vil overføringen medføre en økning i flomvannføring ut av Osensjøen på inntil 8,0 m 3 /s. Sett i forhold til størrelsen på dagens 50 års flom som er på 266 m 3 /s i Søre Osa er en økning på 8 m 3 /s beskjedent (3 %). Tilsvarende som for overføringen av Øvre Flisa vil overføring av Østra Æra redusere flomvannføringen i Østre Æra og Søre Osa med 5,5 m 3 /s. Ved fullt magasin i Osensjøen og fare for å forøke flomvannføringen i øvre del av Søre Osa vil overføringen kunne stenges slik at flomvannføringen i Østre Æra og Søre Osa blir som i dag. Hvis magasinet i Osensjøen er fullt og en i en krisesituasjon ikke kan stenge overføringen fra Østre Æra, 8

9 vil overføringen medføre en økning i flomvannføring i øvre del av Søre Osa på inntil 5,5 m 3 /s. Sett i forhold til dagens 50-års flom på 66 m 3 /s er en økning på 5,5 m 3 /s beskjeden (2%). I Renaelva og Glomma vil økningen i flomvannføring pga overføringen av Øvre Flisa være marginal. Vi er som nevnt usikre på ha som ligger i kravet om avbøtende tiltak nedover i vassdragene ved ulike flomsituasjoner. Som beskrevet ovenfor vil overføringene lokalt innebære reduserte flomvannføringer i Flisaelva og Østre Æra/Søre Osa. I tillegg kan overføringene stenges dersom de medfører fare for økning av flomvannføringen ut av Osensjøen. GLB kan ikke se behov for avbøtende tiltak knyttet til tiltakenes effekter på flom ut over det avbøtende tiltaket som allerede ligger i muligheten for å stenge overføringene. I Øvre Flisa ligger det en mulighet for ytterligere demping av mindre flommer gjennom forhåndstapping av inntaksmagasinet i Håsjøen. Dette forutsetter imidlertid at det gis tillatelse til en reguleringshøyde på inntaksmagasinet som omsøkt. Trysil kommune Rådmannens innstilling. I rådmannens vurderinger til saksframstillingen for politisk behandling i kommunen framholdes det at det omsøkte tiltaket er KU-pliktig. Videre slås det fast at de største skadevirkningene for Trysil kommune er knyttet til oppdemming av Håsjøene og økt senking av Osensjøen og virkningen av disse tiltakene. Rådmannen mener at erosjon er et tema som er svært overfladisk behandlet i søknaden og etterlyser omtale av eventuelle konsekvenser av økt vanngjennomstrømming gjennom Vesle Ossjøen. Det nevnes også at det ikke er foreslått konkrete avbøtende eller forebyggende tiltak knyttet til erosjon. Rådmannens innstilling konkluderer med at det frarådes at GLB gis konsesjon til det omsøkte tiltaket. Det sies også at dersom NVE likevel ønsker å gi GLB konsesjon mener rådmannen at tillatelsen må begrenses til de delene av prosjektet hvor de negative effektene er minst sammenliknet med eventuell produksjonsgevinst. En eventuell konsesjon bør derfor begrenses til kun å gjelde overføringene fra Øvre Flisa og da A451, og Østre Æra, men at de ikke gis konsesjon for økt senking av Osensjøen, eller regulering av inntaksmagasinet i Håsjøen. Punktet om at dersom NVE likevel ønsker å gi GLB konsesjon ble tatt ut gjennom den politiske behandlingen av høringsuttalelsen og kommunestyret fattet i møte 22. september 2015 følgende vedtak: «1. Trysil kommune vil fraråde at Glommens og Laagens Brukseierforening gis konsesjon for overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen og økt senking av Osensjøen, jf. konsesjonssøknad datert 2. februar Dette begrunnes med: a. Konsesjonssøknaden er mangelfullt utredet på viktige temaer for Trysil kommune som bl.a erosjon, landskap, naturverdier og økonomiske virkninger. Avbøtende tiltak er i liten grad foreslått. Dette gir stor usikkerhet i forhold til konsekvenser. b. De økonomiske virkningene for Trysil kommune er vanskelige å anslå på en tilfredsstillende måte, men vil i beste fall utgjøre relativt beskjedne årlige beløp. c. Tiltaket vil gi en begrenset kraftproduksjonsgevinst sett i forhold til mulige negative konsekvenser. 9

10 d. Grunneiernes oppfatning er at de samlede skadene og ulempene for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre. 2. Under kommunestyrets behandling av søknaden kom det fram at Åmot kommune har framforhandlet en avtale direkte med GLB. Kommunestyret kjenner ikke til alle detaljer i avtalen. Trysil kommune beklager at ikke alle berørte kommuner er gjort kjent med at en slik avtale var under utarbeidelse før saken kom til endelig behandling i kommunestyret». Kommentaren om at konsesjonssøknaden er mangelfullt utredet på viktige tema for Trysil kommune skyldes delvis at søknaden blir vurdert som om den var utredet med full KU. Punktet om KU-plikt er identisk beskrevet i høringsuttalelsene fra alle de berørte kommunene og fra sammenslutningen av grunneiere. For GLBs kommentarer til dette punktet vises det til avsnitt 2.2 om konsekvensutredningsplikt. De største innvendingene mot manglende utredninger var knyttet til effekter av økt senking av Osensjøen (erosjon, landskap) som GLB nå har valgt å trekke. Det er ikke riktig som det hevdes i saksframstillingen fra kommunen at Lund&Co (kommunenes advokat) måtte gjøre sine egne vurderinger av fordelingen av skatter og avgifter med utgangspunkt i den generelle framstillingen i konsesjonssøknaden. Fordelingen av skatter og avgifter på berørte kommuner ble beregnet av Hydrologitjenester AS v/einar Østvold som en tilleggsutredning bestilt og betalt av GLB etter møte med kommunene 9. august hvor ønske om en slik utredning ble tatt opp. Utredningen ble tilgjengelig for kommunene før høringsuttalelsen skulle opp til politisk behandling i kommunene. Utredningen er vedlagt i vedlegg 2. Det må forøvrig skilles mellom at et tema er for dårlig utredet og at temaet ikke gir den uttellingen kommunen hadde håpet. Det som står igjen av tema som det kan være tvil om burde vært mer omfattende utredet, er knyttet til oppdemmingen av Håsjøen og økt vanngjennomstrømming i Vesle Ossjøen. Når det gjelder erosjon mener GLB at erosjonsfaren er svært begrenset i reguleringssonen på inntaksmagasinet i Håsjøen i og med at reguleringshøyden maksimalt vil være 50 cm og at vannstanden som hovedregel vil ligge konstant tett opp mot HRV fordi dette gir mest effektiv overføring av vannet gjennom rørgaten. Økt vanngjennomstrømning gjennom Vesle Ossjøen vil kunne medføre økt erosjon, men GLB går her ut fra at en konsesjon vil inneholde hjemmel for å kunne pålegge erosjonssikring dersom dette skulle vise seg å bli nødvendig, framfor å erosjonssikre forebyggende på steder der det er høyst usikkert om det vil oppstå erosjon. Kommunen trekker også fram at det ikke er utredet hvilken effekt det kan ha på fiskesamfunnet i Håsjøen at vanngjennomstrømningen i sørenden av Håsjøen vil bli sterkt begrenset ved at utløpet fra sjøen flyttes fra sørsiden til nordsiden. GLBs begrunnelse for å ikke ha gått nærmere inn på dette temaet i konsesjonssøknaden er at undersøkelsen som ble gjennomført på fiskebestanden og vannkjemien i Håsjøen viste så dårlige leveforhold for fisk, med gjedde og abbor som eneste fiskearter, at temaet ble vurdert som marginalt å gå videre inn på. Punktet i vedtaket fra Trysil kommune om grunneiernes holdning til prosjektet er nærmere kommentert direkte under gjennomgangen av høringsuttalelsen fra grunneierne selv. Til pkt. 2 i vedtaket fra Trysil kommune kan GLB bemerke at vi i dialog med Åmot kommune valgte å trekke den delen av søknaden som gikk på økt senking av Osensjøen 10

11 fordi økt senking var årsaken til at kommunen så på ulempene med tiltaket som større enn fordelene. For oss virker det underlig at Trysil kommune hevder å ikke være kjent med at det var dialog mellom GLB og Åmot kommune om at elementet om økt senking skulle frafalles, i og med at kommunenes felles advokat deltok i møtet med Åmot kommune og førte dialogen med GLB når det gjaldt kravet om å frafalle økt senking, og at det i denne dialogen ble presset på for at det skulle foreligge en avgjørelse som kunne meddeles de andre kommunene før de skulle fatte sine vedtak. GLB tok det følgelig som en selvfølge at de andre kommunene ble løpende orientert gjennom advokaten sin. Åsnes kommune I kommunens saksframstilling legges det vekt på at det omsøkte tiltaket er KU-pliktig. Videre framheves det som en svakhet ved søknaden at inntektene for kommunen som kan påregnes i form av skatter og avgifter ikke er beregnet med fordeling på den enkelte kommunen. Åsnes kommunestyre fattet i møte 21. september følgende vedtak: «Konsekvensene av det omsøkte tiltaket framstår mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. Kommunen setter med dette krav til NVE om konsekvensutredning for omsøkte tiltak. Med denne bakgrunn går Åsnes kommune imot at GLB gis konsesjon som omsøkt» Når det gjelder krav om konsekvensutredning for det omsøkte tiltaket så viser GLB til kommentarene til dette spørsmålet i avsnitt 2.2. Selv om det kunne reises tvil om de omsøkte tiltakene i utgangspunktet var KU-pliktig, er tiltakene ikke KU-pliktig når økt senking av Osensjøen frafalles. Våler kommune Våler kommunestyre fattet i møte 7. september følgende vedtak: «Basert på GLB sin søknad vil Våler kommune fraråde at GLB gis konsesjon som omsøkt. Det vektlegges at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsreguleringslovens 8. Konsekvensene av det omsøkte tiltaket fremstår mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. Kommunen fremsetter med dette krav til NVE om konsekvensutredning for omsøkte tiltak» I saksframstillingen føres det argumentasjon på at søknaden er KU pliktig i hht til KUforskriften og at søknaden følgelig er for dårlig utredet. Det trekkes også fram at i kommunens interesseavveining er tiltakets økonomiske betydning for kommunen et sentralt moment og at det bør pålegges GLB å redegjøre nærmere for hvordan inntektene antas å fordele seg mellom kommunene. Våler kommune trekker fram at reduksjon i vannføringen i Flisaelva pga overføringen til Osensjøen vil øke faren for isgang. Videre at redusert vannføring vil ha konsekvens for fritidsfisket i Flisaelva. Det opplyses at Flisaelva i 2015 har blitt en Fishspot-lokalitet og 11

12 har stort potensiale for fritidsfiske. Kommunen ber NVE vurdere å pålegge søker utredningsplikt for fiskesamfunn og fritidsfiske nedstrøms i Flisa. Det nevnes også i høringsuttalelsen at Flisavassdraget har flere registrerte naturtyper og rødlistearter, og at den reduksjon i vannføringen vil være negativt i forhold til disse. Det nevnes også at økte flomtopper i Glomma pga overføringene og effektene dette vil ha for flomutsatte jordbruksarealer, ikke er omtalt i søknaden. Kommentaren om at konsesjonssøknaden er mangelfullt utredet på viktige tema for Våler kommune skyldes delvis at søknaden blir vurdert som om den var utredet med full KU. Når det gjelder krav om konsekvensutredning for det omsøkte tiltaket så viser GLB til kommentarene til dette spørsmålet i avsnitt 2.2. Selv om det kunne reises tvil om de omsøkte tiltakene i utgangspunktet var KU-pliktig, er tiltakene ikke KU-pliktig når økt senking av Osensjøen frafalles. Forslaget om at tiltakets økonomiske betydning for kommunen må utredes slik at det framgår hvordan inntektene fordeles mellom kommunene er etterkommet gjennom utredningen fortatt av Hydrologiservice AS. Denne rapporten ble oversendt kommunen straks den forelå. Påstanden om at redusert vannføring i Flisa vil gi økt fare for isgang medfører ikke riktighet. Tvert imot vil vi tro at dersom overføringen i det hele tatt påvirker farene for isgang, så vil det være at faren reduseres når tilsiget i våravsmeltingen reduseres. Forslaget om utredningsplikt for fiskesamfunn er imøtekommet gjennom fiskeundersøkelsen som NINA gjennomførte høsten 2015 på elvestrekningen fra Håsjøen til samløpet med Halåa ca 6 mil nedstrøms Håsjøen (Sandlund 2015, se vedlegg 1). Nedstrøms denne elvestrekningen er reduksjonen av middelvannføringen mindre enn 7,5 % og GLB mener at det vil være så marginale effekter på fiskesamfunnet og på potensialet for fritidsfiske på denne elvestrekningen at nærmere utredninger vil være urimelig å kreve. Naturtypene og rødlisteartene som nevnes i høringsuttalelsen er også knyttet til den delen av Flisaelva hvor vannføringsreduksjonen vil være marginal. GLB mener at tiltaket ikke vil ha betydning for disse lokalitetene og artsforekomstene. Økt overføring fra Øvre Flisa vil ikke forsterke flomtopper i Glomma mellom Rena og Flisa så lenge Osensjømagasinet ikke er fullt. Ved fare for overløp på Osendammen kan overføringen fra Øvre Flisa stenges slik at en unngår økte negative effekter på flomutsatte jordbruksarealer langs Glomma som kan tilskrives overføringen. Elverum kommune Formannskapets innstilling til kommunestyret 30. september 2015 hadde følgende ordlyd: «Basert på Glommens og Laagens Brukseierforening søknad vil Elverum kommune fraråde at GLB gis konsesjon som omsøkt. Vurderingen er at de skader og ulemper for 12

13 allmenne og private interesser overstiger de fordeler tiltaket vil medføre, jf. vassdragsregulerings-loven 8». Kommunens vurdering av saken (saksframstillingen) inneholder følgende hovedpunkter: Spørsmålet om utbyggingen er underlagt konsekvensutredningsplikt er i en juridisk gråsone. Jf. Lund&Co er dette et tiltak som krever full konsekvensutredning. Kommunene (Åmot, Trysil, Våler, Åsnes og Elverum) har i en felles vurdering av konsesjonssøknaden pekt på punkter som synes å være mangelfullt utredet, eller der kommunene ønsker seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere effekten av tiltaket. GLB har pga. dette planlagt noen tilleggsundersøkelser, men viser ellers til eventuelle vilkår dersom tiltaket får konsesjon. I kommunens interesseavveining er tiltakets økonomiske betydning for kommunen et sentralt moment. Det ansees som en svakhet at GLBs beskrivelse av de økonomiske virkningene for berørte kommuner ikke angir hvor stor andel av antatte inntekter som vil tilfalle den enkelte kommune. NVE bør pålegge GLB å redegjøre nærmere for hvordan inntektene antas å fordele seg mellom kommunene. Uten nærmere informasjon om dette er det vanskelig for kommunene å gjøre en tilfredsstillende vurdering av konsesjonssøknaden. Det listes opp følgende forhold som kommunen mener er for dårlig utredet/belyst for Øvre Flisavassdraget i konsesjonssøknaden: Konsekvenser for naturmangfold inkludert rødlistearter som følge av oppdemming av Håsjøen og neddemming av viktige naturtyper med kroksjøer, dammer og meandrerende elveparti Landskapsmessige virkninger langs Håsjøen Naturtype med B-verdi ved Håsjøen (inneholder sjeldne elementer i landskapet og er viktig for artsmangfoldet i området). Oppdemmingen av Håsjøen med dam i sørenden medfører betydelig lengere utskiftingstid for vann i sjøen og kan ha effekter på forsuring, gjengroing og artsmangfoldet i sjøen. Etablering av ny strandsone kan medføre fare for erosjon av moreneryggene i strandsonen. Det bør vurderes hvilke effekter tiltaket vil ha på disse forholdene. Effekter av sterkt redusert vannføring i øvre del av Flisavassdraget på artsmangfold og områdets verdi som turområde bør vurderes nærmere. Konsekvens for eksisterende kraftproduksjon i Syverseter Foss kraftverk AS og forslag i kommuneplan for Åsnes på kraftproduksjon i Valbyfossen og Sønsterudfallet. Usikkerhet mhp virkning på isgang i Flisa Konsekvenser for lokalt friluftsliv og fauna langs vassdraget. Kommunen mener følgende avbøtende tiltak bør være omtalt i eventuelle konsesjonsvilkår: Kommunen mener minstevannføringen kan økes over 5 persentilen uten at det går ut over eventuell kraftproduksjon og at tallet som er foreslått fra GLB er for lavt. Det bør foreslås i konsesjonsvilkårene at terskler skal bygges i elvene for å få naturlige vannspeil. Istandsetting og revegetering av anleggsområdene ved sperredam, inntak og rørgatetrase skal skje i tråd med prinsipper for økologisk restaurering. 13

14 Første gangs oppfylling av magasinet tilpasses hekketiden for fugl slik at en unngår neddemming av reirområder på myrene langs inntaksmagasinet. Der det påvises økt erosjon av løsmasser bør tiltak som begrenser effekten av dette vurderes. Kommunens kommentar angående KU-plikt på utbyggingen det søkes om er kommentert i kap 2.1. Kommunen foreslår at NVE bør pålegge GLB å redegjøre nærmere for hvordan de kommunale inntektene fra skatter og avgifter som prosjektet genererer fordeler seg mellom de berørte kommunene. Dette punktet er imøtekomment gjennom utredning som ble foretatt av Hydrologitjenester AS høsten 2015, se vedlegg 2. Kommunen peker på konkrete punkter som de mener er for dårlig belyst i konsesjonssøknaden. Konsekvensene for naturmangfold, rødlistearter og verdifulle naturtyper mener GLB er tilstrekkelig godt belyst i konsesjonssøknaden gjennom å trekke fram det som finnes av tilgjengelig informasjon i Naturbase og Artsdatabanken om disse forholdene. I tillegg mener GLB at konsekvensene er forsøkt minimert ved rørgatetraseen er lagt om for å unngå registrert naturtype ved Tjennmoen, og at det er søkt om et nytt alternativ A451 som gir mindre påvirkning på registrert naturtype Håsjøen N enn A452 (opprinnelig alternativ fra konsesjonssøknaden i 1990). Landskapsmessige virkninger langs Håsjøen mener GLB også er tilstrekkelig belyst gjennom fagutredningen på landskap (Multiconsult 2014). En mer omfattende vurdering av effekter på landskap enn dette mener vi ikke ville stå i rimelig forhold til inngrepet som søkes gjennomført. Effekten av sterkt redusert vannføring i øvre del av Flisavassdraget på artsmangfold og områdets verdi som turområde er ikke tillagt så stor vekt at det er igangsatt noen egen fagutredning på dette temaet. Kommunene etterlyste på møte med GLB i august 2015 nærmere vurdering av konsekvensene for fiskesamfunnet på elvestrekningen nedstrøms overføringspunktet i Håsjøen. Dette er imøtekommet gjennom elfiskeundersøkelse på stasjoner fra Håsjødammen til Ulvåas samløp med Halåa ca. 3 mil nedstrøms Håsjødammen (Sandlund 2015). For elvestrekningen fra Håsjøen til samløp med Ulvåa vil redusert vannføring være negativt for artsmangfoldet. Denne elvestrekningen er imidlertid allerede i dag sterkt preget av forsuring, har et svært begrenset fiskesamfunn og har ingen kjente forekomster av rødlistearter eller verdifulle naturtyper. Elvestrekningen er derfor vurdert å ha liten verdi biologisk. Som turområde vurderes områdets verdi å ikke bli vesentlig endret pga redusert vannføring fordi vassdraget allerede i dag har liten betydning for naturopplevelsene i og med at friluftsaktivitetene som kan drives i området i liten grad er knyttet til selve vassdraget. For kommentarer til punktet om konsekvens for eksisterende kraftproduksjon i Syverseter Foss Kraftverk AS så vil GLB gå i dialog med kraftverkseier om kompensasjon for tapt produksjon, jf kommentarene til høringsuttalelsen fra Syverseter Foss Kraftverk AS. GLB vil her peke på at samfunnsnytten av vannet som søkes overført til Osensjøen vil være betydelig større ved utnyttelse i 5 kraftverk i Renaelva og Glomma enn ved utnyttelse lokalt i Flisavassdraget. 14

15 Når det gjelder en mulig framtidig utnyttelse av Valbyfossen i Flisavassdraget til kraftproduksjon så er det etter GLBs vurdering svært marginal lønnsomhet i prosjektet. Det vises her til Eidsiva vannkrafts vurdering av prosjektet for kort tid tilbake der prosjektet var klart ulønnsomt. GLB kjenner lite til det konkrete prosjektet i Sønsterudfallet, men på generell basis er kraftverksprosjekter med lave fall kombinert med store vannmengder, slik tilfelle er i Sønsterudfallet, dyre å realisere. GLB har i konsesjonssøknaden konkludert med at i Flisa nedstrøms sperredammen vil redusert vannføring gi litt raskere islegging på høsten og forsterke hovedtrekket med stabile isforhold gjennom vinteren. Overføringen vil også kunne bidra til en liten reduksjon i faren for isgang i Flisavassdraget i og med at overføringen demper flomvannføringer med inntil 8 m 3 /s. I nedre del av vassdraget, hvor problemer med isgang er mest aktuelt, vil imidlertid denne effekten være marginal, men etter vår vurdering vil overføringen i alle fall ikke bidra til å øke faren for isgang i Flisa. Kommunen lister opp en del avbøtende tiltak som de mener bør være omtalt i eventuelle konsesjonsvilkår. Alle disse tiltakene er nevnt i konsesjonssøknaden. Eneste forskjellen er at kommunen mener at GLBs forslag til minstevannføring tilsvarende 5 persentilen er for lavt. For GLB er det naturlig å bruke 5 persentilen som forslag til minstevannføring i og med at dette er en vanlig brukt størrelse for kvantifisering av minstevannføringsslipp. Ut fra vår bedømmelse av verdien av elvestrekningen nedstrøms Håsjødammen ser vi ingen tungtveiende grunn til å foreslå en større minstevannføring enn dette. Norsk Maritimt Museum (NMM) NMM uttaler at lavere vannstand i Osensjøen (økt senking) kan føre til utvasking og skader på organiske kulturminner som følge av eksponering i luft og endret skvalpesone. Osensjøen er også spesiell idet sydenden av sjøen langsomt er fylt med vann etter siste istid som følge av vippeeffekt og utløp langt nord i sjøen. En følge av dette er at strandlinjene fra den eldre historien er ukjente. Tilsvarende registreringer på tørt land og lav vannstand i andre innsjøer har avdekket ulike fiskeinnretninger, garnsøkker, farkoster og bosetningsspor. Det antas at slike eller deler av slike kulturminner kan bli funnet rundt hele eller store deler av Osensjøen. NMM vil derfor måtte gjennomføre en registrering i Osensjøen for å avklare om tiltakene vil påvirke kulturminner under vann vernet etter kulturminnelovens 4 eller 14. NMM ber tiltakshaver om å ta kontakt for avtale om gjennomføring av registreringen. GLBs kommentarer Kravet om å ta kontakt for avtale om gjennomføring av registreringer av kulturminner under vann forutsettes å ikke være aktuelt lengere etter at den delen av søknaden som gjelder økt senking av Osensjøen er trukket. Nærmere undersøkelser av strandlinjene i Osensjøen forutsetter GLB blir dekket gjennom sektoravgiften for kulturminnevern der GLB i 2014 betalte inn 3,2 mill kr som avgift for den eksisterende reguleringen av Osensjøen. 15

16 Forsvarsbygg Forsvarssektoren berøres ved at planlagt inntaksdam i Østre Æra blir liggende inntil grensen mot forsvarsbygg sin eiendom med gnr. 34, bnr. 59 fordi forsvarsbygg er grunneier på adkomstvei til anlegget (Flyplassveien). Ut over økt trafikk/belastning på vei i anleggsperioden ser ikke Forsvarsbygg at den omsøkte overføringen vil ha negative effekter for forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser. Forsvarsbygg har derfor ingen merknader til søknaden, men ber om at det etableres kontakt med utbygger knyttet til forvaltning og bruk av Flyplassveien. GLBs kommentar: GLB vil kontakte Forsvarsbygg knyttet til forvaltning og bruk av Flyplassveien dersom det blir gitt konsesjon for overføring av Østre Æra. Jernbaneverket Jernbaneverket viser til pkt 2 i GLBs forslag til manøvreringsreglement om at vassdragets flomvannføring ikke skal forøkes. Med bakgrunn i dette punktet kan ikke Jernbaneverket se at det omsøkte tiltaket vil påvirke jernbanen negativt og har derfor ingen innvendinger mot tiltaket. GLBs kommentar: GLB har ingen kommentarer til høringsuttalelsen fra Jernbaneverket. Statsskog Statskog er bekymret for konsekvensene av overføringen av vann fra Øvre Flisa til Osensjøen og konsekvensene dette vil få for vannføringen videre nedstrøms i vassdraget. Statskog finner dette for dårlig beskrevet i de tilgjengelige søknadsdokumentene. Etter Statskog sin oppfatning er vannføringen i Flisavassdraget på sommerstid allerede i dag stedvis og tidvis kritisk med hensyn til fisk og fiskemuligheter. Når deler av Øvre Flisa blir ledet bort fra sitt naturlige løp, må dette medføre redusert vannføring videre nedstrøms i Flisavassdraget, med påfølgende forverrede leveområder for fisk. Statskog har en samarbeidsavtale med Våler Jeger og fiskeforening om fiskekultivering og bedrede fiskeforhold på Gravbergeiendommen i Våler og er avhengig av stabil vannføring fra Øvre Flisa og videre nedover Ulvåa. Statskog er med dette bekymret for tiltaket det høres på og kritiske på det nåværende kunnskapsgrunnlaget. GLBs kommentar: Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for det omsøkte tiltaket så viser GLB til kommentarene til dette spørsmålet i avsnitt 2.2. Overføringen av Øvre Flisa vil medføre en reduksjon av middelvannføringen i Flisa ved Gravberget på ca. 12 %, jf kartfigur i vedlegg 3. I lavvannsperioder vil det relative bortfallet av vannføring fra feltet som overføres fra Øvre Flisa blir mindre i og med at minstevannføringsslippet forbi Håsjødammen vil være konstant og uavhengig av tilsig. 16

17 3.2 Sammenslutninger av grunneiere/privatpersoner Grunneiernes Arbeidsutvalg på vegne av sammenslutning av grunneiere Hovedpunkter. Etter de berørte grunneiernes synspunkt bør det ikke gis konsesjon som omsøkt. Det anføres at de samlede skader og ulemper for allmenne og private interesser overstiger de fordelene tiltaket vil medføre, jf vassdragsreguleringslovens 8. Under enhver omstendighet er konsekvensene av tiltaket mangelfullt utredet og søknaden tilfredsstiller ikke de krav som følger av forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover 19. desember 2014 (KU-forskriften) 7. Dersom GLB meddeles konsesjon mener grunneierne subsidiært at konsesjonen bør begrenses til overføringene, slik at det ikke gis tillatelse til ytterligere nedregulering av Osensjøen og regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. De aktuelle reguleringene medfører begrensede fordeler med hensyn til økt kraftproduksjon, samtidig som nettopp reguleringene har de største skadevirkningene. Merknader om KU-plikt. Grunneiernes Arbeidsutvalg trekker fram at tiltakene i søknaden er konsesjonspliktig etter vassdragsreguleringslovens 2 første ledd bokstav b og det framholdes at etter vassdragsreguleringslovens 5 bokstav c skal søknaden da vedlegges konsekvensvurderinger etter Plan og Bygningslovens kapittel 14. Videre pekes det på at forskrift nr 1758 om konsekvensutredninger etter sektorlover (KU-forskriften) gir nærmere bestemmelser om hvilke tiltak som er underlagt KU-plikt. Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2015 og gjelder tiltak hvor søknad er sendt på høring etter ikrafttredelsestidspunktet. Høringsuttalelsen trekker også fram hvilke av størrelseskriteriene for tiltak nevnt i Vedlegg 1 i KU-forskriften som de omsøkte tiltakene må vurderes etter. Det konkluderes med at GLBs tiltak som totalt sett innebærer en årlig produksjonsøkning på 25 GWh ikke kommer inn under KU grensen (som er 40 GWh) på årlig produksjon, men at tiltaket kommer inn under kriteriet om KU plikt for demninger eller andre anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann i og med at ny eller supplerende mengde oppdemmet eller lagret vann overstiger 10 mill m 3. Det argumenteres videre med at oppdemmingen av Håsjøen som inntaksmagasin for overføringen til Osensjøen også faller inn under bestemmelse om KU-plikt for tiltak som medfører oppdemming og lagring av vann når vannmengden overstiger 10 mill m 3 fordi tilsiget til inntaksmagasinet i Øvre Flisa er på 24,7 mill m 3. Merknader om erosjon og utrasning. Grunneierne opplever allerede med dagens reguleringsgrad og manøvreringsreglement omfattende utgraving av jordmasser, særlig om høsten ved høy vannstand og hard vær. Etter grunneiernes syn er effektene av ytterligere nedregulering mangelfullt utredet og det kreves at GLB redegjør nærmere for utrasing og erosjon som er forårsaket av eksisterende regulering, herunder den erosjonen som pågår i dag, de problemer dette forårsaker rundt Osensjøen og hvordan disse problemene håndteres. Det vises til at i forbindelse med skjønnet for Osenreguleringen i ble foretatt oppmålinger av en del profiler langs sjøen og at det derfor bør ligge til rette for å gjøre en nærmere vurdering av hvordan utviklingen har vært siden den gang. Grunneierne fremhever også et punkt fra supplerende 17