Lillehammer, Generell kommentar

Transkript

1 Lillehammer, Notat GLBs kommentarer til tilleggsuttalelser på konsesjonssøknad om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen etter NVEs befaring 8. juni 2016 Generell kommentar NVE åpnet på befaringen for tilleggsuttalelser som kunne bringe inn nye momenter i konsesjonssaken. Etter GLBs oppfatning skal man lete godt for å finne punkter i tilleggsuttalelsene som ikke allerede er tatt opp enten i konsesjonssøknaden, i tidligere høringsuttalelser eller i våre kommentarer til tidligere høringsuttalelser. Kommentarene på flere tema bærer preg av at man ikke kan ha lest selve konsesjonssøknaden og fagrapportene som ligger til grunn for søknaden, og bare delvis våre kommentarer til høringsuttalelsene, og derfor etterlyser vurderinger/utredninger som allerede foreligger. Tilleggsuttalelsene er etter vår oppfatning mer kommentarer til våre kommentarer enn nye momenter i saken. På oppfordring har GLB har likevel gjennomgått de innkomne merknadene og supplert våre tidligere kommentarer i de tilfelle vi mener det kan bidra til å belyse saken ytterligere. I de tilfelle forholdet allerede er utfyllende beskrevet i søknaden henvises det til denne. GLB mener det er berettiget å peke på det betenkelige i at GLB som søker får advokatregning på et betydelig beløp for bistand til å skrive repetisjoner av argumenter fra forrige runde i konsesjonsprosessen. Uttalelsen fra sammenslutning av grunneiere v/per Hagebakken Regulering av inntaksmagasinet i Håsjøene. I innledningen i høringsuttalelsen sies det at det er grunneiernes oppfatning at det ikke bør gis konsesjon som omsøkt. Subsidiært at konsesjonen bør begrenses til overføringene slik at det ikke gis tillatelse til regulering av det planlagte inntaksmagasinet i Håsjøene. Som GLB prøvde å forklare under befaringen, og i våre kommentarer til tidligere høringsuttalelse, betyr ikke en reguleringshøyde på 50 cm på inntaksmagasinet at det er planer om å korttidsregulere inntaksmagasinet. Tvert imot vil det være ønskelig for oss å holde magasinvannstanden mest mulig stabil nær HRV for å få størst mulig fallhøyde på overføringen gjennom hele året. Grunnen til at det søkes om en reguleringshøyde på 0,5 m er at det driftsteknisk vil være vanskelig å låse seg til at vannstanden skal ligge eksakt 1

2 på HRV i og med at tilsiget vil variere og at ventilen i overføringen må justeres etter variasjonene i tilsig for å stabilisere magasinvannstanden. Det er også et poeng at en reguleringshøyde på 50 cm som omsøkt er mindre enn den naturlige, uregulerte variasjonen på 80 cm som vannstanden i Håsjøen har gjennom året i et normalår, jf også avsnittet om skader og ulemper i dette notatet. Konsekvensutredningsplikt. GLB viser her til de kommentarene vi hadde til dette temaet i vårt notat med kommentarer til de opprinnelige høringsuttalelsene. Vi vil i denne omgang kun understreke at vi fremdeles mener at tolkningen grunneierne har mht størrelseskriteriet i KU-forskriften vedlegg 1 punkt 3 er helt feil, jf. side 3 i vårt tidligere kommentarnotat. Ut over dette er det GLBs oppfatning at vi gjennom konsesjonssøknaden, og tilleggsutredninger som er gjennomført etter at søknaden ble levert, har belyst alle relevante tema tilstrekkelig grundig sett i forhold til hva det søkes om. Spørsmålet om KU-plikt eller ikke blir i hovedsak en teoretisk øvelse. NVE vil uansett kunne pålegge tilleggsundersøkelser før de avgir sin innstilling hvis de finner dette nødvendig. Økonomien i prosjektet. Det refereres i tilleggsuttalelsen at det blir en betydelig mindre økning i kraft-produksjonen når senking av Osensjøen tas ut av prosjekt, og at fordelene med tiltaket således blir betydelig mindre. Økt senking av Osensjøen var den mest lønnsomme delen av det opprinnelig omsøkte prosjektet i og med at dette ikke krever fysiske tiltak slik overføringene gjør. Samtidig var senking av Osensjøen den mest kontroversielle delen av prosjektet slik at de negative miljøeffektene (ulempene) som den økte kraftproduksjonen skal veies opp mot også blir betydelig mindre. Begge overføringsprosjektene er imidlertid lønnsomme både samlet og hver for seg selv om de ikke kombineres med økt senking av Osensjøen. En eventuell konsesjon kan likevel medføre endringer og tilleggskrav som påvirker økonomien i prosjektene. Dersom det gis konsesjon vil GLB gjennomgå alle detaljer nøye og først etter at det er innhentet tilbud på alle større leveranser vil det bli foretatt en endelig investeringsbeslutning. GLB registrerer at enkelte reiser tvil om prosjektenes lønnsomhet. Til dette bemerkes at utbygging kun vil bli gjennomført dersom prosjektet tilfredsstiller inntjeningskravene til GLBs eiere. Skader og ulemper. GLBs kommentarer knyttet til storlom i konsesjonssøknaden og under befaringen var basert på tilgjengelig informasjon om arten i Naturbase og Artsdatabanken. I disse kildene framgår det at det har vært observert hekking av storlom i Håsjøen. Storlom sto på den norske rødlista med status «Sårbar» da konsesjonssøknaden ble levert, men ble tatt ut av rødlista i 2015 og har nå status «Livskraftig». Vi er klar over at det generelle trekket er at storlom påvirkes negativt av vassdragsreguleringer, men det er her viktig å gå inn i realitetene på hva den konkrete reguleringen av Håsjøene innebærer, framfor å referere generell kunnskap (ukritisk). Poenget er at etablering av reguleringsmagasin i Håsjøen vil stabilisere vannstanden i sjøen og redusere svingningen i vannstand i forhold til uregulert tilstand. I et normalår under uregulerte forhold varierer vannstanden i Håsjøen med 80 cm i løpet av mai måned som er rugetiden for storlom og hvor den er spesielt sårbar for vannstandsendringer (jf. fig 2.17 i konsesjonssøknaden som viser historiske data for vannstanden gjennom året i Håsjøen). Vannstanden i oppdemt inntaksmagasin i Håsjøen vil ligge 2

3 tilnærmet stabilt på HRV gjennom hele rugeperioden i mai. I tillegg vil den permanente hevingen av vannstanden resultere i at de flate bløtmyrpartiene mellom dagens strandlinje og fastmarka innenfor oversvømmes. Vannspeilet i Håsjøen blir dermed større og det blir kortere avstand mellom strandkanten og fastmark hvor storlomen kan finne egnet reirlokalitet, jf omtale av dette i konsesjonssøknaden side 78. Både større vannspeil og kortere avstand fra vannspeil til egnet reirlokalitet ansees som positivt for storlomen. Det hevdes også at dårligere fiskeforhold i vannet vil ha negativ innvirkning på storlom da fisk er viktigste næringsgrunnlaget for arten. I følge artsdatabankens beskrivelse av storlomens biologi spiller det imidlertid mindre rolle om vannet den hekker ved er fisketomt, så lenge den kan hente føde i nærheten. Dessuten anser GLB det usikkert om fiskebestanden i Håsjøene blir negativt påvirket av en oppdemming, jf avsnittet om akvatisk miljø. Ut fra momentene ovenfor har vi vanskelig for å se at påstanden om at etableringen av reguleringsmagasin i Håsjøen vil ha stor negativ effekt på storlom er riktig. Erosjon og utrasing. GLB fastholder at erosjonsproblematikken i inntaksmagasinet i Håsjøene kan forventes å bli marginale. Etableringen av ny strandlinje 1,7 eller 2,7 m over dagens normalvannstand vil riktignok gi en viss utvaskingseffekt, men mer stabil vannstand enn under dagens uregulerte forhold (jf punkt 1 i dette notatet) vil begrense utvaskingen til et smalt belte og bidra til rask etablering av ny strandlinje. Friluftsliv/reiseliv/brukerinteresser. Det må bero på en misforståelse at GLB bekreftet på befaringen at den gamle tømmerdammen ikke kunne sees dersom det bygges sperredam ved utløpet av Håsjøen. Det GLB sa var at en sperredam over flomløpet som går parallelt med Flisaelva forbi utløpet av Håsjøen, ikke vil synes fordi den bygges som en vegetasjonskledd fyllingsdam og vil framstå som en forhøyning i terrenget. GLB presiserte under befaringen at vi vil forsøke å ta vare på steinkonstruksjonen på luftsiden av den gamle fløtingsdammen, og forsøke å bygge på i høyden med stein av samme form og farge som den eksisterende dammen. På vannsiden av dammen er det planlagt å støpe på en forsterkningsmur. Denne muren vil dekke den gamle steinkonstruksjon, men denne siden av den gamle dammen vil uansett ikke være synlig pga hevet vannstand. Til spørsmålet om i hvilken grad eksisterende stinett rundt det planlagte magasinområdet blir neddemt, og at GLB ikke har gjort noen undersøkelse knyttet til dette, viser vi til landskapsvurderingen som ble gjort av Multiconsult (Multiconsult 2014) som en del av fagutredningene som lå til grunn for konsesjonssøknaden. Denne fagutredningen var også referert i våre kommentarer til høringsuttalelsene, men vi gjentar for ordens skyld hva fagutredningen sier om stisystemet rundt magasinområdet: «Området ved Øvre Flisa har verdi som friluftsmål og benyttes av lokalbefolkningen. Bruken av området er tydelig i form av et utstrakt stisystem. Stiene går oftest ned til vannene, men sjelden langsmed disse, og er synlige på kart og orthofoto. Ut fra et landskapsmessig og da fortrinnsmessig et visuelt standpunkt, vil et større vannspeil vanligvis oppfattes som positivt. Ved utbygging av Øvre Flisa vil mange av myrområdene bli borte og det vil kunne etableres tråkk på fast, tørr grunn langsmed vannene. Dette kan være et fint utgangspunkt som muliggjør senere tilrettelegging av aktiviteter langs vannet» 3

4 Basert på denne vurderingen fra Multiconsult har GLB konkludert med at stinettet i liten grad demmes ned. Korte strekninger av stiene som går ned til punkter uten myr mellom fastmark og vannspeil demmes riktignok ned, men det sentrale her er at det ikke går stier langsmed vannene som kan bli neddemt. Den eneste DNT-stien i området krysser i dag over brua på den gamle fløtingsdammen ved utløpet av Håsjøen. Ny sperredam her vil ha gangbru over damkronen og vil ikke endre på muligheten for å krysse elva. Angående oversikt over områder som demmes ned så framgår dette av egne kart for hvert av oppdemmingsalternativene i landskapsvurderingen fra Muliconsult. Disse kartene ble vist fram på befaringen og viser også tørrlagt sone mellom HRV og LRV på de 2 oppdemmingsalternativene (A451 og A452). At GLBs vurderinger av konsekvens for jaktinteressene i konsesjonssøknaden og i våre kommentarer til høringsuttalelsene ikke er basert på konkrete undersøkelser i området er riktig. Grunneierne har ikke konkretisert hvilke mulige påvirkninger de mener utbyggingen vil kunne ha for jaktinteressene. Vi kan imidlertid ikke se hvordan jaktinteressene nedstrøms sperredammen skal kunne bli nevneverdig påvirket av redusert vannføring i Øvre Flisa. GLB har dialog med grunneier angående sikring av utløpet fra rørgata ut i Vesle Ossjøen. At området ved utløpet av rørgata brukes mye av tilreisende stiller vi oss for øvrig tvilende til. Landskap og inngrepsfrie områder. Det er riktig at begge oppdemmingsalternativene vil medføre neddemming av arealer som er registrert som naturtype av kategorien «Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti». Dette er nærmere beskrevet i konsesjonssøknaden på side Akvatisk miljø. GLB har ikke gjort noen egen undersøkelse av hvilke virkninger tiltaket vil få for elvemuslingsbestanden i Ulvåa (elvemuslingbestanden er registrert i selve Ulvåa oppstrøms samløpet med Vesle-Flisa). Utbyggingen i Øvre Flisa påvirker dermed ikke vannkvalitet og vannmengde i Ulvåa der elvemuslingen finnes. Muligheten for påvirkning på elvemuslingbestanden må følgelig være indirekte gjennom svekkelse av ørretbestanden som er vert for larvene til elvemuslingen. Fiskeundersøkelsen som GLB fikk gjennomført i Vesle Flisa og på elvestrekningen nedstrøms samløpet mellom Ulvåa og Vesle Flisa høsten 2015, konkluderer med at elvestrekningen nedstrøms samløpet har en tynn, men solid bestand av ørret. Videre at redusert vannføring i Vesle Flisa pga. overføring til Osensjøen neppe vil ha særlig effekt på ørretbestanden på denne strekningen. GLB finner det ikke rimelig at vi skal avkreves å iverksette undersøkelse av effekter på elvemusling i et sidevassdrag som ikke påvirkes direkte, og høyst sannsynlig heller ikke indirekte, av det omsøkte tiltaket. Det hevdes i tilleggsuttalelsen at fiskebestanden i Nordre Håsjøen er vesentlig høyere enn i Søre Håsjøen og at når bassengene blir ett etter oppdemming, vil dette kunne ha store negative innvirkninger på fiskebestanden i Nordre Håsjøen. Vi går ut fra at det her siktes til at det er en større bestand av abbor i Nordre Håsjøen enn i Søre Håsjøen. I NINAs undersøkelse av kvikksølv i fisk i Håsjøen fra 2012, ble det konkludert med at abbor var antallsmessig dominerende art, men at bestanden består av små fisk under 20 cm. Gjeddebestanden i Søre Håsjøen ble i samme undersøkelse beskrevet som tallrik og 4

5 dominert av individer mellom 40 og 60 cm. Ved oppdemming av Håsjøene til en sammenhengende sjø vil predasjonstrykket fra gjedde på abbor i Nordre Håsjøen øke. Samtidig gir dette rom for en økt gjeddebestand som kan være mer interessant for sportsfiske (catch and release) enn dagens gjeddebestand. Som matfisk er abbor og gjedde i fangbar størrelse fra Håsjøene allerede lite attraktive pga kvikksølvinnhold over kostholdsgrensen. Vi er enige med grunneierne i at en oppdemming til et sammenhengende basseng kan medføre endringer i abbor og gjeddebestandene i Håsjøene, men vi deler ikke deres syn om at endringen vil være ensidig negativ. Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser. Vi kan ikke se at det framkommer nye momenter mht påvirkning på vannkvalitet i tilleggsuttalelsen og viser til beskrivelsen i konsesjonssøknaden på side 98 og til våre kommentarer til tidligere høringsuttalelser på side 23. Når GLB i sine kommentarer til høringsuttalelsene skrev at vi er enige i at eventuelle pålegg om kalking må komme gjennom konsesjonsvilkårene, så var meningen med formuleringen å gi uttrykk for at det er opp til forvaltningen (fylkesmannens miljøvernavdeling) og gi tillatelse til/pålegg om eventuell kalking. Vi mente ikke å fremme forslag om at en framtidig konsesjon skal inneholde pålegg om kalking. Tvert imot anser det som svært lite sannsynlig at forvaltningen vil stille vilkår om kalking av en naturlig sur innsjø som ikke tidligere har vært innlemmet i noe kalkingsprogram. Alternativ A451 og A452. GLB har i konsesjonssøknaden beskrevet A452 som sitt primæralternativ. Utbyggingskostnaden for A451 er høyere enn for A452, men forskjellen er ikke så stor at dette vil være avgjørende for om GLB ønsker å gjennomføre overføringen eller ikke. Sammenliknet med søknaden GLB hadde i 1990 om overføring av Øvre Flisa til Osensjøen er A451 et nytt og mer miljøtilpasset alternativ med lavere sperredam ved utløpet av Håsjøen, mindre neddemt areal i inntaksmagasinet og mulighet for å unngå kanalisering mellom Kjerringtjønna og Håengsjøen. Andre vassdragsutbygginger. Etter GLBs oppfatning vil overføringen av Øvre Flisa til Osensjøen ikke være avgjørende for om en framtidig utbygging av Sønsterudfallet og Valbyfossen vil være lønnsom eller ikke. Produksjonspotensialet i de 2 småkraftverkene vil reduseres nokså marginalt selv om en forutsetter at hele vannmengden som overføres fra Øvre Flisa til Osensjøen kunne vært brukt til produksjon i småkraftverkene. Etter GLBs syn er utbyggingskostnadene undervurderte i rapporten fra forstudiet for de 2 småkraftverkene. I tillegg er kraftpris og el-sertifikatpris lavere i dag enn forutsatt i forstudiet. Samlet sett er derfor økonomien i Sønsterudfallet og Valbyfossen dårligere enn det er gitt uttrykk for. Eidsiva Vannkraft vurderte i 2011 prosjektet for Valbyfossen med en høyere kraftpris enn prisen brukt i forstudierapporten og konkluderte den gang med at prosjektet ikke var lønnsomt. Når det gjelder redusert produksjon i eksisterende Syversætre Foss krv pga overføring til Osensjøen så har GLB i konsesjonssøknaden (side 70) og i tidligere kommentarer til høringsuttalelsene (side 34) sagt at økonomisk tap som oppstår ved at vann overføres til Osensjøen vil bli erstattet. 5

6 Ekspropriasjon. Det er vanlig praksis ved søknader om konsesjon at det samtidig søkes om ekspropriasjonstillatelse selv om det innledes forhandlinger med grunneiere for å komme fram til minnelig ordning. Uttalelsen fra Jon Løken, grunneier og medlem i grunneiernes arbeidsutvalg Uttalelsen er i hovedsak kommentarer til våre tidligere kommentarer til høringsuttalelsen fra Håsjølia Skog DA ved Løken og Sandberg Løken gjentar bekymring for erosjon/utvasking i nivået for ny strandlinje i inntaksmagasinet, for økt gjengroing og dårligere vannkvalitet i inntaksmagasinet pga mindre vanngjennomstrømning. Det etterlyses bedre klarlegging av langsiktige konsekvenser for området. GLB fastholder at erosjonsproblematikken i inntaksmagasinet kan forventes å bli marginale. Om og i hvilken grad vannkvaliteten i Håsjøen forverres når Øvre Flisa overføres til Osensjøen er vanskelig å forutsi. Redusert vanngjennomstrømning i Håsjøen sammen med frigjøring av næringssalter og organisk materiale fra neddemmingsarealene, kan på lengere sikt medføre økt gjengroing i Håsjøen. Om disse prosessene vil medføre økt forsuring anser vi som usikkert, men uavhengig av forsuring eller ikke, mener GLB at skadevirkningene av redusert vanngjennom-strømning i Håsjøen kan aksepteres i og med at Håsjøen allerede i dag har surt vann og et bunndyr- og fiskesamfunn preget av dette. For konsesjonsspørsmålet vil det være sentralt å vurdere hvordan flerbruksverdiene ved Håsjøen eventuelt kan bli påvirket av utbygging, opp mot nytten Håsjøen kan ha som inntaksmagasin for overføringen. Etter GLBs oppfatning er flerbruksverdien av Håsjøen begrenset, og vil deler ikke grunneiernes ensidig negative syn på hvordan de verdiene som er knyttet til Håsjøen vil påvirkes av utbygging. En oppdemming vil medføre større vanndyp i hovedbassengene og dette vil trekke i retning av forsinket gjengroing, mens redusert gjennomstrømning trolig vil ha motsatt effekt. En bedre klarlegging av langsiktige konsekvenser for området mht vannkvalitet og gjengroing vil uansett ikke kunne bli noe annet enn en kvalifisert gjetting. Gjengroing er en naturlig prosess og Håsjøen, Håengsjøen, Nordre Håsjøen og Kjerringkjønna er eksempler på innsjøer/vann som er på ulike stadier mht gjengroing, med Kjerringtjønna og Nordre Håsjøen som ytterpunkter. Uttalelsen fra Åmot og omegn forsvarsforening Åmot og omegn forsvarsforening påpeker at overføringen av Østre-Æra gir betydelig mindre vannføring med tilhørende redusert elvemiljø i området ved tidligere campingplass og foreningens restaurerte forsvarsanlegg. Foreningen henstiller til NVE om å bli tildelt avbøtende midler som kompensasjon for redusert elvemiljø i området med restaurerte forsvarsanlegg. GLB kan ikke se at vannføringen i Østre Æra har noen vesentlig betydning for opplevelsen av forsvarsanleggene i og med at ingen av anleggene har noen direkte relasjon til vassdraget. GLB mener ut fra dette at det ikke kan pålegges utbygger å betale for vedlikehold og revitalisering av forsvarsminner. 6