HØRINGSUTTALELSE FRA JON LØKEN OG KARI SANDBERG HÅSJØLIA SKOG DA - ELVERUM GNR 191 BNR 12 Organisasjonsnummer:

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE FRA JON LØKEN OG KARI SANDBERG HÅSJØLIA SKOG DA - ELVERUM GNR 191 BNR 12 Organisasjonsnummer: VÅR BAKGRUNN Vi er grunneiere ved Håsjøen og har ca. 1,2 km strandlinje langs vestre side av sjøen. Området strekker seg omtrent fra Møystadsaga til utløpet av Flisa i Håsjøen, se vedlegg 1. KONSESJONSBEHANDLING 1991 Et lignende reguleringsprosjekt ble i konsesjon søkt av GLB. Forutsetningene den gang var omtrent de samme som i dag. Den gang var imidlertid ikke Østre Æra og øket regulering av Osensjøen inkludert. Minikraftverket ved Tjernmoen er droppet. Hele prosjektet ble den gang skrinlagt på grunn av lav effektproduksjon og stor negativ motstand. Dagens prosjekt gir i hovedtrekk de samme negative virkninger på området som da prosjektet første gang ble lansert. Så vidt vi kan forstå er det neppe noen vesentlige endringer ut fra slik forhold var den gang Tvert imot er nok miljøargumentene og miljøfokus betydelig forsterket siden da. Ytterligere regulering av Osensjøen og konsekvenser for Osensjøen ved å lede surt og humusholdig vann fra Håsjøområdet inn i Osensjøen har i seg selv betydelige negative konsekvenser for dette området. Vi vil i dette høringsnotatet imidlertid fokusere på Håsjøområdet: Området er i naturbasen definert som kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Dette innebærer buede sjøer og elver i flatt landskap med varierende svingende strømningsløp ofte med tilstøtende våtmark. VANNKVALITET i HÅSJØEN ENDRE RETNING AV VANNSTRØMMEN GJENNOM SJØEN GIR FARE FOR GJENGROING OG FORSURING OVER TID Den planlagte overføring av største delen av tilsigsmengde av vann til Håsjøen er i prosjektet forutsatt overført til Osensjøen. Dette innebærer at man snur ca. 3 km av et i dag uregulert vassdrag ved å flytte avløpet fra syd til avløp i nord av vassdraget. Et etter vår oppfatning et betydelig naturinngrep. Denne endringen av vannretning vil etter vår oppfatning over tid ha store negative konsekvenser for vannkvalitet og gjengroing av Håsjøen. Vi er av den oppfatning at det forslåtte reguleringsforslaget i konsesjonssøknaden i stor grad vil påvirke miljøet i og rundt Håsjøen. Vi frykter at overføring av hovedstrømmen av vann til Håsjøen fra øvre Flisa via nordre del av Håsjøen og til Osensjøen, langt på vei vil medføre at hoved bassenget i Håsjøen vil få tilnærmet stillestående vann som over tid forsures og gror igjen. I dag renner vannet gjennom Håsjøen og ut i sørenden og gir en naturlig utskylling og fornying av vannmassene. Vi mener at det er et meget drastisk tiltak å snu vannstrømmen et naturlig og uregulert vassdrag på denne måten. Utbyggingsprosjektet forutsetter at hele vannmengden fra Vesleflisa inn i Håsjøene renner ut i nordenden av sjøen, og vil etterlate den vesentligste delen av Håsjøen (alt vann syd for Håengsjøen) som et stillestående vannreservoar som gradvis forsemres og forsures og gir som resultat på sikt at

2 Håsjøen kan gro igjen og reduseres til et sumpområde. Vanntilsiget fra små bekker og grøfter er minimale i store deler av året og vil ikke kunne gi nødvendig utskifting av vannmassene i sjøen. Det er vår oppfatning at Håsjøen allerede i dag ligger på balansepunktet. Et redusert tilsig av friskvann vil gjøre at denne prosessen vil skyte fart. Fra Konsesjonssøknad pr side 88: «Alle innsjøene som vil inngå i inntaksmagasinet for overføringen er omgitt av myr-områder og er inne i en naturlig langsiktig gjengroingsprosess. Etablering av sperre dam ved utløpet av Håsjøen vil gi redusert vanngjennomstrømming spesielt gjennom Håsjøen. Dette kan tenkes å øke hastigheten på gjengroingen av innsjøen i forhold den den naturlige gjengroingen, men etter GLB s vurdering vil dette være en svært langsiktig effekt hvor det vil være problematisk å skille hva som er naturlig Gjengroing og hva som skyldes oppdemmingen.» Vi mener at konsesjonssøknaden beskriver dette på en for enkel måte og at konsekvensene kan bli mye større enn uttalt. VANNUTSKIFTING DATA HÅSJØEN OG OSEN (Data fra Konsesjonssøknad og fra konsesjonssøknad 1990) % forskjell Enhet Ose sjøen Håsjøene TILSIG/AVRENNING Nedbørsfelt Km ,2 Årsmiddelavrenning millm ,7 3,5 Årsmiddelavrenning m3/sek 0,78 Årsmiddelavrenning Konsesjon 1990 m3/sek 0,62 Minimumvannføring m3/sek 0,04 VANNUTSKIFTING Reguleringshøyde m 0,9 0,5 Reguleringsvolum m ,2 Anslått middeldybde Håsjøen m 3 *) Vannvolum m Vannutskifting midlere - i dag dager ca 50 Vannutskifting med min vannføring dager ca 940 *) Er middeldybden større vil det ta enda lengre tid for utskifing av vannmassene MAGASIN/REG.HØYDER Normalnivå i dag meter 449,3 Maks nivå i dag - Middelflom meter 450,2 Reguleringshøyde/ maks (HRV) meter 437, Regulerings høyde/min (LRV) meter 431,22 451,5 Oppdemming A542 meter 2,7 Reguleringshøyde meter 6,6 0,5 AREALER Areal km2 43,32 0,93 2,1 Areal m Reguleringssone daa 450/150 Som det fremgår av tabell er nedbørsfeltet rundt Håsjøene ca. 3,2 % av det totale for Osen. Avrenningsmengdene er ca. 3,5 % av tilsvarende fra Osensjøen. Vannmengdene samlet opp fra Håsjøen er små i forhold til totale volumer og rettferdiggjør etter vår oppfatning ikke de betydelige naturinngrep som planlegges og påfølgende konsekvenser.

3 I gjennomsnitt renner det ut i dag ca 0,78 m3/sek fra Håsjøen, alt i syd. Minimumsvannføringen ved regulering er satt til 0,04 m3/sek eller ca. 40 liter/sek samme sted. Dette tilsvarer ca. 4 bøtter med vann. Altså ubetydelig i et elveløp nedstrøms dam i Håsjøen. Midlere vannmengder gjennom Håsjøen synker fra 0,78 m3/sek til 0,04 m3/sek, eller ned til ca. 1/20 del. Dette betyr at vannutskiftingen i sjøen vil reduseres med det samme. I dag er vannvolumet i Håsjøen ca. 3 millioner m3. Med dagens avrenning fra sjøen vil dette gi en midlere vannutskifting på ca. 45 dager. Med minimumsvannføring ut av sjøen i syd vil denne synke til ca. 1/20 del, ca. 900 dager eller ca. 2,5 år. Selv om dette er en teoretisk beregning av utskifting av vann, illustrerer dette ganske godt at vannet i sjøen vil stå tilnærmet stille uten utskifting etter regulering. Sjøen er på enkelte steder smal og der vil gjengroingen skyte fart. Vi ser dette rundt broen ved Møystadsaga der løpet gror fra år til år. Vårflommen rensker opp og holder løpet oppe. I dag ligger det flere steder store torvflak som flyter på sjøoverflaten. Ved stillestående vann vil disse sannsynligvis vokse. Humus i vannet, og som løsner, vil antagelig i noen grad bli med mot Osensjøen. Dårlig vannutskifting av Håsjøen vil ytterligere forsure vannet i sjøen, som i dag allerede er surt. I flomperioden i dag (fra ca. 15. april til omtrent 1. juni) er vannmengdene ut av Håsjøen i syd ca. 5-8 m3/sek, altså opp mot 10 ganger større enn gjennomsnittet og har en betydelig gjennomstrømning/skylleeffekt i sjøen. Ved reguleringen vil dette forsvinne. LUKT Redusert vannkvalitet, forsuring og gjengroing kan skape luktproblemer i området. VANNKVALITET I tabellen nedenfor er målte PH-verdier sammenstilt. VANNKVALITET Osensjøen Håsjøene PH i dag 5,0-5,8 Vesle Osen 6,8 Osen sjøen 6,3 Nøytralt 7 7 Vannet i Håsjøen er i dag ganske surt. Nøytral og god vannkvalitet har PH på 7. Vi frykter at fjerning av gjennomstrømningsvann/vannutskifting vil forsure vannet ytterligere. REGULERING/EROSJON I NY STRANDSONE Nivåheving av sjøen med fra 1.7 meter (A451) til 2.7 meter (A452) vil legge betydelige områder under vann. Håsjøen har en rekke morenerygger som strekker seg ut i sjøen. Moreneryggene består hovedsakelig av løse grusmasser. Disse ryggene er karakteristisk for sjøen og er bevokst med glissen furuskog. I dagens strandlinje har det gjennom årene dannet seg en naturlig flat terskel som er bevokst med kjerr, lyng og mose. Vi frykter økende erosjonsfare på de mange moreneryggene i området når vannstanden økes og ny strandsone skal etableres. Permanent hevning av vannstanden i sjøene betyr at nytt nivå må etableres høyere hvor slik terskel ikke finnes. Vi frykter at betydelige erosjon vil oppstå i denne nye randsone. Reguleringen medfører fullstendig neddemming av Håenga, en gammel husmannsplass med slåtteeng nord/vest i Håsjøens hoved basseng. Dette er et område med kulturhistorisk verdi.

4 Håenga og det nærmeste området er beskrevet i Miljødirektoratets naturbase, Hedmark Fylke, Elverum kommune med ID BN under betegnelsen Håsjøen N, se vedlegg 2. Området har stor artsmangfold ved utløpet av Flisa inn i Håsjøen hvor elva har avsatt mer eller mindre næringsrikt materiale over store flater. Sentralt i området ligger en ca. 3 da stor, helt åpen ødeng (Håenga) med både fuktighetselskende og tørrelskende arter. I naturbasen defineres området slik: Områdes verdi: Er i beskrivelsen definert som viktig. Skjøtsel av området: Lokaliteten bør spares for inngrep. Området er registrert i naturoversiktene første gang i 1983 og seinere avgrenset og beskrevet i forbindelse med naturtype-kartleggingen i Elverum Kommune i FISK Fra konsesjonssøknaden, side 81: Fiskesamfunnet i Håsjøen består av abbor og gjedde (Sandlund 2012). Abborbestanden er relativt fåtallig og småvokst, mens gjedde, som utgjorde ca. 15 % av prøvefiskefangsten i 2012, synes å være relativt tallrik. Håsjøen byr på gode habitatforhold for gjedde, og årsaken til at abborbestanden er relativt tynn er trolig predasjon fra gjedde. På 1990-tallet ble det også registrert en liten restbestand av mort i Nordre Håsjøen, og det kan ikke utelukkes at det fremdeles finnes en tynn bestand av denne arten. Kvikksølvinnholdet i både abbor og gjedde fra Håsjøen er relativt høyt. Anbefalt kostholds grense er 0,5 mg Hg/kg, og abbor passerer denne grensa ved en lengde på ca. 18 cm. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold for én kilos gjedde er 0,76 mg Hg/kg. Fra konsesjonssøknaden, side 82: Fiskeartene som er påvist i Håsjøen (abbor, gjedde og mort), vil alle tåle en heving av Vannspeilet uten problemer. Hevingen vil innebære at betydelige myrområder blir oversvømt, noe som kan medføre økt metylering av kvikksølv og noe høyere konsentrasjon i fisk for en periode på år. Kvikksølvinnholdet i abbor og gjedde er imidlertid allerede i dag over de anbefalte kostholds grenser Fiske som rekreasjonsverdi vil for mange år ødelegges. Konsesjonssøknaden kommenterer effekten av at vannstanden heves i sjøen og at nye myrområder ned demmes, men tar ikke opp effekten for fiskebestanden ved at vanngjennomstrømningen i sjøen langt på vei stopper opp. Denne effekten tror vi vil være mye større enn selve oppdemmingen. Neddemmingen medfører øket utløsning av humus i vannmassene og forsurer vannet ytterligere. Det praktisk talt stillestående vann vil gjøre situasjonen enda vanskeligere. Surhetsgraden vil antagelig øke sydover mot nåværende utløp. Neddemmingen, særlig i de grunne områdene, vil medføre øket utløsning av humus som gradvis vil forplante seg nedover i vassdraget mot VesleOsen og Osensjøen. OMRÅDET SYD FOR HÅSJØEN Det er her en betydelig strekning fra Håsjødammen og nedover vassdraget, som til å begynne med blir så å si tørrlagt og seinere får minimal vannføring. Området ligger i den nordre delen av Finnskogen som ennå er en del av et reguleringsfritt og unikt frilufts- og naturområde. Selv etter samløpet med Ulvåa er vannføringen stipulert til bare 60 %. Området fra dammen i Håsjøen og nedover langs Flisa er et område som er interessant for friluftsliv, jakt og fiske. Ca. 8 km nedenfor Håsjøen ligger Flisfloen, en sjø med dam i utløpet, Flisflodammen. Denne er vernet og endringer av vannføringen vil utvilsomt få virkninger også for dammen. Finnskogen Turistforening har merket opp

5 gamle stier og klopper i området. Stier benyttet helt tilbake til innvandringstiden fra Finnland på tallet og også benyttet under svenskekrigene på 1800 tallet, og som fluktruter under siste verdenskrig. To fosser i området, Storestyggen og Veslestyggen vil langt på vei tørrlegges. Jyskjølkoia, (FinskogenTuristforening) ligger i området. Fravær av vann i elva og gjengroing av elveløp og randsoner vil svekke områdets verdi betydelig. SKOGKULTUR OG SKOGSDRIFT Reguleringen medfører opp til 2,7 meter nivåheving av sjøen. Dette betyr neddemming av arealer langs strandlinjen. En randsone rundt sjøen vil tørrlegges da nivået forutsettes å variere med området verdi betydelig 0,5 m regulering av nivået. Mulig fremtidig hytteområder i lavtliggende områder langs sjøen vil bli neddemmet og ødelagt. Dersom Håsjøens vannkvalitet reduseres vil området bli mindre attraktivt for fremtidig hytteområde. Veisystemer og bro ved Møystadsaga må heves over sikker vannstand, samt også skogsbilvei m/grøftekulvert i sydlige grense av teig. KONKLUSJON En regulering av Håsjøen vil etter vår oppfatning redusere fremtidig verdi av området og vi vil gå imot at konsesjon gis. Det er en risiko at effekten av reguleringen vil kunne sette Håsjøen fremtid i fare og at gjengroing og forsuring av sjøen vil skyte fart. Vi mener at virkningen av å snu vannstrømmen og å heve nivået i Håsjøen kan være stor og denne effekten ikke er godt nok belyst i konsesjonsdokumentene. Vi mener at en grundig konsekvensanalyse er nødvendig for å klarlegge gitte effekter på vannkvalitet, fisk og natur. Neddemming av kulturområdet på og rundt Håenga er uheldig. AVBØTENDE EFFEKTER Dersom allikevel reguleringen opprettholdes, er vi av den oppfatning at konsesjonsvilkårene må omfatte en grundig oppfølging av vannkvaliteten i Håsjøen over tid og korrigerende tiltak som kalking av vannmassene i Håsjøene gjennomføres. Konsesjonen må inneholde krav om kalkingsanlegg for Håsjøene og vannveien mot Osensjøen. Regulering til høyeste nivå av sjøen (A452) vil gi de største negative effekter. Sikring av ny randsone mot erosjon på moreneryggene i ny strandlinje må følges opp og tiltak gjennomføres. Heving av veier rundt Møystadsaga og for skogsbilvei inn i egen skogteig gjennomføres. Nærmere undersøkelse av beskrevne slåtteeng (Håenga) og nærmeste område gjennomføres og sikres.

6

7 VEDLEGG 1 SKISSE OVER HÅSJØOMRÅDET Håenga Heving av vei

8 VEDLEGG 2 HÅSJØEN N Kopi fra Miljødirektoratets Naturbase

9

10