Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Transkript

1 Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere om å komme med et prospekt på kraftutbygging i Statlandvassdraget. Kommunen har som en viktig målsetting at kraftproduksjon, direkte eller indirekte skal føre til bedriftsetablering/næringsutvikling på Statland, basert på lokal kraft. Kommunen ber om at aktuelle samarbeidspartnere gir et prospekt på mulige ringvirkninger i form av bedriftsetablering/næringsvirksomhet basert på den lokale kraftproduksjonen. Det planlegges å reetablere kraftproduksjon i Storfossen kraftstasjon. Eksisterende bygning skal rehabiliteres og får avgitt generatoreffekt på 480 kw. Det er kalkulert med produksjon på 3,3 Gwh/år. Det er også gitt tillatelse til en eventuell fremtidig reetablering av kraftproduksjon i Lillefossen med generatorstørrelse på 90 kw og produksjon på 0,64 Gwh/år. Eksisterende damanlegg i Storvatnet, Statlandvatnet og Strupin bibeholdes og driftes. Det planlegges drift uten minstevannføring fra Sjålidammen, Lillefossen og Strupindammen. Prosjektet har en nåverdi på NOK 19,6 mill. og spesifikk utbyggings pris kraftverk på 2,54 kr pr kwh Risiko i prosjektet er knyttet til generell usikkerhet omkring vannmengde og strømpris, og avviker ikke fra lignende prosjekt. Avtaledokument om fallrettigheter omfatter også rett til etablering og drifting av anlegg for kraftproduksjon og vannleveranser. Rettighetshaver er ellers forpliktet til levering av en større mengde vatn til settefiskanlegg og en mindre mengde til NATO v/forsvarsdepartementet Namdalseid kommune har primært besluttet å organisere utbygging og drift av kraftverk i Statlandsvassdraget som aksjeselskap med kommunen som en av eierne. I forbindelse med utbyggingen ønsker Namdalseid kommune å hente inn en medeier/samarbeidspartner som kan se muligheten av kraftproduksjon som en mulighet for etablering av varige arbeidsplasser på stedet. Planer om etablering av virksomhet må fremlegges. Det kreves at planer som fremlegges har nødvendig dokumentasjon både av økonomisk og markedsmessig art.

2 Kommunen ønsker å ha kontroll over vannressursene i vassdraget, herunder å sikre at det blir avsatt tilstrekkelig med vann til Namdal Settefisk AS, en virksomhet som pr i dag generer mange viktige arbeidsplasser på Statland. Rettighetshaver Statlandvassdraget ligger ved Nord-Statland ca. 20 km i luftlinje rett vest for Namsos, på søndre side av Namsen fjorden Vassdraget har en nordvendt eksposisjon, og nedbørsfeltet heller ned mot Namsenfjordens søndre side. Feltets høyeste punkt er ca. 433m. Nedbørsfeltet oppstrøms Statlandvatnet er på 17,7 km 2 og grenser til Lauvsnesvassdraget i sør. De høyereliggende partiene i nedbørsfeltet mot sør og vest er i hovedsak snaufjell og myrlandskap. Totalt sjøareal for nedbørsfeltet er ca. 3,8 km 2 (ca. 22 %). Namdalseid kommune er eier av eksisterende vassdragstekniske installasjoner i Statlandvassdraget og har ervervet all fallrett og rett til regulering og utnyttelse av eksisterende damanlegg med tilhørende røranlegg og bygninger. Elvestrekningen fra Statlandvatnet til sjøen har tidligere vært utnyttet i tre separate kraftverk, samt sagbruksvirksomhet siden Ingen av kraftverkene er nå i drift og det største anlegget i Storfossen stanset i Anleggene tilhørte industribedriften Statlandverftet frem til 1980 da denne bedriften gikk konkurs. Siden konkursen og fram til 2007 har kommunen sittet som eier av anleggene gjennom selskapet Statland Eiendom as. Det ligger i dag også et trykkrør fra Sjålidammen til Storfossen kraftstasjon, men dette nyttes kun til forsyning av Forsvarsdepartementet sitt behov. Vassdraget forsyner også et settefiskanlegg på Nord-Statland. Vannforsyning til settefiskanlegget tappes i dag direkte ut av tappeluke i Sjålidammen og renner ned fossene. Settefiskanlegg ble etablert i 1985 på industriområdet på Statland. Dette settefiskanlegget benyttet rørledning fra inntaksdam for nedre kraftverk som vannforsyning. Produksjonen på settefiskanlegget økte og det ble på slutten av 90-tallet lagt ny større vannledning Ø 630 mm fra samme inntak i elva. Settefiskproduksjonen Namdal Settefisk AS driver i dag anlegget på Saltbuodden og har i dag konsesjon på produksjon av 7,5 mill. smolt. Bedriften har fått utslippstillatelse for produksjon av 7,5 mill smolt / år. Namdalseid Kommune har inngått avtale med vannlevering og Namdal Settefisk AS ønsker tilgang til den vannmengden vassdraget kan levere Det er ønskelig å utnytte tilgjengelig vannmengde/årsnedbør på mest mulig optimal måte. ved å drifte årsnedbøren og vannmagasinene optimalt m.h.p. fiskeproduksjon samtidig med at kraftressursene i vannveien utnyttes i vannkraftverk. Norges Vassdrags- og Energidirektorat har gitt egen konsesjon på uttak av vatn til settefisk produksjon Maksimalt vannuttak i konsesjonen er satt til 58 kbm pr min.

3 Fra Strupindammen er det etablert nye rør til settefiskanlegget, derav et 630mm rør som vil være reserverør ved eventuelle feil med den ordinære forsyningen. Namdal Settefisk as har selv ansvaret for denne utbygging. Kraftproduksjon Det er gitt konsesjon på reetablering av både Storfossen og Lillefossen kraftstasjon. I Storvatnet er det godkjent en reguleringshøyde på 3 meter og i Statlandvatnet 2,7 meter, jfr tabell 4. Det er bl.a. satt følgende konsesjonsvilkår: Vannstanden skal i Storvatnet og Statlandvatnet være på HRV 1. mai. I perioden 1. mai 15. juli kan det kun reguleres mellom kote 134 og 133,6 moh i Storvatnet og kote 109,7 og 109,3 i Statlandvatnet. I perioden 16. Juli I. september skal det kun reguleres mellom kote 134 og 132,5 i Storvatnet. Det skal slippes en minstevannføring på 50 1/s hele året, både fra Finnhallerdammen ved Storvatnet, fra Statlandvatnet forbi inntaket til Storfossen kraftverk og forbi inntaket til Lillefossen kraftverk. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring ved inntakene og vannstandene i Storvatnet og Statlandvatnet er på laveste tillatte nivå for sesongen, skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverkene skal ikke være i drift i en slik situasjon. Kraftproduksjonen vil alltid være underordnet vannleveranser til settefiskanlegget. Dvs. at alt vann som går gjennom kraftverket skal kunne leveres til settefiskanlegget. I Storvatnet er det etablert tre dammer. Finhallerdammen, Storvandsdammen og Torvdammen. Alle disse dammene er i klasse 2. Disse damløsningene har to funksjoner. Den ene er å sikre optimalt reservoarvolum for å regulere årsavrenninga fra nedbørsfeltet. Den andre funksjonen er for å lede vannet fra Storvatnet østover mot Statlandvatnet. Fra luke i Finnhallerdammen ledes vann i en kort strekning på ca. 100 m i et kunstig etablert bekkefar til Statlandvatnet. Denne elvestrekningen har en fallhøyde på ca. 22 m og passerer under riksveg 215 i Strandsonen i vestre del av Statlandvatnet Sjålidammen i utløpet av Statlandvatnet har i dag inntakskammer for trykkrør som går ned til Storfossen kraftstasjon. Trykkrøret har en fallhøyde på ca. 68 m og lengde på ca. 900m. Dette trykkrøret er i dag bruk som vannforsyning til Forsvarsdepartementet sine anlegg på Nord- Statland. Trykkrøret ender inne på Storfossen kraftstasjon og har permanent åpning i stengeventil slik at man sikrer røret mot frost. Kraftstasjonsbygningen er bygd i betong og teglstein og har ikke vært vedlikeholdt på mange år. Tappeluke i Sjålidammen benyttes til å slippe vann til Statlandelva. Dette vannet renner i Statlandelva helt til Strupindammen ved det gamle industriområdet på Statland. Herfra ledes vannet i 2 stk 630 mm rør til Namdal Settefisk AS sitt anlegg. Midtveis mellom Storfossen kraftstasjon og Strupindammen ligger dammen i Lillefossen, med tilhørende eldre kraftstasjonsbygning. Dammen er i god stand og gir et høyt vannspeil i elva. Dammen bidrar således til en lang og karakteristisk stilleflytende elvestrekning. Kraftstasjonsbygningen i Lillefossen er bygd i tre og står til nedfalls.

4 Tidligere kraftstasjon i industribygningene ved sjø tilhørende Statlandverftet hadde rørinntak i Strupindammen og er i dag demontert og fjernet. Strupindammen er i dag i bruk som inntak for fiskeanlegget. Det er også etablert et ferdig bygd inntaksrør dim 630 mm med sil inne i elva. Røret er avsluttet nedstrøm Strupindammen/vegbro med blindflens. Adkomst til anleggene er god. Riksveg 215 går langs Statlandvatnet og følger elva ned til Statland sentrum. Det er en rekke kjørbare veger på begge sider av elva fra Storfossen og ned til sjøen. Det er mulig å krysse elva på tre vegbroer mellom Strupindammen og Storfossen. Disse vegene er i god stand og benyttes i forbindelse med skogsdrift og landbruk. Beskrivelse av utbyggingen Nedenfor vises tekniske data for eksisterende og planlagte vannveier og kraftverk (2, a): Areal nedstrøms Sjålidammen til Strupin Middelvannføring Strupin Totalt TILSIG Sjålidammen Nedbørfelt km 2 17,7 7,3 25 Årlig tilsig til inntaket mill.m 3 22,33 8,06 30,39 Spesifikk avrenning l/s/km Middelvannføring l/s Tabell 1: data tilsig Sjøledning Ny Eksist. Forsvarsdepartementets vannledning VANNVEG Sjålia Rørlengde M Dimensjon mm x Tabell 2: data vannveg

5 KRAFTVERK Storfossen Lillefossen Inntak Statlandvatnet moh ,7 Avløp moh Lengde på berørt elvestrekning m Brutto fallhøyde m 68 10,7 Netto fallhøyde m Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,149 0,021 Slukeevne, maks l/s % av middelvannføring % Slukeevne, min l/s Tilløpsrør, diameter mm Tilløpsrør, lengde m Installert effekt, maks kw Årsproduksjon GWh/år: 3,3 0,64 Tabell 3: data kraftverk Fig. 1: prinsippskisse anlegg Produksjonsvolum baserer seg på hydrologiske beregninger utført av Norges Vassdrags- og energidirektorat (1). Nedslagsfeltet til Sjålidammen i utløpet av Statlandvatnet er beregnet til 17,7 km 2. Spesifikt normalavløp er i følge NVE`s digitale avrenningskart 33,5 l/s km 2 ved Statlandsvatnet og ca. 37 l/s km 2 ved Storvatnet. Nærliggende målestasjoner i Øyungen, Otterøy og Salsvatnet har betydelig høyere avrenningsverdier. Ut fra studiet av disse sammenholdt med de foreløpige data fra målinger/analyser av datamateriale fra Sjålidammen, har NVE valgt å benytte midlere spesifikk avrenning på 40 l/skm2 for nedbørsfeltet til Sjålidammen. Dette gir en midlere vannføring fra Sjålidammen på 708 l/s (1,i).

6 Størrelsen på restfeltet mellom inntaket i Sjålidammen og utløpet ved Strupindammen er ca. 7,3 km 2. Midlere spesifikk avrenning for dette arealet er ca. 35 l/skm2, som gir et midlere avløp på ca. 256 l/s. Vannføringskurver er utarbeidet på grunnlag av måledata fra målestasjon Øyungen som den mest representative stasjonen. Denne målestasjonen ligger ca. 35 km sør for Statlandselva. Her er det foretatt vannmålinger siden Det er fra tidligere kraftproduksjon i forbindelse med industrivirksomhet en heftelse ved at to gårdsbruk har et fast begrenset uttak av strøm vederlagsfritt. Namdalseid kommune forbeholder seg rett til å inngå forhandlinger med en eller flere interessenter uten å forholde seg til alle som melder sin interesse. Namdalseid kommune velger deretter fritt den samarbeidspartner kommunen vurderer som den beste. Kommunen vil ikke vurdere besvarelsene som fremlegges og som ikke innehar en godt gjennomarbeidet dokumentasjon og har dokumentert økonomisk gjennomføringsevne. Frist for å besvare denne henvendelsen er satt til Besvarelse sendes: Namdalseid kommune, 7750 Namdalseid Besvarelsen merkes: Utbygging Statlandvassdraget - Industrietablering Kontaktperson: ordfører Steinar Lyngstad, tlf eller ass.rådmann Kjell Einvik tlf Flere opplysninger: