Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

Transkript

1 Djupsåna Kraftverk KLAGE PÅ VEDTAK NVE REF

2 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Åsulv Vrålstad Magnus Den Godesvei STATHELLE Stathelle Klage på NVE vedtak Søknad om Djupsåna Kraftverk Viser til avslag på bygging av Djupsåna kraftverk NVE ref datert På vegne av grunneiere påklages herved avslaget. Primært ber vi om at NVE gjør en ny vurdering på bakgrunn av de framkomne opplysningene, men dersom disse ikke tas til følge er dette å regne som en klage til Olje og Energidepartementet. SAMMENDRAG NVE s Vedtak er begrunnet med at tiltaket vil komme i konflikt med verneverdiene jf. vannressursloven 34 og 35, 1. ledd, post 5 og 8. NVE mener tiltaket vil føre til betydelig endring av naturlig vannføringsregime, og at det vil ha stor negativ innvirkning på friluftslivet i området. Bakgrunn for klage er at vi mener mye av argumentasjonen i NVE s vedtak er basert på opprinnelig skissert løsning med nedgraving av rørgate for vannvei. I etterkant av høringsrunde ble avbøtende tiltak med boring av vannvei istedenfor nedgraving foreslått av grunneiere og tiltakshaver. De endrede konsekvenser dette avbøtende tiltaket fører til for prosjektet virker ikke til å ha blitt tilstrekkelig vurdert. Vi mener også å kunne dokumentere at naturlige vannføringsendringer og vassdragsdynamikk vil være tilstede også etter en eventuell utbygging. Dette basert på måledata fra en midlertidig målestasjon som er etablert i elva. Vår konklusjon er at kraftverket ikke kommer i konflikt med verneverdiene i vassdraget og at fordelene med utbygging av 4,8GWh fornybar kraft langt overgår ulempene i denne saken. SIDE 1

3 FRILUFTSLIVET I OMRÅDET Flere av høringsuttalelsene påpekte viktigheten av området som rekreasjonsområde og spesielt turstien opp langs Djupsåna. Det ble uttrykt bekymring for at turstien ville blitt rasert ved en eventuell utbygging. Basert på disse høringsuttalelser foreslo tiltakshaver og grunneiere en løsning med retningsstyrt boring av vannvei istedenfor nedgraving på øverste del av strekningen [figur 1]. Kraftstasjon ble også foreslått flyttet noe vekk fra elv og tursti til ett område der det allerede er anlagt vei og grustak. Figur 1 Med dette alternativet bevares hele turstien slik den er i dag og miljøet langs elva forblir urørt. Eneste synlige element for tiltaket i uberørt område blir da inntaksdam ved utløpet av Djupsvatn. Denne blir da også kun synlig i umiddelbar nærhet [Ref befaring ]. Vi vil påpeke at det i høringsuttalelser ikke er nevnt at redusert vannføring påvirker turopplevelsen langs elva negativt. Det er snarere slik at ved høy vannføring kan ikke stien brukes siden man er avhengig av å krysse over elva midtveis. Ved en eventuell utbygging vil man måtte lage en enkel miljøtilpasset gangbro for å krysse elva og dette vil jo komme brukere av turstien til gode og bidra til å redusere faren for ulykker. Fjelltun Leirskole som er en aktiv bruker av turstien har tidligere blitt fremlagt planene for utbygging av kraftverk i Djupsåna. De hadde ingen innvendinger mot prosjektet og uttalte at ett eventuelt kraftverk her vil kunne være nyttig i undervisningssammenheng. Vassdragene rundt Fjelltun har vært utnyttet i alle tider, med tømmerdrift, sag og mølle og det nye kraftverket vil føye seg inn i rekken av dette Drangedal kommune ved ordfører Tor Peder Lohne har også uttalt at prosjektet nå med de nye planene med boring av vannvei ikke ødelegger naturverdiene eller turopplevelsen i området. Kommunen stiller seg positiv til prosjektet, ref brev 15/ som er sendt NVE i anledning saken. På bakgrunn av dette er det derfor vanskelig for oss å forstå NVE s konklusjon om at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens for friluftslivet i området. SIDE 2

4 VANNFØRINGSREGIME For å skaffe til veie ett bedre datagrunnlag for beregning av prosjektet har det blitt etablert en midlertidig målestasjon for måling av vannstand i Djupsåna. Denne har logget vannstand i en kulp i elva hver time siden Omregning fra vannstand til vannføring er ikke gjort da dette er komplisert og trolig vil kreve inngrep i elva, men målingen gir likevel en god indikasjon på hvor fort og hvor mye vannføringen i elva endrer seg. Ved å studere vedlagte målekurve fra til [figur 2] ser man tydelig store variasjoner i vannstand og derved vannføring i elva. Tidspunkt for befaring er avmerket på målekurve (vertikal stiplet strek) og vannføring ble da grovt anslått til ca middelvannføring [1,0 m3/s] av representant fra NVE og grunneiere. Målt verdi for vannstand denne dagen (grønn horisontal strek) og maks slukeevne [0,74 m3/s] (blå horisontal strek) er anslått og inntegnet på skjema. Selv med betydelig usikkerhet i beregning av vannføring basert på vannstandsmåling er det tydelig at vannføringen endrer seg raskt og mye i elva. Vi mener målekurven underbygger vår påstand om at naturlige vannføringsendringer og vassdragsdynamikk vil være tilstede også etter en eventuell utbygging. Figur 2 SIDE 3

5 FORDELER AV TILTAKET Kraftverket vil som nevnt i søknad være med på å sikre næringsgrunnlag på eiendommer, lokal virksomhet og skape inntekter til kommunen Kraftverket ligger i ett område med økende behov for kraft. Ett enstemmig styre i Drangedal Everk anbefaler grunneierne å gå videre med en klage på vedtaket. Olje og Energiminister Tord Lien talte på konferanse Telemark Energiforum høsten 2015 om fordeler med vannkraft, at den skal være selve ryggraden i kraftsystemet vårt og oppmuntret til ytterligere investeringer. Da mener vi det også må følges opp med vedtak. Med tanke på dagens store globale miljøutfordringer og vedtatte mål om reduksjon av utslipp er det viktig å utnytte potensialet for produksjon av fornybar og miljøvennlig kraft der dette finnes. Det argumenteres ofte med «føre var» prinsippet mot utbygging, men det er tvert imot kraftverkets bidrag til reduksjon av utslipp som kan kalles «føre var». Om det nå en gang i fremtiden skulle bli aktuelt å avvikle kraftverket i Djupsåna er det med den forsiktige utbyggingen som her er foreslått enkelt å føre området tilbake til dagens tilstand. Det samme kan neppe sies om det ikke snart blir en reduksjon av de globale utslippene. Med hilsen Åsulv Vrålstad For Grunneiere SIDE 4