Generelle bestemmelser for praksisstudier i sykepleie

Transkript

1 VID vitenskapelige høgskole Generelle bestemmelser for praksisstudier i sykepleie Fakultet for helsefag 1

2 Innhold Generelle bestemmelser for praksisstudier SAMARBEID MELLOM SKOLE OG PRAKSISSTED Møtearena mellom skole og praksissted Ansvarsforhold i praksisstudier LÆRINGSAKTIVITETER I PRAKSISSTUDIENE Handlingsplan/ukeplan Praksisveiledning Medstudentveiledning/vurdering Obligatoriske læringsaktiviteter Refleksjonsnotat Veiledningsgrupper i praksisstudier Selvvurdering VURDERING I PRAKSISSTUDIER Vurdering underveis Midtvurdering Avsluttende vurdering Ved tvil om bestått praksis VIKTIGE BESTEMMELSER OM PRAKSIS Nærvær i praksisstudier Turnus i praksisstudier Medikamenthåndtering Oppbygging og progresjon i læresituasjoner i praksisstudier Progresjon i en praksisperiode: Progresjon i studieløpet SPESIELL ORGANISERING AV PRAKSIS Studenttett post Studentdrevet team i medisinsk praksis Emne 13 - Fagutvikling og ledelse Vedlegg 1 Studenter i praksisstudier og legemiddelhåndtering Vedlegg 2 Retningslinjer for nærværsplikt i studiet

3 Generelle bestemmelser for praksisstudier 1 SAMARBEID MELLOM SKOLE OG PRAKSISSTED Samarbeid mellom skole og praksis er grunnlaget for et utviklende læringsmiljø for studenten. Den pedagogiske tenkningen som ligger til grunn for praksisstudiene forutsetter et nært og tillitsfullt samarbeid mellom student, veileder i praksis og lærerveileder. Formålet er å skape valgmuligheter, utvikle perspektiver, fremme modning og uavhengighet. Både student, praksisveileder og høgskolens lærerveileder skal bidra til at studenten oppnår handlingskompetanse. 1.1 Møtearena mellom skole og praksissted 1. Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole tilbyr veiledningskurs for praksisveiledere og eksterne lærerveiledere. 2. Lærerveileder gir kontaktpersoner og praksisveiledere nødvendig orientering om skolens praksisprogram og bidrar til klargjøring av gjensidige forventninger og tydeliggjøring av roller og avtaler. Andre arenaer for møter mellom skole og praksissted kan være forventningssamtaler, klinisk veiledning, midtvurdering og sluttvurdering. 1.2 Ansvarsforhold i praksisstudier Studentens ansvarsområde Gjøre seg kjent med og oppsøke praksisstedets læresituasjoner samt utføre obligatoriske e-læringskurs der dette er påkrevd Være aktiv ved selv å søke veiledning fra praksisveileder og ta ansvar for egen læring Klargjøre behov for veiledning, ta initiativ og motta veiledning, vurdere kompetansenivå i samsvar med innholdet i praksisstudiet Planlegge læresituasjoner i samarbeid med praksisveileder og lærer Tilegne seg den faglige kunnskap som er aktuell på praksisstedet i tråd med den aktuelle emneplan Søke etter og vurdere aktuell faglitteratur og drøfte disse med praksisveileder Sammen med praksisveileder reflektere over pasienterfaringer evt. knyttet til ny forskning innen aktuelle områder. Turnus utarbeides etter gitte retningslinjer. Turnus kan være ferdig utarbeidet i forkant av praksisperioden, eller den utarbeides av praksis og student etter pålagte føringer fra praksis/høgskolen. Turnus skal godkjennes av høgskolen og avdelingen, og er en bindende avtale mellom avdelingen, høgskolen og student. Vakter skal fortrinnsvis settes opp i samsvar med praksisveileders turnus og kan ikke endres uten godkjenning fra avdelingen/lærer. Turnus er i gjennomsnittlig på 4 vakter per uke. Hele uken og hele døgnet kan benyttes avhengig av læringsmuligheter. Fravær meldes til avdelingen snarest mulig og noteres på vurderingsskjema. 3

4 Eventuelle endringer skal godkjennes av avdelingen/lærer. Praksisstudiet krever 90% tilstedeværelse Følge praksisstedets retningslinjer for arbeidsantrekk Gjennomføre obligatoriske arbeidskrav i emnet Levere skriftlige arbeider innen oppsatte tidsfrister Forberede seg skriftlig og delta aktivt i vurderingssamtaler Praksisveileders område: Være avdelingens kontaktledd med høgskolen Informere sitt arbeidssted om studentens roller/rettigheter og ansvar i praksisperioden Turnus: Utarbeidelse av turnus avklares med lærer. Av hensyn til studentens læringsmuligheter skal det tilstrebes mest mulig jevn fordeling av studenter på de ulike vakttypene fordelt på alle ukens dager. Det tilstrebes flest mulig parallelle vakter med studentens praksisveileder for å oppnå kontinuitet i faglig utvikling og gi et godt grunnlag for vurdering Legge til rette for at studenter og veiledere har tilgang til aktuelle litteraturdatabaser Ta ansvar hvis det oppstår problemer i forhold til studentveiledning/vurdering Gjøre seg kjent med høgskolens dokumenter som Generelle bestemmelser, emneplan, læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingsskjema for praksisstudiet Legge forholdene til rette slik at studenten blir godt mottatt av personalet på posten Delta i samtaler med student og lærer Tilrettelegge for og veilede studenten slik at hun/han finner gode læresituasjoner Veilede og kontinuerlig vurdere studentens læring i forhold til emneplan sett opp mot studentens forventningsnotat Sammen med studenten reflektere over pasienterfaringer evt. knyttet til ny forskning innen aktuelle områder Innhente opplysninger om studentens faglige nivå fra praksisfellesskapet Holde fortløpende kontakt med lærer om studentens faglige progresjon og ta kontakt med lærer hvis det oppstår utfordringer Gjennomføre skriftlig og muntlig halv- og heltidsvurdering av studenten Gi skriftlig vurdering på høgskolens vurderingsskjema til ½ og 1/1 tidsvurdering og delta på vurderingssamtalen sammen med student og lærer Gjøre løpende skikkethetsvurdering av studenten Snarest mulig ta kontakt med lærer eller studieleder hvis det oppstår situasjoner/ problemer i forhold til studentveiledning/vurdering Registrere fravær Lærerveileders område: Sørge for praktisk tilrettelegging/organisering av praksisstudiet Avtale tid og lede forventningsavklaring og vurderingssamtale mellom student, veileder og lærer Ha jevnlig kontakt med praksisfelt og praksisveileder 4

5 Gi praksisveileder veiledning med hensyn til pedagogiske utfordringer Bidra til et godt læringsmiljø i praksis. Informere om studentens utdanningsplan og tydeliggjøre hvor studenten befinner seg i studieløpet Stimulere studenten til læring Gi veiledning til student og praksisveileder tilpasset studentens læringsbehov Gjennomføre refleksjonsgruppe og individuell veiledning med studenter, etter behov og avtale Gjøre løpende skikkethetsvurdering av studenten Gi skriftlig melding til studenten ved fare for Ikke bestått praksis Godkjenne arbeidskrav Dersom det er tvil om studenten får bestått praksisperiode, har høgskolen ansvaret for å foreta den endelige vurderingen / vurdere studentens faglige utvikling og tar den endelige beslutningen om praksisstudiet er bestått eller ikke 5

6 2 LÆRINGSAKTIVITETER I PRAKSISSTUDIENE Praksisstudiene byr på praktiske situasjoner som utfordrer studenten på flere kompetanseområder knyttet til fremtidig yrkesrolle og yrkesidentitet. Noen eksempler på slike situasjoner er stell, prosedyrer, samtaler, samhandling, mottakelse av ny pasient, rapport og gruppemøter. Hver praktisk situasjon gir studenten muligheter til å studere flere fenomener samtidig. Praktiske situasjoner blir læresituasjoner når studenten deltar i den, reflekterer og knytter kunnskap til de ulike aspektene ved den. 2.1 Handlingsplan/ukeplan Handlingsplanen/ukeplanen er studentens plan og arbeidsredskap for hva hun/han skal gjøre for å nå studiets mål. Handlingsplanen/ukeplanen tar utgangspunkt i læringsutbyttene som er beskrevet for den enkelte praksisperiode i fagplan og plan for det enkelte emne og studentens vurdering av eget ståsted. 2.2 Praksisveiledning Veiledning i kliniske studier gis primært av praksisveileder og lærerveileder. Hensikten med veiledning er å hjelpe studenten til å utvikle sin egen sykepleieutøvelse. Veiledningen skal bidra til at studenten reflekterer over sine egne handlinger og integrerer teoretisk kunnskap med sine praktiske erfaringer, samt utvikler sine praktiske ferdigheter. Veiledningen skal også sørge for at studenten får konstruktive tilbakemeldinger og vurdering underveis. Veiledning kan foregå i konkrete pasientsituasjoner eller den kan være knyttet til konkrete episoder/praksiserfaringer studenten har hatt eller skal ha og som studenten ber om veiledning på. Veiledning kan slik være førveiledning, veiledning i selve praksissituasjonen og etterveiledning. Alle former for veiledning forutsetter at studenten er delaktig og reflekterende. Veiledningen av student i kliniske studier kan foregå i grupper eller være individuell. Det gis veiledning som forberedelse til kliniske studier, veiledning knyttet til erfaringer i praksisstudier og veiledning knyttet til obligatoriske læringsaktiviteter i praksisstudier. Denne veiledningen organiseres hovedsakelig som gruppeveiledning, men kan også organiseres som simulering i høgskolens øvingssenter, seminar, individuell veiledning og nettbasert veiledning. Det forventes at studenten er aktiv i denne veiledningen. Studenten har ansvar for å ta med seg situasjoner fra praksisstudiene til veiledningsgruppen. Lærerveileder og praksisveileder har frihet til å legge opp veiledning til den enkelte student ut fra studentens behov for læring. Hvordan veiledning før, under og etter praksisstudier er organisert i det enkelte emne framgår av emneplanen. 6

7 2.3 Medstudentveiledning/vurdering I utdanningsprogrammet benytter vi oss også av medstudentveiledning. Dette er en metode studentene kjenner godt fra øvingssenteret. Det innebærer at studentene får og gir veiledning og tilbakemeldinger fra/til medstudenter på samme praksissted eller i veiledningsgruppa knyttet til praksis på den sykepleien studenten har planlagt eller gjennomført. I enkelte praksisperioder er det lagt opp til at studenter som har kommet langt kan veilede studenter som er tidlig i studiet (for eksempel at studenter i emne 13 kan veilede studenter i emne 2 eller 6/7/8) 2.4 Obligatoriske læringsaktiviteter Studenten arbeider med obligatoriske læringsaktiviteter gjennom hele studiet. Obligatoriske læringsaktiviteter knyttet til kliniske studier går ut fra vanlige sykepleiesituasjoner og læresituasjoner knyttet til den konkrete praksisperioden. Hvis pasientdata benyttes skal de anonymiseres i skriftlige arbeid. 2.5 Refleksjonsnotat Refleksjonsnotat er et redskap til faglig refleksjon over praksiserfaringer. Refleksjonsnotat skal inkludere en situasjon, studentens tanker og refleksjoner knyttet til denne og en beskrivelse av teori som belyser situasjonen. Refleksjonsnotatene leveres praksisveileder og lærerveileder. Krav til refleksjonsnotat presiseres i de aktuelle emneplanene. 2.6 Veiledningsgrupper i praksisstudier En del av praksisveiledningen foregår vanligvis i veiledningsgrupper knyttet til et enkelt praksissted, eller sammensatt av studenter som har praksis på ulike steder. Studenter kan tas inn på høgskolen til veiledningsdager, der deltakelse i simulering ut fra aktuelle pasientsituasjoner kan inngå. Lærerveileder fra høgskolen leder veiledningsgruppene og studentene har ansvar for å bringe med seg problemstillinger fra praksisfeltet og aktuelle forskningsartikler. Veiledningsgruppene regnes som en del av praksis og er en obligatorisk læringsaktivitet. 2.7 Selvvurdering Studenten vurderer egen kompetanse knyttet til handlingsplanen/ukeplanen og mål for praksisstudier i emnets vurderingsskjema for praktiske studier. Læringsaktivitetens hensikt er at studenten gjennom refleksjon over egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger får et bevisst og konkret forhold til egen kompetanse. Selvvurdering er obligatorisk og skal være skriftlig. Vurderingsskjema leveres lærerveileder til avtalt tid før midt og sluttvurderingsmøter. 7

8 3 VURDERING I PRAKSISSTUDIER Vurdering inkluderer studentens selvvurdering samt vurdering fra praksisveileder og lærerveileder. Studenten skal ha vurdering av praksisstudiene når praksisperioden har en varighet på minst 6 uker. Vurderingen har en formativ og en summativ hensikt. Studenten vurderes i forhold til egne mål, handlingsplan/ukeplan og forventet læringsutbytte for praksisstudier i emnene. Det overordnete forventede læringsutbyttet for praksiser knyttet til de ulike emnene i utdanningen er beskrevet i fagplanen. Vurdering foregår underveis, midtveis og til slutt i praksisstudiene. Praksisstudiene vurderes til bestått når: 1. Praksisstudiene er gjennomført i tråd med gjeldende rammer og krav 2. Studentens innsats vurderes til at mål for praksisstudier ved avsluttende vurdering er oppfylt 3. Fravær ikke overstiger 10 % i den aktuelle praksisperiode. 3.1 Vurdering underveis Vurdering av studenten i praksisstudier skal ifølge Rammeplan 2008 være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. 3.2 Midtvurdering Midtvurdering Det skal avholdes en vurdering av studentens læring i forhold til læringsutbyttene og studentens handlingsplan/ukeplan midt i hver praksisperiode, minimum 3 uker før avsluttet praksisperiode. Dette gjøres ved at: Studenten gjennomfører en selvvurdering på skolens vurderingsskjema. Praksisveileder vurderer studenten på skolens vurderingsskjema. Skjemaene leveres til lærerveileder før midtvurderingssamtalen, til avtalt tid. Det avholdes en midtvurderingssamtale mellom student, evt. medstudent, praksisveileder og lærerveileder om studentens faglige utvikling og ståsted. Studenten skal i denne samtalen få en tilbakemelding hvor han/hun står i forhold til skolens mål og egen handlingsplan/ukeplan. Lærerveileder fyller ut det endelige vurderingsskjema fra midtvurderingssamtalen som angir den samlede tilbakemeldingen. Det skal fremgå hva studenten må arbeide med i den resterende del av praksisperioden for å nå målene for praksis. Student og praksisveileder får kopi av midtvurderingsskjemaet. Studenten skal ta vare på en kopi av vurderingsskjemaet da dette skal forevises for praksisveileder i neste praksisperiode. Midtvurderingssamtalen organiseres slik det er hensiktsmessig på det enkelte praksissted. 8

9 Dersom student, praksisveileder eller lærerveileder ønsker det, skal midtvurderingen foregå individuelt. Den kan gjennomføres sammen med medstudent dersom studenten er enig i det. Studentene har da mulighet til å gi hverandre tilbakemelding. 3.3 Avsluttende vurdering For hver praksisperiode med en varighet på minst 6 uker, skal det foretas en avsluttende vurdering av studentens læring i forhold til læringsmålene for praksisstudiet og studentens handlingsplan/ukeplan. Vurderingen forberedes og foregår på samme måte som midtvurderingen. Studenten og praksisveileder vurderer studentens faglige ståsted og utvikling i praksisstudiene på vedlagt skjema hver for seg. De utfylte skjemaene leveres lærerveileder før sluttvurderingssamtalen. Student, lærerveileder og praksisveileder skal delta i samtalen. Den avsluttende vurdering er en skriftlig oppsummering av læringsutbytte for hele praksisperioden. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått. Lærerveileder dokumenterer det endelige læringsutbyttet på høgskolens vurderingsskjema for emnet og innhenter underskrift fra praksisveileder og studenten. Skjemaet arkiveres i studentens høgskolens mappe. Studenten skal ta vare på en kopi av sluttvurderingsskjemaet da dette skal forevises for praksisveileder i neste praksisperiode. Alle kriterier må være innfridd for at praksisperioden skal vurderes til bestått. Dersom studenten ikke innfrir et eller flere kriterier, innstilles praksisperioden til ikke bestått. Praksisstudiene må bestås for å gå videre i studieprogrammet, se for øvrig Retningslinjer for vurdering av dyktighet i praksisstudier ved Fakultet for helsefag (se ISH Studentinformasjon> Vurderingsordninger/eksamen> Reglement og forskrifter>retningslinjer for ulike vurderingsformer). Dette skal arkiveres i høgskolens studentmappe: Oppsummering etter midt- og sluttvurdering. Vurderingsskjema fylt ut av lærerveileder under vurderingen Signert skjema for dokumentasjon av nærvær i praksis. Lærerveileder kontrollerer dette før arkivering. 4.4 Ved tvil om bestått praksis Dersom det på et tidspunkt er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og at praksisstudiet kan vurderes til bestått, skal studenten informeres med skriftlig varsel så raskt som mulig og senest 3 uker før avsluttet praksisperiode, jfr. (Rammeplan for sykepleierutdanning 5 Praksisvurdering). 1. Varsel om tvil om bestått praksis kan gis i et eget møte eller i midtvurderingen dersom denne foregår minimum 3 uker før avsluttet praksisperiode. Dersom det er fare for at studenten vil få varsel om tvil om bestått praksis bør lærerveileder tilstrebe at studenten og studieleder får vite dette før møtet eller midtvurderingen. Studieleder bør fortrinnsvis være til stede når varsel gis. Studenten kan ha med seg en person studenten har tiltro til (f.eks. 9

10 tillitsvalgt) dersom studenten ønsker det. Dersom studieleder er forhindret fra å møte skal lærerveileder innkalle studieleder, student og eventuelt praksisveileder til en oppfølgingssamtale på et senere tidspunkt. 2. Det må fremkomme på hvilket grunnlag det gis varsel om tvil om bestått praksis. Varselet er en del av vurderingsprosedyren i praksis og skal underskrives av studenten, lærerveileder og praksisveileder. Studenten kan underskrive i betydningen: sett, kjent med, men ikke nødvendigvis godtatt. 3. Varselet/begrunnelsen skal omfatte: o konkret beskrivelse av hva studenten ikke mestrer, med henvisning til hvilke kriterier det gjelder o hvilke krav studenten må oppfylle for å få «bestått» praksis o hva slags oppfølging og veiledning som skal gis av praksisveileder og lærerveileder videre i perioden Når varsel om tvil om bestått praksis er gitt, skal praksisveileder og lærerveileder og eventuelt studieleder jevnlig vurdere framdriften og resultatet av opplegget. En student som får en praksisperiode vurdert til ikke bestått må ta hele praksisperioden om igjen før han/hun kan fortsette studiet. Ved ikke bestått praksis på bakgrunn av fravær og/eller avbrutt praksisperiode eller ikke godkjent skriftlig arbeid, skal lærerveileder foreta en endelig vurdering som legges i studentens mappe. Se for øvrig vedlegg 2 Retningslinjer for nærværsplikt i studiet. Særskilte forhold: Om studenten i løpet av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått, selv om forutgående melding ikke er gitt, jfr. (Rammeplan for sykepleierutdanning 5 Praksisvurdering). Oppstår nevnte situasjon, skal det tas kontakt med studieleder umiddelbart, og følgende prosedyre vil da følges: Studieleder innkaller til et møte. Deltagere på møtet er studieleder, lærerveileder, student og praksisveileder. Det utarbeides en protokoll fra møtet, som studenten skal ha kopi av senest innen utgangen av tredje virkedag etter at møtet fant sted. 4 VIKTIGE BESTEMMELSER OM PRAKSIS 4.1 Nærvær i praksisstudier. Fravær utover 10 % i en praksisperiode innebærer at praksisstudiet vurderes til ikke bestått. Ved fravær utover 10 % kan det være en mulighet til å ta dette igjen, men bare etter avtale 10

11 mellom praksissted og høgskole. Det er ikke anledning til å gå doble vakter for å ta igjen fravær. Fravær utover 20% kan ikke tas igjen 4.2 Turnus i praksisstudier. Studenten går i en turnus som er nødvendig for å utnytte praksisstedets læresituasjoner optimalt. Dette innebærer vanligvis dagvakter, kveldsvakter, nattevakter og helgevakter. Studenten følger den turnus som praksisstedet har satt opp. Studenten har 30 timers praksis per uke. Som praksistid regnes den tiden studenten oppholder seg i avdelingen/posten samt tid brukt i veiledningsgruppe og praksisseminar sammen med medstudenter og lærerveileder. Timene skal fordeles over alle praksisukene. Det er ikke anledning til å komprimere praksisstudier. Som hovedregel må studenten gjennomføre den aktuelle praksisperiode innen den oppgitte tidsperiode. Turnus avtales mellom student og praksissted. Høgskolen har ikke anledning til å avtale studentens arbeidstider på vegne av praksissted. Studenter har i utgangspunktet fri alle helligdager. Se for øvrig følgende dokumenter: Generelle bestemmelser for praksisstudier eller Ansvarsfordeling i praksisstudier 4.3 Medikamenthåndtering Studenten setter seg inn i de viktigste medikamentene, og i faglige, etiske og juridiske aspekter ved sykepleierens rolle og funksjon ved medikamenthåndtering. Helsepersonelloven definerer sykepleierstudent som helsepersonell, med ansvar for sine handlinger. I følge helsepersonellovens 4 skal helsepersonal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner. Kurs i farmakologi og medikamenthåndtering er en del av flere emner. I dette emnet skal studentene avlegge en test i medikamentregning. Ved stryk har de tre andre muligheter til å ta testen i løpet av andre studieår. Testen må være bestått før studenten starter i praksisstudier i 4 semester ved VID, Diakonhjemmet. Det er derfor vesentlig at praksisveileder setter seg inn i hvor studentene står i forhold til medikamenthåndteringskompetanse. Se for øvrig vedlegg 1 Sykepleiestudent i praksisstudier og legemiddelhåndtering. 4.4 Oppbygging og progresjon i læresituasjoner i praksisstudier Det er som nevnt tidligere lagt opp til en progresjon i læresituasjonene fra en praksisperiode til den neste gjennom hele studieløpet. Rekkefølgen studentene tar de ulike emnene i kan variere noe, og praksis- og lærerveileder anbefales derfor å sette seg inn i studentens studieløp og handlingsplan/ukeplan for å sikre optimal veiledning ut i fra studentens forutsetninger (se vedlegg for en skjematisk fremstilling av mulige studieløp). 11

12 4.5 Progresjon i en praksisperiode: For å oppnå progresjon og utvikling i praksisstudiene starter studenten med enkle pasientsituasjoner som er lette å få oversikt over, for så å gå videre til mer komplekse og sammensatte pasientsituasjoner og kontakt med pårørende. Praksisveileder velger ut pasienter. Studenten deltar i direkte pasientarbeid fra praksisperiodens start ( dag). Læresituasjonene kan bygges opp med følgende progresjon: Gå sammen med praksisveileder/ansatt i avdelingens daglige gjøremål. Gjøre seg kjent med primærpasienten (samle data) og delta i daglige gjøremål som berører pasienten. Samarbeide med pasient og vurdere hans/hennes sykepleiebehov ut fra grunnleggende behov samt iverksette handlinger ut fra vurderingen. Fokusere på hvordan sykdom / skade påvirker pasientens tilfredsstillelse av grunnleggende behov, og hvordan en kan utføre et godt stell av en syk / skadet pasient. Følge pasienten i behandlingsforløpet, fra innleggelse til utskrivelse. Fokusere på pasientens totale situasjon, på sykdom, behandlingsopplegg og hans/hennes reaksjon på sykdommen. Planlegge og iverksette sykepleie ut fra dette. Samarbeide med andre faggrupper som er i kontakt med pasienten, som for eksempel lege, fysioterapeut ergoterapeut, aktivitør, tannlege og. hjemmetjeneste. Det er ønskelig at studenten deltar på legevisitter, tverrfaglige møter og andre møter som angår pasienten. 4.6 Progresjon i studieløpet Når studentene går inn i en ny praksisperiode er det viktig at læringsaktivitetene bygger på kompetanse fra gjennomførte emner. Rekkefølgen av emner i den enkelte students studieløp kan variere (for eksakt studieløp se Fagplan 2014). Dette betyr at studentenes fokus, oppgaver og utfordring varierer noe fra student til student. Krav til bestått praksisperiode i emnene vil derfor også variere alt etter den enkelte students progresjon i studieløpet. 5 SPESIELL ORGANISERING AV PRAKSIS 5.1 Studenttett post Noen praksissteder har organisert praksisstudiene som studentrett post. I studenttett post har noen få praksisveiledere ansvar for flere studenter. Målsettingen med studenttett post er å øke studentens selvstendighet og evne til å ta egne beslutninger. Studentene har et tett samarbeid og bruker hverandre i kollegaveiledning. To og to studenter går i samme turnus og veileder hverandre. Refleksjonsnotat er et utgangspunkt for veiledning og evaluering av studenten. Studenten må følge den turnus som praksisstedet har satt opp. 12

13 5.2 Studentdrevet team i medisinsk praksis Flere av studentene i 3. studieenhet har praksisstudier som er organisert i studentdrevet team ved Diakonhjemmet Sykehus (SDT). Målsettingen med praksisstudier i SDT er at studenten skal få en realistisk erfaring med sykepleieryrket. En viktig forskjell fra tidligere praksisstudier er at studenten arbeider mer selvstendig. Studenter skal lære seg å ta ansvar innenfor rammen av hva som er forsvarlig. Praksisveiledere knyttet til studentdrevet team er studentenes veiledere. Studentene i noen tilfeller vil gå inn i funksjonen som gruppeleder. Det er et krav at studenter i studentdrevet team følger oppsatt turnus. To og to studenter har samme turnus og vil gi hverandre veiledning og tilbakemelding. 5.3 Emne 13 - Fagutvikling og ledelse Emne 13 med fokus på fagutvikling og ledelse inkluderer 7 ukers praksis. Det er hensiktsmessig at studenter har denne praksisperioden på et praksissted de har vært på tidligere, men det er ikke et krav. Det viktigste er at praksisplassen ønsker å gjennomføre et avgrenset fagutviklingsprosjekt». Praksisstedet definerer prosjekt-tema, og studentene utvikler og gjennomfører prosjektet i samarbeid med praksis. 13

14 VID vitenskapelige høgskole Vedlegg 1 Studenter i praksisstudier og legemiddelhåndtering Sykepleierstudenter og legemiddelhåndtering i praksis Informasjonsskriv til Sykepleierstudenter Praksisvirksomhetene ved praksisveiledere og virksomhetsleder Lærerveiledere på høgskolen Disposisjon 1. Forskrift: Sykepleierstudenter og legemiddelhåndtering 2. Studentens forpliktelse til å innhente og forholde seg til praksisvirksomhetenes retningslinjer for legemiddelhåndtering 3. Faglig og juridisk forsvarlighet 4. Sykepleierstudent i ansettelsesforhold på helsevirksomhet 5. Teoretisk opplæring om legemiddelhåndtering 6. To konkrete eksempler Hensikt med informasjonsskriv VID vitenskapelige høgskole har fokus på forsvarlig legemiddelhåndtering til pasientene. Dette innebærer høy faglig kompetanse til de som utøver legemiddelhåndteringen. Samtidig så trenger sykepleierstudenter opplæring og praktisering av legemiddelhåndtering under trygge forhold. Hensikten med dette informasjonsskriv er å avklare forhold omkring sykepleiestudenters legemiddelhåndtering i praksisdelen av utdanningen 14

15 VID vitenskapelige høgskole 1. Forskrift: Sykepleierstudenter og legemiddelhåndtering Sykepleierstudent er forpliktet til å gjøre seg kjent med: 1. Forskrift av 3.april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 2. Rundskriv IS-7/ Aktuelle praksissted sine retningslinjer for praksisstudents deltagelse i legemiddelhåndtering Rundskriv til forskriftens 4 utdyper virksomhetsleder ansvar overfor studenter på denne måte: Sitat fra rundskriv IS-7/ Bruk av studenter For helsefaggrupper som skal håndtere legemidler, bør den praktiske opplæringen også omfatte opplæring i prosedyrer og praksis i legemiddelhåndtering. En student skal som hovedregel ikke gis selvstendig myndighet til å håndtere legemidler. Praktisk opplæring i legemiddelhåndtering skal derfor foregå ved at autorisert helsepersonell, med kompetanse innen legemiddelhåndtering, er til stede og kontrollerer. Dette gjelder i utgangspunktet alle stadier av legemiddelhåndteringen fra istandgjøring, kontroll til utdeling. Avhengig av den enkelte students kvalifikasjoner (teoretisk kunnskap, progresjon i studiet, erfaring og evne til å vurdere og mestre uventede situasjoner, med mer) kan det være tilstrekkelig at praksisveileder er lett tilgjengelig uten å være fysisk tilstede. Studenter vil gradvis opparbeide seg kompetanse og kan, etter en individuell vurdering, etterhvert arbeide mer selvstendig innen legemiddelhåndtering. Hvorvidt en student kan gis mer selvstendige oppgaver må imidlertid vurderes individuelt for den enkelte student og vil være avhengig av type oppgave (hvilke pasienter, hvilke legemidler, administrasjonsmåte, mv.). På samme måte som for annet helsepersonell, vil det være virksomhetsleder (eventuelt faglig rådgiver) som må vurdere hvilke oppgaver og på hvilken måte studenter kan delta i legemiddelhåndteringen. Forskrift og rundskriv: h%c3%a5ndteringsforskriften%20is-7% pdf 15

16 VID vitenskapelige høgskole 2. Studentens forpliktelse til å innhente og forholde seg til praksisvirksomhetenes retningslinjer for legemiddelhåndtering Studenten innhenter virksomhetens retningslinjer om studenter og legemiddelhåndtering ved praksisperiodenes begynnelse. Departementet stiller krav om at virksomhetsleder utarbeider skriftlig retningslinjer for hvilke oppgaver og på hvilken måte studenter kan delta i legemiddelhåndteringen på aktuelle virksomhet. Retningslinjer for studenters håndtering av legemidler kan variere fra praksissted til praksissted da disse er avhengig av virksomhetsleders vurdering. Dersom lokale retningslinjer fra virksomhetsleder ikke finnes, meldes dette til lærerveileder. 3. Faglig og juridisk forsvarlighet Fra Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet Helsepersonell (gjelder også studenter) skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. All helsepersonell (inkludert studenter) skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og har et individuelt ansvar for å utøve forsvarlig yrkesutøvelse. Sykepleierstudenten står derfor personlig ansvarlig for egne handlinger. Studenten plikter å søke opplæring og veiledning til legemiddelhåndteringsoppgaver de settes til å utføre. 4. Sykepleierstudent i ansettelsesforhold i helsevirksomhet Virksomhetsleder kan gi andre retningslinjer for legemiddelhåndtering utført av sykepleierstudenter når studenten er i et arbeidsforhold enn de som gjelder når studenter er i praksisstudier. 5. Teoretisk opplæring om legemiddelhåndtering Første studieår har teori knyttet til legemiddelhåndtering inklusiv legemiddelregning. Ferdighetstrening i øvingssenter har deler av legemiddelhåndteringen på 1. studieår og resten på 2. studieår. Legemiddelregningsprøven er bestått før studenten går i praksis i spesialisthelsetjenesten eller hjemmesykepleie. NB! Dette punktet omfatter ikke sykepleierstudenter som studerer Kompletterende studieløp. 16

17 VID vitenskapelige høgskole 6. To konkrete eksempler Eksempel 1: På sykehjem gikk studenter alene rundt på avdelingen og delte ut legemidler uten tilsyn av praksisveileder og uten trygghet i at praksisveileder/annen sykepleier var «lett tilgjengelig». i. Det er virksomhetsleder som har ansvar for korrekt håndtering av legemidler til pasientene, delegert videre til sykepleierne. ii. Sykepleiestudenter har ansvar for å si i fra dersom de blir pålagt oppgaver de ikke føler seg kompetente til, og har plikt til søke veiledning hos praksisveileder. iii. Sykepleiestudenter skal ikke utføre legemiddelhåndtering uten at det skjer under veiledning av praksisveileder eller annen autorisert sykepleier. iv. Virksomhetsleder har ansvar for at hver enkelt student sin aktuelle kompetanse ift legemiddelhåndtering løpende blir vurdert og at studenten gis oppgaver i samsvar med studentens kompetansenivå. Dette er utfyllende beskrevet i Rundskrivet pkt 'Bruk av studenter'. Det er vanlig at virksomhetsleder delegerer denne oppgave til studentens praksisveileder. v. Rundskrivet presiserer at hvis studenter vurderes til å kunne dele ut legemidler uten oppsyn må studenten til enhver tid ha sykepleier 'lett tilgjengelig'. Dette blir av departementet tolket som at studenten kan nå sykepleier per telefon til enhver tid. Eksempel 2: Studentene var i tvil om de hadde myndighet til å signere ved dobbeltkontroll. i. Virksomhetsleder kan bestemme at ved dobbeltkontroller kan studenten signere som nr 2. Virksomhetsleders bestemmelse må være skriftliggjort og knyttet til vurdering av at den konkrete student sitt kompetansenivå. Utarbeidet mai 2018 Oslo Dato Prodekan Godkjent av Torhild Bjerkreim 17

18 VID vitenskapelige høgskole Vedlegg 2 Retningslinjer for nærværsplikt i studiet RETNINGSLINJER FOR NÆRVÆRSPLIKT I STUDIET Fagplan 2014 har følgende beskrivelse av fravær: Fravær fra praksis og fra andre aktiviteter som krever tilstedeværelse skal ikke overstige 10 %. Ved fravær fra obligatoriske aktiviteter utover 10 %, må studenten dokumentere arbeid med det aktuelle emnet etter gitte kriterier for å kunne gå opp til eksamen. Ved fravær utover 10 % i praktiske studier må dette tas igjen for å få godkjent praksisstudiet. Nærværsplikt i studiet er knyttet til tre områder: Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudier Undervisning som er nødvendig for å gjennomføre praksisstudier Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudier Rammeplanen sier at undervisning i høgskolen som faller innenfor denne kategorien er obligatoriske studier. Dette omfatter øving på praktiske ferdigheter, forberedelse til praksisstudier og refleksjon over praksisstudier, veiledningsgrupper som ikke inngår i praksisstudier. Nærværspliktige timer knyttet til ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudier regnes samlet for hvert emne. Ved registrering av fravær benevnes hver undervisningstime som 1 time og likeledes fravær fra hver undervisningstime. Ved fravær fra ferdighetstrening må studenten levere dokumentasjon på at studenten har trent på utførelsen av ferdigheten. Undervisning som er nødvendig for å gjennomføre praksisstudier Instituttet definerer undervisning som er helt nødvendig for å gjennomføre praksisstudier som nærværspliktig. Ved fravær fra nærværspliktig undervisning utover 10 %, må studenten dokumentere arbeid med det aktuelle emnet etter gitte kriterier for å kunne gå opp til eksamen. 18

19 VID vitenskapelige høgskole Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Praksisstudier er ifølge Rammeplanen obligatorisk. Veiledningsgrupper og evt reisetid fra praksissted til høgskole når veiledningsgruppen holdes i høgskolen, er inkludert i tiden for praksisstudiet. Praksistid regnes som den tiden studenten oppholder seg i avdelingen eller oppholder seg sammen med pasient/pårørende utenom avdelingen. Dette betyr at pauser der en går ut av avdelingen ikke regnes som praksistid. Kurs av ulik art som ikke er et tilbud fra praksisstedet, regnes ikke som praksistid. Kurs som er tilbud fra praksisstedet godkjennes av lærerveileder. Arbeid med obligatoriske læringsaktiviteter bortsett fra innhenting av materiale/data som er nødvendig for å gjennomføre den obligatoriske læringsaktiviteten, inngår ikke i praksisstudier. Tiden i praksis skal fordeles over de uker praksisstudiet varer og ikke komprimeres. Praksisstedet har ikke myndighet til å la studenter gå tidligere hjem. Fravær utover 10 % i en praksisperiode innebærer at praksisstudiet vurderes til ikke bestått. Ved fravær utover 10 % kan det være en mulighet til å ta igjen fravær, men bare etter avtale mellom praksissted og høgskole. Det er ikke anledning til å gå doble vakter for å ta igjen fravær. Godkjent B.F. 19