Årsmelding - Regionrådet for Midt-Buskerud 2018

Transkript

1 Årsmelding - Regionrådet for Midt-Buskerud 2018 Forslag til behandling på regionrådsmøte 29/3-19

2 1 Kortfattet sammendrag Regionrådet i Midt-Buskerud skal arbeide for å fremme god samfunnsutvikling og effektiv oppgaveløsning på områder som er av felles interesse for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad har vært et begivenhetsrikt år i regionsamarbeidet. Vi har vedtatt en ny og mer spisset handlingsplan med tre tydelige satsningsområder: Attraktivitet Digitalisering og kommunikasjonsteknologi Transport og samferdsel Vi har i 2018 etablert prosjektet «Digitalisering og innovasjon», ansatt en egen digitaliseringssjef og blant annet gjennomført digitalt kick-off med kommunal- og moderniseringsministeren. Vi har ogsåå satt digitalisering høyt på dagsorden med gjennomføringen av studietur til Estland for alle formannskapene sammen med rådet og styret i Ramfoss. Det er etablert et nettverk for attraktivitet og næringsutvikling, der aktører på tvers av kommunene møtes jevnlig for informasjonsutveksling og samarbeid. Vi har også deltatt på «Innovasjonsløft» i Hallingdal og jobbet for å få etablert et eget innovasjonsprogram i vår egen region. Det er også gjennomført et stort arbeid i samarbeid med fylkeskommunen og Oxford Research om «Regionens unikhet og fortrinn». Grønt Fagsenter Buskerud åpnet våren 2018, og året har vært brukt til å etablere en plattform for fagsenterets videre vekst og utvikling. Flere aktører er allerede på plass i lokalene på Buskerud gård. Et annet viktig område har vært samferdsel. Det er jobbet aktivt for bedre busstilbud om sommeren og Regionrådet har diskutert strategi og planer for arbeidet fram mot rullering av ny nasjonal transportplan. Året 2018 har også blitt brukt til diskusjoner om framtidig organisering og vedtekter for Regionrådet, og til en satsing på informasjonsarbeidet.

3 2 Innhold Kortfattet sammendrag Regionrådets sammensetning... 3 Møter og saker... 3 Administrasjon og ansatte... 2 Handlingsplan og satsingsområder... 2 Attraktivitet... 3 Samferdsel Digitalisering og kommunikasjonsteknologi.. 15 Organisasjon og informasjonfeil! Bokmerke er ikke definert.

4 3 1 Regionrådets sammensetning Regionrådet har i 2018 hatt følgende sammensetning: 1.1 Ordførere: Regionrådsleder: Ordfører Gustav Kalager, Krødsherad Ordfører Ståle Versland, Modum Ordfører Tine Norman, Sigdal 1.2 Politiske regionkontakter fra Buskerud fylkeskommune, oppnevnt av fylkesutvalget: Anders Wengen (V) Britt Homstvedt (H) 1.3 Rådmannsforum: Rådmann Aud Norunn Strand, Modum kommune Rådmann Jostein Harm, Sigdal kommune Rådmann Stig Rune Kroken, Krødsherad kommune 1.4 Administrativ kontakt fra Buskerud fylkeskommune: Kjersti Bærug Hulbakk 1.5 Regionrådskoordinator: Marianne Skjetne Bøe (vikar til ) Hilde Søraas Grønhovd (tilbake fra permisjon ) 2 Møter og saker Regionrådet har i 2018 hatt 4 møter og behandlet 40 saker. Noen viktige saker i 2018 har vært: Ny organisering av Regionrådet med nye vedtekter Ny handlingsplan for Regionrådet Reduksjon av busstilbud i Midt-Buskerud Revidering av vertskommuneavtaler Grønt Fagsenter Inn på tunet Innovasjonsløft Regionrådet har i året som har gåttt jobbet med en ny organisering. Dette innebar ny handlingsplan og nye vedtekter. De nye vedtektene innebærer blant annet tilpasning til ny kommunelov og etablering av et Regionting. Behandlingen er ikke sluttført ved utgangen av året. Felles formannskap har møttes to ganger. De hadde ordinært møte 20. april, og en studietur til Estland oktober sammen med styret og rådet i Ramfoss.

5 1 2.1 Møtekalender 2018 Regionråd 16. februar Kommunehuset Krødsherad Felles formannskap 20. april Kommunehuset Sigdal Regionråd 1. juni Vikersundbakken Regionråd 14. september Kommunehuset Sigdal Felles formannskap oktober Studietur til Estland Regionråd 30. november Grønt Fagsenter Buskerud 2.2 Studietur til Estland oktober reiste formannskapene på studietur til Estland sammen med styret og rådet i Ramfoss. Estland er «verdensmester» i offentlig digitalisering, og dette var hovedtema på turen. I tillegg har Buskerud fylkeskommunes energiselskap Vardar hatt et mangeårig engasjement med grønn energi i Estland, så dette utgjorde det andre faglige temaet på turen. På programmet stod blant annet en introduksjon til Estland ved ambassadør Cecilie Willoch, foredrag om Estlands digitale infrastruktur, systemer og tjenester til innbyggerne, besøk på E-Estonia, besøk på vindmøllepark og på biogasskraft/varme-verk. En forutsetning for å reise på tur var at det var høy nok oppslutning til at rådet i Ramfoss ble beslutningsdyktig. Dette oppnådde vi med ganske knapp margin, men oppslutningen fra formannskapene var forholdsvis høy. Evalueringen blant deltakerne var svært positiv. Alle som sendte inn evalueringsskjema rapporterte at de hadde lært noe nyttig, og 93 % mente det var en god idé å ha en slik tur ved oppstart av ny kommunestyreperiode for å bli kjent og etablere et godt samarbeidsklima.

6 2 3 Administrasjon og ansatte Regionrådskoordinator Marianne Skjetne Bøe 60 % Tom Hilde Søraas Grønhovd 60 % 100 % Fom Tom Fom Prosjektleder Grønt Fagsenter Eirik Kolsrud 50 % Hele året Digitaliseringssjef, prosjekt Anette Westrum 100 % Fom Handlingsplan og satsingsområder Regionrådet vedtok i sitt møte i februar at det var nødvendig å samle innsatsen i Regionrådet om færre satsingsområder, å spisse profilen og gjøre noen prioriteringer. Etter innspill fra formannskapene ble man enige om følgende satsingsområder: Attraktivitet Digitalisering og kommunikasjonsteknologi Transport og samferdsel Basert på dette ble det utarbeidet en ny handlingsplan for som ble vedtatt på junimøtet. Satsingsområdene og de tilhørende målene er gjengitt nedenfor som kapittelinndeling for årsmeldinga. Innenfor hvert mål er gjennomførte tiltak i 2018 beskrevet.

7 3 5 Attraktivitet «Mål: Midt-Buskerud skal være en attraktiv region å bo i, drive bedrift i og besøke.» 5.1 Generelt «Gjennomføre felles markedsføringstiltak» Det er ikke gjennomført felles markedsføringstiltak i Bo-attraktivitet «Samarbeide med andre Buskerud-kommuner om å utrede friluftsråd» Friluftsråd 17. april deltok regionrådskoordinator sammen med Per Aimar Carlsen (Modum), Ingar Aasestad (Sigdal) og Erik Bjøre (Krødsherad) på en workshop i Flå, arrangert av Buskerud fylkeskommune. Målet var å få en felles forståelse for hva interkommunalt samarbeid gjennom friluftsråd vil si, og hvordan man sammen kan utrede etablering av friluftsråd i Buskerud. Mange kommuner deltok, og det var en dag med stort engasjement, mange innspill og gode diskusjoner. I etterkant har Regionrådet ved flere anledninger etterspurt oppfølging fra BFK. Det har ved årets utløp ikke kommet noe mer konkret ut av det.

8 4 5.3 Bedriftsattraktivitet «Bidra til felles møteplasser for næringslivet i samarbeid med Sigdal Industriforening, Modum Næringsråd og Buskerud Næringshage.» Prosjektet «Attraktivitet og næringsutvikling i Midt-Buskerud» Prosjektet ble startet i 2016 og har følgende utgangspunkt «For å oppnå økt attraktivitet for både turister, tilflyttere og næringsliv er det behov for mer samhandling, flere møteplasser og mer klynge-orientering. Gjennom dette prosjektet vil Regionrådet ta initiativ til og fasilitere denne type aktiviteter. I 2018 har Regionrådet valgt å omdisponere midler fra andre ikke-påbegynte prosjekter til dette prosjektet. Inkludert omdisponeringen er prosjektet totalt tildelt kr ,- i regionale utviklingsmidler fra BFK. Alle aktiviteter under målområdet «bedriftsattraktivitet» er tiltak som inngår i dette prosjektet Nettverk for attraktivitet og næringsutvikling Regionrådet har etablert et nettverk for å styrke dialog og samhandling mellom de sentrale aktørene innen attraktivitet og næringsutvikling. Alle kommunene er invitert, i tillegg til Buskerud Næringshage, Norefjell Destinasjon, Modum Næringsråd og Sigdal Utvikling. Det har vært gjennomført to møter høsten 2018, og tanken er å møtes mellom hver 4. og 8. uke. Målet er økt informasjonsflyt, økt samhandling, flere felles prosjekter og å utnytte hverandres kompetanse og nettverk. Oppmøtet har vært bra og tilbakemeldingene fra deltakerne på de første møtene har vært at dette er en arena det er behov for Innovasjonsløft Hallingdal Regionrådet deltok høsten 2018 på kompetanseprogrammet «Innovasjonsløft Hallingdal» med prosjektet «Revitalisering av Kunstnerdalen». Teamet som deltok bestod av Hilde Teksle Gundersen (Sigdal kommune), Martin Kaggestad (Modum Næringsråd), Anne Ingeborg Biringvad (selvstendig kunstner) og regionrådskoordinator. I tillegg var Tone Ranheim fra Buskerud Næringshage assosiert medlem. Å delta i programmet bidro både til økt innovasjonskompetanse hos deltakerne og sterke samarbeidsrelasjoner på tvers av kommuner og organisasjoner. Deltakelsen la også grunnlaget for et samarbeid om etablering av et liknende innovasjonsprogram i Midt-Buskerud i Innovasjonsløft handler om å avdekke brennende behov ikke slå folk i hodet med løsninger.

9 Modumkonferansen Regionrådet gav et tilskudd til Modumkonferansen på kr ,-. Konferansen ble gjennomført 26. september på Blaafarveværket, arrangør er Modum Næringsråd. Totalt var det ca. 115 personer til stede Sigdalskonferansen Regionrådet gav et tilskudd til Sigdalskonferansen på kr ,-. Konferansen ble gjennomført i Prestfoss samfunnshus 15. november. Konferansen samlet i overkant av 200 personer. «Aktivt politisk samarbeid for å tiltrekke flere arbeidsplasser til regionen» Dette arbeidet har vært gjort på kommunenivå, med ulike aktiviteter. Det er imidlertid ikke gjennomført noen felles tiltak for regionen.

10 6 «Gjennom styringsgruppe og ansatt prosjektleder utvikle Grønt Fagsenter til å bli en viktig kompetansearena og møteplass for landbruk og grønne næringer.» Grønt Fagsenter Buskerud Utviklingen av Grønt Fagsenter Buskerud ledes av prosjektleder Eirik Kolsrud som er ansatt av Regionrådet i 50 % stilling. Prosjektet styres av en styringsgruppe som har følgende sammensetning: Leder: Ståle Versland, Regionrådet for Midt-Buskerud Torgny Moen, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag Egil Chr. Hoen, Buskerud Bondelag Erik Hørluck Berg, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Knut Erik Hovde, Buskerud videregående skole Kjersti Bærug Hulbakk, Buskerud fylkeskommune. 12. mars ble Grønt Fagsenter Buskerud offisielt åpnet ved at den grønne sløyfa ble klippet av fylkesordfører i Buskerud Roger Ryberg. Ambisjonsnivået er høyt: Grønt Fagsenter skal bli et kraftsentrum for landbruk og grønne næringer i regionen. I 2018 har Grønt Fagsenter Buskerud fått etablert en helhetlig grafisk profil. Regionrådskoordinator har bistått prosjektleder i dette arbeidet. Profilen er utarbeidet av Terje Ingvoldstad i firmaet «Godt gjort». Fagsenteret har også utviklet en ny nettside for å presentere senteret, de som jobber der, faglig tilbud osv. Adressen er og portalen ble lansert 20. september. Arbeidet er utført av Gry Finsrud (gryfinsrud.no), og regionrådskoordinator har bistått i anbuds- og bestillingsfasen.

11 7 Gjennom 2018 har det blitt jobbet for å få på plass leietakere til kontorfellesskapet i Grønt Fagsenter Buskerud. Ved utgangen av året hadde følgende leietakere signert kontrakt: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Grønt Fagsenter Buskerud/prosjektleder, Landbrukstjenester Buskerud, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Opplæringssenter for naturbruksfag (ON). Det er i tillegg dialog med en rekke andre interessenter. Noen av oppdragene Grønt Fagsenter Buskerud har hatt i 2018: 59 grader Topptur arrangement på Buskerud gård hvor fagsenteret hadde ansvaret for faglig program om landbruk og teknologi. Samarbeid med Velg Naturbruk. Miljødager i Krødsherad og Flå arrangement for landbruksforvaltningen i Buskerud. Deltatt i ekspertpanelet for næringsvekst i Midt-Buskerud, Buskerud fylkeskommune. Realkompetansevurdering deltatt i vurderingen av elever på agronomutdanning for voksne, Buskerud videregående skole. Landbrukskontor for Nye Drammen deltatt i prosess med etablering av landbrukskontor og ansettelser. Jordnært 2018 ( september) arrangør av seminar og fagdager, herunder leder for lokal komité av NM i pløying. Arrangert Inn på tunet-kurs (samarbeid med regionrådet og landbruksrådgivingen) «Klima, miljø og bærekraft, Klimaframskrivninger i vårt område» - Innlegg på møte. Diverse møter for å presentere fagsenteret: Kommunestyre i Modum, Landbruks- og matdepartementet, Fylkesmannens landbruksavdelinger på Østlandet, hovedutvalg i fylkeskommunen m.m.

12 8 «Jobbe i partnerskap med fylkeskommunen og næringslivspartnere om utvikling av nye strategier, prosjekter og tiltak.» Ekspertpaneler Regionenes unikhet og fortrinn Våren 2018 innledet Buskerud fylkeskommune et samarbeid med alle kommuneregioner for å, i samarbeid med Oxford Research og Dietz Foresight, få gjennomført en analyse av regionenes unikhet og fortrinn. Intensjonen var at det skulle brukes eksisterende kunnskap og aktiv involvering av lokale interessenter til å utarbeide en rapport for å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen. I tillegg skulle den legge grunnlaget for regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering. Opprinnelig tidsplan var at rapporten skulle være klar 6. august. Regionrådskoordinator hadde ansvar for praktisk tilrettelegging av panelenes samlinger, samt for all rekruttering av deltakere fra næringsliv og kommuner. I Midt-Buskerud ble det gjennomført to ekspertpaneler: 23. april på Kildehuset, Modum Bad og 16. mai på Sole Gjestegård, Noresund. Innspillene og diskusjonene fra ekspertpanelene er gjengitt i sluttrapporten sammen med egne vurderinger og anbefalinger fra Oxford Research. Rapporten ble publisert siste uken i november.

13 9 Utdrag fra rapporten Midt-Buskerud har hatt den tredje dårligste utviklingen i antall arbeidsplasser blant kommuneregionene i Buskerud i perioden Verdiskapingen i næringslivet har steget med 41 prosent fra , noe som er tredje høyest i Buskerud En utfordring for næringslivet i regionen er at produktiviteten (målt gjennom verdiskaping per sysselsatt) er lav. På landsbasis ligger Midt-Buskerud på 63. plass blant 85 regioner når det gjelder produktivitet Målt i verdiskaping er bygg og anlegg den største næringen i regionen, og det er også den næringen som har hatt sterkest vekst Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Midt-Buskerud Ekspertpanels forslag til grep og utviklingsprosjekter i Midt-Buskerud Bedre samordning Innovasjonsprogram av utviklingsressursene. for Midt-Buskerud Tilbudene må sys sammen til en bedre helhet, noe som krever en kraftsamling i regionen Etablering av en helseklynge, muligens i samarbeid med Drammen og Oslo Regionen bør videreutvikle satsingen på Norefjell og ta mål av seg til å bli fjelldestinasjon nummer 1 i Norden 5.4 Midt-Buskerud Besøksattraktivitet trenger et nytt felles destinasjonsselskap, med Oslo-regionen som «Re-aktivere nedslagsfelt og videreutvikle «Kunstnerdalen»» Revitalisere Kunstnerdalen. Kunstnerdalen må brukes til å binde sammen tilbudene og kompetansen Forstudie gjennom Innovasjonsløft Hallingdal Bygg- og anleggsbransjen er altfor fragmentert i dag. Det kan være et mål å samle flere entreprenører og fagfolk under samme tak Midt-Buskerud sliter litt med gründerkulturen. Regionen er avhengig av at man får flere uredde mennesker til å satse. Et mulig utviklingsprosjekt er derfor å etablere et nytt stort felles gründergartneri som kan hjelpe til med veiledning, finne tomter og være en sosial møteplass Prosjekt for utvikling av næringsselskap for Buskerud. Utvikling av et eget næringsselskap for hele Buskerud vil bidra til en nødvendig kraftsamling i fylket Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Bedre samordning av utviklingsressursene. Samordning er viktig både for de etablerte bedriftene og for gründerne. Dersom man kan lykkes med å sy sammen de eksisterende tilbudene i regionen til en bedre helhet, vil man styrke mulighetene for å få frem flere ambisiøse gründere og flere vekstkraftige bedrifter Regionale aktører bør arbeide for at det utvikles en helseklynge. Dette vil kreve samarbeid med aktører i og rundt det nye sykehuset i Drammen og Østlandet for øvrig Prosjekt for sterkere gründerkultur. Man bør jobbe med å påvirke holdninger og ferdigheter til entreprenørskap gjennom mesteparten av skoleløpet Videreføring av ekspertpanelet Strategiløft og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser Utdrag fra rapporten «Regionenes unikhet og fortrinn» Oxford Research 2018

14 10 «Re-aktivere og videreutvikle Kunstnerdalen» Forstudie: Revitalisering av Kunstnerdalen? Gjennom å delta i programmet «Innovasjonsløft Hallingdal» (Se punkt 5.2.3) fikk Regionrådet gjennomført et forstudie knyttet til revitalisering av Kunstnerdalen. I prosjektet ble behovet for et felles navn og konsept utredet, og en vei videre ble skissert. Et viktig funn i prosjektet var det store potensialet som ligger i «kulturturister» som en pengesterk og raskt voksende gruppe turister i Norge (nasjonale og internasjonale). Midt-Buskerud er sentralt lokalisert på Østlandet og et stort antall mennesker kommer seg hit i løpet av 1-2 timers kjøring. Må det gjøres organisatoriske grep for å lokke flere av disse til regionen? Innovasjonsløft-teamet presenterte sine konklusjoner på avslutningsdagen for Innovasjonsløft Hallingdal den 13. desember, og vil presentere det samme på første regionrådsmøte i Derfra vil det avgjøres hvordan forstudiet eventuelt følges opp. «Stimulere til økt reiselivssamarbeid» Tiltaket «nettverk for attraktivitet og næringsutvikling» svarer på dette målet. «Gjøre hele regionen attraktiv å besøke i forbindelse med større arrangementer» Regionrådskoordinator har skrevet artikler i Norefjellmagasinet (sommer og vinter) om Raw Air finalen i Vikersundbakken.

15 11 6 Samferdsel Mål: Regionen skal ha god infrastruktur til og innen regionen med hovedvekt på RV35, jernbane og buss. Samferdselstilbudet gir gode pendlermuligheter og tilfredsstillende kollektivtilbud. 6.1 Generelt «Samarbeide med næringsliv, andre kommuner og regioner, større regionsamarbeid og andre interessenter for å bygge brede allianser for å nå våre samferdselsmål.» Osloregionens gruppe for areal, transport og klima Regionrådskoordinator har gjennom året møtt fast i Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima. I dette forumet presenteres viktige samferdselspolitiske prosesser, det diskuteres utviklingsstrategier og utveksles erfaringer på tvers av kommuner i hele Osloregionen. Sentrale temaer i 2018 har blant annet vært nasjonal transportplan, gods og logistikk på Østlandet, helhetlig utvikling av storbyen sammen med omkringliggende områder (SPIMA-prosjektet) og forberedelse av miljøhovestadsåret Gruppen gir innsikt i hvilke prosesser og problemstillinger som er aktuelle i andre kommuner og hvordan de arbeider med dette, og gir samtidig et nyttig nettverk Samarbeid med Modum Næringsråd Regionrådet har samarbeidet med Modum Næringsråd som har engasjert seg sterkt i samferdselsløsningene i regionen. Det har vært viktig å ha god dialog og sørge for samordning av innsatsen. 6.2 Vei «Videreføre arbeidet for ny RV 35 Hokksund Vikersund, inklusive ny avkjøring til FV 287, Sigdal.» Høsten og vinteren 2018 har Statens Vegvesen jobbet med sine analyser av de ulike traséalternativene for RV 35 mellom Hokksund og Åmot. Det er ventet en konklusjon på dette i februar/mars Regionrådet har vært representert på møter i samferdselsgruppa i Modum, der RV 35 har vært et viktig tema. Det har vært diskusjoner om å løfte «Ring 4» høyere på agendaen for å få større oppmerksomhet om veiens betydning for trafikkavvikling på Østlandet og som avlasting av trafikken i Oslo. Regionrådet behandlet på sitt møte i november en sak om strategisk arbeid framover mot NTP.

16 12 «Intensivere arbeidet mot fylkeskommune og veimyndigheter for å sikre bedre veivedlikehold av fylkesveinettet i regionen, spesielt FV 280, FV 287, FV 177, FV 191 og FV 284» Regionrådet har ikke gjennomført noen spesielle tiltak knyttet til fylkesveier i Tog «Støtte arbeidet for persontrafikk på Randsfjordbanen og sikre påkobling til Ringeriksbanen.» Våren 2018 ble det arbeidet mye for å få tilbake persontogtilbudet på Randsfjordbanen fra mange hold. Rapporten «Kollektivbetjening mellom Hokksund og Hønefoss. Forslag til framtidige tilbudskonsepter for kollektiv» ble lagt fram av BFK, og lagt ut på høring. Modum kommune utarbeidet i samarbeid med blant annet Modum Næringsråd et omfattende høringssvar, der det ble argumentert grundig for at tog skal være det bærende elementet i kollektivbetjeningen på denne strekningen. Høringssvaret ble forankret bredt, noe som ledet til at alle de tre kommunene i regionen vedtok likelydende høringssvar i denne saken. Regionrådet hadde god dialog med Modum kommune og Modum Næringsråd, og bisto deres arbeid, fram mot viktige beslutninger som skulle tas i fylkestinget i juni. Den 20. juni gjorde Buskerud Fylkesting to viktige vedtak i saken: Sak 60/18 Jernbanesektorens handlingsprogram høringsuttalelse fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune vil overfor Jernbanedirektoratet arbeide for at persontrafikk på Randsfjordbanen som en overordnet strategi blir en ryggrad i det framtidige kollektivtilbudet mellom Hokksund og Hønefoss. Sak 61/18 Kollektivbetjening mellom Hokksund og Hønefoss: Forslag til framtidige tilbudskonsepter for kollektiv Fylkestinget ber Jernbanedirektoratet umiddelbart vurdere betjening av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss. Strekningen vil være svært viktig som tilbringerbane når Ringeriksbanen åpner. «Støtte arbeidet for realisering av Ringeriksbanen til planlagt tid.» Regionrådet deltok på Buskerud fylkeskommunens «kollektivråd» i mars 2018, der ble Ringeriksbanen tatt opp som tema, og Regionrådet ga sin støtte til at dette arbeidet måtte prioriteres høyt slik at tidsplanen for Ringeriksbanen holdes.

17 Buss «Jobbe aktivt mot Brakar og BFK for å sikre velfungerende busstilbud i hele regionen.» Våren 2018 ble det klart at Brakar hadde kuttet kraftig i bussrutene for sommeren Kommunene var opprørt over manglende involvering før beslutningene ble tatt, og felles formannskap 20. april vedtok følgende uttalelse: Uttalelse fra felles formannskap 20. april Formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad er opprørt over Brakars forslag til sommerbussruter. Det skaper stor frustrasjon når store deler av Midt-Buskerud blir bussfritt område i hele sommer. For det første har dialogen mellom Brakar og kommunene vært mangelfull. Når busstilbudet forsvinner fullstendig om sommeren, trengs det tid for å finne løsninger og informere befolkningen og berørte. For det andre har Sigdal fått en lovnad om bestillingsskyss som skal erstatte tilbudet som faller bort, mens Krødsherad og berørte områder i Modum ikke har fått noe slikt tilbud. Det er urimelig at det ikke er tenkt et erstatningstilbud for hele det berørte området. I tillegg er bestillingsskysstilbudet forutsatt bestilt fra Drammen, noe vi er redd vil være det samme som å ikke ha noe tilbud. Formannskapene krever derfor: - At Brakar tar imot vår invitasjon til et raskt felles møte. - At det tilbys bestillingsskyss i hele det området som rammes av innstillinger i sommer. - At bestillingskyssen kan baseres på lokale transporttilbydere for å sikre et reelt tilbud. Sommertilbudet endte med bestillingstaxi to ganger per døgn Åmot Eggedal og en gang per døgn Vikersund Noresund. Høsten 2018 hadde ordførerne flere møter med Brakar for å evaluere dette tilbudet, og komme med innspill for å sikre et bedre sommertilbud i «Trafikksikkerhet Bidra til samarbeid mellom regionen og fylkeskommunen for å få til gode trafikksikkerhets-tiltak i regionen.»

18 Nye transportmåter «Delta i utprøvingsprosjekter dersom muligheten byr seg.» Regionrådskoordinator og prosjektleder for kommunedelplan Norefjell for Krødsherad kommune, Ellen Anne Bye, holdt en workshop på Osloregionens planleggingsverksted for Miljøhovedstad 2019 den 19. september. Tema for workshopen var «Grønn mobilitet i hyttekommuner» og det ble en diskusjon om fremtidige fossilfrie transportmuligheter både mellom byen og hytta og internt i hyttekommuner. Det kom opp ideer til konkrete arrangement som kunne gjennomføres i miljøhovedstadsåret, men det var ikke kapasitet til å følge opp dette videre «Hent-meg» bussen Da Buskerud fylkeskommune vedtok sitt budsjett for 2019 i desember ble det bevilget 20 millioner kroner til utprøving av bestillingsskyss etter modell av Kolumbus sitt tilbud «Hent meg» i Sauda. Regionen ser på dette som spennende, og ønsker å se på muligheten for å bli pilotområde for uttesting av tilbudet i 2019.

19 15 7 Digitalisering og kommunikasjonsteknologi Mål: Midt-Buskerud skal forenkle, fornye og forbedre tjenestene til innbyggere, næringsliv og besøkende gjennom digitalisering og bedre kommunikasjonsteknologi. 7.1 Bredbånd «Utvikle felles plan for bredbåndsutbygging i regionen, dette er forankret hos rådmennene» Bredbåndsplan Sommeren 2018 fikk Regionrådet kjennskap til muligheten om å søke tilskudd til å utvikle en felles bredbåndsplan for regionen. Søknad ble sendt inn i juli, og BFK innvilget kr i tilskudd til gjennomføring av arbeidet. Høsten 2018 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av digitaliseringssjef og representanter fra alle tre kommuner for å gjennomføre prosjektet. Det ble utarbeidet konkurransegrunnlag for å utlyse oppdraget til ekstern konsulent, med tanke på å få dette gjennomført i begynnelsen av Digitalisering «Ha en felles digitaliseringssjef» Prosjektet «Digitalisering og innovasjon» Regionrådet har fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjektet «Digitalisering og innovasjon» i 2017 og Med delvis finanisering fra disse midlene ble digitaliseringssjef Anette Westrum ansatt, og startet i stillingen 1. mars Digitaliseringssjefens oppgave har i 2018 vært å jobbe kontinuerlig med rådgivning innenfor digitalisering i kommunene. Digitalisering går ofte på tvers av tjenesteområder og det er nødvendig å se på tvers av fagsiloer. Digitaliseringssjefen bidrar som et bindeledd til å effektivisere og gevinstrealisere innenfor ulike driftsområder. Digitalisering er et langsiktig strategiarbeid med både lavt -og høythengende frukter. Digital modenhet både internt i kommunen og i samfunnet for øvrig står i særlig fokus. Det har vært viktig å skaffe en helhetlig oversikt over status i de enkelte kommunene. Arbeidet startet med at dagens situasjon ble kartlagt, hvordan er prosessene, hva med infrastruktur og eksisterende teknologi (eller mangel på det), tilgjengelige arbeidsverktøy og ikke minst kompetansen hos de ansatte. Slik ble det tydelig på hvilke områder det ligger åpenbare besparelser og synergieffekter i å samarbeide, og tilsvarende hvilke ulempene man vil møte senere uten en samordnet plan. Prioriterte områder i 2018 har vært effektivisering av arbeidsprosesser og bedre flyt på tvers av fagsiloer/tjenesteområder, samt bedre digitale tjenester for innbyggere og næringsliv. I

20 16 tillegg har digital modenhet og arbeid for en kultur for å prøve og feile samt tørre tenke nytt, stått sentralt. «Legge til rette for samarbeid med andre kommuner» Digitaliseringssjef har deltatt på relevante møteplasser for å bygge nettverk med andre kommuner. «Forbedre kommunenes digitale tjenester til innbyggerne» KommuneKari Chatroboten KommuneKari ble integrert på samtlige kommuners nettsider juni 2018 for å svare innbyggere på spørsmål som ikke krevde direkte kontakt med kommunens medarbeidere, for å øke tilgjengeligheten døgnet rundt i å få svar på spørsmål og la kommunes ansatte frigjøre tid til mer krevende innbyggerhenvendelser. Det ble etablert en arbeidsgruppe med representanter fra alle kommuner for å få KommuneKari etablert, og for å få lagt inn lenker til riktige svar. KommuneKari er en slags søkemotor som genererer svar hentet fra nettsiden, og det er ikke alltid den er god nok til å finne svar. Imidlertid er den i stadig utvikling, og kommunene i regionen ser at kvaliteten må bli bedre for at chatroboten skal kunne likestilles med menneskelige ansatte. Det jobbes kontinuerlig fra utvikler og regionens/kommunenes side med kvalitetsheving for å øke gevinsten Automatisering av meglerleveranser Leveranser til eiendomsmeglere er en del av kommunenes arbeidsoppgaver. En tradisjonell meglerpakke leveres fra kommunen som en rekke PDF-dokumenter med informasjon fra grunnkart, matrikkel, plankart/planregister, samt ferdigattester, byggetegninger og restanser/legalpant. Kommuner bruker gjerne mye tid i ulike fagsystemer for å manuelt produsere dokumentene som inngår i en meglerpakke. Dette er et område hvor det er stort potensiale for effektivisering og forbedring av tjenester som kommunene i regionen ønsker å dra nytte av. Det er gjennom 2018 jobbet med å kvalitetssikre dataene som ligger i kommunenes systemer, og med tilrettelegging fra IT. Ved utgangen av året jobbes det for å få dette på plass i alle kommuner MinSide Min Side er kommunene i Midt-Buskerud sin selvbetjeningsportal for innbyggere, organisasjoner, bedrifter og andre. Etter sikker innlogging kan personer og virksomheter finne en rekke selvbetjeningstjenester som skal gjøre kommunikasjon med kommunen enklere, og tilgjengeligheten til egne data større. På Min Side vil en finne en rekke

21 17 tjenester, faktura innsyn og automatisert søknad om fakturautsettelse bl.a. funksjoner i forbindelse med betaling av faktura til kommunen, skjemaer, grunndata om egen eiendom m.m. Arbeidet med Min Side ble startet høsten 2018 og skal stå klart i løpet av begynnelsen av Min Side portalen bygges på en fremtidsrettet måte for å kunne videreutvikles i fremtiden med enda flere funksjoner og selvbetjeningstjenester. Gevinstpotensiale er signifikant, både ved at innbygger vil oppleve økt tilgjengelighet og automatiserte prosesser på søknader som vil gi raskere svar, samt at kommunene slipper manuell håndtering av en rekke tjenester. Gevinstpotensialet dreier seg om både tidsbesparelse, økonomisk innsparing og økt kvalitet på tjenestene. «Legge til rette for kompetanseheving på digitaliseringsområdet» 7.3 Velferdsteknologi «Etablere en struktur for innføring av velferdsteknologi i regionen» Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier: Trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt samt teknologi for behandling og pleie Velferdsteknologiprosjektet I region Midt-Buskerud er det ansatt to prosjektledere, Rebekka Foslien og Toril Kristin Ruud, i et felles velferdsteknologiprosjekt. Et viktig arbeid i det første året av prosjektet har vært å etablere en «grunnmur» for velferdsteknologi. Grunnmuren gir en helhetlig forståelse for prosessen, steg for steg. Ideen bak dette er at god forankring i alle ledd bidrar til trygg implementering, effektivisering og bedre ressursbenyttelse. Høsten 2018 ble prosjektet koblet tettere på det regionale samarbeidet gjennom at digitaliseringssjefen ble fast medlem i styringsgruppen for velferdsteknologiprosjektet. Formålet var å koble velferdsteknologiprosjektet tettere på digitaliseringssatsingen generelt i regionen. «Øke kjennskapen til velferdsteknologi blant ansatte og innbyggere» Prosjektlederne for velferdsteknologi har holdt flere møter med de tre eldrerådene, for å sikre både informasjon og involvering. I september arrangerte de sammen med eldrerådet i Modum en informasjonsdag om velferdsteknologi på Modum Kulturhus. Det har blitt etablert arbeidsgrupper for utrulling av digitale medisindispensere, og felles anskaffelse for trygghetsalarmer i tillegg til en satsing på visningsboliger for velferdsteknologi/smarthus. Visningsboliger/smarthus er en del av informasjon til innbyggere om hvilke teknologiske hjelpemidler som kan tas i bruk for å kunne bo trygt

22 18 hjemme lenger. Boligene planlegges i samarbeid med lokalt næringsliv som utbyggere, og kommersielle aktører som tilbyr velferdsteknologi, samt kommunenes egne organer for hjelpemidler. Realiseringen av en eller flere slike visningsboliger er planlagt til vår/sommer Etter å ha arbeidet i prosjektet i ett år, holdt foredrag og involvert ulike interessenter, opplever prosjektlederne en utvikling i holdninger til velferdsteknologi - fra skepsis og nysgjerrighet, til interesse, motivasjon og etterspørsel. Deres inntrykk er at innbyggerne viser forståelse for sammenhengen mellom økt digital kunnskap og nytten av velferdsteknologi. 7.4 Digitalisering i skolen «Legge til rette for en felles læringsplattform for alle skoler i Midt-Buskerud» Regionrådet har i 2017 og 2018 gjennomført prosjektet «Digital skaperglede». 8 Organisasjon og informasjon 8.1 Fellesnemda for Viken Regionrådskoordinator har fulgt arbeidet med etablering av det nye storfylket Viken tett, og deltatt som tilhører på flere møter i fellesnemda. 8.2 Informasjonsarbeid Det ble etablert et nyhetsbrev for Regionrådet i februar Målsettingen var å sende ut 12 nyhetsbrev i løpet av året, og dette ble oppnådd. Antall abonnenter på nyhetsbrevet var ved utgangen av året 111. Det ble også etablert en facebookside for Regionrådet for Midt-Buskerud. Ved utgangen av året hadde den 89 følgere. Det ble etablert et eget domene for Regionrådet og e-post adresser tilhørende dette domenet. Det ble også utviklet en egen nettside, denne var i sluttføringsfasen ved utgangen av året og planlegges publisert tidlig 2019.