Forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til Varamedlemmer oppfordres til å møte.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Fellesnemnd for kommunesammenslåing Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen AHK Arkivsak: 19/00189 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til Varamedlemmer oppfordres til å møte. SAKSKART Side Saker til behandling 35/19 19/ /19 19/ Overgang til nye Aurskog-Høland kommune - vedtakskompetanse mellom nytt kommunestyre og nåværende kommunestyrer Videreføring av medlemskap i Samarbeidsrådet for nedre Romerike /19 19/ Reglement for klagenemnda 12 38/19 19/ Forslag til samordnet forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister 14 39/19 19/ Forslag til reglement for Eldrerådet 16 40/19 19/ Forslag til reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse 19 41/19 19/ Forslag til reglement for ungdomsrådet 22 42/19 19/ Høring - regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål for nye Aurskog-Høland kommune 25 43/19 19/ Gressklipping av idrettsanlegg 28 44/19 19/ Medlemskap Värmland - Østfoldkomiteen. 31 Orienteringssaker 1

2 9/19 19/ Orienteringer i fellesnemnda Referatsaker 7/19 19/ Protokoll Fellesnemnd for kommunesammenslåing Bjørkelangen, Roger Evjen ordfører i Aurskog-Høland Thor Håkon Ramberg ordfører i Rømskog kommune 2

3 Saker til behandling 35/19 Overgang til nye Aurskog-Høland kommune - vedtakskompetanse mellom nytt kommunestyre og nåværende kommunestyrer Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 044 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 2 Formannskapet /19 3 Kommunestyret Prosjektrådmannens innstilling: 1. Fellesnemnda tar foreliggende sak til etterretning. 2. Saksbehandling høsten 2019 følger de prinsipper som det er redegjort for i dette saksfremlegget. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Saksopplysninger: Konstituering av nye Aurskog-Høland kommunestyre Kommunevalget 2019 gjennomføres som om sammenslåingen alt har funnet sted, og det skal som kjent velges 35 representanter til kommunestyret. I henhold til inndelingsloven 27 skal kommunestyret konstitueres innen utgangen av oktober Konstituerende møte er berammet til 7. oktober. Det er leder av fellesnemnda som kaller inn og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Utover dette gjelder reglene i kommuneloven 17 nr. 1 til 3. Dette betyr blant annet at kommunestyre, formannskap og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møte. Dette gjelder også andre folkevalgte organ som eventuelt velges i dette møtet. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret er konstituert, jfr. inndelingsloven 26. Fellesnemnda skal likevel forberede arbeidet med budsjett og økonomiplan. Selv om det nye kommunestyret trer i funksjon fra konstituerende møte, kan det ikke treffe vedtak som binder de eksisterende kommunene. Vedtak som fattes i det nye kommunestyret vil tidligst kunne gjelde fra (Rundskriv H-10/15). Vedtaksmyndighet i de eksisterende kommunestyrene I henhold til inndelingsloven 27 forlenges funksjonstiden for kommunestyrene i Aurskog-Høland og Rømskog til Ansvar og fullmakter for disse kommunestyrene er likevel begrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende enhetene. 3

4 Det gis ingen nærmere veiledning i hva som ligger i betegnelsen «nødvendig for å avslutte virksomheten». I en tolkningsuttalelse peker Kommunal- og moderniseringsdepartementet på at dette i strengeste forstand kan innebære å kun håndtere avviklingssaker, som for eksempel å avslutte og avlevere arkiv til depot. Men det må også, etter prosjektrådmannens oppfatning, forstås slik at de eksisterende kommunene må sørge for å opprettholde den daglige driften fram til Prosjektrådmannen ser at andre kommuner har påpekt at det nyvalgte kommunestyret ikke kan utsette eller gjøre endringer som medfører at den nye kommunen ikke har gyldig vedtak fra og med sammenslåingstidspunktet Dette er også aktuelt for nye Aurskog-Høland kommune. De eksisterende kommunene vil bestå som selvstendige rettssubjekter fram til årsskiftet, og kommunen er dermed ansvarlig overfor sine innbyggere og for å oppfylle sine plikter som forvaltningsorgan. Kommunal- og moderniseringsdepartementet poengterer derfor at de må kunne fatte nødvendige vedtak for å holde driften i gang. Samtidig er de i en avslutningsfase, og skal ha fokus på avvikling. De skal dermed unngå å fatte vedtak som får virkning inn i ny kommune. Funksjonstid for andre styrer, råd og utvalg I og med at funksjonstiden for kommunestyrene blir forlenget til gjelder dette også underliggende utvalg som formannskap, kontrollutvalg, komiteer, råd m.v. Oppgavene er som for kommunestyret å avslutte virksomheten og sørge for at daglig drift opprettholdes. Etter konstituering av det nye kommunestyret er det berammet følgende møter i Aurskog-Høland: Formannskap, 21. oktober, 4. november og 9. desember Kommunestyret, 28. oktober og 25. november Det er ikke berammet møter i råd og komiteer. Tilsvarende er det forutsatt følgende møter i Rømskog kommune: - Formannskapet, 11. november - Kommunestyret, 5. desember Det nye kommunestyret vil velge nye medlemmer til utvalgene, men disse får først virkning fra Fordeling av arbeidsoppgaver og fullmakter Inndelingsloven og tolkningsuttalelsen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir ikke et entydig svar på hvilke saker som skal behandles hvor, og det vil heller ikke lokalt være mulig å lage en uttømmende oversikt over dette. To saker av samme type vil også kunne ende opp i hver sin beslutningslinje avhengig av når det er hensiktsmessig å effektuere vedtaket. En sak om ny skjenkebevilling må for eksempel behandles i et av de eksisterende kommunestyrene dersom det skal være oppstart før nyttår Dersom det søkes skjenkebevilling for et sted som åpner etter skal saken behandles i det nye kommunestyret. Inndelingsloven og KMDs tolkningsuttalelse gir likevel tydelige føringer på at eksisterende kommunestyrer kun skal fatte nødvendige vedtak, og at de skal unngå vedtak som binder ny kommune i unødvendig grad. Dette gir en tydelig ansvarsfordeling for de fleste saker. Dersom det i enkeltsaker er tvil om hvor de skal behandles vurderes dette av rådmennene i samråd med ordførerne. Generelle prinsipper for saksbehandling 4

5 Nytt kommunestyre konstitueres og trer i funksjon i oktober Den eneste myndighetsbegrensningen ligger i at vedtak fattet her først vil kunne gjelde fra Dette tilsier at saker som skal til politiske behandling, og som gjelder forhold etter , som hovedregel skal behandles i det nye kommunestyret eller dets underliggende organer. Saker som likevel skal behandles i de eksisterende kommunestyrene (eller deres underliggende organ) vil være: Avviklingssaker: Saker som er nødvendige for å avslutte eksisterende enhet Nødvendig drift: Saker som av hensyn til innbyggere, samarbeidspartnere eller forsvarlig drift må effektueres før Økonomi Fellesnemnda har etter inndelingslovens ledd ansvaret for det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret i nye Aurskog-Høland kommune. Økonomiplan og budsjett skal vedtas av det nye kommunestyret i desember Prosjektrådmannen mener generelt at de gamle kommunestyrene ikke kan ta opp nye saker som får økonomiske konsekvenser for den nye kommunen med unntak av det som er innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Det vises i denne sammenheng til intensjonsavtalens pkt (Fellesnemnda) der det heter at Spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen skal drøftes i Fellesnemnda før vedtak fattes i opprinnelseskommunen. Eventuelle unntak vil være utgifter til lovpålagte oppgaver som ikke kan vente, f.eks. i en beredskapssituasjon. Ansvaret for sivil beredskap Aurskog-Høland og Rømskog kommuner består som nevnt som selvstendige rettssubjekter fram til årsskiftet, og den beredskapsplikten som er hjemlet i lov og forskrift ligger dermed til de eksisterende kommunestyrer ut året. Dette innebærer at kriseledelsen i de eksisterende kommunene må være operative til Fellesnemnda fastsatte mandat for overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for den nye kommunen, og arbeidet planlegges sluttført før nyttår. Med grunnlag denne skal det utarbeides ny beredskapsplan for kriseledelse som skal gjelde for den nye kommunen fra Både ROS og og beredskapsplan for kriseledelsen forutsettes lagt fram til politisk behandling i den nye kommunen. Som et minstekrav må beredskapsplanen for kriseledelsen være operativ fra IKS Det er de nåværende kommunene som er deltakere i de interkommunale selskapene, og det er dermed de nåværende formannskapene som kan instruere sine representanter. Dette vil gjelde helt fram til Saker som er av en slik art at de innholdsmessig burde vært behandlet i nye Aurskog-Høland kommune sine organer. KS anbefaler derfor at det utarbeides felles saksframlegg og forslag til vedtak for de eksisterende kommunene og den nye kommunen. Dersom det er saker som har betydning for forhold utover bør også disse behandles i formannskapet i den nye kommunen. Plansaker Etter 5 i forskrift om sammenslåing av kommunene er fastsatt at kommuneplaner og kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil de 5

6 erstattes av nye planer vedtatt av det nye kommunestyret. Reguleringsplaner etter lovens kapittel 12 gjelder inntil de erstattes av nye planer eller de vedtas opphevet. Plansaker som er startet opp i de eksisterende kommunene og som ikke blir ferdigbehandlet før vil måtte avsluttes i det nye kommunestyret. På spørsmål om hvordan man kan sikre kontinuitet i pågående saker som gjelder tjeneste- og samfunnsutvikling legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet et særlig ansvar på administrasjonen. Tidligere vedtak kan i større eller mindre grad ha forpliktet kommunen, og det kan ligge forventninger til videre saksgang fra innbyggere og næringsliv. Dette må det redegjøres for i saksframlegg til nytt kommunestyre slik at det danner grunnlag for arbeidet i ny kommune. Representasjon Så lenge kommunene Aurskog-Høland og Rømskog eksisterer er det naturlig at det er sittende ordfører, rådmannen/prosjektrådmannen eller andre organer/roller som representerer sin kommune. Dette gjelder både ved arrangementer, mottakelser eller lignende i en av dagens kommuner, eller dagens kommuner skal være representert utenfor kommunens grenser. Dersom et representasjonsoppdrag spesifikt gjelder den nye kommunen vil det være naturlig at nyvalgt ordfører, rådmann/prosjektrådmann eller organer/roller for nye Aurskog-Høland kommune representerer. Lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune, og som ikke er erstattet av nye ved sammenslåingstidspunktet, skal fortsatt gjelde for vedkommende områder inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er fastsatt av kommunestyret. Etter forskrift om sammenslåing av Aurskog-Høland og Rømskog kommuner er det satt en frist for å gjøre nye vedtak innen På samme måte antar prosjektrådmannen at Retningslinjer for overordnet alkoholpolitikk og alkoholservering i kommunale bygg ", fastsatt av Aurskog-Høland kommunestyre 13. mai 2019 fortsatt vil gjelde i gamle Aurskog-Høland. Dette kan også gjelde andre typer av retningslinjer som per dato gjelder i de 2 kommunene. Høringer Høringer gjelder forhold fram i tid, og er neppe av interesse for de gamle kommunene. Høringer med frist etter at nytt kommunestyre er konstituert kan behandles av det nye kommunestyret. Relevante bestemmelser: Inndelingsloven: Rundskriv til inndelingsloven H - 10/15: delingslova_oppdatering_2017-.pdf Veileder og tolkningsuttalelse fra KMD til inndelingsloven 27: 6

7 Vurderinger: Prosjektrådmannen mener at foreliggende saksfremlegg med prinsipper for saksbehandlingen vil bidra til å klargjøre myndighets- og kompetanseforholdet mellom nytt kommunestyre og de nåværende kommunestyrene. Økonomiske vurderinger: Det vises til avsnitt om økonomi under saksopplysninger. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljømessige konsekvenser. Alternativer og konsekvenser: Manglende prinsipper for saksbehandlingen kan medføre uklare forhold knyttet til roller, oppgavefordeling og fullmakter mellom de «gamle» kommunene og ny kommune, men antas ikke å inntreffe. Konklusjon: Prosjektrådmannen anbefaler at foreliggende saksfremlegg med prinsipper legges til grunn for saksbehandlingen i kommunene fram til I tillegg til behandling i Fellesnemnda blir saken lagt fram for kommunestyret i Aurskog-Høland 2. september og Rømskog 5. september 2019 til orientering. 7

8 36/19 Videreføring av medlemskap i Samarbeidsrådet for nedre Romerike. Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Nye Aurskog-Høland kommune viderefører Aurskog-Høland kommunes medlemskap og tilknytning til Samarbeidsrådet for nedre Romerike. Vedlegg: 1. Vedtekter for SNR 2. Årsberetning for SNR 2017 (beretning for 2018 foreligger ikke) 3. Veien videre for Indre Østfold regionråd (utskrift fra møte ) Saksopplysninger: Interkommunalt samarbeid på Romerike har til dels lange tradisjoner. Aurskog-Høland kommune var fra 1970-tallet til slutten av 1990-tallet knyttet til kommunene på øvre Romerike. Bakgrunnen for dette var at vi hadde mange likhetstrekk som landsens kommuner i motsetning til kommunene rundt Skedsmo og Lørenskog som hadde mer bymessige preg, og litt andre utfordringer. Da vedtaket om hovedflyplassen ble fattet i 1992 fikk kommunene på øvre Romerike nye problemstillinger å arbeide med, utfordringer som Aurskog-Høland kommune ikke ble så berørt av på grunn av beliggenheten i forhold til Gardermoen. Dessuten opprettet kommunene på øvre Romerike Øvre Romerike Næringsselskap (ØRN) som det ikke var naturlig at A-H kommune gikk inn i. I 1998 fattet formannskapet i Aurskog-Høland vedtak om å innlede forhandlinger med kommunene på nedre Romerike med sikte på å inngå i et regionalt samarbeid. Aurskog-Høland ble opptatt i regionsamarbeidet på nedre Romerike som i dag betegnes som Samarbeidsrådet for nedre Romerike (SNR). Følgende kommuner er med i SNR: Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. I tillegg er Akershus fylkeskommune med i det interkommunale samarbeidet. SNR er opprettet med hjemmel i kommunelovens 27. Etter vedtektene er formålet: Samarbeidsrådet skal være deltakerkommunenes felles drøftings- og samordningsorgan og skal ivareta, styrke og utvikle felles interesser på regionalt og nasjonalt nivå. Hovedsatsningsområder skal være: - Samordnet areal og transport o Å bidra til at det sikres tilstrekkelige midler til planlegging, utbedring og vedlikehold av samferdselsprosjekter i regionen, 8

9 - Utvikling av næringsmiljøer av regional og nasjonal betydning - Tilrettelegger av møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling på regionnivå. Samarbeidsrådet kan også være arena for drøfting og samhandling på regionnivå. Samarbeidsrådet skal ikke utøve offentlig myndighet på vegne av deltakerkommunene, eller drive med tilskuddsforvaltning. Følgende organer er opprettet i SNR: - Styret samarbeidsrådets øverste organ, og består av alle ordførerne og fylkesordfører - Rådmannsgruppen som består av rådmennene. De har møte- og talerett i styret, og forbereder innstilling i saker som skal behandles i styret. - Årlig samarbeidsmøte mellom formannskap/fylkesutvalg som drøfter handlingsplanen, og får seg forelagt årsberetning, regnskap og revisors beretning til orientering. Styret og rådmannsgruppen deltar. Rømskog kommune og Indre Østfold regionråd: Rømskog kommune har vært medlem av Indre Østfold Regionråd. I et møte i Indre Østfold regionråd om veien videre for rådet er protokollført følgende: «Forhandlingsutvalget i Indre Østfold kommune, samt ordførerne i Marker og Skiptvedt kommuner går i forhandlinger med Follorådet om et mulig samarbeid/sammenslutning av regionrådene.» Dette betyr at Indre Østfold regionråd vil søke samarbeid vestover mot Follorådet, og dette er neppe en aktuell vei å gå for nye Aurskog-Høland kommune. I et notat til Regionrådets møte uttales hva angår Rømskog følgende: «Rømskog kommune er med i Indre Østfold Regionråd pr. i dag, men ser det som sannsynlig at de vil søke til Samarbeidsrådet for Nedre Romerike når Rømskog kommune sammenslås med Aurskog- Høland kommune fra Det vil imidlertid være nødvendig også å samarbeide sørover, selv om kommunen antagelig deltar i et regionråd på nedre Romerike.» NIVI-Rapport 2019:3 om kommuneregioner og regionråd i Viken På oppdrag fra Viken fylkeskommune har NIVI-rapport laget er utredning om regionrådene. Konklusjonen i rapporten er at regionråd blir viktigere i Viken. I Viken vil spriket mellom små og store kommuner øke kraftig, og NIVI-rapporten påpeker at regionrådene vil være det naturlige bindeleddet mot fylkeskommunen. Når det gjelder Romerike peker rapporten på at Romerike bør bli en region, og betrakter Gardermoregionen som en kommuneregion som bør samles i ett regionråd. Begrunnelsen er særlig samordning av areal- og transportplanlegging mot Oslo. Relevante bestemmelser: Det kan ikke vises til noen særskilte bestemmelser utover vedtektene for samarbeidsrådet. Vurderinger: 9

10 Prosjektrådmannen mener at nye Aurskog-Høland kommune må knytte seg til en region og bli medlem av et regionråd for å ivareta felles interesser overfor blant annet fylkeskommunale og statlige myndigheter. Aurskog-Høland kommune har vært en del av regionen nedre Romerike gjennom Samarbeidsrådet for nedre Romerike. Nye Lillestrøm kommune blir nabokommune til nye Aurskog-Høland og det er naturlig at kommunen orienterer seg regionmessig inn mot nedre Romerike hvor Lillestrøm blir en sentral kommune. Kommunikasjonslinjene går den veien, og vi har et naturlig felles arbeidsmarked. Forslaget om at nedre Romerike bør slå seg sammen med øvre Romerike i et felles regionråd ligger der, men det er ikke tatt noen beslutning, ei heller drøftet i særlig grad. Uavhengig av dette bør Aurskog-Høland orientere seg mot Lillestrøm-regionen. Orientering mot Indre Østfold regionråd som igjen vil orientere seg mot Folleregionen er neppe aktuelt for Aurskog-Høland. Økonomiske vurderinger: SNR budsjett Budsjettet legger til grunn at det tas inn kontingent for 2019, slik det ble gjort i SNRs vedtekter beskriver fordelingen av kontingenten slik; et fast beløp for alle kommunene og et beløp avhengig av innbyggertall i kommunene. Akershus fylkeskommune betaler det samme som største kommune. Kontingenten i 2018 var på 3.2 mill., inkludert næringsprosjektet Tallene for 2018 er benyttet: Folketall Fast beløp Variabel Totalt Skedsmo kommune Rælingen kommune Nittedal kommune Sørum kommune Fet kommune Lørenskog kommune AH kommune Akershus fylke Budsjettforslag SNR 2019 SNR vil i 2018 ha et budsjettmessig mindreforbruk på ca 1,2 mill. Mindreforbruket i 2018 skyldes flere forhold. Arbeidet med å lokalisere Politihøgskolen og NRK til Nedre Romerike er nedskalert da de overordnede prosessene med flyttingene ennå ikke omhandler lokalisering. Merkantile oppgaver som opprydning og lagring av arkiv ble rimeligere enn først antatt og midler til styrets disposisjon, felles formannskapsmøter og studieturer er i mindre grad benyttet. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljømessige konsekvenser kan påvises. Alternativer og konsekvenser: Det vises til merknader under «Vurderinger» der en orientering mot Indre Østfold regionråd er vurdert. 10

11 Konklusjon: Prosjektrådmannen anbefaler at nye Aurskog-Høland kommune viderefører medlemskap i Samarbeidsrådet for nedre Romerike. 11

12 37/19 Reglement for klagenemnda Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Forslag til reglement for Klagenemnda datert godkjennes. Vedlegg: Forslag til reglement for klagenemnda datert Saksopplysninger: Politisk delprosjekt har i møte fremmet forslag til reglement for kommunes klagenemnd. Klagenemnda er opprettet med hjemmel i forvaltningsloven 28, 2. ledd og består av formannskapets medlemmer. Nemnda behandler klager over enkeltvedtak fattet av kommunale organer herunder rådmannen med unntak av kommunestyret, så fremt klagebehandlingen ved lov, forskrift eller reglement ikke er lagt til annen klageinstans. Med andre ord er klagenemnda opprettet for å behandle klagesaker som ikke går til fylkesmannen for avgjørelse. Generelt går alle klagesaker etter særlov til fylkeskommunen, men ofte har kommunene selv etablert ordninger, og enkeltvedtak som fattes etter disse ordningene er etter forvaltningsloven klageberettiget. Typiske klagesaker for klagenemnda er: - Klage på tildeling av kulturmidler - Klage på tildeling av kommunal bolig - Klage på tildeling av barnehageplass (særordning) - Klage på tildeling av startlån - Klage på tildeling av ledsagerbevis Klagenemnda kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Både saksbehandlingen, de faktiske og rettslige sider ved et vedtak, og det skjønn som ligger til grunn for avgjørelsen kan vurderes. Dette i henhold til forvaltningslovens 34 om klageinstansens kompetanse. Nemndas avgjørelser er endelige, men kan bringes inn for departementet til prøving av lovligheten i samsvar med kommunelovens Dessuten kan ordfører, eller minst 2 medlemmer av Klagenemnda, eller rådmannen, etter reglementets bokstav J) kreve at vedtaket bringes inn for kommunestyret til avgjørelse. 12

13 Klagenemnda har ingen myndighet til å disponere over kommunale bevilgninger. Dersom en klage blir tatt til følge og at dette medfører utgifter for kommunen må utgiftene dekkes innenfor gjeldende budsjett. Foreliggende forslag til reglement bygger på formannskapets reglement, men er tilpasset Klagenemndas arbeidsområde. Klagenemnda har egen innkalling og det føres egen protokoll fra møtet. I reglementet er det lagt til grunn av leder- og nestlederfunksjonene ivaretas av ordfører og varaordfører. Dette med grunnlag i at klagenemnda er personidentisk med formannskapet. Relevante bestemmelser: Forvaltningslovens 28, 2. ledd. Kommunelovens om at kommunestyret selv kan fastsette nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Vurderinger: Prosjektrådmannen har deltatt i arbeidet med reglementet og har ingen øvrige merknader. Økonomiske vurderinger: Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljøkonsekvenser kan påvises. Alternativer og konsekvenser: Ingen. Konklusjon: Reglementet for klagenemnda foreslås lagt fram for Fellesnemnda for godkjennelse. 13

14 38/19 Forslag til samordnet forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 441 Saksbehandler Eva Bassøe Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Forslag til lokal forskrift, «Forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister, Aurskog-Høland kommune, Akershus» legges ut på høring med høringsfrist Vedlegg: 1. Gjeldende forskrift for eksisterende Aurskog-Høland kommune 2. Gjeldende forskrift for eksisterende Rømskog kommune 3. Forslag til forskrift for ny Aurskog-Høland kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 14

15 Saksopplysninger: Stortinget vedtok i juni 2016 endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven med hensikt å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg. Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune utarbeidet kommunale forskrifter som ble vedtatt og trådte i kraft 1. juli 2017 (vedlegg 1 og 2). I forbindelse med kommunesammenslåing av Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune må det utarbeides og vedtas ny kommunal forskrift for nye Aurskog-Høland kommune. Relevante bestemmelser: Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 har fastsatt en plikt for den enkelte kommune å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og venteliste. Ved sammenslåing av Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune må det utarbeides ny kommunal forskrift som skal gjelde for nye Aurskog-Høland kommune. Vurderinger: I forbindelse med kommunesammenslåing av Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune må det utarbeides og vedtas ny kommunal forskrift for nye Aurskog-Høland kommune. Forslag til ny kommunal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester som skal være gjeldende fra er utarbeidet med utgangspunkt i de nåværende kommunale forskriftene i Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune. Innhold i forskriftene til både nåværende Rømskog kommune og Aurskog-Høland kommune er tilnærmet likt. Den tekstlige formuleringen i forslag til ny kommunal forskrift er i hovedsak likt nåværende kommunal forskrift vedtatt for Aurskog-Høland kommune. Økonomiske vurderinger: Det er ingen økonomiske konsekvenser knyttet til forslag til «Forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister». Konklusjon: Det anbefales at forslag til lokal forskrift om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister, gjeldende for nye Aurskog-Høland kommune legges ut på høring med høringsfrist

16 39/19 Forslag til reglement for Eldrerådet Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Reglement for eldrerådet datert godkjennes. Vedlegg: 1. Reglement for eldrerådet datert Forslag til nasjonal forskrift for kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Saksopplysninger: I forbindelse med kommunesammenslutningen skal det utarbeides nye reglement for rådene. Politisk delprosjekt har etter dette utarbeidet forslag til reglement for rådene, og vedlagt denne sak følger forslag til reglement for Eldrerådet. Rådene er nå å regne som kommunale organer etter ny kommunelovs Loven blir utfylt med forskrift som p.t. ikke er vedtatt av departementet. Ny forskrift om organisering av råd under arbeid i departementet. I et høringsutkast sier departementet at bestemmelser om sammensetning og organisering av rådene blir fastsatt i 3 i ny forskrift. Her går det fram: Det er kommunestyret selv som velger et råd for eldre, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd, dette følger av ny kommunelov Valget kan ikke delegeres. I ny forskrift er det foreslått at det også skal være opp til kommunestyret å avgjøre antallet medlemmer og varamedlemmer som skal velges til de tre rådene. Departementet anbefaler at det innhentes uttalelser fra organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom før antallet medlemmer i de ulike rådene fastsettes. Det foreslås videre at kommunestyret vedtar mandatene for og sammensetningene av rådene. Kommunestyret kan i mandatet for rådene fastsette nærmere bestemmelser, f.eks. om rådets arbeidsmåte og saksgang. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret fastsetter mandat for rådene. Departementet foreslår at rådene selv velger sin leder og nestleder. Det følger av ny kommunelov hvordan valget skal gjennomføres, blant annet at leder og nestleder skal velges ved flertallsvalg. Departementet foreslår at organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådene. Høring 16

17 Politisk delprosjekt har i møte fremmet forslag til reglement for Eldrerådet. Forslaget er i forkant av dette blitt sendt på høring, og følgende høringsuttalelse er mottatt: «Eldrerådet har i møte behandlet forslag til reglement for Eldrerådet, og følgende vedtak ble fattet: 1. Rådet har inntil 9 medlemmer med personlig vararepresentanter fra kommunens pensjonistforeninger/seniorsenter, samt 2 representanter fra de folkevalgte. 2. Forslag til reglement for Eldrerådet godkjennes. 3. Det tas forbehold om eventuelle endringer som må gjøres etter at departementet har fastsatt den endelige forskriften. «Relevante bestemmelser: - Ny kommunelov, 5-12 om eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsråd for ungdom - Forslag til nasjonal forskrift for kommunale- og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Vurderinger: Kommunestyret kan i henhold til ny nasjonal forskrift fastsette: - Reglement (mandat) for Eldrerådet - Sammensetningen av Eldrerådet og hvordan oppnevningen skal skje - Hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha Foreliggende forslag til reglement for Eldrerådet er basert på A-H kommunes reglementer/vedtekter. Rømskog kommune har hatt andre medvirkningsordninger for de unge gjennom blant annet fritidsklubben, og et Brukerutvalg som har ivaretatt rollene til Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Det må tas forbehold om eventuelle endringer som kan skje ved departementets endelige fastsetting av forskrift for rådene. Merknader til høringsuttalelse: I gjeldende reglement har Eldrerådet inntil 7 medlemmer med tillegg av 2 folkevalgte. Eldrerådet foreslår at medlemstallet øker til inntil 9 med tillegg av 2 folkevalgte. De faktiske forhold er at følgende er representert: - 1 repr. fra Aurskog pensjonistforening - 1 repr. fra Bjørkelangen pensjonistforening - 1 repr. fra Løken pensjonistforening - 1 repr. fra Hemnes trivselssenter - 1 repr. fra Setskog seniorklubb - 1 repr. fra Fagforbundets pensjonistforening Til sammen 6 representanter. Representant fra Mo opphørte i 2018, men denne forutsettes og skal tilbys Rømskog pensjonistforening. Etter dette har Eldrerådet 7 medlemmer. 17

18 Etter prosjektrådmannens oppfatning er det med dette ikke grunnlag for å øke medlemstallet til inntil 9 samt 2 folkevalgte. Dersom det senere skulle være behov for endringer foreslås dette tatt opp med kommunen i egen sak. Det er tatt kontakt med Eldrerådets leder om antall medlemmer, og det bekreftes at det fortsatt kan stå inntil 7 medlemmer med tillegg av 2 folkevalgte. Når det gjelder benevnelsen «folkevalgte» foreslås dette endret til 2 medlemmer valgt av og fortrinnsvis blant kommunestyrets medlemmer. Etter ny kommunelov er per. definisjon hele Eldrerådet et folkevalgt organ fordi det i siste instans er valgt av kommunestyret. Jfr. ny kommunelovs 5-2. Økonomiske vurderinger: Ingen økonomiske konsekvenser kan påvises. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljømessige konsekvenser kan påvises. Alternativer og konsekvenser: Det vises til det som er nevnt foran om kommunestyrets muligheter når det gjelder mandat, sammensetning og arbeidsoppgaver for rådet. Konklusjon: Forslag til Reglement for eldrerådet i Aurskog-Høland datert godkjennes. 18

19 40/19 Forslag til reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse datert godkjennes. Vedlegg: 1. Reglement for personer med funksjonsnedsettelse datert godkjennes. 2. Forslag til nasjonal forskrift for kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Saksopplysninger: I forbindelse med kommunesammenslutningen skal det utarbeides nye reglement for rådene. Politisk delprosjekt har etter dette utarbeidet forslag til reglement for rådene, og vedlagt denne sak følger forslag til reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse. Rådene er nå å regne som kommunale organer etter ny kommunelovs Loven blir utfylt med forskrift som p.t. ikke er vedtatt av departementet. Ny forskrift om organisering av råd under arbeid i departementet I et høringsutkast sier departementet at bestemmelser om sammensetning og organisering av rådene blir fastsatt i 3 i ny forskrift. Her går det fram: Det er kommunestyret selv som velger et råd for eldre, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd, dette følger av ny kommunelov Valget kan ikke delegeres. I ny forskrift er det foreslått at det også skal være opp til kommunestyret å avgjøre antallet medlemmer og varamedlemmer som skal velges til de tre rådene. Departementet anbefaler at det innhentes uttalelser fra organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom før antallet medlemmer i de ulike rådene fastsettes. Det foreslås videre at kommunestyret vedtar mandatene for og sammensetningene av rådene. Kommunestyret kan i mandatet for rådene fastsette nærmere bestemmelser, f.eks. om rådets arbeidsmåte og saksgang. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret fastsetter mandat for rådene. Departementet foreslår at rådene selv velger sin leder og nestleder. Det følger av ny kommunelov hvordan valget skal gjennomføres, blant annet at leder og nestleder skal velges ved flertallsvalg. Departementet foreslår at organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådene. 19

20 Høring Politisk delprosjekt behandlet i møte forslag til reglement for rådene, og har i etterkant sendt de på høring. Rådet for personer med funksjonsnedsettelse har i møte avgitt følgende høringsuttalelse: 1. Forslag til reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse godkjennes. 2. Det tas forbehold om eventuelle endringer som må gjøres etter at departementet har fastsatt den endelige forskriften. 3. Rådet ønsker en presisering på hva som er det korrekte navnet på vårt råd. Vi ser nemlig at regjeringen og BUFDIR benytter benevnelsen: Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Vi har hittil benyttet samme som BUFDIR og regjeringen, og mener fortsatt at det betegner gruppen vi representerer bedre enn det som benyttes i nevnte forskrift. Vi ber om en avklaring på dette. Relevante bestemmelser: 1. Ny kommunelov, 5-12 om eldreråd, personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. 2. Nasjonal forskrift for kommunale- og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Vurderinger: Kommunestyret kan i henhold til ny nasjonal forskrift fastsette: - Reglement (mandat) for rådene - Sammensetningen av rådet og hvordan oppnevningen skal skje - Hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha Foreliggende forslag til reglement for råd for personer med funksjonsnedsettelse er basert på A-H kommunes reglementer/vedtekter. Rømskog kommune har hatt andre medvirkningsordninger for de unge gjennom blant annet fritidsklubben, og et Brukerutvalg som har ivaretatt rollene til Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Det må tas forbehold om eventuelle endringer som kan skje ved departementets endelige fastsetting av forskrift for rådene. Merknader til høringsuttalelse: Når det gjelder rådets uttalelse om navnebruk som foreslås at kommunen forholder seg til nasjonalt forslag til forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Etter dette benyttes: Råd for personer med funksjonsnedsettelse. Økonomiske vurderinger: Ingen økonomiske konsekvenser kan påvises. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljømessige konsekvenser kan påvises. 20

21 Alternativer og konsekvenser: Det vises til det som er nevnt foran om kommunestyrets muligheter når det gjelder mandat, sammensetning og arbeidsoppgaver for rådet. Konklusjon: Prosjektrådmannen foreslår at forslag til reglement for Rådet for personer med funksjonsnedsettelse godkjennes. 21

22 41/19 Forslag til reglement for ungdomsrådet Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Reglement for Ungdomsrådet datert godkjennes. Vedlegg: 1. Forslag til reglement for ungdomsrådet i Aurskog-Høland datert Forslag til nasjonal forskrift for kommunale- og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Saksopplysninger: I forbindelse med kommunesammenslutningen skal det utarbeides nye reglement for rådene. Politisk delprosjekt har etter dette utarbeidet forslag til reglement for rådene, og vedlagt denne sak følger forslag til reglement for Ungdomsrådet. Rådene er nå å regne som kommunale organer etter ny kommunelovs Loven blir utfylt med forskrift som p.t. ikke er vedtatt av departementet. Ny forskrift om organisering av råd under arbeid i departementet I et høringsutkast sier departementet at bestemmelser om sammensetning og organisering av rådene blir fastsatt i 3 i ny forskrift. Her går det fram: Det er kommunestyret selv som velger et råd for eldre, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd, dette følger av ny kommunelov Valget kan ikke delegeres. I ny forskrift er det foreslått at det også skal være opp til kommunestyret å avgjøre antallet medlemmer og varamedlemmer som skal velges til de tre rådene. Departementet anbefaler at det innhentes uttalelser fra organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom før antallet medlemmer i de ulike rådene fastsettes. Det foreslås videre at kommunestyret vedtar mandatene for og sammensetningene av rådene. Kommunestyret kan i mandatet for rådene fastsette nærmere bestemmelser, f.eks. om rådets arbeidsmåte og saksgang. Rådene har rett til å uttale seg før kommunestyret fastsetter mandat for rådene. Departementet foreslår at rådene selv velger sin leder og nestleder. Det følger av ny kommunelov hvordan valget skal gjennomføres, blant annet at leder og nestleder skal velges ved flertallsvalg. Departementet foreslår at organisasjoner for henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom skal ha rett til fremme forslag om medlemmer til rådene. Høring 22

23 Politisk delprosjekt behandlet i møte forslag til reglement for rådene, og har i etterkant sendt de på høring. Følgende uttalelse er mottatt: «Ungdomsrådet gjennomgikk forslag til reglement på sitt møte Vi har kun et innspill. Ungdomsrådet ønsker forslagsrett til kommunestyret.» Relevante bestemmelser: 1. Ny kommunelov, Forslag til nasjonal forskrift for kommunale- og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Vurderinger: Kommunestyret kan i henhold til ny nasjonal forskrift fastsette: - Reglement (mandat) for rådene - Sammensetningen av rådet og hvordan oppnevningen skal skje - Hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha Foreliggende forslag til reglement for Ungdomsrådet er basert på A-H kommunes reglementer/vedtekter. Rømskog kommune har hatt andre medvirkningsordninger for de unge gjennom blant annet fritidsklubben, og et Brukerutvalg som har ivaretatt rollene til Eldrerådet og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Det må tas forbehold om eventuelle endringer som kan skje ved departementets endelige fastsetting av forskrift for rådene. Merknader til høringsuttalelse: Kommunestyret i Aurskog-Høland åpnet i møte for at 2 medlemmer av Ungdomsrådet kan delta i kommunestyret. I dagens reglementets 2 pkt. c) står at 2 representanter fra Ungdomsrådet i deltar kommunestyret med møte- og talerett. Det kan forstås slik at hvis en representant har talerett så har også vedkommende forslagsrett. Forslagsrett betyr at forslaget må voteres over. Generelt mener prosjektrådmannen at kommunestyret bør være varsom med å tildele forslagsrett til representanter som ikke er valgt inn som folkevalgt gjennom valgordningen. Ungdomsrådet kan vurderes å stå i en særstilling i og med at ikke alle i Ungdomsrådet har stemmerett, og at forslagsrett dermed bør gis. Hjemmel. Kommunelovens om reglement for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Prosjektrådmannen anbefaler at ungdomsrådets representanter gis møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyret. Økonomiske vurderinger: Ingen økonomiske konsekvenser kan påvises. Miljømessige konsekvenser: Ingen miljømessige konsekvenser kan påvises. 23

24 Alternativer og konsekvenser: Det vises til det som er nevnt foran om kommunestyrets muligheter når det gjelder mandat, sammensetning og arbeidsoppgaver for rådet. Konklusjon: Prosjektrådmannen foreslår at Reglement for Ungdomsrådet godkjennes. 24

25 42/19 Høring - regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål for nye Aurskog-Høland kommune Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Udnæs Hoel Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Forslag til regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål for nye Aurskog-Høland kommune legges ut på høring, og sendes særskilt til Aurskog-Høland idrettsråd, Aurskog-Høland kulturråd samt lag og foreninger i Rømskog. Høringsfrist er 10. september. Vedlegg: Forslag til regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål for nye Aurskog-Høland kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 25

26 Saksopplysninger: I arbeidet med kommunesammenslåing har delprosjekt kultur utarbeidet forslag til regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål for nye Aurskog-Høland kommune. Gjeldende reglement i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune er brukt som utgangspunkt. Delprosjekt kultur vedtok å bruke gjeldende reglement i Aurskog-Høland kommune som mal for de nye reglene. Grunnlaget for denne vurderingen er at reglementet i Aurskog-Høland kommune inneholder flere tilskuddsordninger og har et større detaljnivå enn reglementet i Rømskog kommune. Aurskog-Høland idrettsråd, Aurskog-Høland kulturråd samt lag og foreninger i Rømskog inviteres særskilt til å komme med høringsinnspill til forslaget. Aurskog-Høland idrettsråd og Aurskog-Høland kulturråd er paraplyorganisasjoner i Aurskog-Høland kommune, mens Rømskog ikke har slike. Fristen for innspill settes til 10. september Etter innspillsfristen vil innspillene gjennomgås og eventuelle endringer i reglene legges inn. Endelig forslag til nytt reglement vedtas i møtet til Fellesnemnd for kommunesammenslåing 23. september. Relevante bestemmelser: Gjeldende regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål i Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Vurderinger: Det nye reglementet ivaretar gjeldende tilskuddsordninger i både Aurskog-Høland kommune og Rømskog kommune. Det er tre arrangementer i Rømskog kommune som har fått fast tilskudd hvert år; Unionsmarathon, Kørrefestivalen og Jul på Rømskog. Disse arrangementene blir søknadsberettiget til tilskudd på lik linje med andre arrangementer i nye Aurskog-Høland kommune. Rømskog kommune deler hvert år ut Ungdommens kulturpris. Denne prisutdelingen videreføres i nye Aurskog-Høland kommune. Kriteriene for prisen er tilpasset nye Aurskog-Høland kommune. Økonomiske vurderinger: De nye reglene vil påvirke størrelsen på tilskuddet til lag og foreninger, men ikke i den grad at noen lag eller foreninger mister sitt tilskudd. Lag og foreninger i Rømskog kommune vil være de som merker endringene mest, men dette vil i stor grad være i positiv retning. De blir søknadsberettiget til flere kommunale tilskuddsordninger innenfor kultur og noen av lagene/foreningene kan få økt driftstilskudd. De nye reglene vil håndteres til den enhver tid gjeldende økonomiske rammen. Miljømessige konsekvenser: Det nye reglementet vil ikke ha miljømessige konsekvenser. 26

27 Alternativer og konsekvenser: Fellesnemnd for kommunesammenslåing står fritt til å avslå forslaget til nye regler eller komme med forslag til nye punkter i reglene. Da gjeldende reglement i Aurskog-Høland kommune er brukt som mal for det nye reglementet, videreføres Aurskog-Høland kommunes praksis og kriterier for fastsettelse av størrelsen på tilskuddene. Et alternativ til denne praksisen og kriteriene, er å utarbeide et helt nytt reglement fra bunnen av. Konsekvensen av å utarbeide et helt nytt reglement, kan føre til uforutsigbar økonomi for lag og foreninger. De fleste lag og foreninger budsjetterer med fjorårets tilskudd som utgangspunkt. Konklusjon: Prosjektrådmannen mener de nye reglene for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål ivaretar lag og foreningers kommunale tilskuddsordninger. Reglene er utarbeidet slik at lag og foreninger får en forutsigbar økonomisk overgang til nye Aurskog-Høland kommune. 27

28 43/19 Gressklipping av idrettsanlegg Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. Saksbehandler Eirik Udnæs Hoel Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: De budsjetterte midlene til gressklipping av idrettsanlegg slås sammen med de budsjetterte midlene for anleggsbasert støtte. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 28

29 Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune har gitt eget tilskudd til idrettslag med gressfotballbaner de siste 9 årene. I perioden hadde kommunen avtale med Aurskog-Høland Bygdeservice SA om gressklippingen på idrettsanlegg. Avtalen gjaldt klipping på fotballbaner og klipping på tilleggsareal. Fra 2015 har de aktuelle idrettslagene og bueskytterklubben fått tilskudd enten i form av eget driftstilskudd, eller at kommunen har dekket idrettslagets kostnader til ekstern leverandør, alternativt at Eiendomsavdelingen i kommunen har utført gressklippingen. Siden 2011 har arealet med gressbaner blitt sterkt redusert og bruken av gressbaner har gått ned. Det har blitt etablert kunstgressbaner de fleste steder, og noen av idrettslagene har bare tilleggsarealer igjen som er gressbelagt. Prosjektrådmannen foreslår å fjerne tilskuddet til gressklipping av idrettsanlegg, men at de budsjetterte midlene til gressklipping av idrettsanlegg, samles i den budsjetterte summen for anleggsbasert støtte, slik at denne øker tilsvarende. Anleggsbasert støtte utgjør en del av tilskuddsgrunnlaget for kommunalt driftstilskudd. Støtten er basert på et poengsystem som skal reflektere anleggets utgifter til drift. Anleggspoengene er utarbeidet av Aurskog-Høland idrettsråd og vurderes og justeres årlig i samråd med administrasjonen. Aurskog-Høland idrettsråd er informert om forslaget og de støtter dette. Relevante bestemmelser: Regler for økonomisk støtte til kultur- og fritidsformål. Vurderinger: På grunn av ulikheten i gressareal og bruksfrekvensen på gressbanene (trening-/kamparena), har tilskuddet til hvert enkelt idrettslag blitt svært ulikt. Det har vært utfordrende å finne tildelingskriterier som er rettferdig for de aktuelle idrettslagene. I tillegg er gressbane 11 er, gressbane 7 er og bueskytterbane en del av anleggspoengene som utgjør tilskuddsgrunnlaget for kommunalt driftstilskudd. Idrettslagene med gressbaner får da et ekstra tilskudd for å ha gressbaner. Ved å flytte den budsjetterte summen for gressklipping av idrettsanlegg inn i den budsjetterte summen for anleggsbasert støtte, vil alle idrettslag med idrettsanlegg få tilført noe mer tilskudd og det blir en mer rettferdig tildeling. Økonomiske vurderinger: Ombudsjetteringen av tilskuddet for gressklipping av idrettsanlegg, vil gjøres innenfor den økonomiske rammen til tilskuddsordninger for kultur. Ombudsjetteringen vil ikke føre til endring i den økonomiske rammen. Idrettslagene som i dag får ekstra tilskudd for gressklipping av idrettsanlegg, vil etter dette måtte dekke kostnadene ved gressklipping selv. Dette kan føre til ekstra utgifter for idrettslagene, men de vil samtidig få noe mer i kommunalt driftstilskudd gjennom anleggsbasert støtte. De faktiske kostnadene ved gressklipping av idrettsanlegg, kan være og bli lavere enn tilskuddet de historisk har mottatt. Dette vil variere basert på været og klippebehov. 29

30 Miljømessige konsekvenser: Endringen i tilskuddet vil ikke føre til miljømessige konsekvenser. Alternativer og konsekvenser: Fellesnemd for kommunesammenslåing står fritt til å avslå prosjektrådmannens innstilling og komme med andre forslag til tilskuddsfordeling. Konklusjon: Prosjektrådmannen mener at ombudsjetteringen vil føre til en mer rettferdig tildeling av anleggstilskudd. Ved å bruke anleggspoengene som grunnlag for tilskudd, unngår man også at administrasjonen må gjøre skjønnsmessige vurderinger av tilskudd til hver enkelt gressbane. 30

31 44/19 Medlemskap Värmland - Østfoldkomiteen. Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Fellesnemnd for kommunesammenslåing /19 Prosjektrådmannens innstilling: Nye Aurskog-Høland kommune viderefører Rømskog kommunes medlemskap i Grensekomiteen Värmland Østfold. Vedlegg: Vedtekter for Värmland Østfoldkomiteen. Saksopplysninger: Politisk delprosjekt har i møte vurdert videreføring av Rømskog kommunes medlemskap i grensekomiteen Värmland Østfold. Delprosjektet går inn for at medlemskapet videreføres og har lagt prosjektrådmannens vurderinger til grunn. Grensekomiteen Värmland Østfold er forankret til det nordiske samarbeidet gjennom Nordisk råd. I alt er det opprettet 12 grensekomiteer fra Nordkalottrådet i nord til Svinesundkomiteen i syd. Formålet er at de nordiske landenes samarbeid innenfor områdene næring, energi og regionalpolitikk skal sikres fortsatt positiv vekst. Rømskog kommune har i lengere tid vært medlem av grensekomiteen Värmland-Østfold. Aurskog- Høland kommune var også en tid med, men trakk seg ut på begynnelsen av 2000-tallet. Følgende er partnere: Region Värmland Østfold fylkeskommune Aremark Askim - IØK Eidsberg - IØK Marker Trøgstad - IØK Skiptvedt Spydeberg - IØK Hobøl - IØK Moss Grums 31