INNHOLDSFORTEGNELSE. Merkedager s. 11

Transkript

1 Årsplan 2018/2019 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Vår visjon s. 3 Beliggenhet s. 4 Lov om barnehage s. 5 Rammeplanen s. 5 Satsningsområde s. 6 Samarbeidspartnere s. 9 Dokumentasjon og vurdering s. 10 Voksenrollen s. 10 Merkedager s. 11 2

3 Vår visjon: Glade barn og voksne. Inne og ute! Dette er en visjon vi strekker oss etter, og som vi alle ønsker å gjøre en innsats for å nå. Det er mange måter å arbeide pedagogisk og tilrettelagt på, og vår visjon tar høyde for mye glede, humor, impulsivitet, men også planlagt tilrettelegging for gode læringsarenaer. Vi vet at alle mennesker uansett størrelse eller kultur, lærer der de er og gjennom det de erfarer. 3

4 Beliggenhet Barnehagens beliggenhet er på Smestad i Rælingen. Smestad er et område i stor utvikling med ny skole og mange opplevelsesmuligheter. Vi har også egen eiendom nede ved Øyeren som heter STØA. SMESTADTOPPEN TILBYR ØKT AKTIVITET Dagene består av naturopplevelser, motoriske utfordringer i terreng, utforsking av norsk flora - dyr, insekt og fugleliv. Vi har ingen leker nede på Støa, som igjen gjør at ungene lærer seg å bruke fantasien. Pinner, steiner, gress og kongler får stor verdi. Vi lager mat på bål og koser oss i en Lavvo til alle årstider. Grupper med barn bytter på med å være her nede. 4

5 Lov om barnehage Barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Dette skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehageloven 1 fastslår at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Rammeplanen Rammeplanen er vårt styringsdokument. Målet med planen er å gi daglig leder, pedagogiske ledere, fagarbeidere og pedagogiske medarbeidere forpliktende rammer for planlegging, gjennomføring og evaluering av virksomheten. Dessuten redegjør den for barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen beskriver syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring. Fagområdene er i stor grad de samme barna senere møter i skolen. Det er viktig at målene innenfor fagområdene tilpasses barnas utviklingsnivå gjennom hele barnehageperioden. Kap. 9: Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 5

6 Satsningsområder I barnehagehverdagen har vi spesielt fokus på barnas språkutvikling, motoriske ferdigheter, lek og vennskap og tiltak for å ha fokus på mobbing. Barnehagen skal jobbe forebyggende i forhold til språkutvikling, samt det å fange opp barn som ikke mestrer språket som forventet. Dette praktiseres gjennom lek og daglige aktiviteter. Metodisk gjøres disse aktivitetene og andre språkstimulerende aktiviteter avdelingsvis og i mindre grupper. V Motorikk Et av hovedsatsingsområdene til barnehagen er motorikk. Grovmotorikken påvirker bl.a. utviklingen av hjernen, og vi vet at språksentret blir påvirket av både fin og grovmotoriske bevegelser. Ukentlig gjennomfører vi ulike grovmotoriske aktiviteter som f.eks. hinderløype, mini-røris, danselek og andre kroppslige utfordringer. Turer i naturen rundt barnehagen gir motoriske utfordringer, og god trening i å koordinere bevegelser. Barnehagen får også bruke skolens uteområde som skogshinderløype, akebakke, klatrestativ o.l. Barns medvirkning: FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Dette føres over i barnehagen. Rammeplanen sier at barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barn får uttrykt seg både med språk, gester og mimikk og det er opp til personalet å gi barna anerkjennelse og oppmuntring i deres tanker og meninger. Barn må lære seg å se andre sine perspektiv og respektere disse. Tid, rom og kommunikasjon må til for at barns medvirkning kommer til sin rett i barnehagens hverdag. I praksis betyr det at vi gjennom å observere barna i ulike situasjoner får innblikk i barnas interesser og hva de er opptatt av akkurat nå. Vårt mål er å følge opp barnas utspill og ønsker i hverdagen. Dessuten skal de eldste barna være med å planlegge, forberede og diskutere seg frem til løsninger, metoder og muligheter innenfor det aktuelle temaet. Blant de yngste handler det om å ta på alvor de valg og ønskene de utrykker innenfor det forsvarlige og hensiktsmessige. 6

7 Lek Barns lek skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Å leke er barns naturlige væremåte og leken har en egenverdi i seg selv. Dessuten er leken en viktig del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og samfunnet generelt. Gjennom den sosiale leken, som vi har mest av i barnehagen, legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Det som karakteriserer og kjennetegner leken, er at handlingen skjer på- liksom. Barnet går inn i en forestillingsverden hvor det meste kan prøves ut. I leken bearbeider barnet sine erfaringer og inntrykk fra en virkelighet som kan være vanskelig å forstå. Videre karakteriseres leken som spontan, lystbetont, frivillig og ikke målrettet. Lekeprosessen i seg selv er viktigere enn sluttresultatet! I barnehagen skal vi legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Vi skal stimulere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse hos barnet. Som barnehagens personal, skal vi gi spesiell oppfølging til barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek. Læring Barnehagen skal gi barna et godt grunnlag for livslang læring. Det betyr at læring skjer på forskjellige arenaer gjennom hele livet. Læring består av å skape mening og innhold i egne erfaringer. Det kan være erfaringer om andre mennesker, om samspill eller om den fysiske verden rundt. Hvordan dette innholdet skapes av barnet, avhenger i stor grad av hvordan vi voksne handler og gir respons på det de sier og gjør. I barnehagen er barns læring nært knyttet til lek, danning og omsorg. Personalet må ta barneperspektivet for å forstå barnets erfaringsverden. I hverdagen gjøres dette gjennom læring i formelle og uformelle situasjoner. De formelle situasjonene kan være planlagte samlinger / aktiviteter ledet av personalet. De uformelle læringssituasjonene er de som skjer i hverdagsaktivitetene her og nå. Det kan være i lek og andre sosiale samspill. Læringen vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barnet og personalet. Barnets selvoppfattelse påvirkes i stor grad av de opplevelsene, de erfaringene og de holdningene de møter i sin hverdag. 7

8 Omsorg og danning Gjennom gode rutiner ligger omsorg som et meget viktig element i barnhage-hverdagen vår. Dette er en nøkkel for oss for å skape trygge barn. I god omsorg og danning, legger vi: nærhet, godhet, oppmerksomhet, tålmodighet innlevelse og tydelige voksne som styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Foreldresamarbeid Hjemmet er barnets viktigste arena, barnehagen er også en viktig del av barnets liv og hverdag. Her blir perspektivene utvidet, barna får nye opplevelser og andre nære relasjoner. Foreldresamarbeidet skjer ofte gjennom formelle kanaler som foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg eller gjennom den uformelle praten i forbindelse med henting og levering. Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en selvfølgelig del av barnehagens arbeid. Voksenrollen Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. 8

9 Samarbeidspartnere Skole barnehage Barnehagen samarbeider med andre ulike instanser i kommunen. Når det gjelder overgangen fra barnehagen til skolen, har vi per i dag et samarbeid med Smestad skole og andre nærliggende skoler. Før barnet slutter i barnehagen har vi en overgangssamtale med skolen hvor vi i forkant har fylt ut et overgangs skjema i samarbeid med foreldrene. Målet er at skolen på best mulig måte skal kunne møte barna ut fra deres utviklingsmessige ståsted. I løpet av våren besøker barna skolen sammen med barnehagens personal og sammen med foreldre / foresatte. Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvillkår i kommunen. For barnehagen kan det være en samarbeidspartner for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. PPT Den pedagogisk psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Ved behov kontakter barnehagen sin kontaktperson og får veiledning videre i forhold til den aktuelle problemstillingen. Barnehagen kontakter sin kontaktperson og veiledes videre dersom det er behov for det. Barnevernet Barnehagen har tett samarbeid med barnevernet. Barnevernet er avhengig av at de ansatte i barnehagen tar kontakt når de er bekymret for et barns si tuasjon. På denne måten kan barnevernet og barneha gen sammen bidra til at barnet får nødvendig hje lp og omsorg til rett tid. 9

10 Dokumentasjon og vurdering Ved å sette ord på og synliggjøre barnehagens arbeid får vi et redskap til bevisstgjøring og refleksjon rundt barnehagens praksis. Foreldre og andre samarbeidspartnere får mulighet til å gi tilbakemeldinger og reel innflytelse på barnehagens vurderingsprosess I hverdagen dokumenterer personalet arbeidet i barnehagen skriftlig (gjennom årsplan, månedsplaner, observasjoner og dagtavler) billedlig (foto, produkter barna lager i barnehagen, film og video) muntlig (ved henting og levering) Kvaliteten i det daglige i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Personalet evaluerer hele tiden både barnehagens arbeid, barnegruppens og det enkeltes barn utvikling og trivsel. Det evalueres daglig (morgenmøter, observasjoner, og dagstavle) ukentlig (ledermøter og avdelingsmøter) annet (personalmøter, Smestadtoppen nytt, foreldresamtaler/møter og årsplanvurdering). Dette gir oss mulighet til å forbedre og utvikle barnehagen. 10

11 MERKEDAGER: 2018 MAI 11. PLANLEGGINGSDAG 31. SOMMERFEST JUNI SOMMERTUR 7. ÅRSMØTE 2018 JULI Sommerferieavvikling Sommeraktiviteter AUGUST 1. Nytt barnehageår 17. PLANLEGGINGSDAG SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Fotballturnering BlimE / Vennskap-uke Brannvern-uke 24. Foreldremøte Liten 26. Foreldremøte Stor Foreldresamtaler Fotografering 18. TV aksjon/innsamling 24. FN-dagen Foreldresamtaler 2. PLANLEGGINGSDAG Tur til Vangen FOR Action barn 13. Lucia Julelunch Nissefest/Nisseuke JANUAR 2019 Vinteraktivitetsdag FEBRUAR 12. Karneval 13. PLANLEGGINGSDAG MARS APRIL 11

12 MAI JUNI 16. Maifest 23. Sommerfest 31. PLANLEGGINGSDAG Sommertur. JULI AUGUST 12