Norge i energi-europa
|
|
- Vetle Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norge i energi-europa Kraftforsyningens betydning Energipolitiske debatter og vurderinger er krevende, enten det dreier seg om de lange linjers politikk eller spenninger rundt spesifikke industrielle og kommersielle forhold, som for eksempel mellomlandsforbindelser. Det er for eksempel svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan kraftforsyningen og energipolitikken i Norge vil se ut i om ti, 20 eller 30 år. Det vil muligens overraske noen, fordi kraftproduksjonen i Norge egentlig fortsatt foregår omtrent på samme måte som for hundre år siden: Vi produserer i den ene enden, og strømmen kommer ut av kontakten i den andre enden. Dette vil endre seg vesentlig: Ny teknologi, nye aktører, nye måter å produsere strøm på, vil endre kraftforsyningen. Og samtidig utfordre den politikken og de reguleringene som nå omgir bransjen. Årsaken til dette er at få sektorer i samfunnet har en sterkere sammenveving av politikk og marked enn energiforsyningen. Strømforsyningens betydning viser oss hvorfor. La meg først ta et par historiske eksempler for å sette elektrisitetens betydning i perspektiv. Vi har alle enn tendens til å tro at de siste teknologiske sprangene, som for eksempel internett og smarttelefon, er de største sprangene menneskeheten har opplevd. Men det største teknologiske spranget menneskeheten har opplevd siden vi temmet ilden og tok i bruk våpen, er forsyningen av elektrisk kraft til husholdninger og næringsliv. Det løftet næringslivet fra håndverker- og verkstedsnivå til moderne industri, og gjorde livet bokstavelig talt lysere og varmere for dem som fikk tilgang på strøm. Men ikke bare det. Kraftforsyningen frigjorde enorme ressurser og endret de mest utviklede landene fundamentalt: Strøm gjorde det etter hvert mulig å ta i bruk elektriske husholdningsmaskiner, som vaskemaskiner, støvsugere og andre hjelpemidler. Det førte millioner av mennesker, først og fremst kvinner, ut av hjemmene og rollene som tjenestefolk - og inn i det moderne arbeidslivet. Andelen amerikanske kvinner som arbeidet utenfor hjemmene økte fra om lag 5 prosent i år 1900 til om lag 80 prosent hundre år senere. Om vi tror at velferd skapes av arbeid, er denne endringen en av flere viktige forklaringer på hele velferdssamfunnets utvikling. I dag hviler det moderne samfunn mer og mer på elforsyning. I Norge bruker vi tre ganger så mye strøm som for 50 år siden, alle samfunnsfunksjoner er avhengig av strøm. Kraftsystemet er dermed
2 samfunnskritisk infrastruktur i hele den moderne verden. Derfor er også kraftforsyningen omgitt av politikk og reguleringer, og det i vesentlig høyere grad enn for eksempel landbruket. Det er sant! Samtidig er kraftselskapene blitt markedsaktører. De må drive lønnsom forretningsvirksomhet, dels for å ha overskudd til å videreutvikle kraftsystemet i tråd med samfunnets økende behov, dels for å gi fornuftig avkastning til sine eiere. Kraftbransjen har med andre ord også en selvstendig rolle som økonomisk verdiskaper, og den er ikke ubetydelig: Produksjon, distribusjon og handel med elektrisitet utgjør om lag 3 prosent av brutto verdiskaping i den norske fastlandsøkonomien. Det er i forholdet mellom samfunnsrollen og markedsrollen det oppstår spenninger og diskusjoner. Klima en ny dimensjon i energiforsyningen Som kjent har det meste av kraftforsyningen i de siste 130 år bygget på en energimiks der det har vært et betydelig innslag av fossile brensler kull, olje og naturgass, supplert av atomkraft og av vannkraft, der den har vært tilgjengelig. Det moderne samfunnet er bygger opp på denne energimiksen. Men den har samtidig utviklet en av de store truslene menneskeheten står overfor global oppvarming som følge av klimagasser, og da først og fremst CO2 fra fossile brensler. Klimautfordringen står nå høyt på den globale politiske agendaen, og i Europa og særlig Tyskland har en mer offensiv klimapolitikk begynt å sette dype spor i kraftmarkedene. Det satses voldsomt på solog vindenergi for å få ned bruken av fossile brensler (og i Tyskland også avvikling av atomkraft). Europeiske energigiganter som RWE og EON endrer sine forretningsmodeller og selger seg ut av fossil produksjon, både innen oppstrøms virksomhet og innen energiforsyning, for eksempel gasskraftverk. Parallelt skjer det en teknologisk utvikling som i hvert fall delvis er klimadrevet. Særlig ser vi dette i transportsektoren, der innslaget av el-biler og hybrider er økende, og hydrogen er på vei inn. Også det har betydning for kraftsystemet, fordi det etter hvert stiller økende krav til effekt. Sagt på en annen måte: Om «alle» skal hurtiglade el-biler og ladbare hybrider, vil dagens kraftsystem ikke kunne håndtere det. Hva betyr utviklingen for Norge? Norge skiller seg fra det meste av Europa ved at nesten all vår elforsyning er basert på vannkraft, med andre ord ren, fornybar kraft. Vi har nær 25 prosent av Europas vannkraftproduksjon og om lag 50 prosent av Europas vannmagasinkapasitet. Den europeiske klimapolitikken har dermed endret de strategiske mulighetene for vår vannkraft radikalt. Enn så lenge kan fornybar energi bare lagres i større omfang i vannmagasiner. Sol- og
3 vindenergi, som ikke kan lagres, trenger med andre ord balansekraft, kraft som kan settes inn når det ikke blåser og solen ikke skinner. Fortsatt er det meste av den balansekraften i Europa fossil olje, gass og kull og fortsatt er også det meste av den løpende energiproduksjonen i Europa basert på fossile brensler. Men selv om utviklingen fram mot et grønnere energisystem i Europa halter og famler seg videre, er det ingen tvil om at utviklingen i det store og hele går i riktig retning. For Norge betyr denne utviklingen at det åpner seg et større marked for vår fornybare kraft, dels fordi den kan fungere som balansekraft for sol- og vindenergi i Danmark, Tyskland og Storbritannia, og dels som en handelsvare i et marked der fossile brensler skal fases ned og fornybar energi fases inn. Kabler til glede og besvær Dermed er vi inne på problemstillingene og debatten rundt mellomlandskabler. Den går langs flere akser, men illustrerer mitt innledende poeng: Debattene om energisystemet preges av den dobbeltrollen energisystemet har som samfunnskritisk viktig infrastruktur og samtidig markedsaktør. Kraftselskapene i Sør-Norge, og særlig de med nærhet til det europeiske kontinentet og Storbritannia, bygger ønsket om flere mellomlandskabler på fire hovedargumenter. For det første har vi siden før 2010 framholdt at vi går mot et betydelig, innelåst kraftoverskudd i Norden. Vi får en økende produksjon som følge av det grønne sertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige, og av innfasingen av et helt nytt finsk kjernekraftverk. Sammen med en utflating av industriforbruket kan dette skape et overskudd som er estimert til TWh dersom vi ikke kan eksportere en betydelig del av produksjonen via mellomlandskabler. Det vil i sin tur bidra til enda lavere priser, og truer lønnsomheten i kraftbransjen. For det andre mener vi at det grønne skiftet i Europa åpner et vesentlig større marked for norsk vannkraft, som balansekraft og som handelsvare. Det kan bidra til å opprettholde og øke verdiskapingen i den norske kraftbransjen om vi får bedre adgang til markedet gjennom flere kabler. Det er heller ingen tvil om at flere kabler gir økende forsyningssikkerhet. Flere ganger de siste 6-7 årene har vi vært nær ved strømrasjonering i svært kalde vintre som har fulgt tørre somre. Flere kabler vil også bidra til bedre prisstabilitet. Når vi vet at vi kan få ut overskudd når vi har det, og importere strøm når vi ikke har nok selv, vil ikke prisene svinge så bratt, verken den ene eller andre veien. Så finnes det dem som argumenterer offensivt mot mellomlandskabler. Historisk har billig elektrisitet vært viktig for såkalt kraftintensiv industri, som aluminiumsindustri, øvrig metallindustri og treforedlingsindustri. Derfor argumenteres det dels med at et overskudd og fallende priser er bra for kraftintensiv industri, og dels med at mellomlandskabler vil importere et høyere europeisk prisnivå, til skade for industrien og den vanlige forbruker.
4 Kraftintensiv industri er viktig også for kraftbransjen. Den kraftintensive industrien står for om lag en tredel av strømforbruket. Derfor ønsker vi mer av den, ikke mindre. Samtidig må vi kreve at kraftbransjen også behandles som noe mer enn leverandør av en billig innsatsfaktor til annen industri. Kraftbransjens brutto verdiskaping er 11 ganger så høy som aluminiumsindustriens, og 5 ganger så høy som hele kraftintensiv industri til sammen - og vi har ansvaret for arbeidsplasser over hele landet. Vår viktigste oppgave er å levere nok strøm til fornuftige priser, og å utvikle kraftsystemet i tråd med samfunnets behov. Det krever enorme investeringer, og i motsetning til det meste av industrien for øvrig har vi beskjeden mulighet til å hente inn privat kapital. Konsolideringsmodellen begrenser privat eierskap til en tredel i større vannkraftverk, og det er i tillegg betydelig skepsis på eiersiden mot å slippe inn private eiere i dette investeringsrommet. Derfor må vi, for å utøve vår samfunnsoppgave, være lønnsomme. Det er heller ikke grådighet som ligger bak vårt ønske om flere mellomlandskabler. Nær 90 prosent av norsk vannkraftproduksjon eies av kommuner, fylker og staten, og avkastningen til våre eiere går til viktige samfunnsoppgaver. Vi opplever det som ekstremt proteksjonistisk å kreve at vi skal «kutte kablene» og beholde all strømmen selv for å holde prisene lave, slik ledelsen i LO Energi Industri krever. Det var faktisk noen som i starten av den norske oljealderen argumenterte for at vi skulle beholde all oljen selv, fordi det ville gi billige bensinpriser. Jeg tror ikke LO Industri Energi ville underskrevet på et slikt krav i dag Vil vi prisene øke med flere mellomlandskabler? Noe helt presist svar på det finnes ikke. Prisene på strøm påvirkes av nivået på brenselsprisene for øvrig, av CO2-kvoteprisene og i vårt tilfelle også av kraftbalansen i Norden. De kalkylene som er gjort rundt mellomlandskabler antyder en prispåvirkning som i verste fall kan bli på inntil 3 øre per KWh. Men det betyr ikke i seg selv at prisene vil øke. I et marked med fallende priser vil det bety at prisene kan falle med inntil 3 øre mindre per KWh med to nye mellomlandskabler. For den vanlige forbruker vil det bety lite, og den kraftintensive industrien bygger på langsiktige industrikraftavtaler med egne betingelser. Det som debatten om mellomlandskabler de siste 7-8 årene har vist, er at det heller ikke er en samlet politisk tilnærming til problemstillingen. De såkalte rødgrønne partiene har hatt en tvetydig posisjon. Dels har vært påvirket av industrifagforeninger som er sterkt imot kabler, og dels var nok hovedfokus under den rødgrønne regjeringen å posisjonere norsk gass som den viktigste balansekraften for europeisk fornybarsatsing.
5 Noe av det siste den rødgrønne regjeringen gjorde var dessuten å stenge døren for ikke-statlige initiativer for mellomlandskabler. En lovendring som hele kraft-norge protesterte mot ga i praksis Statnett monopol på å bygge, eie og drive mellomlandskabler. Den nye regjeringen har i sin plattform lover å reversere denne lovendringen, og på borgerlig side er man gjennomgående mer positiv til å integrere det norske energisystemet raskere i der europeiske. Fremtiden er europeisk og elektrisk Statnett har fått konsesjon til å bygge og drive to nye mellomlandskabler, NordLink mellom Norge og Tyskland og NSN mellom Norge og Storbritannia. Det vil forbedre utvekslingskapasiteten vesentlig sett opp mot dagens situasjon fra omkring Vi er ganske trygge på at det etter den tid vil komme flere mellomlandsforbindelser mellom Norge, Sverige og andre deler av Europa. EU er i forkant i utviklingen av en klimavennlig energipolitikk, og vi vil i økende grad bli integrert i de politiske og regulatoriske føringene som følger av denne politikkutviklingen. Det er ganske enkelt umulig å forestille seg at der norske energisystemet og norsk energipolitikk skulle følge en egen nasjonal kurs, uavhengig av utviklingen i de europeiske energimarkedene. Klimaproblemet kjenner ikke nasjonale grenser, derfor kan heller ikke energisystemene operere uavhengig av hverandre. Våre utfordringer framover blir ikke primært forholdet til Europa. Vår største utfordring, på godt og vondt, er at fremtiden blir mer og mer basert på elektrisitet fra fornybare kilder. Fornybarbransjen står foran vesentlige endringer i verdikjeden. Strømforsyningen fram til i dag følger i hovedsak de samme prinsipper som gjennom de siste 100 år: Vi produserer i kraftverk, energien distribueres i det store og hele enveis via nettet og leveres forbrukerne som bare kan påvirke volumet gjennom å redusere eller øke bruken av energi. På grunn av teknologisk utvikling vil konsumet av elektrisitet bli stadig mer intelligent og brukerstyrt. Forbrukerne vil påvirke strømforbruket langt mer enn nå. Smarte målere, intelligente hvitevarer, datastyring, sensorteknologi og hus som selv produserer energioverskudd setter stikkontakten på et industrielt steinaldernivå. Nettet må bli like smart, strøm må flyte fram og tilbake, hele systemet må tilpasses en ny virkelighet. Vi vil få en utvikling innen strømforbruk som ligner på utviklingen innen telekommunikasjon gjennom de siste 20 år, fra televerkets fasttelefoner til forbruksstyrt smartkommunikasjon. Denne utviklingen vil også skape nye aktører, større verdiskaping og skarp konkurranse i forbruksmarkedet for energi. Kraftselskapene er sentrale i denne utviklingen, fordi det er en sammenheng mellom kraftsystemets evne til å levere elektrisk effekt, og samfunnets mulighet til å ta i bruk klimavennlig teknologi.
6 Kraftbransjen i Norge er en konservativ bransje. Kulturen her preges fortsatt av bransjens nære fortid som en offentlig tjeneste og naturligvis av sin samfunnsrolle som energileverandør og kritisk infrastruktur. Dersom kraftselskapene ikke skal bli en bremse i den teknologisk drevne utviklingen, må vi ut av forvaltningskulturens skygger og inn i en offensiv prestasjonskultur der vilje og evne til endring er alfa og omega. Det er også forutsetningen for at vi kan ta del i den økende verdiskapingen som vil komme i forbruksdelen av verdikjeden. Det er en omstilling som vil være mer krevende enn tilknytningen til Europa.
Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerEiermøte i Agder Energi
Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerSLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver
SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/1240-1 Saksbehandler Ola Olsbu Innspill til EUs vinterpakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.03.2017 17/20 Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 07.03.2017 sak
DetaljerTrondheimskonferansen
Trondheimskonferansen 27.1.2018 Hogne Hongset: Historisk hundreårs perspektiv på industribygging i Norge Kraftbransjens myter om Norge som et grønt batteri 20 000 mennesker 19500+ av dem så har vi kraftdirektørene
DetaljerKraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem
Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd
DetaljerFORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020
FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerViktige tema for Regjeringens Energimelding
Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet
DetaljerEnergimeldingen - innspill fra Statnett
Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerForventninger til energimeldingen
Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,
DetaljerLIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser Rolf Golombek KLD 31.3.2014 Hva er Libemod? Numerisk likevektsmodell for energimarkedene i Europa (gass, biomasse og elektrisitet) og i resten
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerFornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018
Fornybarnasjonen Norge Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018 Visjon: «Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektrifiserte samfunn i verden» Oppdrag:
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerNy regjering - ny energipolitikk
Ny regjering - ny energipolitikk Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 Magasinfyllingen i Norge 100 90 80 70 Man 24. oktober 2005 median 87.2% 88.0% (-1.6)
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerINNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN - FRA AGDER ENERGI
Agder Energi AS Post: Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Besøk: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Statsråd Tord Lien Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Telefon: 38 60 70 00 Telefaks:
DetaljerVilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land
Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerIndustri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.
Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerKraftmarkedsanalyse mot 2030
Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det
DetaljerInnlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus
Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerSmåkraftdagene - Mars 2017
Hvordan blir fremtidens kraftmarked og hvilke markedsmuligheter gir dette for vannkraft? Småkraftdagene - Mars 2017 Kjetil Larsen, dr.ing. Head of Energy Management and Trading Skagerak Kraft AS Skagerak
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerRe-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING
Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerHøring NOU 2012:19 Energiutredningen Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 23.6.2012 Høring NOU 2012:19 Energiutredningen Verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø Vi viser til høringsbrev datert
DetaljerFremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet
Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerSlik kan Norge bli Europas batteri
Slik kan Norge bli Europas batteri og samtidig skape arbeidsplasser og redde klimaet Denne pamfletten er underlag til møtet «Slik kan Norge bli Europas batteri» som arrangeres 14. august 2018 under Arendalsuka.
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til
DetaljerUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN
Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerKraftmarkedsanalyse
Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerMøte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013
Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012
DetaljerNorsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv
Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth Ordførerkonferansen 2005 8. mars 2005 Behov for mer elektrisk kraft.. Forbruksvekst 160 Økt bruk av gass 140 120 125 119 60 Mer fornybar
DetaljerNår nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør
Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerLM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri
LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne
DetaljerPå nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping
På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets
DetaljerNett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge
Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerENDRINGER I KRAFTMARKEDET
ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerManglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15
Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]
DetaljerHva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?
Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger? Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Vindkraftutbygging: Serke kapitalgrupperinger (ofte utenlandske), grunneiere og maskinentreprenører
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerInnføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet
Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet
DetaljerFjernvarme i norsk energiforsyning
Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerFornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS
Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS Hvor god er muligheten? Vi er en bransje under sterkt press Pris Skatt Δ = 40 % 7
DetaljerInnsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33
Innsatsgruppe Energisystemer Energiforskningskonferansen 15.2.2011 IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 IG Energisystemer: Organisering Ledergruppe Transmisjon Onshore/Offshore RPM Regulatoriske forhold
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
Detaljer