Mange av boligområdene ligger ganske fint til i dalsidene, nær både t-bane og marka. Flere har bosatt seg her nettopp fordi de er glade i å gå på tur.

Transkript

1 Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner på det som innen styrketrening kalles planken. Jentene står spente og ser på og lurer på hvem av gutta som først blir våte. Det er noe tilrekkende med vann, enten man får lyst til å måle vanndybde, kaste stein, sjekke badetemperaturen eller bare nyte synet av vann. Særlig vann i by, nær der folk bor. Bildet er fra Bjerkedalen park, som ble åpnet i høst. I 50 år har Hovinbekken ligget i rør under Bjerkedalen. Nå er denne delen av bekken gravd fram i lyset, til glede for store og små. Det er laget en badedam med egen strand, og to dager etter at vannet kom i bekken, dukket ørreten opp. Bjerkedalen park er en av fire, store bydelsparker som utvikles i Groruddalssatsingen. Groruddalssatsingen er et 10-årig samarbeid mellom staten og Oslo kommune om å bedre miljø og levekår i Groruddalen. Jeg heter Marianne Gjørv og er statens koordinator i satsingen. Jeg jobber i byutviklingsseksjonen i planavdelingen i Miljøverndepartementet. Jeg skal ta dere med på en liten reise, der vi skal høre mer om mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen og se på noen av resultatene i Groruddalssatsingen. 1

2 Visste dere at mer enn hver femte Oslo-innbygger bor i Groruddalen? Groruddalen har ca innbyggere, som tilsvarer Stavangers befolkning. Disse er fordelt på de fire bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna. Som dere ser på kartet, er Groruddalen omkranset av Oslomarka på nesten alle kanter. Alnaelva renner fra Lillomarka, gjennom dalen og ut i Oslofjorden ved Bjørvika. Flere steder er elva skjult av lagerbygg, jernbane og veier, eller gravd ned under asfalt. Dalbunnen er preget av industri, kontorer og handel. Dalen splittes av barrierer som jernbanen, Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6. Her har byplanleggingen skjedd på bilens og godstransportens premisser. Befolkningsvekst og høye boligpriser i Oslo, gjør Groruddalen nå mer attraktiv. Industri og parkeringsplasser blir gradvis skiftet ut med nye boligområder. Hvis Oslo får OL, vil byutviklingen i Groruddalen skje enda raskere. 2

3 Mange av boligområdene ligger ganske fint til i dalsidene, nær både t-bane og marka. Flere har bosatt seg her nettopp fordi de er glade i å gå på tur. Dalen har en relativt høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med resten av Oslo og landet for øvrig. For mange som ikke er vokst opp med friluftsliv, virker marka kanskje litt fremmed og utilgjengelig. Terskelen for å prøve noe nytt kan være høy. Da kan parker være mer forlokkende. Når det nå bygges boliger i områder som tidligere har vært preget av industri, er det viktig å etablere grønne lunger og få vannet fram i dagen. Det er bra for naturmangfold og overvannshåndtering. I tillegg er gode uteområder, nær der folk bor, også bra for folkehelsa - både for hode og kropp. Derfor lager vi nye parker i Groruddalen. Disse er sosiale møteplasser som bidrar til både trivsel, tilhørighet og turglede. Dere skal få høre mer om parkene og vannveiene i Groruddalen. Men først skal jeg fortelle om bredden i Groruddalssatsingen. Satsingen startet i 2007 og varer ut I løpet av 10 år investerer staten og Oslo kommune over en milliard kroner i Groruddalen, i både sosiale og fysiske tiltak. 35 statlige og kommunale aktører deltar i satsingen, som er et unikt eksempel på samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Sju departementer og 6 direktorater er involvert i satsingen fra statens side. Fra kommunens side er flere etater involvert, i tillegg til de fire bydelene. 3

4 Det er fire programområder i Groruddalssatsingen. Et av programområdene er miljøvennlig transport. Større investeringer i samferdsel i Groruddalen, ligger utenfor Groruddalssatsingen, som for eksempel ombyggingen på Økern. Innenfor satsingen bygges det bl.a. gang- og sykkelveier, gangbroer og underganger og støyskjermer. Videre er kollektivtransporten styrket, blant annet med hyppigere avganger på t-banen og opprusting av holdeplasser. 4

5 Områdeløft og stedsutvikling er et annet programområde i Groruddalssatsingen. Områdeløftene gjennomføres i åtte utvalgte steder i dalen med levekårsutfordringer. Bydelene og beboerne bestemmer hva som skal gjøres av sosiale og fysiske tiltak. Bildene viser tiltak i områdeløftet Veitvet Sletteløkka i Bydel Bjerke: - Opprusting av undergang under Trondheimsveien. - Kåring av Veitvetpiken og -gutten på Veitvet senter, en tradisjon tilbake til 1959, da Olav Selvåg bygde Nordens første kjøpesenter. - Stikk-innom-kontoret, en viktig møteplass i områdeløftet. - Ny fotballbane på Sletteløkka ved Trondheimsveien. Metodikken for områdeløft er også overført til Trondheim og Bergen. 5

6 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering er også et av programområdene i Groruddalssatsingen. Alle fire- og femåringer i dalen får tilbud om gratis kjernetid i barnehagen, noe som gjør at flere lærer norsk før de begynner på skolen. Det tilbys mange aktiviteter for barn og unge. Åtte skoler i utsatte områder av Groruddalen får hjelp til å styrke undervisningen og bedre elevenes læring. Mange voksne i Groruddalen går på kurs for å lære norsk, og de deltar i arbeidstrening for lettere å kunne søke jobb. Videre tilbys tiltak innen forebyggende folkehelse. 6

7 I tillegg til å være statens koordinator i Groruddalssatsingen, har Miljøverndepartementet et hovedansvar for Alnaelva, grønne lunger, kulturmiljø og idrett. Dette er også en av de fire prgramområdene, og det er denne delen av satsingen dere nå skal få høre mer om. Som dere kan se på kartet, renner Alnaelva som en blå åre gjennom et grønt belte på langs av dalbunnen. Et mål er å få til en mest mulig sammenhengende turvei langs Alnaelva. Vi jobber også for mest mulig sammenheng i turveiene på tvers av dalen, ved å krysse veger og baner og knytte Lillomarka til Østmarka. Vi er snart i mål med å etablere en bydelspark i hver bydel, som er følgende parker som dere kan se på kartet: - Bjerkedalen park i Bydel Bjerke. - Verdensparken i Bydel Alna. - Grorudparken i Bydel Grorud. - Linjeparken i Bydel Stovner. Videre får en Akergård i hver bydel tilført ressurser. Disse gamle gårdene har blitt viktige møteplasser i nærmiljøet og er kulturminner som skaper tilhørighet og trivsel. 7

8 Jeg startet med å vise den nyåpnede Hovinbekken i Bjerkedalen park. Fra Bjerkedalen kan man følge Hovinbekken langs en turvei opp til Øvre isdam, i utkanten av Lillomarka. Etter mange år i privat eie, har dammen blitt tilgjengelig for allmennheten og et populært friluftssenter på Årvoll i Bydel Bjerke. Flere barnehager og skoler drar på tur hit. Der kan de bade, lære å ro, søke ly i lavvoen og grille pølser på bål. Barna kan svinge seg på naturlekeplassen og i hinderløypa eller lete etter utrydningstruede salamandere. I tillegg til å lære om naturen, kan de lære om historien til Øvre isdam. På bildet ser vi lastebilen som leverte is fra isdammen til Oslos restauranter, butikker og husholdninger helt fram til 1967, da kjøleskap og frysere ble mer vanlig. Dronningen Victoria av England fikk visstnok is fra Norge i tidligere tider. Hun mente den burde være så klar og ren at hun kunne lese The Times gjennom en meter tykk is. Så litt av jobben til familien i det røde huset ved Øvre isdam, var faktisk å luke vekk vannplanter i dammen, så isen skulle blir ren og klar. 8

9 Nå drar vi videre til Bydel Grorud. Der ligger Grorudparken, som er på størrelse med Frognerparken i utstrekning. Den er også en av de fire, store bydelsparkene som ble ferdig i høst. En spasertur gjennom Grorudparken er en reise i tid. Begynn gjerne ved Grorud t-banestasjon og følg stien langs Alnaelva der den renner under Trondheimsveien og ut i Groruddammen. Dammen var lenge forurenset av tidligere industri. Nå er den forurensete massen fjernet fra dammen og lagt på land ved siden av. Spesielle planter suger opp forurensningen og renser jorda. Etter hvert skal plantene fjernes og behandles som spesialavfall. 9

10 Vi vandrer videre langs Alnaelva og tar en stopp i prestegårdshagen. Den er nå satt i stand slik den så ut da den ble anlagt for 100 år siden, med blomsterbed lik mønstre i orientalske tepper. Presten i Grorud kirke bor fremdeles i dette huset, men hagen er til fri bruk for alle. 10

11 Grorud kirke er for øvrig bygd i grorudgranitt. Det er også løvene foran Stortinget. De som hugde ut løvene, var straffanger - som var dømt til døden. Men løvene ble så fine, så steinhoggerne ble benådet - og fikk leve. Vi kan lære mer om grorudgranitten i et steinhoggermuseum i de nylig restaurerte arbeiderboligene på Grorud, ikke langt fra prestegårdshagen. Husene rommer også leiligheter, en kafé og skal være forsamlingslokale for frivillige organisasjoner og en møteplass for folk i bydel Grorud. 11

12 Vi følger Alnaelva videre gjennom Grorudparken, der den renner under en av landets eldste og best bevarte steinhvelvsbruer, Kalbakkbrua. I gamledager var den en del av hovedveien fra Christiania til Trondheim. Den er bygd så solid at den fortsatt tåler vanlig biltrafikk. 12

13 Lenger nede i Grorudparken kan du høre bruset fra Leirfossen, som tidligere ga energi til tekstilfabrikken på Grorud. Leirfossen er også et historisk sted i norsk skisport. Der ble hovedstadens første skirenn arrangert for over 150 år siden. På skiltet ved fossen kan vi lese hva sportsreporter Henrik Ibsen skrev i 1862 om Skiløbermøtet på Grorud i Illustreret Nyhedsblad. 13

14 Nedenfor Leirfossen ligger Hølaløkka. Der kan man slappe av på en benk ved et idyllisk vann og se Alnaelva renne under bakken i et kunstnerisk sluk. 14

15 Fra Grorudparken kan man følge en turvei videre på tvers av dalen over til Furuset i Bydel Alna. På Furuset bor det folk fra 140 forskjellige land. Derfor har denne bydelsparken fått navnet Verdensparken. Da parken skulle planlegges, ble folk i området spurt om hva de ønsket seg. Flere av de voksne ønsket seg møteplasser med benker og bord, lekeplasser for de minste, nye gangveier med belysning, åpent vann og flere trær på den store gressletta. 15

16 Alt dette har de nå fått. I Verdensparken, som åpnet i juni, har det vært yrende liv i sommer. Folk fra ulike kulturer med ulike språk og på tvers av generasjoner, har blitt kjent med nye naboer. De har møttes ved piknikbordene, der det er griller med krydderbed de kan forsyne seg fra. Til neste år kan de plukke bær fra bærbuskene, og etter hvert kan de plukke frukt fra frukttrærne. Som dere ser på bildet, kan også ungdommen gå i barndommen, hvis de lar seg friste av en sandkasse med gravemaskin. De som vil prøve seg på noe litt tøffere, kan bryne seg på parkens klatrevegg. 16

17 Det ungdommen på Furuset imidlertid svarte da de ble spurt om hva de ønsket seg, var et parkouranlegg. Parkour handler om å forsere hindre uten andre hjelpemidler enn en spenstig kropp. Parkour kan ses på som den kule fetteren til turn. Like før sommeren ble Norges første treningsanlegg for parkour åpnet i Verdensparken. Her møtes de som liker å bruke kroppen og mestre nye høyder. De eldste inspirerer de yngre, og de helt yngste brukes dette som en lekeplass. Anlegget tiltrekker seg nå ungdom fra hele Oslo. 17

18 Den siste, store bydelsparken i Groruddalssatsingen, er Linjeparken. Den kommer i Bydel Stovner og er helt i oppstartsfasen. Bydel Stovner fikk imidlertid en annen park i høst; Rommensletta skulpturpark ved Haugenstua. Sammen med Rommensletta idrettspark og lekeplassen Sneglehuset, er parkområdet blitt et flott møtested for alle som ønsker lek, aktivitet og rekreasjon. Flere av skulpturene i parken har tidligere stått andre steder i Oslo. Gjennom sin nye plassering, får skulpturene nytt liv i nye omgivelser. Dette er gjenbruk i praksis. Parken er faktisk bygget på en tidligere søppelfylling, og også her er det åpnet en bekk. 18

19 Groruddalssastingen jobber for en mest mulig sammenhengende turvei langs Alnaelva. Det har tidligere vært vanskelig å ta seg fram langs elva uten å støte på veier, jernbane, industriområder og gjengrodd kratt. Det er i ferd med å endre seg. Selv om deler av elva fortsatt ligger i rør, har det skjedd store forbedringer i løpet av de siste årene. Nye parker er bygd langs elveløpet, vannkvaliteten er bedre og sidebekker er åpnet. Turveien langs elva har fått navnet Alnastien. Skal du gå bare en liten del av Alnastien, vil jeg vil anbefale en tur gjennom Svartdalsparken. Start turen like nedenfor Bryn jernbane- eller t-banestasjon. Følg en plankegang langs Alnaelva, under jernbanelinjen og over hengebroa, som dere ser på bildet. Følg stien videre gjennom en gammel, mosegrodd skog før du igjen treffer på sivilisasjonen i Kværnerbyen og trafikken på E18 mot Bjørvika. 19

20 Selv om det gjenstår mange utfordringer i Groruddalen, håper jeg denne visuelle vandringen har gitt dere et positivt bilde av mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen. I tillegg til en del sosiale tiltak, har jeg vist eksempler på at eksisterende parker og friluftsområder, nær der folk bor, er fornyet og videreutviklet. I tillegg er det bygd helt nye parker, på steder der det tidligere ikke har vært grønne lunger. Videre er bekker gravd opp, som lenge har ligget i skjul under bakken. Det er bra! Men det som er like viktig, er at de naturlige grønne lungene, som allerede ligger der, ikke blir bygd ned. Vi trenger områder med trær som har fått lov til å vokse seg så store at det kan bygges hytte i dem. Og kanskje Alnaelva på sikt kan bli like attraktiv som Akerselva? God tur videre langs Groruddalens grønne lunger og blå vannveier! 20