Orientering og drøftinger: - Organisering av legevaktordningen i Nord-Gudbrandsdal v/svein Holen

Transkript

1 Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: Tidspkt: kl Møtested: Vågå kommune Saker: PS 06/15: PS 07/15: Pedagogisk psykologisk rådgivingstjeneste «Felles boligpolitikk» - Sluttrapport Orientering og drøftinger: - Organisering av legevaktordningen i Nord-Gudbrandsdal v/svein Holen - IKT samarbeid som grunnlag for utvikling av kompetanse og nye arbeidsplasser v/styreleder i Regiondata Ådne Bakke og daglig leder i Regiondata Egil Barhaugen - Rutiner for søknadsbehandling - Skatteetaten og skatteoppkrevertjenesten Eventuelt. Ole Aasaaren Regionsjef 1

2 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2007/3-49 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sak 06/15 Arbeidsutvalg Pedagogisk Psykologisk rådgivingstjeneste for Nord Gudbrandsdal Dokument vedlagt: 1. Årsmelding for PPT NG Samarbeidsavtale om PPT fra Revidert forslag til samarbeidsavtale om PPT Bakgrunn Kommunene i Nord Gudbrandsdal etablerte i 2007 en felles, regional PP-tjeneste, heretter kalt PPT NG (Pedagogisk Psykologisk rådgivingstjeneste for Nord Gudbrandsdal). Bakgrunnen var den store sårbarheten særlig ved sykefravær i små tjenester med 1 2 ansatte, rekrutterings-problemer og økte kompetansebehov i tjenestene. Oppland fylkeskommunene gikk inn i den regionale tjenesten, slik at PPT NG dekket tjenestebehovene for barn og unge i alderen år, fra fødsel og ut videregående opplæring. Hensikta med avtalen er formulert slik i punkt 3: «Avtalen skal sikre at PP-tenesta i Nord-Gudbrandsdal skal bidra til at born, unge og vaksne med særskilde behov får rask, rett og heilskapleg hjelp slik at dei blir sikra gode utviklingshøve, personleg og fagleg, i eit inkluderande opplæringsmiljø.» Oppland fylkeskommune valgte å trekke seg ut fra , da de ønsket å ha et helhetlig system for den fylkeskommunale PPT, likt for de videregående skolene i hele Oppland fylkeskommune. Lesja og Dovre sendte oppsigelse av avtalen i siste halvdel av desember 2013, og begge kommunene signaliserte et ønske om å reforhandle avtalen, før de tok endelig stilling til videreføring av et regionalt samarbeid om PPT. Det har fra oppsigelsene ble mottatt og fram til i dag pågått en prosess for å avklare hvorvidt Lesja og Dovre kommuner ønsker å være med i den regionale tjenesten framover, eller ikke. Det har vært en rekke drøftinger i rådmannsutvalget, delvis med fordeling av oppgaver til 6K oppvekst. Oppgavene har vært: Å avklare om gyldig oppsigelsestid var et eller to år Vurdere og avklare eventuelt endret finansieringsmodell for denne regionale tjenesten 2

3 Avklare hvilke kommuner som vil være med i det regionale/ interkommunale samarbeidet om PPT etter Rådmannen i Lesja har i epost av til rådmannsutvalget informert om at han har anbefalt sitt formannskap om å trekke oppsigelsen av samarbeid om PPT. Dette med bakgrunn i at rådmannsutvalget ikke har kommet fram til en omforent finansieringsmodell som imøtekommer Lesja kommunenes synspunkter, og at det i tillegg er utfordringer lokalt med å etablere egen PPT. Saken ble behandlet i Lesja formannskap og skal til Lesja kommunestyre den Et enstemmig formannskap opprettholder oppsigelsen og ønsker felles PPT med Dovre. Rådmannen i Sel kommune har på denne bakgrunn og av hensyn til de ansattes behov for avklaringer av deres arbeidssituasjon, sendt brev til Dovre og Lesja kommuner, og bedt om en endelig tilbakemelding på kommunenes deltakelse i det regionale samarbeidet om PPT innen Rådmennene i Skjåk, Lom, Vågå og Sel har i gjennom drøftingsprosessen signalisert at de går inn for at avtalen videreføres slik den foreligger i dag. Lesja kommune tok opp saken om regional PPT i arbeidsutvalgets møte den I etterkant av dette møtet ble det fra leder og nestleder i regionrådet tatt initiativ til at avtalen om regional PPT legges fram for politisk behandling på regionalt nivå. Bakgrunnen for det er oppsigelsen fra to kommuner, og en henvisning til sak i regionrådet fra der punkt 5 i vedtaket tilsier at dersom en av samarbeidspartene sier opp avtalen går kommunene til reforhandling av avtalen. Rådmannsutvalget har arbeidet med reforhandling av avtalen etter oppsigelsen fra Lesja og Dovre, men nå blir det videre arbeidet altså løftet inn til politisk behandling. PPT en lovpålagt tjeneste for kommunen PPT s oppgaver er hjemlet i opplæringslova med forskrifter, og er videre utdypet i veileder for spesialundervisning. «5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.» Spesialundervisning Det er et tydelig uttalt nasjonalt mål å redusere omfang spesialundervisning i skolene. Forsking forteller oss at mye av spesialundervisningen som har vært gitt, særlig i lite timeomfang, koster mye og ofte gir lite resultater. Det er ofte bedre å styrke lærertetthet og 3

4 ressurser inn i klassa, enn å ta enkeltelever ut for spesialundervisning. Dette ligger til grunn for Dovres modell for grunnbemanning i klassene. Mange elever har opplevd tradisjonell spesialundervisning som stigmatiserende, fra den tiden spesialundervisning betydde at en elev ble tatt ut fra klassa for å øve spesifikt på noe, gjerne aleine med lærer. Spesialundervisning i dag foregår i stor grad mer fleksibelt og i stor grad i tett sammenheng med det ordinære undervisningsopplegget. Det at tradisjonell spesialundervisning er endret og at elevenes behov løses på andre måter enn tidligere, betyr ikke at kunnskap og kompetanse om elevenes læreforutsetninger og pedagogiske tiltak er mindre. Lærerne har minst like store utfordringer gjennom å måtte tilpasse og tilrettelegge for læring og utvikling for alle elever i ei gruppe, og behovet for kartlegging og utgreiing, samt veiledning i skolemiljøene er minst like stort som tidligere. Kommunene må samarbeide med PPT om organisering og tilrettelegging i skolene, for at rammebetingelsene for opplæring skal være slik at alle elever har mulighet for å utvikle seg optimalt. Denne utviklingen og byggingen av kompetanse hos elevene er en samfunnsinvestering for selvstendighet og mestring av eget liv på sikt. Kommunene i Nord Gudbrandsdalen topper nasjonal statistikk på en positiv måte i denne sammenheng. Slik samarbeidet mellom kommunene og PPT har utviklet seg, ligger samtlige kommuner i regionen på gjennomsnittlig eller lavere nivå enn Opplandsgjennomsnitt og landsgjennomsnitt. Nedenfor er et utdrag fra fylkesmannens kommunebilder gjengitt, offentliggjort høsten Her ser en andelen spesialundervisning i regionen de fem siste år, sammenlignet med landet for øvrig. I motsetning til utviklingen på landsbasis der spesialundervisningen går opp, går andelen spesialundervisning ned i regionen. 4

5 NOU 2015:2 Nye nasjonale styringssignaler for skoleeiere, skoleledere og PPT Denne NOU rapporten gir nye og sterkere føringer for å sikre et godt psykososialt miljø for alle elever på skolene. Lovmessig er det foreslått å forankre PPT tettere på skoleeier, og gi PPT et systemansvar for arbeid med det psykososiale miljøet for alle elever, ikke bare elever med særskilte behov. Begrunnelsen av denne store, nye satsingen er den forskningsbaserte erkjennelsen av at miljøet og sosial fungering ikke kan sees isolert fra det faglige arbeidet, og den sterke fagprioriteringen i skolene ved innføringen av Kunnskapsløftets læreplaner for skolen. Et kort sammendrag av deler av meldingen sier dette på s. 370: «Fylkeskommunene, kommunene og styret for private skoler har som skoleeiere et hovedansvar for å sikre god kvalitet i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Utvalget er opptatt av ansvarsstyring og gode skoleeiere som støtter sine skoler, se kapittel 17. Det bør være rom for lokale tilpassinger. Utvalget foreslår at PP-tjenesten gis et ansvar for systemrettet arbeid på skolene. Den må i tillegg gis et ansvar for å bygge kapasitet på den enkelte skole innenfor området psykososialt skolemiljø. Dette arbeidet må rette seg mot hele skolen og ha i seg både den forebyggende innsatsen og rettssikkerheten til elevene. I strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten må faktorer for et trygt psykososialt skolemiljø få en sentral plass. Strategien må sikre at PP-tjenesten får kompetanse i hvordan den kan bidra til en skoleomfattende innsats. PP-tjenesten må også ha kompetanse til å vurdere når andre etater bør bringes inn.» Dette tas med i saken om regional PPT, da kommunene må være kjent med nye styringssignaler for skoleeiere inkludert PPT, før beslutninger om framtidig organisering av PPT i regionen blir tatt. 5

6 Ny nasjonal veileder for spesialundervisning har tegnet tilsvarende modell slik: PPT skal være en tett samarbeidspartner for skoleeier og skolene i forbindelse med enkeltelever med særskilte behov, men ikke minst være en aktiv samarbeidspartner for skoleeier og skoleleder i det generelle arbeidet for å styre positive utviklingstiltak i skolen overfor alle elever. Endringer i andre pedagogiske og helsebaserte tjenester/ støttesystemer for skoler og barnehagers arbeid med barn og unge: Både Statsped (statlig pedagogisk rådgiving innen spesialområder), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) og HAB (Habiliteringstjenesten) er de siste år omorganisert, og peker i større grad enn tidligere på tjenester som kommunalt nivå, dvs PPT skal ta ansvar for. Brukerundersøkelse Det har i mai 2015 vært gjennomført en brukerundersøkelse i tjenesten. PPT NG er i avslutningsfasen av brukerundersøkelsen for Det har til nå kommet inn 19 svar, fordelt mellom gruppene foreldre/foresatte, lærere og rektorer. Det er 10 spørsmål rundt kvalitet på tjenesten, imøtekommenhet, tidsfrister, kapasitet, service mm. Svaralternativene er fra 1 6, der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. Kort oppsummert viser svarene til nå at det er en stor tilfredshet med tjenesten. Spørsmål 11 er et 6

7 oppsummeringsspørsmål, der det framkommer hvor fornøyd brukeren er med tjenesten alt i alt. Spørsmål 1-10: Spørsmål 11. «Alt i alt», hvor fornøyd? Svært lite fornøyd Svært fornøyd Erfaringer fra regional PPT Vedlagt ligger årsmelding for PPT NG for Nord Gudbrandsdal. Her finnes mye statistikk og tall for PPT s arbeid i 2014, i hovedsak sammenlignet med de tre foregående år. Her følger relevante utdrag, for å gi et bilde av omfang av oppgaver og tjenester, fordelt på kommunene i regionen: «Oversikt samlet antall saker pr kommune, årene Kommune Dovre 57 12% 50 12% 52 13% 56 15% Lesja 39 8% 38 9% 30 7% 30 8% Lom 62 13% 53 12% 44 11% 40 11% Sel % % % % Skjåk 46 10% 37 9% 39 10% 37 10% Vågå 97 21% 96 22% 89 22% 76 21% Andre Tilsammen Det er en nedgang i antall saker samlet sett for regionen. Det viser en god utvikling i samsvar med nasjonale mål og forskning rundt spesialundervisning. Regionen ligger samlet sett svært godt an når det gjelder å ha lave tall for spesialundervisning. En kan trekke den konklusjonen at mange elever får sine behov dekket gjennom gode tilpasnings- og tilretteleggingstiltak i skolen, i og med at det er lite spesialundervisning i regionen. Antall konsultasjoner i 2013, fordelt pr kommune Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Tilsammen Totalt antall konsultasjoner i 2013: 184 Antall konsultasjoner i 2014, fordelt pr kommune Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Tilsammen Totalt antall konsultasjoner i 2014: 148 Antall veiledningssamtaler i skoler og barnehager. Dette omhandler alle former for veiledning, også telefonsamtaler: 7

8 Alder ved melding til PPT NG (nye saker) Alder Voksne Totalt PPT ser her en ønsket utviklingstendens, der alderen på barn som meldes til PPT går ned. I 2013 var det en topp med meldinger som kom det året som barna begynte på skolen. For 2014 er toppen flyttet ned fra skolestarterne til aldersgruppa 3 4 år. Utviklingstendenser 1. Samlet omfang av saker reduseres. Forklaring på dette mener PPT primært skyldes økt kompetanse i skolene og barnehagene og økt bruk av konsultasjoner. Kompetansen i skolene har økt mye når det gjelder lese- /skrivevansker. Dette fører til at mange flere barn får tilstrekkelig hjelp gjennom skolens egne tiltak. 2. Økning av antall meldinger med språkvansker. 3. Kompleksiteten i sakene øker, og det er flere saker som har krevende og mer sammensatt problematikk med omfattende utfordringer for barn og unge. Noen saker krever nærmest akutt innsats også fra PPT sin side, særlig i skolevegringssaker og i saker der psykiske vansker preger barn og unge og situasjon er fastlåst. Disse sakene er svært ressurskrevende også for PPT. 4. Det er ulik mengde systematisk samarbeid mellom PPT NG og kommunene. 5. PPT ser at alderen på når barn meldes til PPT har gått ned. I 2013 var det en topp rundt skolestart, men i 2014 var toppen flyttet ned i alder, til 3 4 år. Dette er en positiv utvikling som gir bedre grunnlag for å gi hensiktsmessig hjelp til barna. Når det gjelder de yngste barna, ser vi at språkproblemer er hovedgrunnen til melding til PPT, noen ganger sammen med atferdsproblematikk. Disse problemområdene henger sammen, og det er viktig å starte tidlig med stimulering for å fremme en god utvikling. Veien videre Nedgangen i antall saker har ikke ført til en bedre kapasitet i tjenesten. Økningen i komplekse og ressurskrevende saker har økt betraktelig, og det er mange saker der det er tett og regelmessig oppfølging fra PPT over tid. Det er pr dags dato uavklaret om Dovre og Lesja kommuner blir med i den regionale PPtjenesten etter Samarbeidsavtalen er sagt opp. Dersom to kommuner går ut av tjenesten vil det medføre endringer i bemanning og organisering av tjenesten.» Dette utdraget fra PPT NG sin årsmelding viser mye av bildet om hvordan den regionale tjenesten fungerer pr i dag. 8

9 Bemanning PPT NG har pr dags dato 12,8 årsverk. Da felles tjeneste ble etablert, gikk Dovre kommune inn med 1,0 årsverk og Lesja kommune med 1,55 årsverk. Det innebærer at PPT NG skal nedbemannes med minst 2,55 årsverk fra nyttår, dersom Dovre og Lesja kommuner velger å ikke være en del av dette regionale samarbeidet i framtiden. Det har tatt tid å få den endelig formelle avklaringen når det gjelder omfanget av det regionale samarbeidet om PPT. Utgiftene til full drift av tjenesten dras sannsynligvis med et stykke inn i Nedbemanningsprosesser skal følge vertskommunens plan for nedbemanning og øvrig lov og avtaleverk. Erfaringsmessig tar det tid. Regionsjefen ser det slik at eventuelle lønnskostnader som løper inn i 2016 for årsverk som skal reduseres, må fordeles også på kommunene som eventuelt trekker seg ut siden arbeidet med å få en endelig avklaring av framtidig modell har dratt ut i tid. Finansieringsmodell I den politiske debatten har det iblant kommet opp spørsmålet om fordelingsnøkkelen som brukes ved finansiering av regionale samarbeidstiltak. Arbeidsutvalget gjorde slik vedtak Regionsjefen får, i samråd med rådmannsutvalget, fullmakt til å nedsette et ad hoc utvalg som skal legge fram en samlet vurdering av finansieringen av regionalt samarbeid i Nord-Gudbrandsdal. 2. Utvalget legger fram sitt forslag innen 1.mars Vurderinga skal sammenholdes med samarbeidsavtalen som ligger til grunn for regionrådet, og det kommunale inntektssystemet. 4. Ad hoc-utvalget bes om å innhente synspunkter fra politisk og administrativ ledelse i kommunene Arbeidsgruppen fikk slik sammensetning: Sel: Solveig Nymoen Vågå: Arne Heier Lom: Ola Helstad Skjåk: Odd Gudbrand Aamodt Lesja: Stein Løkken Dovre: Inge Angård Regionsjef Ole Aasaaren - utvalgsleder Arbeidsgruppen som ble nedsatt vurderte ulike modeller for finansiering. Finansieringsmodell for regionalt samarbeid ble behandlet i sak 5/2012 i regionrådet : Regionrådet gjorde slik vedtak: 1. Regionrådet realitetsbehandler ikke saken. 2. Regionrådet ber regionsjefen sende saksutredning med underlagsmateriale og forslag til framtidig finansieringsmodell ut på høring til kommunene. 3. På grunnlag av gjennomført utvalgsarbeid, høringsinnspillene og eventuelle tilleggsutredninger fremmer Arbeidsutvalget innstilling i saken til Regionrådet. 9

10 Etter høringsrunde i alle kommunene ble saken lagt fram på nytt, sak 12/2012, i regionrådet Finansieringsmodell for regionalt samarbeid ble vedtatt, med blant annet følgende punkt som er særlig aktuelle for saken om PPT. «5. Dersom en av partene sier opp avtalen om pedagogisk-psykologisk tjeneste og felles kompetanseenhet NAV og gjeldsrådgivning går kommunene til reforhandling av avtalen.» Regionsjefen skrev i sin saksframstilling i 2012 vedrørende finansieringsmodell for PPT «at det på bakgrunn av høringsuttalene er det vanskelig å se noen annen løsning enn at de kommuner som ikke ønsker å delta videre enten trer ut av avtalen, eller at kommunene i fellesskap blir enige om å reforhandle avtalen.» Gjeldende avtale om PPT, som er oppsagt av Lesja og Dovre, slår fast at finansieringsmodell er 50 % lik andel pr kommune og 50 % etter folketall. Avtalen slår ellers fast at vertskommunen bærer pensjonsforpliktelser knyttet til alle tilsatte. Vurdering Rådmannsutvalget har hatt saken om PPT på dagsorden flere ganger etter at avtalen ble sagt opp. Flertallet i rådmannsutvalget slutter seg til å videreføre dagens finansieringsmodell. Hovedargumentasjonen for dette er at grunnkostnadene for å ha en faglig kompetent PPT er relativt lik for alle kommuner. Dessuten er ikke sakene i PPT uten videre sammenlignbare. Enkelte saker kan være komplekse og ressurskrevende andre enklere. En har også sett at det enkelte år har vært tilsynelatende store mengder saker i enkeltkommuner som i tillegg til sakenes innhold, kan relateres til metodikk og organisering i den enkelte kommune. Ved å ha en felles PPT vil en lettere kunne ha ens arbeidsform i alle kommunene. I lys av kompleksiteten av dette har flertallet av kommunene argumentert for at finansieringsnøkkelen 50 / 50 videreføres. Konklusjonen er trukket etter en grundig og tidkrevende prosess i rådmannsutvalget, der en også har sett hvor sårbare brukerne av tjenesten blir om kommunene ikke igjennom et samarbeid kan tilby en god faglig tjeneste med tilstrekkelig kapasitet. Kommunene har også et ansvar for at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. Etter en samla vurdering mener regionsjefen at forutsetningene for avtalen som ble inngått i 2007 fremdeles bør ligge til grunn for en samarbeidsavtale om PPT i Nord-Gudbrandsdal. Regionsjefen anbefaler kommunene å slutte seg til forslag til revidert samarbeidsavtale, som i all hovedsak er en videreføring av gjeldende avtale. Kommunereform Kommunene samarbeider i en utredningsprosess med tema kommunereform. I forslag til revidert avtale om PPT er det lagt til grunn 6 kommuner som i dag. Dersom kommunene som resultat av kommunereformprosessen beslutter sammenslåing av to og to slik at det blir 3 kommuner, vil det fortsatt kunne benyttes 50 % likt og 50 % etter folketall i en ny struktur. Avtalen kan da løpe videre justert for de juridiske parter som blir i det videre samarbeidet. Dersom resultatet imidlertid blir en annen kommunestruktur, må finansieringsmodellen revurderes i lys av dette når situasjonen oppstår. Uansett vil avtalen måtte formuleres om ved nye parter. 10

11 Oppsummering Brukerundersøkelsen viser gode tilbakemeldinger Økte krav til kommunal PPT i henhold til flere nasjonale styringsdokumenter PPT gis en ny rolle inn i skolene, skal favne skolemiljøet for alle elever og være skoleeiers faglige samarbeidspartner i skoleutviklingen Nasjonal statistikk viser at Nord-Gudbrandsdal kommer godt ut når det gjelder omfanget av spesialundervisning Over tid er det et relativt stabilt antall saker fra hver enkelt kommune Det er en økende tendens til saker av mer omfattende karakter Det er en grundig og tidkrevende prosess i rådmannsutvalget og kommunenes fagmiljøer som har ført fram til en tilrådning om fortsatt finansiering med 50 % lik del og 50 % beregnet etter folketall Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Kommunene slutter seg til forslaget til revidert samarbeidsavtale om PPT i Nord - Gudbrandsdal 11

12 12

13 13

14 VERTSKOMMUNEAVTALE MELLOM SEL KOMMUNE OG KOMMUNANE LESJA, DOVRE, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK OM FELLES PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TENESTE 1. Partar Sel kommune, org.nr , Skjåk kommune, org.nr , Lom kommune, org.nr , Vågå kommune, org.nr , Dovre kommune, org.nr , og Lesja kommune, org.nr inngår vertskommuneavtale etter kommunelova 28-1 b for felles pedagogisk psykologisk teneste i Nord-Gudbrandsdalen (PPTNG). 2. Målsetjing og bakgrunn Avtalen skal sikre at krav i lover og forskrifter om pedagogisk psykologisk teneste blir oppfylte. Ved å samarbeide får kommunane ei meir robust teneste som sikrar kompetanse, rekruttering og kvalitet. 3. Om vertskommunesamarbeidet og delegering Tenesta er organisert etter kommunelova 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid pkt 1. Sel kommune er arbeidsgjevar for dei tilsette i tenesta. Den avtalte administrative vertskommunemodellen medfører at det ikkje er nokon organisatorisk overbygning i form av eit felles folkevald organ. Samarbeidskommunane delegerer til vertskommunen sin administrasjon å utføre oppgåver og ta avgjerder i dei sakene som inngår i samarbeidsavtalen. På denne bakgrunn delegerer kommunestyra i deltakarkommunane nødvendige fullmakter til å utøve vertskommunesamarbeidet til rådmannen i sin kommune, som delegerer mynde vidare til rådmannen i Sel kommune, jf KL 28-1b.3. Vertskommunen kan ikkje ta avgjerder i saker som er av prinsipiell betydning. Prinsipielle saker må vedtakast av alle kommunestyra. Vidare skal tenesta arbeide i samsvar med krav i Opplæringslova, kap. 5. Arbeidet skal også tuftast på «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», frå Utdanningsdirektoratet. 4. Dialog og faglig drøfting PPTNG gjennomfører dialogmøte med den enkelte kommune vår og haust. Spørsmål som partane ønskjer å utgreie, blir drøfta i 6 K skule og/eller Rådmannsutvalet. 5. Budsjett og kostnader 14

15 Vertskommunen utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan og sender desse til kommunane innan medio oktober. Ved revidering av vertskommuneavtalen i 2015 er det 12,8 stillingsheimlar i PPTNG. Budsjettet skal være basert på at vertskommunen si drift av PPTNG skal gå i økonomisk balanse, dvs. at vertskommunen skal ha dekka alle sine utgifter til drifta (med frådrag av eigen del), og del av generelle kostnader til støttetenester, utan at drifta skal gi forteneste. Budsjettet blir fastsett ut frå ordinære og påreknelege driftsutgifter, og inntekter. Kostnader til kontor i einskildkommunar vert dekt av den einskilde kommune. Vertskommunen ber noverande og framtidige pensjonsplikter knytt til tilsette. Eventuell auke i utgifter eller reduksjon i inntekter i løpet av året som ikkje er budsjettert, blir avrekna av vertskommunen i årsoppgjøret seinast 10. februar i påfølgjande rekneskapsår. Vesentlege avvik skal likevel meldast til kommunane under vegs i året. Finansieringsmodell Netto kostnadar vert fordelt mellom kommunane etter finansieringsmodell basert på 50 % lik del pr. kommune og 50 % etter folketal. Sel kommune sender faktura for à-konto for kommunane sin del pr og 31.8 i budsjettåret. 6. Rapportering PPTNG rapporterer årleg til kommunane gjennom årsmelding innan utgangen av mars påfølgjande år. 7. Avtaletid og oppseiing Avtalen gjeld frå , og kan seiast opp med 2 års varsel frå ein eller fleire av partane, rekna frå neste årsskifte. Om ein eller fleire av partane vel å gå ut av samarbeidet, kan dei andre gå vidare basert på prinsippa i denne avtalen. Om alle deltakande partar er samde om det, kan avtalen løysast opp med dei fristar partane i fellesskap er samde om. 8. Usemje Eventuell usemje om forståing av avtalen vert å løyse gjennom friviljug voldgift med Fylkesmannen som nøytral part. 9. Atterhald om kommunestyret si godkjenning For at avtalen skal vere gyldig, er det etter kommunelova 28-1e ein føresetnad at kommunestyra i deltakande kommunar vedtek avtala. Avtala er ikkje gyldig før alle kommunar har akseptert avtalen. Otta, den x.x

16 Vågå kommune Dovre kommune Skjåk kommune Lom kommune Lesja kommune Sel kommune Lovreferansar i avtaleteksten: KL 28-1 b.administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. KL 28-1b.3 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Opplæringslova 5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. 16

17 Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2012/ Arkiv: Saksbehandler: Frode Damstuen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 07/15 Arbeidsutvalg Felles boligpolitikk for Nord-Gudbrandsdal Saksutredning Forslag til Felles boligpolitikk for Nord-Gudbrandsdalen bygger på et politisk initiativ for å styrke kommunenes kompetanse i forhold til Husbankens ordninger. Videre ble det beskrevet et mandat i sak for regionrådets partnerskapsstyre av 7. juni I saken er det vist til en målsetting om å styrke kommunenes kompetanse på tilgjengelige virkemidler for en aktiv boligpolitikk. Videre skulle arbeidet medvirke til at regionen får en felles boligpolitikk som tar opp i seg at regionen i stor grad er en felles bo- og arbeidsregion. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og to prosjektledere. Prosjektet er finansiert fra Husbanken, Regionrådets partnerskapsfond og kommunal egeninnsats. Vurdering For prosjektgruppen har det vært viktig å komme fram til et dokument som skal kunne brukes som et daglig verktøy, framfor et stort og tung dokument som lett kan bli vanskelig å forholde seg til i det praktiske arbeidet. Videre har prosessen vært verdifull. Spesielt med tanke på god kommunikasjon med Husbanken. To gode samlinger mellom Husbanken og kommunale representanter fra både administrativ og politisk ledelse har gitt inspirasjon og viktig kompetansepåfyll. Regionrådet er initiativtager og eier av prosjektet. Rapporten peker på kommunene med tanke på forpliktelser til handling. Dette innebærer at en vedtatt plan i regionrådet ikke kan sees på som en juridisk forpliktelse for kommunene. Det er likevel en forventning om at kommunene vil strekke seg langt for å oppnå de målene som er definert. Det er derfor nødvendig at kommunene tar dokumentet til formell behandling for å tilslutte seg en felles regional boligpolitikk. Regionsjefens forslag til vedtak: 1. Arbeidsutvalget slutter seg til planen. 2. Planen blir framlagt til politisk behandling i kommunene. 17