Håp i havet fiskerihøgskolens liv og levnet
|
|
- Toralf Viken
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Håp i havet fiskerihøgskolens liv og levnet Petter Holm I januar 1978 mønstret jeg på som messegutt. Ringnotbåten «Garpeskjær» av Havøysund lå i land på Borkenes og rustet for vinterloddefisket. Jeg hadde knapt satt min fot i en fiskebåt før. Onkelen min, som var maskinist om bord, hadde ordnet plass. Det ville være galt å si at jeg var klar for oppgaven. Mens jeg feide over dørken på vei nordover, kom sjøverken. Hvordan hadde jeg havnet her, midt i mørketida på veg mot ytterkanten av sivilisasjonen? Det var ikke, som for skårunger flest, for å bli fisker. Tvert om, kan man kanskje si. Jeg var der for å få praksis. Formålet var å studere fiskerifag ved Universitetet i Tromsø. For å gjøre det krevdes den gang, i tillegg til studiekompetanse fra videregående, 18 måneders relevant praksis. Jeg skulle bli fiskerikandidat. Det har gått 40 år. Når oppgaven er å skrive en artikkel om fiskerikandidatutdanningen og Norges fiskerihøgskole i forbindelse med at UiT feirer 50 år, faller tanken naturlig til min egen reise, fra halvlotteskar på «Garpeskjær» til full professor på NFH. Hva var motivasjonen den gang? Hva drev meg og mine medstudenter til å forlate fiskebåten til fordel for lesesal og eksamensslit? Da Universitetet ble etablert, var stod fiskerifag sammen med medisin blant de sentrale. Hva kan vi nå, etter 50 år, si om denne forhåpningen? Har fiskerikandidaten blitt den nøkkelen til landsdelens velstand og vekst som en den gang så for seg? Havet som akvarium En av mine oppgaver som messegutt på «Garpeskjær» var å ta hånd om søppel. Det var enkelt. Vi hadde ei luke i byssa der søppelposene ble kastet. De havnet i havet, som tok imot uten protest. Som messegutt stilte jeg ikke spørsmål ved det. At havet stod fritt til bruk som søppelplass var sveiset inn i skroget på «Garpeskjær» og sveiset inn i sinnene til fiskere og kystfolket sammen med forestillingen om havet som uendelig stort og gavmildt, farlig og upåvirkelig. Slik er det ikke lenger. Havet har blitt et akvarium, der det meste som skjer er synlig. En død hval med magen full av plast. Strender som årlig ryddes for søppel. Havforskningsinstituttet har anslått, ved hjelp av kartlegging med fjernstyrte undervannsfarkoster, at det er 100 millioner søppelbiter i Barentshavet, med en samlet vekt på tonn. Det meste fra fiskeflåten. Nå for tiden kan man se både grenser og søppel under vann. Ved hjelp av moderne teknologi og overvåkningsmetoder holder ikke havet på hemmeligheter på samme måte som før. Som en liten konsekvens av dette er søppellukene i skipssidene for lengst sveiset igjen. Rederiene må ha en plan for hvordan søppel håndteres og leveres på forsvarlig vis. Oppfatningen om havet som søppelplass er i ferd med å snu. Det er flott og riktig, men også litt trist. Et akvarium kan ikke fungere som kulturell bærebjelke på samme måte som et fritt hav og en åpen fiskeriallmenning. Det er i lys av denne forvandlingen vi må undersøke spørsmålet om NFHs samfunnsoppdrag og fiskerikandidatens rolle. 44 Ottar (1): 44 48
2 Fiskerikandidaten og kystfiskeren Da Universitetet i Tromsø ble oppfunnet, med fiskerifag som en viktig komponent, var havet fritt og fiskeriallmenningen stort sett intakt. Fiskerinæringa, særlig i torskesektoren og i Nord-Norge, var dominert av småskala kystfiskerier. Tanken om en høgskole som kunne styrke fiskeriene som kystnæring stod sentralt i den prosessen som førte til at NFH og fiskerfagutdanningen ble etablert. Et viktig bidrag her var en artikkel av statsviteren Knut Dahl Jacobsen fra Han tok utgangspunkt i en sammenlikning mellom landbruk og fiskeri. Mens landbrukssektoren stod samlet og sterk, var fiskerisektoren splittet og svak «en slagmark for andre næringers interesser.» Årsaken var, ifølge Jacobsen, forskjeller i utdanningsnivå. Landbruket hadde fått sin egen høgskole allerede i Med dette hadde sektoren fått sin egen profesjon, landbrukskandidatene, som befolket landbrukets organisasjoner og forvaltningsapparat. Selv om landbrukskandidatene ut fra sine ulike posisjoner i næringa til tider kunne havne i innbyrdes konflikt, sluttet de rekkene hvis landbruket ble angrepet utenfra. For Jacobsen var eksistensen av en sektorprofesjon hovedforklaringa på landbrukets styrke. På samme vis var fraværet av en slik profesjon på fiskerisektorens svakhet. Løsningen lå i dagen: Fiskerinæringa måtte få sin egen profesjonsutdanning. Ved hjelp av en Norges fiskerihøgskole kunne kjerneinstitusjonene i det moderne samfunnet, formell utdanning, vitenskap og statsmakten, settes inn i forsvaret og modernisering av fiskeriene. Selv om artikkelen ikke er tydelig på dette punkt, er det nærliggende å tolke den slik at det var det var de tradisjonelle næringsformer som NFH og fiskerikandidatene skulle støtte opp om. Etter mønster fra landbruket skulle den nye fiskeriprofesjonen være klientorientert. De sentrale klienter var hverken tilvirkere, eksportører eller trålerrederier, men kystfiskere som selv eide båt og bruk. Det var disse som lå skadeskutte igjen på slagmarken etter at grådige fiskekjøpere, beregnende kapitalister, stivsinnede byråkrater eller andre «utenforstående» hadde gjennomført sine røvertokt. Kandidaten i klemme Jacobsens visjon for NFH og fiskerkandidaten hadde betydelig gjennomslag i prosessen som førte fram til etableringen av Universitetet i Tromsø. Ideen om en profesjon som skulle verne om fiskerne og kystsamfunnet kan etterspores på flere måter i fiskerikandidatstudiet. Dels lå den til grunn for studiets tverrfaglighet. Fiskerikandidaten skulle ikke selv være en ekspert, men en formidler mellom fiskerne på den ene siden og fagfolk og myndigheter på den andre. Dels gjenspeiles Foto: Colourbox. 45
3 denne visjonen i opptakskravet på 18 måneders praksis fra fiskeriene. Det skulle sikre at kandidatene hadde solid kjennskap til det praktiske liv i fiskerinæringa, ja aller helst at de hadde en identitetsforankring der. Likevel ble NFH og fiskerikandidatenes rolle i fiskerinæringa ganske annerledes enn det Jacobsen hadde tenkt seg. Det hadde sammenheng med endringer i fiskeriene. Det året jeg startet min karriere, i 1978, konkurrerte Garpeskjær med de andre loddesnurperne om å ta størst mulig andel av en totalkvote, fastsatt i forhandlinger mellom Sovjetunionen og Norge etter vitenskapelig anbefaling fra det Internasjonale Havforskningsråd (ICES). Det var ganske nytt, og direkte følge av et nytt havrettsregime der kyststatene, i dette tilfelle Norge og naboen i øst, hadde forvaltningsansvar for fiskeressurser innenfor en 200 mils økonomisk sone. Det nye regimet forandret fiskeriene. Allmenning ble lukket. Totalkvoter satte grenser for uttak og deltakelse. I stedet for en mulighet for alle, ble fisket forbeholdt noen få. Før var havets ressurser selve grunnmuren i kystsamfunnet, en næringsvei og levemåte som en kunne ty til hvis alt annet sviktet. Nå fikk vi fikk trålstige og kvotefaktorer, adgangsregler og strukturordninger. Den gang, på loddefiske i Barentshavet vinteren 1978, var det lite som pekte mot en slik utvikling. Totalkvoten innebar riktignok et kappfiske for å sikre parten før kvoten var fisket opp. Vi klarte oss vel sånn passe; og min lott, halv som den var, kom godt med seinere, når jeg måtte berge livet med et magert studielån som viktigste inntektskilde. For NFH og fiskerikandidatene kom likevel lukkingen av fiskeriene til å få stor betydning. Fiskerikandidaten skulle være klientorientert. Nå gjennomgikk klienten en metamorfose. Kandidaten kom i klemme. Fiskeren og kystsamfunnet I den tradisjonelle fiskerinæringa, bygd på den åpne fiskeriallmenning, var det tette bånd mellom fisker og kystsamfunn. Fiskeren fisket, som professor Svein Jentoft har sagt det, fra kystsamfunnet. Den klienten fiskerikandidaten var konstruert med tanke på var nettopp av dette slaget, fiskeren som var uløselig knyttet til og gikk i ett med kystsamfunnet. Etter hvert som fiskeriallmenningen har blitt lukket, kan sammenfallet av identitet og interesser mellom fisker og kystsamfunn ikke lenger tas for gitt. Noen få utvalgte har fått kvoter; de fleste står utenfor og må finne seg annet å gjøre. Allmenningen gjorde fisken til samfunnsressurs og felleseie. Fartøykvote og strukturpolitikk opphever riktignok ikke det. Men der relasjonen mellom fisker og samfunn tidligere var tett og betingelsesløs, er den nå løs og krever aktiv bekreftelse og forankring. Siden fisken ligger til fellesskapet, skal fisket utøves i fellesskapets navn. Kvotesystemet har mange mekanismer som skal sikre nettopp det. Men er de gode nok? Når det i fiskeridebatten snakkes om «privatisering» og «ran av kystbefolkningen», er det nettopp en påstand om at fiskerne har lagt kysten bak seg. Om at kvotebaronene slår seg opp på verdier som hører felleskapet til. Om en fiskeripolitikk som har sviktet. Medfører slike påstander riktighet? Ja og nei. Det kommer an på hvilket perspektiv du tar. Her finnes det ingen fasit, bare mer eller mindre godt begrunnede synsmåter. For fiskerikandidatene innebar likevel det først og fremst at oppdraget kom i spill. Hva skulle vi bli? Den profesjonelle framtid som fiskerirettleder, kystfiskerens guide i informasjonssamfunnets labyrint, var avlyst. Men hva så? Skulle vi egne oss til kampen for den gamle orden; vie oss til forsvaret av fiskeriallmenningen og fjordfolkets rett? Eller skulle vi gå med strømmen, akseptere hamskiftet som en nødvendig del av fiskerienes og landsdelens modernisering? Fiskerikandidaten er som poteten, sies det, den kan brukes til alt. Noen gikk inn i Aksjon Kystnorge og kjempet drabelig for de gamle verdier. Andre gjorde karriere i Fiskeridepartementet og ble viktige strateger bak utviklingen av kvoteordningen og strukturpolitikken. Noen ble redere og kvotebaroner; noen gjorde det stort i fiskeoppdrett. 46
4 På mange måter kan en si at lukkingen av fiskeriallmenningen har vært den viktigste driveren for å virkeliggjøre ambisjonene som lå til grunn for at NFH og fiskerikanddatene; om fiskerienes modernisering og integrasjon i et kunnskapssamfunn. Samtidig ville det være feil å si at NFH var en pådriver i denne prosessen. Tvert imot. Akkurat på det tidspunkt fiskerinæringa fikk sin høgskole og profesjon med hovedsete i Tromsø, flyttet sentrum i fiskerinæringa og fiskeripolitikken seg til Bergen og Havforskningsinstituttet. Mens NFH fortsatt hadde fokus på kystfiskeren, var det fiskebestandene som ble den den sentrale klient i den nye fiskerinæringa. som ble krumtapp og omdreiningspunkt. Innenfor dette regimet kunne ikke fiskeriene fylle sitt gamle samfunnsoppdrag. I stedet for å være samfunnsbærer økonomisk, sosialt og kulturelt måtte fiskeriene finne seg en mer beskjeden plass. Når ressurstaket er fastlagt, er ekspansjon og videre vekst utelukket. Den viktigste veien til økt lønnsomhet er derfor kostnadsreduksjon og kapasitetsnedbygging. Det er derfor strukturpolitikken står så sentralt; den er hovedinstrumentet for kapasitetstilpasning. I verdens rikeste og dyreste land må alle næringer øke sin produktivitet for å forsvare sin plass. I fiskeriene betyr det, paradoksalt nok, at framgang sikres ved nedbygging og konsentrasjon. Samtidig har det marine næringsfeltet blitt større og mer mangfoldig. Fiskeriene er ikke lenger enerådende, men har fått selskap av havbruk. Det blir stadig trangere om plassen i kyst og havområdene, der petroleumsvirksomhet, turisme, vind- og bølgekraft konkurrerer med fiskeriene om de beste lokalitetene. Denne utviklinga, der fiskeriene har gått fra å være bred, inkluderende og generøs, til å bli smal, målrettet og kompetitive innen rammen av et manfoldig og ekspanderende marint næringsfelt gjenspeiler også Fisken er truet NFH var tenkt som kunnskapssentrum for fiske som bygdenæring etter modell av landbruket. Fiskerikandidaten skulle være kompetanseveileder for fiskeren som høvedsmann og samfunnsbygger. Slik gikk det ikke. Med basis i det nye havrettsregimet var det fisken, ikke fiskeren som var sårbar og trengte beskyttelse og støtte. Det var det som var kjernen i kvotesystemet. Med det nye regimet ble fiskerinæringa bragt inn i kunnskapssamfunnet. Men det var havforskeren på Havforskningsinstituttet, ikke fiskerikandidaten på NFH, Norges Fiskerihøgskole i Tromsø fikk eget bygg i Foto: Randi Solhaug. 47
5 utviklinga til NFH. I starten var NFH en nasjonal institusjon, med egen post på statsbudsjettet, må vite, et nettverk med sentrum i Tromsø og forgreininger til Bergen og Trondhjem. Men så, gradvis men slett ikke umerkelig, har NFH krympet. Først i 1988, da det ble omgjort til et fakultet ved Universitetet i Tromsø. Og igjen fra 2009, da NFH ble degradert fra fakultet til institutt. Akkurat som fiskerinæringa selv, har NFH forandret seg. For de som er mest opptatt av symboler, er det lett å se tilbakegang her. Men som fiskerinæringa selv er NFH bedre organisert, mer profesjonell og produktiv enn noen gang. Med sin tverrfaglige kompetanse er fiskerikandidatene etterspurt arbeidskraft i næringa, det være seg i bedrifter, rederier, organisasjoner, departement eller direktorat eller innen forskning. Samtidig har utviklinga av det marine næringsfeltet gjort arbeidsmarkedet for kandidatene fra NFH større og mer mangfoldig. Fiskerifag har blitt til fiskeri og havbruksvitenskap, og fått selskap av fiskeveterinærer og marin bioteknologi. Rekrutteringa til NFH er større enn noen gang. På samme vis som i fiskeriene, er det heller ikke på NFH plass til alle som ønsker det. I 2017 var det 883 kvalifiserte søkere til 45 plasser. Det er enda håp i havet UiT fyller 50. Det er en anledning til tilbakeblikk og refleksjon. Hvordan så verden ut da reisen startet? Hvor har ferden ført oss? Hva tapte vi på vegen? Hvordan en svarer på slike spørsmål kommer selvsagt an på de verdier og forventninger en legger til grunn. For noen vil historien om NFH og fiskerikandidatene først og fremst være en fortelling om tap og svik, ikke ulik historien om fiskerinæringa selv. NFH skulle være en forsvarsskanse for den tradisjonelle næringsformen; et arsenal av argumenter i kampen mot lukkingen av fiskeriallmenningen. Ut fra slike forventninger, er NFH en gedigen skuffelse. I stedet for å delta i første rekke i kampen mot kvotebaroner og privatisering, har NFH og fiskerikandidatene vært medløpere og premissleverandører. For andre vil historien om NFH og fiskerikandidatene, først og fremst være en fortelling om sjarkromantikk og politisert forskning. Der NFH skulle være et sentrum for forskning og utdanning for en moderne og framtidsrettet næringsvirksomhet, har institusjonen i stedet blitt et arnested for motstandskamp og uetterrettelighet. Når fiskeriministeren snakker om «mørke motkrefter», er det liten tvil om at ansatte ved NFH utgjør en viktig referanse. Begge kritikker er vel omtrent like treffende. NFH rommer både sjarkromantikere og rasjonalister. Og svært mye mer i tillegg. Det er slik det skal være for en høgskole som tjener en mangfoldig næringssektor. Selv om fiskeriallmenningen har blitt lukket, er arven etter den stadig intakt. Havressurslovens 2 slår fast at fisken tilhører folket i fellesskap. Det gjør kvotesystemet og strukturpolitikken til et viktig offentlig anliggende. Fiskerne disponerer fellesskapets fisk. At de gjør det slik at fellesskapets interesser ivaretas, er et viktig og mangfoldig spørsmål, som NFH og fiskerikandidatene bidrar til å utvikle fra ulike kanter. Det er enda håp i havet. Litteratur: Knut Dahl Jacobsen Informasjonstilgang og likebehandling i den offentlige virksomhet. Tidsskrift for samfunnsforskning 6(2). Svein Jentoft Community: A missing link in fisheries management. Marine Policy 24 (1) Lene Buhl-Mortensen og Pål Buhl-Mortensen Marine litter in the Nordic Seas: Distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin 125 (1 2): Petter Holm er professor i fiskeriforvaltning ved Norges fiskerihøgskole, UiT. Han har arbeidet ved mange sider ved fiskeriene i Norge og andre land, med spesielt fokus på institusjonelle endringsprosesser og introduksjonen av bærekraftig ressursforvaltning som et sentralt tema i fiskeripolitikken. E-post: petter.holm@uit.no 48
Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken
Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken Petter Holm (NFH) og Edgar Henriksen (Nofima) Presentasjon for Styringsgruppen i Torskeprogrammet 09022016 Hva er legitimitet? Angår relasjonen mellom
DetaljerHvordan kan et nytt kvotesystem innfri både næringens og samfunnets krav og forventninger?
Hvordan kan et nytt kvotesystem innfri både næringens og samfunnets krav og forventninger? Foto: JPJ Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Jahn.Johnsen@uit.no
DetaljerFiskeriene en viktig del av kystens næringsliv
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr
DetaljerForskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt
Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Stab
SORTLAND KOMMUNE Stab Dato: 12.05.2017 Saksbehandler: Geir Breivik Direkte tlf.: Ref.: 17/759 Dok nr: 17/7515 Deres dato: 04.05.2017 Deres ref.: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032
DetaljerFiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer
Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer
DetaljerResultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?
Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den
DetaljerOrganisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning
Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
Detaljer2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap
05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor
DetaljerOlje og fisk. Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark
Olje og fisk Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark NFR-prosjekt om forholdet petroleum - fiskeri Prosjekt sammen med UiT, Norut Alta & Kola Science Centre, finansiert
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerUtviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken
Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017
DetaljerKampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT
Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km (83 000 km) kystlinje og bare 5 mill. mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!
DetaljerLys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole
Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole Mot en ny samfunnskontrakt Det er spenninger mellom ulike mål og verdier i fiskerisektoren
DetaljerRapporten om pliktsystemet
Rapporten om pliktsystemet Fra ekspertgruppen Oslo, 12. oktober 2016 Ekspertgruppens medlemmer Professor emeritus Lars Mathiesen, NHH, Hordaland, (leder) Rådmann Erik Arnesen, Hasvik kommune, Finnmark
DetaljerFlerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres?
Flerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres? Jahn Petter Johnsen Innlegg holdt på seminar om revisjon av fiskerikandidatstudiet 6. og 7. september 2010. Grand Hotell Tromsø. Flerfaglighet og tverrfaglighet
DetaljerUtvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.
Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler
DetaljerFiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen
Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy
DetaljerFisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord
Fisk og folk KS, Tromsø 23. mai 2017 Bente Aasjord Del 1: Havland Norge og verden det store bildet Del 2: Fisk, folk og politikk i Norge bor i Steigen digital nomade statsviter og fiskeriøkonom foredragsholder
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerFisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag
Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å
DetaljerPraksisemnet på bachelorstudiet i fiskeriog havbruksvitenskap (FSK-2011) og nytten av virkemidlene i VRI
Praksisemnet på bachelorstudiet i fiskeriog havbruksvitenskap (FSK-2011) og nytten av virkemidlene i VRI VRI Sluttkonferanse Fornebu, 16.11.2016 Bjørn-Petter Finstad Norges fiskerihøgskole, BFE-fakultetet
DetaljerUtfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen
Utfordringer og muligheter for kystflåten Forum Marine Næringer 2017 15.11.2017, Hammerfest Jon-Erik Henriksen Innhold Hvem er kystflåten Ressurssituasjon og økonomi i kystflåten Fiskeriene som distriktspolitisk
DetaljerPlanlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone
Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone Plankonferanse Bergen 23.oktober 2018 Liv Liv Holmefjord, fiskeridirektør Eg skal snakke om: Norge som kyst- og havnasjon Vårt samfunnsoppdrag og rolle
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerMAREANO-data som verdiøkende aktiviteter
MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende
DetaljerKjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.
Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter
DetaljerLast ned Norges fiskeri- og kysthistorie I-V. Last ned
Last ned Norges fiskeri- og kysthistorie I-V Last ned ISBN: 9788232101221 Format: PDF Filstørrelse:14.33 Mb Hva ville Norge vært uten kyst? Gjennom det meste av vår historie har fisk og andre marine ressurser
DetaljerKampen om plass på kysten
Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!
DetaljerFlerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon
Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Trine Thorvaldsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Sjøsikkerhetskonferansen 2012 Tema for dagens presentasjon Bakgrunn/mål/metode Rekruttering og omfang Lover og
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerGodt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa
Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier
DetaljerLast ned Norges fiskeri- og kysthistorie I-V. Last ned
Last ned Norges fiskeri- og kysthistorie I-V Last ned ISBN: 9788232101221 Format: PDF Filstørrelse: 20.88 Mb Hva ville Norge vært uten kyst? Gjennom det meste av vår historie har fisk og andre marine ressurser
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerNåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag
Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt
DetaljerFiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging. Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank
Fiskerinæringens utfordringer - Ressursknapphet - Ressursrente - Utflagging Ola H Grytten Professor Dr Oecon NHH Spesialrådgiver Norges Bank Nært, men fjernt Nærhet til ressurser - svekket betydning Råderett
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014
9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk
DetaljerSame, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??
Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen?? Bjørn Hersoug, NFH, UiT, Norges arktiske universitet Mange forskningsprosjekter i kystsonen SaRA:
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
Detaljer«Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark
«Over sjø og land..» Presentasjon av rapport om fiskerifaglig samarbeid i Lofoten Lofoten Matpark 07.01.2019 Bakgrunn Workshop med Lofotrådets fiskeriutvalg Hva presenteres Utviklingstrekk Fiskere Fiskefartøy
DetaljerEvaluering av fisket etter leppefisk Regionsjef Hans Inge Algrøy
Evaluering av fisket etter leppefisk 2016 Regionsjef Hans Inge Algrøy Den viktigste stemmen for de fleste sjømatselskap i Norge Ca 500 medlemmer Ca 10.000 ansatte Medlemsstyrt organisasjon og tilsluttet
DetaljerIngolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen
Ingolf Røttingen Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen 13.10.2005 1 1 Forvaltningsplan Barentshavet skal foreligge som en Stortingsmelding våren 2006
DetaljerEt nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord
Et nytt kvotesystem Roger Hansen, Fiskarlaget Nord Dagens situasjon Dagens kvotesystem hvilken utvikling legger det til rette for? Hjemmelslengde Tillat grad av struktur Tillatt fartøystørrelse Under 11
DetaljerErfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune
Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca. 1.500 km strandlinje 3.200 øyer, holmer og skjær Ca. 7.000 vatn og tjern
DetaljerFiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG - ny marin akse i Bergen Foto: Erlend Lorentzen Foto: Kjartan Mæstad 2 Ny marin akse i Bergen HAVET ER FREMTIDEN Havet er viktig for Norge, og
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerEr det håp for havet? Dagsopplegg for klasse
Er det håp for havet? Dagsopplegg for 1.-4. klasse For det enkelte mennesket er havet uendelig stort. Men kan vi bruke havet som søppelkasse, og samtidig tro at vi kan høste av havets ressurser i all fremtid?
DetaljerHvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk
Hvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk 27.09.2017 Senad Saric 1 Hva er ervervsmessig fiske og fangst? Høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette
DetaljerVerdier fra havet - Norges framtid. Samfoto
Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter
DetaljerVEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME
VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme
DetaljerRyddeveileder. FOTO: Kirsten Leidal
Ryddeveileder FOTO: Kirsten Leidal FOTO: Inger Hammervold Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner
DetaljerHavbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås
Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes
DetaljerEr det håp for havet? Dagsopplegg for klasse
Er det håp for havet? Dagsopplegg for 8.-10. klasse For det enkelte mennesket er havet uendelig stort. Men kan vi bruke havet som søppelkasse, og samtidig tro at vi kan høste av havets ressurser i all
DetaljerEr det håp for havet? Dagsopplegg for klasse
Er det håp for havet? Dagsopplegg for 5.-7. klasse For det enkelte mennesket er havet uendelig stort. Men kan vi bruke havet som søppelkasse, og samtidig tro at vi kan høste av havets ressurser i all fremtid?
DetaljerSeminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.
ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med
DetaljerRyddeveileder. FOTO: Inger Hammervold
Ryddeveileder FOTO: Inger Hammervold FOTO: Mari Mo Osterheider Hver dag er en ryddedag! Hvert år dør en million sjøfugl og 100 000 marine pattedyr på grunn av marin forsøpling. Samtidig havner over 8 millioner
DetaljerDeres ref.: 17/ november 2017
Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Deres ref.: 17/12338 21. november 2017 Høring - Deltakerforskriften 2018 Vi viser til høringsnotat om deltakerforskriften for 2018 som er sendt på høring fra
DetaljerNye utfordringer i kystsonen
Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015
SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige
DetaljerEt hav av muligheter, men også begrensninger
Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede
Detaljerdårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.
Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning
DetaljerHøring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten
Journalpost:14/24162 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 120/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 081/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Sammendrag
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
Detaljerl 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER
l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerUtenriksdepartementet. Fisk for utvikling
Utenriksdepartementet Fisk for utvikling 2 Hvorfor Fisk, marine ressurser og hav som sådan får stadig større betydning ikke minst for utviklingsland, men også globalt, som kilde til både næring og ernæring.
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerTemadag fiskeri Nordland fylkeskommune. Bodø, 1. desember avdelingsdirektør Vidar Landmark
Temadag fiskeri Nordland fylkeskommune Bodø, 1. desember 2009 avdelingsdirektør Vidar Landmark Fra den politiske plattformen for flertallsregjeringen: De viltlevende marine ressursene og det tilhørende
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Vår dato
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Vår dato 28.04.2017 Høringssvar NOU 2016:26 Et fremtidsrettet kvotesystem Sjømat Norge viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerBruken av sjøareala kamp om plass?
Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet
DetaljerUtdanningspolitiske utfordringer i Finnmark
Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark
DetaljerPresentasjon av konseptet
Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerHvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen
Hvorfor bor vi her? Fiskerihistorisk bakteppe. Edgar Henriksen Hvorfor bor folk i Hasvik? Eller, bedre i denne konteksten: Hvorfor bor det fortsatt folk i fiskerikommunen Hasvik når vi vet at: Justert
DetaljerSagstadvei FANA Sagstad
Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader
DetaljerHva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
DetaljerLønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15
Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Det er jo litt flott, men. Introduksjon Tveteråsutvalget ble nedsatt fordi lønnsomheten i den landbaserte industrien
Detaljer[Innledningslysbilde] Kjære dere, Det er flott å være på plass i Hasvik. Side 1 av 42
Side 1 av 42 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 7. mars 2017 klokka 12:50 Statssekretær Ronny Berg Tildelt tid: 20 min. Lengde: ca. 2350 ord Språk: Norsk Tema: Viktige fiskeripolitiske satsinger
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
DetaljerRegulering av kongekrabben. Fisken & vi Hasvik, mars 2017 Jon-Erik Henriksen
Regulering av kongekrabben Fisken & vi Hasvik, 7.-8. mars 2017 Jon-Erik Henriksen www.fiskarlaget.no En fremstilling av sentrale utviklingstrekk Kongekrabbens inntreden i norske farvann Forvaltning øst
DetaljerVil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?
Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer
DetaljerSame, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??
Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen?? Bjørn Hersoug, NFH, UiT, Norges arktiske universitet Mange forskningsprosjekter i kystsonen SaRA:
Detaljer«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg
«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent
DetaljerHva handler risiko om for Riksrevisjonen?
Hva handler risiko om for Riksrevisjonen? Per-Kristian Foss, Kvalitetsdagene, 6. juni 2014 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 217 statlige virksomheter Kontrollerer forvaltningen
DetaljerSatsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.
STRATEGI 2015-2020 Fiskeridirektoratet skal fram til 2020 arbeide spesielt med fem områder som vil være helt sentrale for at vi skal kunne løse det oppdraget og nå de målene samfunnet har satt for vår
DetaljerVisitaspreken Hurdal 3.februar 2013
Biskop Atle Sommerfeldt: Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Kristi Luk 9,28-36 Behovet for klarhet Flere av oss har kjent nok på ønsket om å være helt frakoblet hverdagens forpliktelser og tidsklemmer.
DetaljerNorsk hvalfangst i et utenrikspolitisk perspektiv
1 OGS/- 5.4.00. Hvalfangstseminar 6. april 2000 Kystvakten, Haakonsvern. Odd Gunnar Skagestad: Norsk hvalfangst i et utenrikspolitisk perspektiv I norsk utenrikspolitikk er hvalsaken en merkesak. Om man
DetaljerFOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN
2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerSaksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;
Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR
Detaljer