Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern
|
|
- Mona Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Versjon 1.0 Til bruk i første utprøving november 2006 januar
2 Forklaring Om oppbygging av kodeverket Prosedyrene er ordnet i 6 hovedgrupper (1 6) sortert etter metode for prosedyren slik det fremgår av innholdsfortegnelsen. For hver prosedyre er det angitt: På første linje Kodeverdi (til venstre) Kodetekst Objekt for prosedyren (til høyre er vanligvis "Pasienten selv" (PAS) og da ikke markert) På påfølgende linjer Kommentarer (eventuelt) Spesifiserte underinndelinger (eventuelt) Kodeverdien består alltid av 4 tegn og angir kodens plassering langs 3 akser: Metode, evt. med metodespesifikasjon eller angivelse av anatomisk område og er angitt i de tre første tegnene i koden. Emneområde i henhold til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) med utvidelser. Emneområde er ikke representert i selve koden. Objekt angitt i det fjerde tegnet i koden. Kodeteksten beskriver hva prosedyren omfatter. Objekt for prosedyren er kun angitt i kodeteksten når objektet ikke er pasienten selv. Objektet er heller ikke angitt i kodeteksten når det er flere valgmuligheter for objekt. Objekt for prosedyren angir hvem prosedyren omfatter. De fleste prosedyrer gjelder selve pasienten (kode "A" - PAS) og er kun angitt her når objekt for prosedyren er avvikende fra dette: A PAS angir selve pasienten D GR angir at prosedyren er utført for en gruppe av pasienter G PAR angir at prosedyren er utført for et par (pasienten og ektefelle, samboer eller parter) J FAM angir at prosedyren er utført for en familie M FAMGR angir at prosedyren er utført for en gruppe av familier (familiegruppe) P PÅRØR angir at prosedyren er utført for pårørende W HV angir at prosedyren er utført mot annen helseinstitusjon T ANDRE angir at prosedyren er utført mot andre Kode "n" Kode "x" angir at det må velges en verdi blant dem som er oppgitt som gyldige for den aktuelle prosedyren (i kodens fjerde tegn) angir at anatomisk område kan spesifiseres (i kodens tredje tegn) Kommentarer kan finnes og gir supplerende opplysninger om bruken av prosedyren. Senere versjoner av kodeverket vil ta inn bedre beskrivelse av de enkelte prosedyrene og også angi inklusjoner og eksklusjoner der dette er aktuelt. Spesifiserte underinndelinger kan også finnes og angir en eller flere prosedyrer som konkretiserer den uspesifiserte prosedyren ("Z" i kodens tredje tegn). Det finnes da også en kode for å angi andre spesifiserte koder enn dem som er oppført ("Y" i kodens tredje tegn) Side 2 av 22
3 Brukeren bestemmer selv om de underinndelingene som finnes for de ulike prosedyrene skal benyttes eller om prosedyren skal angis uspesifisert ("Z" som tredje tegn i koden). Prosedyren bør spesifiseres ved hjelp av gjeldende underinndeling dersom det ikke er tvil om hvilken underinndeling som er utført. Det er fullt mulig å registrere flere underinndelinger om ønskelig (én fire-tegns kode for hver underinndeling av en prosedyre). Om utførende personell og ressursbruk Kodeverket inneholder ikke opplysninger som sier noe om hvilken personellkategori som har utført den aktuelle prosedyren. I prinsippet kan enhver prosedyre utføres av en hvilken som helst type personell forutsatt at vedkommende har nødvendig kompetanse til å utføre prosedyren. For eksempel vil en psykologisk behandling vanligvis kunne utføres både av leger og psykologer. Etter at utprøvingsperioden er over og koding skal skje i brukernes datasystem, vil en i de datasystemene hvor det er lagt til rette for det, kunne registrere opplysninger om hvem (personellkategori, person og/eller institusjon/avdeling) som har utført den konkrete prosedyren. For mange prosedyrer vil det kunne være aktuelt å angi en mengdeangivelse i form av varighet eller omfang av prosedyren. Kodeverket sier ikke noe om dette annet enn at omfang/varighet bør være typisk for vedkommende prosedyre. Dette vil bli bedre klargjort i senere versjoner av kodeverket. Også når det gjelder omfang/varighet av den enkelte prosedyren vil dette kunne registreres i brukernes datasystem forutsatt at systemet er lagt til rette for slik registrering. Om forholdet til NCMP og NCSP Enkelte aktuelle prosedyrer vil finnes i andre kodeverk som NCMP (Klassifikasjon av medisinske prosedyrer) og NCSP (Klassifikasjon av kirurgiske inngrep). Det er tilsiktet at en ved registrering av prosedyrer skal benytte koder fra RRP (dette kodeverket), NCMP og NCSP om hverandre. Det er forventet at noen koder, særlig i NCMP, på sikt vil bli flyttet til dette kodeverket, men typiske kirurgiske og medisinske prosedyrer vil også i fremtiden måtte hentes fra NCMP og NCSP, for eksempel koder for medikamentell behandling Side 3 av 22
4 Innholdsfortegnelse 1 UTREDNING/DIAGNOSTIKK Klinisk undersøkelse Tester og målinger (med tekniske hjelpemidler) 6 Test/måling av sansefunksjoner og smerte 6 Test/måling av andre kroppsfunksjoner Undersøkelse med standardiserte metoder 6 Psykologiske tester 6 Nevropsykologisk utredning 7 Kartlegging av miljømessige forhold 7 Annen standardisert undersøkelse Systematisk observasjon og vurdering av funksjoner 8 Observasjon av kroppsfunksjoner 8 Observasjon av kommunikasjon 9 Observasjon av ADL-funksjoner 9 Observasjon av mellommenneskelige relasjoner 10 Annen systematisk observasjon og vurdering Annen utredning/diagnostikk 10 Ergonomisk utredning 10 Vurdering av behov for hjelpemidler og hjelpetiltak 10 Kartlegging av nettverk 10 Andre utredningstiltak 11 2 PSYKOLOGISK BEHANDLING Psykoterapi Annen psykologisk behandling 12 3 SOMATISK BEHANDLING Fysisk trening 13 Selvtrening etter instruksjon 13 Psykomotorisk trening 13 Nevromuskulær bevegelsesterapi 14 Trening og øvelser 14 Aktivitetstrening Passive behandlingstiltak 14 Spesifikke behandlingsformer 14 Andre passive behandlingstiltak Manuelle behandlingstiltak 15 Spesifikke behandlingsformer 15 Fysikalsk behandling for psykiatrisk lidelse 15 Annen fysikalsk behandling Annen somatisk behandling 15 Monitorering 15 Elektrosjokkterapi Side 4 av 22
5 4 VEILEDNINGS- OG OPPLÆRINGSTILTAK Oppøving av ferdigheter 16 ADL-trening 16 Nevropsykologisk og nevropedagogisk trening 16 Sosial ferdighetstrening 16 Alternativ kommunikasjonstrening 17 Opplæring i bruk av hjelpemidler 17 Undervisning 17 Annen læring eller ferdighetstrening Veiledning/rådgivning/instruksjon 18 Psykoedukativ samtale 18 Helseopplysning 18 Rådgivning 18 Veiledning/instruksjon 19 Annen og uspesifisert veiledning/rådgivning/instruksjon 19 5 HJELPETILTAK Sosiale hjelpetiltak 20 Personrettede hjelpetiltak 20 Miljørettede hjelpetiltak Utprøving 20 Utprøving av hjelpetiltak 20 Utprøving av hjelpemiddel Hjelp/assistanse 21 Hjelp til ADL-aktiviteter 21 6 ANDRE TILTAK Indirekte pasientarbeid 22 Koordinering av tiltak 22 Kontakt med andre instanser 22 Annet indirekte pasientarbeid Direkte pasientrettede tiltak 22 Tvangstiltak 22 Skjermings- og sikkerhetstiltak Side 5 av 22
6 Utredning/diagnostikk 1 Utredning/diagnostikk 1.1 Klinisk undersøkelse Fysisk undersøkelse uten tekniske hjelpemidler. Ekskl: standardiserte undersøkelser. 111 A Undersøkelse av proprioseptiv sans Undersøkelse av evnen til å oppfatte kroppen og kroppsdelenes innbyrdes stilling. 113 A Undersøkelse av leddstabilitet Undersøkelse av leddstabilitet ved aktiva og passive bevegelser og manuelle metoder. 114 A Undersøkelse av kroppsholdning 115 A Orienterende nevrologisk undersøkelse 1.2 Tester og målinger (med tekniske hjelpemidler) Test/måling av sansefunksjoner og smerte 131 A Synsmåling 132 A Hørselsmåling 135 A Måling av berøringssans 136 A Måling av smertesans Test/måling av andre kroppsfunksjoner 141 A Måling av psykomotorisk funksjon 142 A Bleievektmåling 143 A Måling av respirasjonsfunksjonen 144 A Måling av fysisk kondisjon 146 A Måling av muskelkraft 147 A Kartlegging av leddstatus 148 A Måling av varmeregulering 1.3 Undersøkelse med standardiserte metoder Psykologiske tester Standardisert metode innebærer at det benyttes et gjennomgående oppsett for undersøkelsen, for eksempel et skjema. 161 A Kartlegging av psykiske symptomer ved selvutfylling Ved bruk av for eksempel SCL-90-R eller CIP. Tolkning utføres av personalet. 162 A Sensorisk/perseptuell undersøkelse 163 A Kartlegging av utfordrende atferd Psykologisk testing, ABS skala, MAS skala, o.a. 164 A Kartlegging av bevissthetsfunksjonen Side 6 av 22
7 Utredning/diagnostikk 165 A Diagnostisk kartlegging av psykisk lidelse Bruk av for eksempel MINI, SCID-I eller SCID-II. 166 A Kartlegging av intelligens og evner Bruk av WASI, WAIS II, Leiter-R eller tilsvarende. 167 A Kartlegging av psykiske symptomer Bruk av CDSS, MADRS, MDQ, PAS, YMRS, PDQ-4 eller tilsvarende. 168 A Språkutredning 16A A 16Q A Kartlegging av temperament og personlighet Bruk av for eksempel MMPI-2, MMPI-A eller tilsvarende. Kartlegging av evnen til å håndtere stress og andre psykiske påkjenninger Må spesifiseres. 16T A Kartlegging av funksjonsnivå og symptombelastning ved bruk av GAF - Global Assessment of Function Symptom- og funksjonsvurdering. Nevropsykologisk utredning 17Z A Nevropsykologisk utredning av mentale funksjoner 1 = Oppmerksomhet/konsentrasjon 2 = Visuell hukommelse og innlæringsevne 3 = Verbal hukommelse og innlæringsevne 4 = Arbeidshukommelse 5 = Emosjonelle funksjoner 6 = Persepsjonsfunksjoner 7 = Mental prosesseringshastighet 8 = Høyere mentale funksjoner 9 = Språkfunksjonen A = Regneevne B = Lese- og skriveevne Kartlegging av miljømessige forhold Når prosedyrene ikke utføres som en del av journalopptaket. 181 A Kartlegging av bomiljøet 182 A Kartlegging av fysisk miljø Kartlegging av fysisk miljø med tanke på lysforhold, lydforhold, forekomst av vibrasjoner, luftkvalitet med mer. 184 A Kartlegging av holdninger i omgivelsene 185 A Kartlegging av yrkesmessige forhold 186 A Kartlegging av personlig økonomi 187 A Vurdering av omsorgsevne Annen standardisert undersøkelse 191 A Kartlegging av pasientens opplevelse av svimmelhet 193 A Kartlegging av seksuelle funksjoner 19D A 19E A 19F A Klientkartlegging innenfor rusbehandling Ved bruk av klientkartleggingsskjema. Kartlegging av spilleavhengighet Kartlegging av alkohol og annen rusmiddelbruk Kartlegging av alkohol og andre rusmidler ved bruk av for eksempel Europ-ASI, EuroADAD (European Adolescent Assessment Dialogue) eller AUDIT/DUDIT Side 7 av 22
8 Utredning/diagnostikk 19G A 19H A 19I A 1AZ A Kartlegging av utviklingstrinn Finnes i NCMP: WURX05. Testing av smakssans Testing av luktesans Kartlegging av samfunnsliv og sosiale aktiviteter 1 = Rekreasjon og fritid 2 = Engasjement i religiøse forhold Y = Annen spesifisert aktivitet 1.4 Systematisk observasjon og vurdering av funksjoner Observasjonen kan strekke seg over tid og kan baseres på opplysninger fra flere faggrupper. Observasjon av kroppsfunksjoner 1C4 A 1C9 A 1CD A 1CE A 1CI A 1DZ A 1EZ A 1FZ A 1GZ A Observasjon av evne til atferdsregulering Observasjon av hostefunksjonen Observasjon av balansefunksjonen Bevegelsesanalyse Observasjon av søvnfunksjonen Observasjon vedrørende naturlige funksjoner 1 = Ved inkontinens for avføring 2 = Ved andre problemer ved avføringsfunksjonen 3 = Ved urininkontinens 4 = Ved andre vannlatingsproblemer Observasjon av nærings- og væskeinntak 1 = Sugefunksjonen 2 = Svelgefunksjonen Observasjon av motorikk 1 = Observasjon av ufrivillige bevegelser 2 = Observasjon av kontroll med viljestyrte bevegelser 3 = Observasjon av gangmønster 4 = Observasjon av spastisitet Y = Av annen spesifisert funksjon Observasjon av stemme- og tale-funksjoner 1 = Stemmefunksjonen 2 = Uttalefunksjonen 3 = Taleflyt og talerytme Side 8 av 22
9 Utredning/diagnostikk 1HZ A Observasjon av kognitive funksjoner 1 = Oppmerksomhet 2 = Konsentrasjon 3 = Initiativ 4 = Praksi/apraksi 5 = Neglekt Observasjon av kommunikasjon 1K1 A 1K2 A 1K3 A Perseptuell lyttervurdering av stemme og tale Observasjon av evnen til å kunne konversere og diskutere Observasjon av evnen til å bruke kommunikasjonsutstyr og -metoder Observasjon av ADL-funksjoner 1LZ A 1MZ A 1NZ A Observasjon av evne til egenomsorg 1 = Evnen til å vaske seg 2 = Evnen til å stelle egen kropp 3 = Evnen til å gå på toalettet 4 = Evnen til å kle seg 5 = Evnen til å spise og drikke 6 = Evnen til å ta vare på helsen Observasjon av evne til aktiviteter ifm. hjemmeliv 1 = Evnen til å skaffe seg livsfornødenheter 2 = Evnen til å kjøpe inn dagligvarer 3 = Evnen til å lage mat 4 = Evnen til å utføre huslige gjøremål 5 = Evnen til å utføre husholdningsoppgaver 6 = Evnen til å utføre klesvask 7 = Evnen til å gjøre rent i egen bolig 8 = Evnen til å hjelpe andre i medlemmer av husholdningen Observasjon av evne til mobilitet 1 = Evnen til å endre eller opprettholde grunnleggende kroppsstillinger 2 = Evnen til å forflytte seg 3 = Evnen til å løfte og bære gjenstander 4 = Evnen til å utføre finere håndbevegelser 5 = Evnen til å bruke hender og armer 6 = Evnen til å gå 7 = Evnen til å bevege seg omkring 8 = Evnen til å bevege seg omkring ved hjelp av utstyr 9 = Evnen til å bruke transportmidler A = Evnen til å føre et transportmiddel Side 9 av 22
10 Utredning/diagnostikk Observasjon av mellommenneskelige relasjoner 1PZ A Observasjon av mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner 1 = Evnen til å forholde seg til fremmede personer 2 = Evnen til formelle sosiale relasjoner 3 = Evnen til uformelle sosiale relasjoner 4 = Evnen til intime relasjoner Annen systematisk observasjon og vurdering 1Q1 A Observasjon av utfordrende atferd Observasjon av pasient alene eller i samhandling/samvær med andre i hjem, arbeid/sysselsetting, annet. 1.5 Annen utredning/diagnostikk Ergonomisk utredning 1SZ A Ergonomisk utredning 1 = Vurdering av arbeidsplass 2 = Enkel vurdering av PC-arbeidsplass 3 = Omfattende vurdering av PC-arbeidsplass 4 = Nevropsykologisk utredning innen yrkesmedisin 5 = Miljømedisinsk utredning Y = Annen spesifisert utredning Vurdering av behov for hjelpemidler og hjelpetiltak 1UZ A 1VZ A Vurdering av hjelpemiddelbehov 1 = I dagliglivet 2 = For forflytning og transport 3 = For kommunikasjon 4 = For utdannelse 5 = For arbeid 6 = For kultur, rekreasjon og sport 7 = Medisinsk overvåkningsutstyr Y = For annet spesifisert behov Vurdering av behov for hjelpetiltak 1 = Arbeidsterapeutiske tiltak 2 = Tilpasninger i omgivelsene i det daglige 3 = Fysioterapitiltak Y = For annet spesifisert behov Kartlegging av nettverk 1X1 n Innhenting av opplysninger FAMILIE/PÅRØRENDE/ANNEN HELSEINSTITUSJON/ANDRE Objekt for prosedyren må angis i 4. tegn: J = Fra familie P = Fra pårørende W = Fra andre deler av helsevesenet T = Fra andre (for eksempel skole eller arbeid) Side 10 av 22
11 Utredning/diagnostikk 1X2 A 1X3 A Kartlegging av familierelasjoner Kartlegging av sosialt nettverk Kartlegging av fysisk og psykisk støtte fra personer og dyr. Andre utredningstiltak 1Z1 A 1Z2 A 1Z3 A 1Z4 A Vurdering av farlighet Vurdering av om pasienten utgjør en fare for omgivelsene, for eksempel ved bruk av HCR-20. Suicidalitetsvurdering Vurdering i henhold til institusjonens rutiner av om pasienten utgjør en fare for seg selv. Omfattende yrkes- og miljømedisinsk utredning Yrkeshygienisk utredning 1Z5 A 1ZZ A Yrkesmedisinsk utredning Annet utredningstiltak Side 11 av 22
12 Psykologisk behandling 2 Psykologisk behandling 2.1 Psykoterapi 21Z A Psykoterapi Detaljering kan om ønskelig angis i 3. siffer: 1 = Dynamisk orientert korttidsterapi 2 = Kognitiv 3 = Interpersonlig 4 = Kroppsorientert 5 = Langtids støtteterapi 6 = Annen langvarig terapi 7 = Eksponeringsterapi ved tvangslidelse/fobi Y = Annen spesifisert metode 231 A Støttesamtale 23A M Flerfamiliegruppeterapi FAMILIEGRUPPE 25Z D Gruppeterapi GRUPPE 1 = Psykodynamisk orientert 2 = Kreative grupper 3 = Antifobisk treningsgruppe 4 = Samtalegruppe 5 = Mestringsgruppe 6 = Annen gruppeterapi Y = Annen spesifisert metode/gruppe 271 A Intervensjon ved psykiatrisk krise Må spesifiseres. 272 A Akuttbehandling ved avrusning 2.2 Annen psykologisk behandling 291 A Tiltak relatert til kognitiv funksjon 292 A Psykologisk behandling av språkfunksjonen 293 A Psykologisk behandling av sansefunksjoner 294 A Psykologisk behandling av stemmefunksjonen 295 A Psykologisk behandling med hensyn til grensesetting 296 A Behandling av utfordrende atferd Side 12 av 22
13 3 Somatisk behandling Somatisk behandling For enkelte prosedyrer kan anatomisk område angis i 3. siffer i henhold til nedenforstående kodeliste: 1 Hjernestammen 2 Ryggmargen 3 Intrakraniale hjernenerver 4 n. frenicus 5 n. vagus 6 Perifære nerver INA 7 Cornea A Muskler i hode og nakken B Respirasjonssystemet INA C Urinblæren INA D Urinrøret INA E Sakrum og halebenet F Ryggmuskler G Rygg INA H Bryst- og mage-muskler I Bløtdelsvev i bryst og mage J K L M N O P Q R S T U V W X Z Skulderledd Albueledd Bløtdelsvev i armen Arm INA Håndledd Hånd- og fingerledd Bløtdelsvev i hånd og håndledd Hånd INA Hofteledd Kneledd Bløtdelsvev i leggen Lår/legg INA Ankelledd Fot INA Bløtdelsvev i fot og ankel Kroppen INA 3.1 Fysisk trening Selvtrening etter instruksjon 31Z D Fysisk trening i gruppe GRUPPE 1 = Bassengtrening 2 = Sykling 3 = Trening med ball 4 = Gange 5 = Stavgang Y = Annen spesifisert metode 31Z A Fysisk trening 1 = Bassengtrening 2 = Sykling 3 = Trening med ball 4 = Gange 5 = Stavgang Y = Annen spesifisert metode Psykomotorisk trening 333 A Instruksjon i avspenning Side 13 av 22
14 Somatisk behandling Nevromuskulær bevegelsesterapi 34Z A Nevromuskulær bevegelsesterapi 1 = Trening i bevegelsesferdigheter 2 = Trening av interaksjon og kommunikasjon Trening og øvelser Under veiledning av personalet. 351 A Kompensasjonstrening ved tapt psykisk funksjon 352 A Generell psykisk stimulering 353 A Trening i å kunne forflytte seg, evt. med hjelpemidler 35A A 36x A 37Z A Behandling av leddinstabilitet Muskelfunksjonstrening Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Trening under veiledning 1 = Generell mobilisering 2 = Oppøving av fysisk kondisjon 3 = Styrketrening 4 = Sirkulasjonsfremmende øvelser 5 = Vedlikeholdstrening ved immobilisering Y = Av annet område Aktivitetstrening 399 A Fysisk trening - friluftsaktiviteter 3.2 Passive behandlingstiltak Spesifikke behandlingsformer 3Ax A 3Bx A 3Cx A 3Dx A 3Ex A 3Fx A 3Gx A 3Hx A Ultralyd Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. TENS Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Kortbølge Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Sjokkbølge Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Laserbehandling Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Varmebehandling av ledd Aktuelt ledd kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Varmebehandling av bløtdelsvev Anatomisk bløtvevsområde kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Kuldebehandling av bløtdelsvev Anatomisk bløtvevsområde kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi Side 14 av 22
15 Somatisk behandling 3Jx A 3Kx A 3Lx A 3Mx A Kuldebehandling av ledd Aktuelt ledd kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Triggerpunktbehandling Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Akupunktur Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Elektroterapi (muskelstimulering) INA Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Andre passive behandlingstiltak M85 A Trening i muskelkontroll ved bio-feed-back 3.3 Manuelle behandlingstiltak Spesifikke behandlingsformer 3Px A 3Qx A 3Sx A 3TZ A Massasje/bløtvevsbehandling Anatomisk region kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Mobilisering av ledd Aktuelt ledd kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. Manipulasjon av ledd Traksjon Aktuelt ledd kan angis i 3. tegn fra kodeverk for anatomi. 1 = Av ryggsøylen 2 = Av ekstremiteter Y = Av annet område Fysikalsk behandling for psykiatrisk lidelse 3VZ A Fysikalsk behandling for psykiatrisk lidelse 1 = Trening av uttrykksevne 2 = Massasje for kroppsoppfatning 3 = Trening av kroppsbevissthet Annen fysikalsk behandling 3W1 A 3W2 A Lungedrenasje Ventilering 3.4 Annen somatisk behandling Monitorering 3Y1 A Monitorering av medikamentbruk Elektrosjokkterapi 3Z1 A Elektrosjokkterapi Side 15 av 22
16 Veilednings- og opplæringstiltak 4 Veilednings- og opplæringstiltak 4.1 Oppøving av ferdigheter ADL-trening 411 A Opplæring i å utføre daglige rutiner 412 A Kompensasjonstrening i å utføre daglige rutiner 413 A Utarbeiding av matliste 414 A Hjelp til og tilrettelegging for regelmessig medikamentbruk 415 A Motivasjon for, hjelp til og tilrettelegging av trim 42Z A 43Z A 44Z A Trening i egenomsorg 1 = Innøvning i å ta egen medisin 2 = Trening i å bruke kommunikasjonsutstyr og -metoder 3 = Trening i å vaske seg 4 = Trening i stell av egen kropp 5 = Spisetrening 6 = Trening i å kle seg Trening i daglige gjøremål 1 = Trening i å skaffe seg varer og tjenester 2 = Trening i å lage mat 3 = Trening i å bo for seg selv 4 = Trening i å vaske i huset Trening innenfor viktige livsområder 1 = Skole- og arbeidsaktiviteter 2 = Styre egen økonomi 3 = Benytte ulike tjenester Y = For annet spesifisert område Nevropsykologisk og nevropedagogisk trening 461 A Trening av hukommelsesfunksjonen 48Z A Trening i kommunikasjon 1 = Trening av hørselsfunksjonen 2 = Trening av stemmefunksjonen 3 = Trening av uttalefunksjonen 4 = Trening av taleflyt og talerytme 5 = Trening i å forstå talte ytringer 6 = Trening i å lese 7 = Trening i å tale 8 = Trening i å skrive Sosial ferdighetstrening 4A3 A Trening i psykososiale ferdigheter i avdeling For eksempel danse, synge, hygge seg, small talk Side 16 av 22
17 Veilednings- og opplæringstiltak 4A6 n Psykososial ferdighetstrening i grupper GRUPPE/FAMILIE For eksempel tur til restaurant, kjøpesenter, til kontorer, til venner. Objekt for prosedyren må angis i 4. tegn: D = For pasienten i gruppe J = For familie 4AB A 4AC A 4AE A Vedlikehold av sosial aktivitet Sosial ferdighetstrening utenfor institusjon Opplæring i omsorgsevne 4BZ D Trening i daglige sosiale ferdigheter i gruppe GRUPPE 1 = Vedrørende arbeid 2 = Vedrørende konfliktløsning 3 = Vedrørende kontakt- og samtaleferdigheter 4 = Vedrørende sosiale ferdigheter 5 = I å være i en utdanningssituasjon 6 = I å være i en arbeidssituasjon 7 = I bruk av fritid og fritidssysler Alternativ kommunikasjonstrening 4D1 A 4D2 A Opplæring i blindeskrift Opplæring i bruk av alternativ kommunikasjon Tegnspråk, Bliss, Pictogram, Bilder, Dagplan, o.a. Opplæring i bruk av hjelpemidler 4FZ A Opplæring i bruk av produkter og teknologi til personlig bruk i dagliglivet 1 = Bruk av skinner og bandasjer 2 = Bruk av el-stimulator 3 = Bruk av spesialfottøy 4 = Bruk av korsett 5 = Bruk av protese 6 = Bruk av gåstol 7 = Bruk av synshjelpemiddel 8 = Bruk av hørselshjelpemiddel 9 = Bruk av blærekateter A = Bruk av ortose B = Bruk av kognitive hjelpemidler ved redusert hukommelse Y = For annen spesifisert bruk Undervisning 4H1 A 4H2 A 4H3 A Voksenundervisning For eksempel kosthold, treningslære osv. Allmennfaglig undervisning Yrkesopplæring/attføring 4JZ D Undervisning i grupper GRUPPE 1 = Ryggskole 2 = Kneskole 3 = Hofteskole 4 = Revmaskole 5 = Smerteskole Y = Annen undervisning Side 17 av 22
18 Annen læring eller ferdighetstrening Veilednings- og opplæringstiltak 4K9 A Uspesifisert opplæring eller ferdighetstrening Opplæring/trening som er vanskelig å klassifisere. 4.2 Veiledning/rådgivning/instruksjon Psykoedukativ samtale 4M1 J Psykoedukativ orientert familiesamtale FAMILIE Helseopplysning Psykoedukativ undervisning for pasient og pårørende om sykdommen, om behandlingsmetoder, om medisiner, om generelle psykososiale tema. 4NZ n Helseopplysning vedrørende aktuelle lidelse PASIENT/GRUPPE/FAMILIE/PÅRØRENDE Rådgivning Objekt for prosedyren må angis i 4. tegn: A = For pasienten D = For pasienten i gruppe J = For familien P = For pårørende 4P1 n Psykiatrisk rådgivning PASIENT/GRUPPE/PAR/FAMILIE/PÅRØRENDE Objekt for prosedyren må angis i 4. tegn: A = For pasienten selv D = For pasienten i gruppe G = For par J = For familien P = For pårørende 1 = Ved psykiske kriser 2 = Vedrørende atferdsendring 3 = Vedrørende emosjonelle funksjoner 4 = Ved avhengighet 4QZ A Rådgivning vedrørende kroppsfunksjoner 1 = Vedrørende impotens 2 = Vedrørende synsfunksjonen 3 = Vedrørende hørsel(stap) 4 = Vedrørende stemmefunksjonen 5 = Vedrørende astma og KOLS 6 = Vedrørende tarmfunksjonen 7 = Vedrørende urininkontinens 8 = Vedrørende muskelfunksjoner 9 = Vedrørende ryggplager A = Vedrørende fysisk aktivitet etter hjertelidelse B = Ernæring Side 18 av 22
19 Veilednings- og opplæringstiltak 4RZ A 4S1 A 4S3 A Rådgivning vedrørende aktiviteter og deltakelse 1 = Vedrørende fritidsaktiviteter 2 = Vedrørende seksualitet 3 = Vedrørende prevensjon 4 = Vedrørende trygg seksuell praksis 5 = Vedrørende arbeidslivet 6 = Vedrørende valg av arbeid 7 = Vedrørende sosioøkonomiske forhold 8 = Vedrørende mellommenneskelige forhold 9 = Vedrørende skole og skolegang Y = For annen spesifisert aktivitet Rådgivning om hjelpemidler ved urininkontinens Rådgivning ved planlegging av daglige aktiviteter Veiledning/instruksjon 4UZ A 4VZ A 4WZ A Veiledning/instruksjon vedrørende kroppsfunksjoner 1 = Veiledning i behandling av astma og KOLS 2 = Instruksjon i pusteøvelser 3 = Veiledning i prosedyrer relatert til tarmfunksjonen 4 = Veiledning ved urininkontinens 5 = Veiledning ved urostomi Y = Annen spesifisert veiledning/instruksjon Veiledning og tilrettelegging for egentrening 1 = I å skrive 2 = I verbal kommunikasjon 3 = I fritidsaktiviteter 4 = Fysisk trening Veiledning/instruksjon i bruk av hjelpemiddel til personlig bruk i dagliglivet 1 = Vedrørende bruk og pleie av fottøy 2 = Vedrørende bruk av rullestol 3 = Vedrørende bruk av rullator 4 = Vedrørende anvendelse av tilpasset verktøy 5 = Vedrørende bandasjering/sårskift 6 = Vedrørende bruk av treningsutstyr/aktivitetshjelpemidler Y = For annen spesifisert bruk 4X1 n Informering av pasienten og hans/hennes sosiale nettverk PASIENT/FAMILIE/PÅRØRENDE Objekt for prosedyren må angis i 4. tegn: A = Av pasienten J = For familien P = For pårørende 4X2 A Veiledning i problemløsning i forbindelse med daglige rutiner Annen og uspesifisert veiledning/rådgivning/instruksjon 4ZZ A Rådgivning vedrørende forebyggende forhold 1 = Vedrørende misbruk av alkohol 2 = Vedrørende misbruk av narkotika 3 = Vedrørende røyking 4 = Vedrørende spilleavhengighet Y = Annen spesifisert rådgivning Side 19 av 22
20 Hjelpetiltak 5 Hjelpetiltak 5.1 Sosiale hjelpetiltak Personrettede hjelpetiltak 51Z A Sosiale hjelpetiltak 1 = For å skaffe seg bolig 2 = For gjennomføring av husarbeid 3 = For tilrettelegging for sosial kontakt 4 = For tilrettelegging av utdanning 5 = For å skaffe seg arbeid 6 = For ergonomisk endring av arbeidsforholdene 7 = For tilrettelegging av personlig økonomi 8 = For tilrettelegging av fritidssysler 9 = Andre Y = Annet spesifisert tiltak Miljørettede hjelpetiltak 53Z A Sosiale hjelpetiltak for miljømessig tilrettelegging 1 = For ergonomisk tilpasning av eksisterende arbeidsforhold 2 = For tilrettelegging for behandling av utfordrende atferd 3 = For tilrettelegging av bomiljø Y = For annen spesifisert tilrettelegging 5.2 Utprøving Utprøving av hjelpetiltak 55Z A Ergonomisk utprøving 1 = Av arbeidsorganisering 2 = Av arbeidsteknikker 3 = Av arbeidsmiljø 4 = Av arbeidsprosesser Y = Annen spesifisert utprøving Utprøving av hjelpemiddel 58Z A Tilpasning/utprøving av teknisk hjelpemiddel 1 = Av arbeidshjelpemidler 2 = Av protese 3 = Av ortopedisk hjelpemiddel 4 = I bruk av førerhund Y = Annen spesifisert tilpasning/utprøving Side 20 av 22
21 Hjelpetiltak 5.3 Hjelp/assistanse Hjelp til ADL-aktiviteter 5AZ A 5BZ A 5CZ A 5DZ A Hjelp til egenomsorg 1 = Hjelp til å vaske seg 2 = Hjelp til å stelle sine kroppsdeler 3 = Hjelp til å gå på toalettet 4 = Hjelp til å kle seg 5 = Hjelp til å spise og drikke 6 = Hjelp til å ta vare på helsen 7 = Hjelp til å stå opp Y = Annen spesifisert hjelp Hjelp til å utføre daglige rutiner 1 = Hjelp til å skaffe seg livsnødvendigheter 2 = Hjelp til å kjøpe inn dagligvarer 3 = Hjelp til å lage mat 4 = Hjelp til å utføre huslige gjøremål 5 = Hjelp til å utføre husholdningsoppgaver 6 = Hjelp til å utføre klesvask 7 = Hjelp til å gjøre rent i egen bolig Y = Annen spesifisert hjelp Hjelp vedrørende mobilitet 1 = Hjelp til å endre grunnleggende kroppsstillinger 2 = Hjelp til å forflytte seg 3 = Hjelp til å løfte og bære gjenstander 6 = Hjelp til å gå 7 = Hjelp til å bevege seg omkring 8 = Hjelp til å bevege seg omkring ved hjelp av utstyr 9 = Hjelp til å bruke transportmidler A = Hjelp til å føre et transportmiddel Y = Annen spesifisert hjelp Hjelp til kommunikasjon 1 = Psykososiale gjøremål (skrive brev, bruke telefonen) Y = Annen spesifisert hjelp Side 21 av 22
22 Andre tiltak 6 Andre tiltak 6.1 Indirekte pasientarbeid Koordinering av tiltak 611 A Koordinering av hjelpetiltak Aktiviteter for å koordinere/samordne intervensjoner og behandlingstiltak overfor pasienten (inklusiv eventuelt internt møte). 613 A Etablering av individuell plan Kontakt med andre instanser 631 A Veiledning av og samarbeid med annen instans i helsevesenet Veiledning av annen instans inklusiv eventuelt samarbeidsmøte. 633 A Veiledning av og samarbeid med førstelinjepersonell Veiledning av førstelinjepersonell (helse- og omsorgspersonell, lærer, annet støttepersonell) inklusiv eventuelt samarbeidsmøte. Annet indirekte pasientarbeid 69Z A Utforming av dokumenter Benyttes kun for spesielt omfattende prosedyrer. 1 = Epikrise 2 = Rekvisisjon 3 = Attest 4 = Samtykke 5 = Søknad om kommunikasjonshjelpemiddel 6 = Første-gangs opptak av psykiatrisk journal Y = Annet spesifisert dokument 6.2 Direkte pasientrettede tiltak Tvangstiltak 6AZ A Tvangstiltak 1 = Isolasjon 2 = Bruk av mekaniske tvangsmidler 3 = Tvangsforing 4 = Gjennomføring av TPH (tvunget psykisk helsevern) 5 = Gjennomføring av tvungen behandling med legemidler 6 = Undersøkelse av rom og/eller eiendeler 7 = Kroppsvisitasjon Y = Annet spesifisert tvangstiltak Skjermings- og sikkerhetstiltak 6D1 A 6D2 A Beskyttelse/skjerming fra inntrykk Omfatter skjerming med eller uten vedtak samt innskrenket forbindelse med omverdenen. Fotfølging Omfatter også spesielt hyppig tilsyn (hvert 2./5. minutt) Side 22 av 22
Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern
Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning
DetaljerVeiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og
Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og
DetaljerVeiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og
Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og
DetaljerHRRP-kodeverket. Tverrfaglig prosedyrekodeverk for spesialisthelsetjenesten
HRRP-kodeverket Tverrfaglig prosedyrekodeverk for spesialisthelsetjenesten Blant annet for bruk innenfor: Habilitering Rehabilitering Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk
DetaljerVeiledning til NCMP 2008 Innledning
xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,
DetaljerBeskrivelse av HRRP-kodeverket. Tverrfaglig prosedyrekodeverk for spesialisthelsetjenesten
Beskrivelse av HRRP-kodeverket Tverrfaglig prosedyrekodeverk for spesialisthelsetjenesten Blant annet for bruk innenfor: Habilitering Rehabilitering Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerErfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN
Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 06.10.04 Hvordan bruker vi
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerSpørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)
1. 2. Dato @@CurrentDateROTW *Sykehjem nr 3. *Avdeling nr 4. Enhet nr 5. *Rolle/stilling Avdelingsleder Faglig ansvarlig sykepleier Enhetsleder Annet TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi
Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske
DetaljerRyggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5
Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden
DetaljerVEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID
VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerSkjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerOppfølgingsintervju. Del A vdenne siden fylles ut av intervjueren, eventuelt før intervjuet
Oppfølgingsintervju NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Del A vdenne siden fylles ut av intervjueren, eventuelt før intervjuet ID-nummer: Brukerens navn:
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner
DetaljerForviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.
Gymform ABS & CORE BRUKERVEILEDNING Din sikkerhet er viktigst. Vi ber deg derfor gjøre deg kjent med all informasjonen i denne brukerveiledningen før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Det er viktig at
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:
DetaljerSpesialisert habilitering
Ledersamling HAVO, Sommarøy, 07.09.16 : Spesialisert habilitering utfordrende oppgaver med begrensede ressurser www.habilitering.no Psykologspesialist Nils-Øivind Offernes Prosjekt: Nasjonal kartlegging
DetaljerOppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging
Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold Pr i dag, 15 personer under 18 år Den yngste er 4 år Østfold er et lite flatt fylke og Oslo-nært Påvirker nok hvordan tilbudet legges opp Spes.sykepleierne
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerNSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding
Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerFørstegangsintervju. NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Brukerens navn: Fødselsår:
Førstegangsintervju NOMO 1.0 Nordic Mobility Related Outcome Evaluation of Assistive Device Interventions. Del A vdenna siden fylles ut av intervjueren før intervjuet starter ID-nummer: Brukerens navn:
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerPasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
DetaljerMedisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?
Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt
DetaljerProsedyrekoder ved rehabiliteringsvirksomhet ved NRRE
Kryss av når koding for din virksomhet under hele oppholdet er helt ferdig utført: sosionom psykolog sykepleier fysioterapeut ergoterapeut lege Når alle har krysset av: Levèr til sekretær for registrering
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerHos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *
BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du kan. Om det er vanskelig
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerHvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018
Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018 Ellen Pettersen, fagutviklingssykepleier Solbergtoppen rehabilitering, SSE. Eksisterende tilbud Diagnoseavklaring (2-3 uker) Kartlegging
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerKodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer
Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:
DetaljerInnho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni
Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerHVA MED SOSIALE FAKTORER?
HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra
DetaljerFysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
Detaljer- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE
- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.
DetaljerProsedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto
Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Bakgrunn og formål med prosedyrekoding Det hele startet som et ledd i arbeidet med utvikling av DRG-lignende system
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHelsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc
Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering
DetaljerMålsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3
Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerRUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerEn veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune
En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerEtiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)
Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerInnhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging...
Innhold Forord... 5 Forord til andre utgave... 6 Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... 14 Kapittel 1 Grunnleggende forståelse... 17 ADL... 17 ADL-begrepet...
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerMøteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren
Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander har ansvar for to fagområder Habilitering og rehabilitering
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 05.01.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 7 SPESIFIKKE RAPPORTERINGS- OG KODINGSREGLER PSYKISK HELSEVERN OG TSB 3 7.1 Kontakttype ved konsultasjon med foresatte eller pårørende
DetaljerICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket
ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten IP-konferanse 15-16 sept. 2005 Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket Utfordringer i trygdeetaten IA - en permanent ordning NAV samarbeid med aetat og sosialsektoren
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerSamarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern
Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerProsedyrekodeverk NCMP
Prosedyrekodeverk NCMP En presentasjon av arbeidet i kodegruppa Gardermoen 18.03.14 Historikk og bakgrunn Det første prosedyrekodeverket som omhandlet arbeid utført i barnehabilitering var HRRP. Dette
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Tor Levin Hofgaard/AFJ Tiltak/organisasjon: Norsk Psykologforening Nr: Overordnede innspill
DetaljerRS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av
RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven
Detaljer