NOTAT. Til: Formannskapet Dato: Gjennom forprosjektet har Sarpsborg kommune sett på mulighetene for utvikling av Landeparken.

Transkript

1 NOTAT Til: Formannskapet Dato: Kopi: Kommunesjef/Rådmann Fra: Enhet kultur Forprosjekt, utvikling Landeparken Gjennom forprosjektet har Sarpsborg kommune sett på mulighetene for utvikling av Landeparken. Dagens bruk av parken Parken er i dag et friområde som benyttes hovedsakelig som rekreasjonsområde for byens innbyggere. Sarpsborg kommune arrangerer årlig Olavsdagene samt Olavslekene i Landeparken. Olavslekene er et skolearrangement som benytter parken en dag i året. Olavsdagene har et stort internasjonalt vikingmarked med tilhørende aktiviteter. Samtidig settes forestillingen «Olav Den Heldige» opp på Lækkert i umiddelbar nærhet. Olavsdagene

2 strekker seg over to uker i juli måned. Utover dette benyttes parken til mindre arrangementer i regi av lag og foreninger. Framtidig bruk av parken Sarpsborg kommune ønsker å utrede muligheten for å utvikle Landeparken som en arena som er tilpasset festival og arrangementer i tillegg til friområde. I investeringsbudsjettet vedtatt i bystyret 14.des 2017, ble det satt av 0,3 mill. kr. til et forprosjekt om Landeparken som kulturarena. Forprosjektet er gjennomført og har avklart eierforhold, etablering av langhus, permanent spillområde for teater, generell infrastruktur i tillegg til kostnader og økonomi. På illustrasjonsfoto med kart over området og ønskede tiltak på side 1, er områdene som på nåværende tidspunkt virker mest ideelle for den ønskede utviklingen av parkområdet, pekt ut. Området som er markert for etablering av langhus svarer på en rekke kriterier for lokalisering og drift av et slikt hus, samt å ivareta Landeparken som et friområde. Denne delen av parken brukes i svært liten grad av publikum. Området preges av villnis og kratt, noe som gjør det lite egnet som rekreasjonsområde. Området er i en del av parken hvor naboer skjermes fra aktiviteten, samt at ingen naboer vil få redusert utsikt over landskapet. Det presiseres at tiltakene som er markert på kartet kun er ønskede områder for utvikling. Sarpsborg kommune vil gå i dialog med grunneier, planmyndighet og fylkeskonservatoren hva gjelder plassering. Forholdet til grunneier Det aktuelle parkarealet Sarpsborg kommune ønsker å utvikle er eiet av Opplysningsvesenets fond med Sarpsborg kommune som fester. I 2014 ble festekontrakten forlenget med 50 nye år. Festekontrakten angir at forutsetningen for bortfestet er «at kommunen selv eller i samarbeid med andre bygger ut området som friareal og parkområde etter gjeldende reguleringsplaner godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet.» Området er ikke regulert, men omfattes av kommuneplanens arealdel og er avsatt til friområde. Sarpsborg kommunes planer for utvikling av Landeparken er forelagt grunneier, heretter kalt bortfester. Bortfester har godkjent planene slik de er forelagt dem på nåværende tidspunkt. Bortfester vurderer de foreslåtte tiltakene til å være innenfor festeformålet. Bortfester forutsetter at tiltakshaver forholder seg til og etterkommer krav fra planmyndigheten, samt at bortfester får tiltakene forelagt til godkjenning etter utført konsekvensutredning. Bortfester forbeholder seg retten til å komme med eventuelle innspill til den konkrete utformingen i vanlig nabovarslingsprosess seinere. Forholdet til plan- og kulturminnemyndighetene Kommunens planavdeling er også informert og forelagt de ønskede tiltakene. I e-post datert skriver planavdelingen, «Vi ser på tiltakene (permanent strømanlegg, permanent amfi/tribuner, langhus) som positive for å øke bruken av parken. Vi ser at dette er veldig bra lokalisering for et langhus, i samspill med vannet og med Tune kirke, og samtidig veldig nær sentrum.» Side 2 av 9

3 Planavdelingens videre arbeid består i å utrede konsekvensene av å gi området byggeformål i kommuneplanen. Det må vurderes hva som er hensiktsmessig formål, ordlyd for bestemmelsene, samt reguleringskrav eller ikke. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det forestående arbeidet med arealplanen. Fylkeskonservatoren er også forelagt de aktuelle planene. Tilbakemeldingen er generelt positiv, men det forutsettes at det gjøres en arkeologisk registrering av de berørte områdene.en arkeologisk registrering er aktuell da fylkeskonservatoren mener det er sannsynlig at det finnes arkeologiske kulturminner i området. En arkeologisk registrering vil bestå i maskinell prøvesjakting. Dette er en søkemetode der matjordlaget blir fjernet i ca. 3 meter brede sjakter. På denne måten kan det påvises spor av forhistorisk aktivitet som ikke er synlig på dagens markoverflate. Det kan også være behov for prøvestikking innenfor tiltaksområdet. Prøvestikking går ut på at det med spade blir gravd mindre prøveruter, om lag 40x40cm. Den estimerte kostnaden for den arkeologiske registreringen er innenfor den økonomiske rammen gitt til forprosjektet. Vurdering av strømbehovet Union Consult har utført en effektvurdering og kostnadsoverslag for tilstrekkelig strømforsyning av Landeparken. Formålet med utredningen er å se hvordan det kan legges til rette for permanent strømforsyning med tilstrekkelig kapasitet som dekker behovet som er beskrevet i utviklingsplanen. Utredningen omfatter elektrotekniske- /høyspentsiden av infrastrukturen, samt mulighet for å etablere en forbindelse mellom Landeparken og nærliggende boligområde. Området er ikke utviklet med tanke på den aktivitet som forekommer i parken i dag. Området har per dags dato ikke noen form for infrastruktur, med tanke på forsyning, tilkoblingspunkter eller kapasitet for de aktiviteter og arrangementer som avholdes i parken. I dag benyttes store ressurser på leie av strømforsyninger i form av aggregat samt underfordelingsskap til arrangementer. Dagens løsning medfører lange lengder av skjøtekabler, og den risikoen det medfører. Utredningen viser at det anbefales en løsning hvor det etableres ny nettstasjon for Landeparken. Ny høyspent trekkes fra nærliggende eksisterende trafo frem til ny nettstasjon. Videre etableres det fordelingsskap som vist på kartet, på forskjellig punkter i parken. Mulighetsstudie av langhus BAS arkitekter har på oppdrag for Sarpsborg kommune utført en mulighetsstudie av langhus i Landeparken. Side 3 av 9

4 Mulighetsstudien beskriver og visualiserer hvordan et langhus kan se ut i de aktuelle omgivelsene. BAS arkitekter har jobbet med et konsept hvor de kombinerer de typiske kvalitetene ved et langhus og kombinerer det med et mer moderne bygg som fremstår like mye som et opplevelsessenter som et autentisk langhus. Sarpsborg kommune har på sin side sett på mulighetene for å bygge et mer autentisk langhus. Med det menes en autentisk fasade og innredning, som samtidig tilfredsstiller de gjeldene krav for bygg som skal være åpent for publikum, romme arrangementer og gi mulighet for matlaging, servering og overnatting. Side 4 av 9

5 (Langhus, Stiklestad) Det skisseres tre alternative løsninger, som alle tilfredsstiller dagens byggetekniske krav, herunder brannsikkerhet og universell utforming. Det vil imidlertid være viktig at bygget framstår så autentisk som mulig, slik at eksempelvis et sprinkleranlegg vil være godt skjult for publikum. Alternativ 1 Dette alternativet er utarbeidet med utgangspunkt i et langhus oppført på Stiklestad. Alternativet beskriver et langhus i to etasjer. 1.etg er tilgjengelig for publikum. Den består av en stor gildehall i den ene enden og muligheter for overnatting i den andre enden. I Gildehallen er det mulig å ta imot selskap opp til 90 personer. I delen som er tilrettelagt for overnatting er det plass til 35 personer. Som vist på illustrasjonsfoto fra Stiklestad er det to lufteluker på taket. Disse gir mulighet for åpen ild eller bål ved hjelp av gass i begge delene av huset, noe som bidrar til å gi denne etasjen et autentisk preg. Det vil også være andre varmekilder i langhuset slik at det vil være oppvarmet hele året. Gildehallen innredes autentisk slik man mener slike rom så ut for 1000 år siden. Kjelleretasjen vil romme et stort kjøkken, garderober, wc, teknisk rom og lager. På kjøkkenet vil det være mulig å tilberede mat for selskap opp til 90 personer. Det gjenværende arealet i kjelleren fordeles på garderober, wc og lager. Garderobene og toalettene vil være dimensjonert slik at de kan tilfredsstille de behov som kreves for selskap av den aktuelle størrelsen. Det vil i et slikt hus være behov for tilstrekkelig lagringsmuligheter. Lagrene skal hovedsakelig romme formidlingsutstyr, bekledning, lagerplass for kjøkkenet og forbruksmateriell. Kjelleren vi også romme teknisk rom samt et rom for lagring av rengjøringsartikler og renholdsutstyr. Side 5 av 9

6 Det vil bli tatt hensyn til universell utforming uansett hvordan man velger å utføre bygget. Dette alternativet vil ha en grunnflate 288 kvadratmeter, og et totalt areal på 576 kvadratmeter. Utgifter Regulering Grunnundersøkelser Arkeologisk registrering Adkomstvei Elektro infrastruktur Ny nettstasjon VA Bygg, kr35.000m Sum utgifter Ekstern finansiering Sparebankstiftelsen DNB Østfold Fylkeskommune Spillemidler til kulturarenaer Dugnad vikinglag Merverdiavgiftkompensasjon (70%) Sum ekstern finansiering Finansieringsbehov Det er noe usikkerhet knyttet til de estimerte kostnadene grunnet manglende sammenligningsgrunnlag fra tilsvarende byggeprosjekter. På tross av dette regnes de estimerte kostnadene som realistiske. Alternativ 2 I likhet med alternativ 1 er dette alternativet utarbeidet med bakgrunn i langhuset oppført på Stiklestad. Det som hovedsakelig skiller de to alternativene er at i dette alternativet er kjelleretasjen begrenset til 150 kvadratmeter. Alternativ 2 vil gi mange av de samme mulighetene som alternativ 1. Da dette alternativet er 138 kvadratmeter mindre vil noen av funksjonene beskrevet i alternativ 1 måtte komprimeres i dette alternativet. Den delen av bygget som rommer gildehallen vil kunne ta imot selskaper opp til 90 personer. Gildehallen innredes autentisk med ildsted, men vil tilfredsstille gjeldende forskrifter. Det vil også i dette alternativet legges til rette for overnatting, men kapasiteten vil bli noe mindre enn i alternativ 1. I overnattingsdelen av bygget bør det vurderes om noe av arealet skal benyttes til lager. Kjelleren vil romme kjøkken, toaletter og lager. Kjøkkenet vil kunne betjene selskaper opp mot 90 personer. Kjøkkenet egner seg til å tilberede enkel mat, oppvarming av ferdiglaget mat, samt anretning. Kjøkkenet vil vil være enklere utstyrt enn det kjøkkenet som beskrives i alternativ 1. Kjelleren vi også romme toaletter som vil møte behovet fra et selskap på 90 personer. I denne etasjen vil det finnes teknisk rom samt rom for lagring av rengjøringsartikler og renholdsutstyr. Side 6 av 9

7 Dette alternativet vil ha en grunnflate på 288 kvadratmeder og en kjeller på 150kvadratmeter. Langhuset har i dette alternativet et totalareal på 438 kvadratmeter. Utgifter Regulering Grunnundersøkelser Arkeologisk registrering Adkomstvei Elektro infrastruktur Ny nettstasjon VA Bygg, kr35.000m Sum utgifter Ekstern finansiering Sparebankstiftelsen DNB Østfold Fylkeskommune Spillemidler til kulturarenaer Dugnad vikinglag Merverdikompensasjon (70%) Sum ekstern finansiering Finansieringsbehov Det er noe usikkerhet knyttet til de estimerte kostnadene grunnet manglende sammenligningsgrunnlag fra tilsvarende byggeprosjekter. På tross av dette regnes de estimerte kostnadene som realistiske. Alternativ 3 Dette alternativet beskriver et langhus på én flate. Alternativ 3 er et langhus med som inneholder to hoveddeler. Den største delen er en gildehall som kan ta mot selskap opp til 90 personer. Hvor mange personer som kan tillates må vurderes senere, da det er usikkert hvor stor kapasitet husets andre fasiliteter tillater. Gildehallen innredes autentisk med ildsted, men vil tilfredsstille gjeldene forskrifter. Den andre delen av langhuset vil inneholde kjøkken, toaletter og lager. Kjøkkenet i dette alternativet fremstår som et anretningskjøkken. Kjøkkenet egner seg til oppvarming av ferdigmat og anretning. Toaletter og lagerplass vil ta mye av det resterende arealet. Teknisk rom samt lager for rengjøringsartikler og renholdsutstyr legges også til denne delen av bygget. Utgifter Regulering Grunnundersøkelser Arkeologisk registrering Adkomstvei Elektro infrastruktur Ny nettstasjon VA Side 7 av 9

8 Bygg, kr35000m Sum utgifter Ekstern finansiering Sparebankstiftelsen DNB Østfold Fylkeskommune Spillemidler til kulturarenaer Dugnad vikinglag Merverdikompensasjon (70%) Sum ekstern finansiering Finansieringsbehov Det er noe usikkerhet knyttet til de estimerte kostnadene grunnet manglende sammenligningsgrunnlag fra tilsvarende byggeprosjekter. På tross av dette regnes de estimerte kostnadene som realistiske. Drift av langhuset Langhuset er tenkt å driftes på helårs basis. Olavslekene samler om lag klasseelever årlig. Et langhus vil ha en viktig funksjon for Olavslekene, samt gjøre arrangementet mer attraktivt. Arrangementet avholdes i mai hvert år. For Olavsdagenes årlige internasjonale vikingmarked vil et langhus få en meget viktig funksjon. Det vil også gjøre det mer attraktivt for deltakere og publikum å delta på festivalen. Arrangementet avholdes i juli hvert år. Et langhus vil gi en unik mulighet for læring og undervisning for barnehager og skoler. Langhuset og Landeparken kan benyttes til praktisk prosjektarbeid og undervisning i skolen. Bygget vil gi mulighet til å formidle historien på en troverdig og spennende måte utenfor klasserommet. Her vil elever kunne oppleve hvordan det virkelig var å leve i vikingtid og middelalder. Det skal være mulig for lag, foreninger og allmenheten å leie Langhuset. Bygget er tenkt å kunne benyttes som møtelokale, treffpunkt for sosialt samvær og selskaper. Det er ønskelig å legge til rette for at langhuset skal kunne benyttes for event og opplevelsesturisme. Avhengig av sesong og kapasitet vil langhuset kunne benyttes til kommersiell drift. Denne type drift åpner for gode driftsinntekter. Mulige driftsmodeller skal vurderes videre i planleggingsprosessen. En mulig modell er at drift av huset håndteres av enhet kultur da dette er å anse som en del av Olavsdagenes arbeid. FDV-kostnadene for et Langhus er utfordrende å estimere. Med erfaringer fra bygg som kan sammenlignes med et langhus er det naturlig å ta utgangspunkt i ca. kr. 700 per kvadratmeter. Side 8 av 9

9 Side 9 av 9