Detaljregulering for Fevangsletta Planprogram

Transkript

1 1 Sandefjord kommune Detaljregulering for Fevangsletta Planprogram Fevangsletta Planprogram i henhold til Pbl. 4.1 PlanID: april 2019 Prosjektnummer: 16720

2 2 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Beliggenhet Konsekvensutredning Planavgrensning og eiendomsforhold Avklaringsmøter GJELDENDE PLANER Kommuneplanens arealdel ( ) og gjeldende regulering Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) BESKRIVELSE AV TILTAKET Reguleringsformål og utnyttelse ALTERNATIVER PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Kulturminner Landskap Rekreasjon, barn og unge Landbruk Naturmangfold Vei, vann og avløp Støy Forurensning Geoteknikk ROS - analyse Metode OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING... 15

3 3 Oppdragsgiver: Sandfjord kommune v/bygg og eiendomsavdelingen. Rådgiver: Spir Arkitekter AS, Pb. 18, 3119 Tønsberg. Prosjektleder: Ivar Holt E-post: Mobil: Medarbeider: Kristian Ottesen E-post Mobil: Utgave: Dato: Status: Kontroll: mars 2019 Utkast KO

4 4 SAMMENDRAG Sandefjord kommune eier arealene rundt grusbanen på Fevang, «Fevangsletta». Arealet er på 16 daa og består av eiendommene GBNR. 20/ 34, 43,45, 47 og 52. Kommunen ved helse- og sosialetaten ønsker å tilrettelegge for boliger for personer med spesielle behov på det kommunalt eide arealet. På grunn av arealstatusen i kommuneplanen ble det fremmet en forespørsel om regulering til det faste utvalg for plansaker i møte den , sak 66/16. Utvalget anbefalte igangsetting av regulering av de kommunale arealene, men ba også om å ta med arealer både nord og syd for grusbanen. Sonderinger for en mulig regulering ble startet høsten Fordi området var omfattet av gul støysone fra leirduebanen i temakart for støy (kommuneplanen i 2014) ble planleggingen lagt på is. Det er nå etablert støyvoll ved leirduebanen og grensverdiene i «støyforskriften» for støy fra skytebaner er endret. I revidert støykart, utarbeidet i forbindelse med pågående rullering av kommuneplanen , ligger området utenfor støysonene. Dette har aktualisert igangsetting av reguleringsarbeid. Foreslåtte planområde omfatter kommunens arealer, eiendommene GBNR 20/83. 20/40, 20/38 syd for grusbanen og eiendommen GBNR.20/46 og deler av 21/38 nord for grusbanen. Det meste av arealene i planområdet er avsatt til friområde og landbruk,- natur- og friluftsområde (LNF) på kommuneplanens arealdel. Dette utløser krav om konsekvensutredning (KU) i henhold til KU- forskriften. I konsekvensutredningen vil temaene knyttet til regionalt fornminneområde, landskap og plassering i forhold by og tettstedutvikling, støy, vilt og vilttrekk være viktige utredningstema. Spir Arkitekter AS, 8. april 2019

5 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kommunen ønsker å tilrettelegge for boliger for personer med spesielle behov på det kommunalt eide arealet. 1.2 Beliggenhet Området ligger på østsiden av Raveien (fv.256), ca. 800m nord for Fevang skole og 1,4km syd for Tassebekkrysset på E18. Langs Raveien er det ca. 3km sydover til nærsenter og forretning på Fokserød. Det er sammenhengende tiltak for syklende og gående til Fevang skole og til Fokserød. Nordre del av planområdet, grusbanen, er relativt flatt og ligger ca. 1m lavere enn Raveien. Syd for grusbanen heller planområdet fra Raveien og sydøstover med en høydeforskjell på 5 6m. Figur 1, Omriss av planområdet i Google Earth. 1.3 Konsekvensutredning I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger (KU- forskriften) med ikrafttredelse ( ). Jfr. 6 b) skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I alltid behandles etter forskriften. Vedlegg I nr. 25 omfatter: Nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan."

6 6 Arealene innenfor planområdet er avsatt til grønnstruktur og LNF område i kommuneplanens arealdel KU- forskriftens 8, 9 og 10 omfatter planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og vurderingskriterier. I 10 står det bl.a.: Lokalisering og påvirkning på omgivelsene omfatter en vurdering av om planen eller tiltaket kan medføre eller komme i konflikt med: b) truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv Planområdet går delvis inn i og grenser til regionalt kulturminneområde med viktige landskapsverdier.

7 7 1.4 Planavgrensning og eiendomsforhold Forslag til planavgrensning er vist på kartet under. Planområdet er på ca. 36 daa. Forslag til planområde omfatter de eiendommene som det ble pekt på i planforespørsel til planutvalget den , sak 66/16. Planområdet er redusert noe mot øst på grunn av regionalt forminneområde. Eiendommene som er tatt med i planområdet og som ønskes vurdert utviklet til boligformål er vist i kart og tabell under. Samlet utgjør eiendommene et areal på ca. 33 daa. I tillegg vil en reguleringsplan måtte omhandle deler av Raveien og gang-/ sykkelvei samt frisiktsone i forbindelse med søndre avkjørsel. Figur 3, Eiendomsoversikt og plangrense Figur 2, Forslag til planavgrensning og eiendomsoversikt

8 8 1.5 Avklaringsmøter Det er avholdt flere møter med kommunen v/ planavdelingen, statens vegvesen og fylkeskommunen der det har kommet følgende føringer og innspill til planarbeidet: Fylkeskommunen påpeker bl.a. følgende i e-post sendt : «Så fremt slike boliger holdes i den samme skalaen som den øvrige bebyggelsen i området kan vi ikke se at dette vil være i konflikt med kulturmiljøet. Dette gjelder også boligbygging i de øvrige delene av planområdet. Vi anser det tjenlig at bestemmelser om byggehøyder her settes i form av kotehøyder. Det er likevel viktig at man jobber med å beholde partier med åpent landskap langs Raet. Kulturarv ser blant annet positivt på forslaget om å holde noe av området åpent som en løkke. Vi ber om at det ses på løsninger for å sikre tilgangen inn mot kulturminnene øst for grusbanen, og hindre «privatisering» av skogsområdet her.» Under befaring med Statens vegvesen den ble det gitt følgende føringer og innspill: I planarbeidet må det vurderes sanering og samling av atkomster. Søndre atkomst må trolig opprettholdes fordi den betjener bolig og landbruksarealer øst for planområdet. Mulig ny atkomst vil trolig ha best beliggenhet midt i den slake kurven på Raveien, der sikten er best i begge retninger. Ved ny avkjørsel/ kryss med Raveien bør gang-/ sykkelveien trekkes 5m vekk fra veibanen. Byggegrense til Raveien bør minimum være 20m. I oppstartsmøte/ avklaringsmøte med kommunen den ble følgende tema diskutert: Krav til konsekvensutredning. Planen vil utløse krav på bakgrunn av KU- forskriften 6, vedlegg I, nr.25. Temakart for landbruk, natur, rekreasjon, landskap, og natur ble diskutert. På bakgrunn av at området lå i gul støysone fra leirduebanen ble det vurdert som hensiktsmessig å avvente videre arbeid inntil nytt støysonekart etter revidert forskrift forelå.

9 9 2 GJELDENDE PLANER 2.1 Kommuneplanens arealdel ( ) og gjeldende regulering. Planområdet er avsatt til boligformål, grønnstruktur og landbruks,- natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel Deler av de østre arealene inngår i hensynsone bevaring kulturmiljø (svart skravur). Deler av planområdet inngår i reguleringsplanen for Fevang Idrettspark vedtatt , og i planen for gang-/ sykkelvei langs Raveien på strekningen Lingelemveien Tassebekk, vedtatt Grusbanen og randsonen øst og syd for banen er regulert til friområde. Figur 4, Utsnitt av kommuneplanens arealdel til venstre, gjeldende regulering til høyre. 2.2 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) RPBA ble vedtatt (sist behandlet ). Planen fastlegger blant annet hovedtrekk i utbyggingsmønsteret i Vestfold med særlig vekt på by- og tettstedsutvikling og næringsutvikling i et 30-års perspektiv, og viser langsiktige utviklingsgrenser i et tidsperspektiv fram til 2040 for byene og en rekke tettsteder. Planområdet ligger utenfor langsiktig utbyggingsgrense. Denne avgrensningen er innarbeidet på kommuneplankartet. Kulturmiljøet Fevang, er i RPBA pekt ut som regionalt og nasjonalt verneverdig. I RPBA er det påpekt at det er særlig viktig å ivareta samspillet mellom kulturmiljøer og landskap.

10 10 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Reguleringsformål og utnyttelse Eiendommene ønskes primært utnyttet til boligformål og offentlig eller privat tjenesteyting. Fordelingen mellom boliger som skal tilrettelegges for mennesker med særlig behov og andre boliger er ikke avklart. Graden av tilrettelegging og behov for ansatte tilknyttet de kommunale boligene vil bli tema i det videre planarbeidet. Det er imidlertid viktig at reguleringsplanen legger til rette for en fleksibel og robust løsning med tanke på at bruken av de tilrettelagte boligene kan endre seg over tid. De dominerende arealformålene i planen vil være boligformål, offentlig eller privat tjenesteyting og grønnstruktur. Innenfor områdene regulert til grønnstruktur vil krav til lek- og uteoppholdsarealer samt kontakten mellom Raveien og kulturminneområdet ivaretas. Hvor høy utnyttelse og antall enheter det skal legges til rette for vil bl.a. bli en avveining av hensyn til kulturminner, landskap og grønnstruktur. Antall enheter avhenger også av type boliger og ev. størrelse på leiligheter. Dersom en legger til grunn en utnytting på 1 2 bolig per daa, vil det kunne etableres ca boliger i planområdet. 4 ALTERNATIVER I KU- forskriftens 14 c) står det: «Et planprogram og en melding med forslag til utredningsprogram skal inneholde en beskrivelse av: c) relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen.» Etableringen av boliger i planområdet er ikke avklart på kommuneplanens arealdel. Foreslått arealbruk utredes opp mot 0 alternativet. 0 - alternativet er den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive, dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Det betyr at området kan utnyttes innenfor dagens begrensning i kommuneplanen, det vil si som grønnstruktur og LNF områder, og at utbyggingen ikke gjennomføres. 5 PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Jfr. forskrift om KU ( ) 14 skal et planprogram inneholde en beskrivelse av: a. planen eller tiltaket, det berørte området og de problemstillingene som i den konkrete saken anses viktige for miljø og samfunn b. forholdene som etter kapittel 5 skal utredes, og hvilke metoder som er tenkt benyttet for å skaffe nødvendig kunnskap 5.1 Kulturminner I mail sendt den opplyser fylkeskommunen følgende om kulturmiljø, funn og tidligere undersøkelser:

11 11 Planområdet ligger på toppen av Raet, i tilknytning til Raveien som er en ferdselsvei med røtter tilbake til bronsealder. Området langs Raet er kjennetegnet av en spesielt høy tetthet av kulturminner, i særdeleshet gravminner i form av hauger og røyser. Gårdene langs Raet har ofte svært dyp tidshorisont, og ligger tilbaketrukket nedenfor selve Raveien, med gårdsvei opp til ferdselsåren på toppen av Raet. Øst for og til dels innenfor det skisserte planområdet ligger kulturmiljøet Fevang. Innenfor Fevanggrenda er det gjort flere undersøkelser av graver, røyser og fossile dyrkingsspor, og det er gjort løsfunn fra yngre steinalder til vikingtid. Nord for planområdet ligger det kjente Fevangfeltet (ID 61900) som i dag består av gravminner, men som på 1800-tallet har hatt over 200 graver, og må ha strukket seg langt utover den avgrensningen vi i dag operer med. Øst i det skisserte planområdet ligger to omfattende lokaliteter med forhistoriske dyrkningspor i form av rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker (ID og ID ). Sammen viser kulturmiljøet her flere viktige aspekter ved livsverden og dagligliv i jernalderen, og området utgjør et viktig vitenskapelig kildemateriale. Dette er også kulturminner som lett kan forstås i landskapet, og som derfor kan sies å ha høy opplevelses- og formidlingsverdi. Vest i planområdet, inn mot Raveien, er det tidligere gjort undersøkelser i form av maskinell søkesjakting i forbindelse med regulering for gang- og sykkelvei i Notater fra registreringen viser at undergrunnen i området består av grusholdig morenegrunn, normalt antatt å ha høyt potensial for funn av bosettingsspor fra forhistorisk tid. Det gjøres en arkeologisk undersøkelse av området. I planarbeidet skal det avklares sikringssone rundt og byggegrense til eksisterende forminner, samt siktsone mellom Raveien og fornminnet. 5.2 Landskap I temakartet for landskapsverdi, utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen 2014, er den delen av Raet som ligger syd for Raveien mellom Fevang skole og Tassebekk gitt landskapsverdi B. I føringer i RPBA og fylkeskommunens foreløpige innspill til planarbeidet er det påpekt viktigheten av å se på hensynet til kulturminneområdet i sammenheng med landskapet. Det er utarbeides situasjonsplan og 3D illustrasjoner med nær og fjernvirkninger av planforslaget. Konsekvenser av planforslaget i forhold til det overordnede landskapet, hensynet til regionalt kulturminneområde og sammenhengen med Raet utredes og omtales som del av planen. 5.3 Rekreasjon, barn og unge Fra de utfyllende bestemmelsene pkt : «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR-barn og unge) legges til grunn når behovet for barns leke- og uteoppholdsarealer skal vurderes». Fra Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og planlegging: Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og i byggesaker, skal konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø vurderes særskilt. Lokalisering av lekeplass skal begrunnes i planbeskrivelse.

12 12 I kommunens temakart for rekreasjon er kommunens arealer rundt grusbanen vist med rekreasjonsverdi B. Arealene rundt idrettsbanene ved Fevang skole er også vist med rekreasjonsverdi B. Etter at det ble bygd kunstgressbane på Fevang i 2015 er bruken av grusbanen til fotball og annen idrett opphørt eller svært begrenset. I planarbeidet gjøres det en kartlegging av barn og unges bruk av arealene innenfor planområdet. Det gjøres en vurdering av eksisterende leke og uteoppholdsarealer i nærområdet i forhold til å ivareta kommeplanens bestemmelser om krav til slike arealer i planområdet. 5.4 Landbruk I henhold til utfyllende bestemmelser til kommuneplanen pkt. 1.5 er det krav om plan for håndtering av jordressursene dersom en plan medfører tap av matjord. I markslagskartet er det registrert 2 da med overflatedyrket mark i søndre del av planområdet. På disse arealene er det i dag blandingskog. I nordre del av planområdet er det registrert 2,8 daa som innmarksbeite. Områdene er svært begrenset. Innenfor et ev. boligområde vil det være behov for jord til å opparbeide hager og annen grønstruktur. Det foreslås at jord brukes internt i planområdet. 5.5 Naturmangfold Det vises til naturmangfoldsloven ( ). På kommuneplanens temakart Naturverdi er denne delen av Raet gitt naturverdi A. Rett nord for Fokserød ved Bjørnerød, og rett syd for Tassebekk er det etablert to viltkryssinger/ viltoverganger på E18. På begge sider av E18 er det i forbindelse med disse viltovergangene avsatt hensynssoner for å sikre mest mulig uberørte arealer. Planområdet berører ikke disse hensynssonene. I miljødirektoratets Naturbase er det ikke registrert vernede eller utvalgte naturtyper innenfor planområdet. I syd grenser planområdet til areal som er registrert som rik sump- og kildeskog. Teamet omtales i planbeskrivelsen. 5.6 Vei, vann og avløp Vei og atkomst I planarbeidet gjøres det en vurdering av sanering og utforming av avkjørsler til planområdet. Det går i dag to bolig- og driftsveier fra Raveien og gjennom planområdet til landbruksarealene på østsiden av planområdet. I planarbeidet må driftatkomster til landbruksarealene sikres og utfordringer knyttet til ev. sambruk med atkomst til boliger vurderes. Vann og spillvann Langs østsiden av Raveien ligger det en 150mm kommunal vannledning. Ca. 100 m syd for planområdet ligger det en 160mm kommunal spillvannsledning som krysser Raveien. Denne har selvfall sydover. Ca. 100m nord for planområdet ligger det en 160mm kommunal spillvannsledning med selvfall nordover.

13 13 Tilkoblingspunkt til eksisterende ledningsnett for vann og spillvann avklares i planarbeidet. Overvann Langs Raveien går det en 200mm overvannsledning. Vann fra takflater skal ledes til terreng. Til kommunalt overvannsnett tillates det maksimalt tilført 1 l / s / daa. Krav om fordrøyning tas inn i reguleringsbestemmelsene. 5.7 Støy Retningslinje T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Deler av planområdet omfattes av rød og gul støysone fra Raveien. Det utarbeides støysonekart. I planarbeidet skal behovet for støytiltak for ny bebyggelse vurderes. 5.8 Forurensning Forurensningsforskriftens kapittel 2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid kommer til anvendelse ved terrenginngrep, der det er mistanke om forurenset grunn. Tiltakshaver har etter 2 4 en utredningsplikt. Påvises grunnforurensning, må nødvendige tiltak settes i verk jfr. paragrafene i kapittel 2. Området er består av grusbanen med randsone og eiendommene i syd der det hovedsakelig er skog. Det er ikke grunn til å tro at det er forurensning i grunnen. Temaet utredes derfor ikke videre. 5.9 Geoteknikk Det vises til retningslinje fra NVE (1 2008) for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (sist revidert 5. mars 2009), TEK 17 og geoteknisk veileder om utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire og andre jordarter med tilsvarende egenskaper. På kommuneplanens arealdel er det ikke vist fareområder i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Området ligger på Raet som strekker seg gjennom Vestfold. NGU sitt løsmassekart viser at det meste av planområdet ligger på randmorene/ Raet. Mot sydøst er det registrert marine strandavsetninger. Grensen mellom randmorene og marine strandavsetninger går omtrent i østre planavgrensning. I planarbeidet gjennomføres en geoteknisk utredning som avklarer følgende forhold: 1. Identifisere fareutsatt areal (utstrekning på faresonen avmerkes på kartet). 2. Analysere skredfaren/stabiliteten i faresonen (faregradevaluering og stabilitetsanalyser). Utredningen skal inneholde områdestabilitet og lokalstabilitet. 3. Vurdere og eventuell utredning av alternative løsninger for å redusere faren for skred m.m., inkludert stabilitet i anleggsperioden ROS - analyse Det vises til Pbl. 4 3 om samfunnsikkerhet og ROS - analyse hvor det heter at analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold, som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes som hensynssone.

14 14 Det foretas en gjennomgang av alle relevante temaer for håndtering av samfunnssikkerhet i overordnet arealplanlegging Metode I forskrift om konsekvensutreding 7 2. ledd heter det: Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Hva som anses som anerkjent metodikk er omtalt i veilederen Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data, utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( ). For flere av fagtemaene er det i den nevnte veilederen vist til håndbok V712 Konsekvensanalyser utarbeidet av Statens vegvesen. Metodikken vil variere fra tema til tema avhengig av problemstilling, og er nærmere omtalt i kapittel 4 Problemstillinger og utredningsbehov. Den faglige metodebruken vil bli dokumentert i temarapportene. Konsekvensene for hvert enkelt utredningstema vil bli vurdert opp mot 0 alternativet, som vil bli situasjonen hvis området blir liggende som LNF - område. Av sammenstillingen vil det fremgå hva som er vektlagt som grunnlag for endelig planforslag. Det forutsettes ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av prissatte og ikke prissatte konsekvenser jfr. håndbok V OPPSUMMERING AV TEMAUTREDNINGER Oppsummering av de viktigste utredningsteamene: Utredningstema Kulturminner, kap 5.1 Landskapshensyn, 5.2 Barn og unge kap. 5.3 Støy, kap. 5.8 Geoteknikk, 5.10 Vurderinger som skal gjøres Det gjøres en arkeologisk undersøkelse av området. I planarbeidet skal det avklares sikringssone rundt og byggegrense til eksisterende forminner, samt siktsone(r) mellom Raveien og fornminneområdet. Det utarbeides situasjonsplan og 3D illustrasjoner med nær og fjernvirkninger av planforslaget. Konsekvenser av planforslaget i forhold til det overordnede landskapet, hensynet til regionalt kulturminneområde og sammenhengen med Raet vurderes. I planarbeidet gjøres det en kartlegging av barn og unges bruk av arealene innenfor planområdet. Det gjøres en vurdering av eksisterende leke og uteoppholdsarealer i nærområdet i forhold til å ivareta kommeplanens bestemmelser om krav til slike arealer i planområdet. Det utarbeides støysonekart. I planarbeidet skal behovet for støytiltak for ny bebyggelse vurderes. 1. Identifisere fareutsatt areal (utstrekning på faresonen avmerkes på kartet). 2. Analysere skredfaren/stabiliteten i faresonen (faregradevaluering og stabilitetsanalyser). Utredningen skal inneholde områdestabilitet og lokalstabilitet. 3. Vurdere og eventuell utredning av alternative løsninger for å redusere faren for skred m.m., inkludert stabilitet i anleggsperioden.

15 15 Utredningene må avklare om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføringen av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. Konsekvensutredningen skal inneholde oppsummering og sammenstilling av virkningene. Konsekvensutredningen skal inneholde forslagsstillers anbefaling, og vurdere behovet for eventuelle nærmere undersøkelser før gjennomføring. Metodene som blir benyttet for utredning av de ulike temaene beskrives der dette er relevant. 7 PLANPROSESS OG GJENNOMFØRING Behandling og fastsetting av planprogram For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jfr. Pbl ledd), skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling av planoppstart jfr. Pbl ledd (minimum 6 uker). Kommunen fastsetter planprogrammet. Planforslag og konsekvensutredning Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som detaljregulering i henhold til Pbl Oppstart av reguleringsplanarbeidet varsles i henhold til Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Samråd, informasjon og deltagelse i planprosess Medvirkning og kontakt med beboerne i området vil bli ivaretatt i planprosessen med muligheter for innspill gjennom høringsperiodene. Etter 1. gangsbehandling overtar formelt kommunen planen. Et eventuelt informasjonsmøte i forbindelse med igangsetting av regulering og offentlig ettersyn av planforslaget avtales med kommunen.