BARNEHAGEBEHOVSANALYSE HØRINGSUTKAST

Transkript

1 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE HØRINGSUTKAST

2 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING... 4 Om formålet med analysen og prosessen frem mot realisering av tiltak... 4 Tidsperspektiv og avgrensning... 5 Arbeidsgruppen... 5 Dokumentets oppbygning... 5 Mulige strategiske grep for økt barnehagekapasitet... 5 Rett til barnehageplass... 6 Kommunal eller privat drift av barnehager?... 6 Normer for arealbruk og barnehagenes størrelse SAMLET VURDERING AV BEHOV OG KAPASITET UTBYGGINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN... 8 Områder for boligbygging BARNETALLSVEKST, HISTORISK OG PROGNOSE... 8 Barnetallsvekst i kommunen... 8 Forventet kapasitet og antall søkere, samlet FORVENTET BARNETALLSVEKST OG KAPASITET... 9 Samlet status i kommende 20-årsperiode ANBEFALT LØSNING UTBYGGING AV BARNEHAGER I KOMMENDE 20-ÅRSPERIODE Oversikt over anbefalt løsning NÆRMERE OM OMSTRUKTURERING AV KOMMUNALE BARNEHAGER Byggenes kvaliteter, tilstand og funksjonalitet Drift, økonomi og gjennomføring BEHOV FOR AVLASTNINGSBARNEHAGER BEHOV FOR TOMTER TIL FRAMTIDIGE BARNEHAGER Om behandlingen av område- og reguleringsplaner Områder hvor det er viktig å få satt av arealer til fremtidige barnehager VURDERING AV DET ENKELTE OPPTAKSOMRÅDE BÆRUMS VERK Forventet behov og kapasitet Anbefaling RYKKINN Forventet behov og kapasitet Anbefaling VØYENENGA Forventet behov og kapasitet Anbefaling SANDVIKA/TANUM Forventet behov og kapasitet Anbefaling GJETTUM Forventet behov og kapasitet Anbefaling HASLUM Forventet behov og kapasitet Anbefaling HØVIK Forventet behov og kapasitet Anbefaling BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 1

3 4.8 BEKKESTUA/HOSLE Forventet behov og kapasitet Anbefaling STABEKK Forventet behov og kapasitet Anbefaling GRAV/JAR Forventet behov og kapasitet Anbefaling EIKSMARKA Forventet behov og kapasitet Anbefaling FORNEBU Forventet behov og kapasitet Anbefaling BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 2

4 Sammendrag Det du nå leser er høringsutkast til barnehagebehovsanalyse. Analysen har et perspektiv på 20 år, det vil si fra 2019 til I arbeidet med denne analysen har følgende strategiske grep vært i fokus for å sikre en barnehagekapasitet i samsvar med forventet behov, lokal etterspørsel og effektiv drift: Etablere nye barnehager Større barnehager, bedre kvalitet og arealeffektivisering Omstrukturering for å møte rehabiliteringsbehov, samt oppnå hensiktsmessige størrelser Erverve tomter til fremtidige barnehager Ved hovedopptak har barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om plass, rett på barnehageplass etter lov om barnehage 12 a fra august. Barn som fyller ett år innen 1. desember det året det søkes om plass, har rett til plass fra henholdsvis september, oktober og november. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt. Det er kommunens ansvar å innfri denne retten. De kommunale barnehagene er pliktige til å prioritere barn med rett til plass. De private barnehagene kan velge å ta inn barn uten rett til plass. Ut fra utfordringene knyttet til å oppfylle rett til barnehageplass og løpende styring av kapasiteten, samt forutsetninger knyttet til det enkelte prosjekt, er det i denne behovsanalysen lagt opp til en hensiktsmessig fordeling av nye barnehager mellom kommunen selv og private aktører. Befolkningsprognoser, forventede endringer i etterspørsel osv. tilsier at det må etableres cirka 1800 nye barnehageplasser frem mot Behovsanalysen legger til grunn en gjennomføring av 29 barnehageprosjekter i kommende 20-årsperiode, hvorav åtte av prosjektene er å bygge nye større barnehager som erstatning for mindre eksisterende barnehager i midlertidige bygg eller med store rehabiliteringsbehov (egne konseptutredninger og nødvendige planavklaringer skal gjennomføres før endelig vedtak). Omfanget av barnehageutbyggingen og realiseringstidspunkter for det enkelte prosjekt må justeres underveis. Utbygginger søkes lokalisert til de opptaksområder hvor det er underdekning, med sikte på at det i løpet av kommende 20-årsperiode skal bli større samsvar mellom tilbud og etterspørsel i det enkelte område. Likevel har det, på grunn av manglende realiseringsmuligheter i enkelte områder med underdekning, ikke vært mulig å oppnå dette i så stor grad som ønsket. Det innebærer at familier fortsatt må benytte plasser i andre områder enn der de er bosatt. Det er stor arealknapphet i Bærum. Ved behandling av område- og reguleringsplaner for boliger eller andre formål hvor det er arealer som er egnet til barnehager, må kommunen sikre arealer til dette formålet. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 3

5 1. Innledning Om formålet med analysen og prosessen frem mot realisering av tiltak Formålet med analysen er å lage et beslutningsgrunnlag for å sikre riktig dimensjonert barnehagekapasitet i kommunen. Kapasiteten bør så langt som mulig være robust for naturlige svingninger i barnetall, og ta høyde for litt mer enn det de normale prognosetallene legger opp til. Dette er en analyse som skisserer behovene for kapasitetsøkninger i barnehagesektoren ut fra kommunens nåværende befolkning, og befolkningsprognose man beregner med utgangspunkt i boligbygging som ligger i kommunens boligbyggeprogram. Behovsanalysen må ses i sammenheng med både Kommuneplanens arealdel og Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan. Figuren under viser sammenhengen. Kommuneplanens arealdel fastsetter hvilke områder i kommunen som skal benyttes til boligbygging. Behovsanalysene konkretiserer behov for sosial infrastruktur i kommunen i samsvar med befolkningsprognose og forventet boligbygging. Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan vurderer investeringsbehovene i forhold til kommunens økonomiske bæreevne. Alle elementene påvirker og bygger på hverandre. Skal kommunen kunne møte befolkningsvekst på en økonomisk bærekraftig måte, må investeringer i sosial infrastruktur og realisering av boligbygging koordineres, slik at store investeringer i ulike områder skjer minst mulig parallelt. Intern koordinering rundt utforming og bruk av rekkefølgekrav i reguleringsplaner, samt krav om utbyggingsavtaler, er nødvendig for å styre dette. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 4

6 Tidsperspektiv og avgrensning Det er lagt til grunn at behovsanalysen skal ha et perspektiv på 20 år, det vil si fra 2019 til Barnehagebehovsanalysen er en kapasitetsplan, noe som betyr at den i utgangspunktet ikke kartlegger det generelle rehabiliteringsbehovet. De tiltak (omstruktureringer) som analysen likevel foreslår, viser hvordan allerede avdekkede rehabiliteringsbehov og nye funksjonskrav kan møtes. Arbeidsgruppen Utarbeidelse av behovsanalysen er gjort av en arbeidsgruppe bestående av: Inger Rørvik, Barnehagekontoret Jannike Tveten, Stab kommunalsjef barnehage Kjetil Risåsen, Eiendom forvaltning Lars Einar Teien, Eiendom byggherre Marit Voldseth, Grunneiendom og marked Ingrid Elfstedt Glendrange, Strategi- og utviklingsenheten (leder av arbeidsgruppen) I tillegg har plan- og byggesaksavdelingen vært involvert i arbeidet. Arbeidsgruppen har rapportert til kommunalsjef Erik Førland i arbeidet. Dokumentets oppbygning I første kapittel redegjøres det for Barnehagebehovsanalysens formål, tidsperspektiv og avgrensning. Det blir også redegjort for hvordan arbeidet med behovsanalysen er lagt opp. Kapittelet inneholder også en del annen relevant informasjon om forhold som det er nødvendig at leseren av denne analysen har kjennskap til. I andre kapittel gis en samlet vurdering av behovet knyttet til prognoser for fremtidige barnetall og barnehagesektorens samlede kapasitet. Kapittelet viser hvor i kommunen det vil bli kapasitetsutfordringer i kommende 20-årsperiode. I tredje kapittel redegjøres det for den anbefalte løsning når det gjelder utbygging av barnehager i kommende 20-årsperiode. Kapitlet angir også behovet for midlertidige løsninger, i påvente av at nye barnehager kan ferdigstilles. Det beskrives også hvor det er spesielt viktig å få satt av nye arealer til fremtidige barnehager. I fjerde kapittel gis en vurdering av det enkelte opptaksområde i forhold til prognoser for forventet utvikling i barnetall og barnehagekapasitet. Til hvert opptaksområde gis det en anbefaling om det bør bygges barnehage i kommende 20-årsperiode, med anbefaling av tomt der dette er mulig. Mulige strategiske grep for økt barnehagekapasitet I arbeidet med denne behovsanalysen har følgende strategiske grep vært i fokus for å sikre en barnehagekapasitet i samsvar med forventet behov, lokal etterspørsel og effektiv drift: Etablere nye barnehager For å møte kapasitetsutfordringene innenfor barnehagesektoren er det nødvendig å bygge nye barnehager. En utfordring ved å etablere offentlig infrastruktur i en presskommune som Bærum, er at det er stor arealknapphet. Parallelt med analysearbeidet har arbeidsgruppen jobbet med å finne tomter for utbygging av nye barnehager. Disse utredes videre og følges opp gjennom separate prosesser. Det må også arbeides videre med å fremskaffe egnede lokaliseringsmuligheter for barnehager der analysen viser at det er behov for det. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 5

7 Større barnehager, bedre kvalitet og arealeffektivisering I tråd med Barnehagemeldingen, vedtatt av kommunestyret , foreslås det å etablere store barnehager. I Barnehagemeldingen beskrives flere kvaliteter ved store barnehager som er vanskelig å få til i små barnehager. Dette er for eksempel fasiliteter som spesialrom til ulike formål, og større fagmiljø med økt antall barnehagelærere. Barnehagene blir mer attraktive og kan lettere rekruttere medarbeidere med høy kompetanse. Å etablere store enheter gir bedre mulighet for arealeffektive løsninger, mindre behov for tomteareal, økt fleksibilitet til justering av tilbudet i forhold til etterspørselen, samt en mer effektiv barnehagedrift. Det er også mer driftsøkonomisk hensiktsmessig blant annet fordi kommunen får færre bygg å planlegge, bygge og administrere. Omstrukturering for å møte rehabiliteringsbehov, samt oppnå hensiktsmessige størrelser Flere av de barnehagene som kommunen selv drifter har bygninger med store rehabiliteringsbehov og manglende funksjonalitet i forhold til dagens krav. Deler av den kommunale barnehagevirksomheten bør omstruktureres ved at nye større barnehager erstatter mindre kommunale barnehager, fortrinnsvis i samme nærmiljø. Erverve tomter til fremtidige barnehager Arealknapphet og krevende prosesser knyttet til å finne nye tomter innebærer at man bør være tidlig ute med å angi fremtidig beho,v slik at dette blir hensyntatt i planprosesser. Det konkrete arbeidet med regulering, grunnerverv osv. må gjennomføres i god tid. Ut fra tidsperspektivet, arealknapphet og usikre befolkningsprognoser må det løpende sikres nye arealer til barnehager, også i områder som i dag har god dekning. Rett til barnehageplass Ved hovedopptak har barn som fyller ett år innen utgangen av august samme år rett på barnehageplass etter lov om barnehage 12 a fra august. Barn som fyller ett år innen 1. desember det året det søkes om plass, har rett til plass fra henholdsvis september, oktober og november. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Det er kommunens ansvar å innfri denne retten. De kommunale barnehagene er pliktige til å prioritere barn med rett til plass. De private barnehagene kan velge å ta inn barn uten rett til plass (for eksempel yngre søsken og barn bosatt i andre kommuner). Kommunal eller privat drift av barnehager? I Bærum kommune går cirka 60 prosent av barna i private barnehager og cirka 40 prosent i kommunale barnehager. I en situasjon med stadig økende etterspørsel, på grunn av høy befolkningsvekst, er det en stor utfordring å etablere nye barnehageplasser raskt nok. Det er også usikkert hvor stor veksten blir og hvor i kommunen det skjer. Dette gjør det nødvendig å ha en fleksibilitet når det gjelder å løpende fremskynde eller utsette etablering av nye barnehager, samt om nødvendig å etablere midlertidig plasser. Kommunen har mer direkte styring med slike forhold når nyetableringer av barnehager skjer i kommunal regi. Utfordringen med å sikre plass til «rettighetsbarn», se omtale i avsnittet over, tilsier også at en vesentlig andel av det totale antallet barnehageplasser fortsatt skal driftes av kommunen selv. I forslag til løsninger for nye barnehager (se kapittel 3.1) er det lagt til grunn at barnehager som bygges i tilknytning til skoleanlegg, og nye barnehager som skal erstatte eksisterende kommunale barnehager, bør være kommunale. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 6

8 Det finnes ulike gjennomføringsmodeller for bygging av kommunale barnehager, som for eksempel egenregi, OPS eller mer tradisjonell leie. Denne behovsanalysen har fokus på hvordan et kapasitetsbehov kan møtes, og tar ikke stilling til hvilken gjennomføringsmodell som er best egnet for det enkelte prosjektet. Normer for arealbruk og barnehagenes størrelse Kravet om full barnehagedekning og stor befolkningsvekst, spesielt i Oslo-området, har ført til at kommuner nå velger å bygge større barnehager enn tidligere. I Kunnskapsdepartementets merknader til lov om barnehager 10 er det lagt inn veiledende arealnorm for barnas netto leke- og oppholdsareal inne. Til dette regnes ikke personalrom, grovgarderober, toaletter, lager, korridorer med mer. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnehagens innendørs leke- og oppholdsareal. I Bærum er arealkravet lik Kunnskapsdepartementets anbefaling. I Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven er det fastsatt veiledende norm for utendørs leke- og oppholdsareal. I tillegg kommer parkeringsplasser, tilkjørselsveier og lignende. I Bærum kommune er det vedtatt egen norm for barns utelekeareal, i Veileder for utomhusanlegg i Bærum kommune. Barnehagebehovsanalysen forholder seg til kommunens gjeldende utomhusnorm. Arealknapphet, mer urban utbygging og høy befolkningsvekst tilsier at gjeldende norm for utearealer utfordres. I større grad enn tidligere vil det være nødvendig å vurdere hvordan nærliggende friområder, nærmiljøanlegg, idrettsanlegg osv. kan benyttes til barnehagenes uteaktiviteter, slik at tilstrekkelig antall barnehageplasser kan opprettes der behovet er. Barnehagebehovsanalysen bygger på anbefalinger i Barnehagemeldingen, og legger i hovedsak til grunn etablering av nye barnehager med plasser. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 7

9 2. Samlet vurdering av behov og kapasitet 2.1 Utbyggingsområder i kommuneplanen Områder for boligbygging Illustrasjonen over viser hvilke utbyggingsområder som ligger i kommuneplan , med angivelse av antatt volum i perioden Hvilket boligomfang som vil bli realisert er i stor grad avhengig av kommunens etablering av nødvendig sosial infrastruktur innenfor bærekraftig kommuneøkonomi, og utviklingen i boligmarkedet. I Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi er utbyggingsområdene prioritert slik; 1. Fornebu/Lysaker, 2. Sandvika, 3. Bekkestua/Høvik, 4. Fossum og 5. Avtjerna. Denne prioriteringen er lagt til grunn i denne behovsanalysen for barnehager. 2.2 Barnetallsvekst, historisk og prognose Barnetallsvekst i kommunen Tabellen under viser antall barn i barnehagealder (1-5 år) bosatt i kommunen, faktisk utvikling siste fire år og prognose frem mot år BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 8

10 1. KOMPAS prognose 2018 Fra 2014 til 2017 var det en gjennomsnittlig reduksjon på 28 barn i barnehagealder. Befolkningsprognosen antyder at gjennomsnitt årlig vekst fremover vil være cirka 80 barn. For hele perioden tilsvarer dette cirka 1800 barn. Veksten forventes å bli spesielt høy gjennom 2020-tallet. Forventet kapasitet og antall søkere, samlet Figuren under viser forventet kapasitet og antall søkere samlet sett (sum av alle opptaksområder), fordelt på år. Figuren viser at dagens kapasitet ikke vil være tilstrekkelig. Gjeldende befolkningsprognose og forventet utvikling i dekningsgrader (utvidede rettigheter for de yngste barna og noe generelt økt etterspørsel over tid) antyder et behov for en netto økning på cirka plasser i perioden. I denne behovsanalysen er det synliggjort eksisterende kapasitet og nye prosjekter (den heltrukne linjen i figuren) som tilsvarer en økning med cirka plasser. Da det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i den aktuelle aldersgruppen (knyttet til kommende fødselstall og en aldersgruppe med høy mobilitet), samt usikkerhet knyttet til realisering av prosjektene, er det formålstjenlig å planlegge med et noe høyere antall plasser enn prognosene angir at det er behov for. Faktisk realisering må løpende tilpasses det faktiske behovet. 2.3 Forventet barnetallsvekst og kapasitet Samlet status i kommende 20-årsperiode Arbeidet er basert på et analysegrunnlag utarbeidet for hvert opptaksområde. Analysegrunnlaget består av en vurdering av forventet behov, eksisterende kapasitet og planlagte endringer. Forventet behov beregnes ut fra befolkningsprognosens barnetall og dekningsprosenter i ulike aldersklasser. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 9

11 Kartet over viser en vurdering av forventet etterspørsel sett i forhold til eksisterende kapasitet. I kommende 20-årsperiode vil det uten etablering av nye barnehageplasser bli kapasitetsutfordringer i en rekke av opptaksområdene. Kapasitetssituasjonen sentralt i kretsene Gjettum og Bekkestua/Hosle er god. De avlaster områdene rundt. Kapasitetsøkninger i kommende 20-årsperiode bør primært planlegges i de røde områdene. Slik vil det samlet sett blir bedre samsvar mellom hvor familiene bor og hvor de kan tilbys barnehageplass. En utfordring ved å etablere nye barnehager, slik at det blir bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel, er at det i enkelte opptaksområder mangler realiseringsmuligheter for nye barnehager. Nye barnehagetomter fremskaffes primært ved regulering av nye boligfelt. I noen tilfeller innebærer det etablering av nye barnehageplasser i opptaksområder som i utgangspunktet har god dekning. Uten slik kapasitetsøkning vil det ikke være mulig å få ivaretatt det samlede behovet. Innsatsen for å fremskaffe realiseringsmuligheter for nye barnehager i enkelte opptaksområder, for eksempel Grav/Jar, må forsterkes. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 10

12 3. Anbefalt løsning 3.1 Utbygging av barnehager i kommende 20-årsperiode Oversikt over anbefalt løsning Tabellen under viser hvor og når nye barnehager bør bygges. Opptaksområde/Prosjekt Bærums Verk Ny Helset barnehage 200 Helset barnehage avd. Helset -45 Helset barnehage avd. Skollerudveien -64 Lommedalen bhg. avd. Bærums Verk -45 Rykkinn Ny Belset barnehage (tomt Belset skole) 150 Belset barnehage -53 Glitre barnehage avd. Langleiken -53 Ny Gommerud barnehage 150 Gommerud barnehage øvre og nedre -91 Ny Berger barnehage 150 Berger barnehage øvre og nedre -98 Sandvika/Tanum Bjørnegårdssvingen 90 Ny Valler barnehage 200 Valler barnehage -80 Hamang barnehage -45 Helgerud barnehage -36 Industriveien 120 Hamang Hamang Kjørbo Magasinleir 200 Franzefoss Franzefoss Avlastningsbarnehage vest (Gjettumkollen) 120 Gjettum Ny Kolsås barnehage 120 Kolsås barnehage 100 Haslum Tveterjordet 40 Høvik Ballerud 150 Høvik senter Høvik senter Bekkestua/Hosle Bekkestua sør 150 Ny Nadderudskogen barnehage 200 Nadderudskogen bhg. avd. Gjønnes -40 Nadderudskogen bhg. avd. Nadderud -45 Avlastningsbarnehage øst 120 Grav/Jar Jarenga (utvid. kap.) 50 Eiksmarka Ny Østerås barnehage 200 Midl. Østerås barnehage -135 Fururabben barnehage avd. Eiksveien -45 Fururabben barnehage avd. Ovenbakken Øvre -9 Fossum ved grendesenter 200 Fornebu Oksenøya skoleområde 300 OBOS felt B Fornebuporten felt S 1.3_B 120 OBOS felt B Fornebu sør nr. 1 felt S 4.3_B og S 4.4_B 120 Fornebu sør nr. 2 felt S 4.3_B og S 4.4_B 120 Holtekilen skoleområde 300 Privat Kommunal Innlemminger/nedleggelser Oversikten viser at det bør gjennomføres 29 barnehageprosjekter i kommende 20-årsperiode. Åtte av prosjektene er å bygge nye større barnehager til erstatning for barnehager med store rehabiliteringsbehov, for å få en mer effektiv barnehagedrift. Et av disse prosjektene er å erstatte Østerås midlertidige barnehage. Utbygginger er søkt lokalisert til de opptaksområder hvor det er underdekning, med sikte på at det i løpet av kommende 20-årsperiode skal bli større samsvar mellom tilbud og etterspørsel i det enkelte område. Likevel har det, på grunn av manglende realiseringsmuligheter i enkelte områder med underdekning, i denne revideringen ikke vært mulig å oppnå dette i så stor grad som ønsket. Når man ser flere nærliggende opptaksområder under ett, vil det likevel være tilstrekkelig kapasitet om de foreslåtte kapasitetsøkninger gjennomføres. Ut fra utfordringene knyttet til å oppfylle rett til barnehageplass, og løpende styring av kapasiteten, er det i denne behovsanalysen lagt opp til at drift av nye barnehager skal fordeles hensiktsmessig mellom kommunen selv og private aktører (fordelingen av prosjekter er angitt i tabellen over). I fordelingen av prosjektene er det lagt til grunn at barnehager som bygges i tilknytning til BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 11

13 skoleanlegg og nye barnehager som skal erstatte eksisterende kommunale barnehager bør være kommunale. 3.2 Nærmere om omstrukturering av kommunale barnehager Det er gjennomført et omfattende arbeid med tilstandsanalyser av barnehagene, og kommunen har nå god oversikt over alle bygningers tilstand og behov for tiltak. Tilstandsanalysene viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i deler av barnehageporteføljen. I tillegg til strengere bygningskrav og krav til funksjonalitet anbefales det, som det fremgår i forrige underkapittel, at deler av barnehagevirksomheten som kommunen drifter bør omstruktureres. Byggenes kvaliteter, tilstand og funksjonalitet Forskrift om miljørettet helsevern og arbeidsmiljøloven stiller krav til inneklima, luftkvalitet og luftmengder i blant annet barnehager. Flere av de eksisterende barnehagene har ikke tilrettelagt bygningsmasse, eller tilstrekkelige arealer, for å oppfylle slike krav etter dagens forskrifter. For å opprettholde et tilfredsstillende inneklima i barnehagene skal det også skilles mellom ren og skitten sone, for eksempel i garderober. Her stilles det blant annet krav til garderobeinnredning, utforming og plassering. For å imøtekomme disse kravene i eksisterende bygningsmasser må det foretas store ombygginger eller tilbygg. Siden 2012 har det også vært stilt krav om tilrettelegging av kontorarbeidsplasser og møterom i barnehager, i forbindelse med at barnehagelærere er pålagt minst fire timer i uken til samarbeid, planlegging og for- og etterarbeid. De aller fleste kommunale barnehagene er bygget på 1980-tallet, eller tidligere. I utgangspunktet er det kun barnehager som er etablert etter 2008 som har disse fasilitetene på plass. For å imøtekomme de nye kravene har enkelte barnehager blitt delvis oppgradert, men det er fortsatt mange som har store oppgraderingsbehov. Dette skyldes i stor grad at det ikke er praktisk mulig på grunn av bygningens konstruksjon eller størrelse, eller at det er svært kostnadskrevende å oppgradere disse barnehagene i henhold til dagens krav. I mange barnehager vil en oppgradering også føre til tap av barnehageplasser. Ved større rehabiliteringer eller hovedombygginger må tiltakene tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Dette gir mer omfattende tiltak enn bare utbedringen, og dermed økte kostnader. På grunn av omfanget ved en slik rehabilitering eller hovedombygging vil det være liten økonomisk forskjell mellom å totalrehabilitere og å bygge nytt. Ved større rehabiliteringer eller hovedombygginger er det derfor viktig å kartlegge byggets egnethet og tilpasningsdyktighet før det gjennomføres større bygningsmessige tiltak. Drift, økonomi og gjennomføring Arbeidet med behovsanalysen har vist at det er flere steder hvor kommunen heller bør bygge en ny og større barnehage, fremfor å rehabilitere flere mindre barnehager. I denne behovsanalysen er det definert åtte slike prosjekter. Dette er prosjekter knyttet til områder hvor det finnes realiseringsmulighet for større barnehager, samtidig som det er kommunale barnehager i samme nærmiljø som ut i fra tilstand og/eller størrelse bør erstattes. Effekter som oppnås ved omstruktureringstiltak er: Større barnehager gir et enda bedre tilbud til barna enn dagens tilbud, blant annet fordi det bygges flere multirom, i tillegg til kjøkken med standard i henhold til lov og forskrift. Nye barnehager vil i tillegg bygges med universell utforming. Større barnehager har større fagmiljøer med økt antall barnehagelærere. Barnehagene blir mer attraktive og kan lettere rekruttere medarbeidere med høy kompetanse. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 12

14 Unngår rehabiliteringskostnader i bygg som vanskelig kan oppfylle funksjonelle krav Frigjør tomter til andre formål. Ved å omstrukturere barnehager som foreslått, vil det frigjøres tomter, og i noen tilfeller bygninger, som kan brukes til andre kommunale formål eller avhendes. Slike arealer representerer betydelige verdier. Større barnehager er mer kostnadseffektive enn mindre, da de gi mulighet for en best mulig utnyttelse av areal, bemanning og lederressurser. o Større bygg vil være mer tilrettelagt for alternative sammensetninger av barnegruppen. Barnetallet kan tilpasses en mest mulig kostnadseffektiv bemanning, som for eksempel flere barnehageplasser per lederressurs. o Flere ansatte gjør barnehagen mindre sårbar ved sykdom hos de ansatte. o Større enheter vil medføre færre barnehagebygg å administrere, som igjen letter gjennomføringen av sentrale strategier for sentral leder og medføre et redusert behov for administrasjonsressurser. Omstruktureringsprosjektene i denne behovsanalysen foreslås ut fra en vurdering av rehabiliteringsbehov, ivaretakelse av funksjonskrav, bygningsdrift, barnehagedrift og verdi på frigjorte tomter. Med utgangspunkt i disse vurderingene, er det er en bedre og mer fremtidsrettet løsning å etablere nye større barnehager, fremfor å utbedre og videreføre mindre barnehager. Det vil gjennomføres egne konseptutredninger for hvert enkelt omstruktureringsprosjekt som foreslås i denne analysen. I tillegg vil det gjennomføres nødvendige prosesser for å avklare internt eventuell omdisponering av kommunal grunn og planavklare i henhold til plan- og bygningsloven der dette er påkrevd. Strategiske oppkjøp vurderes fortløpende, og forhandlinger og transaksjoner pågår for å erverve egnet tomteareal. 3.3 Behov for avlastningsbarnehager Det er en rekke kommunale barnehager med rehabiliteringsbehov (i tillegg til de som omfattes av kapittel 3.2). For å unngå store utgifter til paviljonger osv. jobbes det frem løsninger for to avlastningsbarnehager. For Bærum vest utredes mulighet for avlastningsbarnehage på Gjettumkollen, der Vallerstua barnehage ligger i dag. Dette er en fin naturtomt som har god lokalisering med hensyn til adkomst og bussforbindelse. Kommunen eier både de aktuelle arealene som er regulert til offentlig formål barnehage og det tilliggende friområdet som søkes omregulert. Etablering av avlastningsbarnehage her, betyr at Vallerstua barnehage med én avdeling på 18 barn innlemmes i en annen kommunal barnehage. Avlastningsbarnehage utredes med mål om plass til barn. Det er et mål at tomten er ferdig regulert i 2019, slik at bygging kan starte i 2020 og være ferdig i For Bærum øst utredes det flere muligheter for avlastningsbarnehage. I påvente av avklaring om aktuelle tomter, vurderes det at den beste umiddelbare løsninger er at dagens midlertidige Østerås barnehage brukes som avlastningsbarnehage frem til Dette forutsetter at bygging av ny Østerås barnehage prioriteres og ferdigstilles senest i Løsning for ny avlastningsbarnehage fra høsten 2027 avhenger av avklaring om aktuelle tomter. For å kunne starte arbeidet med både nye barnehageprosjekter og rehabilitering av eksisterende barnehager, er det svært viktig at avlastningsbarnehagene ferdigstilles så raskt som mulig. 3.4 Behov for tomter til framtidige barnehager Om behandlingen av område- og reguleringsplaner Det er stor arealknapphet i Bærum. Ved behandling av område- og reguleringsplaner for boliger eller andre formål hvor det er arealer som er egnet til barnehager, må det sikres arealer til dette formålet. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 13

15 Kommunen må også passe på å gjennomføre strategiske tomteerverv. Også i opptaksområder med god dekning på kort sikt bør det sikres arealer for å dekke framtidige behov. Områder hvor det er viktig å få satt av arealer til fremtidige barnehager Gjennom arbeidet med denne behovsanalysen er det kommet frem at det i forbindelse med kommuneplanens arealdel og ved område- eller reguleringsplaner spesielt må prioriteres nye tomter til barnehageformål i følgende opptaksområder: Fornebu/Lysaker Grav/Jar Haslum Høvik Sandvika/Tanum BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 14

16 4. Vurdering av det enkelte opptaksområde 4.1 Bærums Verk Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Bærums Verk Gullhaug Lesterud Lommedalen Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Usikker kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Ny Helset barnehage Sum økning Reduksjon i kapasitet Helset barnehage avd. Helset Helset barnehage avd. Skollerudveien Lommedalen bhg. avd. Bærums Verk Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Tabellen viser en overkapasitet i opptaksområdet som utgjør plasser. Søkertallene forventes å være stabile på eller litt over dagens nivå gjennom hele 20-årsperioden. I Helset-området er det ikke ledig kapasitet per 1. august I tillegg er det i området flere små kommunale barnehageavdelinger som har byggetekniske etterslep. Forslaget om at det etableres en ny Helset barnehage, og at Helset barnehage avd. Helset og avd. Skollerud, samt Lommedalen barnehage avd. Bærums Verk (holder til i Bærums Verks skole) innlemmes i den nye barnehagen ble lagt inn i forrige behovsanalyse, og videreføres i denne. Tomtemuligheter er ikke endelig avklart. En av løsningene som vurderes er å utnytte dagens regulerte barnehagetomter på Helset bedre og oppnå gode sambruksløsninger med tilliggende friarealer. Kommunen vil jobbe videre med å utrede dette og andre alternativer for ny Helset barnehage. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 15

17 På grunn av koordinering av langsiktige investeringer og andre omstruktureringsprosjekter anbefales det å utsette ferdigstillelse av ny Helset barnehage til Det er imidlertid viktig at prosjektet ikke utsettes ytterligere. Bærums Verks skole skal brukes som avlastningsskole fra høsten 2019, og Lommedalen barnehage avdeling Bærums Verk disponerer i dag arealer i skolen. Disse arealene ønskes fristilt til skole så raskt som mulig. Anbefaling Eieform Antall plasser Etablering av ny Helset barnehage Kommunal Gnr/bnr: 116/377 og 116/383 ca. 200 Sted: Helset Reguleringsstatus: Offentlig formål/barnehage Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: Kommunal Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Helset barnehage avd. Helset og avd. Skollerud, samt Lommedalen bhg. avd. Bærums Verk (holder til i Bærums Verks skole) innlemmes i denne nye barnehagen. Regulerte tomter vurderes med tanke på høyere utnyttelse og sambruk av tilstøtende friområder. Tiltaket må utredes nærmere. I bruk fra bhg. året 24/25 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 16

18 4.2 Rykkinn Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Bryn/Hammerbakken Rykkinn Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Ny Belset barnehage (tomt Belset skole) Ny Gommerud barnehage Ny Berger barnehage Sum økning Reduksjon i kapasitet Belset barnehage Glitre barnehage avd. Langleiken Gommerud barnehage øvre og nedre Berger barnehage øvre og nedre Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Tabellen viser en underkapasitet i opptaksområdet på cirka 200 plasser. I desember 2018 stod det 55 barn på venteliste i Rykkinnområdet, noe som viser at befolkningsprognosen er usikker, men det er nødvendig å øke kapasiteten noe i dette opptaksområdet i kommende 20-årsperiode. I området er det mange små kommunale barnehager, hvorav flere har byggetekniske etterslep. Forslag om ny Belset barnehage ble lagt inn i forrige behovsanalyse, og videreføres i denne. I tillegg foreslås det omstrukturering av Gommerud barnehage, da barnehagen har stort byggteknisk etterslep. Forslag til løsning er at dagens to bygninger erstattes av ett nybygg med mer kompakt BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 17

19 bygningsform og god kontakt med utearealer, samt en liten økning i kapasitet. Løsningen må utredes nærmere. Det foreslås også omstrukturering av Berger barnehage, da denne barnehagen også har stort byggteknisk etterslep. Forslag til løsning er at dagens to bygninger erstattes av ett nybygg med mer kompakt bygningsform og god kontakt med utearealer, samt en liten økning i kapasitet. Løsningen må utredes nærmere. Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Tomt frigjøres når ny Eineåsen ungdomsskole er etablert. Tomt bør benyttes til sykehjem og barnehage. Belset barnehage med avdelingene Bakkeplassen, Belset og Skytten, samt Glitre barnehage avd. Langeleiken innlemmes i denne nye barnehagen og dagens lokaler frigjøres til andre formål. Tidspunktet er foreløpig, da det må tilpasses etablering av ny skole og trolig også i forhold til etablering av sykehjemmet. I bruk fra bhg. året 26/27 Eksisterende bygg på tomtene rives og det bygges en ny stor barnehage med ca 150 plasser. Løsningen må utredes nærmere. 26/27 Etablering av ny Belset barnehage Kommunal ca. 150 Sted: Belset Gnr/bnr: 93/189 Reguleringsstatus:Offentlige formål Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: Kommunal Etablering av ny Gommerud barnehage Kommunal ca. 150 Sted: Gommerud Gnr/bnr: 94/301 og 94/302 Reguleringsstatus:Offentlige formål Størrelse: 4912,9 kvm Eierskap til tomt: Kommunal Etablering av ny Berger barnehage Kommunal ca. 150 Sted: Berger Gnr/bnr: 93/670 og 93/671 Reguleringsstatus:Offentlige formål Størrelse: 5055,5 kvm Eierskap til tomt: Kommunal Eksisterende bygg på tomtene rives og det bygges en ny stor barnehage med ca 150 plasser. Løsningen må utredes nærmere. 28/29 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 18

20 4.3 Vøyenenga Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Emma Hjorth/Skui Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Sum økning Reduksjon i kapasitet Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Antall søkere forventes å stige utover i kommende 20-årsperiode slik at en situasjon med godt samsvar mellom behov og kapasitet endres til en viss underkapasitet, om man ser opptaksområdet isolert. Tilgrensende opptaksområder har overkapasitet. Det vurderes derfor at det ikke er behov for nye barnehager i dette området nå, men det er viktig at det jobbes med å avsettes arealer til fremtidige barnehager, spesielt i forbindelse med boligutbygginger. Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader I bruk fra bhg. året Ut i fra forventede kapasitets- og barnetall prioriteres det ikke nye barnehager i dette opptaksområdet i planperioden. Det må likevel tilrettelegges for nye barnehagertomter i området i forbindelse med kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner etc. da utviklingen kan bli annerledes enn forutsatt. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 19

21 4.4 Sandvika/Tanum Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Jong Tanum Evje Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Bjørnegårdssvingen Ny Valler barnehage Industriveien Hamang Hamang Kjørbo Magasinleir Franzefoss Franzefoss Sum økning Reduksjon i kapasitet Valler barnehage Hamang barnehage Helgerud barnehage Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Det er planlagt betydelig boligbygging i Sandvika, både i 20-årsperioden for denne analysen, og i lengre tid utover dette. Frem til 2038 er det planlagt bygging av cirka boliger, fordelt på områder i henhold til tabellen under. Område Franzefoss Industriveien, Hamang, Skytterdalen Sandvika sentrum øst Sandvika sentrum vest Boligantall Sum Alle disse utbyggingsprosjektene er ikke lagt inn i boligbyggeprogrammet, og gjenspeiles derfor ikke i befolkningsprognosen for Sandvika. Ved å ta utgangspunkt i planlagt utbygging og innbyggertall med BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 20

22 prosentvis fordeling av aldersgruppen 0-5 år, vil det være behov for en økning på cirka 800 barnehageplasser i Sandvika. Disse er planlagt med følgende prosjekter: Industriveien, Hamang 1, Hamang 2, Kjørbo Magasinleir, Franzefoss 1 og Franzefoss 2. Etableringstidspunktene for nye barnehager må koordineres med framdrift på boligbyggingen. Tidspunkter for nye barnehager i tabellen er derfor usikre. I tillegg vil det innenfor hvert av områdene utredes detaljert fordeling av plasser og antall barnehager. Tabellen synliggjør med andre ord kun det totale behovet for økning i barnehageplasser innenfor hvert av områdene. Det vil videre være spesielt fokus på Sandvika ved arbeidet med befolkningsprognoser for 2019, for å sørge for beste mulige prognoser i forhold til oppdaterte planer og boligbyggeprogram. Ny Valler barnehage vil utover å gi noe økt kapasitet erstatte enkelte mindre og bygningsmessige dårlige kommunale barnehager i området. Barnehagene Vallersvingen og Hamang, samt Lillehagen barnehage avdeling Helgerud innlemmes i den nye barnehagen og dagens lokaler frigjøres til andre formål. Anbefaling Eieform Antall plasser Etablering av ny barnehage i Bjørnegårdsvingen Privat 90 Sted: Bjørnegårdsvingen Gnr/bnr: 82/7 Reguleringsstatus: bolig/ tjenesteyting Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader I bruk fra bhg. året Del av boligutbygging. 20/21 Etablering av ny Valler barnehage Kommunal ca. 200 Sted: Brynsveien 47 Gnr/bnr: 6/82 Reguleringsstatus: Offentlige formål Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: kommunal Ny Valler barnehage foreslås etablert som erstatning av dagens Valler barnehage, samt Hamang og Helgerud barnehager. Dagens barnehage må utredes med tanke på utvidelse, og det vil være behov for å omdisponere parkeringsplassen på nordsiden av dagens barnehage. Regulert tomt er i dag på 4,2 daa. Ved å omdisponere parkeringsplassen kan tomten utvides til ca. 6,2 daa. 22/23 Etablering av ny barnehage i Industriveien Privat ca. 120 Sted: Industriveien Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert. 24/25 Etablering av ny barnehage på Hamang (nr. 1) Privat ca. 120 Sted: Hamang Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert. 27/28 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 21

23 Eieform Antall plasser Etablering av ny barnehage på Hamang (nr. 2) Privat ca. 120 Sted: Hamang Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert. I bruk fra bhg. året 29/30 Etablering av ny barnehage på Kjørbo Kommunal ca. 200 Sted: Kjørbo Gnr/bnr: 52/43 Reguleringsstatus: Størrelse: 7500 kvm Eierskap til tomt: kommunal Kommunen er i prosess for kjøp av tomt. Deler av tomt brukes i dag i forbindelse med E-16 utbygging, avtale om leie til riggplass utgår ila Tidspunkt er usikkert. 32/33 Etablering av ny barnehage på Franzefoss (nr. 1) Privat ca. 120 Sted: Franzefoss Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert. 24/25 Etablering av ny barnehage på Franzefoss (nr. 2) Privat ca. 120 Sted: Franzefoss Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert. 30/31 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 22

24 4.5 Gjettum Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Levre Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Tilstrekkelig kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Ny Kolsås barnehage Sum økning Reduksjon i kapasitet Kolsås barnehage Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser I opptaksområdet forventes det en klar overkapasitet gjennom kommende 20-årsperiode. Antall søkere forventes å øke moderat. Opptaksområdet har en sentral lokalisering med gode muligheter for at familier fra tilgrensede områder kan benytte plasser her. Det anbefales omstrukturering av Kolsås barnehage, da barnehagen har stort byggeteknisk etterslep. Forslag til løsning er at dagens to bygninger erstattes av nybygg med mer kompakt bygningsform og god kontakt med utearealene, samt en liten økning i kapasitet. Løsningen må utredes nærmere. Bryn/Hammerbakken skole ligger i opptaksområdet, og er vedtatt nedlagt. I den forbindelse kan det være aktuelt å se på muligheten for barnehage her. Dette må imidlertid utredes nærmere, og vurderes blant annet i sammenheng med kapasitet og omstruktureringsbehov i hele opptaksområdet. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 23

25 Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader I bruk fra bhg. året Etablering av ny Kolsås barnehage Kommunal Gnr/bnr: 89/ Sted: Gabbroveien Reguleringsstatus: Offentlig tjenesteyting Størrelse: 5900 m2 Eierskap til tomt: kommunal Dagens bygninger erstattes av 30/31 nybygg med mer kompakt bygningsform og god kontakt med utearealene. Løsningen må utredes nærmere. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 24

26 4.6 Haslum Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Haslum Løkeberg Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Tveterjordet Sum økning Reduksjon i kapasitet Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Antall søkere forventes å stige utover i kommende 20-årsperiode slik at en situasjon med godt samsvar mellom behov og kapasitet endres til en viss underkapasitet, om man ser opptaksområdet isolert. Tilgrensende opptaksområder har overkapasitet. Det vurderes derfor at det ikke er behov for nye barnehager i dette området i 20-årsperioden, men det er viktig at det jobbes med å avsettes arealer til fremtidige barnehager, spesielt i forbindelse med boligutbygginger. Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader I bruk fra bhg. året Ut i fra forventede kapasitets- og barnetall prioriteres det ikke nye barnehager i dette opptaksområdet i planperioden. Det må likevel tilrettelegges for nye barnehagertomter i området i forbindelse med kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner etc. da utviklingen kan bli annerledes enn forutsatt. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 25

27 4.7 Høvik Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Blommenholm Høvik Høvik Verk Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Usikker kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Ballerud Høvik senter Høvik senter Sum økning Reduksjon i kapasitet Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Tabellen viser en viss overkapasitet i opptaksområdet. Samtidig var det, per desember 2018, 100 barn på venteliste. Det forventes at antall søkere vil stige utover i 20-årsperioden, da det er planlagt en betydelig boligbygging fordelt på flere store boligprosjekter i Høvik senter, samt mange små. I behovsanalysen så langt er det stilt krav om etablering av barnehage både på Ballerud og ved Høvik senter. Det anbefales i denne analysen at det stilles krav om ytterligere en barnehage ved Høvik senter. Tidspunkter og omfang på boligbygging er usikkert, og faktisk etablering av økt barnehagekapasitet må tilpasses løpende. Det må også påregnes at det kommer til boligprosjekter som hver for seg er små og uegnet for krav om barnehageetablering, men som i sum vil kunne gi økte behov. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 26

28 Anbefaling Eieform Antall plasser Etablering av ny barnehage på Ballerud Kommunal Gnr/bnr: Ca. 150 Sted: Ballerud Reguleringsstatus: Størrelse: ca 5000 m2 Eierskap til tomt: privat Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Del av boligutbygging. Plassering primært i tilknytning til ny skole, må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. I bruk fra bhg. året 25/26 Etablering av ny barnehage Høvik senter 1 Privat ca. 120 Sted: Høvik senter Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert, og avhenger av E18-utbygging. 27/28 Etablering av ny barnehage Høvik senter 2 Privat ca. 120 Sted: Høvik senter Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: ikke avklart Eierskap til tomt: privat Del av boligutbygging. Plassering må avklares som del av områdeplan/ reguleringsplan. Tidspunkt er usikkert, og avhenger av E18-utbygging. 32/33 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 27

29 4.8 Bekkestua/Hosle Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Bekkestua Hosle Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Tilstrekkelig kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Bekkestua sør Ny Nadderudskogen barnehage Sum økning Reduksjon i kapasitet Nadderudskogen avd. Gjønnes Nadderudskogen avd. Nadderud Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Antall søkere forventes å være stabilt i kommende 20-årsperiode. Det er planlagt enkelte relativt store boligprosjekter og mange små. Behovsutviklingen er usikker. Opptaksområdet har en sentral plassering i Bærum øst og barnehagene avlaster naboområder. I behovsanalysen er det så langt stilt krav om etablering av barnehage i tilknytning til utviklingen av Bekkestua sør. Omfanget på og lokalisering av nye boliger tilsier dette. I området er det i tillegg mange små kommunale barnehager, hvorav flere har byggetekniske etterslep. Det foreslås derfor å legge ned Nadderudskogen barnehage avdeling Gjønnes og avdeling Nadderud, og erstatte disse med en ny stor barnehage på tomten der Nadderudskogen barnehage avd. Gjønnes ligger i dag. Hvor stor kapasitetsøkning det er plass til må utredes nærmere. Tomt for dagens Nadderudskogen avd. Nadderud kan med denne endringen frigis til andre formål. En økning i kapasitet vil kunne avlaste Haslum opptaksområde i tillegg til Bekkestua/Hosle. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 28

30 Anbefaling Eieform Antall plasser Etablering av ny barnehage Bekkestua sør Privat ca. 150 Sted: Bekkestua sør Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Størrelse: Eierskap til tomt: kommunal Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Planarbeid pågår. Avhengig av etablering av Gjønnesdiagonalen, tidsperspektiv er anslått til 24/25. I bruk fra bhg. året 24/25 Etablering av ny Nadderudskogen barnehage Privat ca. 200 Sted: Nadderudskogen Gnr/bnr: 18/298 Reguleringsstatus: offentlige formål / LNF-område Størrelse: 3293,6 kvm Eierskap til tomt: kommunal Avklaring og vurdering av kapasitetsøkning må ses på nærmere. Erstatter Nadderudskogen avd. Gjønnes og avd. Nadderud, da begge disse byggene er i dårlig forfatning. 26/27 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 29

31 4.9 Stabekk Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Stabekk Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Usikker kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Sum økning Reduksjon i kapasitet Balder Tveterjordet Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Stabekk er et område som i dag har en betydelig overkapasitet. Figuren viser at etterspørselen vil øke noe. Det er ikke planlagt økt kapasitet i opptaksområdet. Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader I bruk fra bhg. året Ut i fra forventede kapasitets- og barnetall prioriteres det ikke nye barnehager i dette opptaksområdet i planperioden. Det må likevel tilrettelegges for nye barnehagertomter i området i forbindelse med kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner etc. da utviklingen kan bli annerledes enn forutsatt. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 30

32 4.10 Grav/Jar Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Lysaker Jar Grav Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Jarenga (utvid. kap.) Sum økning Reduksjon i kapasitet Storenga bhg. og fam.bhg Jarenga Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Grav/Jar er et opptaksområde med betydelig underkapasitet. I tillegg forventes det en viss økning i antall søkere. I dag løses mye av underkapasiteten ved at opptaksområdene Stabekk og Bekkestua/Hosle har overkapasitet. Noe som ut i fra retning på arbeidsreiser osv. kan være lite effektivt for familiene og gi økt trafikk. Allerede planlagte prosjekter er kun utvidelse av Jarenga barnehage (Storenga barnehage innlemmes i denne). For å få bedre samsvar mellom behov og etterspørsel i opptaksområdet er det behov for å realisere økt kapasitet i løpet av kommende 20-årsperiode i dette området. Å avklare realiseringsmuligheter for nye barnehager i dette opptaksområdet må prioriteres høyt. Det må jobbes aktivt med å skaffe nye tomter for barnehager i opptaksområdet. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 31

33 Anbefaling Eieform Antall plasser Erstatte og utvide Jarenga barnehage Kommunal ca. 50 nye plasser Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Sted: Jarenga Gnr/bnr: 38/640 Reguleringsstatus: Offentlig/ allmennyttig/barnehage Størrelse: ca. 6,2 daa Eierskap til tomt: kommunal Opplysninger om tomten Erstatte og utvide Jarenga barnehage, og innlemme Storenga barnehage. Barnehagen har i dag en bygningsmasse i svak forfatning. Vil gi en økt kapasitet på ca. 50 plasser. I bruk fra bhg. året 21/22 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 32

34 4.11 Eiksmarka Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Eiksmarka Eikeli Eiksmarka/Grav Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Usikker kapasitet i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Ny Østerås barnehage Fossum ved nytt grendesenter Sum økning Reduksjon i kapasitet Midl. Østerås Fururabben bhg. avd. Eiksveien Østerås bhg. avd. Ovenbakken Øvre Andre nedleggelser Sum reduksjon Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Eiksmarka er et område som i dag har noe underkapasitet. Boligutbygging på Fossum etter cirka 2030 vil øke barnetallet, og krever etablering av nye barnehager. Omfanget på boligbygging på Fossum er ikke endelig vedtatt. Når dette er vedtatt må det utredes mer detaljert behov for antall barnehageplasser, fordeling av disse og antall barnehager. I tillegg må etableringstidspunktene for ny(e) barnehage(r) koordineres med framdrift på boligbyggingen. Tidspunkter for ny barnehage i tabellen er derfor usikkert. Østerås barnehage (kommunal) ved Østerås skole er i midlertidige lokaler som må erstattes. I tillegg er det i opptaksområdet enkelte små kommunale barnehager med byggetekniske etterslep. I denne behovsanalysen er det lagt til grunn at det etableres en ny stor barnehage som erstatter disse. Barnehagen søkes lokalisert til tomten som i dag brukes av Fururabben barnehage avdeling Eiksveien. BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 33

35 Det er stort behov for avlastningsbarnehage i Bærum øst. Den beste løsningen for å få på plass avlastningsbarnehage raskt er å bruke lokalene hvor midlertidig Østerås barnehage er i dag. For at dette skal gjøres må ny Østerås barnehage ferdigstilles. Det anbefales derfor at bygging av denne barnehagen prioriteres. Ny Østerås barnehage fremskyndes derfor som ferdigstilt til Anbefaling Eieform Antall plasser Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Løsningen legger til grunn at det bygges ny barnehage i Eiksveien. Erstatter dagens Østerås barnehage som er i midlertidige lokaler og flere avdelinger ved Fururabben barnehage. Forutsetter at grøntområdet i sør benyttes til barnehageformål. Tiltaket må utredes videre. I bruk fra bhg. året 23/24 Etablering av ny Østerås barnehage Kommunal ca. 200 Sted: Eiksveien Gnr/bnr: 35/139 Reguleringsstatus: Størrelse: Eierskap til tomt: Kommunal Etablering av barnehage på Fossum ved nytt grendesenter Kommunal ca Sted: Fossum 200 Gnr/bnr: Reguleringsstatus: Kommuneplan Størrelse: Eierskap til tomt: Privat Realisering av boliger ved Fossum bruk har usikkert omfang. Antall barnehager, konkret lokalisering og omfang mv. avklares i forbindelse med områdeplanen. 32/33 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 34

36 4.12 Fornebu Opptaksområdet består av følgende skolekretser: Storøya Snarøya Forventet behov og kapasitet I forhold til eksisterende kapasitet er det: Kapasitetsproblemer i planperioden Forventet antall søkere Eksisterende kapasitet Antall barn i barnehage pr Ledige plasser Nansenparken bhg Ledige plasser Midl. 9.2 forneburingen Sum eksisterende kapasitet Økning i kapasitet Oksenøya skoleområde OBOS felt B Fornebuporten felt S 1.3_B OBOS felt B Fornebu sør nr. 1 felt S 4.3_B og S 4.4_B Fornebu sør nr. 2 felt S 4.3_B og S 4.4_B Holtekilen skoleområde Sum økning Reduksjon i kapasitet Midl. barnehage på felt 9.2 forneburingen Andre nedleggelser Sum nedleggelser Sum eksisterende og ny kapasitet Ytterliggere behov for plasser Det planlegges for betydelig boligbygging på Fornebu, noe befolkningsprognosen ikke klarer å ta høyde for. Det må derfor planlegges for stor kapasitetsøkning i opptaksområdet. I forhold til selve utbyggingsområdet «Fornebu» er det med et boligtall på cirka boliger forventet behov for cirka barnehageplasser totalt, hvorav drøye er i drift per august Hvor raskt det er behov for resten av plassene er svært usikkert. Usikkerhet knyttet til videre framdrift for boligutbyggingen på Fornebu gjør at videre kapasitetsøkninger må planlegges med størst mulig fleksibilitet. I praksis handler dette om å sørge for at varig kapasitet blir planlagt og etablert forløpende, samt at det er etablert en større midlertidig BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 35

37 løsning (felt 9.2) med varighet på inntil 10 år. Ledig kapasitet i den midlertidige løsningen og/eller i andre barnehager vil kunne brukes som avlastningskapasitet for andre barnehager som skal rehabiliteres. Skissen presentert over i figur og tabell gir totalt cirka plasser i opptaksområdet. Etableringstidspunktene for nye barnehager må koordineres med det totale boligomfanget og framdrift i boligbyggingen, og hvordan dette påvirker faktisk etterspørsel etter barnehage. Tidspunkter for nye barnehager i tabellen er derfor usikre. Anbefaling Eieform Antall plasser Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Etablering av ny barnehage på Oksenøya skoleområde Kommunal ca. 300 Sted: Fornebu, felt O 9.7 Gnr/bnr: 41/1004 Reguleringsstatus: Regulert, planid Oksenøya skoleområde, Fornebu 9.7 (ikrafttredelse ) Størrelse: (teig 35189,9 m2) BRA til bhg 4400 m2 Eierskap til tomt: Kommunal (når overdratt) Opplysninger om tomten Det planlegges etablert både barnehage, barneskole og bo- og behandlingssenter på felt O 9.7. I bruk fra bhg. året 22/23 Etablering av ny barnehage på felt B 9.3 (OBOS) Privat ca. 120 Sted: Fornebu, felt B 9.3 Gnr/bnr: 41/1002 Reguleringsstatus: bolig (KDP2), bolig (KDP3, ikke vedtatt), skal detaljreguleres Størrelse: (teig: 37666,6 m2) Eierskap til tomt: Privat Etablering av barnehage i boligområder på felt B /25 Etablering av ny barnehage på felt S 1.3_B (Fornebuporten) Privat ca. 120 Sted: Fornebu, felt S 1.3_B Gnr/bnr: 41/939 Reguleringsstatus: bolig (planid Fornebu område 1.2 og deler av 1.3). Avsatt til sentrumsområde i KDP3 (ikke vedtatt) med krav om felles plan. Størrelse: ikke avklart (teigstørrelse kan endres i felles plan) Eierskap til tomt: Privat Tidspunkt ikke avklart. Boligutbygging avhenger av realisering av Fornebubanen og Vestre lenke (E18). 25/26 Etablering av ny barnehage på felt B 9.1 (OBOS) Privat ca. 120 Sted: Fornebu, felt B 9.1 Gnr/bnr: 41/1000 Reguleringsstatus: bolig (KDP2), bolig (KDP3, ikke vedtatt), skal detaljreguleres Størrelse: (teig 52512,6 m2) Eierskap til tomt: Privat Tidspunkt ikke avklart. Boligutbygging avhenger av realisering av Fornebubanen og Vestre lenke (E18). 27/28 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 36

38 Eieform Antall plasser Etablering av barnehage nr. 1 på Fornebu sør Privat ca. 120 Sted: Felt S 4.3_B og S 4.4_B Gnr/bnr: Reguleringsstatus: bolig (KDP2), sentrumsformål med krav om felles plan (KDP3, ikke vedtatt) Størrelse: Eierskap til tomt: Privat Opplysninger om tomten Plassering Utsnitt fra reguleringsplanen Merknader Tidspunkt ikke avklart. Boligutbygging avhenger av realisering av Fornebubanen og Vestre lenke (E18). I bruk fra bhg. året 28/29 Etablering av barnehage nr. 2 Fornebu sør Privat ca. 120 Sted: Felt S 4.3_B og S 4.4_B Gnr/bnr: Reguleringsstatus: bolig (KDP2), sentrumsformål med krav om felles plan (KDP3, ikke vedtatt) Størrelse: Eierskap til tomt: Privat Tidspunkt ikke avklart. Boligutbygging avhenger av realisering av Fornebubanen og Vestre lenke (E18). 29/30 Etablering av ny barnehage på Holtekilen skoleområde Kommunal ca. 300 Sted: Fornebu felt O 1.1_A eller felt O 1.1_B Gnr/bnr: Reguleringsstatus: offentlig formål (KDP2), offentlig formål (KDP3, ikke vedtatt), skal detaljreguleres Størrelse: Eierskap til tomt: Privat (OBOS), overdras ved utbygging? Det planlegges etablert både barnehage og barneskole på felt O 1.1_A og O 1.1_B. 32/33 BARNEHAGEBEHOVSANALYSE Høringsutkast 37