Høring - Utredning om kunstnerøkonomien

Transkript

1 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 7. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomien Vi viser til departementets høringsbrev av 11. februar, ref. 15/424, og vil med dette takke for muligheten til å få bidra med en høringsuttalelse om rapporten "Kunstens autonomi og kunstens økonomi". Takk også for en grundig og omfattende rapport hvor utrederne fremhever kunstens autonomi. Vi gir vår tilslutning til den helhetlige tenkningen som utredningen så tydelig bærer preg av. Vårt høringssvar tar utgangspunkt i nettopp dette helhetsperspektivet. Norsk Komponistforening (NKF) er en fagorganisasjon for yrkesaktive komponister, med det formålet å ivareta komponisters kunstneriske, faglige, sosiale og økonomiske interesser. Foreningen arbeider for å legge best mulig til rette for utvikling og fremføring av norsk kunstmusikk og for å skape en stadig økende oppmerksomhet rundt denne kunstarten. Foreningen ble grunnlagt i 1917 og har sete i Oslo. Her følger våre kommentarer til rapporten: Kapittel 4 De ulike kunstområdene Anbefalinger komponister innen klassisk musikk (kunstmusikk, samtidsmusikk). Norsk Komponistforening støtter rapportens konklusjon om at norsk musikk bør stimuleres gjennom tilskuddsordninger rettet mot komponister og skapende musikere. Dette for å sikre at det skapes kvalitativ god norsk musikk som lyttes til både i Norge og internasjonalt. Det vises i den sammenheng til ordninger i Norsk kulturråd som støtte til bestillingsverk og musikerordningene. Stimulerende ordninger vil dessuten være støtteordningen for musikkensembler, musikkfestivaler, arrangørstøtteordningen og oppholdsstøtte for arenautvikling da disse bidrar til økt bruk av komponistenes verker. Slike ordninger bør også kunne fange opp deler av de musikkfeltene som ikke er bærekraftige i strømmeøkonomien. Digitaliseringens innvirkning på musikkfeltet har vært betydelig, og behovet for stimuleringstiltak for å skape norsk musikk som er konkurransedyktig også

2 internasjonalt er stort. Stipendordninger for komponister bør styrkes for å gi mulighet til fordypning og kreativ utvikling. Dette for å sikre komponistenes muligheter til å skape kvalitativ god norsk musikk, som er ettertraktet både i Norge og i utlandet. Utdypet situasjonsbeskrivelse for komponister: Norsk Komponistforening viser til situasjonsbeskrivelsen for komponister i rapportens pkt , som vi herved tillater oss å utdype da en styrking av den skapende næringskjeden, med økt bruk som resultat, vil ha positiv effekt på komponistenes inntekter fra skapende arbeid. Dersom komponistene i større grad skal kunne leve av sitt kunstneriske virke, må apparatet rundt komponistene, det vil si den skapende næringskjeden, styrkes. Det er flere ledd som virker sammen. Musikk skal skapes, ofte på oppdrag fra en bestiller, den skal markedsføres, produseres og fremføres. Musikken skal nå sitt publikum og notematerialet må tas hånd om for senere bruk. Blir musikken spilt inn, vil den bli tilgjengelig for kringkasting og strømming både nasjonalt og internasjonalt. Næringskjeden involverer med andre ord ikke bare komponistene, men hele apparatet rundt i et sirkulært system: bestillere, musikere, konsertarrangører, plateselskap og musikkforlag, og formidlere med måltilpassede promoteringstiltak for at musikken til slutt skal nå sitt publikum. Om dette kretsløpet skal fungere, må alle ledd sikres rimelige vilkår for samspill og medvirkning. Dersom et ledd i næringskjeden svikter, for eksempel gjennom minsket tilskudd til bestillingsverk eller at bidragene til formidlingsapparat og arrangører blir for små, får det konsekvenser for helheten. Ikke bare for komponistene, men også for musikerne, ensemblene, festivalarrangørene, de store institusjonene og ikke minst for publikum. Norge har en bred vifte av konsertarrangører, både helårs konsertscener og festivaler, alt fra de offentlig finansierte institusjonene til det raskt voksende frie profesjonelle feltet som gir flest oppdrag. Komponistene er en del av det frie feltet og er innholdsleverandører for musikere, institusjoner og publikum. Gjennom opphavsrettslovgivning, virkemiddelapparat, stipend, vederlag og tilskuddsordninger administrert av Kulturrådet, samt andre aktørers medvirkning, stimuleres verdi- og næringskjeden (markedet), med økt bruk av musikken som resultat. Komponistenes inntekter fra kunstnerisk virksomhet kommer i all hovedsak fra oppdrag (bestillingsverk), vederlag for bruk og stipend. Bestillere er blant annet orkestre, kor, ensembler, solister og en rekke andre konstellasjoner. Honorar for bestillingsverk er viktige inntekter for komponistene. Likeså vederlag for fremføring.

3 Det betyr at jo oftere musikken spilles, jo større blir vederlaget til komponistene. Flere verk kan skrives, og stipendmulighetene øker. ET GODT GREP vil derfor være å investere i tiltak rettet mot komponister, og å styrke deres vilkår i næringskjeden. Det vil bidra til at norsk musikk stimuleres både her hjemme og internasjonalt. Det bør videre stilles tydelige krav til norskandel og nyskapning i de statsstøttede orkester- og scenekunstinstitusjonene og i NRK, slik at disse store ressursene kan bli utnyttet på en bedre måte til beste også for en skapende norsk musikkultur. En høyere norskandel vil påvirke komponistenes inntekter av kunstnerisk virksomhet i positiv retning. Det vises i denne sammenheng til støtteordninger i Norsk kulturråd, som er en av de viktigste støttespillerne for det frie feltet og som komponistene er en del av. Ordningene bør forsterkes slik at de også kan fange opp de deler av musikkfeltet som ikke er bærekraftige i strømmeøkonomien. Et smart grep vil derfor være å styrke rådets tilskuddsordninger ved å øke de statlige avsetningene til Norsk kulturfond. Kapittel 5 Digitalisering Norsk Komponistforening er generelt enig i synspunktene på digitalisering som fremkommer i rapporten, og støtter utredningens anbefalinger på dette punktet (Kap. 5.4). Kapittelet om Digitalisering må også ses i sammenheng med Kap. 6 om Åndsverklov og opphavsrett. Utdypende kommentarer til Kap om strømming: I Norge står strømmetjenestene for en økende andel av nordmenns konsumering av musikk og vokser kraftig samtidig som salg av fysiske eksemplarer synker radikalt. For komponistene innebærer dette et stort tap av inntekter. Komponistene er i en særskilt stilling her, siden strømmetjenestene per i dag har en lang vei å gå i forhold til å synliggjøre komponistene i motsetning til artistene. I de fleste smale genrene som klassisk, kunstmusikk og jazz oppsøker konsumentene musikken etter komponisten og/eller tekstforfatter. Dette er i dag ikke en søkemulighet i strømmetjenestene. Ergo er det per i dag vanskeligere å finne frem til denne musikken i motsetning til artistorientert musikk som for eksempel pop og rock. Det er også stor mangel på metadata i strømmetjenestene. Et annet punkt er betalingsmodellen som brukes i dag. Denne betalingsmodellen fører abonnementssummene til en fellespott som fordeles ut i fra popularitet i stedet for at pengene går direkte til den spilte komponisten/artisten. Vi støtter utredernes synspunkter i rapporten om at en mer brukersentrert betalingsmodell vil komme norske opphavere til gode. Et annet aspekt er varighet på musikkverk: per i dag får en komponist samme utbetaling om verket er 3 minutter langt eller 15 minutter langt.

4 Kapittel 6 Opphavsrett og åndsverkloven Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov, og den sterkeste mekanismen for å sikre kunstnernes mulighet for verdiskaping og sikring av kunstnernes rettigheter i egne verk. Vi opplever at opphavsretten er under press, spesielt i forhold til bruk av beskyttet musikk i digitale medier. Norsk Komponistforening støtter rapportens anbefalinger (Kap. 6.5) vedrørende viktige hensyn som må tas når åndsverkloven skal revideres. Kapittel 7 Stipend, vederlag og fond Komponistenes inntekter fra CD- er og DVD- er har i løpet av de siste årene rast i ekspressfart. Tidligere tiders analoge kroner er blitt til digitale ører. Dette er spesielt utfordrende for komponistene. Utdypende kommentarer vedrørende inntekter fra strømmetjenester TONO- selskaper over hele verden opplever nå en bransje i kraftig endring. Salget av fysiske eksemplarer har vært markant synkende i lengre tid. Strømmetjenestene tar over mer og mer. Hverdagen for komponistene har blitt radikalt endret på få år. De som i dag tjener gode penger via strømming av musikk er de få som skaper hits, mens komponister av kunstmusikk, samtidskomponister og andre komponistgrupper med et smalere publikum har knapt Tonoinntekter fra strømming i det hele tatt. Denne utvikling er bekymringsfull. Hadde vi hatt en tilsvarende norskandel i strømmetjenestene i dag, 40% da mot 12,2% nå, ville komponistenes økonomiske forutsetninger sett helt annerledes ut. I tillegg skal nevnes den substansielle inntektsreduksjonen for seriøse, norske komponister, som kom som en følge av en ny avtale gjeldende fordelingsregler og vedtekter. Denne avtalen ble fremforhandlet og sluttført mellom partene i TONO våren 2008, på bakgrunn av EUs syn på opphavsrettsselskapene der kommisjonen mente at disse i praksis utgjorde et monopolistisk system som hindret fri flyt av tjenester og altså musikk. Dette er i prinsipp en markedsendring der norske komponister nå får mye mindre betalt for bruken av sin musikk. I rapportens kapittel 5 kommenteres digitaliseringens innvirkning på musikkfeltet og behovet for stimuleringstiltak for å skape norsk musikk som er konkurransedyktig også internasjonalt. Det anbefales i kapittel 7 at stipendordninger for komponister styrkes for å sikre at det skapes kvalitativ god norsk musikk som lyttes til både i Norge og i utlandet. NKF støtter utredningens anbefaling samt konklusjonen om at stipendstrukturen i Statens kunstnerstipend i hovedsak er god og bør opprettholdes. NKF støtter utredningens anbefaling om at de langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

5 NKF mener dagens komitéstruktur og oppnevning av fagfeller til komitéene er god, og ivaretar maktspredning og kompetent kunstfaglig vurdering av stipendsøknader. Vi viser for øvrig til vårt høringssvar - Gjennomgang av Norsk kulturråd (september 2014), der vi argumenterer for å opprettholde dagens modell for oppnevning av stipendkomitéer og praksis med fagfellevurdering. Anbefalingene i rapporten om Kulturrådet vil etter vårt syn svekke den kunstfaglige kompetansen i stipendkomitéene og føre til økt maktkonsentrasjon. Fagfellevurdering er et bærende prinsipp i norsk kunstnerpolitikk. Vi mener det er avgjørende at oppnevningen av fagfeller til sakkyndigkomitéer skjer i åpne, transparente og tillitvekkende systemer. Det er dette kunstnerorganisasjonene ivaretar i dag. Fagfellene oppnevnes gjennom godt etablerte demokratiske strukturer med innstilling av valgkomitéer og valg på årsmøter eller ved uravstemning. Valgprosessene i kunstnerorganisasjonene er dessuten godt kjent blant kunstnerne og i komitéene, der fagfellevurderingen har stor tillit og legitimitet. Kapittel 8 Norsk kulturråd Norsk kulturråd er statens viktigste organ for forvaltning og utøving av kultur- og kunstpolitikk. Rådet har stor betydning for komponistene, både direkte gjennom tilskuddsordninger for å skape kunst og indirekte gjennom bevilgninger til institusjoner, arrangører, musikere og arenaer som formidler komponistenes verker. I et kunst- og kunstnerpolitisk perspektiv er det viktig å bevare og videreutvikle de ordninger under Norsk kulturråd som bidrar til kunstnerøkonomien. Når effekten av ordningene evalueres med jevne mellomrom, bør også det gjøres med et kunstnerøkonomisk perspektiv (Kunstens autonomi og kunstens økonomi s. 101). Norsk Komponistforening støtter rapportens konklusjon og viser til argumentasjon i kapitlene 4 og 7 over. Kapittel 9 Næringsaspektet Rapporten gir en god beskrivelse av de utfordringene som kunstnere møter både med hensyn til regelverk, krav og sosiale velferdsordninger som ikke er i samsvar med deres arbeidssituasjon og inntekter. Norsk Komponistforening støtter utredningens anbefalinger hva gjelder forenklet regelverk knyttet til krav til rapportering og omsetning, bedre informasjon for næringsdrivende, bedrede skatteordninger og bruk av skatteinsentiver. DET ER PRISVERDIG at rapporten tar opp velferdsordningene og sosiale rettigheter som en del av kunstnerøkonomien. Dette er et komplekst og uoversiktlig felt, og forslag til mer dyptgripende tiltak ligger utenfor utredningens mandat. Norsk Komponistforening støtter rapportens anbefaling om at det iverksettes en større helhetlig utredning for å se på mulighetene til å styrke kunstnernes sosiale

6 rettigheter. Vi foreslår at berørte departementer nedsetter en tverrfaglig arbeidsgruppe som får i oppdrag å ta for seg problemkomplekset under ett. Norsk Komponistforening støtter utredningens anbefaling om at næringsdrivende gis rett til 100% dekning av sykepenger fra 17. dag uten å tegne tilleggstrygde- ordninger. Vi vil videre henvise til Kunstnernettverkets argumentasjon på nevnte områder. Kapittel 11 Entreprenørskap Komponisten er i kraft av sitt virke i realiteten også en entreprenør. En komponist er involvert i flere ledd i den kunstneriske næringskjeden, fra det skapende til det utøvende og organisatoriske. En komponist kan være initiativtaker til et bestillingsverk, en organisator i forhold til konsertering, arbeid med og honorering av musikere og innspillingsprosjekter. Videre er komponisten i de fleste tilfeller også en promotør for utbredelse av egne verk gjennom digitalisering, mangfoldiggjøring av noter gjennom Nasjonalbiblioteket eller musikkforlag, samt produsent og medfinansierer av fonogrammer. Ofte er komponisten den som står for hele organiseringen og finansieringen av et innspillings- eller konsertprosjekt. Likevel vil de fleste komponister ikke si at de er entreprenører, siden de først og fremst er kunstnere. Telemarksforsknings undersøkelse viser at komponisters inntekt i dag har en høyere andel av kunstnerisk tilknyttet inntekt enn i 2006, noe som viser at komponistene i større grad enn før må involvere seg i andre ledd i næringskjeden enn kun det skapende. Komponistene er avhengige av gode stimuleringsordninger på alle ledd i sin virksomhet for å sikre samfunnet et bredt og mangfoldig utvalg av musikalske kunstuttrykk. Norsk Komponistforening støtter utredningens anbefalinger om entreprenørskap (Kap. 11.4). Kapittel 12 Markedet og kapittel 13 Virkemiddelapparatet I likhet med Kunstnernettverket støtter Norsk Komponistforening rapportens anbefaling om å styrke ordninger som støtter prosjekter med potensial for å lykkes både kunstnerisk og økonomisk i internasjonale markeder. VI VIL UNDERSTREKE nødvendigheten av at regjeringen legger til rette for en helhetlig strategi for kulturens plass i utenrikspolitikken og hvordan norsk kunstliv best internasjonaliseres. Det internasjonale markedet og Music Norway: Stortinget vedtok i høst ytterligere nedskjæringer i kulturmidlene i Utenriksdepartementet under kapittel 115, post 70. Samlet er dermed denne budsjettposten nærmest halvert i løpet av to år (- 46,9%).

7 Disse kuttene svekker kraftig norsk musikklivs og Music Norways muligheter til a møte et internasjonalt publikum og posisjonere seg på det globale markedet. Kuttet svekker kunstnernes konkurranseevne internasjonalt, mulighet til å leve av egen kunst, utvide sine nettverk og utforske nye markeder. Effekten er mange tapte muligheter, både for norsk musikk- og kunstliv og for Norges omdømmebygging som kulturnasjon. NORSKE KUNSTNERE ER ATTRAKTIVE på de internasjonale arenaene, og vi opplever en økende etterspørsel. UDs ordninger for kulturformål sikrer at norske kunstnere møter et publikum ute, får kontakter, anerkjennelse, impulser og tar med seg dette hjem. Kunsten er ofte en døråpner for andre typer av samarbeid over landegrensene, og vi opplever at langsiktig satsning genererer vesentlig mer tilbake i form av økt omsetning, bestillinger og fremføringer enn hva som brukes av midler til disse ordningene. Stikk- midlene er som regel konkrete små tilskudd som gjør en reise gjennomførbar, noe vertsinstitusjonene i utlandet sjelden har mulighet til å dekke. Kunstneren satser normalt en anselig andel fra egen økonomi for deltakelsen. Slik sett utløser disse midlene mye, og den negative effekten av kutt vil være langt større enn kronebeløpet tilsier. Å satse offensivt på internasjonalisering av norsk kunstliv er god kulturpolitikk. Det bygger kunstnernes karrierer, gir inntektsmuligheter og en bedre utnyttelse av de investeringene som gjøres nasjonalt. Det er i tillegg god utenrikspolitikk, siden det bygger gode og varige relasjoner internasjonalt og bidrar til å styrke et kvalitativt omdømme av Norge. Vennlig hilsen Norsk Komponistforening Åse Hedstrøm Styreleder