Stave Gnr 40 Bnr 9 Farsund kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Stave Gnr 40 Bnr 9 Farsund kommune Rapport ved Hege Andreassen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Gårdsnummer: Stave 40 Bruksnummer: 9 Tiltakshaver: Sivilarkitekt MNAL Arnt Olav Penne (på vegne av Jan Mikalsen) Adresse: Hanangervegen 113, 4550 Farsund Navn på sak: Arkeologisk registrering - Farsund Kommune Stave Gnr40 Bnr9 Saksnummer: 09/05730 Registrering utført: 19-22/ Ved: Hege Andreassen Rapport sluttført: 30/11, 1-2, 5/ Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 42475,22582,69247,61 458,50016,123469, ,123625, Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Allerede registrert: gravhaug Id 50016, Ved denne registreringen: boplass/aktivitetsområde (steinalder) og steingjerde (nyeretidsminne). Det ble gjort funn av til sammen 36 flintavslag (av disse 2 kjerner, 3flekker). En brynestein (Ryghs type 157, eldre jernalder) og seks usikre strukturer, jordprøver er blitt tatt ut, men foreløpig er ingen sendt til datering. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 5 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 8 Sjakt 1:... 8 Sjakt 2:... 9 Sjakt 3: Sjakt 4: Sjakt 5: Konklusjon Litteraturliste: Vedlegg Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 3: Strukturliste Vedlegg 4: Funnliste Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Vedlegg 6: Tegninger Vedlegg7: koordinater Forsideillustrasjon: Låve med gravhaug, Stave gnr 40 bnr 9 Figurliste Figur 1: Planområdet i gnr 40 bnr 9, Stave i Farsund Kommune Figur 2: Kart hentet fra Askeladden, riksantikvarens kulturminne database... 6 Figur 3: Kart hentet fra Askeladden, riksantikvarens kulturminne database... 6 Figur 4: Tidligere registrerte gravhaug under låvebro Figur 5: sjakt Figur 6: F1, jernklump.. Figur 7: F2, flinkjerne Figur 8: Sjakt 2...Figur 9: F7 flintavslag Figur 10: Sjakt Figur 11: F3 flintavslag..figur 12: F8 og F9 flintavslag Figur 13: Sjakt 4, retning SSV-NNØ Figur 14: S1, S2, S3. S4 og S5 i sjakt Figur 15: S6 i sjakt Figur 16: S7 i sjakt Figur 17: S1, S3 og S6 snittet Figur 18: F5 brynestein Figur 19: Funn fra sjakt Figur 20: Sjakt 5, grunnvann strømmet inn da undergrunnen ble nådd, sjakt avsluttet Figur 21: Kart med innmålte sjakter, strukturer og funn Figur 22: Kart med innmålte strukturer og funn i sjakt

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den 25/ informert om igangsatt planarbeid, for del av Gnr 40 Bnr 9 på Stave i Farsund kommune. Hensikten med reguleringsplanen er opplyst å være tilrettelegging for 6 bolig enheter. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den19-22/ Rapporten ble skrevet den 30/11, 1-2, 5/ Området som skulle undersøkes var på 5775 m². Totalt ble det avdekket ca 632 m². Til sammen ble det gravd 5 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble gjort flere gjenstandsfunn (for det meste flintavslag) men ingen funn av sikre strukturer. Noen mulige strukturer ble registrert. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Stave ligger nord i Farsund Kommune mellom 15 og 20 m.o.h med kystlinjen i nord og nordvest. Området er ganske flatt og består hovedsakelig av dyrket mark, oppdelt i lange teiger/jorder som skråner svakt nedover i alle retninger. Størsteparten av bebyggelsen på Stave ligger tett samlet i et område, det er også nettopp her planområdet ligger (gnr 40 bnr 9). Planområdet består av dyrket mark (gressprodusksjon) og en Låve, det er noe stein som stikker opp i dagen på jordet som også heller svakt fra SV-NØ retning. (Det finnes for øvrig flere teiger med gnr 40 bnr 9 i Stave). Figur 1: Planområdet i gnr 40 bnr 9, Stave i Farsund Kommune. Kart hentet fra Norge i bilder. Kulturmiljø Generelt sett kan man si at Farsund kommune har et svært rikt kulturmiljø hvor både steinalder, jernalder og nyeretidsminner er rikt representert. Det samme gjelder Stave hvor det er registrert både steinalder bosettinger, gravhauger og nyeretidsminner som veianlegg og tradisjonslokalitet. I selve planområdet er det allerede registrert en gravhaug som ligger under låvebroa, det opplyses også at det skal være en potetkjeller i gravhaugen ID Gården Stave er en gammel gård, fra matrikkelopplysningene var Stave i 1594 delt i fullgård og 2 halvgårder. Fra tallet brukes Øvre Stave og Nedre Stave. Hvor navnet Stave kommer fra er noe usikkert, og det finnes flere tolkninger. 1. Av ordet stafr som betyr stav eller stokk (men som ikke passer spesielt med det ganske flate landskapet) 2. endestav, honnestav (hjørnestav) som ble brukt om hovedskiftesteiner (denne staven måtte i såfall ha markert skifte mellom jord og mark). 3: Ordet stav kan sikte til en bautastein som en gang har vært et synlig kjennemerke på gården (Rudfjord 1980: 22-23). 5

6 Automatisk fredede kulturminner i planområdet: Gravminne Farsund Automatisk fredet. Figur 2: Kart hentet fra Askeladden, riksantikvarens kulturminne database Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet: Bosetning-aktivitetsområde Farsund Automatisk fredet Gravminne Farsund Fjernet (aut. fredet) Tradisjonslokalitet Verjesteinen Farsund Automatisk fredet Veianlegg Farsund Automatisk fredet Bosetning-aktivitetsområde Farsund Automatisk fredet Bosetning-aktivitetsområde Farsund Automatisk fredet Bosetning-aktivitetsområde Farsund Automatisk fredet Bosetning-aktivitetsområde Farsund Automatisk fredet Figur 3: Kart hentet fra Askeladden, riksantikvarens kulturminne database 6

7 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Figur 4: Tidligere registrerte gravhaug under låvebro, med Potetkjeller/bunkers. Inngangen til bunkersen er i senter av gravhaugen. ID

8 Resultat av registreringen Ved overflateregistreringen ble det bare registrert et steingjerde som går langs teig grensa i gnr 40 bnr 9 (nyeretids minne), foruten om den allerede registrerte gravhaugen under låvebroa ID 50016, med en potetkjeller/bunkers fra 2-verdenskrig se figur 4. Det ble grav til sammen 5 søkesjakter i planområdet, det ble gjort funn av flint i fire av disse sjaktene (sjakt 1, 2, 3 og 4). Det ble kun gjort noen få enkeltfunn i sjakt 1, 2 og 3, mens det i sjakt 4 var en tett funnkonsentrasjon Her ble det også gjort funn av en brynestein, krittpiper, tegl, glasert keramikk, glass og et keramikkskår av gammel type. Det ble også registrert 7 mulige strukturer. Se vedlegg: 3,4 og 5. Sjakt 1: Sjakt 1 ble lagt på tvers av jordet lengst nord i planområdet. Det var et tykt matjordslag ca cm, og noe vanskelig å bedømme undergrunnen, skille ble satt ved overgangen fra en mørk brun leiraktig matjord til en mer gråbrun leire. Mye store steiner/mulig noe grunnfjell i sjakta gjorde at undergrunnen ikke ble nådd over alt. Grå sand/silt hvor det ble gravd dypt nok. Funn av en jernklump F1 dypt i matjordslaget, sammen med glass og glasert keramikk. Funn av en flintkjerne i grå undergrunn F2. Figur 5: sjakt 1. 8

9 Figur 6: F1, jernklump. Figur 7: F2, flintkjerne. Sjakt 2: Samme jordet og parallelt med sjakt 1, ca. 15m lengre sør/sørvest. Her var det et enda tykkere matjordslag ca. 70 cm. Lysere leire undergrunn, gråbrun som i sjakt 1. (under dette laget var det grå/oransje sand). (9m i sjakta funn av F7: stort flintavslag). Mange store steiner og grunnvann som sivet inn gjorde sjaktingen vanskelig også i denne sjakta. Figur 8: Sjakt 2 Figur 9: F7 flintavslag. 9

10 Sjakt 3: Samme jordet og parallelt med sjakt 2, 15m lengre sør. ca. 70cm matjord. 0-51m Brungrå sand/leire undergrunn noen få store steiner inni mellom. (20m i sjakta steindike, av store steiner). 34m i sjakta F9: flint, 35m F8: lite flintavslag, 36m i sjakta F3: flintavslag. Også her problemer med store steiner og grunnvann. Figur 10: Sjakt 3. Figur 11: F3 flintavslag. Figur 12: F8 og F9 flintavslag. 10

11 Sjakt 4: Samme jorde, langs steingjerde i østlig ende av planområdet, 7-10m fra gravhaugen under låvebroa). 0-30m brun/oransje grusblanda sand undergrunn. Hvor det var mulig å nå undergrunnen, mange store steiner (ble med hensikt ikke fjernet) gjorde at man enkelte steder ikke nådde dypt nok uten å dra disse opp. Det er mye teglstein, glass, glasert keramikk og flintavslag i matjorda i hele sjakta. Enkelte steder er det også noe skjørbrent stein, men ingen tydelige/sikre strukturer. Noen mulige strukturer ble registrert. Det er mye steiner og jorda virker ganske omrotet her, mulig også noen masser fra gravhaugen ettersom det ble funnet en brynestein (F5) i matjorda sammen med steiner, glass, glasert keramikk og flintavslag. (se vedlegg 3, 4, 5 og 6) Figur 13: Sjakt 4, retning SSV-NNØ. Mulige strukturer: S1: ujevn flekk, mulig stolpehull. Ble snittet, funn av moderne tegl og glasert keramikk i profil. Struktur avskrevet. Jordprøve tatt ut. S2: Liten kullflekk S3: Udefinert struktur. 135x60cm (fortsetter inn i sjakta). Halv sirkel eller halv oval struktur. Mørk ganske løs masse fylt med 1-1,5 kg store steiner (ikke sjørbrent). Liten bit av kanten snittet, 20cm dyp. Jordprøve tatt ut. S4: Liten kullflekk S5: Liten kullflekk. Ble snittet, men var kun 1cm dyp, ingen profil. Jordprøve tatt ut. S6: Udefinert struktur, mulig nedgravning. Litt vanskelig å avgrense, noe stein i østlig ende, oval form i mørk masse ca. 2x1,1m. Liten bit av kanten snittet, kun et tynt lag 1-3cm og 9cm på det dypeste. Grav utelukkes, men funn av flintavslag i og rundt strukturen. Jordprøve. S7: Noe trekull og sjørbrent stein spredt utover, men ingen tydelig struktur. 11

12 Figur 14: S1, S2, S3. S4 og S5 i sjakt 4. Figur 15: S6 i sjakt 4. 12

13 Figur 16: S7 i sjakt 4. Figur 17: S1, S3 og S6 snittet. 13

14 Funn: F4: I kanten av S4, Flintavslag 3,5x2,5x1,5cm. Lysbrun flint. F5: Matjordslaget i sjakt 4, omrotet masser ved gravhaug Bryne og 8 flintavslag. Bryne stein lik på Ryghs type 157. (eldre jernalder) Trolig av en type skifer. 11,8cm langt 3,3cm bredt, 2cm bredt. Tre av sidene er slipt, på den fjerde siden er det er 7cm langt og 0,2cm bredt slipemerke, lik på Ryghs type 89 (steinalder).8 flintavslag i størrelse fra 0,5-3cm i grå, lysgrå, lysbrun og brent hvit flint. F6: I undergrunn, 40 cm fra S6, is6 og rett ved S6 4 Flintavslag, ett, trolig tidligere karamell flint, med hvit patina (mulig brent) 2,3 cm. Resten fra 0,5-3cm. F10: Kanten av S3 Liten flint bit, 0,5cm F11: Matjordslaget 10m i sjakta. To flintavslag, ett krittpipeskaft, sammen med glass, tegl, og glasert keramikk. F12: Matjordslaget. Del av krittpipe, 15m i sjakta. F13: Ved S7. 4 flintavslag, et brent 0,5-2,5cm F14: Ved S6 og mellom S7 og S6. 8 små flintavslag, 1 micro kjerne, 2 micro flekker, 1 flekke og 1 keramikkskår (gammel type). Figur 18: F5 brynestein. 14

15 Figur 19: Funn fra sjakt 4. 15

16 Sjakt 5: Samme jorde, på østsiden av låven, langs med steingjerde/plangrensa. Så ut til å være samme type undergrunn og cm matjord, men grunnvannet fosset inn og sjakta måtte avsluttes. Sjakta ble ikke drenert pga de store vannmengdene som strømmet inn, og et slikt tiltak ville trolig ikke lykkes. Figur 20: Sjakt 5, grunnvann strømmet inn da undergrunnen ble nådd, sjakt avsluttet. 16

17 Figur 21: Kart med innmålte sjakter, strukturer og funn. 17

18 Figur 22: Kart med innmålte strukturer og funn i sjakt 4. 18

19 Konklusjon Som vist ble det gjort flere gjenstandsfunn under registreringen, i tillegg til noen usikre strukturer. Sjakt 1: funn av jern (dypt i matjordslaget)og en flintkjerne (grå silt undergrunn). Sjakt 2: funn av et flintavslag, fra løsmasser. Sjakt 3: funn av et stort og 2 små flintavslag i undergrunnen. Sjakt 4: Her ble det ble funnet til sammen 32 flintavslag (av disse: en mikrokjerne, to mikroflekker, en flekke) og et keramikkskår av eldre type (jernalder/steinalder), disse funnene ble både funnet i matjordslaget og den naturlige undergrunnen. Det ble også gjort funn av en brynestein, krittpiper, tegl glass, og glasert keramikk i matjordslaget. I tillegg ble det registrert 7 usikre strukturer (1 avskrevet). Jordprøver ble tatt ut fra S1, S3, S5 og S6, foreløpig er ingen sendt til datering. Den største funn konsentrasjonen var i det SSV-lige delen av jordet (sjakt 4), ved låven og gravhaugen, som også ligger høyest i terrenget. Jordet heller svakt ned mot NØ. Mange av funnene i sjakt 4 stammet fra matjordslaget noe som kan tyde på at massene her har vært noe omrotet, det stemmer også overens med alle steinene i sjakta. Muligens kan det være rester etter gravhaugen som ligger her, da bunkersen/jordkjelleren ble bygget. Likevel er det mange funn av flintavslag som stammer fra undergrunns massene som tyder på at dette har vært en boplass/aktivitetsområde i steinalderen. Kristiansand Hege Andreassen Litteraturliste: Rudfjord, Kåre 1980: Lista Boka I Gard og Folk. Farsund Kommune. Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Strukturliste 4. Funnliste 5. Sjaktbeskrivelse 6. Tegninger 7. Koordinater 19

20 Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. 20

21 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Gnr/ Kulturminn Beskrivelse Bnr e /9 Gravhaug Kilder (litteratur m.m.): : Listaprosjektet Del F.nr. 234:40. Ifølge Nicolay NIcolaysen: "Norske fornlevninger" side 281 lå her 3 store gravhauger i lik avstand fra hverandre her på Stave. Denne gravhaugen må være den ene av de tre. Beskrivelse: Rundhaug. Klart markert. Fra ØSØ kommer låvebrua ned midt i haugen. I SSV er det nedgang til potetkjeller. Låven har tatt en del av haugen i ØSØ. D 20m, h 1m. Terrengbeskrivelse: V-helling ned mot havet. Dyrket mark. Utsikt til Vere i NØ. Orientering: Kloss i VNV-siden av låve på gården, 50m Ø for vei til sjøen Prosjekt: Listaprosjektet : /5 Bosetting/ aktivitets område Beskrivelse: I skjæringen på sandtak var det et kulturlag med funn. Flintavslag og keramikk. Terrengbeskrivelse: Morenerygg med grustak. Orientering: 500m SV for ny driftsbygning, gnr 6, bnr 40. Ved grustak. Prosjekt: : Listaprosjektet Del F.nr. 239: /6 7 Gravhaug Kilder (litteratur m.m.): Ifølge Nicolay NIcolaysen: "Norske fornlevninger" side 281 lå her 3 store gravhauger i lik avstand fra hverandre her på Stave. Denne gravhaugen må være den ene av de tre. Beskrivelse: Hvor man nå bare skimte en svak førhøyning i det flate jordet samt en liten skalk lengst SV mot et steingjerde og fylkesveien, skal ifølge Arnt Andreassen ha ligget en temmelig stor langhaug, orientert omtrent NØ-SV. 6-7m NØ for steingjerdet skal det ennå ligge en helle, 0,3m under overflaten. Det klinger hult når en støter i den. Terrengbeskrivelse: Flatt lende. Have /1 Tradisjons lokalitet Orientering: 50m SSV for SV-hjørnet av bygningen på gården. Beskrivelse: 10 m SV for skillegjerdet mot 39/5, 34: Fornminne: Svær flyttblokk, 10 x 7 m V-Ø, høyde 4 m. I kloss med blokka enkelte lauvkratt. Dets topp ble fundament for en tyskerstilling under krigen, tilbake finnes en betongplate 4,5 x 4,5 m. Tradisjon: "Ei gong Tor kom seilans udfor Sævia, fekk han sett ein vete i heian ovanum Kallebor; han 21

22 kom stigans der. Tor hopt'i lann på Steinodden å treiv den støste steinen han kunne finne å heiv ette veten. Han traff inkje. Steinen datt ner bagum Slevdal å e nå oddestein for fire gare: Slevdal, Vinni, Høue å Mebor. Han heite Torsteinen den da i d. Veten såg at Tor kom i lann. Han treiv øu den støste steinen han kunne finne å slengde ette Tor. Han traff kje han hellor. Steinen datt ner udanfor Langågr, å ligge jyst i sjipte imellum jore å marka. Dei gamle i 1890-åran sa 'an heite Verjesteinan. Dei fleste nå seie Versteinen." Terrengbeskrivelse: Flatt terreng i skifte mellom dyrka jord i N og beitemark i S. Vid utsikt over beitemarken og dyrket jord utenom i NØ, her stenger små granholt. I Ø bygningene på 39/7, i S granskog og Borhaug, i VSV Lista fyr, i NV Hidra og Rogalandskysten Gnr 40 og 90 Bnr div. Veianlegg Orientering: 450 m V for Stavekrysset, 250 m V for bygningene på 39/7. Hulvei, klart markert. Orientering: Fra minkfarmen og i en stor bue til Flyplassområdet. Prosjekt: Listaprosjektet F.nr. 389: /9 Bosetting/ aktivitets område /9 Bosetting/ aktivitets område /9 Bosetting/ aktivitets område /di v. Bosetting/ aktivitets område Beskrivelse: Steinalderboplass. Flint i to positive prøvestikk. Reg. av Liv Appel ved nydyrking år Beskrivelse: Steinalderboplass. Flint i to positive prøvestikk. Reg. av Liv Appel ved nydyrking år Beskrivelse: Steinalderboplass. Flint i to positive prøvestikk. Reg. av Liv Appel ved nydyrking år Kilder (litteratur m.m.): Flintmarker i Rogaland. Norgeshistorie, Forhistorien til ca 800: 80-81; Bente Magnus og Bjørn Myhre Beskrivelse: Steinalderlokalitet. Del av den forhistoriske standvollen som ligger som en tydelig brink i landskapet. Standvollen strekker seg videre mot Vere. I oppgravd grøft i grensen mellom bnr. 14 og bnr 26 funn av bearbeidet flint og skjørbrent stein. Under standvollen (brinken) der terrenget flater ut mot nordvest er det mye leire i undergrunnen, mens det på brinken er grusmasser og stein. Ingen funn av bearbeidet flint i det lavereliggende området. Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med en nydyrkningssak, omkringliggende områder ble ikke undersøkt. I sørvest er lokaliteten avgrenset av et grustak, mot nordvest av lavereliggende terreng. Den er ikke avgrenset mot sørøst, og det finnes helt sikkert finnes flere lokaliteter på standvollen som strekker seg videre mot nordøst. 22

23 Vedlegg 3: Strukturliste Str. nr. Sjakt Tolkning Beskrivelse 1 4 Mulig stolpehull (Avskrevet) Mørk masse (noen flekker oransje sand) i en ujevn sirkulær form 39x41 cm, snittet, 10cm på det dypeste skrå bunn, jordprøve tatt ut. Strukturen avskrives som moderne aktivitet ved funn av moderne tegl og glasert keramikk i profilen. 2 4 Kullflekk Liten Kullflekk 17x9cm avlang form. 3 4 Udefinert struktur 135x60cm (fortsetter inn i sjakta). Halv sirkel eller halv oval struktur. Mørk ganske løs masse fylt med 1-1,5 kg store steiner (ikke sjørbrent). Liten bit av kanten snittet, 20cm dyp. Jordprøve tatt ut. 4 4 Kullflekk 20x17cm ujevn form, F4 (flintavslag lå helt i ytterkanten av strukturen). 5 4 Kullflekk 16x21cm ujevn form. Lå 80cm fra S4. Snittet, jordprøve tatt ut, men ingen profil trekullflekkene ble skrapt bort etter bare 1 cm. 6 4 Mulig nedgravning Litt vanskelig å avgrense, noe stein i østlig ende, oval form i mørk masse ca 2x1,1m. Snitte en liten bit av kanten på strukturen, viste seg å bare være et tynt lag på 1-3cm, 9cm på det dypeste (midt i). Jordprøve tatt ut. Funn av flintavslag rundt strukturen i undergrunnen og i selve strukturen. 7 4 Udefinert Noen flekker av kull og sjørbrent stein ligger litt spredt sammen med ikke sjørbrent stein, ingen tydelig struktur. Trolig omrotet masser, mulig tidligere kokegrop. 8 Under Gravhaug, Allerede registrert ID låvebro 9 Rundt teig grense bunkers/potetkjeller Steingjerde 10 4 Boplass/aktivitets område Steingjerde som markerer teig grense, nyeretidsminne. Funn av til sammen 32 flintavslag, både fra matjordslag og fra undergrunn spredt over i sjakt 4. Det ble også funnet et flintavslag i sjakt 1, et flintavslag i sjakt 2 og tre flintavslag i sjakt 3. Men størst konsentrasjon i sjakt 4, den SSV-lige delen av jordet som også ligger høyest i terrenget. Hvor også gravhaugen ligger. 23

24 Vedlegg 4: Funnliste Funn nr. Sjakt Kontekst Artefaktbeskrivelse 1 1 I bunnen av matjordslag Jernklump, mulig del av jernredskap, ukjent. 9x4x1cm 2 1 I gråbrun leire/sand undergrunn Flintkjerne, stykke flint med minst fire negative avslag. Lysgrå flint i dårlig kvalitet, ikke den typiske importerte.10x6x2cm 3 3 Gråbrun sand/leire undergrunn 4 4 I kanten av S4 Flintavslag 3,5x2,5x1,5cm. Lysbrun flint Stort flintavslag funnet under sjakting, 36m i sjakta. 8x4x2cm lysgråflint, noe cortex. 5 4 Matjordslaget i sjakt 4, omrotet masser ved gravhaug Bryne og 8 flintavslag. Bryne stein lik på Ryghs type 157. (eldre jernalder) Trolig av en type skifer. 11,8cm langt 3,3cm bredt, 2cm bredt. Tre av sidene er slipt, på den fjerde siden er det er 7cm langt og 0,2cm bredt slipemerke, lik på Ryghs type 89 (steinalder). 8 flintavslag i størrelse fra 0,5-3cm i grå, lysgrå, lysbrun og brent hvit flint. 6 4 I undergrunn, 40 cm fra S6, is6 og rett ved S6 4 Flintavslag, ett, trolig tidligere karamell flint, med hvit patina (mulig brent) 2,3 cm. Resten fra 0,5-3cm. 7 2 Løsmasser fra sjakt 2 Stort flintavslag 5,5x3cm. Lysgrå flint. 8 3 Undergrunn, like ved F3 Flintavslag i trolig brent flint. 2,8cm. 9 3 Undergrunn, like ved F3 Flintavslag i trolig brent flint. 2cm 10 4 Kanten av S3 Liten flint bit, 0,5cm 11 4 Matjordslaget 10m i sjakta To flintavslag, ett krittpipeskaft, sammen med glass, tegl, og glasert keramikk Matjordslaget Del av krittpipe, 15m i sjakta Ved S7 4 flintavslag, et brent 0,5-2,5cm 14 4 Ved S6 og mellom S7 og 8 små flintavslag, 1 micro kjerne, 2 micro flekker, 1 S6 flekke og 1 keramikkskår flintavslag : 0,3-1,5cm og en micro kjerne (formen likner en konisk kjerne med en flat plattform, avslagene er så små at det likner nesten på retusj). 2 micro flekker, 1,2 og 1,3 cm (dobbelt så lange som brede og minst 2 dorsal ridges) 1 flekke, 2,8cm (ser ut som et crusted blade) Keramikkskår, gammel type, uten noen dekor. 0,7cm tykt (mulig steinalder eller jernalder keramikk). 24

25 Vedlegg 5: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrelse Beskrivelse Orientering nr 1 3,2x57m Sjakt 1 ble lagt på tvers av jordet lengst nord i planområdet. Det var et tykt matjordslag ca 30cm, og noe vanskelig å bedømme undergrunnen, skille ble satt ved overgangen fra en mørk brun leiraktig matjord til en mer gråbrun leire. NV-SØ 0-6m gråbrun leire (ble ikke gravd så dypt i begynnelsen) (5m i sjakta F1: jernklump.) 6-12,5m gråere leire/seig silt (det ble gravd litt dypere her, viste seg å være et mye tykkere matjordslag 50-60cm. masse steiner i nordlig kant av sjakta. (7m i sjakta funn av F2 flintkjerne). 12,5-19m Mye store steiner/mulig noe grunnfjell i sjakta gjorde at undergrunnen ikke ble nådd over alt. Grå sand/silt hvor det ble gravd dypt nok m noe lysere brun leire/silt ,5m masse store steiner, nådde ikke undergrunn. 43,5-57m brun/oransje leire/silt noen få store steiner. 2 3,2x47m Samme jordet og parallelt med sjakt 1, ca. 15m lengre sør. Her var det et enda tykkere matjordslag ca. 70 cm. NV-SØ 0-16m noe lysere leire undergrunn, gråbrun som i sjakt 1. (under dette laget var det grå/oransje sand). (9m i sjakta funn av F7: flintavslag) 16-21m gravd litt grunnere, gråbrun silt noe mørkere m mye store steiner samme mørke brungråe undergrunn m Noen store steiner samme undergrunn. 3 3,3x51 m Samme jordet og parallelt med sjakt 2, 15m lengre sør. Ca. 70cm matjord. NV-SØ 0-51m Brungrå sand/leire undergrunn noen få store steiner inni mellom. (20m i sjakta steindike, av store steiner) (34m i sjakta F9: flint). (35m F8: lite flintavslag) (36m i sjakta F3: flintavslag) 4 3,2x30m Samme jorde, langs steingjerde i østlig ende av planområdet, 7-10m fra gravhaugen under låvebroa). SV-NØ 0-30m brun/oransje grusblanda sand undergrunn. Hvor det var mulig å nå undergrunnen, mange store steiner (ble med hensikt ikke fjernet) gjorde at man enkelte steder ikke nådde dypt nok uten å dra disse opp. Det er mye teglstein, glass, glasert keramikk og flintavslag i matjorda i hele sjakta. Enkelte steder er det også noe skjørbrent stein, men ingen tydelige/sikre strukturer. Ca cm matjord med diverse funn (mulig omrotet masser fra gravhaug) Mulige strukturer: 25

26 (1,8m i sjakta S1) (3,5m i sjakta S2 og S3) (5,5m i sjakta noe skjørbrent stein og steiner) (6,5m i sjakta S4) (7m i sjakta S5) (10m i sjakta mange store steiner gjorde at det ikke ble gravd så dypt, men i matjordslaget ble det funnet flintavslag (F11) sammen med glass, tegl, glasert keramikk og krittpipe. (Krittpipe F12). (18m i sjakta F5: Brynestein, funnet i matjordslaget sammen med masse steiner, flintavslag, teglstein og glass). (23m i sjakta S7, F13: flint i matjordslaget) (23,5-24m i sjakta Mange små flintavslag F6, F14 i undergrunnen, i og 50 cm sørvest for S6). 5 3,2x11m Samme jorde, på østsiden av låven, langs med steingjerde/plangrensa. Så ut til å være samme type undergrunn og cm matjord, men grunnvannet fosset inn og sjakta måtte avsluttes. Sjakta ble ikke drenert pga de store vannmengdene som strømmet inn, og et slikt tiltak ville trolig ikke lykkes. SSV-NNØ 26

27 Vedlegg 6: Tegninger. 27

28 28

29 Vedlegg7: koordinater Stukturnr/Funnr. Nord Øst Kort beskrivelse S flekk, avskrevet S kullflekk S udefinert struktur S kullflekk S kullflekk S udefinert struktur S sjørbrent stein, trekull F jernklump F flintkjerne F flintavslag F flintavslag F brynestein, 8 flintavslag F flintavslag F flintavslag F flintavslag F flintavslag F flint F flintavslag, tegl, krittpipe F12 krittpipe F flintavslag F flintavslag, micro kjerne og keramikk 29