MØTEINNKALLING. Utvalg: KRAGERØ FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Fremmøte Kragerø Energis lokaler på Bråten

Transkript

1 Kragerø kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KRAGERØ FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Fremmøte Kragerø Energis lokaler på Bråten Ved eventuelt forfall bes De melde fra snarest til tlf Varamedlemmer møter bare etter spesiell innkalling. Møtet starter som Generalforsamling for Kragerø Energi. Etter Generalforsamlingen fortsetter formannskapet sitt ordinære møte. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0039/02 02/00028 REFERATSAKER - FORMANNSKAPET 0040/02 02/00138 "RISBRÅTEN" GNR. 25 BNR. 23 PÅ GUMØY - SØKNAD OM KONSESJON. 0041/02 02/00194 TILLEGGSTOMT - SKÅTØY - HELGE OG BITTEN HALVORSEN - GBNR. 30/ /02 02/00986 DISKUSJON OM Å INNGÅ AVTALE OM ET MER "INKLUDERENDE ARBEIDSLIV" IA TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET I KRAGERØ K0MMUNE 0043/02 02/00987 GEODATAPLAN FOR KRAGERØ KOMMUNE I PERIODEN /02 02/01173 KJØP AV KOMMUNAL GRUNN - DALANE/SJÅEN - GBNR. 13/464 Kragerø, Kari K. Fosso Ordfører

2 Sak 0039/02 REFERATSAKER - FORMANNSKAPET Saksbehandler: Karin Sandsmark Arkiv: Arkivsaksnr.: 02/00028 Saksnr. Utvalg Møtedato 0039/02 Kragerø formannskap Rådmannens forslag til vedtak: 1. Securitas Kontrollrapporter salgsbevilling for Kivle Mat og REMA 1000/Brygga Mat den 5. april (arkiv U6 &58) 2. Kopi av brev, datert fra Næringsmiddeltilsynet til Kragerø Bar AS vedr. Søknad om plangodkjenning. (arkiv J4) 3. Kopi av brev, datert fra Telemark fylkeskommune Fylkesordføreren Vedr. jernbanesatsing i Telemark. (arkiv N21) 4. Brev av fra Husbanken med statistikk over utbetalt bostøtte. (arkiv 243 &31) 5. Kopi av brev fra Arbeidstilsynet, datert til Kragerø kommune v/rådmannen (journalført familie/oppvekst) Vedr. tilbakemelding etter inspeksjon ved Kragerø ungdomsskole varsel om pålegg jf. Forv.l Isfondet for Kragerødistriktet oversender utskrift fra representantskapsmøte, samt søknad om kommunalt tilskudd for (arkiv 223 P54) 7. Kragerø Energi AS Innkalling til Generalforsamling den 7. mai 2002 på Bråten. (arkiv 074 S) 8. Kopi av høring 1 fra Komunal og regionaldepartementet, datert vedr. Forslag om å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon Høring. (arkiv 027) 9. Sivilombudsmannen Årsmelding for Brev av fra Kommunal- og Regionaldepartementet Kommunesektorens pensjonsutgifter Raport fra arbeidsgruppe april 2002 (arkiv 22) Side 2 av 19

3 "RISBRÅTEN" GNR. 25 BNR. 23 PÅ GUMØY - SØKNAD OM KONSESJON. Saksbehandler: Bjørn Ørvik Arkiv: GBNR 25/23 Arkivsaksnr.: 02/00138 Saksnr. Utvalg Møtedato 0007/02 Hovedutvalg for samfunn /02 Hovedutvalg for samfunn /02 Kragerø formannskap Sak 0040/02 Rådmannens forslag til vedtak: Kragerø kommune avslår søknaden fra Eva og Roy Isnes om konsesjon for erverv av Ripsbråten gnr. 25 bnr. 23 til fritidsformål. Det vises til at eiendommen er en gammel boplass og at en ønsker å sikre og utvikle den faste bosettingen i området der den ligger. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for samfunn den sak 0007/02 Behandling: Saken utsettes for befaring i neste møte. Vedtaket blir etter dette: Saken utsettes for befaring i neste møte Behandling/vedtak i Hovedutvalg for samfunn den sak 0007/02 Behandling: Arnfinn Fredheim fremmet følgende forslag til vedtak: "Søknaden innvilges. Eiendommen kan overdras som fritidseiendom." Administrasjonens forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for Arnfinn Fredheims forslag. Arnfinn Fredheim fremmet forslag om mindretalls anke iflg. Delegasjonsreglementets pkt Arnfinn Fredheims forslag fikk 2 stemmer. Vedtaket blir etter dette: Kragerø kommune avslår søknaden fra Eva og Roy Isnes om konsesjon for erverv av Side 3 av 19

4 Sak 0040/02 Ripsbråten gnr. 25 bnr. 23 til fritidsformål. Det vises til at eiendommen er en gammel boplass og at en ønsker å sikre og utvikle den faste bosettingen i området der den ligger. Saken ankes videre til Kragerø formannskap. SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: - Eva og Roy Isnes, Biørnevn Kragerø. ( hvis avslag : klageskjema). Som trykte vedlegg følger: - Kart over eiendommen - Eiendomsrapport. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: - Søknad om konsesjon - Avtale om kjøp. - Kart over eiendommen - Eiendomsrapport. - Video (3,5 min.) opptak fra hovedhuset utvendig/innvendig. Bakgrunnen for saken Når det gjelder eiendommer (inntil 20 da.) med bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig kan konsesjonsfriheten ved forskrift begrenses eller settes ut av kraft i områder hvor det anses nødvendig å hindre at hus som bør benyttes som helårsbolig blir brukt til fritidshus. I Kragerø er denne forskriften (konsesjonsgrense 0) gjort gjeldene for hele kommunen. Saksbeskrivelse Eva og Roy Isnes, Kragerø har inngått avtale med eier av eiendommen Ripsbråten gnr. 25 bnr. 23 på Gumøy om kjøp. Ripsbråten ligger ved Midt-Gumøykilen nord for Veggerød/Fjellstad. Av søknaden framgår at formålet med ervervet er å nytte eiendommen som fritidsbolig. Eiendommen er anslått å være på ca da.. Bebyggelsen er to bygninger (hovedhus og mindre uthus) oppført ca Hovedhuset er på 1 1/2 etasje kjøkken og 2 små stuer i 1. og 1-2 små soverom på loftet. Det er ikke innlagt vann provisorisk spring ved husveggen fra brønn ca. 250 meter unna. Utdo i uthus. Eiendommen er oppgitt ikke å være bebodd siden 1945 etter den tid kun deler av sommerene. Adkomst fra fergeleiet på Gumøy (Tangane bilferge) til eiendommen langs skogsvei til Midt- Gumøy og sti/kjerrevei videre. Gangtiden fra fergeleiet til eiendommen er oppgitt å være ca. 45 min.. I søknaden vises til at det ikke er skole/butikk på øya og at det nesten bare hytter/fritidseiendommer i området omkring. Det hevdes å være umulig å bebo eiendommen i vinterhalvåret. I søknaden er oppgitt en kjøpesum på kr etter inngått avtale skal kjøper bistå og hjelpe selger med det denne til en vær tid måtte ha behov for. Eiendommen med bygninger og innbo kan ikke selges så lenge selger lever. Side 4 av 19

5 Sak 0040/02 Andre opplysninger Av Skåtøyboka (ca. 1949) er Ripsbråten omtalt som en gammel boplass. Det opplyses at Bernt Pedersen (død 1946) overtok eiendommen i Han skal ha oppført nytt bryggerhus og ny uthusbygning samt ominnredet våningshuset. Dagens selger er datter av enken etter Pedersen, Gerthi (f. 1882). Etter gamle dokumenter hos Kragerø Folkeregister var hun registert som bosatt på eiendommen fram til Hun døde i I arealdelen av kommuneplanen er eiendommen angitt som LNF- område (landbruk-, natur og friluftsliv). SAKSVURDERING Ut fra opplysninger i søknaden, fra historiske kilder og folkeregisteret legger administrasjonen til grunn at søknaden gjelder en eiendom som omfattes av forskriften som opphever konsesjonsfriheten (konsesjonsgrense 0). Administrasjonen vurderer det slik at beboelseshuset på eiendommen i sin nåværende stand ikke tilfredsstiller de krav en i dag setter til boligstandard. For å kunne tjene som helårsbolig er det nødvendig med påkostninger. Men ved erverv av eldre bolighus er det ikke uvanlig at det må påregnes til dels store rehabiliteringskostnader. En ser derfor ikke husets tilstand i dag som noe hinder for at det igjen kan taes i bruk til fast bosetting. I tillegg til egnethet som helårsbolig er karakteren av området eiendommen ligger i og atkomsten momenter i vurderingen om konsesjon skal gies. I området fra Veggerød mot Midt Gumøy er det en blanding av opprinnelig fritidsbebyggelse, fritidsbebyggelse med forhistorie som helårsbolig og helårsboliger. Nært inntil den aktuelle eiendommen ligger en hytte. I det aktuelle området er det i dag fast bosetting med bl.a. barn i skolepliktig alder som nytter kommunal skyss til skolen. Administrasjonen har tidligere registret interesse fra de fastboende i området for å utbedre atkomsten fra Midt-Gumøy mot Veggerød. Nevnes bør også at det på Gumøy (nærmere fergeleiet på Tangane) er boligtomter i regulert felt. Etter administrasjonens vurdering ivaretar en målsettingene som lå til grunn for innføringen av konsesjonsgrense 0 best ved å avslå søknaden om konsesjon til fritidsformål. I slike saker vil det alltid være grunnlag for skjønn. Men ønsker man på sikt å opprettholde og legge til rette for å utvikle den faste bosettingen i området bør en stille krav om det når det er mulig. Kragerø, Bjørn Ørvik. Side 5 av 19

6 Sak 0041/02 TILLEGGSTOMT - SKÅTØY - HELGE OG BITTEN HALVORSEN - GBNR. 30/250 Saksbehandler: Kjell A. Sjetne Arkiv: GBNR 30/250 Arkivsaksnr.: 02/00194 Saksnr. Utvalg Møtedato 0041/02 Kragerø formannskap Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bitten og Helge Halvorsen får leid ca. 150 m2 fra Skåtøy skoles tomt, gnr. 30 bnr. 136 for å utvide sin kjøkken/urtehage. 2. Leietiden settes til 10 år, med rett til fornyelse, såfremt skolen ikke trenger arealet selv. Det settes opp en vanlig leiekontrakt med 6 mndr. gjensidig oppsigelse, og leierne betaler til Kragerø kommune kr. 2.-/m2 i leie pr. år. Leieforholdet gjelder kun for nåværende eiere. 3. Evt. sikring med gjerde mot skolens tomt, påhviler leietakerne. Likeledes utgifter i forbindelse med oppmåling og tinglysningsutgifter SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Bitten og Helge Halvorsen, Skåtøy. Samfunnssektoren v/oppmålingsavdelingen og Eiendomsavdelingen. Som trykte vedlegg følger: Søknad fra Bitten og Helge Halvorsen med kartkopi. Uttalelse fra lærerne på Skåtøy skole. Vedtak fra Samarbeidsutvalget ved Skåtøy skole. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Bakgrunnen for saken Fra Bitten og Helge Halvorsen foreligger det en søknad om å få kjøpt en tomt fra Skåtøy skoles tomt, gnr.30 bnr Tomten er tenkt som en tilleggstomt til søkeres tomt, gnr. 30 bnr Søkerne ønsker å bruke tomta som kjøkkenhage/urtehage, og den er på ca. 150 m2 eller mer i.h.h.til kartet Saksbeskrivelse Det omsøkte arealet ligger lengst nord på Skåtøy skoles tomt gnr. 30 bnr. 136, inntil veien, og består av litt jordsyk mark, og tett tilvokst kratt. Tomtebiten ligger inntil søkernes tomt, gnr. 30 bnr. 250., hvor de fra før har en kjøkkenhage. Søkerne skriver at det krattet som står der er lite pent, og at de fra før har fått tillatelse til å rydde på området. De ønsker nå å kunne utvide sin kjøkken/urtehage, og søker derfor om få kjøpt tomten. Side 6 av 19

7 Sak 0041/02 P.g.a. de utbyggingsplaner som både Kragerø kommune har, og de planer med grendehus som Skåtøy Vel, har fått vedtatt, har saken ligget i bero slik at en kunne se hva det endelige resultatet av kom til å bli. Saken har blitt sendt til Skåtøy skole og til Samarbeidsutvalget for Skåtøy skole (SU) for uttalelse, og disse ligger vedlagt i saken. Andre opplysninger Kartskissen som følger saken viser at arealet muligens er større enn 150 m2. SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken Kragerø formannskap har i prisippet vedtatt at Kragerø kommune ikke skal leie bort tomter, men denne saken er litt spesiell fordi skolen og SU kan tenke seg å gå med på en leiekontrakt for også å kunne forskjønne området, som i dag ligger brakk og er styggt. Verken Skåtøy skole eller SU ønsker at Kragerø kommune selger tomten. De foreslår også at leieren setter opp et gjerde, for å holde skoleområdet avskilt fra den foreslåtte kjøkken/urtehagen. Administrasjonen foreslår derfor at man i denne saken gjør et unntak, og leier bort tomten for 10 år av gangen, med rett til fornyelse, med 6 mnd. oppsigelse fra begge parter, og at leieforholdet begrenses til å gjelde for nåværende eiere av gnr. 30 bnr.250. Leieprisen settes lik den prisen som Kragerø kommune leier ut sine øvrige tomter, dvs. kr. 2.-/m2 pr. år. Målsettingen Kragerø kommune får litt mer inntekter pr. år, og dette ømrådet ved Skåtøy skole vil bli forskjønnet. Forslag til løsning 1. Bitten og Helge Halvorsen får leid ca. 150 m2 fra Skåtøy skoles tomt, gnr. 30 bnr. 136 for å utvide sin kjøkken/urtehage. 2. Leietiden settes til 10 år, med rett til fornyelse, såfremt skolen ikke trenger arealet selv.det settes opp en vanlig leiekontrakt med 6 mndr. gjensidig oppsigelse, og leierne betaler til Kragerø kommune kr. /m2 i leie pr. år. Leieforholdet gjelder kun for nåværende eiere. 3. Evt. sikring med gjerde mot skolen tomt, påhviler leietakerne. Likeledes utgifter i forbindelse med oppmåling og tinglysningsutgifter. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Kragerø kommune får inn litt mer grunnleie pr. år. Administrative konsekvenser Oppmålingsavdelingen måler opp tomta, og eiendomsavdelingen utferdiger festekontrakt. Side 7 av 19

8 Sak 0041/02 Næringsmessige konsekvenser Ingen. Miljømessige konsekvenser Området rundt tomta på Skåtøy skole, vil bli forskjønnet. Andre konsekvenser Ingen. Kragerø, Side 8 av 19

9 Sak 0042/02 DISKUSJON OM Å INNGÅ AVTALE OM ET MER "INKLUDERENDE ARBEIDSLIV" IA TILTAK FOR Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET I KRAGERØ K0MMUNE Saksbehandler: Randi Elise Skauen Arkiv: 461 Arkivsaksnr.: 02/00986 Saksnr. Utvalg Møtedato 0002/02 AMU / Hovedutvalg for Administrasjon 0042/02 Kragerø formannskap Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø kommune gjennomfører 2 40-timers kurs i HMS-arbeide for linjeledere og verneombud. Fokus vil bli på sykefraværsoppfølging. 2. Det gjennomføres 1 dags kikk-off-seminar med eksterne forelesere 3. Kragerø kommune inngår avtale med trygde-etaten om å bli en IA-bedrift 4 Kostnadene til 40-timers kursene og kikk-off-seminaret belastes AMUs kursbudsjett. Behandling/vedtak i AMU den sak 0002/02 Behandling: Arbeidsmiljøutvalget foreslo følgende nytt pkt. 3 a: Administrasjonen har fullmakt til å avgjøre når avtalen skal realiseres. Avtalens pkt. A skal behandles i administrasjonsutvalget og formannskapet. Følgende tillegg til pkt. 4 beløpet fastsettes til kr ,-. Vedtak: Innstillingens pkt. 1 og 2 enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 3 og 4 med arbeidsmiljøutvalgets tillegg enstemmig vedtatt. Vedtaket blir etter dette: 1. Kragerø kommune gjennomfører 2 40-timers kurs i HMS-arbeide for linjeledere og verneombud. Fokus vil bli på sykefraværsoppfølging. 2. Det gjennomføres 1 dags kikk-off-seminar med eksterne forelesere 3. Kragerø kommune inngår avtale med trygde-etaten om å bli en IA-bedrift 3a) Administrasjonen har fullmakt til å avgjøre når avtalen skal realiseres. Avtalens pkt. A skal behandles i administrasjonsutvalg og formannskap. 4 Kostnadene til 40-timers kursene og kikk-off-seminaret belastes AMUs kursbudsjett. Beløpet fastsettes til kr ,-. Side 9 av 19

10 Sak 0042/02 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Sektorledere, linjeledere, verneombud og tillitsvalgte Som trykte vedlegg følger: - Samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv - Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Bakgrunnen for saken I rådmannens ledermøte 18/2-02 ble det orientert om det høye sykefraværet i Kragerø kommune. Det ble pekt på mulige årsaker, og også tiltak for å redusere fraværet. HMS-kurs i regi av VBHT - for ledere, verneombud og tillitsvalgte er allerede fastsatt, og det jobbes med et kick-off-seminar med eksterne foredragsholdere. I tillegg har personalavdelingen vært ute på lagledermøter/personalmøter, og vil være mer synlige ute for å orientere og veilede både ledere og andre ansatte. Et annet mulig tiltak for å redusere det høye sykefraværet er at kommunen binder seg til Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv, IA. Intensjonsavtalen ble inngått mellom organisasjonene i arbeidslivet og Regjeringen okt. 01. Målet med avtalen er at sykefraværet skal reduseres med minst 20%, at flere med redusert arbeidsevne skal komme tilbake i jobb og at den reelle pensjonsalder skal økes innenfor avtaleperioden som går ut For å bli en IA-bedrift må det undertegnes en avtale med trygdeetaten. Til møtet den vil vi få besøk av Tor Torgersen som er vår mann i trygdeetaten. Han vil redegjøre for avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Som IA-bedrift får vi :? Fast kontaktperson i trygdeetaten som gir veiledning i ulike støttetiltak? Igangsette aktiv sykmelding når arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om det, uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret? Den bedriftshelsetjenesten bedriften er tilknyttet får refusjon fra det offentlige for arbeid med tilbakeføring av langtidssykmeldte/uføretrygdede til arbeid? arbeidstakere som forplikter seg til dialog og samarbeid rundt arbeidsevne/funksjonsevne Som IA- bedrift må vi:? Utvide ordningen med bruk av egenmeldinger til inntil 8 dager pr. fraværstilfelle og inntil 24 dager i løpet av de siste 12 måneder? Ha skriftlige rutiner for registrering av fravær og oppfølging av sykmeldte? Ta initiativ til dialog med den enkelte sykemeldte med tanke på eventuelle tilrettelegginger for å få den ansatte raskere tilbake i arbeid? Legge til rette for arbeidet for personer med redusert arbeidsevne/funksjonsevne Side 10 av 19

11 Sak 0042/02? Legge til rette for å rekruttere eller beholde eldre arbeidstakere Gevinsten :? Erfaring fra bedrifter som har forsøkt utvidet egenmelding viser at dette reduserer antall sykmeldinger, og derigjennom reduseres fraværet i bedriften? En fast kontaktperson i trygdeetaten vil forenkle samarbeidet i oppfølging av sykmeldte, og gi bedriften veiledning i mulige støtteordninger trygdeetaten har for bedriftene? Samarbeid og dialog vil bidra til et positivt arbeidsmiljø, øke nærvær og trivsel? De ansatte forplikter seg til åpenhet og medvirkning? Kommunen kan få justert sin avtale med vbht siden IA gir de et større inntektsgrunnlag? Etterhvert (3.kvartal 2002) vil trygdeetaten kunne tilby statistikk over sykefraværet noe usikkert enda hvor detaljert denne blir En leders viktigste arbeidsoppgave: - ta seg av sykefraværet Helt uavhengig av Intensjonsavtalen, kommer følgende endringer i løpet av 2002:? Vesentlig mer penger til bedriftsintern attføring? Sykepenger til gravide blir et offentlig ansvar ingen arbeidsgiverperiode? Arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år reduseres med 4%-poeng? Nye sykmeldingsattester med funksjonsvurdering fra legen Kostnader Kostnadene til 40-timers kursene og kikk-off-seminaret belastes AMUs kursbudsjett. Forslag til løsning 1. Kragerø kommune gjennomfører 2 40-timers kurs i HMS-arbeide for linjeledere og verneombud. Fokus vil bli på sykefraværsoppfølging. 2. Det gjennomføres 1 dags kikk-off-seminar med eksterne forelesere. 3. Kragerø kommune inngår avtale med trygde-etaten om å bli en IA-bedrift. 4. Kostnadene til 40-timers kursene og kikk-off-seminaret belastes AMUs kursbudsjett. Kragerø, Side 11 av 19

12 Sak 0043/02 GEODATAPLAN FOR KRAGERØ KOMMUNE I PERIODEN Saksbehandler: Hilde Johansen Arkiv: L2 &30 Arkivsaksnr.: 02/00987 Saksnr. Utvalg Møtedato 0023/02 Hovedutvalg for samfunn /02 Kragerø formannskap Rådmannens forslag til vedtak: 1 Bygg og areal innretter sitt arbeid for å realisere GEODATAPLAN for Kragerø kommune i perioden Samfunnssektoren pålegges å ivareta den kompetansen som organisasjonen trenger for å kunne skaffe til veie og å oppdatere nødvendig kartinformasjon gjennom opplæring og ved nyansettelser. Dette for å kunne: Gi bedre og raskere publikumsservice Ha bedre grunnlag for politiske beslutninger Ha riktig og rask informasjon til saksbehandlere Ha effektive daglige rutiner som hindrer dobbeltarbeid Lette ajourhold 3 Nye personalkostnader - for å kunne realisere planen - skaffes til veie gjennom omorganisering innen sektoren. 4 Nødvendig investeringer og driftskonsekvenser behandles i tilknytning til neste års rullering av økonomiplan Behandling/vedtak i Hovedutvalg for samfunn den sak 0023/02 Behandling: Ellef Ellegård ble fritatt og forlot møtet. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtaket blir etter dette: 1 Bygg og areal innretter sitt arbeid for å realisere GEODATAPLAN for Kragerø kommune i perioden Samfunnssektoren pålegges å ivareta den kompetansen som organisasjonen trenger for å kunne skaffe til veie og å oppdatere nødvendig kartinformasjon gjennom opplæring og ved nyansettelser. Dette for å kunne: Gi bedre og raskere publikumsservice Ha bedre grunnlag for politiske beslutninger Ha riktig og rask informasjon til saksbehandlere Ha effektive daglige rutiner som hindrer dobbeltarbeid Lette ajourhold Side 12 av 19

13 Sak 0043/02 3 Nye personalkostnader - for å kunne realisere planen - skaffes til veie gjennom omorganisering innen sektoren. 4 Nødvendig investeringer og driftskonsekvenser behandles i tilknytning til neste års rullering av økonomiplan SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Bygningssjef Økonomisjef Som trykte vedlegg følger: Geodataplan For Kragerø kommune i perioden Bakgrunnen for saken Gjennom GEOVEKST- avtalen, avtale om samfinansiering av kart, er kommunen forpliktet til å utarbeide en Geodataplan som foruten informasjon om etaten og avdelingen skal inneholde planene og målene kommunen har for sitt geodataarbeid. Spesielt viktig er planen for ajourhold av kart og kartleggingsoppgaver. Saksbeskrivelse Geodataplanen skal være et verktøy for å sikre at geodataoppgavene blir utført i samsvar med vedtatte spesifikasjoner og på en kostnadseffektiv måte innenfor kommunens økonomiplaner og kommuneplan. Kommunenes Geodataplaner skal være grunnlag for den Geodataplan som Statens Kartverk utarbeider for Telemark fylke. Av viktige punkt i planen kan vi nevne: Geovekstavtale om vedlikehold av kartverket, GIS, arbeidet rundt adressering og GAB samt overgangen til EUREF89. Dette er viktige områder som kommer til å bli prioritert i planperioden. Geodataplanen og Arbeidsplanen vil være viktige styringsverktøy for utviklingen av avdelingen i de kommende år. Både for å få til en effektiv drift og kvalitetsheving av de produkter som skal leveres til våre kunder, så vel som innad i egen organisasjon (saksbehandlere/politikere) og kommunen for øvrig. Ved hjelp av EDB- teknologi har en nå fått en helt annen mulighet til å presentere og samordne alle typer stedfestet informasjon, så som digitale kart og fagregistre. Konsekvensen av mangelfulle kart og relevant stedfestet informasjon øker sannsynligheten for at feilaktige beslutninger blir tatt, og nødvendiggjør spesiell datainnsamling for hvert enkelt prosjekt. Et bedre kartverk fører til besparelse av saksbehandlingstid og penger. GEODATAPLAN er en plan som gir opplysninger om geodataarbeidet i kommunen. Planen skal beskrive mål for det arbeidet som er viktig i Geovekst og Geodata sammenheng. Den viser også kartleggingsprogrammet for årene Side 13 av 19

14 Sak 0043/02 Samtidig er det oversikt over tidligere kartleggingsprosjekter. Videre sier den litt om arbeidsoppgavene på oppmålingsavdelingen, samt målene for den kommende 4 års perioden. Geodataplanen omhandler også datafangsten gjennom kart- og delingsforretninger for oppdatering av eiendomsbasen, adressering og Grunneiendoms- Adresse- og Bygningsregisteret (GAB). Planen skal også omfatte etablering og forvaltning av grunnlagsnettet i kommunen. Kragerø kommune er en kystkommune med mange øyer og holmer. Bl.a. i skjærgården har en mange bygge- og oppmålingssaker i løpet av et år. I tillegg blir det produsert en del nye reguleringsplaner. Dette fører til at kommunen har et stort behov for et godt kartverk. I sentrumsområdene er forandringene store i løpet av få år, noe som tilsier at det trengs nykartlegging innenfor de fleste områder. Visjonen er at Kragerø kommune skal få et så godt kartverk at alle som har behov for kart og geografisk informasjon, skal kunne få dette raskt og samtidig på en lett leselig form uten å tenke på om kvaliteten holder de mål som kreves. Dette fører bl.a. til at en vil oppnå:? Bedre/raskere publikumsservice? Bedre grunnlag for politiske beslutninger? Riktig og raskt tilgjengelig informasjon for saksbehandlere? Effektive daglige rutiner? Unngå dobbeltarbeid? Lettere ajourhold SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken Kart utgjør et nødvendig grunnlag for registrering, vurdering og beslutning. Kart kan beskrive forhold og egenskaper både i fortid, nåtid og framtid. Økende erkjennelse av kartets nytteverdi medfører økt behov for kart og kartprodukter. De kommunale bygningsoppgaver har et mangeartet omfang, eksempelvis kan nevnes: Veg, vann, kloakk, skoler, administrasjonsbygg, pleie- og aldershjem, kirker, kommunale boliger osv. Informasjon til innbyggere, politikere og saksbehandlere er også viktig. Videre er det en sentral oppgave å arbeide for en økonomisk rasjonell arealdisponering bl.a. ved sikring av byggegrunn og evt. ekspropriasjon. Til alle disse oppgavene trengs det kart. Hvis et kart eller et kartverk skal beholde sin bruksverdi, må det holdes ajour. Kartrevisjon er nødvendig for å holde tritt med endringer i terrenget forårsaket av for eksempel utbygginger, nye boligfelter, veger, og av og til fra naturen selv (ras, flom eller lignende). Kartet foreldes i takt med endringene, og revisjoner bør tilpasses deretter. Her kommer bl.a. Geovekst- prosjektet inn, hvor kommunen bl.a. samarbeider med Statens Kartverk og Statens Vegvesen for å få et bedre kartgrunnlag over utvalgte områder i kommunen. Se vedlagt kartplan for en oversikt over planlagt nykartlegging de kommende Side 14 av 19

15 Sak 0043/02 4 år. Målsettingen Arbeide etter de mål som er foreslått i den vedlagte kartplanen. Det er også en målsetting å rullere denne planen en gang hvert år. Forslag til løsning 1. Vedlagt Geodataplan anbefales godkjent. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Nye personalkostnader for å kunne realisere planen skaffes til veie gjennom omorganisering innen sektoren. Se nedenfor administrative konsekvenser. Teknisk utstyr må kunne skaffes tilveie for å kunne gjennomføre planarbeidet. Det vil si at det må avsettes midler til investeringer hvert år i planperioden. Geovekst-prosjektet er styrt av Statens Kartverk. I tillegg til kommunesektoren er Veivesenet, elektristitetsforsyningen, teleforvaltningen og landbrukssektoren inne i bildet. Kragerøs andel av dette samarbeidet i Telemark er fordelt over 5 år. Kragerø kommune er en av få kommuner som ikke har komplett adresseringskart. Dette er til stor ulempe både for innbyggere, posten og forvaltningen. Dette er planlagt gjennomført i Ved anskaffelse av ny programvare må også driftsmidler til vedlikehold og serviceavtaler økes. Samtidig må de ansattes kompetanse bygges opp og vedlikeholdes. Kompetanse må tilføres de som pr i dag er ansatt og det må taes hensyn til disse behovene ved alle nyansettelser. Det er også viktig å merke seg at Oppmålingsavdelingens inntekter ikke kan presses opp slik at det ikke blir tid gjennomføring av dette planarbeide. Videre er det markedet som bestemmer hvilke inntekter det er mulig å oppnå. Administrative konsekvenser Etter at det arbeidet som nå gjøres på eiendomskontoret er sluttført kan det vurderes om forvaltningsoppgavene skal ivaretaes av Oppmålingsavdelingen I første omgang vil det si at man kan vurdere annen arbeidsfordeling mellom oppmåling og forvaltning av kommunal grunn.. Dette forutsetter imidlertid at disse blir styrket bemanningsmessig Næringsmessige konsekvenser Betjening av næringsdrivende vil bli mer effektiv. Informasjon vil være raskere tilgjengelig. Miljømessige konsekvenser Både miljødata og kulturminner vil kunne finnes i datagrunnlaget. Ved digitaliserte kart er det viktig å merke seg at man selv vil kunne velge hva slags informasjon man ønsker å ta ut på de kartene man har behov for i ulike sammenhenger. Side 15 av 19

16 Sak 0043/02 Kragerø, Side 16 av 19

17 Sak 0044/02 KJØP AV KOMMUNAL GRUNN - DALANE/SJÅEN - GBNR. 13/464 Saksbehandler: Kjell A. Sjetne Arkiv: GBNR 13/464 Arkivsaksnr.: 02/01173 Saksnr. Utvalg Møtedato 0044/02 Kragerø formannskap Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kragerø kommune selger areal til boligformål innenfor reguleringsplanen for Dalane/Sjåen/Kalstad, til familien Pedersen for kr. 50.-/m2. Arealet utgjør ca m2. Oppgjør for tomtene skjer når byggherrene mottar tinglyst skjøte fra kommunen. 2. Kragerø kommune selger areal til veigrunn,friluft,felles og lek innenfor samme reguleringsplan for kr. 17,12/m2. Arealet utgjør ca m2. Oppgjør skal skje før anleggsarbeidene for byggefeltet starter. 3. Kragerø kommune selger ikke det arealet som er vist i reguleringsplanen, som tomt til barnehage. Arealet utgjør ca m2. SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Karin Haugland Pedersen, Dalaneveien 10, Kragerø Odd. S. Pedersen, Dalaneveien 10, Kragerø. Boye Allan Pedersen, Dalane Gård, Kragerø. Brede O. Pedersen, Symreveien 23 A, Kragerø. Sammfunnsektoren, v/oppmålingsavd. og Eiendommsavdelingen. Som trykte vedlegg følger: Søknad fra fam. Pedersen datert , med situasjonskart i M:1:1000. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Kopi av målebrev for gnr. 13 bnr Bakgrunnen for saken Fra fam. Pedersen foreligger det søknad om å få kjøpt det arealet som De har regulert innen- for sin egen plan, Dalane/Sjåen/Kalstad, men inn på Kragerø kommunes eiendom gnr. 13 bnr.464. Denne reguleringsplanen ble godkjent i kommunestyret den Familien Pedersen trenger dette arealet for å kunne få gjennomført sin utbygging. Denne tomten fikk Kragerø kommune overskjøtet først , og er et kompensasjonsareal for en feil ved ervervet av Dalane/Sjåen som ble foretatt i 1988 fra familien Pedersen. Saksbeskrivelse Det arealet som fam. Pedersen søker om å få kjøpt tilbake fra Kragerø kommune, er en del av det arealet som Kragerø kommune kjøpte i 1988 for å kunne bygge ut sitt eget byggefelt Dalane/Sjåen/Kalstad. Dette arealet utgjorde m2 og ble kjøpt av fam. Pedersen for kr pr. m2. Side 17 av 19

18 Sak 0044/02 P.g.a. misforståelser av eiendommsforholdene i området, så omfatter fam. Pedersens nye reguleringsplan også en del av Kragerø kommunes eiendom. Kragerø kommunes eiendom har betegnelsen gnr. 13 bnr.464 og har et areal på m2. Familien Pedersen søker derfor nå om å få kjøpt den delen av det regulerte området som ligger på Kragerø kommunes areal. De ønsker å kjøpe det arealet som er vist som boligtomter for kr. 26.-/m2, og det øvrige arealet til kr /m2, dvs.til den samme pris som Kragerø kommune ga i Andre opplysninger Prisen på kr. 26.-/m2, er den samme som Kragerø kommune betalte for grunnen i Holt boligfelt, hvor oppgjør skjedde i SAKSVURDERING De viktigste sider ved saken Det omsøkte arealet, har Kragerø kommune selv ikke bruk, med unntak av det arealet som er vist i planen til barnehage. Dette arealet, som utgjør ca m2, bør være et alternativ ved etablering av ny barnehage i området, og Kragerø kommune bør derfor beholde denne tomten selv. Derimot er familien Pedersen avhengig å få kjøpt det arealet som ligger innenfor deres egen private reguleringsplan, som tilhører Kragerø kommune, for å kunne gjennomføre planen. Kragerø kommune selger boligtomter selv i egen plan for kr. 50.-/m2. Dette er byggeklare tomter klargjort med vann, vei, kloakk, strøm og kabel-tv. Selv om det er søkeren som har regulert en del av kommunens eiendom, og har hatt utgiftene med dette, og at tomtene i dag ikke er byggeklare, så har administrasjonen vurdert det slik, at man bør legge prisen på samme nivå som egne boligtomter, dvs. kr. 50.-/m2. Arealet av boligtomtene utgjør ca m2, og kjøpesummen for disse utgjør da ca. kr Kjøpesummen forfaller til betaling hver gang utbygger selger en en tomt, og Kragerø kommune utsteder skjøte. Fam. Pedersen ønsker å kjøpe det øvrige arealet til kr pr. m2, dvs. den samme pris som Kragerø kommune kjøpte det for. Dette arealet består av veigrunn, friluftsområder, fellesareal og lekeplass, og utgjør ca m2. Når det gjelder veigrunnen, så må denne tilbakeføres til Kragerø kommune vedrlagsfritt, hvis utbygger ønsker at Kragerø kommune skal overta de tekniske anlegg når feltet er ferdig utbygd. En har derfor vurdert dette slik at kjøper bør få kjøpt dette arealet til en pris som er lik den Kragerø kommune betalte i 1988, men at prisen oppjusteres etter den stigning som konsumprisindeksen har hatt fram til i dag. Konsumprisindeksen i 1988 var 74,8, og i dag 109, slik at prisen pr. m2 i dag blir kr. 17,12. Med et ca. areal på 8.037m2, utgjør da kjøpesummen for dette arealet ca. kr Denne kjøpesummen forfaller til betaling før arbeidene sette i gang i byggefeltet. Side 18 av 19

19 Sak 0044/02 Målsettingen Det er en målsetting for Kragerø kommune å selge områder som vi ikke kan utnytte selv, og i dette tilfellet trenger søkerne arealene, for å kunne gjennomføre sine utbyggingsplaner i reguleringsplanen for Dalane/Sjåen/Kalstad. Salget vil gi Kragerø kommune en inntekt på til sammen ca. kr Forslag til løsning 1. Kragerø kommune selger arealet til boligformål innenfor reguleringsplanen for Dalane/Sjåen/Kalstad, til familien Pedersen for kr. 50.-/m2. Arealet utgjør ca m2. Oppgjør for tomtene skjer når byggherrene mottar tinglyst skjøte fra kommunen. 2 Kragerø kommune selger areal til veigrunn, friluft, felles og lek innenfor samme reguleringsplan for kr. 17,12/m2. Arealet utgjør ca m2. Oppgjør skal skje før anleggsarbeidene for byggefeltet starter. 3. Kragerø kommune selger ikke det arealet som er vist i reguleringsplanen, som tomt til barnehage. Arealet utgjør ca. 1,950 m2. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser Næringsmessige konsekvenser Miljømessige konsekvenser Andre konsekvenser Kragerø, Side 19 av 19