Høringsuttalelse - Trygge rammer for fosterhjem - NOU 2018:18

Transkript

1 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for velferd og folkehelse Høringsuttalelse - Trygge rammer for fosterhjem - NOU 2018:18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune gir innspill på høringen om trygge ramme for fosterhjem (NOU 2018:18) slik det fremgår av saksfremlegget. Vedlegg: Lenke til høringsdokument: NOU 2018 Trygge rammer for fosterhjem Sammendrag: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) oppnevnte i april 2017 et utvalg for å utrede rammevilkårene for ordinære fosterhjem, slik at barna og fosterfamiliene sikres større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget foreslår omfattende endringer både på avlønning og oppfølging av/i fosterhjemmet, standardisering av avtaler og utvidet ansvar for kommunen, både i forhold til å koordinere tjenester og et system for tilgjengelighet etter kontortid. Flere av forslagene vil gi konsekvenser for kommunens samlede økonomi. Kommunedirektøren mener at kommunen bør stille seg positiv til flere av utvalgets forslag, men være tydelig på at dette forutsetter at kommunene får dekket de merkostnader forslagene påfører dem.. Samtidig anbefaler kommunedirektøren at Sarpsborg kommune uttaler seg kritisk til enkelte av forslagene, fordi det ikke er behov for endringene eller fordi de griper inn i kommunens styring av egne ressurser. Utredning: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) oppnevnte i april 2017 et utvalg for å utrede rammevilkårene for ordinære fosterhjem, slik at barna og fosterfamiliene sikres større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget har vurdert de økonomiske og faglige rammebetingelsen for ordinære fosterhjem, samt hvordan andre tjenester kan bidra i en helhetlig støtte rundt barnet og fosterfamilien. Utvalgte leverte sitt arbeid til barne- og likestillingsdepartementet i desember BLD sendte utredningen ut på høring med høringsfrist

2 Utvalget foreslår en større grad av standardisering og rettighetsfesting av økonomiske forhold enn det som ligger i dagens system. Godtgjøring til fosterforeldre foreslås som følger: En kommunal stønadsordning for ordinære fosterhjem. Rett til inntektskompensasjon ved permisjon den første perioden etter at barnet har flyttet inn, hvor varigheten er differensiert etter barnets alder. Frikjøp etter den første perioden knyttes til tiltak eller oppfølging som ikke er forenlige med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid. Rettighetsfestede økonomiske ytelser til fosterforeldre vil etter utvalgets vurdering understreke samfunnets anerkjennelse av fosterfamiliens viktige samfunnsoppdrag. Det vil også gi økt forutsigbarhet om rammevilkårene og snevre inn rommet for forhandlinger mellom barnevernstjenesten og fosterfamiliene. Utvalget foreslår at: Det innføres faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging av fosterhjem De faglige standardene erstatter dagens krav om antall oppfølgingsbesøk Det skal etableres miljøer med spisskompetanse som kan tilby kvalifisert og tilpasset veiledning til fosterhjemmene Innføre en plikt for kommunen til å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune Stille krav til at det i fosterhjemsavtalen er en konkret plan for oppfølging av det enkelte fosterhjemmet Innføre en plikt for barneverntjenesten til å samarbeide med fosterforeldrene Utarbeide lokale løsninger for at barneverntjenesten er mer tilgjengelig for fosterhjemmene utenfor kontortid I samarbeid med barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid Utarbeide en forskrift om individuell plan i barnevernet for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester, slik fosterbarn vil ha behov for Etablere et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare uenigheter mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene Utvalget understreker at den politiske og administrative ledelsen i kommunen har ansvar for å sikre samarbeid på tvers av tjenester. Dette innebærer å sikre samordnede mål, en hensiktsmessig organisering samt møtepunkter og dialog mellom tjenester. Utvalget foreslår at det innføres en kommunal samordningsplikt for saker som gjelder personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Utvalget foreslår også at kommunen skal utpeke hvem i kommunen som har det koordinerende ansvaret og påpeker viktigheten av at alt samarbeid mellom tjenester må involvere barnet. Kommunedirektøren foreslår at Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse som gjengitt nedenfor. Utvalgets forslag til endringer fremkommer i kursiv. Samordning og samarbeid Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tiltak. Kommunen bør utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. Sarpsborg kommune er enig i forslaget. En egen instans eller en koordinator for barn og 2

3 unge vil bidra til at utsatte barn gis helhetlig og rask hjelp. Dette kan også bety en systematisering av samhandling mellom ulike tjenester. I det dette er en ny lovbestemt oppgave forutsettes det økte økonomiske rammer til kommunene for å lykkes. Det utarbeides en forskrift om bruken av individuell plan i barnevernet. Sarpsborg kommune er enig i at det utarbeides en forskrift. Det virker uavklart hva dette vil bety for barneverntjenestens arbeid i enkeltsaker. Dersom forskrift vil innebære en økt detaljering av barneverntjenestens arbeid vil dette gi konsekvenser for generell arbeidskapasitet. Sett i sammenheng med ideologien «felles barn-felles ansvar» vil økt fokus på individuell plan bidra til bedre ansvarsfordeling, med klare forventinger til økt samarbeid med fosterhjemskommunen, uavhengig om dette er i samme eller i en annen kommune. Dagens delte ansvar mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune opprettholdes, slik at omsorgskommunen har hovedansvar for barnet og fosterhjemskommunen har tilsynsansvaret. Sarpsborg kommune er enig i at dagens delte ansvar opprettholdes Det innføres en plikt for kommunen til alltid å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune, eller nær egen kommune. Barnets beste skal likevel alltid legges til grunn. Sarpsborg kommune er enig i at barnevernet både skal vurdere plassering i utvidet familienettverk eller i geografisk nærhet ved behov for plassering utenfor hjemmet når dette er til barnets beste. Barnets beste skal alltid legges til grunn for tiltaket, og et krav om at barnevernet først skal vurdere om det er egnet fosterhjem i egen kommune eller nær egen kommune vil kan være et godt utgangspunkt. Utviklingen på området skole-barnevern vurderes i lys av igangsatte initiativ. Det vurderes på sikt en helhetlig gjennomgang av området. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Utviklingen på området må også omfatte barnehage og helsestasjonen i tillegg til skole. I et fosterbarns liv er det disse instansene som vil ha hovedoppgavene rundt barnet i hverdagen. Samkjøring av disse instansene i form av gode samarbeidsstrukturer, felles forståelse av behov for tilrettelegging anses som svært viktig. Regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt på helse- og velferdsområdet gjennomgås med tanke på språklig modernisering og forenkling. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. En forenkling, så vel som tydeliggjøring kan være nødvendig i å skape en større felles forståelse blant ulike virksomheter og instanser. Det må sikres at studenter i relevante utdanninger tilegner seg kunnskap om regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Det har ingen konsekvenser for kommunen, men sikrer økt kompetanse hos kommende arbeidstakere. Barneverntjenesten i Sarpsborg har erfaring med og gode tilbakemeldinger fra arbeid hvor barnevernets ansatte har hatt undervisning om praksisfeltet på barnehagelærer, 3

4 lærer, barnevern- og sosionomutdanningen. Et aktivt samspill mellom praksis og utdanning vil gi god mulighet for økt kompetanse. Oppfølging av tiltak når barn bor i fosterhjem Samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjemsforløpet (rekruttering, kartlegging og undersøkelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse av fosterhjem, oppfølging, tilbakeføring og flytting) må inngå i det nasjonale kvalitetssystemet i barnevernet. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Fosterhjemsarbeidet på disse områdene kan med fordel standardiseres. Det er i dag opp til den enkelte kommune å lage egne rutiner. I samarbeidsarenaer med andre kommuner i samme fylke kommer det tydelig frem ulike måter å ivareta dette på. Særlig blir det synlig forskjeller mellom små og større kommuner. Forskning på fosterhjemsområdet skal prioriteres. Det settes i gang et eller flere forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd med sikte på å øke kunnskapen om fosterhjemsomsorgen. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Sarpsborg kommune er svært positiv til at det blir nedsatt ulike forskningsgrupper på fosterhjemsområdet, særlig ønskes det at oppmerksomheten rettes mot bruk av familieråd og plassering i slekt og nettverk. Kommunene skal utvikle og etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet for å sikre at barn, fosterfamilier og foreldre får tilgang til spesialisert veiledning. Sarpsborg kommune er positiv til forslaget under forutsetning av at kommunene får tilført midler fra staten for å drifte tiltaket. Med økt problematikk og sammensatte behov for fosterbarna kan dette være et nyttig og viktig grep, både med tanke på raskere tilbakeføring av barn/unge og for å sikre forebygging av utilsiktet flytting fra fosterhjemmet. Dersom kommunene skal drifte slike spisskompetansemiljøer vil det imidlertid kreve tilførsel av ressurser/ eventuelt overført ressurser fra BUF-etat som innehar noe av disse oppgavene i dag. Fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret plan for oppfølgingen. Planen skal brukes aktivt og evalueres jevnlig. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at barnets omsorgsplan skal gi grunnlaget for oppfølgingen både med barnet, foreldre og fosterhjemmet og ser ikke behov for at dette skal særlig omhandles i fosterhjemsavtalen. Det utvikles faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging og tilsyn. Vurdering av behov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt i det enkelte tilfellet skal dokumenteres. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Faglige standarder kan være svært nyttig, men samtidig må en være varsom med å låse skjønnsmessige vurderinger i hva som er viktig å veilede eller drøfte med fosterhjemmene. Hvert fosterhjem er valgt ut i forhold til barnets særlige behov, og standardisering kan være vanskelig. Krav til oppfølgingsbesøk og dokumentasjon av arbeidet inngår i barnevernets forsvarlighet og bør ikke tydeliggjøres ytterligere. Ytterligere krav enn det som fremgår av barnevernsloven, vil medføre økt arbeid for barnevernet. 4

5 Det skal utvikles tilpassede oppfølgingstiltak for fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Sarpsborg kommune mener at forslaget må tydeliggjøres før det kan tas endelig stilling. Uavhengig av hvilket fosterhjem som barnet tilbys, skal barnet ha de samme oppfølgingstiltakene som andre fosterhjem. Det er mulig at arbeidet med å godkjenne fosterhjem i slekt og nettverk kan gjøres annerledes, men oppfølgingstiltak bør være i tråd med eksisterende lovverk. Krav om bruk av familieråd ved slekt og nettverksplassering kan være en mulighet. Det utvikles en løpende oppdatert oversikt over tilgjengelige tiltak i kommunen. Sarpsborg kommune er enig i at kommunene henstilles til å se på egne lokaltilpassede tiltak. Utarbeidelse av en plan for lokaltilpassede tiltak er et godt alternativ både for innbyggerne, kommunen generelt og ved plassering av barn i en annen kommune. Barnevernsreformen gir forventinger til at kommunene skal ta stilling til hva som er barnevernets kjerneoppgave og hvordan barnevernet skal delta i de øvrige forebyggende samarbeidet. Det er ikke behov for at dette sees på særskilt for fosterbarn. Barnevernstjenesten skal vurdere besøks- eller avlastningsordninger i barnets slekt eller nettverk. Sarpsborg kommune er enig i at dette videreføres. Dette er i tråd med gjeldende lovverk og praksis for området, og bør ikke spesifiseres ytterligere. Besøks- og avlastningsordninger evalueres. Sarpsborg kommune er enig i at tiltaket bør evalueres og ses i sammenheng med besøk og avlastning hos slekt og familie, og konsekvenser ved ny betalingsordning. Dette er et tiltak som ofte blir benyttet uten at barnets reelle behov er vurdert godt nok. Noen ganger blir tilbudet gitt ut fra fosterfamiliens behov for avlastning fremfor barnets behov for et annet alternativ. Ved en evaluering bør en rette oppmerksomheten både mot muligheten for økt bruk av slekt og nettverk ved hjelp av familieråd og ny betalingsordning for besøkshjem. Kommunene skal etablere lokale løsninger for tilgjengelighet utenfor kontortid. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Kommunene bør opprettholde sin selvråderett til hvordan de skal være tilgjengelig utenfor ordinær kontortid. Ut fra kvalitetsmål for barneverntjenesten om at organiseringen til enhver tid skal være tilpasset tjenenestebehovet, forutsettes det at den enkelte barneverntjeneste organiserer virksomheten slik at alle oppgaver ivaretas. Ut fra kravet om forsvarlige tjenester og om å gi veiledning ved behov, er det forventninger til at barneverntjenesten kan yte den bistand som er nødvendig uten at det fastsettes et krav. Et ytterligere krav om organisert tilgjengelighet utenfor kontortid, i tillegg til akuttvakt-ordning, krever at det avsettes tilstrekkelig personalressurser. Hvis dette likevel innføres, må kommunene kompenseres økonomisk for merkostnader. Barnevernstjenesten skal, i samarbeid med barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid. Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Barnevernets akuttvaktordning, som allerede er etablert, bør benyttes ved kritiske situasjoner for barnet uavhengig om det bor hjemme eller i fosterhjem. En egen plan som fanger opp mulige kritiske situasjoner er unødvendig. 5

6 Det presiseres i barnevernloven at ettervernstiltak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innen fylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes eller endres, basert på en helhetsvurdering av den unges behov Sarpsborg kommune gir ikke sin tilslutning til forslaget. Barnevernloven med forskrifter har med seg disse elementene og ytterligere spesifisering i lovverket er ikke nødvendig. Det skal utvikles og etableres et oppfølgingsprogram for foreldre, som gis etter at barnet har flyttet i fosterhjem. Sarpsborg kommune gir sin tilslutning til forslaget. Arbeidet med oppfølging av biologiske foreldre blir ofte nedprioritert. Et oppfølgingsprogram for foreldre, relatert til muligheter for tilbakeføring eller for å opprettholde kontakt/samvær, kan være et nyttig hjelpemiddel. Nye tiltak i kommunene som medfører økonomiske konsekvenser må kompenseres økonomisk fra staten. Generelt om forslagene Flere av forslagene fra utvalget vil medføre økte kostnader for kommunene. Sarpsborg kommune forutsetter at kommunene kompenseres for dette gjennom økte statlige overføringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utvalgets samlede forslag gir økte utgifter for kommunene. I tillegg til omleggingen av godtgjøringen foreslår utvalget at kommunen skal kompensere fosterforeldre for tap av tjenestepensjon. Når det gjelder utvalgets øvrige forslag, kan mange av disse innebære store kostnader for kommunene, men det vil være et spenn i hvor kostnadskrevende de er. Det antas at utgiftene som kommunene påføres på kort sikt, vil motvirkes av innsparinger på lang sikt som følge av at unge får bedre forutsetninger for å mestre sitt voksne liv. Omlegging fra dagens system til utvalgets modell for økonomiske rammebetingelser vil påvirke inntekter og utgifter for stat og kommune på flere måter. Innføring av en stønad som går til alle fosterhjem, gir isolert sett økte utgifter til kommunene fordi den vil omfatte flere enn de som i dag får arbeidsgodtgjøring etter KS veiledende sats. Siden stønaden gjøres skattefri, kan imidlertid nivået på stønaden settes lavere enn dagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøring. Dette trekker i retning av lavere kommunale utgifter. Staten vil imidlertid tape skatteinntekter som følge av at den nye stønaden er skattefri. Mange av utvalgets øvrige forslag vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for stat og kommune. Utvalget mener at forslagene til sammen vil føre til bedre kvalitet, mer forutsigbarhet og bedre ressursutnyttelse. Avhengig av ambisjonsnivået vil det være nødvendig å øke de økonomiske rammene til kommunene. Dette gjelder særlig forslaget om å etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet som kan gi ordinære fosterfamilier, barna og deres foreldre tilgang på spesialisert veiledning. Utvalget antar at et slikt miljø kan avlaste barnevernstjenestene eller redusere behovet for å kjøpe spesialisert veiledningskompetanse fra private aktører. Innføring av rett til kompensasjon for tap av tjenestepensjon for frikjøpte ordinære fosterforeldre innebærer en økning i de økonomiske rammene for kommunene. Kostnadene til dette er estimert til 185 millioner kroner. 6

7 Å opprette et konfliktløsningsorgan som kan bidra til å avklare spørsmål partene er uenige om, vil føre til økte offentlige utgifter. Størrelsen på utgiftene vil avhenge av hvordan tiltaket organiseres Flere av tiltakene som foreslås er positive for barn/unge og berørt foresatt. Tiltakene er nye for kommunene og for å lykkes avhenger dette av tilførsel av statlige midler. Kommunedirektøren vil understreke betydningen av at det tilføres friske statlige midler for å løse disse oppgavene. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Fokus på systematisering og økt samhandling mellom tjenester vil på sikt resulterer i bedre tiltak på barn/unge og deres foresatte, med påfølgende positive konsekvenser for helsen. 7