Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Dag 9: Ytringsfrihet (og grenseflater til øvrige rettigheter)
|
|
- Selma Ellingsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Dag 9: Ytringsfrihet (og grenseflater til øvrige rettigheter) Sofie A. E. Høgestøl (ph.d.) Nordisk institutt for sjørett s.a.hogestol@jus.uio.no
2 Kjøreplan - Del 1: Innledning - Del 2: Ytringsfrihet og dens begrunnelse - Del 3: Ytringsfrihetens rettslige beskyttelse - Del 4: Begrensinger og grenseflater til øvrige rettigheter
3 DEL 1: INNLEDNING
4 Foto/NRK Annijor
5 Foto/VG
6 SLIKT BLIR DET JO DAGSNYTT 18 DEBATT AV:
7 Foto/NRK
8 Denne saken er så treffende fordi den reiser spørsmål knyttet til ytringsfrihet, ytringsansvar, redaksjonelt ansvar, mediers rolle og ytringsfrihetens grenseflater til øvrige rettigheter.
9 LA OSS TA EN LITEN STIKKPRØVE FOR TING HAR ENDRET SEG SIDEN JEG VAR PÅ DERES ALDER
10 HVOR MANGE AV DERE HAR DELTATT I DEBATTER PÅ SOSIALE MEDIER?
11 HVOR MANGE AV DERE HAR DELTATT I DET OFFENTLIG ORDSKIFTE?
12 HVOR MANGE AV DERE HAR LATT VÆRE Å FREMME EN YTRING PÅ GRUNN AV FRYKT ELLER UBEHAG?
13 No-platforming
14
15 DEL 2: YTRINGSFRIHET OG DENS BEGRUNNELSE
16 Store norske leksikon: Hva er ytringsfrihet? «Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk. Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet.» (
17 Tankefrihet Informasjonsfrihet (friheten til å motta ytringer) Ytringsfrihet (friheten til å formidle ytringer)
18 Eller som Smith skriver: Ytringsfrihet er en «manifestasjon av meninger» (s. 358)
19 Hvorfor har vi ytringsfrihet? Høgberg begrunner ytringsfriheten som følger: «Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i ethvert demokratisk samfunn. Gjennom vår kommunikasjon med omverdenen formes vi som individer. Vi etablerer oppfatninger, tanker og ideer gjennom den kunnskap som tilflyter oss fra ulike hold, og vi er i stand til å påvirke omverden gjennom våre ytringer. Denne muligheten for å påvirke gjennom ytringer er ikke bare viktig for enkeltindividene, men også av stor betydning for ivaretakelse og videreutvikling av samfunnet og det demokratiske styresett».
20 Ytringsfrihetskommisjonen
21 De tre ytringsfrihetsprinsippene «Ytringsfrihet begrunnes normalt ved henvisning til tre prinsipper som korresponderer med de tre karakteristiske trekk ved opplysningstiden som er nevnt. Det er sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet («individets frie meningsdannelse») og demokratiprinsippet.» (s. 19 NOU 1999: 27)
22 1. SANNHETSPRINSIPPET
23 Sannhetsprinsippet (eller forestillingen om den feilbarlige fornuft) «Dette prinsipp har sitt utgangspunkt i gjennombruddet for den vitenskapelige tenkemåte med dens postulat om at sannhet må nås gjennom en prosess som er verdslig, kulturuavhengig og dialektisk. Det siste innebærer at sannheten nås gjennom meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i konformasjon med andre meninger. Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se ting på andre måter, slik at vi funderte oppfatninger.» (s. 19 NOU 1999: 27)
24 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «er nødvendig for menneskets søken etter sannhet kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.» (
25 Markedplace of ideas A classical rationale for the freedom of speech, traceable to John Milton and John Stuart Mill, is the argument that truth will emerge in an open marketplace of ideas. Given an economic twist, it is claimed that the competitive market for speech will maximize truth just as competitive markets in other goods are best in economic terms. If government does not interfere with this market, knowledge will be maximized. (Alvin I. Goldman,
26 Abrams v. United States (1919) Dissenting opinion by Oliver Wendell Holmes: «. the ultimate good desired is better reached by free trade in ideas -- that the best test of truth is the power of the thought to get itself accepted in the competition of the market, and that truth is the only ground upon which their wishes safely can be carried out. That, at any rate, is the theory of our Constitution. It is an experiment, as all life is an experiment. Every year, if not every day, we have to wager our salvation upon some prophecy based upon imperfect knowledge. While that experiment is part of our system, I think that we should be eternally vigilant against attempts to check the expression of opinions that we loathe and believe to be fraught with death, unless they so imminently threaten immediate interference with the lawful and pressing purposes of the law that an immediate check is required to save the country.
27 Foto/NRK:
28
29 MEN HVA SKJER MED DENNE MARKEDSPLASSEN NÅ SOM VI HAR NYE YTRINGSROM?
30 Foto/The Guardian:
31 Foto/forskning.no:
32 2. AUTONOMIPRINSIPPET
33 Autonomiprinsippet («Individets frie Meningsdannelse») «Idealet om fri meningsdannelse som Ytringsfrihetskommisjonen foreslår i Grunnloven 100, 2. led, henger nøye samen med forestillingen om det myndige menneske. Det betyr at det må være visse forutsetninger til stedet for at den enkelte kan fungere som autonomt individ i det åpne samfunn. Det er en tradisjon i de vestlige land i retning av å hevde at individet i utgangspunktet er født med ukrenkelige, førpolitiske rettigheter til frihet i handlings så vel som i talehandling. Begrensningene i denne friheten kan bare begrunnes med andre individers rett til tilsvarende frihet. Denne individualisme fikk opprinnelig sin teoretiske begrunnelse av John Locke.» (s. 20 NOU 1999: 27)
34 Dette er således en begrunnelse som tar utgangspunktet i individet og ikke en kollektiv samfunnsbegrunnelse for ytringsfriheten og dette prinsippet har stått spesielt sterkt i USA.
35 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.» (
36 Men, autonomiprinsippet fordrer viss kompetanse «Forestillingen bygger på at det kreves en viss kompetanse (sosialisering eller dannelse) for å kunne fungere som autonomt individ i det åpne samfunn. Slik vårt samfunn er institusjonalisert med den almendannende skole og den løpende meningsutveksling i det offentlige rom, er ethvert voksent menneske å anse som myndig i den forstand begrepet her er brukt. De grunnleggende forutsetninger for fri meningsdannelse er til stedet.» (s. 22 NOU 1999: 27)
37 MEN HAR VI RIKTIG KOMPETANSE I EN ALDER AV «FAKE NEWS»?
38 Foto/NRK:
39 Foto/SA:
40 3. DEMOKRATIPRINSIPPET
41 Store Norske Leksikon Ytringsfriheten: «er en forutsetning for demokrati uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.» (
42 Demokratiprinsippet «Ytringsfrihet, og da ikke minst åpenhet, er et konstituerende element ved demokratiet.» (s. 24 NOU 1999: 27)
43 Foto/BBC:
44 Foto/The Guardian:
45 DEL 3: YTRINGSFRIHETENS RETTSLIGE BESKYTTELSE
46 (I) I DEN NORSKE GRUNNLOVEN
47 Historiske beskyttelse Ytringsfrihet er en av de opprinnelige rettighetene som ble nedfelt i grunnloven i Som Smith skriver på s. 358: «Ytringsfrihet var et av de punkter der grunnloven av 1814 lå i forkant av sin tid. Riksforsamlingen satte absolutt forbud mot forhåndssensur av trykt skrift ( 100 første pkt.), og ga særlig vern for ytringsfriheten på det politiske området (tredje pkt.). Men det forekom nok at domstolene ga den lovgivende makt mer spillerom enn rimelig etter disse bestemmelsene».
48 Foto/Lovdat Ytringsfrihet i 1814
49 Utviklingen av 100 Dagens ytringsfrihetsbestemmelse bygger i stor grad på Ytringsfrihetskommisjonens utredning av 100, i NOU 1999; 27 Ytringsfrihet bør finde Sted». St. meld. Nr. 26 ( ) kom så med et forslag til ny bestemmelse basert på denne NOUen. Det ble imidlertid my politisk diskusjon rundt hvordan den nye 100 skulle se ut og den endelige avklaringen kom på plass rett før Stortingsvoteringen. Dette som Høgberg skriver svekker «den rettslige betydningen av forarbeidene som tolkningsfaktor ved den nye ytringsfrihetsbestemmelsen.» (Høgberg s. 135)
50 Foto/Lovdat 100 i dag
51 Nye 100 Innholdet i dagens 100 ble således vedtatt 30. september 2004, på bakgrunn av Ytringsfrihetskommisjonens NOU. Menneskerettighetsutvalget vurderte likevel å «komprimere ytringsfrihetsbestemelsen noe» i Men, de falt til slutt ned på å foreslå «at Grunnloven 100 videreføres i uendret form.» (s. 162 dokument 16). Det som ble endret i 2014 var imidlertid språkformen.
52 Formelle og materielle ytringsfrihet/ Relativ rett Materiell ytringsfrihet: «innebærer at man ikke kan stilles til ansvar for sine ytringer etter at de er fremsatt.» Formell ytringsfrihet: «innebære at ytringene ikke skal være gjenstand for førhåndsensur el.l.» Men, dette er en relativ rett: «Det følger likevel av bestemmelsen at det kan gjøres inngrep i både materiell og formell ytringsfrihet dersom vilkårene for dette er oppfylt». Politiske ytringer nyter imidlertid et særskilt vern etter tredje ledd (tungtveiende hensyn). (s. 159 dokument 16)
53 Innhold: 100 Ytringsfrihet bør finne sted. (Første ledd = prinsipielle utgangspunktet / fanebestemmelse) Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. (andre ledd = materielle ytringsfriheten) Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. (tredje ledd = materielle ytringsfriheten/ politiske ytringer) Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. (fjerde ledd = formelle ytringsfriheten/ forhåndssensur) Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. (femte ledd = innsynsretten) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. (sjette ledd = all hovedsak en politisk programerklæring) (Se s dokument 16)
54 (II) I INTERNASJONALE MENNESKERETTS KONVENSJONER
55 Foto/FN: SP Artikkel 19
56 Foto/EMK:
57 (III) FORHOLD MELLOM EMK ARTIKKEL 10 OG 100
58 EMK Artikkel 10 og Grl. 100 EMK artikkel 10 er en svært viktig ytringsfrihetsbestemmelse både i en europeisk og norsk kontekst. Litt av grunnen for dette er at EMD har hatt et imponerende antall ytringsfrihetssaker opp gjennom årene, og domstolen har således fått muligheten til å utvikle både innholdet og begrensningene som ligger i ytringsfriheten. Det gjør at mange norske advokater også påberoper seg artikkel 10 og EMD praksis her hjemme.
59 Metoden i EMK Artikkel 10 Selv om de to bestemmelsene nok ikke er motstridige, er de heller ikke bygget opp på samme måte. Artikkel 10 er bygget opp på samme måte som de fleste EMK-artikler, hvor første ledd fastsetter innholdet i rettigheten, og andre ledd tar for seg de lovlige begrensingene. Det betyr at man metodisk begynner med å (i) ta «stilling til om det foreligger ytringer vernet etter artikkel 10 første led»; (ii) så tar man «stilling til om det er skjedd et inngrep i ytringsfriheten på bakgrunn av lovhjemmel», og (iii) til slutt vurderer man «om dette inngrepet har et legitimt formål samt om det er nødvendig i et demokratisk samfunn (forholdsmessighetsvrudering). (Høgberg s. 138)
60 Foto/EMK:
61 Metoden i Grl. 100 ref Høgberg Metoden i 100 er derimot litt mer komplisert. Men, den begynner på samme sted som EMK med: 1. Foreligger det «ytringer som kan være vernet av ytringsfriheten»? 2. Er det «gjort inngrep i den formelle eller materielle ytringsfriheten»? 3. Er det snakk om et «inngrep i formell ytringsfrihet er det listet opp i hvilke tilfeller dette kan gjøres.» (Høgberg, s. 138) 4. Hvis «det foreligger inngrep i den materielle ytringsfriheten, må man ta stilling til om inngrepet er gjort i en politisk ytring eller ikke.» 5. Til slutt «må det foretas en vurdering av om inngrepet er forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse».
62 Innhold: 100 Ytringsfrihet bør finne sted. (Første ledd = prinsipielle utgangspunktet / fanebestemmelse) Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. (andre ledd = materielle ytringsfriheten) Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. (tredje ledd = materielle ytringsfriheten/ politiske ytringer) Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. (fjerde ledd = formelle ytringsfriheten/ forhåndssensur) Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. (femte ledd = innsynsretten) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. (sjette ledd = all hovedsak en politisk programerklæring) (Se s dokument 16)
63 DEL 4: BEGRENSNINGER OG GRENSEFLATER TIL ØVRIGE RETTIGHETER
64 !NB! DETTE BLIR KUN EN SMAKEBIT
65 (I) DET MÅ VÆRE EN YTRING
66 Krav om ytring Som Høgberg skriver, dekker ytringsfriheten i Grl. 100 og artikkel 10 av EMK: «retten til å meddele ytringer, motta ytringer og retten til å forholde seg taus.» (Høgberg, s. 138). I nye 100 er ytring definert som: «opplysninger, ideer og budskap». Videre pesiserer forarbeidene gjennom NOU 1999 at: «En ytring kan defineres som formidling av informasjon eller ideer (meninger). En ytring trenger ikke være verbal.» (NOU 1999:27, s. 27.
67 Kunst Müller v. Switzerland (1988) Foto/Aftenposten:
68 Foto/EMD Penisskulpturer som protest
69 Foto/EMD «Provocative public performances»
70 Foto/EMD Plakater
71 KUNNE DENNE SAKEN VÆRT REIST I NORGE?
72 Foto/Lovdat
73 (II) KRAV TIL INNGREP I DEN MATERIELLE YTRINGSFRIHETEN
74 Innhold: 100 Ytringsfrihet bør finne sted. (Første ledd = prinsipielle utgangspunktet / fanebestemmelse) Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. (andre ledd = materielle ytringsfriheten) Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. (tredje ledd = materielle ytringsfriheten/ politiske ytringer) Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. (fjerde ledd = formelle ytringsfriheten/ forhåndssensur) Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. (femte ledd = innsynsretten) Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. (sjette ledd = all hovedsak en politisk programerklæring) (Se s dokument 16)
75 1. Lovhjemmel Lovhjemmel: «Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov» Som Høgberg skriver: «Det er m.a.o et absolutt vilkår for å stille noen til ansvar for sine ytringer, enten strafferettslig eller erstatningsrettslig, at ansvarsgrunnlaget fremkommer av lov. For de politiske ytringer etter tredje ledd heter det at inngrep må følge av «klart definerte grenser». Formuleringen gjør det uklart om inngrep i de politiske ytringene ved siden av å følge av «klart definerte grenser» må følge av lov, men i tråd med bl.a. legalitetsprinsippet i Grl 113 må et slikt lovskrav innfortolkes også i tredje ledd.» (Høgberg, s. 141).
76 2. Er inngrepet forsvarlig? Forsvarlighetsvurderingen: «Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.» For politiske ytringer, må det i tillegg være «særlig tungtveiende hensyn [som] gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser» (Se for eksempel Rt s Kjuus saken). Her er det da med andre ord snakk om en interesseavveining og proporsjonalitetsvurdering.
77 SÅ HVA ER DA LOVLIGE INNGREP I DEN MATERIELLE YTRINGSFRIHETEN?
78 (III) TRUSLER OG TERROR
79 Terror/ oppfordring til en straffbar handling
80 Foto/TV2:
81 Straffeloven
82 Foto/NRK:
83 Foto/Dagbladet
84 (IV) HATEFULLE OG DISKRIMINERENDE YTRINGER
85 Foto/NRK:
86
87 Foto/VG:
88
89 Foto/VG:
90
91
92 HER ER DET OGSÅ EN ANNEN RETTSPOLITIKK DEBATT FOR ØYEBLIKKET
93 Foto/Amnesty:
94
95
96 (V) RETTEN TIL PRIVATLIV
97
98
99 Straffeloven
100
101 Foto/NRK
102 Foto/Klassekampen
103 Foto/DN
Ansattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Disposisjon for den videre gjennomgangen 1. Hva er ytringsfrihet? 2. Hva er lojalitetsplikt?
Detaljer3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?
Ytringsfrihet Statsrett, JUS2111, H2018 10. oktober 2018, Anine Kierulf 1. Innledning 2. Hva er ytringsfrihet? a. Forholdet til tankefriheten b. Omfang c. Kort om tolkning d. Juss eller idehistorie? 3.
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Begrensninger i ytringsfriheten krever et rettslig grunnlag. Utgangspunktet: Alle har
DetaljerYtringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com
Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den
DetaljerForelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet
Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Preludium en verden i dilemma Straffeloven 185 Hatefulle ytringer 1. pkt: «Med bot eller fengsel
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerOffentlighetsprinsippet. Dag Wiese Schartum, AFIN
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN Et utgangspunkt i menneskerettighetene Ytrings-/informasjonsfrihet og personvern er begge menneskerettigheter som er beskyttet av EMK Art 10. Freedom of
DetaljerHvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?
Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!
DetaljerHvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO
Hvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO [Forskningsformidling er lovpålagt - Forskingsformidling gir bedre
DetaljerA lternativ 4: Enhver har Ret til Ytrings- og Informationsfrihed. A lternativ 5: Trykkefrihed bør finde Sted.
44 Dokument nr. 12 1999 2000 16 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven 100. (Ytringsfrihet) Til Stortinget Regjeringen
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Fagforbundet Bærum Sandvika, 20. oktober 2016
Ansattes ytringsfrihet Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Fagforbundet Bærum Sandvika, 20. oktober 2016 Hva handler det om Å gi faktiske opplysninger Å uttale seg på vegne av noen Å uttale seg på vegne
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerOFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerIkke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)
Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as
DetaljerGrensedragning lojalitet og ytringsfrihet Etikkutvalget. 23. november 2015 Advokat Solfrid Vaage Haukaas
Grensedragning lojalitet og ytringsfrihet Etikkutvalget 23. november 2015 Advokat Solfrid Vaage Haukaas Utgangspunkt ansattes ytringsfrihet Arbeidstaker har ytringsfrihet på egne vegne Arbeidsgiver står
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda
Saksnr.: 2019/346 Løpenr.: 2365/2019 Klassering: Saksbehandler: Tone Elisabeth Stenbek Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda 13.06.2019 Vurdering av lobbyregister i Viken
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerLOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5
Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11
DetaljerVarsling: Utfordringer i kommunesektoren
Varsling: Utfordringer i kommunesektoren ETIKKONFERANSEN KS 13. april 2016 Tillit til kommunene åpenhet og kontroll Birthe Eriksen Universitetslektor Ph.d. AGENDA Forholdet mellom ytringsfrihet og varsling
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerTanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv
Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Bostadutvalget 24.08.2006 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen De vernede rettsgoder Vern om individets
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 08.12.2016 Sak nr.: Dommer: 16-111749ASD-BORG/02 Lagdommer Øystein Hermansen Lagdommer Jørgen Brunsvig Kst. lagmann Kjersti Buun Nygaard Ankende part Staten v/justis-
DetaljerPersonvern og ytringsfridom
Bjornar Borvik Personvern og ytringsfridom Avveginga meilom kolliderande menneskerettar UNIVERSITETSFORLAGET Innhaldsoversikt Forord 5 Forkortingar 7 DEL 1: INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Emnet for boka 17
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerKapittel 1 Emnet for boka Emnet Nærmare om omgrepa personvern, privatliv og privatlivets fred. 19
9 Innhaldsoversikt Forord... 5 Forkortingar... 7 DEL 1: Introduksjon... 15 Kapittel 1 Emnet for boka... 17 1.1 Emnet... 17 1.2 Nærmare om omgrepa personvern, privatliv og privatlivets fred. 19 Kapittel
Detaljer«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Ytringsfrihet og varsling i kommunar og fylkeskommunar Arbeidsmiljøkonferansen, Møre og Romsdal, 4. april 2019 v/ Bente Stenberg-Nilsen, Avdelingsdirektør KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerBarns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen
Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor
DetaljerYtringsfrihet i skole og barnehage I lys av demokrati og medborgerskap
Ytringsfrihet i skole og barnehage I lys av demokrati og medborgerskap Utdanningsforbundet, november 2018 Jon Wessel-Aas advokat med møterett for Høyesterett jwa@binghodneland.no @jonwesselaas Lojal -
DetaljerYtringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling
Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva
DetaljerOversikt over personvern og internasjonal regulering av personvern
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og internasjonal regulering av personvern + noe om læringsmålene for emnet Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk
DetaljerArbeidsreglementet - endringer
HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 70503/2014 2014/6661 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/18 Organisasjonsutvalget 25.11.2014 14/11 Bystyret 11.12.2014 Arbeidsreglementet - endringer
DetaljerLederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA
Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer
Detaljer- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.
Sensorveiledning til JUR2000 dag 2 våren 2012 endelig versjon av 6. juni 2012 I Teori Teorioppgaven reiser i hovedtrekk to problemstillinger som begge skal besvares. Begge problemstillingene er metodespørsmål
DetaljerForsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad
Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i
DetaljerVi viser til Oslo tingretts kjennelser av 23. mai 2019 i ovennevnte sak om at fengslingsmøtet skulle behandles bak lukkede dører.
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Tlf 22405050 epost: post@nored.no www.nored.no Til Oslo tingrett v/dommerfullmektig Christine Løvf oslo.tingrett@domstol.no Oslo 29.05.2019 Deres ref.: 19-078913ENE-OTIR/01 og
DetaljerRETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret
RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerDebatten om bedrifters sosiale ansvar (I)
Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er
DetaljerEndelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)
Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker
DetaljerThe Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals
PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerMedbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet
Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale
DetaljerKjernen på 30 sek. Altså 3 kategorier
Offentlighet Kjernen på 30 sek. 1. Etter Grunnloven 100 har ALLE krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter. 2. Absolutt unntak for opplysninger belagt med lovfestet taushetsplikt 3. Unntakshjemler
DetaljerDatalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009
Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende
DetaljerTrigonometric Substitution
Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different
DetaljerBarnekonvensjonen til hverdags og fest
Barnekonvensjonen til hverdags og fest Foredrag Kontaktmøtet Fylkesmannen i Telemark 5/12-13 Njål Høstmælingen slide # 1 Oppsett Rettslig rammeverk Litt om Barnekonvensjonen Metode/kilder Parter Retorikk
DetaljerMedieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul
Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerPATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe
CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerGol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven
Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.
DetaljerPressen om innsyn. Kristine Foss, Norsk Presseforbund
Pressen om innsyn Kristine Foss, Norsk Presseforbund Det må svares på innsynsbegjæringer. «ofte bestiller journalister innsyn i dokumenter uten at opplysningene brukes til noe som helst». VG
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerRapport fra Oslo redaktørforening
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske
DetaljerRedaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar
Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)
DetaljerBarnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2012-01554-U, (sak nr. 2012/1332), straffesak, anke over kjennelse: Den
DetaljerNY PERSONOPPLYSNINGSLOV GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT
Justis- og beredskapsdepartementet postmottak@jd.dep.no Snr. 17/4200 Oslo 16.10.2017 NY PERSONOPPLYSNINGSLOV GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT Norsk Presseforbund (NP) er fellesorganet
DetaljerLovens saklige og geografiske virkeområde. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt, Difi
Lovens saklige og geografiske virkeområde DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt, Difi mnl@difi.no Ukas sak Dagens tema Lovens geografiske virkeområde Hvor
DetaljerLovens saklige og geografiske virkeområde. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2013 Mona Naomi Lintvedt
Lovens saklige og geografiske virkeområde DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2013 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Tilstand og trender for personvernet Sosiale medier: Mange over 60 år bruker
DetaljerØkologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen
Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er
DetaljerSivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig
DetaljerOm åpne og lukkede beslutningsprosesser i kommunalforvaltningen.
Jan Fridthjof Bernt Den som vet hvordan kommunale vedtak treffes Om åpne og lukkede beslutningsprosesser i kommunalforvaltningen. Debattinnlegg på Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar BETYDNINGEN
DetaljerPersonvern bare for voksne?
Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale
DetaljerPrinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt
DetaljerRadikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma
Beredskapsrådets konferanse 5. januar 2018 Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma Sissel H. Jore Senterleder og førsteamanuensis Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet
DetaljerGYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?
GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.
DetaljerSamtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no
Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerMenneskerettigheter for personer med demens
Menneskerettigheter for personer med demens Møtet med offentlige myndigheter på ulike stadier av sykdomsforløpet Bodø, 27.05.19 ? 2014: Temarapport fra Norsk senter for menneskerettigheter om menneskerettigheter
DetaljerHva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)
Introduksjon til IKT og. Demokrati og politiske utfordringer AFIN 9. november 2004 Hva er? To grunnleggende ideer (R Dahl)! Menneskene er likeverdige! Den enkelte er den beste til å avgjøre egne interesser
DetaljerStatlig balansekunst. Barn, medier og beskyttelse
Statlig balansekunst Barn, medier og beskyttelse Eva Liestøl, Kunsten å dele, 1. des. 2015 1913-2015 barn medier - beskyttelse Barnets rett på beskyttelse mot skadelig påvirkning fra levende bilder Grunnloven
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT2400 Analyse 1. Eksamensdag: Onsdag 15. juni 2011. Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter Lovavdelingen. P.b St. Olavs plass Postboks 8005 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt.
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 28. juni 2007 Deres ref.: 2007/00674 ES KES/HKE/bj Vår ref.: 07/3616 Telefon:
DetaljerDA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF
DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerNORSI Kappe workshop - introduction
NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback
DetaljerNormalisering og inkludering
Normalisering og inkludering Jens Petter Gitlesen Norsk Forbund for Utviklingshemmede Normaliseringsbergepet Lite brukt i dag, men fortsatt like aktuelt som i 1990 da det var det bærende begrepet i oppbygginen
DetaljerNår ledelsen har bestemt om lojalitetskravets begrensninger. NSFs ledelseskonferanse, november 2014 Olav Molven
Når ledelsen har bestemt om lojalitetskravets begrensninger NSFs ledelseskonferanse, november 2014 Olav Molven ETTSLIGE FØRINGER FOR RBEIDSFORHOLD Arbeidsforholdet er rettslig regulert av arbeidsmiljølovens
DetaljerBlokkering av innhold på internett
Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerDokument nr. 12:16 ( ), Dokument nr. 12:17 ( ), St.meld. nr. 42 ( ), St.meld. nr. 26 ( )
Innst. S. nr. 270 (2003 2004) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:16 (1999-2000), Dokument nr. 12:17 (1999-2000), St.meld. nr. 42 (1999-2000), St.meld. nr.
DetaljerDelegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet
Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet
DetaljerHan Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)
Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerReglement for folke- valgtes innsynsrett
Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerPersonopplysningsloven, ytrings-/informasjonsfrihet og offentlighetsloven. Dag Wiese Schartum, AFIN
Personopplysningsloven, ytrings-/informasjonsfrihet og offentlighetsloven Dag Wiese Schartum, AFIN Menneskerettighetene Personvern og ytringsfrihet er begge menneskerettigheter som er beskyttet av EMK
Detaljer