Læringssenter og bibliotek Høgskolen i Oslo og Akershus. Årsmelding 2014

Transkript

1 Læringssenter og bibliotek Høgskolen i Oslo og Akershus Årsmelding

2 Innholdsfortegnelse: LSBs bidrag til å oppnå høgskolens strategiske mål... 4 Tilby relevante kunnskapskilder... 4 Støtte opp under studentenes læringsarbeid... 4 Bidra til studie- og informasjons-ferdigheter hos studenter og ansatte... 4 Økt støtte til forskere og deltaking i forskning... 4 Formidle og publisere relevant kunnskap... 4 Resultater i 2014 sammendrag... 5 Regnskap... 5 Nytt i Læringssenter og bibliotek... 5 Bibliotektjeneste i Sandvika... 5 Biblioteket Nova... 5 RFID... 6 Interiørprosjekt P ORIA... 7 Fysiske læringsressurser... 8 Grupperom og gruppearbeidsplasser... 8 Gruppearbeidsplasser... 8 PC- arbeidsplasser... 8 Leseplasser... 8 Andre rom tilknyttet bibliotekene... 8 Anatomirom... 8 Besøksstatistikk Mediesamling og bruk... 9 Mediesamling... 9 Tidsskrifter... 9 Utlån... 9 Søk i databaser HiOA... 9 Nedlastede artikler HiOA... 9 Nedlasting og bruk av film... 9 Teknisk utstyr til utlån Undervisning og veiledning Undervisning i databasesøk Bestill en bibliotekar Drop-in veiledningspunkt i Pilestredet 32, Pilestredet 35 og på Kjeller Lynkurs Faggruppen for undervisning og veiledning AV-undervisning Studieverkstedet Mangfold i pedagogisk praksis English for Academic Purposes Pedagogisk og teknologisk utvikling Latina/lab Standardisering og nye formater for digitale læremidler LSB som produsent og utgiver Nettsidene og sosiale medier ODA

3 Open Access Journals at HiOA Fagarkivet Skriftserien AV-produksjon Utstillinger og arrangementer Utstillinger Lunsjpåfyll Forskningsstøtte Kontaktbibliotekartjenesten Ansattes publiseringer og bidrag på konferanser

4 LSBs bidrag til å oppnå høgskolens strategiske mål Læringssenter og bibliotek (LSB) har en strategiplan for perioden der vi følger opp og konkretiserer Kunnskapsdepartementets og høgskolens mål for utdanning og forskning: Tilby relevante kunnskapskilder LSBs tjenester skal være forskningsbaserte. LSB skal gjøre kunnskap tilgjengelig på alle relevante plattformer: Trykt, digitalt, multimedialt uavhengig av hvor man er. Kvalitetsmål 1: Økt bruk av kvalitetssikrede kunnskapskilder. Kvalitetsmål 2: Økt bruk av LSBs nettsider Måloppnåelse 2014: Utlånet av bøker på papir går svakt tilbake, men nedlasting av digitale artikler økte med over 20%. Bruken av LSBs nettsider økte med 5,53 % fra Støtte opp under studentenes læringsarbeid MÅL: Å være et attraktivt arbeidssted på campus. LSB skal legge til rette for ulike typer arbeidsplasser, individuelt, i grupper, med eller uten PC osv. Biblioteket skal være stedet der alle ressurser er tilgjengelige: Digitale, fysiske og menneskelige. Åpningstidene skal utvides og det skal innredes flere arbeidsplasser. Kvalitetsmål: Undervisning skal omfatte alle studenter minst en gang i løpet av et bachelor og masterløp. Måloppnåelse: Antallet studenter som har deltatt på undervisning har økt med 800 fra 48% av studentene til 53%. Økt støtte til forskere og deltaking i forskning Forskningsstøtte omfatter veiledning i informasjonsferdigheter, tilgang til kunnskapskilder og skrive/publiseringsveiledning. For å øke kvaliteten på forskninga skal LSB-ansatte delta aktivt i instituttenes forskningsgrupper. Kvalitetsmål: Økt publisering fra HIOAs forskere og fra LSBs ansatte. Måloppnåelse: Antallet publikasjoner har økt fra 553 til 743. Formidle og publisere relevant kunnskap Mål: Gjøre forskningsresultater og annet faglig arbeid åpent tilgjengelig for alle. Åpenhet og deling er en forutsetning for høy kvalitet på forskning og undervisning. Kunnskapsdepartementet forventer at alle vitenskapelige publikasjoner som er offentlig finansiert blir publisert åpent. Dette må også omfatte masteroppgaver. Kvalitetsmål: Økt besøk til LSBs lokaler Måloppnåelse: Besøket har økt Bidra til studie- og informasjonsferdigheter hos studenter og ansatte Mål: Å tilby undervisning og veiledning på emner som informasjonsferdigheter, studieog skriveteknikk, engelsk for akademisk skriving. Denne undervisningen må komme på rett tid og være tilpasset i den øvrige undervisningen. Kvalitetsmål: Å være Norges ledende utgiver av Open Access og åpne læringsressurser. Måloppnåelse: I ODA vårt åpne vitenskapelige arkiv har 456 nye dokumenter blitt tilgjengeliggjort, en økning siden ODA har hatt 16% side-nedlastninger og 22% flere besøkende. LSB utgir 9 åpne digitale tidsskrift, en økning på 2 siden Det er betydelig økning i antall nedlastinger. 4

5 Resultater i 2014 sammendrag Mediesamlingen på papir fortsetter å gå ned. Til tross for en fornying av samlingen på 3%, går samlingen ned 5%. Den digitale samlingen øker. Antallet nedlastinger av fulltekstartikler har økt med litt over 20% og utgjør nå 22 nedlastinger pr. student/ansatt. Utlånet av bøker på papir går tilbake med 1,1 % og utgjør 6,99 utlån pr. student/ansatt. LSB er en betydelig utgiver i form av vårt vitenskapelige arkiv ODA, Fagarkivet, Open Access digitale tidsskrifter og høgskolens skriftserie. Bruken er økende. Det gjelder også bruken av undervisningsfilm, filmede forelesninger og konferanser produsert av LSB. Besøket økte med 15% hovedsakelig på grunn av økning i P48 der det er i gang et prosjekt for bedre og mer fleksible arbeidsplasser for studenter. Regnskap Regnskapet for Læringssenter og bibliotek endte på 64,6 millioner i millioner var lønnsutgifter, 11,7 millioner var utgifter til medier. Regnskap medier Kjøp bøker Periodika Annet materiale Databaser Totalt Nytt i Læringssenter og bibliotek Bibliotektjeneste i Sandvika Bibliotektjenesten Sandvika startet opp høsten Vi har fått på plass rutiner for bestilling, utlån og transport fra høgskolens øvrige avdelinger og for fjernlån. Bibliotektjenesten har vært bemannet kl fire dager i uka, og hentehylla er tilgjengelig i hele Kunnskapssenterets åpningstid. LSB har hatt undervisning for sykepleie, vernepleie og PPUD og søkeverksted for sykepleie. Drift og organisering av Bibliotektjenesten er et pågående prosjekt det jobbes videre med i Biblioteket Nova Biblioteket NOVA ble opprettet etter at NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) flyttet inn i Stensberggata 26 i september Biblioteket utgjorde opprinnelig halvparten av en fellessamling med Institutt for samfunnsforskning. Samlingens fagfelt tilknyttet forskningen ved NOVA ble skilt ut og flyttet, og omfatter nesten dokumenter. Fra nyttår 2014 ble NOVA del av HiOA, og det ble opprettet et samarbeid med LSB. Katalogen ble overført til BIBSYS, tidsskriftporteføljen ble tilpasset HiOAs samling, og med bistand fra LSB ble biblioteket etablert. Biblioteket som ligger i NOVAs lokaler, har en ansatt som primært server forskerne ved NOVA. Ansatte ved AFI og SAM i Stensberggata har adgang til samlingen, og i tillegg lånes dokumenter ut til studenter og øvrige ansatte ved HiOA. 5

6 Interiørprosjekt P48 9. desember var den offisielle åpningen, ved nestleder i stortingskomiteen for kirke, utdanning og forskning, Iselin Nybø (V). NOVA hadde i 2014 ca. 70 forskere, inklusive pensjonister og stipendiater, som er tilbudt hjelp og veiledning av bibliotekar til innlån/anskaffelse av litteratur, Cristinregistrering, litteratursøk o.a. Samlingen ble merket og innlemmet i katalogen. Den oppdateres jevnlig og omfatter dokumenter om barn, barnevern, ungdom, skole, velferd, arbeidsliv, minoriteter og migrasjon, og ikke minst om eldre i samfunnet. RFID I 2014 fikk vi midler til å innføre RFID som alarmsystem i bibliotekene i P48 og P35. Anskaffelser ble foretatt i henhold til allerede gjennomført anbud på utstyr for bibliotekene på Kjeller og P32 året før. Hoveddelen av dette arbeidet ble gjort i juni/juli. Selve alarmsystemet ble montert i slutten av juni. Det er satt i gang et interiørprosjekt med formål å gjøre bruken av biblioteklokalene mer fleksibel, skaffe flere arbeidsplasser til studenter og sørge for at lokalene er et attraktivt sted å arbeide i for studenter og ansatte. I forbindelse med RFID-prosjektet fikk vi også mulighet til å fornye skrankeområdet i P48. Flytting av utstillingsområdet og fjerning av reoler mot Pilestredet har gitt gjennomgående belysning. De små skrankene virker mindre formelle og vi ser en økning i antall henvendelser i skranken. Det er også lett å holde øye med brukerne og trå til med hjelp der det trengs. 6 arbeidsstasjoner med søke-pcer er byttet ut med heve-senkebord som tilfredsstiller universell utforming. Nye farger på veggene signaliserer funksjonsområder og frisker opp. I første etasje i P48 er det innredet et multifunksjonsrom, kalt Vepsebolet, innerst i lokalet. Her er det nye fleksible arbeidsbord, en kombinert talerstol og oppbevaringsmøbel og en gardin som fungerer som romdeler. Dette området brukes av studentene til gruppearbeid, til våre Lunsjpåfyllarrangementer og til LATINA-LAB og MOCCAHUSET. I løpet av jula fikk også den store PC-salen i 1. etasje nye farger på veggene. 6

7 Studieverkstedet i 2. etasje har også fått nye fleksible bord, skillevegger og bedre skilting. Dette området er også en populær arbeidsplass for studenter. Økningen i besøk viser at prosjektet er en suksess. I 2015 fortsetter prosjektet i alle bibliotekene. ORIA Innføring av ORIA som nytt brukergrensesnitt i Bibsys ble gjennomført fra studiestart En egen «Oria-gruppe» med deltagere fra alle bibliotekene hadde jobbet hele det foregående året med brukertesting og tilbakemelding til Bibsys før systemet ble akseptabelt for bruk. ORIA skulle implementeres i våre nettsider og kursing av nye og gamle studenter planlegges. Systemet viste seg i starten å være tregt og hadde vansker med å håndtere store datamengder. Heldigvis bedret dette seg utover høsten. Vi har nå fått et system som enkelt gir tilgang til ikke bare bøker, men også store mengder fulltekstartikler. ORIA er første steg på innføringen av et helt nytt biblioteksystem for UH-sektoren. 7

8 Fysiske læringsressurser Biblioteket Kjeller: 27 PCer Sum: 208 arbeidsplasser med stasjonær PC Leseplasser Bibliotekene disponerer 183 leseplasser (utenom sitteplasser i bibliotekene): Biblioteket P48: 48 leseplasser. Biblioteket P35: 45 plasser i stille lesesal Biblioteket P32: 66 lese/arbeidsplasser Biblioteket Kjeller: 16 leseplasser Sum: 183 leseplasser Grupperom og gruppearbeidsplasser Biblioteket P48: 16 grupperom Biblioteket P35: 17 grupperom BiblioteketP32: 19 grupperom Biblioteket Kjeller: 0 grupperom (finnes annet sted i bygget) Sum: 52 grupperom Andre rom tilknyttet bibliotekene Biblioteket P48: Undervisningsrom med 15 PCer. Biblioteket P35: 1 Undervisningsrom med 23 PCer. Biblioteket P32: 1 undervisningsrom med 15 PCer. Medieseksjonen har 5 redigeringsrom i P48 for bruk til produksjon av film. I tillegg er det lydstudio og fjernsynsstudio. Anatomirom I P48 er det et Anatomirom, dvs. et arbeidsrom der ressurser knytta til læring om anatomi er samlet, dvs. modeller, dataprogram etc. Anatomirommet er et resultat av samarbeid med SU, LU og Læringssenter og bibliotek. Gruppearbeidsplasser (Dvs. gruppebord i åpent landskap) Biblioteket P48: 38 gruppebord for ca. 160 personer Biblioteket P35: 6 gruppebord Biblioteket P32: 8 gruppebord Kjeller: 40 gruppearbeidsplasser (8 nye fra 2013). PC- arbeidsplasser Det finnes totalt 208 stasjonære PCarbeidsplasser til bruk for studenter. Biblioteket P48: 91 PCer Biblioteket P35: 34 PCer Biblioteket P32: 56 PCer Besøksstatistikk % P % P ,5% P % Kjeller % Nova 1667 Sum % Besøket har økt kraftig i P48 der vi har igangsatt et interiørprosjekt. Den sterke nedgangen på Kjeller skyldes at 1. års sykepleiestudenter og vernepleierstudenter ble undervist i Romerikskirka og ikke på campus. 8

9 Mediesamling og bruk være et tegn på at brukerne i større grad bruker de digitale ressursene som vi tilbyr. Søk i databaser HiOA Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser Totalt antall søk Mediesamling Tilvekst Bøker E-bøker AV-dokumenter Tidsskrifter Antall trykte Antall elektroniske Antall papirbøker i samlingen reduseres for hvert år. Ved fusjonen i 2011 var mediesamlingen på enheter mot dagens bøker. Nyinnkjøp på bøker betyr en årlig fornying på 4 %. Utlån Førstegangslån studenter/ansatte Fornyelser Førstegangslån andre brukere Fornyelser Fjernlån andre bibliotek Fornyelser Utsendte kopier Innlån fra andre bibliotek Innlån kopier Førstegangsutlån utgjør 6,99 utlån pr. bruker dvs. student/ansatt. Det er en nedgang på 1645 utlån dvs. 1,1 %. Fjernlån av bøker til andre bibliotek går ned, men antall utsendte kopier øker mer enn denne nedgangen. Både innlån av bøker og kopier fra andre bibliotek, går tilbake. Det kan Antall søk i fulltekstbaser har i 2014 hatt en formidabel økning. Den største økningen ser vi i de store basene fra EBSCO; henholdsvis Academic Search premier, Cinahl og Medline, men også hos Proquest; hvor Art Bibliograpies Modern og DAAI står for størst økning. Når det gjelder søk i referansedatabaser og andre baser, ser vi en fortsatt nedgang. Nedlastede artikler HiOA Nedlastede artikler Ant. pr. bruker * 15,44 20,65 22,01 * DBH-tall: studenter, 1900 ansatte. Det totale antallet registrerte studenter og ansatte er utgangspunktet for tallet antall nedlastinger pr bruker. Fra 2013 til 2014 har antallet fulltekst nedlastinger økt med 20,35 prosent og hver bruker laster ned 1,36 flere artikler enn året før. Cinahl er den største «vinneren» som dobler sitt bruk. Fulltekster fra Proquestbasene nærmest firedobler seg. Nesten samtlige fulltekstbaser viser en god økning i antall nedlastinger. Nedlastning og bruk av film Medieseksjonen har hatt en sterk økning i henvendelser med ønske om strømming og opptak av forelesninger og seminarer/konferanser. Hittil har man brukt flere publiseringsplattformer. Av statistikken kan vi lese at det mange som benytter seg av muligheten til å se opptakene, spesielt som repetisjon før eksamen. 9

10 Plattform Programmer/ Økter Timer sendinger (påsyn) Mediasite Livestream Vimeo Mediasite: Opptak av forelesninger i auditorium. Livestream: Strømming og opptak av seminarer og konferanser. Teknisk utstyr til utlån I P48 1. etasje lånes det ut en del teknisk utstyr til studenter og ansatte. Det er Medieseksjonen som er ansvarlig for innkjøp og vedlikehold av dette utstyret. Utlånet har økt med 14% fra AV-utlån Utlån totalt Medier og komm Vimeo: Opptak av forelesninger, både i undervisningsrom og i studio. 10

11 Undervisning og veiledning Undervisning i databasesøk Kursene tilbys som en del av undervisningen på avdelingene, i samarbeid mellom Læringssenter og bibliotek og den enkelte avdeling. Undervisningen er som hovedregel timeplanlagt. Den foregår i undervisningsrom eller i auditorier, avhengig av hvordan kursene er lagt opp. Tabellen viser antall deltatte studenter på de ulike fakultetene (ikke unike deltakere): Fakulte t Ant Stud. totalt Ant stud. som har fått underv % som har fått underv 2013 % som har fått underv 2014 Antall timer 2013 HF % 87% 582 LUI % 21% 45 TKD % 19% 55 SAM % 69% 117 Sum % 53% 799 Statistikken viser ikke unike deltakere, så noen kan ha deltatt flere ganger på kurs eller på auditorieforelesninger. Ca. 800 flere studenter har fått undervisning i Økningen er størst på Fakultet for Sam og Fakultet for TKD. Økningen skyldes økt satsing på undervisning for henholdsvis Institutt for estetiske fag og Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Det er undervist i ca. 100 timer mer i 2014 enn i Bestill en bibliotekar Dette er veiledning som kan bestilles via tjenesten Bestill en bibliotekar. Det er enten 1-1 veiledning eller gruppevis veiledning fra bibliotekar. Det kom 283 henvendelser til denne tjenesten i 2014, mot 302 i Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra Fakultet for helsefag som betjenes av enhetene i Pilestredet 32, Pilestredet 48 og på Kjeller. Enhetene i Pilestredet hadde 151 henvendelser, mens biblioteket på Kjeller hadde 132 henvendelser. Drop-in veiledningspunkt i Pilestredet 32, Pilestredet 35 og på Kjeller Dette er en drop-in tjeneste som har åpent bestemte dager og tidspunkter per uke. Bibliotekarene har i hovedsak hjulpet studenter med å søke litteratur til oppgaver. I 2014 hadde denne tjenesten 442 henvendelser fra studenter, en nedgang på 137 henvendelser siden Biblioteket på Kjeller hadde 119 av disse henvendelsene, mens biblioteket i P32 hadde 287 henvendelser og enheten i P35 hadde 36 henvendelser. De fleste henvendelser kommer fra studenter ved Fakultet for helsefag. Lynkurs Læringssenter og bibliotek har holdt lynkurs i databaser som er aktuelle for utdanninger innen alle fakultet. I tillegg er det avholdt kurs i APA style og EndNote som er aktuelt for alle. Det mest populære kurset er EndNote som står for 90 % av oppmøtet på lynkursene. Totalt deltok 671 studenter og tilsatte på lynkursene. Antall Deltatte studenter Faggruppen for undervisning og veiledning Faggruppen for undervisning og veiledning bestod av 24 deltakere med representanter 11

12 fra alle de fire enhetene i Læringssenter og bibliotek. Hovedfokus skal være på det pedagogiske og didaktiske i utvikling og tilrettelegging av opplegg. Gruppen skal samarbeide med Kontaktbibliotekarforum for å medvirke til integrering av opplæring fra Læringssenter og bibliotek i alle studier. Faggruppen skal bidra med tiltak for intern kompetanseheving for å sikre kvalitet på tjenestene. Områder det ble arbeidet med i 2014: Intern kompetanseheving med workshop om didaktiske metoder i undervisningen Utvikling av screencasts som er relevante i undervisning og veiledning Gjennomgang av statistikkføring av undervisning og veiledning Oppfølging av arbeid med integrering av opplæring i programplaner på ulike studier Forberedende arbeid med å finne evalueringsmetoder etter gjennomført undervisning Oppstart av nettverk for informasjonskompetanse AV-undervisning Medieseksjonen har i 2014 hatt ansvaret for den tekniske undervisningen på Bachelorutdanningen i Medier og Kommunikasjon. Undervisningen deles mellom flere av medarbeiderne i seksjonen og er samlet på ca timer. Dette inkluderer også drift av utdanningens utstyrspark, og veiledning av studentene i forbindelse med oppgaveløsing. Fra høsten 2024 påtok Medieseksjonen seg ansvaret for drift og vedlikehold av Journaliststudiets utstyr også. Studieverkstedet Studieverkstedets mål er å gi generell studiestøtte til en mangfoldig studentmasse, med særlig fokus på akademiske krav innen skriving, lesing og studieteknikk. Nytt i ble startet med mål om å etablere fast tilstedeværelse av rådgiver på studiested Kjeller i 50 % stilling i løpet av vårsemesteret og å ta i bruk nye lokaler på studiested Pilestredet i februar. Rådgiver med base på Kjeller ble ansatt fra , og Studieverkstedet Pilestredet hadde offisiell åpning i nye lokaler i februar. I anledning nye lokaler, hadde vi en Instagram-konkurranse for å gjøre våre lokaler, vår virksomhet og vår nye maskot kjent. Fra høsten 2014 ble rådgiver-stillingen utvidet til 60% fram til desember 2014, dette for å muliggjøre en kontinuitet i arbeidet. Pr var 10 skrivementorer tilknyttet Studieverkstedet, en av disse engelskspråklig, med arbeidsområde internasjonale studenter, og en med spesialpedagogisk kompetanse. Sistnevnte arbeidet side om side med en erfaren spesialpedagog, så vi kunne utvide tilbudet fra august 2014, og også tilby spesialpedagogisk veiledning ved studiested Kjeller. I samarbeid med kolleger i Mangfold i pedagogisk praksis (MiPP) har Studieverkstedets koordinator vært medforfatter for bokserien «Førstehjelp for studenten», en serie på seks hefter gitt ut på Gyldendal akademiske forlag. Kurs Det har blitt gjennomført et betydelig antall kurs. Koordinator har arbeidet fram en 12

13 kursrekke på tre ganger tre timer i akademisk skriving for studenter med norsk som andrespråk. Via aktivt nettverksarbeid har Studieverkstedet, både på Kjeller, i Pilestredet og i Sandvika, blitt forespurt om å holde ulike kurs på/i samarbeid med ulike utdanninger; introduksjonskurs, ulike skrivekurs, studieteknikk-kurs, eksamensforberedende kurs og nevnte kurs for studenter med norsk som andrespråk. I tillegg velger vi å holde en del åpne kurs, da disse når studenter som aktivt søker mer kunnskap. Type kurs: Vår høst 2014 (antall kurs) Åpne kurs Skrivekurs i samarbeid med utdanninger Andre/eksterne 6-3 kurs/introduksjoner Antall kurs I tillegg holdt vi ca. 25 kortere informasjonsbolker i fadder-uka, ved stands o.l. Mangfold i pedagogisk praksis Mangfold i pedagogisk praksis består av de to tidligere PUS-ansatte Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek. De arbeider i skjæringspunktet pedagogisk forskning, pedagogiske utviklingsprosjekter og kompetanseutvikling. Veiledning Studieverkstedets veiledningstilbud har varierende, men økende besøk. Særlig på Kjeller ser vi at tilbudet nå blir brukt mye mer etter at vi har blitt fast representert der. Veileder har brukt tid på å gjøre tilbudet kjent blant ansatte og studenter, både ved besøk på lærermøter, klassebesøk og tilbud om kursing. Våren 2014 Kjeller: 23 P48: 151 Høsten 2014 Kjeller: 73 P48: 127 Vår og høst 2014 Kjeller: 96 P48: 278 Antall veiledninger 2014: 374 Fra høsten 2014 har et tilbud om Skypeveiledning vært åpent for Sandvika-studenter. 13

14 English for Academic Purposes English for Academic Purposes (EAP) har primært tilbud til vitenskapelig personale på HiOA. For forskere er det blitt tilbudt kurs i Academic Writing, Journal Analysis Workshops, Writing the Introduction to Article-based Dissertations. Mer undervisningsrettede tilbud er Teaching in the International Classroom og Presenting in English. Flere av kursene holdes også på bestilling. I 2014 ble EAP tilbudet til Masters programmene utvidet, fra et begrenset tilbud til LUI. EAP avholder også en årlig konferanse i regi av Norwegian Forum for English for Academic Purposes. Konferansen i juni 2014 var den 8. i rekken. Det kom 45 delegater fra en rekke land. 14

15 Pedagogisk og teknologisk utvikling Latina/lab Latina/lab er LSBs laboratorium for utprøving og bruk av ny teknologi med nye læringsformer. Det arbeider i tråd med prinsippene i «grounded theory», aksjonsforskning og aksjonslæring. Sentralt i det siste er at en arbeider i mindre grupper i forhold til faktiske problemstillinger som betyr noe, og at en gjør det med en spørrende og lærende innstilling. Seminarbidrag, NORAD Våren 2014 ble LATINA/lab invitert til å bidra på et arbeidsseminar om e-læring for utviklingsformål. LATINA Sommerskole 2014 Under den noe omstendelige tittel LATINA Open Online Course & Residential Workshop reorganiserte vi de tidligere års LATINA Summer School i 2014 ved å dele kurset i en online-del (60% tilsvarende 90 timers arbeid) og et stedlig kurs i Oslo (40% tilsvarende 60 timers arbeid over to uker) samt tilsvarende stedlige kurs av kortere varighet i Litauen og Kina. Online-delen ble bygget opp i tråd med MOOC-prinsipper der vi bygget på publiseringssystemet Wordpress med utvidelsesprogrammet LearnDash. Det stedlige kurset i Litauen ble holdt på vårparten med deltakelse særlig fra universitetsbiblioteket ved Mykolas Romeris University. Noen av deltakerne der kom så som lærere til kurset i Oslo. Det stedlige kurset i Kina ble holdt i oktober for rundt 60 deltakere fra Open University of China, - dels fra den sentrale organisasjonen i Beijing og med mange fra provins-institusjoner i hele landet. I dette arrangementet fungerte studentene som hadde vært i Oslo fra Peking University og Capital Normal University som assistenter og gruppeledere. Høivik var invitert til å bidra som foreleser på sommerskolen til Peking University. Siden dette falt sammen med arrangementet i Oslo, ble forelesningene holdt for begge kurs med overføring til Beijing via Adobe Connect. Det siste fungerte godt med 2x2 forelesninger og en spørsmålsrunde mellom dem. Workshop i Cape Town Tord Høivik, Anne Berit Gregersen og Lars Egeland besøkte i august Cape peninsula University i Cape Town, som vi har samarbeidet med gjennom sommerskolen. Formålet med besøket var å planlegge en felles konferanse i 2015, samt at vi gjennomførte en Latina-workshop med ansatte fra CPUT (se bildet nedenfor). Bokprosjekt Kina-Norge Som en utprøving er det utviklet et bokmanus om elæring i samarbeid med partnere på Capital Normal University i Beijing, China. Høivik var hovedredaktør i et redaksjonskollektiv som også omfattet prof. Jiao Baocong, Fang Haiguang og Wang Xiaochun. Høivik leverte sin ene halvpart av teksten på engelsk høsten 2014 og det er laget kinesisk sammendrag av hvert kapittel. Den andre halvdelen på kinesisk er skrevet og det 15

16 ble laget sammenfatning på engelsk. Manus ble sendt til universitetsforlaget ved Capital Normal ved årets slutt. MOOCAHUSET MOOCAHUSET som ble startet opp av LATINA/lab høsten 2013 tok et viktig skritt framover da det ble organisert et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Volda, Gyldendal Akademiske Forlag og Vegvesenets sentrale utdanningsenhet for å søke Norgesuniversitetet om midler til å videreutvikle tiltaket. Det ble lagt relativt mye arbeid i søknaden gjennom På oppfordring fra Norgesuniversitetet forente vi krefter med et annet prosjektforslag fra HiOA knyttet til «torgorganisering» av kollegabasert demonstrasjon og kollegabasert veiledning. Arbeidet ble kronet med hell med en bevilgning for De konkrete forberedelsene med å utvikle nettstedet på tok til i desember. MOOC-løsningen LearnDash som ble utprøvd i forbindelse med LATINA sommerskole ble lagt inn i blogg-systemet til HiOA ( som del av MOOCAHUSETs arbeid. Dette la forholdene bedre til rette for eksperimentering med MOOCs i LSB og det øvrige fagmiljøet. Røntgen-prosjektet LATINA/lab har fortsatt fungert som veileder og støttespiller for Institutt for radiografi og tannteknikk etter at det fikk tilslag på søknad om midler fra ecampus og Norgesuniversitetet til prosjektet Beskrivelse og tolkning av røntgenbilder. LATINA/lab engasjerte ekstrahjelp som høsten 2014 gikk inn i en produksjonsgruppe med representanter for instituttet og LATINA/lab. 13. IFIP Conference on e-business, e-services, e-society i Sanya, Kina i November Han deltok med 2 papere på World Conference on Educational Multimedia, Hypermedia and Telecommunications 2014 i Finland og med artikkelen Remediation of print: On the current restructuration of higher education i tidsskriftet Knowledge Management & E- Learning. Standardisering og nye formater for digitale læremidler HiOA var i juli 2014 vert for en ukes møterekke i ISOs komite for utvikling av standarder for ICT i utanning (ISO/IEC JTC 1/SC36). Møtet foregikk i Pilestredet og ble innledet med et åpent forum. I tilknytning til ISO-møtet arrangerte konsortiet som utvikler EPUBformatet sin Europa-konferanse å HiOA. Tore Hoel hadde i siste halvdel av 2014 et forskningsopphold på East China Normal University i Shanghai, som er ledende i utviklingen av digitale lærebøker og nettbasert læring i Kina. HiOA koordinerte NordicOER, et nordisk Nordplus-støttet prosjekt med oppgave å skape et nordisk nettverk rundt åpne læringsressurser. I januar 2014 startet prosjektet Learning Analytics Community Exchange (LACE) opp. LACE er et treårig europeisk prosjekt som skal etablere et faglig nettverk rundt læringsanalyse i skolen, UHsektoren og i arbeidslivet. Det ble bl.a. arbeidet med videoproduksjon av forelesninger i ulike formater. Key-note og papere Helge Høivik ble invitert til å holde key-note med tittelen «Tourism as Experiential Education in the Knowledge Economy» på den 16

17 LSB som produsent og utgiver Nettsidene og sosiale medier Bruken av LSBs nettsider økte med 5,53 % fra 2013 med totalt sidevisninger. Det utgjør 5,27 % av det totale antall sidevisninger på hele hioa.no og er en marginal økning fra i fjor. I topp 10-lista over de mest besøkte sidene på hele hioa.no ligger LSBs forside på 6. plass og undersiden Databaser på 10. plass. Topp 10-liste over de mest besøkte sidene under hioa.no/lsb: 1. APA-stilen - undersider sammenlagt (42%) 2. Databaser (31%) 3. Oppgaveskriving (6%) 4. Åpningstider (4%) 5. Referansestiler på HiOA (3%) 6. Låne (3%) 7. Studiehjelp (3%) 8. Kilder og kildebruk (3%) 9. EndNote (3%) 10. Databasetilgang hjemmefra (2%) Nettarbeidet 2014 I 2014 har vi hatt fokus på nettsidenes brukervennlighet og hvordan våre brukere lettere kan finne det de har behov for. Vi har planlagt hvordan de mest brukte sidene kan forenkles og disse planene vil gjennomføres i Vi har også arbeidet med å utvikle en webstrategi som bl.a. tar utgangspunkt i LSBs overordnede strategi. Fagressurssidene har fått nytt oppsett og det er blitt publisert flere pensumlister enn tidligere, også fra fag som ikke har gjort dette før. Vi har begynt arbeidet med å rydde opp på nettsidene. Både i strukturen bak og innholdet som vises på nett. Vi skal bl.a. forenkle forsiden og sette toppoppgavene for brukerne i fokus, minimere antall undersider, skrive kortere og mer presise tekster. Dette arbeidet iverksettes for fullt i Facebook og Twitter 2014 Høsten 2014 ble det opprettet egne arbeidsgrupper for henholdsvis Facebook og Twitter. Vi har utarbeidet prinsipper for arbeidet og et årshjul som gjør det lettere å planlegge og koordinere innholdet. Dette har også medført en større kontinuitet i innholdsproduksjonen, som igjen har hatt positiv effekt på aktiviteten. Facebook: Antall likes på Facebook har hatt en økning på 25% og ved årsskiftet var det i alt 749 likerklikk. I 2013 var det ca. samme prosentøkning, men i 2014 var det noe mer aktivitet på siden i form av likerklikk, kommentarer og delinger. Twitter: Det har vært en liten økning i retweets etter at vi begynte med et mer målrettet arbeid med Twitter høsten Vi har også jevnlig fått nye følgere. Vi har foreløpig ikke statistikk på området, men vi har aktivert Twitter Analytics. ODA Gjennom arbeidet med ODA gir HiOA omverdenen tilgang til 1812 dokumenter, deriblant 777 vitenskapelige artikler, 909 masteroppgaver og 5 doktorgradsavhandlinger, som et ledd i utdanning og forskning ved HiOA. I løpet av 2014 har 456 nye dokumenter blitt tilgjengeliggjort, i snitt 38 dokumenter hver måned. Dette er en god økning siden i fjor, da gjennomsnittet var 27 dokumenter i måneden. 17

18 ODA har i løpet av 2014 hatt besøk av unike brukere fra 159 forskjellige land og rundt sidevisninger. Dette er en god økning fra trafikken i fjor, med 16% flere sidevisninger, og 22% flere besøkende. Fortsatt er det slik at mesteparten av trafikken kommer fra søkemotorer. Tallet på 55% er det samme som i 2012 og i En stor del av trafikken kommer også fra henvisninger, dvs. andre nettsteder som lenker til ODA. De fleste henvisningene kommer fra hioa.no (43%), og BIBSYS (25%). Det mest leste dokumentet i ODA er lastet ned over 4300 ganger. «How do public libraries function as meeting places?» skrevet av Svanhild Aabø, Ragnar Audunson og Andreas Vårheim. ( Dette er en postprint versjon av en artikkel opprinnelig publisering i et tidsskrift man må betale for å få tilgang til. Det viser at det er viktig å legge ut tidlige versjoner av artikler i institusjonelle arkiv. Open Access Journals at HiOA Tidsskrifter og skriftserier som utgis ved HiOA skal følge prinsippene for Open Access om fri tilgang til vitenskapelige publiseringer. Læringssenter og bibliotek (LSB) har satt opp publiseringsplattformen Journals.hioa.no. Journals.hioa.no er en digital publiseringstjeneste for vitenskapelige tidsskrifter. Tjenesten er etablert for forskere og fagmiljøer ved høgskolen. Tidsskriftene forutsettes å være åpent og fritt tilgjengelig for alle og uten krav om brukerinnlogging eller abonnement for å få tilgang til innholdet. Denne løsningen er basert på OJS Open Journal Systems, og LSB tilbyr den tekniske løsningen og kompetansen som trengs for å publisere tidsskrifter. I 2014 kom to nye tidsskrift på plass. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice med utspring i fagområdet Internasjonale studier gav ut første nummer i mars. Tidsskriftet Arkiv, utgitt av forlaget ABM-Media, ble relansert på HiOAs plattform i desember. Det ble utgitt et nytt nummer og et utvalg av tidligere års publiserte artikler ble samtidig lagt ut. Vi har også gjennomført en pilot der vi har publisert alle artikler i tidsskriftet Professions & Professionalism i flere formater: HTML, EPUB og MOBI, i tillegg til PDF som de vanligvis har publisert. I følge statistikken har nedlastningstallet per artikkel økt med nesten det tredobbelte, og HTML har overgått PDF som det mest leste formatet. Målet for 2015/2016 er å videreutvikle piloten til å omfatte flere av tidsskriftene. Antall dokumenter utgitt Gj.snitt nedlastning per dokument Nedlastninger totalt Endring fra i fjor Sidevisninger InFormation - Nordic Journal of Art and Research , % Professions and Professionalism , % FORMakademisk , % Techne Series , % Reconceptualizing Educational Research Methodology , % Nordisk barnehageforskning , % FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice , N/A Tidsskriftet Arkiv , N/A 18

19 Fagarkivet Dette er et arkiv som blant annet vil inneholde populærvitenskapelige dokumenter, konferansebidrag, undervisningsmateriell og bacheloroppgaver. Målet er at de tilsatte skal kunne legge inn innhold selv, men at en person i LSB skal ha et visst overordnet ansvar for kvaliteten på det faglige innholdet. En av kontaktbibliotekarene i LSB er bindeleddet mot fagmiljøene og markedsfører denne tjenesten. Det ligger 200 dokumenter i Fagarkivet, og i 2014 er det flere faglige tilsatte som har fått adgang til å laste inn dokumenter selv. Det er flere studier som har begynt å publisere de beste bacheloroppgavene her. Det mest nedlastede dokumentet: «Studenten som forsker i utdanning og yrke: vitenskapelig tenkning og metodebruk» er lastet ned over 5000 ganger siden det ble lagt ut i /208 Skriftserien Utgivelsene i Skriftserien er del av formidlingen av høgskolens kunnskapsproduksjon. Gjennom Skriftserien utgir høgskolen rapporter og utredninger, fagbøker for ulike profesjonsutdanninger og populariserte fremstillinger av forskningsarbeider, alle med tilknytning til høgskolen og høgskolens fagtilbud. Skriftserien er også utgiver av doktorgradsavhandlinger med opphav i høgskolens doktorgradsprogrammer. kvalitetskontroll. Slik bearbeiding skjer alltid i tett samarbeid med forfatteren(e). Skriftserien ledes av en redaktør, Jimi Thaule. Utgivelser Avhandlinger 5 4 Rapporter Tema 5 6 Småskrift 6 6 Salg Avhandling 13 6 Rapport Tema Småskrift HiO-publikasjoner 850 HIAK-publikasjoner 126 AV-produksjon - Utdanningsmessa i januar - Streaming av Dannelsesseminar - Daglige OL-sendinger med SK under hele OL. - Nytt studio: Studio46: ca. 40 dager med opptak til bruk i undervisning. - Streamingsamarbeid med Khrono - Streaming av Barneombudsdagen. - Stor produksjon for Åpen dag (fast oppdrag). - Div. lunsjkonserter og andre kulturelle arrangementer. - Historieprosjektet: 30 intervjuer (fortsetter i 2015). - To dagers streamimg av KORG - Stort lyd- og bildeprosjekt for Nafo. - Forsker Grand Prix - Opptak av intervju med statsminister og kunnskapsminister - Streaming av Nafo-konferanse - NOVAs Ungdata-konferanse i samarbeid med SK - Opplysningsfilm om fusk ved eksamen for Avd. for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering. Utgivelser i Skriftserien er basert på redaksjonell vurdering, bearbeiding og 19

20 Utstillinger og arrangementer Utstillinger Februar: "Skolebøker gjennom 50 år". Her finner du bl.a. Egners lesebøker fra 1964 og O-fagsbøker fra 70-tallet! Utstillingen varer frem til 12.februar. LS P Å slå et slag for gjenbruk: trommer laget av ventilasjonsrør og gamle høytalere. Nanna Pape (høyskolelektor) og Siri Hestenes (førstelektor) LUI : Funn. Samling av ulike funn fra fagene håndarbeid, sløyd, forming, kunst og håndverk. Ann-Hege L. Waterhouse : EST i Utlandet; studentutstilling : Poesi lyder i stillhet; illustrasjoner og tegninger av Bente Fennebø : Et lite stykke Afrika: Fotografier fra en reise i Afrika ved Ann- Hege Lorvik Waterhouse : Fra Grünerløkka til EU, lokalhistorisk utstilling fra grunnlov til EU-folkeavstemning. 20

21 Lunsjpåfyll Fredag 7. februar: Flukt, frykt - og fremtid? Trine som er førstelektor ved HIOA, Myhrvold presenterte forhold av betydning for flyktningers psykiske helse. Trine Myhrvold har bl.a. arbeidet flere år som frivillig på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. Arrangert i samarbeid med filmfestivalen Human Rights Human Wrongs. Fredag 28. februar: KonspiraNorge Forfatter og medieviter John Færseth presenterte sin kritikerroste bok KonspiraNorge, og gav et innblikk i den rike underskogen av konspirasjonstenkende norsk flora. Foredraget ble filmet og finnes i opptak via Vimeo. Fredag 28. mars: Sharing is caring - paneldebatt om Open Access Hvorfor er Open Access viktig? Og hvor langt har vi kommet i Norge med tanke på Open Access? Panelet bestod av Olav Torvund - jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Jørn Wichne Pedersen - leder av SAIH og Pål Magnus Lykkja - universitetsbibliotekar ved UiO. Arrangert i samarbeid med SAIH. Fredag 25. april: Sjeldne diagnoser - hva er det? Hvilke utfordringer kan helsepersonell og andre tjenesteytere møte? Trine Bathen, ergoterapeut ved Sunnaas sykehus, presenterte noen av de utfordringene personer med sjeldne diagnoser møter i helsevesenet. Siden tilstandene er sjeldne kan det være vanskelig å få stilt diagnose, bli henvist videre for utredning og behandling og få de tjenestene de trenger for å leve best mulig hverdagsliv. Foredraget ble filmet og finnes i opptak via Vimeo. Fredag 23. mai: Naken og fri? Er naturisme et bidrag til å dempe skadelig kroppsfiksering? Må kroppen alltid dekkes til? Og hvor går grensen for hva som er akseptabelt i offentligheten? Foredrag om naturisme ved Læringssenter og biblioteks direktør, og naturist, Lars Egeland. 21

22 Fredag 29. august: X-faktoren i forskningskommunikasjon Hvordan gjør man forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant for målgruppen? Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, presentere sin bok "Forskningskommunikasjon" som kom ut i Boken er en praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere og er den første av håndboken med dette temaet skrevet for norske forhold. Fredag 19. september: Den første hjelpen til studenter - hva og hvordan? Forfatterne Marit Greek, Ingunn Nilsen og Kari Mari Jonsmoen fra HiOA presenterte bokserien som henvender seg til både tilsatte og studenter. De fortalte om innholdet i bøkene, ulike studier som ligger til grunn og ga nyttige tips i studiehverdagen. Fredag 24. oktober: Kan vold være legitimt? Paneldebatt om ekstremisme og politisk vold På dette debattseminaret var temaet om hvorvidt ekstrem atferd og bruk av vold kan være legitimt, og hva som legitimerer det. Debattpanelet bestod av Lars Gule (førsteamanuensis ved HiOA), Shoaib Sultan (rådgiver ved Antirasistisk senter) og Jan Kallevik (politisk aktivist og forfatter av boken "XTRM - krig i Oslos gater"). Seminaret ble filmet og finnes i opptak via Vimeo. Fredag 5. desember: fantasylitteratur i Norge. Forfatter Tonje Tornes snakket om fantasylitteraturen i Norge og om debutromanen "Hulder". Hun jobber til vanlig som tegneserieredaktør i Egmont, og debuterte i fjor med første bok i Kire-triologien, "Hulder", som har røtter i norske myter og eventyr. Fredag 19. desember: Kileskrift Tidligere forskningsdirektør ved HIOA, Christen Krogh presenterte sine nye kriminalroman Kileskrift. 22

23 Forskningsstøtte Kontaktbibliotekartjenesten En kontaktbibliotekar er en bibliotekfaglig ressurs fra LSB - utnevnt for hvert av HiOAs institutt - med spesielt ansvar for det aktuelle instituttets fagområder og samarbeid med lærere, forskere og studenter på det aktuelle instituttet. Kontaktbibliotekaren skal være et bindeledd mellom instituttets ledelse, de faglig ansatte og læringssenter/bibliotek. Kontaktbibliotekaren jobber mye med å kvalitetssikre pensumlister fra de faglige ansatte, og sørge for at LSB publiserer disse på nett. referansestiler), valg av relevante publiseringskanaler og liknende. Veiledningen har foregått individuelt og gruppevis. I P48 er en universitetsbibliotekar knyttet til LUI en ressurs for forskerne innen pedagogikk og lærerutdanning. I P35 har en universitetsbibliotekar spesielt ansvar for forskere og stipendiater tilknyttet SAM. Forskningsstøtten har vært godt mottatt. Kontaktbibliotekarforum har hatt to møter i LSB har 15 kontaktbibliotekarer. På noen institutter er det i tillegg til kontaktbibliotekaren en bibliotekar med spesielt ansvar for forskningsstøtte. Strategiplanen til Læringssenter og bibliotek legger opp til at bibliotekarene skal bidra aktivt inn i de ulike forskergruppene. Biblioteket på Kjeller hadde tilbud om drop-in to timer pr. måned til forskningsgruppene Empowerment, Humane kostforsøk og helseeffekter og Samfunnsernæring på Institutt for helse, ernæring og ledelse. Tilbudet ble benyttet for søk i databaser og hjelp til EndNote. Biblioteket ble invitert til å ha ansvar for ulike temaer på de månedlige møtene til forskningsgruppen Empowerment. Det ga Læringssenter og bibliotek en fin mulighet til å presentere flere tjenester som var relevante for forskningsgruppen. Også på institutt for YFL har en bibliotekar i tillegg til kontaktbibliotekaren hatt et tilbud om forskningsstøtte. Tilbudet ble annonsert på møter og via mail. Flere forskere på instituttet, og også stipendiater har henvendt sag biblioteket for veiledning innen litteratursøk, tilgang til trykte og elektroniske ressurser, praktisk hjelp til EndNote, referansehåndtering (ulike 23

24 Ansattes publiseringer og bidrag på konferanser 2014 Egeland, L. (2014). Bibliotekaren som kom inn fra kulden. Bob : Bok og bibliotek, Egeland, L. (2014). Ebøker? Ja takk. Bob : Bok og bibliotek, 81, 3. Egeland, L. (2014). Færre institusjoner - hva vil det bety for bibliotekene? Bob : Bok og bibliotek, 81, Egeland, L. (2014). Hva er et bibliotek? Bob : Bok og bibliotek, 81, 3. Egeland, L. (2014). Ikke kutt, men økt støtte til kulturens grunnmur! Klassekampen, 1. Egeland, L. (2014). Kunnskap til alle er frihet : Tida er overmoden for at vi får et nasjonalt digitalt mediebudsjett for folkebibliotekene. Bob : Bok og bibliotek, Egeland, L. (2014). Open access å dele gir mer til alle. Klassekampen, 1. Egeland, L. (2014). Åpen tilgang - en demokratisk nødvendighet. Bob : Bok og bibliotek, 2014, Eikebrokk, T., Dahl, T. A., & Kessel, S. (2014). EPUB as Publication Format in Open Access Journals: Tools and Workflow. Code4Lib Journal(24). Eikebrokk, T. (2014). Frå boksamling til møteplass. Forskerforum. HiOA som utgiver (kamuflert forskningsstøtte) UHR- B ledersamling Trondheim. Fryer, D. L., & Patel, T. (2014). Conference organizers for Norwegian Forum for English for Academic Purposes (NFEAP) 8th Summer Seminar. Paper presented at the NFEAP Summer Seminar, Høgskolen i Oslo og Akershus. Konferanse retrieved from Greek, M., & Jonsmoen, K. M. (2014). Enhancing Academic Literacy among Second Language Students. Paper presented at the NTNU's diversity conference 2014, Trondheim. Konferanse retrieved from Haug, K. H., & Jamissen, G. (2014). Se min fortelling. Paper presented at the Østlandske lærerstevne 31.okt - 1.nov 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagmesse retrieved from Hoel, T. (2014). Bruk av Creative Commons i høgre utddanning. Paper presented at the Bibsyskonferansen 2014, Trondheim. Konferanse retrieved from Hoel, T. (2014). LACE CREATING A COMMUNITY ON LEARNER ANALYTICS AND EDUCATIONAL DATA MINING STRUCTURING THE DISCOURSE. Paper presented at the EDEN Annual Conference, Zagreb. Konferanse retrieved from Hoel, T. (2014). Lack of openness as a potential failure in standardisation management lessons learnt from setbacks in European learning technology standardisation. Paper presented at the Workshop Standards Management - I-ESA conference, École des Mines d'albi-carmaux. Workshop retrieved from Hoel, T. (2014). Learning Analytics Community Exchange a European Perspective. Paper presented at the Annual Chinese National forum on ICT in Education conference on «Digital campus and information management in the big data era», Suzhou. Konferanse retrieved from Hoel, T. (2014). Standards as enablers for innovation in education - the breakdown of European pre-standardisation. Paper presented at the ITU Kaleidoscope conference, Saint Petersburg, Russian Federation, 3-5 June 2014, St. Petersburg. Konferanse retrieved from Hoel, T. (2014). Åpne læringsressurser. Paper presented at the Bibsys-konferansen 2014, Trondheim. Konferanse retrieved from Hoel, T., & Chen, W. (2014). Learning Analytics Interoperability Looking for Low-Hanging Fruits Workshop Proceedings of the 22nd International Conference on Computers in Education (pp. 502): Asia-Pacific Society for Computers in Education. Hoel, T., & Ossiannilsson, E. (2014). OER in the Nordic countries - The NoricOER Project. Paper presented at the OER14 - building communities of open practice, Newcasle. Konferanse retrieved from Høivik, H. (2014). The Digital Classroom: Experiences from Uganda, China and Gaza/The West Bank. Paper presented at the Fagmøte, Norwegian Aid Agency (NORAD), Oslo. Gjesteforelesning retrieved from Høivik, H. (2014). Digital Technologies in Education: Development Trends in Teaching and Learning. Paper presented at the Peking University Summer School 2014, Beijing. Gjesteforelesning retrieved from Høivik, H. (2014). Forenklet og litt nærsynt HiOAdebatt? Khrono. Høivik, H. (2014). Learning and Teaching in a digital world, Open University of China 2014 (5 lectures). Paper presented at the National 24

25 LATINA Workshop for Open Universities and Radio/TV Universities, Beijing. Workshop retrieved from Høivik, H. (2014). Tourism as Experiential Education in the Knowledge Economy (keynote). Paper presented at the I3E 2014, 13th IFIP Conference on e-business, e-services, e- Society, Sanya. Konferanse retrieved from Høivik, H. (2014). Jack and Jill of All Trades: The Teacher as Producer-Director Learning and Teaching in a digital world, Mykolas Romeris University 2014 (4 lectures) Proceedings of World Conference on Educational Multimedia, Hypermedia and Telecommunications 2014 (pp. 2733). Vilnius: Association for the Advancement of Computing in Education. Høivik, H. (2014). MOOCAHUSET Pedagogisk kafe og torgmøter. (Nettsted) Remediation of print: On the current restructuration of higher education Vol. 6. Knowledge Management & E-Learning: An International Journal (pp ). Retrieved from CRIStin database Retrieved from moocahuset.net Høivik, H., Høivik, T., & Jamissen, G. (2014). LATINA Open Online Course 2014 Bildefortellinger - formidling og refleksjon Åpent foredrag for Universitetet i Tromsø, campus Alta Retrieved from CRIStin database Retrieved from Jamissen, G. (2014). Digital stories "Learning from experience. Paper presented at the Experience Health Care in a poor resource Country. A COHEHRE Academy workshop in collaboration with HIO, Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjesteforelesning retrieved from Jamissen, G. (2014). Digital Storytelling and Compassion. Paper presented at the Patient Voices Project: DS and Compassion, Cambridge. Workshop retrieved from Jamissen, G. (2014). Digitale fortellinger og praksisrefleksjon. Paper presented at the Pedagogisk kafé. Seminar retrieved from Jamissen, G. (2014). Dosentopprykk gjennom stillingsutlysning. Paper presented at the Seminar om dosentopprykk. Seminar retrieved from Jamissen, G. (2014). Formidling om barnelitteratur - digitalt fortalt. Paper presented at the Fagdag. Gjesteforelesning retrieved from Jamissen, G. (2014). International environmental governance: Assignment as Digital Story. Paper presented at the Master Program. Gjesteforelesning retrieved from Jamissen, G. (2014). Learning from experience through digital storytelling. Paper presented at the Experience Health Care in a poor resource Country. Preparing, coaching and supervising students, Oslo. Seminar retrieved from Jamissen, G. (2014). Poetisk refleksjon gjennom digital historiefortelling. Paper presented at the Utviklingsgruppe. Seminar retrieved from Jamissen, G. (2014). Praksisoppsummering. Paper presented at the Praksisoppsummering for barnehagelærerutdanningen. Workshop retrieved from Jamissen, G. (2014). Workshop digital historiefortelling for læring. Paper presented at the Fagdag, Rommetveit, Stord. Workshop retrieved from Jamissen, G. (2014). Workshop i produksjon av digitale fortellinger til formidling av seksualkunnskap. Paper presented at the Nordisk intensivkurs i pedagogisk sexologi., Høgskolen i oslo og Akershus. Workshop retrieved from Jamissen, G., & Haug, K. H. (2014). Towards the Digital Storytelling University Appraising Digital Storytelling across Educational Contexts (pp. 226): Publicacions de la Universitat de València. Jamissen, G., & Langfjord, S. (2014). Som forskningsformidling kan digitale historiefortellinger både stå på egne ben og være en teaser for fordypning? Paper presented at the Digital historiefortelling i høyere utdanning, Oslo. Konferanse retrieved from Jamissen, G., & Moulton, M. K. (2014). Digital historiefortelling som boundary object i tverrfaglig samarbeid. Paper presented at the Digital historiefortelling i høyere utdanning, Oslo. Konferanse retrieved from Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2014). Assistent- og mentorordninger ved HiOA. Paper presented at the FPK-workshop om studentassistenter og studentmentorer, Oslo. Workshop retrieved from Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2014). Hva tror vi at vi har sett og hva grubler vi på. Paper presented at the lærermøte ved Drammen videregående skole, Drammen. Seminar retrieved from Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2014). På stø kurs inn i akademia? Paper presented at the Den sjette nasjonale forskerkonferansen om norsk som andrespråk, Sola. Konferanse retrieved from 25