Statusrapport for Vannområde Orkla

Transkript

1 Statusrapport for Vannområde Orkla Januar 2019 Marte Turtum

2 Forord Etter implementeringen av EUs vannrammedirektiv ble det innført en ny organisering av vannforvaltningen i Norge. Dette innebar blant annet at man gikk bort fra den «stykkevise og delte» forvaltningen og over til en nedbørsfeltbasert forvaltning hvor en ser bort i fra kommune- og fylkesgrenser. Vannområde Orkla omfatter nedbørsfeltet til det nasjonale laksevassdraget Orkla, og utgjør det lokale og laveste nivået i denne nye organiseringen. Vannområde Orkla er et spleiselag mellom kommunene Orkdal, Meldal, Rennebu og Tynset, og har resultert i tre år med mye aktivitet i vannområdet. I tillegg til å følge opp kommunene i vannområdet og deres oppgaver innen vannforskriftearbeidet har vannområde Orkla jobbet med mange spennende prosjekter og tiltaksarbeid. Denne rapporten oppsummerer arbeidet i vannområde Orkla i første prosjektperiode

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 BAKGRUNN OG ORGANISERING... 4 REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG PLANPERIODEN ( ) MØTER I VANNOMRÅDEUTVALGET PROSJEKTER ELVEMULSING REDNINGSAKSJON FOR SJØØRRETEN I VANNOMRÅDE ORKLA TILTAKSRETTA KARTLEGGING AV SJØØRRETVASSDRAG I ORKLA KVIKKSØLVUNDERSØKELSER I FERSKVANNSFISK KARTLEGGING OG RESTAURERING AV KROKSJØER IMPLEMENTERING AV HENSYN TIL VANNMILJØET VED RULLERING AV AREALPLAN I MELDAL KOMMUNE LANDBRUKET OG VANNFORSKRIFTEN KARTLEGING AV UTSLIPP AV GUMMIGRANULAT FRA KUNSTGRESSBANER RYDDEAKSJON LANGS ORKLA I SAMARBEID MED HAMOS VEIEN VIDERE PROSJEKTER I LUFTA PROSJEKTER SØKT OM I ANDRE SAKER Å FØLGE OPP RULLERING AV REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION TRØNDELAG ( )26 VEDLEGG KONTAKTINFORMASJON TIL NØKKELPERSONER... 28

4 1. Innledning Bakgrunn og organisering Som et resultat av innføringen av EUs Vannrammedirektiv i Norge ble Vannforskriften innført i 2007 for å sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Dette innebærer at vi har måttet gå bort fra den tradisjonelle «stykkevise og delte» forvaltningen av våre vassdrag, og opprette en organisering som ser nedbørfeltene som en helhet, uavhengig av kommunegrenser og fylkesgrenser og til og med landegrenser. Vannforvaltningen i Norge i dag er derfor organisert i Vannregioner (regionalt nivå) og Vannområder (lokalt nivå) inndelt etter nedbørsfelt. (Les mer om organiseringen av vannforvaltningen i Norge her). Hver vannregion har sin forvaltningsplan med tiltaksprogram. Forvaltningsplanen beskriver påvirkninger og tilstand i vannmiljøet i vannregionen i tillegg til å fastsette miljømål for alle vannforekomstene i vannregionen. Som utgangspunkt er det målet om «god økologisk tilstand» som skal gjelde for alt vann, men i forvaltningsplanen er det mulighet for å fastsette unntak fra disse standard miljømålene. Tiltaksprogrammet inneholder forslag til tiltak for å nå miljømålet om godt vannmiljø, det kan være tiltak om å beskytte, forbedre og restaurere elver, innsjøer og kystvann avhengig av påvirkningsfaktorene og tilstanden i dag. De ulike tiltakene skal følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å gjennomføre dem, dette kan være kommuner, regionale eller statlige myndigheter. Denne nye forvaltningsmodellen gjør at kommunene i større grad må samarbeide på tvers av kommunegrensene, og mange steder er det ansatt en vannområdekoordinator eller prosjektleder for å sørge for denne samordningen. Vannområdekoordinatoren fungerer som støtte og en pådriver for kommunene i gjennomføringen av oppgaver knyttet til arbeidet med vannforskriften og oppfølging av den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram. Kommunale ansvarsområder som berører vann er blant annet drikkevann og avløp, landbruk, friluftsliv og arealbruk. Kommunale oppgaver knyttet til vannforskiftsarbeidet kan for eksempel være: - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg - Utbedring av utilstrekkelige renseanlegg - Sørge for tilstrekkelig med kantvegetasjon langs vassdrag - Sørge for at rundballer lagres på forsvarlig måte - Følge opp gjødselplaner - Gjennomføre biotoptiltak for anadrom laksefisk - Overvåke vassdrag - Informasjonstiltak (Les mer om kommunen sin rolle i arbeidet her). I tillegg til å jobbe tett med klommunene som vist over har vannområdekoordinatorene også et ansvar for å ivareta en helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og myndighetsnivå også utover kommunale ansvarsområder. Vannområdene har slik også et ansvar for å sikre samordning mellom lokalt og regionalt nivå (sektormyndighetene). Koordinatorforum Vannområdekoordinatorene (prosjektlederene) i Vannregion Trøndelag har opprettet et felles møtepunkt, «koordinatorforum», hvor koordinatorene treffes jevnlig (ca. en gang i måneden). Dette er en arena for samarbeid og diskusjon av felles problemstillinger og utfordringer. Som eneste

5 ansatte i et vannområde sitter en mye alene med utfordringene man støter på, og det er fint å kunne drøfte dette i et forum med andre i samme situasjon. I tillegg jobber vi med utfordringer og prosjekter som hører hjemme på regionalt nivå, og som det passer fint å jobbe med sammen i koordinatorforumet. I tillegg til vannområdekoordinatorene er ofte også Fylkesmannen og Fylkeskommunen (Vannregionmyndigheten) til stede på møtene i koordinatorforumet. Vannområde Orkla Vannområde Orkla utgjør i hovedsak nedbørsfeltet til det nasjonale laksevassdraget Orkla, og har arealer i kommunene Tynset, Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal, i tillegg til mindre arealer i Midtre Gauldal, Melhus, Skaun og Snillfjord. (Les mer om vannområde Orkla her). Bilde: Vannområde Orkla strekker seg fra Tynset i sør til Orkdal i nord, og utgjør i hovedsak nedbørsfeltet til laksevassdraget Orkla. Prosjektet Vannområde Orkla er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Tynset, Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal kommuner. Prosjektet startet opp i 2015 med ansettelse av prosjektleder/ vannområdekoordinator i 50% stilling. Noe mer tilskudd enn forutsatt fra fylkeskommunen, sammen med aktiv søking på prosjekter for å få dekt resterende lønnskostnader har ført til at en har kunnet økt stillingen til 80%. Dette har gjort det mulig å ta en aktiv pådriverrolle og arbeide med konkrete prosjekter, mens ordningen før 2015 var begrenset til å arbeide med rent prosessuelle oppgaver. Første prosjektperiode gikk ut 2018.

6 Vannområde Orkla er i tillegg til prosjektleder organisert med et vannområdeutvalg (VOU), som er det politiske styret i vannområdet. I dette utvalget sitter en politisk representant fra hver av prosjektkommunene (dvs. 5 representanter, se eget avsnitt under) som er valgt inn fra kommunestyret. Prosjektleder legger fram saker for utvalget etter en møteplan med fire møter i året. Hver kommune har en kontaktperson som har tett kontakt med koordinator i vannområdet, samt deltar på møtene i VOU som observatør. Finansiering Figur: Tabellen viser finansieringsplanen og utgifter for den nevnte 50% stillingen som prosjektleder i Vannområde Orkla Ansatte i prosjektperioden I prosjektperioden fra har Vannområde Orkla hatt to prosjektledere ansatt. - Thomas Ruud var ansatt som prosjektleder fra sommeren 2015 til mai Marte Turtum var ansatt som prosjektleder fra juni 2017 og resten av prosjektperioden (ut 2018).

7 Medlemmer i vannområdeutvalget for Orkla i prosjektperioden Kommune Tynset Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Representant Jon Tore Dalsegg Ola Skarsheim Per Arild Torsen Lars Kirkholt Kjell Rønningsbakk (Leder) Tabell: Oversikt over medlemmene i VOU, som er innvalgt fra hvert enkelt kommunestyre og utgjør det politiske styret i vannområde Orkla. Regional vannforvaltningsplan og planperioden ( ) Vannforskriften fastslår at det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Planen utarbeides som en regional plan i henhold til plan- og bygningsloven (pbl 8.1). Fylkeskommunen (regional planmyndighet) er ansvarlig myndighet for planprosessen, og vil samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak (jf. pbl 8.3). Gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ble utarbeidet i 2015, og gjelder fra 2016 til Dette er den første planperioden med regionale vannforvaltningsplaner. Planperioden Første del av planperioden vi nå er inne i har dreid seg mye om kunnskapsinnhenting samt opprustning og kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget i databasen vann-nett. Signalene fra Miljødirektoratet er at andre del av planperioden skal dreies over på tiltaksgjennomføring (jf. tiltaksprogrammet) og forberedelse til neste planperiode ( ). Med utarbeidelse av planprogram med vedlegg startet dette arbeidet opp høsten Planprogrammet beskriver prosessen fram mot oppdaterte planer: hvem er involvert, når, og opplegget for medvirkning. Til planprogrammet hører også vedlegget «Hovedutfrodringer i Vannregion Trøndelag». Dette dokumentet beskriver miljøtilstanden i Vannregion Trøndelag, og hva som er de viktigste påvirkningene på vannet vårt. Dette dokumentet vil danne grunnlaget for prioriteringer i arbeidet i neste planperiode. En felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene og prioriteringene er viktig, og vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid i arbeidet med vannforvaltningen i regionen vår. Som del av planprosessen for neste planperiode gjennomføres to formelle høringer med to dokumenter i hver høring: På høring fra 1. april til 30. juni 2019: Planprogram

8 Vedlegg: Hovedutfordringer i vannregionen På høring fra 1. juli til 31. desember 2020: Forslag til oppdatert regional vannforvaltningsplan Forslag til oppdatert regionalt tiltaksprogram Høsten 2018 ble det også gjennomført en «midtveisrapportering» til ESA på tiltaksgjennomføringen. Dette innebærer at alle tiltakene registrert i vann-nett skal gjennomgås, og status på tiltakene skal rapporteres (status: påbegynt, gjennomført, utsatt, avlyst).

9 2. Møter i vannområdeutvalget Nedenfor presenteres møtene som er avholdt i Vannområdeutvalget i prosjektperioden Dato for VOU-møte Viktige saker Konstituering av ny leder og nestleder for VOU Orienteringer (prosjekter) Behandling av høringsinnspill for reguleringsplan for Furumoen. Behandling av sak om rotenonbehandling i Sikavassdraget Behandling av høringsinspill til reguleringsplan for Grønøra Vest Prosess med videreføring av Vannområde Orkla Behandling av høringsinnspill for endring i vannforskriften Behandling av høringsinspill av reguleringsplan for Furumoen Orientering v/ Direktoratet for Mineralforvaltning om gruveforurensing fra Løkken Verk og tiltak, med befaring til nøytraliseringsanlegget. Gruveforurensing i Vannområde Orkla generelt ble diskutert, og bestemt at det skal rettes fokus på dette fremover Befaring til Kvikne gruver og elva Ya. Orientering om prosessen med rullering av regional plan for vannforvaltning v/ Bendik Eithun Halgunset Behandling av innspill til NVE i sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringen av Gangåsvatnet og Skjenaldelva, Drøfting av prosjektbeskrivelse «Gruveforurensing i VO Orkla». Drøfting av «Hovedutfordringer i Vannområde Orkla» ifbm. rullering av regional plan for vannforvaltning. Orientering prosjekter. Figur: Oversikt over dato for møtene i vannområdeutvalget i perioden

10 3. Prosjekter I dette kapittelet presenteres prosjekter som er gjennomført i i regi av vannområdet med lenker til eventuelle tilhørende rapporter. 3.1 Elvemulsing Elvemsuling i Vannområde Orkla Det er gjennomført ulike kartlegginger av elvemusling i Vannområde Orkla, presenstert i rapportene Elvemuslingsundersøkelser i Sør-Trøndelag av Berger (2014) og Kartlegging av elvemusling i Vannområde Orkla av Ruud (2016). Bilde: Søk etter elvemusling i forbindelse med rotenonbehandlingen av Sika-vassdraget (Foto t.v.: Marte Turtum, t.h: Hans Mack Berger). I 2018 ble det gjennomført en ny kartlegging med hensikt om å øke kunnskapsnivået rundt utbredelsen av elvemusling i Vannområde Orkla. Resa, Åskjerva og Vorma ble undersøkt ved hjelp av miljø-dna, men det ble ikke påvist at vassdragene innehar elvemusling. Metoden kan derimot ikke utelukke dette heller, og det anbefales nye undersøkelser spesielt i Vorma. Lokale kjentfolk forteller at det før vassdragsutbyggingen (da ble elvebunnen gravd opp) var stor utbredelse av elvemusling i nedre deler av Vorma. Rapporten kan leses her: «Søk etter elvemusling ved bruk av Miljø-DNA i Vannområde Orkla».

11 3.1.2 Elvemuslingen i Sikavassdraget Sikavassdraget har blitt kartlagt med tanke på elvemusling i flere omganger, presentert i rapportene nevnt over av Berger (2014) og Ruud (2016) samt i rapporten Elvemusling i Sikavassdraget en kunnskapssammenstilling av Ruud (2018). Det er også gjennomført en problemkartlegging med vannøkologiske undersøkelser i Sikavassdraget, presentert i rapporten Problemkartlegging i vassdrag med elvemusling i Vannområde Orkla av Våge et al (2017). Sikavassdraget innehar en spredt bestand av elvemusling, og kartlegging viser at arten sliter med forgubbing og dårlig rekruttering. Dette skyldes trolig flere faktorer, blant annet vannkjemien, vassdragsregulering og den innførte arten gjedde. Kart: Den røde sirkelen viser Sikavassdraget, som innehar en spredt bestand av elvemusling (kart hentet fra vannmiljø.no) Rotenonbehanling av Sikavassdraget Gjedda i Sikavassdraget truer elvemuslingen ved at den spiser ørreten i vassdraget og holder bestanden på et minimum. Elvemuslingen er avhengig av ørret for å reprodusere, da livssyklusen deres innebærer et stadie der muslinglarvene lever på gjellene til ørreten. I tillegg er vannforekomsten Sika/ Leirbekken klassifisert med «dårlig økologisk tilstand» som følge av blant annet den introduserte arten gjedde. For å bedre tilstanden var det nødvendig å gjennomføre tiltak for å fjerne gjedda. På bagrunn av dette ble det i 2018 gjennomført rotenonbehandling av Sika for å fjerne gjedda fra vassdraget som et ledd i arbeidet med å bevare elvemsulingen i Sika og bedre tilstanden i vannforekomsten. Veterinærinstituttet har planlagt og gjennomført behandlingen i samarbeid med Fylkesmannen og Vannområde Orkla. Fylkesmannen har vært ansvarlig søker og tiltakshaver. Tiltaket er finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag (for-undersøkelser, avbøtende tiltak osv.) og Veterinærinstituttet (selve behandlingen dekket VI gjennom grunnfinansieringen de har fra staten). I forbindelse med behandlingen gjennomførte også NINA et FOU-prosjekt for å se nærmere på elvemsulingens tåleevne for rotenon. Prosjektansvarlig her var Bjørn Mejdell Larsen.

12 I tillegg til Sikavassdraget ble også Ålvatnet behandlet med rotenon for å fjerne gjedda, og den innførte arten ble slik utryddet fra hele Vannområde Orkla. Før behandling Fastsatte sikker utbredelse av gjedde (el-fiske samt miljø-dna) Evakuering av elvemusling til mindre påvirkede strekninger. Disse skal flyttes tilbake ila. vår/ sommer NINA plasserte ut observasjonsbur med elvemusling til eget prosjekt, 4 stk Flytting av fiskeyngel (laks og sjøørret) fra Leirbekken og ut i Orkla Bilder: Evakuering av elvemusling, utplassert i bur. Bilde: Flytting av fiskeyngel fra Leirbekken. Yngel ble fanget med el-fiskeapparat og fraktet i tank med tilførsel av oksygen før den ble sluppet ut i Orkla (Foto: Marte Turtum og Hans Mack Berger/ TOFA).

13 Gjennomføring av behandlingen Rotenonbehandlingen av Sikavasdraget ble gjennomført den august. Etter behandlingen ble det plukket dødfisk. Det ble ikke funnet ørret i «fangstene», noe som tyder på at gjedda har spist opp ørreten og har begynt å spise sin egen art. Dette fikk vi også påvist da en av de større gjeddene hadde tre små gjedder i magen. På strekningen over vandringshinder for gjedde ble det under elfiske påvist alle aldersklasser av ørret og god tetthet. Det er forventet at ørreten på de ubehandlete strekningene skal reetablere de nedenforliggende strekningene. På denne måten er det ikke sikkert at det blir behov for ytterligere tiltak for å tilbakeføre ørreten til de behandlede strekningene. Bilde: Rotenonbehandlingen skjedde både fra båt og land. All dødfisk ble plukket opp etter behandlingen. Det bble tatt vannprøver etter gjennomført behandling for å følge med på konsentrasjonene av rotenon i vannene utover høsten (bildet nede t.h.). Ålvatnet, et nærliggende vann også med utsatt gjedde i, ble behandlet den 18. og 19. september 2018 for å fjerne gjedda helt fra Vannområde Orkla.

14 3.2 Redningsaksjon for sjøørreten i Vannområde Orkla Prosjektet med bekkerestaurering er et samarbeidsprosjekt mellom Vannområde Orkla og Orkla Fellesforvaltning, med økonomisk støtte fra Vannregionsmyndigheten i Trøndelag og miljødirektoratet. Målet med restaureringsarbeidet er å bedre gyte- og oppvekstvilkårene for sjøauren i Orklavassdraget, og bidra til et økt produksjonspotensial for laksefisk generelt. Arbeidet er et ledd i oppfølgingen av Vanndirektivet i Norge. Prosjektet har pågått siden 2016, og er delt i tre faser. Rapporten Elfiske i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla, av Ruud (2016), dokumenterer forundersøkelsene som var første fase i prosjektet. Denne rapporten, sammen med tidligere undersøkelser av yngeltetthet av laksefisk i de aktuelle bekkene, gir en indikasjon på yngelproduskjonen. Etter restaureringstiltakene (fase 2) vil det også bli gjennomført etterundersøkelser (fase 3) for å se om tiltakene har hatt effekt i form av økt yngeltetthet. Restaureringstiltak ble gjennomført i utvalgte sjøørretbekker både i 2016, 2017 og Dette arbeidet er presentert i rapporten Restaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla , av Vannområde Orkla (2019). Ekempel på gjennomførte tiltak Restaureringstiltak i Evjensbekken: Bilde 5: Til høyre ser vi betongterskelen som utgjorde et vandringshinder for fisk i nedre deler av Evjensbekken, slik situasjonen var før tiltaket. Til venstre: Orkdal kommune stilte opp med mannskap og maskiner for å utbedre vandringshinder over hovedvannledningen i Evjensbekken.

15 Habitatforbedrende tiltak i Ustørja: Bilde 9: Terskler og strømforsterkere ble bygd for å øke vannhastigheten slik at finsediment vaskes lettere ut og en får en mer variert bekk (flere mikrohabitat). Restaurering og habitatforbedrende tiltak i Leirbekken: Bilde 14. En gammel, ødelagt kulvert fungerte som et vandringshinder for fisk. Kulverten er byttet ut med bru og oppgangen av fisk er nå uproblematisk. Bilde 13: Terskler og steinklynger skaper variasjon og flere mikrohabitat i bekken.

16 3.3 Tiltaksretta kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla I samareid med NINA og Orkla Fellesforvaltning har Vannområde Orkla gjennomført en kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Prosjektet er treårig, med opstart i Siste del av kartleggingen vil bli gjennomført i 2019, og det vil da bli utarbeidet en sluttrapport. Rapporten skal i tillegg til å belyse situasjonen for sjøørret i Orkla også si noe om tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekkene jf. tilsvarende rapport frå Trondheim kommune samt gi konkrete forslag til habitatforbedrende tiltak. Årsrapporten for 2017 kan leses her, og notat fra 2018 her. Bilde: Ungffiskundersøkelser med NINA. (Foto: Rune Krogdahl). 3.4 Kvikksølvundersøkelser i ferskvannsfisk Våvatnet, Gangåsvatnet, Hoston og Ringavatnet ble undersøkt med tanke på kvikksølvinnhold i fisken her. Bakgrunnen for undersøkelsen var de generelle kostholdsrådene frå mattilsynet, som er påvist å være for «snille» i enkelte vann i Norge. Målet med undersøkelsen var å undersøke om dette er tilfelle i våre fiskevann, eller om vi tygt kan forholde oss til de gjeldende nasjonale kostholdsrådene. Resultatet viser at vi trygt kan forholde oss til kostholdsrådene når det gjelder fisk fra de fire undersøkte vannene. Det vil si at man ikke bør spis ørret og røye over en kilo (og gjedde eller abbor over 25 cm.) I tillegg advares grvide, ammende og små barn mot å spise ferskvannsfisk fra selvvfangst i det hele tatt. Rapporten er ikke ferdig skrevet, og dette prosjektet er derfor ikke avsluttet.

17 3.5 Kartlegging og restaurering av kroksjøer Kartlegging av kroksjøer i Orkdal og Meldal kommuner Det er utarbeidet en forvaltningsplan for utvalgte kroksjøer i Orkdal og Meldal kommuner. Planen beskriver tilstanden til de antatt viktigste kroksjøene i de to kommunene, med forslag til tiltak for å opprettholde de samt bedre tilstanden. Rapporten kan leses her: Status og tiltaksplan for kroksjøer i Orkla Meldal og Orkdal kommune Kroksjøen ved Kjerstad/ Snoensøya Kroksjøen ved Kjerstad/ Snoensøya er en del av et svært gammelt elveløp til Orkla. Kroksjøen har i dag et tydelig og stort vannspeil, og er i relativt god tilstand i forhold til de andre kroksjøene langs Orkla. Kroksjøen er omkranset av jordbruksområder, og preget av næringsrik avrenning og gjengroing. I tillegg er kroksjøen preget av mye tilførsel av finstoff, sannsynligvis tilført fra dyrka marka i området rundt Tiltaksplan Vannområde Orkla har fått utarbeidet en tiltaksplan for kroksjøen ved Kjerstad/ Snoensøya med midler fra Miljødirektoratet. Denne tiltaksplanen foreslår å anlegge flere sedimenteringsdammer i utløpsbekkene til kroksjøen for å fange opp finstoffet og redusere tilførselen av partikler til kroksjøen. Samtidig anbefales det å grave ut finstoff fra selve kroksjøen, og øke dybden og slik levetiden på den Oppfølging av tiltaksplan Grunneierene har gått sammen og søkt om SMIL-midler til å gjennomføre tiltakene med fangdammer som et tiltak mot forurensingen fra jordbruksarealene. Orkla Landbruk innvilget søknaden, og tiltaket planlegges gjennomført så snart ferdig tiltaksplan foreligger. I tillegg til SMIL-midlene er det søkt om midler fra Miljødirektoratet (via søknadsordningen «generell vassforvaltning») til å gjennomføre resterende tiltak beskrevet i tiltaksplanen med utgravingen av sedimentene fra selve kroksjøen. 3.6 Implementering av hensyn til vannmiljøet ved rullering av arealplan i Meldal kommune Ved rulleringen av Meldal kommune sin arealplan våren 2018 ble det jobbet med å få inn egne bestemmelser med hensyn til vannmiljøet. Dette er et viktig skritt i riktig retning i arbeidet med å ivareta god vannkvalitet (unngå forrinelse) og et godt virkemiddel for å nå miljømålene satt i regional vannforvaltningsplan. I kap om vassdrag og grunnvann ble det tatt inn følgende bestemmelser med hensyn til vannmiljøet: Alle planforslag og tiltak etter pbl 1-6 som berører overflatevann eller grunnvann skal vurderes etter fastsatte miljømål i regional plan for vannforvaltning. Dersom reguleringsplan eller tiltak berører et lukka vassdrag, skal det vurderes om vassdraget skal gjenåpnes.

18 Rundballer skal ikke lagres nærmere enn 50 meter fra vassdrag vist i N50. Opparbeidede lagerplasser uten flomfare og med håndtering av avrenning, kan etter søknad godkjennes nærmere enn 50 meter. Langs vassdrag skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte, jfr. Vannressursloven 11. Bredden på vegetasjonsbeltet fastsettes til minimum 10 meter. Innenfor denne 10- meterssonen er det ikke tillatt med nydyrking, snauhogst og bebyggelse. Rydding av stier, fiskeplasser samt uttynnings-/plukkhogst er derimot tillatt. Det ble også tatt inn en bestemmelse i kap. 6. om bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl 11-7 og 11-11): Lukking av bekker, samt oppfyllinger og inngrep som vesentlig endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områdene som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, er ikke tillatt. 3.7 Landbruket og vannforskriften Klimatilpasning i jordbruket Bilde: Bildet viser erosjon av dyrkamark som følgje an mye nedbør og dårlige dreneringsforhold. Vannområde Orkla arrangerte seminar om klimatilpasning i landbruket i Orkdal og Meldal kommuner. Seminaret ble arrangert to dager, den 22. og 23. mars Det ble leid inn eksterne foredragsholdere. Se program under. Program: Velkommen v/landbrukssjef i Orkla Landbruk Tilpasning av produksjon (vekstsesong, sorter, sykdommer) - v/ Lillian Øygarden NIBIO Drenering, dimensjonering, erosjonssikring, flomdemping, forurensning - v/ Atle Hauge NIBIO Pause med servering Praktiske tiltak for bedre drift i nytt klima v/ Ragnhild Borchsenius, NLR Klimatilpassede tilskuddsordninger (SMIL og RMP) v/ Laila M. Sorte, FM-ST

19 Klimatilpassede tilskuddsordninger (lokalt) v/ Johan Randahl, Orkla Orkla Landbruk Nytt system for søknad om Produksjonstilskudd v/ Anne Solstad, FMST o Litt teknisk søking på nett (estil) Oppsummering og spørsmål Målgruppen var hovedsaklig gårdbrukere, men også privatpersoner, rådgivere i kommunene samt skoleelever ble invitert fra hele vannområdet. Oppmøtet var svært bra, med 35 deltagere på første møtet og 70 deltagere på det siste. Presentasjonene fra foredragsholderne fra NIBIO er publisert i et hefte, og kan finnes her Næringsrik avrenning til anadrome sidevassdrag i Orkla Med midler fra Miljødirektoratet fikk Vannområde Orkla utarbeidet en rapport med en kunnskapssammenstilling om tilstanden i anadrome sidevassdrag til Orkla som er utsatt for næringsrik avrenning. Rapporten Næringsrik avrenning til anadrome sidevassdrag i Orkla er en sammenstilling av eksisterende data hentet fra ulike undersøkelser gjennomført de siste 10 årene, og presenterer et utvalg av anadrome sidevassdrag til Orkla som er utsatt for næringsrik avrenning. Figur: Kartet viser en oversikt over alle de anadrome sidevassdragene i Vannområde Orkla som viser tegn til avrenning av næringsstoffer.

20 15 sidevassdrag viste forhøyede verdier av næringsstoffer, hovedsakelig av totalnitrogen. Seks av disse vassdragene hadde kristisk høye nitrogenkonsentrasjoner, som tilsvarer moderat eller dårlig økologisk tilstand. Denne store organiske belastningen slike høye konsentrasjoner av nitrogen medfører kan føre til fiskedød. Tre sidevassdrag viste også høye verdier av TKB, tilsvarende moderat eller dårlig tilstand, noe som tyder på uslipp av kloakk eller husdyrmøkk til vassdragene. Det anbefales følgende tiltak rundt de nevnte sidevassdragene i rapporten: - Redusere bruken av kunstgjødsel, i alle fall nitrogen, f.eks. ved bruk av N-sensor ved gjødsling. - Bedre kantsonene, og særlig buskvegetasjonen langs aktuelle vassdrag. - Stimulere til å la arealer tett på utsatte vasdrag ligge i stubb. - Stimulere til bruk av grasdekte vannveier ved utsatte vassdrag. - Stoppe punktutslipp av TKB til de aktuelle vassdragene. - Videre overvåking av utvalgte vassdrag (i tabell 17 og 18, med vannkjemiske og biologiske parametere). 4.9 Kartleging av utslipp av gummigranulat fra kunstgressbaner Miljødirektoratet har utnevnt gummigranulat fra kunstgressbaner som den nest største kilden til mikroplast på land (i 2016). Gummigranulat er slikt et stort miljøproblem og kilde til marin forsøpling, men det har vist seg at enkle tiltak kan redusere utslippene av gummigranulat betydelig. To studenter fra NTNU har kartlagt utvalgte kunstgressbaner i Orkla, Gaula, og Søndre Fosen vannområder med tanke på utslipp av gummigranulat. De har kartlagt informasjon av kunstgressbanene som har betydning for spredningen av gummigranulat, samt befart banene for å visuelt observere tilstanden til banene. Resultatene fra rapporten kan leses i rapporten «Kunstgress kartlegging rundt gummigranulatutslipp fra utvalgte kunstgressbaner i vannområdene Orkla, Gaula og Søndre Fosen.» Vi håper med denne rapporten at vi kan belyse problemsillingen i våre områder, og bidra til at gode, tekniske løsninger blir valgt for å redusere utslipp av gummigraulat til omgivelsene. Bilde: Eksempel på overskudd av gummigranulat på kunskgressbane. Til høyre ser vi granulat på avveie. (Foto: Marit N. Haugen.) Dette prosjektet videreføres med et konsulentoppdrag, hvor utvalgte fvannforekomster i nærheten av kunstgressbaner blir undersøkt med tanke på påvirkning fra gummigranulat.

21 4.10 Ryddeaksjon langs Orkla i samarbeid med HAMOS I forbindelse med «hold Norge rent» sin ryddeaksjon mot marin forsøpling arrangerete Vannområde Orkla en ryddeaksjon langs Orkla og sidevassdrag i starten av mai Bakgrunnen for aksjonen var det store fokuset på plast i naturen, og da særlig vassdrag. Plast brytes over tid ned til mikroplast, og ender til slutt opp i havet der det utgjør en stor trussel for dyrelivet. Mikroplast og marin forsøpling er ansett som en av våre tids største miljøutfordringer. Aksjonen fikk god oppslutning, både skoleklasser og privatpersoner deltok, og det måtte skaffes til veie flere sekker enn først antatt.. Ryddeaksjonen ble gjennomført i samarbeid med HAMOS, Orkla Fellesforvaltning og bondelagene i Rennebu, Meldal og Orkdal. HAMOS stilte med søppelsekker og hentet søpla på avtalte henteplasser. Søppelsekker kunne hentes ved servicekontorene i kommunene. Aksjonen viste dessverre at det også her i vannområdet er overraskende mye søppel å finne. Mye har kommet med elva gjennom mange år og blitt liggende igjen i flomløp og kantsoner Flere sendte inn bilder av ryddinga og søpla som de samlet inn til Facebooksiden til vannområde Orkla og var med i trekningen av enkle premier! 10. klasse ved Meldal ungdomsskole samlet utrolig mye søppel på bare en time!

22 Tredje og fjerde trinn ved Løkken Verk Montesorriskole ryddet langs Raubekken

23 Veien videre Under følger en redegjørelse for pågående prosjekter eller «prosjekter i lufta» og prosjekter det er søkt om i 2019, samt andre saker å følge opp fremover. I tillegg kommer en liten redegjørelse for arbeidet med rullering av regional plan fremover. Prosjekter i lufta - Kartlegging av gummigranulat - konsulentoppdraget (kap. 4.9) o Dette er et sammarbeidsprosjekt med Vannområdene Gaula og Søndre Fosen. Prosjektlederene her vil følge opp prosjektet i Kartlegging av utslipp av gummigranulat (nr. 4.9) - konsulentoppdrag - Oppfølging av tiltaksplanen for kroksjøen ved Kjerstad/ Snoensøya - Tiltaksrettet kartlegging av sjøaurevassdrag i Orkla ( ) NINA-rapport som publiseres i 2020, gjenstår en sesong med undersøkelser i felt (sesongen 2019). - Kvikksølvundersøkelser i ferskvannsfisk o Resultatene er ferdige og rapport er påbegynt men ikke avsluttet. - Kartlegging av kroksjøer i Orkdal kommune tilstandsvurderig og prioritering av tiltak Prosjekter søkt om i Oppfølging av prosjektet «redningsaksjon for sjøørreten i Orklavassdraget» - Tiltaksretta kartlegging av sjøørretvassdrag i Orklavassdraget ( ) o Det er søkt om kr, som foregående år. Disse midlene går driekte til NINA. - Gruveforurensing i Vannområde Orkla o Det er søkt om midler til et prosjekt med å sammenstille eksisterende kunnskap rundt gruveanlegg i Vannområde Orkla som ikkje har hatt hjemfall til staten. Målet med rapporten er å synliggjøre situasjonen med gruveforurensing i vannområde Orkla; hvor stort er egentlig omfanget? Hva vet vi i dag? Hvor mangler det overvåkingsdata? Og hvem er ansvarlig for guveanleggene og forurensingen fra disse? - Oppfølging av tiltaksplanen for kroksjøen ved Kjerstad/ Snoensøya Andre saker å følge opp Under listes det opp andre aktuelle saker for vannområde Orkla som det er viktig å følge opp fremover. Henviser til saksnr. i websak i parantes. Bristeklare demninger ved Malisætertjønna og nedre gruvedam (17/797) Malisætertjønna og Nedre Gruvedam i Meldal kommune holder på mye gruveslam/ sedimentert gruveforurensing. Området oppstrøms demningen er biologisk dødt. På grunn av bekymring for dambrist og forurensingspotensialet ble saken tatt videre til NVE. NVE behandlet saken etter damforskriften, og det er foretatt en vurdering av konsekvensklasse for å fastsette nødvendig tiltak og oppfølging av demningen. Saken er til behandling hos miljødirektoratet angående ansvarsforhold for opprydding i slike saker, da saken slik den foreligger nå tilsier at det er grunneier som er ansvarlig for å rydde opp. Dette er et

24 svært kostnadskrevende tiltak for en privatperson, og nærmest uhåndterbart. Følg opp saken hos miljødirektoratet. Det er også usikkert om grunneier har klagd på tilstandsklassifiseringen og hvilket utfall dette evnt. har fått. Når det gjelder demningen ved Nedre Gruvedam må det sjekkes opp hvilket ansvar kommunen har for oppfølging her, da denne demningen fikk konsekvensklasse 0, noe som tilsier at saken videre skal behandles etter PBL. Elvemuslingen i Sika - Oppfølging av rotenonbehandlingen av Sikavasdraget høsten o Gjenutsetting av elvemusling fra bur til vassdraget o Undersøkelser for å sjekke om ørret har reetablert seg? Rotenonbehandling av Storlomtjønna (11/1433) Det ble den sendt en søknad fra Orkla Landbruk til Miljødirektoratet med søknad om utslippstillatelse i forbindelse med rotenonbehandling av Storlomtjønna i Orkdal. Miljødirektoratet svarte aldri på søknaden. Har vært i kontakt med Veterinærinstituttet v/ Helge Bardal om saken, som sier at saken fortsatt er høyaktuell. En fremmed art, ørret, er satt ut i et storsalamander-habitat. Veterinærinstituttet er positive til å gjennomføre tiltaket når godkjent søknad foreligger. Behandlingen er relativt grei, da det gjelder et svært avgrenset område. Veterinærinstituttet ville ta opp saken i neste møte med miljødirketoratet i februar. Etter ny forespørsel til Miljødirektoratet den fikk vi tilbakemelding om at prosessen med behandling ville starte umiddelbart slik at svar kan gis i god tid før en eventuell behandling til sommeren. Saksbehandler hos Miljødirektoratet er Jarle Steinkjer. Strandryddeaksjonen i regi av «hold Norge rent» i samarbeid med HAMOS HAMOS kjører samme opplegget som i fjor med at de tar i mot søppel i utleverte søppelsekker gratis. De vil også kunne plukke opp søppel på avtalte hentestasjoner langs kjøre-ruta deres. Antar at vi kan bruke de de samme sekkene som i fjor det finnes fremdeles gule «strandryddeaksjonen»-sekker rundt om på rådhusene i Orkdal, Rennebu og Meldal. Det kan også hentes nye sekker på HAMOSstasjonene eller avtale at det skal bli levert ut til rådhusene. - Starndryddeuka i regi av «hold Norge rent» blir i år arrangert fra 29. april- 5. mai. Kontaktperson: Arne Kristian Mo Tlf: Mail: akm@hamos.no Våtmarksrestaurering: Stallmyra i Orkdal kommune ((17/522) Det ble sendt en søknad om restaurering av våtmark i Orkdal kommune. Vannområde Orkla hadde befaring med SNO og grunneier for å se på potensialet. Det ble utarbeidet en rapport av SNO som avklarte potensialet og aktuelle tiltak m/ kostnadsoverslag.

25 På befaringen kom det frem at det muligens ligger en kabel nedgravd i grunnen, men det er usikkert hvor denne kabelen går. Dette må avklares før prosjektet tas videre. Tiltakene må også avklares med grunneier, og det må lages en kontrakt av noe slag som sier noe om at grunneier forplikter seg til å la den resturerte myra ligge i fred, el.l

26 Rullering av regional plan for vannforvaltning i V annregion Trøndelag ( ) Det er laget en nasjonal fremdriftsplan med oversikt over arbeidet med rullering av planen frem mot Oversikten under er hentet fra utkastet til planprogrammet, og kan avvike noe fra prosessen i vannregion Trøndelag. Mer detaljert informasjon finnes i planprogrammet for vår region som legges ut på høring 1. april Viktige milepæler OPPGAVE ANSVAR 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Oppfølging av vannforvaltningsplan ) Vannregionmyndighetene Utarbeide høringsdokumenter for planprogram og hovedutfordringer 2) Arbeidsutvalg 3) Vannområdene Offentlig høring Forberede oppdatert vannforvaltningsplan Vedtak av planprogram og hovedutfordringer Utarbeide oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Offentlig høring 1) VRU godkjenner og innstiller 2) Fylkestingene vedtar 1) Vannregionmyndighetene 2) Arbeidsutvalg 3) Vannområdene 1) VRU godkjenner og innstiller 2) Fylkestingene vedtar Vedtak av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram ) Oversendes Miljødirektoratet 4) Regjeringen godkjenner 5) Sektormyndighetene gjennomfører

27 Deltagelse i prosessen med regional plan for vannregion Trøndelag Det er et mål at alle som har en interesse for vann og vannforvaltning skal ha mulighet til å medvirke og gi innspill i prosessen med utforming av forvaltningsplanen og godkjenning av denne. I vannregion Trøndelag er dette sikret gjennom ulike arenaer: AU-møter: Dette er møtestedet for alle sektormyndighetene i vannregion Trøndelag, og spiller en særlig sentral rolle i utarbeidelsen av plandokumentene. Alle kommuner, vannområder og sektormyndigheter i vannregionen kalles inn. I første fase, med utarbeidelse av planprogram og hovedutfordringer, ble det avholdt til sammen 4 arbeidsmøter i AU. Vannområdeutvalg (VOU): Består av de politiske representantene fra hver kommune i et vannområde. I tillegg kan administrasjonen i kommunene delta (som «observatører»). I prosessen med rullering av regional vannforvaltningsplan kan møter i VOU brukes til å komme me innspill fra kommunene, samt drøfte ulike problemstillinger/ saker og avgjøre hvilke innspill som skal tas videre til vannregionmyndigheten i arbeidet med plandokumentene. Koordinatorforum: Vannområdekoordinatorene blir i prosessen med rullering av regional vannforvaltningsplan ofte et bindeledd mellom kommunene og vannregionmyndigheten. I tillegg til å være et samarbeidsforum blir også koordinatorforumene i denne prosessen en arena for å formidle innspill fra kommunene i forbindelse med planarbeidet til vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten og Fylkesmannen deltar som regel i dette forumet. Vannregionutvalg (VRU): VRU består av de politiske representantene fra hver kommune i vannregionen, i tillegg er sektormyndighetene her representert. VRU godkjenner høringsdokumentene før oversendelse til fylkesutvalg for vedtak. Fagseminarer: Seminarer som tar opp ulike temaer som er sentrale i den regionale planen or vannforvaltning. Til eksempel vil det i løpet av 2019 bli avholdt seminar om fysiske inngrep og SMVF, fremmede arter og muligens et eller flere av følgende tema: landbruk, hav og gruveforurensing.

28 Vedlegg Kontaktinformasjon til nøkkelpersoner Under følger en oversikt over nøkkelpersoner med kontaktinformasjon for arbeidet med vannforskriften i vannområde Orkla. Kontaktpersoner i kommunene: Kommune Kontaktperson Mail Telefonnummer Tynset Kristian Lund - Vang Kristian.Lund- Vang@alvdal.kommune.no Oppdal Gro Aalbu Gro.Aalbu@oppdal.kommune.no / / Rennebu Ståle Solem Stale.Solem@rennebu.kommune.no / Meldal Odd Lykkja Odd.Lykkja@meldal.kommune.no Orkdal Sturla Arnesen Sturla.Arnesen@orkdal.kommune.no Andre: Bendik Eithun Halgunset, vannregion Trøndelag: benhal@trondelagfylke.no, / Iver Tanem, Fylkesmannen i Trøndelag: fmtlita@fylkesmannen.no, Kari Tønset Guttvik, Fylkesmannen i Trøndelag: fmtlktg@fylkesmannen.no, Rune Krogdahl, Orkla Fellesforvaltning: rune@orklaguide.com, Helge Bardal, Veterinærinstituttet: helge.bardal@vetinst.no, Arne Jørgen Kjøsnes, NVE: ajkj@nve.no, Kristin Lund Austvik, Kvikne Utmarksråd: kur@kvikne.no Nils Henrik Johnson, Trønder Energi: Nils.Henrik.Johnson@tronderenergi.no Grete Ørsnes, Statens vegvesen: grete.orsnes@vegvesen.no Anne-Lise Bratsberg, Nye Veier: anne-lise.bratsberg@nyeveier.no, Lise Sørensen, Miljødirektoratet: lise.sorensen@miljodir.no