MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Vannområdeutvalget for Orkla Møtested: Landbrukssenteret Midt Møtetid: Kl. 10:00-13:00 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene Navn Kjell Rønningsbakk Per Arild Torsen Lars Kirkholt Ståle Solem Marte Turtum Stula Arnesen Iver Tanem Odd Lykkja Representerer Politisk representant, Orkdal kommune Politisk representant, Rennebu kommune Politisk representant, Meldal kommune Rennebu kommune Vannområde Orkla Orkdal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meldal kommune Underskrifter:

2 Saksliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 003/17 Høring av forslag til endringer i vannforskriften 17/2005 og naturmangfoldloven 004/17 Høring reguleringsplan Furumoen 17/ /17 Økonomirapport /1141 Orienteringer: - Bekkerestaurering i Vannområde Orkla - Tungmetallundersøkelser i ferskvannsfisk Side 2

3 003/17: Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Forslag til vedtak: Vannområdeutvalget for Orkla Vannområde avgir uttalelse til høring av forslag til endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften. Vannområdeutvalget sender uttalelsen som orienteringssak til de berørte kommunene. Vannområdeutvalget for Vannområde Orkla påpeker følgende: Det er sterkt beklagelig at det nå legges opp til statlig overstyring og avpolitisering av vannforvaltningen. Vannressursene er våre felles ressurser og forvaltningen av disse bør ikke defineres som et rent sektoransvar. Dagens organisering sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Dette er avgjørende for å oppnå vannforskriftens mål. En frakopling av vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Plan- og bygningsloven er et godt egnet, felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn for samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. Vannområdeutvalget kan ikke se effektiviseringsgevinsten av høringsforslaget. Det kan virke som en vesentlig endring er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. En del av begrunnelsen for endring i vannforskriften er at det i de neste planperiodene kun skal foretas mindre endringer av eksisterende planer. Vannområdeutvalget er bekymret for at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for vannressursene våre. Det vil svekke arbeidet at vannregionutvalget ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt. Ved å fjerne denne samordningsarenaen er det en risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer. Det er uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Vannområdeutvalget er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. Arbeidet i vannområdene har etablert velfungerende samarbeidsformer som er viktige å videreføre. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er vesentlig for det videre arbeidet at den etablerte regionale og lokale kompetansen beholdes. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som klargjør virkningen av de vedtatte vannforvaltningsplanene ved ikrafttredelse av ny forskrift. Side 3

4 Vannområdeutvalget for Orkla : Behandling: Forslaget til vedtak ble enstemmig vedtatt. VOU- 003/17 Vedtak: Vannområdeutvalget for Orkla Vannområde avgir uttalelse til høring av forslag til endringer i naturmangfoldloven og vannforskriften. Vannområdeutvalget sender uttalelsen som orienteringssak til de berørte kommunene. Vannområdeutvalget for Vannområde Orkla påpeker følgende: Det er sterkt beklagelig at det nå legges opp til statlig overstyring og avpolitisering av vannforvaltningen. Vannressursene er våre felles ressurser og forvaltningen av disse bør ikke defineres som et rent sektoransvar. Dagens organisering sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Dette er avgjørende for å oppnå vannforskriftens mål. En frakopling av vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Plan- og bygningsloven er et godt egnet, felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn for samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. Vannområdeutvalget kan ikke se effektiviseringsgevinsten av høringsforslaget. Det kan virke som en vesentlig endring er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. En del av begrunnelsen for endring i vannforskriften er at det i de neste planperiodene kun skal foretas mindre endringer av eksisterende planer. Vannområdeutvalget er bekymret for at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for vannressursene våre. Det vil svekke arbeidet at vannregionutvalget ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt. Ved å fjerne denne samordningsarenaen er det en risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer. Det er uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Vannområdeutvalget er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. Arbeidet i vannområdene har etablert velfungerende samarbeidsformer som er viktige å videreføre. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er vesentlig for det videre arbeidet at den etablerte regionale og lokale kompetansen beholdes. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som klargjør virkningen av de vedtatte vannforvaltningsplanene ved Side 4

5 ikrafttredelse av ny forskrift. 004/17: Høring reguleringsplan Furumoen Forslag til vedtak: Gjennfylling av Furumokjela vil være et brudd på 4 i vannforskriften som sier at «overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand». I følge regional plan for vannforvaltning skal vannforekomsten som Furumokjela er en del av nå dette målet innen Igjenfylling av Furumokjela vil føre til at miljømålet ikke vil bli nådd. Vannområde Orkla fraråder å fylle igjen Furumokjela. Kroksjøer er en sterkt truet naturtype, og Furumokjela er den største gjenværende i Orkla. Det er også den eneste gjenværende brakkvannskroksjøen, og har ved enkle tiltak potensial til å bli et svært viktig habitat for den sterkt reduserte sjøørretstammen i Orkla. Det er stor risiko for at en ikke vil klare å gjenskape verdiene fullt ut ved kompenserende tiltak Kompenserende tiltak i en annen vannforekomst enn den som er påvirket strider også i mot vannforskriften. Vannforskriften legger kun opp til avbøtende tiltak, mens tiltak i en annen vannforekomst er å regne som et kompenserende tiltak. I tillegg vil en forringe tilstanden i vannforekomsten en gjør tiltak i ved at en endrer denne vannforekomstens naturtilstand, noe som også er et brudd på vannforskriften etter 4. Dersom en likevel går inn for å bygge ned Furumokjela og gjennomføre kompenserende tiltak bør dette gjøres med mål om: Å gjenskape nye brakkvannssystemer ved Ferjemannstuggu som kan dekke den funksjonen Furumokjela ville fått for sjøørret dersom vandringshinderet ved utløpet ble fjernet. For å nå målet som er satt for vannforekomsten om god økologisk tilstand måtte dette tiltaket vært gjennomført innen Å gjenskape et areal med brakkvannssystemer som er nært opp til Furumokjelas størrelse på 20 dekar, da tap av areal er ansett som en av de største truslene for sjøørret i Trøndelag. Ved utløpet av Orkla og Skjenaldelva er ca 84 % av det opprinnelige Orkladeltaet nedbygd, og tilgangen på brakkvannsområder er svært begrenset. Det kan være mulig å gjenskape brakkvannsystemer opp til utløpet av Evjensbekken og Kvamsbekken. Å restaurerer ferskvannskroksjøer lenger opp i vassdraget som erstatning for kroksjøsystemet ved Ferjemannstuggu, som det anbefales gjøres om til et brakkvannssystem. Det må utarbeides en faglig plan med prosjektering og kostnadsberegning av aktuelle kompenserende tiltak for å bevare de viktigste naturverdiene i Side 5

6 Furumokjela. Vannområdeutvalget for Orkla : Behandling: Omforent forslag til nytt vedtak: Side 6 Gjennfylling av Furumokjela vil være et brudd på 4 i vannforskriften som sier at «overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand». I følge regional plan for vannforvaltning skal vannforekomsten som Furumokjela er en del av nå dette målet innen Igjenfylling av Furumokjela vil føre til at miljømålet ikke vil bli nådd. Vannområde Orkla fraråder å fylle igjen Furumokjela. Kroksjøer er en sterkt truet naturtype, og Furumokjela er den største gjenværende i Orkla. Det er også den eneste gjenværende brakkvannskroksjøen i Trøndelag, og har ved enkle tiltak potensial til å bli et svært viktig habitat for den sterkt reduserte sjøørretstammen i Orkla. Det er stor risiko for at en ikke vil klare å gjenskape verdiene fullt ut ved kompenserende tiltak. Vannområdeutvalget ønsker å uttrykke stor bekymring for en slik utbygning ved munningen av Orkla og presiserer behovet for å se helhetlig på vassdraget. Orkla er en livsnerve for hele dalføret, og fiske er en viktig næringsveg i alle kommunene langs Orkla. Vannområdeutvalget er skeptisk til om det er tatt nok hensyn til de langsiktige virkningene av klimaendringer med flom og havnivåstigning. Ved en oppfylling av Furumoen må det også tas hensyn til hvordan det vil påvirke de øvrige områdene ved utløpet av Orkla ved at elva får mindre spillerom. Kompenserende tiltak i en annen vannforekomst enn den som er påvirket strider også i mot vannforskriften. Vannforskriften legger kun opp til avbøtende tiltak, mens tiltak i en annen vannforekomst er å regne som et kompenserende tiltak. I tillegg vil en forringe tilstanden i vannforekomsten en gjør tiltak i ved at en endrer denne vannforekomstens naturtilstand, noe som også er et brudd på vannforskriften etter 4. Ved en opprustning av kjelsystemet ved Ferjemannsstuggu, vil vi påpeke følgende forhold: Å gjenskape nye brakkvannssystemer ved Ferjemannstuggu som kan dekke den funksjonen Furumokjela ville fått for sjøørret dersom vandringshinderet ved utløpet ble fjernet. For å nå målet som er satt for vannforekomsten om god økologisk tilstand måtte dette tiltaket vært gjennomført innen Å gjenskape et areal med brakkvannssystemer som er nært opp til Furumokjelas størrelse på 20 dekar, da tap av areal er ansett som en av de største truslene for sjøørret i Trøndelag. Ved utløpet av Orkla og Skjenaldelva er ca 84 % av det opprinnelige Orkladeltaet nedbygd, og tilgangen på brakkvannsområder er svært begrenset. Det kan være mulig å gjenskape

7 brakkvannsystemer opp til utløpet av Evjensbekken og Kvamsbekken. Å restaurerer ferskvannskroksjøer lenger opp i vassdraget som erstatning for kroksjøsystemet ved Ferjemannstuggu, som det anbefales gjøres om til et brakkvannssystem. Det må utarbeides en faglig plan med prosjektering og kostnadsberegning av eventuelle kompenserende tiltak for å bevare de viktigste naturverdiene i Furumokjela. Forslaget ble enstemmig vedtatt. VOU- 004/17 Vedtak: Side 7 Gjennfylling av Furumokjela vil være et brudd på 4 i vannforskriften som sier at «overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand». I følge regional plan for vannforvaltning skal vannforekomsten som Furumokjela er en del av nå dette målet innen Igjenfylling av Furumokjela vil føre til at miljømålet ikke vil bli nådd. Vannområde Orkla fraråder å fylle igjen Furumokjela. Kroksjøer er en sterkt truet naturtype, og Furumokjela er den største gjenværende i Orkla. Det er også den eneste gjenværende brakkvannskroksjøen i Trøndelag, og har ved enkle tiltak potensial til å bli et svært viktig habitat for den sterkt reduserte sjøørretstammen i Orkla. Det er stor risiko for at en ikke vil klare å gjenskape verdiene fullt ut ved kompenserende tiltak. Vannområdeutvalget ønsker å uttrykke stor bekymring for en slik utbygning ved munningen av Orkla og presiserer behovet for å se helhetlig på vassdraget. Orkla er en livsnerve for hele dalføret, og fiske er en viktig næringsveg i alle kommunene langs Orkla. Vannområdeutvalget er skeptisk til om det er tatt nok hensyn til de langsiktige virkningene av klimaendringer med flom og havnivåstigning. Ved en oppfylling av Furumoen må det også tas hensyn til hvordan det vil påvirke de øvrige områdene ved utløpet av Orkla ved at elva får mindre spillerom. Kompenserende tiltak i en annen vannforekomst enn den som er påvirket strider også i mot vannforskriften. Vannforskriften legger kun opp til avbøtende tiltak, mens tiltak i en annen vannforekomst er å regne som et kompenserende tiltak. I tillegg vil en forringe tilstanden i vannforekomsten en gjør tiltak i ved at en endrer denne vannforekomstens naturtilstand, noe som også er et brudd på vannforskriften etter 4. Ved en opprustning av kjelsystemet ved Ferjemannsstuggu, vil vi påpeke følgende forhold: Å gjenskape nye brakkvannssystemer ved Ferjemannstuggu som kan dekke den funksjonen Furumokjela ville fått for sjøørret dersom vandringshinderet ved utløpet ble fjernet. For å nå målet som er satt for vannforekomsten om god

8 økologisk tilstand måtte dette tiltaket vært gjennomført innen Å gjenskape et areal med brakkvannssystemer som er nært opp til Furumokjelas størrelse på 20 dekar, da tap av areal er ansett som en av de største truslene for sjøørret i Trøndelag. Ved utløpet av Orkla og Skjenaldelva er ca 84 % av det opprinnelige Orkladeltaet nedbygd, og tilgangen på brakkvannsområder er svært begrenset. Det kan være mulig å gjenskape brakkvannsystemer opp til utløpet av Evjensbekken og Kvamsbekken. Å restaurerer ferskvannskroksjøer lenger opp i vassdraget som erstatning for kroksjøsystemet ved Ferjemannstuggu, som det anbefales gjøres om til et brakkvannssystem. Det må utarbeides en faglig plan med prosjektering og kostnadsberegning av eventuelle kompenserende tiltak for å bevare de viktigste naturverdiene i Furumokjela. 005/17: Økonomirapport Forslag til vedtak: Vannområdeutvalget tar den økonomiske rapporten pr til orientering. Vannområdeutvalget for Orkla : Behandling: Forslaget ble enstemmig vedtatt. VOU- 005/17 Vedtak: Vannområdeutvalget tar den økonomiske rapporten pr til orientering. Side 8