Innkalling Landsdelssamling G15. Sarpsborg

Transkript

1 Innkalling Landsdelssamling G15 Sarpsborg

2 Norges Fotballforbund ved Håkon Grøttland har tatt ut følgende gutter født 2000 til landsdelssamling i Sarpsborg i perioden desember Ali Anas Farah Fredrikstad FK Erik Botheim Lyn Kristoffer Klaesson Vålerenga Erik Tobias Sandberg Lillestrøm SK Jesper Daland Vigør Mikael B. Ugland IK Start Mohamed Abdullahi FK Gjøvik-Lyn Kristian Bjåmer Stabæk Lars Kvarekvål Ullern Thomas Lopez Borgersen Fredrikstad FK Magnus S. Lundal Stabæk Brede Sandmoen Holmen Teodor Torvaldsen Sarpsborg 08 Marius Bustgaard Larsen ODD BK Loti Celina Strømsgodset TF Tobias Christensen Vigør Magnus Gullhaug Fløholm Stathelle Kreshnik Krasniqi Hønefoss BK Andre R. Richstad Våg Mads Christiansen Lillestrøm SK Christoffer Lundebø Lillestrøm SK Robin Nielsen Vålerenga Torjus Thomassen Stabæk Marcus Solbakken Ham-Kam Brage Aasen Lillestrøm SK Espen Tolfsby Bærums Verk Hauger George Gibson Flint 2

3 3 Først og fremst: Gratulerer med uttak til Landsdelssamling! Spillere fra 8 fotballkretser er representert på samlingen i Sarpsborg. En tilsvarende samling arrangeres også i Trondheim. Totalt har vi fra hele landet tatt ut ca 55 gutter født i 2000 og 55 gutter født i Samt 60 jenter født i 2001/2001. Nåløyet har med andre ord vært trangt. Akkurat du er tatt ut fordi du har overbevist spillerutvikleren i din krets om at du har «det lille ekstra»! Samlingen er en del av fotballforbundets landslagsskole. Skolen har som intensjon å kartlegge og skolere opp landslagsaktuelle spillere. Målet er at du etter endt samling kommer hjem til klubben din enda litt mer motivert og inspirert. Og at du har en klar forståelse av hvilke krav som stilles til en aldersbestemt landslagsspiller. Både på og utenfor banen. Samlingen er også en av flere muligheter fremover til å vise seg frem for de aldersbestemte landslagstrenerne. Videre i denne innkallingen finner du informasjon av praktisk art, samt et innblikk i tematikken på samlingen. Ber dere også lese igjennom «Fotballforbundets rollekrav». Dette gir et bilde av hvilke krav som stilles til de ulike rollene, og hva dere bør ha ekstra fokus på i treningshverdagen. Lykke til med samlingen! Håkon Grøttland, Fagansvarlig Landslagsskolen.

4 Sportslig Rammeprogram Fredag 1200: Oppmøte : Trening 1500: Jenter 1600: G : G : Oppstartsmøter : kveldsmøter Lørdag : Internkamper 1000: Jenter 1110: G : G : Videomøter : Trening (en time hver) Søndag 1700: jenter 1800: G : G : Internkamper 1100: Jenter 1230: G : G15 4

5 Sportslig Rammeprogram G15: Oppstartsmøte Fredag: Velkommen, regler for adferd og orden, hensikt med samlingen, gjennomgang av program, kort introduksjon av faglig tema Trening Fredag: 15 min fysisk prepp, en time fotballtrening «hindre tilgang på vårt mellomrom» Kveldsmøte fredag: Evaluering av trening, videobilder av tilstanden «ubalanse i eget lag» og spillfasen «hindre tilgang på vårt mellomrom», klargjøre internkamp lørdag Internkamp Lørdag: 2x 30 min. Alle minimum 30 min. Videomøte Lørdag: Tilstanden ubalanse i eget lag og Spillfasen «hindre tilgang på vårt mellomrom», + mål og sjanser. Trening Lørdag: 15 min prepp, 45 min fotballtrening på lav intensitet ««hindre tilgang på vårt mellomrom»,» Internkamp Søndag: 2 x 40 min. Alle minimum 40 min. 5

6 Trenerteam og støtteapparat Gutter 14: Geir Frigård, Erik Holtan, Harald Johannessen, Vidar Bekkevold Gutter 15: Vegard Skogheim, Espen Kirknes, Harry Hansen, Marius Overmo Jentegruppa: Atle Roar Håland, Torgeir Lind, Tor Henning Hamre, Rune Kval Fysio: Magnus Nilsen Analyse: Kjell Arne Bergli NFF: Håkon Grøttland, Jan Erik Stinessen, Lena Tyriberget, Erland Johnsen, Gunnar Halle. 6

7 Praktiske spørsmål: Hvor bor og hvor trener vi? Dere vil bo på tre og fire mannsrom på Sarpsborg Vandrehjem. Trening og kamp vil foregå i Østfoldhallen Transport: Dere er selv ansvarlige for å komme dere til og fra Sarpsborg. Unntaket er spillere fra Agder som får nærmere instrukser fra KA. Oppmøte på Sarpsborg Vandrehjem. Hva skal jeg pakke i baggen? Toalettsaker, fotballsko, joggesko, leggskinn. Undertøy, sokker, joggebukse. Dere vil få utdelt treningstøy og fritidstøy. Hva gjør jeg hvis jeg er småskadet?: Ta umiddelbart kontakt med KA i din krets for å diskutere situasjonen. Det forventes at spillere som møter til samling er 100 % restituert. 7

8 Fotballfaglig tema og læringsmomenter

9 Forsvar to tilstander og tre hovedfaser (Tema Landsdelsamling G15 uthevet og rød overskrift) Vi er i balanse: Kjennetegnes ved at vi har de fleste spillerne på riktig side av ballen og eget mål, press på ballfører og at vi er posisjonert slik at vi stenger av de farligste rommene. Vi er i ubalanse: Kjennetegnes ved at vi har flere spillere på «gal» side av ballen og eget mål, og/eller at vi rent posisjonelt ikke stenger av farlige rom. Ofte i kombinasjon med manglende press på ballfører. 1: Bryte ned motstanders bearbeiding Vi er i denne fasen kun når eget lag er i balanse. Vi prøver her å vinne ballen samt nekte motstander i å spille på oss en begynnende ubalanse. 2: Hindre tilgang på vårt mellomrom Denne fasen inntreffer i situasjoner hvor vi har tapt ballen og er i ubalanse, eller i situasjoner hvor motstander gjennom god bearbeiding har skapt delvis ubalanse i vårt forsvar, og forsøker å spille fremover i banen. 3: Hindre tilgang på avslutninger hindre mål Fasen inntreffer når motstander er i stand til å utfordre vårt bakre ledd eller sette opp trusler mot vårt straffesparkfelt. 9

10 Faser og læringsmomenter i forsvar (Momenter Landsdelsamling G15 uthevet og rød overskrift) Bryte ned motstanders bearbeiding Gjenvinning etter balltap i situasjoner hvor laget er i god balanse. Stenge av / lede motstanders målspark. Være på jakt etter «presse høyt-signalene» til enhver tid (bakoverpasninger, feilvendt 1A). Tvinge motstander til å spille ut i sidekorridor på egen banehalvdel. Stenge vendingsmuligheter med spisser og/eller offensiv midtbane. Ekstrem aggressivitet i 1F-jobbingen i front. Forflytning når ball ruller. Hindre tilgang på vårt mellomrom Felles forflytning i sprinttempo. Små avstander mellom ledd og i ledd konsentrering og dybde. Justere til enhver tid ut fra klimaet rundt 1A. Dybde og konsentrering i midtbaneleddet for å stenge pasningskorridorer. Ned i leddet etter pressejobb! Prioritere å dekke rom sentralt i banen, fremfor sidekorridor. Stopper på ballsiden setter offisidelinja. Resten av bakre ledd forholder seg til denne. Rett etter balltap: vinne ballen eller nekte fremoverpasning ved tett 1F-press. Returløp i sprint og pressejobb bakfra av spillere på gal side. Hindre tilgang til avslutninger hindre mål* Tvinge spill / ballfører ut mot sidekorridor. Nøytralisere overtallsspill i sidekorridor back og SM/kant. Markeringsstolthet kontroll på ball og motspiller. Være i beredskap og vinne andreballer. Tett press lede/blokke alle avslutninger. 10

11 Økt 1

12 Oppvarmingsøvelse: Hindre tilgang på vårt mellomrom Organisering Tre angrepsspillere i hver endesone. Forsvarslag i midtre sone. Beskrivelse Blått lag skal spille ballen mellom seg i sin endesone, og til slutt forsøke å spille langs bakken over til laget i motsatt endesone. Hvis forsvarende (rødt) lag vinner ballen kan de forsøke å kontre og score ved å føre ballen kontrollert over dødlinjen. Grep/variasjoner Antall spillere og banestørrelse. Bytte etter tid, eller ved brudd. 12

13 Situasjonsøvelse: Hindre tilgang på vårt mellomrom Organisering Angripende lag i formasjon. Forsvarende lag i 4-4-formasjon. Beskrivelse Forsvarende lags midtbaneledd har ikke anledning til å falle bak merket linje. Rødt lag får poeng hvis de klarer å spille opp i mellomrom og utfordre rettvendt på bakre ledd, eller hvis de spiller seg inn kontrollert i bakrom. Når ballen er ute av spill, starter rødt lags keeper nytt angrep. Grep/variasjoner Formasjonsvariasjoner, mindre banebredde og touchbegrensninger hos rødt. 13

14 Spill: Hindre tilgang på vårt mellomrom Organisering Spill fra «16-meter til 16-meter». To lag organisert i en 4-4-formasjon. Hvert lag har i tillegg en eller to spisser som «fryser» når laget er i forsvar. Når ballen er ute av spill, organiserer forsvarende lag opp i 4-4 og lar motstanders keeper sette i gang. Grep/variasjoner Spissen kan etter hvert aktiviseres mer i forsvar. Eventuelt få konkrete oppgaver som f.eks. å stenge av vendingsmuligheter. 14

15 Økt 2

16 Situasjonsøvelse: Hindre tilgang på vårt mellomrom Organisering Blått lag i 4-4-formasjon. Blått lag starter med ballen, og skal forsøke å komme seg forbi endesonen med kontroll. Har som oppgave å hindre tilgang til eget mellomrom ved balltap. Rødt lag i formasjon. Rødt lag skal umiddelbart etter ballvinning forsøke å utnytte delvis ubalanse hos blått lag. Grep/variasjoner Lengre bane. En spiller ekstra på begge lag. Spiss på blått lag. Sentral midtbane på rødt lag. 16

17 Spill: Hindre tilgang på vårt mellomrom Organisering Spill elleve mot elleve hvor hvert lag har to spisser som kun bidrar offensivt. 17

18 Landslagsskolens rollekrav 18

19 Keeperen Den norske keeperen er en ledertype. En som tar ansvar og som er følelsesmessig stabil. Keeperen er trygg med ballen i beina og utmerker seg som en atlet rask, smidig og fotrapp på de første meterne. Han/hun har stor rekkevidde og redder det lille ekstra. For å bli en toppkeeper må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og trene mye på følgende situasjoner: Distanse- og næravslutninger. Innlegg og gjennomsspillsituasjoner. Igangsettinger etter ballerobring. Bearbeidingsfasen keeperen som vendingsspiller. 19

20 Midtstopperen Den norske midtstopperen skyter frem brystkassa og bestemmer både foran og i eget straffesparkområde. Midtstopperen oppsøker dueller og vinner de fleste. Han/hun flytter beina fort både fremover, sideveis og bakover. I angrepsspillet er midtstopperen rolig med ballen og evner å sette i gang et enkelt og presist pasningsspill. For å bli en topp midtstopper må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og trene mye på følgende situasjoner: Dueller sentralt i banen i lufta og langs bakken. Forsvar av innlegg. Situasjoner som 2F og 3F (kontroll over bakrommet). Skape og utnytte rom etter bearbeidingsfasen. 20

21 Sidebacken Den norske sidebacken lever seg 100 % inn i spillet, og er til enhver tid forberedt på både defensive og offensive aksjoner. Sidebacken har stor hurtighet og evner å gjenta hurtige løp mange ganger i løpet av kort tid. Han/hun fremstår som ærgjerrig defensivt i 1 mot 1-situasjoner. I angrespillet evner sidebacken å kontrollere ballen i fart og er hele veien på utkikk etter situasjoner hvor han/hun kan bli med fremover og slå innlegg. For å bli en topp sideback må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og derfor trene mye på følgende situasjoner: Forsvarssituasjoner i banens sidekorridor 1 mot 1 og 1 mot 2. Situasjoner i forsvar hvor motstander vender spillet. Situasjoner i angrep på siste tredjedel. I sidekorridor. Innleggssituasjoner i angrep. 21

22 Sentral midtbane Den sentrale midtbanespilleren er selve hjertet og hjernen i laget. Den som styrer tempoet og rytmen i angrepsspillet gjennom kloke valg med ball. Han/hun vurderer hele veien når fremover, når bakover, når vende? Han/hun legger stor stolthet i å slå presise pasninger til rett tid. Uten ball jobber midtbanespilleren kontinuerlig for å være ett trekk i forkant gjennom god orientering og gode vinkler til ballfører. I forsvarsspillet utmerker midtbanespilleren seg ved å være fotrapp og smart som førsteforsvarer. For å bli en topp sentral midtbane må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og derfor trene mye på følgende situasjoner: Situasjoner i angrep hvor det er klima for å vende spillet. Situasjoner i angrep hvor man er rettvendt ballfører og ikke under tett press. Situasjoner i angrep hvor man er rettvendt/sidevendt ballfører og under tett press. Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen (gjenopprette balanse / gjenvinning). Situasjoner hvor laget taper ballen lavere i banen (gjenvinning). 22

23 Offensiv midtbane Den offensive midtbanespilleren har en stor vilje og evne til å gjøre en forskjell. Han/hun er god til å gjøre seg spillbar og videre håndtere ballen under tett press. Han/hun har spisskompetanse på å identifisere og forutse rom og bevegelser fremover i banen, og har ofte assist på sjanser og mål. Den offensive midtbanespilleren kan ha sin utgangsposisjon bredt i banen eller sentralt bak spissen. For å bli en topp offensiv midtbane må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og derfor trene mye på følgende situasjoner: Situasjoner hvor det er potensial til å bli spilt opp bakfra. Situasjoner hvor man er feilvendt ballfører i mellomrom. Situasjoner hvor man er rettvendt ballfører i mellomrom. Avslutningssituasjoner. Situasjoner i forsvar hvor laget mister ballen høyt i banen. 23

24 Spissen Den norske spissen har fysisk spisskompetanse gjennom stor hurtighet og/eller duellstyrke. Han/hun har en stor vilje til å score mål og avgjøre kamper, og har evnen til å avslutte kontrollert med både hodet og begge bein innenfor 16-meteren. Den norske spissen jobber hardt både i forsvar og angrep. For å bli en topp spiss må man utvikle ekspertise (valg + utførelse) og derfor trene mye på følgende situasjoner: Innleggssituasjoner (tidlige innlegg og innlegg fra dødlinje). Situasjoner hvor man har ballen i beina og det er potensial for avslutning. Situasjoner hvor man blir spilt opp feilvendt i mellomrom. Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen. 24