Kommunestyret. Møteinnkalling

Transkript

1 Kommunestyret Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. 1

2 Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel Side PS 12/19 Interpellasjoner 3 IN 4/19 Interpellasjon Ap - Betalt spisepause 4 IN 5/19 Interpellasjon Ap - Bussen til ungdomsskolen 6 IN 6/19 Interpellasjon Frp - Skjærhalden Båtforening 7 IN 7/19 Interpellasjon Ap - Skjærhalden Båtforening II 9 PS 13/19 Spørsmål 10 PS 14/19 Orientering om avklaringer til fremtidig tilbud for 11 Hvalersambandet PS 15/19 Fritak fra meddommerplikten - Hans-Jørgen Herje 26 PS 16/19 Vann- og avløpsnorm legges ut til offentlig høring 28 PS 17/19 Endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune 51 PS 18/19 Fylkeskommunalt/kommunalt kjøp av ikke-næringsaktive 61 fiskerihavner PS 19/19 Orientering gjennomføring oppgradering av Skjærhalden Torg 86 PS 20/19 Etablering av næringsfond og bruk av midler til 92 næringsutviklingsprosjekter PS 21/19 Strategisk fiberplan for Hvaler kommune PS 22/19 Meldinger og informasjon 111 RS 4/19 Klage på Fylkesmannen i Østfold sitt omgjøringsvedtak i 112 konsesjonssak RS 5/19 Godkjent protokoll fra Kommunestyret 124 Kl 17.00: Østfold kollektivtrafikk orienterer om - Nytt flextilbud - Hvalersambandet Enkel bevertning fra kl Eivind Norman Borge Ordfører 2

3 PS 12/19 Interpellasjoner 3

4 Interpellasjon til kommunestyret fra Hvaler Arbeiderparti Betalt spisepause. Forslag til vedtak: Hvaler kommune stopper det videre arbeidet med å innføre spisepause utenom arbeidstid fordi fordelene ikke veier opp for ulempene ved å gjennomføre en ordning der ansatte skal ha spisepausen utenom arbeidstiden. Begrunnelse: I 2017 ble det vedtatt følgene verbalforslag under behandlingen av budsjett Alle ansatte i Hvaler kommune har i dag betalt spisepause som gjør at mange arbeidstimer går tapt. Partiene er klar over at på enkelte tjenesteområder vil det være riktig med betalt spisepause og 7,5 timer dag, men dette må sees pa som et unntak og ikke som en regel. Hvaler Arbeiderparti stemte for dette forslaget i 2017, fordi vi mente at det var flere yrkesgrupper som kunne ta fri, og ha sin spisepause utenom arbeidstid slik som mange har i Fredrikstad kommune. Det er fordeler og ulemper med å innføre spisepause utenom arbeidstid, og det har vært gjort drøftinger, vurderinger rundt denne foreslåtte endringen. Hvaler Arbeiderparti har nå vurdert det slik at dagens ordning ikke medfører så mye tapt arbeidstid som beskrevet i forslaget. Hvaler Arbeiderparti mener dette ikke vil gi store positive ringvirkninger gjennom økt produktivitet. Tvert om så tror vi at dette medfører en del ulemper som ikke veies opp av eventuelle fordeler. Ordfører uttaler og i møter at det er ca timer som det ikke utøves arbeid fra ansatte ved å opprettholde dagens ordning. Dette finnes ikke dokumentasjon som kan underbygge dette, det er vel produktiviteten som spiller en rolle ikke timeantallet. Det har nå fremkommet at noen av de yrkesgruppene som fint kunne ha spisepause utenom arbeidstid har fremforhandlet avtaler som gjør at Hvaler kommune må kompensere for dette ved en eventuell ny ordning. I dette bildet medfører en omlegging økte kostnader for kommunen. Hvaler Arbeiderparti ser flere utfordringer knyttet til det å ha spisepause utenom arbeidstid: Ansatte kan forlate arbeidsplassen i spisepausen. Virksomheten må stenges helt, og arbeid må pakkes bort for å ta en halvtime fri. Dette kan forstyrre arbeidet og stjele av tid man ellers hadde brukt på å gjøre jobben som skal gjøres. Det er en stor fordel at ansatte er tilstede på arbeidsplassen i spisepausen, de er da tilgjengelig for å kunne utøve de tjenestene brukerne spør etter, når som helst i løpet av 7,5 timer hver dag. Det kan også få økonomiske utfordringer ved å miste denne fleksibiliteten. Det er yrkesgrupper som ikke har tilgjengelige spisesteder, som må bruke mye ressurser på å forflytte seg for å ta spisepause, dette vil også føre til mer av arbeidsdagen som ikke brukes på å gjøre en jobb, men som må brukes på kjøring. Det er uklart hvem som er kontoradministrasjon, som kommer inn under avtalen 4

5 Det kan skape urettferdige ordninger om hvem som får betalt i spisepausen og ikke. Vi mener det er vanskelige grenseoppganger fordi ansatte i Hvaler kommune er fleksible og det kan være vanskelig å definere forskjellene. Hele prosessen skaper unødig støy og usikkerhet blant ansatte Ansatte som i de siste årene har søkt på jobb i Hvaler kommune har sett på betalt spisepause som en fordel, som spilte en rolle ved valg av arbeidsplass. Det er en stor fordel at ansatte er tilstede på arbeidsplassen i spisepausen og da tilgjengelig for tjenester hvis noe skulle skje. Den fleksibiliteten gjør Hvaler kommune mer effektiv Det er svært viktig at telefoner og tilgjengelig mannskap ikke stenges av i spisepauser som er i arbeidstiden. Hvaler kommunen ønsker å være attraktiv i forhold til ny kompetanse og som en flott arbeidsplass. At Hvaler kommune har spisepause i arbeidstiden er et konkurransefortrinn som kan gi utslag ved at riktig kompetanse ønsker seg til kommunen. Det er viktig at Hvaler kommune også i fremtiden skal være en attraktiv arbeidsplass, med vårt akronym åpen og at vi skal være smarte. Vi mener dette vedtaket ikke bidrar til mer effektivitet, mer fornøyde arbeidstagere eller en smart og enda mer attraktiv arbeidsplass for fremtiden. 5

6 Interpellasjon til kommunestyret 21. mars Bussulykke med elever fra ungdomsskolen Mandag 4. februar kjørte skolebussen av veien på Fylkesvei 108 ved Åsebu på Asmaløy, pga svært glatt føre. Sammenstøtet med bussen traff grøften og en lyktestolpe, førte til at flere ungdommer som satt i bussen ble kastet ut av setet sitt i bussen. Noen var ikke sikret men det var også setebelter som løsnet i bråstoppen. På grunn av setebelte i ustand, var det en som fikk hjernerystelse og slo seg kraftig i ryggen og måtte tilbringe noen dager på sykehuset. En annen jente fortalte da hun kom hjem at setebeltet løsnet og at hun ble kastet frem i midtgangen. Skolen fikk ikke beskjed fra busselskapet. En av ungdommene har en forelder som er lærer på ungdomsskolen og fikk varslet om ulykken på sin mobiltelefon. Det kom ikke ambulanse til stedet, bare en bil fra Mesta kom etter en stund for å dirigere trafikken. Det var svært glatt denne dagen og det ble observert andre avkjøringer på Hvaler med privatbiler, der politi og brannvesen raskt var på plass. Det er da noe underlig at en buss full med unge mennesker ikke får samme beredskap. For noen av ungdommene ble dette en svært traumatisk opplevelse. I tillegg opplevede ungdommene at det var mangel på voksne som passet på dem eller ga ordrer etter ulykken. Alle gikk hver til sitt i mer eller mindre sjokktilstand. Situasjonen rundt bussen ble opplevd som litt kaotisk. Ungdommene har fortalt at det var mennesker overalt langs veien som etterhvert ble hentet eller fant en løsning på å komme seg hjem på egenhånd. Bussen kjørte kl 1500 fra Ungdomsskolen og få minutter etter er den ved Åsebu. Foreldrene fikk beskjed fra skolen kl Da hadde mange tatt seg hjem på egenhånd. Det har også kommet bekymringsmeldinger om skolebusser som holder høy fart for å rekke tidsskjema. Det er svært viktig at skolebussene er trygge når de skal ta vare på ungene våre til og fra skolen. Forslag til vedtak: UFS (Utvalg for samfunnsutvikling) vil få presentert en evaluering av Hvaler kommunes håndtering av denne saken, slik at man kan lære av det som gikk galt og være bedre forberedt hvis noe lignende skulle skje. Hvaler kommune tar kontakt med Østfold kollektivtrafikk for å sikre at det finnes rutiner som først og fremst tar vare på barna. Det er viktig at også foreldrene blir varslet tidlig ved uhell som dette. Barna/ungdommene skal ikke blir overlatt til seg selv hvis det skulle skje en ulykke med skolebussen. Det er også viktig å bringe bekymringsmeldingen om at noen av bussene holder for høy fart for å holde seg til timeplanen. Hvaler kommune ber om at setebelter i skolebussene blir vedlikeholdt og sjekket slik at de er i orden og godkjent. Mona Vauger Hvaler Arbeiderparti 6

7 Kommunestyremøte Sak xxx Interpellasjon Bakgrunn Skjærhalden båtforening har i en årrekke henvendt seg til Hvaler kommune i forhold til landfesteleien med forsøk om å få en rimeligere leie. Etter en gjennomgang av alle dokumenter i arkivet både digitalt og papirarkiv, fremkommer det en avtale mellom Hvaler kommune og båtforeningen fra Denne avtalen gjelder i 10 år med rett til fornyelse i ytterligere 20 år. Det ligger en avtale fra april 2014 underskrevet av begge parter for indre havn, men ingen avtale for den ytre. Det fremkommer heller ikke i avtalen fra 2014 at dette skal være en fornyelse av avtale i Slik situasjonen er i dag ser det ut til at båtforeningen ikke har noen formell avtale med noen parter. Kommunestyret er klar over at Borg havn gjennom avtale med Hvaler kommune har overtatt forvaltningen av kommunale havneområder, og båtforeningen betaler i dag ca til Borg havn for leie av landfeste. Da båtforeningen er eier av alle bryggeanleggene, påløper det ikke noen kostnader i form av reparasjoner eller vedlikehold for Borg havn sin del. Alle kostnader i en slik sammenheng må båtforeningen ta på toppen av allerede høye kostnader for landfesteleie. Kommunestyret er også klar over at hvis båtforeningen i dag skulle forsøke å kompensere høye kostnader med mere inntekter i form av flere båtplasser, vil det samtidig påløpe større kostnader da landfesteleien er basert på en pris pr. løpemeter utleid båtplass uten at dette skulle berøre arealer på land. Gjennom mange generasjoner har mennesker i Hvaler vært avhengig av trygge havner for opprettholdelse av boplasser. Selv om bruk av båt i dag har endret seg vesentlig i forhold til tidligere tider, er likevel båtfolket i dag avhengig av havner med god kapasitet og trygge forhold. Det har fremkommet ønsker fra båtforeningen om kjøp av landarealet de i dag betaler leie for. Kommunestyret vil ikke anbefale at kommunen selger slike arealer da kommunen eier svært lite av slike arealer nær sjøen. Ved eventuell endring av bruk på disse arealene vil det være av stor betydning for kommunen at forvaltning og utvikling skjer i en helhetlig og strategisk samfunnsutvikling. Selv om det er Borg havn som i dag forvalter landområdet gjennom avtaler med kommunen, mener kommunestyret at kommunen til enhver tid må ha et ansvar ovenfor sine innbyggere i forhold til bærekraft på alle områder. Forslag til vedtak. Kommunestyret i Hvaler ber rådmannen bistå Skjærhalden båtforening i dialog med Borg havn om fornyelse av en forutsigbar avtale. Leieavtalen må ses som en harmonisering av pris 7

8 basert på et gjennomsnitt av den leie som betales i Sarpsborg og Fredrikstad for samme type bruksområde. Leieavtale skal også baseres på leie av antall meter landareal som båtforeningen tar i bruk, ikke pr. løpemeter utleid brygge. Dette vil medføre at båtforeningen har mulighet til å påvirke kostnader og inntekter på en slik måte at vedlikehold og fornyelse kan utføres, slik at det er en god og trygg havn for alle brukere samtidig som båtforeningen har en bærekraftig økonomi. Hvaler Wiggo Sørlien Gruppeleder Hvaler Frp 8

9 Interpellasjon fra Hvaler Arbeiderparti kommunestyre : Med bakgrunn i henvendelse fra Skjærhalden Båtforening til Hvaler kommune, til ordfører: Vedrørende kommunal havneavgift som Skjærhalden Båtforening er pålagt å betale, samt en henvendelse til Hvaler Arbeiderparti januar 2019 om innløsning av landfesterettigheten på «Stolen», ønsker Hvaler Arbeiderparti å fremme følgende interpellasjon i Hvaler kommunestyre : Hvaler kommunestyre ber rådmannen fremme en sak for politisk behandling om salg av landfeste Stolen med nødvendig landareal, (gnr. 3 bnr. 208) til Skjærhalden båtforening. Skjærhalden Båtforening har på grunn av store og uforutsette utgifter kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Saken fremmes for behandlingen innen siste ordinære kommunestyre 12.september 2019 Begrunnelse: Hvaler kommunestyre mener avtalen med Borg Havn har fått utilsiktede konsekvenser for Skjærhalden båtforening. Jf.r Selskapsavtale for Borg Havn IKS. Kapittel 1, pkt 1-2, Formål «Borg Havn IKS har som formål å samordne all kommunal havnevirksomhet i de tre deltakende kommunene. Skjærhalden Båtforening aldri har vært noen kommunal havn. Skjærhalden båtforening leier landfeste av Hvaler kommune Båtforeningen har tidligere vært i dialog med kommunen om kjøp av landfeste. Båtforeningen ba i brev av om et møte med den politiske ledelse v/ordfører og varaordfører uten å få svar. Det foreligger en avtale vedtatt 2006 som gjelder i 10 år med rett til fornying i 20 år. Avtalen ble undertegnet først i 2014, Vi forstår det da slik at avtalen gjelder frem til 2024 med rett til fornying.»avtale om leie av areal for småbåthavn i Skjærhalden. 1: Annet avsnitt. Leietiden er 10 år regnet fra inngåelse av opprinnelig avtale , med rett til fornyelse i ytterlige 20 år dersom dette anmodes om skriftlig innen 6 måneder før leietidens utløp. Skjærhalden båtforening ble etablert i 1952 for å skaffe båtplasser til beboerne. Gjennom store investeringer og hardt dugnadsarbeid har foreningens medlemmer sørget for å tilrettelegge for 300 båtplasser tildelt i henhold til Hvaler kommunes regler om tildeling av båtplasser, dvs. at alle kommunens fastboende har rett til medlemskap og båtplass i den utstrekning det finnes ledige plasser. Det betales ingen form for godtgjøring til styremedlemmene. Skjærhalden båtforening er en ideell organisasjon som arbeider utelukkende for et sosialt formål for fellesskapets beste, og som reinvesterer eventuelt overskudd tilbake til organisasjonens formål. Kommunens intensjon ved inngåelse av avtalen var å gjennomføre reguleringsplanen for området Skjærhalden Havn syd, og å sikre inntekter til havnekassa for vedlikehold av havner og brygger. Hvaler kommune har i disse årene ikke bidratt med noe økonomisk støtte til vedlikehold av bryggeanleggene. Skjærhalden båtforening har fra 2007 betalt en kommunal havneleie på mellom 6 og 7 millioner. Utgiftene kommunen hadde i forbindelse med erverv av landfeste, ca. 2.1 million, er nedbetalt for mange år siden. Skjærhalden båtforening er kommet i den vanskelige økonomisk situasjon på grunn av den økte kommunale havneavgiften og store vedlikeholdskostnader. I 2017 hadde båtforeningen en utgift på 1,8 millioner inklusive kr i havneavgift. Det er også viktig å merke seg at Fredrikstad kommunes båthavn Fjeldberg kun betaler kr i leie til kommunen. (eiendomskontoret) Hvaler kommunestyre har vedtatt å støtte opp om frivillige lag og foreninger som arbeider for fellesskapets beste. Hvaler kommunestyre har vedtatt å selge kommunale eiendommer. Hvaler Arbeiderparti Rolf Strand 9

10 PS 13/19 Spørsmål 10

11 Saksnr 2018/890 - Høring - Mulighetsstudie for Hvalersambandet - Doknr 9 Arkivkode N30 Saksbehandler Bjørn Winther Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Orientering om avklaringer til fremtidig tilbud for Hvalersambandet Sammendrag Saken omhandler pågående prosess gjeldende ny avtale for Hvalersambandet fra I saken redegjøres det for de premisser Østfold fylkeskommune legger til grunn for konkurranse og inngåelse av ny avtale for Hvalersambandet fra Premissene svarer i stor grad ut Hvaler kommunes avgitte høringsuttalelse, samtidig som det legges opp til fleksibilitet for justeringer av rutetilbudet og en større evaluering etter 2 år. Fylkeskommunen legger opp til at nivået på dagens bidrag fra Hvaler kommune opprettholdes inn i ny avtale. Saksopplysninger - Bakgrunn Saken omhandler pågående prosess gjeldende ny avtale for Hvalersambandet fra Østfold fylkeskommune har ansvar for transporttilbudet til de Østre Hvalerøyene med utgangspunkt i Skjærhalden. Tilbudet drives i samarbeid med Hvaler kommune og skal sikre et akseptabelt transporttilbud til innbyggerne i kommunen som ikke har vegforbindelse til fastlandet. Seneste politiske behandling av denne sak i Hvaler kommune er kommunestyrets behandling den (sak 57/18) der det gjennom en politisk arbeidsgruppe ble arbeidet frem et høringssvar til det mulighetsstudie (for Hvalersambandet) fylkeskommunen fikk gjennomført våren Høringssvaret var en del av kommunens oppfølging av vedtak i samferdselskomiteen i Østfold fylkeskommune : 1. Rapporten «Mulighetsstudie for Hvalersambandet» sendes på høring til Hvaler kommune, Borg Havn og andre interessenter med svarfrist 1. juli Hvaler kommune og Borg Havn bes samtidig vurdere og avklare sin rolle i en fremtidig samarbeidsavtale om driften av Hvalersambandet, herunder ansvar for frakt av kjøretøy og gods samt tilrettelegging og finansiering av infrastruktur knyttet til nye fartøy og lade- /fyllestasjon på Skjærhalden. Fylkestinget behandlet rapporten Mulighetsstudie for Hvalersambandet i møte 20. september 2018, med følgende vedtak; 1. Fylkestinget tar rapporten «Mulighetsstudie for Hvalersambandet» til orientering. 11

12 2. Hvaler kommune, Borg Havn IKS og andre interessenter inviteres til å delta i en arbeidsgruppe for å jobbe fram et omforent forslag til et konkurransegrunnlag for en ny avtale med utgangspunkt i anbefalingene i mulighetsstudien. Arbeidsgruppen får også i oppgave å gjennomgå og vurdere konkrete innspill fra høringsrunden og avklare muligheten for ekstern finansiering gjennom Enova. 3. Konsulentselskapet MHTech AS engasjeres for å bidra med innspill og kvalitetssikre det videre arbeidet. Som oppfølging av pkt. 2 ovenfor har representanter fra Hvaler kommune og Borg Havn IKS deltatt i en arbeidsgruppe sammen med representanter fra fylkeskommunen, Østfold kollektivtrafikk og konsulentselskapet MHTech AS. Fra kommunens side har det i dette arbeid primært vært viktig å ivareta kommunens høringsuttalelse. Samtidig med dette har det sammen med Borg Havn IKS vært viktig å diskutere de berørte havner og søke klargjøre de utfordringer en står ovenfor knyttet til bl.a. investeringer, opprusting og drift. Herunder investeringer i Skjærhalden knyttet til lade-infrastruktur med bakgrunn i mulighetsstudiets anbefaling knyttet til elektrifisering av sambandet. Dette arbeid har ledet til at Østfold fylkeskommune nå har utarbeidet saksfremlegg til behandling i samferdselskomiteen den 19. mars og fylkestinget den 28. mars. Saken skal avklare viktige premisser for ny avtale om Hvalersambandet. Samtidig med dette legges det frem sak for behandling i Hvaler kommune der det orienteres grundig fra denne sak og de premisser som nå legges til grunn i den videre prosess med konkurransegrunnlag og inngåelse av ny avtale for Hvalersambandet. Saksopplysninger Status og fakta Saksopplysninger med status og fakta nedenfor er hentet fra fylkeskommunens saksfremlegg. Dagens tilbud: Dagens tilbud har vært uendret i snart 10 år og har 18 avganger på hverdager innenfor et driftsdøgn på 15,5 timer. Det er noe redusert tilbud på søndager og enkelte avganger fra Skjærhalden og anløpene underveis forutsetter bestilling på forhånd. Tilbudet omfatter en passasjerferge (M/S Olava fra 1975) med kapasitet til 25 passasjerer med mannskap på 1, og 48 passasjerer med mannskap på 2. Bilfergen (M/F Gravningen fra 1970) har kapasitet til 50 passasjerer med mannskap på 2 og 100 passasjerer med mannskap på 3, og har kapasitet til å ta kjøretøy med samlet vekt på inntil 50 tonn. Det er Nedgården på Søndre Sandøy (18 avganger) og Herføl (12 avganger) som har flest anløp, mens Nedgården har flest passasjerer. Omløpstiden for en avgang varierer fra ca 30 til 80 minutter, og det er ikke faste avgangstider pr time. Dette gjør det blant annet utfordrende å få til korrespondanse med buss, og tilbudet kan fremstå som lite oversiktlig. 12

13 Dagens driftsavtale: Dagens driftsavtale er inngått med selskapet Hollungen AS og utløper i Avtalen er en bruttoavtale, der oppdragsgiver har ansvar for rutetilbudet og salg/markedsføring, mens operatør har det daglige driftsansvaret. Verdi av avtalen er vel 15 mill kr pr år, mens salgsinntektene utgjorde 5,7 mill kr i Dette gir en nettokostnad i 2018 på nærmere 10 mill kr. Utvikling i antall passasjer og kjøretøy: Trafikkutviklingen har vært positiv og stabil i mange år og er det fortsatt (10,3 % passasjervekst i 2018), og det er derfor i mulighetsstudien lagt til grunn en gjennomsnittlig trafikkøkning fremover på 4 %. Antall passasjerer i 2018 var omlag ,-. Antall kjøretøy har også økt, til tross for en betydelig prisøkning for privatbiler i Trafikken i sommermånedene er allerede i nærheten av kapasitetsgrensen, og det anbefales derfor et utvidet tilbud i høysesongen. 13

14 Alternative drivstoff: I mulighetsstudien er det vurdert ulike forutsetninger for den videre driften av sambandet med fokus på utslipp av klimagasser og lokale utslipp, teknologi, logistikk, driftsform, tilbudet til brukerne og økonomiske forutsetninger. Studien konkluderer med at det er mulig å kreve lav- eller nullutslippsløsninger for neste kontraktsperiode. Flere av løsningsforslagene og de økonomiske beregningene i rapporten tar utgangspunkt i fortsatt bruk av dagens materiell, og fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at fylkeskommunen verken eier eller har inngått avtale om overtakelse av fartøy i forbindelse med en ny avtale. Ifølge rapporten kan de årlige merkostnadene knyttet til hybrid fremdriftsteknologi estimeres til 0,8 mill kr pr år for hybridisering av passasjerbåten (elektrifisering). Ved hybridisering av begge båtene er merkostnaden beregnet til ca 1 mill kr pr år. Dette tilsvarer under 10 % av de samlede driftskostnadene for sambandet. At den årlige merkostnaden ikke er større skyldes sambandets egnethet. Spesielt i vintermånedene er det mulig å legge inn tilstrekkelig ladetid for å redusere effektforbruket. I tillegg er hastigheten på sambandet relativt lav og dette gir et redusert energiforbruk. Dersom båtene har store nok batterier til å anvende helelektrisk fremdrift i normal fart, kan utslippene reduseres med kg CO2, tilsvarende 90% av dagens utslipp. Kostnaden vil utgjøre mellom kr pr tonn CO2, litt avhengig av løsning og støtteordninger. Ifølge rapporten vil kostnadsnivået med fortsatt dieseldrift i en langsiktig avtale omtrent tilsvare dagens kostnadsnivå på nærmere kr 15 mill pr år. Hvis det velges ladbar hybrid fremdriftsteknologi, vil kriteriene for støtte fra ENOVA være oppfylt. En slik støtte kan utgjøre mellom 30-50% av merkostnadene knyttet til infrastruktur på land og fremdriftssystemet om bord i fartøyene. Det er avgjørende at ENOVA-støtten er utløsende for investeringen og at søknaden er sendt før en eventuell investeringsbeslutning er fattet. Statlige føringer for fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk: Stortinget vedtok i februar 2015 at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null-eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. I stortingsmelding nr. 27 ( ) om Industrien grønnere, smartere og mer nyskapende industri, heter det at «Regjeringen ønsker å legge til rette for lavutslipps- og nullutslippsteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier dette.» Tilsvarende målsettingen er fulgt opp i Jeløyaerklæringen fra Tilbakemelding fra kundene: Ifølge rapporten er passasjerene svært godt fornøyd med dagens tilbud. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant passasjerene med i underkant av 200 respondenter, primært fastboende og fritidsboende som ofte benytter tilbudet. På spørsmål om tilfredshet med tilbudet, ble gjennomsnittlig score 8,82 på en skala fra 1 til

15 Høy stabilitet og regularitet ble særlig vektlagt av de reisende. Tre ønsker om forbedringer fremkommer i undersøkelsen; Bedre koordinering mellom buss og ferge. Behovet gjelder i første rekke arbeidsreisende og studenter. Senere avgang enn kl fra Skjærhalden, først og fremst på fredager og lørdager. Dette var særlig et ønske fra de yngre, fastboende på øyene. Jevnere anløp i løpet av dagen til de øyene som har færrest avganger. Ifølge studien vil en utvidelse av rutetilbudet om kvelden medføre økt bemanning og kostnader, mens en justering av tilbudet for bedre korrespondanse med buss og jevnere anløp der frekvensen i dag er lavest kan ivaretas innenfor dagens kostnadsramme. Det anbefales også å forenkle rutetabellen og å vurdere faste avgangstider fra Skjærhalden. Begrenset behov for investering i kaianlegg: Kaiene er tilrettelagt for fartøyene som betjener sambandet i dag. Det er totalt fem offentlige kaier og to private som anløpes. Det er ingen umiddelbare behov for investeringer i de offentlige kaiene, men standarden er ikke mer enn akseptabel. For de private kaiene er det behov for en tilstandsrapport og en handlingsplan for mer omfattende tiltak. Det er også behov for offisielle avtaler om leie, vedlikehold og oppgraderinger av disse kaiene. Status i dag er at Borg Havn langt på vei er enige om betingelsene i ny avtale for Nordre Sandøy, mens det foreløpig ikke er inngått noen avtale for Gravningsund. Medvirkning: Fylkesrådmannen er kjent med at det er stort engasjement rundt Hvalersambandet i befolkningen og blant politikere, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner. Det har derfor vært viktig at konsulentselskapet har hatt en åpen prosess og dialog i utredningsfasen, og at det er gjennomført en bred høring om de anbefalingene som kommer fram i mulighetsstudien. Disse finnes som vedlegg til saken som ble behandlet av Fylkestinget 20. september I henhold til vedtakets punkt 2) er det også etablert en arbeidsgruppe som har gjennomgått høringsuttalelsene og gitt innspill blant annet til rutetilbudet og miljøkrav i ny avtale. Fylkesrådmannen anser uttalelsen fra Hvaler kommune som viktig for behandling av saken og har derfor omtalt denne spesielt nedenfor. Høringsuttalelse fra Hvaler kommune: Hvaler kommune mener at mulighetsstudien gir god innsikt i ulike forutsetninger for den videre driften av sambandet med fokus på anløpssteder, frekvens og operativ driftstid over døgnet, utslipp av klimagasser og lokale utslipp, fartøyteknologi, logistikk, driftsform, tilbudet til brukerne og økonomiske forutsetninger. Hvaler kommune har mottatt en rekke innspill fra velforeninger, næringsdrivende og innbyggere, og har følgende hovedpunkter i sin uttalelse: De fastboende, næringslivet, hytteeiere og besøkende får dekket sine behov. God regularitet med hensyn til avgangstider, antall avganger og anløpshavner. Der dagens rutetilbud representerer et minimum. God fleksibilitet med hensyn til befraktning av personer, kjøretøy og gods. Kommunen viser til at Hvalersambandet har en svært viktig beredskapsfunksjon og at dette har vist seg å være avgjørende ved flere kritiske hendelser på Hvaler. Det er derfor viktig at beredskapsfunksjonen i forhold til oljevern, brann og stengning av Hvalertunnelen fortsatt kan ivaretas av sambandet. Det er også et behov for å se nærmere på hvorvidt den fremtidige driftsmodell kan ivareta behovet for frakt av hjemmesykepleie og pasienter til legevakt/sykehus utenom oppsatt rutetabell. 15

16 Hvaler kommune viser til avtalen som er inngått med Borg Havn IKS og at det fremover kan avdekkes nye moment i underlaget til, og utforming av kommende anbudsprosess, herunder behovet for en gjennomgang av anløpssteder/havner når det gjelder sikkerhet, oppstilling/regulering av biler, påkjøringsramper, løsninger for bunkring av drivstoff mv. Hvaler kommune støtter forslaget om en egen rutetabell i høysesong med kvelds/nattavgang klokken fra Skjærhalden. Dette er særlig fremhevet som viktig av næringsdrivende innenfor besøk- og opplevelsesnæringen, og vil gi et langt bedre tilbud til innbyggere, hytteeiere og besøkende (turister). For øvrig er det behov for flere avganger med bilferge og at pristilbudet vurderes for å ivareta næringstransport til øyene. For Hvaler kommune er det av svært stor betydning at fylkeskommunen i kommende driftsmodell legger til rette for et tilbud som ikke bare opprettholder, men også legger grunnlag for en videre utvikling av Hvalersamfunnet og den særlige verdi kystområdene med Ytre Hvaler Nasjonalpark representerer for hele Østfold. Dette stiller særlige krav til kommunen, men også fellesskapet og nytt fylke fra Saksopplysninger Fylkesrådmannens vurdering Saksopplysninger med fylkesrådmannens vurdering nedenfor er hentet fra fylkeskommunens saksfremlegg. Forslag til nye rutetider: Forslag til nye rutetider er vedlagt og er delt i en vintertabell (september-juni) og en sommertabell (juliaugust). Forskjellen er at mange av avgangene i vintertabellen forutsetter bestilling på forhånd, omtrent som i dagens tilbud. Hver avgang er planlagt med en omløpstid på ca 50 minutter, noe som gjør det mulig å korrespondere med ankomst- og avgangstider til ekspressbussen, og samtidig gi tilstrekkelig tid til lading mellom avgangene. Forslaget har 19 avganger på hverdager innenfor et driftsdøgn på 18 timer. Det er foreslått 17 avganger på lørdager og 15 på søndager innenfor et driftsdøgn på hhv 16 og 14 timer. Tilbudet følger opp innspillene fra kundene og Hvaler kommune om korrespondanse med Nettbuss Express linje 6 mot Fredrikstad og Oslo på alle avganger, senere avganger på kvelden og en generell forenkling av tilbudet med faste avgangstider hver time. Det er forutsatt at Nedgården betjenes på alle avganger, men kun i èn retning og ikke begge retninger som i dag. Herføl, Gravningsund og Nordre Sandøy betjenes med like mange avganger. Det betyr at det er lagt opp til en betydelig økning i betjening av Nordre Sandøy og Gravningsund sammenlignet med dagens tilbud, fra 8 til 17 avganger på hverdager. Det vil være naturlig å avklare omfanget av dette tilbudet med Hvaler kommune, og enten redusere antall anløp eller at flere anløp må bestilles på forhånd. For Lauer og Makø foreslås kun to avganger på hverdager. Tilbudet om ferge videreføres med èn avgang til Makø på hverdager. Forslaget legger opp til en redusert betjening med bilferge med kun 4 avganger på hverdager, ingen på lørdager og 2 på søndager. Tidspunktet for fergeavgangene kan justeres etter hvert, for eksempel med senere avganger på søndag ettermiddag/kveld. Prinsippet for hvilke øyer som betjenes først etter avgang fra Skjærhalden er at øyene med flest passasjerer, dvs Nedgården og Herføl, betjenes sist på formiddagen og først på ettermiddag/kveld. Dette betyr at passasjerer fra Nedgården og Herføl til Skjærhalden prioriteres på formiddagen, mens passasjerer fra Skjærhalden til Nedgården og Herføl betjenes først fra Skjærhalden på ettermiddag/kveld. Dette vil gi kortest reisetid for flest passasjerer. 16

17 Tilbudet betjener også skoleelever, og det er viktig at tilbudet gir så kort reise- og ventetid som mulig for elevene. Skolestart ved Floren skole er kl 0810 med skoleslutt kl 1350, mens Hvaler ungdomsskole har skolestart kl 0830 og slutter kl Østfold fylkeskommune har klare ambisjoner om å få til gode miljø- og klimaløsninger i virksomhetene sine. Transportsektoren bidrar i betydelig grad til de lokale klimagass-utslippene i Østfold, og fylkeskommunen har så langt, og må fortsatt ta en ledende rolle for å bidra til redusert utslipp fra denne sektoren. Det er samtidig en utfordring at gode miljøløsninger ofte er kostnadskrevende og at behovet for økt finansiering i ett tilbud kan gå på bekostning av andre tilbud. Fylkesrådmannen anbefaler at det legges følgende føringer til grunn for det videre arbeidet med å få på plass en ny avtale fra 2021: Det forutsettes at Hvalersambandet betjenes av fartøy med lav- eller nullutslipps-teknologi i ny, langsiktig avtale med driftsstart i Det søkes Enova om tilskudd til landstrøm. Vilkårene for en slik tildeling, herunder andelen av investeringen som må finansieres lokalt, behandles politisk så snart søknaden er avklart. Forutsatt at vilkårene for investering i landstrøm er akseptable, jobbes det videre med en elektrifisering av passasjerbåten i sambandet. Fergetilbudet vil i utgangspunktet være begrenset til noen få avganger, og fylkesrådmannen anbefaler derfor ikke tilsvarende miljøkrav i denne delen av tilbudet. Forslag til ny ruteplan legges til grunn for det videre arbeidet. Forslaget følger opp innspillene fra kundene om korrespondanse med buss, senere avganger og en enklere ruteplan. Fylkesrådmannen ber samtidig om fullmakt til å kunne justere tilbudet underveis, både som følge av tilbakemeldinger fra brukere av tilbudet og som følge av driftsøkonomiske forhold knyttet til disponering av fartøy og mannskap, eller at det er behov for justering av seilingstidene. Det inngås en samarbeidsavtale med Hvaler kommune om tilbud og infrastruktur. Det økonomiske bidraget fra Hvaler kommune bør minst ligge på dagens nivå. Fylkesrådmannen forutsetter at fylkeskommunen fortsatt vil ha ansvar for inngåelse og oppfølging av driftskontrakten for sambandet, herunder driftsnivå med strekninger, frekvens og driftsdøgn gjennom ulike deler av året samt prisnivå- og struktur, kort- og betalingsløsninger, informasjonssystemer, markedsføring og profilering. Fylkesrådmannen legger til grunn at Hvaler kommune fortsatt vil ha ansvar for tilrettelegging og vedlikehold av infrastruktur knyttet til kaianlegg og ventefasiliteter. Det forutsettes videre at kommunen viderefører avtalen om å dekke en andel av kostnadene knyttet til havneplass og kaianlegg omtrent som i dag. Det bør gjennomføres en større evaluering etter ca 2 års drift. Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at en tilsvarende sak blir behandlet i Hvaler kommune i mars og at det kan komme innspill fra dette møte som må følges opp videre. Hvis dette gjelder generelle innspill eller mindre justeringer i tilbudet, så forutsetter fylkesrådmannen at arbeidsgruppen kan gjennomgå og følge opp dette. Fylkesrådmannen gjør også oppmerksom på at økte miljø- og kvalitetskrav i ny avtale, sammen med et utvidet rutetilbud, vil føre til økte driftskostnader i ny avtale. Samtidig vil en langsiktig bruttoavtale gi forutsigbarhet for operatør, noe som bidrar til å holde prisene nede. Det er foreløpig ikke mulig å si noe mer konkret om kostnadsnivået i ny avtale utover det som fremgår av mulighetsstudien. Finansiering av ny avtale må avklares i forbindelse med behandling av årsbudsjettet for Viken fylkeskommune for Vedlegg Dagens rutetilbud 17

18 Forslag nytt rutetilbud med sommerrute og vinterrute Økonomiske konsekvenser og konsekvenser for klima og miljø Hvaler kommune bidrar i dag med ca. kr til sambandet ved at operatør ikke har betalt havneavgift. Dette er en ordning som ble innført før kommunen gikk inn i Borg Havn IKS. I den videre prosess må det avklares hvordan fylkeskommunens forventning til bidrag fra Hvaler kommune skal organiseres. Borg Havn IKS ønsker en forretningsmessig tilnærming til dette der havneavgifter er en del av selskapets inntektsgrunnlag og skal forsvare drift og investeringer i havnene. Det legges opp til at sambandet fra 2021 vil ha et vesentlig lavere utslipp. Dette utgjør en klimagevinst og bygger opp under kommunens Klima- og energiplan. Rådmannens vurdering og konklusjoner De foreslåtte føringer eller premisser fylkesrådmannen anbefaler for den videre prosess frem mot en ny avtale for Hvalersambandet er i hovedsak på linje med Hvaler kommunes høringsuttalelse, og denne er da også løftet tydelig frem i saksfremstillingen. Dette er positivt og viser at fylkeskommunen er innforstått med sambandets betydning for Hvalersamfunnet. Det er allikevel viktig å trekke frem følgende: Det forutsettes at sambandet skal betjenes med lav- eller 0-utslippsteknologi. Samtidig oppfattes det at det tas et forbehold i forhold til dette når det gjelder kostnad for landstrøm. Med bakgrunn i utviklingen i markedet og elektrifisering/hybridløsning av andre samband må det kunne forutsettes at dette er en investering fylkeskommunen som ansvarlig for en mijøvennlig kollektivtrafikk må gjennomføre. I ny avtale er kommunens havneforvaltning representert ved Bog Havn IKS. I den videre prosess må det derfor tydeliggjøres hvem som er ansvarlig for hvilke kostnader/inntekter. Dette vil bl.a. ha betydning for hvordan Hvaler kommune kan svare ut fylkesrådmannens forventning til at dagens nivå på bidrag fra kommunen opprettholdes. Sees dette opp imot havneavgifter må det tas høyde for at Borg Havn må øke disse for å svare ut oppgraderinger og andre tiltak i havnene. De foreslåtte rutetabeller medfører i hovedsak en styrking av sambandet. Samtidig ser det ut til at noen anløpssteder som Makø og Lauer får færre avganger. Det kan også være andre deler av rutetabellen som kanskje ikke treffer behovet godt nok. Det er derfor viktig, som fylkesrådmannen også legger opp til, at rutetider/rutetabellen kan justeres underveis og at det gjennomføres en større evaluering etter 2 år. Rådmannen oppfatter at det i den videre prosess fortsatt er et behov for å se på kostnadsfordelingen knyttet til beredskap. Det er utvalg for samfunnsutvikling som innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering med følgende kommentarer: I lys av statlige føringer og fylkeskommunale og kommunale styringsdokumenter innenfor klima og miljø må det legges til grunn at «nytt» Hvalersamband betjenes av materiell med lav- eller 0- utslippsteknologi. Ny avtale må ta høyde for innkjøringstid og justering av rutetabell ut fra erfaringer og utviklingen i markedet. 18

19 Kostnads- og rollefordeling mellom fylkeskommune, kommune og havneselskapet Borg Havn IKS må avklares i den videre prosess og som del av konkurransegrunnlag og avtaleinngåelse. Det må tas høyde for at Borg Havn IKS kan øke havneavgiften som del av denne prosess. Hvaler kommune er positiv til et fortsatt økonomisk bidrag til sambandet på samme nivå som Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Rolf Strand (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: Som rådmannens forslag med nytt punkt: Utvalget for samfunnsutvikling er svært positive til forslaget om avklaring til fremtidig tilbud for Hvalersambandet. Forslaget tar for seg brukernes behov om utvidet rutetilbud, samt myndighetenes krav om å redusere CO2 utslipp i tråd med nasjonale føringer. Samtidig mener UFS at ruten vanskelig lar gjennomføre tidsmessig med kun ferge og en båt i ruta. UFS ber derfor den politiske arbeidsgruppen sammen med rådmannen om å utarbeider et alternativt forslag til sommer- og vinter ruter innen neste møte i UFS, 24 April. Begrunnelse: Rutetidene er en viktig faktor i anbudsdokumentene og bør være så optimale som mulig. Det er ikke tatt høyde for at Floren barneskole legges ned og barnetrinnet flytter til Asmaløy skole. 10 min mellom rutene umuliggjør lading av batterier til hybridbåt. I følge MECTech beregninger, B1.1. trengs det 15 min. ladetid ved hvert anløp i Skjærhalden. I tillegg kommer medgått tid for mannskap til klargjøring før og etter. Vanskelig å oppfylle kravet til universell utforming ved at det ikke er fergeturer fredags kveldene eller lørdager. Eneste retur fra Makø søndager kl Som eksempel kan nevnes at første avgang med ferge blir kl mot kl.0815 i dag. Særdeles uheldig for håndverkere som er avhengig av å ha med bil og materialer. I tillegg til dagens godsferge torsdager mener UFS det er viktig med en daglig godsferge. Ferge til Herføl kl ankommer Herføl kl Første retur mulighet kl.1520 som ankommer Skjærhalden kl Det vil bli lengre reisetid for fastboende, hyttefolk og næringsdrivende som skal arbeide på øyene. De må være med hele runden fra Skjærhalden via Gravningsund til Nedgården og Herføl. Gjennomsnitt reisetid vil øke med ca. 25 minutter. I tillegg må det påregnes forsinkelser da gods skal både ombord og i land. Nedgården og Herføl er de eneste områdene hvor kommuneplanen legger opp til fortsatt boligbygging på de østre øyene. 19

20 I 2018 var det ca.140 fastboende på øyene, hvorav ca. 16 pendlere og 13 skole- og barnehagebarn som jevnlig brukere rutesambandet. Totalt er det 796 eiendommer på de østre øyene. «Trafikken har vært positiv og stabil i mange år og er det fortsatt (10.2% passasjervekst i 2018), og det er derfor i mulighetstudiene lagt til grunn en gjennomsnittlig trafikkøkning fremover på 4%. Antall passasjerer i 2018 var omlag Antall kjøretøy har også økt, til tross for en betydelig prisøkning for privatbiler i 201. Totalt ca Herav en stor andel næringskjøretøy. Jfr. side 30.» Votering: Rolf Strands (Ap) forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling : Saken tas til orientering med følgende kommentarer: I lys av statlige føringer og fylkeskommunale og kommunale styringsdokumenter innenfor klima og miljø må det legges til grunn at «nytt» Hvalersamband betjenes av materiell med lav- eller 0- utslippsteknologi. Ny avtale må ta høyde for innkjøringstid og justering av rutetabell ut fra erfaringer og utviklingen i markedet. Kostnads- og rollefordeling mellom fylkeskommune, kommune og havneselskapet Borg Havn IKS må avklares i den videre prosess og som del av konkurransegrunnlag og avtaleinngåelse. Det må tas høyde for at Borg Havn IKS kan øke havneavgiften som del av denne prosess. Hvaler kommune er positiv til et fortsatt økonomisk bidrag til sambandet på samme nivå som Utvalget for samfunnsutvikling er svært positive til forslaget om avklaring til fremtidig tilbud for Hvalersambandet. Forslaget tar for seg brukernes behov om utvidet rutetilbud, samt myndighetenes krav om å redusere CO2 utslipp i tråd med nasjonale føringer. Samtidig mener UFS at ruten vanskelig lar gjennomføre tidsmessig med kun ferge og en båt i ruta. UFS ber derfor den politiske arbeidsgruppen sammen med rådmannen om å utarbeider et alternativt forslag til sommer- og vinter ruter innen neste møte i UFS, 24 April. Begrunnelse: Rutetidene er en viktig faktor i anbudsdokumentene og bør være så optimale som mulig. Det er ikke tatt høyde for at Floren barneskole legges ned og barnetrinnet flytter til Asmaløy skole. 10 min mellom rutene umuliggjør lading av batterier til hybridbåt. I følge MECTech beregninger, B1.1. trengs det 15 min. ladetid ved hvert anløp i Skjærhalden. I tillegg kommer medgått tid for mannskap til klargjøring før og etter. Vanskelig å oppfylle kravet til universell utforming ved at det ikke er fergeturer fredags kveldene eller lørdager. Eneste retur fra Makø søndager kl Som eksempel kan nevnes at første avgang med ferge blir kl mot kl.0815 i dag. 20

21 Særdeles uheldig for håndverkere som er avhengig av å ha med bil og materialer. I tillegg til dagens godsferge torsdager mener UFS det er viktig med en daglig godsferge. Ferge til Herføl kl ankommer Herføl kl Første retur mulighet kl.1520 som ankommer Skjærhalden kl Det vil bli lengre reisetid for fastboende, hyttefolk og næringsdrivende som skal arbeide på øyene. De må være med hele runden fra Skjærhalden via Gravningsund til Nedgården og Herføl. Gjennomsnitt reisetid vil øke med ca. 25 minutter. I tillegg må det påregnes forsinkelser da gods skal både ombord og i land. Nedgården og Herføl er de eneste områdene hvor kommuneplanen legger opp til fortsatt boligbygging på de østre øyene. I 2018 var det ca.140 fastboende på øyene, hvorav ca. 16 pendlere og 13 skole- og barnehagebarn som jevnlig brukere rutesambandet. Totalt er det 796 eiendommer på de østre øyene. «Trafikken har vært positiv og stabil i mange år og er det fortsatt (10.2% passasjervekst i 2018), og det er derfor i mulighetstudiene lagt til grunn en gjennomsnittlig trafikkøkning fremover på 4%. Antall passasjerer i 2018 var omlag Antall kjøretøy har også økt, til tross for en betydelig prisøkning for privatbiler i 201. Totalt ca Herav en stor andel næringskjøretøy. Jfr. side 30.» Behandling i Formannskapet : Votering: Enstemmig Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering 21

22 22

23 23 Vedlegg 2

24 Vedlegg 3 Forslag til nytt rutetilbud fra 1. januar 2021 Linje 801 Hvalersambandet Sommerrute (juli - august) Mandag-fredag NX6 ank Fartøy B B B B F F B B B B F F B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg Lørdag NX6 ank Fartøy B B B B B B B B B B B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg Søndag NX6 ank Fartøy B B B B B B F F B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg B = Båt F = Ferge b=bestilling 24

25 Linje 801 Hvalersambandet Sommerrute (september - juni) Mandag-fredag NX6 ank Fartøy B B B B F F B B B B F F B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg Lørdag NX6 ank Fartøy B B B B B B B B B B B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg Søndag NX6 ank Fartøy B B B B B B F F B B B B B B B Skjærhalden Nedgården Herføl Lauer b b Gravningsund Nordre Makø b b - - Skjærhalden NX6 avg Bestilling senest 1 time før avgang. Bestillingsturer før kl 0900 man-lør og kl 1100 søn må bestilles dagen før innen kl B = Båt F = Ferge 25

26 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2011/ Valg av lagrettemedlemmer og meddommere til de alminnelige domstoler - Doknr 85 X40 Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Fritak fra meddommerplikten - Hans-Jørgen Herje Saksopplysninger I kommunestyrets møte , sak 58/16, ble liste over Hvaler kommunes meddommere til Fredrikstad tingrett for perioden vedtatt. Med på denne listen var Hans-Jørgen Herje. Herje søker nå fritak fra denne meddommerplikten i Fredrikstad tingrett med begrunnelse i helsemessige årsaker, og krever seg slettet fra meddommerutvalget. Domstolloven 74 sier følgende om fritak fra meddommerplikt: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Videre sier 76 2.ledd: Den som er kommet i en situasjon som nevnt i 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget. Hjemmelsgrunnlag Domstolloven 74 Domstolloven 76 2.ledd Vurdering Rådmannen finner at Hans-Jørgen Herje oppfyller kravet i 74 1.ledd om fritak fra meddommerplikten grunnet helsetilstand. Rådmannens forslag til vedtak Hans-Jørgen Herje fritas fra meddommerplikten til Fredrikstad tingrett og slettes fra meddommerutvalget for perioden Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Formannskapet : 26

27 Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Formannskapet : Hans-Jørgen Herje fritas fra meddommerplikten til Fredrikstad tingrett og slettes fra meddommerutvalget for perioden

28 Saksnr 2019/419 - VA-norm - Doknr 1 Arkivkode Saksbehandler Herman Rummelhoff Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /19 Kommunestyret /19 Vann- og avløpsnorm legges ut til offentlig høring Innledning Hensikten med en vann- og avløpsnorm er å sikre kvaliteten på de kommunale ledningene, både de som legges i kommunal regi, og de som legges av private aktører som blir overtatt av kommunen i hht. plan- og bygningsloven Saksopplysninger Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 365 kommuner med ca. 96 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer. Norsk VA-norm har følgende målsetninger: Gjøre det enkelt for alle aktører (entreprenører, rørleggere, konsulenter etc.) å finne ut hva som er kommunens krav til VA-tekniske anlegg. Bli en rimelig og meget effektiv metode for kommunen til å publisere sine krav til VA-tekniske anlegg. Mulighet for å slippe å legge ned betydelige ressurser i å utarbeide sin egen VA-norm. Gi faglig oppdatert informasjon, samt korrekte henvisninger (linker) til alle VA-relevante lover, forskrifter, normer og standarder. Bli et sentralt oppslagsverk og brukervennlig søkeverktøy for hele VA-bransjen. VA-norm eies av Norsk Vann. Stiftelsen VA/Miljø-blad v/norsk Rørsenter, og er et verktøy som tar for seg både administrative- og tekniske bestemmelser som er inndelt i 8 deler. 1. Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter) Se vedlagt link. 2. Funksjonskrav 3. Dokumentasjon 4. Grøfter- og ledningsutførelse 5. Vannforsyning 6. Spillvann 28

29 7. Overvann 8. Felles avløp Hvaler kommune har utarbeidet sine lokale bestemmelser i VA-normen, endringsforslaget ligger vedlagt. Norsk Vann har utviklet en mal for VA-norm, som alle kommunene kan abonnere på og som vår nabokommune Fredrikstad kommune har benyttet i flere år. Fredrikstad kommune sin VA-Norm ligger til grunn for utarbeidelsen av Hvaler kommunes VA-Norm. VA-Normen til Fredrikstad kommune ligger vedlagt som et linkvedlegg. Vedlegg Lokale bestemmelser for Hvaler kommune Kvalitetssikring og sluttdokumentasjon - Hvaler kommune Innmålings - instruks Sosikoder - objekttypenavn Kumkort - Hvaler kommune Linkvedlegg: Hjemmelsdokumenter VA-Norm Fredrikstad kommune Vurdering Vurdering av juridiske forhold og konsekvenser. Bestemmelsene i VA-normen er gitt. Vurdering av anbefalt løsning. Det er en stor jobb å holde ett sett med regler som VA-normen oppdatert og vedlike. Da kvalitetskrav og løsninger stort sett er likt for de fleste kommuner, har Norsk Vann utviklet en VA-norm, som alle kommunene kan abonnere på. Denne malen vil til enhver tid være oppdatert med hensyn til sentrale forskrifter, normer og standarder, og i forhold til tilgjengelig teknologi og anbefalte løsninger for VA - tekniske anlegg. Normen skal primært sikre at alle nye VA-anlegg får en kvalitet som sikrer god funksjonalitet, lang levealder og optimale forhold for effektiv drift og vedlikehold. Videre vil normen sikre at krav som stilles til utbygger er like de kommunen stiller til anlegg utført i egen regi. Det gir også forutsigbarhet for utbyggere på hvilken kvalitet kommunen krever. Ved å bruke Norsk Vann sin mal for VA-norm vil det også bli større likhet mellom hva som kreves i de forskjellige kommunene. VA-normen kan bidra til enklere og mer enhetlig saksbehandling i kommunen, samt gi kommunen en juridisk sikkerhet i eventuelle konflikter. Konklusjoner VA-normen er ment å skulle regulere alle forhold i forbindelse med utbygging av kommunalt vann og avløp. Rådmannens forslag til vedtak 29

30 Vann- og avløpsnorm med lokale bestemmelser legges ut til offentlig høring Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Votering: Enstemmig Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling : Vann- og avløpsnorm med lokale bestemmelser legges ut til offentlig høring 30

31 31

32 Rådhuset Storveien Skjærhalden Tel: Org.nr: VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Oversikt over lokale bestemmelser for Hvaler kommune 3.0 Generelle bestemmelser Grunnboringer og grunnundersøkelser skal utføres ved behov. Kommunale VA-anlegg bør fortrinnsvis ligge på offentlig grunn, eller på private veiarealer. 3.4 Tegningsformater Alle tegninger kan leveres i PDF i riktig målestokk. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Krav om fjellprofil kan avvikes. På lengdeprofil skal terreng innmåles. 3.8 Kumtegninger Høyde fra topp vannledningsrør og til topp terreng skal angis. For standard kumtegninger for Hvaler Kommune se vedlegg. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Dokumentasjonen skal foreligge minst 14 dager før overtagelsesforretning. Sluttdokumentasjonen skal leveres i følgende oppsett og punkter: Se Kvalitetssikring og sluttdokumentasjon Hvaler og Innmålings instruks 3.10 Gravetillatelse Kommunal gravesøknad finner du HER. Instruks for graving og etablering av anlegg i og ved kommunal vei, Hvaler kommunal finner du HER 3.11 Beliggenhet/trasévalg Bygninger skal ikke oppføres nærmere enn 5 m fra VA-ledninger. Eventuell dispensasjon krever skriftlig, begrunnet søknad. Må hovedledninger ligge nærmere enn 5,0 m, dog ikke nærmere enn 3,0 m, skal det støpes en vertikal sikringsmur min. 0,5 m under bunn av nederste ledning for å forhindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Dersom andre konstruksjoner må bygges nærmere enn 5 meter må fundament på konstruksjonen føres ned 0,5 meter under nederste ledning. Alternativt skal ledningene utføres som evigvarende ledninger, innstøpt og armert i vanntett betong eller som heltrukket ledning i varerør. Innstøping skal skje etter nærmere avtale med VA-ansvarlig. Beskrivelse med tegninger og beregninger skal være godkjent av VAansvarlige før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn Ø300mm skal behandles spesielt. 32

33 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Sjøledninger Bygging av bryggeanlegg over kommunale sjøledninger tillates ikke, moringspunkter kan ikke ligge nærmere enn 3,0m fra nærmeste sjøledning. Og trekkraften må være i fra sjøledningen. 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell Anleggsleder/bas med ADK-bevis eller tilsvarende kompetanse skal til enhver tid være tilstede på anlegget. Dette skal kunne dokumenteres på stedet. Foretaket skal i tillegg dokumentere at det utførende personellet har følgende minimumskvalifikasjoner for det relevante arbeidsområdet: PE-sveisesertifikat: Dokumentere gyldig sertifikat ved muffe- og speilsveising for utførende rørlegger eller innleid entreprenør. Privat vann- og avløpsanlegg: Svennebrev som rørlegger, samt S-ADK1 eller ADK1- sertifikat, eller fagbrev innen veg- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget, samt ADK1-sertifikat. Arbeid med sjøledninger under vann: Se forskrift om utførelse arbeid, kapittel 26 4.A Andre krav Hvaler krever separate kummer for vann, avløp og overvann. Geotekstiler skal benyttes i grøfter, se vedlegg: Grøftesnitt med geotekstiler. (unntak i forbindelse med legging av PE-rør i sand- og jordmasser i utmark). 5.0 Generelle bestemmelser Det skal være egne, separate kummer for vann, spillvann og overvann. 5.1 Valg av ledningsmateriale Hvaler kommune har valgt å bruke PVC eller PE som ledningsmateriale. 5.4 Minstedimensjon Det kreves spylesluser i alle endeledninger. 5.5 Styrke og overdekning Tilbake fylte masser skal ikke inneholde større stein enn at de kan løftes manuelt. Frostfri dybde for Hvaler kommune er 1,5m. 5.6 Rørledninger. For Hvaler kommune gjelder kun VA/Miljø-blad nr 10 og Mottakskontroll Alle rør skal leveres og lagres med beskyttelses hetter i begge ender. Dokumentasjon på mottakskontroll skal legges ved sluttdokumentasjonen. Håndtering skal utføres i henhold til leverandørens beskrivelse. 5.8 Armatur Armaturet skal monteres sentrisk i kum. side 2 33

34 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Dokumentasjon skal finnes på anleggsstedet. Byggelengde: full mutter. Det skal benyttes syrefaste bolter på alle flensesamlinger. Trykklasse PN10/16. Alle ventiler skal leveres med høyrestengning. Ventilene skal monteres med nøkkeltopp, ratt godtas ikke. Det skal være brannventilbeskyttelses pakke, type avklares med VAansvarlig. Det benyttes fortrinnsvis kombi-t/kryss med serviceuttak m/plugger og syrefast kuleventil. For dimensjoner over Ø200 mm benyttes mellomring med dimensjonert serviceuttak. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 µm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Eventuelle skader som oppstår under transport/montering skal utbedres/skiftes ut før overtakelse. 5.9 Rørdeler Ved bruk av PVC rør skal normalt PVC bend benyttes. Alle støpejernsdeler skal være i hht. NS-EN 545 serie A. Alle rørdeler i duktilt støpejern skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 µm. Hvaler kommune har vedtatt kun bruk av deler som er beskrevet i VA/Miljø-blad nr.10, 11 og Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning Stikkledninger tillates ikke tilkoblet i kum. Anboring på tradisjonell måte skal skje minimum 0,5 m fra kumvegg og rørskjøt, og det skal være minimum 0,5 m mellom anboringsklammer. Tilkobling til kommunal sjøledning tillates ikke. Tilkobling av vannledning uten tilkobling av avløp tillates ikke. Unntak i de tilfellene hvor det søkes om å etableres en vannpost, så behandles det av VA-ansvarlig i Hvaler kommune i hvert enkelt tilfelle. Ved nyanlegg med PVC-ledning skal det kun benyttes muffe med gjengefri løsning og ventil. Ved anboring på eksisterende PVC-ledning skal det kun benyttes gjengefri løsning. I tillegg til muffe kan anboringsklammer med gjengefri løsning for PVC tillates. Anboring skal skje på siden av vannledning (dvs. horisontalt). Ved bruk av gjengefri løsning som f.eks Baio/zak-system med Baio anboringsmuffe, så kan disse monteres i rekkefølge. Når eksisterende anboringsklammer skal sløyfes, må det erstattes med rep-klammer. Ved installering av sprinkleranlegg i en bygning: Skal bygget være koblet til en offentlig vannledning som har tilstrekkelig brannvannforsyning. Dette må besørges og bekostes av utbygger. Kommunen gjennomfører tappetester ved etablering av sprinkelvann på utbyggers bekostning. Hovedstengeventil for sprinkleranlegg skal være varig merket med funksjon og husnummer. Det skal brukes skilt av preget metall eller plast. Det skal benyttes kum med 3-veis ventil. Der dette ikke er praktisk mulig kan kommunens VA-ansvarlig godkjenne nedgravd bolteløs løsning med 3-veis ventiler Det skal settes ned en ekstra kum i tillegg til kummen med 3-veis ventil. Denne vil bli privat eie og skal inneholde tilbakeslagsventil og sluseventil i henhold til skisse. side 3 34

35 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Dersom behovet for vann er større enn kommunen kan levere, er det utbyggers ansvar å utføre tiltak som sikrer tilstrekkelig vannforsyning. Utbygger skal alltid besørge og bekoste at det settes ned kummer i henhold til skisse. Det tillates ikke å tilkople forbruksvann på avgrening avsatt til sprinkelvann etter kum med tilbakeslagsventil og sluseventil i henhold til skisse. Alle arbeider skal være i henhold til Standard abonnementsvilkår for vann og avløp «administrative- og tekniske bestemmelser», vedtatt for Hvaler kommune Ved forskjell i kravene mellom Standard abonnementsvilkår for vann og avløp og VA-normen, gjelder VA-normen. All innmåling skal gjennomføres i henhold til gjeldene innmålingsinstruks. For tilkopling av private fellesledning for vann, så skal det utføres på følgende måte: Anboring som beskrevet for dimensjon <ø63. Via kum ihht. pkt.5.14 i VA-normen for dimensjon >ø63. Se skisse! Via nedgravd løsning med boltefrie deler. Se skisse! I forbindelse med tilkobling av private fellesledning for vann =>ø50, så krever Hvaler kommune montering av vannmåler så nærme tilknytningspunkt som mulig på følgene måte: Vannmålerkum skal være min. ø1000. Husk frostfri dybde! Mekanisk vannmåler. Det skal være montert sluse på begge sider av vannmåler. Se skisse her! 5.11 Forankring For dimensjon Ø200 mm kan muffesikring benyttes som alternativ til forankring i h.h.t. leverandørens anvisninger. Løsning med spunt i løsmasser kan benyttes. Løsning med betongstøping i fjellgrøft kan benyttes. I alle valgte løsninger tillates bruk av fiberduk som beskyttelse mellom rør og betong. Det tillates ikke bruk av jordfuktig betong. Betongen skal ikke ha dårligere kvalitet enn B30 (gamle C25). Alle løsninger skal på forhånd godkjennes av kommunens VA-ansvarlig Ledning i kurve Hvaler kommune godkjenner leverandørenes anvisninger for avvinklinger Trasé med stort fall Hvaler kommune tillater ikke bruk av stålrør. Som alternativ til leire som grunnvannssperre, så kan det benyttes 0-4 subus som pakkes inn med klasse 3 duk (under og over) Vannkummer Kumtopp skal beskyttes med plast-/gummiring i anleggsperioden (denne demperingen fjernes før asfaltering). Det skal benyttes flytende kumramme, med krav til 100 mm asfalt. Bruk av ø800 manhull kan på forespørsel godkjennes av Hvaler kommune. Pakning av polyuretan skal være montert i lokk. Det skal monteres kumanviserskilt. Minimumsdimensjon ø1400. Armatur DN100: kumdiameter ø1400. side 4 35

36 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Armatur DN150: kumdiameter ø1600. Armatur DN200/250/300: kumdiameter ø2000. På alle nedstigbare kummer skal det benyttes justeringsring min. 100 mm, maks. 300 mm. Det skal benyttes prefabrikkert/godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Drenering fra vannkum skal ha ledningsdimensjon ø160. Ved spylepunkt på vannledning skal dette vurderes. Tilbakeslagsventil vurderes på drenering ved fare for tilbakeslag. Kumlokk skal merkes med V for vann. Kun kommunale kummer skal ha lokk med logo. Vannmåler kum skal ha sluse på begge sider av vannmåler, se skisse! 5.15 Avstand mellom kummer Dekningsradius for brannvann beregnes til 100 m Brannventiler Godkjente typer er tradisjonell brannventil og stengbar brannventil. Brannventil skal ha beskyttelse. Miljølokket skal være av plastmateriale. Nedgravd hydrant tillates kun etter avtale. Dobbeltvirkende 2 lufteventil monteres på mellomring med 1 1/2 uttak og syrefast kuleventil under brannventil der hvor det er behov for lufteventil. Kuleventil monteres horisontalt Trykkprøving av trykkledninger VA-Drift skal delta ved all spyling og kjøring av renseplugg. Tetthetsprøving skal gjennomføres på alle nye vannledninger. Trykkprøving skal utføres av 3 part entreprenør som kommunen godkjenner. Dette skal fremgå i kontrakt mellom Hvaler kommune og entreprenør. Dokumentasjon vedlegges sluttdokumentasjon. Ved tetthetsprøving skal kummene være som beskrevet Ledninger under vann Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer % luftfylling av ledningen etter prosjekterende sine beregninger. Det skal kun benyttes boltefrie lodd(kilelodd) fra DN100 i henhold til NS A Andre krav Plugger er til engangsbruk. Det tillates ikke at plugger brukes flere ganger. 6.0 Generelle bestemmelser Ved all omlegging/nyanlegg benyttes separatsystem. Det skal være egne, separate kummer for vann, spillvann og overvann. 6.1 Valg av ledningsmateriale Hvaler kommune benytter PP/PVC spillvannsledning etter NS EN , Ringstivhet SN 8, deler S 16, farge rødbrun. Øvrige krav: side 5 36

37 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Glatte rør opp til Ø400 mm. For større dimensjoner eller andre rørmaterialer skal dette forespørres. Bruksområdekode UD for dimensjoner opp til og med 200 mm o Dekker både bruksområde U og D o "U" Rør nedgravd mer enn 1 m fra bygningen det er tilkoblet o "D" Rør under bygning (bunnledninger) og inntil 1 m fra bygningen det er tilkoblet. Vanlig norsk praksis er at D dekker stikkledninger frem til hovedledning. D står alltid sammen med U CT - Close Tolerances. Toleranser som er tilpasset andre rørsystemer. For eksempel PP deler ø200 mm som benyttes sammen med rør i h.t. NS-EN 1401 (PVC) 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Ledningenes kapasitet og beregning av spillvannsmengder skal fastsettes i henhold til dimensjoneringskriterier i NS-EN Minstedimensjoner Minste dimensjon for Kommunal pumpeledning er PE ø Minimumsfall / selvrensing Minimumsfall tillatt er normalt Styrke og overdekning Tilbakeførte masser skal ikke inneholde større stein enn at de kan løftes manuelt. 6.7 Rørledninger og rørdeler For Hvaler kommune gjelder VA/Miljø-blad nr.10, 11 og Mottakskontroll Mottakskontroll skal dokumenteres i sluttdokumentasjonen. Håndtering skal utføres i henhold til leverandørens beskrivelse. 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning Tilknytning skal skje utenfor kum. Fravik fra dette skal avtales i særlige tilfeller med Kommunens VA-ansvarlig. For tilknytning til nye og eksisterende ledninger skal det benyttes: Hovedledning til og med ø315: 45 grader grenrør. Tilknytning til eksisterende ledning i PP/PVC tilsvarende som for ny tilknytning. Dersom hovedledning og grenrør har samme dimensjon, må hovedledningen i tilknytningspunktet vris slik at grenrøret er vinklet vertikalt 45 grader. Det skal monteres stake/spylekum med min. ø315 rødbrunt stigerør umiddelbart utenfor veigrunn, men så nær avgreningen som mulig. Alle arbeider skal utføres i henhold til Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - administrative- og tekniske bestemmelser (2017), vedtatt i Hvaler kommune ( ). Tilknytting av privat eller felles private trykkavløp til Kommunal pumpeledning tillates ikke! side 6 37

38 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser 6.10 Ledning i kurve Hvaler kommune godkjenner leverandørenes anvisninger for avvinklinger Bend i grøft Tilknytning langbend foretas normalt i kum, langbend skal benyttes utenfor kum og maks 45 grader avvinkling tillates. Vinkelendring innmåles på åpen grøft med x, y og z koordinater i EUREF89 UTM Avløpskummer Kumtopp skal beskyttes med plast-/gummiring i anleggsperioden (denne demperingen fjernes før asfaltering). Det skal benyttes flytende kumramme, med krav til 100mm asfalt. Bruk av ø800 manhull kan på forespørsel godkjennes av Hvaler kommune. Inspeksjonskummer skal normalt ha stigerør med dimensjon min. ø400, og betongringen øverst skal ha bunn med hull i midten. Spillvannskum skal ha rødbrunt stigerør og lokk med håndtak. Rettløpskummer benyttes hvor tilknytning ikke skal foretas. Kumplassering når det er flere inspeksjons kummer sammen, da er minsteavstand mellom kummene c/c 1000 mm. Det for å sikre montering av ø650 betongringer. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn ø1000, og skal ha bunnseksjon med plastbelagt overflate. På alle nedstigbare kummer skal det benyttes justeringsring: min. 100mm, maks. 300mm. Alle kummer skal merkes med kumanviser-skilt. Kumlokk skal merkes med S for spillvann. Kun kommunale kummer skal ha lokk med logo Avstand mellom kummer Avstanden over jordbruksområder kan vurderes av kommunens VA-ansvarlig Ledninger under vann Ledningen skal påføres belastningslodd som tilsvarer % luftfylling i ledningen i henhold til prosjekterte beregninger. Det skal kun benyttes boltefrie lodd (kilelodd) fra DN100 i henhold til NS Trykkavløp Ved pumping fra trykkavløp eller trykkledning fra felles privat pumpestasjon skal trykkutløsing skje i privat trykkutløserkum før tilknytning til kommunal ledning. Og trykkavløpsledningen skal være synlig i den private trykkutløser kummen! Det tillates ikke tilkobling av privat eller fellesprivat trykkavløp til kommunal pumpeledning. 6.A Andre krav Nye spillvannsledninger skal TV-inspiseres. Dokumentasjon og film skal vedlegges sluttdokumentasjonen. 7.0 Generelle bestemmelser Løsningene skal i minst mulig grad endre den naturlige vannbalansen i området og i minst mulig grad komme i konflikt med dagens og fremtidige bygninger, anlegg, estetikk og side 7 38

39 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser miljøforvaltning. Ny påkobling skal normalt ikke gi høyere vannføring enn tilsvarende dagens avrenningssituasjon ved en gitt nedbørintensitet for et oversvømmelsesintervall. Det kreves egne, separate kummer for vann, spillvann og overvann. 7.1 Valg av ledningsmateriale Overvannsrør skal være sorte. Hvaler kommune benytter PP etter NS EN-1852, Ringstivhet rør SN 8 og deler S 16. Øvrige krav: Glatte rør opp til Ø400 mm. For større dimensjoner eller andre rørmaterialer skal dette forespørres. Bruksområdekode UD for dimensjoner opp til og med 200 mm o Dekker både bruksområde U og D o "U" Rør nedgravd mer enn 1 m fra bygningen det er tilkoblet o "D" Rør under bygning (bunnledninger) og inntil 1 m fra bygningen det er tilkoblet. Vanlig norsk praksis er at D dekker stikkledninger frem til hovedledning. D står alltid sammen med U. CT - Close Tolerances. Toleranser som er tilpasset andre rørsystemer. For eksempel PP deler ø200 mm som benyttes sammen med rør i h.t. NS-EN 1401 (PVC) 7.2 Beregning av overvannsmengder Hvaler kommune henviser til Norsk Vann Rapport_162_2008 Klimatilpasset overvannshåndtering, Veiledning i overvannshåndtering. 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger Hvaler kommune henviser til Statens forurensningstilsyn, klimatilpasninger - veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg, Veiledning i klimatilpasninger ved overvannshåndtering. Se også Norsk Vann Rapport_162_2008 Klimatilpasset overvannshåndtering. Planer for håndtering av overvann skal alltid høres av kommunen. 7.4 Minstedimensjoner Minste dimensjon for offentlig overvannsledning er 200 mm. 7.6 Styrke og overdekning Tilbake fylte masser skal ikke inneholde større stein enn at de kan løftes manuelt. 7.8 Mottakskontroll Mottakskontroll skal dokumenteres i sluttdokumentasjonen. Håndtering skal utføres i henhold til leverandørens beskrivelse. 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning Tilknytning skal normalt skje utenfor kum. For tilknytning til ny ledning i PP: Hovedledning = ø200 - ø315: 45 grader grenrør. Hovedledning >ø315: Polva sadel/pragma sadel. Tilknytning til eksisterende ledning i PP/PVC/Betong: side 8 39

40 VA-norm Hvaler kommune lokale bestemmelser Hovedledning = ø200: 45 grader grenrør. Hovedledning >ø250: Polva sadel/pragma sadel. Ved tilknytning av side-ledning over Ø200 kreves kum. Dersom hovedledning og grenrør har samme dimensjon, må hovedledningen i tilkoblingspunktet vris slik at grenrøret er vinklet vertikalt 45 grader. På hovedledning med DN mindre eller lik Ø600 mm skal bunn stikkledning føres inn i øvre halvdel. På hovedledning med DN > 600 mm skal bunn stikkledning føres inn i øvre 1/3. Det skal monteres sandfangskum m/dykka utløp og min. ø315 stigerør Ledning i kurve Hvaler kommune godkjenner leverandørenes anvisninger for avvinklinger Bend i grøft Tilknytning langbend foretas normalt i kum, langbend skal benyttes utenfor kum og maks 45 grader avvinkling tillates. Vinkelendring innmåles på åpen grøft med x, y og z koordinater i EUREF89 UTM Overvannskummer Kumtopp skal beskyttes med plast-/gummiring i anleggsperioden (denne demperingen fjernes før asfaltering). Det skal benyttes flytende kumramme, med krav til 100mm asfalt. Bruk av ø800 manhull kan på forespørsel godkjennes av Hvaler kommune. Inspeksjonskummer skal normalt ha stigerør med dimensjon min. Ø400, og betongringen øverst skal ha bunn med hull i midten. Overvannskum skal ha sort stigerør og lokk med håndtak. Rettløpskummer benyttes hvor tilknytning ikke skal foretas. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn ø1000. På alle nedstigbare kummer skal det benyttes justeringsring: min. 100mm, maks. 300mm. Alle kummer skal merkes med kumanviser-skilt. Kumlokk skal merkes med O for overvann. Kun kommunale kummer skal ha lokk med logo Avstand mellom kummer Avstanden over jordbruksområder kan vurderes av kommunens VA-ansvarlig Sandfang/bekkeinntak Det vektlegges at muligheten for å lede overvann utenom kommunalt nett må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 7.A Andre krav Nye overvannsledninger skal TV-inspiseres. Dokumentasjon og film skal vedlegges sluttdokumentasjonen. side 9 40

41 Kvalitetssikring og sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Anlegg som ikke er utført i henhold til Hvaler kommunens VA norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Sluttdokumentasjon skal bestå av: 1. Prosjektadministrasjon 1.1 Tiltakshaver: Firma/person 1.2 Prosjekterende: Firma, ansvarlig person 1.3 Utførende: Firma, ansvarlig person 1.4 Byggeleder: Firma, ansvarlig person 2. Byggemøte - referater 3. KS - dokumenter 3.1 TV inspeksjon av selvfallsledninger 3.2 Resultat av trykk og tetthetskontroll 3.3 Sveiselogg for PE-rør 3.4 Desinfiseringsrapport, rensing og spyling av vannledninger 3.5 Vannprøveresultat av vannledninger 3.6 Egenkontrollskjemaer i hend hold til kontrollplaner, grøfteutførelse, rørlegging, veibygging, mottakskontroll etc. 3.7 FDV dokumentasjon rør og kum materiell, materialstandarder 4. Avvik 4.1 Kvalitetsavvik 4.2 Helse, miljø og sikkerhetsavvik 4.3 Lukking av avvik 5. Innmålingsdokumentasjon Se innmålingsinstruks for dokumentasjon 5.1 Nøyaktighet 5.2 Innmålingsliste, X, Y og Z koordinater med SOSI temakoder 5.3 Digitale innmålingsdata på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 6. Tegninger/ foto Se innmålingsinstruks og dokumentasjon 6.1 Tegninger, Oversiktskart, Plan og Profiler, -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 6.2 Tegninger, Oversiktskart, Plan og Profiler, -Som bygget 6.3 Utvendig foto av alle kum-grupper, nedgravd armatur, ledningsstrekk, bekkeinntak, utslippspunkter, andre vesentlige installasjoner og hjelpekonstruksjoner før igjenfylling, bildene må merkes slik at man på en enkel måte kan se hvor det hører til 6.4 Kum skjemaer med foto (topp bilde orientert mot nord), kum diameter, materiale, utstyr, dimensjon på utsyr, høyde på topp utstyr og høyder på topp og bunn kum skal påføres 6.5 Alle foto digitalt i JPG filformat 6.6 Er VA - anlegget prosjektert eller tegnet i 3D format, skal disse filene også legges ved digitalt på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 41

42 7. Stikkledninger 7.1 Oversikt over berørte eiendommer 7.2 Kart skisse for hver enkelt eiendom påtegnet utførte arbeider. Hentes ut fra ferdigmelding i Entreprenørportalen. 8. Avløpspumpestasjoner 8.1 Tegninger, Plan og Profiler, -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 8.2 Tegninger, Plan og Profiler, -Som bygget 8.3 Utvendig fotografier under bygging 8.4 Innvendig fotografier av ferdig stasjon 8.5 Utstyrsliste med dimensjon 8.6 Er stasjonen prosjektert eller tegnet i 3D format, skal disse filene også legges ved digitalt på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 9. Trykkøkningsstasjoner 9.1 Tegninger, Plan og Profiler, -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 9.2 Tegninger, Plan og Profiler, -Som bygget 9.3 Utvendig fotografier under bygging 9.4 Innvendig fotografier av ferdig stasjon 9.5 Utstyrsliste med dimensjon 9.6 Er stasjonen prosjektert eller tegnet i 3D format, skal disse filene også legges ved digitalt på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 10. Basseng under, på og over bakkenivå 10.1 Tegninger, Plan og Profiler, -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 10.2 Tegninger, Plan og Profiler, -Som bygget 10.3 Utvendig fotografier under bygging 10.4 Innvendig fotografier av ferdig basseng 10.5 Utstyrsliste med dimensjon 10.6 Er bassenget prosjektert eller tegnet i 3D format, skal disse filene også legges ved digitalt på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 11. Tunneler og kanaler som frakter drikkevann, råvann, overvann eller avløpsvann Se innmålingsinstruks og dokumentasjon 11.1 Tegninger, Plan og Profiler, -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 11.2 Tegninger, Plan og Profiler, -Som bygget 11.3 Dokumentasjon under konstruering 11.4 Innvendig dokumentasjon av ferdig konstruksjon i form av foto eller TV inspeksjon 11.5 Er konstruksjonen prosjektert eller tegnet i 3D format, skal disse filene også legges ved digitalt på CD, minnepenn, nedlastning e.l. 42

43 12. NoDig Se innmålingsinstruks for dokumentasjon 12.1 Renoverings metode 12.2 Materiale 12.3 Utvendig og ny innvendig diameter 13. Styrt boring / rørpressing Se innmålingsinstruks for dokumentasjon 13.1 Metode 13.2 Materiale 13.3 Dimensjon 14. Kabel grøfter, rør, kanaler og kummer Se innmålingsinstruks for dokumentasjon 14.1 Tegninger, Oversiktskart -Prosjektert/Revisjoner med dokumentert mottakskontroll 14.2 Tegninger, Oversiktskart -Som bygget 14.3 Utvendig foto av alle kummer, trekkerør og kabler før igjenfylling, bildene må merkes slik at man på en enkel måte kan se hvor det hører til 14.4 Alle foto digitalt i JPG filformat. 15. Sjøledninger 15.1 Innmåling/kartlegging av ledninger på sjøbunn, utarbeide profiltegning 15.2 Filming av sjøledningstrase -som bygget 15.3 Landtakspunkter med angitt kote topp ledning(er) Fotodokumentasjon av landtakspunkter- forankring, omfyllingsmasser og sikring av utvasking 15.5 Fotodokumentasjon av kummer, endeledninger etc Senkeprosedyre med angitt vannforbruk i forbindelse med senkning (drikkevann) 16. Overtakelse 15.1 Protokoll fra ferdig befaring 15.2 Protokoll fra overtakelsesforretning 17. Diverse 16.1 Bankgarantier 16.2 Tinglyste rettigheter 16.3 Tiltaksbeskrivelse 16.4 Utbyggingsavtale / Kontrakt 43

44 Innmålingsinstruks og dokumentasjon av VA anlegg 1. Innledning Dette dokumentet er utarbeidet av Driftsassistansen i Østfold, og har hensikt til å veilede til krav om innmåling / koordinatfesting og dokumentasjon av ledninger i grunnen som utbygges i Hvaler kommune. Dokumentet henger sammen med Hvaler kommunes interne KS-system, Innmåling av VAanlegg for registrering i Gemini VA. Det er viktig å ha så god oversikt som mulig i kommunens VAkartverk over installasjoner og ledningsnett. Dette er for å opprettholde en god og sikker drift og leveringsevne i Hvaler kommune, til deres abonnenter, lekkasjekontroll, modellering av vann og avløpsnett, planlegging og prosjektering av nyanlegg. Hvaler kommune bruker Gemini VA som VA - kartforvaltningsprogram, dokumentasjonskravet blir rettet mot dette. 2. Innmåling Anleggene skal koordinatfestes med GPS eller totalstasjon i koordinatsystem EUREF89 UTM SONE 32. Høyder (Z) m.o.h i henhold til NN2000 (X, Y og Z). Alle installasjoner og ledninger skal måles inn i åpen grøft. Måleusikkerheten skal ikke overskride +/- 0,15 meter i X og Y koordinat og skal ikke overskride +/- 0,05 meter i Z koordinat. Alle linjer og punkter skal kodes med til hver tids gjeldende SOSI- standard og eller klart definert. Koordinatfilen skal være lesbar for Gemini VA (f.eks. SOSI, kof, gmi filer). 2.1 Hva og hvordan det skal måles inn og hva slags egenskaper VA - Ledninger: Trykkledninger skal måles topp rør X, Y, Z og temakode Selvfallsledninger / gravitasjonsledninger skal måles innvendig rør X, Y, Z og temakode Bend og rettningsforandringer i muffer X, Y, Z og temakode Avstanden mellom to innmålte punkter på en ledning skal ikke overskride 25 meter på rette strekk, med avvik på mer enn 0,5 meter på «rette strekk» skal det måles inn hver 6 meter X, Y og Z Punkter på ledning, anboringer, grenpunkter, dimensjonsendring, bend og endepunkter X, Y, Z og temakode Ledninger skal registreres som sammenhengende linje fra et installasjonsobjekt til neste, kan bare bli brutt av materiale, dimensjon eller anleggs års endring. Dimensjon, materiale og ledningstema er et minimum av egenskaper som skal registreres. Alle nye og berørte ledninger skal registreres, herunder også eksisterende ledninger som berøres / blottlegges av anlegget, kommunale og private. Tunneler og kanaler som frakter drikkevann, råvann, overvann eller avløpsvann: Skal dokumenteres så godt det lar seg gjøre med dagens teknologi 44

45 Punkter: Kummer, X,Y, Z og temakode. Senter topp lokk og senter bunn kum. Alle installasjoner og rør i kum skal også måles inn X, Y og Z (topp ventiler, T-rør og ventil kryss, pumper osv.), dimensjon og materiale Sluk, X, Y og Z. Senter topp rist og senter bunn sluk, dimensjon og materiale. Alle ledninger inn og ut X, Y og Z Gren punkter, X, Y og Z, dimensjon og materiale Bend, X, Y og Z, dimensjon, materiale og grader T-rør X, Y og Z, dimensjon og materiale Stoppekraner X, Y og Z, dimensjon Anboringer X, Y og Z, dimensjon Nedgravd armatur X, Y og Z, dimensjon og materiale. Bekkeinntak X, Y og Z, dimensjon og materiale Utslippspunkter X, Y og Z, dimensjon og materiale Overløp, X, Y og Z, dimensjon og materiale Pumpestasjoner, X, Y og Z, dimensjon, materiale, maks og minimum stand Trykkøkningsstasjoner, X, Y og Z, dimensjon, materiale Tanker X, Y og Z, dimensjon, materiale og volum Basseng X, Y og Z, dimensjon, materiale, volum, maks og minimum stand Fordrøyningsbasseng / magasin X, Y og Z, dimensjon, materiale og volum Renseanlegg X, Y og Z Tanker, X, Y og Z, dimensjon, materiale og volum Alle punkter skal registreres med temakoder og eller klart definert. Dimensjon er et minimum av egenskaper som skal registreres. Alle nye og berørte punkter skal registreres, herunder også eksisterende punkter som berøres / blottlegges av anlegget, kommunale og private. For følgende installasjoner skal yttergrensene også innmåles: Plass støpte kummer Pumpestasjoner med overbygg Trykkøkningsstasjoner med overbygg Renseanlegg med overbygg Fordrøyningsbasseng / magasin (fordrøyning i rør utgår) Basseng under, på og over bakkenivå Tanker, større enn 1 x 1 meter 45

46 Ikke vannførende objekter: Forankringer / støtteklosser X, Y og Z Ved styrt boring og rørpressing, X, Y og Z (bunn innvendig rør), dimensjon, materiale og temakode Kabler og trekkerør X, Y og Z, dimensjon, materiale, antall og temakode Bend og rettningsforandringer i muffer på trekkerør og kabler X, Y, Z og temakode Avstanden mellom to innmålte punkter på en ledning skal ikke overskride 25. meter på rette strekk, med avvik på mer enn 0,5 meter på «rette strekk» skal det måles inn hver 6. meter X, Y og Z Trekke / kabelkummer, X, Y og Z, dimensjon, materiale og temakode El. skap, X, Y og Z, og temakode 46

47 Sosikoder Vann og avløp Vannledning 8201 LTEMA AvløpFelles 8202 LTEMA Spillvannsledning 8203 LTEMA Overvannsledning 8204 LTEMA Drensledning 8205 LTEMA HjelpelinjeVA 8210 LTEMA Kum 8250 PTEMA Basseng 8252 PTEMA Sluk 8253 PTEMA Hydrant 8254 PTEMA Grenpunkt 8255 PTEMA Gategutt 8256 PTEMA Hydrofor 8257 PTEMA Inntak 8260 PTEMA Kran 8261 PTEMA Oljeutskiller 8262 PTEMA Overløp 8263 PTEMA Pumpestasjon 8264 PTEMA Reduksjon 8267 PTEMA Renseanlegg 8268 PTEMA Sandfangskum 8270 PTEMA Septiktank 8271 PTEMA Slamavskiller 8272 PTEMA Sprinkleranlegg 8275 PTEMA Påkoplingspunkt 8276 PTEMA TankVA 8277 PTEMA TrasépunktLedn 8278 PTEMA Utslipp 8279 PTEMA Ventilpunkt 8280 PTEMA Brannventil 8281 PTEMA Stengeventil 8282 PTEMA Reduksjonsventil 8283 PTEMA Utviser 8284 PTEMA Lufteventil 8285 PTEMA 47

48 Entreprenør XLSX KUMKORT Geografisk data Gatenavn: Reg.dato: Hvaler kommune Identifikasjonsdata Entreprenør: SID-nr. (kommune): Anlegg: Reg. av: Kart/tegn-nr.: Kumnr.: Beliggenhet Bankett Fortau Gate/vei Plass Gangvei Tereng Annet: X-koordinat Kvalitet XY GPS Fra kart Y-koordinat Z-koordinat Kvalitet Z GPS Fra kart Nivellement Kumdetaljer Byggeår: Kumtype Tilstand Kumform m/ stige Byggemetode Kumlokk Vannkum Eksist. Rund Betongringer Jern Spillvann God Diameter (mm): Plasstøpt Betong Overvann Middels Firkantet Murt / steinsatt m/ rist Felles avløp Dårlig Bredde (mm): PP Slukforbindelse Ny Langde (mm): Plast Overløpskum Glassfiber Pumpestasjon Kjegle Sentrisk Annet Baio Topplate Eksentrisk Vannledningsdata Brannventil Spyleventil Lufteventil Sluseventil Reduksjonsventil Vannmåler Ledningsdata Rør-nr. Lednings- type Dimmensjon (mm) Materiale Legge år Tilstøtende kum Nedmål (m) Kotehøyde ledning TEKSTFORKLARING: (ledningstype) VL = Vannledning SP = Spillvann OV = Overvann AF = Fellesledning DR = Drensledning PS = Pumpeledning (SP) 48

49 Entreprenør XLSX KUMSKISSE FOTO KUM 49

50 Entreprenør XLSX FOTO GRØFT 50

51 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2019/479 - Politisk behandling - VA - Doknr 1 Anders Kristoffer Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /19 Endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune Sammendrag Hvaler kommune vedtok ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i kommunen Kommunen har siden forskriften ble vedtatt gjort seg en del erfaringer basert på henvendelser fra kundene, og funnet det hensiktsmessig at det gjøres enkelte endringer for å forbedre forskriften vi har i dag. Endringene ble forelagt UFS i et ekstraordinært møte tirsdag 4. desember og tilbakemeldingene derfra er inkorporert i forslaget som legges frem her. Øvrig informasjon fremgår av sakens vedlegg. Rådmannen innstiller på å sende forslaget om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune på høring. Høringsfrist settes til 6 uker. Ved høringsfristens utløp returneres saken til vann- og avløpsavdelingen for ferdigstillelse, før den sendes til formannskapet og kommunestyret for endelig avgjørelse. Saksopplysninger Forskriften om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune ble vedtatt av kommunestyret på Hvaler i desember Forskriften er publisert på Lovdata, se kommune. Det vedlagte høringsnotatet inneholder kun omtale av bestemmelsene som er foreslått endret. Endringene vil også medføre en endring i Hvaler kommunes gebyrregulativ en endring som er gjort rede for i høringsnotatet. Høringsutkastet er basert på kommunens erfaringer med den nye forskriften etter at den har vært i bruk i omtrentlig halvannet år. Av forarbeider har kommunen blitt bistått av ekstern advokatbistand, så vel som god bruk av intern kompetanse i kommunen. Forslagene er ment å gjøre det lettere for kommunens næringsliv og fritidsboligeiere å forutberegne omfanget av vann- og avløpsgebyrer til kommunen. Vi har også til hensikt å åpne for utsettelser av gebyrer der det er naturlig av rettferdighetshensyn, samt å klargjøre eierforhold til eksempelvis vannmålere. Øvrige saksopplysninger forutsettes kjent, da UFS er orientert om endringene som fremgår av vedleggene. Vedlegg Høringsbrev Høringsnotat Hjemmelsgrunnlag 51

52 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forurensningsforskriften Vurdering Endringene som er foreslått utgjør en presisering av uklare bestemmelser. Den gir også rom for utsettelse av abonnementsgebyr i tilfellene hvor tilkobling til vann og avløp ikke skjer før et stykke frem i tid. Av faktiske endringer vedrørende kundens gebyrplikt til kommunen rammes kun næringslivet, som vil få årsavgift basert på forbruk, fremfor byggets størrelse. Endringene som er foreslått ligger innenfor rammene av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 3, samt forurensningsforskriften. Endringsforslagene er basert på tilbakemeldinger fra kommunens kunder siden desember De er således ment å gjøre forskriften mer rettferdig ovenfor de som utsettes for vann- og avløpsgebyrer i dag. Det er også lagt inn et fremtidsrettet perspektiv i forslagene, i form av at kommunen regulerer hva som skjer med kostnadene ved neste vannmålerbytte. Utover det er endringene av språklig karakter for å klargjøre vanlige misforståelser. Konklusjoner Forslag til endring av forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune sendes på høring for å gi kundene anledning til å komme med innspill. Det er nødvendig å involvere de som rammes av endringene i prosessen, og det gjøres best ved hjelp av en høring. Høringsperioden settes til 6 uker fra kommunestyrevedtaket. Rådmannens forslag til vedtak Endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune sendes ut på høring. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 52

53 Vår ref.: Høring Forslag til endringer i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune Hvaler kommune sender med dette forslag til endringer i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune (FOR ) på høring. Forskriften ble vedtatt av kommunestyret på Hvaler i desember Forskriften er publisert på Lovdata, se kommune. Det vedlagte høringsnotatet inneholder kun omtale av bestemmelsene som er foreslått endret. Endringene vil også medføre en endring i Hvaler kommunes gebyrregulativ en endring som er gjort rede for i høringsnotatet. Høringsutkastet er basert på kommunens erfaringer med den nye forskriften etter at den har vært i bruk i omtrentlig halvannet år. Av forarbeider har kommunen blitt bistått av ekstern advokatbistand, så vel som god bruk av intern kompetanse i kommunen. Forslagene er ment å gjøre det lettere for kommunens næringsliv og fritidsboligeiere å forutberegne omfanget av vann- og avløpsgebyrer til kommunen. Vi har også til hensikt å åpne for utsettelser av gebyrer der det er naturlig av rettferdighetshensyn, samt å klargjøre eierforhold til eksempelvis vannmålere. I det følgende vil det gis en kort oversikt over regelendringsforslagene i høringsnotatet som innebærer realitetsendring og som medfører endringer i gebyrene som bolig-, hytte- og næringsbyggeiere betaler til kommunen. Regulering av retten til utsatt abonnementsgebyr Nytt beregningsgrunnlag av abonnementsgebyret for offentlige bygg og næringsbygg Kostnader for vannmåler Avlesning av vannmåler Høringsfristen settes til seks uker fra høringen ble sendt ut. Høringssaken er tilgjengelig på Varsling vil skje via kommunens hjemmesider, kommunens profil på Facebook og notis i lokalavis. Vi ber om at høringsuttalelser sendes til postmottak@hvaler.kommune.no og merkes med referanse 19/479. Endringene til forskrift om vann- og avløpsgebyrer skal til behandling i kommunestyret så snart som mulig. Ikrafttredelse vil bli fra dagen endringene er vedtatt. 53

54 Hvaler kommune Høringsnotat - Endringer i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommnue Johansen Anders Kristoffer Postadresse: Storveien 32 Besøksadresse: Storveien SKJÆRHALDEN 1680 SKJÆRHALDEN Telefon: Telefax: E-post: postmottak@hvaler.kommune.no Internett: Vedlegg: 0 54

55 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE INNHOLD 1 HØRINGSNOTATETS HOVEDINNHOLD BAKGRUNN HOVEDTREKK ENDRINGER Rett til utsatt abonnementsgebyr Nytt beregningsgrunnlag av abonnementsgebyr for offentlige bygg og næringsbygg Kostnader for vannmåler Avlesning av vannmåler FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER Side 1 av 7

56 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE 1 Høringsnotatets hovedinnhold I høringsnotatet foreslår Hvaler kommune følgende endringer i forskrift om vann- og avløpsgebyrer: Åpne for at beboerne kan få utsatt abonnementsgebyr i tilfellene hvor den private stikkledningen ikke skal bygges før om flere måneder. Beregningen av abonnementsgebyr for offentlige bygg og næringsbygg skal baseres på faktisk forbruk, ikke byggets størrelse. Klargjøre ansvaret for kostnader tilknyttet vannmålere, inkludert hvem som skal bære kostnadene dersom vannmåleren blir ødelagt. Innføre en presisering av når Hvaler kommune stipulerer forbruket til vannmåleren og i hvilke tilfeller Hvaler kommune vil innkreve særskilte gebyrer i tilfellene hvor kommunen selv må utføre arbeid med å foreta avlesning av vannmålere. I det følgende vil endringene forklares med bakgrunn og hvilke vurderinger vi har gjort som begrunnelse for forslagene. 2 Bakgrunn Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune ble vedtatt av kommunestyret i desember I forkant av det hadde vann- og avløpsavdelingen (heretter VA) brukt lang tid på å utforme en ny forskrift som skulle erstatte den gamle forskriften om VA-gebyrer i Hvaler kommune, kunngjort Etter at forskriften har vært i bruk siden desember 2017 har VA-avdelingen gjort seg noen erfaringer relatert til den. Vi har merket oss hva som har fungert etter sin hensikt, men vi har også merket oss hvilke bestemmelser vi ofte får henvendelser om, samt hvilken type spørsmål vi ofte mottar fra kundene våre. I arbeidet med revideringen av forskriften har det vært viktig for Hvaler kommune å gjøre forskriften mer forutsigbar for brukerne. Vi har også hatt et ønske om å gjøre visse aspekter mer rettferdige, blant annet punktet om at man i dag betaler årsabonnement fra måneden etter innvilget søknad om sanitærabonnement selv om arbeidene ikke begynner før om flere måneder. Det har også vært viktig for oss å gjøre visse justeringer for fremtiden, da særlig med tanke på neste rullering av kommunens vannmålere, samtidig som at vi har et ønske om å klargjøre eierforholdet til vannmålerne i kommunen. Det er grunn til å bemerke at forskriften av 2017 i all hovedsak fungerer bra og etter sin hensikt, og at endringene som her foreslås kun er mindre justeringer som i liten grad vil påvirke kundenes forhold til kommunen. Av gebyrrelaterte endringer er eneste endring med realitet for kundene at vi foreslår å gå tilbake til før 2017 hva angår årsabonnement for næringsbygg. Per dags dato fastsettes disse ut i fra størrelsen på næringsbygget, men Hvaler kommune anser det som rimeligere og mer rettferdig at disse igjen baseres på faktisk forbruk. Samtlige næringsdrivende på Hvaler mottok et brev til dette medio 2018 om at vi ønsket en endring på det, uten at vi fikk tilbakemeldinger på brevet som ble sendt ut. 3 Hovedtrekk Endringene kan deles inn i to ulike retninger. Det ene omhandler regelendringer som påvirker gebyrene i forskriften, mens den andre omhandler vannmåleren herunder kostnader tilknyttet installasjon, bytte, defekt vannmåler og stipulering ved manglende avlesning. 56 Side 2 av 7

57 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE Hvert forslag til endring presiseres i hvert sitt punkt nedenfor. Innledningsvis redegjøres det kort for dagens ordning, før kommunens forslag fremgår i neste underpunkt. Under punkt 9 kan ordlyden i dagens forskrift og forslag til endring leses i sin helhet. 4 Endringer 4.1 Rett til utsatt abonnementsgebyr Gjeldende rett Abonnementsgebyret er det faste gebyret for vann og avløp som faktureres fire ganger i året. I dag følger reglene om gebyrplikt for abonnementsgebyret av forskriftens 3-1 annet ledd for nye tilkoblinger. Beregningen skjer fra måneden etter at eiendommen er godkjent tilknyttet kommunalt ledningsnett etter punkt 2.4 i standard abonnementsvilkår. Det innebærer, slik det praktiseres, at man vil motta faktura fra måneden etter at søknad om sanitærabonnement er innvilget Kommunens vurderinger og forslag Hvaler kommune har merket seg et økt antall henvendelser fra kunder som reagerer på at man mottar faktura før man er tilkoblet vann og avløp, siden man da ikke kan benytte seg av produktet. Årsaken til at vi ikke tidligere har tillatt en ordning med utsatt registrering av ny tilkobling er fordi vi har lagt til grunn at «godkjent tilknyttet» i 3-1 annet ledd referer til innvilget søknad om sanitærabonnement. Samtidig er det slik at de aller fleste søknader omhandler boliger, fritidsboliger eller næringsbygg som vil være tilkoblet innen man mottar første faktura. Kommunen er imidlertid enig i at det fremstår som urimelig å kreve betaling for et produkt man ikke kan benytte seg av. Vi vil derfor innføre en endring i 3-1 annet ledd som åpner for å få utsatt abonnementsgebyret, men at dette må dokumenteres med en skriftlig uttalelse fra abonnenten eller ansvarlig foretak om når arbeidet er tiltenkt å starte. Mottar ikke kommunen en slik uttalelse, så vil søknaden alltid avslås. Kommunen ser fordeler med løsningen siden den retter opp i en urimelighetsfølelse vi vet mange abonnenter sitter med. Det vil minske ressursbruken på den type henvendelser kommunen mottar og særlig avhjelpe større byggeprosjekter som eksempelvis Siljeholmen. Vi håper på at også ansvarlige foretak får med seg denne endringen for å søke så tidlig som mulig i prosessen. Abonnenten vil motta faktura fra datoen som oppgis. Ser ansvarlig foretak at oppgitt dato ikke vil bli overholdt, så må ny søknad sendes inn med ny antatt dato for påbegynt arbeid. Hvaler kommune vil være restriktive med å tillate utsettelser som overstiger ett år. 4.2 Nytt beregningsgrunnlag av abonnementsgebyr for offentlige bygg og næringsbygg Gjeldende rett Dagens regelverk følger av forskriftens 3-3 fjerde ledd. Her listes det opp fire kategorier for byggets størrelse. Prisen til de ulike kategoriene fremgår av gebyrregulativet punkt og 57 Side 3 av 7

58 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE Dagens bestemmelse ble endret ved vedtakelsen i desember Tidligere ble kategoriene delt inn etter faktisk forbruk i kubikk Kommunens vurderinger og forslag Allerede tidlig i 2018 fikk kommunen flere tilbakemeldinger fra næringslivet og offentlige bygg som reagerte på endringen. Mange av reaksjonene kom fra bygg som tidligere hadde et lavt forbruk, som samtidig var av stor størrelse. Flere syntes det var urimelig å gå fra kategori 1 i 2017 til kategori 3 eller 4 året etter en endring som resulterte i merkbart større utgifter til vann og avløp for de det gjaldt. Kommunen foretok etter det en analyse av samtlige offentlige bygg og næringsbygg i kommunen og fant ut at differansen i inntekter ikke var av et merkbart avvik for kommunens del. Kommunen fant etter det ut at det mest rettferdige er at abonnementsgebyret for denne gruppen bør baseres på faktisk forbruk, og ikke størrelsen på bygget. Det er naturlig å se for seg et bygg på flere tusen kvadratmeter som kun har en håndvask. Det fremstår som lite rimelig at disse skal ha et abonnementsgebyr på kr , når forbruket ikke tilsier mer enn kr Hvaler kommune foreslår derfor å endre tilbake til slik regelverket var før desember Gebyrsatsene vil bli de samme som fremgår av gebyrregulativet i dag, men kategori 1 vil tilsvare alt opptil 300 kubikkmeter, kategori 2 vil være kubikkmeter, kategori 3 vil være kubikkmeter, mens kategori 4 vil være alt fra 2001 kubikkmeter og oppover. Det foreslås også at «kategori» endrer navn til «næring». Endringen vil skje tilsvarende i gebyrregulativet for å sikre samsvar mellom regulativ og forskrift. 4.3 Kostnader for vannmåler Gjeldende rett Kostnader for vannmåleren kommer innunder 4-3. I dag er det slik at kostnader tilknyttet drift og utskiftning av vannmålere inngår i årsgebyret og arbeidet utføres av kommunen. Videre fremgår det at det er abonnenten som skal sørge for å bekoste installasjon og plombering av vannmåler. Utgifter knyttet til defekt vannmåler som følge av feil montering i henhold til regelverket, eller som følge av ytre påkjenninger, eksempelvis frost, skal bekostes av abonnenten selv uavhengig av om det er snakk om installasjon eller prisen på ny vannmåler Kommunens vurderinger og forslag Hvaler kommune foreslår et helt nytt 4-3 første ledd. Bestemmelsen sier at utlevering av vannmåler skjer hos kommunen ved førstegangsinstallasjon. Kostnaden for den vannmåleren dekkes av abonnementsgebyret. Årsaken til det er for å klargjøre hvilke vannmålere man ikke må kjøpe separat og bruke en ekstrautgift på. Selv om kommunen nylig har installert nye vannmålere i hele kommunen, så er disse tidsbegrenset. Ordlyden i endringen tilsier at kommunen fastholder praksisen ved førstegangsinstallasjon også dersom det skal byttes til en ny type vannmåler i fremtiden. I gammelt første ledd fjerner vi ordet «utskiftning». Kommunen dekker for drift. Slik ordlyden er i dag, så fremstår det uklart om kommunen dekker kostnader til utskiftning ved 58 Side 4 av 7

59 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE førstegangsinstallasjon, eller dersom man må skifte ut defekt eller ødelagt vannmåler på et senere tidspunkt. Svaret på det er at vi bekoster førstegangsinstallasjonen, ikke utskiftning for dette viser vi til foreslått endring i nytt tredje ledd i neste avsnitt. I dagens 4-3 annet ledd, her 4-3 tredje ledd, foreslås det endringer for kostnader som følge av defekt eller ødelagt vannmåler. Etter «frost» foreslås det at forskriften legger til en setning om ansvaret for skaden. Frostskader er allerede i dag et ansvar abonnenten bærer alene, ettersom at alle vannmålere skal monteres frostfritt. Dersom vannmåleren ødelegges av andre grunner som abonnenten har ansvaret for, så må abonnenten selv bytte til og dekke kostnadene for kjøp og montering av ny vannmåler. En kan utlede av dette at dersom vannmåleren er defekt eller ødelagt av forhold abonnenten ikke svarer for, så vil kommunen bekoste ny vannmåler og installasjon selv. Det kan være vanskelig å tenke seg situasjoner annet enn frost hvor abonnenten har ansvaret for skade. Det vil være dersom man mister den i gulvet eller på andre måter farer med den uaktsomt, eller om man faktisk ødelegger den med viten og vilje. Tilfeller man ikke svarer for er defekt batteri eller manglende kontakt med strømmåler med mindre abonnenten selv har iverksatt tiltak som gjør at kontakt til vannmåleren er vanskelig. 4.4 Avlesning av vannmåler Gjeldende rett Reglene om avlesning av vannmåler fremgår i dagens 4-4. Det er abonnentens ansvar å lese av vannmåleren i de tilfellene hvor fjernavlest vannmåler ikke er installert. Dersom kommunen ikke mottar måleravlesningen, så vil forbruket bli stipulert i samsvar med reglene om stipulering i 3-5. I 4-4 tredje ledd er det en bestemmelse om at kommunen selv kan foreta avlesning uten varsel til abonnenten, og kreve et særskilt gebyr for dette. Det innebærer også gebyr for merarbeid uten at kommunens ansatte fysisk reiser ut for å lese av vannmåleren Kommunens vurderinger og forslag Endringene gjøres i 4-4 annet ledd, hvor det presiseres at bestemmelsen viser til første ledd, altså tilfellene hvor fjernavlest vannmåler ikke er installert, eventuelt i tilfellene hvor fjernavleste vannmålere ikke kan avleses grunnet forhold abonnenten svarer for. Et typisk eksempel på sistnevnte er de tilfellene hvor hytteeiere skrur av hovedsikringen når de drar for vinteren, eventuelt dersom den er ødelagt grunnet forhold abonnenten svarer for, slik som tidligere beskrevet. Det stipuleres med andre ord i to tilfeller. Den ene er tilfellene hvor de som er i besittelse av manuelle vannmålere unngår å lese den av, den andre er tilfellene hvor eier av fjernavlest vannmåler selv har ansvaret for at vi ikke mottar målestand. I siste ledd har vi strøket «uten varsel til abonnenten». Kommunen forbeholder seg retten til å lese av vannmålere når nødvendig. Det vil bli krevd inn et særskilt gebyr for dette, som nå fremgår av gebyrregulativets punkt Side 5 av 7

60 Hvaler kommune Virksomhetsplan KTE 5 Forslag til forskriftsendringer Hvaler kommune foreslår at det i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hvaler kommune gjøres følgende endringer: 3-1 annet ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde: Det kan etter nærmere søknad fra abonnenten/ansvarlig foretak gis utsettelse med betaling av abonnementsgebyret til faktisk tilknytning finner sted til abonnentens eiendom. En slik søknad skal dokumenteres med uttalelse fra abonnenten/ansvarlig foretak om når arbeidet er tiltenkt ferdigstilt. Nåværende 3-3 fjerde ledd oppheves. 3-3 nytt fjerde ledd skal lyde: For offentlige bygg og næringsbygg fastsettes abonnementsgebyret for vann- og avløp trinnvis i fire kategorier avhengig av abonnentens vannforbruk: Under 300 kubikkmeter Næring kubikkmeter Næring kubikkmeter Næring kubikkmeter eller mer Næring nytt første, annet og tredje ledd skal lyde: Vannmåler utleveres fra kommunens side ved førstegangsinstallasjon av denne. Kostnaden dekkes av abonnementsgebyret. Kostnadene med drift av vannmålere inngår i årsgebyret og arbeidet utføres av kommunen. Abonnenten skal sørge for å bekoste installasjon og plombering av vannmåler. Der vannmåler er defekt som følge av frost, eller av andre grunner som abonnenten har ansvaret for, må abonnenten bytte til og dekke kostnadene for kjøp og montering av ny vannmåler. 4-4 nytt annet ledd skal lyde: Dersom kommunen ikke mottar vannmåleravlesning som forutsatt i første ledd, eller dersom fjernavleste vannmålere ikke kan avleses grunnet forhold abonnenten svarer for, vil forbruksgebyret bli stipulert i samsvar med 3-5 i denne forskriften. 4-4 nytt tredje ledd skal lyde: Kommunen kan selv foreta avlesning av vannmålere og kreve særskilt gebyr for dette, jf. gjeldende gebyrregulativ. 60 Side 6 av 7

61 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2019/403 - Kjøp av ikkenæringsaktive statlige fiskerihavner - Doknr 1 Bjørn Winther Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Fylkeskommunalt/kommunalt kjøp av statlige, ikke-næringsaktive fiskerihavner Sammendrag Denne sak omhandler at Kystverket har fått i oppgave å avhende statlige, ikke-næringsaktive fiskerihavner. På Hvaler gjelder dette havnene Tisler, Brattestø, Kjelvika og Lauer. Kystverket gir fortrinnsrett til kjøp til mulige kjøpere i følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Statlige institusjoner (vederlagsfri overtagelse) 2. Kommunale eller fylkeskommunale institusjoner (til takst) 3. Foreninger med allmennyttig formål (til takst) 4. Private (på det åpne marked) Etter administrativ dialog med Østfold fylkeskommune legger saken opp til at Østfold fylkeskommune og/eller Hvaler kommune overtar de ikke-næringsaktive fiskerihavnene på Hvaler, men at Østfold fylkeskommune gjennom politisk behandling i fylkestinget den 28. mars svarer ut henvendelsen fra Kystverket, og sikrer at havnene blir i fylkeskommunalt/kommunalt eie. Kystverket har satt 1. april som tidsfrist for tilbakemelding på interesse for kjøp fra fylkeskommunen og Hvaler kommune. Saksopplysninger Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner skal overføres til de nye fylkeskommunene, gjeldene fra 1. januar (Innst. 385 S (2016)). De statlige fiskerihavnene er i dag underlagt Kystverket. Denne sak omhandler at Kystverket har fått i oppgave å avhende statlige, ikke-næringsaktive fiskerihavner, og i brev til Hvaler kommune av skriver Kystverket bl.a. følgende i likelydende brev gjeldende de aktuelle havnene i Hvaler kommune; Tisler, Brattestø, Kjelvika og Lauer. Sitat... Kystverket har i oppdrag å avhende xxx (vår endring) fiskerihavn, som er en statlig ikke-næringsaktiv fiskerihavn i Hvaler kommune i Østfold fylke. Departementet fastslo i St.prop. nr. 1 ( ) om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 539 ( ) blant annet at praksis nedfelt i Stortingsmelding nr. 28 ( ) skal gjelde for avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner, som tillegg til Instruks om avhending av statlig eiendom mv. gitt ved Kongelig resolusjon av

62 desember Dette innebærer blant annet at Kystverket gir fortrinnsrett til kjøp til mulige kjøpere i følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Statlige institusjoner (vederlagsfri overtagelse) 2. Kommunale eller fylkeskommunale institusjoner (til takst) 3. Foreninger med allmennyttig formål (til takst) 4. Private (på det åpne marked) Forutsatt at ingen statlig institusjon ønsker å overta fiskerihavnen, tilbys Hvaler kommune og Østfold fylkeskommune å overta eierskapet til takst. Takst datert dd.mm.2018/2019 (vår endring) følger vedlagt. Frist for å melde interesse gis til 1 april Sitat slutt... Som opplyst i brevet fra Kystverket er det gjennomført takster for de aktuelle havnene med følgende verdifastsettelser: Tisler Kr Brattestø Kr Kjelvika Kr Lauer Kr Til sammen utgjør dette kr Det vises forøvrig til sakens vedlagte verdivurderinger. Vedlegg Verdivurdering Tisler Verdivurdering Brattestø Verdivurdering Kjelvika Verdivurdering Lauer Økonomiske konsekvenser Avklares i den videre prosess. Den samlede verdifastsettelse for havnene i Hvaler er av Kystverket satt til kr Hjemmelsgrunnlag Se saksopplysninger. Vurdering Det er som oppfølging av saken og den tidsfrist som er gitt avhold administrativt møte med Østfold fylkeskommune. I møtet deltok også representant fra Borg Havn IKS. I møtet ble problemstillingene i saken, og videre fremdrift diskutert. Saken er nå meldt opp til behandling i fylkestinget den 28. mars, og fylkesrådmannen har gitt følgende vurdering (sak til fylkestinget omhandler også Vikerkilen i Fr.stad kommune, taksert til kr ): Sitat besluttet fylkestinget at: «Ikke-næringsaktive fiskerihavner skal fortsatt være i offentlig eie for å sikre fri ferdsel og bruk som skal være til det beste for allmenheten.» I regional kystsoneplan for Østfold heter det at: «Innenfor Østfolds kystsone skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en resurs av nasjonal betydning, til det beste for befolkningen i dag og i fremtiden». En av strategiene i regional kystsoneplan er at arealer langs med sjøen kjøpes for å 62

63 sikre fri ferdsel. Muligheten for å drive med friluftsliv på kysten er svært viktig for mange østfoldinger. Østfoldskysten er også et viktig rekreasjonsområde for store befolkningsgrupper på Østlandet. Fritidsinteressene her er derfor av nasjonal betydning og en grunnpilar i planlegging og forvaltning av området. Det vil være mange brukerinteresser knyttet til havnene, til tross for at de ikke betegnes som næringsaktive lenger. Selv om sjønære næringsarealer i perioder kan være mindre etterspurt er det viktig at slike områder beholdes. Arealene utgjør et viktig potensiale for framtidig virksomhet og bør ikke beslaglegges til annet formål. Østfold FK har sammen med Hvaler og Fredrikstad kommune forkjøpsrett på de aktuelle havnene i Østfold. Østfold FK er i dialog med kommunene om dette, men det er ikke avklart hvorvidt kommunene ønsker å benytte seg av forkjøpsretten. En slik avgjørelse vil ta noe tid, og vil trolig ikke være klar før fristen om å melde interesse til Kystverket om anvendelse av forkjøpsrett utløper 1. april. Det finnes flere usikkerhetsfaktorer rundt de ikke-næringsaktive havnene. Det finnes ikke oppdaterte kart på de ulike eiendommene, derfor er det fortsatt uklart, hvilke arealer som overtas. Østfold FK har fått tilstandsrapporter på flere av havnene, disse er til dels unøyaktige, samt at Østfold FK ikke har mottatt alle planhefter enda. Dermed er den reelle tilstanden og de påfølgende vedlikeholdsbehovene fortsatt ukjent. Det er et vedlikeholdsetterslep på alle havnene. Det å få en nøyaktig oversikt over dette for hver enkelt havn har vist seg utfordrende. Ut ifra Kystverket egne tall på behov for oppgradering av kai og molo i 2014, er vedlikeholdsetterslepet for fiskerihavner i Kystverket Sørøst på 45 millioner kr. Den totale kostnaden ved å tilegne seg alle de overnevnte havnene vil derfor være kr For Østfold FK er det viktig at disse havnene forblir i offentlig eie. Ønsker kommunene å benytte seg av forkjøpsretten mener fylkesrådmannen at dette er en god løsning. I de tilfellene kommunen ikke ønsker å benytte forkjøpsretten vil fylkesrådmannen anbefale ar Østfold FK benytter denne, og kjøper de aktuelle havnene. Fylkesrådmannen vi derfor anbefale at det avsettes kr til å kjøpe de havnene, som eventuelt kommunen ikke ønsker å kjøpe. Sitat slutt... Konklusjoner Det legges altså opp til at Østfold fylkeskommune og/eller Hvaler kommune overtar de ikkenæringsaktive fiskerihavnene på Hvaler, men at Østfold fylkeskommune nå svarer ut henvendelsen fra Kystverket, og sikrer at havnene blir i fylkeskommunalt/kommunalt eie. Dette fremgår av pkt. 1 i fylkesrådmannens innstilling i saken: Fylkesrådmannen gis innenfor den økonomiske rammen på kr fullmakt til å inngå avtale med Kystverket om overdragelse av de ikke-næringsaktive fiskerihavnene. Viktigheten av dette er særlig knyttet til å sikre disse arealer for allmenheten gjeldende naturverdier, kulturminner og friluftsliv. For Hvaler som øykommune er tilgang til hav og havner særlig viktig og havnenes strategiske betydning er belyst i Strategisk Havneplan Videre er det fra administrasjonens side spilt inn til fylkeskommunen at fylkeskommunen og kommunen også bør anses som statlige institusjoner, og at overdragelsen i lys av dette bør være vederlagsfri. Dette vil følges opp gjennom fylkeskommunens politiske kanaler. Fylkesrådmannens pkt. 4 lyder derfor som følger: Østfold fylkeskommune ber om at Kystverket ser på Østfold Fylkeskommune og Hvaler kommune som offentlige aktører på lik linje med andre offentlige institusjoner Østfold fylkeskommune (Viken) legger til grunn at både næringsaktive og ikke-næringsaktive fiskerihavner skal kunne driftes videre i tråd med gjeldende avtale Hvaler kommune/borg Havn IKS 63

64 har for de næringsaktive havnene i avtale med Kystverket. For å sikre allmenhetens tilgang til eks. bryggeanlegg eller gjesteplasser bør det legges til grunn at det som en oppfølging inngås en driftsavtale med Borg Havn IKS for både næringsaktive og ikke-næringsaktive havner. Det er Utvalg for samfunnsutvikling som innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak - Østfold fylkeskommune bes følge opp saken og inngå avtale med Kystverket som sikrer fylkeskommunalt/kommunalt eierskap - Rådmannen følger opp saken med Østfold fylkeskommune for klargjøring av sak gjeldende Hvaler kommunes eierskap til de ikke-næringsaktive fiskerihavnene Tisler, Brattestø, Kjelvika og Lauer. - Hvaler kommune ber om at Kystverket ser på Østfold fylkeskommune og Hvaler kommune som offentlige aktører på linje med andre offentlige institusjoner - For å sikre allmenhetens tilgang til eks. bryggeanlegg eller gjesteplasser bør det som en oppfølging fra Østfold fylkeskommune/viken inngås en driftsavtale med Borg Havn IKS for både næringsaktive og ikke-næringsaktive havner. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Rådmannen fremmet nytt forslag til vedtak: Hvaler kommune ønsker å sikre kommunal råderett over de ikke næringsaktive statlige fiskerihavner på Hvaler. Dette innebærer at rådmannen tar initiativ til følgende: Hvaler kommune melder innen 1. april sin interesse for kjøp til Kystverket. Hvaler kommune avventer utfallet av fylkeskommunens behandling, for deretter å gå i dialog med Borg Havn IKS for avklaring om havneselskapet ønsker og kan stå som eier av havnene. Resultatet av dette arbeid legges frem for utvalget i sak om endelig overtakelse og kjøp av de ikke næringsaktive havnene. Hvaler kommune går sammen med Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune i prosess inn mot politisk ledelse i departementet for om mulig å etablere en vederlagsfri overtakelse av havnene. Hvaler kommune og Borg Havn IKS avklarer fremtidig drift og eventuell oppgradering av de ikke næringsaktive fiskerihavner på Hvaler. Votering: Enstemmig Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling : Hvaler kommune ønsker å sikre kommunal råderett over de ikke næringsaktive statlige fiskerihavner på Hvaler. Dette innebærer at rådmannen tar initiativ til følgende: 64

65 Hvaler kommune melder innen 1. april sin interesse for kjøp til Kystverket. Hvaler kommune avventer utfallet av fylkeskommunens behandling, for deretter å gå i dialog med Borg Havn IKS for avklaring om havneselskapet ønsker og kan stå som eier av havnene. Resultatet av dette arbeid legges frem for utvalget i sak om endelig overtakelse og kjøp av de ikke næringsaktive havnene. Hvaler kommune går sammen med Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune i prosess inn mot politisk ledelse i departementet for om mulig å etablere en vederlagsfri overtakelse av havnene. Hvaler kommune og Borg Havn IKS avklarer fremtidig drift og eventuell oppgradering av de ikke næringsaktive fiskerihavner på Hvaler. Behandling i Formannskapet : Votering: Enstemmig Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2019/459 - Forprosjekt oppgradering Skjærhalden Torg - Gjennomføring - Doknr 2 Bjørn Winther Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /19 Råd for eldre og funksjonshemmede /19 Kommunestyret /19 Orientering gjennomføring oppgradering av Skjærhalden Torg Sammendrag Saken gir en orientering om at det er ønskelig å inkludere en «Miljøstasjon» som del av prosjektet oppgradering av Skjærhalden Torg. Miljøstasjonen løser dagens problem med avfall fra besøkende samtidig som denne blir en arena for energi og klima kommunikasjon og interaksjon med brukerne. Miljøstasjonen får ikke konsekvenser for prosjektets budsjettramme, men medfører at dagens 2 HC- Plasser må tas ut. Det er gjort en vurdering fra KTE om at HC-parkeringstilbudet uten disse 2 plasser er tilfredsstillende, men også at disse kan re-etableres i kommende arbeid med å se på en ny løsning for næringsavfall på kommunens grunn bak restaurant «Losen». Saksopplysninger Bakgrunn: Saken «Orientering om oppgradering av Skjærhalden Torg» ble senest behandlet i Utvalg for Samfunnsutvikling sak.nr. PS 157/18 den , samt Kommunestyret sak. nr. PS 86/18 den I behandlingen ble det orientert om hovedelementene i den oppgradering torget på Skjærhalden skal gjennomgå, bl.a. at parkeringsplasser på torget går ut men at 2 stk. HC- Parkeringsplasser består. Status: Oppgraderingen av torget går etter plan. Det er bl.a. installert ny strøm til seneområde og 2 nye strømstolper ved kommende 6 torgboder. Produksjonen av disse hos JobbMatch er pr. i dag i rute. Det arbeides nå bl.a. med å detaljere ankomst for varelevering til torget og torgets avslutning/markering mot Første Reis. I dette arbeid ligger også ivaretakelse av at Første Reise gjennom tidligere avtale med kommunen skal disponere plass til 2 biler i rekke ved deres fasade/bakside. Dette betyr at dagens hovedinngang/innkjøring til torget vil omgjøres til inngang for gående, mens bil/varetransport må kjøre inn ved Første Reis. Nytt element «Miljøstasjon»: Som del av dette arbeid er muligheten og behovet for å etablere en «Miljøstasjon» på torget løftet inn i prosjektet. Avfall fra besøkende på torget, og særlig gjestehavna i sommersesongen, har lenge vært et problem. Løsningen med mottak bak Kornmagasinet fungerer langt fra optimalt, bl.a. som følge av at plasseringen har dårlig synlighet for publikum, og at det er vanskelig å veie opp for dette med informasjon og skilting. Dette resulterer blant annet i at avfall blir satt i poser ved container for 86

87 næringsavfall bak «Losen», mange og gjentagende klager fra fastboende/innbyggere og påfølgende opprydding fra kommunen. Muligheten til å etablere en miljøstasjon har resultert i at Interreg-prosjektet ESBØ ønsker å se på dette som et tiltak innenfor prosjektets satsing «Grønn Havn», og har finansiering til dette. Forutsetningen er at løsningen som velges kan kommunisere klima, miljø og fornybar energi gjennom fysiske installasjoner og kommunikasjon/interaksjon med publikum. Det er derfor arbeidet frem en løsning med arbeidstittel «Miljøstasjon». Miljøstasjonen er tenkt til et avgrenset område på torget, beliggende ved inngangen som markert i illustrasjonen nedenfor: Dette betyr, som illustrasjonen også viser, at dersom miljøstasjonen skal etableres må dagens 2 HCparkeringsplasser utgå. Dette fordi den tekniske løsningen for avfall vil kreve tilgang med kranbil, samt at det ikke er mulig å etablere HC-plassene andre steder på selve torget. Miljøstasjonen detaljeres nå som del av arbeidet nevnt ovenfor og baserer seg på følgende elementer: Nedgravd containerløsning med 3 innkast for ulike fraksjoner En såkalt «Smart Benk», drevet med solceller; lading for mobil/nettbrett, wifi-sone og informasjon om lufttemperatur, luftfuktighet, energiproduksjon med mer, led-belysning En digital informasjonsskjerm med klima og miljøinformasjon for kommunikasjon med publikum En web-side for mobil/nettbrett for publikum som kobler seg opp med wifi, med turistinformasjon, rutetider, fasiliteter på Skjærhalden m.m. (del av kommunens nye web-portal) Markering/beplantning rundt området for å markere dette/synliggjøre som Miljøstasjon/Grønn Havn og integrasjon med resten av torget. Vendt mot torget/ «inngang» fra torgsiden Illustrasjonene nedenfor viser grunnlaget for den detaljering som nå utarbeides: 87

88 Kommentar: Granittløsning ovenfor er kun ment for å vise at området vil markeres for å synliggjøre dette som miljøstasjon, og representerer ikke den endelige løsning. På torget vil beplanting og gjenbruk av noe granitt velges og integreres med resten av torget. Kommentar: Smart Benk, Informasjonsskjerm og wifisone settes inn sammen med avfallsløsningen. Miljøstasjonen anses å tilføre torget og prosjektet et ekstra løft, samtidig som denne løser dagens utfordring med avfall fra publikum. Elementene Smart-Benk, Skjermløsning og wifi-sone gir kommunen mulighet til å kommunisere med de besøkende, og fremme budskap som er viktige i et klima- og miljøperspektiv men også annen informasjon som 88

89 turistinformasjon med mere. Smart Benken er i seg selv en «kul» installasjon og henvender seg mye mot yngre innbyggere og besøkende. HC-Parkering konsekvens: Det er sammen med KTE gjort en vurdering av situasjonen for bevegelseshemmede og om de 2 HCplasser som nå må gå ut medfører et dårlig tilbud for denne gruppen. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: Kommunen erfarer at det er uheldig å ha en parkeringsplass så inneklemt i torvet, da det er mange mennesker som oppholder og beveger seg i området i sommersesongen. Området er lite oversiktlig og det er vanskelig å manøvrere seg ut fra de 2 HC parkeringsplassene. Kommunen opplever også at stolper og vegskilt blir rygget eller kjørt ned i forbindelse med kjøring inn og ut til de to plassene. De HC parkeringsplassene som er på torvet i dag blir i hovedsak brukt for de som skal med Hvaler-Strømstad båten siden plassene er gratis. Kommunen opplever at blir det dobbeltparkert med 2 biler på hver plass (da disse er større enn vanlige p-plasser), og klarer ikke å håndheve hvem som har feilparkert, da man ikke kan bevise hvem som kom først. Ofte ser en at det står 4 biler der det er tilrettelagt og oppmerket for 2 biler. Det er 2 HC parkeringsplasser som er tilrettelagt rullestolbrukere ved den private parkeringsplassen bak Kornmagasinet samt 2 HC parkeringsplasser ved Kroksand badeplass. Kommunen mener behovet for slike HC parkeringsplasser for de med særskilte behov er ivaretatt. Det nye legekontoret på Skjærhalden har også egnet parkeringsplass for de som har skjærskilt behov for tilrettelagt parkeringsplass. Andre med HC bevis kan parkere på tilgjengelige parkeringsplasser på lik linje med andre og betale for parkering der det kreves. Behovet til handicappede er ikke å parkere gratis, men å ha egnet parkering og i hovedsak nærhet til deres gjøremål. Hvis det er et stort ønske om å ha HC parkering i umiddelbar nærhet til Torvet og tilhørende serveringssteder, så mener vi at det er mere egnet å etablere 1 eller 2 plasser på kommunal eiendom bak «Losen» (tidl. Sjøbua), men vi tror behovet er dekket allerede med de 2 plassene som er på den private plassen bak Kornmagasinet. Den samlede vurdering er altså at HC-plassene på Torget ut i fra behovet kan utgå, og at det er tilfredsstillende avstand fra torget til andre parkeringsplasser for denne gruppen. Økonomiske konsekvenser Etablering av en miljøstasjon som del av torget får ingen økonomiske konsekvenser for prosjektets budsjettramme. Miljøstasjonen finansieres gjennom prosjektet ESBØ ved at det tilføres i størrelsesorden kr for gjennomføring slik orientert i saken. Vurdering Det er fra administrasjonens side ønskelig å tilføre oppgraderingen av torget en Miljøstasjon. Ved å se dette prosjekt i sammenheng med andre prosjekter i kommunen (ESBØ) med egen finansiering løftes innholdet og kvaliteten i oppgraderingen på torget vesentlig, samtidig som konkrete behov knyttet til avfall får en svært god løsning. Det er i utgangspunktet ikke positivt dersom dette går ut over de 2 HCparkeringsplasser som er etablert på torget i dag, og tilbudet til personer med handicap med dette ikke blir tilfredsstillende. Ved en gjennomgang av HC-plassenes plassering, behovet og tilbudet av HCplasser i nærheten av torget vurderes det at tilbudet i Skjærhalden sentrum fortsatt blir tilfredsstillende. Samtidig er det mulig å re-etablere disse 2 plasser svært nær torget når KTE nå skal se på en løsning for næringsavfall bak «Losen». Rådmannens forslag til vedtak 89

90 Saken tas til orientering med etablering av en Miljøstasjon som del av oppgraderingen av Skjærhalden Torg. Dagens 2 HC-plasser ved torget vil med dette utgå. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Ole-Joan Pettersen (Fp) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken tas til orientering med etablering av en Miljøstasjon som del av oppgraderingen av Skjærhalden Torg. Det bestrebes på at dagens 2 HC plasser reetableres på annet sted på Skjærhalden. Votering: Ole-Johan Pettersens (Fp) forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak fra Utvalget for samfunnsutvikling : Saken tas til orientering med etablering av en Miljøstasjon som del av oppgraderingen av Skjærhalden Torg. Det bestrebes på at dagens 2 HC plasser reetableres på annet sted på Skjærhalden. Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede : Anne-Sofie Borge (Frp) fremmet følgende forslag til vedtak: Det er gjort vurdering fra KTE om at HC-parkeringstilbudet uten disse 2 plassene er tilfredsstillende, men også at disse skal reetableres i umiddelbart nærhet i det kommende arbeid med å se på en ny løsning for næringsavfall på kommunens grunn bak restauranten Losen. Votering: Anne Sofie Borges (Frp) forslag ble enstemmig vedtak. Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede : Det er gjort vurdering fra KTE om at HC-parkeringstilbudet uten disse 2 plassene er tilfredsstillende, men også at disse skal reetableres i umiddelbart nærhet i det kommende arbeid med å se på en ny løsning for næringsavfall på kommunens grunn bak restauranten Losen 90

91 91

92 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2019/458 - Næringsfond og næringsutviklingsprosjekter - Doknr 1 Bjørn Winther Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Etablering av næringsfond og bruk av midler til utviklingsprosjekter innenfor næringsutvikling Sammendrag Saken redegjør for opprettelsen og innretningen av et kommunalt næringsfond på kr Videre redegjør saken for hvilke prosjekter og satsinger rådmannen ønsker å prioritere for å operasjonalisere næringsstrategien. Samlet representerer disse prosjekter og satsinger bruk av kr fra disposisjonsfond. Det legges opp til en oppfølging av saken i formannskapets møte den 25. april knyttet til retningslinjer for næringsfond og støttemidler for festivaler og arrangementer. Saksopplysninger Bakgrunn: Det vises til «Temaplan Verdiskaping, Næringsstrategi » vedtatt av kommunestyret den Det vises videre til budsjettbehandling budsjett 2019 med vedtak om opprettelse av «formannskapets næringsfond» stort kr , samt vedtak i kommunestyret den der rådmannen bes komme tilbake med prosjektbeskrivelser og kostnader knyttet til utviklingsprosjekter innenfor næringsutvikling (i rådmannens forslag var det satt av kr. 1 mill. til næringsutvikling i tråd med den nye næringsplanen). Status: Det er nå viktig å operasjonalisere kommunens næringsstrategi, med de prioriteringer og tiltak denne legger opp til. Denne sak har derfor til hensikt å diskutere og avklare videre prosess og mandater knyttet til: 1. Opprettelse og innretning av et næringsfond stort kr Bruk av midler fra disposisjonsfond til utviklingsprosjekter innenfor næringsutvikling. Næringsfond Opprettelse og innretning: Det opprettes et næringsfond med søkekriterierier forankret i næringsstrategien med særlig fokus på turisme (besøk- og opplevelsesnæringen) og landbruk. Det legges opp til at næringsfondet annonsere på kommunens hjemmeside. Næringsfondet kan ha følgende søkekriterier, og der det legges opp til at endelige kriterier fremmes for formannskapet i møte den 25. april: Årlig søknadsfrist, f.eks. 1. april slik at fondet «ikke går tomt» - for september Mål med fondsmidlene er å stimulere til utvikling og vekst hos næringslivet på Hvaler Fondet skal særlig prioritere søknader med betydning innenfor landbruk og besøk- og opplevelsesnæringen 92

93 Søker må være enkeltperson (gårdbruker) (?) bosatt på Hvaler, eller foretak registrert med forretningsadresse på Hvaler Det kan søkes om inntil kr i støtte fra næringsfondet Alle søknader innkommet før søknadsfrist gjeldende år fremlegges og vedtas i første formannskapsmøte etter søknadsfrist Dersom det er fondsmidler igjen etter søknadsfrist og behandling i formannskapet avgjøres disse som følger: o Søknader inntil kr avgjøres av rådmannen eller den han delegerer o Rådmannen orienterer forløpende til formannskapet på søknader og tildelinger/avslag behandlet på delegert fullmakt o Søknader over kr legges frem og avgjøres av formannskapet Søknader til næringsfondet må være kommersielt innrettet og beskrive tiltaket eller prosjektet med en tidsplan og finansieringsplan, og synliggjøre hvordan tiltaket eller prosjektet kan bidra til vekst for bedriften og/eller næringslivet på Hvaler Søknader til fondet må synliggjøre tiltaket eller prosjektet klima og miljøprofil Søknader til fondet for etablering av bedrift prioriteres ikke. Heller ikke søknader med karakter av støtte til ordinær drift. Unntak kan være bedriftsetableringer med et særlig verdiskapingspotensial i forhold til nye arbeidsplasser Søknader til fondet kan ikke overstige 50 % av kostnaden for tiltaket eller prosjektet Når tiltaket eller prosjektet er gjennomført skal Hvaler kommune motta en enkel sluttrapport der resultater av tiltaket eller prosjektet kommer frem Formannskapet kan selv beslutte bruk av midler fra næringsfondet til prosjekter initiert av Hvaler kommune Midler fra fondet kan ikke benyttes i strid med nasjonale eller internasjonale lover og regler, eller slik at det bidrar til konkurransevridning i disfavør av annen næringsvirksomhet i kommunen Bruk av midler fra disposisjonsfond til utviklingsprosjekter innenfor næringsutvikling: Det er i denne sak ønskelig med vedtak knytte til bruk av midler på følgende tiltak/prosjekter: Bruk av inntil kr til strategi for besøk- og opplevelsesnæringen/ strategi for utviklingen av Hvaler som reisemål. Gjennomføres Midlene er nødvendig for bruk av ekstern prosessledelse og samlinger/work-shops. En overordnet plan for arbeidet legges frem til orientering i formannskapet den 25. april. Bruk av inntil kr i 2019 til kommunal finansiering av fellesgoder med betydning for besøk og opplevelsesnæringen og andre næringsaktører på Hvaler. Dette er skilting, merking av turstier og andre mindre fysiske tilrettelegginger. Formannskapet orienteres om bruk av midlene. Bruk av inntil kr i 2019 til kostnader og prosjekter gjennom Regionrådet i Nedre Glomma og samarbeidet regional næringsutvikling. Formannskapet orienteres om bruk av midlene gjennom budsjett og rapportering fra Regionrådet. Avsetning av kr i 2019 som søkbare støttemidler for festivaler og arrangementer som i særlig grad profilerer Hvaler og tiltrekker seg besøkende utenfra kommunen. Det utarbeides retningslinjer for støtteordningen som fremlegges for formannskapet i møte den 25. april. Samlet viser tiltakene/prosjektene ovenfor administrasjonens prioriteringer på til sammen kr inn i arbeidet med å operasjonalisere kommunens næringsstrategi. I tillegg kommer næringsfondet med kr Vurdering Det vurderes som svært viktig at næringsstrategien nå kan følges opp med midler som bygger opp under denne og de tiltak som er nedfelt i planen. Dette vil gi næringsstrategien legitimitet også hos næringslivet. Særlig viktig er det å stimulere til vekst gjennom opprettelsen av næringsfondet og 93

94 støttemidler til (større) festivaler og arrangementer. Det viser at kommunen satser på næringslivet og utviklingen av Hvaler til beste for både innbyggere og besøkende. Som berørt i næringsstrategien er en liten kommune som Hvaler sin operative kapasitet på næringsutvikling begrenset, både i kapasitet og kapital. Det er derfor viktig at bruk av kapital bl.a. kan utløse andre offentlige finansieringsordninger, og det søkes samarbeid med andre offentlige og private aktører der dette bidrar til økt kapasitet og gjennomføringskraft. Dette ligger som en viktig føring for bruk av utviklingsmidler som presentert i saken. Administrasjonen har kommet i en situasjon der fristen for å søke fylkeskommunal støtte for en av våre festivaler er i ferd med å gå ut.. Rådmannen ønsker å bevilge kr til Sommerfest i Hvaler for å kunne utløse tilsvarende støtte fra fylkeskommunen. For at øvrige festivaler og arrangementer skal ha mulighet til å søke om tilskudd lages det egne retningslinjer for støtteordningen. Rådmannens forslag til vedtak 1. Det opprettes et søkbart næringsfond stort kr Endelige retningslinjer for fondet legges frem for godkjenning i formannskapet den 25. april. 2. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til strategiprosess for besøk- og opplevelsesnæringen 3. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til finansiering av kommunale fellesgoder med betydning for besøk- og opplevelsesnæringen og andre næringsaktører på Hvaler. 4. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til kostnader og prosjekter gjennom Regionrådet i Nedre Glomma og samarbeidet regional næringsutvikling. 5. Det avsettes kr fra disposisjonsfond til opprettelsen av en søkbar støtteordning for festivaler og arrangementer. a. Det avsettes kr til festivalstøtte som skal utløse midler fra Østfold fylkeskommune b. For de resterende kr lages det retningslinjer som legges frem for godkjenning i formannskapet den 25. april Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Innstilling fra Formannskapet : 1. Det opprettes et søkbart næringsfond stort kr Endelige retningslinjer for fondet legges frem for godkjenning i formannskapet den 25. april. 2. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til strategiprosess for besøk- og opplevelsesnæringen 3. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til finansiering av kommunale fellesgoder med betydning for besøk- og opplevelsesnæringen og andre næringsaktører på Hvaler. 4. Det bevilges inntil kr fra disposisjonsfond til kostnader og prosjekter gjennom Regionrådet i Nedre Glomma og samarbeidet regional næringsutvikling. 5. Det avsettes kr fra disposisjonsfond til opprettelsen av en søkbar støtteordning for festivaler og arrangementer. 94

95 a. Det avsettes kr til festivalstøtte som skal utløse midler fra Østfold fylkeskommune b. For de resterende kr lages det retningslinjer som legges frem for godkjenning i formannskapet den 25. april 95

96 Saksnr 2018/485 - Hvaler bredbånd AS - Doknr 16 Arkivkode N64 Saksbehandler Dag Willien Eriksen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /19 Formannskapet /19 Kommunestyret /19 Strategisk fiberplan for Hvaler kommune 2019 Saksopplysninger I den strategiske fiberplanene gjør vi rede for at i dag spiller teknologisk utvikling en nøkkelrolle for mulighetene for endring, bærekraft, vekst og velferd. Bedre tilgang til bredbåndsnett og bredbåndstjenester vil øke livskvaliteten og produktiviteten i Hvalersamfunnet. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for utbygging av fibernett for å sikre fremtidig bosetting, sysselsetting, tilgang til velferdsteknologi og lokal verdiskaping. Januar 2015 bestilte Hvaler kommune en dekningsrapport med en analyse av både mobil- og bredbåndsdekningen i kommunen. I rapportens konklusjon ble det anbefalt videreutvikling av kommunens fibernett i regi av kommunen og utbygging av radiobasert bredbånd til privatpersoner og bedrifter hvor det er problematisk med fiberutbygging. Bredbåndstilgjengeligheten på Hvaler i 2015 bestod av DSL (kobbernett), noe fiber og mobilt bredbånd. Bredbånd levert over mobilnettet, kjent som bl.a. 3G og 4G, gir god hastighet og dekning. Ulempene med teknologien er begrenset mengde nedlastningsdata, varierende dekning og varierende hastighet, ettersom alle som er tilknyttet til den samme basestasjon deler på kapasiteten. Flertallet av Hvalers innbyggere bruker i dag kobbernettet, kjent som ADSL og VDSL. ADSL og VDSL sine svakheter er utdaterte kobberledninger som gir redusert hastighet. Fiber har i dag tatt over for kobberlinjene, og fiberlinjene som bygges har en levetid på over 30 år. Fiber og andre bredbåndsløsninger har ikke begrensninger for nedlastningsmengde og hastigheten på nettet blir ikke påvirket av andre brukere. Siden begynnelsen av 2000-tallet har private aktører stått ansvarlig for utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Hvaler kommune. Dette har ført til at kun de tettest befolkede områdene av kommunen har fått tilgang til bredbånd, ettersom det er svært kostbart for private aktører å bygge ut høyhastighetsbredbånd som følge av de topografiske utfordringene. Hvaler kommune har siden 2009 investert i utbyggingen av et kommunalt fibernett for kommunens egne virksomheter og vann og avløpsnettet. Det ble i 2016 etablert et kommunalt eid fiberselskap, Hvaler bredbånd AS, som har hatt ansvaret for utbyggingen av fibernettet for Hvalersamfunnet. 96

97 Dette skulle ha en positiv effekt på samfunnsutviklingen og være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selskapet skulle videre sørge for at utbyggingen av fibernettet vil gagne en langt større andel av Hvalersamfunnet enn hva kommersielle aktører trolig ville gjort. Et smart og fleksibelt nett med god kapasitet, som er tilgjengelig for flest mulig, er viktig for Hvalersamfunnets fremtidige evne til endring, bærekraft, vekst og velferd. Det fiberoptiske nettet skal ha betydning for: dagens innbyggeres ønske om å bli boende i kommunen, fremtidig bosetting, muligheter for næringslivsutvikling og sysselsetting, muligheten for bruk av velferdsteknologi i Hvalersamfunnet, forbedret infrastrukturtilbud, økt turisme og bruk av fritidsboliger, Dette skal igjen generere høyere inntekter for handelsstanden og bedre det lokale tilbudet. Kommunen har vurdert det dithen at ansvaret for utbygging av en kommunikasjons-infrastruktur skal være kommunens egen oppgave i sammenheng med annen kommunal infrastruktur. Hvaler kommune har derfor besluttet å videreføre arbeidet med å legge fiber i kommunal regi. Dette betyr at utbygging av fremtidig infrastruktur planlegges, legges og driftes av Hvaler kommune. Investeringene skal tas innenfor rammen av det kommunale budsjettet og inntektene skal inngå i kommunens bruttobudsjett. Selve virksomhetsoverdragelsen fant sted ved årsskiftet. Vi jobber for tiden sammen med revisjonen for å sørge for at vi fører alt riktig i forhold til både driftsbudsjett og balanse, Det jobbes også med å sikre en riktig føring av investeringskostnadene opp mot selvkostkapitlet. Overgangene fra kommunal fiber, til ett offentlig eid aksjeselskap og så tilbake til kommunal virksomhet har komplisert dette arbeidet. En rapport fra revisjonen som ble behandlet i kontrollutvalget i slutten av 2018 gjorde rede for noen av disse utfordringene. Den strategiske planen for videre utbygging av fiber i Hvalersamfunnet byger på at vi fremover skal bygge fiber innenfor det rammefinansierte budsjettet. Selvkostkapitlene skal kun benyttes der hvor det legges fiber direkte eller indirekte i forbindelse med selvkostfinansierte anlegg. Egne modeller forventes utarbeidet sammen med for eksempel Momentum AS. Vedlegg Strategisk fiberplan (unnt.off ihht Off.l ledd/Forv.l ledd nr2) Vedlegg 1 Økonomisk analyse (unnt.off ihht Off.l ledd/Forv.l ledd nr2) Vedlegg 2 Fremdriftsplan (unnt.off ihht Off.l ledd/Forv.l ledd nr2) Vedlegg 3 Digitalisering i kommunal sektor regjeringen.no Vurdering Noen viktige momenter som delvis fremgår eller belyses i selve fiberplanen Den strategiske planen skal legges til grunn for det praktiske arbeidet med å sikre fiber til Hvalersamfunnet. Hvaler kommune har tatt på seg en viktig samfunnsrolle. For tiden arbeider vi med å tilpasse både organisasjon, budskap og prising til den kommunale driftsmodellen. Som nevnt blir arbeidet med å skille tidligere investeringer ift selvkost og ramme viktig. Ut over dette vil rådmannen peke på noen områder som er viktige for utviklingen av modellen. Priser på tjenestene inkl de som ikke betaler hele året 97

98 Hvaler kommune legger opp til en prispolitikk som vi håper skal fremme utbyggingen i de kommende årene. Tilknytningsavgiften er nedjustert fra kr til kroner og de som har betalt «for mye» har fått tilbake mellomlegget. Videre legges det opp til at man betaler en månedlig linjeleie som skal dekke utvikling og vedlikehold. Det blir viktig å legge opp til en prispolitikk som sikrer stabilitet for både kommunen og tjenesteleverandørene. Dette betyr at vi legger inn et gebyr i regulativheftet som skal redusere muligheten for å «melde seg på og av» i deler av sesongen. Fremdriftsplan Hvaler kommune legger fiber basert på litt ulike modeller. I noen tilfeller er utleggingen knyttet til interesse fra innbyggerne mens det i andre tilfeller bygger på for eksempel kommunale eller behov. Det er viktig for kommunen å ha fleksibilitet i både prising av pakker og kampanjer til for eksempel store hytte- og boligområder slik at vi kan få til en jevn og god vekst. Fremdriftsplanen for utbygging er opplysninger som er unntatt offentlighet da den kan misbrukes av andre aktører i markedet som ikke har et samfunnsutviklingsperspektiv i forretningsmodellen sin. «Homepassed» er et viktig satsningsområde Når vi legger fiber til et område vil vi naturlig nok sørge for at vi legger fiber frem til tomtene til både de som har bestilt fiber og til de som ikke har bestilt fiber. Det betyr at det til enhver tid vil være et stort antall husstander som velger ikke å koble seg på når fiberen legges. Pr i dag er dette tallet nærmere 1000 husstander. Det er spesielt viktig for Hvaler kommune å jobbe sammen med tjenesteleverandørene for å få flest mulig til å koble seg på. En hurtig påkobling er viktig for økonomien i «prosjektet». Det vil arbeides med ulike former for informasjonskampanjer for å øke tilknytningstakten ut over i perioden. Det vil blant annet legges opp til å etablere et eget «kommunalt budskap». Kommunalt budskap Hvaler kommune har sammen med Provinsen AS satt i gang et arbeid med å skreddersy det kommunale budskapet som vi ønsker å formidle. Arbeidet skal være ferdig slik at det kan lages en kampanje frem mot sommeren. Målgruppen er både fastboende og hytteeiere. Budskapet tar utgangspunkt i kommunens ønske om å tilrettelegge for fremtidens infrastruktur, enten det dreier seg om vann, velferdsteknologi, selvbetjente tjenester eller oppvekstrelaterte digitale løsninger. Gjennom å tilrettelegge for en fiberløsning med separate «fibertråder» øremerket til offentlig bruk tilbyr Hvaler kommune et nett som skiller seg fra de kommersielle aktørenes tilbud. Sikkerhet og det at vi tilrettelegger for tilgjengelighet for flest mulig blir viktige budskap. Avtale med eksterne samarbeidspartnere Det blir viktig for Hvaler kommune å sikre seg gode avtaler med både kommersielle og «ikke kommersielle» selskaper for å få til en optimal utbygging. Som en kommunal avdeling blir det opp til rådmannen å sikre at vi får til slike avtaler. Dette kan være avtaler med nye tjenesteleverandører eller avtaler med fremtidige samarbeidspartnere. Norgesnett er et eksempel på sistnevnte. Hensikten er å få til gode «vinn-vinn» løsninger som gjør det mulig for kommunen å komme frem til flest mulig innbyggere (og bedrifter). Konklusjoner Hvaler kommune har prøvd ut flere måter å organisere arbeidet med fiberutbygging på i Hvalersamfunnet. Kommunestyret har tidligere vedtatt at vi skal videreføre arbeidet i kommunal regi. Rådmannen har utviklet en kommunal strategiplan som sier noe om premissene for dette arbeidet og hvordan dette skal gjennomføres. Det foreligger en plan for prising som vil bli ytterligere konkretisert i gebyrregulativer og budsjetter. Videre er det igangsatt et arbeid med å lage et kommunalt budskap 98

99 som skal bygge opp om den viktige rollen kommunen har i forhold til digitalisert kommunal infrastruktur. I fremdriftsplanen gjør vi også rede for hvilke områder som står for tur. Det er utvalget for samfunnsutvikling som innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune legger strategisk fiberplan til grunn for det videre arbeidet med å utvikle fibernettet på Hvaler. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Votering: Enstemmig Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling : Hvaler kommune legger strategisk fiberplan til grunn for det videre arbeidet med å utvikle fibernettet på Hvaler. Behandling i Formannskapet : Votering: Enstemmig Vedtak i Formannskapet : Saken tas til orientering 99

100 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Regjeringen.no Digitalisering i kommunal sektor Brev Dato: Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( Mottager: Kommuner Fylkeskommuner KS Vår referanse: 18/4933 Norge må utnytte mulighetene digitalisering og bruk av IKT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. Formålet med digitaliseringspolitikken er å oppnå forenkling og e ektivisering i o entlig sektor, gi bedre tjenester til innbyggerne, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og utvikle et bærekraftig og inkluderende velferdssamfunn Dette brevet inneholder en kort presentasjon av de viktigste tiltakene i den statlige digitaliseringspolitikken med relevans for kommunal sektor. Teksten nedenfor inneholder de temaene og tiltakene som departementet nner særlig relevant for kommuner og fylkeskommuner. Digital agenda for Norge 1/11 100

101 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Arbeidet med digitalisering av o entlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet ( Jeløya-plattformen ( markerer en styrking av digitalisering i alle sektorer. Helhetlige løsninger O entlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke o entlige virksomheter som tilbyr dem. Derfor er det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. Når det gjelder oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene skal ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan benyttes av kommuner og fylkeskommuner, og som dekker behovene i kommunal sektor. I tillegg skal statlige virksomheter ta mer hensyn til kommuner og fylkeskommuner i sitt digitaliseringsarbeid. Finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor DigiFin Departementet har bevilget 125 millioner kroner til en KS-administrert ordning for nansiering av kommunale digitaliseringsprosjekter DigiFin. DigiFinordningen skal gi støtte til IKT-prosjekter av nasjonal betydning som kan komme hele kommunal sektor til gode. Kommuner og fylkeskommuner som ønsker å bli en del av ordningen må betale inn et engangsbeløp. Det er fortsatt mulig å bli med i ordningen. For mer informasjon se n ( n). Digital postkasse til innbyggere 2/11 101

102 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Digital post gjør innbyggerens kommunikasjon med det o entlige raskere, tryggere og enklere. Digital postkasse til innbyggere ( er en sikker løsning, og kommuner og fylkeskommuner kan sende både vedtak og andre viktige henvendelser, inkludert sensitive personopplysninger. Med digital post sparer kommunal sektor penger, mens innbyggerne får bedre tjenester. KS SvarUT formidler post til innbyggernes digitale postkasse. Alle fylkeskommuner og 405 kommuner har tatt i bruk KS SvarUT, og i 2018 er det 7,5 millioner forsendelser gjennom KS SvarUT. Kommuner som ikke videresender post til de digitale postkassene, kan ta kontakt med KS (SvarUt@ks.no (mailto:svarut@ks.no)) og få hjelp til å koble seg på. ID-porten ID-porten ( er en innloggingsløsning som gir innbyggerne sikker tilgang til over 1800 nettjenester fra ca. 700 statlige og kommunale virksomheter. Per september 2018 har det vært mer enn hundre millioner innlogginger gjennom ID-porten. For mer informasjon se ( esignering Direktoratet for forvaltning og IKT (Di ) har etablert en felles tjeneste for elektronisk signering. Signeringstjenesten er en frittstående tjeneste som er tilgjengelig for o entlige virksomheter. Tjenesten gjør det mulig for innbyggere å påføre digital signatur (esignatur) på dokument fra det o entlige. Tjenesten forvaltes av Di og leveres av Posten Norge AS. Signeringstjenesten kan brukes både ved integrasjon mot KS SvarUT og kommunens egne fagsystemer, eller som en frittstående tjeneste fra Di. For mer informasjon se ( Altinn for kommunal sektor 3/11 102

103 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Altinn ( er en internettportal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og o entlige etater. Altinn er også en teknisk plattform, som o entlige virksomheter kan benytte for å lage digitale tjenester. KS og Altinn har en samarbeidsavtale om bruk av Altinns meldingsboks for KS SvarUT. Nytt folkeregister nye muligheter for kommunene Skatteetaten arbeider med å modernisere Folkeregisteret ( Nytt folkeregister legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan få tilgang til opplysninger i sanntid og benytte opplysningene til å e ektivisere egne forretningsprosesser. I tillegg kan bruk av det moderniserte folkeregisteret bidra til bedre datakvalitet, ere informasjonselementer og nye tekniske grensesnitt slik at det kan utvikles nye innbyggertjenester. I forlengelse av moderniseringen vil Skatteetaten avvikle dagens folkeregister. Skatteetaten samarbeider med KS om kommunal sektors behov for tilgang til opplysninger i et modernisert Folkeregister. I tillegg vurderes muligheten for at kommunal sektor skal kunne sende opplysninger til Folkeregisteret digitalt. KS har egne aktiviteter for å ivareta kommunal sektors behov opp mot modernisert Folkeregister. For at kommuner og fylkeskommuner skal kunne hente ut gevinster ved et modernisert folkeregister, bør den enkelte kommune og fylkeskommune selv kartlegge endringsbehovet og vurdere konsekvensene som følger av et modernisert register. Informasjon fra KS om nytt folkeregister kan leses her ( Bruk av IT-standarder 4/11 103

104 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Kommunal sektor skal bruke obligatoriske IT-standarder slik de fremgår av standardiseringsforskriften ( I tillegg bør kommuner og fylkeskommuner også benytte de anbefalte standardene. Standardene legger til rette for og fremmer elektronisk samhandling med og i forvaltningen. Referansekatalogen ( gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i o entlig sektor. Spørsmål om bruk av standarder kan rettes til Di (standard@di.no (mailto:standard@di.no)). Ny løsning for O entlig elektronisk postjournal (OEP) einnsyn einnsyn ble lansert 5. februar Denne tjenesten er et samarbeid mellom Di og Oslo kommune for å utvikle en felles innsynsløsning for hele det o entlige Norge. En del av løsningen er søk i politiske saker (SIPS) i Oslo kommune. Løsningen er utviklet med sikte på å kunne benyttes av kommuner og fylkeskommuner, og Di vil foreta en kartlegging for å få bedre oversikt over status og behov i kommunene på dette området Kommuner og fylkeskommuner som ønsker informasjon, som vil prøve ut tjenesten eller ønsker å publisere i en felles tjeneste som einnsyn kan ta kontakt med Oslo kommune eller Di. For mer informasjon se ( Kommunalt veiledningstilbud i digital kompetanse Digihjelpen KS, Kompetanse Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) samarbeider om å hjelpe kommunal sektor til å kunne etablere et lavterskeltilbud for innbyggere i grunnleggende digital kompetanse et såkalt Digihjelpen-tilbud. Målet er at alle kommuner skal tilby innbyggere med svake digitale ferdigheter hjelp til å komme i gang med bruk av digitale verktøy, slik at de kan ta i bruk digitale innbyggertjenester fra det o entlige. 5/11 104

105 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å gi innbyggerne denne grunnleggende opplæringen. For å gjøre jobben enklere for kommunal sektor, er det laget en netthåndbok med tips og råd til hvordan kommunene og fylkeskommunene kan komme i gang. På ( er det også gode eksempler fra kommuner som allerede har etablert et veiledningstilbud for sine innbyggere. Kompetanse Norge har ansvaret for å utvikle og tilby ulike digitale opplæringsressurser og kurspakker som kan brukes i kommunene. Opplæringsressursene er fritt tilgjengelige for alle på ( Det er mulig å komme med ønsker om nye ressurser som bør utvikles, eller forslag til hvordan ressursene som allerede eksisterer bør videreutvikles. Digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste Samarbeidet mellom kommunesektoren og staten er styrket på digitaliseringsområdet de siste årene, blant annet gjennom samstyringsorganene Nasjonalt e-helsestyre, NUIT (Prioriteringsutvalget) og NUFA (Fagutvalget). Erfaringer viser at det fortsatt er nødvendig med mer og bedre samordning mellom statlig og kommunal sektor. I arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgssektoren er det viktig med helhet og sammenheng, og nasjonale e-helseløsninger har best e ekt når de brukes av est mulig. Flere store prosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen krever innføringsaktiviteter i kommunene de nærmeste årene for å ta ut planlagte gevinster. En del av prosjektene vil innebære utvikling av funksjonaliteten i de elektroniske pasientjournalsystemene, og kan i tillegg kreve organisatorisk og kulturelle endringer i kommunene. De nasjonale e-helseløsningene, som e-resept, kjernejournal og etter hvert pasientens legemiddelliste, vil gradvis være klare for bruk i kommunal helse- og omsorgstjeneste. To kommuner og noen sykehus har i 2018 prøvd ut ny digital melding om dødsfall og dødsårsak. Det planlegges med videre innføring av løsningen hos nye aktører i /11 105

106 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no I region Midt-Norge arbeides det med anska else av felles løsning for pasientjournal og -administrasjon for både kommuner og sykehus. Kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal bør legge en plan for når de vil ta i bruk løsningen, i samarbeid med Trondheim kommune og Helse Midt-Norge RHF. For kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor region Midt-Norge har Direktoratet for e-helse utredet ulike løsningskonsepter for klinisk dokumentasjon og pasientadministrasjon, og for helhetlig samhandling i helsetjenesten og med øvrige tjenesteområder og innbygger. Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt en ekstern kvalitetssikring av utredningen før en eventuell beslutning om endelig konsept tas. Innføring av løsning for felles kommunal journal og helhetlig samhandling vil kreve tiltak for samordning spesielt blant kommunene, for sentrale spørsmål som styring og organisering. For å ta i bruk de ulike nasjonale løsningene er det nødvendig at kommunene etablerer tilstrekkelig sikkerhetsinfrastruktur som eid og HelseID. De nasjonale e-helseløsningene forventes å gi bedre pasientsikkerhet, kvalitet og e ektivitet i hele helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet for e-helse ( og Norsk Helsenett SF ( vil bistå kommunene med råd, støtte og veiledning i arbeidet med å innføre de nasjonale e-helseløsningene. Kommune- og regionreform og IKT Sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner foregår i en digital kontekst. Håndtering av IKT systemer og infrastruktur ved kommune- og fylkessammenslåing er en kritisk suksessfaktor for å hente ut gevinster og synergier i den nye kommunen/fylkeskommunen. Ved sammenslåing av kommuner eller fylkeskommuner vedtas som hovedregel nye kommune- og fylkesnumre, og det er viktig at systemene er tilstrekkelig eksible til å håndtere endringer av denne typen. 7/11 106

107 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Som del av kommunereformen og regionreformen har Kartverket fått i oppdrag fra departementet å være teknisk koordinator av statlige etater i IKT-spørsmål. Kartverket skal også gi faglig støtte til kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering som følge av kommune- og fylkessammenslåingene. Dette innebærer blant annet å koordinere samarbeidet mellom statlige virksomheter og berørte kommuner, og avdekke avhengigheter mellom ulike IT-løsninger. Kartverket har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge status på IKTarbeidet i kommuner som skal slå seg sammen, og kommuner i fylker som skal slå seg sammen. Undersøkelsen viser at kommunene stort sett er godt i gang, men fremdeles gjenstår det mye arbeid som må gjennomføres før Kartverket erfarer at det er press på det private leverandørmarkedet, og anbefaler derfor at kommuner som vil trenge bistand frem mot 2020 allerede nå kontakter sine leverandører. Det er blant annet utarbeidet en sjekkliste for kommuner som skal gjennomføre sammenslåing, med oversikt over oppgaver og tidsfrister. Nyttig informasjon om kommune- og regionreform og digitalisering nnes her ( Tilrettelegging for sikker og fremtidsrettet bredbåndsinfrastruktur Tilrettelegging for sikre og fremtidsrettede bredbåndsnett er et felles ansvar der både stat og kommune bidrar. Kommunene har et viktig ansvar for å legge til rette både for bredbåndutbygging og et sikkert og robust ekomnett lokalt. Alle kommuner bør utarbeide en kommunal bredbåndstrategi eller bredbåndsplan, som legger til rette for kostnadse ektiv utbygging av bredbånd i prioriterte områder. Kommuner kan søke om statlig støtte til bredbånd i områder uten et kommersielt grunnlag for utbygging. Støtten gis gjennom fylkeskommunen. 8/11 107

108 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Kommunene bør også gå i dialog med tilbydere av bredbånd for å identi sere sårbarheter lokalt og foreslå forbedringer. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ( bidrar til styrking av mobilnettet i spesielt utsatte kommuner gjennom programmet forsterket ekom. Kommuner kan skape fremdrift i utbyggingen av bredbånd gjennom å gi tilgang til kommunal infrastruktur (for eksempel tomter, bygninger, master) til bredbåndstilbyderne. Kommuner må følge den nasjonale ledningsforskriften ( Ifølge en undersøkelse av IKT Norge ( ber-til-folket/) er det bare 13 prosent av kommunene følger ledningsforskriften. Det er ikke frivillig for kommunene å følge forskriften. Digitaliseringsrundskrivet for statlige virksomheter Digitaliseringsrundskrivet ( gjelder for statlig sektor, og er en helhetlig sammenstilling av pålegg, føringer og anbefalinger for staten. Siden rundskrivet viser til en rekke krav som er hjemlet i lover som også gjelder for kommunal sektor, kan deler av rundskrivet være relevant for kommuner og fylkeskommuner. Rundskrivet er vedlagt. Departementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å gjøre seg kjent med kravene som stilles til statlige virksomheter på digitaliseringsområdet, og vurdere om noen av anbefalingene kan være relevante for digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor. Med hilsen 9/11 108

109 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Timothy Szlachetko utredningsleder Kommunal- og moderniseringsdepartementet TEMA IKT-politikk Kommuner og regioner RELATERT Digitaliseringsrundskrivet ( Regjeringen.no Ansvarlig for Kommunal- og moderniseringsdepartementets sider: Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas Tlf E-post: postmottak@kmd.dep.no Ansatte i KMD: Depkatalog Organisasjonsnummer: /11 109

110 Digitalisering i kommunal sektor - regjeringen.no 11/11 110

111 PS 22/19 Meldinger og informasjon 111

112 Kopimottaker: Hvaler kommune Kornmagasinet Skjærhallen 1680 SKJÆRHALLEN Vår dato: Vår referanse: 18/ Deres dato: Deres referanse: Klage på Fylkesmannen i Østfold sitt omgjøringsvedtak i konsesjonssak Sammendrag: Landbruksdirektoratet tar klagen til følge. Dette betyr at Petter A. Olsen Holding AS får konsesjon på gnr. 49 bnr. 10 i Hvaler kommune. Landbruksdirektoratet viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Østfold (Nå Fylkesmannen i Oslo og Viken) i forbindelse med klage på omgjøring av konsesjonsvedtak i Hvaler kommune. Konsesjonseiendommen Gnr. 49 bnr. 10 ligger på Vesterøy i Hvaler kommune. Eiendommen består av 11 teiger, og har et totalareal på 178,9 dekar. Av dette arealet har to av teigene fulldyrka jord på henholdsvis 1,6 og 5,1 dekar. I tillegg er det 85,8 dekar produktiv skog på eiendommen. Eiendommen er bebygd med et bolighus som ikke er bebodd i dag. Eiendommen eies i dag i sameie av Kjell H. Amundsen, Ole A. Amundsen, Ragnar Amundsen og Kirsten Henriksen. Konsesjonssøker Petter Olsen Holding AS er konsesjonssøker, og er eid av Petter A. Olsen og Merete Olsen. Petter A. Olsen driver næringsvirksomhet i form av steinknuseri på naboeiendommen til konsesjonseiendommen, gnr. 49 bnr Petter og Merete Olsen bor på naboeiendommen til gnr. 49 bnr. 10, gnr. 49 bnr. 92. Søknad om konsesjon Petter A. Olsen Holding AS (heretter PAO) søkte Hvaler kommune om konsesjon for erverv av gnr. 49 bnr. 10 ved søknad I søknad om konsesjon vises det til at den fulldyrka jorda på eiendommen frem til 2005 var utlånt gratis til en gårdbruker på Hvaler, men at arealet siden har ligget brakk fordi det ligger vanskelig til, og egner seg dårlig for rasjonell drift. Det vises til at Hvaler kommune har beslaglagt store deler av en av teigene til vann og avløp med tilhørende kummer og trykkøkningsstasjon. Det anføres at eiendommen ikke gir grunnlag for landbruksdrift. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 1450 Vika 0116 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta 112

113 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 12 PAO er klar over at konsesjon for erverv av tradisjonelle landbrukseiendommer ikke vanligvis gis til aksjeselskaper, men anfører at på grunn av eiendommens beskaffenhet kan ikke eiendommen kalles en landbrukseiendom. Det er etter PAOs mening tale om et ubeboelig hus på en stor tomt. Hovedårsaken til at PAO ønsker å erverve gnr. 49 bnr. 10, er tilgangen på avkjørsel/vei til gnr. 49 bnr. 441, som er eid av Petter Olsen personlig, samt at det vil være en fordel med avstand med tanke på næringsvirksomheten som er nettopp etablert på gnr. 49 bnr Samtidig er PAO innforstått med at eiendommene må forvaltes i samsvar med gjeldende planverk. PAO ser det slik at eierskapet gjennom et aksjeselskap er eneste økonomiske mulighet for å eie, vedlikeholde og administrere eiendommen. Kommunens saksbehandling Kommunen ved administrasjonen innstilte på avslag på konsesjonssøknaden fra PAO. Begrunnelsen for avslaget lyder som følger: «Foretakets formål er rettet mot kjøp, salg og utleie av eiendom og maskiner formål som ikke synes å være knyttet til landbruksnæringen. Vurdert ut fra landbrukets interesser synes det i dette tilfelle ikke å foreligge argumenter som taler for at eierforholdet bør organiseres i et aksjeselskap og det bør derfor ikke innvilges konsesjon». Videre ble det vist til at å gi konsesjon til AS vil kunne skape en uheldig presedens, da eiendommen er representativ for et stort antall landbrukseiendommer i Hvaler kommune. Kommunen behandlet i 2017 tilsvarende konsesjonssøknad for erverv av gnr. 49 bnr. 10 fra Nyhaug Eiendom AS. Nyhaug Eiendom AS er også eid av Petter Olsen, og består av samme aksjonærer. Nyhaug Eiendom AS fikk avslag på konsesjonssøknaden, og Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag i klagesaksbehandlingen. Begrunnelsen for avslaget var likelydende som referert fra ovenfor. Søknaden fra PAO ble fremmet for politisk behandling på bakgrunn av politikernes interesse for saken. Utvalget for samfunnsutvikling fattet vedtak om å innvilge konsesjon til PAO. Utvalget hadde følgende begrunnelse for vedtaket: «Det er i praksis ikke mulig for noen å drive gårdsdrift på eiendommen, heller ikke som binæring som kan gi regnskapsmessig overskudd. Arealene var frem til 2005 utlånt gratis til en gårdbruker på Hvaler, men har siden ligget brakk fordi arealet egner seg dårlig til landbruksdrift. Hvaler kommune har beslaglagt store deler av teig 1 til vann og avløp med tilhørende kummer, samt at det er plassert en trykkøkningsstasjon på tomten. Dette gjør tomten relativt uegnet til landbruk.» Videre vises det til at det er ønskelig å gi næringsdrivende gode rammer. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for de næringsaktørene som allerede befinner seg i kommunen og gi dem mulighet for utvikling. Utvalget mener heller ikke at en innvilgelse av konsesjon til aksjeselskap i denne konkrete saken vil medføre presedens. Saken ble videre behandlet i kommunestyret, der rådmannens innstilling fikk én stemme, og innstillingen til Utvalget for samfunnsutvikling fikk 20 stemmer. Fylkesmannens omgjøring Fylkesmannen i Østfold varslet omgjøring av Hvaler kommune sitt vedtak ved brev med hjemmel i forvaltningsloven 35 tredje ledd. På vegne av PAO kom advokat Per Sannrud med merknader til Fylkesmannens varsel om omgjøring Det anføres at eiendommen har begrensede ressurser som ikke gjør 113

114 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 12 det mulig å drive gårdsbruk. Her vises det til at de to teigene med dyrka jord dels er benyttet til kum og trykkøkningsstasjon av kommunen, og den andre teigen mangler adkomstvei. Ca. 40 dekar av det produktive skogarealet ligger innenfor Hvaler Nasjonalpark og kan ikke nyttes til skogbruk. Videre vises det til at kommunen har fattet et lovlig vedtak, og til konsesjonsloven 9 tredje ledd, hvor det uttrykkelig står at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. Når kommunen har tatt en helhetsvurdering basert på eiendommens beskaffenhet og sakens faktum for øvrig, kan ikke et generelt ønske om privat eierskap til landbrukseiendommer få avgjørende vekt. Det vises videre til at Fylkesmannen i sin overprøving skal være varsom med prøving av det kommunale frie skjønn, og at politikerne har tatt en konkret vurdering av en sak basert i lovlige, nasjonale hensyn. Vi viser til merknadene i sin helhet. Fylkesmannen fattet vedtak om å omgjøre vedtaket til Hvaler kommune med hjemmel i forvaltningsloven 35 tredje ledd. PAO fikk dermed avslag på sin konsesjonssøknad. Fylkesmannen viser til at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon jf. konsesjonsloven 9, men at det er presisert i forarbeidene at eierformen bør representere en fordel i forhold til eierskap av fysiske personer. Fylkesmannen vurderer det slik at et AS som eierform ikke representerer noe fordel. Videre anser Fylkesmannen at selskapets formål ikke er forenlig med vern av produksjonsarealene som er et viktig hensyn bak konsesjonsloven 9. Søkers formål med erverv av eiendommen synes å utvikle eiendommen til annet enn jordbruksformål. Hensyn til jordvernet taler mot å gi PAO konsesjon. Fylkesmannen har undersøkt forholdene rundt kummer og trykkøkningsstasjon med kommuneadministrasjonen. Kommunen har vist til ortofoto, som viser at trykkøkningstasjonen beslaglegger et lite areal i et hjørne på eiendommen. Dette berører ikke den dyrka marka. Fylkesmannen vurderer det slik at kommunens anlegg i praksis ikke har negativ innvirkning for landbrukseiendommen. Fylkesmannen uttrykker stor forståelse for at politikerne på Hvaler vil legge til rette gode rammevilkår for lokale næringsdrivende. De anser det som samfunnsgagnlig å gi PAO konsesjon etter konsesjonsloven 1. Imidlertid ligger eiendommen i et LNFR-område, dermed skal vurderingen tas etter 9. Etter 9 er gode rammer for næringsdrivende ikke en del av de momentene det særlig kan legges vekt på. Videre er det påpekt fra Fylkesmannen at ettersom naboeiendommen gnr. 49 bnr. 441 eies av Merete og Petter Olsen personlig, blir ikke erverv av gnr. 49 bnr. 10 en sammenføying av eiendommene, selv om aksjeselskapet per dags dato eies av Merete og Petter Olsen. Ønske om å erverve eiendommene for å skape avstand til naboer og adkomst til eiendommen er basert på de nåværende eierforholdene i PAO. Konsesjonsvurderingen skal foretas i et langsiktig perspektiv, som gjør det utfordrende å vektlegge akkurat hvem som er aksjonær i PAO i dag. At aksjonærene i selskapet er bosatt på naboeiendommen kan dermed ikke tillegges særlig vekt på i saken. Fylkesmannen vurderer det slik at kommunens vedtak, og begrunnelsen for dette, ikke er i tråd med konsesjonslovens formål og nasjonale hensyn. Fylkesmannen anser at det vil åpne for en uheldig praksis dersom konsesjon ble innvilget til Petter A. Olsen Holding AS. Det kommunale selvstyret har derfor mindre vekt i denne saken. På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at det er hjemmel for å omgjøre vedtaket til ugunst for konsesjonssøker POA etter fvl. 35 tredje ledd. 114

115 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 12 Vi viser ellers til Fylkesmannen sitt vedtak i sin helhet. Klagen Du klagde på vedtaket på vegne av PAO ved brev Prinsipalt anføres det at de materielle vilkårene for omgjøring til ugunst ikke er tilstede. Subsidiært anføres det at saken er av en slik karakter at overordnet forvaltningsorgan ikke bør bruke sin kompetanse til å omgjøre til ugunst. Det bemerkes videre at vedtaket er omgjort til ugunst uten at Fylkesmannen har befart eiendommen. Vedtaket er etter sin art inngripende, dette stiller skjerpet krav til beslutningsgrunnlaget. Derfor burde Fylkesmannen befart eiendommen i forkant. Videre vises det til at adkomst til de to teigene i praksis ikke er mulig med moderne landbruksmaskiner, og uansett medfører at man må krysse annen eiendom. Du viser til at eiendommen ikke er blitt drevet siden 2005, selv om tilbud om vederlagsfri utleie har stått ved lag. Du viser til særmerknadene til jordloven 8, at det kun er dyrka jord som kan gi grunnlag for lønnsom drift som skal holdes i hevd. Arealet er vurdert av bønder på Hvaler å ikke gi grunnlag for drift siden 2005, og man finner ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen. Det vises til at selv om arealet er klassifisert med fulldyrka jord, er det i realiteten ikke mulig å bruke det til annet enn innmarksbeite. Det oppleves derfor som kunstig at eiendommen skal bedømmes strengere enn andre eiendommer med i praksis sammenlignbare ressurser som gnr. 49 bnr. 10. Det vises til at Petter A. Olsen personlig i dag står som hjemmelshaver til eiendommen gnr. 49 bnr. 441, men at PAO ønsker å erverve denne eiendommen. Dermed blir det samme eier, forutsatt at PAO får konsesjon for erverv av gnr. 49 bnr. 10. Videre anfører du at hevingen av konsesjonsgrensene for erverv av landbrukseiendommer tilsier en villet politisk utvikling, hvor det offentlige i mindre grad skal føre eierskapskontroll over landbrukseiendommer med marginale jordbruksressurser. Derfor bør det utvises tilbakeholdenhet med å bruke konsesjonsregelverket for å håndheve landbrukspolitiske målsetninger på eiendommer som har marginale ressurser. Selskaper med begrenset ansvar bør etter din mening kunne få konsesjon dersom det ikke kan utledes noen påregnelige fordeler med personlig eierskap. Herunder må en som anvist i rundskrivet se hen til påregnelig utvikling av eiendommen med den aktuelle eierformen. Under denne vurderingen vises det til eiendommens marginale ressursgrunnlag, og at eiendommen ikke kan drives økonomisk med personlig eierskap. Situasjonen ved opprettholdelse av produktive arealer antas å stille seg likt uavhengig av om eierskapet er personlig eller utøves gjennom et selskap. Med hensyn til en eventuell omregulering av eiendommen til andre formål enn LNFR, hevder du at kommunen uansett ikke skal vektlegge hvem som eier eiendommen. Eierformen er etter din oppfatning med andre ord ikke egnet til å påvirke spørsmålet om drift på eiendommen og en eventuell omregulering av eiendommen. Du anfører videre at med tanke på bosetting er det heller ikke grunn til å tro at personlig eierskap vil utgjøre en fordel. Eiendommen er ikke bebodd i dag, og har vært fraflyttet siden Det er etter din vurdering ikke grunn til å tro at en personlig eier vil ha bedre muligheter til å rehabilitere eller sette opp nytt hus enn det PAO vil ha. Derimot kan rehabilitering eller nybygg for å leie ut være korteste vei til bosetting på eiendommen. 115

116 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 12 Du anføres også at selv om PAO ikke har et vedtektsfestet formål som gjelder jordvern, er det ellers ingen holdepunkter for Fylkesmannens antagelser om at PAO vil arbeide aktivt for å omdisponere matjorda på eiendommen. Du anfører at slike antagelser uansett ikke kan vektlegges i konsesjonsvurderingen. Det vises til at PAO vil akseptere vilkår som sikrer lokal forankring av eierskapet til eiendommen. Du anfører at vedtaket vil ha begrenset presedensvirkning. Du hevder at dersom det i fremtidige saker vedrørende andre eiendommer identifiseres påregnelige relevante fordeler med et personlig eierskap, vil det i henhold til gjeldende regelverk foreligge et gyldig avslagsgrunnlag. For øvrige vises det til at det i 2012 ble gitt konsesjon til Bankerød Gård AS, hvor totalarealet er på 158 dekar og 13 av disse er fulldyrka jord. Dersom PAO ikke får konsesjon, kan dette vanskelig forenes med kommunens vedtak i Bankerød-saken. Videre anfører du at det ved vedtak som fattes politisk i kommunen påhviler det en høyere terskel for å overprøve. Uansett kan du vanskelig se at Hvaler kommune sitt vedtak er i strid med nasjonale hensyn, hvor det kommunale selvstyret følgelig skal ha mindre vekt. Tvert imot vil de momenter Fylkesmannen har lagt vekt på i sitt omgjøringsvedtak, herunder bruksstruktur, vern av produksjonsarealer osv., ikke bli påvirket av om eiendommen er eid av en privatperson eller et aksjeselskap. Vedtaket til Hvaler kommune kan dermed ikke sies å være egnet til å dreie praksis i en uheldig retning. Fylkesmannens omgjøringsvedtak må etter dine anførsler dermed anses ugyldig. Vi viser ellers til klagen i sin helhet. Fylkesmannens behandling av klagen og oversendelse til Landbruksdirektoratet Fylkesmannen ba per e-post Hvaler kommune om å vurdere beskrivelsen av eiendommen slik den fremkom av klagen, blant annet rundt bruken og adkomsten til det fulldyrka arealet. Videre ba Fylkesmannen om opplysninger rundt forholdene som lå til grunn for at Bankerød gård fikk konsesjon, samt øvrig praksis i konsesjonssaker, særlig der søker er et selskap med begrenset ansvar. Til slutt ba de om en beskrivelse av omfanget av landbrukseiendommer med tilsvarende ressurssituasjon som konsesjonseiendommen. Hvaler kommune, ved administrasjonen, besvarte e-posten De bekreftet at våningshuset ligger svært nær fylkesvegen og at standarden er begrenset. Kommunen er ikke kjent med noen diskusjon rundt adkomst til den dyrka marka på gnr. 49 bnr. 10. Dersom det skulle oppstå tvist om adkomst til eiendommen, må det legges til grunn at adkomst over naboeiendommene er hevdet. Det ble drevet grasproduksjon på arealet frem til 2005 med normalt landbruksutstyr, og kommunen mener at det dermed ikke kan hevdes at eiendommen ikke kan drives på samme måte i dag. Når det gjelder Bankerød gård, opplyser kommunen at dette var en sak som ble avslått ved administrativ behandling. Avslaget ble så påklaget til politisk behandling, hvor klagen ble tatt til følge. Vedtaket var ikke begrunnet. Utenom Bankerød og PAO har Hvaler kommune hatt en sak til fra et AS, hvor konsesjon ble innvilget fordi eiendommen ikke har drivverdige jord- eller skogressurser. Det vil være ca. 100 tilsvarende eller mindre eiendommer i Hvaler som også vil være konsesjonspliktige. 116

117 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 12 Du sendte brev til Fylkesmannen på bakgrunn av kommentarene til kommunen. Vedlagt var uttalelse per e-post fra lokal bonde Hans Utgård om bruken av arealene. Han opplyser om at han disponerte den ene teigen på 1,6 dekar frem til midten av 1990-tallet. Han vurderer at ca. 500 kvadratmeter av teig 1 på 1,6 dekar til å være egnet til maskinell høsting. Utgårds øvrige beskrivelser av teigene er gjengitt i Landbruksdirektoratets vurdering av saken. Utgård opplyser at han har fått tilbud om å disponere de dyrka arealene vederlagsfritt, men har takket nei. Teig 1 er dels bløtlendt og tåler ikke kjøring med tunge maskiner. Teig 2 kan være interessant som beiteareal, men dette krever inngjerding og arbeid som betinger SMIL-tilskudd. Han opplyser at han som gårdbruker er avhengig av å leie mindre jordteiger som ligger rundt for å ha et tilstrekkelig ressursgrunnlag. Utgård mener at det da sier noe om forholdene på gnr. 49 bnr. 10 når han ikke har kunnet benytte disse i sin drift på mange år. På bakgrunn av dette har han foreslått for kommunestyret at arealene som hører til gnr. 49 bnr.10 ved husene til PAO bør innvilges dispensasjon fra LNFR-formålet for PAOs næring, eller eventuelt omreguleres. Han tar ikke stilling til eierskapet. Du viser videre til at hverken kommunen eller Fylkesmannen ser ut til å ha tatt inn over seg den begrensede adkomsten til teig nr. 2. Videre er det overraskende at kommunen har tatt stilling til et privatrettslig spørsmål om hevd over naboeiendommene. Til slutt bemerkes det at du ikke finner grunn til at Bankerød-saken og PAO sin sak skal behandles ulikt. Vi viser ellers til dine merknader. Fylkesmannen oversendte saken til Landbruksdirektoratet Fylkesmannen hadde enkelte kommentarer til brevet av Fylkesmannen viser til at det ikke er knyttet et krav til lønnsom drift, og at det påhviler driveplikt på den fulldyrka jorda. Videre tar de Utgårds merknader til etterretning, men mener at de driftsulempene som er beskrevet ikke tilsier at den dyrka jorda bør anses som tapt. Vanskelighetene med adkomst er forhold som Fylkesmannen legger til grunn at kan rettes opp i. Når det gjelder eierskapet til naboeiendommen, skriver Fylkesmannen at det faktum at PAO vil erverve gnr. 49 bnr. 441 ikke vil tilsi en annen vurdering enn den som er gjort. Videre skriver Fylkesmannen at det ikke er gitt noe signal fra lovgiverhold om å øke omsetningen av landbrukseiendommer på generell basis. Eiendommen har knappe ressurser, i likhet med svært mange andre landbrukseiendommer langs kysten. Konsesjonsloven er et viktig virkemiddel for å sørge for god forvaltning av disse eiendommene, som ofte er presset av utbyggerinteresser. Fylkesmannen viser videre til viktigheten av å ivareta kulturlandskapet på Hvaler, med det småskala jordbrukslandskapet som preger kommunen. Å legge til rette for annen næringsutvikling i LNF-områdene vil på sikt føre til driftsulemper for landbruket og true Hvalers særegne kulturlandskap. Selv om flere av arealene med dyrka mark ikke kan driftes effektivt med store maskiner, er arealene verdifulle for matproduksjon og som kulturlandskapselement. En økende befolkning, ønske om lokalmat, interesse for andelslandbruk o.l. bidrar til dette. Fylkesmannen kan heller ikke se at konsesjonsvedtaket vedørende Bankerød gård tilsier at PAO bør gis konsesjon. Sakene er ulike på flere punkter, blant annet hadde selskapet grønnsaksproduksjon som vedtektsfestet formål. 117

118 Landbruksdirektoratet Side: 7 av 12 Fylkesmannen kan ikke se at det har fremkommet opplysninger under klagebehandlingen som tilsier at de bør endre sitt vedtak, og oversendte saken til Landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Landbruksdirektoratet bemerker Landbruksdirektoratet er klageinstans i saken, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Etter forvaltningsloven 34 kan Landbruksdirektoratet som klageinstans prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Landbruksdirektoratet skal vurdere de synspunkter du som klager kommer med, og påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. 33 femte ledd. Som klageinstans kan Landbruksdirektoratet selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling, jf. 34 siste ledd. Rettslig utgangspunkt Etter lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 2 kan en med de unntak som følger av loven, ikke erverve eiendom uten tillatelse (konsesjon) fra konsesjonsmyndigheten. Skal eiendommen nyttes til landbruksformål, gjelder også konsesjonsloven 9 som angir særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved erverv av landbrukseiendom. Kommunen har delegert kompetanse til å fatte vedtak om konsesjon i førsteinstans. Erververs formål Landbruksdirektoratet legger til grunn at konsesjonsloven 9 kommer til anvendelse, ettersom gnr. 49 bnr. 10 både har produktive jord- og skogressurser. Dette betyr at eiendommen skal brukes til landbruksformål, og er definert som en landbrukseiendom. Konsesjonssøkers formål med ervervet opplyses i konsesjonssøknaden å være tilgang på avkjørsel/vei inn til gnr. 49 bnr. 441, samt at det vil være en fordel med avstand til naboer med tanke på næringsvirksomheten som er etablert nettopp på gnr. 49 bnr Samtidig er erverver innforstått med at eiendommene må forvaltes i samsvar med gjeldende planverk. Fylkesmannen har i sin avgjørelse lagt vekt på at eiendommens jordressurser ikke vil forvaltes i et langsiktig perspektiv ettersom PAO ikke har et vedtektsfestet formål å drive med landbruk. Fylkesmannen har her tatt utgangspunkt i PAOs vedtektsfestede formål i Brønnøysundregisteret, ikke det som er oppgitt i konsesjonssøknaden. Det følger av rundskriv M/ punkt 8.1. at «I konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet». Med utgangspunkt i rundskrivet mener vi at det først og fremst bør vektlegges søkers oppgitte formål med ervervet i søknaden. Opplysninger om selskapet fra eksempelvis Brønnøysundregisteret kan være relevant å klargjøre søkers formål med ervervet, men det oppgitte formålet i søknaden bør vektlegges. I søknaden har PAO oppgitt at eiendommen skal forvaltes i samsvar med gjeldende plan. Landbruksdirektoratet er av den oppfatning at konsesjonsloven ikke krever at selskap som søker konsesjon må ha landbruk som et vedtektsfestet formål for å erverve en eiendom til landbruksformål. Vi legger derfor etter en konkret vurdering ikke avgjørende vekt på at PAO ikke har landbruk som vedtektsfestet formål. Etter dette er vi kommet til at selskapets formål med ervervet ikke utelukker at de kan få konsesjon. 118

119 Landbruksdirektoratet Side: 8 av 12 Særlig vekt etter 9 Etter konsesjonsloven 9 skal det ved søknad om konsesjon ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål særlig legges vekt på om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen, om ervervet innebærer en god driftsmessig god løsning, om erververen anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Også hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling skal det etter 9 a legges særlig vekt på der det er aktuelt. Bosetting Vi støtter Fylkesmannens vurdering av at bosettingshensynet ikke gjør seg gjeldende i konsesjonsvurderingen. Driftsmessig god løsning Et annet hensyn det særlig skal legges vekt på i konsesjonsvurderingen er om ervervet vil innebære en god driftsmessig løsning. Det må foretas en konkret vurdering der det bl.a. er av betydning hvilken driftsform som er påregnelig i området. Det må videre legges vekt på arronderingsmessige forhold, herunder bl.a. hvordan grensene er trukket og om eiendommen består av flere teiger og i så fall hvor lang avstand det er mellom dem. Teig 1 er på 3,4 dekar, der 1,6 dekar er fulldyrka jord og 1,3 dekar jorddekt fastmark. På denne teigen ligger også våningshuset, som er opplyst at trenger betydelige oppgraderinger for å være i beboelig stand. Huset ligger i umiddelbar nærhet av fylkesveien. Gårdbruker Hans Utgård har i sin uttalelse opplyst at han fra 1972 til ut på 1990-tallet høstet arealet sammen med arealet som i dag tilhører næringsarealet til Petter A. Olsen. Han opplyser at bruken ble vanskeliggjort av at kommunen anla pumpestasjon på teigen, og at Petter A. Olsen utvidet sin bruk av naboområdet. Etter at vedkommende som var bosatt i huset flyttet ut, ble restarealet skjøttet som plen av slektningene. Hvaler kommune har bestridt at pumpestasjonen som ble anlagt representerte en utfordring for jordbruksdriften, idet pumpestasjonen ikke ligger på det dyrka arealet på eiendommen. Utgård vurderer at i dag er det ca. 500 kvadratmeter av teig 1 på 1,6 dekar som er egnet til maskinell høsting. Teig 1 har dermed svært begrensede muligheter til å kunne nyttes til landbruk. Teig 1 grenser til Petter A. Olsen sin næringseiendom gnr. 49 bnr. 441, og han har i dag en adkomst over gnr. 49 bnr. 10. PAO eier ikke i dag gnr. 49 bnr. 441, men det er opplyst at dette kan bli aktuelt hvis PAO får konsesjon for erverv av gnr. 49 bnr. 10. Teig 2 har et areal på 5,1 dekar fulldyrka jord, og ligger drøye 200 meter i luftlinje fra teig 1. Det er ingen direkte adkomstvei til teigen fra fylkesveien, dette avhenger av adkomst over gnr. 49 bnr. 104, forbi et bolighus. Det er ikke anlagt vei mellom gnr. 49 bnr. 104 og det dyrka arealet på gnr. 49 bnr. 10. Arealet er klassifisert med god jordkvalitet i kartløsningen Kilden fra NIBIO. Teigen ligger sammen med tre andre jordstykker, gnr. 49 bnr. 10 med sine grenser ligger i midten. Administrasjonen i Hvaler kommune har opplyst om at gnr. 49 bnr. 10 ikke er en utypisk landbrukseiendom i Hvaler. Dette underbygges av Herman Utgård, som i sitt brev forteller at hans virksomhet som gårdbruker er avhengig av leiejord på flere mindre arealer på øya. Derfor er det av betydning, både lokalt og nasjonalt, at de landbruksressursene som kan nyttes til landbruk faktisk blir brukt til dette. 119

120 Landbruksdirektoratet Side: 9 av 12 Landbruksdirektoratet er av den oppfatning at den dyrka jorda på teig 2 kan nyttes til landbruk. Ut fra opplysningene som foreligger i saken, virker det imidlertid som om dette krever at man anlegger adkomstvei over annen eiendom. Fylkesmannen skriver i sin oversendelse til Landbruksdirektoratet at man legger til grunn at vanskelighetene med adkomst kan «ordnes opp i». Fylkesmannen viser blant annet til at Hvaler kommune har opplyst om at gnr. 49 bnr. 10 har hatt adkomst over naboeiendommene over tid, og at dersom en slik diskusjon skulle oppstå, kan det være grunnlag for at veiretten over gnr. 49 bnr. 104 og gnr. 49 bnr. 11 er hevdet. Landbruksdirektoratet er av den oppfatning at spørsmål om adkomsten til landbrukseiendommen er privatrettslige forhold vi ikke kan ta stilling til, og heller ikke vektlegge i vurderingen om teigen kan nyttes til landbruk. Vurderingen av om PAOs erverv av eiendommen vil være en god driftsmessig løsning må ta utgangspunkt i de påregnelige mulighetene for drift. I dag fremstår de påregnelige mulighetene for drift som svært begrensede, sett ut fra en konkret vurdering av eiendommens beskaffenhet. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I følge rundskriv M/ punkt skal en med hensyn til en «helhetlig ressursforvaltning» se hen til hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. For gnr. 49 bnr. 10 vil dette være snakk om jord, skog og et våningshus. Her må en vurdere virkningen et eierskifte til PAO vil kunne ha på lang sikt. Det har ikke fra Hvaler kommunes side vært aktuelt å ilegge boplikt på gnr. 49 bnr. 10 på nåværende tidspunkt pga. boligeiendommens stand. Jorda har ikke blitt drevet siden 2005, men det påhviler driveplikt på arealet. Driveplikten vil også gjelde PAO som ny erverver. Det er ikke driveplikt for skog. Sett ut fra ressurssituasjonen på eiendommen, kan vi ikke se at dette hensynet taler imot å gi PAO konsesjon. Videre skal det tas hensyn til kulturlandskapet. Den dyrka jorda er det driveplikt på, og selv om det gis fritak for «drift» av arealet, kan eier pålegges å holde kulturlandskapet i hevd for å hindre gjengroing. Vi kan dermed ikke se etter en vurdering av hensynene i konsesjonsloven 9 første ledd taler imot å gi PAO konsesjon, selv om det ikke heller er åpenbare fordeler med å gi PAO konsesjon. Om selskaper med begrenset ansvar som erverver I konsesjonsloven 9 tredje ledd heter det at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det utdypes i rundskrivet om konsesjonsloven M/ punkt at det er en nasjonal målsetting at landbrukseiendommer eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen selv, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. Konsesjonsloven 9 tredje ledd annet punktum fastslår at det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket i spørsmålet om et selskap med begrenset ansvar kan få konsesjon. Dette innebærer at dersom et AS skal få konsesjon til en landbrukseiendom, må det stilles vilkår til konsesjonen som sikrer at vedkommende som skal drive eiendommen får innflytelse over driften. Det kan for eksempel stilles som vilkår at driver er representert i styret til selskapet. 120

121 Landbruksdirektoratet Side: 10 av 12 Den skjønnsmessige vurderingen som skal foretas følger av rundskriv M/ punkt 8.2.9: «Det skal være en reell mulighet for at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. En søknad kan ikke avslås ut fra et generelt ønske om at aksjeselskaper ikke bør få konsesjon. Det må sees hen til påregnelig utvikling av forholdene på eiendommen i tiden framover med den aktuelle eierformen». For å vurdere eiendommens påregnelige utvikling fremover må det konkret vurderes eiendommens beskaffenhet, herunder eiendommens ressursgrunnlag slik den fremstår i dag. I rundskrivet står det videre at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. I denne saken er det ikke påvist noen klare fordeler med AS som eierform. En vurdering om eierformen utgjør en fordel må imidlertid vurderes opp mot påregnelig utvikling av forholdene på eiendommen. Som vist til ovenfor, gjør både ressursgrunnlaget og arronderingen det utfordrende å utnytte eiendommen til landbruk. Sett hen til påregnelig utvikling av eiendommen er mulighetene for landbruksdrift svært begrenset. Fordeler med personlig eierskap Landbruksdirektoratet vil bemerke at din anførsel om at det må påvises en påregnelig fordel med et personlig eierskap i konsesjonssaker ikke medfører riktighet. Utgangspunktet er at personlig eierskap er en ønsket eierform, men dette utelukker ikke at selskaper med begrenset ansvar kan få konsesjon. Av fast forvaltningspraksis følger det at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. Det er altså når det er et selskap med begrenset ansvar som søker konsesjon at dette skal vurderes. Andre interessenter til eiendommen Det var ved oversendelsen til Landbruksdirektoratet ikke opplyst om kommunens administrasjon eller Fylkesmannen hadde spurt lokale jordbrukere om det er interesse for å erverve den dyrka jorda på teig 2 eller 1, slik det i rundskrivet om konsesjon er åpnet for dersom det går mot avslag på søknad om konsesjon. Landbruksdirektoratet sendte derfor en forespørsel til Fylkesmannen med spørsmål om dette var blitt gjort i forbindelse med kommunens behandling av saken. Vi stilte også spørsmål om kommunen har opplysninger om at arealet ligget i brakk siden 2005, ettersom det på flybilder kan se ut som arealet er holdt åpent. Vi spurte også om det at teig 2 ikke var drevet hadde blitt fulgt opp som et brudd på driveplikten. Fylkesmannen svarte oss på e-post med svar fra administrasjonen i Hvaler kommune Her fremkom det at ettersom det kun er en aktiv gårdbruker på Vesterøy som driver kommersielt landbruk, har ikke kommunen sett grunnlag for å undersøke om noen var interessert i tilleggsjord. Landbruksdirektoratet legger til grunn, jf. det opplyste i saken, at arealet på teig 2 ikke er drevet siden Vi legger videre til grunn at dette forholdet ikke er fulgt opp som et brudd på driveplikten fra kommunens side, da det ikke har vært aktuelle leietakere til arealet. Vi er enige med Fylkesmannen i at den beste løsningen hadde vært om en privatperson kunne nytte eiendommen til landbruksformål. Imidlertid har saksutredningen synliggjort at det ikke finnes andre interessenter til å drive eller leie de produktive arealene. Arealene er som nevnt ikke drevet på 13 år, og den eneste gårdbrukeren som driver på Vesterøy har takket nei til å drive den vederlagsfritt. 121

122 Landbruksdirektoratet Side: 11 av 12 Det følger av rundskriv M/ punkt 11.1 at: «Når kommunen ser at det ligger an til avslag fordi eiendommen bør brukes som tilleggsjord av andre enn konsesjonssøker, må den sjekke om det er interesse for eiendommen som tilleggsjord. Dersom kommunen mener eiendommen bør overtas av en annen enn konsesjonssøker, må vedkommende spørres om han eller hun er interessert i å overta». Ettersom ikke bosettingshensynet, men snarere ivaretakelse av produksjonsarealene, har vært sentral for Fylkesmannens avgjørelse, vil gnr. 49 bnr. 10 være å regne som tilleggsjord. Når vi får opplyst av kommunen at det ikke finnes aktuelle drivere til arealet, aktualiseres spørsmålet om det er saklig grunn til å avslå søknaden av hensyn til jordvernet. Av Høyesteretts dom, gjengitt i Rt s. 108 «Kistefoss», kommer det klart frem at man som erverver ikke har et rettskrav på konsesjon selv om ervervet vil isolert sett ivareta de hensyn som oppnevnt i 9 første ledd. Konsesjon er noe kommunen «kan» gi, basert på et faglig skjønn. «Konsesjon må kunne nektes dersom alternativet fremstår som en bedre ivaretakelse av disse hensynene, uten at det må foreligge en betydelig interesseovervekt til fordel for alternativet». Sivilombudsmannen har i sin uttalelse (SOM ) slått fast at dersom vurderingen etter konsesjonsloven 9 første ledd ellers taler for å gi konsesjon, er forutsetningen for å gi avslag at det foreligger et alternativ. Det vises herunder til Kistefoss-dommen avsnitt 60: «Det er nok så at man ikke kan nekte konsesjon på grunnlag av alternativer som er teoretiske. I Ot.prp.nr.79 ( ) side 76 er det fremhevet at man må velge mellom de faktiske mulighetene som foreligger. Men det betyr ikke at alternativet må være klarlagt i alle detaljer og fremstå som noe som sikkert vil bli gjennomført dersom konsesjon nektes. Det ville nærmest være et krav om at man må gjennomføre en full konsesjonsbehandling av det alternativet som man mener gir en bedre løsning enn å innvilge konsesjonssøkerens søknad. Det kan ikke være meningen, særlig ettersom en konsesjonsnektelse nettopp ikke innebærer noen plikt for konsesjonssøkeren til å selge til en bestemt annen interessent. I forbindelse med opphevelsen av forkjøpsretten ble det for øvrig uttalt at det ved konsesjonsbehandlingen «ofte [vil] måtte undersøkes om det er interesserte naboer som vil kunne ha nytte av eiendommen som tilleggsjord og det må i en del tilfeller foretas en avveining av hvilken arealbruk og hvilke eierforhold som er best for samfunnet», jf. Ot.prp.nr. 33 ( ) side 62. Dette tyder ikke på at man har sett for seg at alternativet til å innvilge søknaden måtte fremstå som sikkert gjennomførbart.» I herværende sak fremstår det ikke som at det er vurdert om andre faktiske muligheter foreligger. Landbruksdirektoratet er klar over at Fylkesmannen vurderte det slik at erververs formål og eierformen i seg selv var tilstrekkelig for å avslå søknaden om konsesjon. Vi savner imidlertid en vurdering av om det finnes andre aktuelle erververe av gnr. 49 bnr. 10, alt ettersom Fylkesmannen har vurdert eiendommen til å kunne nyttes til landbruk. Helhetsvurdering Etter en helhetsvurdering har Landbruksdirektoratet kommet til at Petter A. Olsen Holding AS får innvilget konsesjon til gnr. 49 bnr. 10. Avgjørelsen har bydd på tvil, og vi kan forstå Fylkesmannens bakgrunn for å overprøve kommunens skjønn. Imidlertid mener vi at det i denne konkrete saken ikke er landbrukshensyn som taler mot å gi selskapet konsesjon, og at det ikke er saklig grunn til å avslå når det ikke finnes alternative erververe som kan bruke eiendommen til tilleggsjord. 122

123 Landbruksdirektoratet Side: 12 av 12 Vedtak: Petter A. Olsen Holding AS får konsesjon til gnr. 49 bnr. 10 i Hvaler kommune. Klagen er etter dette tatt til følge. Etter fvl. 36 har en part som har fått endret vedtaket til gunst rett på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, jf. 36 tredje ledd tredje punktum. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Berit Lundamo fung. seksjonssjef Maja Sandvik Schartum rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Advokat Øystein Horntvedt Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Pb MOSS Hvaler kommune Kornmagasinet Skjærhallen 1680 SKJÆRHALLEN Petter A Olsen 123

124 Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Mona Vauger medlem A Rolf J. Strand medlem A Merete Pedersen medlem A Ida Synnøve Solbakken medlem A Wenche Pettersen Wroldsen medlem A Eivind N Borge ordfører FRP Anne-Lise Pettersen medlem FRP Wiggo Sørlien medlem FRP Lill Ruth Chlasen medlem FRP Per Otto Bremtun medlem FRP Ole-Johan Pettersen medlem FRP Kim-Erik Ballovarre varaordfører Uavhengig Tore Adolfsen medlem H Jonas Bremtun medlem H Lars Egil Lande medlem H Øyvind Fjeldberg medlem SV Hans Herman Utgård medlem SP Anne Marit Skovly medlem MDG Irene Storehjelm varamedlem A Carl-Erik Madsen Stein Roger Hansen varamedlem A Roy Hansen Raymond Ingemannsen varamedlem Uavhengig Bjarte Bjønnes Følgende fra administrasjonen møtte: Dag Willien Eriksen rådmann Torunn Akselsen Engum sekretær Jan Richard Aspheim saksbehandler/administrasjon Line Klavestad Hansen saksbehandler/administrasjon Protokollen godkjent: Rolf Johan Strand Eivind Norman Borge Lars Egil Lande ordfører Møteprotokoll side 1 av

125 Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 1/19 Interpellasjoner IN 1/19 Interpellasjon Uavh. - Fartsgrense rv 108 Rødskrysset IN 2/19 Interpellasjon Ap - Bevaring av Pikesten fyr IN 3/19 Interpellasjon H - UFS-møter tilbake til kveldstid PS 2/19 Spørsmål PS 3/19 Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 PS 4/19 Barnehagetilbudet sommeren 2019 PS 5/19 Oppsummering av budsjettvedtak for 2019 PS 6/19 Sluttrapport fra Varde Hartmark - Veien videre i 2019 PS 7/19 Fusjon mellom Viuno AS og Hvaler Arbeidssenter AS - fullmakt PS 8/19 Orientering om bopliktsoppfølging 2018 PS 9/19 Høringsuttalelse planprogram rullering av næringsplan Fredrikstad kommune PS 10/19 Varslingssak - Oppnevning av setterådmann PS 11/19 Meldinger og informasjon RS 1/19 Papperhavn Velforening - Fri ferdsel i Hvaler kommune RS 2/19 Representantskapet Borg Havn IKS - Innkalling til møte 3 med vedlegg RS 3/19 Godkjent protokoll fra Kommunestyret Eivind Norman Borge Ordfører Innkalling og saksliste ble godkjent PS 1/19 Interpellasjoner Behandling i Kommunestyret : Se egen protokoll under interpellasjonene Behandling i Kommunestyret : IN 1/19 Interpellasjon Uavh. - Fartsgrense rv 108 Rødskrysset Bjarte Bjønnes (uavhengig) fremmet følgende interpellasjon: Bakgrunnen for interpellasjonen er et ønske om å redusere fartsgrensen ved f.v. 108, strekningen Åsebu Rødskrysset (frem til broen Asmaløy Spjærøy). Det har vært flere initiativ for å få til en slik endring tidligere. Hvaler kommune påpekte senest i sitt høringssvar til «Regional transportplan for Østfold mot 2060» et ønske om å redusere fartsgrensen på den nevnte strekningen. Det er imidlertid etter dette fastsatt nye fartsgrensekriterier av Vegdirektoratet. De nye fartsgrensekriteriene var gjeldende fra 1. november 2018 og er beskrevet i «NA-rundskriv 2018/10 Fartsgrensekriterier». Tidligere beregninger av fartsgrense la mest vekt på tetthet mellom kryss og avkjørsler. Den nye måten å beregne fartsgrensen på (etter endring av fartsgrensekriterier) tar imidlertid også hensyn til tilbud og virksomhet som gir aktivitet av gående og syklende langs vegen. Det er på bakgrunn av dette Møteprotokoll side 2 av

126 fartsgrensen for den nevnte strekning bør vurderes etter de nye fartsgrensekriterier. I området rundt Rødskrysset er det flere forhold og tilbud som vektes høyt i modellen for å fastsette fartsgrenser. At det vektes høyt betyr i denne sammenheng et argument for redusert fartsgrense. Vedlegg: Brev til Statens vegvesen, Region Øst: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 Lillehammer Henstilling om vurdering av endret fartsgrense ved f.v. 108 i Hvaler kommune. Kommunestyret i Hvaler kommune sender med dette en henstilling til Statens vegvesen, Region Øst, om å vurdere fartsgrensen ved f.v. 108 i Hvaler kommune. Strekningen det gjelder er fra f.v. 108 sin begynnelse på Asmaløy, (ved overgang Asmalbrua - Asmaløy) til fartsgrensereduksjon fra 80 km/t til 60 km/t ved Åsebu. Strekningen er på ca. 1 kilometer. På den nevnte strekningen er det foretatt flere initiativ for å redusere fartsgrensen. Hvaler kommune har også gjennom sitt høringssvar til «Regional transportplan for Østfold mot 2060» påpekt blant annet denne strekningen og ytret ønske om å redusere fartsgrensen. Bakgrunnen for denne henstillingen som nå sendes er at vegdirektoratet har fastsatt nye fartsgrensekriterier beskrevet i «NA-rundskriv 2018/10 Fartsgrensekriterier» gjeldende fra Det nevnte rundskriv inneholder et vedlegg (1) med veiledende modell for beregning av fartsgrense 60 km/t. Som det fremgår av tekst i forrige avsnitt er det et reelt ønske, og etter vår oppfatning behov for endring av fartsgrense. Forutsetningene for å gjøre en vurdering etter denne modell synes med dette å være oppfylt. Modellen er basert på grunnprinsippene i «Beregningsark fartsgrense 60 km/t». Der det gamle beregningsarket la mest vekt på tetthet mellom kryss og avkjørsler, tar den nye modellen også hensyn til tilbud og virksomhet som gir aktivitet av gående og syklende langs vegen og ved kryssing av vei. Dette endrer forutsetningene for å beregne fartsgrensen spesielt for området rundt Rødskrysset da det eksisterer flere forhold og virksomheter som vektes med poeng i modellberegningen. Vi lar det naturligvis være opp til Statens vegvesen å foreta beregningen av antall poeng i den nye modellen. Dog vil vi kommentere noen momenter som også er bakgrunnen for henstillingen om å vurdere fartsgrensen på den nevnte strekning ut i fra den nye modellberegningen. Hva angår Fysisk tilrettelegging for gående og syklende er det tverrgående tilrettelagt kryssing til bussholdeplass på vestsiden av veien på Rød. Dette er en svært trafikkert holdeplass med spesielt mye bruk av skoleungdom (videregående elever) med bosted på Rød og andre barn og unge som deltar i ulike idretts- og kulturaktiviteter rundt Hvalerhallen. Kun en svært begrenset del av strekning har for øvrig langsgående tilrettelegging for gående og syklende. I forhold til Tetthet av kryss og avkjørsler er det en enkel operasjon å telle antall avkjørsler og vekte de med poeng etter type avkjørsel. Vi vil imidlertid bemerke at påkjørselen fra Strandbakken til f.v. 108 har dårlige siktforhold, og synes vanskelig utbedret på grunn av vegens geometriske utforming. Det er som nevnt tidligere flere Tilbud og virksomheter som gir aktivitet av gående og syklende. På Strandbakken er det et tiltak for enslige mindreårige flyktninger. Beboere her må krysse vegen både for deltagelse på skole, idrett- og kulturaktiviteter og ved tilgang til bussholdeplass retning Fredrikstad. Også på andre siden av hovedvegen, Tømmerholtet, er det et tiltak for enslige mindreårige flyktninger. På Rød eksisterer det også ungdomsskole, barnehage og et større idretts- og kulturanlegg. Kommunestyret på Hvaler ønsker også å bemerke at det i desember 2018 er fattet vedtak om å samle barneskole på Hvaler i tilknytning til ungdomsskolen på Rød. Møteprotokoll side 3 av

127 Strekninger med 60 km/t bør være lette for trafikantene å kjenne igjen på grunn av bebyggelse, avkjørsler og lokal aktivitet. Flere av forholdene det er pekt på i dette brev er konsentrert rundt Rødskrysset. Ut i fra prinsippet om forutsigbarhet for trafikantene synes det mest logisk å vurdere en forlengelse av fartsgrensen ved Åsebu, og det er på bakgrunn av dette samt forutsetninger for bruk av modell at denne strekningen er angitt. Vi håper med dette det er gitt tilstrekkelige opplysninger til at Statens vegvesen kan foreta en vurdering av angitt strekning på bakgrunn av nye fartsgrensekriterier. Dersom det er uklarheter i forbindelse med kartleggingen av strekningen forutsetter vi at Hvaler kommune kontaktes. Vedlegg: Situasjonskart Med vennlig hilsen Kommunestyret Hvaler kommune Forslag til vedtak: Hvaler kommunestyre ønsker at Statens vegvesen skal foreta en ny vurdering av fartsgrense for strekningen Åsebu Rødskrysset (frem til broen Asmaløy Spjærøy) etter de nye fartsgrensekriteriene fastsatt På bakgrunn av dette sender Hvaler kommunestyret brevet «Henstilling om vurdering av endret fartsgrense ved f.v. 108 i Hvaler kommune» til Statens vegvesen, Region Øst. Votering: Interpellasjonen ble enstemmig vedtatt Møteprotokoll side 4 av