Investering og kostnader. Pris. To datarom á 30 elevermaskiner kr kr 0 4 kr
|
|
- Noah Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Investering og kostnader Pris Antall 2009 Antall nå Investeringsbehov Levetid (år) Årlig kostnad Fire elevmaskiner til hvert klasserom kr kr kr To datarom á 30 elevermaskiner kr kr 0 4 kr To bibliotek med elevmaskiner kr kr kr SUM ELEVMASKINER kr kr En lærermaskin per arbeidsplass kr kr kr SUM LÆRERMASKINER kr kr Tykke klienter til ledelsen kr kr 0 5 kr Tykke klienter til spes.ped. kr kr kr Tykke klienter til K&H (videoredigering) kr kr kr Tykke klienter til musikk (lyd og noter) kr kr kr Tykke klienter til bibliotek kr kr 0 5 kr SUM TYKKE KLIENTER kr kr Bærbare maskiner til ledelsen kr kr kr Bærbare maskiner til utlån kr kr 0 3 kr En bærbar maskin til hvert trinn kr kr kr Spes.ped.-avdelingen kr kr 0 3 kr SUM BÆRBARE MASKINER kr kr Prosjektører til datarom (ledning og lyd) kr kr kr En AV-stasjon til hvert trinn+personal kr kr kr En prosjektør til ledelsen kr kr 0 4 kr SUM PROSJEKTØRER 14 2 kr kr To digitale kamera per avdeling kr kr kr billige digitale kamera til KoH kr kr kr Ett digitalt videokamera per avdeling kr kr kr SUM AV-UTSTYR En liten laserskriver på hvert trinn kr kr kr kr kr En stor laserskriver på bib/datarom kr kr 0 5 kr En fargelaser på hvert arbeidsrom kr kr kr En fargelaser m/skanning hos ledelsen kr kr kr SUM SKRIVERE 19 7 kr kr HP ProCurve 2824 kr kr kr HP ProCurve 2626 kr kr kr HP ProCurve 6108 kr kr 0 5 kr Trådløse nettverkspunkt kr kr kr Cnet 100mbit kr kr kr Cnet 1Gbit kr kr 0 5 kr SUM NETTVERK Terminaltjenere kr kr kr kr kr Side 1
2 Investering og kostnader Filtjener kr kr 0 5 kr Printertjener kr kr 0 5 kr Nettverkstjener kr kr 0 5 kr Virtuell tjener kr kr 0 5 kr SUM TJENERE kr kr WinXP Pro-lisenser kr kr kr Microsoft Office 2003-lisenser kr kr kr Antivirus kr kr kr SUM LISENSER kr kr SUM INVESTERING SUM ÅRLIGE KOSTNADER kr kr Side 2
3 Investering og kostnader_2 Pris Antall 2009 Antall nå Investeringsbehov Levetid (år) Årlig kostnad Fire elevmaskiner til hvert klasserom kr kr kr To datarom á 30 elevermaskiner kr kr kr To bibliotek med elevmaskiner kr kr kr SUM ELEVMASKINER kr kr En lærermaskin per arbeidsplass kr kr kr SUM LÆRERMASKINER 70 0 kr kr Tykke klienter til ledelsen kr kr 0 5 kr Tykke klienter til spes.ped. kr kr kr Tykke klienter til K&H (videoredigering) kr kr kr Tykke klienter til musikk (lyd og noter) kr kr kr Tykke klienter til bibliotek kr kr 0 5 kr SUM TYKKE KLIENTER kr kr Bærbare maskiner til ledelsen kr kr kr Bærbare maskiner til utlån kr kr 0 3 kr En bærbar maskin til hvert trinn kr kr kr Spes.ped.-avdelingen kr kr 0 3 kr SUM BÆRBARE MASKINER kr kr Prosjektører til datarom (ledning og lyd) kr kr kr To prosjektører til hver avdeling kr kr kr En prosjektør til ledelsen kr kr 0 4 kr SUM PROSJEKTØRER 9 4 kr kr To digitale kamera per avdeling kr kr kr Ett digitalt videokamera per avdeling kr kr kr SUM AV-UTSTYR kr kr En liten laserskriver på hvert trinn kr kr kr En stor laserskriver på bib/datarom kr kr 0 5 kr En fargelaser på hvert arbeidsrom kr kr kr En fargelaser m/skanning hos ledelsen kr kr kr SUM SKRIVERE 19 7 kr kr HP ProCurve 2824 kr kr kr HP ProCurve 2626 kr kr kr HP ProCurve 6108 kr kr 0 5 kr Trådløse nettverkspunkt kr kr kr Cnet 100mbit kr kr kr Cnet 1Gbit kr kr 0 5 kr SUM NETTVERK Filtjener kr kr kr 0 5 kr kr Side 4
4 Investering og kostnader_2 Printertjener kr kr 0 5 kr Nettverkstjener kr kr 0 5 kr Virtuell tjener kr kr 0 5 kr SUM TJENERE kr 0 kr WinXP Pro-lisenser kr kr kr Microsoft Office 2003-lisenser kr kr kr Antivirus kr kr kr SUM LISENSER kr kr SUM INVESTERING SUM ÅRLIGE KOSTNADER kr kr Side 5
5 Vedlegg om ulike driftsroller Tema IKT-operatør «Sjauer» Superbruker Tynne klienter Integrasjon i nettverket. Fysisk utrulling (bæring og kabling). Fysisk feilsøking og utskifting. Tykke klienter Integrasjon i nettverket. Installasjon av standard programvare. Fysisk utrulling (bæring og kabling). Fysisk feilsøking og utskifting. Patching av maskinene. Bærbare maskiner Integrasjon i nettverket. Installasjon av standard programvare. Patching av maskinene. Tjenere Nettverk Skrivere Bestemme konfigurasjon av tjenerne. Bestille, montere og installere OS. Konfigurere OS og tilleggstjenester. Koble tjener til nettverket. Fysisk vedlikehold av tjener. Patching av tjenerne (sjekke at dette går automatisk). Feilsøking. Oppsett av routere, svitsjer, trådløst nettverk, VLAN og brannmur. DHCP-administrasjon. Noe DNS / vedlikehold av hosts-filene. Drift av skrivertjener. Oppsett av nye skrivere. Patching. Trekke kabler (over himling o.l.). Fysisk utrulling av skrivere. Drift og feilsøking av skrivere. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Hjelp hvis brukere har problem med bruken av de bærbare maskinene. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Opplæring Opplæring av «sjauer» og superbruker. Opplæring av ansatte. Brukerstøtte 2.-linjesupport om det er problemer superbruker ikke For ansatte kontorpakken, internett, utskrift kan ordne. og andre generelle spørsmål. Bibliotek Holde MikroMarc oppdatert. Dialog med BIBITS. Sikkerhetskopi av MikroMarc. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i.
6 Tema IKT-operatør «Sjauer» Superbruker Nye brukere og oppsett for disse. Brukerstøtte ved feil i MikroMarc. Hjelpemiddelsentralmaskiner (eid av Hjelpemiddelsentralen) Hjelpemiddelsentralmaskiner (eid av brukeren) Utvikling Sikkerhet Sikkerhetskopiering Støttefunksjoner Annen drift Uttalelser ang. behov ved søknad om maskin. Vedlikehold av blindemaskiner. Opplegg for integrasjon med resten av nettverket. Uttalelser ang. behov ved søknad om maskin. Test av nye distroer. Test av brannmurløsninger / sikkerhetsløsninger. Lesing av faglitteratur for å være oppdatert. Utprøving av nye produkter før de settes i produksjon (hjemmekontor, USB-pinner, lyd o.l.). Tankearbeid omkring sikkerhet og løsninger for pålogging, fremmede maskiner o.l. Dokumentasjon av oppsett, nettverk og tjenester. Skanning av nettverket. Logglesing. Brannmur. Sette opp rutiner for kopiering. Sjekke at det er tatt kopi. Gjennoppretting av slettede filer. Kontaktperson mot kommunen. Kontaktperson mot Hjelpemiddelsentralen. Patching av maskiner. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Installasjon av spes.ped.-programmer? Testbruker av nye produkter før de settes i produksjon (hjemmekontor, USB-pinner, lyd o.l.). Avklare om en bruker har rotet vekk filene sine eller om de er slettet. A/V-utstyr.
7 Norsk Matematikk KRL Naturfag Engelsk Fag Grunnleggende Fremmedspråk 2 Samfunnsfag K&H Musikk Mat og helse Kroppsøving Som verktøy til tekstbehandling, presentrasjoner og kommunikasjon. Som verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Vurdere til problemløsning, simulering og modellering. Benytte digitalt tilgjengelig materiale. Kildekritikk. Dialog om religioner og livssyn. Verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. Bruke kommunikasjonsmidler. Forutsetning for å bruke en del digitale verktøy. Bidra til å utvikle engelsk språkkompetanse. Kilder, rettigheter og personvern. Anvende språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilder, rettigheter og personvern. Informasjonssøk. Kildekritikk. Følge regler og normer for digital kommunikasjon. Multimediapresentasjoner. Søke informasjon. Produsere informasjon i tekst og bilder. Kildekritikk, personvern, opphavsrett. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler. Utvikling av musikkteknologisk kompetanse. Bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd. Kildekritikk og opphavsrett knyttet til musikk. Informasjonssøk, sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold. Hente inn informasjon for å planlegge ulike aktiviteter, dokumentere og rapportere. Til 2. trinn: Bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift og på tastatur. Til 2. trinn: Bruke datamaskinen til tekstskaping. Uttrykke egne tanker om dataspill. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne stoff på Internett. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy. Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd, og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst. Presentere historiske emner bl.a. ved hjelp av digitale verktøy. Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder. Planlegge og presentere reiser til nære steder vedhjelp av kart og Internett. Finne frem i digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produere materiale som kan publiseres. Følge enkle regler for personvern ved bruk av Internett. Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram. Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. Bruke digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. Lage sammenhengende tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helthet ved hjelp av digitale verktøy. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem digitalt. Nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner. Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy. Lese og bruke digitale kart. Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder med og uten digitale verktøy. Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder. Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Planlegge og gjennomføre overnattingsturer eventuelt med hjelp av digitale verktøy. Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Bruker tekster fra Internett på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Bruke, med digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design. Analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy. Lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktisk situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål innen de fleste tema i faget. Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå. Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler. Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Drøfte menneskeverd, resisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Lese, tolke og bruke digitale kart. Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser forbundet med deltakelse på Internett og publisering av eget materiale. Bruke digitale kanaler for demikratiutøvelse. Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogfram. Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Vurdere budskap i bl.a. nettsteder og dataspill. Dokumentere eget arbeid multimediepresentasjoner. Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat o drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat. Planlegge, gjennomøfre og vurdere egentrening over en periode og benytte digitale redskaper i arbeidet.
8
9 Digital kompetanse i «Kunnskapsløftet» Innledning Vi har hatt utgangspunkt i læreplanene til de ulike fagene i «Kunnskapsløftet». Fra fagene har vi hentet ut alle målene knyttet til digital kompetanse og satt dem inn i det 10-årige løpet i grunnskolen. Om målene i planen Målene fra «Kunnskapsløftet» er ikke alltid direkte gjengitt i denne planen, men målene er arbeidet inn. Mål som «Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy» (hentet fra samfunnsfag 7. trinn) er bakt inn som det å kunne lese og bruke digitale kart, gjøre målrettede søk på internett og bruke et presentasjonsprogram. Som en forlengelse av dette har vi også tatt vekk en del av de fagspesifikke momentene fra målene, f.eks. er «Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt» endret til «Fotografere og manipulere bilder digitalt» i og med at bruken av motiv og utsnitt er direkte knyttet til kunnskaper i kunst og håndverk og er ikke spesifikke digitale kunnskaper. I planen sier vi ikke mye om hvilket fag som skal gjøre hva, men vi har gruppert målene i hovedtema som tekstbehandling, regneark, presentasjon osv. I «Kunnskapsløftet» er det ikke alltid like klart hvilket fag som skal ha ansvar for hva, i og med at mange av målene i de ulike fagene overlapper hverandre. Vi mener planen vår gir et bilde over hva man på det enkelte trinn har ansvar for å lære elevene. Dette bunner også i at det ikke er det enkelte fag som har en spesiell forpliktelse innenfor digital kompetanse. I «Kunnskapsløftet» har alle fag dette ansvaret og man må regne med at eleven har bruk for digital bildebehandling i både norsk og naturfag i tillegg til kunst og håndverk. Om lærerens kompetanse Det er viktig at alle lærere har en god digital kompetanse nå som denne kompetansen skal inn i alle fag. Dette har vi også som en begrunnelse for at alle lærere stort sett har behov for den samme digitale kompetansen, uavhengig av hvilke fag de underviser i og på hvilket trinn de underviser. Vi har laget et eget skriv, «Program for digital kompetanse», der vi skisserer hvordan vi kan sikre oss at lærerne får den nødvendige digitale kompetanse for å bruke IKT både på arbeidsplassen og i klasserommet. Om det som ikke står i planen Det er opp til den enkelte skole om de ønsker å gi tilbud om digital kompetanse ut over det som står i denne planen. Planen er et felles utgangspunkt for de tre skolene i kommunen og skal sikre at elevene lærer et minimum i forhold til det som står i «Kunnskapsløftet». Det kan være flere pedagogiske programmer, andre programmer, ulike digitale kommunikasjonskanaler o.l. vi ikke har omtalt som den enkelte skole ønsker å vektlegge og det må de gjerne gjøre.
10 Elevene skal kunne... Tekstbehandling 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord på tastatur. Bruke datamaskinen til tekstskaping. Skrive ut. Skape, lagre og gjenhente tekster. Bruke funksjonene «kopier» og «lim inn». Endre teksttype og -størrelse. Sette inn bilder. Bruke retteprogrammet. Regneark Sette opp enkle regnestykker med bruk av celler («=A1+A2»). Bruke enkle funksjoner i regneark (SUMMER, GJENNOMSNITT). Presentasjon Lage enkle presentasjoner. Internett (e-post, nettleres, LMS, lynmeldinger osv.) Grunnleggende surfing og bruk av nettleser. Logge seg inn og ut på en maskin og på LMS. Sende e-post. Finne stoff på internett. Lagre bilder fra internett. Bruke digitale kart. Sende e-post med vedlegg. Generell IKT Besøke datarommet. Slå på og av en datamaskin. Leke / bli kjent med mus og tastatur. Starte og avslutte programmer. Uttrykke egne tanker om dataspill. Forstå forskjellen mellom private og felles dokumentområder på nettverket. Lage mapper. Åpne og lagre i alle programmer. Finne frem i digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres. Følge enkle regler for personvern ved bruk av internett. A/V inkl. lyd- og bildebehandling Bruke enkle tegnefunksjoner i bildebehandlingsprogram. Ta bilde med digitalt kamera. Filme med et digitalt videokamera. Bruke enkle funksjoner i mer avanserte bildebehandlingsprogram. Fagspesifikk MAT: Kunne bruke et geometriprogram.
11 Eleven skal kunne... Tekstbehandling 5. trinn 6. trinn 7. trinn Lage sammenhengende tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet. Lage interaktive tekster. Bruke tekstbehandling til å publisere eget arbeid. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. Sette inn og redigere en tabell. Bruke stiler. Regneark Sette opp enkle regnskap. Bruke forhåndsvisning i forbindelse med utskrift. Lage diagrammer. Sette opp regnskap med prosent. Presentasjon Lage presentasjoner. Bruke presentasjoner til å publisere eget arbeid. Bruke maler. Internett (e-post, nettleser, LMS, lynmeldinger osv.) Søke informasjon på en målrettet måte. Levere inn dokumenter i innleveringsmapper i LMS. Gjennomføre prøver og undersøkelser i LMS. Kjenne mappen sin i LMS, og skille mellom egen arbeidsportofølje og en visningsportofølje. Lese og bruke digitale kart. Bruke mappen sin i LMS. Flytte, kopiere og sletter dokumenter i LMS. Lage egne hjemmesider knyttet til skolen. Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Søke etter og finne bilder på internett. Regler for nettvett. Generell IKT Ha kunnskaper om regler for opphavsrett ved bruk av tekster hentet fra internett. Skrive ut i de fleste programmer / kjenne utskriftssystemet ved skolen. Bruke kildehenvisninger, også mot internett. Forklare opphavsrettslige regler for bruk av materiale hentet fra internett. A/V inkl. lyd- og bildebehandling Framføre presentasjoner med prosjektør. Bruke ulike effekter i tegneprogram. Overføre bilder fra kamera til PC. Ta opp lyder digitalt og gjøre enkle manipuleringer. Fotografere og manipulere bilder digitalt. Bruke skanner. Overføre film fra videokamera til PC. Redigere film. Fagspesifikk MAT: Bruke geometriprogram i arbeid med plassering og bevegelse i koordinatsystemer.
12 Eleven skal kunne... Tekstbehandling 8. trinn 9. trinn 10. trinn Bruke tekstbehandlingsvektøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Bruke alle hovedfunksjoner i tekstbehandling. Regneark Bruke tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning. Bruke regneark til å oppbevare og journalføre innsamlede data. Ta utskrifter med og uten formelvisning. Lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger. Bruke diagrammer på en målrettet måte i presentasjoner. Sette opp større tabeller som en så henter ut ulik informasjon fra. Bruke alle hovedfunksjoner i regnearket. Presentasjon Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner. Bruke alle hovedfunksjoner i presentasjonsprogrammet. Internett (e-post, nettleser, LMS, lynmeldinger osv.) Lese, tolke og bruke digitale kart. Bruke mappevudering aktivt. Alle innleveringer skal gjøres over LMS. Bruke alle hovedfunksjoner i LMS. Bruke elektroniske oppslagsverk på internett. Bruke e-post, lynmeldinger og andre kommunikasjonsmetoder for å komme i kontakt med andre elever. Generell IKT A/V inkl. lyd- og bildebehandling Fagspesifikk Bruke tekster fra internett på en kritisk måte. Henvise til materiale og fra internett. Vurdere budskap i bl.a. nettsteder og dataspill. Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Bruke ulikt digitalt opptaksutstyr. Manipulere lyder digitalt på en målrettet måte. MAT: Kunne bruke et geometriprogram på en mer avansert måte til å analysere ulike sider ved to- og tredimensjonale figurer. Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser forbundet med deltakelse på internett og publisering av eget materiale. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå.
13 Program for digital kompetanse Målet for denne planen er å gi både lærerne og skolelederne den nødvendige kompetansen for å kunne nå målet om at digitale verktøy skal høre hjemme i hvert fag i skolen at det skal gjennomsyre skolen på samme måte som lesing og skriving har gjort det. For lærerne vil målet være at de kan gjøre dette til en del av undervisningen i alle fag, og for skolelederne vil målet være at de kan gjøre både pedagogiske og tekniske IKT-vurderinger for skolen slik at lærerne og elevene får det beste grunnlaget for å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig for å kunne benytte seg av de digitale verktøyene. Program for digital kompetanse for lærere Det er viktig at læreren har en digitale kompetansen som dekke de praktiske behovene i forhold til de digitale verktøyene som forventes brukt i undervisningen. Vi har her satt opp en liste over områder lærere må beherske for å kunne si at de har nødvendig digital kompetanse for å drive undervisningen etter intensjonene i «Kunnskapsløftet». Skolene vil legge opp til kurs i alle disse punktene, og listen er satt opp i prioritert rekkefølge. Noen kurs må drives av den enkelte skole pga. av lokale forhold knyttet til datasystemene. Andre kurs kan være felles for alle skolene, fordi noen systemer er så like at lokale variasjoner ikke betyr så mye. Det er også satt opp en liste over frivillige kurs for de lærerne som ønsker å lære noe mer enn basisferdighetene. Grunnleggende ferdigheter som er obligatoriske 1. Generell bruk av det datatekniske utstyret. (Lokalt kurs på skolen.) Vite hvordan en behandler en datamaskin på skolen (skru av og på), bruke mus, tastatur o.l. Logge seg på og av. Starte og avslutte programmer. Skjønne hva et filsystem er og hvordan du benytter deg av ditt egen dokumentområde og ulike fellesområdet, dvs. åpne og lagre dokumenter på skrivebordet og i de mest vanlige programmene. Kunne lagre filer i mapper og opprette mapper på logisk vis. Ulike dokumentformat. Utskriftssystemet. Datasikkerhet og rettigheter. 2. Tekstbehandling. (Felles kurs i kommunen.) Skrive tekst i et tekstbehandlingsprogram. Tekstredigering (både med mus og hurtigtaster). Formatering av tegn, avsnitt, punkter og nummerering og side. Utskrift. Tabeller. Sette inn grafikk, og gjøre nødvendige korrigeringer med bildet. Skjønne hva maler (og stiler) er og kunne bruke dem. Praktiske øvelser: Lage arbeidsplaner. Lage klassekart med bilder. 3. Bruke en nettleser.(felles kurs i kommunen.) Skjønne hva internett er, og hva det ikke er
14 Lære om generell bruk av en nettleser (ikke glem bokmerker!). Søke etter (og finne) informasjon på internett, også bilder. Lære om utfordringene knyttet til hva du finner på internett (spesielt kildekritikk). Laste ned dokumenter, grafikk o.l., og bruke dem i andre programmer. Lære om komprimerte filer, og å pakke dem ut. 4. Bruke e-post-systemet. (Lokalt kurs på skolen.) Lære å lese, skrive og svare på en e-post. Kunne motta, åpne og sende vedlegg. Takt og tone i en e-post (vedlegg, innhold, sitering o.l.). Bruke adresselisten. Bruke webdisk (spesielt for Harestad og Grødem). 5. Bruke virtuelle klasserom. (Lokalt kurs på skolen.) Kunne nyttiggjøre seg LMS-systemer som f.eks. ClassFronter og It's:learning. Legge inn dokumenter. Lage oppgaver og prøver. Hente ut dokumenter og gi tilbakemeldinger til elevene. 6. Regneark. (Felles kurs i kommunen.) Manøvrere i et regneark, sette inn tekst, tall og regneoperasjoner. Lære de mest vanlige formlene og hvordan å formatere tallene i regnearket. Når bruke tabeller i tekstbehandling og når bruke tabeller i regneark. Kunne lage tabeller, budsjett og diagrammer. Utskrift! 7. Presentasjonsprogram. (Felles kurs i kommunen.) Kunne lage en enkel presentasjon med tekst og bilder. 8. Bruke PC/DVD/video og koble det opp til prosjektør og høytalere. (Felles kurs i kommunen). Lære å bruke DVD/video. Lære å koble opp audiovisuelt utstyr til prosjektør og høytalere. Ta bilder med digitalt fotoapparat og film med digitalt videokamera. (Lokalt kurs på skolen.) Lære å bruke et digitalt fotoapparat. Overføre bildene fra fotoapparatet til hjemmeområdet eller fellerområdet på nettverket. Lære å bruke et digitalt videokamera. 9. Digital bildebehandling. Skanne bilder til PC. Manipulere digitale bilder (f.eks. GIMP, Photoshop og Paintshop). Overføre digital film til datamaskin. Redigere film. Lagre redigert film på DVD. Kurs for viderekomne 1. Avansert dokumentoppsett (f.eks. avisredigering). Lære å bruke tekstbokser i vanlige tekstbehandlingsprogram / mer avansert sideoppsett. Lære å bruke sideombrekkingsprogram (f.eks. Scribus, Publisher, InDesign, Pagemaker, Scribus). 2. Lage egne hjemmesider / HTML. Lære å bruke HTML-behandlingsprogram (f.eks. OpenOffice, Frontpage, Dreamweaver, Quanta). Laste opp sider til web-tjener
15 Sette opp og bruke Mambo på en web-tjener. 3. Installasjon og avinstallasjon av programmer på tykk windowsklient. Installasjon fra CD-ROM/DVD-ROM. Avinstallasjon. Oppdatering av operativsystemet. Gjennomføringen av program for digital kompetanse Det skal lages kurs til alle disse punktene i listen. Uten at vi har sett helt nøyaktig på innhold og struktur mener at hvert kurs skal kunne holdes innenfor 1-2 klokketimer. Det betyr at det tar 18 timer å trene opp en nybegynner. Det er viktig å si at dette er ikke er kurs som vil kunne gi lærerne tilsvarende kunnskaper som f.eks. Datakortet, men det vil gi dem den informasjonen og kunnskapen de trenger for å kunne bruke digitale verktøy på arbeidspulten sin og lære opp elevene i digitale basisferdigheter. Hele opplæringsopplegget er avhengig av at lærerne har datamaskiner tilgjengelig i hverdagen slik at de kan ta det de lærer i bruk umiddelbart. Vi ser for oss at lærerne selv velger hva de kan og hva de trenger kurs i på samme måte som vi driver portefolie for elevene. Vi mener også at det i løpet av ett år ikke er urimelig å sette av 18 timer i skole-/fellestiden til en lærer som trenger å få kurs i alt. Alle kursene avholdes i tidsrommet kl to-tre dager i uken. De IKT-ansvarlige på hver skole er ansvarlig for å avholde kurs som må holdes lokalt på skolen på grunn av lokale tilpasninger. Til kursene felles i kommunen kan vi begynne oss av felles lærerkrefter og de ulike datarommene på skolene. Program for digital kompetanse for skoleledere Målet for program for digital kompetanse for skoleledere er å gi en god overbygning til programmet for digital kompetanse for lærerne. Det er viktig for en skoleleder å kunne ta et helhetlig ansvar for IKT-systemene på skole, på lik linje med ansvar for skolebygg, pedagogiske oppleg o.l. IKT kommer til å få en mer sentral posisjon i skolens daglige drift med de nye læreplanene. Det er viktig at skolelederne har et aktivt forhold til IKT-løsningene på skolen. Det er skolelederne i Randaberg kommune har ansvar for lærernes og elevenes IKT-tilbud. Mange av punktene dreier seg om at skolelederne skal ha kunnskaper om og en refleksjon omkring ulike sider ved IKT-systemene ved skolene i kommunen. Skolelederne må kunne delta i en diskusjon om IKT-løsninger på prinsipielt grunnlag og være klar over konsekvensene, uten å være for avhengig av IKT-ansvarlige. Grunnleggende ferdigheter for skoleledere 1. Kunnskap om lærernes program for digital kompetanse. Hva er lærernes program for digital kompetanse? Hvorfor er det akkurat dette som er målet for lærerens kompetanse? og hvorfor denne rekkefølgen? 2. Programvare. Lisenser og ulovlig kopiering ulike modeller for lisensiering. Programvareavtaler i kommunen
16 3. IKT-infrastruktur i kommunen. Hva er et datanettverk? Kunnskaper om de mest vanlige nettverksløsningene. Skolenettet og kommunenettet. VLAN-løsningen i kommunen. Tynne og tykke klienter / ICA. Den trådløse linken til kommunebygget. Løsningene på de ulike skolene. 4. Drift av IKT-systemer. Hva ligger det i «å drifte et IKT-system»? Ulike driftsmodeller (pris/fordeler/ulemper): Ingen server Worksgroups-modellen. Tykke klienter mot server. Tynne klienter (Win2003/ICA/Linux). 5. Delegering av ansvar. Hva er IKT-ansvarliges oppgaver? Hvor går grensen mellom strategiske valg og tekniske gjennomføring? 6. Åpen programvare og en åpen dokumentstandard / politiske føringer i skolenorge Krav om en åpen dokumentstandard i offentlig forvaltning. Gjennomføring av opplæring av skolelederne Vi ser for oss at dette kan gjøres i løpet av 1 dag gjerne spredt i løpet av året. Det er viktig at alle rektorer (og helst også inspektørene) og skolefaglig ansvarlig er sammen på disse samlingene for å kunne ha en felles oppfatning av hva dette ansvaret innebærer
Digital kompetanse for elever på Jåtten skole
Digital kompetanse for elever på Jåtten skole Innledning Planen tar utgangspunkt i læreplanene til de ulike fagene i Kunnskapsløftet. Fra fagene er det hentet ut alle målene knyttet til digital kompetanse
DetaljerFagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk
Fagplan IKT Etter 2. klasse Norsk 1.-2. Trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Tekstbehandling, eks. Word Etter 4. klasse Norsk
DetaljerIKT-PLAN HAUKELAND SKOLE
IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale
DetaljerKompetansemål i Kunnskapsløftet.
Kompetansemål i Kunnskapsløftet. IKT relaterte kompetansemål i nye læreplaner på ulike trinn. Fag Trinn Utstyr/programvare Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer
DetaljerKompetansemål i norskfaget (IKT-utdrag)
Den ferdige læreplanen kom fredag 12. aug. 2005. http://www.odin.no/ufd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/045071-990460/dok-bn.html Det ligger et solid løft ang. konkretiseringer av digital kompetanse
DetaljerPlan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling
DetaljerIKT-plan for Nesoddtangen skole
IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter
DetaljerIKT-plan for Li skole. 1. trinn
IKT-plan for Li skole 1. trinn Kunne slå på/av maskin. Kunne logge seg på/av maskin (med felles passord). Lek med tastatur og mus for å bli kjent med bokstavene og tallene 0-9. Tekstskaping på pc. Eks.
DetaljerPrinsipp for IKT- opplæringen
1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til
Detaljer1.utkast. Bergen kommune
1.utkast Bergen kommune Kaland, 15.02.2011 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Elev- og læringssyn s. 4 3. Hvilke digitale ferdigheter skal vi arbeide med på de ulike trinn s. 6 3.1 1. og 2. trinn s. 6 3.2 3.
DetaljerLÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN
1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...
DetaljerSigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen
Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem
DetaljerIKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE
IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE FAGPLAN MED KONKRETE LÆRINGSMÅL FOR ELEVENE 1. klasse Kriterier Jeg kan Generell datakunnskap 1. Kunne navnet på pc-ens deler. Jeg kan peke på tastaturet, skjermen, datamaskinen
DetaljerPlan for digital kompetanse. Kringlebotn skole
Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt
DetaljerDIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010
DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg
DetaljerIKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015
IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 1. trinn... 4 3.1 Organisering... 4 3.2 Grunnleggende dataopplæring... 4 3.3 Generelle datakunnskaper...
DetaljerFerdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole
Lindesnes kommune Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008-2011 Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole - Lindesnes kommune 1/12 Trappemål
DetaljerJEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole
1.trinn Jeg kan peke på: Tastaturet Skjermen Datamaskinen Musa Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte. Jeg kan trykke på start og logge på og av. Jeg kan starte et program ved hjelp av startmenyen.
DetaljerDIGITAL KOMPETANSEPLAN
DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt
DetaljerDatakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.
Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program
DetaljerKunne bruke. Office verktøy. Kunne. Kunne søke etter informasjon. bruke IKT i sin egen læring IKT. Digital kompetanse i alle fag. ped.
Kunne bruke Office verktøy Kunne bruke IKT i sin egen læring IKT Kunne søke etter informasjon Digital kompetanse i alle fag Kunne bruke ped. prrammer Digital kompetanse 1. trinn Skrive bokstaver, ord enkle
DetaljerIKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN
IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 Innledning Digital kompetanse er blitt et nøkkelbegrep i norsk utdanningspolitikk de siste årene. Med Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter
DetaljerVarden skoles IKT plan
Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser
DetaljerFagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen
Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerIKT-plan for Ullerål skole en forpliktende IKT-plan for alle trinn ved skolen.
IKT-plan for Ullerål skole en forpliktende IKT-plan for alle trinn ved skolen. 1. trinn Datakunnskap GENERELL DATAKUNNSKAP Starte opp en pc. Logge seg av og på skolens nettverk. Bruke musa til å navigere
Detaljer5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.
Kunst og håndverk ARKITEKTUR tegne hus og rom ved hjelp av Kunne tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv på en meget god teknisk måte som viser stor topunktsperspektiv grad av selvstendighet.
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerVirksomhetens overordnede mål
IKT plan for Hafslundsøy skole 2015-2018 Virksomhetens overordnede mål Mål IKT-ferdigheter har fått status som basiskompetanse eller nøkkelkompetanse i dagens samfunn og skole. IKT er ikke et eget fag
DetaljerHALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN
Det vil bli utarbeidet målark for hvert tema, disse sier noe om aktiviteter og vurdering. Formatert: Skrift: 14 pt Tall og algebra Bruk av konkretiseringsmateriell, spill og konkurranser. Samtaler, oppgaveregning
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
Detaljerfor ansatte i skolen i Levanger og Verdal
Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever
DetaljerÅrsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.
Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:
DetaljerHvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?
Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.
DetaljerDigitale ferdigheter
Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,
DetaljerHva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
DetaljerGjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne:
Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn starte og slå av en PC, starte programmer via STARTmenyen og via ikoner på skrivebordet, samt avslutte programmer og slå av maskinen benytte musa til å navigere i et program
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X
DetaljerPC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte
Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerPlan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015
Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for digital læring ved Haukås skole Bergen Kommune, skoleåret 2014-2015 Planen forutsetter: At elevene bygger videre på de ferdigheter og kunnskaper
DetaljerProsess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole
Lindesnes kommune Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008 2011 Forslag til revisjon september 2009 Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)
Årsplan for Matematikk 2013/2014 Klasse 10A, 10B og 10C Lærere: Lars Hauge, Rayner Nygård og Hans Dillekås Læreverk: Nye Mega 10A og 10B Grunnleggende ferdigheter i (fra Kunnskapsløftet) Å uttrykke seg
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerÅrsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser
Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag
DetaljerÅrsplan i matematikk for 10. trinn
Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner
DetaljerGrafisk løsning av ligninger i GeoGebra
Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...
DetaljerLÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET
LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET 2018-19 Årstimetallet i faget: 114 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Side 2: Kompetansemålene
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerIKT- plan for skolene i Skaun
IKT- plan for skolene i Skaun 03.05.10 INNHOLD Skolens mål i arbeidet med IKT side 3 Hva er god IKT- kompetanse? side 4 Grunnleggende digital kompetanse i alle fag side 5 IKT- plan for 1. og 2. klassetrinn
DetaljerIKT-informasjon elever
Velkommen til Re videregående! IKT-informasjon elever Denne er primært rettet mot nye elever ved Re vgs, men den kan være et fint oppslagsverk for alle Innhold Velkommen til Re videregående!... 1 Brukerident...
DetaljerLOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN
LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerInnledning. I denne IKT-planen har vi implementert følgende digitale verktøy:
Side 1 Innledning Denne digitale planen har vi bygget opp på følgende måte: Først kommer det en oversikt over de grunnleggende dataferdighetene som de ulike trinnene må jobbe etter. Deretter kommer det
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20
ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20 UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER 34-45 Akrylmaleri - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele
DetaljerDigitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet
Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter Buskerud 15. august 2013 Opplæring i digitale ferdigheter Hva Hvorfor Hvordan Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerLokal læreplan 9 trinn matematikk
Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lærebok: Gruntal Antall uker Geometri i planet Gruntall 9 153-198 11 utføre, beskrive og grunngi geometriske konstruksjoner med passer og linjal (og dynamiske geometriprogram)
DetaljerMange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden
U G K ÅRL MFUFG FR 1. R, 2018/2019 Læreverk: Cumulus/Mylder Faglærer: Kaia Bøen Jæger og nger-lice Breistein MÅL (K06) M RBDFRM VURDRG amfunnskunnskap: Mange av temaene kobles mot Utforme og praktiserer
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerDIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER
DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerMars Robotene (5. 7. trinn)
Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerÅrsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10
Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10 UKE EMNE KOMPETANSEMÅL DELMÅL ARBEIDSMÅTER VURDERING 34-39 Tall og algebra (Faktor 10 grunnbok) Sammenlikne og regne om hele
Detaljer5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerPlaner for integrering av IKT i fagene
Planer for integrering av IKT i fagene Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008-2011 Lindesnes kommune Integrering av IKT i fagene. Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008-2011, Lindesnes kommune 1/18
DetaljerLek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet
DetaljerVil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena
Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2010. Lokal læreplan IKT. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2010 Lokal læreplan IKT Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold IKT trapp 1. 4. trinn: side 2 IKT trapp 5. 7. trinn: side 3 Utdypende del: side 4
DetaljerDette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.
DetaljerRegler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn
Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn
DetaljerSlå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever. Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole
Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Rælingen kommune 340 elever og 40 ansatte Innføringstilbud fra 2011
Detaljer«Bruk av IT kan øke kvaliteten i undervisningen og gi en bedre tilpasset læringssituasjon for den enkelte. Bruk av multimedia med kombinasjon av
«Bruk av IT kan øke kvaliteten i undervisningen og gi en bedre tilpasset læringssituasjon for den enkelte. Bruk av multimedia med kombinasjon av tekst, lyd, bilder og video bidrar til rikere formidling
DetaljerIKT-plan for Notodden kommune
IKT-plan for Notodden kommune Kompetansemål og læringsmål for elever i grunnskolen i Notodden kommune 16.12.2011 Notodden kommune IKT-plan for grunnskolen i Notodden kommune Innledning Digitale verktøy
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,
DetaljerÅrsplan engelsk fordypning 2018/2019
Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 018/019 Læreverk: On the Move 1 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: Oversettinger.
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
Detaljer14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerIKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad
IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad Utarbeidet våren 2005 Barnehagene i Krødsherad: Bli kjent med datamaskinen. Alle må få prøve minst 3 ganger i løpet av siste barnehageår. Dette må gjøres
DetaljerDatakortet a.s 14.11.2006
Introduksjon Kunnskapsløftet har definert bruk av elektroniske hjelpemidler i de fleste fag i løpet av den 10 årige grunnskolen og i den videregående utdanningen. I tillegg er mer og mer informasjon tilgjengelig
DetaljerÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN
ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER 34-40 FanPlastisk - beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
18 LÆRINGSMÅL I DIGITALE FERDIGHETER Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,
Detaljer