Rapport. UiTs 50-årsjubileum

Transkript

1 Rapport UiTs 50-årsjubileum 1

2 Rapport UiTs 50-årsjubileum Innhold: FORORD 4 INNLEDNING 6 Til alle som tok del i UiTs 50-årsjubileum 6 BAKGRUNN 8 Kort historisk tilbakeblikk 8 UiTs overordnede strategi 8 Bakgrunn, mål og forankring av UiTs 50-årsjubileum 10 PROSJEKTLEDELSE OG PROSJEKTORGANISASJON 12 Jubileumskomite 12 Prosjektledelse 12 GJENNOMFØRING 14 ET UTVALG ARRANGEMENT 16 Jubileets kick off forskere 50 podkaster forskere 50 skoler 17 UiT og kunst 17 Mohnprisen 17 Jubileets hovedperiode 17 Æresdoktorer 18 Første ansatte, første studenter og alumni 18 Jubel i Harstad 18 Jubel i Tromsø Byfest 18 Hålogaland Teater 18 Jubileumsvignett 18 Jubileumsavslutning 18 PRESSE OG KOMMUNIKASJON 24 DOKUMENTASJON 25 JUBILEETS VISUELLE PROFIL 26 Jubileumssymbolet 26 Profileringsartikler og gaver 26 ØKONOMI 28 UiT 50 ÅR - HVA NÅ? 30 Videreføring av jubileumsprosjekt 30 UiT hva nå? 32 VEDLEGG I 2018 var det 50 år siden vedtaket om etablering av et universitet i nord ble fattet i Stortinget. Et halvt hundreår etter har UiT Norges arktiske universitet befestet sin posisjon som breddeuniversitet og drivkraft i nord. Foto omslag David Jensen 2 3

3 FORORD Jubileumsfeiringen er over og vi sitter igjen med et vell av gode minner. Fra mitt ståsted ble feiringen akkurat slik jeg ønsket med feiring ved alle campus, blant studenter, ansatte og befolkningen i Nord-Norge. Nærmere 300 store og små arrangement fulgte etter fyrverkeriåpningen 12. januar De 50 podkastene var det mest langsgående arrangementet, og ga mange lyttere innsikt i prosjektene til 50 forskere. De største arrangementene ble gjennomført i siste uken av september, med besøk av Hans Majestet Kongen, premiere på teaterstykket Sykle i snøstorm, med æresdoktorutnevnelser og Byfest i Tromsø. Det er mange som skal takkes for at Jubileumsåret ble så bra. Universitetsstyret som godkjente planen og bevilget pengene, jubileumskomiteen, prosjektleder Nora Kiil, arbeidsgjengen i kommunikasjonsavdelingen med Hanne Karde i spissen, ansatte og studenter som på alle måter hjalp til å gjøre feiringen til en suksess. Foto David Jensen Jubileumsnettsidene vil være tilgjengelige, og jeg anbefaler alle å bruke noen minutter på Jubileumsfilmen Anne Husebekk Rektor Foto Kjetil Nilsen Foto Tommy Hansen Bilder fra jubileets kick off, 12. januar - Tromsø, Alta og Harstad. Foto David Jensen 4 5

4 INNLEDNING Til alle som tok del i UiTs 50-årsjubileum Universitetets 50-årsjubileum ble feiret og synliggjort gjennom en rekke ulike arrangement og aktiviteter ved alle universitetets ti studiesteder i Nord-Norge. Totalt var det nærmere 300 ulike arrangement i løpet av jubileumsåret. Jubileet har vært et felles løft med mange involverte både internt og eksternt. Innsatsen fra hver og en har vært avgjørende for gjennomføringen; Foto David Jensen Universitetsstyret som vedtok markering og feiring av 50-årsjubileet Jubileumskomiteen som har lagt føringer og vedtatt jubileumsårets innhold Ansatte på fakultet, institutt og enheter ved universitetet Kontaktpersoner og ansvarlige for arrangement på våre ti studiesteder Universitetets samarbeidspartnere og vertskommuner/vertsbyer Musikere, kunstnere, tilretteleggere og formidlere Leverandører av ulike arenaer og fasiliteter, tekniske tjenester og utstyr Leverandører av bevertning, catering, blomster og transport En stor takk til alle som bidro uten dere ville det ikke ha vært mulig! Foto David Jensen Foto Stig Brøndbo Nora Kiil Prosjektleder Foto Ellen Kathrine Bludd Foto Stig Brøndbo Bilder fra Semesterstart 2018 HM Kongen var æresgjest på jubileets hovedmarkering og besøk også Hålogaland Teater. Æresdoktorer sammen med rektor Anne Husebekk Rektor og prosjektleder Nora Kiil Æresdoktor Mari Boine og Carlos Jeldes. 6 7

5 BAKGRUNN Foto fra arkiv: HM Kong Olav foretar den offisielle åpningen av Universitetet i Tromsø, Tromsø Domkirke HM Kong Olav legger grunnsteinen til universitet i Et kort historisk tilbakeblikk 1918 Hans A. Meyer foreslår å opprette et universitet i Tromsø. Handelsmannen Hans A. Meyer fra Mo i Rana skrev i avisen Tidens tegn at det eneste som kunne bøte på Nord-Norges mangel på embets- og bestillingsmenn var et universitet i Tromsø. Med universitet i Oslo, teknisk høgskole i Trondheim og handelshøgskole under bygging i Bergen mente Meyer at det nå var Nord-Norges tur, «som endnu intet har faaet». Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars Dermed var en 50 år lang kamp over. Opprettelsen ble regnet som viktig både regionalpolitisk og utdanningspolitisk. Universitetet skulle bidra til utvikling i landsdelen og samtidig finne sin plass ved siden av de andre universitetene og vitenskapelige høgskoler. I 1971 la HM Kong Olav ned grunnsteinen for universitetets første bygg, Teoribygget. Høsten 1972 var HM Kongen tilbake i Tromsø for å foreta den offisielle åpningen av Universitetet i Tromsø. I 2018 var det 50 år siden vedtaket om etablering av et universitet i nord ble fattet i Stortinget. Et halvt hundreår etter dette vedtaket har UiT Norges arktiske universitet befestet sin posisjon som breddeuniversitet og drivkraft i nord. UiTs overordnede strategi UiTs overordnede strategi, Drivkraft i nord, strategi mot 2020, lå til grunn for og var førende for arbeidet med jubileet. For jubileumskomiteen har det vært viktig å bidra til å bygge kunnskap og kjennskap til følgende deler av strategien: UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet som bidrar til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. UiT skal være ledende internasjonalt innen følgende fem satsningsområder: - Energi, klima, samfunn og miljø - Helse, velferd og livskvalitet - Samfunnsutvikling og demokratisering - Teknologi - Bærekraftig bruk av ressurser Gjennomgående strategier for å nå disse målene er: - Engasjerende og aktuelle utdanninger - Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid - Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling - Nærhet og engasjement arbeidsmiljø og organisasjon Gjennom hele 2018 ble UiT feiret, og vår viktige rolle innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling ble synliggjort gjennom en rekke arrangement og aktiviteter. 8 9

6 BAKGRUNN Bakgrunn, mål og forankring av UiTs 50-årsjubileum På møte i Universitetsstyret, ble følgende vedtak fattet: 1. Styret slutter seg til de foreløpige rammene for femtiårsjubileet og ber om at universitetsledelsen etablerer en prosjektorganisasjon som foreslått. 2. Styret bevilger kr ,- av styrets strategiske midler for 2015 til en prosjektlederstilling. Bevilgningen videreføres for 2016, 2017 og Styret ber om at jubileumsprosjektet kommer tilbake med et detaljert budsjett for markeringen i løpet av vårsemesteret 2016, med en ramme på inntil kr ,- Bakgrunn for vedtaket: I 2018 er det 50 år siden stortingsvedtaket om å opprette Universitetet i Tromsø. Universitetsdirektøren anbefaler at femtiårsjubileet markeres og at arbeidet med planleggingen settes i gang så snart som mulig. Hensikten med en jubileumsmarkering er: - Å bidra til fellesskap i en organisasjon som er spredt på mange enheter, fagområder og steder - Sikre kjennskap til UiTs bidrag innenfor forskning, utdanning, formidling og innovasjon hos viktige målgrupper Prioriterte målgrupper bør være: - egne studenter og ansatte - vertsbyene - tidligere studenter - skoleelever og potensielle studiesøkere - samarbeidspartnere Elementer til femtiårsjubileet: Markeringer av jubileet må forventes å ta mange former og uttrykke bredden i UiTs faglighet og samfunnsengasjement. Det er naturlig at hele året 2018 tas i bruk som et jubileumsår, og at hovedmarkeringen skjer rundt 28. mars, som er datoen for stortingsvedtaket og etablert festdag ved UiT. Dagsordensettende arrangement med fokus på framtidig kompetansebehov, relevante utviklingstrekk eller forsknings- og utdanningspolitiske problemstillinger. Utnevne nye æresdoktorer Etablere en internasjonal pris som deles ut første gang i forbindelse med jubileet. Legge til rette for lokale initiativ til markeringer og samarbeid med andre institusjoner og enheter, herunder særlig vertsbyene. Jubileumskomiteen har i sitt arbeid gjort konkrete vurderinger av Universitetsdirektørens innspill og har i all hovedsak realisert disse gjennom ulike prosjekt og arrangement i løpet av jubileumsåret. Foto David Jensen Organisering av arbeidet: Universitetsdirektøren vil i tråd med orienteringen til styret i 2014, opprette en jubileumskomite. Komiteen ledes av rektor, og vil ellers være bredt sammensatt med historiefaglig, formidlings- og arrangementskompetanse fra ulike fagmiljø ved UiT og studenter. Ekstern representasjon vil bli vurdert. Jubileumskomiteens mandat er å utarbeide et konsept og rammeprogram for jubileet, sikre framdrift i planlegging og gjennomføring og legge til rette for og inspirere til lokale markeringer. Universitetsdirektøren vil etablere et sekretariat med ansvar for prosjektledelse og koordinering. Til å lede dette arbeidet er det behov for å rekruttere en prosjektleder. Rammer og mål for arbeidet: Konkrete framdriftsplaner og budsjett vil bli lagt fram for styret etter forslag fra jubileumskomiteen. Universitetsdirektøren tilrår at det settes av inntil kr ,- til finansiering av markeringen. Universitetsdirektøren vil be jubileumskomiteen om å gjøre konkrete vurderinger av følgende mulige innhold til jubileumsmarkeringen: En ny framstilling av UiTs historie, for eksempel gjennom utstillinger og film. En slik framstilling må ta høyde for at UiT gjennom flere fusjoner har tydeligere røtter tilbake i tid, blant annet til etableringen av Trondenes seminar i 1826 og nordlysforskninga i Finnmark. Det er også allerede framskaffet et interessant grunnlag for historisk framstilling gjennom Pionerprosjektet i 2009, der de fleste ansatte i pionergenerasjonen ble intervjuet om viktige hendelser og refleksjoner om UiTs utvikling. Fagmiljø ved UiT søker å være vertskap for store, internasjonale konferanser i jubileumsåret Bruke og forsterke eksisterende arrangement sportefølje (utstillinger, åpne møter som Lørdagsuniversitetet og Vin & Viten, Forskningsdagene, årsfest, konserter etc.) til markeringer av jubileet. Foto: Rektor Anne Husebekk overrekker Mohnprisen under Arctic Frontiers Foto David Jensen 10 11

7 PROSJEKTLEDELSE OG PROSJEKTORGANISASJON Foto: Utsnitt fra jubileumsanimasjon vist under Tromsø Internasjonale Filmfestival Animasjon Torger Grytå. Jubileumskomiteen ble sammensatt av representanter fra universitetsledelsen, fakultet, enheter og studenter. Jubileumskomiteen: Anne Husebekk, rektor/leder Marit Anne Hauan, stedfortredende leder i perioden nov des. 2017, Tromsø Museum Asbjørn Bartnes, til nov. 2017, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Hanne Karde, fra nov. 2017, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Per Pippin Aspaas, Universitetsbiblioteket Arnoldus Schytte Blix, til mai 2018, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Monica Alterskjær Sundset, fra mai 2018, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Ørjan Olsvik, Det helsevitenskapelige fakultet Tore Brox-Larsen, Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ingeborg Harsten, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Stig Harald Solheim, Det juridiske fakultet Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet Cathrine Paus, Tromsø Museum Charlotte Thingelstad, til jan. 2018, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT i Alta Rune Sundelin, fra jan. 2018, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT i Alta Laila Bjerkelund Steffensen, til aug. 2016, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT i Narvik Wenche Berg Kvernelv, fra aug til nov. 2016, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT I Narvik Bjørnar Storeng, fra nov. 2016, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, UiT I Narvik Kjetil Nilsen, campusadministrasjonen, UiT i Harstad Hanna K. Bakke-Jensen, studentrepresentant Siri Arntzen, til juli 2018, studentrepresentant I perioden august 2015 til februar 2019 har det vært gjennomført 17 møter i jubileumskomiteen. Totalt 112 saker har vært behandlet. Prosjektledelse: I henhold til vedtak i universitetsstyret skulle det etableres et sekretariat med ansvar for prosjektledelse og koordinering for jubileet, og ansettes en prosjektleder. I mars 2016 tiltrådte Nora Kiil stillingen som prosjektleder for UiTs 50-årsjubileum, i et tre års engasjement. Prosjektleder ble tildelt kontor ved Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt/ksa, og har i engasjementsperioden fulgt avdelingens rutiner med hensyn til gjennomføring av møter og arrangement, i tillegg til å jobbe frem jubileumsårets ulike prosjekt, arrangement og aktiviteter. Det var ved prosjektets start ikke nedsatt et sekretariat i henhold til vedtak. Prosjektledelsen ble i prosjektets gjennomføringsfase styrket med en stilling. Lena Glosemeyer Fangel ble engasjert for perioden februar til juni 2018, og Marit Hansen fra juni til oktober

8 GJENNOMFØRING Som vedtatt av Universitetsstyret ble det planlagt at jubileet skulle være synlig gjennom hele jubileumsåret 2018, på alle ti studiestedene. Jubileumskomiteens representanter i Alta, Narvik og Harstad var kontaktpersoner for sitt studiested, og sammen med representanter fra de øvrige studiestedene ble det tidlig dannet et nettverk for planlegging og gjennomføring av arrangement og aktiviteter i hele universitetets organisasjon og geografiske nedslagsfelt. Flere av studiestedene etablerte i tillegg lokale arbeidsgrupper. Kontakt og koordinering av aktiviteter ble gjennomført via møter, både fysisk og på Skype, med lokalt ansvarlig og prosjektleder. Foto: UArctic World Ensemble - dansere fra Yakutsk. I planleggingsfasen ble det tidlig lagt føringer for at jubileet ikke skulle være for tilbakeskuende, men heller sette fokus på fremtiden. UiT 50 år hva nå? Foto: Oversiktskart over UiT Norges arktiske universitets ti studiesteder: Bodø, Mo i Rana, Narvik, Harstad, Bardufoss, Tromsø, Alta, Hammerfest, Kirkenes og Longyearbyen, Svalbard. Foto Tommy Hansen 14 15

9 ET UTVALG ARRANGEMENT Det har vært gjennomført nærmere 300 jubileumsarrangement i løpet av jubileumsåret. Alle fakultet, fagområder og studiesteder har vært invitert og involvert, og både ansatte og studenter har deltatt for å sette fokus på og nå jubileets overordnede mål. Dette har bidratt til stor bredde i jubileets arrangementsportefølje. Ved planlegging og gjennomføring har det vært fokus på formidling, opplevelse og ønsket etterlatt inntrykk. Vi vil her belyse noen av de prosjekt og arrangement hvor flere fakultet, fagmiljø og studiesteder har vært involvert, og hvor både jubileets mål om å bidra til fellesskap i organisasjonen UiT og bygge kjennskap til UiTs bidrag innen utdanning, forskning, innovasjon og formidling har blitt satt i fokus. For mer omfattende informasjon om jubileets ulike arrangement, se vedlegg. Jubileets kick off En sentral målsetting for jubileet var å bidra til fellesskap i organisasjonen UiT, som er spredt på mange enheter, fagområder og ti studiesteder. Første tiltak for å nå denne målsetningen var en felles start på jubileumsåret, den 12. januar, med parallelle arrangement på alle studiestedene. Arrangementene hadde ulik form, men felles for alle var at representant fra universitetsledelsen ønsket velkommen og at det ble vist en video om universitetet og jubileet, med hilsen fra rektor og gratulasjoner fra blant annet statsminister Erna Solberg. Flere steder var ordfører fra vertskommunen også invitert, og holdt tale. Det var musikalske innslag, ble servert boller og kakao, og i Alta, Harstad, Narvik og Tromsø ble arrangementene avsluttet med fyrverkeri. Totalt var det nærmere 3000 personer som deltok. Tilbakemeldinger både fra studenter og ansatte har vært at de oppfattet dette arrangementet som svært miljøskapende, og at det er ønskelig med flere slike fellesmarkeringer. 50 forskere 50 podkaster Produksjonen av podkaster var et av jubileets mest omfattende prosjekt, hvor alle fakultet og fagmiljø var invitert og involvert. Hver torsdag fra januar til desember i hele 2018 ble det publisert en jubileumspodkast på Soundcloud og jubileets webside, med tilhørende kronikk i avisa Nordlys. Hvert opptak ble filmet, og det ble produsert videosnutter som reklamerte for hver av de 50 podkastene. Disse ble publisert på en egen facebookprofil, Observatoriet, og delt på andres profiler. Et utvalg av podkastene ble sendt på Kunnskapskanalen, NRK2. Her var det beste seertallet nærmere forskere 50 skoler Alle videregående skoler i Finnmark og Troms fikk tilbud om besøk av en forsker, og totalt var det 27 skoler som takket ja til dette tilbudet. Forskerturneen var et ledd i arbeidet med å formidle noe av den forskningen som gjøres ved universitetet. Turneen involverte et bredt spekter av forskere fra flere av våre forskningsmiljøer. Et mål med turneen var også å gi inspirasjon til skoleelever på terskelen til å ta et studievalg, og kanskje vekke nysgjerrigheten hos unge forskerspirer. UiT og kunst Prosjektet UiT og kunst var sammen med podkastene et prosjekt som gikk gjennom hele året. Ukens kunstverk ble omtalt av ansatte ved universitetet og publisert på jubileets webside. Det ble arrangert månedlige kunstlunsjer med kunstvandringer og foredrag, gitt studentoppgaver og oppdrag, og gjort en kartlegging av all kunst ved UiT i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik. Mohnprisen Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning relatert til Arktis ble opprettet i samarbeid mellom Academia Borealis-Nord-Norges Viteskapsakademi, Tromsø forskningsstiftelse og UiT Norges arktiske universitet. Den ble delt ut for første gang i forbindelse med UiTs 50-årsjubileum, og skal deles ut annethvert år. Jubileets hovedperiode, september I henhold til føringer for jubileet skulle jubileets hovedmarkering legges i forbindelse med 28. mars, som er dato for Stortingets vedtak om å etablere et universitet i Tromsø. Da dette i 2018 viste seg å være midt i påsken ble det i jubileumskomiteen vedtatt å legge jubileets hovedperiode til september, parallelt med Forskningsdagene september ble satt som dato for jubileets hovedmarkering og åpningen av Forskningsdagene, i Tromsø med utearrangement i Labyrinten, besøk av HM Kongen og besøk hos og utdrag fra Hålogaland Teaters forestilling Sykle i Snøstorm. Jubileet og Forskningsdagene ble markert på alle ti studiesteder, bl.a med Lørdagsuniversitet og besøk av æresdoktor Mari Boine og konsertforestillingen Forstår vi hverandre?, i tillegg til en rekke arrangement med fokus på forskningen ved universitetet. Forsker Grand Prix, både regional og nasjonal finale ble også en del av feiringen

10 ET UTVALG ARRANGEMENT Æresdoktorer Æresdoktorat tildeles personer som har bidratt med betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen, eller har kvaliteter eller hatt innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet. skapte aktivitet og stemning i sentrum, og viste hva det betyr for Harstad å være en universitetsby. Særlig ønsket man å bidra til barn og unges bevissthet, interesse og engasjement for UiT i Harstad. Arrangementet ble svært godt gjennomført, og overgikk estimerte besøkstall og oppslutning. Foto fra konsertforestillingen Forstår vi hverandre? Produksjonsteam, musikere og Mari Boine. Ved spesielle anledninger kan universitetet utnevne flere æresdoktorer enn det vanlige antallet på én til tre. Det er de ulike fakultet og fagmiljø som foreslår personer de mener bør vurderes som æresdoktorer. I forbindelse med 50-årsjubileet var det i styret ved UiT Norges arktiske universitet gjort vedtak å utnevne fire nye æresdoktorer. De fire æresdoktorene som ble utnevnt var den israelsk-amerikanske nobelprisvinneren i kjemi, professor Arieh Warshel, musiker Mari Boine, lege og redaktør Richard Horton fra Storbritannia og tidligere rektor, professor og en av pionerene ved UiT Norges arktiske universitet, Olav Holt. Æresdoktor Mari Boine var i løpet av jubileumsåret involvert i flere av jubileets prosjekt. Konsertforestillingen Forstår vi hverandre? hadde urpremiere på Riddu Riddu og ble i etterkant sendt ut på en miniturne til Alta, Narvik og Tromsø. Mari var også solist i Nordlysfestivalens åpningskonsert, sammen med blant annet UiT-stipendiatene Anneli Drecker og Berit Norbakken Solset. Første ansatte, første studenter og alumni Universitetets første ansatte og universitetets første studenter hadde i løpet av jubileets hovedperiode jubileumstreff. To arrangement som ble svært vellykket, og i etterkant har vært med på å sette økt fokus på verdien av å styrke arbeidet med alumninettverk. Dette både for å bygge ambassadørkorps og i ulike sammenhenger kunne synliggjøre personer som har tatt sin utdannelse ved UiT Norges arktiske universitet. Jubel i Harstad Jubel i Harstad var jubileets hovedmarkering i Harstad. Prosjektet var eksamensoppgaven for studiet Praktisk prosjektledelse ved Handelshøgskolen. Mål for arrangementet var å synliggjøre 50-åringen UiT som en aktuell og tilstedeværende drivkraft i nord. Et prosjekt som gjennom seminarer, workshops og ulike events gjennom dagen 8. mai Jubel i Tromsø Byfest Etter inspirasjon fra Harstad ble det Jubel i Tromsø også. Som del av jubileets mål om å styrke kjennskapen til universitetets betydning for og bidrag innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling, var det også i Tromsø et ønske om å gjøre UiT mer synlig for byens befolkning, og gjøre byens befolkning til gode UiT-ambassadører. Fra Polarmuseet i nord til Hålogaland Teater i sør ble det avviklet nærmere 30 ulike arrangement og aktiviteter. Dagen ble avsluttet med Hålogaland Teaters forestilling Sykle i Snøstorm og nasjonal finale Forsker Grand Prix. Hålogaland Teater Hålogaland Teaters forestilling Sykle i Snøstorm, teatrets jubileumsgave til UiT, ble vist med 28 forestillinger i Tromsø, og utdrag av forestillingen ble presentert på flere av universitetets studiesteder. I forarbeidet var både ansatte og studenter ved UiT involvert som kilder og fagleverandører. Jubileumsvignett Ansatte, nåværende og tidligere studenter ved Musikkonservatoriet ble invitert til en komposisjonskonkurranse for å komponere en jubileumsvignett. Komposisjonen har etablert seg som en kjenningsmelodi for UiT, og brukes nå videre i nye sammenhenger. Jubileumsavslutning I løpet av desember måned ble det gjennomført jubileumsavslutning på alle studiesteder. En nyprodusert video som oppsummerte jubileumsåret ble vist til ansatte og studenter, det ble servert kaffe og jubileumskake, det ble gjennomført jubileums-quizer, og delt ut rikelig med jubileets profileringsartikler og gaver som premier. For fullstendig oversikt over og omtale av jubileets arrangement, se jubileets webside, uit.no/50, Avsluttede arrangement Foto David Jensen Foto Inger Elin Utsi 18 19

11 ET UTVALG ARRANGEMENT Foto David Jensen Foto Nils Christian Fareth Forsker Grand Prix, regional finale. Foto fra Alpindag i Kroken, Tromsø. Forsker og programledere for podkastprosjektet Observatoriet. Kick off i Harstad. Norges arktiske studentsamskipsnad serverer suppe under Jubel i Tromsø - Byfest. UiT og kunst, Alta. 20 Jubel i Harstad, ved studenter fra studiet Praktisk prosjektledelse. Foto David Jensen Foto Kjetil Nilsen Festspillene i Nord-Norge, Konklaven. 21

12 ET UTVALG ARRANGEMENT Foto Tommy Hansen UArctic World Ensemble. Foto David Jensen Foto Inger Elin Utsi Jubel i Tromsø - Byfest, profilering av studentorgansisajoner på Verkstedet, KulturHuset i Tromsø. Jubel i Tromsø - Byfest, Ompagniet. Fra Newtontoppen på Svalbard. Jubileumsmarkering, UiT 50 år og UNIS 25 år. Jubileumskake på Newtontoppen. Sykle i Snøstorm, Hålogaland Teater. Foto David Jensen Foto David Jensen Sykle i Snøstorm, Hålogaland Teater

13 PRESSE OG KOMMUNIKASJON DOKUMENTASJON Jubileet som prosjekt, med alle sine arrangement og aktiviteter, hadde et stort potensial for å nå ut med ny informasjon og kunnskap om universitetet. Det ble i planleggingen av jubileet laget kommunikasjonsplaner, både for året som helhet og i forhold til enkeltprosjekt og arrangement. Størst fokus ble det lagt på å lage en god plan for gjennomføring av jubileets hovedperiode, september. Hovedportal for kommunikasjon om jubileet har vært jubileets webside, uit.no/50. Websiden ble lansert høsten 2017, og har gjennom hele 2018 gitt oppdatert informasjon om jubileets ulike arrangement og aktiviteter. En historisk tidslinje har vært sentral i oppbyggingen av siden. I løpet av året ble det også utarbeidet en egen historisk oversikt over lærerutdanningen, som nå er tilgjengelig på websiden. I tillegg har tidligere rektorer, æresdoktorer og universitetets pionerer blitt omtalt under menypunkt Portretter. Noen av universitetets tidligere studenter har blitt intervjuet under menypunkt Alumni, og prosjektene 50 forskere 50 podcaster og UiT og kunst har hatt ukentlige oppslag. Prosjektet Trodde Du? er lagt inn, i tillegg til link til jubileets ulike videoproduksjoner og katalog fra fotoutstillingen Fokus UiT. Jubileets webside vil fortsatt være tilgjengelig. I tillegg til jubileets webside har informasjon om jubileet vært kommunisert ut gjennom UiTs ulike sosiale medier i hovedsak facebook og twitter. I tillegg har hvert studiested, fakultet, institutt/avdeling lagt ut informasjon i sine kanaler. universitetet. Sentralt her var artiklene som ble publisert i forbindelse med de ukentlige podkastene. Det ble både satt inn helsides annonser opp mot større arrangement og ukentlige annonsestriper i forbindelse med jubileets hovedperiode. Her ble alle jubileets arrangement tatt med, uavhengig av arrangementssted. I tillegg har hvert studiested annonsert sine arrangement i lokale aviser. Gjennom samarbeid med Troms fylkestrafikk ble jubileet og prosjektet Jubel i Harstad synliggjort med plakater på alle busser i Harstad med omland. I følge mediearkivet Retriever har UiTs 50-årsjubileum i perioden fra vært omtalt ganger i media, fordelt på 663 omtaler i papir, derav 361 i avisene Nordlys, itromsø, Harstad Tidene og Altaposten, og 1243 på web, derav 196 i Nordlys Debatt og Nordlys Pluss. I tillegg kommer 21 oppslag på uit.no med til sammen nærmere 8500 sidevisninger, samt sidevisninger på jubileets webside Et av prosjektene som gikk gjennom hele året var jubileumspodkasten Observatoriet. Samtalene med 50 forskere om deres forskning ble ukentlig publisert på Soundcloud, jubileets webside og tilhørende kronikker i avisa Nordlys. Dette er kanskje det prosjektet som har nådd flest i jubileumsåret. Den mest populære podkasten hadde nærmere lyttere. Hvert opptak ble filmet, og et utvalg av podkastene ble sendt i Kunnskapskanalen på NRK2. Beste seertall her var nærmere Alle podkastene ligger fortsatt tilgjengelig på jubileets webside uit.no/50/50-forskere. Det har i løpet av jubileumsåret blitt tatt en rekke foto og produsert flere videoer, hovedsakelig i regi av universitetets kommunikasjonsavdeling. Videoene har blitt distribuert ut til de ulike studiesteder og lagt ut på facebook. Videoene er tilgjengelige på jubileets webside, uit.no/50 I universitetets mediearkiv kan man logge seg inn i den nyetablerte fotoweben, søke enten på jubileet eller enkeltarrangement for å få opp et utvalg foto tatt i løpet av jubileumsåret. I tillegg har fortsatt hvert enkelt studiested, fakultet, institutt og avdeling mye av sin lokale dokumentasjon lagret lokalt. Informasjon til universitetets ansatte og studenter har vært lagt på intranett på kunngjøringer og på de ulike studiesteder og fakultets infotavler. Gjennom samarbeid med Studentparlamentet og studentenes ulike organisasjoner har informasjon om jubileet også blitt spredd i deres kanaler. Jubileet har vært godt synlig i landsdelsavisa Nordlys, både med redaksjonell omtale og kronikker og leserinnlegg fra ledelse og ansatte ved 24 25

14 JUBILEETS VISUELLE PROFIL Animasjon til Jubileumsvignetten. Torger Grytå. UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum jubileumssymbol og føringer for bruk Jubileumssymbolet Universitetets overordnede profil er sammensatt av en logo og et navnetrekk. Til jubileet ble det utviklet et eget jubileumssymbol. Jubileumssymbolet ble utviklet av det grafiske miljøet ved UiT Norges arktiske universitet, i tett dialog med prosjektleder. Bakgrunnen for symbolet er universitetets ti studiesteder. Linjene i tallet 50 representerer studiestedenes geografiske plassering og tilknytning til hverandre. Studiestedenes senter, i tallet 0, ligger i nord og symboliserer UiT Norges arktiske universitets rolle som drivkraft i Arktis og nordområdene. Denne veilederen beskriver bruken av universitetets jubileumssymbol og profil som skal benyttes for å synliggjøre jubileumsåret Jubileumssymbolet er utviklet av det grafiske miljøet ved UiT Norges arktiske universitet. En spesiell takk til Bjørn Hatteng for idé, og til Tove Midtun, Torger Grytå, Ernst Asbjørn Høgtun og Gunn Astrid Eidesen fra Birdfont Design for utvikling. Lagt til grunn for symbolet er UiTs 10 ulike studiesteder og deres geografiske plassering. Studiestedenes senter, i tallet 0, ligger i nord og symboliserer UiT Norges arktiske universitets rolle som drivkraft i Arktis og nordområdene. Jubileumssymbolets fargepalett ble tatt fra vedtatte fargekoder for universitetet, med assosiasjoner mot det kalde arktiske og midnattssol. Profilhandbok Det ble utarbeidet en egen profilhandbok for jubileet. Denne la klare føringer for bruk av symbolet, sett i forhold til føringer for universitetets overordnede profil. Dette illustrert med en rekke eksempler for plassering av symbolet på ulike flater, både plakater, roll ups og annet markedsføringsmateriell og profileringsartikler. Det ble også utarbeidet ulike maler, som sammen med profilhandboka ble lagt ut og tilgjengeliggjort for alle ansatte og studenter på universitetets websider. Jubileumsprofilering. Profileringsartikler og gaver Valg av profileringsartikler og gaver ble gjort på bakgrunn av diskusjoner i jubileumskomiteen, hvor det ble satt fokus på god kvalitet, miljø og bruksverdi. Det endelige utvalget av profileringsartikler ble refleksjakker, T-skjorter, luer, nett, notatbøker, penner, nøkkelbånd, buffer, paraplyer, refleksbuttons og bånd. En samisk guksi, drikkekopp, i sin opprinnelige og tradisjonelle form ble valgt som en av hovedgavene for jubileet. I tillegg ble det kjøpt inn kunsttrykk av Tromsø-kunstneren Inghild Karlsen. Inghild var en av kunstnerne som i 2015 var med på universitetets Outreach-tokt til Svalbard, og der hadde latt seg inspirere til å lage trykket Isen smelter. Foto Bjørn Hatteng 26 27

15 ØKONOMI Budsjett for UiTs 50-årsjubileum ble vedtatt på møte i universitetsstyret, Rammen for prosjektlederstillingen, for perioden , ble satt til kr ,- per år, i tillegg ble det tildelt kr 3 mill. til ulike jubileumsarrangement og aktiviteter. Det ble tidlig klart at jubileet var underdimensjonert ressursmessig i forhold til ønskede planer og tiltak. Det ble med denne bakgrunn fremmet en søknad om utvidet økonomisk ramme fra jubileumskomiteen til universitetsstyret. I styremøte i desember 2017 vedtok styret å styrke den økonomiske rammen til jubileet med kr 5,5 mill. Fra fotoutstillingen Fokus UiT. Se fotografiene på jubileets webside En avklaring på de endelige budsjettall rett før oppstart av jubileumsåret ga meget kort horisont for planlegging av en rekke prosjekt, og ga med det reduserte muligheter for å utnytte ressursene effektivt. Jubileet ble profesjonelt og godt gjennomført, men sene avklaringer og stort arbeidspress på nøkkelpersoner medførte høyere risiko i arrangementene enn ønskelig. Jubileets økonomiske sluttresultat viser et underforbruk på om lag kr 1 mill. i forhold til tildelt ramme. Foto Ellen Kathrine Bludd Foto Ellen Kathrine Bludd Foto Ellen Kathrine Bludd 28 29

16 UIT 50 ÅR HVA NÅ? Videreføring av jubileumsprosjekt Jubileumsåret 2018 er nå historie. I mengden av arrangement og prosjekt er det underveis i jubileumsåret pekt på at flere av disse bør, kan eller er ønskelig å videreføre. Vi løfter frem noen av de prosjektene som av ansatte og studenter er foreslått videreført, og som jubileumskomiteen mener har et potensiale for videreføring: Samtidige arrangement på alle studiesteder, som jubileets kick off, er foreslått å skulle gjennomføres årlig. Lørdagsuniversitetet har i jubileumsåret vært arrangert på flere av universitetets studiesteder, med stor suksess. Flere har ønsket å fortsette ut over jubileumsåret med disse arrangementene. Ansvar for planlegging og gjennomføring må ligge hos hvert studiested. Podkastprosjektet har i løpet av 2018 vært med på å formidle forskningen til 50 forskere. Dette i flere kanaler, også nasjonalt gjennom Kunnskapskanalen. Det har vært et ressurskrevende prosjekt, men har absolutt vært med på å innfri noe av jubileets og universitetets mål om å sikre kjennskap til UiTs forskning, og er et av de prosjektene som mange ønsker videreført. Prosjektet UiT og kunst har gjort et viktig arbeid med å sette økt fokus på universitetets store kunstsamling. Dette gjennom kartlegging og formidling av kunsten, ved kunstlunsjer, annonsering av ukens kunstverk, studentprosjekt, deltagelse på Festspillutstillingen 2018, samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum/NNKM og Kunst i offentlige rom/koro, og samarbeid på tvers i organisasjonen. Institutt for språk og kultur, kunstvitenskap, ønsker å lage en egen kunst-webside, Avdeling for bygg og eiendom ønsker å samle arbeidsgruppen som har jobbet med dette prosjektet til videre arbeid med og fokus på universitetets kunst. Høyt på ønskelisten står opprettelsen av en stilling som kunstformidler/kurator ved UiT. Guideprosjektet med omvisning på UiT i Tromsø, Breivika, mener mange burde være obligatorisk for nye studenter og ansatte. Her har universitetets pensjonistforening, v/leder, lagd et flott opplegg og kurset medlemmer i pensjonistforeningen. Det er nå flere som kan påta seg guidede omvisninger. For videreføring og koordinering av tilbudet må prosjektet knyttes opp mot en koordinerende eier. Tilsvarende guideprosjekt kan eventuelt også lages for de andre studiestedene, Faglige temadager var en bestilling fra jubileumskomiteen. Temaer i jubileumsåret var CO 2, hav og helse. Mye av planleggingen i forholdet til de ulike temadagene gikk på tvers av fakultetene. Årlige tverrfaglige temadager kan være et tiltak for å bidra til fellesskap og bedre synliggjøring av hverandre og universitetet totalt sett. Samlingene med de første ansatte og de første studentene ble svært populære, og bør være mulig å følge opp. En styrking av alumninettverkene ble også pekt på i denne sammenheng, og er fra jubileumskomiteen spesielt trukket frem som et arbeid som bør følges opp. I løpet av arbeidet med jubileet har det vært flere som har etterlyst en bedre oversikt og koordinering av UiTs arrangementsportefølje. Dette både i forhold til å unngå arrangementskollisjoner og få en bedre oversikt over hva som skjer av arrangement og aktiviteter ved universitetet. Her er det mulig å finne frem til gode verktøy for booking og arrangementsplanlegging. UiTs arrangementsportefølje er omfattende, og arbeidet med arrangement og arrangementsavvikling er både omfattende og krevende. I tillegg til frittstående prosjekt, som jubileet, har universitetet en rekke faste arrangement gjennom året. Erfaringer fra jubileumsåret er at dette er et arbeid som ressursmessig bør styrkes. Godt gjennomførte arrangement er også et godt kommunikasjonsverktøy og merkevarebygging. UiT Norges arktiske universitets 50-årsjubileum har satt varige spor. En videreføring av gode jubileumsprosjekt vil være en fin måte å videreføre og fortsatt sett jubileets mål i fokus. Sykle i Snøstorm, Hålogaland Teater. Foto David Jensen 30 31

17 UIT 50 ÅR HVA NÅ? UiT - hva nå? Det har gått 50 år siden Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø. Etter flere fusjoner med høgskoler i landsdelen, har universitetet i dag fire store campus og seks små, i hele Nord-Norge. Mer enn kandidater er uteksaminert, og det er UiT-kandidater i alle nordnorske kommuner. UiT Norges arktiske universitet har bidratt til utvikling og velferd i nord. UiT har gjort en forskjell. UiT ble opprettet for å styrke regionen med nordnorsk ungdom med høyere utdanning. Nord-Norge trengte flere arbeidstakere til å fylle behov i velferdsyrkene og i næringer som var spesielt viktige for landsdelen. I de neste 50 årene vil UiT fortsatt være en drivkraft for samfunnsutvikling i nord og en kjerneinstitusjon for utdanning av studenter og forskning med relevans for landsdelen. UiT vil ha et stort innslag av ansatte og studenter fra mange land og ha et nettverk av samarbeidende institusjoner i inn- og utland. Verden vil oppleve store klimaendringer. Vi vil se store teknologiske fremskritt der digitale løsninger endrer arbeidsmarked og beslutningsprosesser. Vi vil oppleve en verden der landegrenser blir mindre viktige og der verdensøkonomien er preget av internasjonale selskaper og rettssystemet av internasjonale lover og regelverk. Vi vil oppleve et kontantløst samfunn, et samfunn der finans- og kommunikasjonssystemene endrer seg. For å møte disse endringene, må universitetsutdanningene være fremtidsrettede og gi kandidatene gode forutsetninger for å møte behovene i arbeidslivet og i samfunnet. En del av kandidatene vil fortsette innenfor universitetssystemet med forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon. De aller fleste utdanner seg likevel til et arbeidsliv i offentlig eller privat sektor, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kandidatene trenger mer generell kunnskap enn de lærer på universitetet i dag. Alle må ha kunnskap om digitalisering, alle må kunne noe om innovasjon og entreprenørskap, alle må kunne noe om bærekraft. Alle må kunne noe om etikk og estetikk, kildekritikk, kritisk tenking, analyser og kommunikasjon av resultater. Alle må beherske et internasjonalt språk og ha endringskompetanse. I tillegg må studentene ha fagspesifikke kunnskaper på linje med det ypperste globalt. Det blir med andre ord mer å lære, og det betyr at universitetet må arbeide med nye smarte læringsmetoder, godt lærings- og studiemiljø og kvalitet i alle ledd. Det er også nødvendig med et tettere samarbeid med arbeidslivet slik at bedrifter og offentlig sektor blir kjent med studenter og fagmiljø og kan planlegge en smart rekruttering av kandidater. Samtidig må universitetet være lydhør for arbeidslivets behov både i forhold til nye kandidater og for videre- og etterutdanning av de som har vært i arbeidslivet en stund. Selv i en høyteknologisk verden, må mennesker forholde seg til hverandre, bygge relasjoner, bygge team. Universitetet må aldri glemme menneskene i all sin kompleksitet. I en global verden vil det være et enda større mangfold; mennesker fra mange land, mange etniske grupper, mennesker med ulik religion, ulik seksuell legning, ulike tradisjoner. De aller fleste er friske, noen er syke, noen er unge, mange er gamle. Det vil være samfunn bygget opp på ulikt vis, det vil være spenninger mellom grupper. Dette betyr at humaniora og samfunnsvitenskap er viktige disipliner, at medisin og jus vil bestå som fag, at biologi og kjemi vil være viktig, og at vi fremdeles må lære å høste fra land og hav. UiT Norges arktiske universitet har et spesielt ansvar for nord, for Arktis. I utdanninger og forskning skal UiT fokusere på befolkningen i nord både den norske og den samiske, på helse og sykdom, samfunn og velferd. UiT skal ha fokus på livet i vann og på land, på klimaendringer og miljø, på rettssystem og internasjonal sikkerhet i vår del av verden. Vi skal legge til rette for bærekraftig utnyttelse og foredling av naturressurser i nord, vi skal fokusere på samisk kultur, historie og språk og reindrift i et moderne samfunn. Vi skal utnytte våre basale kunnskaper i biologi og kjemi til å gjøre nytte av CO 2 og til å videreutvikle bærekraftige energikilder i nord. Vi skal legge til rette for kunst- og kulturutvikling basert på nordnorske kunstnere og kunstuttrykk. Det er usikkert om vi kan Sykle i Snøstorm om 50 år, i UiT vil være med på å bidra til bærekraftig utvikling av Arktis og globalt. Vi skal fortsatt ha en verden der mennesker kan leve. Og dø. Og ha meningsfylte liv. Det er nok av utfordringer. UiT Norges arktiske universitet er klar for neste økt. Anne Husebekk Rektor og leder for UiT Norges arktiske universitets jubileumskomite, UiT 50 år. Flere kandidater vil ta en doktorgrad og være involvert i forskning. Det krever gode prosjekter, god og effektiv veiledning. Får vi det til, øker universitetets forskningskapasitet. Det betyr også at flere med universitetets høyeste utdannelse kan gå inn i stillinger i arbeidslivet utenfor akademia og vil dermed bidra til økt kompetanse i arbeidslivet. Det er nødvendig å sikre at det er nok arbeidskraft i nord. Det er et samarbeidsprosjekt mellom alle som bor og virker i landsdelen. Det er faktisk viktig at vi som bor her og liker det, sier det høyt og ofte. Vi må sammen gjøre Nord-Norge attraktivt ikke bare for turister, men også for fremtidige nordboere. Universitetene er finansiert for å bidra til grunnleggende forskning, forskning på helt basale prosesser, og nysgjerrighetsdrevet forskning som ikke alltid og umiddelbart har en praktisk anvendelse. Universitetet må være god både på grunnforskning og anvendt forskning. Grunnforskningen er en forutsetning for å lykkes med anvendt forskning og er av uvurderlig betydning for behov som melder seg om år. Mye tyder på at større deler av universitetets budsjett vil kunne bli konkurranseutsatt. Det betyr at universitetet må ha fremragende forskningsmiljø og vinne i konkurranser nasjonalt og internasjonalt for å opprettholde kapasiteten innenfor forskning

18 VEDLEGG Fra utstillingen Trodde Du? Foto Nora Kiil Kalenderoversikt arrangement Arrangementsomtale 50 forskere - 50 podkaster UiT og kunst Troddu du? Profilhåndboka Presseomtale Foto Nora Kiil 34 35

19 VEDLEGG Kalenderoversikt arrangement Totalt har vi registrert nærmere 300 arrangement, store og små, i jubileumsåret 2018, fordelt på alle UiTs ti studiesteder. Jubileets webside har vært hovedkanal for synliggjøring av disse arrangementene, men også andre medier og kanaler er brukt. Vedlagt en oversikt over de arrangementene som er registrert på jubileets webside. For mer informasjon om hvert enkelt arrangement, se jubileets webside uit.no/50, Avsluttede arrangement. Jubileumsarrangement, desember desember 2017 Intellektuell og moralsk dannelse - den forsømte arven ved norske universiteter , Tromsø Museum Julelunsj UiT i Harstad , Prandium Juleseminar - Norge, Russland og Nordområdene. Relasjoner gjennom århundrer , Litteraturhuset, Oslo Lørdagsuniversitetet: All the lonely people Ensomhet, på jakt etter fakta og myter , Auditoriet Narviksenteret Lørdagsuniversitetet , Panorama kaffebar, UiT i Harstad Lørdagsuniversitetet: Fantes det gamledaga i steinalderen? (Tromsø) , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Roald Amundsens ekspedisjonsfilmer , Verdensteatret, Tromsø Kvinnforsks Vinterfest / Kvinnforsk s Winter Party , UB 132, UiT i Tromsø UiT 50 år - Pølser, gløgg og fyrverkeri! , Aud 2, Teorifagbygget og Solplassen, ute v/teorifagkantina, UiT i Tromsø Lørdagsuniversitetet: Anvendelse av Big Data - Et mulig tveegget sverd (Tromsø) , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Lørdagsuniversitetet: Hvordan påvirker vektendring risikoen for å få kreft? , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen UArctic World Ensemble på jubileumsturné , Tvibit, Tromsø UArctic World Ensemble på jubileumsturnè , City Scene, Alta RAW: Resisting Extractivism Artist Talks and Exhibition Closing , Tromsø Museum Jubileumskonferanse BFE/NFH: New approaches in fisheries and aquaculture management , Norges fiskerihøgskole, Store Auditorium, UiT i Tromsø UArctic World Ensemble på jubileumsturné , Lillescenen, Harstad Kulturhus 3rd UiT Societal Security workshop , TEK 1.022, UiT i Tromsø Seminar om joik Vinden gav vinden tok , Tromsø Museum «Ett sätt att lugna renar. Att skrämma vargar» , Tromsø Museum UArctic World Ensemble på jubileumsturné , Mørkholla, Narvik Kulturhus UArctic World Ensemble på jubileumsturné , Istindportalen, Bardufoss Lørdagsuniversitetet: Pasienthistorier - Et møte mellom medisin og litteratur Tromsø , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Lørdagsuniversitet: Ishavsferdene: «en skole i manddom og selvovervindelse»? Fangstfortellinger fra Arktis , Alta bibliotek Hav i nord og mørke , Tromsø Museum Besøk nordlyset hjemme! , Nordlysobservatoriet, Tromsø Lørdagsuniversitetet: Effekter av kongekrabbeinvasjonen - pest og plage eller havets gull? , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen ARC Day - Arctic Centre for Sustainable Energy and Greenhouse Gas Management , MH - Aud 6, og området utenfor, UiT i Tromsø Dia de los Muertos på Tromsø Museum , Tromsø Museum Lørdagsuniversitetet: DNAet i blodet ditt røper hvordan du lever , KulturHuset i Tromsø, Forum Heart to Heart symposium October , Tabletten, Farmasibygget, UiT i Tromsø Kystmåten: Næringer og sosial egalitet , Teorifagbygget hus 1 rom 1.425, UiT i Tromsø Naturvitenskapelig lunsjseminar , Store Aud, Realfagbygget, UiT i Tromsø UiT og FNs bærekraftsmål - innsats eller vask? (Tromsø, online) , SV- og HUM-bygget: Aud. E 0101, UiT i Tromsø Vernepleierstudiet i Harstad 35 år: Viktig for noen - Bra for alle! , UiT i Harstad Lørdagsuniversitetet: Tillit og markedsføring - Hvordan prøver bedrifter å påvirke forbrukere i en verden med økende mistillit til bedriftene , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Konsuler og konsulatvesen i Nordområdene , Scandic Hotell Kirkenes Kunstlunsj - Kirkekunst, v/rognald Heiseldal Bergesen , Tromsø Museum FOKUS UiT - Fotografier fra UiT Norges arktiske universitet , siste dag utstilling Galleri NORD, Tromsø Bli kjent med Campus Breivika - omvisninger v/uits Pensjonistforening , Oppmøte Adm.bygget, hovedetg., UiT i Tromsø 36 37

20 Trodde Du/Did you think? , Nerstranda Lørdagsuniversitetet: Hvordan handle trygt på Finn? , Studenthuset Driv, Tromsø RAW - utstillingsåpning , Tromsø Museum Displaying the Samis , Tromsø Museum South in the Arctic - Arctic in the South: Why and how to continue cooperation (Tromsø) , 9.oktober:T, TromsøEO hus 1 rom 1343; 10.oktober TEO hus 1, Rom 1313, UiT i Tromsø Likestilling i akademia: makt, kvalitet og faglige prioriteringer , Linken ARV, utstilling , Tromsø Museum Lørdagsuniversitetet: Kampen om kysten - Hva er en rettferdig fordeling av fiskeressursene , Hålogaland Teater Kveldsåpent museum på Kulturnatta , Tromsø Museum Omvisning i utstillinga ARV (1), Tromsø Museum Omvisning i utstillinga ARV (2), Tromsø Museum Solo Sister: Veien til Sydpolen (1), Polaria, Tromsø Solo Sister: Veien til Sydpolen (2), Polaria, Tromsø I døden som i livet - kirkegårdsvandring , Tromsø Gravlund The 11th Polar Law Symposium , Tromsø Båter, tradisjon og innovasjon , Tromsø Museum Kampen om Narvik. 62 desperate dager , Tromsø Museum Kurs i stressmestring med Ella Koren fra Hemis , MH Bygg AUD 8 Helsefak., UiT i Tromsø Kunnskapsløypa «Oppvekst» - orientering i Alta for hele familien , Nærområdet Sandfallet - Sentrum Aronnes, UiT i Alta Omvisning i Mellomveien 110, tidligere Høgskolen i Tromsø / Guided Tour of Mellomveien 110, Former Tromsø College , Tromsø UiT 50 år / Anniversary Festival , siste dag, alle studiesteder Tromsø Viser og rock fra universitetets begynnelse , Prelaten Kro & Scene, Tromsø Sykle i Snøstorm , Hålogaland Teater, Tromsø Nasjonal finale i Forsker Grand Prix / Researcher Grand Prix National Finals , Studenthuset Driv, Tromsø Klaver og sang i Ishavskatedralen , Ishavskatedralen, Tromsø Lørdagsuniversitetet spesial, Tromsø: UiT 50 år - hva nå? Synliggjøring av ringvirkninger og veien videre , Hålogaland Teater, Teatercafeen Tromsø Museum prøvekjører nytomta , Museumstomta ved Sørjetéen, Hjalmar Johansens gate 12, Tromsø Hvem er isens isbjørn? , Framsenteret, Tromsø Hurra for 25-års samarbeid med Russland! , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen og Forum PEDstafetten , Studenthuset Driv, Tromsø FOKUS UiT - Fotografier fra UiT Norges arktiske universitet , Galleri NORD, Tromsø Retthistorisk byvandring i Tromsø , Oppmøte ved hovedhuset på Skansen Jubel i Tromsø på Stortorget, UiT 50 år - hva nå? , Stortorget, Tromsø sentrum Lørdagskonsert , KulturHuset i Tromsø Lørdagsuniversitet, Harstad: - Å verge et barn , Panorama kaffebar, UiT i Harstad Rettshistorisk byvandring i Tromsø , Oppmøte ved hovedhuset på Skansen Polar jubileumsfrokost , Polarmuseet, Tromsø Jubel i Tromsø - UiT 50 år, Byfest , Fra Polarmuseet i nord til HT i sør Nok synsing! Hva er egentlig sunt? , Studenthuset Driv, Tromsø Mesterklasse med Tine Thing Helseth , Musikkonservatoriet, Tromsø Kunstlunsj - Art Lunch, Labyrinten, v/guttorm Guttormsgaard (Tromsø) , Farmasibygget: Tabletten (F1.101), UiT i Tromsø UiT , Tromsø Museum, Universitetsmuseet Jobbet du ved UiT Norges arktiske universitet før 1982? , Tromsø Internasjonalt seminar: Fra søppel til ressurs - en ny epoke for plasten? , Tromsø bibliotek og byarkiv Nachspiel med Konsen Kammerorkester , Studenthuset Driv, Tromsø Regional finale i Forsker Grand Prix / Researcher Grand Prix Regional Finals , Studenthuset Driv, Tromsø Lunsjkonsert med Konsen Brassensemble , Framsenteret, Tromsø Fra søppel til ressurs: En ny epoke for plasten? , Tromsø Bibliotek og Byarkiv Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research , Alta Æresdoktorkreering og seremoni , Auditorium 1, UiT i Tromsø Seminar i forbindelse med utnevnelsen av Olav Holt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet , Teknologibygget Auditorium 1.022, UiT i Tromsø AKTUELL, VIKTIG, SYNLIG? , Sentrum - Alta, Harstad og Tromsø Mini-Symposium in honor of Nobel laureate in chemistry Prof. Arieh Warshel , Tabletten, Farmasibygget ogf2.304 (Aud 2) Farmasibygget, UiT i Tromsø Heksebrenning , Tromsø Museum Kunstig intelligens - fortid, nåtid, fremtid , Stormen, Litteratursalen, Bodø Mari Boine i Narvik: Áddehallatgo? - Forstår vi hverandre? , Narvik kulturhus, Teatersalen Forskningsdagene på fredssenteret , Senter for fredsstudier, Nedre Lysthus, UiT i Tromsø Bli kjent med Campus Breivika - omvisning v/uits Pensjonistforening , Oppmøte hovedetg. adm.bygget, UiT i Tromsø Universitetspionerene møtes igjen / The University Pioneers Reunite , Breivika, UiT i Tromsø Omvisning i Mellomveien 110, tidligere Høgskolen i Tromsø / Guided Tour of Mellomveien 110, Former Tromsø College , Tromsø Mari Boine: Áddehallatgo? - Forstår vi hverandre? , Studenthuset Driv, Tromsø Kunstlunsj - Art Lunch, Britta Marakatt-Labba v/ kurator Charis Gullickson , Solhallen, UiT i Tromsø Mari Boine: Áddehallatgo? - Forstår vi hverandre? , Alta kultursal Folk-til-folk seminar: Oppvekst i Barentsregionen , Kirkenes Mari Boine - Fra oppvekst til verdensstjerne , Alta kultursal Offisiell markering av UiTs 50-årsjubileum og åpning av Forskningsdagene , Labyrinten, UiT i Tromsø UiT 50 år / Anniversary Festival , Alle studiesteder Finnmark, landsdelen, kunnskap og utdanning Den lange historien om Universitetet i Tromsø , Studenthuset City Scene, Alta Forskningsdagene 2018 / Research Days , Alle studiesteder Båtbygging i Nord-Norge, en felles kulturarv? , Tromsø Museum Lørdagsuniversitetet: Solenergi i byer og på bygninger , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Apparater, instrumenter og maskiner i vitenskapens tjeneste , Tromsø Museum Oppstart av GEO Alumni , Naturfagbygget, rom 1207 (auditoriet), UiT i Tromsø Omvisning i STORM OG STILLA , Polarmuseet, Tromsø Critical Thinking in Health Care 06 September , Auditorium Cerebrum (MH2 U ), UiT i Tromsø Critical Thinking in Health Care 05 September , Auditorium Cerebrum (MH2 U ), UiT i Tromsø Soppens dag , Tromsø Museum Havets Hemmeligheter: Genetiske ressurser i det dype havet , Champagnekantina, UiT (TEO Hus 6), UiT i Tromsø Steinalderdag i Kirkenes , Grenselandmuseet, Kirkenes Lørdagsuniversitet i Kirkenes: Reiser i bergkunst og landskap frå steinalderen gjennom Noreg, Sverige, Finland og NV-Russland , Grenselandmuseet, Kirkenes Tilbake til steinalderen med Kirkenes ungdomsskole , Grenselandmuseet, Kirkenes Guided tour of the highlights at Tromsø Museum , Tromsø Museum UiT og Internasjonal uke, , Tromsø sentrum Sensommerfest ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning , Árdna, UiT i Tromsø Around the world in the Botanic garden , Botanic garden, Breivika, Tromsø Guided tour of the Sami exhibitions , Tromsø Museum Guided tour at the Polar Museum , Polarmuseet, Tromsø Internasjonal uke: Det internasjonale Tromsø, filmvisninger , Verdensteatret, Tromsø 38 39

21 Preview of Sykle i snøstorm , Hålogaland Teater, Tromsø Bird watching tour at Prestvannet , Prestvannet, Tromsø Semestestart UiT i Alta , Alta kultursal Sommeråpent på MS Polstjerna , MS Polstjerna, Tromsø Åpen gamme i sommer , Tromsø Museum Visit the Sami gamme (turf hut) , Tromsø Museum Semesterstart ved UiT i Tromsø , Labyrinten, UiT i Tromsø Åpning av nytt studieår - UiT Harstad , Stort Auditorium SESAM-seminar på Márkomeannu , Festivalområdet på Gállogieddi, Skånland UiT og Riddu Riđđu / UiT and Riddu Riđđu , Manndalen Besøk verdens største arkiv for joik , Riddu-sletta, Manndalen Reaidu in Progress kom og test UiT sin nye nettressurs , Riddu siida, Riddu Riđđu festivála, Manndalen Seminaret: Mari Boine og UiT Norges arktiske universitet drivkrefter i nord , Biblioteket, Senter for nordlige folk, Manndalen Konsertforestilling: Mari Boine Forstår vi hverandre? , Riddu Riđđu - Senter for nordlige folk, Manndalen UiT-seminar: Hvem er kildinsamene før og nå? , Senter for nordlige folk, Riddu Riđđu, Manndalen Utdeling av Árdnaprisen , Biblioteket, Senter for nordlige folk, Riddu Riđđu, Manndalen UiT og Festspillene i Nord-Norge: Debatt: Hamsuns vandrere, forbilder i vår tid? , Prandium, UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival. Offisiell åpning og utstillingsåpning: Institutt for natur og kunst , Torget og Galleri Nord-Norge, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for natur og kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Definisjonsmakt: Finnes Nord-Norge? , Prandium UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for Natur og Kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Rom for samtale og refleksjon: Det Nordnorske handlingsrommet - en akademisk konklave , Bertheustorget, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Cit-egration og Art Zone: Vernissasje - Broderi i fellesskap , Bysenteret, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Kjønnsmakt: #Metoo, Virkninger og bivirkninger , Prandium, UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for natur og kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad Adrian Jacobsens etnografiske bedrifter , Polarmuseet, Tromsø UiT og Festspillene i Nord-Norge: Cit-egration, Broderiverksted - kreativitet og fellesskap som rød tråd , Bysenteret, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Avmakt: Makt og avmakt i Norge , Prandium, UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for natur og kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad Høgdepunkt og favorittar i Botanisk hage akkurat no , Botanisk hage, Tromsø UiT og Festspillene i Nord-Norge: Cit-egration og Art Zone, seminar: Kunst som kryskulturell dialog , Bysenteret, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Mediemakt: Norge sett fra Oslo , Prandium, UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for natur og kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge: Stormakt: Russland - hva nå? , Prandium, UiT i Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival : Institutt for Natur og Kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad UiT og Festspillene i Nord-Norge / UiT and the Arctic Arts Festival: Institutt for natur og kunst , Galleri Nord-Norge, Harstad Rektors sommerfest , MH-bygget Lysgården, Tromsø With the Saxifraga Society in our Saxifrage collection , Tromsø arktisk-alpine botaniske hage Omvisning i Mellomveien 110, tidligere Høgskolen i Tromsø / Guided Tour of Mellomveien 110, Former Tromsø College , Tromsø UiT og kunst Art Lunch, Hagekunst i Botanisk hage, ved Arve Elvebakk , Oppmøte: Botanisk hage, ved Kafèbygget Naturens spiskammer , Tromsø Museum Åpent båtskott med vikingskipet Oscar Hård , Straumsvegen 126, Kvaløya Bli kjent med Campus Breivika omvisning v/uits Pensjonistforening , Oppmøte hovedetg. adm.bygget, UiT i Tromsø Konsen Eksamensfestival - Maria-Daniela Raasch, orgel , Tromsdalen kirke Konsen Eksamensfestival - NOSO & Masterstudenter , Tromsø Domkirke Konsen Eksamensfestival - Sarah Halliwell Olsen, fiolin , Musikkonservatoriets Konsertsal, Tromsø Kunstlunsj Art Lunch, Britta Marakatt-Labba , Oppmøte NNKM, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Programslipp Riddu Riđđu , Árdna, UiT i Tromsø Suppe & snakk Lunsjforedrag i Harstad , Panorama kaffebar Vårblomstring i hagen , Botanisk hage, Tromsø Fyrtårnskonferanse 2018 Studentaktiv læring og kreative læringsformer , UiT i Tromsø Fløyte-konsert , Tromsø Museum Geovitenskap - sannheter og løgner de siste 50 år , Store Aud, Realfagbygget, UiT i Tromsø Jubel i Harstad 8. mai / Celebrations in Harstad , Harstad One size fits all? Hvilke tiltak bør organisasjoner satse på? , Prandium kafé og Store auditorium, UiT i Harstad Årskonferanse i Norsk antropologisk forening , Tromsø sentrum Wives - Livet er så mange steder , Verdensteatret, Tromsø Er 2018-versjonen det universitetet i nord vi drømte om og strebet mot? , Tromsø Museum Suppe & snakk Lunsjforedrag i Harstad , Panorama kaffebar, UiT i Harstad Den moderne urstemmen , Hålogaland Teater, Teaterkaféen, Tromsø Samling av Norge til ett rike - skjedde det fra nord? , Tromsø Museum Russia, Norway and the North. Historical Relationships , Nikel Bokbad Universitetspionerene , UB-auditoriet, UB-bygget (Kultur- og samfunnsfagbiblioteket), UiT i Tromsø Lørdagsuniversitetet , Panorama kaffebar, UiT i Harstad Vårlyd - Edo Bumba Soukous Afro Ensemble , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Kunstlunsj: Kunst og teknologi/art lunch: Art and technology, v/hege Olaussen & Elin Haugdal , Oppmøte v/realfagbygget (v/dis-position/ lyktestolpene), UiT i Tromsø Vårlyd - Kammerkonsert , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Joho Niillas seminára: Iešmearrideapmi gehččojuvvon perspektiivvas , TEO-H Guovssu, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT i Tromsø Vårlyd - Åpningskonsert - Lyden av Konsen , KulturHuset Lillescenen, Tromsø Skidag for studenter og ansatte ved UiT i Tromsø , Kroken alpinpark Nordic CO 2 Days , Vitensenteret, Tromsø Lær om klimaendringer gjennom lek , Vitensenteret, Tromsø Landsdelen, kunnskap og utdanning Den lange historien om Universitetet i Tromsø , Hålogaland Teater, Teaterkafeen, Tromsø Søppel eller kulturarv? , Tromsø Museum UiT-mesterskapet avlyst inviterer til skiweekend , Narvik Lørdagsuniversitetet: Ungdom og overvekt hva handler det egentlig om? , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen International Conference: Music and Gender in Balance , Musikkonservatoriet, Tromsø Bli kjent med Campus Breivika omvisninger v/uits Pensjonistforening , Oppmøte adm.bygget, UiT i Tromsø From the Rich to the Poor - donations and charity , Tromsø Museum HOW I ENDED THIS SUMMER , Verdensteatret, Tromsø Lørdagsuniversitetet: Politisk populisme - hva er problemet? , Studenthuset Driv, Tromsø Det kjønnede arktiske landskapet / The Gendered Arctic Landscape , Kvinnforsk, UiT i Tromsø Åpning av jubileumsutstillingen ARV / Opening of Anniversary Exhibition Heritage , Tromsø Museum 40 41

22 NT-faculty lunchseminar: Geometry and Codes , Store Aud, Realfagbygget, UiT i Tromsø Suppe & snakk Lunsjforedrag i Harstad , Panorama kafé, UiT i Harstad Peter F. Hjort-seminaret 2018 / The Peter F. Hjort Seminar , Teorifagbygget hus 1, UiT i Tromsø LIVET ER SÅ MANGE STEDER/UNIVERSITETSSAMARBEID MED FILM , Verdensteatret, Tromsø Trodde Du? , Utstilling, Rådhuset i Tromsø Det mangfoldige, samiske Varanger , Grenselandmuseet, Kirkenes Vinterfestuka i Narvik , siste dag, Narvik Lørdagsuniversitetet: Eksplosive metan-kratre på havbunnen: Et vondt forvarsel for en varmere klode , KulturHuset i Tromsø, Forum Vinterfestuka, Lunsjkonsert med strykestudenter fra Musikkonservatoriet, UiT , Sjømannskirka, Narvik Lørdagsuniversitetet i Alta: Fra pub til pub gjennom villmarka 42 dramatiske timer i snøstorm , Scandic Hotell UiT og Finnmarksløpet , siste dag, Finnmark Kunstlunsj - Art Lunch, Iver Jåks , Oppmøte v/sesam/mix-kiosken, UiT i Tromsø Tidsskriftet Ottar utgir jubileumsutgave / The Periodical Ottar Prints and Anniversary Edition , Tromsø Museum Kriser og traumer skoleelevers opplevelser av traumatisk stress etter 22. juli og fra Gaza , Tromsø Museum DNA-søndag , Tromsø Museum Lørdagsuniversitetet: Seksuell trakassering: Gammelt fenomen ny forståelse , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Vinterfestuka i Narvik , Narvik UiT og Finnmarksløpet / UiT and the Finnmarksløpet , Finnmark Den internasjonale kvinnedagen / The International Women s Day , Àrdna, UiT i Tromsø Studentlekene Tromsø 2018 / Tromsø Student Sports Tournament , Tromsø Lørdagsuniversitetet: Er kommersielle interesser en trussel mot kunnskapssamfunnet? , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Vinterferievikingmoro! , Tromsø Museum Vinterferievikingmoro! , Tromsø Museum Vinterferievikingmoro! , Tromsø Museum Vinterferievikingmoro! , Tromsø Museum Vinterferievikingmoro! , Tromsø Museum Lørdagsuniversitetet: Rytmisk musikk i et kjønnsperspektiv , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Boklansering: Arctic Modernities , Polarmuseet, Tromsø 50 år med nordljoset / 50 Years of Northern Lights , Store Aud, Realfagbygget, UiT i Tromsø Suppe & snakk Lunsjforedrag i Harstad / Lunch Lecture in Harstad , Panorama kafé, UiT i Harstad Lørdagsuniversitetet: Veien mot mot , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen UiT og kunst lunsjarrangement / UiT and Art Lunch Event, Nordlyset og kunsten/northern Lights an , Universitetsbiblioteketer, UB-auditoriet, UiT i Tromsø Livet er så mange steder / Life is so many places , Verdensteatret, Tromsø Samisk uke 2018 arrangement i regi av UiT Tromsø / Sami Week 2018 events hosted by UiT Tromsø , UiT i Tromsø Lørdagsuniversitetet: Samisk kultur en drivkraft eller bremsekloss i nord? , KulturHuset i Tromsø, Lillescenen Lørdagsuniversitetet , Panorama, UiT i Harstad UiTs jubileumsseminar for Ole Henrik Magga / UiT s Anniversary Seminar in Honor of Ole Henrik Magga , SVHUM B-1005, UiT i Tromsø UiT ávvuseminára: Ole Henrik Magga 70 jagi , SVHUM B-1005, UiT Romssas Informasjon om Romssa giellariššu , Perspektivet Museum Vin&Viten: Kunst og politikk , Tromsø Museum Utdrag fra Sykle i snøstorm i Alta / Sections of Cycling in a Snowstorm in Alta , Musikksalen, UiT i Alta Why is reindeer husbandry so problematical? , Perspektivet museum, Tromsø UiT feirer samenes nasjonaldag og markerer UiTs samiske forskning , UiTs studiesteder Samefolkets Dag, UiT i Harstad , Stort auditorium Sámi álbmotbeaivi Samenes nasjonaldag 2018 UiT Romsa/ Tromsø / The Sami National Day , Árdna, UiT Romsa/Troms Program samenes nasjonaldag i Alta / Program for the Celebration of the Sami National Day in Alta , Alta kultursal/kafeen SANNHETENS SLAGMARK , Studenthuset Driv, Tromsø Joho Niillas seminára: Dihtorjorgaleapmi: manne ja mo? , TEO-H Guovssu, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT i Tromsø Samisk søndag på Tromsø Museum , Tromsø Museum Nordlysfestivalen Music in the Arctic Night , Prelaten, Tromsø Lørdagsuniversitetet: Norske sjøfugler i hardt vær kan de reddes? , Studenthuset Driv, Tromsø Nordlysfestivalen Music in the Arctic Night , Prelaten, Tromsø Nordlysfestivalen Operapub , Prelaten, Tromsø Nordlysfestivalen Tangopub , Prelaten, Tromsø Nordlysfestivalen - Music in the Arctic Night , Prelaten, Tromsø Stipendiater ved Musikkonservatoriet solister på Nordlysfestivalens åpningskonsert / Research Fellows from the Music Conservatory participate on the Northern Lights Festival , KulturHuset i Tromsø, Hovedscenen Nordlysfestivalen - Music in the Arctic Night , Prelaten, Tromsø Teater i foajeen: Sykle i snøstorm , Foajeen, UiT i Harstad Om å sykle i snøstorm / Cycling in a Snowstorm , Auditorium 2, Kirkenes Suppe & snakk Lunsjforedrag / Lunch Lecture , Panorama kafé, UiT i Harstad Open Arctic: Arktisk kunnskapshovedstad / The Arctic Capital of Knowledge , Café Sånn, Tromsø Forelesninger av vinnere av Mohnprisen / Lectures by Mohn Prize laureates , Auditorium 2, Teorifagsbygget hus 1, UiT i Tromsø Utdeling av Mohnprisen under Arctic Frontiers 2018 / The Mohn Award is Granted at Arctic Frontiers , Tromsø Gitte Dæhlins skulpturer. UiT og kunst lunsjarrangement / UiT and Art Lunch Event , Universitetsbiblioteketer, UB-auditoriet, UiT i Tromsø UiT og Tromsø Internasjonale Filmfestival/TIFF / UiT and Tromsø International Film Festival/TIFF , Tromsø Jubileums-kick off , Alle studiesteder Jubileums-kick off i Narvik , Glassgata Jubileums-kick-off ved UiT i Tromsø , Solplassen, utenfor Teorifagkantina Jubileums-kick off i Harstad , Universitetsplassen Kick-Off Feiring av UiT 50 år i 2018 / Celebration of UiT 50 years , Alta kultursal UTSATT TIL HØST 2018 Veien videre for internasjonal solidaritet og forskningssamarbeid / The Future Path for International Solidarity and Research Collaboration , Breiviklia N119, UiT i Tromsø Lansering av HTs jubileumsgave til UiT, Sykle i Snøstorm , Tromsø Velkommen til lansering av UiTs jubileumsprogram , Teorifagkantina, UiT i Tromsø Kunngjøring vinner av Mohnprisen , Ardna, UiT i Tromsø UiT og Tromsø Internasjonale Filmfestival/TIFF / UiT and Tromsø International Film Festival/TIFF , Programlansering, Tromsø 42 43

23 VEDLEGG I arbeidet med jubileet skulle det initieres til nye prosjekt og arrangement, i tillegg til at universitetets faste arrangement skulle videreføres og løftes frem. Jubileets arrangementsportefølje kan deles opp i fire ulike kategorier: - Jubileumskomiteens prosjekt. - Prosjekt og arrangement i samarbeid med ulike samarbeidspartnere. - UiTs faste arrangement. - Prosjekt og arrangement i regi av de ulike studiesteder, fakultet, institutt og enheter. For fullstendig oversikt over alle jubileets arrangement, se jubileets webside, Avsluttede arrangement. Arrangementsomtale Totalt er det registrert nærmere 300 jubileumsprosjekt og arrangement i løpet av jubileumsåret UiT og jubileet har i løpet av jubileumsåret vært godt synlig og har markert seg på alle UiTs ti studiesteder. I henhold til jubileets overordnede mål har en rekke av jubileets arrangement og aktiviteter involvert alle eller flere fakultet og avdelinger, som: Jubileumskomiteen - med representanter fra alle fakultet/avdelinger. Kommunikasjonsforum kommunikasjonsrådgivere fra alle fakultet/avdelinger har vært invitert til felles planleggingsmøter og idemyldringer. Jubileets kick off og avslutningsarrangement med parallelle arrangement på alle studiestedene. Jubileets hovedperiode og Forskningsdagene - hvor alle fakultet/avdelinger og studiesteder var med. Æresdoktorkreeringen - hvor alle fakultet og fagmiljø kunne foreslå kandidater. Temadager CO 2, hav og helse - med arbeidsgrupper på tvers av fakultet og avdelinger. Fokus UiT med åpen invitasjon til alle UiTs forskere og fotografer om å sende inn bilder for juryering til utstillingen. Festspillene i Nord Norge - med flere fakultet representert. Sykle i Snøstorm, Hålogaland Teater - hvor flere fagmiljø deltok på idedugnad, og underveis i arbeidet med forestillingen bidro med faglig kompetanse til forestillingens innhold. 50 forskere 50 podcaster 50 kronikker, og 50 forskere - 50 skoler - med forskere fra flere fagmiljø og studiesteder. Jubel i Harstad - med fokus på flere av UiTs fagmiljø. Jubel i Tromsø, Byfest - med deltagere fra flere av UiTs fagmiljø. Idrettsarrangement for ansatte og studenter - hvor alle var invitert til å være med. Pensjonistforeninga og samling de første ansatte, og Samling de første studentene - med bred deltagelse fra flere av fagmiljøene. Guideopplegg - med fokus på hele UiT. Tidslinja - på jubileets webside, presenterer UiTs historie, alle fusjoner og alle fagmiljø. Jubileumskomiteens prosjekt Jubileumskomiteen har i sine vedtak om hvilke prosjekt og arrangement som skal gjennomføres både fulgt opp føringer fra universitetsledelsen, fått innspill fra sine fagmiljø, og selv foreslått og initiert prosjekt. Planlegging og gjennomføring av disse prosjektene og arrangementene har vært prosjektleders ansvar. Lansering av jubileet, Teorifagskantina, Tromsø, En presentasjon av jubileumsårets program, v/anne Husebekk. Musikalsk innslag ved Tromsø-gruppa Snö. Det var ca. 250 personer, studenter og ansatte, til stede på presentasjonen. Kick off, alle studiesteder, I henhold til jubileets mål om å bidra til fellesskap i en organisasjon som er spredt på mange enheter, fagområder og steder ble en felles start på jubileumsåret, med parallelle arrangement, en viktig symbolsk markering. Arrangementet hadde litt ulik form på de ulike studiestedene, men felles for alle var at representant fra UiTs ledelse ønsket velkommen og informerte om jubileet, det ble vist en video om UiT og jubileet, blant annet med hilsen fra rektor og gratulasjoner fra statsminister Erna Solberg. Flere steder var ordfører invitert, og holdt tale. Det var musikalske innslag, i Tromsø med Niko Valkeapää og Georg Buljo, det ble servert boller og kakao, og i Alta, Harstad, Narvik og Tromsø ble det hele avsluttet med et forrykende fyrverkeri. Totalt oppmøte anslås til ca personer. Tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte har vært at de oppfattet dette arrangementet som svært miljøskapende, og at det er ønskelig med flere slike fellesmarkeringer. Mohnprisen, delt ut , i forbindelse med Arctic Frontiers I forbindelse med planleggingen av jubileet ble det fremmet forslag om å opprette en internasjonal pris, knyttet opp mot jubileumsåret. Den internasjonale Mohnprisen for fremragende forskning relatert til Arktis ble opprettet i samarbeid mellom Academia Borealis Nord-Norges Vitenskapsakademi, Tromsø forskningsstiftelse og UiT Norges arktiske universitet. Den skal deles ut annethvert år. Prosjektet hadde egen prosjektledelse

24 50 forskere 50 podkaster En egen prosjektgruppe ble nedsatt for å jobbe med dette prosjektet. Prosjektleder var Tromsø Museums representant i jubileumskomiteen, Cathrine Paus. Med seg i arbeidet hadde hun Karine Nigar Aarskog, UiTs kommunikasjonsavdeling, og studentrepresentant i jubileumskomiteen, Siri Arntzen. Forsker Marit Anne Hauan ble engasjert som programleder sammen med Geir Hevnskjel Ringvold. Eksternt firma ble leid inn for å gjøre filmopptak og redigering. Prosjektgruppa hadde ansvaret for utvalg av forskere, avtaler, research, organisering og praktisk koordinering av opptak, redigering av opptak og kronikker, vinkling, teksting, publisering og omtale av podkasten på nettside og egen profil på facebook. Hvert opptak ble filmet, og det ble produsert videosnutter som reklamerte for hver av de 50 podkastene. Disse ble publisert på en egen facebookprofil, Observatoriet, og delt på andres profiler. Et utvalg av podkastene ble sendt på Kunnskapskanalen, NRK2. Her var beste seertall nærmere , og det er ifølge fagfolk veldig bra. Ifølge produsenten for Kunnskapskanalen hadde programmene «interessante temaer, er ledig produsert og gir et verdifullt bidrag til å utvikle nye formater i sendingene». Hver torsdag fra januar til desember i hele 2018 ble det publisert en jubileumspodkast på Soundcloud og jubileets webside, med tilhørende kronikk i Nordlys. Samtalene med 50 av universitetets forskere ligger fremdeles ute tilgjengelig for publikum, og lyttertallene øker jevnlig. Kvaliteten er god, og forskerne har fått gode tilbakemeldinger både på podkasten og de tilhørende jubileumskronikkene som ble publisert ukentlig i avisa Nordlys, merket med jubileets logo. Soundcloud viser at den mest populære podkasten har 700 lyttere. I realiteten trolig det dobbelte, og dette sies å være bra. 50 forskere 50 skoler Alle videregående skoler i Nordland, Troms og Finnmark fikk tilbud om besøk av en forsker. Totalt var det 27 skoler som takket ja til dette tilbudet. I forbindelse med jubileumsåret ønsket vi å synliggjøre den drivkraften UiT Norges arktiske universitet er i nord. Forskerturneen var et ledd i arbeidet med å formidle noe av den forskningen som gjøres ved universitetet. Turneen involverte et bredt spekter av forskere fra flere av våre forskningsmiljøer og studiesteder. Et mål med turneen var også å gi inspirasjon til skoleelever på terskelen til å ta et studievalg, og kanskje vekke nysgjerrigheten hos unge forskerspirer. Turneen i Nordland ble ikke gjennomført. UiT og kunst Det var et uttalt ønske i forbindelse med jubileet å sette fokus på og øke synligheten av universitetets store kunstsamling. Representanter fra Avdeling for bygg og eiendom, Larissa Acharya, Institutt for språk og kultur, kunsthistorie, med Hege Olaussen, Elin Kristine Haugdal, Svein Aamold og Rognald Heiserdal Bergesen, Marit Olsvik Opsahl, medlem i UiTs utsmykningsutvalg og prosjektleder utgjorde prosjektets arbeidsgruppe. Gruppen jobbet med og gjennomførte følgende delprosjekt: - Kick off til prosjektet i Ellen Marie Fodstad, Kunst i offentlige rom/koro, i samtale med kunstner Britta Marakatt Labba. Et samarbeid med KORO i forbindelse med deres 40-årsjubileum. - Ukens kunstverk - et kunstverk per uke ble lansert på jubileets webside og universitetets infoskjermer. Omtale av hvert kunstverk ble skrevet av ansatte ved UiT og ulike personer med kunstfaglig kompetanse og tilknytning til UiT. Se jubileets webside og vedlegg rapport for oversikt over alle kunstverkene. - Månedlige kunstlunsjer med kunstvandringer, foredrag og ulike kunstfaglige temaer. - Guideprosjekt i regi av studenter ved Institutt for språk og kultur, kunsthistorie. - Kartlegging av kunst ved UiT i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik. - Medlemmer i prosjektgruppa var også aktivt med i kunstprosjekt under Festspillene i Nord Norge. Prosjektet ønskes videreført av prosjektgruppens medlemmer og deres respektive institutt/avdelinger. Temadager - miljø, hav og helse For å sette økt fokus på viktige fag- og forskningsområder ved universitetet ble fakultetene utfordret til å arrangere ulike temadager. Dette var arrangement bestilt av jubileumskomiteen, planlagt og gjennomført av de ulike fakultet: Temadag Miljø ble, etter initiativ fra forsker Kathrine Hopmann, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, til Nordiske CO 2 dager på Vitensenteret. 2 dager med fokus på CO 2, stands og laboratorieaktiviteter, korte foredrag og bildeutstillinger relatert til CO 2, med forskere fra kjemi, biologi, filosofi, informatikk, fiske og næringsliv. Første dag spesielt rettet mot skoleklasser, andre dag åpent for alle. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med CHOCO-gruppen, iccu-prosjektet, NordCO 2 -konsortiet, Arven etter Nansen og Vitensenteret, sammen med ansatte ved Norges fiskerihøgskole, Institutt for geovitenskap, Institutt for fysikk og teknologi, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Institutt for informatikk, Institutt for arktisk og marin biologi og Institutt for kjemi. Temadag Hav ble tatt initiativet til av dekan Edel Elvevoll ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi/ BFE, og senere fulgt opp av Elvevolls etterfølger, dekan Kathrine Tveiterås. Samtlige fakultet ved universitetet ble invitert til å bidra inn. De som ble med i prosjektgruppen var representanter fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning/hsl, Det juridiske fakultet/jurfak, Fakultet for naturvitenskap og teknologi/nt-fak og Det kunstfaglige fakultet/kunstfak. Ingrid Hovda Lien, ved BFE, var ansvarlig for koordinering av prosjektet. Ideen bak Temadag Hav var å lage en havfestival i Tromsø, med muligheter for turne rundt på de ulike campusene i etterkant. Festivalen skulle ha korte innlegg, stands, mat og interaktive former for presentasjoner. Etter møte med Passion for Ocean om samarbeid, ble planene endret, og prosjektgruppa omstrukturerte arbeidet og ble en del av jubileets Byfest, med en rekke korte foredrag fra scene på Stortorget, og et voksent publikum som målgruppe. Passion for Ocean hadde ansvar for stand og aktiviteter rettet mot barn og familier, sør i byen, ved Polaria. Temadag Helse ble et arrangement over to dager, med tittel Critical Thinking in Health Care, i regi av Det helsefaglige fakultet. Den interne arbeidsgruppen bestod av: Cathrine Brynjulfsen, fakultetsadministrasjonen Helsefak, Mads Gilbert, Universitetssykehuset i Nord-Norge/ UNN, Lars Småbrekke, Institutt for farmasi, Finn Egil Skjeldestad, Institutt for samfunnsmedisin, Anne Elise Eggen, Institutt for samfunnsmedisin, Olav Helge Førde, Institutt for samfunnsmedisin. Eksterne samarbeidspartnere/foredragsholdere: Sir Iain Chalmers, James Lind Library, UK), Andrew Oxman, Folkehelseinstituttet, Atle Fretheim, Folkehelseinstituttet, Sarah Ellen Rosenbaum, Folkehelseinstituttet. I tillegg holdt en gruppe på seks nyutdannede leger presentasjoner en av dagene. Arrangementet bestod av to halvdagsseminarer. Den første dagen hadde fokus på kritisk tenkning og evidensbasert forsking. Dag to hadde kritisk tenkning ved medisinske påstander og informerte valg på sin agenda. Begge dagene var spesielt tilrettelagt for medisin- og helsestudenter ved UiT i Tromsø, men arrangementene var åpen for alle

25 Medisinstudentene, andre til fjerde år, hadde arrangementene oppført som frivillig undervisning i timeplanene, og studentene ved masterprogrammet Global Health hadde arrangementene som obligatorisk undervisning. Konsertforestilling og miniturnè med æresdoktor Mari Boine Formidling er et av universitetets kjerneoppdrag, og formidling har et sterkt fokus i universitetets 50-årige tradisjon. Men, det er ikke ofte at universitetets fagfolk kobler sine fag og forskning med kunst og musikk. Det ble gjort under Festspillene i Nord-Norge, og det ble gjort med Mari Boines konsertforestilling under Riddu Riddu. Universitetet er et sted der vestlig akademia møter urfolkskunnskap., og det var tidlig et uttalt ønske fra jubileumskomiteen at jubileet skulle sette fokus på det samiske og urfolk, og at Mari Boine, tidenes fremste samiske artist, skulle være en del av jubileumsfeiringen. Mari er en veiviser og kulturformidler med verden som sitt publikum, og er og har vært en stor drivkraft for det samiske folket, på samme måte som universitetet er en drivkraft i nord, innen sine fagfelt. Konsertforestillingen Forstår vi hverandre? ble til i et nært samarbeid mellom Mari Boine, UiTs kommunikasjonsavdeling ved Inger Elin Utsi og jubileets prosjektleder, Samisk Senter ved UiT og urfolksfestivalen Riddu Riddu. Forestillingen setter fokus på Maris sanger og hennes egne ord for hvordan sangene hennes har blitt til. Produsenter for forestillingen var Ida Løken Valkeapää og Niko Valkeapää, scenograf Hilde Hauan Johnsen, forestillingens musikere var Georg Buljo og Gunnar Augland, lydtekniker Stig Aron Kamonen og lysmester Peder Unger Weierholt. Foto og filmproduksjon ble gjort av Inger Elin Utsi, Jørn Berger Nyvoll, David Jensen og Tommy Hansen. Alle ansatt ved UiTs kommunikasjonsavdeling. Forestillingen hadde urpremiere på Riddu Riddu sommeren 2018, og gjorde stor suksess. I etterkant ønsket man at flere av universitetets ansatte og studenter skulle få tilbud om forestillingen, og i jubileets hovedperiode i september ble det gjennomført en miniturne, med konserter i Alta, Tromsø og Narvik. Hovedmarkering UiT 50 år og åpning av Forskningsdagene. Jubileets hovedperiode ble tidlig vedtatt lagt til høsten 2018, parallelt med Forskningsdagene. Dette medførte at det tidlig ble opprettet et samarbeid mellom jubileet og Forskningsdagene, og enighet om en felles markering i Tromsø, som start på jubileets hovedperiode og åpning av Forskningsdagene. Mål for arrangementet og jubileet generelt var å rette fokus på og synliggjøre universitetets viktige rolle innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Arrangementet ble avholdt i Labyrinten, og Hans Majestet Kongen ble tidlig invitert som arrangementets hovedgjest. Regjeringen var representert ved statsråd Iselin Nybø. I tillegg ble det invitert en rekke andre gjester, og invitert bredt ut som et åpent arrangement. Blant publikum var det ansatte og studenter, samarbeidspartnere, skoleklasser, barnehager og byens befolkning. Programmet bestod av hilsninger, faglige og kulturelle innslag. Etter en times arrangement i Labyrinten var HM Kongen og øvrige gjester invitert til Hålogaland Teater/HT for å se utdrag av forestilling Sykle i Snøstorm, som var teaterets jubileumsgave til universitetet. Forestillingen er historien om universitetet og Nord-Norge. En del av HM Kongens program var også et møte med noen av universitetets fremste forskere, og et besøk på Forskningsdagenes forskertorg, hvor han fikk møte både forskere og elever fra byens ungdomsskoler. Planleggingen av arrangementet ble gjort i tett samarbeid med UiTs ledergruppe, Avdeling for bygg og eiendom, UiTs kommunikasjonsavdeling, Fylkesmannen i Troms, Politiets sikkerhetstjeneste/pst og Hålogaland Teater. Det ble utarbeidet detaljerte planer for arrangementet med ulike fokusområder, blant annet sikkerhet og media. Det var ca som kom for å være med på markeringen i Labyrinten. Arrangementet fikk god pressedekning. Æresdoktorkreering Æresdoktorat tildeles personer som har bidratt med betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen, eller har kvaliteter eller hatt innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet. Ved spesielle anledninger kan universitetet utnevne flere æresdoktorer enn det vanlige antallet på én til tre. I forbindelse med 50-årsjubileet var det i styret ved UiT Norges arktiske universitet gjort vedtak om å utnevne fire nye æresdoktorer. De fire æresdoktorene som ble utnevnt var den israelsk-amerikanske nobelprisvinneren i kjemi, professor Arieh Warshel, musiker Mari Boine, lege og redaktør Richard Horton fra Storbritannia og tidligere rektor, professor og en av pionerene ved UiT Norges arktiske universitet, Olav Holt. Alle æresdoktorene har innenfor hver sine fagfelt og på hver sine måter utmerket seg. Fellesnevneren for dem alle er at deres innsats har hatt, og fortsatt har, betydning for andre, Æresdoktorkreeringen ble avholdt ved UiT i Tromsø, med en høytidelig seremoni og overrekkelse av diplom og et kunstverk til hver av æresdoktorene. Hver av æresdoktorene holdt en takketale, og studenter og ansatte ved Det kunstfaglige fakultet, Musikkonservatoriet stod for de kunstneriske innslagene. Arrangementet ble planlagt og gjennomført i nært samarbeid med UiTs ledergruppe, Avdeling for bygg og eiendom, UiTs kommunikasjonsavdeling, Musikkonservatoriet og fakultetene som var ansvarlige for æresdoktorene. På kvelden var æresdoktorene invitert med til jubileets offisielle jubileumsmiddag. De nyutnevnte æresdoktorene hadde også møter med og forelesninger ved de fakultetene som de faglig er knyttet opp mot Jubileets offisielle jubileumsmiddag Jubileumsmiddagen ble holdt om kvelden, samme dag som æresdoktorkreeringen, med en rekke inviterte gjester, ansatte og studenter fra alle fakultet, avdelinger og studiesteder. Arrangementet ble holdt i Lysgården, ved UiT i Tromsø. Der var det dekt opp langbord, gjort lyssetting av lokalet, rigget scene og teknikk. Norges arktiske studentsamskipnad stod for serveringen. Det ble holdt en rekke taler. Kunstneriske innslag med stipendiat ved Det kunstfaglig fakultet, Anneli Drecker, æresdoktor Mari Boine og Carlos Jeldes og Habaneroz, med studenter ved Det kunstfaglige fakultet, Musikkonservatoriet, holdt et høyt kunstnerisk nivå, og ble svært godt mottatt. Jubel i Tromsø Byfest Som del av jubileets mål om å styrke kjennskapen til universitetets betydning for og bidrag innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling, var det i Tromsø et ønske om å gjøre universitetet mer synlig for byens befolkning, og gjøre byens befolkning til gode UiT-ambassadører. Fra Polarmuseet i nord til Hålogaland Teater/HT i sør ble det avviklet nærmere 30 ulike arrangement og aktiviteter. Dagen startet med Polar jubileumsfrokost utenfor Polarmuseet, foredrag ved Erling Steenstrup, Byen og UiT Hva er sammenhengen, på Skansen, Rettshistoriske vandringer ved Det juridiske fakultet, 48 49

26 foredraget Fotografi i forgrunnen, på Perspektivet museum, profilering av UiT og en rekke studentorganisasjoner i Storgata (på grunn av værforhold flyttet inn på KulturHuset), og korte miniforedrag med universitetets forskere og musikk på Stortorget. 25 års samarbeid med Nordvest-Russland ble markert på KulturHuset, UiTlitteratur ble stilt ut på Tromsø Blbliotek, det var fotoutstilling på Galleri Nord, verksted og aktiviteter på Nordnorsk Kunstmuseum/NNKM, speakers corner i Kirkeparken, pop up drama og teaterstudenter, kunstprosjekt langs sjøfronten i samarbeid med Tromsø kommune, utstillingen Trodde Du? på Nerstranda, aktiviteter med tema hav ved gamle Havnelageret, Tromsø Museum prøvekjørte nytomta ved Mack, Fritt Fram og aktiviteter på Framsenteret, PEDstafett på Studenthuset Driv og UiT 50 år hva nå?, Lørdagsuniversitet og debatt på Hålogaland Teater. Rektor Anne Husebekk i sin nye luhkka. Dagen ble avsluttet med forestillingen Sykle i Snøstorm på HT og Forsker Grand Prix, nasjonal finale, på Driv, med TROMSØ 1968 viser og rock fra Universitetets begynnelse, konsert med studenter og lærere fra Musikkonservatoriet, som dagens siste arrangement. 25 år med Barentssamarbeid Arrangementet var en del av Jubel i Tromsø - Byfest, men er viktig å trekke frem som et selvstendig arrangement. Dette både for å vise bredden av det omfattende samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Russland (med hovedvekt på Nordvest-Russland), UiT og UNN, og å markere at dette samarbeidet i 2018 offisielt hadde vart i 25 år. Jubel i Tromsø - Byfest, Polar jubileumsfrokost. Foto Nora Kiil Foto Nora Kiil Arrangementet var et samarbeid mellom Rektors stab ved Tatiana Savinova og Senter for arktisk og global helse ved Mona Kiil. Målgruppe for arrangementet var tidligere og nåværende aktører og interessenter innen feltet. Arrangementet besto av en rekke presentasjoner fra bidragsytere innen feltet og en paneldebatt. Arrangementet var åpent for alle, og arrangert på KulturHuset i Tromsø. Arrangementet var planlagt et år i forveien, og besto også av en markering på russisk side, som fant sted i Arkhangelsk i november Fokus UiT - fotoutstilling, Galleri NORD I anledning jubileet ble en rekke fotografier tatt av UiTs forskere og fotografer stilt ut på Galleri NORD i Tromsø. Utstillingen var lyst ut i universitetets interne kanaler. Utstillingen skulle ikke vise universitetet gjennom 50 år, men heller speile det UiT er i dag gjennom gode fotografier som skulle vise spennet i forskning som pågår ved UiT. Jubel i Tromsø - Byfest, Lørdagsuniversitetet, UiT 50 år - hva nå? Foto Inger Elin Utsi Jubel i Tromsø - Byfest, mimrekveld på Prelaten. Foto Nora Kiil 25 forskere og fotografer var representert på utstillingen, med totalt 98 foto. Utstillingen kom til i nært samarbeid med Galleri NORD, planlagt og gjennomført av en arbeidsgruppe bestående av Torger Grytå, Geovitenskapelig institutt, Stig Brøndbo, HSL, og prosjektleder. Det var nedsatt en jury, bestående av Ingunn Mæhlum, freelance fotograf, Hilde Eilertsen Sletvold, eier av Galleri NORD, Jørn Berger Nyvoll, ansatt fotograf ved UiTs kommunikasjonsavdeling, og Ingeborg Høvik, ansatt ved HSL, med fagområde kunsthistorie. Juryen gjorde det endelige utvalget av foto som ble med på utstillingen. Hålogaland Teater forbereder seg til forestillingen Sykle i Snøstorm. Tradisjonelt sett har fotografi vært brukt til å dokumentere, og spesielt innen forskning har det vært et redskap man kunne bruke for å vise frem gjenstander eller eksempler av en datainnsamling. Grensen mellom dokumentasjon og kunst viskes stadig ut, noe som denne utstillingen også var et eksempel på. Utstillingen representerte en annen form for forskningskommunikasjon enn det som til vanlig gjøres ved universitetet, og fikk god respons både hos involverte forskere og fotografer, og publikum. Foto Nora Kiil 50 51

27 De første ansatte Det ble flere ganger pekt på at jubileet ikke måtte glemme universitetets første ansatte, dagens pensjonister, i forbindelse med jubileumsfeiringen. Styreleder for universitetets pensjonistforening, Sylvia Labugt, og styremedlem Thale Henden, i tett samarbeid med prosjektleder, utgjorde arbeidsgruppen for planlegging og gjennomføring av jubileets tilbud til universitetets første ansatte. Nærmere 150 tidligere ansatte takket ja til invitasjonen om å være med på jubileumsfeiringen. Ved å legge denne samlingen til jubileets hovedperiode og ukas siste helg fikk de tilbud om å være med på en rekke arrangement, som kunstnersamtale med Guttorm Guttormsgaard, om arbeidet med Labyrinten, tale og foredrag ved rektor, omvisning både i Breivika og på Mellomveien, forestillingen Sykle i Snøstorm, Jubel i Tromsø - Byfest, regional og nasjonal finale Forsker Grand Prix og mimrekonsert på Prelaten. I tillegg til tid og rom for mat, drikke og gode samtaler. De første studentene Ingeborg Harsten, medlem i jubileumskomiteen, i samarbeid med Rune Blix Hagen, begge ansatt ved HSL, og Arne Wilhelm Theodorsen, utgjorde arbeidsgruppen som planla og gjennomførte samlingen for de første studentene. Et arrangement som samlet rundt 130 personer. Arrangementet var i jubileumsukens første helg, og bestod av omvisning på universitetsområdet, historisk foredrag ved Magnus Andersson, tale og foredrag ved rektor, i tillegg til festarrangement om kvelden, med fremføring av spesialkomponert jubileumssang av og med Ragnar Olsen og Anne Nymo Trulsen. Guiding på campus, UiT i Tromsø Ettter initiativ fra leder for UiTs pensjonistforening, Sylvia Labugt og Torgunn Wærås, ved Helsefak, ble arbeidet med et guideopplegg for universitetsområdet i Breivika, Tromsø, satt i gang. Sylvia jobbet frem et stort kompendium om etableringen og utbyggingen av universitetsområdet i Breivika. Pensjonistforeningens styre og medlemmer ble kurset, og det ble gjennomførte flere omvisninger i løpet av jubileumsåret. Prosjektet har potensiale for å utvides med å lage egne opplegg for UiTs ulike bygg, i tillegg til å lage tilsvarende opplegg for UiTs øvrige studiesteder. For organiserte omvisninger er det imidlertid viktig at prosjektet forankres i organisasjonen på et sted som kan administrere eventuelle forespørsler og omvisninger. Jubileumsvignett Ansatte, nåværende og tidligere studenter ved Musikkonservatoriet ble invitert til en komposisjonskonkurranse for å komponere en jubileumsvignett. Ønsket var et tema eller en lydsignatur som kunne representere UiTs klanglige identitet, noe som ville oppleves som Lyden av nord og som samtidig skulle sette et framoverskuende lys på UiT Norges arktiske universitet. Vinnerkomposisjonen skulle brukes, i ulik lengde, opp mot ulike videoer og lydproduksjoner i løpet av jubileumsåret. Konkurransen ble utlyst med en premie pålydende kr ,- for beste komposisjon. Innkomne forslag ble bedømt av en jury, bestående av Anna Skjelbred, student ved Musikkonservatoriet, Jon Marius Aareskjold og Lillian Grethe Jensen, begge ansatt ved Kunstfak, Charlotte Thingelstad, fra jubileumskomiteen og Lars Nordmo, UiTs kommunikasjonsavdeling. Vinnerkomposisjonen var et samarbeid mellom tre studenter, Øyvind Venås, Henrik Skog og August Veseth, og deres komposisjon har blitt brukt i en rekke produksjoner og sammenhenger. Eneste live fremføring, med full besetning og vokal, ble gjort under jubileets hovedperiode, på Stortorget i Tromsø, under Jubel i Tromsø Byfest. Komposisjonen har etablert seg som en kjenningsmelodi for universitetet, og brukes nå videre i nye sammenhenger. Prosjekt og arrangement i samarbeid med ulike samarbeidspartnere Universitetet har en rekke samarbeidspartnere som på et tidlig tidspunkt ble orientert om UiTs 50-årsjubileum. En rekke tiltak og planer om større prosjekt ble igangsatt, og bidro til å sette ekstra fokus på universitetet i jubileumsåret. Tromsø Internasjonale Filmfestival/TIFF Jubileet hadde ikke egne arrangement i forbindelse med festivalen, men var profilert med jubileumssymbolet på flere av festivalens flater for markedsføring og synliggjøring av sine samarbeidspartnere. Det ble også lagd en egen video, lydsatt med den nykomponerte jubileumsvignett, som ble vist i forkant av alle filmvisninger. Nordlysfestivalen I forbindelse med universitetets jubileum ble det satt opp en ekstra åpningskonsert, med spesiell invitasjon til UiTs ansatte og studenter. The Orchestral Joik Project, skrevet av den internasjonalt anerkjente komponisten Frode Fjellheim, med Mari Boine, æresdoktor ved UiT, og Berit Norbakken Solset og Anneli Drecker, begge stipendiater ved UiT, som solister, ble dette en storslagen opplevelse. Music in the Arctic Night, med studenter ved Det kunstfaglige fakultet, Musikkonservatoriet hadde konserter på Prelaten flere kvelder i løpet av festivalperioden, og det var også flere lunsjkonserter med studenter fra Musikkonservatoriet Samisk uke og samenes dag Det ble gjennomført en rekke arrangement av og med ansatte og studenter ved UiT i forbindelse med samisk dag og samisk uke, både i Tromsø, Harstad og Alta. Dette med arrangement både på universitetet og i samarbeid med lokale aktører. Vinterfestuka Universitetet inngikk i 2017 en samarbeidsavtale med Vinterfestuka i Narvik. I jubileumsåret 2018 var det studenter ved Musikkonservatoriet som representerte jubilanten, og gjorde stor suksess med konserter som del av Vinterfestuka. Finnmarksløpet Jubileet hadde ikke egne arrangement og ble ikke spesielt markert i forbindelse med Finnmarksløpet i jubileumsåret. Festspillene i Nord Norge Universitetet inngikk i 2017 også en samarbeidsavtale med Festspillene i Nord-Norge/FINN. I forbindelse med forberedelsene til jubileumsåret 2018 var det tett dialog mellom UiT og Festspillene. En rekke ansatte og fagområder ble involvert og engasjert, det var daglige foredrag og arrangement hvor UiT var ansvarlig eller medvirkende. Universitetet og jubileet ble med det en viktig aktør og godt synlig gjennom hele perioden for Festspillene. Festspillutstillingen Institutt for natur og kultur var en utstilling som tematiserte forholdet mellom kunst, vitenskap og teknologi. En utstilling med en eksperimentell tilnærming, som skulle involvere både kunstnere og forskere. Utstillingen ble kuratert av Hanne Hammer Stien, ansatt ved Det kunstfaglige fakultet, og en rekke kunstnere og forskere ved UiT var sentrale i prosjektet

28 Det Nordnorske Handlingsrommet en akademisk konklave Konklaven ble annonsert som et rom for samtale og refleksjon, et eksperiment hvor man ønsket å se på om man kunne stimulere og inspirere akademikere fra forskjellige fagfelt til å enes om felles løsninger for framtidens nord. Forskere fra UiT med spisskompetanse innen ulike fag ble, sammen med gjester, innesperret i et tomt butikklokale i 2. etasje på kjøpesenteret Bertheus Torget. De slapp ikke ut før de hadde kommet med konkrete forslag til hvordan Nord-Norge kan skape en bærekraftig framtid i, for og fra landsdelen. Publikum kunne følge prosessen via høyttalere, og utvalgte publikummere fikk selv delta i sluttprosessen. Cit-egration Forskningsprosjektet Mangfoldige byer: innovasjon i integrering - Cit-egration, er ledet av UIT Norges arktiske universitet og finansiert av Norges Forskningsråd, og studerer hvordan byer kan håndtere et større kulturelt mangfold og hvordan folk kan leve samme på tvers av forskjeller. Prosjektet utforsker hvordan kunst og kultur kan bidra til å skape møteplasser, føre til møter mellom folk og skape fellesskap og tilhørighet. De stiller spørsmål om kunst og kreative aktiviteter kan fungere som et universelt språk som hjelper oss i møte med nye folk og situasjoner? Under Festspillene ble det arrangert broderiverksted, seminarer og utstilling. Lunsjseminar I forbindelse med Festspillenes daglige lunsjseminar var også en rekke av UiTs ansatte og forskere med, både som innledere og med i debattene. UiTs 50-årsjubileum ble profilert og synliggjort på alle arrangement hvor universitetet deltok. Dette med beachflagg og roll ups, profileringsartikler og jubileumsgaver til involverte. Hålogaland Teater En fireårig samarbeidsavtale mellom Hålogaland Teater/HT og UiT Norges arktiske universitet, og en jubileumsforestilling, ble resultatet av et første møte mellom teatersjef Inger Buresund og rektor Anne Husebekk. Nytilsatt teatersjef ønsket å sett fokus på forskning og formidling av forskning, og hadde i sin programplanlegging et sterkt ønske om et samarbeid med universitetet og forskningsmiljøet ved universitetet. Forestillingen Sykle i Snøstorm var HTs jubileumsgave til UiT. Teatret var kunstnerisk ansvarlig for forestillingen, mens UiT gjennom sin samarbeidsavtale med teatret skulle bidra med faglig kompetanse innenfor de fagfelt som forestillingen skulle belyse. Forskere fra UiTs ulike fakultet ble invitert til idedugnad, og gjennom hele prosessen med manus til forestillingen var teatret i kontakt med UiTs forskere og fagmiljø, i tillegg til at ansatte og studenter ved flere studiesteder ble intervjuet. Utdrag fra forestillingen ble vist underveis i arbeidet, i Alta, Harstad, Narvik og Kirkenes. Forestillingens premiere ble lagt rett i forkant av jubileets hovedperiode, og hadde stor betydning for det fokus jubileet fikk rundt sin feiring i september. Det ble vist totalt 28 forestillinger, med 5074 besøkende publikummere. En stor andel av disse var studenter ved universitetet. Riddu Riddu Også i jubileumsåret arrangerte senter for Samiske studier ved UiT seminarer under festivalen, og Tromsø Museum stilte med sin joikelavvo og muligheter både til å lytte på joiker fra joikearkivet og gjøre opptak av joiker. Aldri før har samarbeidet mellom universitetet og festivalen vært knyttet opp mot en større produksjon, slik som det nå ble i forbindelse med UITs 50-årsjubileum. Konsertforestillingen Forstår vi hverandre?, med æresdoktor Mari Boine, er tidligere omtalt. Forestillingen gjorde stor suksess, og berørte tydelig et bredt sammensatt publikum. I tillegg til forestillingen ble det invitert til frokostseminar, en samtale mellom artisten Mari Boine og rektor Anne Husebekk, med forsker Marit Anne Hauan som moderator. Markumeannu Samarbeidet med den samiske festivalen Markumeannu blir ivaretatt av Senter for samiske studier ved UiT, og også der var de ansvarlige for seminar med aktuelle temaer knyttet opp mot festivalens fokusområder. Faste arrangement Peter F. Hjort-seminaret Peter F. Hjort-seminaret har etablert seg som en møteplass for arbeids- og næringsliv og universitetets fagmiljøer, for kunnskapsutveksling, nettverksbygging og samarbeid. Ambisjonen med seminaret er å bidra til et tettere samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og fagmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet. I jubileumsåret ble det satt fokus på UiTs utvikling gjennom 50 år og UiTs samfunnsoppdrag de neste tiårene. Helse, hav, klima, skole og samfunn var noen av de temaer som ble belyst. Jubileet ble synliggjort både i programinnhold, med roll ups, profileringsartikler og gaver. Lørdagsuniversitetet Lørdagsuniversitetet ble også i jubileumsåret arrangert hver lørdag i Tromsø, med totalt 20 populærvitenskapelige foredrag. Tema for våren 2018 var Drivkraft i Nord, i tråd med overordnet fokus for jubileet. For høsten var tema Oppvekst, i tråd med Forskningsdagenes hovedtema for Jubileet ble synliggjort både med roll ups, profileringsartikler og jubileumsgave til foreleserne. Et kunsttrykk av Inghild Karlsen. Lørdagsuniversitet ble i forbindelse med jubileet også arrangert i Narvik, Harstad, Bodø, Alta og Kirkenes. Også der med jubileumsinnretning og god synliggjøring av jubileet. Konseptet Lørdagsuniversitet ønskes videreført på flere steder nå i etterkant av jubileet. Vin og Viten Tromsø Museums Vin og Viten ble arrangerte flere ganger også i jubileumsåret. Rektor sommerfest Rektor hadde i sin tale på jubileumsårets sommerfest fokus på juileets hovedperiode i september. Jubileet som prosjekt ble synliggjort med roll ups og profileringsartikler Semesterstart Semesterstart ved UiT i Harstad, Narvik, Alta og Tromsø ble markert med besøk og tale av rektor. Jubileet ble omtalt i rektors tale til studentene, og for øvrig markert med roll ups og beachflagg. I Tromsø ble 3000 jubileumsmuffinser delt ut i løpet av arrangementet i Labyrinten. Forskningsdagene Åpning av Forskningsdagene ble i Tromsø gjort som del av og i samarbeid med jubileets hovedmarkering, med kongebesøk og arrangement i Labyrinten. Skoleklassene som besøkte Forskningstorget og barnehagene i nærområdet ble invitert til å være med på denne markeringen, i tillegg til ansatte og studenter, inviterte gjester og byens befolkning. Forskningsdagenes familiedag og Utforsk UiT ble gjennomført som vanlig. Det var arrangement ved flere av UiTs studiesteder, og UiT i Bodø var for første gang med på Forskningsdagene, i samarbeid med NORD Universitet. Et meget vellykket arrangement med foredrag om kunstig 54 55

29 intelligens, som inspirerte til å videreføre samarbeidet med Nord Universitet i forbindelse med neste års Forskningsdager. Forsker Grand Prix, regional og nasjonal finale i Tromsø, ble storstilte arrangement som var med på å markere både Forskningsdagene og jubileet på en flott måte. Det samme var arrangementet Jubel i Tromsø - Byfest, hvor forskning også var i fokus. Rektors julehilsen UiT 50 år hva nå? var tema for rektors juletale, og ble i Tromsø holdt i forbindelse med jubileets avslutningsarrangement. Det ble gjort opptak av talen, som ble sendt til alle studiesteder, sammen med jubileets oppsummeringsvideo. På de ulike studiestedene ble det invitert til jule- og jubileumsavslutninger med jubileumskake og visning av de to videoene. Prosjekt og arrangement i regi av de ulike studiesteder, fakultet, institutt og enheter Jubileet ga tilskudd til en rekke arrangement ved de ulike fakultet og studiesteder. Vi omtaler i det følgende i utgangspunktet de arrangementene som jubileet har gitt tilskudd til. For full oversikt over jubileets arrangement, se jubileets websider, avsluttede arrangement eller vedlagte arrangementsoversikt. Kamp, Kultur, Konsert - Studentsamfunnet gjennom 50 år Et bokprosjekt initiert av forsker og doktorgradsstipendiat Magnus Andersson, og det første prosjektet i forbindelse med UiTs 50-årsjubileum som ble støttet av jubileumskomiteen. En historisk gjennomgang av Studentsamfunnet, fra etableringen i 1967 til deres 50-årsjubileum i Studentlekene 2018 I forbindelse med jubileet var det et sterkt ønske om å trekke studentene aktivt med inn i jubileumsfeiringen. Studentlekene er et nasjonalt arrangement med en mengde ulike aktiviteter, i 2018 i Tromsø, og med Tromsø Studentenes Idrettslag/TSI som arrangør. Jubileumskomiteen ga støtte til arrangementet på bakgrunn av det arbeid som TSI gjør i miljøet ved UiT i Tromsø, i tillegg til deres intensjoner og planer om å samle flere av UiTs studiesteder inn under sin paraply. Dette var et arbeid de startet i forbindelse med Studentlekene 2018, med road trip og verving av deltagere fra flere av studiestedene. Jubileet ble som takk for støtte synliggjort på alle arrangementets flater, med roll ups og profileringsartikler, i taler og invitasjoner. Alpindag i Kroken, Tromsø UiTs bedriftsidrettslag i samarbeid med TSI arrangerte en felles åpen dag i Kroken alpinpark. TSI og CARE/ Center for Avalanche Research and Education v/espen Nordahl holdt ulike kurs, i tillegg til at det ble arrangert konkurranser og delt ut jubileumspremier. Norges arktiske studentsamskipnad serverte kakao og sjokolade, og griller var tilgjengelig for de som ønsket å ta med grillmat. Jubel i Harstad Studenter ved praktisk prosjektledelse ved BFE, Handelshøgskolen i Harstad, var ansvarlig for jubileets hovedmarkering i Harstad. Arrangementet var deres eksamensoppgave, og ble en stor suksess. Planleggingen av prosjektet startet i god tid, var godt organisert, og ble tett fulgt opp av jubileet ved prosjektleder og UiT i Harstads representant i jubileumskomiteen, Kjetil Nilsen, som deltok på to av studentenes samlinger, samt bidro aktivt på evalueringen av prosjektet i etterkant. Prosjektet skulle ta utgangspunkt i jubileets overordnede mål og skulle synliggjøre jubilanten som en aktuell og tilstedeværende drivkraft i nord. Dette gjennom seminar, workshops og events gjennom dagen for arrangementet, med ulike målgrupper, og henvendt til hele byens befolkning. Et viktig mål for prosjektet var å inspirere og vise hva det betyr for Harstad å være en universitetsby, og særlig bidra til barn og unges bevissthet, interesse og engasjement for UiT i Harstad. Internasjonalt solidaritetsarbeid Kvinnforsk ved HSL var ansvarlige for flere arrangement i jubileumsåret. I samarbeid med Senter for samiske studier og Fredssenteret hadde de lagt opp til ulike aktiviteter i forbindelse med feiringen av 8. mars. Tema for feiringen, som gikk over to dager, var UiTs internasjonale kvinnesolidaritetsarbeid. Det ble vist filmer, avholdt seminar, og sentralt i arrangementet var gjester fra Etiopia, Uganda og Mali. Konferansen South in the Arctic Arctic in the South: Why and how to continue cooperation var et annet av Kvinnforsks jubileumsarrangement, med fokus på hvordan opprettholde samarbeid med Sør, i en tid da mye av universitetets fokus rettes mot nord og Arktis. Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket/UB startet i jubileumsåret et større digitaliseringsprosjekt. De har fått skåret opp ryggene på nesten ett tusen eldre hovedfags- og doktorgradsavhandlinger for digitalisering og tilgjengeliggjøring i Munin, UiTs åpne vitenarkiv. 23. april markerte UB Verdens bokdag med et bokbad om det digitale Ravnetrykket Universitetspionerene en intervjusamling ved Eivind Bråstad Jensen. Foruten Bråstad Jensen selv ble Gerd Bjørhovde, Tove Bull, Jan Raa, Helge Stalsberg og Terje Traavik intervjuet i en paneldebatt om universitetets tidlige historie. Intervjuer var bibliotekets representant i jubileumskomiteen, Per Pippin Aspaas. Fyrtårnsfestival De miljøene ved UiT som har fått fyrtårnsmidler, i samarbeid med prodekan for utdanning, har ansvar for å arrangere Fyrtårnsfestivalen, som er et årlige arrangement. Tema for arrangementet er å vise frem spennende satsning innen utdanningskvalitet. Det var i 2018 Norges fiskerihøgskole ved Simfish og Helsefak ved Interprof, i samarbeid med prorektor Wenche Jakobsen, som hadde ansvar for arrangementet, og fokus var på spillbasert og tverrfaglig samarbeid. Temadager CO 2, helse og hav er tidligere omtalt. Growing up in the Barents Euroarctic Institutt for reiseliv og nordlige studier var ansvarlige for et fire-dagers prosjekt, i samarbeid med Forskningsdagene i Kirkenes. Arrangør ønsket å vitenskapelig kontekstualisere det å vokse opp i et norsk-russiske grenseland, et laboratorium, i en omskiftelig internasjonal tid. Det ble lagt til rette for et tradisjonelt seminar, men også flere intensivmøter med ungdomsskoleklasser på norsk og russisk side av grensen. Målet var å formidle viktigheten av forskning, integrere dem i forskningsprosessen og ikke minst vise dem relevansen av forskning. Målet var i tillegg å skape ny kunnskap og innsikt om visse felt som inngår i ungdommers liv ved en grense i Barentsregionen. Barentssamarbeidet fylte i år, og de siste årene har det vært en rivende utvikling regionalt på tvers av Norge og Russland. Hvordan kommer dette til syne blant ungdommer? 56 57

30 Møtene med ungdomskoleklassene ble på den måte en opptakt til det tradisjonelle seminaret på siste dagen, og resultater av stuntforskningen med elevene ble presentert på hovedseminaret. Visuell Antropologi Fagmiljøet i Visuell Antropologi ved Institutt for Samfunnsvitenskap/ISV ved UiT i Tromsø, i nært samarbeid med Verdensteatret, hadde i løpet av jubileumsåret 6 filmvisninger på Verdensteatret i Tromsø. To av arrangementene var i samarbeid med VISCAM-prosjektet ved ISV, et av arrangementene var i samarbeid med Norsk Antropologisk Forenings årsmøte, et i samarbeid med TVIBIT og Tromsø Kommunes Internasjonale uke, og et i samarbeid med NAFA, Nordic Anthropological Film Association. Det visuelle antropologimiljøet ved ISV ønsker å være bevisst sitt ansvar for å bygge kultur for allmenrettet formidling. De ønsket gjennom de 6 visningene å nå ut til et bredt publikum og få fram allsidigheten i deres aktivitet. De valgte filmer som tok opp aktuelle forskningsspørsmål, produsert av forskere og studenter ved instituttet, og valgt ut av sin nære samarbeidspartner NAFA. Festspillene i Nord-Norge. Festspillene i Nord-Norge, festspillutstillingen Institutt for Natur og Kunst. Alle filmene ble presentert i forkant av visningene, og etter visningene var det mulig å stille spørsmål. Tromsø Museum Prosjektet Vihttalogii ble gjennomført i perioden september for elever i 2. klasse. Dette var et helt nytt undervisningsopplegg i forbindelse med 50-årsjubileet for UiT Norges arktiske universitet. Her fikk elevene være med på å bygge en tradisjonell spisse. Båtbygger Gunnar Eldjarn gjennomførte opplegget sammen med museumspedagog Merete Ryen. I løpet av en uke kom det 178 elever for å lære om båtbygging og kystliv. De fikk kunnskap om lofotfiske, torsk, ulike typer tradisjonelle nordnorske båter, båtbygging og båtens betydning i nordnorsk historie. Gjennom fysiske aktiviteter som dans, spikking, klinking og lek fikk elevene oppleve historien på kroppen samtidig som de hadde det gøy. Tilbakemeldingene om opplegget har vært svært positive. Vi siterer en elev fra Gyllenborg skole: Dere er veldig flinke til å lære bort ting her. Foto Nora Kiil Jubileumsutstillingen ARV inviterte publikum til å tenke nytt om hva kulturarv er. Hvor går egentlig skillet mellom søppel og kulturminne, eller mellom naturarv og kulturarv? Kan kulturarv avgrenses til det vi ønsker å bevare? Med andre ord, kan vi velge bort mylderet av brysomme ting og dermed rense arven for det feilslåtte, stygge eller ubehagelige? Utstillingen er basert på forskningsprosjektet Unruly Heritage av arkeologene Bjørnar Julius Olsen og Þóra Pétursdóttir ved UiT. Utstillingen er et samarbeid mellom Tromsø Museum og CAS/Senter for grunnforskning. Foto Nora Kiil Foto Nora Kiil Nordisk reiselivssymposium Institutt for reiseliv og nordlige studier, på oppdrag for Nordic Society for Tourism and Hospitality Research/ NORTHORS arrangerte i september en tredagers konferanse med tema The 27th Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research. Tourism Implications and Dilemmas. Målgruppe for konferansen var nordiske og internasjonale reiselivsforskere og PhD studenter i reiseliv. Det var 190 deltakere, i tillegg 24 frivillige reiselivsstudenter. Konferansen hadde skriftlig og muntlig fokus på jubileet, bruk av profileringsartikler: notatbøker, foldere, refleks, kulepenner, navnekort og nøkkelbånd, gensere til de frivillige, jubileumsfanfare, logo på program, nettside og book of abstract, i tillegg til link til jubileet på nettsider og utsendelser pr. epost. Festspillene i Nord-Norge, fra broderiverkstedet Cit-egration. International Fisheries Management 20-årsjubileum Norges fiskerihøgskole arrangerte i perioden november en 20-årsjubileums konferanse for masterprogrammet International Fisheries Management/IFM, ved BFE. Konferansen inviterte alle tidligere IFM-studenter fra hele verden til å delta, samt nåværende studenter og andre eksterne aktører. Foto Stig Brøndbo 58 59

31 Konferansen hadde 75 påmeldte og 64 deltakere kom fra 26 forskjellige land, fordelt på studiekull tilbake til oppstartsåret i 1998/99. Konferansen bestod av 19 ulike faglige innlegg og foredrag, med vekt på å fortelle IFM-historien og bidra til erfaringsutveksling fra tidligere studenter; slik har IFM-programmet bidratt til min profesjonelle karriere og internasjonale erfaring. I tillegg ble det holdt innlegg om dagsaktuelle problemstillinger. Avslutningsvis ble det reflektert over hvordan studieprogrammet bør videreutvikles for å sikre kvalitet og relevans, slik at programmet kan oppnå tilstrekkelig antall søkere og aktive studenter. Det ble underveis i konferansen og i etterkant gitt uttrykk for stor tilfredshet med arrangementet, både hva gjelder faglig innhold og muligheter for å bygge og videreutvikle faglige nettverk. HHT-dagen HHT-dagen står for Handelshøgskolen i Tromsø-dagen og er Nord-Norges største studentkonferanse i antall deltakere. Konferansen arrangeres årlig av studenter ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi/bfe og er åpen for alle studenter ved Universitetet i Tromsø. HHT-dagen er en arena der næringslivet og studenter bringes sammen, og består av et kick-off, en konferanse og bankett, og har som målsetting å skape en lærerik og faglig relevant konferanse som skal inspirere og involvere. Målgruppe var alle ansatte og studenter. Tema for HHT-dagen 2018 var Et steg foran. Konferansen ble avholdt på The Edge Hotel. Årets samarbeidspartnere var Azets, SpareBank1, Troms Kraft, PWC, Norges Sjømatråd, BDO, Danske Bank, Equinor, DNB, E & Y, KSAT, Manpower, NoFima, Kpmg, Drytech, Ishavskraft, Tromsø Taxi og Remiks. Det var ca. 400 deltakere. 50-årsjubileumet ble synliggjort i programbladet med egen annonse, det var satt opp rollups på selve dagen, det ble delt ut refleksbuttons ved flere anledninger, hengt opp plakater og synliggjort i sosiale medier. Trodde Du? - et utstillingsprosjekt Ifølge rapporten Global Gender er de skandinaviske landene verdensledende når det kommer til likestilling. I 2016 ble Norge rangert på tredjeplass i verden. Dette er gode nyheter, men betyr det at vi kan kalle oss for et fullkomment likestilt samfunn? Vender vi blikket mot universitetene er tallene entydige: det kan vi ikke. Selv om vi nå har tilnærmet kjønnsbalanse på flere høyere utdanninger er situasjonen en ganske annen når det gjelder de ledende stillingene på universitetene Et sentralt spørsmål blir da hvordan man kan fremme kjønnsbalanse, med svar fra forskningen som sier: - ved å sørge for at jenter møter relaterbare kvinnelige rollemodeller. Med dette som bakgrunn tok Kathrin H. Hopmann, NT-fak, initiativ til utstillingen Trodde Du?, som fremhever noen av de dyktige og inspirerende kvinnene som finnes på UiT Norges arktiske universitet. Ansiktene vi møter i utstillingen tilhører kvinnelige professorer, ledere, naturvitere og mastere, som alle er rollemodeller innenfor sine fag. Utstillingen, som blant annet bestod av en rekke roll ups, var først satt opp på Rådhuset i Tromsø, i anledning 8. mars, siden på Nerstranda, i forbindelse med jubileets hovedperiode og Jubel i Tromsø - Byfest. I tillegg har flere av roll upsene vært satt opp internt ved UiT i Tromsø. Mål for utstillingen var å endre vanlige folks tankegang når det gjelder kjønnsbalanse i ledende stillinger, promotere UiT og UiTs arbeide for likestilling, samt kvinner ansatt ved UiT i dag, i tillegg til å øke rekrutteringen spesielt til realfag. KYSTMÅTEN; Næring og sosial egalitet Seminaret tok for seg utviklinga i kystsamfunn og naturbruksnæringer, både i et historisk, samtids- og framtidsperspektiv. Det ble diskutert hvordan tradisjonelle tilpasninger kan bidra med kunnskap for framtidig næringsorganisering. Seminaret ble arrangert av forskingsgruppa Sted, makt og mobilitet og ISV. Seminaret var åpent for alle, og retta seg mot alle med interesse for utviklingen av kystsamfunn, fiskeripolitikk og reindrift. Invitasjoner var sendt ut pr. e-post til relevante fagmiljø og studenter ved UiT, i tillegg til de i arrangørs nettverk med interesse for tematikken. Det var også lyst ut på UiT tavla, på infoskjermer, på forskingsgruppa sin nettside og gjennom plakater rundt om på universitetet. Det var ca 60 deltakere på arrangementet. Dette var ansatte ved UiT, studenter og en rekke andre fra ulike eksterne institusjoner. UArctic World Ensemble UArctic World Ensemble/UWE er et samarbeidsprosjekt innenfor rammen av University of the Arctic/UArctic. Prosjektets mål er å inspirere komponister og utøvere til å skape en ny cirkumpolar musikktradisjon i møtet mellom nordlig tradisjonsmusikk og klassisk, jazz og improvisert musikk og et repertoar (pensum) som grunnlag for utøvende musikkundervisning. Initiativet til UWE kom fra Musikkonservatoriet ved UiT. Samarbeidet omfatter i dag studenter og ansatte ved kunstfaglige institusjoner i Yakutsk, Russland, Winnipeg, Brandon og St. John s, Canada, University of The Highlands & Islands, Skottland og World Music Institute, New York, US. For å nå sine mål må UWE bedrive et kontinuerlig kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid som inkluderer utøving, formidling og utdanning. Derfor er det i UWEs regi gjennomført en rekke aktiviteter så som: Reiser til nettverksmedlemmene i Canada, Russland og Skottland med det formål å få innsikt i hva de ulike medlemmene kan bidra med og for å samle inn tradisjonsmusikk fra medlemmene nærområder. Det er gjennomført en workshop i St. Petersburg med dansere fra Yakutia, Russland (lærere og studenter ved Arctic State Institute of Culture and Art/ASICA). Denne workshopen var et ledd i forberedelsene til UWEs første presentasjon på ca. 15 min. av de foreløpige resultater av sitt arbeid under Artctic Arts Summit se forut for Festspillene i Nord-Norge i juni Under det videre arbeidet ble det klart at det kunne være mulighet for å få til en andre presentasjon høsten 2018, og at det ville kunne passe godt om denne kunne skje innenfor rammen av UiTs 50-årsjubileum. Jubileumskomiteen sluttet seg til dette og vedtok å støtte prosjektet nok til at UWE kunne gjennomføre en turné til fem av UiTs studiesteder i november 2018 se Det å produsere en 50 minutters konsert og ta den ut på turné er et krevende arbeid som ikke lot seg kombinere med det daglige produksjonsarbeidet ved Musikkonservatoriet. Arctic Vibe se - ble derfor engasjert som produsent. Etter at det musikalske grunnlaget var skapt ble det holdt en ukes prøver med alle medvirkende (se lenken ovenfor), inkludert de yakutiske danserne, de to siste dagene, før turneen startet 13. november med følgende turnérute: Tirsdag 13. nov. kl. 19:00 - Istindportalen, Bardufoss Onsdag 14. nov. kl. 18:00 - Mørkholla, Narvik Kulturhus Torsdag 15. nov. kl. 18:00 - Lillescenen, Harstad Kulturhus Fredag 16. nov. kl. 14:00 - City Scene, Alta Lørdag 17. nov. kl. 13:00 - Tvibit, Tromsø 60 61

32 UWEs faglige ledelse ved professor Ragnar Rasmussen og universitetslektor Fred Glesnes uttrykker en stor takk til jubileumskomiteen for støtten. Den har gitt UWE mulighet til å føre det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet videre på en meget verdifull måte. Støtten og anledningen til å få være med på feiringen av 50-årsjubileet på denne måten ble en sterk motivasjon for det videre arbeidet. Jubileumstreff UiTs første studenter tidligere omtalt. Jubileumstreff UiTs første ansatte tidligere omtalt. UiT i Hammerfest hadde i jubileumsperioden ingen stedlige arrangementsansvarlige, men fikk likevel til å være med både på jubileets kick off og arrangere et avslutningsarrangement. UiT i Bodø - har heller ingen arrangementsansvarlige, men arrangerte i tillegg til kick off og avslutningsarrangementet, Lørdagsuniversitet, med tema kunstig intelligens, som del av Forskningsdagene, i samarbeid med NORD Universitet. UiT på Bardufoss arrangerte også kick off, med boller og kakao, jubileumsfilm, tale ved leder og hyggelig samvær. I tillegg ble jubileet markert i desember på et arrangement for masterstudenter og markering av 10-årsjubileum for Flygelederutdanningen. Gruppen Habaneroz, med studenter fra Musikkonservatoriet, kom fra Tromsø og gjorde stor suksess, med spilling både på dag og kveldsarrangement. UiT på Svalbard - I anledning UiTs 50-årsjubileum og Universitetssenteret på Svalbard/UNIS sitt 25-årsjubileum ønsket studentene ved studiet arktisk naturguide, Institutt for reiseliv og nordlige studier, å gjøre noe spesielt ut av praksistiden sin. De inviterte rektor Anne Husebekk og direktør ved UNIS, Harald Ellingsen, på en skitur til Newtontoppen. Fjellet er med sine 1713 meter over havet Svalbards høyeste fjell. Studiet er svært populært, og er i verdensklasse innen guiding og sikkerhet i Arktis. Samtidig har studiet en kobling til det som skjer av naturvitenskapelig forskning på UNIS, som guidestudentene også lærer å formidle til turistene. Studiet fylles hvert år opp med 30 studenter fra hele verden. UiT i Mo i Rana måtte avlyse sitt kick off-arrangement, og hadde i etterkant ikke anledning og ressurser til å ta del i jubileumsfeiringen. UiT i Alta hadde en rekke arrangement i løpet av året, og flere av de er omtalt tidligere i rapporten. Vi nevner her kick off og avslutningsarrangement, Samisk dag og samisk uke, Lørdagsuniversitet, Nordisk reiselivssymposium, student idrettsarrangement, Forskningdagene med konsertforestilling og kunstnersamtale med Mari Boine, besøk av UArctic World Ensemble, konferansen Growing up in the Barents Euroarctic, og filmvisninger i forbindelse med Tromsø Internasjonale Filmfestival. UiT i Harstad Lørdagsuniversitet: Min samiske reise, sett i et generasjonsperspektiv - som forsker og menneske - ved stipendiat Tone Dinesen. Kulturelt innslag og minikonsert med Marjas trio, med Marja Mortensson, Daniel Herskedal og Jakop Janssøn. Arrangementet markerte avrunding av samisk uke. Ca. 60 deltakere Campus Harstad 35 år. Intervjubasert opplegg mellom Bård Borch Michalsen og de to kollegaene Marit Rustad og Olav Daae, som var med fra starten på Høgskolen i Harstad/UiT i Harstad i Tema: Tilbakeblikk fusjonen framtiden. Ca. 40 deltakere Å verge et barn. Om enslige mindreårige flyktningbarn i Norge, ved Universitetslektor Anne-Marith Rasmussen, belyste hvordan det oppleves å være verge for denne gruppen av barn. Ca. 30 deltakere. Kulturelt innslag ved fribymusiker Hamid Sakhizada fra Afghanistan Grunnlovens største prøve rettsoppgjøret etter 1945, ved Baard Herman Borge og Lars-Erik Vaale. Lokal boklansering. Intervjubasert opplegg mellom Kjetil Nilsen og de to forfatterne. Ca. 70 deltakere Alle arrangement ble innledet med påminnelse om universitetets jubileumsår. I tillegg ble jubileet synliggjort med 50-års rollup, plassert i lokalet. To UiT 50 års-bannerne var synlige i flaggstengene på campus fra de var anskaffet i mars og ut hele I tillegg til aktivitetene nevnt ovenfor, som ble direkte støttet med tilskudd fra jubileumskomiteen, var det gjennom hele 2018 andre aktiviteter ved campus, der 50-års jubileet ble synliggjort: Kick Off Kick off ble arrangert 12. januar med stort fyrverkeri på kaia og åpning v/ordfører Marianne Bremnes. Det ble servert boller og kakao, arrangert underholdning for barnehagebarn i foajeen, samt snølek og utendørs film for barna. Besøk av Hålogaland Teater 26. januar med udrag fra HTs jubileumsforestilling Sykle i Snøstorm i foajeen, med Kristian Fr. Figenschow og Guri Johnson. Samefolkets dag Samefolkets dag ble arrangert 6. februar med dagsseminar. Suppe & Snakk - åpne lunsjforedrag Suppe & Snakk ble arrangert siste torsdag hver måned gjennom hele jubileumsåret. Totalt 10 arrangement. Jubel i Harstad Tirsdag 8. mai ble den store jubileumsmarkeringen ved UiT i Harstad. Studentene på Praktisk prosjektledelse markerte jubileet gjennom dagen, med endelig punktum i Nordic Hall, med paneldebatt, god mat og musikalsk innslag fra artisten Dagny. Forskningsdagene september Det ble arrangert en rekke arrangement med synliggjøring av jubileet, bl.a. åpent møte, der HSL-fakultetet hadde sin egen 50 års markering. UiT 50 år - Vernepleierutdanningen, 35 år I 2018 var det 35 år siden vernepleierutdanningen, og dermed Høgskolen i Harstad, ble etablert. Markeringen ble lagt til FN-dagen 24. oktober, med fokus på FNs bærekraftsmål og et variert og fyldig program fra morgen til kveld. Markering med avrunding av jubileumsåret Avslutningen av jubileumsåret ble i Harstad lagt til 12. desember, med jubileumskake, taler og visning av jubileets avslutningsvideo og rektors julehilsen. UiT i Narvik Kick off Kick off 12 januar innledet jubileumsåret med ordførerbesøk og tale, boller, kakao og fyrverkeri. Et godt besøkt arrangement, der det også kom en del folk fra byen for å delta

33 Sykle i snøstorm 25. januar ble ansatte og studenter invitert til utdrag av HTs forestilling Sykle i Snøstorm. Lørdagsuniversitetet I forbindelse med jubileet ble Lørdagsuniversitet også arrangert i Narvik, med tre populærvitenskapelige foredrag: Finnes det fornuft i Trump sitt Amerika?, med førsteamanuensis Ole Egil Distad Andreassen fra Handelshøgskolen i Narvik. Kunstig intelligens - fortid, nåtid, framtid, med førstelektor Asbjørn Danielsen fra IVT-fakultetet, All the lonely people ensomhet, på jakt etter fakta og myter, med førsteamanuensis Gabriele Kitzmüller og universitetslektor Johanne Punsvik, begge Institutt for Helse og Omsorg ved UiT i Narvik. Arrangementene var en stor suksess, med i alt rundt 250 fremmøtte (kunne maksimalt ha tatt imot 300 personer totalt på de tre arrangementene). Alle tre fakultetene representert ved UiT i Narvik bidro med forelesere. Vinterfestuka Studenter fra Musikkonservatoriet ved Kunstfak deltok for første gang under de tradisjonsrike Lunsjkonsertene i Sjømannskirka. Også det en ubetinget suksess. Konsertforestilling med Mari Boine Konsertforestillingen Forstå vi hverandre? ble arrangert søndag 23. september i Teatersalen i Narvik Kulturhus. Det var god dekning i lokalavisen i etterkant. Det var rundt 200 publikummere i salen. Publikum ga uttrykk for at de satte stor pris på arrangementet. UArctic World Ensemble Konsert med UArctic World Ensemble ble tilbudt til ansatte og studenter, og var i tillegg åpent for publikum. Arrangert i Mørkholla, Narvik Kulturhus. Ca 1000 og 1500 personer har vært til stede under jubileumsarrangementene i Narvik. Det var god lokal pressedekning både på åpningsarrangementet, Lørdagsuniversitetet og Mari Boine-konserten. UiT i Kirkenes Kick off Ble arrangert 12. januar med film med tale av rektor og statsminister. Det var ca. 35 deltakere, ansatte, studenter, inviterte gjester og media til stede. Kick off ble arrangert av UiT ved Senter for karriere og arbeidsliv/ska og Barentsinstituttet. Lørdagsuniversitet Sykle i Snøstorm Ble arrangert 17. februar med UiT som arrangør, i samarbeid med Hålogaland Teater og Grenselandmuseet. UiT ga først en kort bakgrunn for universitetets historiske utvikling, med utgangspunkt i manus fra rektors tale 12. januar, samt informasjon om jubileumsplaner i Kirkenes. Etterpå presenterte HT forestillingen Sykle i Snøstorm. Dette ble en god arena for å fortelle om både teateroppsetningen, femtiårsjubileet og planer for året. Arrangør/samarbeidspartnere - Barentsinstituttet, Institutt for reiseliv og nordlige studier, Murmansk State Arctic University. Barentssekretariatet, Sør-Varanger og Petsjenga kommune. Målgruppe var voksne med interesse for grenserelaterte spørsmål, tolking russisk/norsk. Ca 60 deltakere, derav ca 20 russiske Det mangfoldige, samiske Varanger Ble arrangert som et Lørdagsuniversitet, og var et foredrag på ca. en time om det samiske mangfoldet i regionen. Arrangør/samarbeidspartnere var UiT ved BAI og SKA/samfunnskontakt, Tana og Varanger samiske museumssiida, Varanger museum ved Grenselandmuseet, Sør-Varanger kommunes samiske uke. Målgruppe var samme som lørdagsuniversitetet. Ca. 40 deltakere. Steinalderdager Bakgrunnen for Steinalderdagene er helleristningene som ble funnet i Sør-Varanger kommune i 2016 og et ønske om å formidle forskningen omkring disse til befolkningen. Arrangør/samarbeidspartnere for steinalderdagene var UiT ved SKA og BAI, faglig opplegg ved arkeolog Jan Magne Gjerde, UiT og flintsmed Morten Kutschera, Varanger museum ved Grenselandmuseet, Kirkenes ungdomsskole. Målgruppe for arrangementet var 24.august: Skoleelever i 9.klasse, ca 90 deltagere. 25.august: Befolkningen for øvrig, barn, unge og voksne, ca. 80 deltagere. Lørdagsuniversitet, Reiser i bergkunst og landskap frå steinalderen gjennom Noreg, Sverige, Finland og NV-Russland Temaet for dette Lørdagsuniversitet er svært aktuelt i kommunen. Det var godt oppmøte og en meget lærerik, interessant og underholdene time med innføring i ny forskning om bergkunst. Arrangør/samarbeidspartnere var UiT ved SKA, BAI, arkeolog Jan Magne Gjerde, Varanger museum ved Grenselandmuseet, og målgruppe Voksne og unge med interesse for temaet, som for lørdagsuniversitet for øvrig. Ca. 50 deltagere. Forskningsdagene september, Oppvekst i Barentsregionen Dette arrangementet er omtalt tidligere i rapporten. Arrangør/samarbeidspartnere var Peter Haugseth, IRNS, var hovedansvarlig, med hjelp av Anne Figenschou, BAI og Unni Sildnes, SKA. Folk til folk seminar i samarbeid med professor Urban Wråkberg, IRNS, professor Victoria Tevlina og forsker Sander Goes, BAI, Murmansk Arctic State University, Kirkenes ungdomsskole, prodekan Synnøve Thomassen med flere. Gruppa Krovy sto for kulturelt innslag. Stoltenbergseminaret Til beste for det norsk-russiske naboskap. Konsuler og konsulatvesen i Nordområdene. Tema for arrangementet var 200 år med norske konsuler i Nord-Russland og russiske i Nord-Norge. Arrangør/samarbeidspartnere var UiT ved BAI, IRNS, AHR, Det russiske generalkonsulatet i Kirkenes, Det norske generalkonsulatet i Murmansk, Sør-Varanger kommune, Barentssekretariatet. Målgruppe var voksne med interesse for grensespørsmål. Tolking norsk-russisk. Ca. 50 deltagere. Gjennomført som konferanse, i Kirkenes 19. oktober. Grenseseminaret, Barents Beyond Borders Grenseseminaret er et årlig arrangement, som i 2018 var preget av UITs 50-årjubileum og Barentsregionen 25 år. Det ble gjennomført som en minikonferanse med fortløpende innlegg og tolking. Dekan Sonni Olsen var moderator

34 Rekrutteringsmøter i Båtsfjord, Tana, Vardø og Vadsø Informasjonsmøter i nært samarbeid med lokale DigForsk - sentraler, på alle besøkssteder, samt Studiesenteret i Vadsø. Ca. 60 deltagere. Arrangør/samarbeidspartnere var UiT og DigForsk AS, og målgruppen var ansatte, studenter, studiesøkende, og publikum generelt. Jubileumsjulelunsj/avslutning av jubileumsåret Jubileet ble i Kirkenes avsluttet med et internt arrangement for ansatte og jubileets samarbeidspartnere. En hyggelig avslutning av jubileumsåret som alle satte stor pris på. UiT i Kirkenes takker for støtte til alle jubileumsarrangementene. Disse har gjort UiT mer synlig i regionen, og har også bidratt til å styrke samarbeidet lokalt. Jubileets arrangement - kort oppsummert Totalt er det registrert nærmere 300 jubileumsprosjekt og arrangement i løpet av jubileumsåret UiT og jubileet har i løpet av jubileumsåret vært godt synlig og har markert seg på alle universitetets ti studiesteder. I henhold til jubileets overordnede mål har en rekke av jubileets arrangement og aktiviteter involvert alle eller flere fakultet og avdelinger. Dette har vært med på å bidra til økt synlighet av hverandre internt og skapt et større fellesskap internt. Spesielt jubileets kick off, som ble arrangert parallelt på alle studiesteder, er trukket frem som et arrangement som fikk alle til å føle seg inkludert og som en del av en større enhet. I innkomne arrangementsrapporter har det også vært pekt på at jubileet gjennom støtte til ulike arrangement har vært med på å bygge fellesskap også internt på de ulike studiestedene. I løpet av jubileumsåret ble det gitt en rekke tilbud til ansatte og studenter. Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på. Her er både HTs forestilling Sykle i Snøstorm, besøk av HT på flere av studiestedene, konserter og turne med Mari Boine og Musikkonservatoriets UArctic World Ensemble nevnt. Arrangement som flere av studiestedene fikk tilbud om. Jubileets profil ble til gjennom et godt samarbeid mellom flere av UiTs grafikere, og i en tidlig fase også med en ekstern grafiker involvert i arbeidet. Det å trekke flere grafikere inn i arbeidet med jubileets profil bidro ikke bare til et godt gjennomarbeidet jubileumssymbol, men var også med på å synliggjøre grafisk kompetanse ved UiT. I tillegg ble de involverte grafikerne bedre kjent seg imellom, noe som også var positivt sett i forhold til den grafiske fellestjenesten de alle skulle bli en del av. Jubileumssymbolet fikk svært gode tilbakemeldinger, og både jubileets profileringsartikler og gaver bidro til å skape oppmerksomhet og stolthet, både internt og eksternt. Jubileets profil og fordeling av profileringsartikler til alle studiestedene, i starten av jubileumsåret, har også vært trukket frem som positivt for en fellesfølelse i organisasjonen. Det var i løpet av jubileumsåret mange arrangement, kanskje for mange, noe som gjorde at ikke alle hadde like tilfredsstillende besøkstall. Med færre arrangement og lengre planleggingshorisont kunne markedsføring av arrangementene, både enkeltvis og samlet, vært bedre, og potensialet for flere deltagere høyere. Jubileet skulle også sikre kjennskap til UiTs bidrag innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon, hos viktige målgrupper. Alle fakultet og fagområder var godt synlige og godt representert i flere ulike prosjekt i løpet av jubileumsåret. Det var gjennom hele året arrangement og aktiviteter som bidro til å innfri jubileets mål, og vi kan med det si oss godt fornøyd med jubileumsåret og det fokus universitetet har fått i forbindelse med de ulike arrangement og aktiviteter

35 VEDLEGG Jul og trolldom Liv Helene Willumsen, professor i historie Lykkens politikk Joar Vittersø, professor i samfunnspsykologi DNAet i blodet ditt kan røpe hvordan du lever Therese Haugdahl Nøst, postdoktor ved UiT Norges arktiske universitet Sårbarhet og tillit: om å forstå livet til migranter i Afrika Trond Waage, førsteamanuensis i Visuell antropologi 50 forskere 50 podkaster Produksjonen av podkaster var et av jubileets mest omfattende prosjekt, hvor alle fakultet og fagmiljø var invitert og involvert. Hver torsdag fra januar til desember, i hele 2018, ble det publisert en jubileumspodkast på Soundcloud og jubileets webside, med tilhørende kronikk i avisa Nordlys. Vannprøver avslører hvilke fiskeslag som lever i et aktuelt område Kim Præbel, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Slaget om Narvik i Battlefield V. Hvilke krigshistorier kan dataspill vise? Emil Lundedal Hammar, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet Terapihund hjelper pasienter til bedre munnhelse Anne M. Gussgard, Førsteamanuensis i periodonti ved UiT Norges arktiske universitet Vi feirer nordlyset Unni Pia Løvhaug, professor ved Institutt for fysikk og teknologi Hvor kommer maten fra? Inger Wallem Krempig, Tove Aagnes Utsi og Kari Wallem Bøe, UiT Norges arktiske universitet Hvorfor skal vi bry oss om Arktiske hav? Marit Reigstad, professor i marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet Kan teknologi redde vannet vårt? Katalin Blix, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet Alt er smittsomt. Både TV-serier og løping. Og influensa. Hva smittes du av i høst? Laila Arnesdatter Hopstock, Forsker, Tromsøundersøkelsen 68 69

36 Small is Beautiful eller Bigger is Better? Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Professor og psykologspesialist, Institutt for psykologi «Idrettsstjerner kan skape magi og bidra til både stolthet og holdningsendringer» Helge Christian Pedersen, Førsteamanuensis, Lærerutdanning og pedagogikk campus Alta På jakt etter klimaskatter Lis Allaart, Stipendiat i geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Du og jeg og grønnalgen Bjarte Aarmo Lund, Postdoktor, Institutt for kjemi Klimaforskning på bunn Inger Greve Alsos, Professor i biologi ved UiT Norges arktiske universitet Den gode frykten Audun Hetland, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Mads Gilbert, professor II, Institutt for klinisk medisin Trolldomskriminalitet i nord Rune Blix Hagen, historiker ved UiT Norges arktiske universitet Ansvarlig stedsutvikling i ei overoppheita verd Anniken Førde, Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsvitenskap Bærekraftig reiseliv? Nina K. Prebensen, Professor ved UiT Norges arktiske universitet Hvem har rett til ressursene i Antarktis? Øyvind Stokke, Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Er problemene med skjerming i psykiatrien løst? Marius Storvik, Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Kunstig intelligens bra eller dårlig? Asbjørn Danielsen, førstelektor, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag Et abstrakt system som kan bygge bruer Kajsa Møllersen, postdoktor, Institutt for samfunnsmedisin Urfolksmetodologi og samisk forskning Harald Gaski, professor i samisk kultur og litteratur Ungdomstiden en livsfase som setter spor Siv Kvernmo, professor i barne- og ungdomspsykiatri Mager fisk - god helse? Ida-Johanne Jensen, postdoktor ved UiT Norges arktiske universitet Vitenskapelig renovasjonsarbeid Steingrim Svenning, Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Hvordan skriver vi om sykdom? Linda Nesby, Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Kunsten å fortelle Marte Liset, universitetslektor i drama ved UiT Norges arktiske universitet Krig, politikk og panikk Marianne Neerland Soleim, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Metanlekkasjer i et varmere Arktis Karin Andreassen, professor i marin geologi og geofysikk Bør nordnorsk natur rødlistes? Rolf A. Ims, professor ved Arktisk og marin biologi Hva er det med matematikk? Ragnhild Johanne Rensaa, professor ved Institutt for elektroteknologi 70 71

37 Hvordan velge de beste kandidatene for fremtidens legemidler? Gøril Eide Flaten, professor ved Institutt for farmasi Kong Neptun og hans nye tause tjenerskap Jørgen Berge, professor ved UiT Norges arktiske universitet Små grep gir bedre kjønnsbalanse i musikklivet Hilde Synnøve Blix og Rikke Gürgens Gjærum, UiT Norges arktiske universitet UiT Norges arktiske universitet gjennom 50 år hva bringer de 50 neste? Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet Hvor du bor har betydning for hva du blir Unn-Doris K. Bæck, professor i sosiologi ved UiT Norges arktiske universitet Nytt liv med ny teknologi for deg med diabetes Gunnar Hartvigsen, Institutt for informatikk, UiT Norges arktiske universitet Er same- og urfolksrett viktig? Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet Et møte mellom mennesker Ola Graff, Professor ved Tromsø Museum Universitetsmuseet Morgendagens musikk Jon Marius Aareskjold, førsteamanuensis ved Musikkonservatoriet Fjellet elsket og fryktet Andrea Mannberg, Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet Antibiotika i kjøttproduksjon en global trussel Ørjan Olsvik, Professor i medisinsk mikrobiologi Språk, hjernetrim og grensesprengende erkjennelser Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap Klokker, sex og død i Arktis Gabriela Wagner, førsteamanuensis i arktisk og marin biologi Kvinnehjerter Maja-Lisa Løchen, Professor forebyggende medisin og overlege hjertemedisin 72 73

38 VEDLEGG Fanfare Åse Frøyshov Vår ære Yngvild Fagerheim Svev Harald Bodøgaard UiT og kunst Prosjektet UiT og kunst var sammen med podkastene et prosjekt som gikk gjennom hele jubileumsåret, og hadde som mål å synliggjøre universitetets store kunstsamling. OPPRINNELSE I V Hagbart Solløs Frembrudd Gro Folkan Historia misarabel Willi Storn Sort og Rød Bok Søren Ubisch Tonesøyle Harald Wårvik Knife, sheath, náhppi, and guottahat (with knife, scissor and nállogoahti) Johan Rist 74 75

39 Fjell i Telemark Arne Kleng Dahle Dis-position Stian Ådlandsvik og Lutz Rainer-Müller Under overflaten Heidi Wexelsen Goksøyr Cleanup Jim Bengtson Kvile Per Inge Bjørlo Material vision Silent reading Espen Sommer Eide Ein overvakar Oddvar Torsheim Analytisk bilde ved kysten Leonard Rickhard Gailla gailla Lars Erik Karlsen Uten tittel Henry Bardal Livets elv Thor Erdal RATKIN / To separate the reindeer Hans Ragnar Mathisen Mann i blå erkjennelse Johanne M. Hansen-Krone Årstider (polym. Cadmium orange) Harald Fenn Tavler (kvadrat) Terje Roalkvam Luftspeiling Arne Ekeland Facade, walkway between the MH building and UNN Dag Skedsmo Det var det er det kommer en søyle / There was there is a column will arrive Gitte Dæhlin 76 77

40 Rød skulptur / Red Sculpture Eirik Gjedrem Buot Fápmu Sámiide! (All makt til samane!) Geir Tore Holm Labyrinten / The Labyrinth Guttorm Guttormsgaard Liten Háldi Iver Jåks Leipimäjärvi Sáivasjø ved Muonio i Finland (2006) Arvid Sveen Alltid beredt Kristin Tårnesvik Delikatessehund / Delicacy dog Øyvind Åstein Uten tittel Åge Gaup Mount Annivaara Marja Helander God dag ( Moskus ) Makoto Fujiwara Reinflokk Herleik Kristiansen Stimen På vei mot dypet Ola Enstad Mannen Kåre Kivijärvi Fontene Zdenka Rusova Bilete 1976 II Per Kleiva Historja Britta Marakatt-Labba A dream itself is but a shadow Ida Lorentzen 78 79

41 VEDLEGG Trodde du? I dag er det mulig for kvinner å bli akkurat det de ønsker, men studier rundt om i verden har vist at vi fortsatt tenker annerledes om menns og kvinners karrieremuligheter. Når barnehagebarn tegner en forsker, tegner de en mann. Kan vi endre på det? Utstillingen Trodde Du? viser bilder av 15 kvinnelige forskere ved UiT som barn og som voksne. I andre del av utstillingen ble den utvidet til 50 kvinner. Mål for utstillingen var å endre vanlige folks tankegang når det gjelder kjønnsbalanse i ledende stillinger, promotere UiT og UiTs arbeide for likestilling, samt kvinner ansatt ved UiT i dag, i tillegg til å øke r ekrutteringen, spesielt til realfag. For mer informasjon om dette prosjektet, se informasjonsfolder

42 VEDLEGG UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum jubileumssymbol og føringer for bruk Profilhåndbok Denne veilederen beskriver bruken av universitetets jubileumssymbol og profil som skal benyttes for å synliggjøre jubileumsåret Jubileumssymbolet er utviklet av det grafiske miljøet ved UiT Norges arktiske universitet. En spesiell takk til Bjørn Hatteng for idé, og til Tove Midtun, Torger Grytå, Ernst Asbjørn Høgtun og Gunn Astrid Eidesen fra Birdfont Design for utvikling. Lagt til grunn for symbolet er UiTs 10 ulike studiesteder og deres geografiske plassering. Studiestedenes senter, i tallet 0, ligger i nord og symboliserer UiT Norges arktiske universitets rolle som drivkraft i Arktis og nordområdene

43 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum jubileumssymbol og føringer for bruk Jubileumssymbol med UiTs navnetrekk, til jubileets ulike arrangementer og som samarbeidslogo i jubileumsåret Brukes på profileringsprodukter på sort eller hvit bakgrunn. Gul og grå trykkes, om mulig, med spotcolour for å få «gullog sølveffekt». Se eksempler på side 6 for plassering av symbolet og UiTs logo. Jubileumssymbolet kan, der det er mest hensiktsmessig, også brukes i sort eller hvit utgave. UiTs logo Logoen skal kun brukes sort på hvit/lys bakgrunn, eventuelt hvit på mørk bakgrunn. drivkraft i nord Fargepalett Fargepaletten består av et utvalg av UiTs fargepalett, i tillegg er svart og hvitt brukt. Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Hardy Reflective jakke RGB 89/190/201 SORT Jubileumsymbol med url, der dette er mest hensiktsmessig RGB 242/169/0 HVIT Det er et ønske og en oppfordring fra jubileumskomiteen om at alle arrangement i 2018 blir merket med jubileumssymbolet. RGB 0/97/127 SORT i % Se eksempler på side 7 for plassering av symbolet og UiTs logo. Brukes på profileringsprodukter på sort eller hvit bakgrunn. Gul og grå trykkes, om mulig, med spotcolour for å få «gullog sølveffekt». Symbolet kan, der det er mest hensiktsmessig, også brukes i sort eller hvit utgave. Typografi Open Sans er UiTs hovedfont og prioriteres i profilerende materiell. Open Sans er også tilgjengelig i en kondensert versjon. Denne versjonen skal kun benyttes hvor det er påkrevet på grunn av plasshensyn. drivkraft i nord drivkraft i nord Open Sans Regular Open Sans Italic Open Sans Light Open Sans Light Italic Open Sans Bold Open Sans Extrabold Open Sans Semibold Open Sans Semibold Italic Open Sans Condensed Bold Open Sans Condensed Light Open Sans Condensed Light Italic Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr /herre og art.nr /dame Cottover langermet T-skjorte, sort 990/hvit 100 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side 2 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side 4 Eksempler på profileringsmateriell og gaver For informasjon vedr. bestilling e-post: uit50@uit.no Innkjøp avklares i henhold til overordnet innkjøpsavtale med STAPLES De utvalgte profileringsartikler er ment som eksempler. Det er opp til hvert enkelt fakultet/ institutt/arrangement å bestille ønskede artikler og ønsket mengde. Som det fremgår av eksemplene har vi valgt sort og/eller hvit som bunnfarge på alle artikler. Når det gjelder andre produkter viser vi til STAPLES: Isbrodder Nøkkelband UiT Norges arktiske universitet Klistremerke Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Paper bag medium, sort 99 Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Paraply Classic, sort 99 Bregmos hit mint Button (refleks) Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Slash twist penn Setetrekk til sykkel Art.nr Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Notatbok A5, sort (jubileumssymbolet i sølv/logo i hvit) Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Cotton shoulder bag, sort Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Brazil krus Buff (symbolet som mønster) Fra katalogen «Be your Brand» Art.nr Baily lue Sydvest UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side 5 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side

44 Maler i InDesign Eksempler på gaver For informasjon vedr. bestilling e-post: uit50@uit.no UiTs grafiske profil med jubileumssymbolet Rollup / Folder A4 / 3-delt folder / Brevmal / Plakat / Flyer A5 / Cue card A5 Avdeling / Institutt / Enhet Deres ref.: Vår ref.: Dato: Legg til paragraf nummer for unntatt offentlighet her. Mottakers navn adr 0000 STED OVERSKRIFT Innhold TITTEL Tekst Tittel Vennlig hilsen Navn Stilling Telefon: +47 Les mer: uit.no/50 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr «Isen smelter» Digitaliserte dyptrykk 40x40 cm av Inghild Karlsen Tittel Tekst I forbindelse med UiTs 50årsjubileum er det kjøpt inn digitaliserte dyptrykk av Inghild Karlsen. Inspirasjonen til trykket «Isen Smelter», i tre ulike fargeutgaver, fikk Inghild da hun var med på et av universitetets Outreach-tokt. Et forskningstokt med forskningsfartøyet Helmer Hanssen. Toktet er et flytende seminar, med noen av UiTs fremste forskere om bord. I tillegg inviteres næringslivsledere og politikere, og i Inghilds tilfelle var også kunstnere invitert med. Eksempel: Infoskjerm UiT med jubileumssymbolet Kunstlunsj / Art lunch TID: Fredag 16. mars kl. 12:30-13:30 STED: Mix-kiosken (oppmøte) Eksempel: Annonse med jubileumssymbolet v/kunsthistoriker Irene Snarby drivkraft i nord Laget av ekte Lapplandsbjørk, spesialbehandlet i kokt linolje og med en hank som faller godt i hånden. En koppmodell som er utviklet i Karasjok for over 130 år siden. Det spesielle med koppen er at den er avrundet i bunnen for bruk i naturen. «UiT er det stedet som i dag viser flest viktige og unike verk av den samiske kunstneren Iver Jåks». «Liten Háldi», foto Guri Dahl uit.no/50 Trekopp/Guksi fra Knivsmed Strømeng AS IVER JÅKS, en kunstvandring Utdanning, forskning, innovasjon og formidling i 50 år Den velter ikke. uit.no/50 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side 6 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side 8 Profilering på ulike flater UiTs grafiske profil i kombinasjon med jubileumssymbolet (merk at symbolet her er brukt med url) Rollups / 3-delt folder / Folder A4 / Plakat / Brevmal / Facebook forsidebilde (layout tilpasset smarttelefon) / Infoskjerm UiT / Studiekatalogen TITTEL Tekst Tittel Tittel uit.no/50 uit.no/50 uit.no/50 Tekst ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox TITTEL Avdeling / Institutt / Enhet Deres ref.: Vår ref.: Dato: Legg til paragraf nummer for unntatt LØRDAGSUNIVERSITETET våren 2018 offentlighet her. Studietilbud Hver lørdag f.o.m TEMA: Drivkraft i nord Mottaker adr 0000 STED Tittel Innhold Mellomtittel FOTO: Tommy Hansen Innhold Vennlig hilsen 15. august kl. 11:00 Rektors åpningsarrangement, UiT i Tromsø ved Labyrinten Vi ønsker alle hjertelig velkommen til åpning av det akademiske året! FOTO: Torbein Kvil Gamst Navn stilling navn@uit.no 77 6x xx xx Årets hovedtaler er utenriksminister Børge Brende. Rektor Anne Husebekk, ordfører Kristin Røymo og leder av Studentparlamentet vil hilse våre nye studenter velkommen. REKTOR LASSE LØNNUM UNIVERSITETSDIREKTØR ll, Uten m : Sjøwa FOTO FOTO ANNE tsbak kenp hotog raphy riksd Vi sees! Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr s Fisku epart emen Vi åpner arrangementet kl. 11:00 med Kajander. FOTO : Mariu tet DebutUKA og superfadderne vil også sette sitt preg på arrangementet. uit.no/50 uit.no/50 UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum side

45 Kalender Institutt for geovitenskap 10 jubileumskalendre, disse ble laget både på Norsk og Samisk. De ble i tillegg til vanlig distribusjon gitt ut til gester og andre institusjoner ved UiT. Produsert desember 2017 og januar Profilhåndbok / «Flagg» & Vimpler / Konferansemappe / Rollup UiT Norges arktiske universitets 50årsjubileum jubileumssymbol og føringer for bruk Denne veilederen beskriver bruken av universitetets jubileumssymbol og profil som skal benyttes for å synliggjøre jubileumsåret Jubileumssymbolet er utviklet av det grafiske miljøet ved UiT Norges arktiske universitet. En spesiell takk til Bjørn Hatteng for idé, og til Tove Midtun, Torger Grytå, Ernst Asbjørn Høgtun og Gunn Astrid Eidesen fra Birdfont Design for utvikling. Lagt til grunn for symbolet er UiTs 10 ulike studiesteder og deres geografiske plassering. Studiestedenes senter, i tallet 0, ligger i nord og symboliserer UiT Norges arktiske universitets rolle som drivkraft i Arktis og nordområdene. Kalendere og foto Torger Grytå. Utdanning, forskning, innovasjon og formidling i 50 år drivkraft i nord Utdanning, forskning, innovasjon og formidling i 50 år DRIVKRAFT I NORD uit.no/50 UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes Tlf: N-9037 Tromsø postmottak@uit.no uit.no 88 89

46 BANNERE JUB i Harstad, DRIV vår og høst, Beachflag Storgata, Talerstol Alta DRIVKRAFT I NORD uit.no/50 Utdanning, forskning, innovasjon og formidling i 50 år drivkraft i nord uit.no/

47 FOTO: Gregor-Hohenberg Folder (A5) Program m/kart / Kinoreklame (1920X1080px) / Plakat (A3) Buss / Plakat (A3) Konsertforestilling Alta Infoskjerm (1920X1080px) PROGRAM «Jubel i Tromsø», Byfest 29. september kl Strandvegen Jubel i Tromsø Byfest 29. september Kl Polarmuseet (2): «Polar jubileumsfrokost» Hotcakes, sluring, musikk, faglig påfyll og skattejakt for barna Kl Skansen (1): «Rettshistorisk vandring» Oppmøte v/hovedhuset Kl Skansen (1): «Rettshistorisk vandring» Oppmøte v/hovedhuset Kl Skansen (1): «Byen og Universitet. Hva er sammenhengen?» Byhistorie i et UiT-perspektiv, foredrag, hovedhuset Kl Perspektivet museum (3): «Fotografi i forgrunnen» Foredrag Kl Storgata (5): «Profilering UiT» Stand, aktiviteter, rebusløp m.m. Kl Stortorget (4): «Jubel i Tromsø UiT 50 år» Foredrag, musikk, stand Kl KulturHuset (6): «25 års samarbeid med Nordvest-Russland» Kl Tromsø Bibliotek (7): «UiT-litteratur» Utstilling Kl Galleri Nord (9): «Fokus UiT» fotografier fra UiT Utstillingsåpning kl Kl Nordnorsk Kunstmuseum (10): «Verksted og aktiviteter for hele familien» Kl Kirkeparken (8): «Speakers corner» Mikrofonen er din, si hva du tenker og mener om jubilanten Kl «Tromsø promenade:imaginable futures» (18) Guidet vandring fra Hålogaland Teater og nordover langs sjøfronten Kl Nerstranda Senter (12): «Trodde Du?» Utstillingsåpning kl Kl Gamle Havnelageret (15): «Passion for Ocean» Stand, foredrag, musikk og aktiviteter for hele familien Kl Den gamle Macktomta (16): Tromsø Museum universitetsmuseet prøvekjører nytomten sin Kl Framsenteret (17): «Fritt Fram!» Den store kunnskapsjakta Aktiviteter for hele familien Kl Hålogaland Teater, Teaterkafeen (18): «UiT 50 år hva nå?» Synliggjøring av ringvirkninger og veien videre Debatt/utvidet LØRDAGSUNIVERSITET Kl Hålogaland Teater (18): «Sykle i Snøstorm» Forestilling Kl Studentsamfunnet Driv (14): «PEDstafetten 2018» Pedagogiske problemstillinger i fokus Kl Studentsamfunnet Driv (14): Nasjonal finale «FORSKER GRAND PRIX» Kl Prelaten: «TROMSØ 1968 viser og rock fra Universitetets begynnelse» Konsert med studenter og lærere fra Musikkonservatoriet «Pop-up Drama»: Drama- og teaterstudenter dukker plutselig opp kl. 1200, 1230, 1300, 1330, 1400 og 1430 «Pop-up Konsenmusikk»: rundt om på ulike arrangementer Storgata Muségata Tallforklaring 1 Skansen, hovedbygget 2 Polarmuseet 3 Perspektivet Museum 4 Stortorget 5 Storgata 6 KulturHuset 7 Tromsø bibliotek 8 Kirkeparken 9 Galleri Nord 10 Nordnorsk Kunstmuseum 11 Strandtorget 12 Nerstranda Senter 13 Sjøfronten (Nerstranda Senter til Framsenteret) 14 Studentsamfunnet Driv 15 Gamle havnelageret 16 Den gamle Mack-tomta 17 Framsenteret 18 Hålogaland Teater Strandgata 10 Storgata Strandskillet Kirkegata Kaigata Grønnegata Sjøgata 9 Fr. Langes gt. Kongsbakken Vestregata 4 Havnegata 5 3 Bispegata 1 Vestregata Grønnegata N.Tollbodgt. Verftsgata Skansegata Takk for godt samarbeid til Hålogand Teater, Tromsø kommune, Tromsø Sentrum AS og Næringsforeningen i Tromsøregionen For mer informasjon om UiTs 50-årsjubileum uit.no/50 Finn alle UiT50 arrangement på Happens appen For informasjon om Forskningsdagene uit.no/forskningsdagene Utdanning, forskning, innovasjon og formidling i 50 år uit.no/50 DRIVKRAFT I NORD KONSERTFORESTILLING med Mari Boine NÅR: 20. september kl. 20:00 STED: Alta kultursal Billetter selges via Aurora Billett Jubel i Harstad! Du er invitert! Áddehallátgo? Forstår vi hverandre? Jubileumsfrokost for næringslivet kl. 08:00-10:00 Workshops for barn og unge kl. 10:00-14:30 Jubileumskafé for byens befolkning kl. 11:00-15:00 Jubileumsfest i Nordic Hall kl. 19:00-23:00 STED: UiT i Harstad, tirsdag 8. mai Vi oppfordrer ta bussen til «Jubel i Harstad» uit.no/50/arrangementer Rabatterte billetter til ansatte og studenter For mer informasjon: uit.no/

48 VEDLEGG Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Universitet med 50-årsjubileum Nationen Side: 20 Universitetet i Tromsø (UiT) kan i år feire sitt 50-årsjubileum. Begivenheten skal markeres gjennom hele NATIONEN RUNDT NATIONEN TIRSDAG 16. JANUAR 2018 Notert Presseomtale Regn i luften og mørketid bidro ikke til å legge noen demper på UiTs kick-off for 50-årsjubileet som startet sist fredag med et gedigent fyrverkeri og som ble markert på alle universitetets studiesteder i nord denne dagen. I sin tale under åpningen av jubileet sa rektor Anne Husebekk at det i år er 50 år siden Stortinget i 1968 fattet det modige vedtaket om å opprette et eget universitet i nord. Ble i landsdelen Ifølge hjemmesidene til UiT sa Husebekk videre at i alt studenter har blitt uteksaminert fra det nordlige universitetet. Rektor la vekt på at de fleste studentene har valgt å bli værende i den nordlige landsdelen etter sine studier. - På den måten har de bidratt til verdiskapning i landsdelen. UiT vil spille en enda viktigere rolle i utviklingen av Arktis i de neste 50 årene enn i de foregående fem tiårene, sa Husebekk. Statsminister Erna Solberg var blant dem som kom med hilsninger og gratulasjoner på dagen. Hilsningene fra Solberg kom i en egen video som UiT har laget i forbindelse med jubileet. Sist fredag ble den ifølge hjemmesidene til UiT vist på alle studiesteder. I videoen fremhever statsministeren blant annet at det nordlige universitetet har vært en pioner og nybegynner på mange områder. Det gjelder blant annet med tanke på å forbedre det norske helsevesenet. Gjorde Tromsø større Viktig milepæl: Universitetet i Tromsø kan i år feire sitt 50-årsjubileum. Her ser vi rektor Anne Husebekk under sin jubiluemstale sist fredag. Foto: David Jensen Nationen rundt Universitet med 50-årsjubileum Universitetet i Tromsø (UiT) kan i år feire sitt 50-års- Fakta jubileum. Begivenheten skal markeres gjennom hele Regn i luften og mørketid bidro ikke til å legge noen demper på UiTs kick-off for 50-årsjubileet som startet sist fredag med et gedigent fyrverkeri og som ble markert på alle universitetets studiesteder i nord denne dagen. I sin tale under åpningen av jubileet sa rektor Anne Husebekk at det i år er 50 år siden Stortinget i 1968 fattet det modige vedtaket om å opprette et eget universitet i nord. Ble i landsdelen Ifølge hjemmesidene til UiT sa JENS VON BUSTEN- SKJOLD Tekst: Sigurd Lybeck Illustrasjoner: Anders Bjørgaard Husebekk videre at i alt studenter har blitt uteksaminert fra det nordlige universitetet. Rektor la vekt på at de fleste studentene har valgt å bli værende i den nordlige landsdelen etter sine studier. På den måten har de bidratt til verdiskapning i landsdelen. UiT vil spille en enda viktigere rolle i utviklingen av Arktis i de neste 50 årene enn i de foregående fem tiårene, sa Husebekk. Statsminister Erna Solberg var blant dem som kom med En verdensby «Universitetet har ført til at Tromsø i dag er hovedstaden i Arktis.» Kristin Rymo (Ap) ordfører i Tromsø kappløp bortover hålkeisen. De gled og stupte og Det sprang ble begge et underlig to, men kappløp Myrenggubben bortover hadde hålkeisen. et ørlite føremon. De gled Det og så ut stupte og sprang begge to, men Myrenggubben hadde et ørlite føremon. Det så ut som han skulle få berget seg inn til landet først. Men så gled begge føttene unna ham, og han deisa rett på baken, og Bustenskjold var over ham som et uvær. hilsninger og gratulasjoner på dagen. Hilsningene fra Solberg kom i en egen video som UiT har laget i forbindelse med jubileet. Sist fredag ble den ifølge hjemmesidene til UiT vist på alle studiesteder. I videoen fremhever statsministeren blant annet at det nordlige universitetet har vært en pioner og nybegynner på mange områder. Det gjelder blant annet med tanke på å forbedre det norske helsevesenet. Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet er det tredje største av Norges åtte universiteter og verdens nordligste universitet. Med studenter og rundt 3300 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Gjorde Tromsø større Også ordføreren i Tromsø Kristin Røymo (Ap) talte under jubileumsarrangementet i Tromsø på fredag den 12. januar. Hennes hovedbudskap var at det å ha et universitet er en stor gave for en by og for et helt samfunn. Røymo sa at UiT er og har vært ufattelig viktig for hele regionen. Etableringen av universitetet markerer et stort skille. Før universitetet kom var Tromsø egentlig bare en småby. Universitetet har ført til at byen i dag er hovedstaden i Arktis og virkelig er blitt en verdensby, sa ordføreren fra scenen. Hun pekte på at Tromsø i dag har rundt studenter fra 80 til 90 ulike land. Werner Wilh. Dallawara werner.dallawara@nationen.no KILDE: WIKIPEDIA I villelse lukket Myrenggubben øynene og foldet hendene. Nå kjente han I bare på seg villelse at hans lukket siste stund Myrenggubben og time var kommen. øynene Adelsmannen og foldet hogg tak hendene. Nå kjente han på seg at hans siste stund og time var kommen. Adelsmannen hogg tak i trøyekragen hans og skjøv ham foran seg. Du skal få den gunst at du oppgir din usle ånd heme, i ditt eget hus, sa han. Je vil itte henrette deg her på elveisen! Stemmen hans var kald som isen de sto på. Heder: Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland deler ut Kongens fortjenstmedalje til Leif Sundheim. Foto: Erling Fløistad. Kongens medalje til planteforsker Samfunn. Professor og tidligere forskningssjef og direktør, Leif Sundheim, ble sist fredag tildelt Kongens fortjenestmedalje for sin store innsats for forskning og undervisning innen plantevern og plantehelse. Det går fram av en pressemelding fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sundheim har i over 50 år vært involvert i undervisning og veiledning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fra 1988 til 2006 hadde Sundheim ledende stillinger i forløperne til dagens Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Tildelingen støttes av NIBIO, NMBU, Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM), og Ås Senterparti, alle institusjoner hvor Sundheim har hatt viktige posisjoner i mange år. Medaljen ble utdelt av fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland hos NIBIO i Ås. Du har gjort en svært stor innsats for å fremme utdanning og forskning innen plantevern og plantehelse, sa Svarstad Haugland i sin tale, og fremhevet særlig innsatsen for plantepatologi, og bioteknologi, og Sundheims store internasjonale engasjement. Flere penger til norske cinematek Film. Økning i tilskudd til norske cinematek og Norsk Filmklubbforbund Norsk filminstitutt (NFI) har gitt kroner i tilskudd til de seks regionale cinematekene utenfor Oslo, og Norsk Filmklubbforbund. Det er en økning på nesten fra Cinematek og filmklubbvirksomhet er viktige aktører for å stimulere interessen for filmhistorie og filmkunst lokalt og regionalt i Norge, og NFI har styrket dette feltet årlig siden de fikk ansvar for området. Totalt er økningen på 1,5 millioner kroner siden Det går fram av en pressemelding fra NFI. Formidling av norsk og utenlandsk filmhistorie er viktig for å forme filmkulturen som skal frambringe nye filmer og nye talenter, sier Julie Ova, direktør for formidling hos NFI. Cinematekene og Filmklubbforbundet er helt sentrale i et slikt perspektiv. Det finnes i dag etablerte cinematekvirksomheter i sju norske byer: Oslo, Lillehammer, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Også ordføreren i Tromsø Kristin Røymo (Ap) talte under jubileumsarrangementet i Tromsø på fredag den 12. januar. Hennes hovedbudskap var at det å ha et universitet er en stor gave for en by og for et helt samfunn. Røymo sa at UiT er og har vært ufattelig viktig for hele regionen. - Etableringen av universitetet markerer et stort skille. Før universitetet kom var Tromsø egentlig bare en småby. Universitetet har ført til at byen i dag er hovedstaden i Arktis og virkelig er blitt en verdensby, sa ordføreren fra scenen. Hun pekte på at Tromsø i dag har rundt studenter fra 80 til 90 ulike land. Fakta: Universitetet i Tromsø 94 95

49 Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Feirer jubileum med helproft fyrverkeri Fremover Side: 5 KRISTOFFER KLEM BERGERSEN UiT Narvik starter jubileumsfeiring med et brak på fredag. Kun få år etter at Høgskolen i Narvik feiret sitt 60-års jubileum, gjør skolen seg nå klar for å feire UiTs 50- årsjubileum. Avsparket er førstkommende fredag, og markeres på fire av UiTs campuser, Tromsø, Harstad, Alta og Narvik. Først det blir taler og godord, og innspilte ord fra både statsminister Erna Solberg og UiTs rektor Anne Husebekk. Dekan ved UiT Narvik Bjørn Solvang og ordfører Rune Edvardsen skal si noen ord her i Narvik. - Det blir også servering av boller og kakao, før vi går ut og det blir profesjonelt fyrverkeri over Narvik, sier informasjonsrådgiver ved UiT Narvik, Espen Eidum. Arrangementet i glassgata fredag er åpent for alle, og UiT Narvik håper mange ønsker å ta turen. Fyrverkeriet er planlagt å starte rundt halv tre på ettermiddagen fredag. Etter fyrverkeriet vil studentene holde «Hinsides Studentkro» åpen, frister Eidum med. - Det er de samme som arrangerer fyrverkeriet på nyttårsaften i Salangen. Dette er folk som kan fyrverkeri, fortsetter Espen Eidum. 50-årsjubileumet skal feires gjennom hele året, og foreløpig er det lagt inn rundt 300 arrangementer knyttet til jubileumet. - Alt fra lunsjkonserter til lørdagsuniversitet og teaterforestillinger. En del skal markeres i Narvik også, vi skal blant annet ha fire lørdagsuniversitet i løpet av året, sier Espen Eidum. Åpent universitet Ideen med lørdagsuniversitet har de hentet fra Tromsø, hvor arrangementene skal være populære. - Det er åpne foredrag med tema du ikke engang visste du hadde lyst til å lære mer om, og selvfølgelig er det fagfolk fra UiT som foredrar. En del av lørdagsuniversitetet er å lære mer om det som blir tema for dagen, men formålet er også å la publikum lære mer om hva som foregår på Fremover TORSDAG 11. JANUAR 2018 Mistenkt for tyveri og rattfyll Politiet i Narvik fikk onsdag formiddag melding om en person som oppholdt seg i og rundt en bil på Ankenes, og som fremsto som ruset. Politiet fant tyvgods i bilen og pågrep mannen. Det opplyser operasjonsleder Ivar Bo Nilsson hos Nordland politidistrikt. Vi fikk melding fra publikum at verk ingen vil ta ansvar for: kevann ag. Vannverket er lite og har lite kapasitet. Skal det bygges ut, trenger vi en annen løsning, sier han. vi en annen løsning. Narvik Vann jobber med dette og utreder mulighetene for vann til Øyjord, sier rådmannen. Det står ingenting om vann og avløp i reguleringsplanen for Hålogalandsbrua? Det har vært kjent at en av de største utfordringene vi har i forhold til bebyggelse og industri på Øyjord, er vanntilførselen. Det var kjente faktorer vi la til grunn da Hålogalandsbrua ble prosjektert. Men det er ikke lagt noen plan? universitetet. det var en mann som ikke hadde noe bak rattet å gjøre. Vi rykket derfor ut. Det som skjer videre nå er at han blir kjørt til legevakt for å sikre bevis. Deretter tas han med i arrest. Han vil også bli avhørt i saken, sier Nilsson, som forteller at mannen er en kjenning av politiet. Han hadde gods som ikke tilhørte ham, blant annet et Nei. Hvis vi skal ha ei stor utbygging på Øyjord, vil det kreve en vesentlig annerledes infrastruktur på ferskvann som vil koste flere millioner. Skal vi rettferdiggjøre det, må vi ha litt mer konkret utbygging, påpeker Lars Norman Andersen. Har ikke kommunen ansvar for at innbyggerne har tilførsel av rent vann? Per i dag oppfyller man vanntilførselen gjennom et privat vannverk, kommunen har en plan til vannforsyning, det kassaapparat. Vi har ikke helt oversikt ennå. Foreløpig har vi avdekket at det har vært innbrudd på Villa Utsikten. Vi har forsøkt å få kontakt med alpinklubben uten å lykkes. Vi ønsker å oppnå kontakt med dem slik at de kan komme hit for å sikre det som er ødelagt og stjålet, sier Nilsson. er den vi leverer etter. Noen plasser i Narvik kommune er det private vannverk, svarer han. Fakta: Det er ifølge loven spesifikke krav til drikkevannskvaliteten. Det skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal heller ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre helseskade. UiT Narvik starter jubileumsfeiring med et brak på fredag. Kristoffer Klem Bergersen kristofferbe@fremover.no nyhet 5 PROFESJONELT: Fredag ettermiddag blir det fyrverkeri-show over Narvik. På bildet er det vanlige raketter. Arkivfoto: kristoffer klem Bergersen feirer jubileum med helproft fyrverkeri Kun få år etter at Høgskolen i Narvik feiret sitt 60-års jubileum, gjør skolen seg nå klar for å feire UiTs 50-årsjubileum. Avsparket er førstkommende fredag, og markeres på fire av UiTs campuser, Tromsø, Harstad, Alta og Narvik. Først det blir taler og godord, og innspilte ord fra både statsminister Erna Solberg og UiTs rektor Anne Husebekk. Dekan ved UiT Narvik Bjørn Solvang og ordfører Rune Edvardsen skal si noen ord her i Narvik. Det blir også servering av boller og kakao, før vi går ut og det blir profesjonelt fyrverkeri over Narvik, sier informasjonsrådgiver ved UiT Narvik, Espen Eidum. Arrangementet i glassgata fredag er åpent for alle, og UiT Narvik håper mange ønsker å ta turen. Fyrverkeriet er planlagt å starte rundt halv tre på ettermiddagen fredag. Etter fyrverkeriet vil studentene holde «Hinsides Studentkro» åpen, frister Eidum med. Det er de samme som arrangerer fyrverkeriet på nyttårsaften i Salangen. Dette er folk som kan fyrverkeri, fortsetter Espen Eidum. 50-årsjubileumet skal feires gjennom hele året, og foreløpig er det lagt inn rundt 300 arrangementer knyttet til jubileumet. Alt fra lunsjkonserter til lørdagsuniversitet og teaterforestillinger. En del skal markeres i Narvik også, vi skal blant annet ha fire lørdagsuniversitet i løpet av året, sier Espen Eidum. Åpent universitet Ideen med lørdagsuniversitet har de hentet fra Tromsø, hvor arrangementene skal være populære. Det er åpne foredrag med tema du ikke engang visste du hadde lyst til å lære mer om, og selvfølgelig er det fagfolk fra UiT som foredrar. En del av lørdagsuniversitetet er å lære mer om det som blir tema for dagen, men formålet er også å la publikum lære mer om hva som foregår på universitetet. UiT er også hovedsamarbeidspartner med Vinterfestuka, så det blir arrangementer knyttet til både at vi er samarbeidspartner med Vinterfestuka og at vi skal feire 50-årsjubileum, sier Espen Eidum. SALGET ER IGANG 30-50% FISCHER KLÆR AS - UiT er også hovedsamarbeidspartner med Vinterfestuka, så det blir arrangementer knyttet til både at vi er samarbeidspartner med Vinterfestuka og at vi skal feire 50-årsjubileum, sier Espen Eidum. Fremover Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver. Les hele nyheten på - Ønsker oss storinnrykk Harstad Tidende. 1 like treff Side: 11 TORE SKADAL - Vi ønsker flest mulig på besøk når UiTs 50-årsdag markeres med prosjektet Jubel i Harstad 8. mai. Det sier student Lena Korsnes ved UiT i Harstad. 26 studenter ved studiet Praktisk prosjektledelse har fått i oppdrag fra UiT Norges arktiske universitet å lage et jubileumsarrangement for hele byen. - Vi er godt i gang med planleggingen av et omfattende program for dagen, sier Korsnes, prosjektleder i gruppa av studenter. - Gjennom dagen viser vi med ulike aktiviteter fram 50- åringen UiT som aktuell og tilstedeværende drivkraft i nord. Harstad er en universitetsby, og denne dagen er en mulighet til å invitere befolkningen inn i storstua med byens beste beliggenhet. - Vi byr på et program som favner bredt, med målgrupper i alle aldre. Vi ønsker besøk av skolebarn og ungdommer, samarbeidspartnere, privatfolk og representanter for næringslivet. Kort sagt alle som er i byen og kunne tenke seg et besøk på byens universitet, sier Korsnes. - Det er svært mye å hente her på studiet ved å jobbe sammen med studenter i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn, sier Victor Nicolaisen. Han er i likhet med de andre studentene i fullt arbeid i tillegg til å være deltidsstudent. - Jeg er glad for at vi har mulighet til å skaffe oss denne kompetansen her ved UiT i Harstad. Vi lærer mye av dyktige faglærere på studiet, og har etter hvert blitt en sammensveiset gjeng som nå skal løse en praktisk oppgave til glede for byens befolkning. Formidligen har fokus på forskning, utdanning og innovasjon. Solid studie - Jeg søkte meg til Praktisk prosjektledelse ved UiT i Harstad fordi det var et studietilbud jeg hadde hørt mye positivt om, sier student Nanette Stenbock Riis, som pendler til studiesamlingene fra arbeidet sitt i Oslo. nyheter UiT 50 år lokal markering i Harstad i mai: Ønsker oss storinnrykk PROSJEKT: 8. mai skal UiTs 50-årsdag markeres ved UiT Harstad. Studenter ved praktisk prosjektledelse har fått oppgave for markeringen. Fra venstre: Inge Lise Eilertsen, Lena Korsnes og Victor Nicolaisen. Vi er 25 studenter som jobber med prosjektet, forteller Korsnes. FOTO: TORE SKADAL Vi ønsker flest mulig på besøk når UiTs 50-årsdag markeres med prosjektet Jubel i Harstad 8. mai. Det sier student Lena Korsnes ved UiT i Harstad. 26 studenter ved studiet Praktisk prosjektledelse har fått i oppdrag fra UiT Norges arktiske universitet å lage et jubileumsarrangement for hele byen. Vi er godt i gang med planleggingen av et omfattende program for dagen, sier Korsnes, prosjektleder i gruppa av studenter. - Gjennom dagen viser vi med ulike aktiviteter fram 50-åringen UiT som aktuell og tilstedeværende drivkraft i nord. Harstad er en universitetsby, og denne dagen er en mulighet til å invitere befolkningen inn i storstua med byens beste beliggenhet. Vi byr på et program som favner bredt, med målgrupper i alle aldre. Vi ønsker besøk av skolebarn og ungdommer, samarbeidspartnere, privatfolk og representanter for næringslivet. Kort sagt alle som er i byen og kunne tenke seg et besøk på byens universitet, sier Korsnes. Det er svært mye å hente her på studiet ved å jobbe sammen med studenter i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn, sier Victor Nicolaisen. Han er i likhet med de andre studentene i fullt arbeid i tillegg til å være deltidsstudent. Jeg er glad for at vi har mulighet til å skaffe oss denne kompetansen her ved UiT i PENDLER: Nanette Stenbock Riis fra Halden er en av de yngre i de samlingsbaserte studentkullet som studerer praktisk prosjektledelse. Hun pendler fra Oslo til samlingene i Harstad. Harstad. Vi lærer mye av dyktige faglærere på studiet, og har etter hvert blitt en sammensveiset gjeng som nå skal løse en praktisk oppgave til glede for byens befolkning. Formidligen har fokus på forskning, utdanning og innovasjon. Solid studie Jeg søkte meg til Praktisk prosjektledelse ved UiT i Harstad fordi det var et studietilbud jeg hadde hørt mye positivt om, sier student Nanette Stenbock Riis, som pendler til studiesamlingene fra arbeidet sitt i Oslo. Hun er en av de yngste i kullet, som har studenter i tyveårene og opp til godt og vel seksti, med bakgrunn fra svært forskjellige bransjer. Spredningen i alder og ulike erfaringer har vært svært positivt, mener Riis. Mange av studentene har jobbet med forskjellige prosjekter allerede. Ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad får de formell kompetanse gjennom årsstudiet i praktisk prosjektledelse. Vi er en sammensatt gruppe studenter som nå gjennomfører vår eksamen ved studiet, sier student Inger Lise Eilertsen. Hun sier at svært mye av det de lærer i teorien, og det de nå skal sette ut i praksis, er nært opp til oppgaver de skal løse på sine arbeidsplasser. Derfor er samarbeidet mellom universitetet, kommunen og næringslivet viktig for både ledelse og studenter ved UiT her i Harstad. Vise fram For oss studenter er prosjektet vår eksamen i praktisk prosjektledelse. Vi ønsker en best mulig markering for byens befolkning her ved UiT i Harstad. Vi ønsker å vise at Harstad er en universitetsby, og byens befolkning er hjertelig velkommen 8. mai. Vi skal ha aktiviteter for barn og unge, og noe for de fleste aldersgrupper gjennom dagen fra morgen til kveld, sier Lena Korsnes, som leder prosjektgruppa som jobber fram prosjektet Jubel i Harstad. TORE SKADAL tsk@ht.no Forbehold om trykkfeil/utsolgtsituasjoner. TACO PIZZA OG HJEMMELAGET PRISKUTT! på en rekkeprodukter tiltacooghjemmelaget pizza NyelaveKIWI-priser! Før 18,90 TORTILLASSOFTSTAND SOFT STAND NSTUFF 8 stk, 193 g Old El Paso, pr. kg 69, Før 48, Før 19,90 REVET 400 g Synnøve, pr. kg 89,75 PIZZABUNN XXL 550 g Eldorado, pr. kg 27,64 Mandag 26. februar Hun er en av de yngste i kullet, som har studenter i tyveårene og opp til godt og vel seksti, med bakgrunn fra svært forskjellige bransjer. Spredningen i alder og ulike erfaringer har vært svært positivt, mener Riis. Mange av studentene har jobbet med forskjellige prosjekter allerede. Ved Handelshøgskolen ved UiT i Harstad får de formell kompetanse gjennom årsstudiet i praktisk prosjektledelse. - Vi er en sammensatt gruppe studenter som nå gjennomfører vår eksamen ved studiet, sier student Inger Lise Eilertsen. Hun sier at svært mye av det de lærer i teorien, og det de nå skal sette ut i praksis, er nært opp til oppgaver de skal løse på sine arbeidsplasser. Derfor er samarbeidet mellom universitetet, kommunen og næringslivet viktig for både ledelse og studenter ved UiT her i Harstad. Vise fram 96 97

50 4 Onsdag 9. mai 2018 nyheter TALERE: Assisterende rektor ved UiT, Kris Rokkan, fikk blomster av ordfører Marianne Bremnes. Begge talte ved UiT Harstad tirsdag. PROSJEKT: Vernepleierstudent Daniel Nylund forteller skoleelever om universell utforming. Studenter og ansatte er engasjert på markeringen av 50-årsmarkeringen ved UiT. UNDERHOLDT: Lånekassekameratene ved UiT Harstad spilte og sang. Fra venstre: Even Aronsen, Mariell Aronsen, Jon Ola Kjøllhaug, Pernilla Karlsen og Martin Bakkene. JUBILEUM: Ansatte og studenter bidro under 50-årsmarkeringen ved UiT tirsdag. ARRANGØR: Flest mulig innom er målet, sier Lena Korsnes, som er prosjektleder for UiT 50 år ved UiT Harstad. Hun og de 28 studentene ved prosjektlederstudiet har ansvaret for arrangementet. En dag med ett program spekket med innhold fra tidlig morgen til sent på kvelden, satt sammen av 28 studenter ved praktisk prosjektledelse ved UiT, skapte stor stemning dagen igjennom. Utvikle studietilbudet I sin hyllest til UiT Campus Harstad dro Marianne Bremnes blant annet fram betydningen av å ha et sterkt kompetanse og utdanningsmiljø i Harstad. Dette har vi hatt her i byen i mange år gjennom Høgskolen i Harstad. Så hva betyr det for en by å ha et universitet her? Med den plasseringen dere har betyr det at dere setter preg på bybildet. Vi ha også forventninger til UiT Campus Harstad i fremtiden. Etter at Høgskolen slo seg sammen med UiT er våre forventninger at studietilbudet skal utvikles. Vi forventer at mer av studietilbudet skal ut i de andre campusene, ikke bare styrkes i Tromsø. Det må være noe av vitsen med å slå sammen høgskolene med universitetene. Jeg vet at de har de samme forventningene i Narvik, og jeg heier på dem også, sa Bremnes. I tidligste laget Til Harstad Tidende ville ikke viserektor Kriss Rokkan Iversen på det nåværende tidspunkt innfri noen av forventningene til Marianne Bremnes. Jeg har kun vært her i to måneder, og har en organisasjon som begynner å sette seg etter omorganiseringen. Det er derfor i tidligste laget å begynne å peke på hvilke studieretninger det skal satses på å få hit. Vi må først se på hvilke muligheter og utfordringer som ligger her. Det jeg kan love er et sterkt ønske om å få utrettet og gjennomført det som er mulig mens jeg er her, sier Rokkan Iversen. ANDREAS ISACHSEN ais@ht.no SKOLE: Martine (12) og Madelene (12) fra klasse 6 b ved Bergseng skole var på jubileumsbesøk ved UiT Harstad. nyheter DELTAKELSE: Student ved prosjektlederstudiiet, Anders Bruun, informerer elever fra klasse 6b om postene de skal besøke. Her hhar de lært om økonomi under 50-årsmarkeringen ved UiT Harstad 8. mai. HØYT: Alice Stenhaug fra 6. klasse ved Bergseng skole fikk testet klatring sammen med foreleser ved linja internasjonal beredskap, Odd Magne Fagerland, henger høyt over de andre. TALTE: Ordfører Marianne Bremnes talte under 50-markingen til UiT ved campus Harstad. ALLE FOTO: TORE SKADAL Onsdag 9. mai KLATRING: 6. klasse ved Bergseng skole fikk testet klatring sammen med foreleser ved linja internasjonal beredskap, Odd Magne Fagerland som her klargjør for klatring. Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Vi er en stolt universitetsby Harstad Tidende. 1 like treff Side: 4-5 ANDREAS ISACHSEN - I dag skal vi feire UiTs 50-årsdag, men vi har forventninger til fremtida, sa ordfører Marianne Bremnes i sin tale til jubilanten. En dag med ett program spekket med innhold fra tidlig morgen til sent på kvelden, satt sammen av 28 studenter ved praktisk prosjektledelse ved UiT, skapte stor stemning dagen igjennom. Utvikle studietilbudet I sin hyllest til UiT Campus Harstad dro Marianne Bremnes blant annet fram betydningen av å ha et sterkt kompetanse og utdanningsmiljø i Harstad. - Dette har vi hatt her i byen i mange år gjennom Høgskolen i Harstad. - Så hva betyr det for en by å ha et universitet her? Med den plasseringen dere har betyr det at dere setter preg på bybildet. Vi ha også forventninger til UiT Campus Harstad i fremtiden. - Etter at Høgskolen slo seg sammen med UiT er våre forventninger at studietilbudet skal utvikles. Vi forventer at mer av studietilbudet skal ut i de andre campusene, ikke bare styrkes i Tromsø. Det må være noe av vitsen med å slå sammen høgskolene med universitetene. Jeg vet at de har de samme forventningene i Narvik, og jeg heier på dem også, sa Bremnes. I tidligste laget Til Harstad Tidende ville ikke viserektor Kriss Rokkan Iversen på det nåværende tidspunkt innfri noen av forventningene til Marianne Bremnes. - Jeg har kun vært her i to måneder, og har en organisasjon som begynner å sette seg etter omorganiseringen. Det er derfor i tidligste laget å begynne å peke på hvilke studieretninger det skal satses på å få hit. Vi må først se på hvilke muligheter og utfordringer som ligger her. Det jeg kan love er et sterkt ønske om å få utrettet og gjennomført det som er mulig mens jeg er her, sier Rokkan Iversen. Vi er en sto olt universitetsby I dag skal vi feire UiTs 50-årsdag, men vi har forventninger til fremtida, sa ordfører Marianne Bremnes i sin tale til jubilanten. Harstad Tidende Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver. Les hele nyheten på Oversikt over like treff - Vi er en stolt universitetsby Harstad Tidende Pluss Jubileumstur til Svalbards høyeste fjell Universitetet i Tromsø :26 Karine Nigar Aarskog I anledning 50-årsjubileet til UiT, inviterer studentene ved studiet arktisk naturguide rektor Anne Husebekk og flere andre gjester med på skitur til Newtontoppen. I forbindelse med at UiT Norges arktiske universitet i år fyller 50 år, ønsker studentene ved studiet arktisk naturguide (ANG) å gjøre noe spesielt ut av praksistiden sin. Derfor har de invitert med blant andre UiT-rektor Anne Husebekk og direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (Unis), Harald Ellingsen, på en skitur til Newtontoppen. Fjellet er med sine 1713 meter over havet Svalbards høyeste fjell. Anne Husebekk har vært på Svalbard flere ganger, men aldri på det høyeste fjellet, Newtontoppen. Foto: Asbjørn Bartnes / UiT - Jeg ser frem til å oppleve studentene på nært hold på turen fra Longyearbyen til Newtontoppen og tilbake. Svalbard har barsk natur, skiftende og til dels utfordrende vær og isbjørnfare. Studentene skal sørge for at vi er trygge, mette og sannsynligvis også slitne, sier Husebekk. Steinar Rorgemoen er en av de som har gjennomført Er i verdensklasse studiet, og som i ettertid har vært både leder for selskapet Basecamp Spitsbergen og grunder i tre UiT tilbyr en bachelor innen arktisk friluftsliv, der to av naturbaserte reiselivsbedrifter. studieårene foregår i Alta og ett på Svalbard. Det er også mulig å ta bare årsstudiet Arktisk naturguide på - I min tid som sjef i Basecamp var filosofien fra ANG Svalbard, sammen med bachelorstudentene fra Alta. fundamentet i vår tenking på sikkerhet, Studiet er svært populært, og fylles hvert år opp med guidekompetanse, gjesteopplevelsen og utvikling av 30 studenter fra hele verden. nye produkter, sier Rorgemoen. - Vi er i verdensklasse innen guiding og sikkerhet i Nå driver han Luster Nature Guides ved Sognefjorden. Arktis. Samtidig har vi en unik kobling til det som skjer Rorgemoen mener reiselivet på Svalbard har to av naturvitenskapelig forskning på Unis, som tidsregninger - før og etter oppstarten av ANG. guidestudentene våre lærer å formidle til turistene, sier Sigmund Andersen, fagkoordinator for arktisk - Den arktiske naturguidens tilnærming til langsomme, naturguide på Svalbard. trygge naturopplevelser i den originale villmarka på Svalbard har hevet nivået og kvaliteten på gjestens Steinar Rorgemoen har lang fartstid innenfor turisme. opplevelse og utvidet produktporteføljen til Foto:

51 Yngve Grønvik Det er steinalderdag på Grenselandmuseet. Universitetet i Tromsø har spandert penger på prosjekter som er med på å inspirere barn og unge i forbindelse med sin 50-årsdag. Noen av dem fikk smake lammelår tilberedt på steinaldervis. STEINALDERMAT Nam, det er nydelig, sier Tove Ingeborg Opdøhl (9). Hun har fått være med å pakke inn og legge kjøttet i bålgropa før torv ble lagt på. Der lå lammelårene og godgjorde seg på glovarme steiner i to-tre timer før de ble tatt opp og spist. I steinalderen lot de nok kjøttet langsteike mens de selv gjorde andre ting. Og de pakket nok inn kjøttet i skinn eller la på hele dyret, forteller Jan Magne Gjerde, for anledningen steinalderkokk. Han er forsker og arkeolog ved Universitetet i Tromsø, og egentlig spesialist på helleristningner. Helleristningene og arkeologiske funn kan fortelle utrolig mye om hvordan folk levde for åtte-ti tusen år siden. Jeg tror det var en overflod av naturressurser her som vi ikke kan tenke oss til, sier han. Gjerde vant i år Hjernekraftprisen for 2017 for formidling av hvordan helleristninger i samspill med naturen opptrer som «steinalderens Google Maps». SYLKVASS STEIN I tillegg til en av landets beste formidlere haddet Steinalderdagen besøk av en av Europas aller beste flintsmeder, Morten Kutschera. Det begynte som en akademisk besettelse, ble så en hobby og deretter full jobb, ler Kutschera. Han har laget redskaper av flint på steinaldervis i over 30 år. Nå lærer han det bort til andre og lærer arkeologer hva de skal se etter. Publikum fulgte fascinert med mens han forklarte om ulike funn, teknikker og redskaper samtidig som han banket av sylkvasse knivblad, laget sager og MORTEN KUTSCHERA KJØKKEN: Ungene fikk være med å legge lammelårene i bålgropa. Maja Sildnes Olsen (9), Tove Ingeborg Opdøhl (9) og Gro Solveig Opdøhl (9) kjenner på varmen. Lammekjøtt ble valgt fordi det ikke er så farlig å spise hvis det er litt rått inni. For ti tusen år siden var det nok mest rein, elg og hare som ble tilberedt på denne måten her i nord. ALLE FOTO: YNGVE GRØNVIK pilspisser av flint. Verktøyet var laget av stein og bein. Det har vært massevis av prøving og feiling, samt studier av funn. Det er i detaljene man kan se at man hadde ulike teknikker på forskjellige steder og at teknikkene endret seg. Her i nord fantes det ikke flint, så her brukte de andre typer stein, forteller han. Tilskuerne fikk også prøve å lage sine egne redskaper. Jeg fikk lage en kniv og den var sylskarp. Den skar gjennom hvalkjøtt som om det var smør. Jeg skal prøve å sløye fisk med den også, det blir artig å prøve, sier Unni Pettersen. VELDIG POPULÆRT Dagen før hadde steinalderutstillingene vært besøkt av niendeklassingene i kommunen, og etterspørselen etter plaster hadde visstnok vært stor. I tillegg til bålgrop, matlaging og flintsmed har vi verksted med spikking og smykkeverksted, der man kan teste flintredskapene i praksis og de materialene som fantes i steinalderen. Veldig artig å se at ungene får til å bruke redskaper av flint. Det har vært veldig populært, sier Unni Sildnes ved UiT Kirkenes. SKJELLPYNT: Unni Sildnes viste hvordan man brukte blåskjell til Anne Figenschou og sønnen Lillebror. Karl Emil (t.h.) får også godt til å lage hull. FORMIDLER: Arkeolog Jan Magne Gjerde var kokk for anledningen. GROP: Når kjøttet var lagt i gropa ble det dekket til med torv. Der lå det og ble stekt i to-tre timer. Alle fikk være med å hjelpe til. TIRSDAG 28. AUGUST 2018 NAM: Dette var utrolig godt, forteller Tove Ingeborg Opdøhl etter å ha smakt på lammekjøttet. SJØLLAGET: Unni Pettersen fikk prøve å lage sin egen flintkniv hos Morten Kutschera. Etterpå fikk hun prøvd den på hvalkjøtt. Den var sylkvass! FLINT: Morten Kutschera demonstrerer hvordan man kunne lage en sag av flint. Det er et fantastisk materiale, men blir fort sløvt. Da lager man nytt. SUVENIR: GSV-rekruttene Odin Unneland og Elisabeth Chrisophersen fikk en sylkvass nylaget flintkniv. Så fin! Har aldri sett sånn før. Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Riddu Riddu-programmet er klart Fremover :35 Marte Hotvedt Universitetet i Tromsø og Riddu Riddu-festivalen akter ikke å la jubileet forbigå i stillhet. Riddu Riddu-festivalen og Universitetet i Tromsø har vært samarbeidspartnere i mange år nå, men under årets festival gjennomfører de et av de kanskje mest omfattende prosjektene de har gjort sammen. I forbindelse med universitetets 50-årsjubileum i år, har de jobbet frem en konsertforestilling, der Mari Boine er hovedkunstner. Forestillingen kombinerer musikk, teater og forskning, og skal urfremføres under festivalen. Det blir en heller eksklusiv affære - arrangementet gjennomføres inne i Kultursalen, en sal med plass til kun 120 publikummere, og forestillinga vises bare to ganger. Boine på UiT - Mari Boine har vært student hos oss - hun tok lærerstudier her på slutten av 70-tallet. Her ble hun blant annet mer klar over kunnskapsmangelen rundt det samiske - og hun hadde tilgang til den store joikesamlingen ved universitetsmuseet. Det var slik I Ardnaen på universitetscampus presenterte Riddu hun lærte seg joik - det fikk hun som kjent ikke lov til å fredag formiddag sitt fulle program for sommerens gjøre hjemme, sier Inger Elin Utsi fra UiT. festival. Rosinen i pølsa var uten tvil Mari Boines konsertforestilling - samt forsikringen om at Boine - Tiden til Mari på UiT har påvirket noen av sangene også skal spille full konsert på hovedscenen. Men hennes, og den var med på å få henne til å stille Riddu har naturligvis også mer på plakaten. spørsmål om hvorfor vi vet så lite om det samiske. forestillingen skal vise hvorfor kunnskap er viktig, Festivalsjef Karoline Trollvik trakk blant annet frem fortsetter hun. festivalens bestillingsverk Circumpolar Hiphop Collab, et samarbeidsprosjekt mellom rappere fra Alaska, Samarbeidet om konsertforestillingen har pågått i Grønland og Sapmi, og festivalens økte fokus på rundt ett år nå, og Boines navn kom tidlig inn i bildet. samisk kunsthåndverk - duodji. Festivalsjef Karoline Trollvik er veldig fornøyd med prosjektet. - Doudji forteller historien om hvem vi er - og vi er interessert i å se hvordan den unge generasjonen - Det blir fantastisk for oss å kunne vise frem velger å ta det videre. «Doudji dreamers» samler ti dronninga av Sapmi på denne måten, smiler hun. unge doudjarat (kunstutøvere) i en utstilling, sier Trollvik. Urfolkshiphop Fikk en smak av livet i steinalderen Sør-Varanger Avis Side: Yngve Grønvik FØRSTEVANN - Nei, de hadde ikke aluminiumsfolie i steinalderen, men vi kan tenke litt på hygienen, sier arkeolog Jan Magne Gjerde. Det er steinalderdag på Grenselandmuseet. Universitetet i Tromsø har spandert penger på prosjekter som er med på å inspirere barn og unge i forbindelse med sin 50-årsdag. Noen av dem fikk smake lammelår tilberedt på steinaldervis. STEINALDERMAT - Nam, det er nydelig, sier Tove Ingeborg Opdøhl (9). Hun har fått være med å pakke inn og legge kjøttet i bålgropa før torv ble lagt på. Der lå lammelårene og godgjorde seg på glovarme steiner i to-tre timer før de ble tatt opp og spist. - I steinalderen lot de nok kjøttet langsteike mens de selv gjorde andre ting. Og de pakket nok inn kjøttet i skinn eller la på hele dyret, forteller Jan Magne Gjerde, for anledningen steinalderkokk. Han er forsker og arkeolog ved Universitetet i Tromsø, og egentlig spesialist på helleristningner. - Helleristningene og arkeologiske funn kan fortelle utrolig mye om hvordan folk levde for åtte-ti tusen år siden. Jeg tror det var en overflod av naturressurser her som vi ikke kan tenke oss til, sier han. Gjerde vant i år Hjernekraftprisen for 2017 for formidling av hvordan helleristninger i samspill med naturen opptrer som «steinalderens Google Maps». SYLKVASS STEIN I tillegg til en av landets beste formidlere haddet Steinalderdagen besøk av en av Europas aller beste flintsmeder, Morten Kutschera. - Det begynte som en akademisk besettelse, ble så en hobby og deretter full jobb, ler Kutschera. Han har laget redskaper av flint på steinaldervis i over 30 år. Nå lærer han det bort til andre og lærer arkeologer hva de skal se etter. Publikum fulgte fascinert med mens han forklarte om ulike funn, teknikker og redskaper samtidig som han 20 TIRSDAG 28. AUGUST 2018 UNIVERSITETSJUBILEUM: FEIRET MED STEINALDERDAG PÅ GRENSELANDMUSEET Fikk en smak av l Nei, de hadde ikke aluminiumsfolie i steinalderen, men vi kan tenke litt på hygienen, sier arkeolog Jan Magne Gjerde. FØRSTEVANN Her i nord fantes det ikke flinkt, så her brukte de andre typer stein livet i steinalderen banket av sylkvasse knivblad, laget sager og pilspisser av flint. Verktøyet var laget av stein og bein. - Det har vært massevis av prøving og feiling, samt studier av funn. Det er i detaljene man kan se at man hadde ulike teknikker på forskjellige steder og at teknikkene endret seg. Her i nord fantes det ikke flint, så her brukte de andre typer stein, forteller han. Tilskuerne fikk også prøve å lage sine egne redskaper. - Jeg fikk lage en kniv og den var sylskarp. Den skar gjennom hvalkjøtt som om det var smør. Jeg skal prøve å sløye fisk med den også, det blir artig å prøve, sier Unni Pettersen. - VELDIG POPULÆRT Dagen før hadde steinalderutstillingene vært besøkt av niendeklassingene i kommunen, og etterspørselen etter plaster hadde visstnok vært stor. - I tillegg til bålgrop, matlaging og flintsmed har vi verksted med spikking og smykkeverksted, der man kan teste flintredskapene i praksis og de materialene som fantes i steinalderen. Veldig artig å se at ungene får til å bruke redskaper av flint. Det har vært veldig populært, sier Unni Sildnes ved UiT Kirkenes. "Her i nord fantes det ikke flinkt, så her brukte de andre typer stein MORTEN KUTSCHERA" Sør-Varanger Avis Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning

52 Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Kunstig intelligens og Boine Mari Boine i Narvik kulturhus: Ga mektig musikalsk gave Fremover Side: 17 Fremover Side: 15 RAGNAR BØIFOT JAN. WESTBY Er du fascinert av kunstig intelligens - og fan av Mari Boine - kan UiT Norges arktiske universitet være plassen for deg kommende helg, mener nettopp UiT Norges arktiske universitet FremOver kultur tips Oss tips@fremover.no Del med våre lesere: På fremover.no/kultur kan du dele de gode kulturopplevelsene med Fremovers lesere. Klikk på «Send inn tekst og bilder» og last opp bilder, tekst og video. Vi tar gjerne imot både forhåndssaker og Fredag 21. september 2018 omtaler av noe som har skjedd. Fremover ønsker å samle kulturen og alt som skjer i hele regionen. Legg gjerne inn ditt arrangement i vår kulturkalender på fremover.no/hvaskjer. Det er gratis og gleder mange. kultur 17 ung teaterregissør Fikk pris For tre måneder siden fikk han Heddaprisen. Nå prises regissør Johannes Holmen Dahl også av kritikerne. Det er den unge regissørens oppsetning av «Glassmenasjeriet» på Trøndelag Teater som har imponert så til de grader at den nå altså har fått to prestisjetunge priser. Han har både mot, tro og tillit, det viser han i både «Glassmenasjeriet» og i andre forestillinger han har satt opp, sa teaterkritiker Liv Riiser da hun delte ut kritikerprisen for teater på Litteraturhuset torsdag. Det er stor kunst det Mari Boine formidler. Søndag kveld fremførte en av Norges aller fremste og viktigste artister forestillingen «Áddehallatgo?» / «Forstår vi hverandre?» i Narvik kulturhus. kultur Fremover Onsdag 26. september 2018 tips oss tips@fremover.no Del med våre lesere: På fremover.no/kultur kan du dele de gode kulturopplevelsene med Fremovers lesere. Klikk på «Send inn tekst og bilder» og last opp bilder, tekst og video. Vi tar gjerne imot både forhåndssaker og omtaler av noe som har skjedd. Fremover ønsker å samle kulturen og alt som skjer i hele regionen. Legg gjerne inn ditt arrangement i vår kulturkalender på fremover.no/hvaskjer. Det er gratis og gleder mange. kultur Høy allsangfaktor Syng med oss onsdag Onsdag 26. september på kvelden inviterer Narvik Kirkekor til «Syng med oss» i Narvik menighetshus. Dette er et tradisjonelt arrangement hvor koret synger en del lett og lødig musikk, samtidig som allsangfaktoren er høy. Det blir både viser, spirituals og slagere. Folk i alle aldre som er glad i å synge og trives i en hyggelig sosial setting, er velkommen! Det blir også kafé. Neste prosjekt er sammen med Kammerkoret. Da skal de fremføre Hovlands Pilgrimsreise i Narvik kirke. 15 Universitetet inviterer nemlig til både foredrag og konsertforestilling i Narvik. - Dette viser jo bare litt av det spennet UiT beveger seg i som verdens nordligste universitet; fra foredrag om kunstig intelligens, et av de mest brennhete tema på dagsordenen i dag til konsertforestilling med Mari Boine, Norges fremste utøver av verdensmusikk, uttaler Bjørnar Storeng, direktør ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT i Narvik, i en pressemelding. Mari Boine trenger vel strengt tatt ingen nærmere presentasjon. Hun har gjennom et langt liv som artist løftet frem urfolksperspektivet og synliggjort samisk identitet for hele verden. Til Narvik kulturhus kommer Boine søndag kveld med en unik konsertforestilling - «Áddehallatgo? - Forstår vi hverandre?» - i anledning UiTs 50-årsjubileum. Og besøket i Narvik skjer bare få dager før hun også utnevnes til æresdoktor ved UiT. Boine mottok i fjor Spellemannsprisens hederspris, hun er innlemmet i Rockheim Hall of Fame og ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden - for å nevne noen få av utmerkelsene hun har fått opp gjennom årene. Men allerede lørdag inviteres Narvik befolkning til en ny runde med Lørdagsuniversitetet, UiTs populærvitenskapelige foredragsserie. Denne gang står kunstig intelligens på programmet når førstelektor Asbjørn Danielsen foredrar under tittelen «Kunstig intelligens - fortid, nåtid, fremtid». - I hverdagen er vi omgitt av kunstig intelligens på mange områder, noe som igjen reiser en rekke relevante spørsmål: Hva brukes det til - og hvorfor? Og hvor finner vi det? Foredraget er ment å gi et innblikk i hva kunstig intelligens faktisk er, hvordan den har utviklet seg frem til i dag - og ikke minst belyse noen av mulighetene kunstig intelligens gir for fremtiden, sier Danielsen, som tilhører et tungt forskningsmiljø ved UiT Narvik serverer: Kunstig intelligens og Boine Er du fascinert av kunstig intelligens og fan av Mari Boine kan UiT Norges arktiske universitet være plassen for deg kommende helg, mener nettopp UiT Norges arktiske universitet RagnaR Bøifot ragnarbo@fremover.no Universitetet inviterer nemlig til både foredrag og konsertforestilling i Narvik. Dette viser jo bare litt av det spennet UiT beveger seg i som verdens nordligste universitet; lanserer nytt kinokonsept kino: Skal lete frem filmperler som ofte forsvinner. fra foredrag om kunstig intelligens, et av de mest brennhete tema på dagsordenen i dag til konsertforestilling med Mari Boine, Norges fremste utøver av verdensmusikk, uttaler Bjørnar Storeng, direktør ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT i Narvik, i en pressemelding. Mari Boine trenger vel strengt tatt ingen nærmere presentasjon. Hun har gjennom et langt liv som artist løftet frem urfolksperspektivet og synliggjort samisk identitet for hele verden. Til Narvik kulturhus kommer Boine søndag kveld med en unik konsertforestilling «Áddehallatgo? Forstår vi hverandre?» - i anledning UiTs 50-årsjubileum. I september starter Aurora kino opp et konsept for de som jakter på perlene i kinoprogrammet på kinoene i Narvik, Tromsø, Alta, og Kirkenes. Det skriver selskapet i en pressemelding. Dette er vår måte å hjelpe våre kunder til å oppdage filmperlene på kino filmer som taler til hodet og hjertet, og gir opplevelser utover bare å underholde. Vi vil informere om perlefilmene fortløpende gjennom nyhetsbrev og på Facebook, heter det videre. Og besøket i Narvik skjer bare få dager før hun også utnevnes til æresdoktor ved UiT. Boine mottok i fjor Spellemannsprisens hederspris, hun er innlemmet i Rockheim Hall of Fame og ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for å nevne noen få av utmerkelsene hun har fått opp gjennom årene. Men allerede lørdag inviteres Narvik befolkning til en ny runde med Lørdagsuniversitetet, UiTs populærvitenskapelige foredragsserie. Denne gang står kunstig intelligens på programmet når førstelektor Asbjørn Danielsen foredrar under tittelen «Kunstig intelligens fortid, nåtid, fremtid». I hverdagen er vi omgitt av kunstig intelligens på mange områder, noe som igjen reiser en rekke relevante spørsmål: Hva brukes det til og hvorfor? Og hvor finner vi det? Foredraget er ment å gi et innblikk i hva kunstig intelligens faktisk er, hvordan den har utviklet seg frem til i dag og ikke minst belyse noen av mulighetene kunstig intelligens gir for fremtiden, sier Danielsen, som tilhører et tungt forskningsmiljø ved UiT i Narvik innen Artificial Intelligence (AI) eller kunstig intelligens. Stedet for Lørdagsuniversitetet er auditoriet ved Narvik Krigsmuseum. Arrangementet er i samarbeid med Narvik Bibliotek. Ideen om Perledykkerne har de fått fra Hamar kino og de har valgt å videreføre konseptet på Aurora kino. Vi synes det er en fin idé. Konseptet kan hjelpe fram de gode filmperlene som ofte kanskje forsvinner litt i de store filmene. Så dette tror vi bli bra, sier Renee Katrin Bjørstad, kinosjef i Narvik. Narvik viser perler hver tirsdag i Mea, og starter med filmen «Når jeg faller». «Når jeg faller» handler om Joachim som nesten har gitt opp troen på et normalt liv, og er i ferd med å tape kampen mot heroinen. Han lever et dobbeltliv og avhengigheten har tatt fullstendig overhånd, idet han en blir nødt til å ta vare på sønnen Lukas. Med en voksende kjærlighet for Lukas, har Joachim en grunn til å forsøke å bryte sirkelen med årevis av misbruk. Klarer han å bli den han egentlig ønsker å være, eller er det for sent? Premierer 21. september: månelyst iflåklypa Norge. Animasjon/Familiefilm. 1t.og20min. Tillatt for alle. THe nun USA. Skrekkfilm. 1t.og36min. 15år. BaBYKino fredag 21. september: skjelvet Norsk. Action/drama. 1t.og46min. 15år. PerLeDYKKerne TirsDaG 25. september: når jeg faller Norge. Drama. 1t.og 33 min. 12 år. fortsatt PÅ Kino: De UTroLiGe 2 skjelvet PreDaTor for mer informasjon gå inn på: narvik.aurorakino.no Billettsalg og kiosk er åpent hver dag fra til Telefon: UiT i Narvik innen Artificial Intelligence (AI) eller kunstig intelligens. Stedet for Lørdagsuniversitetet er auditoriet ved Narvik Krigsmuseum. Arrangementet er i samarbeid med Narvik Bibliotek. Fremover Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver. Les hele nyheten på Forestillingen er blitt laget i samarbeid med Universitetet i Tromsø-Norges arktiske universitet og Riddu Riđđufestivalen, i anledning universitets 50- årsjubileum. Universitetets fokus på urfolk og samiske spørsmål er unikt i verdenssammenheng og Mari Boine har gjennom et langt artistliv løftet frem urfolksperspektiv og synliggjort samisk identitet for hele verden. Forestillingen er en gave til universitetets ansatte og studenter, og forhåpentligvis til et publikum langt utenfor landsdelens grenser. Det kjennes viktig og nødvendig. Musikk som våpen Musikkens har vært Boines måte å fortelle og bearbeide den urettferdighet som i 150 år har vært den samiske befolkningen til del gjennom en påtvunget og meningsløs fornorskning. I et intervju med NRK har hun sagt: - Jeg begynte å stille spørsmål ved det at jeg skammet meg over det samiske. Da ting falt på plass og jeg fikk mer kunnskap om mitt eget folks historie, så vokste det opp et sinne over det at jeg var blitt fratatt noe. Musikken ble middelet for å prosessere frustrasjon og sinne. Hun begynte å skrive sanger på sitt eget språk og har siden formidlet den samiske kunsten og kulturen kanskje klarere, sterkere og vakrere enn noen. Det store Gjennombruddet kom med «Gula Gula /Hør stammemødrenes stemmer» i 1989, som vant Spellemannprisen i åpen klasse. Den ikoniske skiva gjorde henne kjent i hele landet og også internasjonalt, og var en døråpner, en plattform for å fremme det samiske. Heldigvis for oss alle er ikke lenger joik sett på som et djevelens verk. Verdensmusiker Mari Boine i Narvik kulturhus: Ga mektig musikalsk gave Det er stor kunst det Mari Boine formidler. Søndag kveld fremførte en av Norges aller fremste og viktigste artister forestillingen «Áddehallatgo?» / «Forstår vi hverandre?» i Narvik kulturhus. Forestillingen er blitt laget i samarbeid med Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet og Riddu Riđđufestivalen, i anledning universitets 50-årsjubileum. Universitetets fokus på urfolk og samiske spørsmål er unikt i verdenssammenheng og Mari Boine har gjennom et langt artistliv løftet frem urfolksperspektiv og synliggjort samisk identitet for hele verden. Forestillingen er en gave til universitetets ansatte og studenter, og forhåpentligvis til et publikum langt utenfor landsdelens grenser. Det kjennes viktig og nødvendig. musikk som våpen Musikkens har vært Boines måte å fortelle og bearbeide den urettferdighet som i 150 år har vært den samiske befolkningen til del gjennom en påtvunget og meningsløs fornors- nye steg: Mari Boine oppleves som en artist som stadig tar nye steg og utfordringer i kunstnerkarrieren. Foto: monia Buyle kning. I et intervju med NRK form for å fremme det samiske. Zealand, Tyskland, Sør-Afrika bergtatt til i Folkets Hus er satt nen fylles av videosnutter og har hun sagt: Heldigvis for oss alle er ikke og USA og har resultert i en sammen av musikk hun har stillbilder... i en kontrastfylt Jeg begynte å stille spørsmål ved det at jeg skammet lens verk. fistikert poesi. første plate for over tretti år sivant kunnskap og informasjon lenger joik sett på som et djeve- blanding av vakker pop og so- komponert fra hun ga ut sin blanding av vakker poesi, rele- meg over det samiske. Da ting den, «Jaskatvuođa Maŋŋá / Etter Stillheten». Det er musikk hjerteskjærende bilder av det og slående sterke og til dels falt på plass og jeg fikk mer verdensmusiker sterkt personlig kunnskap om mitt eget folks Tekstene på samisk og joik har Noe som beviser at den godt som har endret Boines liv fra samiske folkets skjebne og historie, så vokste det opp et vært bærende, men hun har voksne artisten er i stadig utvikling og fortsetter å både ut- «Working Class Hero» via tor- Totalen blir mektig. Ordet jeg en adapsjon av John Lennons kamp. sinne over det at jeg var blitt også kombinert disse tradisjonelle elementene med andre forske og utfordre seg selv. denskrallet «Alla Hearrá guhk- tror jeg leter etter er ærefrykt. fratatt noe. Musikken ble middelet for å former for musikk som folkemusikk fra andre kulturer samt medmusikanter, Georg Buljo nede i Oslo», skriket om frihet i til Ridder av 1. klasse av Den Sammen med sine glimrende kin Oslos / Høye herre langt der I 2009 ble Mari Boine utnevnt prosessere frustrasjon og sinne. Hun begynte å skrive sanger på jazz og rock. Det har blitt et og Gunnar Augland på henholdsvis gitar/tangenter og lavmælt, men likevel kraftfull den for allsidig kunstnerisk vir- «It sat duolmma nu /Fri» og til Kongelige Norske St. Olavs Or- sitt eget språk og har siden formidlet den samiske kunsten og densmusikk og skapt plass og trommer/perkusjon, presenter- joik. Disse og flere til er sanger ke. Tidligere i år mottok hun eklektisk uttrykk og stor ver- kulturen kanskje klarere, sterkere og vakrere enn noen. musikk fra hele verden. politisk manifest og viser at torie. og tirsdag, 26. september ut- arenaer for artister og deres te hun et mektig musikalsk og som forteller en dramatisk his- Spellemannsprisens hederspris Det store Gjennombruddet I fjor tok hun nye steg og lanserte hun sitt første album helt ved siden av den politiske his- Ærefrykt UiT. musikk aldri har stått isolert nevnes hun til æresdoktor ved kom med «Gula Gula /Hør stammemødrenes stemmer» i på engelsk; «See the woman». torien. Den samiske sangeren, Mari Boine innehar en magnetisk scenekraft og musikken tjent stående applaus, blomster I Folkets Hus fikk Boine for- 1989, som vant Spellemannprisen i åpen klasse. Den ikoniske riske utgivelsen er formet av et neppe vært bedre og mer aktu- hennes sniker seg under hu- og Svarta Bjørn-statuetten. Den tidvis melankolske, ete- kunstneren og aktivisten har skiva gjorde henne kjent i hele internasjonalt samarbeid. De ell enn nå. den. landet og også internasjonalt, fleste tekstene er fra artister Det sterkt personlige verket Scenografien er enkel og likevel effektfull. Lerretet på jan. westby og var en døråpner, en platt- som kommer fra Australia, New som publikum ble transe- og sce- Tekstene på samisk og joik har vært bærende, men hun har også kombinert disse tradisjonelle elementene med andre former for musikk som folkemusikk fra andre kulturer samt jazz og rock. Det har blitt et eklektisk uttrykk og stor verdensmusikk og skapt plass og arenaer for artister og deres musikk fra hele verden. I fjor tok hun nye steg og lanserte hun sitt første album helt på engelsk; «See the woman». Den tidvis melankolske, eteriske utgivelsen er formet av et internasjonalt samarbeid. De fleste tekstene er fra artister som kommer fra Australia, New Zealand, Tyskland, Sør-Afrika og USA og har resultert i en blanding av vakker pop og sofistikert poesi. Sterkt personlig Noe som beviser at den godt voksne artisten er i stadig utvikling og fortsetter å både utforske og utfordre seg selv. Sammen med sine glimrende medmusikanter, Georg Buljo og Gunnar Augland på henholdsvis gitar/tangenter og trommer/perkusjon, presenterte hun

53 6 debatt trident juncture Arnulf Kolstad og Harald Reppesgaard NATOs krigsøvelse i oktober/november Trident Juncture - applauderes uten motforestillinger av norske media. Fienden er et «uforutsigbart» og «aggressivt» Russland og en trussel mot Norge. Et mantra som repeteres av apologetene til USA og NATO for å skape et fiendebilde av vårt naboland. Media synes i alle fall å være meget forutsigbare med sitt virkelighetsbilde som er en klisjeaktig og ondsinnet oppfatning av Russland. Bildet fortegnes etter Trumps storhetsideer om USA som verdenspoliti og beskytter av demokrati og fredsskaper. Da vi ikke visste bedre i 2011 bombet vi Libya trigget av USAs propaganda mot Gaddafi og medias grunne og tabloide godtakelse av hans virkelighetsoppfatning. Man må undres over at skolerte journalister ikke viser evne til å problematisere årsakene til den enorme opprustningen Norge bidrar nå med mål om en ny kald krig. Det ikke noe uforutsigbart at Russland dessverre ruster opp provosert av NATO. Under den kalde krigen fikk vi en rustningsspiral som satte verdensfreden i fare. Det er den uforutsigbare og aggressive presidenten i USA som skaper uro i verdenssamfunnet. USA bryter Klimaavtalen i Paris, dropper atomavtalen med Iran, instruerer vår regjering om å stemme mot FN-resolusjonen mot atomvåpen, og kriger mot fattige nasjoner som Afghanistan, Irak og Libya. Vi får nesten ikke kritiske vurderinger av denne NATO-politikken men skal blendes av amerikansk selvforherligelse og militærmakt. Slik vi fikk i et glamorøst blad på døra fra forsvaret forleden. USA omringer Russland med nye militærbaser. Bare i Europa 350. Motivet bak USAs raske opprustningsspiral er penger, ikke sikkerhet. Russlands snaue 12 % av militærbudsjettet i forhold til NATO viser klart hvor overmakta ligger. Hva vil Russland vinne på en krig i Norge? Russland er største land i verden og trenger ikke norsk territorium. Det har verdens største energireserver og trenger ikke norske. Russland har ingen økonomisk evne til å bære en storskalakrig mot NATO. Regjeringen og opposisjonen (Ap, Sp) stiller ingen spørsmål om rustningskappløpet. Vi gjør det og påstår at våpen aldri har sikret fred. Det er folkets motstand og aksjoner som satte grenser for kapprustningen under den kalde krigen og at krig ikke brøt ut. Det skal skje igjen. Flertallet i verden vil ha fred og avspenning; også i Norge. Laila Falck Seksjonsleder, Byutvikling Jacqueline Randles Planlegger byplan Tromsø kommune Vi viser til kommentaren «Avslaget til Bård Sverdrup har en merkelig begrunnelse» fra redaktør Skjalg Fjellheim (se side 2-3), og finner det nødvendig å fylle ut bildet av hva denne saken handler om. For det er mer enn det som fremkommer her. Nordlyskvartalet er et sentralt kvartal i Tromsø sentrum. Det inngår i rekken av kvartaler mellom Grønnegata og Vestregata som er under transformasjon, og kan romme større volum enn i dag. Det betyr at denne kvartalsrekka er av enormt stor betydning for Tromsø sentrums utvikling. Tilgangen på nye arealer for nye sentrumsfunksjoner er en evig utfordring i Tromsø sentrum. Byens struktur og store andel verneverdige bygninger legger begrensninger for utformingen og innholdet av nye bygg. det er sjelden jeg har vært så begeistret og oppstemt etter en teaterforestilling som etter å ha vært på «sykle i snøstorm» på Hålogaland teater! En forestilling der man etter hvert føler seg som deltaker og ikke bare tilskuer. De ulike tematiske iscenesettingene, det gode skuespillet og dansen underveis bidro til dette. Nå er jeg selvsagt inhabil siden jeg har gode relasjoner til nåværende og tidligere ledere ved UiT Norges arktiske universitet, og til mange av fagfolkene ved universitetet innen mine fagfelt. Men likevel vil jeg hevde I dag varierer strukturen: Vi har kvartaler som sentrum terrasse, rådhuskvartalet og et nesten ubebygd kvartal nord for Nordlyskvartalet. En helhetlig vurdering av hva kvartalsrekken kan romme av nye arealer, som samtidig passer inn i byen, skal gjøres i sentrumsplanen. Det er krevende å behandle forslag for et kvartal uten å se fremtidig kontekst. TIRSDAG 16. OKTOBER 2018 Signert Innlegg skal normalt være signert med fullt navn. Navn og adresse må alltid oppgis til redaksjonen. Skriv kort. Det øker sjansen for å komme på trykk. Maksimal lengde er tegn. Sentrumsplanlegging skal sikre at offentlige bygg og torg fremheves, brukes av hele Tromsøs befolkning og beundres av besøkende. Rådhuset og rådhusparken skal være hjertet i byen på lik linje som rådhus og rådhusplasser i Oslo, Bergen og Stavanger. Forkorting Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg. Nordlys Digital publisering Alle innlegg kan bli publisert digitalt på nett. Honorar Innlegg honoreres normalt ikke. har ikke høydeskrekk: Administrasjonen har ikke høydeskrekk, men vi er redd for at byen byggges ut stykkevis og delt og ikke etter tradisjonsrike og gode byplanleggingsprinsipper. Transformasjon for dette kvartalet skal ikke styres av ett enormt leilighetssbygg - men ses i sammenheng med de gamle trehusene i Vestregata, tradisjonsrike Rådstua, nydelige parkdrag helt fra Gyllenborg skole ned til fjorden, samt Rådhuuset, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjon 70 nord Administrasjonen har uttalt seg positivt til både bolig og høyde i sentrum, og forslagsstilleren har fått mulighet til begge deler ellers i byen. For Nordlyskvartalet har administrasjon stått fast fra starten hva gjelder høyden rådhuset skal fremstå som det høyeste bygget i kvar- at Hålogaland Teater har laget en original forestilling, fremført av skuespillere med stort engasjement, som gir meg en strålende opplevelse. Åpningen, med oss i publikum på scenedelen av storsalen, og skuespillerne spredt rundt om i benkeradene om tilblivelsen av Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet var original og engasjerende. I «bar» -seansen ble vi underholdt om forskjellene i Thalias og Akademias verdener. Kristian Fr. Figenschow jr. er fenomenal i sine mange roller om kobberverket i en nordnorsk bygd, og også her er vi i publikum tett på. Når «regjeringsskiftet» inntreffer blir kona mi helt tilfeldig og uforberedt utnevnt som «forsvarssjef», og bedt om å bytte plass. Som Anki Gerhardsen omtalte i sin Nordlys-anmeldelse forleden, er delen der Guri Johnson og de seks danserne utfolder Nordlys TIRSDAG 16. OKTOBER 2018 talet av hensyn til hva det representerer for Tromsø by. Det er ikke tvil om at deler av området rundt rådhuset har behov for fornying, og her er administrasjon helt enig med Fjellheim det handler om utforming, ikke bare høyde. Administrasjonen har ikke høydeskrekk, men vi er redd for at seg om vitenskapen, havet og endringene som er på gang, en veldig flott del av forestillingen. Her er også det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» trukket inn som et viktig virkemiddel. En sterk opplevelse å se det man har holdt lenge på med vevd inn i en så flott fremføring. Spesielt var det spennende å gå utendørs, ut på storsirkelmerden og se avslutningsscenen der dansende lakser utfolder seg akkompagnert av en trommende joiker. En mystisk iscensetting med dempet belysning og grønnskjær i merden. Om det var en kamp som foregikk ble vi ikke enige om, byen bygges ut stykkevis og delt og ikke etter tradisjonsrike og gode byplanleggingsprinsipper. Transformasjon for dette kvartalet skal ikke styres av ett enormt leilighetsbygg. Transformasjon skal se området i sammenheng med de gamle trehusene i Vestregata, tradisjonsrike Rådstua, nydelige parkdrag helt fra Gyllenborg skole ned til fjorden, samt Rådhuset. Dette området representerer et kapittel i Tromsøs historie som er viktig for vår identitet. Det er dette besøkende beundrer og tar bilder av daglig. Det er dette administrasjonen ønsker å sikre i videre transformasjonsprosjekter. Sikrer kommunen dette vil alle se at det ikke er kun høyden på rådhuset som er avgjørende. Høyhus og bolig har en plass i sentrum, men foreløpig ikke her med denne høyden - ennå. Tromsø fortjener et offentlig torg som vi kan være stolt over. Saken om Nordlyskvartalet handler ikke om at Rådhuset skal være det mest dominerende eller høyeste bygget i hele Tromsø sentrum, det handler om god byplanlegging og hvilken identitet vi ønske å skape for Tromsø - byen og byens befolkning. Det finnes få plasser i verden som ville tillate at et så dominerende primært boligbygg skulle overskygge Rådhuset og rådhusplassen til fordel for hovedsakelig private leiligheter. Vi må komme bort fra krigene om enkeltprosjekter og over til en opplyst byutviklingsdebatt i Tromsø. I den sammenheng må det sies at Byutvikling kunne gjort denne utredningen tidligere i sentrumsplanarbeidet. Men når sentrumsplanen fremmes i 2019 får vi et mye mer forutsigbart underlag for byens nye prosjekter. Forhåpentligvis vil det danne et bedre grunnlag for god samhandling mellom kommunen og utbyggere. Det trenger vi for å bygge en god by, sammen! men laksen hang etter hvert ut over scenen og joikeren ble helt fremtredende. Hvorledes denne scenen skal tolkes vet jeg ikke, og relasjonen til universitetet er ikke lett å se. Og det er vel noe av teaterets hensikt å klare å skape engasjement og diskusjon etter at å ha forlatt forestillingen. Det lykkes Hålogaland Teater med «Sykle i snøstorm» i til de grader! Gratulerer til Hålogaland Teater og til Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet med 50-årsjubileet! Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt Satanisk vers I dag ville ingen hatt baller nok til å skrive Sataniske vers, sier Tone Angell Jensen (Nordlys, 12. oktober). Det har hun sansynligvis rett i. I all vår velstand og prektige korrekthet, har de fleste av oss henfallt til en viss feighet innenfor den sildestimen noen av oss befinner seg i. Vi har nemlig latt en totalitær ideologi fått såpass makt igjen i vesten. Dette er fruktene av vår ureflekterte toleranse for en intolerant ideologi. Man må jo spørre seg; Hvilke skostørrelser har egentlig denne guden som ser seg nødsaget til å måtte befale mennesker å drepe og å undertrykke hverandre, for selv å vinne makt? Er det virkelig heri at hans barnlige ære og storhet ligger? I så fall befinner vi oss på et nivå tilhørende en fjern fortid, da mennesker ofret hverandre i tilbedelse av steiner og stokker... - Ja, her reiser seg mange interessante filosofiske spørsmål. Einar Giæver, Jøvik Hvor kloke er valgene av listetopper? De to ledende politiske partiene ser ut til å ha funnet sine toppkandidater - de som skal trekke stemmer til partiet. Det er nok mulig at herrene Hjort og Wilhelmsen vil gi sine partier noen ekstra stemmer, men er de ikke da omtrent like langt..? I en innlegg fra den interessante Karl Wilhelm Sirrka beskrives Hjort som en «vingle-petter» og løs kanon på dekk. I sin tid reiste han vel til Oslo for å belære ho Erna om innvandringens fortreffelighet. Hjort minner meg litt om beskrivelsen av Jonas Gahr Støre som den amerikanske ambassadøren i Norge rapporterte hjem: «En oppblåst og selvgod «besserwisser». debatt 7 Send bidrag til kortsagt@nordlys.no. For å komme på trykk, må du signere med fullt navn. Det ryktes jo at Høyre-folk vil gjeninnføre parlamentarismen i Tromsø for å nærmest «umyndiggjøre» Hjort etter at han har sanket noen ekstra stemmer ved valget. AP setter sin lit til Gunnar Wilhelmsen og politisk redaktør Skjalg Fjellheim mener at G.W. er perfekt for AP. Men Wilhelmsens rikdom er jo et problem for arbeidsfolkets parti og dette rammer jo også partileder Jonas Gahr Støre. G.W sine mange roller i Tromsø s næringsliv åpner for problematikk i forhold til habilitet i mange spørsmål. Så beskriver Fjellheim at G.W, oppfattes som kontant og bestemt, til tider brysk og vant til å få det som han vil. Vil G. W. «fikse» det politiske spillet eller vil det ende som i køen utenfor Tromsø Jernbanestasjon...? Arve Farstad takk, Hareide! Takk Knut Arild Hareide for at du velger venstre siden i norsk politikk. Når man ser på partiprogram og verdier ser man jo at KRF og AP ikke står så langt fra hverandre i en rekke saker. Jeg kan ikke forstå de i KRF som velger høyresiden med et FRP som har et program som står langt fra både KRF og AP. Et FRP hvor en rekke medlemmer heier på Sveiges Demokratene. Et parti som de etablerte partiene i Sverige ikke vil ha noe med å gjøre. Jeg har også registrert at FRP i Tromsø var snar med å gratulere Sverigedemokratene med seieren i valget. Det viser bare at jeg har rett i det jeg har skrevet før, Fremskrittspartiet er et parti helt på ytterste høyre fløy i politikken, dette er i hvert fall ikke forenlig med den politikk som AP vil gjennomføre. Jan Bendiksen Hareides kritikk av Willoch Hareide har «snudd kappa» angivelig for at avstanden til FrP er for stor. Men i regjering med AP, Sp og KrF vil SV være på vippen. Det er altså ok?! Da glemmer Hareide at FrP tross alt er dobbelt så stor som SV og KrF til sammen. Her er noe som skurrer... Ivar Andersen Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak Nyheter - UiT Norges arktiske universitet Uttak EKSPLOSIVT KONGEBESØK Nordlys Side: 28 Journalist MATHILDE TORSØE Kong Harald var det store trekkplasteret under 50- årsfeiringen til UiT Norges arktiske universitet. Regnet pøste ned i Tromsø torsdag formiddag, men det la likevel ikke demper på stemninga ved UiT Norges arktiske universitet da kong Harald entret campus i en skinnende, svart bil. Kongen kom for å delta på den offisielle markeringa av UiTs 50- årsjubileum. Han ble tatt imot på rød løper av blant annet rektor Anne Husebekk og varaordfører i Tromsø Jarle Aarbakke - samt flere barnehagebarn. Vesle Lilly Solhaug Eidsmo på 5,5 år tok imot kongen med blomster og en tegning hun hadde laget selv. Kongen fikk med seg et variert program, blant annet eksperimenter av kjemiforskere på scenen. - Nå skal vi endelig gjøre noe vi vanligvis ikke får mulighet til i laboratiet. Sette fyr på oss selv, sa en av forskerne. Og kjemikerne holdt ord. Flammene sto da de bokstavelig talt tente på sine egne hender, til latter og gisp fra publikum. Da smilte også Kong Harald bredt. Forskerne fikk blant annet også forskjellige grunnstoffer til å lyse opp i ulike farger. Ministeren: -En ubetinget suksess Husebekk pekte i sin tale på den viktige rollen Peter F. Hjort, universitetets første rektor, hadde i grunnleggelsen av UiT i Peter F. Hjort syklet i snøstorm i Tromsø. Hjort oppfordret studentene til å være kloke både i hodet og hjertet, og det er en god oppfordring også i dag. UiT fremstår som en attraktiv og kompetent 50-åring, og det skal universitetet fortsette å være også i fremtiden, sa hun. Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø var med på markeringa. Både Husebekk og Nybø viste til at det langt fra var noen selvfølge at det ble vedtatt å opprette et universitet i Tromsø i UiT ble etablert blant annet for å bygge opp Nord- 28 Eksplosivt nyhet kongebesøk Kong Harald var det store trekkplasteret under 50-årsfeiringen til UiT Norges arktiske universitet. Journalist Mathilde torsøe Regnet pøste ned i Tromsø torsdag formiddag, men det la likevel ikke demper på stemninga ved UiT Norges arktiske universitet da kong Harald entret campus i en skinnende, svart bil. Kongen kom for å delta på den offisielle markeringa av UiTs 50-årsjubileum. Han ble tatt imot på rød løper av blant annet rektor Anne Husebekk og varaordfører i Tromsø Jarle Aarbakke samt flere barnehagebarn. Vesle Lilly Solhaug Eidsmo på 5,5 år tok imot kongen med blomster og en tegning hun hadde laget selv. Kongen fikk med seg et variert program, blant annet eksperimenter av kjemiforskere på scenen. Nå skal vi endelig gjøre noe vi vanligvis ikke får mulighet til i laboratiet. Sette fyr på oss selv, sa en av forskerne. Og kjemikerne holdt ord. Flammene sto da de bokstavelig talt tente på sine egne hender, til latter og gisp fra publikum. Da smilte også Kong Harald bredt. Forskerne fikk blant annet også forskjellige grunnstoffer til å lyse opp i ulike farger. Ministeren: En ubetinget suksess Husebekk pekte i sin tale på den viktige rollen Peter F. Hjort, universitetets første rektor, hadde i grunnleggelsen av UiT i Peter F. Hjort syklet i snøstorm i Tromsø. Hjort oppfordret studentene til å være kloke både i hodet og hjertet, og det er en god oppfordring også i dag. UiT fremstår som en attraktiv og kompetent 50-åring, og det skal universitetet fortsette å være også i fremtiden, sa hun. Også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø var med på markeringa. Både Husebekk og Nybø viste til at det langt fra var noen selvfølge at det ble vedtatt å opprette et universitet i Tromsø i UiT ble etablert blant annet for å bygge opp Nord-Norge. Den gang omtalte mange universitetet som et distriktspolitisk eksperiment, noe som er ganske utrolig i dag. Men kritikerne tok så til de grader feil. Universitetet i Tromsø har vært en ubetinget suksess gratulerer så mye med dagen! sa Nybø. UiT var først i landet med femårig integrert master i lærerutdanning. Utdannelsen ble godkjent i Dette var et nybrottsarbeid som alle andre driver med nå. I framtida trenger vi forskningen fra UiT, særlig forskningen på klimaendringer i Arktis. sa Nybø. Må ta vare på dem som faller utenfor H. M. Kongen var uten tvil et stort trekkplaster for mange av de fremmøtte. Da han ble kjørt inn på Solplassen mot slutten av arrangementet, for å spise lunsj med blant annet Husebekk, var plassen omkranset av unge mennesker som filmet det hele med mobilen. Å, så søt! utbrøt et par av jentene. Kongen var hovedgrunnen til at førsteårsstudentene Aurora Tajet og Maj Helen Hatleskog, og andreårsstudenten Jesper Skogly deltok på markeringa. Likevel fikk dere bare sett ryggen på kongen, da han gikk tilbake til bilen? Ja. Det var litt dumt, sier Tajet og Hatleskog og fniser, før de legger til: Men det var da noe. De flyttet til Tromsø for bare en måned siden. Arrangementet har vært veldig flott. Dette var en fin måte å få et innblikk i Tromsø og UiTs historie. For eksempel har jeg aldri hørt joik før. Det var spennende, og gjorde at jeg virkelig fikk følelsen av at vi er i Nord-Norge, sier Hatleskog. Faller utenfor LØRDAG 22. SEPTEMBER 2018 Nordlys STORFINT BESØK: Kong Harald besøkte UiT Norges arktiske universitet torsdag, for å være med på markeringa av universitetets 50-årsjubiluem. Her sammen med rektor Anne Husebekk, fylkesmann Elisabeth Aspaker og Jarle Aarbakke, konstituert ordfører i Tromsø. alle Foto: Ivan ortegon SPESIELT OPPDRAG: Lily Solhaug Eidsvik (5) fikk æren av å gi selveste kongen blomster. S EKSPERImENTERTE: Kjemikere ved UiT sørget for et flammende show på 50-årsmarkeringa. PROmINENTE GjESTER: POlitimester Ole B. Sæverud, statsråd Iselin Nybø, rektor Anne Husebekk, kong Harald og fylkesmann Elisabeth Aspaker. Joiken ble fremført av Tromsø Akademiske Kvinnekor. Daniel Masvik, leder for Studentparlamentet, var blant dem som holdt tale. Jeg er stolt av å være student ved et universitet hvor vi tar så godt vare på hverandre. Men det er fremdeles en liten andel av studentene som ikke har det så bra, og som ikke engang klarer å si fra om det. Også disse må vi klare å ta vare på, sa han. Snakket med forskere Kongen fikk også snakket med noen av UiTs forskere om store forskningsprosjekt som pågår ved universitetet for tiden. Klimaforsker Marit Reigstad fortalte om det prestisjefylte klimaprosjektet «Arven etter Nansen» og UiTs nye forskningsskip Kronprins Haakon. Biolog Audun Rikardsen snakket om satellittmerking av knølhval og laks, og kongen fikk også høre om den livsviktige forskningen på antibiotikaresistens som foregår ved UiT. Norge. Den gang omtalte mange universitetet som et distriktspolitisk eksperiment, noe som er ganske utrolig i dag. Men kritikerne tok så til de grader feil. Universitetet i Tromsø har vært en ubetinget suksess - gratulerer så mye med dagen! sa Nybø. UiT var først i landet med femårig integrert master i lærerutdanning. Utdannelsen ble godkjent i Dette var et nybrottsarbeid som alle andre driver med nå. I framtida trenger vi forskningen fra UiT, særlig forskningen på klimaendringer i Arktis. sa Nybø. - Må ta vare på dem som faller utenfor H. M. Kongen var uten tvil et stort trekkplaster for mange av de fremmøtte. Da han ble kjørt inn på Solplassen mot slutten av arrangementet, for å spise lunsj med blant annet Husebekk, var plassen omkranset av unge mennesker som filmet det hele med mobilen. Begeistring over «Sykle i Snøstorm» Nordlys. 1 like treff Side: 6-7 Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt Det er sjelden jeg har vært så begeistret og oppstemt etter en teaterforestilling som etter å ha vært på «Sykle i snøstorm» på Hålogaland Teater! En forestilling der man etter hvert føler seg som deltaker og ikke bare tilskuer. De ulike tematiske iscenesettingene, det gode skuespillet og dansen underveis bidro til dette. Nå er jeg selvsagt inhabil siden jeg har gode relasjoner til nåværende og tidligere ledere ved UiT Norges arktiske universitet, og til mange av fagfolkene ved universitetet innen mine fagfelt. Men likevel vil jeg hevde at Hålogaland Teater har laget en original forestilling, fremført av skuespillere med stort engasjement, som gir meg en strålende opplevelse. Åpningen, med oss i publikum på scenedelen av storsalen, og skuespillerne spredt rundt om i benkeradene om tilblivelsen av Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet var original og engasjerende. I «bar» -seansen ble vi underholdt om forskjellene i Thalias og Akademias verdener. Kristian Fr. Figenschow jr. er fenomenal i sine mange roller om kobberverket i en nordnorsk bygd, og også her er vi i publikum tett på. Når «regjeringsskiftet» inntreffer blir kona mi helt tilfeldig og uforberedt utnevnt som «forsvarssjef», og bedt om å bytte plass. Som Anki Gerhardsen omtalte i sin Nordlysanmeldelse forleden, er delen der Guri Johnson og de seks danserne utfolder seg om vitenskapen, havet og endringene som er på gang, en veldig flott del av forestillingen. Her er også det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» trukket inn som et viktig virkemiddel. En sterk opplevelse å se det man har holdt lenge på med vevd inn i en så flott fremføring. Spesielt var det spennende å gå utendørs, ut på storsirkelmerden og se avslutningsscenen der dansende lakser utfolder seg akkompagnert av en trommende joiker. En mystisk iscensetting med dempet belysning og grønnskjær i merden. Om det var en kamp som foregikk ble vi ikke enige om, men laksen Meninger E-post: leser@nordlys.no Ukritisk skamros av en krigsøvelse En byråkratisk fadese eller for- søk på helhetlig planlegging? Nordlyskvartalet Begeistring over «Sykle i Snøstorm» Statsministeren Nordnorsk debatt har også egne nettsider, der du kan legge inn egne innlegg og ytringer. Registrer deg på nordnorskdebatt. no og delta i debatten! kort sagt Følg Nordnorsk debatt på nett! ViNTer: Når sneen ikke kommer til oss får vi heller komme oss til sneen. Foto: Rolf- Inge Nodberg hang etter hvert ut over scenen og joikeren ble helt fremtredende. Hvorledes denne scenen skal tolkes vet jeg ikke, og relasjonen til universitetet er ikke lett å se. Og det er vel noe av teaterets hensikt å klare å skape engasjement og diskusjon etter at å ha forlatt forestillingen. Det lykkes Hålogaland Teater med «Sykle i snøstorm» i til de grader! Gratulerer til Hålogaland Teater og til Universitet i Tromsø - Norges arktiske universitet med 50- årsjubileet! Nordlys Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver. Les hele nyheten på Oversikt over like treff Begeistring over «Sykle i Snøstorm» Nordnorsk debatt

54 Foto David Jensen