SEPREP TU Obligatorisk litteratur

Transkript

1 Tverrfaglig Utdanningsprogram SEPREP TU Obligatorisk litteratur Emne 1: Menneskesyn, kunnskapsformer og relasjonsforståelse (10 stp.) Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), 4-14 (11 s). Antonovsky, A. (1996). The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health promotion International, 11, (1): (7 s). Belin, S. (2010). Relation før metode. København: Akademisk forlag. Kap.17 og 20 (17 s). Bøe, T. D. og Thomassen, A. (2017). Psykisk helsearbeid. Å skape rom for hverandre. Oslo: Universitetsforlaget (195 s). Ekeland, T.-J. (2015). Kunnskap til glede og besvær. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (12 s.). Ellingsdalen, M. (2016). Diskriminering, tvang og tortur. I: Skjeldal, E. (red.) Levd liv. Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (28 s). Falkum, E., Hytten, K. og Olavesen, B. (2011). Anerkjennelsens psykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening 48, s (5 s). Gabrielsen, E. og Ulland, D. (2015). Mening og meningsdannelse i en kulturell kontekst. I: Ulland, D., Thorød, A. B. og Ulland, E. (red.) Psykisk helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Oslo: Universitetsforlaget (11 s). Hem, M.H., Husum, T. l. & Nortvedt, P. (2017). Krenkelser. I: R. Pedersen & P. Nortvedt (red.). Etikk i psykiske helsetjenester. Oslo: Gyldendal Akademisk (18 s). Johansen, R. (2015). Kunnskap som brobygging mellom utviklingspsykologi og nevrovitenskap. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (12 s). Karlsson, B. og Borg, M. (2017). Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1 og 2 (28 s). Lauveng, A. (2015). Når livet går i stykker, er det livet som må repareres. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (12 s).

2 Molven, O. og Braut, G. S. (2015). Menneskerettigheter i praksis. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (9 s). Pedersen, A. (2014). Recovery som fagperspektiv og praksisfelt. I: Almvik, A. og Borge, L. (red.) Å sette farger på livet. Oslo: Bokforlaget Vigmostad og Bjørke (20 s). Pedersen, R., Norvoll, R. & Bjørgen, D. (2017). Pasientens perspektiv i psykiske helsetjenester. I: R. Pedersen & P. Nortvedt (red.). Etikk i psykiske helsetjenester. Oslo: Gyldendal Akademisk (33 s). Schøn, D. (1987). Educating the reflective practitioner. San Francisco: Jossey-Bass. S 3 40 (36 s). Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug, ss (16 s). Tenmann, K., Nørbech, N. B., Paulsen, J: og Peel, T. H. (2015). There must be some way out of here. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (13 s). Wifstad, Å. (2018). Vitenskapsteori for helsefagene. Oslo: Universitetsforlaget (175 s). Øksendal Haaland, V., Eriksen, M., Karlsen, K. E. og Ulland, D. (2015). Klassifisering av psykiske lidelser. Psykisk lidelse alt eller intet? I: Ulland, D., Thorød, A. B. og Ulland, E. (red.) Psykisk helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Oslo: Universitetsforlaget (8 s). 660 sider. Lokal styringsgruppe supplerer med ca. 150 sider.

3 Tverrfaglig Utdanningsprogram Emne 2: Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis (5 stp.) Aadland, E. (2010). Values in professional practice: Towards a critical reflective methodology. Journal of business ethics, 97 (3), s (11 s). Hentes fra sequence=1&isallowed=y Aadland, E. og Skjørshammer, M. (2017). «Hvordan forske på verdier i organisasjoner. En litteraturstudie av verdiforskning i helsetjenesten». I Askeland, H. Og Aadland, E. Verdibevisst ledelse. Oslo: Cappelen Dam, s (49 s). Askeland, G. A. (2006). Kritisk reflekterende mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk sosialt arbeid, 26 (2), s (11 s). Hentes fra databasen Idunn.no. Askeland, H. og Aadland, E. (2017). «Hvordan forske på verdier, og hva tjener de til?» i Askeland, H. Og Aadland, E. Verdibevisst ledelse. Oslo: Cappelen Damm, s (23 s). Beaman, L. G. (2014). Deep equality as an alternative to accommodation and tolerance. Nordic journal of religion and society, 27(2), s (23 s). Börjesson, B. (2001). "Varning för etik". I Utan fast punkt: Om förvaltning, kunskap, språk och etik i socialt arbete. Stockholm: Socialstyrelsen. Tilgjengelig online: (15 s). Breievne, G. (2014). Lukt og lidelse: fortolkning og håndtering av ubehagelig lukt i hjemmesykepleie. Oslo: Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, s (18 s). Christie, N. (2009). Små ord for store spørsmål. Oslo: Universitetsforlaget, s (11 s). Dietrich, S. (2014). Reflections on core aspects of diaconal theory. I Dietrich, S. (red.) (2014). Diakonia as Christian social practice: an introduction Oxford: Regnum, s (15 s). Dinham, A. (2017). «Religious Literacy in Public and Professional Settings». I Crisp, B. (ed.), Routledge International Handbook of Religion, Spirituality and Social Work, Melbourne: Routledge, s (8 s). Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Makt på nye måter. Oslo: Universitetsforlaget, s (21 s). Fossestøl. B. (2016). Moralsk ansvar - den profesjonelles private dilemma? I Kroken, R. M. og Jacob, O. (red.). Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten: Fra sosialt arbeid til "arbeid med deg selv"? Oslo: Gyldendal Akademisk, s (21 s). Furseth, I. (red) (2015). «Et religiøst landskap i endring ». I Religionenes tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet. Oslo: Universitetsforlaget, s (16 s).

4 Grimen, H. (2008). Profesjon og profesjonsmoral. I Molander, A. og Terum, L. I. Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, s (16 s). Hafstad, K. (2017). «Det fremmede». I Lid, I. M og Wyller, T. (red). Rom for etikk. Fortellinger om ambivalens. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s (17 s). Tilgjengelig i open access fra denne siden: Kroken, R. (2006). Dersom moralsk ansvar omformes til teknisk ansvar. Nordisk sosialt arbeid, 26 (2). s (11 s). Hentes fra databasen Idunn.no. Lid, I. M. (2017). «Medborgerskap i spennet mellom ekskludering og inkludering». I Lid, I. M og Wyller, T. (red). Rom for etikk. Fortellinger om ambivalens. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s (19 s). Tilgjengelig i open access fra denne siden: Rugkåsa, M. (2008). Majoriteten som premissleverandør i "flerkulturelt" arbeid. I A. M. Otterstad Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold: fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget, s (18 s). Schmidt, U. (2010). Norge: et religiøst pluralistisk samfunn? I Botvar, P. K. og Schmidt, U. (red). Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Oslo: Universitetsforlaget, s (18 s). Thurèn, T. (2001). "Språkets makt och makten över språket". I Utan fast punkt: Om förvaltning, kunskap, språk och etik i socialt arbete. Stockholm: Socialstyrelsen. Tilgjengelig online: (14 s). 363 sider

5 Tverrfaglig Utdanningsprogram Emne 3: Forståelse av psykose og ROP-problematikk (15 stp.) Bergem, A. K. (2018). Når barn er pårørende. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3 (76 s). Bramnes, J.G. (2018). - hva er avhengighet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-2 (41 s). Cooke, A. (red.) (2016). Understanding Psychosis and Schizophrenia. Canterbury: Christ Church University (106 s). Eggen, I. (2016). Vold i nære relasjoner fra en pasients perspektiv. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget (11 s). Frost, T. (2015). Når livet mister mål og mening. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (13 s). Grønningsæter, A. (2012). Psykoselidelser og rus. I: Lossius, K. (red.) Håndbok i rusbehandling. Oslo: Gyldendal akademisk (18 s). Gråwe, R. W. (2014). Forståelse og behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. I: Almvik, A. og Borge, L. Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget (17 s). Hagen, M. B. (2016). Tidlige alvorlige relasjonstraumer i lys av teorier om tilknytning. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget (13 s). Karlsen, K. (2015). Alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-3 (56 s). Kirkengen, A. L. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget (205 s). Lampshire, D. (2012). The sounds of a wounded world. In: Geekie, J., Randal, P., Lampshire, D and Read, J. Experiencing Psychosis. New York: Routledge (6 s). Møller, P. (2018). Schizofreni en forstyrrelse av selvet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-3, 6 (39 s). SEPREP og Asting, G. (2018). SE HELE MEG. E-læringsprogram.

6 Sørlie, T. (2015). Kulturelt perspektiv på psykiske symptomer. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (Red.) Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (10 s). Varvin, S. (2018). Flyktningers psykiske helse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-5 (96 s). Øie, M. G. (2012). En 13 års oppfølgingsstudie av kognitiv funksjon hos ungdommer med ADHD eller schizofreni. Tidsskrift for Norsk psykologforening 49, s (4 s). 711 sider, samt e-læringsprogram. Lokal styringsgruppe supplerer med ca. 250 sider.

7 Tverrfaglig Utdanningsprogram Emne 4: Modeller og metoder i behandling og oppfølging (15 stp.) Andresen, N. E. (2012). Motiverende samtale. I: Lossius, K. (red.) Håndbok i rusbehandling. Oslo: Gyldendal akademisk (26 s). Bøckmann, K. (2014). Pårørende. I: Almvik, A. og Borge, L. (red.) Å sette farge på livet. Bergen: Fagbokforlaget (18 s). Grande, M. og Jensen, L.H. (2016). Kognitiv terapi ved psykose. Oslo: Universitetsforlaget (190 s). Meling, M. M. (2016). Avtaler som forpliktende relasjon ved selvskading og suicidal atferd. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I. (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget (12 s). Hagen, M. B. (2016). Den ensomme og lange veien ut av «berget det blå» - hensiktsmessige holdninger og handlinger i miljøterapeutiske intervensjoner. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I. (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget (19 s). Hagen, M. B. (2016). Miljøterapeuters reaksjoner i møte med traumatiserte pasienter. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I. (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (19 s.) Hammervold, U. E., og Da Silva, A. (2016). Bruk av tvangsmidler i traumebevisst miljøterapi et faglig og etisk perspektiv. I: Hagen, M.B., da Silva A.B. & Thelle, M.I. (red.). Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget (19 s). Karlsen, K. (2015). Alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap (54 s). Lauveng, A., Tveiten, S., Ekeland, T-J & Ruud, T. (2016). Treating symptoms or assisting human development: Can different environmental conditions affect personal development for patients with severe mental illness? A qualitative study. Int J Ment Health Syst 10:8 (12 s). Lippestad, J-H. og Steihaug, S. (2015). Hva mener mennesker med en schizofrenidiagnose er viktig for å komme i arbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid (03) (11 s). Mandelid, L. J. (2015). Pragmatisk psykoterapi. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (red.). Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (17 s). Moss, I.O. (2015). Mine erfaringer med musikkterapi. Dialog: Bulletin for SEPREP, 25(1), (4 s).

8 Norheim, I., Nilsen, L. og Biong, S. (2015). Psykoedukative flerfamiliegrupper anbefales i nye nasjonale retningslinjer for behandling av psykoselidelser: Hvilke erfaringer har deltakerne? Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol 52, nr. 3 (9 s). Rosenqvist, C. (2015). Å gjøre det umulige mulig om samvalg og samtale. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (red.). Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (17 s). Schacht-Magnussen, C. (2015). Relationsarbejde i praksis, om relationen som terapi. I: Oterholt, F. og Haugen, G. B. (red.). Mening og mestring ved psykoselidelser. Oslo: Universitetsforlaget (16 s). Slade, M. (2017). 100 råd som fremmer recovery en veiledning for psykisk helsepersonell. 2. utgave. Oversatt av R. K. Karlsen, I. Wormdal og L. B. Ødegaard. Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) (60 s). Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag (144 s). Varvin, S. (2018). Flyktningers psykiske helse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6-8 (99 s). 772 sider. Lokal styringsgruppe supplerer med ca. 250 sider.

9 Tverrfaglig Utdanningsprogram Emne 5: Tjenestenettverk og samarbeid (15 stp.) Almvik, A. (2014). God hjelp i oppsøkende tjenester mating av katter og «skitprat». I: Almvik, A. og Borge, L. Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget (11 s). Biong, S. (2016). Å bli en del av fellesskapet. I: Landheim, A., Lode Wiig, F., Brendbekken, M., Brodahl, M. og Biong, S. (red.) Et bedre liv. Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer. Oslo: Gyldendal akademisk (10 s). Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, (13 s). Karlsen, K. (2015). Alvorlige psykiske lidelser hos barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap (35 s). Karlsson, B. og Borg, M. (2018). Kap I: Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Oslo: Gyldendal akademisk (40 s). Lossius, K. (Red.) 2. utgave, 2. opplag. (2015). Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 4 Samarbeid (80 s). Read, N. T., Skjerve, A.-G., Linderoth, L. (2014). Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar. Rus og psykiske helseproblemer, hva hjelper? I: Almvik, A. og Borge, L. Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget (10 s). Seikkula, J. og Arnkil, T. E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Respekt for annerledeshet i øyeblikket. Oslo: Gyldendal Akademisk (185 s). Sommer, M., Strand, M., Borg, M. & Ness, O. (2013). Medvandrer og hverdagshjelper helsearbeideres erfaringer med styring av brukernes medborgerskap. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 10(01) (9 s). Ulland, D., Thorød, A. B. og Ulland, E. (red.) Psykisk helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Del 5. Organisering. Oslo: Universitetsforlaget (40 s). Van Veldhuizen, R. (2013). FACT. Visjon, modell og organisering av FACT-modellen. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (50 s). Wessel Andersson, H. (2014). Fra gråsoner til samarbeidssoner om samhandling. I: Almvik, A. og Borge, L. Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget (22 s).

10 Aakerholt, A., Vea, A. & Tønnesen, B.L. (2016). Hjelp til å bo. Oppfølging i bolig til personer med rus- og psykisk lidelse. Oslo: Gyldendal Akademisk (186 s). Aarre, T. (2018). En mindre medisinsk psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget (196 s). 803 sider. Lokal styringsgruppe supplerer med ca. 250 sider