Byggeskikknøkkelen Byggeskikk og stedsutvikling med fokus på gode omgivelser og godt bomiljø
|
|
- Halvor Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byggeskikknøkkelen Byggeskikk og stedsutvikling med fokus på gode omgivelser og godt bomiljø NKF fagkonferanse presentasjon v/seniorforsker Karine Denizou 1
2 Disposisjon Grunnlag for vårt arbeid med byggeskikk Forprosjekt Verktøyutvikling Beskrivelse av verktøyet Mål Målgruppe Bruk Estetikkveileder Liten ekskursjon på nettsiden Innspill fra salen 2
3 29-1. Utforming av tiltak Kravet til god arkitektonisk utforming (mer enn et krav til utseende) innføres som et overordnet prinsipp: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov Visuelle kvaliteter kan ikke reduseres for å sikre universell utforming, eller løsninger i forhold til universell utforming kan ikke gjøres dårligere av hensyn til utseendet God arkitektonisk utforming: samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjonalitet og universell utforming i utformingen av det enkelte tiltak, for å presisere at kravene er likestilt 29-1 og 2 har to formål: synliggjøre kommunens alminnelige ansvar for de estetiske kvalitetene i det fysiske miljøet gi kommunen en lovhjemmel til å stoppe byggeri som strider mot denne paragrafens innhold 3
4 29-2. Visuelle kvaliteter Ny skjønnhetsparagraf Ingen endring av bestemmelsens rettslige innhold, men en klargjøring Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. (Lovens krav til det visuelle uttrykket er om tiltaket er godt eller dårlig utformet ut fra faglige kvalitetsnormer) 4
5 Hensyn til estetikk, intensjon i loven Kommunen bør i større grad bruke reguleringsplan og andre planer som juridisk verktøy for å fremme estetiske hensyn Mer forutsigbart Estetikkravene blir bredere lokaldemokratisk forankret Styrker kommunenes evne til en overordnet estetisk utvikling Ikke lenger adgang til å gi retningslinjer om estetikk (Intensjoner i loven, ot. prp 45) 5
6 Estetikk, byggeskikk, arkitektur? God byggeskikk er det alminnelige gode. Den avgrenser seg mot forflatet massekultur og mot individuelle, arkitektoniske markeringer. Nye bygninger kan først bli god byggeskikk når de passer til stedet der de står (tilpasning til klima, natur og eksisterende bygningsmiljø). God byggeskikk betyr dessuten at det er god utnyttelse av energi, materialer, transport og økonomiske ressurser (Bjørneboe og Guttu, 1993) 6
7 7
8 Byggeskikksirkelens (BSS) funksjoner Hjelpemiddel i saksbehandling Større forutsigbarhet i saksbehandling begrunnelse for avslag Systematisk vurdering av bygget miljø Pedagogisk verktøy i kurs (politikere, studenter og skoleelever) Mål med vårt arbeid: Videreutvikle og modernisere BSS bidra til at nye tiltak utvikles i tråd med nasjonale og kommunale føringer for byggeskikk og arkitektur Forutsetning: Skal basere seg på gode eksempler (i motsetning til opprinnelig BSS) 8
9 Er det behov for veiledning? Dokumentasjon for estisk utforming som følger søknadene er ikke alltid like forklarende kreve tilstrekkelig og egnet dokumentasjon til innsendte prosjekter Prosjektets forhold til nabobebyggelse bør vises enten i tegning, fotomontasje eller modell Foto: Jens Bjørneboe NBI 9
10 Nye fasader 10
11 Nye fasader 11
12 Resultat Vellykket? Foto: Jens Bjørneboe NBI Byggeskikksirkelen: KONFLIKT 12
13 Fase 1 og 2, forprosjekt og prototyp Mal for kommunale byggeskikkveiledere (Flyen Øyen & Ovesen, 2006) Erfaringer fra kommuner med byggeskikkveiledere Kartlegging av verktøy som kommunene trenger for å styre estetisk utvikling Konkrete anbefalinger mal for byggeskikkveileder Innhold på maks 25 sider Utvikling av prototyp for mal Generell mal Tilpasses behovene i kommunen Tematiske veiledere, som f.eks veileder for småhusbebyggelse eller fritidsbebyggelse 13
14 Grunnlag for arbeidet med estetikk i kommunen Økende detaljering Trinn 2 Utarbeide innhold veileder: Omfang Henvisninger Nivå 1: Landskap og sted Nivå 2: Tilpasning nære omgivelser Nivå 3: Tiltaket i seg selv Veiledning - Prosess - Dokumentasjon Anvisninger - Eksempler på dokumentasjon - Estetisk redegjørelse Utgangspunkt Kriterier Dokumentasjon Trinn 1 Gjennomgang av kommunens styringsverktøy Strategi Kommunal kartlegging Handlingsplan Økende detaljering Fra notat om mal for Byggeskikkveileder (Byggforsk, 2006) 14
15 Pilotprosjekt Handlingsplan for våre omgivelser (Denizou & Flyen Øyen, 2011) Mål Gi kommunene større samlet oversikt over de ulike sektorenes utfordringer og hvordan disse bør sees i sammenheng for å skape gode steder Tydeliggjøre på statlig, regionalt og lokalt nivå: hvilke virkemidler og tiltak som finnes hvilke som bør utvikles eller videreutvikles Utarbeide en struktur for handlingsplaner med rom for lokale variasjoner Forutsetninger Kommunene skal ha eierskap og ivareta det lokale innholdet Tverretatlig og tverrsektoriell der ekstern kompetanse kan involveres Spesiell fokus på boligutvikling og sosialt livsmiljø 15
16 Hvordan bør en Byggeskikkplan forholde seg til andre kommunale planer? 16
17 Metode for piloten 5 kommuner og 2 fylkeskommuner Interesse for estetikk og utvikling av virkemidler Stor aktivitet på feltet Datainnsamling: Intervju og dokumentgranskning Mål: Kartlegge organisering, arbeidsmåter og erfaringer knyttet til planarbeid og byggeskikk i de utvalgte kommunene Analysere empiri fra de utvalgte kommunene Nettverkssamlinger med kommunene i utvalget Hvilke muligheter/utfordringer ligger i utvikling av HP for byggeskikk? Endring i kurs etter samling 1 Fra Handlingsplan for våre omgivelser til Byggeskikknøkkel Forutsetning Legge arbeidet så tett som mulig opp til kommunens allerede planlagte arbeid 17
18 Datainnsamling Opprinnelig utvalg Buskerud Ringerike ( innbyggere) Telemark Skien ( innbyggere) Hurum 9000 Røyken Gol 4500 Bø med nabokommunene Nome og Sauherad Tinn (Rjukan)
19 Spørsmål Hvordan ivaretas utvikling av det bygde miljø gjennom det offentlige rammeverket? Overordnet planstrategi Virkemidler i bruk Samarbeidsarenaer Utfordringer Aktører og interesser Andre virkemidler for estetisk styring og utvikling av omgivelser? Vil kommunale handlingsplaner egne seg som strategi for stedsutvikling? 19
20 Samlinger Er det behov for en Byggeskikkplan? Hva mangler vi for bedre å styre estetikk gjennom planer? Har kommunen for tiden oppgaver/ansvar som gjør det aktuelt/fordelaktig å utvikle en byggeskikkplan for å se oppgavene i sammenheng? Skepsis blant deltagerne til å skulle igangsette en egen plan i tillegg til de formelle, lovpålagte planene Behov: Synliggjøre og dekke opp hull mellom de ulike plannivåene Få samlet oversikt over hele kjeden, fra planlegging til bygging Utnytte mulighetene i den nye plan- og bygningsloven Beslutningsstøtende verktøy Planleggingsverktøy 20
21 Funn Tydelige behov for virkemiddel- og verktøyutvikling: estetisk utvikling universell utforming boligsosiale spørsmål problemstillinger knyttet til energi og miljø klima og fukt Vanskelig for kommunene å få tiltakshavere til å forstå verdien av og behovet for å benytte kvalifiserte konsulenter til arkitektfaglig arbeid og arkitekturprosjektering Få kommuner krever estetisk redegjørelse for omsøkte tiltak 21
22 Byggeskikknøkkelens viktigste funksjoner Kommunalt samordningsverktøy innen temaene estetikk og byggeskikk Samarbeid på tvers av etater/sektorer i kommunen Motivere til regionalt samarbeid Felles forståelse av kvaliteter/mål/utfordringer (forutsigbarhet) Kommunikasjons- og opplysningsplattform Fastsette mål for estetisk utvikling, og synliggjøre betydningen av disse i kommunens planer (boligsosial, kultur/idrett, klima- og energi m.fl) Planleggings - og beslutningsverktøy for: Kommunen politikere andre aktører i sektor/næring Tydeliggjøre for aktørene: hvordan kommunen samvirker med myndighetene på regionalt og nasjonalt nivå i utviklingen av det bygde miljø hvordan kommunen ivaretar kravene til lokal iverksetting av lover og forskrifter hvilke mål og strategier kommunen har for estetisk utvikling 22
23 Målgrupper Aktørene i byggesaker (fra små, enkle tiltak til store, komplekse tiltak) Lokalpolitikere Kommunal teknisk fagadministrasjon Andre avdelinger i kommunen Sosial- og helseetaten Eiendom/-drift og /KF Kulturseksjonen Landbruk og næring Fylkeskommunal forvaltning Fylkesmannsembetet 23
24 Kjært barn. Handlingsplan for våre omgivelser Tiltaksplan for våre omgivelser estetikk og byggeskikk, et samordningsverktøy Byggeskikkplan Byggeskikkspill Byggeskikknøkkel med integrert estetikkveileder 24
25 Hva har vi fått til? Digitalt verktøy som kommunene kan laste ned fra Husbankens nettside Oppslagsverk med en god struktur Verktøy med mange lag Linket til relevante dokumenter Tiltalende lay-out Enkelt å bruke (Sjekklister, henvisninger, eksempler) Hvilket potensiale har Byggeskikknøkkelen videre? 25
26 Mål for videreutvikling på sikt? Tilby en tilleggsfunksjon med sider som fylles inn av kommunen? SINTEF og Husbanken har laget en struktur Kommunene legger inn lokalt stoff som bygger på eksisterende planer, veiledere og praksis og presenterer egen strategi for estetisk utvikling. Videreutvikle Estetikkveilederen i Byggeskikknøkkelen til et selvstendig fungerende elektronisk verktøy, slik at den inneholder gode lokale og regionale eksempler og bidrar til et helhetlig og integrert arbeid med byggeskikk i kommunen. 26
27 Estetikkveileder til hjelp i skjønnsvurdering Struktur Plassering Fjernvirkning Terrentilpasning Bebyggelsesstruktur Vei- og infrastruktur Grønnstruktur Volum og Form Hovedvolum Bygningshøyde Takform Detaljer Materialer og farger Detaljering Vinduer og åpninger 27
28 Navn på prosjektet: Type tiltak: Egenskaper ved omgivelsene: (landskapstrekk, klima, type bebyggelse, spesielle trekk, h Estetikkveileder Prosjektet i forhold til omgivelsene Plassering Positive trekk: Negative trekk: Kriterier for vurdering av bygget miljø er grunnlaget for verktøyets hovedstruktur. Verktøy for kommunikasjon mellom tiltakshavere, politikere og fagfolk. Metode for drøfting av tiltak i forbindelse med forhåndskonferansen Kan utvides med flere eksempler og kriterier, gjerne på oppfordring fra brukerne Kan legges til grunn ved: utarbeiding av kommunale veiledere i estetikk informasjon om arkitektur estetiske beskrivelser og redegjørelser i utbyggingsplaner og byggesøknader. Volum og form Positive trekk: Negative trekk: Detaljer Positive trekk: Negative trekk: Prosjektet i seg selv Plassering Positive trekk: Negative trekk: Volum og form Positive trekk: Negative trekk: Detaljer Positive trekk: Negative trekk: Konklusjon 28
29 Vurderingsskjema 29
30 Konklusjon Byggeskikknøkkelen skal gi kommunene og de andre aktørene som bidrar til å skape gode steder: Felles forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer for estetisk utvikling, fra overordnet planlegging til ferdig bygde omgivelser En samlet oversikt over virkemidler og metoder for å ivareta byggeskikk og estetikk Et utgangspunkt for å sikre en helhetlig tilnærming til estetisk utvikling i planarbeidet, på tvers av sektorer og etater i kommunen. Et pedagogisk verktøy rettet mot målgrupper som trenger innsikt og forståelse uten at de nødvendigvis har arkitektfaglig kompetanse. Kunnskap om omgivelsene må bygges opp og dokumenteres, formidles og gjøres lett tilgjengelig. Rammen for slikt arbeid kan ligge innenfor en lokal Byggeskikknøkkel som utvikles som et felles løft i kommunen. Evaluering av endringene i plan- og bygningsloven? Bidrar endringene til styrking av estetisk utvikling i kommunene? 30
Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken
Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken NKF-seminar, Tromsø 29. 30. januar 2007 Siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen 1 Mal for utvikling av byggeskikkveileder Er det behov for veiledning? Eksempler
DetaljerByggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken
Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken Siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen Siv.ing. Hege Ovesen 1 Er det behov for veiledning? Dokumentasjon for estisk utforming som følger søknadene er ikke alltid
DetaljerLene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK
1 Lene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK Hva er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)? Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral
DetaljerByggeskikknøkkelen. Prosjektrapport 77 2011. et samordningsverktøy innen temaene estetikk og byggeskikk. SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk KARINE DENIZOU OG CECILIE FLYEN ØYEN Byggeskikknøkkelen et samordningsverktøy innen temaene estetikk og byggeskikk Prosjektrapport 77 2011 SINTEF Byggforsk Karine Denizou og Cecilie Flyen
DetaljerHusbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø
Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -
DetaljerByggeskikk og universell utforming
Byggeskikk og universell utforming Foto: funpic.com Cecilie Flyen Øyen Byggforskseriens femtiårsjubileum (1958 2008) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 2 Hva er egentlig byggeskikk? Empirisk
DetaljerEstetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN
Estetikk i planleggingen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Estetikk er et overordnet formål Pbl 2. Formål Planlegging etter loven skal
DetaljerHva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor?
11.04.2013 Advokat Mathys Truyen Hva er «gode visuelle kvaliteter», hvem bestemmer det og hvorfor? Vårkonferanse 2013 Hva er gode visuelle kvaliteter? Hvem bestemmer? Hvorfor bestemmer disse? 18.04.2013
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerEstetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018
Estetikk og jus - er det mulig å bruke jussen for å oppnå estetiske kvaliteter? Anders Evjenth, advokat, 11. September 2018 Hvilke regler i PBL er styrende for estetikken? 1-1 Lovens formål, femte ledd:
DetaljerEstetikk i arealplanleggingen
Estetikk i arealplanleggingen Idealer i går og i dag Arkitekturpolitikk Virkemidler Lovverk og Verktøy Eva Spirdal-Jacobsen Siv.ark. MNAL, NKF Plan og Miljø, Februar 2019 Stor forskjell på idealer: rett
Detaljer95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.
DetaljerVurderingen av visuelle kvaliteter i en byggesak ståstedsanalyse
Vurderingen av visuelle kvaliteter i en byggesak ståstedsanalyse Berit J. Ballari jurist byggesaksenheten, Byutviklingsseksjonen berit.j.ballari@tromso.kommune.no Fra byggesaks ståsted... I arealplanleggingen
DetaljerFortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerFortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:
DetaljerPlan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:
Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
DetaljerHva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune
Hva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune AKTUELLE DOKUMENTER VED SØKNAD SAK10 kap. 5 Presenteres i oversiktlig form Søknadsskjema
DetaljerInformasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!
Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201435965/8 Saksbeh.: YNLO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerTønsberg kommune Kommuneutvikling
Tønsberg kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Kine Rypdal 33 34 81 00 2019029268 GBR-0151/0220 Dato: 30.04.2019 Byggmester Ole A Langedrag AS Ramnesveien
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerBYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE
BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE Forord I kommunestyrets møte 28.01.16 ble arbeidet med å lage en byggeskikkveileder avsluttet. Etter en bred og omfattende prosess sluttet kommunestyret seg enstemmig
DetaljerDetaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016
Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal
DetaljerHvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner
Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerForslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker
Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker Frokostmøte for byggenæringen 23.10.18 Hvorfor har vi dette møtet? Nytt forslag til kommuneplan
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerUtkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.
Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Knut Grønntun Miljøverndepartementet Bakgrunn hva sier loven? 6-1: For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide
DetaljerEstetikk i planleggingen
Arkitektonisk kvalitet Estetikk i planleggingen Sivilarkitekt Ingvil Aarholt Hegna Vara styremedlem NKF plan og miljø Seniorrådgiver i Design og arkitektur Norge (DOGA) Dessverre er det lite fokus på stedsbygging,
DetaljerHva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor?
Hva er gode visuelle kvaliteter, hvem bestemmer det- og hvorfor? Vestliaseminaret 11. april 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør 2 Italias arkitektutdanning: teoretisk og streng. Pantheon, Paris 3 Norge:
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201500025/13 Saksbeh.: BJBE Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerEn byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune
En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Et byggverk er ikke sin egen øy Et byggverk er ikke upåvirket av den
DetaljerSaksnr.: /15 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201622094/15 Saksbeh.: MFSA Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:
DetaljerPlanlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov
Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,
DetaljerHva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune
Hva skal søknaden inneholde når er søknaden komplett? v/ Elisabeth Kynbråten Byutviklingssjefen Haugesund kommune AKTUELLE DOKUMENTER VED SØKNAD SAK10 kap. 5 Presenteres i oversiktlig form Søknadsskjema
DetaljerKommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel
Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201116881/20 Saksbeh.: YNLO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
Detaljer. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven
. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
DetaljerJevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT
Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI Håkon Randal Samfunnsplanlegger
KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 Håkon Randal Samfunnsplanlegger PRESENTASJON 1. Om kommunal planstrategi Hensikt Lovkrav og anbefalinger Plansystem Koblinger mot folkehelseloven 2. Prosess og kunnskapsgrunnlag
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerFolkehelseverktøy i planlegging
Herdis Dugstad Sandnes, 5. februar 2015 «Folkehelseverktøy» : verktøy som kan brukes i planutviklingsarbeid for å belyse folkehelsetematikk Folkehelse og planarbeid er knyttet tett sammen fylkeskommunen
DetaljerHandlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201433842/8 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerNasjonale forventninger og planstrategi
Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerGode visuelle kvaliteter. Rådgiver Tone Hau Steinnes
Gode visuelle kvaliteter Rådgiver Tone Hau Steinnes Dagens lovbestemmelse Plan- og bygningsloven 29-2: Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerHvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming?
Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? overarkitekt Seksjon for bolig- og miljøkvalitet Husbanken region Midt-Norge Husbanken; 6 trinn mot UU 1. Utvikle kunnskap 2. Bygge bevissthet
DetaljerDeres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Vegard Abrahamsen Vatle / Dir. tlf.:
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerNasjonale forventninger og planstrategi
Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201306168/12 Saksbeh.: EPMJ Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerPlanstrategi for Gjerdrum kommune
Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...
DetaljerFylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda Universell utforming «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en
DetaljerAlstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord
Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:
DetaljerLæreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .
DetaljerEndringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen
Notat Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen Mokollveien 20, GBNR 42/299 m.fl. Bakgrunn Forslag til detaljregulering for Villa Mokollen ble lagt frem for hovedutvalg for miljø og
DetaljerVelkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune
Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune Buskerud 24-25 oktober 2018 Foto: Inger Johanne Strand Folkehelse, livskvalitet
DetaljerVeiledning på nett Igangsatt arbeid med en nasjonal nettportal for kommunene og arbeidet på fylkesnivå
Veiledning på nett Igangsatt arbeid med en nasjonal nettportal for kommunene og arbeidet på fylkesnivå Seniorrådgiver Liv Kirstine Mortensen, planavdelingen, Flere utredninger har vist behov for styrket
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/ / Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: FEIGB 200/1236 17/1779-9 Dato: 26.06.2017 TILBYGG TIL ENEBOLIG OG RIVING/OPPFØRING AV GARASJE. GNR/BNR 200/1236 - BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE
DetaljerNorge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by 21.10.2009 Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle
DetaljerPlansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)
Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerVi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler
Nye arkitektur- og estetikkregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerRAMMETILLATELSE TIL OMGJORT MELDING PÅ VILKÅR Svar på omgjort melding etter plan- og bygningsloven 86 a
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
Detaljer10 ÅR MED FORTETTING - ERFARINGER
10 ÅR MED FORTETTING - ERFARINGER AUDUN HAUGAN JURIDISK RÅDGIVER, BYGGESAK FORTETTING I TROMSØ Tett feltutbygging iht reguleringsplan. FORTETTING I TROMSØ Villafortetting i etablerte boligstrøk - temaet.
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Reguleringsplan for Holmen gårds- og naturbarnehage. Arkivsak Mappe, 07/2852 Arkivkode Vedtatt Forslag ved X Sluttbehandling, sist revidert 19.05.09 1 Planens intensjon Definisjon:
DetaljerEksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk
Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler
DetaljerFormingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund
Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør
DetaljerRG Sameiet Reilig Gulseth c/o Henrik Reiling Nes terrasse 6, 1394 Nesbru
Fylkesmannen i Oslo og Akershus V/Bærum kommune Kommunegården 1304 Sandvika. RG Sameiet Reilig Gulseth c/o Henrik Reiling Nes terrasse 6, 1394 Nesbru Deres ref 17/21803-18/3915/KMADSE Oslo, 26.01.18 Adresse
DetaljerRevisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor
Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerRAMMETILLATELSE PÅ VILKÅR/DELVIS AVSLAG Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) kap. 20
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også
DetaljerBolig for velferd Fra strategi til handling
Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerPlanlegging av fritidsbebyggelse
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging av fritidsbebyggelse Lise Solbakken, utredningsleder, planavdelingen, Gardermoen 20. september 2018 Antall fritidsboliger øker jevnt Byggeaktiviteten
DetaljerKommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for
DetaljerHandlingsplan for fellestiltak Pr
Handlingsplan for fellestiltak 2019 Pr. 11.03.19 HANDLINGSPLAN FOR FELLESTILTAK 2019 STRATEGISKE TEMA: 1. Nettverksorganisasjonen Norske Parker 2. Ivaretaking og verdsetting 3. Utvikling og bærekraftig
DetaljerInnledning. Formål med kurset. Målgruppe. Pedagogisk idé. Studieopplegg. Dagssamling og introduksjon. Innleveringsoppgaver.
s 2 s 2 s 4 s 4 Innledning Formål med kurset Målgruppe Pedagogisk idé Studieopplegg Dagssamling og introduksjon Innleveringsoppgaver Krav til innleveringsoppgavene for 10 studiepoeng Krav til innleveringsoppgavene
Detaljer6-4. Rammetillatelse
6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerPRAKTISERING AV SMÅHUSPLANEN
PRAKTISERING AV SMÅHUSPLANEN BUK- MØTE 07.10.2009 Innhold Småhusplanens intensjoner og struktur Fylkesmannens begrunnelser Om 6 og 7 Praksisnotat; foreslåtte endringer Miljøverndepartementets brev datert
DetaljerAVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerHøydestudie Tynset sentrum Notat
Høydestudie Tynset sentrum Notat Bakgrunn: Tynset kommune har i forbindelse med reguleringsarbeider i Tynset sentrum engasjert Multiconsult AS for å gjøre en høydestudie. Høydestudien skal på et overordnet
DetaljerPLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE RESPONSFOREDRAG FAGSEMINAR NKF 06.11.12 AV TORSTEIN PILTINGSRUD
PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE Planveileder Tromsø kommune RESPONSFOREDRAG 1. Hvem er AT plan og arkitektur? 2. Kommunal planveileder som verktøy 3. Roller og ansvar i private reguleringsplaner 4. Konkrete
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/ Hovedutvalg Folk 9/ Formannskapet 13/
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1686-8 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato 1756 Hovedutvalg Natur 7/11 28.11.2011 1756 Hovedutvalg Folk 9/11 29.11.2011 1756 Formannskapet
DetaljerTønsberg kommune Kommuneutvikling
Tønsberg kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Hanne Tufte Rennesund 33 34 86 24 2019048205 GBR-0106/0021 Dato: 10.07.2019 Jon Haraldstad Åsgårdstrandsveien
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201316805/9 Saksbeh.: YNLO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
Detaljerv/ Bjørg Kristin Langnes
Når gjelder TEK10- krav ved arbeid på eksisterende bygg? Revidert eksempelsamling med eksempler på unntak fra TEK10 etter plan- og bygningsloven (pbl) 31-2 1 v/ Bjørg Kristin Langnes www.infinita.no Eksempelsamlingen
Detaljer