ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Giske kommune v/ rådmann Rådhuset, Valderhaug VALDERØY ENDELEG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med Giske kommune som barnehagemyndigheit Saksnummer 16/941 Giske kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dagfinn Sørum og Bjarnhild Ulriksborg 1

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Giske kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Om tilsynsrapporten Kommunen som barnehagemyndigheit -virkemiddelbruken og tilsynsverksemda i kommunen Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Godkjenningsverksemda i kommunen, jf. barnehagelova Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrot...12 Kommunen som barnehagemyndigheit forvaltningsrettslege reglar Kommunens frist til å rette

3 Samandrag Fylkesmannen i Møre og Romsdal har hatt tilsyn med Giske kommune som lokal barnehagemyndigheit. Det overordna målet med tilsynet er å styrke kommunen som styresmakt på barnehageområdet. Dette inneber at kommunen kan nytte dei verkemidla som barnehagelova gir høve til for å sjå til at barnehagane i kommunen driv etter lov og forskrift. Før barnehagen kjem i drift, gjeld dette rettleiing og godkjenning etter krava i lova. Seinare kan aktuelle verkemiddel kan vere rettleiing, tilsyn og bruk av reaksjonsmidlar som lova gir høve til. Ny godkjenning kan også vere aktuelt ved nybygg, ombygging og andre endringar som ikkje er fanga opp av den opphavelege godkjenninga. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gjennomført tilsyn for å kontrollere korleis Giske kommune følgjer bestemte krav som lova legg til lokal barnehagemyndigheit. Tilsynet er utført ved gjennomgang av innhenta dokumentasjon og intervju som kan klarleggje kommunens praksis. Kommunen oppfyller langt på veg rettslege krav som barnehagemyndigheit på dei områda Fylkesmannen har gjennomgått i tilsynet. Fylkesmannen fann det likevel ikkje dokumentert at alle aktuelle lovkrav var vurderte i samband med godkjenning av barnehagar. Det vart også funne eit tilfelle av feilaktig heimelstilvising, og somme manglar ved formkrava i vedtak om godkjenning og tilsyn. Desse punkta inneber brot på regelverket. I hovudsak må dette reknast som retta opp i justert rutine som er sendt Fylkesmannen etter at kommunen mottok førebels rapport. Det står likevel att eitt mindre regelverksbrot som kommunen i denne endelege rapporten har fått frist til å rette innan Dersom lovbrotet ikkje vert retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Den endelege tilsynsrapporten vil bli publisert på heimesida til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 3

4 1 Innleiing Fylkesmannen har i perioden frå til dags dato gjennomført tilsyn med Giske kommune. Tilsynstema har vore kommunen som barnehagemyndigheit etter 8 i barnehagelova, godkjenningsverksemd etter 10 og bruk av reaksjonar etter 16. Tilsynet har vore utført på staden i Giske kommune. I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av brot på regelverk som er avdekt under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrotet ikkje vert retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. 2 Om tilsynet med Giske kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 9 andre ledd. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er tilsyn med det lovpålagte, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er utøving av offentleg myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. Tilsynet skal vere prega av openheit, likebehandling og effektivitet. Det skal óg kunne etterprøvast. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, vert dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrifter fastsett i medhald av lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Tilsynet vart varsla i brev frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilsynet har omfatta kommunen si rolle som barnehagemyndigheit knytt til følgjande fastsetjing i barnehagelova (i kraft frå ) med forskrift: - Barnehagelova 8 Kommunen som barnehagemyndigheit - Barnehagelova 10 Kommunen si godkjenningsvirksomheit. - Barnehagelova 16 Kommunen sitt tilsyn med barnehagane Kommunen sitt tilsyn med barnehagane er eksemplifisert med følgjande føresegner: Forskrift om pedagogisk bemanning 1: Norm for pedagogisk bemanning - Barnehagelova 19: Politiattest for ansatte ol barnehagen - Barnehagelova 22: Opplysningsplikt til barnevernet Det overordna målet med tilsynet er å styrke kommunen som barnehagemyndigheit. Dersom kontroll med korleis kommunen følgjer opp dei rettslege krava avdekker lovstridig praksis, skal dette rettast opp. Val av tema er gjort med utgangspunkt i sentrale og tidsaktuelle tema i sektoren. 4

5 Tilsynet inneber mellom anna å undersøkje om: - Aktivitetar er utført slik det går fram av skriftleg dokumentasjon og gjennom intervju med sentrale personar i kommunen. - Kommunen driv si verksemd innafor eigne rammer og dei rammene som myndigheitene har sett. Brot på føresegnene som tilsynet omfattar, vil kunne ha konsekvensar for tryggleik og kvalitet på barnehagetilbodet i Giske kommune. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsynet med Giske kommune vart opna gjennom brev den Kommunen er blitt pålagd å leggje fram dokumentasjon for Fylkesmannen med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Dok.tilsyn Tryggheim Dok.tilsyn Vigra Dok.tilsyn Daggry Dok.tilsyn Giske Dok.tilsyn Skjong Skjong bhg.-godkjenning OG TILSYN BARNEHAGER Dok.tilsyn Myra DOKUMENTTILSYN-NYE OPPLYSNINGAR- MYRA BARNEHAGE 2014-tabell tilsette Dok.tilsyn Gnist Nordstrand TILBAKEMELDING PÅ DOKUMENTTILSYN- GNIST BARNEHAGE NORDSTRAND 1 TILBAKEMELDING PÅ DOKUMENTTILSYN- GNIST BARNEHAGE NORDSTRAND TILBAKEMELDING PÅ DOKUMENTTILSYN- GNIST BARNEHAGE NORDSTRAND Uttalelse frå PBL- Gnist bhg. Bemanning SVAR PÅ HENVENDELSE FRÅ PBL ANGÅENDE DOKUMENTTILSYN 2014 GNIST Gnist bhg. Nordstrand- AVSLUTTING AV DOKUMENTTILSYN FOR HAUSTEN 2014 Dok.tilsyn Gnist Sætra DOKUMENTTILSYN- MERKNADER OG AVVIK-GNIST BARNEHAGER SÆTRA AVVIK PEDAGOGNORM ER LUKKA-TILSVAR AVVIK 3.2-GNIST BARNEHAGE SÆTRA TILSYN I BARNEHAGANE I GISKE VÅREN 2013-sak TILSYN BARNEHAGANR 2012-sak Hoveddokument FM tilsyn med kommunen som bhg.myndigheit Organisatorisk oppbygging i Giske kommune Delegeringsreglement Giske kommune Delegeringsreglement Barnehagelova Godkjenning av ordinær eller open barnehage Plan for tilsyn i barnehagar i Giske kommune Varsel om tilsyn 2015 Tilsyn- Påstandar 1 og 2 formål og innhald Tilsyn- Rapport Tryggheim 2015 TILSYN MED BARNEHAGER ETTER BARNEHAGELOVA 16 Kompetanseplan og kompetanserapport for barnehagetilsette i Giske Tidslinje for kompetanse

6 KOMPETANSEBEHOV I BARNEHAGEN Mentor-skisse årshjul Dokumentasjon Tryggheim barnehage- godkjenning etter barnehagelova TRYGGHEIM BARNEHAGE-GODKJENNING ETTER BARNEHAGELOVA SØKNAD OM NY GODKJENNING ETTER BARNEHAGELOVA Skjema godkjenning Tryggheim barnehage.doc Søknad om godkjenning av ordinære barnehagar.(ettersend) Det vart gjennomført tilsyn på staden Det vart gjennomført intervju med føljande personar: Rådmann, Sindre Røsvik Barnehagefagleg ansvarleg, Heidi Bostad Roaldsand Styrar ved Nlm barnehage avdeling Tryggheim Godøy, Randi Furnes Styrar i Giske oppvekstsenter, Hilde Nyvoll 2.4 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneheld frist for retting av ulovleg tilhøve som er avdekt under tilsyn, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Dersom rettinga ikkje er utført innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklagast etter reglane i forvaltningslova kapittel VI. 3. Kommunen som barnehagemyndigheit -virkemiddelbruken og tilsynsverksemda i kommunen 3.1 Rettslege krav Det følgjer av barnehagelova 8 fyrste ledd at (sitat): «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Eit verkemiddel for å følgje opp pålegget i 8, er å føre tilsyn etter 16: «Kommunen fører tilsyn med virksomheten etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjent eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages fylkesmannen.» Fylkesmannen vil i det følgjande gi meir utfyllande informasjon om kva dette inneber. Om informasjonsinnhenting, risikovurdering, verkemiddelbruk og korrekt lovforståing Eit minstekrav for å kunne sjå til at regelverket i barnehagane vert etterlevd, slik kravet er etter 8, er at kommunen kjenner til alle barnehagane i kommunen. Utan slik kjennskap kan myndigheita ikkje følje opp plikta si etter lova og regelverket. 6

7 Vidare må kommunen ha oversikt over kva lovkrav den rettleier og fører tilsyn med. Viss det er deler av lovverket kommunen ikkje kjenner til, vil den ikkje kunne følje opp plikta si til å sjå at regelverket på barnehagenivå vert følgt. Plikta til å sjå til at barnehagane følgjer gjeldande regelverk inneber både at kommunen må vurdere risiko for lovbrot, og nytte dei verkemidla som kommunen har til å sjå til at regelverket vert følgt. Kjennskap til korleis barnehagane følgjer regelverket, må danne grunnlaget for korleis kommunen vurderer behovet for rettleiing og tilsyn. Kommunen må difor kartleggje risiko for brot på regelverkert ved bruk av dei kjeldene som gir grunnlag for å vurdere om regelverket vert etterlevd. Kommunen må også vurdere kva for verkemidlar (rettleiing/tilsyn) som er eigna til å sjå til at regelverket vert etterlevd, og nytte dei i samsvar med det behovet som er kartlagt. Kommunen må også syte for sjølv å forstå regelverket rett. Dette gjeld óg når kommunen gir pålegg om retting av ulovlege tilhøve, jf. 16. Om forsvarleg saksbehandling Ein del av kommunens plikt til å sjå til at regelverket i barnehagane vert etterlevd etter 8, er å fatte gyldige vedtak om godkjenning eller gyldige vedtak om pålegg om retting dersom det er gjennomført tilsyn. Ugyldige vedtak har ingen rettsverknader. I utgangspunktet er det kommunestyret som har heimel til å fatte vedtak på vegner av kommunen, jf. kommuneloven 6. Dette gjeld óg vedtak etter barnehagelova. Viss andre enn kommunestyret skal fatte vedtak, må mynde til å fatte vedtak vere delegert til dei det gjeld ved delegeringsvedtak, jf. kommunelova 6. Etter kommunelova 23 skal delegering til kommuneadministrasjonen som utgangspunkt gå til rådmannen («administrasjonssjefen») som eventuelt kan delegere vedtaksmynde videre nedover i administrasjonen. Dette går fram av forarbeida: «Alle folkevalgte organer kan delegere myndighet til administrasjonen innenfor sitt saksområde, hvis ikke kommunestyret/fylkestinget bestemmer noe annet. All myndighet skal delegeres til administrasjonssjefen som eventuelt kan delegere videre til sine underordnede. Disse vil da utøve myndigheten på administrasjonssjefens vegne og ansvar.» Dersom mynde til å fatte vedtak etter barnehagelova er delegert til rådmannen gjennom skriftleg delegeringsvedtak, er det ei følgje av reglane i kommunelova at rådmannen må signere alle vedtak. Dersom nokon som er underordna rådmannen skal ha fullmakt til å signere vedtak, må dette vere delegert vidare til vedkomande fra rådmannen. Det er ikkje formkrav til slik intern delegering. Det kan difor ikkje krevjast at delegeringa er skriftleg. Delegeringa må likevel vere forsvarleg. Det vil være brot på det ulovfesta prinsippet om forsvarleg saksbehandling dersom dette vilkåret ikkje er oppfylt. Om tilsynsverksemda i kommunen Ved tilsyn må kommunen behandle kommunale og ikkje kommunale barnehagar likt. All myndigheitsutøving skal vere basert på likebehandling. Forskjellsbehandling som er sakleg grunngitt, er likevel lovleg. Kommunen må hente inn nok informasjon om barnehagane for å kunne gjere ei rett vurdering av om tilhøva på barnehagenivå er ulovlege eller uforsvarlege. Informasjonen kommunen får, må vere korrekt og kvalitetssikra, og kommunen skal vurdere tilhøva i barnhagen opp mot aktuelle krav i lov. Konklusjonen må vere i tråd med lova. 7

8 Om kommunen finn brot på regelverket, tilseier 8 at konklusjonane, og vurderingane som ligg til grunn for konklusjonane, må formidlast skriftleg til barnehagen. Der det ikkje er avdekt brot på regelverket, tilseier det ikkje lovfesta prinsippet om forsvarleg behandling av saker og god forvaltningsskikk, at barnehagen likevel har krav på å få vite kva vurderingar som er gjort i tilsynet, og konklusjonen kommunen har kome til. For at tilsyn som verkemiddel skal ha resultat, må barnehagen korrigere regelverksbrotet. Kommunen kan nytte rettleiing for å oppnå retting. Om kommunens bruk av reaksjonar etter barnehagelova: Pålegg om retting kan berre nyttast i tilfelle der kommunen har konkludert med at eit tilhøve er ulovleg eller uforsvarleg. Det same gjeld vedtak om stenging. Stenging kan berre vedtakast i tilfelle der pålegg om retting ikkje vert følgt opp, eller der det ulovlege eller uforsvarlege tilhøvet ikkje kan rettast opp. Stengingsvedtak skal sendast Fylkesmannen til orientering. Ved vedtak om retting eller stenging må kommunen sende førehandsvarsel, jf. forvaltningslova 16. Etter forvaltningslova kap. V, må eventuelle pålegg om retting eller stenging (eller underretting om pålegget) innehalde informasjon om: a) Det rettslege grunnlaget for pålegget b) Det faktiske grunnlaget for pålegget c) Kommunen si vurdering av faktiske forhold opp mot rettslige krav d) Tilgang til å klage e) Klagefrist f) Klageinstans g) Framgangsmåte ved klage h) Opplysningar om tilgang til å sjå dokumenta i saka i) Opplysningar om tilgang til å be om utsett iverksetting Om personale og pedagogisk bemanning: Forskrift om pedagogisk bemanning stiller i 1 fyrste ledd følgjande krav om pedagogisk personale i barnehagen: «Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barn er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas oppholdstid er over seks timer.» Hovudregelen skal sikre tilstrekkeleg personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta trongen som barna har for leik, omsorg og læring. 18 i barnehagelova (Barnehagens øvrige personale) fastslår i tillegg at«[b]emanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet» (femte ledd). Det er eigar som har ansvaret for å følgje opp dette kravet. Kva som er tilstrekkeleg, må vurderast ut frå barnetal og kva barna treng. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Grunnlaget for vurderingane som Fylkesmannen har gjort i tilsynet med Giske kommune, er dokumentasjon frå kommunen og intervju med ulike representantar frå kommunale 8

9 barnehagar, ikkje-kommunale barnehagar, barnehagefagleg ansvarleg på kommunenivået og rådmannen i Giske. Den tilsende dokumentasjonen viser at Giske kommune har gode planar for å følgje opp oppgåvene som tilsynsansvaret etter 16 i barnehagelova legg på kommunen for alle barnehagane i kommunen. Giske kommune har tett samarbeid med dei åtte barnehagane i kommunen gjennom mellom anna felles kursdagar og felles møtestader for styrarane. Det vert stadfesta av alle partar under intervju. Mellom dei oversende dokumenta er «Plan for tilsyn ». Dei siste åra har det vore gjennomført tilsyn med melllomrom på eitt til to år. Ein del av grunnlaget for val av tilsynbsobjekt og tema, har mellom anna vore klage frå foreldre. Giske kommune har ikkje avdekt avvik som har ført til vedtak om stenging. I dokumenttilsyn med Gnist Barnehager Nordstrand AS i november 2014, har kommunen konstatert avvik, og gitt merknader. I tilsynsvarselet til Giske kommune har Fylkesmannen opplyst at det vil bli ført tilsyn med kommunens tilsyn av barnehagane i kommunen, med følgjande reglar som døme: Norm for pedagogisk bemanning, jf. Forskrift om pedagogisk bemanning 1 Politiattest for tilsette og liknande i barnehagen, jf. Barnehageloven 19 Opplysningsplikt til barnevernet, jf. Barnehageloven 22. Det har ikkje kome fram at kommunen har ført tilsyn med opplysningsplikt til barnevernet. Norm for pedagogisk bemanning og politiattest her derimot vore tilsynstema. Det går fram av intervju at kommunen har god praksis for å hente inn politiattest, og at praksisen er innafor lova. Det vart opplyst av kommunen at det vert gitt opplæring, og halde felles kurs om opplysningsplikta til barnevernet for alle barnehagar i kommunen. Av dokumentet «Dokumenttilsyn for barnehagar i Giske haust 2014» går det fram at det er konkludert med avvik på pedagogisk bemanning og grunnbemanning. Det er her vist til 6 i barnehagelova «Virksomhetens plikt til å søke godkjenning». 3.3 Fylkesmannens vurderingar Så langt det går fram av oversend dokumentasjon og gjennomførte intervju, har Giske kommune som barnehagemyndigheit god oversikt over barnehagane i kommunen - både eigne og ikkje kommunale barnehagar. Dei ikkje kommunale barnehagane vert tekne med i satsingar som kommunen har, og det synest å vere god kontakt med alle barnehagane. Gjennom årsrapportering og oppfølging heile året har kommunen god kontroll med at norm for pedagogisk bemanning vert følgd. Ved tilsyn med Gnist Barnehager Nordstrand AS i november 2014, vart det konstatert brot på norm for pedagogisk bemanning. I førebels tilsynsrapport vart det konkludert med at Fylkesmannen ikkje kunne sjå at kommunen har brukt rett lovheimel eller følgt forvaltningslova 16, og kap. V i same lov. Fylkesmannen kunne heller ikkje sjå at kommunen har underretta barnehagen om det rettslege grunnlaget for pålegget, korleis kommunen vurderer faktiske tilhøve opp mot rettslege krav, klagerett, klagefrist, klageinstans, framgangsmåte ved klage, rett til å sjå dokumenta i saka og rett til å be om utsett iverksetting. 9

10 I tilbakemelding på førebels rapport har Giske kommune sendt over dokumentet «Plan for dokumenttilsyn i Giske», som er eit vedlegg til plan for tilsyn med barnehagar i Giske kommune Det er her gjort greie for prosedyrar og regelverk som skal følgjast ved tilsyn, mellom anna når det gjeld punkta som er nemnde ovanfor, og som var grunnlaget for at Fylkesmannen konkluderte med at krav i forvaltningslova ikkje var følgde. Prosedyrar og rutinar som går fram av dokumentet, vil for det meste føre til at dei manglane som gav Fylkesmannen grunnlag for å konkludere med lovbrot i førebels rapport, vil bli retta opp. Fylkesmannen kan likevel ikkje sjå at opplysning om retten til utsett iverksetjing (fvl 27, jf 42) går fram av dokumentet. For å oppfylle lovkravet fullt ut, må også dette punktet takast med. Så vidt Fylkesmannen kan sjå, kan dette enkelt innarbeidast i «Plan for dokumenttilsyn i Giske». Det er ikkje kome fram at kommunen nyttar pålegg om retting utan at det er konkludert med brot på regelverket. Kommunen har ikkje nytta stenging som verkemiddel. Fylkesmannen kan difor ikkje vurdere praksis på dette området. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Tilsend og overlevert dokumentasjon og gjennomførte intervju tyder på at kommunen har god oversikt over barnehagane dei skal rettleie og føre tilsyn med. Det ser ut til at kommunen har tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane til å vurdere kva behov dei ulike barnehagane har for rettleiing og tilsyn. Fylkesmannen forstår det slik at Giske kommune heretter vil leggje dokumentet «Plan for dokumenttilsyn i Giske» til grunn for tilsynsverksemda. For at saksbehandlingsrutinene skal stette krava i forvaltningslova, må kommunen i samband med pålegg også opplyse om retten til utsett iverksetjing, fvl 27 og Godkjenningsverksemda i kommunen, jf. barnehagelova Rettsleg krav 10 i barnehagelova har følgjande ordlyd: «Kommunen avgjør søknad om godkjenning, etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formålet og innholdet jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen». Av merknader til godkjenningsregelen går det fram at kommunen som del av saksførebuinga også må kontrollerer at barnehagane har naudsynte godkjenningar/driftsløyve etter regelverk som andre godkjennings/-tilsynsinstansar har ansvar for. Barnehagen skal ha areal og utstyr nok til leik og varierte aktivitetar som fremjar glede ved ulike former for rørsle og fysisk aktivitet. Barnehagemiljøet skal utvikle sansane, og gjere barna i stand til å lære og til å meistre allsidige oppgåver. Det fysiske miljøet skal leggjast til rette slik at alle barn kan delta aktivt i leik og andre aktivitetar. Det høyrer med til dei viktigaste oppgåvene for barnehagane å gi barn omsorg og nærleik, og leggje til rette for allsidig utvikling. Det må vere ein plan for bemanning som viser at barnehagen er forsvarleg i høve til bemanning, lover og rammeplan. Barnehagen skal vere ei pedagogisk verksemd, med 10

11 styrar og pedagogisk leiar som særleg har ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagen sine oppgåver og innhald. Det blir sentralt om bemanningsplanen gir tilstrekkeleg bemanning til å fylle krava til pedagogisk innhald. Vidare skal det vurderast om det skal innhentast politiattest frå barnehageeigar og eigars familie før godkjenning gis, og det skal alltid innhentast politiattest frå eigar eller eigars familiemedlemmer der eigar sjølv eller familiemedlem, skal arbeide i barnehagen eller av andre grunner oppheld seg regelmessig i barnehagen. Dersom det er politiattestar som ikkje er tilfredsstillande, skal kommunen avslå søknad om godkjenning. Kommunen skal kontrollere at vedtektene for barnehagane samsvarar med minimumskrava som er sette i barnehagelova. Det må liggje føre ei skriftleg dokumentasjon av korleis kommunen har vurdert om barnehagen oppfyller krava til føremål og innhald etter 1 1 a og 2 i lova. Dersom kommunen stiller vilkår, må dei bidra til at krava i 1, 1 a og 2 vert oppfylde. Enkeltvedtak om innvilging av eller avslag på søknad om godkjenning skal vere skriftleg. Vedtak om innvilging av og avslag på søknad om godkjenning (eller underretning om vedtaket) skal innehalde informasjon om: a) Rett til klage. b) Klagefrist. c) Klageinstans. d) Framgangsmåte ved klage. e) Opplysningar om rett til å sjå dokumenta i saka. Dersom ein søknad om godkjenning vert avslått, skal det opplysast om grunnen til avslaget. Dersom det er fastsett vilkår for ei godkjenning, skal det opplysast om grunnlaget for vilkåra. Barnehagen skal vere godkjent etter 10 før barnehagen startar drifta si. Kommunen skal rettleie i prosessen fram mot godkjenning. Barnehagen må til kvar tid vere godkjent for den verksemda som faktisk går føre seg. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannen har henta inn informasjon i form av tre vedtak om godkjenning frå 2008, 2011 og Fylkesmannen har vurdert desse opp mot lovkrava. Det har óg vore gjennomført intervju med leiarar i ulike barnehagar og representantar for kommunen som barnehagemyndigheit. Kommunen har lagt ved dokumentasjon på to ulike malar for godkjenning av barnehagar. Kommunen har mellom anna nytta Kunnskapsdepartementet sin blankett «Godkjenning av ordinær eller open barnehage» og eit skjema «Godkjenning og tilsyn barnehager og skoler». Fylkesmannen har og fått sakspapir frå fullmaktsvedtak i Komitè for oppvekst. 4.3 Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannen kunne ikkje gjennom tilsendt dokumentasjon før tilsynet, intervju eller andre kjelder sjå at kommunen hadde kontrollert om lokala og uteområda i barnehagen tek i vare trongen som barna har for leik, livsutfalding og meiningsfulle aktivitetar på ulike alders- og utviklingsnivå m.m. Fylkesmannen kunne heller ikkje sjå at det i godkjenningsvedtaket er opplyst om at barnehagen har rett til å sjå dokumenta i saka. I førebels tilsynsrapport gav Fylkesmannen difor førehandsvarsel om pålegg om retting på desse punkta. 11

12 Etter tilsynsbesøket i kommunen har Fylkesmannen motteke eit nytt skjema for «Søknad om godkjenning av ordinære barnehagar». Etter at den førebelse tilsynsrapporten vart oversend har kommunen i tillegg sendt over «Plan for godkjenning av barnehagar i Giske kommune». Det er her gitt oversikt over tilhøve som skal kontrollerast ved godkjenning, med tilvising til aktuelle reglar i barnehagelov. Det er óg vist til aktuelle reglar forvaltningslov, og kva som skal opplysast i vedtaket om rettane til parten i saka, det vil i dette tilfellet seie barnehagen. I det nye godkjenningsskjemaet går det fram at Giske kommune ved godkjenning av barnehagar innhentar godkjenning frå fleire instansar, som brannvesen, mattilsynet, arbeidstilsynet, teknisk eining og kommunelegen. Kommunen kontrollerer óg bemanningsplan med styrarressurs, bemanningsnorm born over tre og under tre år, pedagogiske leiarar og fagarbeidarar/ assistentar. Kommunen har teke ei konkret vurdering av lokala og uteområdet sitt areal. Det går fram av godkjenningsvedtaka at kommunen har kontrollert at alle tilsette har levert tilfredstillande politiattest. I «Plan for godkjenning av barnehagar i Giske kommune» er dette meir utførleg omtale. I omtalen av vedtaket er det vist til aktuelle reglar i forvaltningslova. Mellom anna er retten for parten/barnehagen til å sjå dokumenta i saka særskilt omtala. Med det nye godkjenningsskjemaet vurderer Fylkesmannen det slik at det ikkje lenger er grunnlag for pålegg om retting på dei punkta som vart førehandsvarsla i førebels tilsynsrapport når det gjeld godkjenningsverksemda i kommunen etter barnehagelova 10. Fylkesmannen har ikkje sett døme på avslag om godkjenning eller tilfelle der det ikkje har blitt levert tilfredstillande politiattest. Under intervjuet kom det fram at det ikkje har vore nokon som ikkje har fått godkjent politiattest. Fylkesmannen kan difor ikkje ta stilling til om kommunen avslår søknadar om godkjenning når det ikkje føreligg tilfredstillande politiattestar. Vedtektene for barnehagane er omtala i dokument for godkjenning. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Giske kommune oppfyller lovkrava når det gjeld godkjenning av barnehagar. 5. Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert eitt lovbrot. I denne rapporten får Giske kommune frist til å rette påvist brot på gjeldande regelverk, jf. kommunelova, 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at regelverksbrot er retta, og gjere greie for korleis lovbrotet er retta. Dersom det ulovlege tilhøvet ikkje er retta innan rettefristen som er fastsett, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklagast etter reglane i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelt å vedta etter utløpet av rettefristen i denne tilsynsrapporten: Kommunen som barnehagemyndigheit forvaltningsrettslege reglar Som barnehagemyndigheit må Giske kommune følgje dei saksbehandlingsreglane som følgjer av forvaltningslova. I tillegg til dei rutinene som er dokumentert i «Plan for dokumenttilsyn i Giske» må kommunen dersom det etter tilsyn er aktuelt å gi pålegg om retting opplyse barnehagen/parten om retten til å be om utsett iverksetting av vedtaket, sjå forvaltningslova 27, tredje ledd, jf

13 6. Kommunens frist til å rette Som nemnt i kapittel 5 ovanfor, har kommunen fått frist til å rette det ulovlege tilhøvet som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til å sjå dokumenta i saka, jf. forvaltningslova