BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: MEIV Delarkiv: ESARK-1122 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010 Revidert etter behandling i bystyret Bystyrets endringer er markert med rsa. Tekst sm evt går ut sm følge av bystyrets vedtak, er markert med blått. HØRING! INNHOLD Brukerveiledning Virkninger av kmmuneplanen Bestemmelser g retningslinjer DEL I Generelle g tematiske bestemmelser 1 Plankrav 2 Frhldet mellm kmmuneplanen g kmmunedelplaner 3 Frhldet mellm kmmuneplanen g eldre reguleringsplaner 4 Byggegrenser langs sjø g vassdrag 5 Utbyggingsavtale 6 Byfrm g arkitektur 7 Universell utfrming/tilgjengelighet fr alle 8 Risik g sårbarhet 9 Barn g unges interesser 10 Utepphldsareal 11 Bilgisk mangfld 12 Kulturminner g kulturmiljø 13 Støy 14 Energi 15 Parkering 16 Handel 17 Luftkvalitet 18 Vann, avløp g vervannshåndtering Bestemmelser knyttet til arealfrmål g sner 19 Bligbebyggelse 20 Sentrumsfrmål 21 Råstffutvinning, massedepnering g masseuttak 22 Næringsbebyggelse 23 Bebyggelse g anlegg 24 Grønnstruktur 25 Landbruks-, natur- g friluftsmråder

2 26 Bruk g vern av sjø g vassdrag 27 Hensynssner 27.1 Sikrings-, støy- g faremråder 27.2 Sner med særlige krav til infrastruktur 27.3 Sner med særlige hensyn til landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø 27.4 Sner fr båndlegging i påvente av vedtak etter plan- g bygningslven eller andre lver, eller sm er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag 27.5 Sner med krav m felles planlegging fr flere eiendmmer, herunder med særlige samarbeids- eller eiefrmer samt mfrming g frnyelse 28 Bestemmelsessner 28.1 Bestemmelsesgrense parkering rundt Bergen sentrum 28.2 Meldepliktsne Avinr Supplerende retningslinjer Del II Omhandler følgende frhld sm skal belyses g avklares i videre planarbeid: - Aldersinstitusjner g msrgsbliger - Avfallshåndtering - Barnehage g skle - Bligfrtetting - Bligmråder - Byggehøyder i det sentrale bymrådet - Frurensning - Grønnstruktur - Idrett - Kulturminner - Levekår - Miljøvennlig transprt - Næringsmråder - Parkering - Råstffutvinning, massedepnering g masseuttak - Samfunnssikkerhet - Småbåthavner - Støy - Teknisk infrastruktur - Utepphldsareal - Utbyggingsavtale - Utbyggingsrekkefølge - Utnyttelsesgrad - Vassdrag

3 Brukerveiledning Innhldet i plankartet suppleres med detaljerte spilleregler i frm av bestemmelser g retningslinjer. Disse gir utfyllende rammer fr frvaltning g planlegging av arealer g fr søknad m tiltak Bestemmelser er vist med uthevet skrift g er rettslig bindende. Dette gjelder i første rekke de egentlige kmmuneplanbestemmelsene sm har hjemmel i plan- g bygningslven kapittel 11, men gså enkelte andre viktige punkter med tilsvarende rettslig binding men med annet hjemmelsgrunnlag. Lvhjemmel er ppgitt fr hvert enkelt punkt, g refererer til plan- g bygningslven 2008 (pbl) der annet ikke er ppgitt. Den øvrige teksten er utfyllende retningslinjer uten tilsvarende juridisk virkning. Retningslinjene gir ikke direkte hjemmelsgrunnlag fr vedtak. Innhldet er likevel viktig ved at bystyrets plitikk g frventninger til byutviklingen i planperiden utdypes. Retningslinjene skal legges til grunn fr arealplanlegging g ved søknad m tiltak, g vil i mange sammenhenger bli innarbeidet med rettsvirkning i etterfølgende reguleringsplaner. Innhldet er mfattende, g er rganisert i 2 hveddeler fr å lette den praktiske bruken: DEL I - BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER - Generelle g tematiske bestemmelser g retningslinjer (pkt 1-18) gir definisjner, rammer, infrmasjn g kvalitetskrav av generell g verrdnet karakter. - Bestemmelser g retningslinjer knyttet til arealfrmål (pkt 19-28) gir tilsvarende føringer fr planens ulike arealfrmål, hensynssner g fr spesielt avgrensede bestemmelsessner. DEL II - SUPPLERENDE RETNINGSLINJER Her gis det utfyllende retningslinjer spesielt rettet mt reguleringsplanlegging. Virkninger av kmmuneplanen Kmmuneplanen skal samrdne ulike behv fr bruk g vern av ressurser i tråd med kmmunale g nasjnale mål fr areal-, miljø- g transprtplitikken. Planen rulleres jevnlig, i utgangspunktet i hver valgperide. Kmmuneplanens arealdel (plankart g bestemmelser) er rettslig bindende både fr ffentlige myndigheter, grunneiere g andre aktører, g skal legges til grunn ved videre planlegging g utbygging innen kmmunen ( 11-6). Innenfr stre deler av kmmunen utdypes arealbruken gjennm et strt antall reguleringsplaner g kmmunedelplaner (se planbestemmelsene pkt 2 g 3). Alle arealplaner er tilgjengelige via kmmunens digitale planarkiv: Følgende kmmunedelplaner er rettskraftige g gjelder sm hvedregel fran kmmuneplanens arealdel (jf. bestemmelsenes pkt. 2): Landås (plannr.973) Ny-Paradis, Hp, Nesttun, Nesttun vest (plannr 1570) Fjellsiden Syd (plannr 1559) Ytre Arna (plannr 1606) Sentrum (plannr 1578) Sandviken Fjellsiden nrd (plannr 1575) Mildehalvøya (plannr 1574) Åsane sentrale deler (plannr 993) Indre Arna (plannr 994) Stre Lungegårdsvann, Søndre del (plannr 1685) Puddefjrden - Damsgårdssundet (plannr 1733) Flere planer fr trafikkanlegg

4 Del I: BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Generelle g tematiske bestemmelser (pkt 1-18) 1 Plankrav I mråder avsatt til hvedfrmål bebyggelse g anlegg ( 11-7 nr 1) g samferdselsanlegg ( 11-7 nr 2) kan tiltak sm nevnt i 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan fr mrådet, jf 11-9 nr 1. Plankrav fr råstffutvinning g masseuttak/-depnering behandles i pkt 21. Krav m mråderegulering Fr følgende mråder stilles det krav m mråderegulering (jf 12-2) før detaljregulering (jf 12-3) kan vedtas: 1. Følgende mråder fr Bligbebyggelse (merket B): B6, B7, B8, B12, B13, B16, B19, B24, B28, B47. Fr øvrige mråder fr Bligbebyggelse skal det utarbeides felles reguleringsplan fr hele feltet. 2. Alle mråder fr Næringsbebyggelse under mfrming (I/K/L g hensynssne mfrming). 3. Følgende mråder fr Sentrumsfrmål: S10, S11, S12, S12b, S13, S15, S16, S18, S19, S20, S21, S22, S24, S25, S26, S28, S29, S30, S32, S33, S34, S36, S37. Unntak fra plankravet: A. Tiltak etter 20-1 bkstav b-j samt l g m er unntatt fra plankravet. Dette gjelder gså mindre tiltak sm mfattes av 20-2 (selv m det er søkt tillatelse etter 20-1). I mråder sm ligger utenfr hvedfrmål bebyggelse g anlegg kan tiltak sm nevnt i 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan med planprgram g knsekvensutredning, jf g 4-2. Spørsmål m ppstart av reguleringsplan utenfr hvedfrmål skal frelegges byrådet fr uttalelse før ppstart (ppstartsmøte) kan finne sted. B. Mindre utbyggingstiltak på bebygd bligeiendm krever ikke ytterligere plan, der frhld til transprtnett, kulturminneverdier g lvverk er ivaretatt, jf nr 1. Den nye bebyggelsen må kunne innpasses i en bestående struktur, g underrdne seg eksisterende bebyggelse når det gjelder høyde g vlum. Tilsvarende gjelder gså fr bligbygging på ubebygde eiendmmer innenfr etablerte bligstrøk (resttmter) i mråder definert sm mråder fr bebyggelse g anlegg i kmmuneplanens arealdel. Det tillates ppføring av maksimalt 4 benheter på slike resttmter. Fr å kunne defineres sm resttmt kan tmten maksimalt ha et areal på 1500 m 2. Ved bebyggelse av resttmter skal det dkumenteres at blant annet følgende punkt i bestemmelsene til kmmuneplanens arealdel er ivaretatt: 8 Risik g sårbarhet, 9 Barns interesser, 10 Utepphldsareal, 11 Bilgisk mangfld g 12 Kulturminner g kulturmiljø. Unntak fra plankravet etter pkt B. gjelder ikke innenfr byggefrbudsgrense langs sjø, jamfør pkt 4.1. C. Grensejusteringer, jf matrikkellven 16, kan tillates uten ytterligere arealplanlegging. Det samme gjelder arealverføring på inntil 150 m 2 til bebygd bligeiendm. Hjemmel: 11-9 nr 1

5 2 Frhldet mellm kmmuneplanen g kmmunedelplaner Kmmunedelplaner vedtatt før kmmuneplanens arealdel skal frtsatt gjelde, men suppleres av kmmuneplanens bestemmelser g retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kmmunedelplanene. Unntak: Følgende av kmmuneplanens bestemmelser gjelder fran eldre kmmunedelplaner: 1. plankrav (pkt. 1), 2. rettskraft fr eldre reguleringsplaner (pkt. 3), 3. utendørs pphldsareal fr blig (pkt. 10), 4. støy (pkt. 13), 5. parkering (pkt. 15), 6. byggehøyde i sentrumsfrmål (deler av pkt. 20), 7. hensynssner fr mfrming 8. Spesielt fr kmmunedelplan Mildehalvøya: kmmuneplanens regler m byggegrenser langs sjø (pkt 4.1 sammenhldt med kmmuneplanens arealkategrier) gjelder fran tilsvarende regler i kmmunedelplanen. 9. Spesielt fr kmmunedelplanene Sentrum g Puddefjrden: verstyres bare av kmmuneplanens frmål bane (2020) g bestemmelser m plankrav (pkt 1) g m parkering (pkt 15). 10. Spesielt fr kmmunedelplan Ny-Paradis, Hp, Nesttun, Nesttun vest: Fr gnr 41 bnr 54 gjelder byggefrmål fremfr fremtidig frimråde. Hjemmel: Frhldet mellm kmmuneplanen g eldre reguleringsplaner Kmmuneplanen gjelder fran reguleringsplan g bebyggelsesplan i den grad slik plan strider mt kmmuneplanens innhld. Unntak: 1. Planer vedtatt etter gjelder fran kmmuneplanen. 2. Rammer fr byggehøyde g arealutnyttelse i planer vedtatt etter gjelder fran tilsvarende rammer i kmmuneplanen. Dette unntaket gjelder ikke fr sentermrådene S11 Wergeland, S12b Slettebakken, S14 Fantft, S15 Paradis, S16, Hp, S18 Trsvei g S20 Skjld skle. 3. Arealer regulert til landbruk (pbl85 25 nr 2), faremråde (pbl85 25 nr 5) g spesialmråde (pbl85 25 nr 6) verstyres ikke av kmmuneplanen. 4. Handel sm i medhld av gjeldende reguleringsplan kan etableres innenfr generell byggesne (kde 1001, jf. pkt 23) verstyres ikke av pkt 16 Handel. Hjemmel: Byggegrenser langs sjø g vassdrag 4.1 BYGGEGRENSER LANGS SJØ Følgende byggegrenser gjelder fr pbl. 1-8 m frbud mt tiltak langs sjø: Bebyggelse g anlegg - blandet (kde 1001) 25 meter Bebyggelse g anlegg - naust (kde 1001) 0 meter Fremtidig bligbebyggelse B1, 7, 10 byggegrense samsvarer med funksjnell strandsne (hensynssne H ) B43 10 meter Sentrumsfrmål g næringsbebyggelse 3 meter Områder fr frsvaret 0 meter Andre arealfrmål 100 meter

6 Innenfr LNF-mråder ( 11-7 nr 5) tillates nødvendige bygninger, mindre anlegg g pplag innenfr 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, fiske, fangst g ferdsel til sjøs. Det frutsettes at bygning/anlegg blir plassert i tilknytning til eksisterende tun, g at det tas særlige hensyn til allmenne interesser. Hjemmel: nr BYGGEGRENSER LANGS VASSDRAG* *Begrepet vassdrag defineres i pkt 26. Tiltak etter 1-6, 1.ledd, brtsett fra riving g fasadeendringer, kan ikke settes i verk innenfr følgende vassdragsbelter: 10-metersbeltet på begge sider av vassdrag i kmmuneplanens sentermråder, 20-metersbeltet på begge sider av vassdrag i kmmuneplanens øvrige byggemråder (bebyggelse g anlegg iht. 11-7, 1.ledd nr 1), 50-metersbeltet på begge sider av vassdrag i LNF-mråder unntatt Osvassdraget, 100-metersbeltet på begge sider av Osvassdraget. Unntak: Naturvennlig tilrettelegging fr å ivareta allmenne friluftsinteresser g landbruk, g sm frutsetter kryssing av eller adkmst til vassdrag, unntas fra frbudet. Hjemmel: 11-9 nr 5 Der ffentlig kjøreveg følger et vassdrag innenfr vassdragsbeltet kan det vurderes å gi dispensasjn fr tiltak sm lkaliseres mellm vegen g yttergrensen av vassdragsbeltet. 5 Utbyggingsavtale Utbyggingsavtaler kan brukes innenfr alle typer tiltak sm lven gir adgang til, jf bystyresak Se gså del II - supplerende retningslinjer fr reguleringsplanlegging. Hjemmel: 11-9, nr 2 g Byfrming g arkitektur Tiltak, bygninger g anlegg skal bidra til lesbarheten g pplevelsen av Bergens naturlandskap g kulturhistriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byfrming g arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres fr dagens stedskvaliteter g hvilke nye bruksmessige g visuelle kvaliteter sm tilføres mgivelsene g det ffentlige rm. Der gd tilpasning til mgivelser g terreng er viktig skal utfrmingen visualiseres. Nye tiltak, bygninger g anlegg skal: Ha gd terrengtilpasning med minst mulig bruk av stre skjæringer, fyllinger g murer, Utfrmes i samspill med de bygde mgivelsenes karakter, gjennm begrunnet valg av frm, vlum, skala, fasade g materialbruk, Gi gde gate- g uterm. Hjemmel: 11-9 nr 6 g 7 7 Universell utfrming/tilgjengelighet fr alle Kravene til byggteknisk frskrift TEK 10 skal ppfylles. 1. Alle reguleringsplaner skal redegjøre fr frhldet til universell utfrming både internt i planmrådet g i frhld til mkringliggende mråder. 2. Fr eksisterende bygninger hvr det kan ppstå knflikt med bevaringshensyn g bystrukturen generelt skal kravene til universell utfrming kunne fravikes.

7 Hjemmel pbl 11-9, nr 5 ERSTATTER: Prinsippet m universell utfrming skal legges til grunn fr arealplanlegging g utfrming av byggetiltak. Kravene i byggteknisk frskrift TEK10 skal minimum ppfylles. Det skal redegjøres fr hvrdan universell utfrming ivaretas. Følgende tiltak skal ha spesielt høy kvalitet: Tiltak fr barn g unge. Nye ffentlige bygg g nye bygg fr kmmunale selskap. Publikumsrettet bruksareal i bygg fr servering, vernatting g tjenesteyting. Byrm (jf pkt 20) Kllektivterminaler g adkmst til hldeplasser fr kllektivtrafikk. Fr bygninger med 3 eller flere nye benheter uten krav til heis, der kravene til gangadkmst i henhld til TEK pkt 1 kan ppfylles, gjelder følgende: I sentrumsmråder (pkt 20) skal alle nye benheter utfrmes sm tilgjengelig benhet etter TEK10. I øvrige mråder skal minst 30 % av nye benheter utfrmes sm tilgjengelig benhet. Hvedgangfrbindelser i bligmråder g andre gangfrbindelser med ffentlig funksjn skal være trinnfrie g ha maksimal stigning 1:12. Gangvegnettet kan suppleres med brattere snarveger, trapper g lignende. Fr eksisterende bygninger hvr det kan ppstå knflikt med bevaringshensyn g bystrukturen generelt skal kravene til universell utfrming kunne fravikes. Rapprten "Retningslinjer fr universell utfrming. Damsgårdssundet" (bystyresak ) skal legges til grunn ved planlegging av ffentlige gangstrøk i Bergen. Hjemmel: 11-9, nr 5 Tilgjengelighetstiltak sm på en gd måte kan kmbineres med vernehensyn (knyttet til bygninger, byrm, natur g landskap) bør pririteres. Det skal legges vekt på å kmbinere funksjnelle krav med designmessige g estetiske kvaliteter. Eksisterende histriske/verdifulle bygg, anlegg g miljø skal gjøres maksimalt tilgjengelig ved at nødvendige tiltak blir utført sm gjennmtenkte, berikende g lesbare tilføyelser. Det skal legges særlig vekt på brukermedvirkning. Universell tilgjengelighet g deltakelse frutsetter gd luftkvalitet der mennesker pphlder seg. 8 Risik g sårbarhet ROS-analyser skal inngå i arealplanlegging g ved søknad m tiltak, med mfang tilpasset aktuell plan g tiltak. Analysen skal vise alle risik- g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet er egnet til utbyggingsfrmål, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging. Hjemmel: 4-3 I skrånende terreng bør bygninger i størst mulig grad tilpasses terrenget g ikke legges på pparbeidede flater. Stre skjæringer, fyllinger g murer bør unngås.

8 9 Barn g unges interesser Statlig planretningslinje/frskrift m barn g planlegging skal legges til grunn fr all planlegging g søknad m tiltak. Det skal sikres et ppvekstmiljø der fysiske, ssiale g kulturelle kvaliteter samsvarer med tilgjengelig kunnskap m barn g unges behv. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- g sykkelfrbindelser g gde g varierte aktivitetsmråder. En frutsetning fr eventuell mdispnering av arealer sm er viktige fr barns lek er at det samtidig sikres erstatningsarealer i samsvar med riksplitiske retningslinjer fr barn g planlegging. Erstatningsareal skal reguleres eller sikres på annen måte, det skal ligge i rimelig nærhet av det arealet sm mdispneres, g det skal ha gd g sikker tilgjengelighet g minst tilsvarende størrelse, kvalitet g bruksmuligheter. Det legges inn barnetråkk-søk ved ppstart av nye reguleringsplaner. Hjemmel: 1-1 g 11-9, nr 5 g nr 8 10 Utepphldsareal I arealplanlegging g ved søknad m tiltak skal byggemråder dispneres g nye bygg plasseres slik at det ppnås gde private g felles utearealer. Alle benheter skal ha tilgang til utendørs pphldsarealer av tilstrekkelig størrelse g kvalitet i samsvar med følgende arealg kvalitetskrav: A. Arealkrav a) Privatareal: Minimum 150m 2 fr enebliger* Minimum 150m 2 pr benhet fr tmannsbliger* Minimum 75m 2 pr benhet fr rekkehus* Minimum 50m 2 pr benhet fr andre bygg med 3 benheter Minimum 7m 2 pr benhet fr andre bygg med 4 eller flere benheter *Ved etablering av sekundærleiligheter/ekstra benheter, økes kravet til privat uteareal med areal tilsvarende den nye leilighetens bruksareal. b) Fellesareal: (minimumsareal beregnet pr benhet ved 4 eller flere enheter): Fr blkkbebyggelse: 15 m 2 i bydelssentra g i sentermråder langs bybanen, 25 m 2 i øvrige sentermråder, 30 m 2 utenfr sentermråder Fr annen type bebyggelse: 50m 2 Fr eksisterende bygninger hvr det kan ppstå knflikt med bevaringshensyn g bystrukturen generelt skal kravene til utepphldsareal, bdareal g andre eksisterende frhld sm ikke fysisk endrer eller strider mt hensiktsmessigheten kunne fravikes. Jf. Pbl ERSTATTER: Fr eksisterende bygninger hvr det kan ppstå knflikter med bevaringshensyn g bystrukturen generelt skal kravene til utepphldsareal kunne fravikes. B. Kvalitetskrav Leke- g utepphldsarealer sm skal regnes med sm nødvendige minimumsarealer skal ha følgende kvaliteter:

9 1. Lkalisering: Alle benheter skal ha tilgang til fellesmråder maksimum 50 m fra byggets hvedadkmst. Fellesmrådene skal primært ligge på bakkeplan, alternativt kan inntil 50 % legges på pparbeidet dekke med gd terrengkntakt g gd kntakt med hvedinngang. Spesielt fr bydelssentra g sentermråder langs bybanen: inntil 50 % av fellesarealene kan dekkes av nærliggende ffentlige arealer sm park, gatetun eller tilsvarende med gd g trafikksikker tilgjengelighet. I de samme sentermrådene kan gså inntil 50 % av fellesarealene dekkes av takterrasser/pparbeidet dekke med gd tilgjengelighet. Summen av slike arealer kan maksimalt dekke 75 % av arealkravet. 2. Helning: Arealene skal ingen steder være brattere enn 1:3. Brattere areal kan likevel medregnes dersm det har spesielle bruksverdier (fr eksempel sm akebakke). 3. Helse, miljø g sikkerhet: Arealene skal ha trafikksikker plassering g tilkmst, g skal skjermes mt støy, rasfare, stråling, frurensning g annen helsefare. 4. Frm g struktur: Arealene skal ha hensiktsmessig frm, størrelsesfrdeling g plassering, g restarealer medregnes ikke. Minst 50 % av fellesarealet skal ligge samlet g sentralt i bligmrådet (dette kan nyanseres i stre prsjekter g planmråder). 5. Lkalklima: Arealene plasseres g pparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av slfrhld g lkalklima. Det skal skjermes mt vanlig vindretning g mrådet skal ha sl på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn. 6. Opparbeiding: Arealene skal sikres pparbeiding med gd g varig kvalitet, g skal ferdigstilles samtidig med blig. Arealene skal både invitere til samhandling mellm ulike bruker- g aldersgrupper g gi rm fr skille mellm ulike typer av aktiviteter. I prsjekter med minst 8 benheter blir det stilt krav til bruk av deler av fellesarealet fr tilrettelegging fr barn g unges aktiviteter, jf Del II supplerende retningslinjer til kmmuneplanens arealdel. Privatareal g deler av fellesarealene skal kunne skjermes mt uheldig innsyn. Det skal legges særlig vekt på prsjektering g pparbeiding der fellesarealer legges på tak eller andre knstruksjner. Hjemmel: 11-9, nr 5 Se gså del II - Supplerende retningslinjer. 11 Bilgisk mangfld Arealer med registrerte verdier fr bilgisk mangfld, mråder med uthevet landskapsverdi g mråder sm på annen måte inngår i grønnstrukturen skal ivaretas på lang sikt. Temakartet Grøntfaglige interesser g Grønt atlas gir det faglige grunnlaget fr frvaltningen. Hjemmel: 11-9 nr 6 Bilgisk mangfld skal ivaretas med grunnlag i prinsippene i Naturmangfldlven (NML). Det skal tas hensyn til naturverdiene g gjøre det sm er rimelig fr å unngå skade på naturmangfldet (jf 6 i NML). I saker der kunnskap m det bilgiske mangfldet ikke er tilfredsstillende gjelder føre var - prinsippet. Dersm kmmunen krever det, skal tiltakshaver gjennmføre undersøkelser med sikte på å frbedre kunnskapsgrunnlaget (jf NML 8 g 9). Kunnskapskravet skal stå i rimelig frhld til sakens karakter g risiken fr at det planlagte tiltaket kan skade naturmangfldet. 12 Kulturminner g kulturmiljø Alle arealplaner g tiltak, gså i sjø, skal vurderes i frhld til fredete kulturminner. Vurdering av kulturminner g kulturmiljø skal være en integrert del av arealplanlegging g søknad m tiltak. I arealplanlegging skal kulturminnemiljøet dkumenteres g det skal vises til

10 hvrdan man har søkt å ivareta dette gjennm planfrslag g plantiltak. I plan g byggesaker sm berører kulturminnemiljøer skal uttalelse fra Byantikvar innhentes. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak sm kan virke inn på det autmatiske fredete kulturminnet g sm det ikke er dispensert fr gjennm gjeldende arealplaner jf kml 8, 4.ledd er ulvlig uten etter dispensasjn fra kulturminnelven. Søknad skal sendes rette antikvariske myndighet, fr tiden Riksantikvaren, i gd tid før tiltak/arbeidet er planlagt igangsatt. Kstnader knyttet til nødvendige undersøkelser g eventuelle arkelgiske utgravninger belastes tiltakshaver. Middelalderbyen Bergen. Innenfr bysentrum finnes det autmatiske fredete kulturlag fra middelalder. Ved tiltak i eller i nærheten av disse hvr det er fare fr påvirkning av grunnvannstand, kreves miljøppfølging, blant annet ved miljøvervåking, sikring av kildemateriale ved arkelgisk utgraving eller ved tiltak sm hindrer endring av grunnvannstanden. Riksantikvaren avgjør når g hvrdan miljøppfølgingen skal gjennmføres. Hjemmel: 11-9 nr 7 g 8, Kulturminnelven 4, 8, 9, 10 I mråder med verneverdige kulturminner g kulturmiljø skal det tas spesielle hensyn ved søknad m tiltak g endret arealbruk. I slike miljøer bør freslåtte tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet. Ved søknad m tiltak sm berører bygning med verneverdi eller dens mgivelser, skal bygningen dkumenteres med ppmåling, skriftlig vurdering, skisser g ft. Fasade med dører, vinduer, takflater, samt bygningens hvedknstruksjn skal i størst mulig grad bevares. Ved dkumentert nødvendig utskiftning skal man i materialbruk, frm g uttrykk tilstrebe pprinnelig utfrming. Ny bebyggelse må innrdne seg eksisterende bebyggelse i frm g vlum. Jrdbrukets bygninger, gså de sm ikke lenger er i pprinnelig drift, skal søkes bevart sm histriefrtellende strukturer med tilhørende kulturlandskap i den utstrekning det er mulig. Tilpassninger til ny bruk skal gjøres i samråd med Byantikvaren. I tette trehusmiljøer, deriblant Brannsmittemrådene, skal bygningene behlde sitt særpreg g estetiske kvaliteter i fasader, detaljer g hvedfrm. Ferdselsårer g rmmene mellm byggene må ikke bygges inn eller tettes igjen uten at dette er avklart med Byantikvar g Brannvesenet. I mrådene definert sm "Nasjnale kulturminneinteresser i by" skal det tas særlige hensyn til at det freligger nasjnale interesser knyttet til kulturminneverdiene, både enkeltbygg g miljøer. Området skal frvaltes g utvikles slik at kulturminneverdiene ikke svekkes eller frsvinner (jamfør Riksantikvarens "NB! Register"). Byantikvarens kulturminnegrunnlag skal legges til grunn i plan- g byggesaksbehandling, disse finnes på Byantikvarens egen nettside. I tillegg kan følgende registre g versikter være til hjelp: SEFRAK registeret (Eiendmsmatrikkelen), Antikvarisk register (Frtidsminnefreningen), "NB! Registeret" (Riksantikvaren), Riksantikvarens kulturminnesøk (Riksantikvaren). 13 Støy 1. Miljøverndepartementets anbefalinger fr støygrenser sm gitt i T-1442 skal legges til grunn ved planlegging g bygging til støyfølsm bruk (bliger, sykehus, pleieinstitusjner, fritidsbliger, skler g barnehager), g etablering av støyende

11 virksmheter. Avvik fra anbefalingene i veilederen kan bare gjøres gjennm plan der nødvendige vurderinger er gjrt, g avbøtende tiltak er iverksatt. 2. Tiltak sm medfører økning i støynivået i frimråder g/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter av nødvendige vurderinger er dkumentert g plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming skal føre til at støybelastningen fr frimrådet reduseres. ERSTATTER: I rød støysne* tillates ikke ppføring av ny støyfølsm bebyggelse, herunder bliger, sykehus, pleieinstitusjner, fritidsbliger, skler g barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsmt frmål eller andre tiltak sm gir økning i antall benheter tillates heller ikke. I gul støysne* kan ny støyfølsm bebyggelse vurderes i byggemråder, dersm avbøtende tiltak gir tilfredstillende støyfrhld. Bestemmelsen gjelder gså utenfr hensynssnene H210 g H220 Støysne. Hjemmel: 11-9 nr 6 * Kriterier fr sneinndeling. Når ett av kriteriene er ppfylt faller arealet innenfr snen. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støysne Støykilde Utendørs støynivå Gul sne Utendørs støynivå i nattperiden kl Utendørs støynivå Rød sne Utendørs støynivå i nattperiden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Industri, havner g terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF Uten impulslyd: 65 L den Med impulslyd: 60 L den Mtrsprt 45 L den, 60 L 5AF Aktivitet bør ikke fregå 55 L den 70 L 5AF Skytebaner 30 L den, Aktivitet bør ikke 35 L den, 60 L Almax fregå 70 L Almax Kilde: Retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementet. 55 L night, 80 L 5AF Aktivitet bør ikke fregå Aktivitet bør ikke fregå I mråder der støysnekart freligger skal disse innarbeides i arealplaner fr støyfølsm bebyggelse. Ved planlegging av ny støyende virksmhet eller utvidelse av slik virksmhet skal tiltakshaver utarbeide støysnekart. Kvalitetskrav til uteareal Uteareal ved skler g barnehager g utendørs pphldsareal fr blig i henhld til pkt. 11 skal ikke ha støynivå ver Lden = 55 db. Privat uteplass kan lages sm vinterhage/innglasset balkng i følgende mråder: sentrum (S1 g 8), bydelssentra g i sentermråder langs bybanen (sør t..m. S 21 Lagunen) dersm dette er nødvendig fr å ppnå tilstrekkelig kvalitet. Hjemmel: 11-9, nr 6 Tiltak mt vegtrafikkstøy g banestøy I gul støysne skal arealplanlegging g søknad m tiltak dkumentere at alle benheter blir gjennmgående g får lavere utendørs støynivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal gså være skjermet i frhld til støy fra andre støykilder. Minst halvparten g minimum 1 av svermmene i hver benhet skal ha vindu mt stille side. Benheter sm får sverm eller

12 stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjn, g behv fr slavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysne kan det ikke bygges bliger eller gis tillatelse til nye benheter uten at mrådet samtidig skjermes slik at utendørs støynivå kmmer under 65/68 db. Det må dkumenteres at luftkvalitet innendørs g på utendørs pphldsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjnale mål fr lkal luftkvalitet. Unntak: I kmmuneplanens lkalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til Lden = 70 db g i øvrig sentrumsfrmål til Lden = 73 db fr støy fra vei g bane. Nødvendige frutsetninger fr dette er at det dkumenteres gd kvalitet på fasadetiltak, inneklima g stille side (støysituasjn, luftkvalitet g lysfrhld), g at nødvendige utredninger, avveininger g avbøtende tiltak fretas g fastsettes gjennm reguleringsplan. Hjemmel: 11-9, nr 6 14 Energi I byggemråder utenfr knsesjnsmråde fr fjernvarme g i byggeprsjekter sm ikke tilknyttes fjernvarme skal passivhusløsninger vurderes. Det skal gså spesielt tas hensyn til energibruk ved lkalisering g utfrming av byggemrådet, g til bruk av alternative frnybare energikilder. Ved søknad m tiltak skal det redegjøres fr de vurderinger sm er gjrt fr å ppnå redusert energibruk, klimagassutslipp g bruk av alternative, frnybare energikilder. 15 Parkering 1. Parkeringsdekning må dkumenteres ved alle søknader m tillatelse til tiltak etter 20-1 bkstav a, b, d, g, j g l. Alle msøkte tiltak skal ha parkeringsdekning sm er i samsvar med krav i parkeringstabellen, eller andre krav hjemlet i reguleringsplan. 2. En parkeringsplan vedlagt søknad m tiltak skal redegjøre fr parkering fr biler g sykler fr bebyggelsens behv jf. pkt. 1. Planen skal vise lkalisering av parkeringsplasser, bruksrdninger g eventuelle stedlige frhld sm har betydning fr den valgte løsningen, herunder gså sikker hente- g bringeløsning etter bebyggelsens behv. Retningslinjer m utfrming av parkering er grunnlag fr vurdering av parkeringsplanen. 3. Det må dkumenteres at nødvendig varelevering g serviceparkering etter bebyggelsens behv kan gjennmføres uten å være til hinder eller fare fr andre trafikanter. 4. Kmmunen kan gdkjenne at bilppstillingsplasser dekkes gjennm parkering utenfr tiltakets eiendm. I slike tilfeller skal det fremlegges en tinglyst erklæring m bruk. 5. Sambruk av parkeringsplasser kan gdkjennes innenfr rammen av gjeldende parkeringskrav, frutsatt at tinglyst erklæring freligger. 6. Fr tiltak nær stppesteder langs kllektivtrafikkens stamruter, der parkeringskrav P4 gjelder, skal det gjøres knkrete vurderinger m ytterligere begrensning i parkeringstilbudet fr næringsbygg. 7. Kmmunen kan frby at ubebygd areal brukes til parkering. 8. Det tillates bygging av flere parkeringsplasser enn det sm framgår av parkeringsnrmene, dersm plassene skal brukes til innfartsparkering. Dette gjelder bare fr parkeringsanlegg nær kllektivtraseer, der det kan etableres sambruk med frretninger g kjøpesentra etter nærmere retningslinjer. 9. Det legges til rette fr utvidet innfartsparkering på de viktigste samferdselsknutepunktene etter kartlagt behv hvr det åpnes pp fr samarbeid med andre aktører.

13 Parkeringstabell med parkeringsplasskrav Beregningsgrunnlag Sykkel Bil P1 Bil P2 Bil P3 Bil P4 Blig 100 m 2 BRA 2 1-1,2 1,2-1,4 1,2-1,6 1,4 À Virksmhet Frretning, handel, kjøpesenter 1000 m 2 BRA Kntr 1000 m 2 BRA Industri / verksted 1000 m 2 BRA Lager / engrs 1000 m 2 BRA Restaurant / pub / kafé 1000 m 2 BRA Msjnslkaler 1000 m 2 BRA Htell 10 gjesterm Småbåthavn 10 båtplasser Bensinstasjn, gatekjøkken Årsverk 0,2 0 0, Sykehus 10 senger sykehjem 10 senger Barnehage/barnepark 10 barn 1 0,3-0, ,5 3-5 Skler (grunn- g videregående) 10 årsverk Universitet/høyskle 10 årsverk , Idrettsanlegg 10 persner 2 0 0, Frsamlingslkale (kin/teater, kirke) 10 sitteplasser Krav til parkering fr blig, parkeringskrav P4 g sykkelparkering er minimumskrav. Der krav er ppgitt sm et intervall mellm t tall er laveste tall minimumskrav g høyeste tall maksimum fr antall plasser. Andre tall i tabellen er faste (abslutte) krav til antall parkeringsplasser. Ved beregning av antall plasser skal det alltid rundes av ppver til nærmeste hele plass. Krav m bilparkering P1 - P4 benyttes i ulike deler av kmmunen. Det fremgår av de gegrafiske bestemmelsene hvr de ulike krav gjelder. Der ikke annet er ppgitt gjelder P4. Krav m sykkelparkering kmmer i tillegg til krav m bilparkering i alle sner. Parkering fr andre mtrkjøretøy regnes å være dekket innenfr areal avsatt til bilparkering. Av antall beregnede plasser skal min 5 % (avrundet ppver til nærmeste hele plass) være utfrmet g reservert fr bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha krtest mulig gangavstand til hvedatkmst g en gunstig trasé. Dette gjelder òg ved parkering til bligmråder med mer enn 8 bliger. Av krav til bligparkering regnes 80 % sm egenparkering g 20 % sm gjesteparkering. Tabellen er ikke utfyllende i frhld til typer virksmhet. Dersm det føres pp bygg sm ikke kan inngå i nen av kategriene ver, skal parkeringsdekningen vurderes knkret fra sak til sak. Sammenliknbare virksmheter brukes sm utgangspunkt der det er naturlig. À I P4 skal det etableres minimum 1 bilparkeringsplass pr benhet. Krav m bilparkering P1 - P4 benyttes i ulike deler av kmmunen. Det fremgår av de gegrafiske bestemmelsene pkt hvr de ulike krav gjelder. Der ikke annet er ppgitt gjelder P4. Bestemmelser spesielt fr sykkelparkering 1. Sykkelparkering skal ha en plassering g utfrming sm gir rask g enkel tilkmst til målpunktet. Sykkelparkering skal ikke være til hinder fr ftgjengere. Større byggeprsjekt langs hvedrutenettet skal knyttes direkte til sykkelnettet. 2. Ved sykkelparkering fr bebere i hus med 4 enheter eller mer skal en søke løsninger med særlig tyverisikker parkering, fr eksempel innendørs sykkelparkering sm er lett tilgjengelig til/fra gateplan. Fr større bligkmpleks må en i tillegg ta egne hensyn til gjesteparkering. 3. Der parkeringsplasser må ventes å bli benyttet i lengre tidsrm (eks. arbeidsplasser, skler, kjøpesentre) skal en i størst mulig grad utfrme sykkelparkering med ly fr nedbør g vind g slik at en begrenser sykkeltyveri. 4. Ved etablering av bygg fr mer enn 20 ansatte skal det i tilknytning til sykkelparkeringen etableres garderbetilbud/garderberm med dusj, garderbeskap g plass til å tørke våte klær g liknende. Hjemmel: 11-9 nr. 5

14 16 Handel Detaljhandel med bruksareal inntil 1500 m 2 kan lkaliseres uavhengig av senterstruktur innenfr kmmuneplanens arealfrmål bebyggelse g anlegg. Utenfr sentrumsfrmål skal samlkalisering mellm flere enheter sm kan skape nye tyngdepunkt fr handel skal unngås. Unntak: I mråde I/K/L 13 Laksevågsneset skal det ikke etableres detaljhandel. Detaljhandel med bruksareal ver 1500 m 2 skal lkaliseres i kmmuneplanens sentrumsfrmål. Handelsarealet skal etableres i direkte tilknytning til eksisterende handels- g/eller kllektivknutepunkt, g det skal sikres gang- g sykkelfrbindelser av høy kvalitet til alle naturlige målpunkt. Unntak: I følgende sentrumsfrmål langs bybanen skal det ikke etableres detaljhandel med bruksareal ver 1500 m 2 : S 12 b Slettebakken, S 16 Hp, S 18 Trs veg g S 20 Skjld. Større anlegg fr arealkrevende varer* kan lkaliseres i sentrumsfrmål g i industri-, kntrg lagermråder med gd tilknytning til transprtsystemet. Nye anlegg fr arealkrevende varer må ha gd kllektivdekning. Unntak: I følgende I/K/L-mråder skal det ikke etableres handel med bruksareal ver 1500 m 2 : I/K/L 6 Laksevåg, I/K/L 10 Liland, I/K/L 11 Kkstad. * Arealkrevende varer defineres sm biler g mtrkjøretøy, landbruksmaskiner, brune- g hvitevarer, møbler, trelast g andre større byggevarer, planteskler g hagesentre. Hjemmel: 11-9, nr 5 17 Luftkvalitet Rød sne* angir et mråde sm på grunn av høye luftfrurensningsnivåer ikke er egnet til bebyggelse med bruksfrmål sm er følsmt fr luftfrurensning, så sm helseinstitusjner, barnehager, skler, bliger, lekeplasser, rekreasjnsmråder g utendørs idrettsanlegg. Gul sne* er en vurderingssne hvr det bør vises aktsmhet med å tillate etablering av helseinstitusjner, barnehager, skler, bliger, lekeplasser, rekreasjnsmråder g utendørs idrettsanlegg. Ved etablering av bebyggelse i gul sne, skal utemråder legges så langt vekk fra frurensningskilden sm mulig. I sentrumsfrmål kan det vurderes å ppføre bebyggelse med følsmt bruksfrmål i rød/gul sne. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, g spesielt utemrådene, får så gd luftkvalitet sm mulig innen snen Hjemmel: 11-9 nr 6 *Sneinndeling skal samsvare med nasjnale retningslinjer når disse vedtas. 18 Vann, avløp g vervannshåndtering VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal angi prinsippløsninger fr mrådet, sammenheng med verrdnet hvedsystem g dimensjnere g vise vervannshåndtering g flmveier. Nedbør skal frtrinnsvis gis avløp gjennm infiltrasjn i grunnen g i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal identifisere g sikre arealer fr vervannshåndtering, g beskrive hvrdan løsningene kan gi nye bruksmessige g visuelle kvaliteter til det ffentlige rm. Hjemmel: 11-9, nr 3 Følgende dkumenter skal legges til grunn fr arealplanlegging g søknad m tiltak: Kmmunens VA-nrm med tilhørende vedlegg

15 Retningslinjer fr vervannshåndtering Reglement fr sanitæranlegg Fr tiltak innenfr nedbørsfelt fr drikkevann henvises det gså til pkt 8 g 27. Bestemmelser knyttet til arealkategrier (pkt 19-28) BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 11-7, nr 1) 19 Bligbebyggelse Fr Haukås B6, 7 g 8, skal utbygging av vervannsystem være basert på infiltrasjn g frdrøyning i samsvar med prinsipper g løsninger i rapprten Haukåsvassdraget. Fremtidig utbygging g helhetlig vervannshåndtering, COWI Rekkefølgekrav: 1. Haukås B6, 7 g 8 skal utvikles fra nrd g knyttes til klakkrenseanlegg på Hylkje. 2. B6 g 8 bør ikke bebygges før Eikåstunellen er gjennmført med tilhørende trafikksikringstiltak g nødvendig gang/sykkelvei ver Eikåsen/Vikaleitet er etablert. ERSTATTER: B6 g 8 skal ikke bebygges før trafikksikringstiltak langs E39 er gjennmført (herunder ny Eikåstunnel. 3. Følgende mråder skal ikke bebygges uten at det freligger vurdering av system fr kllektivbetjening: B6, B7, B8, B19, B24, B28. ERSTATTER: Følgende mråder skal ikke bebygges før system fr kllektivbetjening er utredet g avklart: B6, B7, B8, B16, B19, B24, B28, B B30 skal benyttes til midlertidig massedepni fr vegarbeider på Flyplassvegen/E 39 før mrådet kan tas i bruk til bligfrmål. Hjemmel: 11-9, nr 1, 4, g 6 20 Sentrumsfrmål Arealkategrien sentrumsfrmål mfatter samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur, grønnstruktur g alle frmer fr bebyggelse g anlegg med unntak av industri, lager, fritidsbebyggelse g råstffutvinning. Nye bygg skal underrdnes estetiske krav i pkt 6. Bystyret avgjør m høyen på utbygging skal varieres innenfr hvert enkelt prsjekt. ERSTATTER: Nye bygg skal underrdnes estetiske krav i pkt. 6. Byggehøyden skal tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse g være maksimalt 10 m høyere enn tilgrensende bebyggelse, g samtidig varieres innenfr hvert enkelt prsjekt. Basert på prinsippsak Byggehøyder i det sentrale bymrådet (saknr , bystyresak ) kan det åpnes fr bygging av høyhus utver rammene i kmmunedelplan sentrum innenfr avgrensede g kartfestede deler av Bergen sentrum. Knkret avveining fretas i reguleringsplan.

16 Innenfr disse rammene gjelder følgende maksimale byggehøyder (inkl. takppbygg) g arealutnyttelse: Sentrum (S 1): 27 meter Bydelssentre (S 17, 21, 26, 27, 30, 33): 22 meter, %-BRA = 250% Sjøfrnten (S 8): 16 meter, %-BRA = 200% Lkalsentra g bybanestpp: 16 meter, %-BRA = 250% Fr Wergeland (S11) suppleres dette med vedtatt Strategiprgram (byrådssak ). Bybanestpp mellm Danmarksplass g Paradis (S 11, 12, 12 b, 14, 15, 37, 38): inntil 20 meter kan vurderes fr enkeltbygg Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved mrådeplanlegging g samlet planlegging fr flere eiendmmer. Parkering: I S1 g del av S8 (mellm stre Lungegårdsvann g Skuteviken) gjelder parkeringsbestemmelser P1. I del av S8 (Skuteviken-Breiviken, Møllendal, Damsgårdssundet vest), S10, S11, S12, S12b, S14, S15, S17, S26, S 37 g S38 gjelder parkeringsbestemmelser P2. I S9, S16, S18, S20, S21, S27, S30 g S33 gjelder parkeringsbestemmelser P3. I resterende sentermråder gjelder parkeringsbestemmelser P4. Hjemmel: 11-9 nr. 5, 28-5 g Nye benheter skal ikke være mindre enn 35 m 2 BRA + bdareal. Følgende frutsetninger skal legges til grunn fr arealplanlegging g søknad m tiltak i sentermrådene (praktiseres sm retningslinjer i lkalsenter type 1 g 2): 1. I nye sentermråder g ved mfattende frnyelse skal det tilrettelegges fr et sentralt møtested med høy fysisk g ssial kvalitet. 2. Reguleringsplaner skal mfatte alle tilstøtende byrm (plasser, allmenninger, gater g parker). 3. Bebyggelsen skal gis en urban utfrming med klart definerte byrm g ha sammenhengende fasadeliv. 4. Ved alle byggeprsjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige g visuelle kvaliteter sm tilføres mgivelsene g tilstøtende byrm. 5. Byrmmene skal ha gd sammenheng med eksisterende g planlagt bystruktur, kllektivhldeplasser, histriske strukturer g kulturminner, pphldsareal langs sjø g vassdrag g ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til mgivelsene. Gangakser skal lede til g gjennm sentrale byrm. 6. Der byrm møter sjøen skal tilliggende tmter bebygges med spesiell mtanke fr bakenfrliggende bebyggelse g allmenn tilgjengelighet. 7. Byrmsnettet skal være finmasket g mrådetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 m. 8. Byrm skal reguleres til ffentlig trafikkmråde eller frimråde eller på annen måte sikres fullverdig g varig allmenn tilgjengelighet. 9. Gesimshøyde skal være maksimalt 110% av byrmmenes bredde. 10. Handel, service g arbeidsplasser skal lkaliseres inn til byrmmene. Minimum 10% av fasadelengden tilrettelegges fr publikumsrettet virksmhet med str etasjehøyde, maksimalt vindusareal g adkmst direkte fra gateplan. 11. Nye bliger med fasade mt byrmmene skal ha gjennmsnittlig glvnivå 1 meter ver gateplan. Dersm dette ikke kan frenes med krav til universell utfrming skal alternative løsninger vurderes.

17 12. Parkeringsplasser skal legges i underjrdisk anlegg, kjellere eller i bygg sm ikke har fasade mt byrm. All parkering i henhld til kravene i gjeldende parkeringsnrm, gså sykkelparkering, skal etableres i bebyggelsen, verflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering. 13. Det skal legges vekt på gd sykkelparkering. Utfrming g plassering må ikke begrense fremkmmeligheten i ffentlige rm (jf. prinsipper m universell utfrming). 14. Viktige gangfrbindelser til bybanestpp g kllektivhldeplass skal identifiseres g m mulig gis frmell status. Hjemmel: 11-9 nr 5 I byggesaker sm mhandler nybygg eller utbedring av eiendmmer sm grenser til byrm, skal en frhldsmessig andel (minimum 4 meter) av naturlig tilgrensende uteareal sm kjørebane, frtau, sykkelsti g pphldsareal pparbeides g gdkjennes før det gis midlertidig brukstillatelse. Der det er ønskelig med felles krdinering av flere aktører, kan det være tilstrekkelig med bankgaranti fr pparbeidingskstnadene før midlertidig brukstillatelse gis. Retningslinjer fr parkering av mtrkjøretøy i Bergen sentrum (S1) 1. Kun plasser fr frflytningshemmede, varelevering g taxi kan tillates på gategrunn. Parkering på tak tillates ikke. Ved utbygging til kntr- g frretningsfrmål skal det alltid vurderes særlig m frikjøpsrdning kan benyttes. 2. Ved bygging av parkeringsanlegg skal det inndras p-plasser på gategrunn i frhld til det til enhver tid gjeldende måltall fr antall parkeringsplasser ttalt. 3. Egne planer fr sanering av parkeringsplasser på gategrunn g tilrettelegging fr ny bruk skal legges frem g gdkjennes samtidig med behandling av nye plasser. Opparbeidelse av frigitt grunn bør samrdnes med ferdigstillelse av parkeringsanlegget. Byggherre fr p-anlegget g ffentlig myndighet avklarer ansvaret fr pparbeidelse av frigjrt areal. 4. Ved pparbeidelse av frigjrt areal skal det gjøres en særlig vurdering av behvet fr plasser fr bevegelseshemmede, el-biler, varelevering g parkering fr servicebiler i det aktuelle mrådet. 21 Råstffutvinning, massedepnering g masseuttak Tiltak med arealbehv ver 1 da eller høyde sm verstiger 1,5 m, g utvidelse av eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir verskredet, skal inngå i reguleringsplan. Plankrav fr massedepnering g masseuttak sm lkaliseres til gårdsbruk i drift, sm gdkjennes etter særlv g sm ikke strider mt kmmuneplanens bestemmelser behandles etter pbl Hjemmel: 11-9 nr 1 Rekkefølgekrav: Gimmeland D/M 4 kan ikke tas i bruk før mrådet har frsvarlig adkmst g gdkjent avkjørsel. Hjemmel: 11-9 nr 4 Ved masseuttak større enn 500 m 3 skal det sendes melding til Direktratet fr mineralfrvaltning. (Lv m erverv g utvinning av mineralressurser) 22 Næringsbebyggelse (Industri, kntr g lagermråder) Det skal utarbeides mrådereguleringsplan fr næringsmråder under mfrming/frtetting (I/K/L mråder merket med skravur), jamfør pkt 1.

18 Det er et verrdnet mål å øke utnyttelsen av sentralt beliggende næringsmråder ved de viktigste kllektivaksene. I disse mrådene pririteres næringer med høy tetthet av arbeidsplasser. Næringskrridren I/K/L 7 er et viktig g sentralt mråde der det skal vektlegges gd sammensetning av næring g kntr, g der utfrming av mrådet må skje ut fra hensynet til tpgrafien i mrådet. Det tillates en utnyttelse med inntil %-BRA=250% Rekkefølgekrav: 1. Mardalen I/K/L 4 kan ikke bebygges før det freligger gdkjent reguleringsplan fr ny E39 Midtbygda Klauvaneset. Parkering: 1. I I/K/L6 g I/K/L7 gjelder parkeringsbestemmelser P2. 2. I I/K/L13, I/K/L 16, I/K/L 17 g I/K/L 19 gjelder parkeringsbestemmelser P3. 3. Fr øvrige I/K/L-mråder gjelder parkeringsbestemmelser P4. Hjemmel: 11-9, nr 1, 4 g 6 23 Bebyggelse g anlegg 23.1 Bebyggelse g anlegg - Blandet (kartkde 1001) a. Det åpnes fr differensiert utnyttelsesgrad mellm 60 % til 200 % langs de stre kllektivårene, der man i tillegg til kllektivdekning g sykkestier tar hensyn til mrådets kvaliteter. ERSTATTER: Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde g grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg g bygningsmiljøer. Fr bligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. b. Nye benheter skal sm hvedregel ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bdareal. ERSTATTER: Nye benheter skal ikke være mindre enn 35 m 2 BRA + bdareal. Fr studentbliger (i regi av SIB) kan det vurderes å bygge mindre bligenheter enn 35 m2. Garasje må plasseres g utfrmes i samsvar med bygningens frmål. Garasje kan tillates ppført med bebygd areal (BYA) g bruksareal (BRA) på inntil 50 m 2, med maksimal mønehøyde 4,5 m. Parkering: Ved utbygging innenfr byggesnen rundt Bergen sentrum avgrenset av bestemmelsessnene PS1, PS2, PS3 g PS4 gjelder parkeringsbestemmelser P3 Rekkefølgekrav: Arealer sm betjenes fra Grimstadvegen kan ikke bebygges før mrådet er sikret tilstrekkelig infrastruktur på feltene vann, avløp g veg. Hjemmel: 11-9, nr 4, 5 g Bebyggelse g anlegg - Naust (kartkde tekst NA) Frtetting i naustmråder kan tillates der dette ikke er i knflikt med kulturhistriske verdier, ikke er til hinder fr ferdsel til g langs sjøen g ikke gir vesentlige terrenginngrep. Naust

19 tillates ikke innredet til blig eller fritidsblig. Nye naust skal tilpasses eksisterende naustmiljø i utfrming g størrelse, g trekkes tilbake fra sjøen fr å gi rm fr ferdsel der det ligger til rette fr det. Naust skal ha saltak med en takvinkel på mellm 35 g 45 grader. Det tillates ikke terrasser, balkng, altandør eller stre vindusflater. Frtetting av naust kan ikke finne sted før det er utarbeidet plan fr hele naustmrådet. Endringer g tiltak på eksisterende naust samt ppføring av enkeltstående naust g naust på fradelte enkeltstående parseller er unntatt fra plankravet dersm det ikke medfører en str innvirkning på mgivelsene. ERSTATTER: Frtetting av naust kan ikke finne sted før det er utarbeidet plan fr hele naustmrådet. Endringer g tiltak på eksisterende naust er unntatt fra plankravet dersm det ikke medfører en str innvirkning på mgivelsene. Hjemmel: 11-9 nr 5, 6 g 7 GRØNNSTRUKTUR ( 11-7 nr 3) 24 Grønnstruktur Tiltak sm innebærer arealbruksendringer i mråder avsatt til grønnstruktur kan ikke finne sted før mrådet inngår i reguleringsplan. Hjemmel: 11-9, nr 1 Naturvennlig tiltak sm gjennmføres med sikte på å verne m arealene g/eller gjøre arealene anvendelige fr den frutsatte bruk, herunder adkmst til, ferdsel langs eller pphld i strandsnen ved sjø g vassdrag er tillatt. Hjemmel: nr 1 Arealer sm er regulert sm frimråde skal betjene allmennheten i vid frstand g være ffentlige. Hjemmel: nr 3 Arealer avsatt til grønnstruktur skal ivaretas sm grønnkrridrer, naturmråder, landskap g/eller mråder fr lek, friluftsaktivitet g rekreasjn på lang sikt. Nærmere bestemmelser m frvaltning av mrådene kan være fastlagt i reguleringsplan. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL ( 11-7 nr 5) 25 Landbruks-, natur- g friluftsmråder (LNF-mråder) I LNF-mrådene er det bare tillatt å ppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak sm er nødvendig fr drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksmhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Tilretteleggingstiltak fr friluftsliv er tillatt. I hvert av mrådene LNF-spredt blig i Samdal g ved Riple g Trengereid skler tillates bygging av inntil 9 bliger i planperiden. Følgende lkaliseringskriterier fr tmt g adkmstveg skal ppfylles: 1. Dyrka eller dyrkbar jrd eller sammenhengende innmarksbeite skal ikke mdispneres, 2. Blig skal plasseres minst 100 m fra driftsbygning sm kan gi støy- eller luktplager,

20 3. Tiltaket skal ikke gi øket trafikk gjennm gardstun. Det kan tillates ytterligere bebyggelse på eksisterende eiendmmer med spredt bebyggelse sm ligger innenfr LNF-mråder (jfr PBL 11-7 pkt 5). I mråder der det er spredt bebyggelse kan ny spredt bebyggelse etableres. Unntak fra plankravet i pnukt 1 gjelder gså i disse mrådene. Hjemmel: nr 2 Retningslinjer fr blig- g ervervsbebyggelse på gardsbruk i aktiv drift: Tiltaket må være knyttet til prduksjnen på garden eller det behvet garden har fr varer g tjenester. Virksmheten må gså være basert på g tilpasset gardens eget ressursgrunnlag. Tiltaket skal plasseres med hensyn til friluftsinteresser, natur- g kulturlandskap. I den grad det er driftsmessig frsvarlig bør det plasseres i tilknytting til gardstunet g tilpasses lkal byggeskikk g eksisterende bygningsmiljø. Dette gjelder spesielt fr våningshus nr 2. Søknader m tiltak sm ledd i stedsbunden næring skal legges fram fr kmmunal landbruksmyndighet til uttalelse. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE ( 11-7 nr 6) 26 Bruk g vern av sjø g vassdrag 26.1 DRIKKEVANN Det er ikke tillatt med tiltak sm er i strid med drikkevannsfrskriften FERDSEL (Fe) Område merket Fe1 i Sandviken er ankringsmråde VASSDRAG* *Begrepet vassdrag følger vannressurslvens definisjn. FJERNES: Elver g bekker skal ikke lukkes. I kmmuneplanens sentrumsfrmål kan vassdrag gis parkmessig pparbeiding. I øvrige mråder skal naturtilstand bevares i størst mulig grad, g kantvegetasjn skal bevares. Naturvennlig tilrettelegging fr å ivareta allmenne friluftsinteresser g sm frutsetter adkmst til, ferdsel langs, pphld ved eller kryssing av vassdrag er tillatt. Tiltak sm berører vassdrag skal vurderes pp mt Frskrift m rammer fr vannfrvaltning g Frvaltningsplan Vassdragene i Bergen (bystyresak 58/07). Tiltak sm innebærer arealbruksendringer i mråder avsatt til bruk g vern av sjø g vassdrag kan ikke finne sted før mrådet inngår i reguleringsplan. Langs vassdrag skal det legges spesiell vekt på å unngå spredning av frurensede masser, g innenfr 100-metersbeltet på begge sider av alle vassdrag i Bergen er det frbud mt depnering av tilkjørte masser. Dette gjelder ikke fr regulerte massedepnier. Hjemmel: 11-9 nr 1, nr 5 HENSYNSSONER ( 11-8) 27 Hensynssner 27.1 SIKRINGS-, STØY OG FAREOMRÅDER Hjemmel 11-8 a