MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/15 14/1255 SAKSPROTOKOLL - ÅRSREGNSKAP OG RÅDMANNENS ÅRSBERETNING /15 15/473 SAKSPROTOKOLL - REGNSKAP OVERFØRING AV MER- OG MINDREFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL /15 13/1019 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN G/S-VEI TJØNNLYKKJA - AURVOLL SKOLE SLUTTBEHANDLING DEL AV PLAN 28/15 13/1223 SAKSPROTOKOLL REGULERINGSENDRING - MOSETERTOPPEN FOR FB1, FB2, FB4, FB11 OG FB15 SLUTTBEHANDLING 29/15 13/1451 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN H5A SOLBERGSETRA I HAFJELL SLUTTBEHANDLING - UTBYGGINGSAVTALE 30/15 14/1209 SAKSPROTOKOLL DELTALJREGULERING - DEL AV HAUGAN - GBNR 23/1, GBNR 27/19, GBNR 27/42 SLUTTBEHANDLING 31/15 15/479 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN ØYER SØR 2015 PLANPROGRAM TIL HØRING 32/15 15/579

2 SAKSPROTOKOLL - G/BNR 113/3 I ØYER KOMMUNE - KONSESJON PÅ BRENNA 33/15 15/581 SAKSPROTOKOLL - VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE: HØRINGSUTTALELSE 34/15 13/10 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI - AVDRAGSUTSETTELSE PÅ LÅN TIL STAV SA 35/15 15/481 SAKSPROTOKOLL - ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN FOR /15 15/591 SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING REGIONRÅDET FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 37/15 15/655 REFERATER 38/15 14/1028 SAKSPROTOKOLL - PLAN FOR INTEGRERING OG INKLUDERING AV FLYKTNINGER 39/15 15/699 SAKSPROTOKOLL - AVTALE MELLOM ØYER KOMMUNE OG HAFJELLTOPPEN APPARTEMENT AS 40/15 15/703 SAKSPROTOKOLL - INTERPELLASJON - ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN I F.H.T. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER - NISVETA TIRO

3 Sak 25/15 SAKSPROTOKOLL - ÅRSREGNSKAP OG RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1255 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Øyer kommunes årsregnskap med noter for Rådmannens årsberetning for Revisjonsberetning til Øyer kommunes årsregnskap for 2014 (ettersendes). 4. Kontrollutvalgets uttalelse til Øyer kommunes årsregnskap for 2014 (legges fram i møtet) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsmelding for Målkart for Budsjett for Virksomhetenes regnskapsredegjørelser Sammendrag: Øyer kommunes driftsregnskap og investeringsregnskap for 2014 er gjort opp i balanse. Saksutredning: Årets regnskap viser kr 0 etter strykninger (jfr regnskapsforskriftens ). Årets merforbruk før strykninger er 5,3 millioner kroner. Det er foretatt strykninger på følgende måte: Budsjettert overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet: -2,5 millioner kroner Avsetning til disposisjonsfond: -2,8 millioner kroner Netto driftsresultat ble 4,4 mill kr, dette er 1,07 % av sum driftsinntekter. Korrigert for premieavvik er netto driftsresultat negativt med -0,45 %. Dette er langt under resultatmålet for Øyer kommunes investeringsregnskap er oppgjort i balanse. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskapsdokument med noter, samt årsberetningen for nærmere detaljer og vurdering vedrørende regnskapsresultatet og den økonomiske stillingen til Øyer kommune. Side 3 av 78

4 Sak 25/15 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner Øyer kommunes regnskap for Kommunestyret godkjenner Rådmannens årsberetning for Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Øyer kommunes regnskap for Kommunestyret godkjenner Rådmannens årsberetning for Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 25/15 Behandling: Enstemmig som formannskapets innstilling: Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Øyer kommunes regnskap for Kommunestyret godkjenner Rådmannens årsberetning for Side 4 av 78

5 Sak 26/15 SAKSPROTOKOLL - REGNSKAP OVERFØRING AV MER- OG MINDREFORBRUK I VIRKSOMHETENE TIL 2015 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/473 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Tabell 1: Regnskap 2014, overføring av mer- og mindreforbruk til Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Årsbudsjett for Årsregnskap for Rådmannens årsberetning for Økonomi og aktivitetsrapportering for Virksomhetsledernes regnskapsredegjørelser Sammendrag: Samlet for virksomhetene viser regnskapet for 2014 et merforbruk på ni millioner kroner. Ni virksomheter hadde overskridelser på til sammen 13,3 millioner kroner. Fire virksomheter og fellesutgifter hadde mindreforbruk, til sammen 4,3 millioner kroner. Kalkulatoriske renter og avdrag (virksomhetskode 910) hadde mindreinntekt på 0,7 mill kroner. Det har gjennom hele året 2014 vært kommunisert at overføringsordningen skal gjelde fullt ut. Rådmannen har likevel funnet det riktig å ettergi utgifter knyttet til det som er ekstraordinært, samt ettergivelse av utgifter som normalt skulle vært kompensert for gjennom året. Virksomhetsledernes kommentarer til regnskapsresultatene følger saken som utrykt vedlegg. Saksutredning: Overføringsordningen er forutsatt å ha 100 % effekt for mindreforbruk og 100 % effekt for merforbruk (K-sak 74/13). Regelverket for ordningen framgår av punkt i økonomireglementet: Bruk av årets netto besparelse og dekning av netto merforbruk. Dersom årsaken til et merforbruk eller et mindreforbruk gjør det rimelig kan kommunestyret vedta justeringer av beløpene. Merforbruk eller mindreforbruk beregnes netto (driftsutgifter fratrukket driftsinntekter) i forhold til vedtatt justert budsjett. Styrking/reduksjon av Side 5 av 78

6 Sak 26/15 budsjettrammen påfølgende år vedtas av kommunestyret i egen sak etter at regnskapet er behandlet. Regnskapet for 2014 ga et netto driftsresultat på 4,4 millioner kroner som utgjorde 1,07 % av sum driftsinntekter. Netto avsetninger beløper seg til 4, 4 millioner kroner. Det er foretatt strykninger av overføring fra drift til investering i størrelsesorden 2,5 millioner kroner, samt avsetning til disposisjonsfond på 2,8 millioner kroner, totalt 5,3 millioner kroner. Rådmannens forslag til innstilling i overføringssaken framgår av vedlagte tabell. Tabellen har seks kolonner: 1. Virksomhetskode 2. Navn 3. Regnskap 2014 avvik mellom justert budsjett og regnskap. Tallene som framkommer er differanse mellom justert budsjett og regnskap for året, og oppsummerer seg til et samlet merforbruk på ni millioner kroner 4. Korrigering forslag til ettergivelse av merforbruk/inndragning av mindreforbruk 5. Forslag til budsjettjustering, styrking av ramme (+)/ reduksjon av ramme (-). 6. Kontostreng Gjennomgang av spesielle forhold grunnlag for ettergivelse av merforbruk og inndragning av mindreforbruk. Energiregnskap Virksomhetene har ansvaret for energibudsjettet. Begrunnelsen er at de som kan påvirke utgiftsnivået også skal ha økonomiansvaret. Samlet for alle kommunens virksomheter viser regnskapet på energipostene et forbruk på 5,3 mill kr i Som tabellen nedenfor viser har det vært et lavere forbruk i 2014 sammenlignet med Avvik Ungdomsskolen Vidarheim/Solvang skole Aurvoll Sykehjemmet Bakketun Aktivitetssenteret Mosjordet Orretun,Vestlund/Vidarheim Rådhuset Tretten samf.hus/kontorbygg Totalt (kw) Virksomhetene Virksomhet 100 Politisk styring og administrasjon Virksomheten har totalt et merforbruk på 3,1 millioner kroner hvorav politisk styring viser et merforbruk på ca kroner. Merforbruket på lønn beløper seg til ca 1,2 millioner kroner. Dette skyldes i stor grad at sluttvederlaget til assisterende rådmannen i sin helhet er Side 6 av 78

7 Sak 26/15 ført i 2014 dette er riktig rent regnskapsteknisk. Resterende svikt på lønn må sees i sammenheng med driftsinntekter, blant annet refusjon sykelønn. Når det gjelder driftsutgifter er overført merforbruk fra 2013 (ca kroner) ført her, i tillegg til reduksjon i ramma på 1,4 millioner. Det er redusert med 1,6 årsverk for å tilpasse seg den økonomiske ramma, men full effekt av dette oppnås først i I tillegg er det forutsatt innsparing med ytterligere ett årsverk fra og med 2016 med bakgrunn i endt studiepermisjon. Denne forutsatte innsparingen ble høsten 2014 vedtatt å finansiere Øyer kommunes andel i regionalt samarbeid om næringsutvikling. Dette er derfor en uløst utfordring som må tas hensyn til i høstens budsjett og økonomiplanprosess. Virksomhet BAG har lønnet verneombud i 10 % stilling tilsvarende kroner. Dette skulle vært kompensert fra virksomhet 100 for Rådmannen foreslår at dette overføres ved budsjettjustering i Virksomhet 130 Fellesenhet skatt/innfordring Regnskapet er gjort opp i balanse etter bruk av fond med kr Resultatet er noe bedre enn budsjettert da bruk av fond var budsjettert med kr Overskudd for 2013 på 1,5 mill ble vedtatt tilbakebetalt og fordelt deltakerkommunene i Virksomhet 300 Mosjordet barnehage Virksomheten har totalt et mindreforbruk på kroner. Ca av dette skyldes overføring av mindreforbruk fra Årsaken til mindreforbruket i 2014 er blant annet at det ikke er satt inn vikar ved sykefravær. Vikarer som er brukt koster mindre enn det faste personalet det er mottatt sykepenger for. Sykefravær har også ført til at kompetansetiltak ikke har blitt gjennomført som forutsatt, dette må tas igjen i Nødvendig utskifting og utbedring av materiell og inventar har blitt utsatt, og må tas igjen det kommende året. Det er naturlig at mindreforbruket går med til å dekke dette. Det er vist stor forsiktighet for å tilpasse seg den økonomiske rammen etter at den ble redusert for Virksomhet 320 Vidarheim barnehage Virksomheten har totalt et mindreforbruk på kroner. Dette skyldes for det meste at det ikke er satt inn vikar ved sykefravær. Det mangler fortsatt en del inventar og utstyr etter bygging, blant annet til garderobeløsninger. I tillegg er det et ønske fra virksomhetsleder om kursing av ansatte for å øke den pedagogiske kompetansen i personalgruppa. Det er naturlig at mindreforbruket dekker dette. Det er vist stor forsiktighet for å tilpasse seg den økonomiske rammen etter at den ble redusert for Virksomhet 340 Aurvoll skole Virksomheten har et merforbruk på kroner. Dette skyldes for det meste overforbruk på lønn til assistent til elever som har vedtak om voksenstøtte. Virksomhet 350 Solvang skole Virksomheten har et merforbruk på ca 1,2 millioner kroner. Overskridelsen har flere årsaker. Det er et merforbruk på lønn på ca kroner, på andre driftsutgifter ca kroner. Merforbruket knyttet til andre driftsutgifter skyldes innkjøp av læremidler, samt utgifter knyttet til IKT, der budsjettert nivå er lavere enn faktiske utgifter. Inntektssvikt Side 7 av 78

8 Sak 26/15 knyttet til brukerbetaling for SFO er på ca kroner. I tillegg kommer overført merforbruk fra 2013 på ca kroner. Totalt avvik reduseres på grunn av en relativt stor besparelse på energiutgifter. Energiutgiftene er ca kroner lavere enn det som ble lagt til i ramma til Solvang skole for Rådmannen vurderer det dithen at den økonomiske situasjonen allerede er såpass presset og foreslår derfor ikke å inndra overskuddet knyttet til energi. Virksomhet 370 Øyer ungdomsskole Virksomheten har et merforbruk på ca 1,5 millioner kroner. Merforbruket knytter seg i stor grad til lønn, og dette skyldes i hovedsak tre forhold: Ekstratiltak som måtte settes inn i forbindelse med elevgrupper våren 2014, lønnsøkninger som ikke har blitt kompensert, fordi flere lærere har tatt etterutdanning. I tillegg har virksomheten hatt relativt høyt sykefravær, noe som fører til merutgifter da de sosiale kostnadene ikke blir kompensert. Det reelle merforbruket i drift er på kroner, dette skyldes i hovedsak IKT utgifter. I tillegg kommer overført merforbruk fra 2013 på ca kroner. Virksomhet 390 Øyer læringssenter Virksomheten har et merforbruk på ca 2,6 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak to faktorer: Merutgifter på driftsutgifter på ca 1,360 millioner kroner knyttet til internkjøp renhold og internkjøp knyttet til avviklingen av læringssenteret. I tillegg er husleie for desember 2013 ført på 2014, samt overført merforbruk fra 2013 ca en million kroner. Driftsinntekten er også betydelig mindre enn budsjettert. Dette har sammenheng med hvilke flyktninger kommunen bosetter og hvor de er i sitt løp i forhold til bosetting. Er de inne i sitt første år utløser det større refusjoner enn om man er i andre eller tredje år. Dette er svært vanskelig å forutse. Læringssenteret er avviklet per , og det er bevilget midler til kjøp av plasser fra Lillehammer innenfor virksomhet HEFA. Rådmannen anbefaler derfor å ettergi merforbruket i sin helhet. Virksomhet 420 Helse og familietjenesten Virksomheten har et merforbruk på kroner. Dette knytter seg til økonomisk sosialhjelp, der behovene er uforutsigbare og tjenestene er lovpålagte. I tillegg er det vesentlig merkostnader innenfor barnevern. Sistnevnte skyldes enkeltsaker, merutgiftene skyldes plassering i institusjon og statlige fosterhjem, samt utgifter til sakkyndige og advokatbistand. Også her er behovene uforutsigbare og tiltakene kostnadskrevende. Det er besparelser innenfor enkelte andre områder som reduserer de økonomiske konsekvensene av merforbruket, blant annet er det ikke tatt inn vikar ved sykefravær. Det ble i K-sak 77/13 vedtatt etablering av en interkommunal frisklivssentral. Det var forutsatt at etableringskostnadene skulle innarbeides i budsjett Dette er ikke blir gjort. Rådmannen foreslår at disse kostnadene, i størrelsesorden kroner, ettergis. Det er i tillegg gjort lønnsjustering på turnuslegene, i størrelsesorden kroner. Normalt kompenseres virksomhetene for lønnsjusteringer, det foreslås derfor at dette også ettergis. Virksomhet 440 PLO Side 8 av 78

9 Sak 26/15 Virksomheten har et merforbruk på ca 3,6 millioner kroner. Dette har flere årsaker. En generell utfordring i PLO er kostnader knyttet til innleie av vikarer og overtid til ansatte. Sykefraværet er redusert med i snitt 8 % i 2014, men er fortsatt høyt, ca 12,4 %. Det jobbes målrettet med å redusere sykefravær slik at overtid og innleie begrenses. I tillegg kommer utgifter til ekstra medisinbruk knyttet til samhandlingsreformen på ca kroner, samt overført merforbruk fra 2013 på 1,3 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til en ressurskrevende bruker i størrelsesorden 1,8 millioner kroner. Brukeren omfattes ikke av ordningen for ressurskrevende brukere på grunn av alder. Rådmannen foreslår derfor å ettergi utgifter i størrelsesorden det kommunen ville mottatt i tilskudd til ressurskrevende bruker, ca kroner. Også PLO har kostnader til interkommunal frisklivssentral i størrelsesorden kroner. Det foreslås at dette ettergis på lik linje som for helse- og familietjenesten. Virksomhet 500 Kultur Virksomheten har et merforbruk på kroner. I tillegg er det inntektsført fra disposisjonsfondet til rehabilitering av Rolla bru. Dette arbeidet er ikke utført, og det foreslås at dette tilbakeføres disposisjonsfondet. Merforbruket skyldes blant annet inntektssvikt på kulturskole som følge av lavere elevtall enn forutsatt. I tillegg kommer overført merforbruk fra 2013 som beløper seg til kroner. Virksomhet 550 Eiendom og anlegg Virksomheten har et mindreforbruk på ca 1,9 millioner kroner. Dette skyldes for det meste mindreutgifter på lønn. Det er ved sykefravær ikke tatt inn sykevikarer, dette har gitt store utslag. I tillegg har det vært vakanser på driftsstillinger i Trettenhallen som følge av at den ikke ble tatt over som planlagt fra Rådmannen mener at det er naturlig å se mindreforbruket på virksomhet eiendom og anlegg i sammenheng med etterslep av vedlikehold. I tillegg er det et stort behov for vedlikehold på Trettenhallen som er i kommunens eie fra og med Det er naturlig at en del av overført mindreforbruk går med til å dekke dette. Rådmannen tilrår også at det må sees på om noe av overføringen kan gå til å dekke nødvendig utstyr til kulturfunksjoner på Solvang, som beskrevet i K-sak 39/14. Virksomhet 560 Vann og avløp Totalt sett viser regnskapet for 2014 et mindreforbruk på i alt 3,94 millioner kroner på vann og avløp. Dette fremkommer ikke av regnskapet på grunn av avsetning til fond. I budsjett for 2014 var det forutsatt bruk av fond på i alt 2,78 millioner kroner, resultatet ble en avsetning til fon på litt over 1,2 millioner kroner. I hovedsak skyldes dette et lavere rentenivå enn forutsatt (2,5 % istedenfor 3,5 %). Dette gjør en innsparing på ca 1,2 millioner kroner, og større gebyrinntekter enn forventet ca tre millioner kroner. Virksomhet 570 BAG Virksomheten har en mindreutgift på ca kroner. Dette må sees i sammenheng med merutgift på selvkostområdet knyttet til reguleringsplan. Det vises til kommentar under. Virksomhet 580 Selvkosttjenester BAG Side 9 av 78

10 Sak 26/15 Selvkostområdet gikk totalt sett ut med et mindreforbruk på ca , men fremstår i regnskapet med et negativt resultat på ca kroner, da det regnskapsteknisk skilles mellom funksjonene reguleringsplan, byggesak og oppmåling. Reguleringsplan fikk et merforbruk på ca som må tas med og dekkes inn i Byggesak og oppmåling avsatte henholdsvis og til fond. Det negative resultatet for reguleringsplan vil i stor grad måtte sees i sammenheng med omtrent tilsvarende mindreutgift for ansvar 5700, da det mest sannsynlig har vært flere ressurser til den kommunale planleggingen enn det regnskapet viser. For 2015 vil det i større grad føres oversikt over medgått tid for de respektive arbeider. 590 Selvkosttjenester renovasjon og feiing I balanse Fellesutgifter Totalt for fellesutgifter vises et mindreforbruk på ca en million kroner. Fellesutgifter dekker virksomhet 200 der det budsjetteres og regnskapsføres diverse fellesfunksjoner for hele kommunen. Selv om virksomheten har et mindreforbruk totalt sett er bildet mer sammensatt. Tilskudd til ressurskrevende brukere gir en inntektssvikt på kroner og det er påløpt utgifter til kommuneplan på kroner. Virksomheten har også et mindreforbruk knyttet til OL 2022 på 1,4 millioner kroner. Det er ikke naturlig at dette overføres. Rådmannen foreslår at mindreforbruket på virksomheten inndras og bidrar til å styrke disposisjonsfondet. Vurdering: Overføringsordningen er et viktig styringsredskap. Rådmannen har siden budsjettarbeidet startet varslet at overføringsordningen gjelder og ville bli praktisert fullt ut i Det er positivt at kommunen kan praktisere ordningen fullt ut for virksomheter som har mindreforbruk. Dette er en viktig signaleffekt. Rådmannen ser at mange virksomheter har store utfordringer og det jobbes godt med å finne tiltak for å komme i balanse i virksomhetene. Det er likevel viktig at overføringsordningens styringsstatus opprettholdes. Det er viktig å være klar over at dette medfører at situasjonen i virksomheter som har økonomiske utfordringer blir ytterligere presset. Øyer kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon og Rådmannen finner det derfor nødvendig kun å ettergi ekstraordinære utgifter, samt utgifter som skulle vært kompensert for gjennom året. Etter at det er tatt hensyn til den ettergivelsen av merforbruk som rådmannen innstiller på, overføres det til sammen kroner i virksomheter med mindreforbruk og kroner i virksomheter med merforbruk. Totalt betyr det en avsetning til kommunens disposisjonsfond på kroner. Dette tilsvarer omtrent strykningene som ble foretatt i forbindelse med regnskapsavslutningen. Side 10 av 78

11 Sak 26/15 Dersom kommunestyret vil avvike fra forutsetningen om å følge regelverket i overføringsordningen for virksomheter med mindreforbruk og/eller virksomheter med merforbruk kan foreslått avsetning til disposisjonsfondet reduseres/økes. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne Forslag til budsjettjustering. 2. Netto utgiftsreduksjon på kroner overføres disposisjonsfondet som settes opp fra til kroner. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/15 Behandling: SP v/håvard Granskogen fremmet følgende forslag: «Overføring av mer- og mindreforbruk i virksomhetene til 2015: Det ettergis 1 million kr på virksomhetene 350, 370 og 440. Tilsammen 3 millioner kr. Avsetning til disposisjonsfond reduseres tilsvarende til kr ». Møtet hevet for gruppemøte. Møte satt på nytt. Det ble fremmet følgende omforente forslag fra AP og H: «Vi ser at virksomhetene kan streve med å treffe presist når de setter opp budsjett, og at uforutsette utgifter kan gjøre at budsjettet sprekker. Vi vil fram til kommunestyremøte sette oss inn i hvilke uforutsette utgifter som har påført virksomhetene merforbruk, og ber om at rådmannen legger fram en detaljert oversikt som viser disse uforutsette utgiftene i detalj, slik at vi kan begrunne en eventuell ettergivelse.» Det ble først stemt alternativt over rådmannens innstilling og SPs forslag, rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer avgitt for SPs forslag. Til slutt ble det stemt over AP og Hs omforente forslag, som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som framgår av kolonne Forslag til budsjettjustering. 2. Netto utgiftsreduksjon på kroner overføres disposisjonsfondet som settes opp fra til kroner. Side 11 av 78

12 Sak 26/15 Vi ser at virksomhetene kan streve med å treffe presist når de setter opp budsjett, og at uforutsette utgifter kan gjøre at budsjettet sprekker. Vi vil fram til kommunestyremøte sette oss inn i hvilke uforutsette utgifter som har påført virksomhetene merforbruk, og ber om at rådmannen legger fram en detaljert oversikt som viser disse uforutsette utgiftene i detalj, slik at vi kan begrunne en eventuell ettergivelse. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 26/15 Behandling: AP og H fremmet følgende omforente endringsforslag: «Kommunestyret beklager sterkt det store merforbruket i enkelte virksomheter, og presiserer at budsjett skal holdes. Vi ser at merforbruket blir vanskelig å ta inn igjen i løpet av året, og fremmer derfor et endringsforslag til rådmannens innstilling. Forslaget innebærer at alle med merforbruk får ettergitt 50% av beløpet, unntatt politisk styring og adm som får ettergitt ca 32%. De som har mindreforbruk må være med å betale dette ved få inndratt 50% av den foreslåtte overføringen til neste år. Kommunestyret vil gi ros til de virksomheter som holder budsjettet, og beklage overfor disse at kommunens økonomiske situasjon er slik at deler av mindreforbruket må inndras. Kommunestyret forventer at alle virksomheter gjør sitt ytterste for å holde budsjettet. Virksomheter Rådmannens forslag Endringsforslag Nytt forslag til Budsjettjust. Politisk styring og adm Mosjordet Vidarheim Aurvoll Solvang Ungdomsskolen Hefa PLO Kultur E og A BAG Tilsammen Forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar rådmannens innstilling med de forslåtte endringer til budsjettjustering. 2. Netto utgiftsreduksjon på kroner overføres disposisjonsfondet som settes opp fra til kroner.» Laila Skåden fremmet følgende forslag: Side 12 av 78

13 Sak 26/15 «Når det gjelder overføring av mindre- og merforbruk til 2015 Ettergis følgende; Virksomhet 420 Helse og familietjenesten Merforbruk på kr ,- ettergis. Virksomhet 440 PLO Merforbruk på kr. 1 million ettergis. Rimelig justering ( inne her ligger de beløpene som rådmannen foreslår ettergitt) Virksomhet 340 Aurvoll skole Merforbeuk på kr ettergis. Virksomhet 350 Solvang skole. Merforbruk på kr 1 mill ettergis. Virksomhet 370 Øyer ungdomsskole Merforbruk på kr 1 mill ettergis. Netto utgiftsreduksjon på kr overføres disposisjonsfondet som settes opp fra Kr til ». Laila Skåden fremmet følgende forslag: «Administrasjonen bes om å se på nåværende fordelingsnøkkel mellom skolene i Øyer. Administrasjonen må ha en rask behandling, slik at en eventuell endring kan gjelde fra august 2015». Øyer SV fremmet følgende forslag: 1. Virksomhetene Aurvoll skole, Solvang skole og Øyer ungdomsskole ettergis merforbruket i sin helet, til sammen kr ,-. 2. PLO ettergis Netto utgiftsreduksjon på kr overføres disposisjonsfondet som settes opp fra kr til ». Øyer SP fremmet følgende forslag: 1. Virksomhetene Aurvoll skole og Solvang skole ettergis merforbruket i sin helhet og Øyer ungdomsskole ettergis kr til sammen kr ,-. 2. PLO ettergis kr Netto utgiftsreduksjon på kr overføres disposisjonsfondet som settes opp fra kr til kr » Øyer AP v/unni Staum fremmet følgende forslag: «Kommunestyret ber administrasjonen se på ressursfordelinga mellom barneskolene og ungdomsskolen. Dette må skje raskt, da nedbemanningen i barneskolene allerede har begynt. Formannskapet skal holdes orientert». Møter hevet for gruppemøte. Møtet satt på nytt. Laila Skåden trakk sitt forslag vedr. ressursfordelingen på skolene og støttet AP sitt forslag. Side 13 av 78

14 Sak 26/15 Øystein Jorde reiste spørsmål om sin habilitet når det gjaldt avstemming vedr. stabsfunksjonene. Han ble erklært habil og deltok i avstemmingene. Det ble først stemt alternativt over formannskapets innstilling og omforent forslag fra AP og H sitt endringsforslag. AP og H sitt endringsforslag ble vedtatt med 17 mot 8. Så ble det stemt over de øvrige forslag: Laila Skådens forslag falt med 17 mot 8 stemmer. Øyer SV sitt forslag falt med 17 mot 8 stemmer. Øyer SP sitt forslag falt med 17 mot 8 stemmer. Til slutt ble det stemt over omforent forslag fra AP og Laila Skåden vedr. ressursfordeling, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret beklager sterkt det store merforbruket i enkelte virksomheter, og presiserer at budsjett skal holdes. Vi ser at merforbruket blir vanskelig å ta inn igjen i løpet av året, og fremmer derfor et endringsforslag til rådmannens innstilling. Forslaget innebærer at alle med merforbruk får ettergitt 50% av beløpet, unntatt politisk styring og adm som får ettergitt ca 32%. De som har mindreforbruk må være med å betale dette ved få inndratt 50% av den foreslåtte overføringen til neste år. Kommunestyret vil gi ros til de virksomheter som holder budsjettet, og beklage overfor disse at kommunens økonomiske situasjon er slik at deler av mindreforbruket må inndras. Kommunestyret forventer at alle virksomheter gjør sitt ytterste for å holde budsjettet. Virksomheter Rådmannens forslag Endringsforslag Nytt forslag til Budsjettjust. Politisk styring og adm Mosjordet Vidarheim Aurvoll Solvang Ungdomsskolen Hefa PLO Kultur E og A BAG Tilsammen Kommunestyret vedtar rådmannens innstilling med de foreslåtte endringer til budsjettjustering. Side 14 av 78

15 Sak 26/15 Netto utgiftsreduksjon på kroner overføres disposisjonsfondet som settes opp fra til kroner. Kommunestyret ber administrasjonen se på ressursfordelinga mellom barneskolene og ungdomsskolen. Dette må skje raskt, da nedbemanningen i barneskolene allerede har begynt. Formannskapet skal holdes orientert. Side 15 av 78

16 Sak 27/15 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN G/S-VEI TJØNNLYKKJA - AURVOLL SKOLE SLUTTBEHANDLING DEL AV PLAN Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 13/1019 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser datert , sist revidert Planbeskrivelse datert ROS-analyse datert Merknader i sammendrag med rådmannens kommentarer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Referat fra møte i FAU , mottatt Sammendrag: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for G/S Tjønnlykkja Aurvoll skole, del av planen som omfatter gang- og sykkelveg langs Sør- Trettenvegen, med plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Rådmannen bes omgående å følge opp vedtak i møte i planutvalget , sak 16/15 og starte videreføring av innarbeiding av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Saksutredning: FORSLAGSTILLER: Reguleringsplanen er utarbeidet av Areal + på vegne av Øyer kommune. HENSIKTEN MED PLANFORSLAGET Hensikten med planarbeidet er å legge grunnlaget for en mer trafikksikker skoleveg fra Tjønnlykkja til Aurvoll skole langsmed Sør-Trettenvegen med planlagt gangsti, fortau og gang- /sykkelveg. BELIGGENHET Planområdet ligger på Tretten og er lokalisert langs Sør-Trettenvegen fra krysset Kongsvegen opp til Aurvoll skole. Reguleringsplanen grenser i vest til Kongsvegen og omfatter en del av Sør-Trettenvegen og Kjørkjevegen, i øst. GJELDENDE PLANER Side 16 av 78

17 Sak 27/15 Gjeldende overordnede planer for området er tilgrensende reguleringsplaner langsmed Sør- Trettenvegen samt kommuneplanens arealdel vedtatt Tilgrensende reguleringsplaner er listet opp i planbeskrivelsen som er vedlagt, - se denne. PLANPROSESS Reguleringsplan for gang- og sykkelveg Tjønnlykkja Aurvoll skole, ble behandlet første gang i møte i planutvalget , sak45/14 og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Utlegging av reguleringsplanen til offentlig ettersyn ble annonsert i GD og regionale myndigheter, berørte parter mv ble tilskrevet i eget brev datert Frist for å komme med merknader var Det kom 7 merknader til reguleringsplanen. I tillegg har FAU ved Aurvoll skole gitt en uttalelse fra møtet i FAU 12. januar 2015, mottatt Øyer kommune har hatt møte berørte husstander den , på Øyer helsehus (Tretten sjukeheim). Kun de som blir direkte berørt med inngrep på sin eiendom ble invitert. Dette møtet var et drøftingsmøte med tanke på avklaringer rundt avkjøring langsmed Sør-Trettenvegen og sti fra Tjønnlykkja til Toppavegen. Fra Areal+ (som er kommunens konsulent) deltok Eirik Lindgaard i tillegg til Bente Moringen og Helge Haugan fra planavdelingen i Øyer kommune. I forbindelse med oppfølging av dette møtet, ble de 5 husstandene som blir berørt med endret avkjøring/de som får inngrep i eiendommene, invitert til et nytt møte den på Øyer helsehus. Det var 3 av de berørte naboene tilstede på møtet. De 2 øvrige husstandene har vært i kontakt med Øyer kommune. Det er formidlet kontaktinformasjon til disse (Mageli og Hagen) slik at de får tilgang til den samme informasjon som de øvrige husstander fikk i møtet Merknadene er oppsummert i sammendrag med rådmannens kommentar i eget vedlegg, se vedlegg 5. På bakgrunn av innkomne merknader og endrede forutsetninger jfr. referat FAU, foreslår rådmannen følgende endringer av plankart og bestemmelser: Plankart - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tas ut av planforslaget - Sør-Trettenvegen reguleres med vegbredde 2,5 m x 2, skulder mot fortau 0,25 m, skulder mot autovern/motstående side av fortau 0,5 m, fortau 2,5 m Reguleringsbestemmelser - Pkt 3.2 Asfaltert bredde fortau justeres til 2,75 m (fra 3,0 m+ 0,25 m skulder). - Pkt 3.4 Gangveg tas ut av planforslaget (gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen). - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg tas ut av planforslaget. Planbehandling i planutvalget Reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Tjønnlykkja til Aurvoll skole ble lagt fram for sluttbehandling i møte i planutvalget , sak 16/15. I møtet i planutvalget fremmet Marte Lang-Ree følgende endringsforslag: Planutvalget sender saken tilbake til rådmannen for innarbeid av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens innstilling og Marthe Lang-Rees endringsforslag, ble Marthe Lang-Rees endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Planutvalget: Planutvalget sender saken tilbake til rådmannen for innarbeid av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Side 17 av 78

18 Sak 27/15 Vurdering: I forbindelse med sluttbehandlingen, har det vært nødvendig å gjennomføre møter med beboere som berøres direkte av planforslaget med inngrep i eiendom og endring av avkjøring fra Sør-Trettenvegen. I disse 2 møtene har konsekvensene av planforslaget vært gjennomgått for den enkelte eiendom som er direkte berørt. Kommunens plankonsulent har utarbeidet illustrasjon i form av vegprofiler, veg føringer med skjæring og fylling samt illustrasjon fremvist som 3D visning av terrengmodell til de som har vært tilstede. Vegen har i merknader vært beskrevet som smal med kritiske punkter for møte/passering av store kjøretøy i vegen. Rådmannen har derfor foreslått å dimensjonere vegen i henhold til anvisning fra Statens vegvesen, veg type Sa2, foreta utvidelse av vegen av vegen mot fortauside, slik at den tilfredsstiller angitte mål fra Statens vegvesen. For å unngå ytterligere inngrep i eksisterende murer og tilgrensende eiendommer med avkjøring der vegutvidelse med utføres med bygging av forstøtningsmur, er bredde på fortau foreslått endret til 2,75 m asfaltert bredde. Opprinnelig var bredde fortau planlagt med 3.0 m asfaltert bredde og 0,25 m skulder. Med tanke på en grad av fleksibilitet med hensyn til gjennomføring av reguleringsplanen ved utbygging, er det lagt inn noe større trafikkarealer/annen veggrunn for 4 avkjøringer langs Sør- Trettenvegen. Rådmannen har på grunnlag av merknader fra berørt eiendom i Kongsvegen 1587, uttalelse fra FAU ved Aurvoll skole og en vurdering av trafikksikkerhet ved kryssing av Toppavegen, samt sikring av fortau fram til toppavegen, foreslått at gangsti mellom Tjønnlykkja og Toppavegen tas ut av planforslaget. Se for øvrig vedlegg 5, - merknader i sammendrag med rådmannens vurderinger med hensyn til de vurderinger som er lagt til grunn. I planforslaget er det foretatt gjennomgang og vurderinger av planforslagets virkning for miljø og samfunn. Barn og unges interesser, universell utforming og naturmangfold er belyst. Forholdet til trafikksikkerhet og barn og unges interesser er vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen. Innspill i forbindelse med varsel om oppstart er vurdert og innarbeidet i planforslaget. Slik terreng og stigningsmessige forhold er fra Tjønnlykkja til Toppavegen rent fysisk, vil det heller ikke være mulig å tilrettelegge utforming av sti som ivaretar regler og retningslinjer for universell utforming. På grunnlag av merknader ved offentlig ettersyn foreslår rådmannen reguleringsplanen fremlagt for sluttbehandling med følgende forslag til endringer: Plankart - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tas ut av planforslaget - Sør-Trettenvegen reguleres med vegbredde 2,5 m x 2, skulder mot fortau 0,25 m, skulder mot autovern/motstående side av fortau 0,5 m, fortau 2,5 m Reguleringsbestemmelser - Pkt 3.2 Asfaltert bredde fortau justeres til 2,75 m (fra 3,0 m+ 0,25 m skulder). - Pkt 3.4 Gangveg tas ut av planforslaget (gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen). - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg tas ut av planforslaget. Side 18 av 78

19 Sak 27/15 Ny sluttbehandling På bakgrunn av planutvalgets vedtak om å sende saken tilbake til rådmannen for innarbeiding av sti mellom Tjønnlykkja og Fv 358 Sør-Trettenvegen, er framdrift og muligheter for gjennomføring av deler av planen vurdert. Skal det gjennomføres utbygging av gang- og sykkelveg (deler av den) langsmed Sør- Trettenvegen høsten 2015, forutsetter dette snarlig oppstart av detaljprosjektering av veg, fortau, gang- og sykkelveg, avkjøringer mv langsmed Sør-Trettenvegen. Dette arbeidet må utføres av konsulent med utarbeidelse av detaljtegninger/byggetegninger samt beskrivelse om ytelser for utførelse av arbeidene. Dette arbeidet må deretter sendes ut på anbud med priskonkurranse, innkomne anbud må kontrolleres, det må utarbeides anbudsprotokoller, innstilling, kontraktsforhandlinger mv. Dette krever tid og arbeid før oppstart av byggearbeidene for fortau/gang- og sykkelveg langs Sør-Trettenvegen kan fastsettes og avtales. Det er avsatt investeringsmidler for oppstart av arbeidene. Driftsavdelingen ønsker derfor oppstart av disse arbeidene snarest mulig. På denne bakgrunn fremmer rådmannen reguleringsplanen på nytt for sluttbehandling av del av reguleringsplanen hvor sti mellom Tjønnlykkja og Fv 358 Sør-Trettenvegen er tatt ut. I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for G/S Tjønnlykkja Aurvoll skole, del av planen som omfatter gang- og sykkelveg langs Sør- Trettenvegen, med plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Rådmannen bes omgående å følge opp vedtak i møte i planutvalget , sak 16/15 og starte videreføring av innarbeiding av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. På grunnlag av planutvalgets vedtak , sak 16/15, foreslår rådmannen følgende endringer: Plankart: - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tilgrensende areal unntas fra juridisk virkning. Reguleringsbestemmelser: - Pkt 3.4 Gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. Rådmannens forslag til endringer er innarbeidet i plankart og reguleringsbestemmelser ved sluttbehandling. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for G/S Tjønnlykkja Aurvoll skole, del av planen som omfatter gang- og sykkelveg langs Sør- Trettenvegen, med plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Rådmannen bes omgående å følge opp vedtak i møte i planutvalget , sak 16/15 og starte videreføring av innarbeiding av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Side 19 av 78

20 Sak 27/15 Plankart: - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tilgrensende areal unntas fra juridisk virkning. - Sør-Trettenvegen reguleres med vegbredde 2,5 m x 2, skulder mot fortau 0,25 m, skulder mot autovern/motstående side av fortau 0,5 m, fortau 2,5 m Reguleringsbestemmelser: - Pkt 3.2 Asfaltert bredde fortau justeres til 2,75 m (fra 3,0 m+ 0,25 m skulder). - Pkt 3.4 Gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 18/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for G/S Tjønnlykkja Aurvoll skole, del av planen som omfatter gang- og sykkelveg langs Sør- Trettenvegen, med plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Rådmannen bes omgående å følge opp vedtak i møte i planutvalget , sak 16/15 og starte videreføring av innarbeiding av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Plankart: - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tilgrensende areal unntas fra juridisk virkning. - Sør-Trettenvegen reguleres med vegbredde 2,5 m x 2, skulder mot fortau 0,25 m, skulder mot autovern/motstående side av fortau 0,5 m, fortau 2,5 m Reguleringsbestemmelser: - Pkt 3.2 Asfaltert bredde fortau justeres til 2,75 m (fra 3,0 m+ 0,25 m skulder). - Pkt 3.4 Gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 27/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Side 20 av 78

21 Sak 27/15 Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for G/S Tjønnlykkja Aurvoll skole, del av planen som omfatter gang- og sykkelveg langs Sør- Trettenvegen, med plankart sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Rådmannen bes omgående å følge opp vedtak i møte i planutvalget , sak 16/15 og starte videreføring av innarbeiding av sti fra Tjønnlykkja opp til Fv 358 Sør-Trettenvegen. Plankart: - Gangveg fra Tjønnlykkja til Toppavegen tilgrensende areal unntas fra juridisk virkning. - Sør-Trettenvegen reguleres med vegbredde 2,5 m x 2, skulder mot fortau 0,25 m, skulder mot autovern/motstående side av fortau 0,5 m, fortau 2,5 m Reguleringsbestemmelser: - Pkt 3.2 Asfaltert bredde fortau justeres til 2,75 m (fra 3,0 m+ 0,25 m skulder). - Pkt 3.4 Gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. - Pkt 3.5 Endret nummerering til pkt 3.4 da gangveg og område for sti unntas fra rettsvirkning. 19/15 Side 21 av 78

22 Sak 28/15 SAKSPROTOKOLL REGULERINGSENDRING - MOSETERTOPPEN FOR FB1, FB2, FB4, FB11 OG FB15 SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1223 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: Reguleringsplan, datert Reguleringsbestemmelser, sist rev Planbeskrivelse, datert august 2015/ februar 2015, sist revidert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fylkesmannen i Oppland, datert NVE, datert Oppland Fylkeskommune v/kulturarveenheten, datert Oppland Fylkeskommune v/ regionalenheten, datert Statens Vegvesen, datert Pål Kjærstad, datert Frank Magnussen, datert Sigurd Haukeli, datert Reguleringsplankart Mosetertoppen, vedtatt Notat «Vurdering av flomvannføring Tegning «Y01 Prinsippskisse avvanning fremtidig situasjon». Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsendringen for «Mosetertoppen FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15», med plankart, datert og reguleringsbestemmelser, sist revidert, Saksutredning: Forslagsstiller: Reguleringsplanen er utarbeidet av Rambøll AS på vegne av Mosetertoppen Hafjell AS. Beliggenhet og atkomst Mosetertoppen ligger vest for Hafjell Alpinanlegg med adkomst via Fv. 361 og Mosætervegen. Planområdet ligger i den nordvestlige delen av gjeldende reguleringsplan for Mosetertoppen. Gjeldende plan Side 22 av 78

23 Sak 28/15 Reguleringsplanen for Mosetertoppen ble vedtatt i Øyer kommunestyre i KST-sak nr. 30/09. Planforslaget er en endring av gjeldende plan innenfor 5 delområder, FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15. I dette nye planforslaget har områdene fått nye benevnelser (BRF1, BRF2, BRF4, BRF11 og BRF15). Formålet med planarbeidet Hensikten med planforslaget er å: 1. Tilrettelegge for 2 boenheter i inntil 2 bygninger på flere tomter 2. Endringer på snuhammere 3. Endring av enkelte tomter i størrelse og plassering, samt mindre tilpasninger av vegformål innenfor småtomtene. 4. Endring av tomter innenfor stortomter (BRF1) De foreslåtte endringene er beskrevet i kap. 3 i planbeskrivelsen. Planprosess og medvirkning Planforslaget ble behandlet i møte i planutvalget sak 46/14, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Varsel om offentlig ettersyn ble annonsert i GD og naboer, berørte parter og regionale myndigheter ble varslet gjennom eget brev av Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet 8 merknader til planforslaget ved det offentlige ettersynet. Under følger et resymé av merknadene med rådmannen kommentarer. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen gjør oppmerksom på at veileder T-1459 som bestemmelsene refererer til er erstattet av veileder H-2300, og at det her står at parkering på terreng skal medregnes i bebygd areal. Fylkesmannen bemerker at betegnelser i planen er endret ift gjeldende plan, at tilretteleggingen for to boenheter medfører et samlet økt utbyggingsareal på 137m 2, økning til vegformål 3616m 2 og reduksjon av samlet friareal med 4572m 2. Registrerer spesielt det siste, men har forståelse for behovet for de foreslåtte justeringer, selv om de i utgangspunktet ikke er positive til en slik endring. Videre forvente Fylkesmannen at kommunene legger til rette for tettest mulig utbygging med små tomter og høy utnyttelsesgrad, endringer med to boenheter på de aktuelle tomtene er i tråd med dette. Fylkesmannen vurderer at planens foreslåtte endringer ikke har vesentlige konsekvenser for deres fagområder, og at man ikke har ytterligere merknader til planendringene. Rådmannens kommentar: Svært mange av tomtene innen planområdet er ferdig utbygd, og mange er solgt / under utbygging. Vi er klar over at det er kommet en ny veileder ang. grad av utnytting, men ser det som svært vanskelig å endre bestemmelsene på dette punktet da det vil endre forutsetningene for allerede bygde / solgte områder i vesentlig grad. Det er heller ikke foreslått endringer mht bebygde arealer annet enn på et fåtall tomter, og der med små justeringer. Det foreslås derfor at bestemmelsene beholdes på dette punktet i og med at denne saken gjelder mindre endringer i en gjeldende plan. Bestemmelsens henvisning til T- Side 23 av 78

24 Sak 28/ beholdes også, da den lå til grunn for gjeldende plan. De øvrige merknadene fra Fylkesmannen tar Rådmannen til orientering. NVE, datert NVE kommer med Innsigelse til planforslaget, der de påpeker at overvanns- og flomvurderinger er dokumentert i de tidligere planprosesser og at man ikke kan se at dette er fulgt opp på tilfredsstillende og helhetlig måte for dette planforslaget. Fremmer derfor innsigelse fordi hensyn til vassdrag, vassdragsinngrep og flom ikke er tilfredsstillende ivaretatt. I tillegg til innsigelsen påpeker NVE at det er vanskelig å forholde seg til endringsforslaget når opprinnelig benevning av formål ikke har en tydelig link til nytt planforslag (betegnelser er endret). NVE kan ikke se at vassdrag er gitt eget arealformål. Videre påpeker de at fordrøyningsbasseng VFV2/FLS2 ikke henger sammen med eksisterende vassdrag, samt at det i opprinnelig plan er tegnet inn flere vannspeil enn vist i dette endringsforslaget. NVE stiller spørsmål om det er tilstrekkelig med bare ett fordrøyningsbasseng som vist og om det er etablert fordrøyningsbasseng utenom foreslått endringsområde. NE påpeker også at det er under 20 meter fra vassdrag til byggeområder, jf. retningslinjer 2/2011 / TEK10, og at det mangler bestemmelse om dimensjonering av vassdragskryssinger. Til slutt fremholder de at planforslaget mangler den helheten som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig håndtering av overvann. Rådmannens kommentar: Når det gjelder innsigelsen har forslagsstiller (Structor) vært i kontakt med NVE for avklaring av hvilke tiltak og supplerende undersøkelser som er nødvendige: Det ble avtalt at de to reguleringsplanene Mosetertoppen FB8-1 og FB8-2 og Hafjell skianlegg FB7, samt dette endringsforslaget skulle ses på i sammenheng når det gjelder de vassdragsmessige kompletterende undersøkelser og dokumentasjon. Iht. dette er det utført en samlet vurdering av vassdrag/overvann for hele området for alle de tre planene. Dette er oppsummert i Notat «Vurdering av flomvannføring i Vassdrag» for henholdsvis FB8-1 og FB8-2 og Hafjell skianlegg / FB7, samt tegning «Y01 Prinsippskisse avvanning fremtidig situasjon». Dette ser vannhåndteringen i hele planområdet for Mosetertoppen i sammenheng og foreskriver tiltak ift de to ovennevnte planene. I samme notat vises det til tidligere vurdering av overvannshåndtering, vedlegg til gjeldende plan for Mosetertoppen. For området som dette endringsforslaget dekker er vassdragskryssinger i stor grad allerede utført, iht den gjeldende planen med tilhørende vassdragsvurdering fra De to øvrige planene er nå vedtatt. I møte mellom Fylkesmannen, NVE, Øyer kommune og Mosetertoppen AS med rådgivere den ble følgende klarlagt: Forslaget om endring av delområder Mosetertoppen omfatter mindre justeringer av snuhammere, samt åpning for to boenheter i et mindre antall tomter, i et område som allerede er utbygd iht gjeldende plan. Den overordnede vurderingen av flomforhold som er gjennomført ifbm planene for FB8-1 og FB8-2 og Hafjell skianlegg Mosetertoppen er tilstrekkelig. For endringsforslaget suppleres bestemmelser med krav om at overvannstiltak skal dimensjoneres for 200-års flom med klimapåslag mv. Rådmannens øvrige kommentar til merknadene: Side 24 av 78

25 Sak 28/15 Benevning av områdene er justert på plankartet, slik at de stemmer bedre overens med gjeldende plan. Dette gjelder spesielt for fordrøyningsbassengene der betegnelser i endringsforslaget gjorde det vanskelig å sammenholde endringsforslag og gjeldende plan. Disse har nå samme betegnelser som i gjeldende plan, FLS 1 til 4. (Kun FLS2 ligger innenfor endringsforslaget). Vassdrag var ikke gitt eget arealformål i gjeldende plan, men forutsatt lagt innenfor områdene til løyper / friluftsområder. Dette er likevel endret nå, slik at aktuelle etablerte bekkereguleringer er vist som friluftsområder i vassdrag. Bassenget FLS 2 var i gjeldende plan forutsatt bygd med tilknytning til bekk via rør. FLS 2 er nå gjort større iht vurdering av overvannshåndtering (1000m 3 ), flyttet og lagt i tilknytning til eksisterende bekkedrag som er vist som friluftsområde i vassdrag. Når det gjelder fordrøyningsbassenger innebærer ikke endringsforslaget redusert antall basseng, men det er kun FLS2 som ligger innenfor endringsforslaget. (FLS1 er allerede etablert iht gjeldende plan ligger rett sør for endringsområdet). Aktuelle tiltak er allerede utført i medhold av gjeldende plan og det er ikke foreslått endringer mht dette. Innregulering av hensynssoner på 20 meter er ikke mulig nå, da områdene allerede er bebygd og tatt i bruk. Reguleringsbestemmelsene er supplert med krav om dimensjonering av vassdragstiltak iht 200-årsflom med klimapåslag / TEK10, og det er nå gjennomført en helhetlig vurdering av hele området, jf. det første punktet fra NVE. Oppland Fylkeskommune v/kulturarveenheten, datert Kulturarvenheten opplyser at det innen reguleringsområdet finnes et automatisk fredet kulturminne i form av en kullgrop med ID ref. befaringsrapport med referanse Oppland fylkeskommune finner etter en samlet vurdering å kunne tillate at endringer av deler av reguleringsplanen for Mosetertoppen (områdene FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15) vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologisk undersøkelser av kullgrop id nr Tilstrekkelig dokumentasjon er allerede gjennomført i forbindelse med registrering utført av Oppland fylkeskommune. Opplyser at kulturminnet skal markeres med linjesymbol og id-nr i plankartet, samt at dette bør ha følgende bestemmelse: «Bestemmelsesområdet ID : Tiltak etter planen er tillatt. Tilstrekkelig dokumentasjon av kullgrop id er allerede innhentet i forbindelse med registrering utført av Oppland fylkeskommune». OFK er innsigelsesmyndighet for kulturminneinteresser i plansaker, og det knyttes innsigelse til planendringen når det gjelder merknadene til plankartet og bestemmelser. Innsigelsen vil automatisk bli trukket når planen er justert i henhold til merknadene. OFK sin vurdering av id : Kullgrop id ligger innenfor areal som er regulert til fritidsbebyggelse og er allerede delvis skadet av byggeaktiviteten gjennomført i forbindelse med gjeldende plan. Arealformålet er således lite forenlig med et godt og varig vern for der registrerte kulturminnet. Kullgropa ble ikke fanget opp i forbindelse med planarbeidet for gjeldende plan for Mosetertoppen. Side 25 av 78

26 Sak 28/15 OFK finner etter en samlet vurdering å kunne tillate inngrep i id uten vilkår om ytterligere arkeologisk utgraving etter kml 8 fjerde ledd. Rådmannens kommentar: Merknadene er tatt til følge og planen er rettet opp i henhold til det. Det er langt inn linjesymbol «RpBestemmelsesGrense» og id på plankartet. Foreslått tekst fra Oppland fylkeskommune er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Innsigelsen kan derfor anses som automatisk trukket når planen er vedtatt med de angitte justeringer. Oppland Fylkeskommune v/ regionalenheten, datert Fylkeskommunen stiller seg noe skeptisk til om en større tomt med muligheter til å bygge to like store hytter medfører at det blir billigere å kjøpe hytta. Antyder at en mulig konsekvens av den foreslåtte reguleringsendringen kan bli at tomtene på sikt vil bli delt. Mener det er et alternativ å dele tomter i to og begrense bebyggelsen til eksempelvis 60m 2 gjennom bestemmelser, dersom kommunen ønsker mindre enheter / billigere hytter. OFK savner en vurdering av hvorvidt er det er behov for flere småtomter i området da det er stor sannsynlighet for at dette vil bli resultatet av reguleringsendringen. Vedrørende snuhammere påpekes fra Fylkeskommunen at det er viktig å påse at blant annet brannbiler og ambulanser kommer fram og få snudd i enden av alle internveger. Mener at snuhammere bør opprettholdes som i gjeldende plan. I forhold til ny PBL er det er forsterket krav til medvirkning i planprosessen. Man ser i liten grad hvordan dette er ivaretatt i planprosessen. Oppland fylkeskommune påpeker også at det er forholdsvis stor motstand blant de som allerede har kjøpt tomt i området mot reguleringsendringene. Med god medvirkningsprosess bør kommunen lytte til de berørte hytteeiere og være åpen for dialog. Rådmannens kommentar: Hensikten med endringsforslaget er at det på bestemte tomter (total 11 stk.) skal tillates å oppføre to bruksenheter i inntil to bygg med bebygd areal (BYA) på 66m 2 i hvert bygg. Det vil innebære at den samlede BYA på de to bruksenhetene blir 132m 2 mot tidligere 120m 2. Bakgrunnen for dette er at konkrete kjøpere ønsker seg en løsning med adskilte boenheter. Tiltaket vil kunne gi en betydeligere rimeligere totalkostnad for tomt / hytte, noe som åpner for kjøpergrupper som ønsker seg rimelige hytteløsninger, samt trolig også bidrar til å trekke yngre befolkningsgrupper til området. Man anser også at dette vil være med på å gi en noe mer variert bebyggelse i området. Snuhammere vil bli opprettholdt som i gjeldende plan, det foretas kun mindre endringer i forhold til terrengtilpasninger og i forhold til bruk/arrondering av tomter. Rådmannen mener at medvirkning i planprosessen er ivaretatt på hensiktsmessig måte. Da de fleste berørte er hytteeiere med fast bosted andre steder er det ansett som mindre hensiktsmessig med åpne møter. Alle berørte og naboer ble tilskrevet ved oppstart av planprosessen og ved utlegging til offentlig ettersyn. Forslagsstiller har også imøtekommet muntlige henvendelser fra en del hytteeierne gjennom planleggingsprosessen ved blant Side 26 av 78

27 Sak 28/15 annet å ta ut forslag om to bruksenheter på enkelte tomter, samt at gjeldende reguleringsbestemmelser på området FB15 opprettholdes. Rådmannen antar at fylkeskommunens oppfattelse av motstand mot reguleringsendringen er begrunnet i merknader ved varsel om oppstart av planarbeidet. Rådmannen antar disse merknadene ved oppstart skyldtes at førstegangsvarselet var lite konkretisert på hva endringene innebefattet. Dette ble senere konkretisert i planforslaget til offentlig ettersyn og det er ikke kommet inn merknader som tyder på motstand mot forslaget om to boenheter på de 11 aktuelle tomtene ved offentlig ettersyn. Statens Vegvesen, datert Planforslaget ligger ikke i direkte tilknytning til fylkesveg og konsekvenser for tilknyttet offentlig vegnett er ivaretatt i overordnet plan. Derfor ingen merknader til knyttet til dette. Vegvesen regner med at hensyn til trafikksikkerhet inne i området er ivaretatt. I prosjektmateriell som fremlegges til kommunen bør det ses på siktforhold i avkjørsler osv. Da det ikke er egne gang- og sykkelveger i planrådet må gående og syklende måtte bruke vegene i området og det er derfor viktig å sikre gode forhold. Rådmannens kommentar: Rådmannen tar merknaden til orientering. Det er ikke foreslått vesentlige endringer i vegsystemet ift gjeldende plan for Mosetertoppen. Ift trafikksikkerhet er det både nå og i gjeldende plan vurdert at forholdet mht skiløyper og turstiers kryssing av veger er det viktigste. Det er iht gjeldende plan etablert 3 stk. planfrie kryssinger for skiløyper / turstier innenfor planområdet og det er regulert inn gang- og sykkelveger langs hovedvegene. Øvrige veger er rene adkomstveger til fritidsboligene og det er moderat trafikk på internvegene. Pål Kjærstad (hytteeier tomt 40 i BFR1-4), datert Kjærstad påpeker at det har vært praksis at det rygges litt opp i eiers innkjøring dersom man trenger å snu helt nederst i vegen. Ønsker at snuplassen i planen flyttes til å samsvare med hans innkjøring og har vært i dialog med utbygger vedrørende forholdet. Rådmannens kommentar: Rådmannen tar merknaden til følge. Innkjøringen er innmålt og er på revidert plankartet flyttet slik at og snuhammeren samsvarer med de faktiske forhold. Frank Magnussen (hytteeier tom 45 i BFR2-2), datert Magnussen påpeker at på oversendt plankart er deres parkeringsplass blitt endret fra grått (trafikkareal) til grønt (friområde) der de har parkeringsareal i dag. P-plassene er anlagt i nordenden av hytta. På oversendt plankart er det tegnet parkeringsplass (trafikkareal) på hele langsiden av hytta. Der er det i dag laget en voll for å lede vannet fra veien vekk fra hytta da hytta ligger lavere i terreng enn veien. Vedkommende ønsker å opprettholde dagens parkeringsareal og at faktisk situasjon hensynstas. Rådmannens kommentar: Rådmannen tar merknaden til følge. Plankartet er endret i henhold til innmålingene og den faktiske situasjon opprettholdes. Side 27 av 78

28 Sak 28/15 Sigurd Haukeli (hytteeier tomt 51 i BFR2-3), datert Haukeli viser til pkt i planbeskrivelsen vedr. oppføring av to boenheter i inntil to bygninger. På tomt 46 i området BFR11-3 er det foreslått slik endring. Vedkommende savner en beskrivelse av hvordan bruksenheten er tenkt plassert på tomten under henvisning til at dette vil kunne påvirke utsikten fra hyttene på tomtene i BFR2-3, og at dette forholdet må hensyntas i reguleringsendringen. Forutsetningene for opprinnelig reguleringsplan var å sikre maksimal utsikt for alle hytter i området, derav krav til størrelse, høyde og plassering. Det samme gjelder evt. fremtidig plan for tomt 47 i BFR11-3. Rådmannens kommentar: Tillatte bygningshøyder og størrelser framkommer av reguleringsbestemmelsene pkt. 3.1 og 4.4. Disse foreslås ikke endret, annet enn at det åpnes for to enheter på tomt 46, men da med redusert samlet BYA fra 200 til 132 m 2. Dert er ikke foreslått endringer ift. gjeldende plan for tomt 47, her er det tillatt med to boenheter i gjeldende plan. Vurdering: Merknadene ved offentlig ettersyn er gjennomgått og imøtekommet slik rådmannen vurderer de endringene som er gjort. Dette gjelder også merknadene mht. innsigelse til planen fra Kulturarvenheten og fra NVE med hensyn vassdrag, vassdragsinngrep og flom. Kulturminnet, innsigelse fra Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune påpekte at kulturminnet skal markeres med linjesymbol og id-nr i plankartet, samt at dette skal suppleres med bestemmelser. Fylkeskommunen er innsigelsesmyndighet for kulturminneinteresser i plansaker, og det ble knyttet innsigelse til planendringen når det gjelder merknadene til plankartet og bestemmelser. Rådmannen anser at denne innsigelsen er imøtekommet ved at plankart og reguleringsbestemmelser er endret i tråd med Oppland fylkeskommunes merknad. Vassdrag, vassdragsinngrep og flom, innsigelse fra NVE NVE kommer med innsigelse til planforslaget, der de påpekte at overvanns- og flomvurderinger er dokumentert i de tidligere planprosesser, men at man ikke kan se at dette er fulgt opp på tilfredsstillende og helhetlig måte for dette planforslaget. De fremmet derfor innsigelse fordi hensyn til vassdrag, vassdragsinngrep og flom ikke var tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. I etterkant av offentlig ettersyn har det vært dialog mellom NVE, Øyer kommune og forslagsstiller, og plandokumentene er endret i tråd med signaler fra NVE, se rådmannens kommentar til merknaden fra NVE. Planforslaget er endret på bakgrunn av innsigelsen og de øvrige merknadene. Rådmannen mener at planforslaget har imøtekommet innsigelsen fra NVE. Plankartet: - Plankartet er justert med inntegning av føring for aktuelle bekker og bekkedrag med eget formål FLS 7, 8 og 9 - Fordrøyningsbassenget FLS2 er flyttet og gjort større Side 28 av 78

29 Sak 28/15 Reguleringsbestemmelsene er supplert med bestemmelser for: - Overvannshåndtering med dimensjonering ift. 200-års flomvannføring - Fordrøyningmagasinet FLS2 - Bekkeløpene FLS7, FLS8 og FLS9 Retting av eiendomsgrenser Planforslaget medfører noen endringer/flyttinger av reguleringsformål. Rådmannen vil påpeke at det er ingen automatikk mellom planendring og endring av eiendomsgrenser. Der reguleringsendringen innebærer at eiendomsgrenser for fritidsboliger blir liggende over regulert fellesareal (friområde eller vegareal) kan ikke dette begrense allmenn bruk av disse områdene. Det vil si at rettinger av eiendomsgrenser i tråd med ny reguleringsplan må besørges og bekostes av planens forslagsstiller evt. av tomteeier for de aktuelle tomtene. På bakgrunn av de endringene som er gjort etter offentlig ettersyn legger Rådmannen reguleringsplanen frem for sluttbehandling Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsendringen for «Mosetertoppen FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15», med plankart, datert og reguleringsbestemmelser, sist revidert, , med følgende endringer: Reguleringsbestemmelser: Nye pkt Tiltak for overvannshåndtering skal dimensjoneres ift 200-års flomvannføring med 20 % klimapåslag 20 % / TEK og utføres iht bl.a. NVEs retningslinje 2/2011. Nytt pkt. 8.1 og Område merket FLS2 er fordrøyningmagasin for overvann fra byggeområder. Søre Slåbekken har både inn- og utløp av fordrøyningsmagasinet (FLS9). 8.2 Områdene merket FLS7, FLS8 og FLS9 omfatter bekkeløpene for hhv. Dalanbekken, Skurgrasbekken og Søre Slåbekken. Evt tiltak i bekkene skal dimensjoneres for 200 års flomvannføring med klimapåslag på 20 % og NVEs retningslinjer 2/2011. Nytt pkt. 9.1: 9.1 Bestemmelsesområde ID : Tiltak etter planen er tillatt. Tilstrekkelig dokumentasjon av kullgrop id er allerede innhentet i forbindelse med registrering utført av Oppland fylkeskommune. Nytt pkt. 10.1: 10.1 Overvann som føres til nedslagsfelt for Søre Slåbekken / Nysæterbekken skal føres til fordrøyningsbasseng FLS2. Bassenget skal ha et fordrøyningsvolum på ca m3. Bassenget eller anlegget med tilstøtende fordrøyning skal være etablert før videre bebyggelse på BFR1, 2, 4, 11 og 15 kan tas i bruk. Endringer på plankartet Side 29 av 78

30 Sak 28/15 Betegnelsen på områder er justert for bedre sammenheng med gjeldende plan Plankartet er justert med inntegning av føring for aktuelle bekker og bekkedrag med eget formål FLS 7, 8 og 9 Fordrøyningsbasseng FLS2 er flyttet og gjort større Det er lagt inn linjesymbol RpBEstemmelseGrense og id på plankartet Justert snuhammere ved tomt 85 (BRF4-3) i tråd med PU-vedtaket. Justert snuhammere/innkjøring ved tomt 40 (BFR1-2) Parkeringsplass/grøntareal på tomt 45 (BFR2-2) er justert Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 19/15 Behandling: Det ble lat fram følgende tillegg: Endring på plankart datert, sist Ved tomt 91 og 92 i BFR4-3: Endret snuhammer til å følge eiendomsgrenser, dvs. som i opprinnelig plan. Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsendringen for «Mosetertoppen FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15», med plankart, datert og reguleringsbestemmelser, sist revidert, , med følgende endringer: Reguleringsbestemmelser: Nye pkt Tiltak for overvannshåndtering skal dimensjoneres ift 200-års flomvannføring med 20 % klimapåslag 20 % / TEK og utføres iht bl.a. NVEs retningslinje 2/2011. Nytt pkt. 8.1 og Område merket FLS2 er fordrøyningmagasin for overvann fra byggeområder. Søre Slåbekken har både inn- og utløp av fordrøyningsmagasinet (FLS9). 8.2 Områdene merket FLS7, FLS8 og FLS9 omfatter bekkeløpene for hhv. Dalanbekken, Skurgrasbekken og Søre Slåbekken. Evt tiltak i bekkene skal dimensjoneres for 200 års flomvannføring med klimapåslag på 20 % og NVEs retningslinjer 2/2011. Nytt pkt. 9.1: 9.1 Bestemmelsesområde ID : Tiltak etter planen er tillatt. Tilstrekkelig dokumentasjon av kullgrop id er allerede innhentet i forbindelse med registrering utført av Oppland fylkeskommune. Nytt pkt. 10.1: Side 30 av 78

31 Sak 28/ Overvann som føres til nedslagsfelt for Søre Slåbekken / Nysæterbekken skal føres til fordrøyningsbasseng FLS2. Bassenget skal ha et fordrøyningsvolum på ca m3. Bassenget eller anlegget med tilstøtende fordrøyning skal være etablert før videre bebyggelse på BFR1, 2, 4, 11 og 15 kan tas i bruk. Endringer på plankartet Betegnelsen på områder er justert for bedre sammenheng med gjeldende plan Plankartet er justert med inntegning av føring for aktuelle bekker og bekkedrag med eget formål FLS 7, 8 og 9 Fordrøyningsbasseng FLS2 er flyttet og gjort større Det er lagt inn linjesymbol RpBEstemmelseGrense og id på plankartet Justert snuhammere ved tomt 85 (BRF4-3) i tråd med PU-vedtaket. Justert snuhammere/innkjøring ved tomt 40 (BFR1-2) Parkeringsplass/grøntareal på tomt 45 (BFR2-2) er justert Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 28/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsendringen for «Mosetertoppen FB1, FB2, FB4, FB11 og FB15», med plankart, datert og reguleringsbestemmelser, sist revidert, , med følgende endringer: Reguleringsbestemmelser: Nye pkt Tiltak for overvannshåndtering skal dimensjoneres ift 200-års flomvannføring med 20 % klimapåslag 20 % / TEK og utføres iht bl.a. NVEs retningslinje 2/2011. Nytt pkt. 8.1 og Område merket FLS2 er fordrøyningmagasin for overvann fra byggeområder. Søre Slåbekken har både inn- og utløp av fordrøyningsmagasinet (FLS9). 8.2 Områdene merket FLS7, FLS8 og FLS9 omfatter bekkeløpene for hhv. Dalanbekken, Skurgrasbekken og Søre Slåbekken. Evt tiltak i bekkene skal dimensjoneres for 200 års flomvannføring med klimapåslag på 20 % og NVEs retningslinjer 2/2011. Nytt pkt. 9.1: 9.1 Bestemmelsesområde ID : Tiltak etter planen er tillatt. Tilstrekkelig dokumentasjon av kullgrop id er allerede innhentet i forbindelse med registrering utført av Oppland fylkeskommune. Nytt pkt. 10.1: 10.1 Overvann som føres til nedslagsfelt for Søre Slåbekken / Nysæterbekken skal føres til fordrøyningsbasseng FLS2. Bassenget skal ha et fordrøyningsvolum på ca Side 31 av 78

32 Sak 28/15 m3. Bassenget eller anlegget med tilstøtende fordrøyning skal være etablert før videre bebyggelse på BFR1, 2, 4, 11 og 15 kan tas i bruk. Endringer på plankartet Betegnelsen på områder er justert for bedre sammenheng med gjeldende plan Plankartet er justert med inntegning av føring for aktuelle bekker og bekkedrag med eget formål FLS 7, 8 og 9 Fordrøyningsbasseng FLS2 er flyttet og gjort større Det er lagt inn linjesymbol RpBEstemmelseGrense og id på plankartet Justert snuhammere ved tomt 85 (BRF4-3) i tråd med PU-vedtaket. Justert snuhammere/innkjøring ved tomt 40 (BFR1-2) Parkeringsplass/grøntareal på tomt 45 (BFR2-2) er justert Side 32 av 78

33 Sak 29/15 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN H5A SOLBERGSETRA I HAFJELL SLUTTBEHANDLING - UTBYGGINGSAVTALE Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 13/1451 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Utbyggingsavtale for grunneierne innenfor H5a Solbergsetra, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Merknad fra Statens vegvesen, datert Utbyggingsprogrammet for KDP Øyer sør, vedtatt Særutskrift PU-sak 4/15, i møte , vedtak offentlig ettersyn for UBA Sammendrag: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Solbergsetra, mellom Øyer kommune og utbygger innenfor Solbergsetra, datert Saksutredning: Utbyggingsavtalen ble behandlet i planutvalget den , sak 4/15. Siden avtalen omhandler at utbygger bekoster tiltak som er nødvendig for utbyggingen, bygger avtalen på kompetansen i plan- og bygningslovens 17-4, og forslaget til avtale ble derfor lagt ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Høringspapirene for utbyggingsavtalen ble sendt ut 18. februar og annonsert i GD Det ble satt en frist for å komme med uttalelser til planforslaget innen den 23. mars Det kom inn 1 merknader til utbyggingsavtalen ved offentlig ettersyn. Under følger en oppsummering av merknaden med rådmannens kommentar. Statens vegvesen, datert Viser til at det statens vegvesens innspill om viktigheten av å sikre gode avtaler for utbygging av infrastrukturen fram til utførelse anses som fulgt opp i forslaget til utbyggingsavtale, pkt 4.1. Statens vegvesen har ingen merknader eller innspill til forslaget om utbyggingsavtale Rådmannen tar merknaden til orientering. Vurdering: Denne utbyggingsavtalen omhandler utbygging av område H5a i kommunedelplanen for Øyer sør. Som nevnt innledningsvis er hjemmelen for rekkefølgekravene og kravene om utbyggingsavtale i første rekke hjemlet i plan- og bygningsloven. Grunnlaget for Side 33 av 78

34 Sak 29/15 nødvendigheten av tiltakene er videre gjort rede for og hjemlet i konsekvensutredningen til Kommunedelplanen Øyer sør (Fagtema 1; transport/vegsystem), samt i Utbyggingsprogrammet for Øyer sør. For at kommunen skal ha hjemmel for å stille krav i utbyggingsavtalen, må de forholdene som skal med i avtalen gjelde gjennomføring av reguleringsplanen. For området H5a i kommuneplan Øyer Sør vil det derfor være rekkefølgebestemmelsene som definerer nødvendigheten for tiltakene i forbindelse med gjennomføringen av utbygging i byggeområdet i reguleringsplanen for Granrudtunet For Øyer kommune medfører utbyggingsavtalen at kommunen forplikter seg til å bidra med sin forholdsmessige andel av strekningen Nermokrysset Bakkevegen. Det er lagt opp til en fordeling med 50 % bidrag fra private og kommunal part. Det vil være flere utbyggingsprosjekter som vil bli koblet opp mot samme strekning. Kommunen må sikre sitt bidrag ved at det sette av en egen post til tiltaket i økonomiplanen. For denne avtalen er det er beløp på kr ,- På grunnlag av gjennomført prosess med offentlig ettersyn, legger rådmannen forslag til utbyggingsavtale for gjennomføring av reguleringsplan for Solbergsetra frem for sluttbehandling i kommunestyret, slik den har ligget ute til offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Solbergsetra, mellom Øyer kommune og utbygger innenfor Solbergsetra, datert Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 20/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Solbergsetra, mellom Øyer kommune og utbygger innenfor Solbergsetra, datert Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 29/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: Side 34 av 78

35 Sak 29/15 Øyer kommunestyre vedtar i henhold til plan- og bygningslovens 17-4 utbyggingsavtalen for Solbergsetra, mellom Øyer kommune og utbygger innenfor Solbergsetra, datert Side 35 av 78

36 Sak 30/15 SAKSPROTOKOLL DELTALJREGULERING - DEL AV HAUGAN - GBNR 23/1, GBNR 27/19, GBNR 27/42 SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 14/1209 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: 1. Merknader i sammendrag med rådmannens kommentarer 2. Plankart sist revidert Reguleringsbestemmelser sist revidert Planbeskrivelse sist revidert ROS-analyse for gjeldende reguleringsplan for Haugan datert Notat oppsummering merknader utarbeidet av Structor ASpå vegne av tiltakshaver. Notat datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift PU-sak 33/13, Dispensasjon fra reguleringsplan for Haugan, deling av tun tomter på områdene BF5-8 BF5-9, BF5-12 BF5-13 og BF5-15 B5-17. Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for del av Haugan genr. 23/1, genr. 27/19 og genr. 27/42, med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert Saksutredning: FORSLAGSSTILLER Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Structor AS på vegne av Moseteråsen AS. BELIGGENHET Planområdet ligger mellom gjeldende reguleringsplaner for Lisetra i nord og Mosetertoppen i sør og er definert med utgangspunkt i område H4 i gjeldende kommunedelplan for Øyer sør. PLANSTATUS Gjeldende reguleringsplan for Haugan ble vedtatt , med detaljregulering av den sørligste delen og krav til ytterligere detaljregulering for øvrige områder. Side 36 av 78

37 Sak 30/15 PLANENS FORMÅL Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av fritidsboliger og adkomst til disse med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan for Haugan. Planen omfatter også arealer til adkomstveger, nødvendige skiløyper/skiveger/turstier, samt arealer til landbruk / ivaretakelse av kulturlandskap. PLANPROSESS Planutvalget vedtok i møte , sak 2/15, å legge reguleringsplan for Del av Haugan ut til offentlig ettersyn. Brev ble sendt naboer, berørte parter og regionale myndigheter og annonsert i GD Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet 7 merknader til planforslaget. Disse er gjennomgått av konsulent i Notat fra Structor AS datert og kommentert, se vedlegg 6. Merknadene er for øvrig gjennomgått og gjengitt i sammendrag med rådmannens kommentarer, se vedlegg 1. Vurdering: De merknadene som er kommet til planforslaget ved offentlig ettersyn er gjengitt i sammendrag med rådmannens kommentarer i vedlegg 1. Etter rådmannens vurdering, er i hovedsak de merknader til reguleringsplanen ved offentlig ettersyn, tatt til følge og innarbeidet i planforslaget ved sluttbehandling. Antall enheter I gjeldende reguleringsplan vedtatt omfatter området BF5, se utsnitt under. Utsnitt byggeområde BF5 i gjeldende reguleringsplan vedtatt Side 37 av 78

38 Sak 30/15 Planområde gjeldende plan av 2012 Utdrag fra gjeldende bestemmelser pkt 2.3 Innenfor dette området (BF5-1 til 19) er det listet opp alle tun tomtene med maksimalt antall enheter. Som styringsmål for området BF5 er det satt en øvre grense på 100 enheter, jfr. bestemmelse pkt 2.3 over. Ny plan Del av Haugan Antall enheter innenfor det gamle BF5 område og det nye BF3 området som inngår i planen fremgår av tabell i reguleringsbestemmelse 2.1 i reguleringsbestemmelser sist revidert Rådmannens gjennomgang i dette oppsett viser at det er samsvar mellom gjeldende plan for BF5 og ny plan Del av Haugan. Merknad til antall enheter innenfor BF5 området er imøtekommet, ved at antall enheter er redusert etter offentlig ettersyn. Side 38 av 78 Område BF5-5, 5-10, 5-14 og 5-18 i gjeldende plan 2012 I nytt detaljregulert område BF3 er tilsvarende antall enheter angitt med en øvre grense på 88 enheter. Samlet byggeområde for fritidsbebyggelse (BF3 og BF 5) utgjør 89 daa. Antall enheter innenfor BF3 området er

39 Sak 30/15 vesentlig høyere enn BF5 området, men ligger innenfor det som er angitt som grad av utbytting for tun tomter også i gjeldende plan, jfr. bestemmelse reguleringsbestemmelser reguleringsplan for Haugan sist revidert , endret ved klagebehandling i kommunestyret Innenfor BF5 området er også 3 områder endret fra tun tomter til enkelttomter med revisjon i plankart og reguleringsbestemmelser ved sluttbehandling av denne planen. I de nye områdene er det tidligere ikke satt noen øvre rammer for antall i tidligere planer. Rådmannen aksepterer at videre utbygging foregår innenfor de rammene for grad av utbytting for tun tomtene og det antallet som stipulert som maksimalt antall som følger av bestemmelsene som er videreført i pkt 2.1 tabell og pkt i reguleringsbestemmelser sist revidert Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgraden er kun foreslått endret fra 15 til 20 % BYA for enkelttomtene. Tun tomtene har i gjeldende reguleringsplan for Haugan bestemmelse pkt % BYA. Bestemmelser for enkelttomter i gjeldende reguleringsplan følger av pkt som er angitt til maksimalt 15 % BYA for enkelttomter. I allerede etablert situasjon i området, betegnet som BF5-8 og 9 ved offentlig ettersyn og som BF5-8 ved sluttbehandling, foreslås området beholdt som enkelttometer med uendret grad av utnytting og tomtedeling i samsvar med gitt dispensasjon med tomtedelingsplan for området vedtatt Dvs. her reduseres BYA fra 20 % til 15 % etter offentlig ettersyn. For de øvrige områdene planlagt som enkelttomter foreslås endring av grad av utnytting beholdt med inntil 20 % BYA som ved utlegging til offentlig ettersyn. 20 % BYA i tillegg til øvre grense for BYA angir styringsmål for utbyggingen. Økt grad av utnytting for enkelttomtene generer nødvendigvis ikke mer trafikk eller flere enheter, men mindre tomter kan gi noen flere enheter. Det store antallet enheter genereres i utgangspunktet ikke av enkelttomter og enkelt hytter med tun tomter og leiligheter. Signaler fra sentrale myndigheter om større arealeffektivitet og en bedre arealutnyttelse legges til grunn for utbygging i eksisterende områder for enkelttomter i BF5 og i de nye områdene for detaljplan, med unntak av BF5-8 som nevnt over. Rådmannen foreslår at grad av utnytting for enkelttometer beholdes som i forslag lagt ut til offentlig ettersyn (20 % BYA) med unntak av område BF5-8 som endres til 15 % BYA. Tun tomter/enkelttomter i dispensasjonsvedtak Området BF5-8 og BF5-9 ved offentlig ettersyn/nå betegnet som BF5-8 beholdes som enkelttomter i samsvar med dispensasjonsvedtak. Rådmannen foreslår at merknad fra hytteeiere i Moseteråsen, felt BF5 tas til etterretning. Endring av tomtedeling i samsvar med dispensasjonsvedtak innarbeides i plankart og reguleringsbestemmelser. Trafikkbelastning og tilførselsvei til byggeområde BF3 I gjeldende reguleringsplan for Haugan har ikke veier utenfor utbyggingsområdet BF5 vært angitt. Det er vurdert alternative traseer for føring av veg til området BF3. Den foreslåtte vegføring gir adkomst til BF3-1 og BF3-6. I tillegg kommer to mindre areal for utbygging i BF5-1 og BF5-2. Området BF5-2 er delt i 3 enkelttomter og får kun 1 ny fritidsbolig som vil belaste veg og trafikk gjennom området ut over det som gjeldende område BF5 vil gi. Deler av BF5-1 som ligger utenfor BF5 i gjeldende plan er ca. ¼ del. BF5-1 er i tabell bestemmelse pkt 2.1 angitt med maks 14 enheter, - ¼ del gir 3-4 enheter. BF3-1 er oppgitt til maks 16 enheter og BF5-6 er oppgitt til maks 12 enheter. Dette gir samlet 33 enheter i nevnte Side 39 av 78

40 Sak 30/15 områder som får adkomst via V2/V5 gjennom byggeområde BF5. Adkomst til BF5-4 (oppgitt til maks 10 enheter) er i dette reviderte planforslaget lagt til V4. Områdene BF5-2, 3 og 7 er enkelttomter og gis begrensede trafikk i forhold til tun tomter med fritidsleiligheter. Maksimalbelastning mht. trafikk i området BF5 som genereres av utbyggingen er beregnet til maksimalt 80 enheter, - dvs. 20 enheter mindre enn øvre ramme på 100 enheter kunne medført. Planforslaget er vurdert mht. antall enheter og adkomstforhold fra de ulike veier i området. Disse endringene i plankart og bestemmelser vurderer rådmannen som en tilnærming for å imøtekomme merknad fra hytteeierne i Moseteråsen, felt BF5. Etter rådmannens vurdering er merknaden til trafikkbelastning gjennom byggeområde BF5 imøtekommet. Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelsene falt ut av reguleringsbestemmelsene etter behandling i planutvalget i forbindelse med revisjon av plankart og bestemmelser før utsendelse til offentlig ettersyn, jfr. følgebrev datert Rekkefølgebestemmelsene skal være med og er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene ved sluttbehandling av reguleringsplanen, tilsvarende som bestemmelsene forelå ved behandling i planutvalget i møte , sak 2/15. Merknad er tatt til etterretning og innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Påstand om motsigelser i plan I merknadene fra hytteeiere i Moseteråsen, felt BF5 vises det til plandialog og kommunens hjemmeside. En orientering om hvordan man orienterer seg i plandialog, burde kanskje vært vedlagt. Det er i oversendelsesbrevet angitt 2 steder hvor dokumenter skulle være tilgjengelige. På kommunens hjemmeside har alle dokumentene vært tilgjengelige. Det har vært problemer fra tid til annen med plandialog og kommunen er ikke 100 % digital enda. Under fane Offentlig ettersyn i venstre felt i plandialog, var det i høringsperioden kun følgebrevet tilgjengelig. I følgebrevet har det vært oppgitt referanse til navn på saksbehandler, med telefonnummer og mailadresse med informasjon om at spørsmål kan rettes til saksbehandler. For gjennomgang av merknadene har det vært helt nødvendig å hente informasjon på kommunens hjemmeside, hvor alle dokumentene har vært tilgjengelige. Merknadene gir referanser og viser til dette materialet. Rådmannen finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å sende saken ut på nytt offentlig ettersyn. De anførte merknadene er gjennomgått og belyst og i stor grad tatt til følge. Forslag til endringer fra konsulent og tiltakshaver I forbindelse med offentlig ettersyn er det kommet merknader og innspill til endringer. Dette omfatter omlegging av skiløype gjennom område LNFRL3, tomtedeling i områdene BF5-2, 3, 4 og 7 og delområde BF5-6 med ønske om heving av samlet BYA fra 200 m2 til 300 m2. Det siste punkt har senere blitt utvidet til å omfatte også å omfatte BF3-2, 3 og m2 av bebyggelsen skal være uthus/garasje, anneks. Dette gir en økning av fotavtrykk for hytte fra 200 m2 til 230 m2. Det er stilt krav til tilpasning, utforming, volumstørrelser bebyggelse mv., se kommentar 7 c - vedlegg 1. Rådmannen foreslår at disse endringene imøtekommes og innarbeides i plan med bestemmelser. Side 40 av 78

41 Sak 30/15 Oppsummering Reguleringsplan for Haugan omfatter et stort utbyggingsområde hvor kun delområdet er regulert i detalj med vegføringer, tomteinndelinger mv. Denne planen omfatter nå detaljregulering av deler av området BF3 med veger, byggeområder, detaljerte bestemmelser mv. For de områdene som i gjeldende reguleringsplan for Haugan ligger utenfor denne planens avgrensning, - områdene BF1, BF2, deler av BF3 og BF4 vil fortsatt være gjeldende for arealbruk og formål for disse områdene. På denne bakgrunn blir denne planen «Reguleringsplan Del av Haugan». Merknadene er gjennomgått i sammendrag med rådmannens kommentarer i vedlegg 1. Gjennomgang av merknader viser tilpasninger og endringer av plan med samordning av betegnelse på veger, planområder ihht. gjeldende reguleringsplan for Haugan, vedtatt Maksimalt tillatt enheter innenfor BF5 er i samsvar med reguleringsplan for Haugan vedtatt For mer utfyllende gjennomgang og informasjon om merknader og endringer etter ettersyn, se vedlegg 1. Rådmannen foreslår på bakgrunn av merknader ved offentlig ettersyn følgende endringer: Plankart - Løype som går ut av planområdet tas ut - Løypeføring ved SL1 parallelt med hensynssone H570-1 endres. - Løypeføring gjennom LNFRL3 endres ved flytting av løype mot vest innen samme område og løype inntil veg ved bom utgår - Området BF5-2, 3 og 7 endres med inndeling i enkelttomter - BF5-8 endres med tomtedeling tilsvarende dispensasjons vedtak Nummerering av veiene endres slik at dette er entydig også i forhold til gjeldende plan. - Dispenserte kulturminner, id og id 19920, vises i plankart med id eller nummer - Kulturminner id og legges inn på plankart som bestemmelsesområde. Reguleringsbestemmelser - Pkt. 1.2 Bestemmelser om kulturminnene er korrigert. - Pkt 2.1 Lagt inn tabell for antall enheter og utnyttelsesgrad. BF5-8 er justert til BYA 15 % og antall enheter er redusert innenfor hele FB5. - Pkt. 2.3 Endret slik at BF5-8 er inndelt i enkelttometer. - Pkt felt BF5-6, BF3-2, 3 og 4 er endret mht. bebygd areal, volumer med tilpasning til øvrig bebyggelse, til terreng mv. Rådmannens forslag til innstilling: Side 41 av 78

42 Sak 30/15 I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for del av Haugan gbnr. 23/1, gbnr. 27/19 og gbnr. 27/42, med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert med rådmannens forslag til endringer: Plankart - Løype som går ut av planområdet tas ut - Løypeføring ved SL1 parallelt med hensynssone H570-1 endres. - Løypeføring gjennom LNFRL3 endres ved flytting av løype mot vest innen samme område og løype inntil veg ved bom utgår - Området BF5-2, 3 og 7 endres med inndeling i enkelttomter - BF5-8 endres med tomtedeling tilsvarende dispensasjons vedtak Nummerering av veiene endres slik at dette er entydig også i forhold til gjeldende plan. - Dispenserte kulturminner, id og id 19920, vises i plankart med id eller nummer - Kulturminner id og legges inn på plankart som bestemmelsesområde. Reguleringsbestemmelser - Pkt. 1.2 Bestemmelser om kulturminnene er korrigert. - Pkt 2.1 Lagt inn tabell for antall enheter og utnyttelsesgrad. BF5-8 er justert til BYA 15 % og antall enheter er redusert innenfor hele FB5. - Pkt. 2.3 Endret slik at BF5-8 er inndelt i enkelttometer. - Pkt felt BF5-6, BF3-2, 3 og 4 er endret mht. bebygd areal, volumer med tilpasning til øvrig bebyggelse, til terreng mv. Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 27/15 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for del av Haugan gbnr. 23/1, gbnr. 27/19 og gbnr. 27/42, med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert med rådmannens forslag til endringer: Plankart - Løype som går ut av planområdet tas ut - Løypeføring ved SL1 parallelt med hensynssone H570-1 endres. - Løypeføring gjennom LNFRL3 endres ved flytting av løype mot vest innen samme område og løype inntil veg ved bom utgår - Området BF5-2, 3 og 7 endres med inndeling i enkelttomter - BF5-8 endres med tomtedeling tilsvarende dispensasjons vedtak Nummerering av veiene endres slik at dette er entydig også i forhold til gjeldende plan. Side 42 av 78

43 Sak 30/15 - Dispenserte kulturminner, id og id 19920, vises i plankart med id eller nummer - Kulturminner id og legges inn på plankart som bestemmelsesområde. Reguleringsbestemmelser - Pkt. 1.2 Bestemmelser om kulturminnene er korrigert. - Pkt 2.1 Lagt inn tabell for antall enheter og utnyttelsesgrad. BF5-8 er justert til BYA 15 % og antall enheter er redusert innenfor hele FB5. - Pkt. 2.3 Endret slik at BF5-8 er inndelt i enkelttometer. - Pkt felt BF5-6, BF3-2, 3 og 4 er endret mht. bebygd areal, volumer med tilpasning til øvrig bebyggelse, til terreng mv. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 30/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar kommunestyret i Øyer reguleringsplan for del av Haugan gbnr. 23/1, gbnr. 27/19 og gbnr. 27/42, med plankart sist revidert og bestemmelser sist revidert med rådmannens forslag til endringer: Plankart - Løype som går ut av planområdet tas ut - Løypeføring ved SL1 parallelt med hensynssone H570-1 endres. - Løypeføring gjennom LNFRL3 endres ved flytting av løype mot vest innen samme område og løype inntil veg ved bom utgår - Området BF5-2, 3 og 7 endres med inndeling i enkelttomter - BF5-8 endres med tomtedeling tilsvarende dispensasjons vedtak Nummerering av veiene endres slik at dette er entydig også i forhold til gjeldende plan. - Dispenserte kulturminner, id og id 19920, vises i plankart med id eller nummer - Kulturminner id og legges inn på plankart som bestemmelsesområde. Reguleringsbestemmelser - Pkt. 1.2 Bestemmelser om kulturminnene er korrigert. - Pkt 2.1 Lagt inn tabell for antall enheter og utnyttelsesgrad. BF5-8 er justert til BYA 15 % og antall enheter er redusert innenfor hele FB5. - Pkt. 2.3 Endret slik at BF5-8 er inndelt i enkelttometer. - Pkt felt BF5-6, BF3-2, 3 og 4 er endret mht. bebygd areal, volumer med tilpasning til øvrig bebyggelse, til terreng mv. Side 43 av 78

44 Sak 31/15 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN ØYER SØR 2015 PLANPROGRAM TIL HØRING Saksbehandler: Vilde Selvig Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/479 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram kommunedelplan Øyer sør , datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens «Utarbeiding av planprogram» er det utarbeidet forslag til planprogram for kommunedelplan for Øyer sør. Planprogrammet redegjør, i henhold til 4-1, for aktuelle planspørsmål, den påfølgende planprosessen, beskriver forholdet til medvirkning, samt presenterer en framdriftsplan. I henhold til plan- og bygningslovens varsles samtidig berørte offentlige organer og andre interesserte om oppstart av arbeid med revidering av Kommunedelplan for Øyer sør. Planutvalget vedtar i henhold til og å legge forslag til planprogram for kommunedelplan Øyer sør, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker, samtidig med at planoppstart varsles. Saksutredning: Formål Hovedformålet med planarbeidet er å revidere kommunedelplan for Øyer Sør slik at vi samlet får en revidert arealdel som omfatter hele kommunen for perioden Kommunens målsetting med revisjonsarbeidet er at planen skal bli et godt og retningsgivende verktøy i forbindelse med detaljplanlegging av alle former for naturinngrep og for videreutvikling og utvidelse av eksisterende aktivitets- og utbyggingsområder. Planavgrensning Planområdet omfatter Øyer sentrum, Granrudmoen, Hafjell alpinanlegg, eksisterende og nye utbyggingsareal i tilknytning til alpinanlegget, samt nye utbyggingsareal for boliger i Sørbygda. Planområdet er på ca. 50 km2. Planens innhold Planen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene i denne delen av kommunen skal brukes. Kommunedelplanen skal være utformet i et langsiktig perspektiv, men planen må samtidig Side 44 av 78

45 Sak 31/15 vær tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og ny muligheter jf. skiftende trender i Hafjell-området. Planen bør derfor holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer. Kommunedelplanen omfatter arealplankart, bestemmelser, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og temakart som anses som nødvendig. Rammer og premisser Planen skal utarbeides i tråd med plan- og bygningsloven, nasjonale og regionale forventninger og føringer, Øyer kommunes planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunedelplanen for Øyer sør skal forholde seg til innholdet i kommunens tematiske kommunedelplaner. Annet ressursgrunnlag er ulike fagtemarapporter utarbeidet i forbindelse med forrige kommunedelplan for Øyer sør, og i forbindelse med områdeplan for Øyer sentrum. Innenfor planområdet finnes det også en rekke vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som fortsatt vil gjelde. Planprosess Det er lagt opp til to runder med offentlig ettersyn og endelig vedtak i Kommunestyret i januar Se planprogrammet side for detaljer om planprosessens fremdrift og opplegg for medvirkning. Vurdering: Kommunedelplanen skal inneholde bestemmelser og beskrivelse av alle arealformål innenfor planområdet, se planprogrammet side for detaljer om dette. Her presenteres kort aktuelle problemstillinger og mulige utredningsbehov: Utbyggingsområder som ikke er tatt i bruk Det vil bli foretatt en grundig vurdering av avsatte utbyggingsområder for fritidsbebyggelse, bolig og næring/industri som ikke er tatt i bruk siden sist planen ble vedtatt. Fortetting Fortetting er en viktig utbyggingsstrategi som skaper kortere transportavstander og triveligere tettsteder. Det vil bli vurdert hvilke muligheter for fortetting som finnes i bade bolig- og hytteområdene i kommunen. Jordvern må tas med i vurderingen. Øyer sentrum, målområdet i Hafjell og Hunderfossen Forholdet mellom Øyer sentrum og særlig målområdet Hafjell vil bli drøftet med tanke på næring og handel. Ulike strategier for fortetting vil bli vurdert. Kommunens tomt sør for Lilleputthammer blir vurdert. En utfordring er det faktum at sentrum er smalt og langstrakt. Det blir viktig å arbeide for å tydeliggjøre sentrum. Arkitektur, bygningstypologi og atmosfære blir viktig her. Næringsbebyggelse Tilrettelegging for turistrelatert næringsbebyggelse i tilknytning til alpinanlegget og annen ikke turistrelatert næringsbebyggelse vil også bli viktig å se på. Så langt det er mulig bør det forsøkes å se samlet på forretningsbebyggelse for turister og for bygdas innbyggere. Dette vil kunne gi et større kundegrunnlag for næringsvirksomheten og bidra til en positiv utvikling av Øyer sentrum. Her er det viktig å vurdere lokalisering. Side 45 av 78

46 Sak 31/15 Utleieleiligheter Det vil bli foretatt en ny vurdering av enkelte av områdene som er avsatt/regulert til næringsvirksomhet med tanke på utleieleiligheter. I praksis er de fleste av leilighetene og hyttene på disse næringsområde i privat eie, men kommunen har liten kontroll over hvordan krav til utleie formidles og praktiseres. Det er gjennom planrevideringen ønskelig å kunne rydde opp i dette forholdet. Mulig utvidelse av plangrensa For å få med hele Haugan-reguleringsplanen innenfor denne kommunedelplanen, vurderes det å utvide plangrensa noe. Trafikkbildet i sentrum Det skal gjøres en vurdering av trafikkbildet i sentrum og tilknytningen til Hafjell. Byggegrense mot fjellområdene nytt i denne kommunedelplanen Det vil bli vurdert om, hvor og hvordan en eventuell byggegrense mot fjellet skal fastsettes i planen. Fjellet som rekreasjonsområde og naturområde er en viktig ressurs for kommunen, og det er viktig ikke å forringe disse områdene. Klima I forhold til tidligere kommuneplan må klima og klimaendringer i langt sterke grad konsekvensutredes og tas hensyn til. Overvannshåndtering samt flom- og skredutredning Det finnes i dag ingen oversikt over helheten av gjennomførte og planlagte tiltak i hele Øyer sør-området som kan påvirke overvann-, flom-, erosjons- og skredforholdene negativt. Kommunen skal gjennom kommunedelplanprosessen utrede disse forholdene og arbeide med en helhetlig plan for overvann, flom-, erosjons- og skredutfordringene. Konsekvensutredning I henhold til forskrift om konsekvensutredning 2c skal kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål alltid konsekvensutredes. Krav om konsekvensutredning gjelder for de delene/ områdene i planen som fastsetter rammer for fremtidig utvikling/utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Det kan omfatte nye områder til utbygging eller områder som har en vesentlig endret arealbruk i forhold til eksisterende formål. Se hvilke temaer som skal konsekvensutredes i planprogrammet side 22. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Planutvalget vedtar i henhold til og å legge forslag til planprogram for kommunedelplan Øyer sør, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker, samtidig med at planoppstart varsles. Sveinar Kildal Rådmann Vilde Selvig Side 46 av 78

47 Sak 31/15 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 21/15 Behandling: Det vedtatt følgende endring: «Øyer kommunestyre vedtar». Ole Hageløkken hadde følgende merknad: Det burde vært nevnt i saksutredningen at innstillingen er i strid med kommunestyrets vedtak i KST-sak 3/14, om at øvre del av Kommunedelplanen for Øyer sør skulle tas først. Planutvalgets innstilling. Øyer kommunestyre vedtar i henhold til og å legge forslag til planprogram for kommunedelplan Øyer sør, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker, samtidig med at planoppstart varsles. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 31/15 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyre vedtar i henhold til og å legge forslag til planprogram for kommunedelplan Øyer sør, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker, samtidig med at planoppstart varsles. Side 47 av 78

48 Sak 33/15 SAKSPROTOKOLL - G/BNR 113/3 I ØYER KOMMUNE - KONSESJON PÅ BRENNA Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/579 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Vedlegg: 3 kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Hans Olav Skogli datert Kjøpekontrakt mellom partene datert Skifteattest fra Sør-Gudbrandsdal tingrett utstedt Fullmaktsformularer fra arvingene Verditakst fra Stein Tråseth utstedt SAMMENDRAG: Rådmannen anbefaler planutvalget at søknad om konsesjon på Brenna fra Hans Olav Skogli avslås. Den driftsmessige løsningen er god men den avtalte kjøpesum kr tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Hans Olav Skogli søker konsesjon på landbrukseiendommen Brenna, g/bnr 113/3 på Nord- Tretten. Selgere av eiendommen er Johan Brennas arvinger. De har oppnevnt tidl. lensmann Asgeir Moheim som fullmektig. Skogli eier fra før landbrukseiendommen Skogli, g/bnr 112/2 som er nærmeste nabo med Brenna. Erververs formål er å legge Brenna som tilleggsareal til Skogli. Han leier og bruker dyrkamarka fra før. Melkekvota i Brenna er på ca liter og disponeres av Skogli gjennom samdriftsselskapet Skogli Samdrift DA. Dette er et foretak som eies av konsesjonssøker, Fredrik Hjelmstad og dødsboet etter Johan Brenna. Søkers kvalifikasjoner består i agronomutdannelse og 30 års praksis som avløser, landbruksvikar og drift av egen gard. Fakta om eiendommen: Side 48 av 78

49 Sak 33/15 Eiendommen består av 4 teiger, hvorav en ligger i Øyer Statsallmenning. Tunet ligger på om lag 580 m.o.h. langs Veslesætervegen. Ved tunet ligger ca. 10 daa dyrkamark, delvis bratt. Skogen ligger i hovedsak på en teig oppe på Svarthaugmorka hvor Skogli er nabo på to kanter. På nyere flyfoto ser en at skogen i sin helhet er avvirket. I følge skogfondsystemet ble arealet markberedt i 2012 og plantet i Litt lengre inn i morka, på et sted som heter Bjørkebrua, ligger en liten teig som i Gardskart stort sett er klassifisert som jorddekt fastmark. Dette er en gammel utslått som ble høstet til utpå 1950-tallet. Arealet er myrlendt og representerer liten eller ingen nyttbar produksjon. Eiendommen har dyrkingsparsell på Nordre Veslesetra bestående av vel 52 daa dyrket mark. Feltet har vært dyrket i flere omganger, første trinn med landbrukstraktor og plog, siden med bulldozer og sist med gravemaskin. Siste dyrkingstrinn har ikke vært pløyd etter at det ble ferdigstilt som dyrkingsjord. Utfyllende opplysninger om landbruksarealer er gitt av Reidar Brenna i telefonsamtale med kommunen Bygningsmassen på eiendommen består av følgende: Våningshus med grunnflate ca. 50 m2 av ukjent alder, angivelig fra tidlig på tallet. Konstruksjonen består i laftetømmer i 2 etg. Det er ikke full takhøyde i 2. etg. Utedo. Bygningen er ikke beboelig ut fra dagens kravstandard. Driftsbygning for melkeku fra 1964 med grunnflate ca. 210 m2. Rommer 12 båsplasser og 4 ungdyrbinger. Det er fôrgulv over fjøset og låvekjøring. Betongsilokum. Fjøset er etter alderen godt vedlikeholdt, men er utidsmessig og ikke egnet for melkeproduksjon etter dagens krav. Bl.a. må ny gjødselport påregnes. Skogli har hatt ungdyr i fjøset fram til vinteren 2012/13. Stabbur i laftet konstruksjon. Bygget er lite og har klare tegn til forfall. Mindre uthus/redskapshus i bindingsverk. Sæterhus/kvilebu på Nordre Veslesetra. Oppført på 1950-tallet. Bindingsverk uten annen isolasjon enn tjærepapp og gråpapp Utløe på Nordre Veslesetra Uthus med vedskåle, bod og utedo på Nordre Veslesetra I forbindelse med salget ble eiendommen taksert av takstmann Stein Tråseth. Taksten beskriver de tekniske forholdene ved bygningene. Tråseth har taksert eiendommen til salgsverdi kr ,-. Den avtalte kjøpesummen er kr ,-. I kjøpekontraktens punkt 10. konsesjon har partene avtalt at hvis ikke konsesjon oppnås på denne kontrakts vilkår, annulleres den. Kommunen befarte eiendommen den hvor både kjøper og selgers representant var til stede. Formålet med befaringen var å se bygningsmassen på selve tunet. Side 49 av 78