Praksiseksempel Utdanningsdirektoratet. 14. April 2015 Oslo Plaza Hotell - Raufoss ungdomsskole

Transkript

1 Praksiseksempel Utdanningsdirektoratet 14. April 2015 Oslo Plaza Hotell - Raufoss ungdomsskole

2 2 Vestre Toten kommune Nest minst i Oppland i areal: 249,6 km² 5. størst i Oppland i folketall: ca innbyggere

3 VESTRE TOTEN KOMMUNE Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket.

4 Vestre Toten kommune ble tildelt prisen «Årets Innovasjonsmiljø» sammen med SINTEF/NCE- Raufoss

5 Partnerskapsavtaler med flere bedrifter - Lektor 2 siden oppstart i Dr ing fra Sintef underviser våre elever - Tre lærlinger bidrar i valgfagsundervisningen i Forskning i praksis - Realfagskommune fra våren Viktige elementer i den lokale læreplan - Vestre Toten kommune er pioner i bruk av LEAN i offentlig sektor

6 Nasjonale tilsynsområder Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen - Forvaltningskompetanse - Skolebasert vurdering Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell «Sikrer du som rektor at» «Utarbeider skolen.»

7 Forholdet tilsyn skolens utviklingsarbeid En god mulighet til å reflektere over egen praksis på skolen Har vi gode systemer er det behov for endringer? se sammenheng og helhet bruk utviklingsplanen Lærerne involveres tid til de som konkret er berørt av tilsynet Feiring

8 Reinsvoll og Raufoss ungdomsskoler slås sammen til en ungdomsskole fra høst 2018 Ny skole bygges på Raufoss med 7 paralleller plass til 630 elever Felles utviklingsarbeid for begge skoler er en god måte å bygge felles kultur Skoleutvikling v 2015 Regning HIL forts LP 2014 UiU - Skriving - HIL forts LP v 2013 h 2013 UiU Skriving - samarbeid med HIL LP h 2013 Språk- og leseveileder ved skolen VURDERINGSPROSJEKT ØLU Samarbeid med HIL LP v 2011 NY GIV Grunnleggende ferdigheter - lavest presterende elever 10. ØLU trinn LP h 2008 v 2010 ØLU Grunnleggende ferdigheter - lesing i alle fag - kons lesekurs LP Læringsmiljø og pedagogisk LP Grupper på tvers av trinn analyse

9 PLAN for kvalitet i undervisningen 1) Tilpasset opplæring som grunnlag for mestring Vurdering for læring: Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og vise kompetansen til eleven under opplæringen, og ved avslutning av opplæringen i fag. Underveisvurdering skal gi god veiledning for elevene om hvor de står og hvordan de skal arbeide videre i fag. Elever med individuell opplæringsplan skal både ha underveisvurdering og veiledning i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidet individuelt. Målene og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse skal være kjent for eleven. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin faglige utvikling. Skolearena benyttes som plattform i underveisvurderingen. Foresatte får varsel digitalt om prøver/vurderinger og karakterer som gis. Kartlegging av kompetanse i fag: Formålet med kartlegginger i fag er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging. Kartlegging av kompetanse i fag er en del av underveisvurderinga. Språk- og leseveileder (SLV veileder) og Spesialpedagogisk koordinator benyttes som samarbeidsparter i tolkningen av kartleggingsresultater. PPT er også en viktig samarbeidspart og kan trekkes inn ved behov. Skolen har fast PPT kontakt Thea Kvikstad, som møter etter en fastlagt plan på skolen. Det gjennomføres følgende kartleggingsprøver. Vestre Toten kommune sin plan omfatter: Ordkjedetest Alle teller Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk Nasjonal prøve i lesing (8. og 9. trinn) Nasjonal prøve i regning (8. og 9. trinn) Nasjonal prøve i lesing på engelsk (8. trinn). Resultater av kartlegginger registreres i VOKAL. Udir har utviklet flere karakterstøttende prøver i fag. Disse bør benyttes for å sikre kvaliteten i undervisningen. Resultater fra kartlegging skal drøftes i team med støtte og veiledning av SLV-veieleder og Spes.ped koordinator. Det er utviklet et formalisert samarbeid (arbeidsdeling) mellom SLV-veileder og Spes.ped. koordinator.

10 Forventninger til god klasseledelse Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktor som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasseledelse er læreres evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. En voksen som skaper gode relasjoner, og som gir elevene opplevelsen av både å bli verdsatt og anerkjent, vil fremstå som en betydningsfull voksen ( Thomas Nordahl) Tydelig ledelse av klassen slik at alle opplever trygghet og trivsel Kun én leder i klassen Læ rer m øter presis til tim er og er godt forberedt til undervisningen God oppstart av timen, «eie» klasserommet S yn lig e læ rin g s m å l m e d fa g lig fo ku s Gi melding om vurderingskriterier, og hva som er vektlagt i vurderingen Bygge gode relasjoner til alle elevene Bry seg om elevene og deres liv utenom skolen Lærer og andre ansatte forsterker positiv elevadferd Lærer og andre ansatte skal ikke akseptere uønsket elevadferd God avslutning av timen med oppsummering av læringsøkt Lærer legger til rette for godt faglig læringstrykk og varierte arbeidsformer som støtter faglig og sosial læring Lærer og andre ansatte bidrar til at elevene tar ansvar for skolens utstyr og holder god orden. Lærer og andre ansatte viser tydelige forventninger til god elevadferd i overgangssituasjoner, i friminutt og andre ustrukturerte situasjoner

11 Tema/emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter og vurderinsformer Merknader - formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Tellus 8: side 6 26 Forsøk: - Pendelforsøk - Gassbrenner - Vi koker vann i begerglass Naturfag og vitenskap - følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Rapporter Løpende tilbakemeldinger/ fremovermeldinger (formelle og uformelle) - innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen

12 Kompetansemål frå LK 06 Lokal lære-plan 8.trinn Elevene skal kunne: Arbeidsmåtar/metode/læringsstrategiar/ læremidler/vurdering Tid/periode Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Språklæring bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål, og bruke dette i egen språklæring velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring Muntlig kommunikasjon velge og bruke ulike lytte- og talestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner innlede, holde i gang og avslutte samtaler om forskjellige emner ved å stille spørsmål og følge opp innspill bruke sentrale mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og ulike setningstyper i kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet «Me and myself» - Fortelle om egne fritidsinteresser, hobbyer, framtidsplaner og tanker om tiden på u-skolen - Noe om fritidsinteresser til unge menneskers liv i engelsktalende land - Bruke nye ord og uttrykk muntlig og skriftlig «Natives in Englsih speaking countries - Kunne noen fakta om mauireer, indianere, aboriginere Grammatikk: - Verbtidene presens/preteritum irregulære verb - Presens samtidsform (present continuous) - Adjektivets funksjon i språket Regning i faget engelsk - Måleenheter; Volum og temperatur Fonetikk: - Lære lydene: /? og t?/ - Lære lydene: /t?, d?/ Tekstsjanger: - Skrive ; muntlig språkbruk - Skrive fortelling; buke adjektiv for å skildre personer og steder, lage spenningsoppbygging/ konflikt - Dele teksten inn i avsnitt Læremidler: Elevene får utdelt teksthefte, lærebok, internettkilder for å jobbe med de ulike temaene Arbeidsmetoder: Ulike arbeidsmetoder som vil bli benyttet er f.eks: individuelt arbeid, dialogundervisning, diskusjoner, par-/gruppearbeid, IGP-medode, BISON, To-kolonne-notat, osv Bygge opp ordbank i alle fag (lage mal) Jobbe med grammatikkmålene ved bruk av sangtekster, dikt, oversettelse av tekster, egen tekstproduksjon Lese engelske bøker/lettlestbøker Aktuelle filmer i 8. klasse: - Billy Elliot Første termin

13 ÅRSHJUL SKOLE Samarbeidsmøter: Barnehage, barneskole, foresatte og evt. PPT drøfter barn/ elever med behov for spesialundervisning i skolens 1. trinn. Gjennomføres våren før skolestart. Ansvar: Rektor. 15. februar: Årlig rapport sendes foreldre/foresatte og grunnskolesjef. Kopi av rapport, evt. karakterer og nye kartlegginger sendes PPT. Skjema: Individuell opplæringsplan (evaluering). Ansvar: Rektor. Nov. /des. Barnehage tar kontakt med rektor i grunnskolen vedr. barn som har hatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ca ¾ år før skolestart, etter samtykke fra foreldre/foresatte. Ansvar: Styrer. Barneskolen kaller inn ungdomsskolen til samarbeidsmøter. Ansvar rektor barneskole. IOP sendes foresatte /foreldre. Kopi til grunnskolesjef og PPT innen 1. okt. Skjema: IOP. Gjennomgang av IOP for elever som har det, skolen kaller inn foresatte og PPT til møte. GSI rapport: Ansvar rektor. Kommunen tilmelder innen 1. okt Fylkeskommunen om 10. trinns-søkere til VG 1 etter fortrinnsrett, først innhentes samtykke. okt nov sep des aug jan juli Vedtak sendes foresatte innen skolestart. Kopi til grunnskolesjef og PPT. Ansvar rektor. Skjema: Vedtak om spesialundervisning, Vedtak om avslag på spesialundervisning feb juni Planleggingsmøter på skolen med rektor, PP. Rådgiver, PPT-leder og kommunens skoleadministrasjon for å oppsummere, forberede sakkyndig vurdering, forberede enkeltvedtak, sikre likverdighet og avklare skolens samlede ressursbehov. Skolen vurderer behov for fornyelse av sakkyndig vurdering og melder det til PPT i møte. Ansvar: Grunnskolesjef. mar mai apr Sakkyndig vurdering i forhold til vurdering av punktene i Opplæringslova 5.3. Vurderingen sendes foreldre/foresatte og skole til innsyn og kommentar før vedtak. Frist Ansvar PPT. Skjema: Sakkyndig vurdering. Vurdering og evt karakterer sendes foresatte, grunnskolesjef og kopi til PPT. Vedtak sendes foreldre/foresatte for neste skoleår. Ansvar: rektor. Skjema: Vedtak om spesialundervisning, Vedtak om avslag på spesialundervisning. Tilbakemelding fra grunnskolesjef til skoler og PPT om kvalitet på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP.

14 ÅRSHJUL KARTLEGGING - SPESIALUNDERVISNING RAUFOSS UNGDOMSSKOLE Desember Halvårsvurdering med eller uten karakter Januar Innhenting av informasjon vedr. elever med enkeltvedtak på trinn. Vansker, behov og omfang spes. ped./assistent. (Ansvar: Rådgiver, Spes. ped. koor. og trinnleder) rinn (Kontaktlærer) ng av kartlegginger Spes. ped. eileder v IOP for 8. trinn - frist 15. Okt. med PPT i fylke ang. elever med g etter 6-22 og 6-25 med lesing, regning og engelsk for 8.trinn lesing og regning for 9.trinn ordkjedetester, STAS- gruppetest og Alle rinn P for 9. trinn og 10. trinn frist 15. Sept. a elever med PPT i fylke ang. elever med 6-15 med søknadsfrist 1. okt. Februar/mars Overgangsskjema sendes til barneskolene (rådgiver) Frist søknader til videregående skole og 6-25 Halvårsevaluering av IOP (årsrapport) frist 15. februa Retesting på alle trinn: Ordkjedetest og Alle teller Brukerundersøkelser Mars/april samarbeidsmøter ang. overgangen til ungdomsskolen/behov for ny sakkyndig vurdering PPT Spes. Ped. Koordinator, foresatte evt. rektor. PPT kaller til møter April Skolebesøk på 7. trinn - alle barneskolene (miljøarbeide sosial lærer og rådgiver) Mai Innhenting av informasjon om hele elevgruppa (rådgive spes. ped. koor. og trinnleder) Forberedende møter halvårsevaluering av IOP Planleggingsdag for lærere for neste års 8. trinn: Inneholder bl. a. info om nye elever med spes. pedbehov. Planlegger ordinær undervisning og spesialundervisning. r Timelegging av -, spesialundervisning g Noa undervisning. Gjennomgang av rtlegginger og sakkyndigvurdering på samt evt. andre elever med ny for 9. Trinn og 10. Trinn frist 15 sept. T, rektor, spes. ped. koordinator og ns elever med individuell vurdering til med sakkyndigvurdering og fastsetting ved skolen og videre samarbeid Hele året: Deltakelse i ansvarsgrupper på 6. og 7. trinn hele året etter behov Observasjon på 7. trinn etter behov Samarbeidsmøter med barneskolene Skolekontaktmøter med PPT månedlig Spes. ped koordinatormøter ca. seks ganger i året (kommunalt) Samarbeidsmøter mellom hjem-skole og evt. PPT/BUP Dialogmøte/ veiledning med 8, 9 og 10. trinn samt enkelt lærere ang. Spes.ped.undervisning, kartlegginger Intensive lesekurs/ mattekurs Juni Enkeltvedtak om spesialundervisning utarbeides (rektor) Skolebesøk av neste års 8. trinns elever for de elever som trenger å bli trygget Gjennomgang av nye 8. tinns elever med trinnlærere og inndeling av klasser Dialogmøte med Skolekontoret, PPT, rektor og spes. ped. koordinator ang. neste års ressurser behov Frist levering av overgangsskjema til ungdomsskolen (kontaktlærer på barneskolene)

15 RUTINER VED SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING ved Raufoss ungdomsskole

16

17

18 3. UKE 16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Valgfag kl 8:00-9:30: Pi 1: Matematikk, Pi 1: Naturfag skrive Pi 1: Engelsk, Roger, rom Hanne+Roger, rom 7 Sal og scene: Espen og fagtekst, Anne 7. Ass: Aree (tilbake Pi 2: Naturfag, Tom, Kunst og håndverk Trine, Musikkrom Pi 2: Matte, Hanne ) NAT 1. Kari, Eva, Tom og Trine FYSAK: Gunhild og Roger, rom 1. Pi 2: Naturfag skrive Pi 3: Matematikk, 30 min Kunst og håndverksrom Aasmund, HALL Pi 3: Naturfag skrive fagtekst, Hanne+Gunhild, Torild, rom Datarom (Eva fram til Forskning i praksis: fagtekst, Stein rom 1 Pi 4: Engelsk, Stein. påske) Petter naturfagrom, Tom Pi 4: Matematikk, Torild, Pi 3: Norsk, Anne, rom 4 Sp.:Anne, rom 5. Ass: KHV-vest rom 5. Sp.p.: Sarah Pi 4: Naturfag skrive Lucy (tilbake Trafikalt grunnkurs: fagtekst Torild, rom ) Roger, rom min min Kunst og håndverk Kari, Eva, Tom og Trine Kunst og håndverksrom Datarom (Eva fram til påske) Pi 1: Norsk, Anne, rom 7 Pi 2: Engelsk, Roger+Hanne. Sp.p. Gunhild, DATA+NAT Pi 3: RLE, Stein, rom 4 Pi 4: Karakterstøttende prøve -Samfunnsfag, Kari- Anne. Sp.p.Sarah, rom 5 Pi 1: Matematikk, Hanne+Roger, rom 7 Pi 2: Naturfag, Tom, NAT Pi 3: Matematikk, Torild, rom 4 Pi 4: Engelsk, Stein. Sp.p.:Anne, rom 5 Tospråklig lærer: Katarzyna, rom 3 Ass: Lucy ((tilbake ) Pi 1: Samfunnsfag, Hanne, rom 7 Pi 2: Samfunnsfag, Gunhild, rom 1 Pi 3: Samfunnsfag, Roger, rom 4 Pi 4: Matematikk, Torild, datarom+5 Tospråklig lærer: 9:00-9:30 Sal og scene: Live (Espen) og Trine FYSAK: Gunhild og Aasmund Forskning i praksis: Petter og Tom 9:30-10:00 Fleksitime: Pi 1: Anne/Hanne+Roger rom 7 Pi 2: Hanne/Gunhild rom 1 Pi 3: Torild, rom 4 Pi 4: Kari-Anne+Nils rom 5 Pi 1: RLE, Anne rom 7 Pi 2: Naturfag, Tom, rom 1 Pi 3: Matematikk, Torild, datarom +4 Pi 4: Engelsk, Stein+Nils, rom 5 Pi 1: Naturfag skrive fagtekst, Anne Pi 2: Matte Hanne + Roger, rom 1. Pi 3: Naturfag skrive fagtekst, Stein Pi 4: Matematikk, Torild, rom 5. Sp.p.: Sarah Pi 1: Naturfag skrive fagtekst, Nina, NAT Pi 2: RLE, Gunhild, rom 1 Pi 3: Naturfag skrive fagtekst, Tom, Maryam, rom 4 Pi 4: Norsk, Torild, rom 5 Pi 1: Engelsk, Roger, rom 7. Ass.: Aree (tilbake 4.12.) Pi 2: Naturfag skrive fagtekst Hanne+Gunhild, rom 1 Pi 3: Norsk, Anne, rom 4 Pi 4: Naturfag skrive fagtekst Torild, rom 5 Pi 1: Norsk, Anne, rom 7 Pi 2: Naturfag skrive fagtekst Torild, rom 1 Pi 3: Naturfag, Tom+Maryam, NAT Pi 4: Naturfag skrive fagtekst Kari-Anne+Nils,

19 Noen suksessfaktorer: Langsiktighet i utviklingsarbeidet lærerne må se helhet og sammenheng Sikre at «alle er med» bruk gjerne læringsaksjoner deler av planleggingsdager på ettermiddag Reflekterende team på tvers av trinn og fokus på fagteam utvikle kollektiv kapasitet tid til erfaringsdeling Trinnledere og språk- og leseveileder i plangruppa